P l a n b eskri vel se m ed kon sekven su tred n i n g

Transkript

1 Detaljregulering for Borgeskogen øst, Sandefjord kommune P l a n b eskri vel se m ed kon sekven su tred n i n g Plan - ID: Dato: BORGESKOGEN ØS T - PLANBESKRIVELSE, KONSEKVENSUTREDNING 1

2 2

3 Innhold 1 Innhold Innledning Generelt Hensikten med planen Eiendomsforhold Vurdering av utredningsplikt Planprogram og konsekvensutredning Planstatus Overordnete planer Regionale og kommunale føringer Reguleringsplaner Planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet og størrelse Arealbruk og landskap Rekreasjon og friluftsliv Adkomst og trafikkforhold Varsling av oppstart og planprosess Varsel om oppstart av detaljregulering Innkomne innspill ved varsel om oppstart Videre avklaringer med offentlige myndigheter Supplerende varsling Utbyggingsavtale Beskrivelse av planforslaget Hovedgrep Formål og arealfordeling Masser og massedisponering Adkomst, veier og parkering Byggegrenser og utnyttelsesgrad Vegetasjonsskjermer

4 5.7 Høyspenttrase Energi Overvann Teknisk infrastruktur Konsekvensutredning alternativet Naturressurser landbruk Naturmangfold Kulturminner Landskap Trafikale konsekvenser Risiko og sårbarhet Konsekvenser i anleggsperioden Sammenstilling og oppsummering av utredningstema Nærmere undersøkelser Vedlegg

5 1 I n n l edn in g 1.1 Generelt På vegne av Kaupang Prosjekt AS presenteres forslag til regulering splan for utvidelse av Borgeskoge næringsområde øst for fv560 i Sandefjord kommune. Planforslaget omfatter et areal på 201 dekar. P lanen fremmes som en privat detaljreguleringsplan i medhold av P lan - og bygningslovens med konsekvensutredning i samsvar med vedtatt planprogram. Borgeskog en Figur 1 Lo kalisering i kommunen Borgeskogen er et stort og godt etablert næringsområde som gjennom flere tiår har fungert som det klart viktigste regionale næringsområdet i Vestfold. Området har en gunstige beliggenhet i forhold til E18 og har i tillegg fått et godt renommé i regionen. 1.2 Hensikten med planen Hensikten med planen er å tilrettelegge for nye virksomheter i t råd med intensjonene i RPBA og kommuneplanens arealdel. Det skal legges vekt på å tilrettelegge for et næringsområde basert på de samme prinsippene som er velprøvd i eksisterende Borgeskoge næringsområde. Planen må åpne for fleksiblitet med hensyn til tomtedeling og tomtestørrelser. Samtidi g skal det søkes løsninger som gir god utnyttelse av de omdisponerte arealene. Planen skal anvise adkomst til de nye næringsarealene fra fv560. BORGESKOGEN ØS T - PLANBESKRI VELSE, KONSEKVENSUTREDNI NG 5

6 Planforslaget skal vurdere muligheten for at den nordlige del av området kan bli del av et framtidig sentralfengsel. 1.3 Eiendomsforhold Planområdet berører eiendommene som framgår av nedenstående tabell og illustrasjon. Figur 2 Eiendommer 6

7 Gbnr Hjemmelshaver 504/3 Bjørnar Smedsrud 504/4 Agnar Dammen 504/22 Arne Lauritz Rossebø 504/23 Arne Lauritz Rossebø 504/24 Helge Vethe 504/25 Lisa Maria Smedsrud 473/6 Per Aslak Sørby 0/0 Vestfold fylkeskommune 1.4 Vurdering av utredningsplikt Av forskrift om konsekvensutredninger 2 pkt. f) framgår at en plan skal konsekvensutredes dersom den omfatter tiltak i vedlegg I i forskriften, og de konkrete tiltak planen legger til rette for ikke er konsekvensutredet på høyere plannivå. I vedlegget I, pkt. 1 heter det: «Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m² eller som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar.» Planen omfatter et område på mer enn 15 daa og er slik utredningspliktig. Det er etter at planprogrammet ble utlagt til offentlig ettersyn vedtatt en revisjon av forskriften av konsekvensutredninger som trådte i kraft Vurdering etter den nye forskriften endrer ikke konklusjonen om at planforslaget er utredningspliktig. Sandefjord kommune er planmyndighet og ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen. 7

8 1.5 Planprogram og konsekvensutredning Planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn og fastsatt i Sandefjord kommunstyre Forskrift om konsekvensutredning stiller krav om at det skal utarbeides konsekvensutredning i tilknytning til detaljreguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Hensikten med konsekvensutredning er å få belyst konsekvensene slik at disse er kjent ved vedtak om planene. Konsekvensutredningen skal ligge til grunn når det tas stilling til hvorvidt, og på hvilke vilkår planer eller tiltak kan gjennomføres. Konsekvensutredningen vil fremmes sammen med reguleringsplanen til offentlig ettersyn og til politisk behandling. Fastsatt planprogram datert beskriver hvilke utredningstema som skal konsekvensutredes og hvilke tema der en omtale i planbeskrivelsen vurderes som tilstrekkelig for å belyse saken. Planprogrammet redegjør for aktuelle problemstillinger, skisserer antatt framdrift i saken og beskriver planer for medvirkning. Vedtaket fastsetter at utredningen skal gjennomføres i henhold til forskrift om konsekvensutredninger datert

9 2 Planstatus 2.1 Overordnete planer Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal- og transportplanlegging Retningslinjene (fastsatt ) har til hensikt å oppnå samordning av bolig-, areal- og transport-planleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. Målet med retningslinjene er at planleggingen av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene ( ) Formålet med retningslinjene er bl.a. å sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Kommunene skal i kommuneplanen eller som egen kommunedelplan innarbeide tiltak for å redusere klimagassutslipp og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Klima- og energiplanens skal gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging og myndighetsutøvelse. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjene forutsetter at barn og unges interesser synliggjøres i arealplansammenheng. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2012) Retningslinjene ble innført i 2005, og senere revidert i Formålet med retningslinjen er å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder gjennom å: 9

10 anbefale etablering av støysoner som skal sikre at støyutsatte områder rundt eksisterende støykilder synliggjøres gi anbefalinger om hvor bebyggelse med støyfølsom bruksformål ikke bør etableres, og hvor etablering bare kan skje med særlige avbøtende tiltak gi anbefalinger for støygrenser ved etablering av nye støykilder, slik at disse lokaliseres og utformes med tanke på å hindre nye støyplager Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone. Kommunen kan gi forutsetninger for hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Støygrenser for de ulike sonene er angitt i retningslinjene. 2.2 Regionale og kommunale føringer Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Fylkestinget har vedtatt Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Planen skal legge til rette for vekst i befolkning og arbeidsplasser innenfor bærekraftige rammer. Den skal óg forenkle den kommunale arealplanleggingen gjennom økt forutsigbarhet. Planen bygger på et partnerskapsbasert samarbeid der blant annet alle kommunene i fylket har deltatt. I retningslinjene til planen er det listet opp områder som skal gjelde som eksisterende og nye regionale næringsområder. Her er det åpnet for en utvidelse av næringsområdet på Borgeskogen med 230 da i retning mot nordøst (områdene 13 og 309). 10

11 Kommuneplan for tidligere Stokke kommune Under planprosessen ble det sett på alternative utviklingsretninger av Borgeskogen, både mot øst, syd, vest og nord. Det ble foreslått utvidelser i nord og øst på hhv 900 og 300 dekar. Forslagene ble møtt med innsigelse fra bl.a. Vestfold fylkeskommune som først ville vurdere disse områdene i en regional plan. Områdene ble etter dette vurdert gjennom RPBA der et område på 230 da ble avsatt. Dette området ble så tatt inn i kommuneplanens arealdel med 197 da. Nord for dette er det avsatt et større område til offentlig/privat tjenesteyting - fengsel. I utfyllende bestemmelser til Borgeskogen øst er det lagt inn en rekkefølgebestemmelse: «Adkomst til området skal etableres iht kravene i vegnormal N-100. Det må også etableres løsninger for myke trafikanter, herunder kollektiv» Dispensasjon for massedeponi Prosess: Tillatelse til å deponere renskemasser nord for fv560 ble gitt av Stokke kommune i Det ble året etter gitt tillatelse til en mindre justering av omfang av deponiet. I desember 2013 søkte Civitas på vegne av Vestfold Næringstomter om en utvidelse av deponiet med nærmere m3 mot vest. Gjennom en slik oppfylling ville deponiflaten kunne føyes inn til terrenget på vestsiden og skape en sammenheng i terrengoverflaten fra kollen øst for deponiet til skogsterrenget på vestsiden. Stokke kommune ga tillatelse til en slik endring av deponistørrelsen i vedtak

12 Figur 3 Illustrasjonstegning fra søknad om utvidelse av deponi desember Tillatelse til fylling ble gitt Massekvalitet: Inntil 2015 ble det stort sett fylt renskemasser i deponiet. Deponiområdet har tilgang fra fv560, men det har vært utført kontroll med adkomst og massekvalitet. Massene er likevel av en slik karakter og tykkelse at området er vanskelig bebyggbart. Status: Etter høsten 2016 er det fylt steinmasser i en kontrollert fylling som gjør at området er forberedt for å kunne bebygges og inngå i en framtidig næringsutvikling. Det vurderes gjennomført masseutskifting av de deler av det gamle løsmassedeponiet som har liten dybde til fjell. På den måten kan en del av dette også kunne få en mer fleksibel bruk for bebyggelse. 12

13 2.3 Reguleringsplaner Borgeskogen næringsområder er regulert i flere planer over en tidsperiode på flere år. Alle planene ligger vest for fv560. Reguleringsplan for fv560 fra E18 i øst ble regulert i egen plan vedtatt i Kryssområdet for den nordlige innkjøringen til næringsområdet er regulert som del av planen for Borgeskogen etappe II med vedtak i Videreføringen mot nordvest til Dalen ble vedtatt i Full oversikt over gjeldende reguleringer kan finnes på kommunens karttjeneste. Figur 4 Gjeldende reguleringer Borgeskogen 13

14 3 Planområdet, eksisterende forhold 3.1 Beliggenhet og størrelse Grense for planområdet framgår av figuren nedenfor. Avgrensning i vest følger plangrensen for fylkesvei 560 mot vest. I øst er grensen lagt eiendomsgrensen mot Gryteveien. I sørøst trekkes grensen ved høyspentledningen. Mot nord følges skogsbilveien mellom Gryteveien og Borgeveien, likevel med en liten utvidelse mot nord i området der skogbilveien møter Borgeveien (fylkesveien). Samlet areal innenfor grensen er 201 dekar. Figur 5 Forslag til plangrense Planområdet ligger innenfor areal som i kommuneplanens arealdel for Stokke kommune er avsatt til næringsformål. Et mindre område 14

15 sørøst for høyspentledningen som ligger i kommuneplanen inngår ikke i området som varsles regulert. 3.2 Arealbruk og landskap Området er for det meste skogdekket, bortsett fra et område i vestkanten på ca. 18 dekar som er et massedeponi. Mot sørøst avgrenses området av noen lave koller og en som er mer markert. Vest for disse er et lavereliggende flatt område som er relativt fuktig om med tett ungskog. Videre mot nord faller terrenget ned mot en bekkedal som løper fra kulverten under fv560 i vest til et lavpunkt ved Borgeveien i øst. Det er i denne bekkedalen det har pågått fyllingsarbeider etter tillatelse gitt av Stokke kommune. Den østlige delen av bekkedalen er ikke berørt av fylling og er bevokst med tett blandingsskog. Lengst i nord stiger terrenget opp i en bratt skrent mot et relativt flatt platå som omfatter hele den norlige delen av planområdet. Her er skogen nylig hugget ut nærmest fylkesveien. I nordøst er det betydelig innslag av bøk og til dels ren bøkeskog. I nord går en skogsvei som tidligere hadde sammenheng videre sørover gjennom det som nå er Borgeskogen vest. I dag forbinder den Gryteveien og Borgeveien, og utgjør nordre plangrense. 3.3 Rekreasjon og friluftsliv Området ligger som et m bredt belte mellom to offentlige veier og det er ikke registrert omfattende turbruk her. Det er noen stier med utgangspunkt i Borgeveien, mest sør i området. Området er ikke gitt spesiell verdistatus som friluftsområde. Trolig er det grusveien mellom Borgeveien og Gryteveien langs nordgrensen av planområdet som benyttes mest. 3.4 Adkomst og trafikkforhold Området ligger mellom veiene fv560 (Gryteveien) og Borgeveien som nå er kommunal vei. Sistnevnte fungere nå mest som adkomstvei for eiendommene langs veien og har lite gjennomgangstrafikk. Skiltet hastighet på fv560 er 80 km/t. Det er i dag to adkomster til Borgeskogen næringsområde og regulert for en tredje adkomst lenger nord. Området øst for fylkesveien er smalt og langt med noen topografiske utfordringer som har betydning for plassering av adkomster til området. 15

16 4 Varsling av oppstart og planprosess 4.1 Varsel om oppstart av detaljregulering Forslag til planprogram ble varslet samtidig med varsel om oppstart av planarbeid, den Frist for uttalelser ble satt til Varslingen ble kunngjort i Tønsbergs Blad og samtidig publisert på kommunens karttjeneste. Grunneiere og festere i området, samt regionale myndigheter og diverse organisasjoner er varslet ved brev. Det er etter dette kommet inn 10 merknader. Et kort sammendrag av merknadene med forslagsstillers kommentarer er gjengitt nedenfor. 4.2 Innkomne innspill ved varsel om oppstart Figur 6 Planområdets avgrensning 1. Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen viser til tidligere innsigelse ved høringen av kommuneplanens arealdel. Innsigelsen er bortfalt og arealet justert, men det minnes likevel om tidligere uttalelse knyttet til registrerte miljøverdier. Ut over dette finner fylkesmannen planprogrammet som dekkende for de hensyn de er satt til å ivareta. Forslagsstillers kommentar: Henvisningen i fylkesmannens brev til innholdet i en uttalelse knyttet til innsigelse som er bortfalt, kan gi noe usikkerhet om fylkesmannens videre vurderinger i saken. Forslagsstiller har bedt om en presisering fra fylkesmannes miljøvernavdeling hvordan forslagsstiller/kommunen skal forstå denne uttalelsen. En slik presisering er gitt i e-post fra plansjef Fred-Ivar Syrstad datert : 16

17 «Området Borgeskogen øst ble tatt inn som næringsområde i RPBA i Vi uttalte i den forbindelse at «et byggeområde her ikke vil komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale interesser Fylkesmannen er satt til å ivareta.» Vi hadde altså ingen innvendinger til at Borgeskogen øst ble avsatt som byggeområde, ei heller at området ble tatt inn i kommuneplanen i Kort sagt: Vi har akseptert at området omdisponeres til næringsformål. Kommunen kan derfor legge til grunn at vi ikke vil ha innvendinger til at hele området nå reguleres til utbyggingsformål.» 2. Vestfold fylkeskommune Fylkeskommunen ser positivt på regulering for ytterligere styrking av det regionale næringsområdet. Mht. formål og utnyttelse vises til retningslinjene i rpba. Det er positivt at det i nordlige del av området reguleres med fleksibilitet for lokalisering av et eventuelt sentralfengsel. Dette må innarbeides i bestemmelser og på plankart. Det er viktig å sørge for god overvannshåndtering gjennom planen. Området har tidligere vært befart og det er funnet kulturminnespor som ikke er tilfredsstillende dokumentert. Dette sammen med at det er funnet automatisk fredete kulturminner i nærområdene innebærer at det er potensial for å finne slike lokaliteter også innenfor planområdet. Det må derfor gjennomføres arkeologiske registreringer. Dette vil bestå av overflateregistreringer og prøvestikking. Det er stipulert en budsjettkostnad for dette. Det er ikke kjente nyere tids kulturminner innenfor området. Uttalelse til planprogrammet: Planprogrammet er oversiktlig og ryddig. Tema konsekvenser i anleggsperioden mangler i tabelloppsummeringen bakerst. Fylkeskommunen ønsker at konsekvensutredningen i tillegg omfatter en utredning av tiltakets regionale og lokale virkninger for næringsutvikling og sysselsetting. Planprogrammet bør skille tydeligere på hvilke tema som utredes etter KU-forskriften og hvilke som omtales i planbeskrivelsen. Fylkeskommunen minner om at utredningen må inneholde en kort redegjørelse av metode og datagrunnlag for temaene. Forslagsstillers kommentar: Det er gjennomført arkeologiske undersøkelser i hht budsjettforslag. Forslagsstiller har gjort en ny vurdering av om et eventuelt framtidig fengsel skal innarbeides i reguleringsplanen nå. Vi ser at dette kan virke 17

18 kompliserende for planen og vil gjøre at den vil bygge på svært mange usikre faktorer. Om et fengsel skulle bli en realitet i fremtiden vil man uansett måtte igangsette en ny detaljregulering. Slik sett er det lite som løses gjennom å legge inn fengsel som mulig formål i denne reguleringen. Det foreslås derfor å revidere planbeskrivelsen slik at framtidig fengsel ikke inngår i formålsbeskrivelsen til planen. Utbygging i tråd med planen vil langt på vei følge mønsteret i eksisterende planområde. Siden området allerede er vedtatt omdisponert til næringsutvikling, kan vi ikke se at en utredning om sysselsettingsvirkning vil være særlig relevant i forhold til planinnhold og beslutningen om å vedta planen. Vi vil foreslå at dette temaet omtales summarisk i planbeskrivelsen basert på antatte forutsetninger for virksomheter innenfor området. Når det gjelder skillet mellom hva som er KU-tema og hva som skal omtales i planbeskrivelsen mener forslagsstiller det kommer helt tydelig fram gjennom at alle tema omtalt i kapittel 6 og samletabellen i 6.10 er KU-tema. Alle andre relevante tema som er nevnt vil få en omtale i planbekrivelsen. 3. Statens vegvesen Vegvesenet mener arealet bør legges til rette for bedrifter med stort transportbehov og lav besøksintensivitet (bl.a. ikke rene kontorbedrifter eller handel). Antall kryss og avkjøringer bør begrenses. Lokaliseringen av kryss må vurderes overordnet og sees i forhold til avkjøringene til næringsområdet på motsatt side av fylkesvegen. Kryssing av fylkesvegen for fotgjengere og tilrettelegging for kollektivtransport må vurderes. Dette må særlig sees i forbindelse med et eventuelt fengsel. Trafikksikkerhet og tiltak for å redusere transportbehovet må vurderes for anleggsfasen. Vann, drenering og massehåndtering må ikke påvirke fylkesvegen med gang- sykkelveg. Fylkeskommunens retningslinjer angir 30 m byggegrense fra fylkesveg. Vegvesen ønsker at eksponeringen mot E18 og fylkesveg begrenses. Det anbefales at kommuneplanens forutsetninger om viltkryssing av E18 ivaretas i planarbeidet. Nødvendige tiltak må innarbeides i rekkefølgebestemmelser. For tiltak på eller nær opptil fylkesvegen må det foreligge byggeplaner som skal godkjennes av vegvesenet. Forslagsstillers kommentar: Utgangspunktet er at området skal omfatte virksomheter av samme type som ellers er vanlig i Borgeskogen næringsområde. Det er ikke aktuelt å legge til 18

19 rette for handel. Når det gjelder kontor er det åpenbart at planen ikke må være til hinder for kontorfunksjoner som tilhører virksomheter av typen lager, industri, håndverksbedrifter osv. Forslagsstiller mener det må være fleksibilitet for omfang av kontorer i den grad virksomheter som har bedrifter mange steder, velger å legge sitt hovedkontor til Borgeskogen. Det er et viktig og verdifullt trekk ved Borgeskogen næringsområde at det i liten grad er eksponert mot E18. Forslagsstiller ønsker å ivareta dette også i videre utbygging. Det vil jobbes med terrengmodeller i planfasen for å undersøke eksponeringen i landskapet i alle retninger av mulig bebyggelse. Når et så pass stort område skal etableres med næringsbebyggelse må det likevel aksepteres at det er synlig fra nærområdene. I hvilken grad det skal etableres skjerming mot Gryteveien vil bli undersøkt videre i detaljstudier. Det vil bli satt krav om godkjent byggeplan for tiltak på fylkeskommunens veggrunn. Når det gjelder kyrsløsninger og trafikksikkerhetstiltak har det etter varslingsfasen vært omfattende dialog med kommunen og Statens vegvesen. Temaet presenteres særskilt nedenfor under beskrivelsen av planforslaget. 4. Skagerak Nett AS Skagerak Nett AS eier og driver en 132kV kraftledning som avgrenser planområdet mot sør. For denne kraftledning gjelder en klausulert trasébredde på 39 m, målt 19,5 m vinkelrett og vannrett ut fra senter mastefot til begge sider. Dette er senere korrigert til 23,5 meter mot vest og 15,5 meter mot øst. Skagerak Nett ønsker at kraftledningen blir lagt inn som fareområde i planen. Anleggsvirksomhet innenfor klausulert trasébredde skal meldes til Skagerak Nett AS og godkjennes før igangsetting. Nettselskapet har videre gjort en elektromagnetisk feltberegning. Anbefalt maksimalverdi på 0,4 mikrot oppnås ved en avstand på 44 meter målt fra senterlinje ledningstrase. Forslagsstillers kommentar: Klausulert belte for ledningstrase og sone med elektromagnetisk feltspenning over anbefalt maksimalverdi er lagt inn i planen som hhv. sikringssone og byggegrense og faresone. 5. Norges vassdrags- og energidirektorat Før planen legges ut til offentlig ettersyn må det være dokumentert hvorvidt områdestabilitet kan være en utfordring for realisering av planen. Planforslaget må ivareta tilstrekkelig områdestabilitet, 19

20 Tiltaket må ikke medføre økt intensitet i avrenning til vassdrag ved ekstrem nedbør. Dette bør sikres i reguleringsbestemmelsene. NVE forutsetter at Skagerak Nett as involveres i planarbeidet og at det tegnes inn hensynssone mot høyspentlinje i sør. NVE ber om at det kommer tydelig frem av oversendelsesbrevet ved offentlig ettersyn dersom det er en konkret problemstilling kommunen ønsker bistand med. NVE vil kun uttale seg til planen dersom disse temaene ikke er godt nok vurdert og ivaretatt i planen. Forslagsstillers kommentar: Krav til dokumentasjon av områdestabilitet er inntatt i planprogrammet. Det samme gjelder virkninger av økt avrenning som følge av en utbygging og avbøtende tiltak for dette. Vedrørende hensynssoner mot høyspenttraseen vises til merknadene til innspill fra Skagerak Nett. 6. Mattilsynet Planprogrammet må beskrive konsekvenser for eventuelle eksisterende drikkevannskilder i området med avbøtende tiltak. Planprogrammet bør beskrive hvorledes eksisterende drikkevannsforsyning skal sikres mot inntrenging av fremmed vann, tilbakeslag mv. Tiltak for tilførsel av nødvann til f.eks. fengsel kan utredes og planlegges på forhånd, eventuelt i samarbeid med kommunen. Forslagsstillers kommentar: Innspillene fra Mattilsynet er relevante og bør fanges opp gjennom en kommunalteknisk plan. Krav til kommunalteknisk plan kan innarbeides i reguleringsbestemmelsene. 7. Knut Gamkinn Gamkinn viser til at det to ulike dokumenter som er sendt på høring og kan være vanskelig å skille fra hverandre. Mener dette er forvirrende og kritikkverdig. Påpeker også at det ikke er sendt planprogram til berørte naboer og interesserte. Etablert utfylling/deponi av masser har gitt avrenning med konsekvenser for driften av gården der det bl.a. drives oppdrett av hjort. Endringene som er gjort gir store vannmengder ved flom som medfører erosjon av matjord. Dette kan også gi mulig smittespredning. Økt maksimalavrenning kan dokumenteres. Gamkinn er svært kritisk til at det skal opparbeides et større område for næring som kan gi økt avrenning fra området og erosjon i bekken nedstrøms. Det vises også til støyretningslinjen. Økt støy kan gi konsekvenser for 20

21 hjortens kalving i sommerhalvåret. Det kreves innsyn i konsekvensutredning knyttet til støy og konsekvenser i anleggstiden. Det vektlegges også at området (Borgegrenda) er naturskjønn og et attraktivt område med unike kvaliteter knyttet til flora og fauna. Disse verdiene vil svekkes ved en utbygging i området. Forslagsstillers kommentar: Vi kjenner ikke til at det foreligger to ulike versjoner av planprogrammet som er sendt på høring, og er usikker på hva det siktes til her. Utvidelsen av Borgeskogen mot øst er tatt inn gjennom rpba-prosessen og forankret i kommuneplanens arealdel. Detaljreguleringen er en oppfølging av arealdisposjonen i overordnet plan. Hensynet til avrenning av overvann er tatt inn i planprogrammet som tema som skal konsekvensutredes. Som utgangspunkt skal det iverksettes tiltak for fordrøyning av overvann fra reguleringsområdet. Målet er å begrense maksimal avrenning fra området til nivået før utbygging. Det skal også vurderes tiltak for å begrense risiko for partikkelforurensning eller andre former for utslipp til vassdraget. Igangsettelse av planarbeid er varslet forskriftsmessig etter krav i plan- og bygingsloven. Naboer til planområdet er varslet med utgangpunkt i adressliste mottatt fra Sandefjord kommune. 8. Ann Elisabeth og Agnar Dammen Dammen driver arealer på nærliggende eiendommer der det er behov for mer jordmasser/matjord. De håper på at jordmasser som skal flyttes kan benyttes lokalt for forbedring av dyrkningsmulighetene. Borgeveien er en viktig forbindelse mellom ulike parseller av eiendommen. De håper derfor at denne tverrforbindelsen kan opprettholdes ved reguleringen. Forslagsstillers kommentar: Det vil bli gjort en vurdering av omfanget av matjordressurser som ligger i området, spesielt i den sørlige delen. Flytting av jordmasser til Dammens arealer lenger nord kan være akuelt. Dette vil eventuelt løses i en tosidig privatrettslig avtale med Dammen. Ved anleggelse av ny avkjøring til planområdets nordlige del krever statens vegvesen denne veien stengt mot fylkesvegen. Kun deler av denne veien ligger innenfor planområdet. 21

22 9. Olaf Dahl Dahl mener områdene 309 og 13 var LNF-områder og kan ikke se argumentene for at disse områdene nå skal utbygges. Han peker også på vilttrekket som blir forskjøvet ved en utbygging. Deponiet er påbegynt uten sikring av vannkvalitet ved avrenningen fra området. Det har skjedde endringer i vannføring og kvalitet på vannet. Ny utbygging må ikke legge mer press på bekken uten store rense- og sikringstiltak. Dette må konksekvensutredes. Forslagsstillers kommentar: Det vises til ovenstående om at området som nå varsles regulert er forankret både i rpba og i kommuneplanens arealdel. Når det gjelder spørsmålet om vannføring og vannkvalitet i bekken vises til kommentarer til Gamkinns merknader ovenfor. 10. Arnhild Aske og Øystein Mikkelsen Aske og Mikkelsen vektlegger at området er viktig biotop for hjort og elg. Mener at en korridor for trekket må tas med i planene. Området for eventuell utbygging av fengsel må sees i en helhet. Det nye området blir liggende høyt i terrenget noe som kan gi støy til omgivelsene. Det listes i tillegg opp en del tema som taler mot utbygging som f.eks. dyrkbar mark, høy bonitet på skogen, mif-område (?), topografien. De ønsker innsyn i godkjenninger knyttet til massedeponiet, samt beredskapsplan om ulykker som kan gi forurensning. Aske og Mikkelsen er kritisk til at det er igangsatt grunnarbeider på uregulert område. Forslagsstillers kommentar: Det vises til ovenstående om at området som nå varsles regulert er forankret både i rpba og i kommuneplanens arealdel. Spørsmålet om lokalisering av fengsel er svært usikker og vurderes ikke som konkret nok til å tas inn i planleggingen på det nåværende tidspunkt. Mikkelsen/Aske er nære naboer til planområdet i sør. Høyspentsonen vil her utgjøre begrensningen for byggeområdet slik at arealer som er satt av i kommuneplanens arealdel til utbygging øst for ledningen fortsatt vil være lnf-område. Deler av høydedraget der høyspentledningen går vil også bevares og slik utgjøre avkjerming mot nabo. Konsekvensutredningen skal oppsummere virkninger på naturmiljø, bl.a. elgtrekk. Det er ikke grunn til å tro at det blir lagt særlig støyende virksomhet i området. Støyforskriften vil uansett gjelde for virksomheter i området og vil 22

23 være begrensende for virksomheter som legges nær eksisterende bebyggelse, evt. vil det kreves skjerming 4.3 Videre avklaringer med offentlige myndigheter Det har blitt avholdt flere møter med kommunens planavdeling. For å avklare spørsmålet om kryss- og avkjørselsstruktur i området har det vært avholdt særmøter med Statens vegvesen. Det er foretatt nye trafikktellinger i området og tidligere beregnete tall for ÅDT på Gryteveien er korrigert. Vurderinger av trafikkmengder, dimensjonering av avkjøringer og avkjørselsstruktur er omtalt under beskrivelsen av planforslaget. På bakgrunn av prosessen og trafikkvurderingen som er utarbeidet har Statens vegvesen i en e-post akseptert 2 kryss til næringsområdet øst for fylkesvegen. Disse kan anlegges som T-kryss uten høyre- eller venstresvingefelt. Det er videre satt noen betingelser Sikring av areal til rundkjøring for et evt. framtidig fengsel Regulere inn busslommer Vurdere kryssingspunkt for gående Sanere lokal bygdeveg i nord, eventuelt koble denne gjennom planområdet 4.4 Supplerende varsling I prosessen har det kommet et innspill fra Skagerak Naturgass om muligheten for å etablere fyllstasjon for naturgass/biogass og hydrogen (og evt. el) i området ble det gjort en supplerende varsling avgrenset til Statens vegvesen i saken. Vegvesenet har svart i brev datert at de ikke har merknader til at det anlegges fyllstasjon på området forutsatt at nødvendige inn- og utkjøring anlegges forskriftmessig i forhold til utkjøring på fylkesvegen. Ladere for elbiler må ikke plasseres nærmere senter av fylkesvegen enn 20 meter. 4.5 Utbyggingsavtale Det er foreløpig vurdert at intern infrastruktur på området opparbeides som private, felles anlegg. I så fall antas at det ikke er behov for å inngå utbygginsavtale for området. Om det likevel blir aktuelt med kommunal bygging eller overtakelse av anleggene, er forslagsstiller innstilt på å inngå slik avtale. 23

24 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Hovedgrep Planforslaget legger til rette for utvikling av næringsvirksomhet i et område avsatt til næring i kommuneplanens arealdel. Næringsprofil og utbyggingsstruktur planlegges å følge de samme prinsipper og mønster som på Borgeskogen næringsområde for øvrig. Slik kan dette nye området sees som en videreføring av den positive næringsutviklingen som har skjedd i Borgeskogenområdet gjennom flere tiår. Området sør og øst for eksisterende høyspentledning satt av til næring i kommuneplanens arealdel, foreslås ikke regulert til utbyggingsformål. På grunn av topografien i området legges det opp til en klar todeling av arealene med et høyereliggende areal i nord antatt planert på kote Dette området er adskilt fra det lavereliggende nivået i en bratt skrent/skråning som reguleres til vegetasjonsskjerm der eksisterende terreng og vegetasjon i hovedsak skal bevares. Omådene sør for denne skrenten blir trolig planert på litt ulike nivå for tilpasning til dagens terrengnivå og for å gi en god massebalanse ved opparbeidelsen. Det etableres seaparate adkomstveier på disse to nivåene. Det er et lite avvik i planen i forhold til området som ble varslet regulert i det et belte på 20 meter øst for høyspentledningen er tatt inn i planen som hogstforbudsone. Arealet er satt av til næringsformål i kommuneplanens arealdel, men ikke utnyttbart til dette da det ligger adskilt fra resten av næringsområdet av høyspentledningen. Arealet reguleres til lnf-skogbruk som er den faktiske bruken av arealet i dag, og dagens grunneier beholder eierskap til arealene. 5.2 Formål og arealfordeling Samlet omfatter planforslaget et areal på 149 da til næringsformål. Med erfaringer fra Borgeskogen vest legges opp til relativt vide rammer for type virksomheter som kan etableres. Reguleringsbestemmelsene nevner spesifikt håndverks- og produksjonsbedrifter, verksted, serviceanlegg, IT-industri, lager og spedisjonsvirksomhet. I tråd med praksis for øvrig på Borgeskogen tillates også nødvendige kontorer for virksomhetene. Større virksomheter som har bedriftsetableringer på flere steder i landet eller også internasjonalt tillates å etablere hovedkontorfunksjoner her. Det forutsettes da at det ikke kun er kontorvirksomomhet, men at det skjer i samlokalisering med industriog lagervirksomheten. 24

25 Etter innspill fra Skagerak Naturgass AS tillates etablert fyllstasjon for gass (naturgass og biogass) og hydrogen ved innkjøring til nedre nivå. Reguleringsteknisk er det gjort slik at det kan anlegges på den ene eller andre siden av adkomstveien. Fyllstasjonen vil ligge innenfor et areal på 3-4 da og vil ligge med god tilgang til fylkesveien. Stasjonen vil i hovedsak være rettet mot yrkestrafikk og i mindre grad være for personbiler. Reguleringsbestemmelsene åpner for etablering av ladestasjon for elbiler. Avstanden til E18 er imidlertid så stor at noen større etablering av ladepunkter neppe blir aktuelt på kort sikt. Området nord for planområdet er spilt inn av kommunale og regionale myndigheter til departementet som mulig lokalisering av et nytt nasjonalt sentralfengsel. Arealene er satt av i kommuneplanens arealdel. Behovet for areal til et fengsel er antatt å være da. Prosessen for å beslutte rundt ny fengselsstruktur og hvorvidt Borgeskogen er aktuelt lokaliseringssted har pågått lenge. Det foreligger ikke signaler om når det kan bli tatt en beslutning. Forslagsstiller mener at den store usikkerheten om lokalisering av fengsel vil innebærer mer usikkerhet enn hva som kan avklares gjennom denne reguleringsplanen. Om et fengsel i området i nord skulle bli en realitet vil man uansett måtte igangsette en detaljregulering for dette. Om arealene på det øverste platået i nord på det tidspunkt ikke er disponert for andre formål vil det være mulig å omregulere til fengselsformål. For det tilfelle at det skal etableres fengsel i innenfor og utenfor planormådet i nord er det avsatt areal for mulig etablering av rundkjøring samordnet med avkjøring mot Borgeskogen nord på motsatt side av fylkesvegen. Reguleringsplanen klausulerer et areal som vil være tilgjengelig for hovedadkomst til fengselsområdet gjennom feltet BN1 innen en angitt frist. 25

26 5.3 Masser og massedisponering For reguleringen foreligger det en planeringsplan med sikte på å etablere arealene med massebalanse på henholdvis øvre og nedre plan. Steinmasser for å etablere tomtene med forsterkningslag skal i hovedsak hentes internt i området ved nedsprengning av fjellkoller og høyereliggende partier. Hvis ytterligere behov kan det bli aktuelt å ta i mot sprengstein fra eksterne kilder. Det kan være aktuelt å etablere mobilt knuseverk for produksjon av pukken som trengs for tomteopparbeidelsen. Ved en slik tilrettelagt planlegging unngåes unødig massetransport på offentlig veinett. 26

27 På nedre nivå er det et eksisterende deponi fylt opp med masser, vesentlig skogsjord fra etablering av tomter på Borgeskogen vest. Det er i den senere tid også fylt en del stein. Deponiet inneholder masser av varierende kvalitet. En del av skogjorda må fjernes eller flyttes internt i området for senke arealene til hensiktmesige planeringsnivåer. Det vurderes også gjennomgraving av deler av deponiet. Jord og organiske masser kan da benyttes til å lage ny matjord. Også deponiområdet vil da bli velegnet til byggegrunn. Sør i området er det et flatt, fuktig område registert som dyrkbar mark. Jordmassene planlegges tatt ut og benyttet til jordforbedring på andre landbruksarealer. Ved enhver opparbeidelse av naturmark for utbyggingsformål må eksisterende terreng renskes og det vil være masser som er lite egnet til bruk i underfylllinger. Selv på arealer med fjell i dagen vil det være løsmasser som vil samles opp til å bli store volumer når utbyggingsarealene er store.på Borgeskogen øst vil man tilstrebe å finne anvendelse for disse massene internt i området. Bl.a. vil noe renskemasser kunne deponeres permanent i område GV2. Nord for der høyspentledningen krysser Borgeveien går veien over en bakketopp som ligger relativt høyt. Det kan oppnås bedre terrengtilpasning mot nye næringstomter og bedre vertikalkurvatur på den kommunale vegen om den senkes noe på denne strekningen. Veien ligger på fjell. Ved å fjerne høysbrekket vil veien bli flat og høyden over en kort Figur 7 Markert strekning der Borgeveien går over en bakketopp strekning ligge tilnærmet i sammen høyde planert område BN6. Anleggsmessig kan dette gjøres samtidig med tomteopparbeidelsen og kostnaden for justering av veien vil bekostes av tiltakshaver. Spørsmålet er tatt opp med Sandefjord kommune. Vegen inngår ikke i reguleringsforslaget og tiltaket er heller ingen betingelse for opparbeidelsen av næringsarealene. Gjennomføring av tiltaket vil imidlertid kunne gi bedre terrengtilpasning og bedre trafikksikkerheten. Tiltakhaver anmoder kommunen om å avklare behovet for saksavklaring i forbindelse med behandlingen av reguleringsplanen. 27

28 5.4 Adkomst, veier og parkering Adkomst Det er utarbeidet en egen trafikkvurdering. Nytt næringsareal vil få adkomst fra fv560. Fylkesvegen ble i sin tid etablert for å gi adkomst til Borgeskogen næringsområde. Den ble siden forlenget og knyttet videre mot Dalen. Gang- og sykkelveg går langs vegens østside. Det er ikke bussruter forbi området i dag. Dagens avkjørsler til Borgeskogen vest er utformet som kanaliserte T-kryss med venstresvingefelt. Trafikkøyene i fylkesvegen har vegoppmerking, gitt fartsgrense 80 km/t. Det er regulert en 3. avkjørsel til Borgeskogen helt i nord (markert «3V» i figur 3), denne er regulert som ordinært T-kryss uten kanalisering. Ut fra områdets topografi, struktur og arealeffektivitet vil det være behov for to avkjøringer. I planarbeidet er det vurdert ulike løsninger for kryss og avkjøringer, og deres virkninger for trafikksikkerhet, framkommelighet og hensiktsmessighet for næringsutviklingen i området. Det er vurdert ulike krysstyper og eventuelt behov for svingefelt. Ut fra forventet trafikkmengde foreslås kryssene etablert som T-kryss uten kanalisering. Fv. 560 Gryteveien er relativt ny og bygget med god standard. Mye ligger derfor til rette for å kunne plassere nye avkjørsler på steder med god frisikt og tilfredsstillende trafikksikkerhetsmessige forhold. Trafikkonsulenten vurderer at gode og trafikksikre avkjørsler kan oppnås uavhengig av 1 eller 2 avkjørsler. Det foreslås i planen avkjøring både på øvre og nedre nivå ut fra følgende begrunnelser: Figur 8 Prinsippskisse avkjørsler til Unngår uheldig inngrep i Borgeskogen næringsområder registrert verdifull naturtype Mindre landskapsinngrep Lavere opparbeidelseskostnader for næringsområdet Mindre vedlikeholdskostnader for kommunen 28

29 Bedre adkomstløsning for bedrifter som etablerer seg på øvre nivå Bedre arealøkonomi og unngå unødig oppsplitting av nedre område i søndre del Unngår ulempe for bedriftene som skal etableres på øvre nivå med lang og bratt intern vei for å komme til egen tomt. Med i vurderingen knyttet til to avkjørsler er at fv. 560 primært ble bygget med bakgrunn i utvikling av Borgeskogen industriområde og ikke som en gjennomkjøringstrase. I planforslaget reguleres inn avkjørsler 1Ø, 2Ø og 3V. Avstanden mellom de to sistnevnte er ca 60 meter. Ved 3V er det etter ønske fra Statens vegvesen satt av tilstrekkelig areal regulert til trafikkareal for plassering av en eventuell framtidig rundkjøring. Alle avkjørsler er dimensjonert for modulvogntog. I tilknytning til avkjørslene 2V/1Ø er det regulert areal til busslommer langs fv Det etableres en tilrettelagt kryssing for fotgjengere i forbindelse med busstoppet. For gående til busslomme sørover etableres det en forlengelse av fortau til oppstillingsplass for bussen. For gående til busslomme nordover lages det tilrettelagt kryssing. Det vil si nedsenket kantstein og oppfylling i grøft slik at det blir enkelt å gå over, og slik det er i dagens situasjon. Det bør også tilrettelegges for en kryssing til ny adkomst mot Borgeskogen vest lengst nord i planområdet. Interne veier Erfaring fra utvikling av flere næringsområder av denne kategori, ikke minst allerede utbygde områder på Borgeskogen, er at hensiktsmessig utvikling og tilpasning til næringslivets behov krever fleksibilitet i internt vegsystem. I noen tilfelle kan det være aktuelt at enkelte aktør ønsker å etablere seg på svært store tomter. Internt vegsystem som er fastlagt for tidlig i prosessen kan da være et hinder for etablering snarere enn å fungere som tilrettelegging. Med utganspunkt i foreslåtte kryssetableringer legger reguleringsplanen opp til korte adkomstveger slik at fleksibiliteten i trafikkløsninger internt i området ut over dette opprettholdes. Videre plassering av adkomstveger vil fastlegges gjennom hovedplan for teknisk infrastruktur til knyttet til henholdsvis øvre og nedre nivå. Mulige framtidige vegføringer er vist i illustrasjonsplanen. Det legges opp til veibredder på interne veier som ellers regulert på Borgeskogen. Total vegbredde er 8 meter med tillegg av 1,5 meter for grøft 29

30 og snøopplag på begge sider. På noen strekninger kan det være aktuelt å utvide grøftene med 1 meter slik at de kan fungere som flomveier ved ekstremnedbør. Driftsveg i nord Langs planområdets nordgrense er det en etablert driftsveg, i hovedsak for drift av skogen. Vegen er del av en lengre driftsveg som gikk gjennom områdene før Borgeskogen næringsområde ble etablert. Ved utbyggingen av næringsområdene ble vegen fjernet vest for Gryteveien. Parsellen mellom Gryteveien gog Borgeveien har dermed redusert nytte. Denne foreslås derfor stengt for gjennomkjøring mot Gryteveien. Der denne driftsvei går inn i planområdet foreslås den regulert til turveg som videreføres ut mot gang- og sykkelvegen langs Gryteveien. Slik sikres muligheten til å opprettholde denne veien for friluftsbruk. Parkering Reguleringsplanen foreslår krav til parkering i tråd med utfyllende bestemmelser til kommuneplanen. Det vil si at det skal være 1 biloppstillingsplass pr. 100 m2 BRA lager, produksjon, verksted med mer, og 2 biloppstillingsplass pr. 100 m2 BRA for kontorer. For alle formål skal det være minimum 1 sykkelparkeringsplass. Bilparkeringsplasser tilpasset biler for bevegelseshemmede og sykkelparkering skal plasseres hensiktsmessig i forhold til innganger. 5.5 Byggegrenser og utnyttelsesgrad Byggegrenser Det foreslås byggegrense på 25 m mot fylkesveg 560. I en noenlunde tilsvarende situasjon langs fv 204 på Ringdalsskogen har Statens vegvesen akseptert en byggegrense på 20 m fra senterlinje veg under forutsetning av at terrenget ikke vanskeliggjør å etablere/beholde tilstrekkelig areal til grøft osv. Det er viktig å sikre handlingsrom for optimal plassering av næringsbebyggelsen og for optimal arealutnyttelse. På grunn av mellomliggende gang- og sykkelveg og høydeforskjeller vil 20 meter byggegrense gi lite ekstra handlingsrom, men ved å bruke 25 meter oppnår man en god avgrensning mot skråningsarealer og vegetasjonsbelter og samtidig en god tomteutnyttelse. Mot Borgeveien foreslås en byggegrense på 12 meter fra senterlinje der byggeområde grenser mot veigrunn. Ellers er det benyttet 4 meter byggegrense fra interne veier og mot områder for vegetasjonsskjerm. 30

31 Utnyttelsesgrad og byggehøyder Som for de andre næringsområdene på Borgeskogen tas det sikte på å klargjøre næringsområdet reguleringsmessig med sikte på etappevis salg og opparbeiding av tomter. Virksomhetene og deres bygningsmessige behov vil altså ikke være avklart når reguleringen skjer. Forutsetninger for utbyggingstetthet må derfor fastlegges for å gi en rimelig grad av fleksibilitet. Bestemmelsene fra eldre reguleringsplaner på Borgeskogen har tjent som modell, men må likevel oppdateres i henhold til endringer i næringsmessige behov. I gjeldende reguleringer for Borgeskogen er det benyttet tomteutnyttelse (TU) og BYA på 50 %. Dette er svært høy maksimal utnyttelse for større tomter som svært sjelden vil være en realistisk utnyttelse om utendørs parkering holdes utenfor. Ut fra dette legges opp til en maksimal utnyttelse på 45 % BYA på alle felt, utendørs parkering holdt utenfor. Høydeangivelse på bebyggelsen er satt som maksimale kotehøyder for bebyggelsen. Det er ikke laget en endelig planeringsplan for bebyggelsen, men terrenget gir tydelige føringer for ca. kotehøyder som må velges for tilpasning til terreng, grunnforhold og hensynet til massebalanse. Med dette utgangspunktet er det satt maks kotehøyder på toppe bebyggelse. Reell tillatt byggehøyde kan variere litt ut fra endelig planeringsnivå. Tabell 1 Oversikt over planlagte planeringshøyder og byggehøyder felt antatt planeringshøyde gesimshøyde over planert maks kotehøyde min maks terreng bygg øvre nivå BN1 91,0 91, ,5 BN2 91,0 91, ,5 BN3 90,0 91, ,0 nedre nivå BN4 78,0 79, ,0 BN5 74,5 75, ,5 BN6 80,0 81, ,0 BN7 80,0 81, ,0 BN8 79,5 80, ,5 For alle felt, unntatt BN5, er det i bestemmelsene gitt rom for at inntil 15 % av tillatt bebygd areal kan ha maksimal byggehøyde inntil 2 meter over byggehøydene angitt ovenfor. 31

32 5.6 Vegetasjonsskjermer Det er regulert vegetasjonsskjerm mot fylkesvegen som blir et supplement til beltet langs gang- og sykkelvegen som er regulert til grøntareal. Her blir det mulig å etablere avkjermende vegetasjon mot vegen. Mot sørøst avgrenses området av høydedraget langs høyspentledningen. Dette reguleres til LNFområde som henger sammen med skogsterrenget videre mot øst. Mot Borgeveien i øst er det regulert vegetasjonsskjerm som blir skråning mot det partiet der veien ligger på det laveste nivået. Innenfor denne sonen er det også rom for etablering av et anlegg for fordrøyning av overvann. Mellom de to hovednivåene i planen er det satt av et større område til vegetasjonsskjerm der eksisterende terreng og vegetasjon skal bevares. Bredden på dette er meter, men øker til opp mot meter i nord. Her sammenfaller området også med bøkeskogsområdet hvor det er registrert viktige forekomster for biologisk mangfold. Reguleringsbestemmelsene åpner for at det kan anlegges hovedtrase for vann- og avløp gjennom området. Berørt trase skal istandsettes og beplantes. Sør for høyspenttraseen reguleres et belte på 20 meter bredde til skogbruksformål med hensynsone for landskap. Dette beltet kommer i tillegg til nettselskapets klausuleringssone 15,5 meter der skogen må holdes nede. På disse 20 meterne skal skogen skjøttes slik at det påligger grunneieren en begrensning på hvordan skjøtsel og avvirkning skal skje. Driften skal være slik at skogens virkning for avkjerming mot innsyn fra sørøst opprettholdes og styrkes. Det tillates eksempelvis ikke flatehogst. Dette prinsippet ble introdusert og er fulgt på Borgeskogen vest. Tiltakshaver inngår avtale med grunneier om kompensasjon for denne innskrenkningen i driften. 32

33 5.7 Høyspenttrase Høyspentledningen som avgrenser næringsområdet mot sør har en spenning på 132 kv og går fra Jåberg koblingsstasjon til Tveiten transformatorstasjon. Skagerak Nett har klausulert en trase på 39 meter langs ledningen hvorav 23,5 meter går mot vest. Sonen er eksentrisk om mastepunktene fordi det skal være mulighet for oppheng av ny kabel på denne siden. Byggeområdet er foreslått å gå et stykke inn i det klausulerte arealet, men det er satt byggegrense som ikke tillater bygg i sonen. Hva som tillates innenfor det klausulerte området framgår av forskrift. Figur 9 Ledningstraseen Det finnes ikke absolutte avstandskrav til høyspentledning knyttet til skadelig magnetfelt. Det er ikke dokumentert negative helseeffekter ved eksponering for elektromagnetiske felt så lenge verdiene er lavere enn grenseverdien på 200 μt. Det råder imidlertid noe usikkerhet og det har derfor utviklet seg en forvaltningspraksis at nye bygg om mulig plasseres innenfor en avstand med feltstyrker lavere enn 0,4 μt. Ved tillatt bebyggelse over dette nivået er det krav om særlig utredning av risiko. I henhold til beregninger foretatt av Skagerak Nett for denne ledningen er grenseverdien 0,4 μt beregnet å oppnås ved en avstand på 44 meter målt fra senterlinje ledningstrase. Hensynssone for høyspentanlegg går ut til denne avstanden og det er knyttet bestemmelse til denne. Dette vil imidlertid ikke være til hinder for at det etableres bebyggelse nærmere enn denne sonen, men da forutsatt til funksjoner hvor mennesker har varig opphold. 5.8 Energi Ved søknad om rammetillatelse skal det utarbeides en energiplan som beskriver aktuelle alternative energikilder. Det skal vurderes tiltak for 33

34 energiøkonomisering og muligheter for å utnytte flere energisystemer. Det vil etter det være den enkelte utbygger som må ta stilling til valg av energikilde og eventuelt om det skal etableres anlegg for lokal, fornybar energiproduksjon. Det kan på sikt være aktuelt å etablere leveranse av biogass til Borgeskogen. Energikrav til bygg må oppfylle krav i teknisk forskrift. 5.9 Overvann Opprinnelig bekk fra eksisterende næringsområde er lagt i rør under Gryteveien. Kulverten i nord ble forlenget i 2016 i forbindelse med fyllingsarbeidene. Bekken renner videre og løper ut i Borgebekken vest for E18. Borgebekken er del av Merkedamselva/Aulivassdraget som renner ut i Tønsbergfjorden. Det er utarbeidet en prinsipplan som viser hvordan overvannet i hovedsak vil ivaretas. Overflatevann fra de enkelte tomter skal fordrøyes og infiltreres før det føres til eksisterende bekkesystemer i øst. Prinsipper for lokal overvannshåndtering vil følge veiledere utarbeidet av offentlige myndigheter. Utslippskravet for overvann til offentlige ledninger fra regulerte tomter på Borgeskogen Vest settes til 2,0 liter pr. sekund pr. daa. Dette kravet tilsvarer normal avrenningsmengde fra skogområder før utbygging. Det legges altså til grunn at det ikke skal være større avrenningsbelastning fra området etter utbygging enn det er i dagens situasjon. Fordrøyningsberegningene forutsettes basert på følgende input; Nedbørdata Torp Klimafaktor 1,3 Gjentaksintervall 20 år anlegge flomveier ved ekstrem nedbør Før utbygging - dagens system: Overvann fra Borgeskogen vest er ført til eksisterende bekkesystemer via tre kulverter under fylkesveien; nord for Duozink Ø 1000 ført til eks. bekk syd for Duozink Ø 500 ført til eks. bekk ved nordre innkjøring Ø250 ført til eks. bekk Overvann fra Borgeskogen vest er infiltrert og fordrøyd basert på et maksimalt utslipp på 2 l/sek/daa og basert på løsninger godkjent av Stokke kommune i forbindelse med byggesøknader. 34

35 Figur 10 Overvannsplan Borgeskogen øst 35

36 Etter utbyggingen: De tre kulvertene som nevnt ovenfor vil bli videreført og/eller ført i åpne grøfter gjennom området. Aktuelle traseer for åpne grøfter vil være; grøft langs en mulig felles vei mellom områdene BN5 og områdene BN4/BN8 avskjærende grøft ved foten av skråningen langs nordgrensen av områdene BN4 og BN5. Grøft (eg evt. ledning) føres til fordrøyningsmagasin M1 i område BN5 før det går videre til eksisterende bekk øst for Borgeveien. Overvann fra BN4-BN8 (nedre nivå): Overvann fra BN4 til BN8 vil omfatte følgende tiltak; infiltrasjon av overvann til sprengsteinfyllinger inne på tomtene drensgrøfter ført til felles nedgravde sprengsteinsmagasiner (M1 og M2, jfr. overannsplan) lede overskuddsvann til: grønne flater (buffersoner, vegetasjonskledde skråninger, regnbed) felles overvannsledninger i eller langs felles veier i åpen utvidet pukkede sidegrøfter langs fellesveiene avskjærende grøft langs nordgrensen av BN4/BN5 takvann fra føres ut på terreng vekk fra byggene Overvann fra BN1-BN3 (øvre nivå): Overvann fra BN1, BN2 og BN3 vil omfatte følgende tiltak; infiltrasjon overvann til sprengsteinsfyllinger inne på de enkelte tomtene spredning av overskuddsvann via flere drensgrøfter til eksisterende og nyplantet vegetasjon i buffersonen GV1 med samlet infiltrasjonsareal på 14,8 da lede overskuddsvann til avskjærende grøft langs nordgrensen av BN4/BN5 takvann fra føres ut på terreng vekk fra byggene Aktuelle felles tiltak i hele området vil bli vurdert i forbindelse med detaljprosjektering; dimensjonering og plassering av lokale mindre fordrøyningsmagasiner inne på de enkelte tomtene bruk av fordrøyningssandfang inne på tomtene og langs fellesveier bruk av drensasfalt på felles adkomstveier anbefale av drensasfalt eller åpne flater inne på tomtene 36

37 Samlet skal tiltakene bidra til infiltrasjon og en forsinket avrenning slik at det ikke oppstår skader og ulemper i eksisterende bekk nedstrøms. I hovdsak dreier det seg om en aktiv utnyttelse av fordrøyningspotensialet i undergrunnen og på grønne arealer. Forutsatt at infrastrukturen ikke skal driftes av kommunen, men av brukerne selv, opprettes en et realsameie eller tilsvarende som ivaretar felles drift og vedlikehold av felles veier, ledningsanlegg, pumpestasjon og felles overvannstiltak. Utbygger vil vurdere å ta inn i kontraktbetingelsene tinglyste klausuler for drift og vedlikehold av lokale og felles overvannstiltak for å ivareta utlippskravet på 2,0 l/sek/daa. Vannkvalitet: Fylkemannen i Vestfold har etablert et måleprogram for vannkvaliteten i bekkeløpet nedstrøms planområdet. Det er tatt vannprøver i bekken (Borgebekken nord, vannkvalitetkode ) og også i en periode plassert utstyr for kontinuerlig varsling av miljøgifter kontroll for miljøgifter. Ingen av de undersøkte miljøgiftene hadde måleverdier som overskrider grensen for god kjemisk tilstand innenfor EUs vanndirektiv / vannforskriften i Norge. Måleresultatene vil dokumenteres nærmere og konrollregimet vil fortsette. Det må besørges et fortsatt kontroll av vannkvalitet etter utbygging. 37

38 5.10 Teknisk infrastruktur Figur 11 Eksisterende ledningsanlegg og antatte hovedtraseer for internt VAsystem i planområdet Vann Vannforsyningen til området vil komme fra 300 mm forsyningsledning i gang- og sykkelvegen langs fylkesvegen og kommer fra Borgeskogen høydebasseng. Vannledningen har god kapasitet. Øverste vannnivå i høydebassenget er kote 136 nederste vannivå ca 132. Kotehøyden i bassenget vil variere, men ligge alltid høyere enn kote

39 Øvre nivå i planområdet forutsettes planert fra ca kote 89 til kote 91. Nedre område foutsettes å ha planeringnivåer mellom kote 75 og kote 80. Maks statisk vanntrykk vil være ca. 60 m, noe som vil gi tilstrekkelig kapasitet og trykk for slokke- og sprinkelvann. Fordelingsnettet internt på næringsområdet vil variere mellom ø160 mm og ø225 mm med minst fire brannuttak i nedgravde kummer. Spillvann Spillvannsledningen går i en Ø200 mm ledning langs fylkesvegen ned mot Borge pumpestasjon. Denne ledningen har god kapasitet. Sandefjord kommune opplyser at det i dag ikke ligger noen begrensninger med hensyn til vann eller spillvann for en utvikling av næringsomåde på Borgeskogen øst. Kommunen arbeider med avklaringer om kapasiteten i ledningsnettet for overføring av avløp via Borge pumpestasjon. Det kan bli aktuelt med oppgradere deler av avløpsledningen mot Stokke sentrum. Dette er imidlertid forhold som ikke påvirker utvikling på Borgeskogen øst. Internt planlegges tilkobling til hovedledning ved nedre adkomstvei. Herfra vil det legges en samleledning til ny pumpestasjon ved Borgeveien. For forsyning av øvre nivå i nord må det legges en hovedgren ca. i grenselinjen mellom BN4 og BN5. Her må ledningstraseen tillates å krysse vegetasjonsskjermen GV1. Elektro Elforsyningen til Borgeskogen vurderes som god og sikker. Det er ikke regulert inn egne plasser for nettstasjoner i området. Tilførsels- og fordelingsanlegg for elektrisk kraft skal detaljplanlegges som del av hovedplan for teknisk infrastruktur. I dette arbeidet vil det etableres et samarbeid med Skagerak nett for dimensjonering og plassering av infrastrukturen på høyspent. I reguleringsplassen er det åpnet for at nettstasjoner kan plasseres i alle byggområdene, men fortrinnsvis inntil samleveier. 39

40 6 Konsekvensutredning Hensikten med konsekvensutredning er å få oversikt over vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av og når det fattes vedtak om planen. Aktuelle utredningstemaer er avklart gjennom behandlingen av utredningsprogrammet alternativet I konsekvensutredningen skal forslaget sammenlignes med 0-alternativet. 0- alternativet er antatt utvikling i planområdet dersom tiltak etter planen ikke gjennomføres. I dette tilfellet defineres 0-alternativet forutsatt å være at området opprettholdes som lnf-område. Arealbruken i området vil da i hovedsak være fortsatt skogsdrift, med noe friluftsbruk. Eksisterende massedeponi sentralt i området kan fortsatt brukes innenfor rammen av gitte tillatelser. Deponiarealene skal på lengre sikt tilbakeføres til skogproduksjon. 6.2 Naturressurser landbruk Utredningskrav Utbygging i tråd med planen vil medføre at skogarealene i området går ut av skogbruksproduksjon. Planen berører også områder med dyrkbar mark. Konsekvensutredningen skal redegjøre for arealer som går ut av landbruksproduksjon samt driftsmessige forhold for gjenværende landbruksarealer. Mengden dyrkbar jord skal estimeres og det skal beskrives hvordan jorda planlegges disponert. Konsekvenser for berørte landbrukseiendommer skal beskrives. 40

41 Konsekvenser av tiltaket Figur 12 Bonitetskart til venstre. Til høyre vises analyseresultat kartlegging av dyrkbar mark. Planforslaget berører ikke dyrket mark Utbyggingsområde er i hovedsak skogdekket med skog av høy bonitet. Et mindre område i øst har middels bonitet. Fyllingsområdene sentralt i området er for tiden ute av skogproduksjon og det kan være usikkert hvilket produksjonsgrunnlag for skog som vil være på fyllingsmassene på lang sikt. Utbygging innenfor området vil berøre skogarealer til flere bruk. Av disse ligger hele arealet på gbnr. 504/23 (Rossebø) innenfor planen. Også for gbnr. 473/6 (Sørby) går en vesentlig del av skogarealene ut av produksjon. Av gbnr. 504/3 (Smedsrud) og gbnr. 504/4 (Dammen) ligger hhv. 42,4 da og 33,3 da innenfor utbyggingsområdet. Dette utgjør imidlertid ikke mer enn hhv. 11 % og 2 % av gårdenes skogarealer. Av de 145 da høybonitet skog ligger ca. 14 dekar i skråningen som reguleres til grønnstruktur. Arealene skal skjøttes og driftes som skog, men arealene vil likevel gå ut av drift som produktive arealer for landbruket. 41

42 annen jorddekt fastmark Tabell 2 Arealer fordelt på berørte bruksnummer Andel av gbnr. skog sum brukets utmarksareal (%) høy middels 504/23 56,5 0,2 56, /3 41,7 0,7 16,4 58, /25 1,1 1,8 2, /6 17,3 0,4 17, /4 28,1 5,2 33, /22 0,9 0,9 100 Sum 145,6 8,1 16,6 170,3 Deler av skogen i den sørlige delen av planområdet er klassifisert som dyrkbart. Figuren som framkommer av NIBIOS-kartbase er tydelig basert på en overordnet digital analyse og ikke befaringer i marka. Det vises ved at både veigrøfter, næringsarealer og områder med åpenbart fjell i dagen er kommet med. En mer nøktern vurdering basert på topografi og markslag indikerer at arealet med potensielt dyrkbar mark ligger i størrelsesorden da. Skogen øst for høyspenttraseen som omfattes av driftsinnskreninger i hensynssoneområdet er på 6,8 da. Virkningen av innskrenkninger på driften er begrenset da skogen fortsatt kan drives, men med noe mindre effektiv avvirkning. Driftsmessige innskrenkninger komepenseres etter avtale med grunneier. Tiltaket må vurderes som negativt for landbruksverdier ved at skogarealer av høy bonitet går ut av produksjon. Omfanget av negativ konsekvens vurderes imidlertid ikke som stor siden tiltaket ikke berører dyrka mark. Avbøtende tiltak Et avbøtende tiltak vil være å ta vare på matjord på arealene som vurderes som dyrkbare. Ved anleggsgjennomføring må det avklares omfang av matjord som er egnet for bortkjøring og bruk på andre arealer (arealstørrelse og lagtykkelse). Dyrkningsjorda ligger på gbnr. 504/4. Innenfor samme bruk er det arealer preget av grunne partier med fjell i dagen og lavtliggende arealer som er vanskelig å drenere og hardårlig arrondering. Bruk av jordmassene på slike arealer vil være et avbøtende tiltak. 42

43 6.3 Naturmangfold Utredningskrav Planen berører arealer som i dag er skogdekket og hvor det er kjente forekomster av truete eller sårbare sopparter. Det er avgrenset et område vurdert som viktig edelløvskogområde. Det skal beskrives i hvilken grad tiltaket berører eller påvirker truede og nær truede arter og naturtyper eller verdifulle naturtyper. Avbøtende tiltak for eventuelle lokaliteter skal vurderes. Kunnskapsgrunnlaget om områdets betydning for elgtrekket skal oppdateres. Eventuelle konsekvenser planforslaget vil ha for leveområder og trekkområder for elg skal beskrives. Konsekvenser av tiltaket Det er tidligere utarbeidet fagrapporter om elgtrekk og vilt (Norconsult 2012) og en noe kortfattet miljøvurdering (Norconsult 2016). Det er på basis av dette og oppdatert kunnskapsgrunnlag utarbeidet en samlerapport om naturmiljø (Norconsult november 2017). Naturtyper og vegetasjon Dersom hele området omreguleres til næringsarealer, også den verdifulle naturtypen i nordøst, vil omfanget for naturmiljø generelt vurderes som stort negativt for naturtyper og vegetasjon. Konsekvensen for naturtyper og vegetasjon vil, med full utnyttelse av området, bli stor negativ. Dette fordi et område med regional verdi for tema som huser flere rødlistede arter vil gå tapt. Dersom dette området tas ut av planområdet blir omfang og konsekvens for temaet nedjustert. Dersom deler av den verdifulle naturtypen ikke utbygges vil den negative konskevensen redusereres i noen grad. Vannmiljø Det er ikke registrert verdifulle akvatiske miljøer i tiltaksområdet. Den lille bekken vest i tiltaksområdet innehar liten verdi for akvatisk økologi. Ved gjennomføring av tiltaket vurderes konsekvensen for akvatisk miljø å være liten ubetydelig negativ. Vilt Området vurderes å inneha middels verdi for vilt, særlig på grunn av de omtalte trekkveiene sør og øst for tiltaksområdet. Når det gjelder funksjonsområder for næringssøk i ungskog/hogstflater og oppholdssteder i eldre granbestander er dette områder som stadig endres i tid og rom avhengig av hogstsyklus, som i området sannsynligvis ligger på år. 43

44 Figur 13 Oversiktskart over området. Tiltaksområdet er vist med rød markør, mens viltovergangene er angitt med røde piler. Som figuren over viser ligger tiltaksområdet i relativt god avstand fra nylig etablerte viltoverganger med en avstand på 1,4 km fra overgangen i øst og 2,4 km fra overgangen ved Stokke pukkverk i sør. Disse viltovergangenes egnethet for bruk vurderes ikke å bli forringet av det planlagte tiltaket. Til det er den geografiske avstanden for stor. Når en ser området i et mer landskapsøkologisk perspektiv ser det heller ikke ut til at trekkveiene vil bli negativt berørt i stor grad i den forstand at det fortsatt vil være rikelig med grøntstruktur langs trekkveiene og på vestsiden av E18. Det skal likevel tilføyes at skogsarealer har svært ulik verdi for viltet, særlig avhengig av bonitet og tilvekst. Skogsarealer på høyproduktiv mark, som for eksempel marin leire og marine avsetninger, er langt mer verdifulle enn skrinnere områder på tynn morene og lignende. De rike jordtypene er i stor grad dyrket opp og skogen står i hovedsak igjen på mindre produktiv mark. I området rundt Borgeskogen er det imidlertid store arealer med skog på svært produktiv mark. Det planlagte tiltaket vurderes derfor ikke å medføre noen stor reduksjon i funksjonsområder for viltet i området. Tiltakets konsekvenser for vilt og trekkveier vurderes å medføre liten negativ konsekvens. 44

45 Avbøtende tiltak Vegetasjonsskjermen GV1 er sammenfaller med deler av området med verdifulle naturtyper i nordøst. Sikring mot inngrep i denne delen av det regulerte grønne området både i anleggs- og driftsfasen er viktig avbøtende tiltak. Det innebærer spesielt sikring mot skader på terreng og vegetasjon som følge av anleggsarbeidene. Det kan også vurderes særlig sikring gjennom kontraktsbetingelser for den enkelte tomtekjøper som grenser inntil det mest verdifulle området. Hovedtrase for internt vann- og avløpssystem og strømkabler tillates lagt gjennom GV1. Denne bør legges så langt vest som mulig og anleggsbredden begrenses. 6.4 Kulturminner Utredningskrav Dersom kulturminnemyndigheten finner at det er behov for arkeologiske undersøkelser skal dette utføres og være del av utredningen. Eventuelle nyere tids kulturminner i området skal beskrives. Konsekvenser av tiltaket Automatisk fredete kulturminner: Planområdet ligger i et område med flere automatisk fredete kulturminner og det ble vurdert at det var potensial for å finne ytterligere slike innenfor planområdet. Det ble utført søk med visuell overflateregistrering og prøvestikking i perioden Hele planområdet minus massedeponiet ble overflateregistrert uten at dette ga funn av automatisk fredede kulturminner.under en befaring i området på 1990-tallet ble det observert mulige høyryggede åkrer og en røys i søndre del av planområdet. Etter den tid er det kjørt en del med traktor og/eller skogsmaskiner i området slik at det eneste som nå ble observert var et par svake parallelle nedsenkninger i bakken som kan være rester etter to-tre åkerfurer. Disse regnes ikke som bevaringsverdige fornminner. I registreringen ble det lagt 37 prøvestikk konsentrert til flater som topografisk og erfaringsmessig sett kunne være egnet for steinalderbosetting. Det ble ikke funnet spor etter steinalderbosetting under prøvestikkingen. Tiltaket berører ikke kjente automatisk fredete kulturminner. Skulle det i 45

46 anleggsfasen likevel dukke opp spor etter aktivitet som kan være eldre enn 1537, plikter utbygger å umiddelbart varsle regional kulturminneforvaltning, jf. kulturminneloven 8 andre ledd. Nyere tids kulturminner: Under registreringen ble det funnet flere hulveier i og rett utenfor planområdet. Hulveier er vanskelige å datere, og noen av dem som ble påtruffet under denne registreringen ser til dels ut til å ha vært benyttet som skogsvei også i moderne tid. Det tydeligste løpet er en kasseformet hulvei, som er brukt til tømmerslep og skogsvei i moderne tid. I øverste del har den rette kanter, dybde ca cm og mosegrodd i kantene. Objektene ikke dateres og anses derfor ikke som automatisk fredet. De utgjør likevel synlige og lett lesbare spor etter landskapsbruken i eldre tid. En utbygging som innebærer tap av disse strukturene er en negativ konsekvens for nyere tids kulturminner. Figur 14 Hulveiene i planområdet markert med rødt. Svart stiplet linje markerer skogsvei (kilde: Kulturarv) Avbøtende tiltak Hulveien som er regulert i området kan bevares om de faller innenfor området som avsettes til grønnstruktur vegetasjonsskjerm. Siden de i sin helhet gjør det vil det være små eller ingen konsekvenser av tiltaket for kulturminner. Områdene der hulveien ligger er vist som hensynssoner i planforslaget. 6.5 Landskap Utredningskrav Borgeskogen næringsområde kjennetegnes blant annet ved at det er beliggende nær til E18, men likevel i svært begrenset grad er visuelt eksponert mot veien. 46

47 Konsekvensutredningen skal redegjøre for hvordan krav til estetikk og hensynet til landskap og fjernvirkning kan hensyntas gjennom plankart og reguleringsbestemmelser. Tiltakets synlighet fra omgivelsene skal beskrives og illustreres. Nær- og fjernvirkning skal belyses ved 3D-illustrasjoner fra standpunkt hvor tiltaket antas å bli godt synlig for mange mennesker. Mulighet for avbøtende tiltak som fargebruk og vegeasjonsetablering skal beskrives. Konsekvenser av tiltaket Tiltaket innebærer utbygging av næringsbebyggelse i et landskap med samme karakter som landskapet eksisterende næringsområde er bygget inn i. Typisk er at arealene ligger godt skjermet av skog på alle kanter også mot det åpne daldraget i øst der Borgebekken går i bunnen. Terrengnivåene er slik at næringsbebyggelsen ligger høyere enn dalbunnen i øst der E18 passerer, men i nivå med eller noe lavere enn Raveien som ligger enda mer øst. Generelt er bebyggelsen i eksisterende næringsområde mer eksponert mot bebyggelse og ved Raveien, men her er det også forholdsvis stor betraktningsavstand, noe som i seg selv demper landskapsvirkningen. Figurene nedenfor (figur 15-17) er generert ved en projisering av selve bebyggelsen i Google Earth, men viser volumer slik de kan komme til å fremtre mot veien. Dette viser at bebyggelsen i Borgeskogen øst vil være eksponert mot fv560. Søndre del av næringsområde ligger i ytterkurve av veien og vil slik være ekstra synlig i veiperspektivet i begge retninger. Det er imidlertid ikke lagt inn vegetasjon i buffersonen langs fylkesveien. Dette vil i betydelig grad bidra til neddemping av det visuelle inntrykket. En landskapsmessig konsekvens av utbyggingen vil være at næringsområdet i nærperspektivet vil være mye eksponert mot fv560, og at vegen på en lengre strekning vil være kranset av næringsbebyggelse på begge sider. Viktige moment i denne sammenheng er likevel at en relativt stor andel av trafikken på veien har Borgeskogen som målpunkt og at disse trafikantene kanskje i mindre grad enn andre vil oppleve næringsområdet som en visuell forstyrrelse. 47

48 Figur 15 Fugleperspektiv fra sør* Figur 16 Fugleperspektiv fra sørøst* 48

49 Figur 17 Fugleperspektiv fra vest* *Merknad: Ovenstående perspektivillustrasjoner fra luften er en forenklete fremstilling av bebyggelsen i landskapet sett i fugleperspektiv. Basis for landskapsvisualiseringen er Google Earth som i området Borgeskogen vest ikke har 3D-visning av bebyggelsen. Figur 18 Illustrasjon - konturlinjen av landskapet viser hvordan det bølger og at planområdet i liten grad er eksponert mot E18 fra øst 49

50 Figur 20 Fjernvirkning fra punkt på Raveien litt nord for Gjennestad Videregående skole (rød siktsektor i luftfoto til venstre, bildet er zoomet) Figur 19 Fjernvirkning fra punkt på Raveien ca. 800 meter nord for Skjee kirke (rød siktsektor i luftfoto til venstre) 50

51 Studier av fjernvirkning av ny bebyggelse viser som nevnt at bebyggelsen i liten eller ingen grad vil være synlig fra E18. Fra Raveien som ligger vesentlig høyere i l andskapet, vil imidlertid øverste delen av bebyggelsen kunne framtre i noen grad. For å visualisere dette er det produserto fjernperspektiver på utvalgte punkt på Raveien der det er god sikt mot vest. Det viser en noe større synlighet fra området ved Gje nnestad enn i området nord for Skjee kirke til tross for at sistnevnte punkt ligger noe høyere i landskapet. Avstanden fra Raveien til nærmeste del av næringsområdet er imidlertid omtrent 2 km i luftlinje. Ny bebyggelse på Borgeskogen øst vil påvirke land skapsvirkningen mot området lang Raveien, men vil ikke virke dominerende. Sett fra jordbrukslandskapet rundt gårdene Haugelund, Skarpeborge og Kolkinn i nordøst er skogbeltet mellom den dyrka marka og Borgeveien forholdsvis smalt. Bebyggelsen kan ble noe eksponert mot gårdene avhengig av hvordan den blir plassert på tomtene. Etablering av trevegetasjon innenfor GV2 vil motvirke en slik eksponering. Figur 21 Ortofoto med deler av illustrasjonsplanen skåret inn. Pilen viser siktlinje som kan få noe innsyn mot næringsbebyggelse avhengig av plassering av bygg og trevegetasjon Samlet vurderes konsekvensen e for landskap sbilde som svakt negativ. S ett i forhold til omfang a v tiltaket vurderes eksponering en å være b egrenset. Avbøtende tiltak Hogstrestriksjoner øst for høyspentlinjen:e t viktig avbøtende tiltak er implementert i planen ved at det er lagt skjøtsels - og hogstrestriksjoner på den høyestliggende del av skogbeltet sør for høyspentledningen. Dette vil begrens eksponeringen mot Raveien. BORGESKOGEN ØS T - PLANBESKRI VELSE, KONSEKVENSUTREDNI NG 51

52 Vegetasjon i buffersoner: Etablering av stedstilpasset vegetasjon på regulerte grøntarealer mellom nræingsområdet i buffersone mot fv560 vil avdempe virkningen av bebyggelsen i nærperspektivet. På samme måte vil høytvoksende vegetasjon i område GV2 gjøre avskjermingen mot det åpne jordbrukslandskapet i nordøst mer robust. Bruk av i buffersoner, på skråningsarealer og på flater internt i området vil bidra til god estetisk kvalitet på området som helhet. Fargebruk: Uavhengig av høyde og dimensjoner vil eksponeringen av ny bebyggelse i landskapet påvirkes mye av materialvalg og fargebruk. Gjennomgående vil lyse farger og skarpe kontraster bidrar til å fremheve bebyggelse, mens mer nedtonet fargebruk og mørkere farger vil framstå mer dempet i landskapet. 6.6 Trafikale konsekvenser Utredningskrav Konsekvensutredningen skal redegjøre for dagens trafikk og trafikkavvikling på tilliggende vei. Videre skal det redegjøres for trafikkgenerering ved etablering av næringsvirksomheten i området herunder trafikkfordeling dersom det legges opp til mer enn en avkjøring. Tilkomst for brann-, rednings- og servicetrafikk skal beskrives. Parkeringsbehov og tiltak for tilstrekkelig parkeringsdekning beskrives. Eventuell tilrettelegging for fotgjengere og syklister må vurderes. Det skal videre redegjøres for kollektivtilgjengelighet til området. Konsekvenser av tiltaket Dagens trafikk og trafikkavvikling Skiltet fartsgrense er 80 km/t i fv. 560 forbi Borgeskogen. Dagens avkjørsler til Borgeskogen vest er utformet som kanaliserte T-kryss med venstresvingefelt. Det er regulert en 3. avkjørsel til Borgeskogen helt i nord. Denne er regulert som ordinært T-kryss uten kanalisering. I vegdatabanken er trafikkmengden (ÅDT) i fv. 560 oppgitt til mellom kryss fv. 560 Gryteveien x Borgeveien og andre avkjøring til Borgeskogen vest basert på en trafikktelling i mai Nord for denne avkjøringen er ÅDT oppgitt til Denne verdien er imidlertid kun estimert og ikke målt. Statens.vegvesen gjorde derfor en supplerende telling i desember

53 som viste en ÅDT = 1900 kjøretøy nord for andre avkjørsel til dagens Borgeskogen næringsområde Det er også utført manuelle trafikktellinger av konsulenten hvor svingebevegelser i begge avkjørsler til Borgeskogen vest ble registrert. Basert på disse tellingene er det estimert trafikkmengdene i fv. 560 og adkomstvegene. Tallene framgår av figuren nedenfor. Figur 22 Estimerte trafikkmengder. Blå tall (fra vegdatabanken), røde tall er estimerte trafikktall med basis i siste utførte trafikktelling på i fylkesvegen sør for Borgeskogen. Som grunnlag for estimater av både eksisterende og framtidig trafikk på fv 520 mot nord er det også gjort tellinger av retningsfordeling i eksisterende avkjørsler. Disse viser en betydelig skjevfordeling ved at en stor del av trafikken er rettet mot E18 i sør. Det er imidlertid en hypotese at det skjer en del «unnvikelsestrafikk» i retning Dalen på grunn av bomtverrsnittet på E18 ved Ramsum. Dette ble bekreftet av stikkprøvekontroll der det ble tellet samtidig venstresvingend ut fra nordre avkjøring fra Borgeskogen vest og på 53

54 Dalenveien. Kontrollen indikerte at opp mot 50 % av de venstresvingende fortsatte i retning Sem. En stor del av disse velger antagelig denne veien for å unngå antennepunktet på E18. Posten m.fl. har bekreftet denne forklaringen ved en rundspørring blant ansatte der flere opplyser at de velger å kjøre fv. 520 Dalenveien til/fra Sem og Tønsberg for å unngå kr 11 i bompenger ved Ramsum. Statens vegvesen har foretatt en trafikktelling i fv. 520 Dalenveien. Den siste trafikktellingen viser en ÅDT=1300, opp fra ÅDT=1000, som registrert i NVDB. Det er sannsynlig at en stor andel av trafikkøkningen på 300 i fv. 520 er relatert til trafikk for å unngå bompenger og ikke generell trafikkvekst. Når E18 blir ferdig nedbetalt, vil derfor andel av dagens nordoverrettede trafikk i fv. 560 til/fra Borgeskogen bli overført sørover. Fv. 560 Gryteveien er relativt ny og bygget med god standard. Mye ligger derfor til rette for å kunne plassere nye avkjørsler på steder med god frisikt og tilfredsstillende trafikksikkerhetsmessige forhold. Det vurderes at gode og trafikksikre avkjørsler kan oppnås uavhengig av om det velges 1 eller 2 avkjørsler. Det vurderes at både trafikkmengdene og antall myke trafikanter er så lave at det ikke vil oppstå kapasitetsutfordringer og tilbakeblokkeringer i fylkesvegen. Ny generert trafikk fordelt på avkjørslene Den samlede genererte trafikkmengden til østre område er beregnet til 1100 kjøretøyturer pr døgn. Gitt at mest trafikk er rettet mot E18, anslås trafikkmengden i fylkesvegen å øke med 250 nordover og 850 sørover som følge av utviklingen av området. For nordre del av Borgeskogen vest som ennå ikke er bygget ut er trafikkgenereringen estimert til 350. Totalt vil disse 2 nye områdene generere ca kjt/d, med anslått fordeling i fv560 med 350 nordover 1100 mot E18 i sør. Den retningsvise fordelingen kan imidlertid ventes å bli noe endret når bompengeinnkrevingen på E18 opphører. I tillegg kommer noe økt trafikk som et resultat av planlagt boligbygging i Fossnesområdet. Når alt i avsnittene over hensyntas er nye trafikkmengder i fv. 560 Gryteveien estimert til 2300 kjøretøy mot nord og 7000 kjøretøy mot sør. Tilkomst utrykning Adkomst for brann-, rednings- og servicetrafikk skjer fra fylkesvegen. Som beskrevet ovenfor vil det ikke være kapsitetsproblemer knyttet til de regulerte avkjøringen. Distribusjonsvegnettet internt på næringsområdene skal prosjekteres og vises i kommunalteknisk plan som skal foreligge ved rammesøknad. Tilfredsstillende tilgjengelighet til bygg og eiendom i 54

55 planområdet for utryknings- og servicetrafikk må dokumenteres i disse planene. Parkering Det tillates opparbeidet med 1 plass pr. 100 m2 BRA for lager, produksjon mv. og 2 pr. 100 m2 BRA for kontorer. For alle formål skal det være 1 sykkelparkeringsplass pr. 100 m2 BRA. Ved denne type utbygginger vurderes som uproblematisk å finne tilstrekkelig tomteareal for lokalisering av tilstrekkelig parkering. Krav til lokalisering av plassene for bevegelseshemmede nær innganger bidrar til å ivareta hensynet til universelll utforming. Gående og syklende Det er etablert gang- og sykkelveg langs fylkesvegens østside. Denne ble bygget samtidig med oppgradering og omlegging av fylkesvegen. Det er ikke gjort systematiske tellinger av gående og syklende, men det ble observert i forbindelse med manuelle trafikktellinger i kryssene, riktignok på høst/vinter. Det ble nesten ikke observert gående og de få som ble sett var stort sett joggere. Det var også svært begrenset sykkeltrafikk. Bildet kan antagelig være noe annerledes i sommerhalvåret, men det er ikke grunn til å tro at det så mange brukere av gang- og sykkelvegen at det på noen måter vil bidra til kapasitetsbegrensninger ved avkjøringer. Først ved ÅDT over og i kombinasjon med mange myke trafikanter kan det vurderes å bygge planskilte løsninger. Med en estimert ÅDT på i avkjørselen/sekundærvegen og få myke trafikanter, er kriteriene for innslagspunkt for planskilt løsning ikke overskredet. Det er ikke merkete gangfelt som krysser Gryteveien i området i dag. Kryssingspunkter er etablert ved såkalt tilrettelagt kryssing, det vil si nedsenket kantstein og oppfylling i grøft slik at det blir enkelt å gå over for gående. Samme prinsipp foreslås videreført i framtidig situasjon. Kollektiv Det er ikke bussruter som trafikerer forbi Borgeskogen industriområde. Det har vært et prøveprosjekt om busstilbud, men få brukere medførte at tilbudet opphørte. Det er grunn til å tro at det i hovedsak vil bli samme type virksomheter på nytt område som på eksisterende. Området som nå reguleres er heller ikke veldig stort. Det vurderes derfor at potensialet for fremtidig kollektivbruk fremdeles vil være begrenset. Industriområde av denne type og beliggenhet må nok i stor grad aksepteres å være bilbasert. I planforslaget er det likevel regulert inn fullverdige busslommer ved midtre avkjøring til Borgeskogen vest. Dette vurderes som en god tilrettelegging for et eventuelt framtidig busstilbud. 55

56 6.7 Risiko og sårbarhet Utredningskrav I forbindelse med planarbeidet skal det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne skal redegjøre for om og hvordan risikobildet kan endres ved utvikling i henhold til planforslaget. Metoden skal vurdere risiko for alle kjent mulige hendelser. Basert på estimat for sannsynlighet for at hendelsen skal oppstå og omfang av konsekvens hvis hendelsen oppstår, utarbeides en risikomatrise for relevante tema. Det skal videre gjennomføres tiltaksvurdering. Noen viktige tema vil være (ikke uttømmende liste): Grunnstabilitet, geoteknikk: Tiltaket innebærer etablering av større næringsbygg. Deler av området er oppfylte masser eller ligger på arealer med løsmasser. Konsekvensutredningen skal redegjøre for grunnforhold, herunder geotekniske forhold. Områdestabilitet og lokal stabilitet (fundamenteringsforhold) må vurderes. Overvann: Utbygging i tråd med planen vil innebære store arealer med takflater og faste dekker. Dette vil ha innvirkning på overvannssituasjonen i området og vassdraget nedstrøms. En god lokal overvannshåndtering er viktig for å minsket fare for flom. Utredningen må belyse hva slags virkninger planen vil få og om det er behov for særskilte tiltak knyttet til overvannshåndtering. Trafikksikkerhet: Økt trafikk og nye adkomstløsninger vil innebære endringer i trafikkbildet. Endringenes virkning for trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper skal vurderes. Grunnstabilitet og geoteknikk Terrenget i området består hovedsakelig av skogarealer og oppstikkende fjellknauser. Det er observert fjell i dagen flere steder innenfor og rundt reguleringsområdet. Området ligger under marin grense. Det er ikke soner med kvikkleirefareområder innenfor eller i nærheten av planområdet. 56

57 Figur 23 Observert fjell i dagen er omtrentlig merket med rødt og reguleringsområdet er omtrentlig vist med blått (Grunnteknikk AS) Løsmassekart fra NGU.no som viser antatte grunnforhold markerer nordlige og sentrale deler av planområdet som «forvitringsmateriale» og «tykk morene» i sør. I bekkedalen mot øst sentralt er et mindre område markert som «tykk havavsetning». Geotekniker har befart og vurdert området. Ut fra en helhetsvurdering av topografi og synlig fjell kan det ikke identifiseres et mulig løsneområde for skred som kan true byggeområdene. Planområdet ligger ikke innenfor et aktsomhetsområde eller faresone, og geotekniker vurderer områdestabiliteten som tilfredsstillende. På grunnlag av dette har det ikke vært behov for nærmere undersøkelser med hensyn til risiko for skred. Området kan imidlertid stedvis ha risiko for at lokalstabilitet vil kreve spesielle fundamenteringsløsninger for bygg. Det kan gjelde de flateste delene av BN 6 samt deler av bekkedalen der det i dag også er et løsmassedeponi. Dette må vurderes særlig i forbindelse med senere detaljprosjektering. Resten av området har overveiende kort avstand til fjell og vil gi sikker fundamentering. Avbøtende tiltak Masseutskiftig i den eldste delen av massedeponiet vil bedre lokalstabiliteten for bygging her. Det er ikke behov for avbøtende tiltak ut over det. Overvann Overflatevann fra de enkelte tomter skal fordrøyes og infiltreres etter prinsipper for lokal overvannshåndtering. Det settes et maksimalt krav til utslipp fra hele området på 2,0 liter pr. sekund pr. daa, som tilsvarer normal 57

58 avrenningsmengde fra skogområder før utbygging. Ut fra dette skal avrenningsbelastningen i bekken nedstrøms planområdet ikke medføre mer erosjon enn før utbygging. Avbøtende tiltak Plan for behandling av overvann i området framgår av planbeskrivelsen. Tiltakene vil omfatte: infiltrasjon av overvann til sprengsteinfyllinger både inne på de enkelte tomtene og i større sentrale sprengsteinsmagasiner fordrøyningssandfang inne på tomtene og langs fellesveier åpne, pukkete drensgrøfter og avskjærende grøfter bortledning til grønne flater (buffersoner, vegetasjonskledde skråninger, regnbed) bortledning av takvann til terreng bruk av drensasfalt på veier og plasser Ved søknad om rammetillatelse til den enkelte tomt skal det foreligge en hovedplan for teknisk infrastruktur som blant annet skal vise og dokumentere dimensjonering av fordrøynings- og filtreringsanlegg samt flomveier. Planen kan utarbeides i to deler, hhv. for øvre og nedre plan. Trafikksikkerhet Det etableres to nye avkjøringer på strekningen. Krysningspunkter vil i seg selv være forbundet med en viss trafikksikkerhetsrisiko for kjørende trafikk. Kryssløsningene er i tråd med vegnormalene gitt det aktuelle antall kjøretøy. Det er gode siktforhold på strekningen. For myke trafikanter langs Gryteveien er trafikksikkerheten godt ivaretatt med den etablerte gang- og sykkelvegen. Innkjøringene til nytt næringsområde krysser gang- og sykkelvegen og det kan være en viss sikkerhetsrisiko i disse krysningspunktene. Det observeres svært få gående på gang- og sykkelvegen og relativt lite sykkeltrafikk på gang- og sykkelvegen forbi Borgeskogen. Vegen er vikepliktsregulert slik at trafikken ut fra næringsområdet må stoppe for trafikk på hovedveien. Det gir større aktsomhet og lav fart for biler som nærmer seg krysset. For å begrense risiko for trafikkulykker i disse punktene er det viktig å opprettholde gode siktforhold. Gangveien er gitt et retningsavvik ved avkjøringen slik at det senker farten for syklende og øker oppmerksomheten ved kryssing. Det er ikke merkete gangfelt som krysser Gryteveien i området i dag. Kryssingspunkter er etablert ved såkalt tilrettelagt kryssing, det vil si nedsenket kantstein og oppfylling i grøft slik at det blir enkelt å gå over for gående. Skiltet hastighet på fv560 er 80 km/t. På denne type veier skal det normalt ikke etableres oppmerket gangfelt. Om det ikke anlegges planskilt 58

59 kryssing, som det ikke er tilstrekkelig trafikkgrunnlag for å kunne anbefale, er tilrettelagt kryssing aktuell løsning. Mellom næringsområdene og til busslomme på motsatt side av veien vil det være svært begrenset antall kryssinger av gående, og det vil nesten utelukkende være voksne personer som krysser. Siden det for tiden ikke er busstrafikk på fv560 begrenser også dette krysningsbehovet. Siktforholdene er gode og det blir viktig å opprettholde dette i fremtiden, også når det er mørkt. Vegen bygges med ekstra brede skuldre for gående og syklende. Det reguleres en asfaltert veibredde på 7 meter med tillegg av 0,5 meter skulder på hver side. Løsningen vil være en videreføring av dagens prinsipp som er benyttet på store deler av Borgeskogen vest, det vil si at myke trafikanter ferdes på samme areal som kjøretøyene. Det vil i liten eller ingen grad være barn som beveger seg langs denne veien. Dette vurderes som en trafikksikkerhetsmessig akseptabel løsning med de trafikkmengder som forventes. Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak for å god trafikksikkerhet kan være: - sikre at gode siktforhold opprettholdes herunder å sikre god belysning i alle krysningspunkter - nedsetting av fartsgrense 6.8 Konsekvenser i anleggsperioden Utredningskrav Utredningen skal belyse særlige konsekvenser knyttet til anleggsperioden. Det kan være ekstra trafikk- og miljøbelastninger knyttet til anleggsvirksomheten. Midlertidige adkomstforhold kan gi kapasitets- og trafikksikkerhetsmessige utfordringer. Omfattende massetransport kan gi miljøbelastninger i andre områder der massetransport skjer. Eventuelle konsekvenser for eksisterende næringsvirksomhet i området skal beskrives. Anleggsperioden vil ha positive ringvirkninger i form av økt sysselsetting. Konsekvenser av tiltaket Massetransport ut og inn av området kan være den viktigste kilden til negative konsekvens for omgivelsene i anleggsperioden, og vil trolig foregå forholdsvis konsentrert i tid. For jord fra det dyrkbare arealet som kan legges på arealene til berørte gårdsbruk i nærområdet, vil transporten ledes direkte ut til hovedveisystemet. Volumet kan anslått til m3 jord tilsvarende lastebillass. 59

60 Mest sannsynlig blir matjorda kjørt til dyrkningarealer i nærheten Dammens gårdstun som ligger ved Dalenveien vest for Borgeskogen næringsområde. Kjøreavstand er 2,8 km langs henholdsvis Gryteveien og Dalenveien. Transporten skjer da langs veier med lite boligbebyggelse. Miljøkonsekvenser for nærmiljø av denne massetransporten blir små. For etablering av tomtearealene skal stein og pukkmasser i hovedsak produseres innenfor området. Om nødvendig kan det bli aktuelt med noe tiltransport av steinmasser fra eksterne kilder uten at det kan fastlegges nå. Det blir sannsynligvis lite vegtransport av fundamenteringsmasser som medfører miljøulemper. Generell anleggstrafikk: Dette omfatter materialtransport, betongbiler, transport av bygningsmoduler, håndverkerbiler og lignende. Transportene vil foregå over en lang periode med varierende intensitet. Transportene vil i all hovedsak skje på hovedveinettet og vil i liten grad påvirke boligeiendommer eller skoleveier. Framkommelighet i veisystemet vil i liten grad påvirkes av anleggstrafikken siden størstedelen av transporten vil gå på hovedveinettet der dette utgjør en helt marginal endring. Overvann: Vannhåndteringen i anleggsfasen vil i denne sammenheng spesielt dreie seg om å hindre utslipp av partikkelholdig vann fra grave-, oppfyllings- og planeringsarbeider til bekker i området. For å begrense partikkelutslippet fra håndteringen av jord, knust stein og pukk i anleggsfasen, bør det etableres sedimentasjonsdam eller annet type filteranlegg før overvann går til resipient. For å begrense partikkelavrenning fra flyttingen av matjord må det tilstrebes å utføre dette arbeidet i perioder med lite nedbør og relativt tørr jord. Det kan også være risiko knyttet til eventuell lagring og håndtering av diesel og olje til anleggsmaskinene.om det er behov for lagring og påfyllingssted for drivstoff til anleggsmaskiner må dette sikres med oppsamlingsbasseng lokalt. For at å sikre gode rutiner må det utarbeides kontrollplaner for både prosjektering og utbygging i henhold til gjeldende regelverk, som inkluderer risikoanalyser og sikker-jobb-analyser for arbeid som kan ha miljømessige konsekvenser for vannressursene. Virkninger for eksisterende virksomheter: Utbyggingen av nye næringsvirksomheter i planområdet vil i liten grad påvirke eksisterende virksomheter på Borgeskogen. Anleggsvirksomheten kan virke forstyrrende på hjortefarmen nord for planområdet. 60

61 Sysselsettingsvirkninger av anleggsvirksomhet: Utbyggingskostnad av et lager og industriområde med bebyggelse (eksklusive maskiner og spesialinnredninger) antas å ligge i størrelsesorden 900 millioner kr. Av dette anslås arbeidskostnader til det halve tilsvarende en anslått sysselsettingsvirkning innenfor bygg og anlegg på 650 årsverk. I tillegg kommer sekundæreffekter av vareleveranser, service osv. med omtrent samme antall årsverk. Dette kan fordele seg over mange år eller skje over kort tid. Det er nå ikke grunnlag for å vurdere andel av sysselsettingsvirkningen som vil ha lokal effekt. Erfaringer tilsier at grunnarbeider og tomteopparbeidelse ofte løses av entreprenører med lokal tilknytning eller fra den nærmeste del av regionen. Disse vurderingene er imidlertid beheftet med stor usikkerhet. 6.9 Sammenstilling og oppsummering av utredningstema Tabellen nedenfor gir en sammenfatning av konklusjonene i konsekvensutredningen. 61

62 Hovedtema Undertema Konsekvens Avbøtende tiltak Naturressurser Landbruk Utbyggingen vil innebære at 170 da landbruksareal går ut av produksjon hvorav 146 da med høy bonitet da av skogarealet er på dyrkbar mark. Omfanget av negativ konsekvens vurderes ikke som stort. Naturmangfold Kulturminner og kulturmiljø Landskapsvirkning Naturtyper og vegetasjon Vilt Nærvirkning Fjernvirkning Nedbygging av del av verdifull naturtype er negativt for naturtyper og vegetasjon. Verdien av viltoverganger over E18 vurderes ikke å bli negativt berørt av tiltaket. Medfører noe reduksjon av funksjonsområder for vilt, men omfanget vurderes som lite. Det er ikke funnet automatisk fredete kulturminner i området. Et par rester av hulveier har kulturhistorisk verdi uten at de er fredet. Hulveien ligger det brede vegetasjonsbeltet og vil kke bli direkte berørt av tiltaket Næringsbebyggelsen blir godt synlig langs fv560. Veien beveger seg mellom næringsbebyggelse på begge sider. Mange brukere av veien har også målpunkt i næringsområdene Næringsområdet vil være godt skjermet mot eksponering i de fleste retninger. Tiltaket vil i svært liten grad være synlig fra E-18 og Flytting av matjord fra dyrkbare arealer til forbedring av innmarksarealer. Bevaring av en del av den verdifulle naturtypen som et vegetasjonsbelte mellom næringsarealene reduserer den negative virkningen noe. Hovedføring for vann og avløp bør unngås lagt dette ormådet. Hensynssone for kulturminner rundt hulveiene Beplantning i grøntbeltet mellom gangsykkelvegen og næringbebyggelsen vil dempe inntrykket. Hogstrestriksjonser på skogområdet øst for høyspentldningen reduserer eksponeringen møt øst. 62

63 Hovedtema Undertema Konsekvens Avbøtende tiltak dalbunnen i vest. Noe eksponering mot områdene langs Raveien, avhengig av standpunkt. Inntrykket av bebyggelsen vil ikke være dominerende for landskapsbildet. Etablere stedegen høy vegetasjon i regulerte vegetasjonsbelter og der det er mulig inne i byggeområdene. Materialvalg og fargevalg på bebyggelsen. Avhengig av omfang av vegetasjonsbeltet mot nordøst kan bebyggelsen potensielt bli noe synlig i denne retningen. Trafikkmengde ÅDT på fv560 estimeres til 2300 kjøretøy mot nord og 7000 kjøretøy mot sør etter utbygging. Tilkomst utrykning Det vil ikke være kapasitetsproblemer i veinettet som kan hindre tilkomst av utrykningskjøretøyer. Interne forhold på tomtene må avklares gjennom tomteteknisk plan. Trafikkforhold Parkering Det vurderes som uproblematisk å finne tilstrekkelig tomteareal for lokalisering av parkering Gående og syklende Det er lite gående og syklende i området. Forholdene for myke trafikanter vurderes å være tilfredsstillende med de valgte løsninger. Det er ikke bussforbindelse og potensialet for fremtidig kollektivdekning vurderes som begrenset. Regulering av busslommer vurderes som god tilrettelegging for et eventuelt framtidig tilbud. Risiko og sårbarhet Geoteknikk Geotekniker vurderer områdestabiliteten som tilfredsstillende. Det kan lokalt være behov for spesiellt fundamenteringsløsninger for bygg. Masseutskifting i den eldste delen av massedeponiet kan gjøre større arealer egnet for bebyggelse. 63

64 Hovedtema Undertema Konsekvens Avbøtende tiltak Overvann Krav til avrenning fra området etter utbygging tilsvarer estimert avrenning før utbygging. Tiltaket skal ikke endre flomrisiko i bekk nedstrøms. Konsekvenser i anleggsperioden Trafikksikkerhet Massetransport Generell anleggstrafikk og framkommelighet Trafikksikkerhet ved nye krysningspunktet i tråd med vegnormaler og vurderes som tilfredsstillende for kjørende trafikk. Siktforholdene er gode for alle trafikantgrupper. En viss risiko for myke trafikanter ved kryssing av adkomstveier, men antall passeringer er svært lavt. Kryssing av fv560 med tilrettelagt kryssing vurderes som riktig i denne typen områder. Internveier med ekstra brede skulder vurderes som en trafikksikkerhetsmessig akseptabel løsning i området. Flytting av matjord går på Gryteveien til Dalenveien og vil i liten grad påvirke bomiljøer. Lite massetransport da stein og pukk antas å bli produsert internt på området. Vil foregå med lav intensitet og i hovedsak på hovedveinettet. Gir ingen merkbar endring i framkommelighet for annen trafikk. infiltrasjon av overvann både inne på tomtene og i større sentrale sprengsteinsmagasiner fordrøyningssandfang inne på tomtene og langs fellesveier åpne drensgrøfter og avskjærende grøfter ledning av overskuddsvann til grønne flater bortledning av takvann til terreng bruk av drensasfalt Sikre gode siktforhold. God belysning, spesielt ved krysningspunkter Nedsetting av fartsgrense 64

65 Hovedtema Undertema Konsekvens Avbøtende tiltak Overvann Risiko for utslipp av partikkelholdig vann fra massedisponering og andre anleggsarbeider. Kan også være risko ved eventuell lokal dieseltank for anleggsmaskiner. Sedimeneringsbassenger Kontrollplaner og risikoanalyser for arbeider som kan ha miljømessige konsekvenser for anleggsarbeidene. Eksisterende virksomheter Sysselsettingsvirkninger Liten virkning på eksisterende virksomheter på Borgeskogen. Anleggsarbeider kan virke forstyrrende på drift av nærliggende hjortefarm. anslått sysselsettingsvirkning innenfor bygg og anlegg på 650 årsverk. I tillegg kommer sekundæreffekter av vareleveranser, service osv. med omtrent samme antall årsverk Ikke oppbevaring av drivstoff i anleggsområdet Tidsbegrensninger på sprengning og pukking. 65

66 6.10 Nærmere undersøkelser Vannkvalitet: Prøvetakingsregime for drensvann i bekken nedstrøms planområdet må videreføres, enten ved videreføring av fylkesmannens prosjekt eller i regi av tiltakshaver. Prøvetakingsprogram videreføres med regelmessige målinger gjennom anleggsperioden og også i driftsperioden. Støyberegninger: Før igangsetting av sprengningsarbeider og drift av mobilt knuserverk, gjøres en utredning av støynivå og støyspredning. For øvrig anees ikke å være behov for ytterligere undersøkelsser. 66

67 Vedlegg Formelle dokumenter Dokument Dato Forslag til reguleringsplankart Forslag til reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse ROS-analyse Utredninger og beskrivelser Kunnskapsoppdatering om elgbestanden og trekkruter nær Borgeskogen industriområde (Norconsult) Borgeskogen nord for fylkesvegen miljøvurdering (Norconsult) KU naturmangfold (Norconsult) Geoteknisk notat områdestabilitet (Grunnteknikk AS) Borgeskogen trafikkvurdering (Asplan Viak AS) Avkjørsler til regulering Borgeskogen - notat (Rambøll) Rapport, arkeologisk registrering (Vestfold fylkeskommune) 132 kv Tveiten-Jåberg. Magnetfeltberegninger for Borgeskogen Illustrasjonsplan Tegninger og illustrasjoner Merknader Perspektivillustrasjoner, 2 stk Plantegninger avkjørsler (Rambøll), 5 stk merknader til varsel om regulering 67

68 BORGESKOGEN ØS T - PLANBESKRI VELSE, KONSEKVENSUTREDNI NG 68