Tor Arne Berntsen, Are Eidhamar, Nils Terje Lunde og Ingrid Nyhus STUDIEHEFTE. til emnet Etikk og militærmakt

Transkript

1 Tor Arne Berntsen, Are Eidhamar, Nils Terje Lunde og Ingrid Nyhus STUDIEHEFTE til emnet Etikk og militærmakt Feltprestkorpset/Forsvarets høgskole 2013

2 Heftet er utarbeidet som støttemateriell til undervisningen i emnet Etikk og militærmakt i grunnleggende soldatutdanning. Feltprestkorpset, Oslo 2013 Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Opplag: 8000 ISBN

3 Feltprestkorpsets skriftserie nr. 2 Tor Arne Berntsen, Are Eidhamar, Nils Terje Lunde og Ingrid Nyhus STUDIEHEFTE til emnet Etikk og militærmakt 3

4 Innholdsfortegnelse Innledning til studieheftet side 5 Kapittel 1. Å tenke etisk og handle moralsk side 7 Kapittel 2. Å gjøre riktige valg side 15 Kapittel 3. Ansvar for å beskytte liv side 25 Kapittel 4. Maktbruk med respekt side 33 Kapittel 5. Mot til å bruke makt riktig side 43 Kapittel 6. Når skal vi delta i militære operasjoner? side 53 Kapittel 7. Tips for å gjennomføre studiet og ta eksamen side 63 Fagplan til Etikk og militærmakt side 69 Undervisningsplan til Etikk og militærmakt side 70 4

5 Innledning til studieheftet Velkommen til Forsvaret! Gratulerer med valget og med at du har blitt valgt ut til å være vernepliktig. Som soldat er du en viktig brikke i et stort system. Før utførte nesten alle norske menn førstegangstjeneste. Nå består de vernepliktige av en nøye utvalgt gruppe kvinner og menn. Alle som er inne til førstegangstjeneste skal gjennomføre emnet Etikk og militærmakt, som består av seks dobbelttimer. Dersom du ønsker å gå opp til eksamen, får du tilbud om en sjuende leksjon med eksamenstrening. I tillegg til å være soldat, kan du altså være student og få med deg nyttige studiepoeng på veien. I dette studieemnet foreligger det en grundig pensumbok. Studieheftet erstatter ikke pensumboka, men kan forhåpentligvis gjøre det enklere å komme inn i fagstoffet. Det er ikke rart om du synes at pensumboka kan være vanskelig å forstå med nye ord og fagbegreper. Men ikke la deg skremme. Forhåpentligvis vil etikkundervisningen og andre studieaktiviteter som vi omtaler i dette studieheftet, være til hjelp. Det vil heller ikke være nødvendig å ha fullstendig oversikt over absolutt alt for å gjennomføre og stå på eksamen. Det viktige er at du tilegner deg noe etisk teori slik at du kan gjennomføre egne resonnement med utgangspunkt i fagstoffet. Studieheftet er strukturert slik: I kapittel 1 introduseres etikkfaget. I kapittel 2 handler det om hvordan vi kan ta riktige valg. Her presenterer vi tre ulike modeller for å løse etiske problemstillinger. I kapittel 3 går vi inn på den mest grunnleggende problemstillingen vi møter som soldater: ansvar for å beskytte liv, om nødvendig ta andres liv og det å risikere eget. Perspektivene videreutvikles i kapittel 4 og 5, som handler om maktbruk med respekt og mot til å bruke makt riktig. Som soldater er vi i tjeneste for samfunnet, og i kapittel 6 spør vi om når det er riktig å delta i militære operasjoner. Hva skal til for å sende oss ut på oppdrag? Til slutt presenteres konkrete tips til eksamensforberedelse i kapittel 7. Det er feltprestene som underviser i emnet. De har kunnskap om etikk og kjennskap til Forsvaret, og kan dermed bidra til å koble teori med praktiske eksempler fra den militære virkeligheten. Har du lest pensum på forhånd, vil du i større grad kunne delta i timen, og du vil lettere kunne bli med på diskusjoner med et faglig utgangspunkt. I dette emnet er det dine egne refleksjoner, synspunkter og argumenter som står i sentrum. Her handler det ikke nødvendigvis om å følge instrukser eller å pugge et fagstoff, men å bruke det du lærer på en selvstendig og egen måte. Vi tror og håper at det du lærer her kan bidra til å gjøre tjenesten mer meningsfull og interessant. Lykke til med gjennomføringen! 5

6 6

7 Kapittel 1 Å tenke etisk og handle moralsk Kapitlet er en innføring i emnet Etikk og militærmakt og hvilke temaer som blir tatt opp. Vi ser på begrepene etikk og moral, og sammenhengen mellom etikk og fagene juss og psykologi. Vi tar også opp hva som bestemmer om noe er riktig eller galt og hvordan etikken utvikler seg. Tungtvannsaksjonen mot Norsk Hydros fabrikk ved Rjukan er en av de mest kjente sabotasjeaksjonene under 2. verdenskrig. De allierte ønsket å forhindre at tungtvann, som kan brukes til å framstille atomvåpen, ble fraktet til Tyskland. Som et siste ledd i denne sabotasjeaksjonen vurderte en gruppe nordmenn å senke fergen Hydro, som var lastet med tungtvann. Det viste seg at nordmennene sto overfor et vanskelig dilemma: Om bord i Hydro var det både tyske soldater og norske sivile. Dersom de senket fergen, ville det være overveiende sannsynlig at også mange sivile mennesker mistet livet, mennesker de sannsynligvis kjente. Dersom de lot være, kunne Tyskland komme et skritt nærmere å utvikle atomvåpen. Det var gode argumenter både for og mot å senke fergen med tungtvann. Men alle alternativene de sto overfor, hadde noen negative følger. Dette er et eksempel på et etisk dilemma. Valget mellom godt og vondt er ikke et dilemma, det er enkelt. Et dilemma innebærer et vanskelig valg. Og det er når vi står overfor vanskelige valg at vi virkelig trenger å begrunne eller forklare hvorfor vi valgte det ene framfor det andre. Det er det etikk handler om. Å vurdere ulike alternativer og kunne begrunne hvorfor vi velger som vi gjør. Et etisk dilemma Som soldater kan vi komme opp i situasjoner der det er så å si umulig å ta et valg. Likevel må vi velge! Handlingene våre kan få alvorlige følger, det forplikter oss til å tenke nøye gjennom det vi gjør. Etiske vurderinger kan være med på å styre våre valg slik at de blir gode og riktige, eller i det minste best mulige. I Forsvaret er vi en del av et fellesskap. I eksemplet ovenfor var det ikke mennene som utførte handlingen, som tok valget. Valget ble tatt i England, og der mente de at fergen måtte senkes. Sabotørene lyktes i å utføre oppdraget. Fergen sank og lasten kom ikke til Tyskland. Som en konsekvens av dette mistet 14 nordmenn og fire tyske soldater livet. Å være en del av et fellesskap Å være soldat innebærer at vi har en grunnleggende tillit til organisasjonen Forsvaret og at valgene som blir tatt av våre sjefer, er riktige. Samtidig har vi en plikt til å si i fra om vi opplever at vi får ordre som ikke er riktige. Vi trenger derfor å sette oss inn i hva handlingene våre 7

8 Ansvar for egne handlinger innebærer. Til syvende og sist er det vi som står ansvarlig for våre handlinger. Vi blir ikke nødvendigvis straffet om vi tar gale beslutninger eller gjør noe som viser seg å være feil. Det risikerer vi bare om vi gjør gale ting med hensikt eller utfører en ordre som vi vet strider mot krigens folkerett. Det er likevel vi som er nødt til leve videre med det vi gjør, og det er lettere dersom vi vet med oss selv at vi handlet riktig eller best mulig. Å tenke etisk og handle moralsk Etikk og moral Etikken gir oss begreper og teorier som kan hjelpe oss i situasjoner der det ikke er klart for oss hva som er det beste valget. Å bruke etikkens språk når vi står fast og lurer på hva vi skal gjøre, kan være en god strategi. Ordene etikk og moral brukes ofte om hverandre. Begge oversettes gjerne med skikk eller sedvane. Men selv om begrepene har lik opprinnelse, skiller vi mellom dem i en faglig sammenheng. Etikk er en systematisk gjennomgang av hva et samfunn ser på som riktig. Vi kan gjerne si at etikk er et fag, noe vi lærer blant annet gjennom dette emnet. Moral henger nøye sammen med etikk, mens etikken er et mer teoretisk begrep, er moralen knyttet til våre handlinger. Det er våre egne oppfatninger om hva som er rett og galt. Vi sier gjerne at vi tenker etisk og handler moralsk. Dobbeltmoral eller integritet Vi kan ha mye kunnskap om etikk uten at vi dermed handler moralsk riktig. Det er ikke alltid en sammenheng mellom teori og praksis, og da snakker vi gjerne om dobbeltmoral. Det vil si at en person sier en ting og gjør noe annet. De fleste av oss reagerer instinktivt negativt på folk som ikke lever slik de lærer. Vi sier gjerne om en person som klarer å leve etter det han eller hun mener er riktig, at det er en person med integritet. Slike personer vil vi ofte stole på. Teori og praksis henger sammen. Samtidig kan vi handle moralsk godt uten å kunne spesielt mye om etikk. Vi trenger ikke alltid så mye teoretisk kunnskap for å handle riktig. I Forsvaret, og andre steder, er likevel mange av valgene vi skal ta så kompliserte at det tvinger oss til å vurdere ulike alternativer. Det kan etikken hjelpe oss med. Selv om vi studerer etikk og krigens folkerett, er ikke det i seg selv noen garanti for at vi er i stand til å etterleve det i praksis. De fleste feilvurderinger skjer ikke fordi soldater mangler kunnskap om krigens etikk og regler. Ofte handler det om at vi av ulike grunner ikke klarer å følge reglene i praksis, enten fordi vi blir presset og stresset til å handle feil eller fordi situasjonen er vanskelig og uoversiktlig. Når etikk blir tatt opp spesielt i media eller i avdelingen, er det gjerne fordi noen har gjort noe galt. Vi kan da høre at vi trenger mer etikk for å sikre oss at vi handler riktig. Dette har vi ek- 8

9 sempler på i Forsvaret etter negative nyhetsoppslag om uheldige innkjøp eller uønsket språkbruk blant norske soldater. Det kan være bra med slike vekkere, men det viktigste er likevel at etikken er en del av alt vi gjør. Vi utfører et oppdrag for resten av befolkningen. Vi har ansvar for statens maktutøvelse. Da trenger vi å vite hva vi gjør. Men å snakke om og studere etikk er bare et utgangspunkt. Det er moral i praksis som betyr noe. Etikk er en del av alt vi gjør Etikk og juss Etikk og juss er fag med nær tilknytning. Juss i militæret tar for seg krigens folkerett og sier noe om hva som er lovlige handlinger, sanksjoner og straff. Etikken er i større grad opptatt av å undersøke og drøfte prinsippene som ligger til grunn for jussen. Juss er opptatt av regelverket knyttet til krigføring, mens etikk er mer opptatt av hva dette innebærer. Hva innebærer det å ofre livet for andre eller å ta andres liv, og hvordan kan vi beskytte mennesker mot unødvendig maktbruk. Etikken er opptatt av hvorfor vi gjør det vi gjør. Jussen er opptatt av hvordan vi gjør det, om handlingene våre er i henhold til reglene. Etikken er opptatt av det som ligger bak jussen Det er lett å tenke at dersom noe er juridisk lovlig, så er det moralsk greit. Det finnes mange eksempler på etiske regler som ikke er regulert i jussen. Et eksempel er utroskap. De aller fleste vil si at det er etisk galt, men vi kan likevel ikke bli straffet for det juridisk. Selv om vi ikke blir straffet i juridisk forstand av å være utro, kan likevel konsekvensene være store. Hva som er straffbart kan variere fra land til land. Utroskap er for eksempel brudd på tjenestereglementet i det amerikanske forsvaret. Dette er av sikkerhetsmessige grunner, da det kan være en fare for utpressing. I Forsvaret har vi egne reglementer og lover som omhandler tjenesten i militæret. Dette er juss og kan medføre straff, alt fra irettesettelse til bøter og fengsel. Viktige områder i Forsvaret kan likevel være vanskelige å regulere ved hjelp av juridiske regler. Forsvarets verdigrunnlag beskriver kjerneverdiene respekt, ansvar og mot. Vi kan ikke bli straffet for å bryte verdigrunnlaget, men vi kan miste tillit. Det er etikk og ikke juss. Pressens Vær varsom-plakat er et annet eksempel på etiske regler. Det er interne regler som pressen selv håndhever. De fleste yrkesgrupper og profesjoner har slike etiske regler for hva som blir sett på som riktig. Det finnes både egne lover og egne etiske regler i Forsvaret I militære operasjoner har vi lov til å drepe fiender som bruker våpen. Det er likevel ikke slik at å gjøre det, alltid er den etisk beste løsningen. Kanskje klarer vi ikke å ta ut fienden uten å risikere å drepe noen sivile i nærheten? Vil det være bedre om vi bare trekker oss tilbake? For å kunne vurdere hva som er etisk klokt i slike tilfeller, er det viktig at vi kjenner begrunnelsen og 9

10 Det som er lov, er ikke alltid etisk klokt hensikten med oppdraget. Svært mange av de beslutningene vi er nødt til å ta i Forsvaret, handler ikke om å følge juridiske regler, men om å utvise etisk klokskap og dømmekraft. Etikk og psykologi Et annet fag som har stor innvirkning på etikken er psykologi. Et vesentlig spørsmål i etikken er hva som får tilsynelatende normale mennesker til å begå de mest bestialske forbrytelser. Hva er det som motiverer dem til dette? En kjent undersøkelse, The Stanford Prison Study, er med på å belyse dette. En kjeller på universitetet i Stanford ble omgjort til fengsel, og frivillige studenter var deltakere. De ble ved loddtrekning delt i to grupper, den ene skulle spille fanger og den andre fangevoktere. Forsøket skulle i utgangspunktet vare i 14 dager, men etter bare seks dager var situasjonen blitt så alvorlig at forskerne måtte avbryte eksperimentet. Deltakerne var gått fullstendig opp i rollene sine. Hva avgjør våre valg - personlighet eller situasjon Vil dette si at det er situasjonene og det systemet vi er en del av som avgjør hvordan vi handler og at våre personlige holdninger, verdier og egenskaper betyr mindre? På mange måter er denne diskusjonen tilsvarende som når vi prøver å finne ut om det er arv eller miljø som påvirker oss mest. Det vi i hvert fall vet, er at begge deler er viktig. Det finnes neppe verken helt gode eller helt dårlige mennesker, men det virker som de fleste av oss er i stand til å utføre onde handlinger, på samme måte som vi er i stand til å gjøre gode. I Forsvaret er vi en del av et kollektiv og vi forholder oss til autoriteter på mange nivå. En slik organisasjon vil derfor påvirke oss mer enn når vi er i mindre omsluttende sammenhenger, på godt og ondt. Spesielt vil dette gjelde når vi er ute i operasjoner. Tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre Psykologien er opptatt av hva som forklarer atferden vår. Det vi tenker og mener er riktig, påvirker handlingene våre og de følelsene vi har i etterkant. Det innebærer at våre holdninger og verdier påvirker handlingene våre. Og når vi gjør noe som strider mot det vi tenker er riktig, vil vi reagere følelsesmessig på dette. Med andre ord lever vi best med oss selv når vi klarer å leve etter det vi mener er riktig. Det vil si når etikk og moral henger sammen. Samtidig viser erfaring og undersøkelser, som eksemplet ovenfor, at det er noen mekanismer som gjør at vi lettere kobler ut det vi egentlig mener er riktig. I Forsvaret vil et sterkt samhold og et hierarkisk system påvirke handlingene våre i stor grad, spesielt fordi vi er satt til å gjøre en jobb som er ulovlig for andre og som bryter med etiske regler, som det at vi ikke skal drepe. Vi får opplæring i å bruke makt og vi tilstreber egenskaper som setter oss i stand til mestre krig. Dersom vi hadde praktisert dette på egen hånd, ville det blitt betraktet som ondskap og 10

11 drap. Vi kommer nærmere tilbake til dette mange ganger i boka, her skal vi bare kort vise til de viktigste mekanismene. Det er viktig å kjenne til dette, slik at vi er bevisst hvordan atferden vår blir påvirket. Da kan vi også unngå å gjøre det vi ikke ønsker. Vi vet av erfaring at vi lar oss påvirke av å tilhøre en gruppe. Vi blir påvirket av andre menneskers tilstedeværelse, og vi har en tendens til å tilpasse oss det vi tror blir forventet av oss. Rett og slett fordi vi som mennesker har en tendens til ikke å ville skille oss ut. Vi motiveres av å bli likt og å gjøre det som oppfattes som riktig. I Forsvaret er et godt samhold helt avgjørende for at vi skal lykkes, derfor trenger vi en sterk gruppetilhørighet. Vi vet også at når vi får ordre fra autoriteter reduseres evnen til å se det som kan være moralsk tvilsomt. Samtidig møter vi autoriteter på flere nivåer. Avdelingen og den enkelte soldat må kontinuerlig diskutere og være seg bevisst de negative mulighetene som ligger i den militære strukturen, slik at det er de gode effektene av samholdet og strukturen som slår ut. Vi blir påvirket av autoriteter og grupper Det er flere måter vi kan fjerne oss fra en ubehagelig virkelighet for å lettere å kunne utføre et oppdrag. Vi kan for eksempel snakke om fienden på en måte som gjør de umenneskelige og mindre verdt. Det vil føre til at vi lettere mister medfølelse med fienden. Historien har vist oss at det er en dårlig ide. Det kan føre til at vi gjør handlinger vi ikke ønsker og til at vi undervurderer motstanderen. På samme måte er det lett å bruke et språk som ufarliggjør handlingene vi skal utføre. Vi snakker om at vi tar ut mål istedenfor å drepe. Slik unngår vi å snakke om det handlingen egentlig innebærer og gjør det dermed lettere for oss selv der og da. Vi skyver unna konsekvensene av det vi gjør. Vi skal være på vakt overfor alle slike måter å unngå sannheten om det vi gjør. Vi er flinke til slike ting. Men det blir bare verre når vi i etterkant begynner å ta dette inn over oss. Unngå språk som fordekker virkeligheten Det kan virke som det beste vi kan gjøre for å unngå å bli for mye påvirket av de situasjonene vi møter, er opplæring og trening i å handle riktig. Det viser seg at profesjonelle yrkesutøvere i mindre grad begår overgrep eller handlinger vi ikke ønsker. Situasjonen eller systemet kan aldri ta fra oss det moralske ansvaret for det vi har gjort. Skylden og det moralske ansvaret blir heller ikke mindre om vi deler det med flere. Det å se virkeligheten mest mulig slik den er, hjelper oss til å ta de beste valgene. Opplæring og trening hjelper oss til å handle riktig Hva bestemmer om noe er riktig eller galt? Etikken er opptatt av verdier, holdninger og hva som er riktig og galt. Men på hvilket grunnlag går det an å si at noe er etisk riktig og noe er etisk galt? Dette er et av de viktigste, men også 11

12 vanskeligste temaene innenfor etikken. I jussen er det på sett og vis enklere. Her forholder vi oss først og fremst til lover og regler - slik som vi lærer i krigens folkerett. En slik overordnet instans som kan fortelle oss hva som er riktig og galt, har vi ikke i etikken. Når vi arbeider med etikk, må vi derfor forholde oss til at det finnes ulike måter å begrunne etikken på. Å begrunne det riktige ut fra religion Den klassiske måten å begrunne etikken på er religion. Religionen vil ofte avgjøre hvilke etiske prinsipper vi følger, og hvordan vi begrunner disse. Religion er ikke bare et trossystem, men også et etisk system. Tilhengere av en religion forventes å følge visse etiske regler, som ofte finnes skrevet ned i ulike skriftsamlinger. Eksempler på dette er Bibelen for kristne og Koranen for muslimer. I Bibelen finner vi også den mest kjente regelsamlingen i historien: De ti bud. Her kommer utsagnet Du skal ikke slå i hjel opprinnelig fra. I religionene er de etiske pliktene gitt av Gud. Det er altså ikke noe mennesket selv har bestemt og kan endre på etter eget ønske. I utgangspunktet kan det synes som om en slik måte å begrunne etikken på har en stor fordel. De kan ikke endres eller settes til side etter eget ønske. Utfordringen vil være at religiøse normer kan ha autoritet for troende tilhengere av religionen, men vil naturlig nok ha begrenset autoritet for mennesker som ikke deler den samme troen. Å begrunne det riktige ut fra felles regler Et alternativ til en religiøs begrunnelse av etikken, er å ta utgangspunkt i at det finnes noen objektive etiske regler som er gyldige uansett religion og kultur. FNs menneskerettighetserklæring, som er underskrevet av alle verdens land, kan være ett uttrykk for et slikt felles utgangspunkt. Fordelen er at disse reglene ikke er bundet til en bestemt religion eller kultur, men at det er noe som ligger utenfor dette. Utfordringen er likevel at selv om mange er enige i at det finnes en del overordnede verdier, kan de likevel være svært uenige i hvordan de skal tolkes i praksis. Å begrunne det riktige ut fra fornuft, følelser eller instinkter En annen måte å begrunne etikken på, er å ta utgangspunkt i mennesket selv og si at etikken er et uttrykk for den menneskelige fornuft. Bruker vi hodet og fornuften vil vi se hva som er etisk rett og galt. Et eksempel på dette er filosofen Kants allmenne regel: Hvis det du gjør skal være rett, må det kunne gjøres av alle. Det kan imidlertid innvendes at det vil være individuelle forskjeller på hva som kan gjøres til en allmenn regel. Det som for noen virker fornuftig, kan for andre virke ufornuftig. Et alternativ til denne måten å begrunne etikken på, kan være å ta utgangspunkt i følelsene. Vi kan argumentere for at vi sjeldent handler på bakgrunn av fornuft, men oftere på bakgrunn av 12

13 følelser. Vi snakker for eksempel om magefølelsen. Jeg har en følelse av hva som er rett og galt i bestemte situasjoner. Tar vi utgangspunkt i mennesket, kan også et annet alternativ være aktuelt. Vi kan se på etikk som uttrykk for instinkter. Det som er rett, er det som er i samsvar med instinktene. Vi kan med andre ord begrunne etikken både i noe som ligger over mennesket, som religion, og ut fra det enkelte individ, enten det er fornuft, følelser eller instinkt. Men vi kan også forankre etikken i det menneskelige fellesskapet. Vi kan sette oss ned og bli enige om hva som er riktig og galt for samfunnet. Utfordringen her vil være å finne de personene som skal sitte og forhandle om hva som er riktig og galt, som for eksempel hvordan godene skal fordeles. Å begrunne det riktige ut fra enighet Etikken utvikler seg Det vi ser på som rett eller galt, vil kunne variere fra samfunn til samfunn og fra en tidsperiode til en annen. Ulik forankring fra individ til individ, fra samfunn til samfunn og fra en tidsperiode til en annen kan føre til ulik etikk. I et moderne kunnskapssamfunn vil de etiske utfordringene være annerledes enn i et tradisjonelt jordbrukssamfunn. Dette er en viktig forklaring på at det som blir sett på som riktig og galt, vil variere. Etikk tilpasser seg nye situasjoner Det finnes flere eksempler, også fra militær sammenheng, som viser at atferd og oppførsel i krig som før var tillatt, ikke lenger er det. Et eksempel er bruken av klasevåpen. Her er det ikke nødvendigvis begrunnelsen som har gjort at etikken har endret seg, men derimot utviklingen av ny våpenteknologi. Det at våpnene blir mer avanserte og effektive, gjør også at vi får behov for å sette begrensninger på hvilke våpen som kan brukes og hvordan de brukes. Et annet eksempel på at etikken endrer seg er bruken av barn som soldater. Under Napoleonskrigene ble barn brukt som infanterisoldater. Infanteri betyr nettopp barn. Bruken er barnesoldater er ikke mindre utbredt i dag enn det var under disse krigene, noe vi kjenner igjen fra en rekke konflikter rundt om i verden. Men i dag ser vi på bruken av barn i krig som både uetisk og juridisk galt. Etikkens regler endrer seg Ditt etiske ansvar som soldat Etikken kan være ulik fra kultur til kultur. Er det et argument for at etikken egentlig er uten betydning? Noen vil mene det. Fordi det ikke finnes noen etiske regler som er gitt en gang for alle, har etikken heller ingen funksjon. Men vi kan også argumentere for det motsatte og si at etikken må være foranderlig om den skal ha betydning. Dersom vi har som utgangspunkt at 13

14 Vi er alle med på å påvirke hva som er riktig etikken må tilpasse seg nye tider og situasjoner, betyr det at vi som soldater har et stort ansvar for å påvirke etikken i den retningen vi ønsker. Hvilke regler som skal gjelde i laget, i avdelingen, i Forsvaret og ellers i samfunnet, kan vi alle være med å påvirke. Det er vårt felles ansvar. Vi trenger hele tiden å spørre oss selv: Hvordan er det riktig å handle i denne situasjonen? Og hvilke regler vil jeg skal gjelde i mitt lag og i min avdeling? Vi forandrer heldigvis av og til mening. Det innebærer at vi endrer oppfatning om hva som er riktig og galt. Dette skjer på mange måter. Vi kan for eksempel få mer kunnskap om et tema eller vi har opplevelser som fører til at vi endrer oppfatning. I Forsvaret er vi en del av et fellesskap med lange og sterke tradisjoner, som er med på å forme oss. Vi møter også mange autoriteter og en stor organisasjon. Det kan være lett å tenke at vi som soldater bare må forholde oss til reglene som gjelder. Men dersom vi tar på alvor at de etiske reglene ikke er gitt en gang for alle, men noe vi alle har et selvstendig ansvar for, får vi også et ansvar for at etikken i Forsvaret står i forhold til det vi opplever er riktig. Problemet med å handle galt er ikke at vi kan bli oppdaget, men at flere og flere kan komme til å synes at det er greit å handle slik. Det kan igjen føre til at vi får en avdeling der det etablerer seg en kultur der handlinger, som vi ellers ville sett på som gale, blir akseptert. Det vi gjør som soldater, har konsekvenser for hva våre medsoldater ser på som rett og galt. Hvis vi tenker om etikk på den måten, blir det en sammenheng mellom de store og små spørsmålene. Handlinger vi som soldater gjør i det daglige, blir viktige og er med på å påvirke vår etiske tenkning. Det sier også noe om hvor viktig det er at vi framstår som gode eksempler for våre medsoldater. Kapittel Du kan lese 2. Etiske mer om teorier: etisk teori Å i vurdere kapittel 1 en i Etikk handling og militærmakt 14

15 Kapittel 2 Å gjøre riktige valg I dette kapitlet skal vi se nærmere på tre etiske teorier: konsekvensetikk, pliktetikk og dydsetikk. Vi ønsker å undersøke hvordan disse teoriene kan hjelpe oss til å ta gode valg, og vi vil bruke eksempler for å belyse hvordan teoriene kan brukes. Vi vil også se på hvordan soldatrollen setter betingelser og rammer for våre valg. Etikk er et omfattende fagfelt der det finnes mange ulike tilnærminger og teorier. Det de ulike teoriene har til felles, er ønsket om å svare på det store spørsmålet: Hvordan skal vi handle riktig? De tre mest brukte teoriene er pliktetikk, konsekvensetikk og dydsetikk. Hver av disse teoriene kan brukes alene for å begrunne en handling. De ser på en handling fra ulike sider. Det kan derfor være nyttig å bruke alle tre perspektivene når vi står overfor vanskelige valg. Det øker sjansen for å handle på en best mulig måte. Vi kan illustrere dette med eksempel. Tre personer bor på hver sin side av et fjell. De kommer i samtale om hvordan fjellet ser ut. Fordi de bor på hvert sitt sted, beskriver de fjellet forskjellig. Selv om de tre beskrivelsene er forskjellige, gir de til sammen et bedre og mer helhetlig bilde av fjellet. På samme måte kan vi si at de etiske teoriene ser på det vi gjør fra ulike perspektiver. I pliktetikken vektlegges selve handlingen. Handlingen er riktig dersom den er i tråd med mine plikter. I konsekvensetikken vektlegges konsekvensene. Hva blir resultatet av det jeg gjør fører det jeg gjør til mest mulig godt? I dydsetikken vektlegges personen. Står handlingen i forhold til den jeg ønsker å være kan jeg se meg selv i speilet med god samvittighet etterpå? I dette kapitlet skal vi se nærmere på de tre perspektivene. Vi begynner med konsekvensetikken fordi dette perspektivet ofte er det første som brukes når vi står overfor etiske spørsmål. Å se en sak fra ulike perspektiver Tre etiske spørsmål Konsekvensetikk Tenk deg at du som soldat har ansvaret for å vokte en veikontrollpost inn til en flyktningleir. En lastebil kommer kjørende mot kontrollposten og gir ingen signaler om å stoppe. Du forsøker å kommunisere til føreren at han må stanse, og avfyrer et varselsskudd da det ikke skjer. Du har kommet til et punkt hvor du må gjøre en vurdering på om du skal skyte direkte mot lastebilen eller ikke. Bruk litt tid på å tenke igjennom hvilke mulige konsekvenser et slikt valg vil få for deg som soldat, dine medsoldater og ikke minst menneskene i flyktningleiren. Handlingene våre vil alltid ha konsekvenser. Velger vi å skyte mot bilen, kan det få alvorlige følger for føreren av bilen, som risikerer å bli drept. Men det kan også være at vi gjennom å skyte føreren bidrar til å beskytte sivilbefolkningen mot fare. Lar vi være å skyte føreren, og 15

16 Hva blir resultatet av handlingen? slipper en mulig bevæpnet mann gjennom kontrollposten, kan det også få alvorlige følger. Når vi skal ta valg i en militær sammenheng, tenker vi ofte konsekvensetisk. Vi ser på hva handlingen fører til. Dersom konsekvensene er gode, vil handlingen være riktig. Hvis det å handle på en bestemt måte fører til flere negative enn positive konsekvenser, vil det ikke være riktig å handle på den måten. Dette kaller vi for konsekvensetikk. Når vi som soldater står overfor en situasjon der vi er usikre på hvordan vi skal handle, må vi stille oss spørsmålet: Hva blir konsekvensene av å handle slik jeg nå tenker? Å vurdere følgene av en handling, er imidlertid lettere sagt enn gjort. For hvordan kan vi vite om konsekvensene er gode eller dårlige? Her blir det igjen et spørsmål hva som er ståstedet når konsekvensene skal vurderes? Gir handlingen best konsekvenser for meg personlig, eller gir den best konsekvenser totalt sett? Her er det to hovedretninger innenfor konsekvensetikken. Den første retningen heter egoistisk nytteetikk. I denne retningen tas det utgangspunkt i hva som gir best konsekvenser for meg personlig. Den andre hovedretningen er utilitarismen. I denne retningen tas det utgangspunkt i hva som gir best konsekvenser totalt sett. Egoistisk nytteetikk To viktige tenkere innenfor denne retningen er Thomas Hobbes ( ) og Adam Smith ( ). Hobbes tar utgangspunkt i at mennesket er egoistisk. Vi har alle en egen interesse i å overleve. I utgangspunktet kjemper den enkelte for å få mest mulig ressurser til å overleve. En slik alles kamp mot alle vil imidlertid innebære at det til slutt kun er en person igjen på jorda. Alle andre enn den sterkeste vil derfor ha en egeninteresse av å slå seg sammen for å unngå å bli drept. Den Den andre beste hovedretningen måten å overleve på innenfor vil da være konsekvensetikken en sterk stat som er kan utilitarismen. beskytte de svake I denne og begrense retningen den tas sterke. Hobbes foreslår altså en politisk løsning på konflikter. det utgangspunkt i hva som gir best konsekvenser totalt sett. Adam Smith deler Hobbes grunnleggende syn på at mennesket er egoistisk, men mener at konflikter ikke nødvendigvis trenger å løses gjennom en sterk stat. Han mener konfliktene kan løses bedre gjennom å la markedet styre. Reguleringen vil skje gjennom markedets usynlige hånd. Du kan lese mer om Hobbes og Smith i Thommessen og Wetlesen (2002). Etisk tenkning: En historisk og systematisk innføring. Oslo: Gyldendal akademisk.. Utilitarisme To viktige tenkere innenfor denne retningen er Jeremy Bentham ( ) og John Stuart Mill ( ). Bentham tar utgangspunkt i at konsekvenser skal vurderes ut fra hva som gir størst mulig grad av lykke for flest mulig. Lykke kan beskrives som en tilstand av glede og tilfredshet og fravær av smerte og negative følelser. Bentham mente det var mulig å sette opp et regnskap for lykke som gjorde at man kunne regne seg frem til hva som gav størst mulig lykke, og dermed også var en etisk handling. Mill kritiserte Benhams lykkekalkulasjon. Han mente den var for kvantitativ. Lykke er også et kvalitativt begrep. Det er ulike former for lykke. Dette måtte også komme til uttrykk i kalkulasjonen, mente Mill. Du kan lese mer om Bentham og Mill i Thommessen og Wetlesen (2002). Etisk tenkning: En historisk og systematisk innføring. Oslo: Gyldendal akademisk.. 16

17 En handling kan gi gode kortsiktige konsekvenser. Dersom vi skyter føreren av bilen, har vi avverget en mulig trussel. Men det kan jo være at føreren ikke hadde noen fiendtlige hensikter, men bare ikke forsto signalene våre. De langsiktige konsekvensene av å skyte føreren, kan da være at vi får sivilbefolkningen mot oss. En handling kan få helt andre resultater enn det vi i utgangspunktet hadde tenkt oss. Føreren av lastebilen skulle frakte mat til flyktningleiren. Det viste seg imidlertid at lastebilen var fylt med sprengstoff, som skulle detoneres inne i flyktningleiren. Hadde du sluppet mannen igjennom veisperringen, ville mange sivile liv gått tapt. Eksemplet illustrerer at vi også kan skille mellom direkte og indirekte konsekvenser av en handling. De direkte konsekvensene av å skyte føreren av lastebilen, ville være å avverge en trussel mot oss selv. Den indirekte konsekvensen er at vi også avverger det som kunne være et langt større angrep mot flyktningene. Videre kan vi skille mellom konkrete konsekvenser og overordnede konsekvenser. Dette ligger nært opptil begrunnelsen for hvorfor vi har Forsvaret og hensikten med å tjenestegjøre som soldat. For deg kan det å være soldat gjøre at du blir nødt til å risikere eget og andres liv for å forsvare flyktningleiren. De konkrete konsekvensene av at du blir skadet eller mister livet, vil være negative, både for deg selv, dine medsoldater og din familie. Vi kan likevel si at dette kan gi gode konsekvenser på et overordnet plan fordi ditt offer vil bidra til å sikre sivilbefolkningen fred og sikkerhet. Direkte og indirekte konsekvenser Tenk deg tilbake til situasjonen ved veikontrollposten. Du står overfor valget om å skyte eller ikke skyte. Bruk litt tid på å tenke igjennom hvilke mulige konsekvenser et slikt valg kan få for deg, dine medsoldater og ikke minst for folkene i flyktningleiren. Konsekvensene av en slik handling kan være nesten grenseløse. For når skal vi slutte å vurdere konsekvensene av handlingene våre? Når har vi vurdert konsekvensene godt nok til at vi vet med sikkerhet om en handlingen er god eller ikke? Som eksemplet viser, er det vanskelig fullt ut å vurdere konsekvensene av våre handlinger. Særlig gjelder dette i krig og væpnede konflikter, som ofte er preget av kaos og uoversiktlige situasjoner. Vi må handle, men våre handlinger kan få en rekke uforutsette konsekvenser som vi i situasjonen ikke kan forestille oss. Dette er en viktig innvending mot konsekvensetikken. Å tenke nøye igjennom konsekvensene av våre handlinger er avgjørende for å ta gode valg, men det kan være veldig vanskelig å forutsi alt. Det er vanskelig å forutsi alle konsekvensene 17

18 Kan vi ofre uskyldige om vi redder flere enn vi mister? Det kan også reises en mer grunnleggende innvending mot konsekvensetikken. Som vi så i forrige kapittel, gikk mange sivile liv tapt da sabotører senket fergen med tungtvann, for å hindre tyskerne i å framstille atomvåpen. Hvor viktig er dette når regnskapet skal gjøres opp? Er det greit å ta livet av uskyldige så lenge vi vurderer at det er flere positive enn negative konsekvenser av handlingen? Slike dilemmaer viser at konsekvensetikken vanskelig kan stå alene. Vi trenger i tillegg andre etiske teorier. Det leder oss over til pliktetikken. Er handlingen i seg selv riktig eller gal? Pliktetikk De fleste mennesker har en følelse av at det finnes noe som er riktig og galt i seg selv, men det kan variere hva dette gjelder. At det er galt å ta liv, vil de fleste være enig i. Også at vi har et ansvar for å hindre at andre mennesker blir utsatt for overgrep. Når vi opplever at disse grunnleggende oppfatningene om riktig og galt blir truet, føler vi ubehag fordi de kolliderer med oppfatninger som er viktige for oss. Når vi handler i tråd med våre prinsipper, handler vi etter det vi kaller pliktetikk. Innenfor pliktetikken er det ikke konsekvensene av handlingen som avgjør hva som er riktig eller galt. Det avgjørende er handlingen i seg selv, og om handlingen er i samsvar med en på forhånd akseptert plikt. Plikter fastsatt av en ytre autoritet Vanligvis knyttes plikten til å følge et sett med regler. Disse kan være generelle eller allmenngyldige, eller de kan være knyttet til en bestemt situasjon. Krigens folkerett er et eksempel på et sett av regler som sier noe om hvilke handlinger i krig som er lovlige og hvilke som ikke er det. Dette er regler vi som soldater må forholde oss til. Fordelen med pliktetikken er at det er lett å avgjøre hvordan vi skal handle i bestemte situasjoner. Når vi står overfor valget om å skyte føreren av lastebilen eller ikke, så finnes det faktisk et sett med regler vi skal følge. Vi trenger ikke å bruke tid på å vurdere følgene av handlingen for reglene er gitt på forhånd. Kjenner vi regelverket og pliktene våre som soldater, vil vi være godt utrustet til å ta gode beslutninger selv om situasjonen kan være uoversiktlig og vanskelig. Heteronom pliktetikk Pliktetikk basert på ytre autoriteter og regler kalles i fagetikken for heteronom pliktetikk. Heteronom betyr regel som ligger utenfor, dvs det som foreligger utenfor personen selv. Heteronom pliktetikk tar utgangspunkt i at det ikke er personen selv som definerer hva som er rett og galt. Det er gitt utenfra. Historisk sett er dette en vanlig etisk tenkning. Den kommer blant annet til uttrykk i de store verdensreligionene, hvor man tenker at normene for hva som er rett og galt foreligger i hellige skrifter og i religiøse autoriteter. Heteronom pliktetikk trenger imidlertid ikke å være religiøst forankret. Den uttrykkes også i lovverk, internasjonale konvensjoner og menneskerettigheter. Plikter forankret i individet Men plikter og oppfatninger om hvilke handlinger som er riktige og gale, finner vi ikke bare fastsatt av en ytre autoritet, som i tilfellet Krigens folkerett. Plikter er også forankret i oss som personer. Vi har evnen til å tenke og reflektere selvstendig over hva som er riktig og galt, og 18

19 handle etter det. Og vi har en samvittighet. En av de sterkeste veiviserne når vi skal ta valg, er nettopp oss selv og våre egne plikter. Autonom pliktetikk Pliktetikk basert på egen samvittighet og egne plikter kalles i fagetikken for autonom pliktetikk. Autonom betyr regel gitt av en selv, dvs en plikt eller regel som kommer fra personen selv. Den sentrale tenker innenfor denne retningen er Immanuel Kant ( ). Kant er kjent for det kategoriske imperativ, som grunnlag for pliktetikken. Dette kan med et enkelt språk formuleres på tre måter: 1. Handle slik at det du gjør kan gjøres til en allmenn regel. 2. Behandle andre ikke bare som et middel, men også som et mål i seg selv. 3. Handle ut fra allmenne hensyn, ikke egeninteressen Du kan lese mer om Kant i Thommessen og Wetlesen (2002). Etisk tenkning: En historisk og systematisk innføring. Oslo: Gyldendal akademisk. Noen plikter er vi oss bevisst, andre har vi med oss fra barndommen. Alt dette er med på å bestemme hvilke plikter vi følger når vi tar valg. Vi opplever derfor ikke alltid at vi har de samme pliktene som andre. Det er derfor vesentlig at vi prøver å sette oss inn i de andres utgangspunkt. Om vi skal handle på en bestemt måte, må vi også gi andre den samme muligheten. For å gå tilbake til eksemplet med tungtvannsaksjonen: Hva om det var vi som var om bord på fergen og risikerte å bli drept? Ville valget om senke fergen fortsatt være det riktige? Etiske plikter er noe vi bør kunne bli enige om i fellesskap siden det handler om hvordan vi skal forholde oss til andre mennesker. Våre meninger om riktig og galt er ikke uavhengig av våre omgivelser eller fellesskapet vi er en del av. I en vennegjeng har vi gjerne regler som det er forventet at alle skal følge. Reglene har vi blitt enige om sammen, de gjelder som en plikt. Plikter forankret i fellesskapet Relasjonell pliktetikk Et alternativ til heteronom eller autonom pliktetikk er det vi kan kalle relasjonell pliktetikk. Dette innebærer at pliktene forankres i fellesskapet mellom mennesker. Tre viktige tenkere her er John Rawls ( ), Jürgen Habermas (1929-) og Knud E. Løgstrup ( ). Rawls mener etikken må ta utgangspunkt i prinsippet om rettferdighet. Rawls mener det er mulig å bli enig om hva som er et rettferdig samfunn dersom vi på forhånd ikke vet hvilken posisjon vi vil få i samfunnet. Vi vil da bestrebe oss på å skape et samfunn som fremstår som rettferdig uansett hvilken posisjon vi vil bli tildelt. På grunnlag av dette formulerer han prinsipper om likhet og rimelighet. Likhet innebærer at alle skal ha like rettigheter. Rimelighet innebærer at ulikheter skal fremstå som hensiktsmessige og at posisjonene skal være åpne for alle. Habermas er kjent for diskursetikken. Diskursetikken innebærer at samtale og en felles og offentlig diskusjon er et viktig utgangspunkt for å bli enige om hva som er etisk riktig og galt. Gjennom en slik åpen samtale vil saklige argumenter vinne frem, mens irrelevante og usaklige argumenter vil bli avvist. Løgstrup forankrer etikken i de nære relasjoner, gjerne kalt nærhetsetikk. Som mennesker har vi sponante livsytringer når vi relaterer oss til andre mennesker. Disse livsytringer er bærere av etikk. Et grunnleggende eksempel på dette er når et lite barn legges i våre hender. Vi kjenner et behov for å gi det omsorg og beskyttelse. Mange yrkesgrupper har sterke innslag av pliktetikk i sin profesjonsforståelse. I den Hippokratiske legeeden fra 400-tallet før Kristus er den viktigste delen av legens pliktetikk at han aldri 19

20 Plikter som forventninger til hverandre skal ta pasientens liv eller medvirke til at det skjer. Slik er det fortsatt. Da vi ble soldater, fikk vi ikke bare en uniform og et våpen, vi ble også del av et soldatfellesskap. Det knytter seg sterke forventninger til hva vi har lov til å gjøre som soldater og ikke. Forsvarets verdigrunnlag sier noe om dette. De aller fleste forventningene ligger likevel i fellesskapet oss i mellom. Vi forventer at alle er med og løser oppdragene vi får og at vi tar vare på hverandre så godt vi er i stand til. Du velger å la lastebilsjåføren kjøre igjennom veisperringen. Han stiller lastebilen, som er fullastet med sprengstoff, midt i leiren og sprenger bomben. Eksplosjonen fører til at en av dine medsoldater i laget blir hardt skadet og må få medisinsk behandling. Soldaten overlever uten varige mén. Hvordan tror du dine medsoldater vil reagere? Å ikke følge plikten i laget eller avdelingen kan sette oss i et vanskelig lys og oppfattes som svært problematisk av våre medsoldater. Vi tenkte mer på oss selv og vår egen sikkerhet enn på våre medsoldater i laget. Hvilke konsekvenser vil det få for oss videre, og hvordan kan de stole på oss i neste runde? En sterk gruppetilhørighet fører ofte til at vi setter gruppen foran oss selv. Vi er villige til å ofre oss for pliktene i fellesskapet. Dette kan også ha noen negative følger vi bør være oppmerksomme på. Det kan føre til at vi utfører gale handlinger fordi gruppen oppfatter det som riktig. Det kan føre til at vi ikke våger å si fra om noen gjør noe galt og det kan gjøre det vanskelig å si fra om problematiske forhold innad i gruppen. Soldatformaningen Soldatformaningen er et eksempel på en pliktetisk profesjonsforståelse: Soldater! (rekrutter) Som sjef for den avdeling i Forsvaret hvor dere nå er krigsmenn, vil jeg fremholde de alvorlige plikter dere fra nå av er pålagt og som dere under ansvar etter den militære straffelov må gjøre deres ytterste for å oppfylle. Vær tro mot Konge og forfatning, lojale mot foresatte, rettsindige og hjelpsomme i all deres ferd. Søk med alvor og iver å tilegne dere de ferdigheter og egenskaper som kreves av en god soldat. La oss love hverandre at vi i farens stund når det kreves, villig vil forsvare vart land og vår frihet. UD 1-1-3a Ekserser-, honnør-, og vaktreglement for Hæren, Utvidet honnørreglement ved spesielle anledninger, vedlegg 1. Konflikt mellom plikter En av de største utfordringene med pliktetikken er imidlertid at de fleste av oss sjeldent forholder oss bare til en plikt, men en rekke plikter. Ofte kan disse pliktene kollidere med hverandre. Plikten til å si fra om ting vi ikke er enige om i laget eller i avdelingen, kan for eksempel kollidere med plikten til å være lojal overfor våre medsoldater. Plikten til å ta seg av kjæresten kan kollidere med plikten til å gjøre jobben som soldat. 20

21 Filmen Tears of the Sun demonstrerer godt dilemmaene som kan oppstå når ulike plikter, i dette tilfellet plikten til å utføre oppdraget og plikten til å redde liv, blir satt opp mot hverandre. I filmen følger vi en gruppe amerikanske spesialsoldater som blir sendt inn i et borgerkrigsrammet afrikansk land for å evakuere en amerikansk lege som jobber på en misjonsstasjon. Legen vil ikke forlate pasientene sine, som da mest sannsynlig vil bli drept av opprørssoldater. Lederen for spesialsoldatene blir da stilt overfor et valg om å bare redde legen, og la de sivile ved misjonsstasjonen bli drept, eller forsøke å redde de alle sammen, noe som vil øke risikoen for at ingen kommer seg ut i live. Han velger det siste. Å følge plikten og sin egen overbevisning kan være så viktig at du ikke tenker på de negative konsekvensene av handlingen din. Når du risikerer livet for en annen, så er det fordi det er noe som er viktigere enn de eventuelle negative følgene som handlingen vil få for deg selv. Men hvorfor er det slik at du noen ganger velger å overse de negative konsekvensene ved å gjøre plikten din, selv når det innebærer stor risiko for deg selv? Dette leder oss over i det tredje perspektivet, dydsetikken. Dydsetikk Et svar på spørsmålet om hvorfor vi er villige til å ta risiko, selv når vi risikerer å miste eget liv, er fordi vi handler ut fra selvrespekt. En av kjerneverdiene i Forsvaret er nettopp respekt. Det sentrale er ikke bare at vi ønsker å handle riktig, men at vi ønsker å være et godt menneske og en god soldat. Innenfor etikken kan dette perspektivet knyttes til dydsetikken. Dydsetikken er verken opptatt av å vurdere konsekvensene av handlingen eller at vi skal handle ut fra plikt. I dydsetikken er vi opptatt av hvem vi ønsker å være, eller rettere sagt, hvem vi ønsker å bli. Står handlingen i forhold til det bilde vi har av oss selv? Hva slags menneske og soldat ønsker jeg å bli? Pliktetikken er opptatt av å handle i tråd med plikter og regler. I dydsetikken ser vi handlingen opp mot det idealet vi har av oss selv. Hvem vil jeg bli? Dydsetikken er med andre ord opptatt av hvilke karakteregenskaper vi ønsker å utvikle. Noen egenskaper er vi utrustet med fra naturens side, vi kan ha naturlige anlegg og evner for å handle på bestemte måter. Men som personer er vi ikke bare et resultat av oppvekst og historie. Det som først og fremst bestemmer hvem vi er, er våre handlinger. Vi har blitt slik vi er i dag, som følge av de valgene vi har tatt. Valgene vi har tatt, har vært med å forme oss til de personene vi er. Spørsmålet om hvem vi vil bli, og hvilke karakteregenskaper vi ønsker å fremme, er noe som krever tid. Å utvikle gode egenskaper er ikke gjort i en håndvending. Det krever at vi er bevisst på valgene vi gjør, og hvorfor vi gjør det vi gjør. 21

22 Klassisk dydsetikk Dydsetikken er på mange måter den klassiske tilnærmingen til etikk. De store representantene for dydsetikken er de greske filosofene Platon og Aristoteles. Dyd er det samme ord som dyktig. Dyd dreier seg om karaktertrekk eller karakteregenskaper hos en person. De klassiske greske dydene var sindighet, mot, klokskap og rettferdighet. Disse kalles også kardinaldydene. Motsatsen til dyder er laster. En last kan forstås som mangel på dyd. Det etiske er å fremme dydene og motstå lastene. Dette illustreres på en god måte i historien om en ung vervet soldat fra US Marines i Vietnamkrigen. Han var opprørt over å ha mistet en av sine medsoldater. En offiser fant soldaten stående med geværet mot hodet til en vietnamesisk kvinne, i ferd med å drepe henne. Offiseren hadde bare sekunder til å avverge situasjonen. Han kunne henvist til pliktene, forbudet mot å ta liv av uskyldige. Det kunne virket, men sannsynligvis ikke i kampens hete. I stedet forsøkte offiseren noe annet. Han sa, med rolig stemme: Marines don t do that. Det som virket var å appellere til soldatens karakter. Soldater tar ikke livet av uskyldige. Slik ble kvinnens liv spart. Dydsetikk gir indre motivasjon En styrke med dydsetikken er at motivasjonen til å handle riktig er i fokus. En person som vektlegger godhet og omsorg som viktige karakteregenskaper, handler riktig fordi han eller hun er motivert av omsorg for andre og av å gjøre det gode. Å dyrke frem pliktfølelse som en karakteregenskap, gjør at vi tør å stå i vanskelige situasjoner og ta beslutninger når det kreves selv om det skulle få negative konsekvenser. Valget vi tar når lastebilen kommer, kan få store konsekvenser for livene våre videre. Å gjøre det riktige valget handler like mye om at vi skal kunne se oss selv i speilet og leve med oss selv og de valgene vi har tatt. Det er ikke bare enkeltpersoner som bør stille seg spørsmålet om hvem vi ønsker å bli og hvilke karakteregenskaper vi ønsker å dyrke fram, men også avdelinger på alle nivåer. Det viste seg at lastebilsjåføren ikke hadde fiendtlige hensikter, men bare ikke forsto dine signaler om at han måtte stoppe. Du ventet så lenge du kunne, men valgte til slutt å skyte og ta livet av lastebilsjåføren. Var dette en modig handling? Her er vi ved en viktig innvending mot dydsetikken. Kan vi si at noen gjør en modig handling uten at vi også ser på handlingen i seg selv eller på konsekvensene av handlingen? Tyske Edwin Rommel ledet det tyske Afrikakorpset under andre verdenskrig. Felttoget i Nord-Afrika har fått ord på seg av å ha vært en etisk krig, der de regelmessig hadde kamppauser for å sørge for forpleining av de sårede, også motstanderens soldater. Rommel har derfor blitt sett på som en moralsk krigsherre, som først og fremst fulgte sin samvittighet, selv om han ikke kjempet for en god sak. 22

23 Til sammenligning har vi liten respekt for soldatene i den SS-organiserte innsatskommandoen, som i 1941 fikk oppdraget om å utrydde jøder og medlemmer av kommunistpartiet etter at den tyske 6. arme inntok Russland. Soldatene her utviste helt sikkert stort mot i møte med farer og vanskeligheter. Vi vil likevel ikke si at det å utvise mot i seg selv er godt nok for å kalle handlingene gode. Til tross for at dyder er nødvendige for å handle riktig, er de i seg selv ikke nok. Også dette er et perspektiv som er viktig, men som ikke kan stå alene. Betingelser for å handle riktig som soldat Det er behov for å holde sammen de tre ulike perspektivene på hva det vil si å handle riktig, som vi var inne på i begynnelsen av kapitlet. Hver for seg har alle de tre teoriene gode poenger, men det er først når de ses sammen at de gir en god pekepinn på hva som er den gode etiske handlingen. Personene som betrakter fjellet fra hver sin side, klarer ikke å bli enige. Hver av dem ser sin del av fjellet. Det er først når de legger sammen det de ser, at de kan nærme seg en riktig beskrivelse. Slik er det også med etiske problemer. Ulike perspektiver gir ulike blikk på utfordringene vi møter, men vi trenger alle perspektivene for å ta de riktige valgene og komme videre. De tre etiske teoriene gir oss ulike perspektiver Dette var litt om teorien, men hva med praksis? Å være soldat er først og fremst en praktisk oppgave. Når soldater tar etiske valg, er det sjeldent med den samme klarheten som filosofene kan stille opp med. Og det er nettopp i praksis at etikken skal stå sin prøve. Med andre ord, det som fungerer godt på et teoretisk plan, fungerer ikke alltid like godt i praksis. På samme måte som vi må se et etisk problem fra ulike perspektiver og vinklinger, må vi være bevisst omstendighetene rundt handlingen. For en soldat er rammen Forsvaret og det militære systemet. Disse omstendighetene påvirker våre muligheter for å gjøre gode og riktige valg. Det er flere ting som skiller det å være soldat fra det å være sivil student med tanke på å reflektere etisk. For det første kan vi som soldater stilles overfor et valg på liv og død. Vi kan ikke trekke oss tilbake og observere situasjonen på avstand, slik vi har anledning til når vi studerer på et universitet eller en høgskole. I krig kan vi ikke snu og vende på en problemstilling på samme måte som innenfor klasserommets trygge vegger. Som soldater tvinges vi til å handle på den ene eller den andre måten med de konsekvensene det fører med seg. For det andre er det ikke alltid at det riktige valget finnes. Virkeligheten er sjelden så enkel som på papiret. I militæretikken står valget oftere mellom gode og mindre gode valg enn mellom riktige og gale valg. Det er en realitet vi må forholde oss til i Forsvaret. Finnes det et riktig valg? 23