Er priser på nordiske spisesteder optimal i forhold til bransjens inntjening og et hinder for reiselivsutvikling?
|
|
- Reidar Endresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Er priser på nordiske spisesteder optimal i forhold til bransjens inntjening og et hinder for reiselivsutvikling? Skisse til forskningsprosjekt, 16.september, 2004 Arild Røkenes, 1.lektor/Associate Professor Høgskolen i Finnmark, Seksjon for reiseliv og hotell Finnmark University College, Department of Turism and Hotell Admninistration Abstract. This paper is an outline of a research project that will be carried out next spring. The aim of the project is firstly to describe the price level in restaurants in Norway, Sweden, France, Denmark, Finland, Germany and England on a specific range of products. More precisely it includes international dishes and drinks where tourists have reference prices. It will be presented some preliminary findings. Second, the project will focus on the reasons for the price differences. In connection to this, the paper will introduces three theoretical hypnotises A) Cost structure B) Tradition and competence in price setting C) Marked differences. In the future it is planed to analyse if and to what degree the price level on restaurants effect tourism in Norway. There reason for investigating the countries mentioned above is that they either are competing with Norway in the tourist marked and/or a large portion of the tourists visiting Norway comes from these countries. By presenting the project on this early state, I hope to get contributions and suggestion on method, theory and information on relevant research that is going on or have been carried out earlier. Innledning Forskning tyder på prisene på norske restauranter og kafeer er svært høye sammenlignet med andre land i Europa (Jacobsen og Haukeland 2002 et alt.). Dette kan det være en negativ faktor i forhold til Norges konkurranseevne og inntjening innenfor reiselivsbransjen - inklusive restaurantbransjen. For det første kan man forvente lavt gjenbesøk fra misfornøyde turister. For det andre vil misfornøyde turister representere en negativ markedsføringseffekt fordi de forteller venner og bekjente om sine erfaringer. Undersøkelser viser at venners anbefalinger er den viktigste enkeltfaktor når turister bestemmer seg for et reisemål (Fodnes og Dale 1997 et alt). Begge disse påstandene hviler imidlertid på en antagelse om at prisene på spisesteder er et viktig kriterium når reisemål velges, og dette kan diskuteres. Blant annet kan resonnementet svekkes av at mange turister kjøper pakketurer hvor mat er inkludert, og dermed er prisene lite synlige for turisten. For det tredje er det mulig at prisnivået innebærer at turistene legger igjen mindre penger enn de ellers ville gjort med andre ord at det er et potensial for høyere verdiskapning. For det fjerde kan høye priser på utesteder føre til en unødig stor handelslekkasje ved at norske turister legger ferien til utlandet i stede for Norge. Et annet aspekt i forbindelse med norske restaurantpriser er om disse er optimale i forhold til tilbud og etterspørsel på innlandsmarkedet. Dette vil i første omgang ikke bli behandlet i denne undersøkelsen, men dersom undersøkelsen konkluderer med at det relative prisnivået er så høyt at det svekker konkurranseevnen på reiselivsmarkedet vil det oppstå et viktig og relevant spørsmål: Hvorfor skal restaurantbransjen senke prisnivået for å bedre konkurranseevnen innen reiseliv?
2 Svaret på det spørsmålet bør og må være at en analyse sannsynliggjør at senket prisnivå kan lede til økt lønnsomhet totalt sett i bransjen. Her er antagelsen at senket prisnivå skaper en økning i etterspørselen som gir større profitt sammenlignet med dagens situasjon hvor bransjen kompenserer for lav etterspørsel med høyt dekningsbidrag. Et viktig begrep i en prissammenligning som dette er referansepriser. Med referansepris mener jeg her prisen som den tilreisende sammenligner med primært i sitt eget land. Når det gjelder referansepriser, er det et viktig aspekt at prisene for restaurantens totalprodukt ikke behøver å være veldig forskjellig i forhold til andre land for å skape de negative virkningene på etterspørsel og markedsføring (Kimes and Wirtz 2002). Dersom det er store prisforskjeller på eksplisitte symbolprodukter, produkter som er lite differensierte og/eller svært utbredt, vil prisforskjellene kunne skape store negative effekter både på etterspørselen til turistene som er i landet og mouth to mouth markedsføring når de kommer hjem. Dette skyldes at både turister og andre vurderer pris i forhold til hva de er vant til å betale, og hva de oppfatter som en rettferdig pris (op.cit). Bare i sjeldne tilfeller vil forbrukerne ha kunnskap nok til å vurdere for eksempel bedriftens kostnader for å avgjøre om prisen er rettferdig og akseptabel. Eksempelvis vil store prisforskjeller på øl ha større symboleffekt enn andre produkter, fordi det er et bredt etterspurt produkt hvor turistene kan foreta en direkte og rettferdig sammenligning av prisen ute og hjemme. I tilegg viser annen forskning at forskjeller mellom aktuell pris og referansepris vil overdrives dersom denne forskjellen oppfattes som betydningsfull (signifikant) (Sherif 1962, i Oh 2002). Forskningsprosjektet som skal belyse ovennevnte tema vil deles i tre faser med følgende hovedproblemstillinger. 1. Hvordan er prisnivået på norske spisesteder sammenlignet med prisene hos våre viktigste konkurrenter på reiselivsmarkedet og land med stor turiststrøm til Norge 2. Hva kan eventuelt forklare prisforskjellene? 3. I hvilken grad påvirkes etterspørsel etter reiselivsprodukter (tilstrømning av turister og pengeforbruk under besøket) av prisene på destinasjonens spisesteder? Som det går fram av ordlyden i problemstillingene skal problemstilling 1 gjennomføres først, og data fra denne undersøkelsen vil avgjøre om det er hensiktsmessig å gå videre i prosjektet. Nedenfor følger en utdyping av problemstillingene, forskningsutfordringer og metodekommentarer. 1. Hvordan er prisnivået på norske spisesteder sammenlignet med prisene hos våre viktigste konkurrenter på reiselivsmarkedet og land med stor turiststrøm til Norge? Undersøkelse av priser på spisesteder vil omfatte viktige turistdestinasjoner i: a. Norge b. Land vi konkurrerer med på turistmarkedet (Sverige, Finland ) c. Der turistene kommer fra (Tyskland, Frankrike, Danmark, Spania og England) Det finnes som tidligere nevnt en del forskning som tyder på at prisnivået er høyt i Norge. Samtidig hevdes det fra bransjen at denne forskjellen kanskje ikke er så stor som antatt. Etter min vurdering er problemet at tidligere forskning ikke er presis nok mht. hvilke produkter som har
3 høyere pris, hvor stor denne forskjellen er, og om dette kan forklares i individuelle kjennetegn ved restauranten (kvalitet og servicenivå). Det er også lite fokus på referansepriser og betydningen av symbolprodukter. Tilnærmingen i denne undersøkelsen vil ta hensyn til dette, og samtidig gjøre det mulig å sammenligne spesifikke land. Kanskje er det slik at dette bare er et problem i forhold til bestemte land, restaurantkategorier eller produkter - for eksempel alkohol? Undersøkelsen vil omfatte et begrenset antall produkter fra spisebedrifter. og det vektlegges at disse bør være lite differensierte, internasjonalt utbredt med høy omsetning. Foreløpig foreslås Entrecot eller tilsvarende (150g) med tilbehør Hamburgertallerken Billigste suppe eller annen forrett 0,33 l mineralvann (boks eller flaske, billigste alternativ) 0,33 l øl (boks eller flaske, billigste alternativ) 1 kp kaffe Rødvin på flaske (billigste seriøse alternativ) Fordelen med dette vareutvalget er at de er utbredt, relativ like fra land til land og med høy etterspørsel. Et problem i forbindelse med prissammenligninger er kategorisering av restaurant i forhold til kvalitet på mat og service. Dette planlegges løst delvis ved å innlemme internasjonale restaurantkjeder i undersøkelsen, egen vurdering og ved at spisestedet vurderer seg selv i intervju. Foreløpig foreslås følgende kategorier (delvis basert på Walker 2004) 1. Høy pris Luksusrestaurant (fine dining) 2. Middels pris - Middagsrestaurant (causal dining) dvs. bruksrestaurant som er råvarebasert og relativt lite industrialisert i produksjon) 3. Lav pris - Fast food, hamburgerbar, kafe, pizzarestaurant med industriinspirert (prefabrikkert) produksjon (quick service) Et annet problem er betydningen av lokaliseringen til spisestedet. Erfaringsvis vil prisene variere nokså mye blant annet i forhold til sentralitet mot store folkemasser. Dette søkes løst gjennom utvalget som bør være typiske turistbyer av en viss størrelse primært hovedsteder. Foreløpig har jeg valgt ut Oslo, Tromsø, Paris, København, Stockholm, London, Berlin og Helsingfors. Restaurantene som velges ut bør/skal ha en betydelig kundemasse i det lokale markedet. Det er med andre ord et poeng å unngå typiske tourist traps som utnytter den nyankomne turistens manglende informasjon om destinasjonens prisnivå (Nagle and Holden 2002). Det betyr ikke at det skal legges opp til å finne de eksplisitte lokale spisestedene, men ordinære spisesteder som den relativt prisbevisste turist kan velge å bruke. Spisesteder der de ikke kan velge alternativer vil unngås (For eksempel restauranten i Eiffeltårnet, vegkroa der charterbussen stopper etc). At Tromsø også tas med har sammenheng med at jeg ønsker å ha et regionalt målepunkt som senere kan brukes i evaluering av den regionale restaurantbransjen. Metode Her er det vurdert tre alternativer to kvalitative tilnærminger og en kvantitativ. En av de kvalitative tilnærmingene synes å gi best resultat i forhold til problemstilling og kostnader. I korthet går denne ut på følgende: Et begrenset antall (ca 10-15) spisesteder besøkes ved hver av
4 de utvalgte destinasjonene. Her gjennomføres om mulig et kort intervju med daglig leder, meny/priser samles inn og det foretas en vurdering av hvilken type spisested dette er. Planen er å ta med 3-5 spisesteder i hver av kategoriene over noe som innebærer at man må besøke et betydelig antall flere spisesteder. Grunnen til at denne metoden vurderes som mest optimal, har sammenheng med at det gir anledning til å finne de spisestedene som har sammenlignbare retter og lokalisering. Samtidig kan man vurdere servicenivå og konsept slik at de sorteres i meningsfulle kategorier. Jeg håper også å kunne intervjue daglig leder om kostnadsbilde og prisstrategier. Et alternativ er analyse av internettsider med oppfølgende telefonintervju, men foreløpige studier tyder på at dette ikke er optimalt. Dette skyldes at det er vanskelig å kategorisere spisestedene for eksempel i forhold til lokalisering og standard. I tillegg er menyene som presenteres på internett sannsynligvis mangelfull. Foreløpige søk i Sverige og Norge viser for eksempel at de fleste nettsidene mangler priser på standardprodukter som øl, brus, kaffe etc. Det er også mye som tyder på at spisestedene som har internettsider, er veletablerte med et høyt prisnivå. Dermed viser de ikke det reelle prisnivået i området. Et tredje alternativ er en kvantitativ tilnærming hvor det gjennomføres en spørreundersøkelse mot et bredt utvalg av spisesteder. Ulempen med denne er de økonomiske kostnadene og praktiske problemene (finne adresse sikre nok svarprosent, utarbeiding av spørreskjema oversetting etc), og at verdien av statisk valide data er av begrenset nytteverdi i forhold til hva jeg ønsker å belyse. Det er også svært vanskelig å innlemme spørsmål om prisstrategier i et spørreskjema. Oppsummert mener jeg at den førstnevnte kvalitative tilnærmingen vil gi best utbytte fordi Resultatene blir tilnærmet 100% pålitelige på de undersøkte spisestedene når det gjelder priser Det kan foretas en relativt objektiv kategorisering av spisestedet (luxus, causual dining og fast food). Muliggjør innhenting av informasjon om prisstrategier og kostnadsnivå Erfaringer så langt tyder på at prisene innenfor eksplisitte kategorier av spisesteder er relativt like innenfor et bestemt land og markedssegment og det er dermed lite å hente informasjon fra et større utvalg Det er neppe mulig å gi statistisk signifikante prisoversikter på grunn av problemene med å kategorisere spisestedene og produktene Foreløpige funn Prosjektet er delvis finansiert og datainnsamlingen vil bli gjennomført i løpet av vårsemesteret (del 1). Før finansieringen gikk i orden er det imidlertid gjort noen forundersøkelser i Tromsø, Oslo, Stockholm, Paris og Las Palmas. Disse dataene er helt klart mangelfulle bortsett fra Paris og Oslo/Tromsø hvor jeg er rimelig sikker på at prisene er representative. Jeg har en mistanke om at Stockholm i en mer systematisk undersøkelse vil framkomme med lavere priser, fordi informasjonen er samlet inn på Internett og utvalget antagelig består av en blanding av restauranter innenfor kategoriene høy og middels pris. Likevel er det noen interessante indikasjoner på store prisforskjeller.
5 Tabell 1: Priser på ulike produkter i restauranter i Paris, Oslo/Tromsø, Stockholm og Las Palmas (gjennommsnittspriser i hver by oppgitt i Euro , restaurantkategori - middels prisnivå) Sted, antall* restauranter, metode Entrecot/ biff Billigste forrett Mineralvann Øl Kaffe Rødvin Tre retter Paris, 5, besøk 11,20 3,75 3,00 4,80 2,30 13,70 20,50 Oslo/Tromsø,4 besøk/webinternett 19,50 6,90 4,29 6,10 3,19 38,00 42,80 Stockholm. 11, internett 21,60 7,40 M 5,00 2,80 28,40 45,00 Las Palmas 1 besøk (kjederestaurant) 10,00 3,50 1,65 2,50 1,00 6,00 M *I utregningen av gjennomsnittspris er ikke alle restaurantene representert på alle produkter Med alle forbehold om svakhetene som ligger i dette foreløpige datasettet er indikasjonene på store prisforskjeller nokså klar. Mat på restaurant i middels priskategori er tilnærmet dobbelt så dyrt i Stockholm og Oslo/Tromsø sammenlignet med Paris og Las Palmas. Alkoholfri drikke (kaffe og mineralvann) er tilnærmet 50 % dyrere i Oslo sammenlignet med Paris og Las Palmas og vesentlig dyrere enn Stockholm (ca 12%). Rødvin er svært dyrt i Norge (ca 35 % dyrere enn Stockholm, mer enn 100% dyrere sammenlignet med Paris og en spanjol vil kunne oppleve at rødvinen er 4 ganger så dyr i Norge sammenlignet med hjemlandet. Øl er overraskende dyrt på spisesteder i Paris (høyere literpris enn rødvin) 1 I sum er det få overraskelser og det som gjenstår er å verifisere om: bildet er uforandret når utvalget blir større og mer systematisert prisforskjellene er like store i de andre restaurantkategoriene samt utvide undersøkelsesområdet (antall steder). 2. Hvorfor er prisnivået på spisesteder forskjellig når man sammenligner Norge med andre land? Her er målet å gi relevante forklaringer på forskjellene mellom de landene (stedene) som omfattes av undersøkelsen. Mulige forklaringsfaktorer: a) Kostnadsstruktur Analysen vil kreve en gjennomgang av kostnadsstrukturen i bransjen i utvalgte land (Norge, konkurrerende land og land som leverer turister til Norge) 1 Dette har jeg ikke klare svar på. Øl i butikkene er svært billig ca cent for en halvliter. Kanskje er det ekstraavgifter for restaurantene, kanskje har det kulturelle forklaringer?
6 Aktuelle variable: Råvarepriser, Skatter og avgifter, Husleie, Lønnskostnader, Åpningstider - i hvilken grad er den annerledes enn konkurrentene og hva betyr denne for totalkostnadene Kapitalkostnader Datakilde på denne delen vil sannsynligvis være de nasjonale organisasjonene som ivaretar bransjens interesser på eiersiden, tilsvarende RBL i Norge. b) Tradisjon og strategi innenfor prisberegning I Norge tyder foreløpige funn på at prisene vanligvis fastsettes ved hjelp av markedsprising (en ny bedrift legger seg på etablert prisnivå i markedet man konkurrerer) eller faktor prising (innkjøpspris x faktor (0,1 4)). En tredje brukt modell er å fastsette prisene slik at man dekker egne kostnader og har et profatibelt påslag (Cost plus pricing) (Nagle and Holden 2002). Ofte leder bruk av disse modellene til at man har for høye priser i svake markeder og for lave priser i gode markeder (op.cit). En mulig forklaringsfaktor i forhold til prisforskjellene kan være at andre land i større grad bruker andre pristeknikker, En mulighet er marginal pricing (Jones og Lockwood 1988) som bygger inn priselastisitet, tilbud og etterspørselskurve samt kostnadsstruktur i prisberegningen. Ved riktig bruk og analyse gir dette informasjon som gjør det mulig å drifte en restaurant med maksimal profitt eller for eksempel maksimal etterspørsel uten å gå med underskudd. Kort sagt kan modellen brukes til å simulere hva som vil skje med en faktor dersom man endrer på en annen. For eksempel er det mulig å beregne om det lønner seg å øke eller senke prisen på en tjeneste når man tar i betraktning prisendringens virkning på egne kostnader og kundens etterspørsel. (se også Nagle and Holden 2002). En annen mulig forklaringsfaktor kan være at andre land i større grad er strategisk og ser prisene i et helhetsperspektiv. Utgangspunktet er at prisene skal gi kundene value for money og teknikken kalles value based pricing (op.cit). Den forutsetter at man vet noe om hva kundene mener, og dermed at selgerne (i dette tilfellet servitører, restaurantsjef eller markedsansvarlig) involveres i fastsettingen av priser. Dette skjer enten i kraft av egen kompetanse eller mer systematiske undersøkelser blant kundene. En slik strategi krever også et omfattende samarbeid mellom menneskene som er involvert i markedsføring/salgsprosessen og økonomistyring, fordi det er uaktuelt å tilby priser som ikke gir lønnsomhet. Forskning viser nemlig at marketingpersonell tenderer til å sette for lave priser for å sikre kunden valuta for pengene, markedsføringseffekt og langsiktig lønnsomhet. På den annen side tenderer personell som jobber innenfor økonomistyring til å sette prisen for høyt for å sikre kortsiktige lønnsomhetskrav. Det kan med andre ord være et spørsmål om kompetanse og forståelse av hvordan markedet fungerer som forklarer prisforskjellene i ulike land (Nagel and Holden 2002). Et illustrativt eksempel er prisen på vin på spisesteder. I Norge tenderer man til å bruke
7 faktorprising. Dersom de bruker faktor 3 innebærer dette at en flaske vin til 100 kr i innkjøp koster 300 på restaurant, og en vin til 200 kr koster La oss anta at det fører til at 90 prosent velger den billige vinen og 10 prosent den billige vinen. Dersom en bruker valuebased pricing velger en kanskje å ta 460 for den dyreste vinen og opprettholder prisen på den billige. Det fører til økt etterspørsel etter den dyre vinen, og her antar jeg at den stiger fra 10 til 30 prosent. I tabellen nedenfor viser jeg hva som vil skjer ved bruk av de to pristeknikkene når den totale omsetningen på vin er 100 flasker. Faktor prising (innkjøpx3) Value based pricing Inntekt Billig vin 90x x Inntekt dyr vin 10x x Sum Inntekt Utgift billig vin 90x x Utgift dyr vin 10x x Sum utgift Profitt Vi ser at profitten faktisk er større ved valuebased prising selv om man har en sterkt redusert pris på den dyreste vinen. I tillegg vil utvilsom kundene være mer fornøyd noe som betyr at de gir bedre tilbakemeldinger til andre, og vil ha større tilbøyelighet til å besøke restauranten flere ganger. Uansett om andre land ikke skiller seg fra Norge i prisstrategier og at forklaringen på prisforskjeller har andre årsaker vil perspektivet kunne gi verdifull kunnskap som bransjen i Norge kan benytte. Enten for å skape et konkurransefortrinn, eller kompensere for ulemper de har i dag. Dette handler med andre ord om å drive optimalt innenfor gitte rammebetingelser. c) Etterspørsel og konkurranseforhold Dreier seg om å kartlegge forskjeller i etterspørsel og behov hos kundene, grad av konkurranse i de ulike markedene og hvordan dette innvirker på prisene. For eksempel er det store forskjeller i tradisjoner når det gjelder det å spise ute. I andre land er det vanlig å spise lunsj ute hver dag. Dette betyr at restaurantmarkedet har et relativt større volum i de fleste land sammenlignet med Norge. Antagelig innebærer det stordriftsfordeler som i neste i omgang innebærer lavere priser. Foreløpige funn tyder også på at Norge har mindre prisdifferensiering i forhold til spisestedkategori sammenlignet med andre land. Dette kan ha sammenheng med at i Norge inntas vanligvis alle måltider hjemme + matpakke til lunsj. Dermed er det å spise ute et luksusgode uansett hvor man spiser. I praksis betyr det at enkle kafeer konkurrerer med luksusrestauranter og at luksusrestauranter er relativt billige. I andre land er det vanlig å spise ute minst ett måltid for dag, og man skiller klarere mellom det å dekke sultbehovet og opplevelser. I praksis betyr det at ulike spisesteder konkurrer på ulike markedsarenaer og at luksusrestauranter er vesentlig dyrere enn andre. I den ikke ferdige sammenligningen mellom Paris og Oslo er det for eksempel indikasjoner på at luksusrestaurantene i Paris er dyrere enn i Oslo, mens middels og lavprisrestauranter er vesentlig billigere. Andre momenter som kan være aktuell å se nærmere på her, er driftskultur, størrelsen på totalmarkedet, tilgjengelighet til tjenesten og strukturelle rammevilkår som ikke har direkte
8 sammenheng med avgiftsnivå og skatt som behandles i punkt a) over. En mulighet her er ulikt omfang, innhold og praktisering av regelverket for drift av serveringssteder. 3. I hvilken grad påvirkes etterspørsel etter reiselivsprodukter av prisene på destinasjonens spisesteder? Teori, hypoteser og metoder vil bestemmes etter at problemstilling 1 og 2 er bearbeidet. Likevel er det oppstått en del interessante problemstillinger som vil bli vurdert undersøkt. I hvilken grad bruker turister fra kontinentet spisestedene når de besøker Norge og Sverige? Hvor viktig er det å kunne spise ute på ferien, og hvilke alternativer finnes? Dersom de bruker spisestedene mindre enn de ønsker, hvor mye betyr det for totalopplevelsen av reisen? Hvordan oppleves egentlig prisforskjellene og har de forståelse for at de besøker et høykostland? Hvor viktig er prisene på utestedene når de skal formidle sine inntrykk fra reisen til venner og bekjente? Hvor mye må prisene reduseres for at det skal gi vesentlige endringer i etterspørsel? Litteratur Anjos Michael F., Russel CH Cheng, Christine S.M. Currie (2004): Optimal pricing for perishable product. European journal of operational research (article in press accepted February 2004) Jacobsen, Jens K Steen and Jan Vidar Haukeland (2002): A lunch with a View: Motor turists choices and assessments of eating places. Scandinavian Journal of Hospitality and tourism, Vol 2, No Kimes, Sheryl E., Jochen Wirtz (2002): Perceived Fairness of Demand-based Pricing for Restaurants. Cornell Hotel and Restaurant Administration Quarterly, February Knutson Bonnie (2000): College Students and Fast food- How students perceive Restaurants Brands. Cornell Hotel and Restaurant Administration Quarterly. June 2000 Nagle Thomas T., Reed K. Holden (2002): The Strategy and Tactics of Pricing, Third editition Pearson Education INC New Jersey (ISBN x) Naipaul, Sandra and H.G. Parsa (2001): Menu Price Endings That Communicate value and Quality. Cornell Hotel and Restaurant Administration Quarterly February 2001 Norges reiseliv i tall 2002: Reiselivsbedriftenes Landsforening Oh, Haemoon (2003): Price fairness and its asymmetric effects on overall price, quality and value judgements: the case of and upscale hotel. Tourism Management 24 (2003) Tse, Alan Ching Biu, Leo Sin and Fredrick H.K. Yim (2002): Research note; How a crowded restaurant affects consumers` attribution behavior. Hospitality Management 21 (2002)
9 Walker John R. and Donald E. Lundberg (2001): The restaurant from Concept to Operation Third etidtion John Wiley and Sons. (ISBN )
Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB
Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,
DetaljerHvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
DetaljerForbruk & Finansiering
Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida
DetaljerTyskland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB
Tyskland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Gjestedøgn formidlet
DetaljerSERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS
QUALITY IMPROVEMENT SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS FOR HOSPITALITY AND TRAVEL INDUSTRIES OPPLEVELSESKONFERANSEN 29. OKTOBER 2015 0 QualityNANNA ImprovementULSTEIN Agenda Kl. 10.00 11.00 Introduksjon QI
DetaljerFlest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise
Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen
DetaljerStorbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB
Storbritannia 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,
DetaljerInnhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon
Danmark 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:
DetaljerOptimalisering av bedriftens kundeportefølje
Optimalisering av bedriftens kundeportefølje DM Huset 25. mai 2005 Professor Fred Selnes Handelshøyskolen BI Bakgrunn På 90 tallet vokste det frem en bred forståelse for verdien av fornøyde og lojale kunder
DetaljerKundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP
Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema
DetaljerMarkedsrapport Tyskland 2014. www.innovasjonnorge.no
Markedsrapport Tyskland 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Tyske turister i Norge 2014 Norges posisjon blant
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er
DetaljerOslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016
Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Margrethe Helgebostad 1 Innhold 1. Reiselivsåret 2015 2. Økte interesse for Norge som ferieland 3. Sommersesongen 2015, Turistundersøkelsen 4. Prognose
DetaljerNæringsøkonomi i et historisk perspektiv
Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Næringsøkonomi i et historisk perspektiv Næringsøkonomi (=Ind. Org.= Ind. Ecs.) Studier av enkeltmarkeder Partiell likevekt
DetaljerUnit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3
Relational Algebra 1 Unit 3.3 Unit 3.3 - Relational Algebra 1 1 Relational Algebra Relational Algebra is : the formal description of how a relational database operates the mathematics which underpin SQL
DetaljerFrankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB
Frankrike 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle
DetaljerMarkeder mot frem,den
Markeder mot frem,den Audun Pe(ersen Direktør reiseliv og kultur aupet I dag vil jeg snakke om 1. De store endringene i markedene 2..og små endringene i markedene 3. Hva kan Buskerud gjøre for å øke verdiskaping
DetaljerMed guide på topptur gøy og sikkert?
Med guide på topptur gøy og sikkert? Arild Røkenes 1. lektor, Institutt for reiseliv og nordlige studier Lærer på Reiseliv, Arctic Nature Guide, Norsk Naturguide Visiting Professor University of Utah 2012/2013
DetaljerInformation search for the research protocol in IIC/IID
Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs
DetaljerMarkedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no
Markedsrapport Frankrike 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Franske turister i Norge 2014 Posisjoneringsanalyse, Norges posisjon blant franskmenn Kontaktinformasjon;
DetaljerSlope-Intercept Formula
LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept
DetaljerNederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB
Nederland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken til SSB Posisjoneringsanalysen til Innovasjon Norge Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I SØK 1002 INNFØRING I MIKROØKONOMISK ANALYSE
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK 1002 INNFØRING I MIKROØKONOMISK ANALYSE Faglig kontakt under eksamen: Hans Bonesrønning Tlf.: 9 17 64
DetaljerSUKSESSFAKTORER FOR SALG AV KARTONGVIN I NORGE
FORPROSJEKT IMTBachelor Våren 2012 SUKSESSFAKTORER FOR SALG AV KARTONGVIN I NORGE 09HBMEMA Arbeidstittel SUKSESSFAKTORER FOR SALG AV KARTONGVIN I NORGE Navn på gruppedeltaker Oppdragsgiver Interbrands
DetaljerSoft eller hard adventure posisjonering av adventure destinasjoner: Hva skaper best evaluering og hvorfor?
Soft eller hard adventure posisjonering av adventure destinasjoner: Hva skaper best evaluering og hvorfor? NCE Tourism 20. juni 2017 Elin Bolann, PhD Førsteamanuensis i Reiseliv Høyskolen Kristiania Vi
DetaljerBehandling av data bli treffsikker!
Behandling av data bli treffsikker! Betydningen av god metode i forbrukerforskningen Tormod Næs 18.01.2011 1 Effektiv bruk av metode er avgjørende! Gjelder alt som er diskutert tidligere Planlegging -
Detaljera) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)?
Læringsaktivitet forstå idealer Visit a well- known retail outlet, like an Apple, Nike, Levi, H&M or Ikea store. (The brand must be well- known and you must visit a shop where their products are being
DetaljerKan ledelsen overleve i Trondheim mens aktiviteten og organisasjonen vokser ute?
Kan ledelsen overleve i Trondheim mens aktiviteten og organisasjonen vokser ute? Arild Andersen Founder & CSO Evatic AS Copyright 2014 Evatic. All Rights Reserved. Kan ledelsen overleve i Trondheim mens
DetaljerNordnorsk Opplevelseskonferanse
Nordnorsk Opplevelseskonferanse Arne Trengereid, adm direktør 1. november 2011 Sesongutvikling i Nord Krav om sesongforlengelse Viktige utviklingstrekk Status Vinter / Sommer NNRs ambisjoner Markedsmuligheter
DetaljerUSA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB
USA 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn
DetaljerDanmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB
Danmark 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle
DetaljerSuksessfaktorer for styring av prosjekt
Suksessfaktorer for styring av prosjekt B2G utviklingscamp 20. oktober Erik Aursnes Dammen Metier i dag Forretningsidè: Vi forbedrer våre kunders forretningsmessige mål gjennom riktige og effektive prosjekter
DetaljerSOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY
ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 71 SÆRTRYKK FRA ECONOMETRICA, VOL. 42, NO. 1 (JANUAR 1974) SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY By Vidar Ringstad NOEN RESULTATER FOR PRODUKTFUNKSJONEP.
DetaljerSimulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan
Food Marketing Research & Information Center MainSafeTraceJapan Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Kathryn Anne-Marie Donnelly (Nofima), Jun Sakai, Yuka Fukasawa, Mariko Shiga
DetaljerReisepuls Astrid Bergmål, Leder Virke Reiseliv
Reisepuls 2019 Astrid Bergmål, Leder Virke Reiseliv Virke Reiseliv Virke samler bredden av kultur- og reiselivsaktørene og har et særlig søkelys på opplevelser, både i Norge og på reise i utlandet. Vi
DetaljerØkt pris gjennom «Premium Superior» kvalitet på laksen
Økt pris gjennom «Premium Superior» kvalitet på laksen Frank Yri, er sammen med Alex Vassbotn (Steinvik Fiskefarm) grunnleggerne og største aksjonærer i Seaborn som ble etablert i 2001 med en rekke familie
DetaljerProf. dr. juris Erling Hjelmeng 10 November Purchase agreements: theories of harm in the decisional practise
Prof. dr. juris Erling Hjelmeng 10 November 2016 Purchase agreements: theories of harm in the decisional practise Purchase agreements & theories of harm Commission's horisontal guidelines paras. 200-204:
DetaljerMarkedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no
Markedsrapport Danmark 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte
DetaljerKVARTERSTYREMØTE 01#12 OPPFØLGING FRA FORRIGE MØTE ORIENTERINGER SAKSPAPIRER. Ingen)oppfølging) ) LEDER)
01#12 KVARTERSTYREMØTE SAKSPAPIRER OPPFØLGING FRA FORRIGE MØTE Ingen)oppfølging) ) ORIENTERINGER LEDER) Ferien har stort sett gått med til feriering, men jeg har brukt litt tid på å gjøre klart hvilke
DetaljerSpania 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB
Spania 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle
DetaljerPrisopplysning ved markedsføring av drivstoff
Februar 1978 Revidert juni 1986, mai 1994 Orientering om praksis Prisopplysning ved markedsføring av drivstoff Denne orienteringen er et ledd i den informasjonsplikt Forbrukerombudet (FO) er pålagt etter
DetaljerVEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)
DetaljerTodelt vekst todelt næringsliv
Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North
DetaljerMarkedskonferansen 2012
Markedskonferansen 2012 Nødvendig strategiprosess for alle kraftleverandører? Hvilke strategiske momenter må man ta stilling til? 1 Hva er det motsatte av strategi? 2 Håp. 3 Hva vil kjennetegne fremtidens
DetaljerEinar Steensnæs. NHOs næringspolitiske seminar 30.november 2010
Matvaremakt i Norge - transparens, forbrukerpolitikk, rettferdige marginer? Einar Steensnæs NHOs næringspolitiske seminar 30.november 2010 Matkjedeutvalget De 5 største kjedenes markedsandel NORWAY
DetaljerRegulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold
TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste
DetaljerVedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon
Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft
DetaljerNORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge
NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge Større optimisme enn på flere år. Kan nedgangen fra utlandet snu i sommer? Ved inngangen til sommersesongen
DetaljerBikers Bay. Forretningsidé. Selskapsformer. Hva skal jeg selge?
Forretningsidé Hva skal jeg selge? Jeg skal selge kaffe, øl/vin m.m. og god mat. Grunnen til dette er fordi det er de fleste jeg skal selge til vil kjøpe og vil trenge det. På kvelden vil kafeen være en
DetaljerHvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø
Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø 14.02.2018 Hvilke beslutninger har du tatt i dag? Planlegge eller effektuere? Effectuation; måten ekspertgründeren
DetaljerCisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT
Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT Finanskrisen rammer økonomien fortsatt. Men det trenger ikke å sette en stopper for alle forretningsinvesteringer. Når økonomien er trang,
DetaljerOvergang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse
Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer
DetaljerSiste seminar: Foreslåtte oppgaver basert på ønsker.
Siste seminar: Foreslåtte oppgaver basert på ønsker.!!! Siste seminar er i utgangspunktet åpent for repetisjon. Hvis seminargruppen har planlagt andre temaer for gjennomgang med seminarleder, kan det være
DetaljerKristian B. Jørgensen Adm. direktør
Kristian B. Jørgensen Adm. direktør Fra stebarn til gullgutt! Hvordan skal reiselivet bli Vestlandets viktigste fremtidsnæring? 2 VI SKAL VISE VERDEN FJORDENE! FJORDENE Norges viktigste og mest kjente
DetaljerItalia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB
Italia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle
DetaljerKF VL LVGJ Arbeidskapital Arbeidskapital 2008 = Arbeidskapital 2009 =
Publiseringsoppgave: 1) Budsjetter resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013. Arbeidskapitalen løses opp i 2014. Beregn nåverdien. Bruk et avkastningskrav på 12% etter skatt. Salg 20 773,46 5,5327
DetaljerMikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger
Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet
DetaljerGaute Langeland September 2016
Gaute Langeland September 2016 Svak krone 10,4 10 9,6 9,2 8,8 8,4 EURNOK 8 7,6 7,2 6,8 3jan00 3jan02 3jan04 3jan06 3jan08 3jan10 3jan12 3jan14 3jan16 2 12.10.2016 Ikke helt tilfeldig 3 12.10.2016 Hvordan
DetaljerTJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003
: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt
DetaljerHesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com
Hesteturisme 13.03.13 Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com KUNDELØFTE: ENTER THE WORLD OF NATURAL WONDERS IT S A DIFFERENT STORY Northern Nor where? MERKEVARE: FRISK, TIDSRIKTIG TRYGG
DetaljerMarkedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no
Markedsrapport Norge 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte feriemål 2014-2016 Ferie- og fritidsturer i inn- og utland Turistundersøkelsen, resultater
DetaljerPrising og markedsrespons Professor Nina Veflen
Prising og markedsrespons Professor Nina Veflen Prof. Nina Veflen 20 års erfaring med forbrukerforskning på mat Professor i markedsføring og innovasjon på BI Tilknyttet senter for samvirkeforskning og
DetaljerVEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,
DetaljerMat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006
Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2 Gjennomført for Innovasjon Norge og knyttet til arbeidet med den norske deltakelsen på Grüne Woche 27 i Berlin. Ytterligere
DetaljerHvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift?
Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift? Innlegg ved Halvdagsseminar om åpen tilgang til vitenskapelige artikler I forbindelse med den internasjonale Open Access-uken, Universitetsbiblioteket i Bergen 26.
DetaljerAnne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling.
Oversikt: Case 1: IT-konsulent Case 2: Kafé og catering Case 3: Patentsøknad Case 4: Turoperatør Case 5: Design og eksport Case 6: Kursarrangør Case 1: IT-konsulent Anne vil tilby IT-hjelp til små og store
DetaljerUtenlandske turisters forbruk i Norge 2007
Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-
DetaljerSTØTTEMATERIALE TIL FORELESNINGENE OM SKATT
STØTTEMATERIALE TIL FORELESNINGENE OM SKATT ECON3610, H2017 Kristoffer Midttømme Eksempler på skattevridninger: Den britiske vindusskatten Fordeling av antall vinduer (1) Oates, Wallace E., and Robert
DetaljerSRP s 4th Nordic Awards Methodology 2018
SRP s 4th Nordic Awards Methodology 2018 Stockholm 13 September 2018 Awards Methodology 2018 The methodology outlines the criteria by which SRP judges the activity of Manufacturers, Providers and Service
DetaljerJapan Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB
Japan 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle
DetaljerSverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB
Sverige 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle
DetaljerEcon, fredag 18. oktober 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI. Pengebruk og konkurransekraft
Econ, fredag 18. oktober 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Pengebruk og konkurransekraft 1. Innledning 2. Hvordan har samspillet mellom de ulike politikkområdene utviklet seg over tid?
DetaljerVEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og
DetaljerSocial Media Insight
Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering
DetaljerESN Norge Erasmusseminar, Trondheim 2010
ESN Norge Erasmusseminar, Trondheim 2010 AGENDA ESN Norge Erasmusseminar Trondheim 2010 Agenda Morsom innledelse ESN sier du? ESN i Norge ESN Nasjonal byrå Undersøkelse blant inkommende Erasmus studenter
DetaljerMerkejungelen hvor er Tarzan?
Merkejungelen hvor er Tarzan? Hvordan skal industrien merke maten og hvordan i all verden skal forbrukeren skjønne det? Steinar Høie Forbrukeren: Påstand: De fleste forbrukere vil i overskuelig fremtid
DetaljerOppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.
Kapittel 12 Monopol Løsninger Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. (b) Dette er hindringer som gjør
DetaljerOslo Uddeholm Stockholm
Nærmere Oslo enn Stockholm! Oslo Uddeholm Stockholm 2 Presisjonsbedriftens Tiår Jonas Kjellstrand Strategisk Rådgiver, SAS Institute Copyright 2010 SAS Institute Inc. All rights reserved. Dagens agenda
DetaljerFJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014
FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014 twitter: @danielskjeldam instagram: danielskjeldam 15. september 2014 Daniel Skjeldam Konsernsjef ET LØNNSOMT REISELIV Global og lokal - i salg og opplevelser 3,3 milliarder
DetaljerInternationalization in Praxis INTERPRAX
Internationalization in Praxis The way forward internationalization (vt) : to make international; also: to place under international control praxis (n) : action, practice: as exercise or practice of an
DetaljerMidler til innovativ utdanning
Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder
DetaljerUndersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser
Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som
DetaljerReiseliv i vekst skaper nye jobber
Christin Oldebråten / @christinden Reiseliv i vekst skaper nye jobber Kommunikasjonsrådgiver NHO Reiseliv Hilde Veum Hvem er NHO Reiseliv? NHO Reiseliv har nær 3000 medlemsbedrifter og er den største arbeidsgiver-
DetaljerInternett - turistenes viktigste informasjonskilde?
Internett - turistenes viktigste informasjonskilde? Seniorforsker Norsk Regnesentral Bygdeturismekonferansen 99 Valdres 26.oktober 1999 Slide 1 Informasjonskilder Redaksjonell omtale (litteratur); reisehåndbøker,
DetaljerSamarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund
Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH
DetaljerInvitasjon til ABC seminar Lønnsomhet med kundefokus
Invitasjon til ABC seminar Lønnsomhet med kundefokus 13. september 2012 Holberg Terrasse, Oslo Øyvind Helgesen, Høgskolen i Ålesund/Norges Handelshøyskole Kundecase, DNB Kundecase, Scandinavian Airlines
DetaljerRapporterer norske selskaper integrert?
Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei
DetaljerBærekraft som regionalt konkurransefortrinn
Bærekraft som regionalt konkurransefortrinn Visjon NCE Tourism skal gjøre Fjord Norge regionen verdensledende innen tematurisme NCE TOURISM Fjord Norway Vi skal de neste årene utforske tre sentrale problemstillinger:
DetaljerStyring uten Ledelse Ledelse uten Styring
Even Bolstad Daglig leder HR Norge www.hrnorge.no @hr_norge www.evenbolstad.net @evenbolstad Styring uten Ledelse Ledelse uten Styring Martekonferansen Tromsø, oktober 2013 Sjef Ikke en popularitetskonkurranse
DetaljerVerdiskaping i reiselivet -
Verdiskaping i reiselivet - Mange bekker små, gjør en stor å.. Nina K Prebensen, Professor, Instituttleder Handelshøgskolen ved UiT. Norges Arktiske Universitet Verdiskaping i et bærekraftig perspektiv
DetaljerMarkedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter
Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter Ragnar Tveterås Lofoten, 17. april 2015 Markedsbasert produktutvikling Markedsbasert produktutvikling handler om mer systematisk å
DetaljerSELVSKRYTT ER VELSKRYTT
SELVSKRYTT ER VELSKRYTT Hva slags markedsføring må til for fagbibliotekene i en ny, digital hverdag? Tone Moseid, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek Norsk fagbibliotekforening, Trondheims høstseminar 20.10.2016
DetaljerFenomenet grensehandel rasjonalitet mer enn galskap?
Fenomenet grensehandel rasjonalitet mer enn galskap? Samarbeidsprosjekt mellom Bygdeforskning og SIFO Et annerledes grensehandelsprosjekt, skulle ikke være et prosjekt som anslo grensehandelens omfang
DetaljerHovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5:
Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Ny medlemsstruktur Årsmøtet 2010 vedtok at det skulle legges fram forslag til nye medlemsstruktur på årsmøtet 2012. Bakgrunnen er at
DetaljerHvorfor markedsundersøkelser?
Hvorfor markedsundersøkelser? Dekker vårt produkt et behov? Er det et marked av tilstrekkelig størrelse for vårt produkt? Finnes det relevante markedskanaler som vi kan få tilgang på For å få svar på disse
DetaljerOrganizational Project Management Maturity Model (OPM3)
Organizational Project Management Maturity Model (OPM3) Håvard O. Skaldebø, PMP, CCE, (haa-skal@online.no) Styreleder, PMI Norway Oslo Chapter (www.pmi-no.org) Prosjekt 2005, 12.oktober 2005, Hotel Rainbow,
DetaljerPrognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge. Margrethe Helgebostad
Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Margrethe Helgebostad 1 Optimisme inn i sommersesongen. Mye tyder på at vi går inn i den femte sommersesongen i rekken med god vekst fra
DetaljerOverordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo
Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2
Detaljer