ÅRSBERETNING 09 arendal FrOLaNd gjerstad grimstad risør tvedestrand VegÅrsHeI ÅMLI 1

Transkript

1 ÅRSBERETNING 09 ARENDAL FROLAND gjerstad GRIMSTAD RISØR TVEDESTRAND VEGÅRSHEI ÅMLI 1

2 Årsberetning for 2009 Friluftsrådet Sør takker medlemskommunene, Friluftsrådenes Landsforbund (FL), Aust-Agder fylkeskommune og Fylkesmannen i Aust-Agder for godt samarbeid. Det er god kontakt med 4 avdelinger hos Fylkesmannen i Aust-Agder: Miljøvernavdelingen, utdannings- og familieavdelingen, sosial- og helseavdelingen og landbruksavdelingen. Takk til alle aktørene i Naturlossamarbeidet, spesielt Aust-Agder Skogselskap. Friluftsrådet Sør takker andre friluftsråd for godt samhold og samarbeid. Uten de økonomiske støtteordningene fra FL via Miljøverndepartementets og Kirkeog kulturdepartementets budsjetter, hadde det ikke vært mulig å gjennomføre den aktivitet som er gjengitt i 3. kapittel i årsberetningen var det første året med 3 fulle stillinger. Tilskuddet fra Aust-Agder fylkeskommune sammen med økningen av kommunenes kontingent og Arendal kommunes kjøp av tjenester har muliggjort denne satsningen. Dette har gitt oss kapasitet til å gjennomføre og utvide prosjekter som Søruga, Samiske aktivitetsdager, Læring i friluft, Naturlos, aktivitetsdager i høstferien, Naturens dag, opplevelseskart for Grimstad sentrum, Turbok for Grimstad kommune og opplevelsesguide for Arendalsvassdraget. Forsidebildet er fra «skattejakten på Losenes øy» Merdø, med landsmøtedeltakerne til FLs årsmøte 19. juni. Baksidebildet er fra friluftskonferansens befaring, til topps med friluftsrådene, i Skarvann aktivitetspark 18. juni Arendal, 9. februar 2010 Line Øvernes Mørch styreleder Geir Henning Waagsnes daglig leder INNHOLD 1 Om friluftsrådet Administrasjonen Arbeidsutvalget Styret Rådet Føringene Visjonære mål Arbeidsstrategier Aktiviteten i Møtevirksomhet Hjemmesiden Opplevelseskart Dynamisk kart Vassdragsguide Turbok Sør Planarbeid Sikring Universell utforming Folkehelse Forskning Kursvirksomhet i skole og barnehage Lærende nettverk i friluft Forum for friluftsliv i skolen Kurs for Universitetet i Agder Samiske aktivitetsdager Marinbiologi Friluftsliv for funksjonshemmede Naturlos Naturens dag Sommerferietilbud Høstferietilbud Utstyr Løypemaskin Friluftskonferansen FRI Regnskapet for Vedtektene Tiltakene i Budsjettet for

3 1 Om friluftsrådet Friluftsrådets opprinnelse kan føres tilbake til det interkommunale samarbeidet i Nidarkretsen mot slutten av 80-tallet. Etter kommunesammenslåingen i 1992 sto man tilbake med to kommuner i Nidarkretsen, Arendal og Froland. De to kommunene har siden 1992 utgjort Arendalsregionens friluftsråd, med Arendal som vertskommune. Arendalsregionens friluftsråd ble avløst av Friluftsrådet Sør i 2002 med Grimstad og Tvedestrand som nye medlemskommuner. I 2005 fikk Friluftsrådet Sør to nye medlemskommuner, Vegårshei og Åmli. Risør kommune og Gjerstad kommune ble medlemmer i Dagens medlemskommuner er: Arendal, Froland, Grimstad, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Risør og Gjerstad. 80 % av Aust-Agders befolkning bor i denne regionen det tilsvarer omlag innbyggere. ARENDAL FROLAND GJERSTAD GRIMSTAD RISØR TVEDESTRAND VEGÅRSHEI ÅMLI Friluftslivets viktigste ressurs er land- og sjøarealer hvor man kan drive et aktivt fri luftsliv. Friluftsrådet og medlemskommunene må samarbeide for å sikre slike områder, bedre tilgjengeligheten og informasjonen, og sikre miljøstandarden og opplevelseskvalitetene. 1.1 Administrasjonen Administrasjonen består av to fast ansatte og en prosjektstilling, til sammen 3 årsverk. Alle har høgskole-/universitetsutdanning på mastergradsnivå med tilleggsutdanning i pedagogikk. Geir Henning Waagsnes er friluftsrådets daglig leder. Vibeke Svantesen er rådgiver. Aslak Gotehus har vært ansatt som prosjektleder for plan- og informasjonsarbeid, med hovedansvar for sti- og løypeplan på konsulentbasis for Arendal kommune. Kontorsted er Regionalt Senter i Arendal Kultur- og Rådhus, sammen med Aust-Agder musikkråd, Etablerersenteret IKS, Arendal turistråd og Nordisk informasjons kontor. 1.2 Arbeidsutvalget Friluftsrådet Sør har et arbeidsutvalg bestående av en ansatt fra administrasjonen i hver kommune, i tillegg til administrasjonen i friluftsrådet. I 2009 har arbeidsutvalget bestått av: Knut Nordbø, Arendal kommune Hans Fløystad, Froland kommune Rolf Pihlstrøm, Gjerstad kommune Ove Bach, Grimstad kommune Heidi Rødven, Risør kommune Asbjørn Aanonsen, Tvedestrand kommune Liv K. Strand, Vegårshei kommune Olav Vehus, Åmli kommune 1.3 Styret Styret har nå følgende sammensetning: Rune Sævre, med Karen Landmark som vararepresentant (Arendal kommune) Anne Berit Mykland, med John Willy Kaldal som vararepresentant (Froland kommune) Kåre Dalane, med Elise Aasbø som vararepresentant (Gjerstad kommune) Anne Gurine Hegnar, med Kari Mjåland som vararepresentant (Grimstad kommune) Linda Sletten Heistad, med Eva Nilsen som vararepresentant (Risør Kommune) Line Øvernes Mørch, med Knut Haavard Kløvfjell som vara (Tvedestrand kommune) May-Lill Remme Myre, med Tone Barbro Loftesnes som vara (Vegårshei kommune) Ingeborg H. Andersen, med Reidar Saga som vararepresentant (Åmli kommune) Line Øvernes Mørch er styreleder og Rune Sævre nestleder. 1.4 Rådet Rådet består av styret supplert med ytterligere en representant fra de respektive by- / kommunestyrene. Disse er: Linda Skjulestad, med Solfrid Helle som vararepresentant (Arendal kommune) Mari Mykland, med Ove Gundersen som vararepresentant (Froland kommune) Brit Brendalsmo, med Samuel Arnt Larsen som vararepresentant (Gjerstad kommune) Leif Atle Beisland, med Tore Elmer Andersen som vararepresentant (Grimstad kommune) Janita-Helen H. Brocklin, med Jan Einar Henriksen som vara (Risør Kommune) Per Ola Walle, med Inger Elise Hegland som vararepresentant (Tvedestrand kommune) Maya Twedt Berli, med Gunnar N. Raudsandmoen som vara (Vegårshei kommune) Tellef Olstad, med Margit Smeland som vararepresentant (Åmli kommune) 2 Føringene Friluftsrådet skal i utgangspunktet ikke engasjere seg i driftsoppgaver. Hovedsatsingen skal være knyttet til informasjonsformidling og aktivitetsrettede tiltak spesielt for barn og unge. De opprinnelige målene og strategiene fra etableringen av friluftsrådet er videreført i følgende visjonære mål og arbeidsstrategier: 4 5

4 2.1 Visjonære mål Enhver virksomhet trenger noe å strekke seg etter. Dette er Friluftsrådet Sør i 2015: Vi er et anerkjent interkommunalt selskap Vi arbeider med hele spekteret av friluftsrelaterte arbeidsoppgaver Vi har deltakerkommuner i Aust Agder og Telemark Vi har omlag innbyggere i våre medlemskommuner Vi er 3 fast ansatte i tillegg til sesong- og prosjektarbeiderne Friluftsrådet er et trygt og sikkert sted å arbeide 2.2 Arbeidsstrategier For å nå målene skal Friluftsrådet Sør: Være et serviceorientert og faglig dyktig samarbeidsorgan for de tilsluttede kommuner Være en pådriver for friluftsinteressene i regionen Formidle informasjon om mulighetene for å drive friluftsliv i medlemskommunene Stimulere befolkningen til mer fysisk aktivitet gjennom friluftsliv Ha spesiell fokus på barn og unge formidle friluftslivets egenverdi Drive natur- og kystkulturskole Følge opp en tydelig satsning på friluftsliv i skolen, SFO og barnehager Drive kompetansehevning for pedagogisk personale Delta i utrednings- og planarbeid på regionalt nivå Utføre plan- og miljørådgivning (grønnstruktur og områder for friluftsliv) Arbeide med sikring av viktige friluftsarealer, i samarbeid med den enkelte kommune Sørge for at kommunenes tilskudd har passert 10 kr/innbygger Ha et levende og velfungerende internkontrollsyste 3.1 Møtevirksomhet Styret har avholdet 4 styremøter og behandlet 31 saker. I tillegg er det avholdet årsmøte. Det har vært 2 møter i arbeidsutvalget. Daglig leder har hatt utviklingssamtaler med sine medarbeidere. Av naturlige årsaker deltok Friluftsrådet Sør «mannsterke» på årets frilufts konferanse som ble avholdt i Arendal Kultur- og Rådhus 18. og 19. juni. Styreleder, Line Øvernes Mørch deltok på styreledersamlingen på Gardermoen i februar. Geir Henning deltok på ledersamlingen i regi av Friluftsrådenes Landsforbund holdt i Sandnes 1. desember. Viktige møter som friluftsrådet har deltatt i regionalt: 26. januar møte med FL; revidering av idéperm til pedagogisk arbeid i friluft (Vibeke) 23. februar besøk av Midt Agder friluftsråd strategimøte, MAF (Geir H.) 26. februar presentasjon av friluftsrådet for Gjerstad kommunestyre (Geir og Vibeke) mars flåttforskernettverksmøte (NORTIC) i Bø (Geir) 17. mars møte med Øynaheia løypelag, kommunene og MAF ang. ny løypemaskin (Geir H.) 3 Aktiviteten i 2009 Styreleder Svein Hjort Olsen i Aust Agder Turistforening i samtale med Bente fra OF og en representant fra DnT sentralt. Morten fra FL kan ikke vente lenger, han er på vei mot utleieobjektene. Fra venstre Eva Nilsen, styreleder Line, Vibeke og Aslak på toppen av Lindeknuten. Bak kamera: Rune. 30. mars møte med Arendalsbanens venner (Geir) 21. april presentasjon av friluftsrådet for Vegårshei kommunestyre (Geir og Vibeke) 29. april møte med fylkesordføreren og fylkesvaraordføreren (Line og Geir H.) 06. mai befaring på Lyngør fyr med FL, turistforeningen mf. ang. Kystled (Geir) 07. mai samling i Oslo med pilotskolene for Den Naturlige Skolesekken (Vibeke) 08. juni møte med Vegårshei kommune om tilrettelegging av turstier (Geir) 21. august deltok på konferansen en sti for alle i Drangedal kommune (Aslak og Geir) 6 7

5 09. september befaring den gamle jernbanetraseen/veien fra Tjørull til Åmli sentrum (Geir) 28. september padlebefaring på Tjørull i Nissedal (Vibeke) 30. september møte på Universitetet for Miljø- og Biovitenskap ang. flåttprosjektet (Geir) 06. oktober møte med FL og Salten Friluftsråd; arbeid med kursmodul for Stedsbasert Læreplan / Overordnet uteskoleplan (Vibeke) 12. oktober møte med revisor drøftet merverdikompensasjon (Geir) 14. oktober møte med Landvik historielag om barnevandringsstier (Geir) 25. november Naturlos evalueringsmøte med tanke på 10-årsjubileet (Vibeke og Geir) 3.2 Hjemmesiden Hjemmesiden vår ble avlagt flere besøk i 2009 enn i noen gang tidligere. Dette skyldes at vi har blitt bedre til å oppdatere sidene etter at vi ble flere om det. I januar lanserte vi en føremelding for skiløyper i våre medlemskommuner, med lenker til eksterne sider der lag og foreninger har informasjon om løyper og føreforhold. Vi hadde i snitt om lag 4000 unike brukere hver mnd. mot 3200 i 2008 og 2600 året før, og totalt ca oppslag, mot ca i 2008 og i Her er ikke trafikken på den dynamiske kartløsningen medregnet. Knut Hamsuns ruslespor1 går over Fløyheia, hvor utsikten over byen er helt fantastisk. Langs dette ruslesporet finner du flere sitater fra Paa gjengrodde Stier. 3.3 Opplevelseskart Opplevelseskartet for Grimstad sentrum ble trykket, distribuert og presentert i Grimstad Adressetidende og Agderposten i første halvdel av juli. Kartet er trykket i eksemplarer i en målestokk på 1: Kartet kan kjøpes for 30 kr/stk. på Grimstad turistkontor, Arendal turistkontor og Nytorvets kiosk i Tvedestrand. Grimstad kommune og Fylkesmannen i Aust-Agder, ved miljøvernavdelingen, har støttet kartutgivelsen økonomisk. Kartet hadde likevel ikke blitt ut gitt uten Aust-Agder fylkes kom munes spillemiddeltildeling. Kartet ble delt ut til alle by-/kommune styre representantene i våre medlems kommuner og til fylkes tinget i løpet av høsten. Kostnads rammen for prosjektet var kr. Utgiftene beløp seg til kr, men dugnads innsatsen var betydelig større enn tidligere. Dette fordi kartutsnittet dekker et dobbelt så stort område som tidligere kartproduksjoner. Kostnadsrammen for de neste omsøkte kartprosjekt er oppjustert i forhold til dette. Friluftsrådet Sør har hatt tre møter med hele eller deler av redaksjonsgruppen, 18. februar, 25. mars og 17. april. Stor takk rettes til Grimstad kommune ved Ove Bach, Ketil Aslaksen for Selskapet for Grimstad Bys Vel, Tore Stalleland for Grimstad skogeierlag og Ivar Jansen for Landvik historielag for deres bidrag og deltakelse i redaksjonsgruppen. Produktet hadde ikke blitt det samme uten deres medvirkning. 3.4 Dynamisk kart Friluftsrådet Sør er med som samarbeidspartner i et prosjekt for fylkesdekkende datasett for fotturer, skiløyper, sykkelruter og andre friluftslivstema i Agder. Statens kartverk er ansvarlig for prosjektet, der det skal jobbes med datakilder, tekniske løsninger, standardisering, lagring og distribusjon. Prosjektet hadde oppstart i 2009, og fortsetter inn i Vi bør avklare hvilke kommuner i Vest - Telemark og Grenlandsregionen som er aktuelle som medlemskommuner før vi tar en full gjennomgang av vår egen kartløsning. 3.5 Vassdragsguide Friluftsrådet Sør fikk i mai 2007 tilsagn om spillemidler for å lage sykkel- og padleguide for Arendalsvassdraget. Guiden skal også innholde informasjon om: Fiskemuligheter, kulturlandskap og kulturminner, naturkvaliteter, badeplasser, rasteplasser, over nattings muligheter med mer. Søknaden ble sendt via Åmli kommune som representant for kommunene langs vassdraget. Søknaden ble imøtekommet med omsøkt beløp, kr. Fylkes mannens miljø vern avdeling bevilget kr til prosjektet i 2007 og i 2008, men i år fikk vi avslag på søknaden. Friluftsrådet Sør har inngått kontrakt med Knut Bjoraa, Castor Forlag, om utarbeidelse av guiden. Knut Bjoraa har slitt med betennelse i albuen. Dette har ført til forsinkelser i feltarbeidet. Fylkeskommunen har hele tiden blitt orientert om dette. Friluftsrådets opp gave har vært å skaffe tilveie informasjon om Ordføreren i Åmli kommune, Tellef Olstad og ordføreren i Nissedal kommune Anne-Nora Oma Dahe, med følge, på to hjul over fylkesgrensa. Vi befarte den gamle jernbanetraseen/veien fra Tjørull til Gjøvdal krysset. 8 9

6 Steinbrudd i H G 1 2 J A B C D E F M O P Kilde: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning fiskemulighetene og på den måten sikre dialog med grunneierne. Fri luftsrådet har hatt to koordineringsmøter med Knut Bjoraa på vårparten og deltok på en sykkelbefaring og en padlebefaring på høsten. Vi har i sakens anledning hatt møte med lederen av Arendalsbanens Venner og samtaler med lederne av fiske lagene, historielagene, jeger- og fiskerforeningene, skogeierlagene og turist-/reise livs lagene langs vassdraget. Friluftsrådet har også tilbudt å informere om arbeidet på fiskelagenes årsmøter eller driftsplangrupper, uten at dette har resultert i noen invitasjon. Prosjektregnskapet for arbeidet med guiden for Arendalsvassdraget måtte avsluttes i løpet av 2009, fordi Kirke- og kulturdepartementet ikke gir utsettelse utover kalenderåret 2 år etter at tilsagn er gitt. Alle kostnadene er betalt, inkludert forhånds betaling for trykking. Kostnadene er i henhold til budsjettet det vil si kr. Siste hånd på verket legges i løpet av vinteren 2009/2010. Guiden vil være klar for salg i løpet av våren Turbok Sør Friluftsrådet blir jevnlig kontaktet av ivrige friluftsfolk som har idéer om hvordan drømmer kan gjøres om til levebrød. Ofte er det slik at de lurer på om det er mulig å søke midler hos oss. Av og til ender det opp med gode samarbeidsprosjekter. Turbok Sør er et godt eksempel på dette. Det ble inngått avtale med Trine Folkmann om utarbeidelse av turbok for Grimstad kommune i Feltarbeidet startet i mai 2009 og varte til november. Boka vil ta for seg 30 turforslag i indre deler av kommunen. Etter ønske fra Grimstad kommune tas det også med 5 anbefalte sykkelruter med utgangspunkt i sentrum. Etter at turforslagene var gått opp med GPS og ferdig beskrevet, ble berørte grunneiere invitert til orienteringsmøte 17. desember. De 8 grunneierne som møtte motsatte seg at turboka utgis med inntegnede stier på kart. Det var vår hensikt å utgi boka i løpet av våren 2010, men dette må nå vurderes på nytt. Det ble søkt om kr i spillemidler i 2007, beløpet ble innvilget i sin helhet som restmidler i slutten av Grimstad kommune innvilget søknaden vår om kr til prosjektet. Vi søkte Aust-Agder fylkeskommune om kr i 2008 og fikk kr utbetalt i Fylkesmannens miljøvernavdeling ga avslag på vår søknad om kr i DN-midler. Friluftsrådet Sør står oppført med en egenkapital på kr i spillemiddelsøknaden. Totalkostnaden for turboka er budsjettert til kr. Det er søkt om sluttfinansiering på kr i DNmidler fra fylkeskommunen og kr i friluftsmidler fra fylkeskommunen over 2010-budsjettet. 3.7 Planarbeid Arbeidet med en sti- og løypeplan for Arendal kommune ble ferdig i løpet av første halvår Dette er arbeidsoppgaver som ikke omfattes av medlemskontingenten (jf. vedtektene). Friluftsrådets arbeidsinnsats faktureres time for time med en timepris som dekker alle kostnader. Aslak har i 2009 lagt ned ca. 4 månedsverk som prosjektleder for dette arbeidet. Folkehelse godt for kropp og sjel! Ett av Åsbieskogens mange steingjerder Tordivel (Geotrupes stercorosus) Bekk fra Solbergvannet Turveg langs Biejordene Fargerike rognebær Doppedalen bål- og leirplass Kulturminner Gamle vestlandske hovedvei Veien kommer inn i området ved Solberg og går ut av området ved Grandalen. Den er anlagt under ledelse av generalveimester Bartholomeus Rummelhoff i årene før og etter år 1800 og er en del av den gamle veien mellom Oslo og Stavanger. Gjennom Åsbieskogen er veien godt bevart og viser på en utmerket måte hvordan de første kjøreveiene så ut. Det blir stadig mindre igjen av gamle vestlandske hovedvei og den delen som går gjennom Åsbieskogen bør derfor tas godt vare på. Andre veier i Åsbieskogen Et iøynefallende trekk i området, er alle veier og stier som snor seg på kryss og tvers. Dette er veier som bandt husmannsplasser, gårder og annen be byggelse sammen. I tillegg er det flere veier som har vært brukt ved gruvedrift og skjerping i Åsbieskogen i flere århundrer. I nærheten av Ole Høilands hule Spor etter husmannsplasser og annen bosetning Fra 1600-tallet bodde det husmenn, bergbrytere og andre som var til knyttet bergverksdrift, møller, sagbruk og gårdsbruk i området. Flere av boplassene har vært bebodd i det forrige århundre og en del av disse kan fortsatt gjenkjennes i form av husmurer eller annen menneskelig påvirkning. I området er det også steingjerder og steinsatte kanaler fra tidligere tider. Gruver og skjerp Hele området danner en kulturhistorisk enhet som gjennom århundrer var knyttet til bergverk. Et jernmalmfelt som fra 1600-tallet har dannet grunnlag for bergverksdrift helt fram til vår tid, strekker seg gjennom området. De mest kjente malmgruvene, som Klodeborg og Solberg, ligger i utkanten av området. Mer sentralt i Åsbieskogen ligger det gamle jernmalmgruver som fortsatt er synlige som vannfylte hull. I tillegg til jernmalmgruver kan man også se kvarts- og feltspatgruver i Doppedalen og ved Jespers plass. Klodeborg gruber ÅSBIESKOGEN TUROMRÅDE (se avmerkinger på kartet) Einerhaugen A) Klodeborg Storgrube (også kalt Hovedgrube) Gruva er 238 meter dyp, og murene er Skredderplassen rester etter fundament for heiseanretninger. I drift fra siste halvdel av 1600-tallet, med flere avbrudd i drift fram til En anslår Stoa at her er tatt ut ca tonn malm. B) Hesslergangen Malmgang som er sammenhengende med Sørsvann Storgruben og Østre Kjennli Grube. Her var det drift under og like etter 2. verdenskrig, da det ble tatt ut ca tonn malm. Driften stoppet høsten C) Jorde Grube (også kalt Jordgruva) D) Karl Teodors Grube Gruva er nå gjenmurt. E) Østre Kjennli Grube Stoa Gruva er ca. 90 meter dyp, og dette er den sist nedlagte gruva i området. Her har det vært drift fra 1700-tallet, men den opphørte rundt Gruvedriften ble imidlertid gjenopptatt i 1952 av Aust-Agder Jernmalmgruber, og driften var i gang til midten av 1960-tallet. Arbeidsstokken var da på mann, med en årsproduksjon på ca tonn malm. F) Vestre Kjennli Grube Dalen Kjennli-gruvene var i drift fra 1700-tallet Verpåsen og fram mot 1850, antagelig med større avbrudd og variasjon i driften. G) Evens Grube (også kalt Trykkimellem) Gruva er ca. 60 m dyp, og var i drift fra 1700-tallet og fram mot Heste vandring ble brukt for å pumpe opp vann fra gruva, og restene etter dette er fortsatt synlige. H) Høiaasen Grube Grandalen I drift fra slutten av 1600-tallet, og er Brattåsen sammen med Almaasen Grube den eldste gruva i området. Rundt år 1740 ble det utvunnet tønner malm i året. I) Horisontalgang inn til Høiaasen Grube Mortensplasstjenn J) Almaasen Grube Også denne var i drift fra slutten av 1600-tallet, og har i likhet med Høiaasen Nedre Høyåsen Grube tydelige rester etter hestevandring. Solberg gruber (se avmerkinger på kartet) Mye av malmen fra gruvene på Solberg har gått til Bærums Verk, helt fra 1600-tallet og fram til driften av både verket og gruvene tok slutt rundt K) Vassgruben L) Heieraas Grube M) Siljuaasen Grube N) Grevinde Wendel Nygård drevet med damp O) Hvide Gruber P) Bærums Haab Skjerp Q) Tvende Søskendes SkjerpBausplass Ås E18 Skibberhei Rønningen Øvre Høyåsen Skarvedalen Vrengen Tangen Dalen Bødkerbukt R407 Klodeborg Klodeborg R42 Templet Storefjell Trolldalen Monåsen Monen 20 opplevelses- punkter i Åsbieskogen (se avmerkinger på kartet) 1. NSB-stasjon Gamle gruver fra 1800-tallet 2. Jespers plass gammel husmannsplass 3. Gamle vestlandske hovedvei anlagt på 1800-tallet 4. Skjerp disse finnes det mange av i Åsbieskogen 5. Åsted for flystyrt i Utsikten rasteplass med bord og benker 7. Utsiktspunkt Nesheia ta en tur opp på en av Åsbieskogens høyder! 8. Heiveien et nydelig høydedrag 9. Lille utsikten en naturskjønn kolle på vei inn til Doppedalen, koselig å raste her 10. Dyreskaret her vandrer dyr av mange ulike arter 11. Tripp, trapp, treskoheia unikt trappesystem opp til Skibberhei, laget av steinheller 12. Doppedalsgruvene kvarts- og feltspatgruver 13. Doppedalstjenna skogens hjerte, opplev dens mystikk! 14. Doppedalen bål og leirplass gammel husmannsplass, med gapahuk og ildsted 15. Gryteholldalene to store juv mellom Doppedalen og Engene 16. Tyske skyttergraver fra 2. verdenskrig 17. Ole Høilands hule her skal han ha skjult seg da han ble jaget av politi og lensmenn 18. Elins plass (også kalt Evens plass) gammel husmannsplass, synlige grunnmurer 19. Stor jettegryte ca. 2 meter i diameter 20. Arendals gamle skytebane Sti- og løypeplanen ble vedtatt av Arendal bystyre 27. august. Denne temaplanen skal legges til grunn for arbeidet med å utvikle et godt sti- og løypenett i hele kommunen på sikt, både når det gjelder etablering, drift og vedlikehold av stier og løyper. Åsbieskogen er av Arendal kommune valgt som et eksempelområde for tilrettelegging. Friluftsrådet Sør har bistått kommunen i å utvikle skilt og informasjonstiltak for Åsbieskogen. Hovedprosjektet med ferdig plandokument ble avsluttet i Friluftsrådet har avgitt høringsuttalelse i følgende plansaker: Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv Revisjon av reg. plan for Gullknapp flyplass - planprogram for KU Regionplan Agder 2020 Planprogram Arendal Herregaard Breidablikk Kommunedelplan Bråstad Stoa Selde. Merknader til planarbeid. Plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet Grimstad kommune Hølen K L N Q Solli Doppedalen Åsbieskogen Trygveskjerr Frilund For nærmere info: Serviceboks 650, 4809 Arendal Tlf.: Aslak har også deltatt på et 2-dagerskurs i ny plan- og bygningslov i Arendal. Biebekken Bie Solbergvann Engene Biestø Rettigheter og plikter Allemannsretten Allemannsretten gjelder i utmark hele året. Utmark er udyrka mark, og omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell i Norge. En grunnleggende forutsetning for å kunne hevde allemannsretten er at du opptrer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Allemannsretten medfører at du kan: Ferdes fritt til fots og på ski Ri eller sykle på stier og veier i utmark Plukke bær, sopp og blomster I visse typer innmark, som åker og eng, kan du ferdes til fots eller på ski i den tid marken er frosset eller snølagt, men ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober. Båndtvang Hunder skal holdes i bånd fra 1. april til 20. august og når det er husdyr på beite. I tillegg kan det være innført lokale regler om båndtvang i hele eller deler av året. Uavhengig av båndtvang plikter eier alltid å ha kontroll med hunden. Bål og grilling I eller i nærheten av skog er bruk av åpen ild forbudt i tiden 15. april til 15. september og ellers når det kan være brannfare. Det skal alltid vises varsomhet ved bålbrenning og bruk av grill, slik at det ikke oppstår brannfare eller skade på vegetasjon. Motorferdsel Motorferdsel i utmark er forbudt. På privat vei kan eier forby motorferdsel og parkering. Utfyllende informasjon om rettigheter og plikter finnes i Friluftsloven og på hjemme- sidene til Friluftsrådet Sør: Kast aldri søppel i naturen! Denne informasjonen er utarbeidet i 2009 av Arendal kommune og Friluftsrådet Sør. Alle foto: Aslak Gotehus. Utforming og tegninger: Trond Haugskott. 3.8 Sikring Friluftsrådet har samarbeidet med Arendal kommune om flere delprosjekter for turområder i kommunen. Ett av disse områdene er Saltrød/Eydehavn, der vi i siste kvartal av 2009 har vært leid inn av Arendal kommune i ca. 1 månedsverk for å registrere og digitalisere sti og løypestrukturen i området. Solberg Sagodden Ospeviga R420 Bjønnes R420 Nygård Strømmen Gåsåsen Furukollen Solli Ormeviga Hansnes Strømsbu Heimdal R42 Stintetoppen Stinta skole Svinodden Turvei (lengda på rundløypa er 4,1 km) Adkomstvei Sti Opplevelsespunkter Gruber Her står du Målestokk 0 m 500 Plakaten Friluftsrådet Sør har laget for turområdet Åsbieskogen for Arendal kommune. A Håveheia R420 N R410 Pollen 10 11

7 Friluftsrådet har også vært involvert i en arbeidsgruppe for kulturløyper i Arendal kommune, med fokus på smett og snarveier for allmennheten i sentrumsnære områder. Videre har vi vært med Tvedestrand kommune på befaring til Lyngør for å se på mulig tilrettelegging av turstier. Friluftsrådet Sør har avgitt uttalelser til følgende saker: Nasjonal marin verneplan - Transekt Skagerrak Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Forvaltningsreformen konsekvenser for friluftslivet og friluftsrådene Forslag til endringer i friluftsloven Friluftsrådets daglige leder har vært i kontakt med Grimstad kommune etter konkursen i Scan Boats, angående salget av den store industrieiendommen på Hasseltangen, men måtte dessverre konstatere at ingen av oss hadde mulighet til å foreta oss noe i forhold til kjøp. 3.9 Universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven sikrer at personer med nedsatt funksjonsevne får et rettslig vern mot diskriminering. Universell utforming er et viktig satsningsområde også innen friluftsliv. Derfor har FL sammen med Norges Handikapforbund utarbeidet registreringsskjema og veileder for kartlegging av tilgjengelighet på friluftsområder. Friluftsrådet Sør gjennomførte høsten 2009 en slik kartlegging i alle våre medlemskommuner. 75 friluftsområder ble vurdert, 57 områder ble befart, og for 39 områder ble det fylt ut skjema for status og videre tilrettelegging. I alt 12 dagsverk ble lagt ned i dette kartleggingsarbeidet. Friluftsrådet vil samarbeide videre med hver enkelt kommune for å komme fram til anbefalinger for å oppnå godkjente standard på områdene, og arbeidet vil fortsette inn i I august deltok Geir og Aslak på arrangementet «En sti for alle» i Drangedal, et åpent seminar om universell utforming og tilrettelegging av stier og turveier for alle, uansett funksjonsnivå. Langøya i Vegårshei kommune og Heilandsvann i Gjerstad kommune er eksempler på friluftsområder i vår region hvor det mangler svært lite tilrettelegging før området kan oppnå status som godkjente med tanke på tilgjengelighet for bevegelseshemmede Folkehelse Som planlagt har Friluftsrådet Sør fortsatt sitt fokus på folkehelse i 2009, og har vært i dialog med arbeidsutvalget og medlemskommunene om framtidige prosjekter. Arendal kommune har vist størst interesse for dette, og vi har deltatt på flere møter i arbeidslaget for folkehelse i kommunen. På fylkesnivå har friluftsrådet deltatt på konferansen «Folkehelse i Agder» i forbindelse med utarbeidelse av strategiplan for folkehelse og levekår i Agder, og vært med i en arbeidsgruppe i Aust-Agder for «Verdens aktivitetsdag», «Sykle til jobben» og «Aktiv skolevei». Friluftsrådet Sør kan gjennom FL søke om EXTRA - midler til denne type prosjekter gjennom Stiftelsen for norske helse- og rehabiliteringsorganisasjoner Forskning I Arendal kommune og i Friluftsrådet Sør har det utviklet seg en felles interesse for å få vite mer om hva det faktisk betyr for befolkningen i vår region at flått (Ixodes ricinus) har fått et solid fotfeste på Sørlandet. Ikke minst er det grunn til å understreke at flertallet av antall tilfeller som har fått påvist TBE kan koples til friluftsaktivitet på Tromøy i Arendal kommune. Det er også slik at Hove Botne på Tromøy er det mest besøkte friluftsområdet i regionen. Kommuneoverlegen i Arendal, Harald Reiso er en sentral person i flåttforskernettverket, NorTick. Friluftsrådet Sør deltar også i dette nasjonale nettverket, som «domineres» av landets fremste eksperter på området, innen human- og veterinærmedisin. Friluftsrådet Sør søkte om kr i EXTRA - midler til en større undersøkelse for å få kunnskap om hvilken innvirkning flått har på innbyggernes friluftsvaner og folkehelsen i vår region, men fikk dessverre avslag på søknaden. Tanken er å sende en ny og forbedret søknad i Det vi søker å oppnå gjennom prosjektet er å: 1. Finne ut hvor fysisk aktive befolkningen er, fordelt på aldersgrupper og kjønn. 2. Kartlegge befolkningens friluftsvaner og hvilke friluftsområder som brukes mest. 3. Verdisette den betydning friluftsliv har for den enkelte. 4. Undersøke folks kunnskap om flått og flåttsykdommer. 5. Kartlegge hvordan flåttfrykt kan påvirke folks adferd i, og bruk av naturen. 6. Kartlegge forekomst av antistoffer (seroprevalens) mot Borrelia, TBE og Anaplasma phagocytophilum hos et representativt utvalg av befolkningen. 7. Se på sammenheng mellom forekomst av flåttinfeksjoner og personers funksjon og subjektive helseplager. 8. Kartlegge sammenheng mellom forekomst av flåttinfeksjoner og andre lidelser. Tanken er å etablere et tilfeldig utvalg på 1000 personer av begge kjønn i aldersgruppen år. De uttrekte vil bli tilskrevet og introdusert for prosjektet, og anmodet om å oppsøke sin fastlege for å avgi blodprøver for analyser og svare på noen spørsmål om flått og flåttfrykt, fysisk aktivitet og friluftsvaner, og hvilken 12 13

8 verdi friluftsliv har for den enkelte. Er det slik at flåttens mangeårige tilstedeværelse langs kysten har forringet folks livskvalitet? Klimaendringer, gjengroing av kulturlandskapet og økt bestand av hjortedyr har ført til at det i dag finnes flått i alle våre medlemskommuner. Vi ønsker å få analysert blodprøver fra hver deltaker i undersøkelsen for å se hvor mange som har vært bitt/smittet av flått (kanskje uten selv å vite om det) ved å kartlegge forekomst av antistoffer mot Borrelia, TBE og Anaplasa Kursvirksomhet i skole og barnehage Vi er fortsatt et av de friluftsrådene i landet med størst aktivitet i forhold til satsing på pedagogisk arbeid i skoler og barnehager. Det har tatt tid, men mange har nå blitt fortrolige med at «Læring i friluft» ikke betyr turdag med fokus på fysisk aktivitet og sosial kompetanse, men er en pedagogisk metode for å lære fag. Fysisk aktivitet og sosial utvikling kommer i tillegg som positive bieffekter underveis. Elever fra Froland skole konsentrerer seg om geometriske utfordringer i skogen. I løpet av 2009 deltok omtrent 560 pedagoger i aktivitetskurs i regi av Friluftsrådet Sør. I tillegg arrangerte vi aktivitetsdager for omtrent elever i grunnskolen og 100 barn i barnehagene. Friluftsrådet var med å arrangere de årlige skogdagene for ungdoms skoleelever fra skolene i østregionen ved Tvedestrand Videregående skole avdeling Holt og for elever fra ungdomsskolen i Froland ved Froland Verk. Ved siden av de vanlige personal kursene ved våre kommuners skoler og barnehager, arrangerte vi i år et heldagskurs knyttet til læring i friluft for Fagforbundet i Aust-Agder. Vi har bidratt i pedagogisk utviklingsarbeid ved å utarbeide undervisningsopplegg som skal legges ut på som en idébase for lærere i grunnskolen, samt ved å delta i arbeidet med å revidere idépermen «Fritid i friluft» og være med på utgivelsen av den nye utgaven «Barn i friluft». I 2009 søkte vi om kr i prosjektmidler til peda gogisk virksomhet gjennom Frilufts rådenes Landsforbund, FL. Vi fikk ikke hele søknadsbeløpet innvilget, men fikk på denne måten kr fra Direktoratet for Naturforvaltning og kr fra Utdanningsdirektoratet Lærende nettverk i friluft Lærende nettverk i friluft er inne i sitt andre skoleår. De seks skolene i nettverket ligger i kommunene Risør, Tvedestrand og Åmli. Våren 2009 ferdigstilte skolene arbeidet med sine overordnede uteskoleplaner. Planene er offentliggjort på skolenes egne nettsider og nettsidene til Friluftrådet Sør. Høstsemesteret 2009 startet vi utviklingen av en aktivitetsbank, - en idébank der ferdige undervisningsopplegg for uteskole kan hentes og brukes på nytt og på nytt. Det er tidsbesparende at skolene samarbeider om undervisningsoppleggene, fremfor at de skal sitte hver for seg og bruke tid på å utvikle omtrent de sammen aktivitetene og undervisningsoppleggene. Fylkesmannen er fortsatt involvert i nettverket ved at en representant for Utdannings- og familieavdelingen deltar i nettverkssamlingene Forum for friluftsliv i skolen Forum for friluftsliv i skolen skal være et tverrsektorielt samarbeidsforum som arbeider for at alle elever gjennom et aktivt friluftsliv skal få oppleve mestring og trivsel og etablerer gode vaner for å være i naturen. Forumet hadde ett møte i Der representerte Friluftsrådet Sør Aust-Agder fylke på vegne av Fylkesmannen i Aust-Agder. Vårt arbeid med lærende nettverk i friluft ble presentert som eksempel på en konkret arbeidsmetode. I tillegg ble pilotskolenes arbeid knyttet til Den Naturlige Skolesekken presentert Kurs for Universitetet i Agder I mars gjennomførte vi dagskurs for studenter ved studiene Ernæring, mat og kultur, Folkehelsearbeid og Mat og helse ved Universitet i Agder, avdeling Kristiansand. Over 60 studenter deltok og fikk prøve ut flere ulike sunne matretter man kan lage ute og lekaktiviteter i naturen knyttet til faglig kunnskap om mat og ernæring. Pedagoger som grubler over praktiske matematiske nøtter under kurs for Fagforbundet i Aust-Agder i mai UiA studenter lager sunn mat ute

9 3.18 Friluftsliv for funksjonshemmede Vi fikk i 2007 innvilget søknad om Extra-midler for å gjennomføre kurs for voksne som har ansvar for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Kurset skulle vi gjennomføre i samarbeid med Langemyr skole og ressurssenter i Grimstad. Vi hadde i løpet av våren 2008 flere arbeidsmøter med Langemyr skole i forbindelse med kursforberedelsene. Kurset skulle blitt arrangert i september Denne datoen var en ordinær skoledag. Skoler som ønsket å sende ansatte på dette kurset måtte derfor leie inn vikarressurser for å frigjøre kursdeltakere. Dette var trolig årsaken til at vi fikk få påmeldte og måtte utsette kurset. Vi fikk tillatelse til å utsette kurset og overføre midlene til Dessverre måtte Langemyr skole og ressurssenter trekke seg fra samarbeidet på grunn av dårlig kommuneøkonomi og fare for egen eksistens. Elever fra 6. trinn ved Landvik skole i Grimstad trener på lassokasting under samisk aktivitetsdag Samiske aktivitetsdager Stadig etterspørsel har gjort at vi har satt tilbudet om Samisk aktivitetsdag under Den Kultu relle Skolesekken i Aust-Agder som et av våre faste, årlige aktivitetstilbud. Kommunene Gjerstad, Grimstad, Tvedestrand og Åmli benyttet seg av tilbudet i Dette vintertilbudet fører til høy aktivitet i de månedene av året hvor det i mange tilfeller ellers foregår forholdsvis lite uteaktivitet ved skolene. Lærerne uttrykker at innenfor dette emnet er det et stort behov for kompetanseheving og at de er positive til måten friluftsrådet gjør dette på, gjennom praktiske aktiviteter for både elever og lærere. I løpet av 2009 deltok omtrent 70 lærere og 500 elever i samiske aktivitetsdager Marinbiologi Marinbiologikurset Livet i fjæra eller Blå mann, Trollkjerringa og Krabbelure, som vi kaller det, er et populært til bud blant skoler og barnehager i sommer månedene. Vi får stadige oppfordringer om at dette må vi fortsette med. Vi har erfart at kurset er morsomt, fengende og lærerikt for både voksne og barn. I løpet av juni og august i 2009 deltok til sammen 800 barn og 80 lærere/før skolelærere i våre marinbiologikurs i fjæra. Se, denne ulka tok jeg med bare nevene, sier eleven fra Løddesøl skole, på Hove i Arendal kommune. Friluftsrådet Sør arrangerte isteden kurset i samarbeid med Skogselskapet i Aust- Agder under Sørlandsk lærerstevne Kurset ble da gjennomført ved UiAs avdeling i Kristiansand, og fikk tittelen «Klart deg går an å lære i skogen». 57 deltakere var på meldt og tilbake meldingene var udelt positive. Vårt kurs ved lærerstevnet var full booket for fjerde år på rad, og Sørlandsk lærerstevne har gitt oss tilbakemelding om at de gjerne vil ha oss som kurs holdere også ved fremtidige lærerstevner Naturlos 2009 var det 10. året Naturlos-brosjyren ble utgitt i Aust-Agder. Også i år ga vi den i tillegg ut i fem Telemarkskommuner: Drangedal, Fyresdal, Kragerø, Kviteseid og Nissedal, slik at innbyggerne der skulle bli kjent med konseptet. Friluftsrådet Sør hadde hovedansvaret for brosjyren som ble trykket i eksemplarer. Det ble arrangert 161 Naturlos-arrangementer totalt. 36 arrange menter var direkte rettet mot barne familier, 9 mot barn og unge, 11 mot syklister og 2 mot rullestolbrukere. Dette engasjerte omkring mennesker. Barneandelen antas å ligge på 50 %. Naturlos-konseptet hadde ikke vært mulig uten et storstilt samarbeid mellom en rekke lag, foreninger og kommuner. I 2009 deltok ulike lag, forening og organisasjoner. Satsningen på barn og unge utløste aktivitetsmidler fra Kirke- og kulturdepartementet Naturens dag Fra og med 2009 er Friluftsrådet Sør medarrangør av Naturens dag på Bjørnebo gård i Arendal sammen med Skogselskapet i Aust-Agder og 4H Aust-Agder. I 24 år har arrange mentet blitt gjennomført, med aktiviteter, mat og opplevelser for hele familien. Mange lag og organisasjoner stiller opp på denne dagen, og besøkstallet var høyt også i

10 Nydelig vær, glade barn og spennende aktiviteter under Søruga Sommerferietilbud I år gjennomførte vi sommerferietilbudet Søruga for første gang som en overnattings l eir der deltakerne overnattet i telt og lavvo på Risøya. Hver dag fikk 40 unge del takere prøve ut ulike friluftsaktiviteter. Årets sam arbeidspartnere var Risøy Folke høy skole, Sørlandets Maritime AS, Arendal og omegn Golfklubb, Hest i Villmark og Grimstad-/Arendal Klatreklubb. Vi fikk aktivitetsmidler til Søruga fra Friluftsrådenes Landsforbund, Fylkesmannens miljø vernavdeling og Aust-Agder Fylkeskommune. Sjekk den feite makrellen! 3.22 Høstferietilbud For første gang arrangerte i år Frilufts rådet Sør to aktivitetsdager for barn og unge i høstferien. Dag 1 kunne del takerne ta toget til Nelaug eller møte opp der direkte, for så å sykle ned til Arendal. Dag 2 var fisketur i Grimstads skjærgård med skonnerten S/S Solrik av Grimstad, med innleid ekspertise fra Torungen havfiskeklubb som instruktører. Tilbakemeldingene fra deltakerne var gode, og det vurderes å gjennomføre lignende tilbud i Bakken opp fra Nelaug var mye tøffere enn denne! 3.23 Utstyr I 2009 mottok Friluftsrådet Sør ,- i spillemidler til mindre kostnadskrevende anlegg for friluftsliv. Dette fikk vi til utvidelse av utstyrsbanken. Vi kjøpte inn utstyr til ferietilbudene våre, samiske aktivitetsdager, kultur- og miljøarrangement, marinbiologikurs og naturlosaktiviteter Løypemaskin Øynaheia løypelag ønsker hjelp til finansiering av ny løypemaskin. Den gamle maskinen er 13 år. 2/3 av løypetraseen ligger i Froland kommune, mens den siste 1/3 ligger i Birkenes kommune. Birkenes er medlem av Midt-Agder friluftsråd. Friluftsrådet Sør tok initiativ til et felles møte i Birkenes kommunehus ved slutten av vintersesongen 08/09. Her møtte representanter for Herefoss IL, IK Grane, Arendal kommune, Birkenes kommune, Froland kommune, Grimstad kommune, Midt-Agder friluftsråd og Friluftsrådet Sør. Konklusjonen var at Friluftsrådet Sør skulle lage en PowerPoint-presentasjon og be om et møte med toppledelsen i Sparebanken Sør. Banken (vår) hadde ikke anledning til å prioritere tid til et møte. Vi ble bedt om å sende en søknad på ordinær måte. Friluftsrådet Sør søkte om midler til ny løypemaskin på vegne av løypelaget, men fikk ikke en krone. Begrunnelsen var bankens store tap i 2008 og at løypelaget tidligere hadde fått kr til vedlikehold av løypene. Friluftsrådet Sør søkte i september om fullfinansiering av ny løypemaskin til kr i Gjensidigefondet og i Sparebankstiftelsen til DnBNOR Det ble dessverre avslag på begge søknadene, men det arbeides videre med søknader i

11 3.25 Friluftskonferansen FRI09 I juni var Friluftsrådet Sør vertskap for årets landskonferanse i friluftsliv. Fokuset vårt var på klima- og miljøendringers konsekvenser for friluftslivet. Konferanse fikk derfor tittelen «Klima for friluftsliv». Omtrent 130 deltakere fra ulike deler av Norge, Sverige og Danmark kom til Arendal og fikk oppleve interessante foredrag med ulike vinklinger i forhold til samme tema. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim prioriterte denne konferansen og stilte opp blant andre dyktige foredragsholdere. Deltakerne på Friluftskonferansen 2009 fikk anledning til å stille spørsmål til Miljø- og utviklings minister Erik Solheim på konferansens siste dag, 19. juni, i Arendal Kultur- og Rådhus. Dette skyldes at vi fikk kr i merverdikompensasjon. Beløpet er høyt fordi det gjelder 2008 og Dessuten var aktiviteten i 2009 svært høy, ikke minst på grunn av landskonferansen. Uten den nye kompensasjonsordningen ville vi ha måttet belaste disposisjonsfondet med om lag kr eller brukt tilsvarende av overført bevilgning for å gå i balanse. Vår solide egenkapital er helt nødvendig for å kunne gjennomføre flere større prosjekter samtidig. Det normale er at prosjekttilskudd utbetales i etterkant. Dessuten gjør det Friluftsrådet Sør, med hele 3 årsverk, mer robust i forhold til å takle svingninger og endringer i prosjektmarkedet. I tillegg til et tett foredrags program, fikk deltakerne velge mellom fire befaringer til ulike naturtyper i forskjellige kommuner. Temaene ved hver befaring var også ulike og godt varierte. 4 Regnskapet for 2009 Kommunenes bidrag var i sum kr, etter en fordelingsnøkkel på kr 8,40 per innbygger. Det fylkeskommunale bidraget var på kr, tilsvarende 3,50 kr per innbygger. Via vårt landsforbund, FL fikk vi i 2009 tildelt kr i samlet administrasjons - støtte og kr til kartlegging av universell utforming i friluftsområder i medlemskommunene, fra Miljøverndepartementet, kr til læring i friluft fra Direktoratet for naturforvaltning, kr fra Utdanningsdirektoratet til kursene i marinbiologi og kr til aktivitetstiltak fra Kirke- og kulturdepartementet. Fylkeskommunens bidrag, sammen med opptrapping av medlemskontingenten, har vært avgjørende for økningen av de sentrale midlene. I sum har dette muliggjort en utvidelse av staben til 2 faste årsverk og en prosjektstilling, slik at vi kan levere flere tjenester tilbake til våre samarbeidspartnere er det første året i friluftsrådets historie med 3. hele årsverk. Den totale omsetningen var på omlag 3,5 mill. kr. Årets resultat ble kr i pluss

12 Konto Kontotekst - DRIFTSREGNSKAP Budsjett Regnskap Budsjettavvik Fast lønn , , Andre trekkpliktige godtgjørelser , , Godtgj. Rådsmedlemmer , , Pensjonstilskudd KLP , , Arbeidsgiveravgift , , Kontormateriell 2 685, , Kontorutgifter 774, , Bevertning 8 240, , Diverse utgifter 6 678, , Læring i friluft , , Søruga , , Samisk kultur - tilskudd DKS 7 809, , Friluftsliv for bevegelseshemmede extra -375, , Utstyrsbank , , Naturens dag 3 862, , Klatrehelg 9 532, , Hjemmesiden 9 296, , Naturlos brosjyrer og distribusjon , , Opplevelsesekart Tvedestrand sørvest , , Opplevelseskart Grimstad sentrum , , Guide for Arendalsvassdraget , , Turbok Sør- Grimstad kommune , , Profilering , , Landskonferansen , , Den naturlige skolesekken 0, , Post, bank. telefon , , Annonsering og informasjonsutgifter 1 716, , Kurs personalet 1 202, , Reiseutgifter 1 822, , Km-godtgjørelse , , Kost/Diett , , Telefongodtgjørelser 0, , Telefongodtgjørelse 1 250, , Div. transporttjenester 7 714, , Div transport regnskap 190, , Forsikringer 5 228, , Husleie , , FL-kontingent , , Kontorutstyr 0, , EDB-utstyr 4 457, , Utstyrsbank , , Revisjon 3 675, , Regnskap , , Merverdiavgift på vederlag mva.pliktig , , FL-landsmøte , , Egenkapitalinnskudd 934, , Årets resultat , , Komp. for mva. anskaffelser utgiftsført , , Tilskudd fra fylkeskommunen , , Tilskudd fra kommunene , , Driftstilskudd fra FL/MD , , Ekstraordinært driftstilskludd fra FL/MD , , Læring i friluft , , Marinebiologikurs , , Naturlos aktivitet , , Søruga , , Samisk kultur , , Friluftsliv for bevegelseshemmede extra 0, , Utstyrsbank , , Naturens dag , , Klatrehelg , , Naturlos brosjyrer og distribusjon , , Opplevelseskart Grimstad sentrum , , Guide for Arendalsvassdraget , , Turbok Sør - Grimstad kommune , , Salg av kart , , Sti- og løypeplan- Arendal kommune 0, , Natursekken , , Kartlegging av friluftsområder 0, , Universell utforming i friluftsområder , , Friluftskonferansen , , Renteinntekter , , Bruk av fond 0,00 0,00 0,00 Aktiva Konto - balanse Sparebanken Sør, driftskonto , , , BN bank, kapitalkonto ,00 0,00 0, Sparebanken Sør, skattetrekkskonto , , , Ref. merverdiavgift ,35 0,00 0, Utestående fordringer , ,50 0, Egenkapitalinnskudd KLP 3 596, , , , , ,55 Passiva Konto - balanse Skattetrekk , , , Kortsiktig gjeld 0, , , Tariffbestemt OU-fond , ,22-755, Leverandørgjeld , , ,

13 Pensjon KLP ,00 0,00 0, Avsatte feriepenger , , , Arb.giv.avg av avsatte feriep , , , Skyldig arbeidsgiveravgift , , , Overført fra AK , ,00 0, Overført regnskap , , , Disposisjonsfond , ,93 0, Regnskapsmessig overskudd , , , Kapitalkonto - KLP , , , , , ,55 5 Vedtektene (Erstatter tidligere vedtekter, vedtatt av årsmøtet , som erstattet vedtekter av ) 1 DELTAKERKOMMUNER Friluftsrådet Sør er et interkommunalt samarbeidsorgan etter 27 i Kommuneloven, mellom kommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Tilslutning fra nye deltakerkommuner må godkjennes av årsmøtet. Friluftsrådet Sør er tilsluttet Friluftsrådenes Landsforbund, FL. 2 FORMÅL Friluftsrådets oppgave er i samarbeid med deltakerkommunene, offentlige etater på ulike nivå og interesserte organisasjoner å: Arbeide for sikring og tilrettelegging av friluftsområder / grønnstruktur for offentlig bruk. Arbeide for hensiktsmessig forvaltning og drift av friluftsområder. Informere om friluftsmuligheter i regionen. Arbeide for opplæring og aktivitet med basis i regionens friluftsmuligheter. Avgi uttalelser i viktige saker som berører friluftslivet, herunder plansaker. Arbeide med andre friluftsoppgaver av regional karakter. 3 ORGANISASJON Årsmøte, styre og arbeidsutvalg er friluftsrådets faste organ. Daglig leder står for den daglige driften av friluftsrådet. 4 ØKONOMI Deltakerkommunene skal betale tilskudd til rådets virksomhet. Årsmøtet fastsetter et årlig pr. capita tilskudd for neste års budsjett, basert på befolkningstallene fra SSB året før. Budsjettforslag som innebærer mer enn 2 % reell økning i tilskuddet fra medlemskommunene krever 2/3 flertall på årsmøtet. Arbeidsprogram og budsjett for neste år sendes deltakerkommunene til orientering. 5 ÅRSMØTE Årsmøtet er friluftsrådets øverste myndighet, og består av 2 politisk oppnevnte representanter med varamedlemmer fra hver av de tilsluttede kommunene. Årsmøtets representanter og vara medlemmer velges for fire år av gangen av den enkelte kommune, og følger kommunevalg perioden. Medlemmene velges blant by-/ kommunestyrets medlemmer. Ordinært årsmøte holdes hvert år innen utgangen av mars måned. Årsmøtet er åpent for interesserte. Årsmøtet er beslutningsdyktig når minst halvparten av de stemmeberettigede er til stede. Med mindre annet er bestemt i vedtektene, treffes årsmøtets beslutninger med vanlig flertall. Ordinert årsmøte blir fastsatt av styret med minst 4 ukers skriftlig varsel. Saksliste skal legges ved innkallingen. Ekstraordinært årsmøte kan bli innkalt med minst 3 ukers skriftlig varsel etter vedtak i styret eller når minst halvparten av representanter krever dette, skriftlig. Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle de sakene som er nevnt i innkallingen. Årsmøtet blir ledet av styreleder. Daglig leder er styrets sekretær, og har forslags- og talerett. Følgende saker behandles: 1. Godkjenne innkallingen, konstituering av årsmøtet 2. Styrets årsmelding 3. Regnskap med revisjonsberetning 4. Arbeidsplan/handlingsprogram 5. Budsjett med fastsetting av pr. capita tilskudd fra medlemskommunene. 6. Innkomne forslag/saker, herunder tilslutning av nye deltakerkommuner. 7. Valg: (Stemmelikhet avgjøres ved loddtrekning) a. Styre i samsvar med 6 b. Valgkomité i samsvar med 6. 6) STYRET Styret består av ett medlem med varamedlem, fra hver deltakerkommune. Styremedlemmene velges av og blant årsmøtets medlemmer for to år, med halve styret på valg hvert år. Leder og nestleder velges særskilt for et år om gangen. En valgkomité på 2 medlemmer, valgt av årsmøtet, kommer med forslag til leder, nestleder og styremedlemmer. For at styrets vedtak skal være gyldig, må over halvparten av medlemmene i styret være til stede. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Styret skal: Fremme friluftsrådets oppgaver i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak Lede friluftsrådets ordinære drift og stå for økonomistyring Legge frem budsjett for årsmøtet basert på utjevning mellom kommuner og folketall Ansette daglig leder Velge 2 av styrets medlemmer som forplikter styret med sin underskrift Styret kan meddele prokura Daglig leder er styrets sekretær, og har forslags- og talerett. Arbeidsutvalgets medlemmer har møte-, tale- og forslagsrett på styremøter. 7 ARBEIDSUTVALGET Arbeidsutvalget består av ett medlem fra hver kommuneadministrasjon, og utpekes av den enkelte kommune. Medlemmene bør representere den eller de etater/resultatenheter som arbeider med 24 25

14 friluftsliv i den enkelte kommune. Arbeidsutvalget behandler saker av praktisk- og administrativ karakter, og er et forum for samordning og erfaringsutveksling. Arbeidsutvalget kan fremme saker for styret. Daglig leder er arbeidsutvalgets sekretær. 8 VEDTEKTSENDRINGER Endring av vedtektene kan bare gjøres på ordinært eller ekstraordinært årsmøte. For at endring av vedtektene skal være gyldig, må minst 2/3 av de frammøtte med stemmerett stemme for vedtektsendringen. 9 UTTREDEN / OPPLØSNING Utmeldingen trer i kraft ett år etter utgangen av det kalenderåret utmeldingen er kommet friluftsrådet i hende. Kommunene kan bare melde seg ut etter vedtak i by-/ kommunestyret. Vedtak om oppløsning av rådet kan bare gjøres på ordinært årsmøte med 2/3 flertall blant de fremmøtte med stemmerett. 10 VOLDGIFT Dersom det oppstår tvist mellom deltagende kommuner om forståelsen av disse vedtektene, skal tvisten avgjøres ved voldgift iht. tvistemålslovens kap. 32. Voldgiftsrettens 3 medlemmer oppnevnes av førstelagmannen i Agder lagmannsrett. 11 IKRAFTTREDELSE Disse vedtektene trer i kraft når de er godkjent av medlemskommunene innen 6 mnd. etter årsmøtet, og erstatter tidligere vedtekter, vedtatt av årsmøtet Tiltakene i 2010 ØKONOMI OG PERSONAL (Hovedansvar: Geir H.) Kommunene faktureres for deltakerkontingent i juni. Satsen justeres i henhold til vedtektene (5%) Fylkesordføreren har lovet 4 kr/innbygger fra 2010 Søke prosjektmidler, inndrive tilskudd og betale regninger ved forfall Etablere rutiner for merverdiavgiftskompensasjon Klarere samarbeid med Aust Agder Turistforening Lyse ut etter, og ansette ny prosjektleder Avholde utviklingssamtaler Etablere internkontrollsystem MØTEVIRKSOMHET (Hovedansvar: Geir H.) Avholde 4 styremøter. Vertskapet for møtene går på rundgang mellom medlemskommunene Årsmøtet avholdes i løpet av mars Arbeidsutvalget har møte i november Konsulterende virksomhet om gamle ferdselsveier og turstier (Begeistringer og Barnevandring) Representasjon på styreledersamling, ansattsamling og ledersamling Delta på relevante fagkurs NYE MEDLEMMER (Hovedansvar: Geir H.) Følge opp vår invitasjon til Nissedal og Fyresdal kommuner med tanke på medlemskap fra 2010 OVERORDNET PLANARBEID (Hovedansvar: Geir H.) På forespørsel medvirke / gi høringsuttalelser til fylkes(del)planer, forvaltningsplaner etc. På forespørsel gi høringsuttalelser knyttet til rullering av kommuneplanene Uttalelser knyttet til revisjon av kommunedelplaner for idrett og friluftsliv SIKRING (Hovedansvar: Prosjektleder) Utarbeide tiltaksplaner for merking og tilrettelegging i turområder på forespørsel fra deltakerkommunene (betalt konsulentoppdrag) Bistå medlemskommunene i sikringssaker Kyst- og strandsoneutvalget i Arendal kommune (oppfølgingsarbeid) UNIVERSELL UTFORMING (Prosjektleder) Oppfølging av kartleggingsprosjektet sammen med den enkelte kommunene Delta i nettverksarbeid Lage brosjyre: Tilrettelagte friluftsområder for rullestolbrukere Øst i Agder OPPLEVELSESKART (Hovedansvar: Geir H. og prosjektleder) Starte opp arbeidet med opplevelseskart - Arendal sentrum Starte opp arbeidet med opplevelseskart Risør sentrum Forberede oppstart av opplevelseskart Fagerhei i Tvedestrand TURBOK SØR (Hovedansvar: Geir H.) Oppfølging av ekstern konsulent Turbok Sør Grimstad kommune gjøres klar for trykking i løpet av våren Søke fullfinansiering i forhold til bokutgivelsen Neste prosjekter kartlegges VASSDRAGSGUIDE (Hovedansvar: Geir H.) Oppfølging av ekstern konsulent Opplevelsesguide for Arendalsvassdraget trykkes i løpet av våren HJEMMESIDEN (Delansvar: ALLE) Drift og oppdatering i ledige stunder DET DYNAMISKE KARTET (Hovedansvar: Prosjektleder) Vurdere å revidere / oppdatere løsningen for å kunne ivareta alle medlemskommunene LÆRING I FRILUFT (Hovedansvar: Vibeke) Gjennomføre kurs i skoler og barnehager i alle medlemskommunene 26 27

15 Utvikle nye lærerkurs etter behov Drifte og videreutvikle lærende nettverk i friluft Være Aust Agders representant i det nasjonale forumet for friluftsliv i skolen Videreføre samarbeidet med Sørlandsk lærerstevne Videreføre samarbeidet med Skogselskapet i Aust - Agder Selge kurs til UiA campus øst og campus vest Bidra til gjennomføring av skogdag for Østregionen og for Froland Videreføre kurstilbudet Samisk kultur i Den Kulturelle Skolesekken Følge opp satsningen på Den Naturlige Skolesekken MARINBIOLOGI (Hovedansvar: Geir H.) Gjennomføre kurs i marinbiologi for skoleklasser i juni og august/september SØRUGA (Hovedansvar: Vibeke) Arrangere Søruga Supplere utstyrsbanken etter behov NATURLOS (Hovedansvar: Vibeke) Utarbeide, trykke og distribuere brosjyren Integrere ferietilbud for barn og ungdom i brosjyren Evaluere, rapportere og inndrive tilskudd NYE AKTIVITETER (Hovedansvar: Prosjektleder) Arrangere Naturens dag på Bjørnebo sammen med Skogselskapet og 4H Arrangere klatre-/aktivitetsdager FOLKEHELSE (Hovedansvar: Prosjektleder) Etablere sykkelbank i samarbeid med Arendal- og (Tvedestrand- og Åmli-) turistkontor Utrede samarbeid med Voksenopplæringen / flyktningetjenesten Delta i nettverksarbeid FORSKNING (Hovedansvar: Geir H.) Delta i nasjonalt flåttnettverk Fremme ny og forbedret søknad om EXTRA-midler med tanke på Budsjettet for 2010 Konto DRIFTSINNTEKTER Medlemskontingent fra Aust - Agder fylkeskom Medlemskontingent fra Arendal kommune Medlemskontingent fra Froland kommune Medlemskontingent fra Gjerstad kommune Medlemskontingent fra Grimstad kommune Medlemskontingent fra Risør kommune Medlemskontingent fra Tvedestrand kommune Medlemskontingent fra Vegårshei kommune Medlemskontingent fra Åmli kommune Medlemskontingent fra Nissedal kommune Medlemskontingent fra Fyresdal kommune Driftstilskudd fra FL/MD Mva. kompensasjon Ekstraordinært driftstilskudd fra FL/MD Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Fastlønn Pott til lokale forhandlinger / justering Godtgjørelse til folkevalgte Tilleggsgodtgjørelser, styreleder Pensjon, KLP Arbeidsgiveravgift Kontorutstyr Bevertning Diverse utgifter Kopiering og porto Bank, telefon og mobil Annonserings- og informasjonsutgifter Kursutgifter (ansatte- og styreledersamlinger) Kjøregodtgjørelse og reiseutgifter Telefongodtgjørelser Forsikringer (reise-,ulykke, gruppeliv og kontor) Husleie, renovasjon, reinhold, data og strøm Parkering FL kontingent Div. utstyr Datautstyr Revisjon Regnskap FL landsmøte Sum driftsutgifter Balanse drift

16 Konto PROSJEKTINNTEKTER Aktivitetstiltak: Læring i friluft Marinbiologikurs Naturlos aktivitet Søruga Samisk kultur - tilskudd DKS Utstyrsbank Naturens dag Basecamp Den naturlige skolesekken, DNS Informasjonstiltak: Hjemmesiden Naturlos brosjyre og distribusjon Opplevelseskart Arendal sentrum Opplevelseskart Risør sentrum Guide for Arendalsvassdraget Turbok Sør - Grimstad kommune Dynamisk kart - turinformasjon på nett Salg av kart 0 0 Planlegging: Sikring: Stiavtaler Arendal kommune Kartlegging av friluftsområder Universell utforming i friluftsområder Annet: Renter Sum prosjektinntekter PROSJEKTUTGIFTER Aktivitetstiltak: Læring i friluft Marinbiologikurs Naturlos aktivitet Søruga Samisk kultur - tilskudd DKS Utstyrsbank Naturens dag Basecamp Den naturlige skolesekken, DNS 0 0 Informasjonstiltak: Hjemmesiden Naturlos brosjyre og distribusjon Opplevelseskart Arendal sentrum Opplevelseskart Risør sentrum Guide for Arendalsvassdraget Turbok Sør - Grimstad kommune Dynamisk kart - turinformasjon på nett 0 0 Planlegging: Sikring: Stiavtaler Arendal kommune Kartlegging av friluftsområder Universell utforming i friluftsområder Annet: Profilering Arbeidstøy Sum prosjekutgifter Balanse prosjekter Avrunding BUDSJETTERT RESULTAT Budsjettet bygger på følgende parametre: Kommunenes kontingent i ,82 9,261 Fylkeskommunens kontingent 4 4 Til FL - variabel (1,5% av kommunenes kontingent) 0,015 0,015 Til FL fast Grunnlønn inkl 12,1 % feriepenger Lønns- og prisstigning 1,05 1,05 Pensjonspremie KLP (%) 0,09 0,09 Arbeidsgiveravgift (%) 0,141 0,141 Møtegodtgjørelse for rådet Antall møter 5 5 Antall deltakere 8 8 Tillegg styreleder (%) 1,5 1,5 Antall møter og befaringer utenom ordinære møter 6 6 Besøksadresse: Arendal Kultur- og Rådhus, Sam Eydes plass 2 Postadresse: Postboks 324, 4803 Arendal Hjemmeside: Daglig leder: Geir Henning Waagsnes Telefon: Mobil: E-post: geir@friluft-sor.no Rådgiver: Vibeke Svantesen Telefon: Mobil: E-post: vibeke@friluft-sor.no Prosjektleder: Aslak Gotehus Telefon: Til

17 32