Beskrivelse av virksomheten i Norsk Helsenett SF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beskrivelse av virksomheten i Norsk Helsenett SF"

Transkript

1 8. mars 2018 Beskrivelse av virksomheten i Norsk Helsenett SF Innhold 1. Virksomheten i Norsk Helsenett SF Oversikt Forholdet til den offentlige helsetjenesten NHN foretakets oppdrag og formål Tjenestesenter for den sentrale statsforvaltningen Nasjonal infrastruktur for elektronisk kommunikasjon Behovet for en felles nasjonal infrastruktur Behovet for NHN Infrastruktur for elektronisk kommunikasjon mellom ulike deler av helsetjenesten Helsenettet i snever forstand Oppkoblings- og kommunikasjonstjenester for brukerne Videotjenester Grunndata Kjernejournal Helseportalen - tjenester og informasjon til innbyggerne Helseadministrative registre Nasjonale medisinske kvalitetsregistre Nasjonale helseregistre Ønsket fremtid: En innbygger én journal Behovene Løsningen Omsetning og finansiering av tjenestene Driftsinntekter Finansiering Nærmere om kontantstrøm

2 1. Virksomheten i Norsk Helsenett SF 1.1 Oversikt Norsk Helsenett SF (heretter NHN) har siden 2009 ytet felles og sikret infrastruktur for elektronisk kommunikasjon av helseopplysninger til hele helsetjenesten, inkludert helseforetak, kommuner og private. Foretaket overtok og bygget videre på virksomheten i selskapet NHN AS, som ble opprettet av de regionale helseforetakene i I de senere årene har NHN i stadig større omfang fått ansvaret for å levere nasjonale tjenester (med varierende grad av finansiering over statsbudsjett), så som kjernejournal og nasjonale kvalitetsregistre. Foretaket drifter også helsenorge.no på oppdrag fra staten. Dette er helsesektorens plattform for innbyggertjenester som i hovedsak er finansiert over statsbudsjett. I 2016 ble NHN tildelt oppgaven som felles tjenestesenter for ordinær IKT, anskaffelser og arkiv for den sentrale statsforvaltningen underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. 1.2 Forholdet til den offentlige helsetjenesten NHN er et statsforetak. Formålet med eierskapet er å ivareta Stortingets og Regjeringens mål om en effektiv og sikker helsetjeneste som ivaretar pasientsikkerheten (her informasjonssikkerhet, dvs konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet) på en god måte. Helse- og omsorgsdepartementet kan i foretaksmøte treffe vedtak i alle saker som gjelder foretaket, og kan styre virksomheten med vilkår til bevilgninger over statsbudsjettet. Landets fire regionale helseforetak skal sørge for et tilstrekkelig tilbud av spesialisthelsetjenester, mens landets kommuner skal sørge for et tilstrekkelig tilbud av helse- og omsorgstjenester. Dette følger av henholdsvis spesialisthelsetjenesteloven 2-1 a og helse- og omsorgstjenesteloven 3-1. De to forvaltningsnivåene er derfor ansvarlige for sammen å dekke befolkningens behov for helsetjenester. De regionale helseforetakene sørger for spesialisthelsetjenester ved enten å gi oppdrag til helseforetak som de eier fullt ut selv, eller ved anskaffelser fra private leverandører. Kommunene kan yte helse- og omsorgstjenester i egenregi eller kjøpe tjenester fra private leverandører. Staten eier de regionale helseforetakene og styrer disse gjennom krav til statlige bevilgninger og vedtak i foretaksmøtene (generalforsamling). Regionale helseforetak er selvstendige rettssubjekter med egne styrer. Kommunene er autonome rettssubjekter, men mottar sine bevilgninger fra staten. 1.3 NHN foretakets oppdrag og formål Foretakets vedtekter 3 regulerer formålet og rammene for virksomheten slik: "NHN skal innenfor rammen av nasjonal IKT-politikk ivareta nasjonale interesser knyttet til drift og utvikling av IKT-infrastruktur i helse- og omsorgssektoren, og legge til rette for og være en pådriver for sikker og kostnadseffektiv elektronisk samhandling. NHN skal sørge for at det foreligger en hensiktsmessig og sikker infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle deler av helse- og omsorgstjenestene, og bidra til forenkling, effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske tjenester til beste for pasienter og befolkningen for øvrig. NHN skal med grunnlag i tjenesteavtaler levere IKT-drift., anskaffelsestjenester og arkivtjenester til statens sentralforvaltning underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. 2

3 Foretaket skal sørge for nødvendig samordning av infrastrukturtjenestene i helsesektoren og understøtte god kommunikasjon mellom aktørene i helsetjenesten. Disse tjenestene som NHN er pålagt å utføre skal ivareta viktige hensyn av allmenn økonomisk betydning på varig basis, jf. EØS-avtalens regler om statsstøtte. NHN skal kjenne brukere og sektorens behov, og videre sikre at aktørene i helse- og omsorgssektoren blir hørt i arbeidet med planlegging og drift av foretakets oppgaver. Dette skal skje gjennom dialog med brukere, nasjonale myndigheter, eier, helseforetak, kommuner, private tilbydere av helsetjenester, IKT-leverandører og andre sentrale interessegrupper innen helse- og omsorgssektoren". Vedtektene 4 fastsetter at foretaket ikke har et økonomisk formål: "Foretaket har et ikke-økonomisk formål og har ikke til formål å skaffe staten som eier av foretaket økonomisk utbytte. Foretaket har ikke til hensikt å gå med overskudd i større utstrekning enn nødvendig for å sikre en forsvarlig drift. Foretakets midler kan ikke deles ut til staten, verken som utbytte eller i forbindelse med nedsetting av statens innskuddskapital eller ved oppløsning. Ved eventuell oppløsning av foretaket, skal foretakets gjenværende midler etter at all gjeld er dekket, brukes i samsvar med formålet i 3 eller et beslektet formål." 1.4 Tjenestesenter for den sentrale statsforvaltningen Tidligere ivaretok de ulike delene av den sentrale helseforvaltningen (direktorater og andre enheter i rettssubjektet staten som utøver offentlig myndighet 1 ) selv administrative tjenester knyttet til anskaffelser, IKT og arkiv. Med virkning fra 1. januar 2017 overførte staten de berørte ansatte og oppgaven med å levere tjenester tilknyttet anskaffelser og IKT til NHN. Arkivtjenestene overføres gradvis fra sommeren Formålet er å legge til rette for en mer effektiv bruk av forvaltningens ressurser, mer robuste fagmiljøer og økt kvalitet og sikkerhet ved å samle forvaltningen av felles behov knyttet til den offentlige myndighetsutøvelsen. 2 Innenfor anskaffelser skal NHN bistå de statlige organene med rådgivning og kvalitetssikring, forvalte et avtaleregister, tilgjengeliggjøre data for målstyring og rapportering og legge til rette for samordning med andre offentlige innkjøpsmiljøer. Formålet er å legge til rette for effektive og samordnede anskaffelsesprosesser, gode avtaler og avtaledekning. Anskaffelsene gjelder tjenester knyttet til eiendom, IKT, helsefag og administrasjon. Innenfor IKT-tjenester skal NHN forvalte og utvikle felles driftsarkitektur, løsninger, strategi, prosesser og rutiner for den sentrale helseforvaltningens administrative prosesser. Dette omfatter utvikling av infrastruktur, nødvendig teknisk kompetanse, valg av produkter og oppfølging av tjenesteinnhold. Det omfatter videre support, leverandøroppfølging og gjennomføring av anskaffelser av IKT. Det omfatter ikke nettverk og andre tjenester knyttet til utveksling av pasientinformasjon mellom ulike deler av helsetjenesten. Innenfor arkivtjenester skal NHN i løpet av 2018 håndtere, digitalisere og tilgjengeliggjøre arkivverdig post, ivareta faglig styring og utvikling på arkivområdet og håndtere avsluttede papirarkiv. Offentlige virksomheter er pålagt ved lov å ha et arkiv og legge til rette for innsyn, gjenbruk av data og langtidslagring av arkivverdig dokumentasjon. 1 Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Statens helsetilsyn, Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet, Statens strålevern, Norsk pasientskadeerstatning, NHN SF, Helfo, Helseklage, Bioteknologirådet og Pasient- og brukerombudet. 2 Omtale er basert på rapporten "Etablering av tjenestesenter for den sentrale helseforvaltningen Hovedrapport" fra NHN SF av 30. mai

4 1.5 Nasjonal infrastruktur for elektronisk kommunikasjon Behovet for en felles nasjonal infrastruktur Alle deler av helsetjenesten er i dag avhengig av å kunne kommunisere elektronisk med hverandre. Det er blitt nødvendig for å kunne yte gode, effektive og forsvarlige helsetjenester til befolkningen. Forventningene til digital samhandling er store i dagens samfunn. Manglende tilgang til informasjon kan føre til at pasienter ikke får riktig helsehjelp. I St.meld. nr. 47 ( ) slår regjeringen fast at helsetjenesten skal benytte elektronisk kommunikasjon i stedet for fysiske forsendelser, bruk av faks osv.: 3 «I utviklingen av IKT-politikken er det en målsetting at elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på. Dette gjelder både i forholdet mellom tjenesteyter/behandler og pasient/brukere. Dette innebærer bl.a. elektronisk timebestilling, helseinformasjon/ -opplæring, online-konsultasjoner / telemedisin og tilgang til egen journal. i forholdet mellom de ulike tjenesteytere/ behandlere. All dokumentasjon og informasjonsutveksling skal foregå elektronisk.» Helsenettet defineres som: «Helsenettet er summen av alle tilknyttede aktører, løsningene de benytter og de kommunikasjonstjenestene og -komponentene som muliggjør sikker informasjonsdeling». 4 Den nærmeste parallellen til Helsenettet er nettsamfunn som facebook, Instagram, Linkedin mv. Dvs en felles og lukket/medlemskapsbasert arena for utveksling av informasjon. Alle medlemmer har dermed de samme plikter og rettigheter/muligheter. Et grunnleggende krav til alle medlemmer av Helsenettet er at man tilfredsstiller kravene i "Norm for Informasjonssikkerhet i Helse- og omsorgssektoren" (Normen). Slik sett er Helsenettet primært en juridisk konstruksjon mellom medlemmene som gjør at alle ivaretar sine gjensidige forpliktelser i hht personopplysningsforskriftens 2-15, og dermed legger til rette for sikker og legal utveksling av personopplysninger. Helsetjenesten består av mange tusen aktører sentralt og desentralt i et langstrakt land som skal utveksle informasjon om pasienter når de beveger seg mellom de ulike delene av et behandlingsforløp. Alle delene må samarbeide og bygge videre på informasjon og vurderinger som er gjort andre steder i behandlingskjeden. Et enhetlig nasjonalt ansvar for driften av nettverket mellom virksomhetene i helsetjenesten sikrer stabilitet i leveransen av IKT-infrastruktur for hele landet. Det er ikke mulig å oppnå en høy grad av sikkerhet for at informasjonen kommer frem til riktig sted, til riktig tid og ikke ses av uvedkommende med en løsning hvor hver enkelt aktør tar ansvar for sine egne forsendelser. Det er derfor helt nødvendig å ha en sentralisert tjeneste for elektronisk kommunikasjon av pasientinformasjon for hele den norske helsetjenesten. Helsesektoren trenger et nasjonalt nettverk for samhandling også fordi erfaring har vist at aktørene ikke i tilstrekkelig grad gjør de nødvendige tilpasningene og investeringene for effektiv samhandling. Behovet for elektronisk kommunikasjon forutsetter en infrastruktur som ikke bare gjør det praktisk mulig å sende elektronisk informasjon over et kommunikasjonsnett. Det inkluderer også sikkerhetstjenester, løsninger som sikrer rett adressat, registre til bruk i forskning og helseadministrasjon og tilgjengeliggjøring av innbyggertjenester på nett. Mange av tjenestene henger sammen og henter data fra felleskomponenter. Til sammen utgjør dette en helhetlig elektronisk infrastruktur som er et nødvendig element i den norske helsetjenesten. 3 St.meld. nr. 47 ( ) punkt STRATEGI 2020 VERSJON 1.0, i punkt 6.0. Dokumentet er tilgjengelig på NHNs hjemmesider. 4

5 På denne bakgrunn bidrar en enhetlig tilgjengeliggjøring og drift av infrastrukturen til kvalitet og pasientsikkerhet Behovet for NHN Staten har lagt til grunn at det er en statlig oppgave å sørge for en nasjonal infrastruktur for elektronisk kommunikasjon i helsetjenesten. NHN skal bidra til en hensiktsmessig utvikling av Helsenettet i tråd med strategiene som er vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Det inkluderer å sørge for sikker informasjonsutveksling som ivaretar hensynene til personvern, og at informasjonen er tilgjengelig der den trengs når den trengs i helsetjenesten. Foretaket har derfor et ansvar for å styre og påvirke den videre utviklingen av Helsenettet. Bakgrunnen for oppdraget er behovet for nasjonal styring og enhetlig utvikling av infrastruktur for å gjøre samhandling mulig, til beste for pasientene. Statlig styring og eierskap til infrastrukturen ble ansett som viktig for å sikre rask og full utbredelse av infrastrukturen blant de mange tusen berørte enhetene. Tidligere erfaringer med flere leverandører og desentraliserte beslutninger tilsa at ett organ måtte koordinere og gjør infrastrukturen tilgjengelig. Norge hadde forsøkt å regulere og standardisere elektronisk kommunikasjon og programvare i mange år, uten å lykkes. Utviklingen må styres fra ett sted for å oppnå nødvendig samordning, integrasjon av løsninger, koordinering av begrensede ressurser og tilfredsstillende sikkerhet: «Det er behov for en klarere nasjonal, strategisk styring og ledelse av utviklingsarbeidet. I dag er ansvaret fragmentert og delt mellom mange aktører og institusjoner, og dette gir ikke tilstrekkelig kraft for utviklingsarbeidet. I utviklingsarbeidet er det særlig viktig at det utvikles infrastruktur som legger til rette for samhandling mellom aktørene. Basert på en videreutvikling av NHN, legges det opp til at det sommeren 2009 etableres en ny nasjonal enhet for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgssektoren». 5 Statlig eierskap gir videre kontinuitet for helsetjenesten og sikrer opprettholdelse av kompetanse også ved skifte av underleverandører. Dette bidrar til å opprettholde en høy grad av sikkerhet og tilgjengelighet. Det var også viktig å unngå et privat forretningsmonopol for den infrastrukturen som er det sentralt koordinerende leddet ("navet") for helsetjenestens elektroniske kommunikasjon. NHN ble opprettet for formålet. Det er likevel ikke et mål at foretaket skal utvikle og drifte hele infrastrukturen og alle tjenestene selv. Når det er hensiktsmessig, anskaffes tjenester fra private leverandører. Omtrent 278 millioner NOK av omsetningen i NHN brukes til å kjøpe tjenester i markedet, herunder de fysiske og virtuelle kommunikasjonslinjene Infrastruktur for elektronisk kommunikasjon mellom ulike deler av helsetjenesten Helsenettet i snever forstand NHN er tildelt oppgaven med å forvalte en infrastruktur for sikker og effektiv elektronisk utveksling av helseopplysninger mellom alle aktører i helse- og omsorgssektoren. Dette innebærer at foretaket skal sørge for å planlegge, anskaffe, utvikle og drifte infrastrukturen. Infrastrukturen gjøres tilgjengelig for medlemmer av Helsenettet, mot en medlemsavgift. Nettverket NHN har ikke bygget egen fysisk infrastruktur. Informasjonen formidles i ett eget logisk nett, eksklusivt tilgjengelig for medlemmer av Helsenettet. Det logiske nettet er et såkalt 5 St.meld. nr. 47 ( ) punkt

6 virtualisert privat nettverk (VPN). VPN settes opp av både NHN og tredjeparter. For det nasjonale og de regionale delene av stamnettet kontrollerer og konfigurerer NHN nettet selv, basert på kjøp av optiske bølgelengder (kanaler). For øvrig benyttes de samme fysiske kommunikasjonskablene og fibrene som alle andre aktører og privatpersoner som sender informasjon over internett. For kunder tilknyttet via tredjepart er det netteieren som konfigurerer det logiske nettet. NHN er eier av "Helsenett"-VPN-et og godkjenner all bruk av dette. De fysiske linjene kan deles i tre grupper: 1. Et landsdekkende nett - Stamnettet 6. Det er NHNs sambandsleverandør som sammen med sine underleverandører gjennomfører utbyggingen. NHN leier optiske kanaler av Broadnet og bygger sitt eget optiske og logiske nett på dette. Det gjør at NHN selv kan kontrollere ruting av trafikk og dermed optimalisere trafikkflyten for helsesektoren. Sambandene i stamnettet brukes utelukkende til helseformål. Et viktig kriterium for valget om å bygge eget nett var kontroll med diversitet og redundans. Tidligere ble Nordic Connect fra Telenor benyttet. Her er det Telenor som styrer rutingen, og NHN har ikke innsyn i hvordan man løser diversitet. Trafikken konkurrerer dessuten med annen trafikk om plass i nettet. 2. Stamnettet utvides nå regionalt i helse-regionene. Stamnettet ble satt i drift i juni 2016 med et interregionalt landsdekkende kjernenett, og dette nettet utvides i 2017 og 2018 til alle sykehus i regionene Nord, Midt og Vest. De 3 første sykehus la om trafikken til stamnettet i januar Helse Sør-Øst har allerede bygget eget regionalt nett basert på leie av linjer, men dette skal i løpet av noe tid konverteres til bruk av optiske kanaler på samme vis som øvrige regioner. 3. Lokal tilknytning (aksessnett) skjer via ulike operatører som NHN kjøper tilgang fra i markedet. Disse linjene forvaltes av NHN på vegne av brukerne. Kundene betaler kostpris, med tillegg av et påslag på 3 prosent for administrasjon. Det er også mulig for kundene å gjøre avtale med de lokale nettleverandørene selv, men det er lite utbredt. Det er nødvendig at infrastrukturen er stabil, riktig dimensjonert og tilgjengelig til enhver tid for å unngå de store samfunnsmessige konsekvensene ved bortfall av kommunikasjonen for sykehus, legevakt og andre som krever rask tilgang til informasjon om pasienter i en akutt behandlingssituasjon. Dette er bakgrunnen for at NHN etter en konkurranse har inngått avtale med Broadnet om å kunne benytte deler av et landsdekkende høykapasitetsnett med høy grad av tilgjengelighet. Nettet er innrettet slik at det legges tre separate fysiske linjer mellom landets store byer. Dette sikrer høy tilgjengelighet ved brudd som skyldes ulykker, strømbrudd, vedlikehold etc. Avtalen løper i inntil 20 år og gir en ugjenkallelig bruksrett. Ved å sørge for at trafikken går gjennom et lukket og sikkert nett, får en videre kontroll på hvor trafikken befinner seg til enhver tid. Internett er ikke godt nok til dette formålet fordi det der ikke er mulig å overvåke hvem som sender informasjon i nettet til enhver tid og trusler som kan oppstå. Trafikken går over samme fysiske kabel som annen trafikk i nettet til Broadnet, men NHN disponerer egne optiske bølgelengder (kanaler) som NHN har full kontroll på. NHN har i tillegg kontroll på hvor disse kablene går, slik at man ikke risikerer at to logiske optiske kanaler som skal være separat fra hverandre fysisk ikke ligger i samme kabel. Et annet sikkerhetsmessig aspekt med Helsenettet er at det er sterk kontroll med hvem som faktisk har tilgang til nettet. På den måten er potensielle angripere betydelig redusert sammenlignet med internett. 6 Broadnets pressemelding er tilgjengelig her: Broadnet.pdf 6

7 NHN yter selv tjenestene knyttet til å flytte informasjon til rett adressat (elektronisk adresseinformasjon og meldingsutveksling), sikkerhet, testing, brukerstøtte og administrering av medlemskap. Dette omtales nedenfor. NHN-Adresseregister NHN forvalter Adresseregisteret. For at informasjonen skal komme fram via Helsenettet, må mottakerens unike adresse alltid oppgis. Adressene er et element i en to-fase kryptering av informasjonen i meldingene. Medlemmene har selv ansvar for å oppdatere sin adresseinformasjon. Adresseregisteret er en forutsetning for at NHNs meldingstjeneste skal fungere og er derfor uløselig knyttet til infrastrukturen. Meldingsutveksling NHN tilbyr en sentral meldingstjeneste som muliggjør utveksling av elektronisk informasjon mellom aktører i helse- og omsorgstjenesten. For å sikre at informasjonen er lesbar og i tråd med gjeldende normer, er det utviklet standardiserte meldingstyper for blant annet epikrise, henvisninger, blodprøvesvar, sykmelding, oppgjørsmelding, e-resept med mer. 7 Det ble sendt 230 millioner standardiserte meldinger i Meldingene sendes til og fra postkasser hos medlemmene av Helsenettet. Det er mellom disse postkassene at NHN monitorerer kommunikasjonen gjennom sine sikkerhetstiltak, både gjennom HelseCERT og tiltak i selve tjenestene. 8 Der kunden har internettilknytning via NHN, monitorerer NHN internettrafikken for kunden. Interne nett hos kunden monitoreres av kunden selv. Sikkerhet hviler også mye på beskyttelse av selve tjenesten, i tillegg til monitorering av trafikken. Beskyttelse mot uautorisert tilgang i tjenesten, monitorering av selve tjenesten og så videre. Det er flere "instanser" i NHN som bidrar til den totale sikkerheten i tjenesten, for eksempel NHNs Operasjonssenter, som driver 24/7 monitorering av tjenesten. Sikkerhet Sikkerheten ivaretas med flere ulike tiltak. Konfidensialitet ivaretas ved at alle aktører som sender informasjon i det logisk lukkede Helsenettet er forpliktet til å kryptere informasjonen. Dette omtales som ende-til-endekryptering. Forpliktelsen følger av medlemsavtalen (tidligere omtalt) inngått med NHN, på vegne av alle medlemmene av Helsenettet. NHN krypterer ikke transporten av informasjonen. Tilgjengelighet til nettet (oppetid) avhenger i stor grad av innretningen av den fysiske nettstrukturen. NHNs avtaler om landsdekkende nett sikrer høy tilgjengelighet. Integriteten til de dataene som sendes (datakvaliteten) skal ivaretas av de aktørene som sender pasientinformasjonen (helsepersonell, sykehus etc.). Disse er som databehandlere ansvarlige for egen datakvalitet. Forebygging og håndtering av sikkerhetstrusler som kan lede til svekket kommunikasjon og tap av data er uløselig knyttet til en effektiv, robust og sikker infrastruktur. NHN ivaretar derfor selv disse oppgavene. Helse- og omsorgssektorens nasjonale senter for informasjonssikkerhet (HelseCERT) er en avdeling i foretaket som skal oppdage, forebygge og håndtere ondsinnede inntrengingsforsøk og andre uønskede IKT-hendelser ved blant annet å spre kunnskap om IKT-trusler og beskyttelsesmekanismer og kontinuerlig monitorere trafikken i Helsenettet. 9 HelseCERT tilbyr også kostnadsfri sårbarhetsskanning for alle deltakere i Nasjonalt beskyttelsesprogram for helse- og omsorgssektoren. HelseCERT finansieres med Postkassene er såkalte Electronic Document Interchange («EDI»)-konti. NHN kan opprette én eller flere EDIkonti på sine servere for aktører som er tilkoblet nettet

8 øremerkede midler fra staten. HelseCERT tilbyr også inntrengingstester for helseforetak samt for andre aktører mot betaling. HelseCERT har en nasjonalt rolle som et sektorvis responsmiljø (SRM) for helse- og omsorgssektoren. Dette i tråd med Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet fra 2012 utarbeidet av JD (NSM/NorCERT) som anbefaler en slik modell. Det er utarbeidet et "Rammeverk for håndtering av IKT-sikkerhetshendelser" som definerer oppgaver til et SRM. Rammeverket fastsettes av JD for sivil sektor og FD for forsvarssektoren og revideres av NSM. Vår rolle som en SRM for helsesektoren, som er gitt av HOD, er ikke en rolle eller funksjon som kan kjøpes privat. NHN har etablert et felles avtaleverk 10 med klare forpliktelser om sikkerhetstiltak for de som bruker Helsenettet. Vedlikehold og oppfølging av denne avtalestrukturen er avgjørende for den totale sikkerheten i nettverket og forvaltes av NHN på vegne av medlemmene i Helsenettet. Testing NHN har opprettet en rekke testtjenester for alle aktører som skal sende informasjon gjennom Helsenettet. Formålet med testingen er å sikre at systemleverandørene tilfredsstiller standarder for elektronisk samhandling, slik at informasjon kan sendes effektivt gjennom nettet til riktig adressat og mottas korrekt og forståelig. Det er opprettet et eget testsenter som gjør det mulig med virkelighetsnær testing av systemer og versjoner av disse før de benyttes i Helsenettet. 11 Brukerstøtte og løpende brukeroppfølging NHN tilbyr løpende brukerstøtte til brukere av Helsenettet. Disse tjenestene er tilgjengelige døgnet rundt, hele året, og er nødvendige for å sikre god samhandling og at eventuelle feil ikke stopper informasjonsutvekslingen. Brukerstøtten omfatter tilgangen til det logiske nettet som NHN gjør tilgjengelig. Den tette koblingen til det underliggende fysiske nettverket som leveres av andre operatører, innebærer at brukerstøtten også tilbyr feilsøking og videreformidling av behov for problemløsning til underleverandører. Bruk av infrastrukturen Virksomheter som er en del av den offentlig finansierte helsetjenesten står for over 90 pst. av bruken av infrastrukturen. Dette omfatter staten, offentlig eid spesialisthelsetjeneste, kommunene, fastleger, fysioterapeuter og andre med refusjonsavtaler. Helseforetakene alene står for 75 pst. av bruken. Den resterende 10 pst. av bruken gjelder kommunikasjon til og fra apotek og private sykehus med eller uten avtale med det offentlige. Om lag 150 kommersielle leverandører benytter infrastrukturen til å levere ulike tjenester til virksomheter som er tilkoblet Helsenettet. Dette er for eksempel journalsystemer, andre helsefaglige systemer, betalingsløsninger og ordinære IKT-løsninger. Tjenestene benyttes i stor grad til å formidle pasientinformasjon. Det er naturlig at disse benytter den sikre infrastrukturen Helsenettet i stedet for å bygge opp parallelle kanaler som tilfredsstiller de strenge sikkerhetskravene. Leverandørene betaler ikke for tilgang til Helsenettet, ettersom 10 Personopplysningsforskriften krever at to virksomheter som skal utveksle personopplysninger må "godtgjøre at de ivaretar sikkerheten (konfidensialitet) på en måte som tilfredsstiller forskriftskravet" og "forsikre seg om at den andre parten også gjør det". Ettersom alle medlemmer i Helsenettet må akseptere vilkår for medlemskap i Helsenettet, hvor de forplikter seg til å følge Norm for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, er forskriftens krav ivaretatt med én avtale pr aktør. Avtaleverket gjør det mulig å utveksle pasientinformasjon i tråd med personopplysningsforskriftens krav, uten at det må opprettes bilaterale avtaler mellom de nesen 6000 aktørene som potensielt kan kommunisere med hverandre

9 kundene allerede betaler for tilkoblingen til nettet. NHN selger således ikke restkapasitet, men gjør Helsenettet tilgjengelig for tredjeparter på en åpen basis Oppkoblings- og kommunikasjonstjenester for brukerne NHN kjøper lokal nettilgang (aksessnett) i markedet og videreformidler dette til kundene. Kundene forholder seg til NHN som eier av sambandet. NHN opptrer med dette som en innkjøpssentral. Kundene har anledning til selv å gjøre avtale med tredjepartsleverandør om slik lokal nettilgang, men det gjøres i liten grad. For tilknytning til Helsenettet med egen leverandør (VPN over internett) eier kunden selv sambandet og tar ansvar for dette. Som en del av medlemskapet i Helsenettet tilbyr også NHN vederlagsfritt løsninger for opprettelse av domene og web/e-post mm Videotjenester NHN tilbyr også en løsning for enhetlige og sikre videokonferanser 12 over Helsenettet for utveksling av pasientinformasjon samt diagnostiske og terapeutiske formål. I tillegg benyttes løsningene til rent administrative oppgaver. I dag består løsningen av nesten studio og årlig gjennomføres mange hundre tusen flerpartskonferanser. Dette bidrar til økt sikkerhet og effektivitet, økt samhandling og reduserte reisekostnader. Kommunikasjonen krypteres summarisk for å sikre at konfidensialitet er ivaretatt. NHN har anskaffet tjenesten i markedet gjennom ordinære anbudsrunder og gjør denne tilgjengelig for kunder mot en betaling på om lag 170 NOK per måned (i tillegg til medlemsavgiften). Atea leverer tjenesten i dag. NHN leverer selv førstelinjesupport for videotjenestene. NHN produserer videokonferansebroen som kobler alle videostudio sammen. Dersom feil skyldes sluttbrukerutstyr sendes forespørselen videre til Atea. Support ivaretas av fire årsverk. NHN har også fremforhandlet en rammeavtale om videokonferanseutstyr og installasjon som kundene selv kan velge å benytte seg av Grunndata NHN gjør blant annet følgende offentlige eide og finansierte registre tilgjengelig i Helsenettet: Register for enheter i spesialisthelsetjenesten, bedriftsregisteret og personregisteret 13 er nødvendige for å kunne kommunisere helseopplysninger og helseinformasjon mellom tilbydere av helsetjenester, til pasienter og til befolkningen. Staten har tatt ansvar for å tilby disse fellesløsningene gratis til pasienter, helseforetak, kommuner og private. Tilgjengeligheten innebærer at medlemmene av Helsenettet har tilgang til registrene via en webside, f eks Kjernejournal NHN drifter den tekniske løsningen (plattformen) for tjenesten Nasjonal Kjernejournal på oppdrag fra Direktoratet for e-helse. I tillegg til drift gir NHN også tekniske råd om forbedringer av tjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet eier tjenesten, og den er en offentlig tjeneste finansiert over statsbudsjettet

10 Kjernejournal er den første digitale løsningen for deling av pasientenes helseopplysninger på tvers av virksomheter og nivåer i helsevesenet. Kjernejournaltjenesten er et verktøy for å dele kritisk informasjon, i motsetning til å sende informasjon. Opplysningene gjøres tilgjengelige for både innbyggeren opplysningene gjelder og helsepersonell. I pasientens kjernejournal kan helsepersonell se de samme opplysningene uavhengig av om de jobber som fastlege, på sykehus eller legevakt. Kjernejournalen inneholder informasjon om legemidler, alvorlige allergier og kritiske sykdommer for hver enkelt innbygger. Man kan også se hvor pasienten har fått behandling tidligere, hvilke helseproblemer pasienten selv har registrert, personalia og kontaktinformasjon til pårørende og fastlege. Kjernejournal viser også hvem som har foreldreansvar for barn. Formålet med Kjernejournal er tryggere behandling og økt pasientsikkerhet. 14 For å bli bruker av tjenesten Kjernejournal må helsepersonell godkjennes av Direktoratet for e-helse. Etter 1. mars 2018 overtar NHN også noen av forvaltningsoppgavene til tjenesten fra Direktoratet for e-helse. Kjernejournalen finansieres over statsbudsjettet, som en del av øremerkede midler til basis infrastruktur og drift av nasjonale tjenester. 1.7 Helseportalen - tjenester og informasjon til innbyggerne NHN drifter internettportalen Helsenorge.no som er Statens felles portal for tilgang til innbyggertjenester, opprettet på bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet. Tjenestetilbudet og innholdet utvikles og vedlikeholdes av Direktoratet for e-helse som databehandlingsansvarlig. Staten kjøper driften av tjenesten av NHN. Helsenorge.no er innbyggernes portal til en rekke tjenester for innsyn i egne helseopplysninger og kommunikasjon med den offentlige helsetjenesten. Dette inkluderer blant annet generell helseinformasjon fra myndighetene om rettigheter, sykdom osv., oversikt over resepter, oversikt over egenandeler, innsyn i egen kjernejournal og valg av behandlingssted. Løsninger for innsyn i egen pasientjournal og timebestilling er under utvikling. NHN sin drift av helsenorge.no innebærer proaktiv og reaktiv overvåkning av tjenesten (både applikasjon, infrastruktur og kapasitet), feilsøking av problemer (basert på innmelding fra innbyggere, eier av løsning, eller overvåkning), feilretting og døgnbemanning rundt kritiske feil i tjenesten og på underliggende infrastruktur, staging og produksjonssetting av ny kode med fokus på sikkerhet og tilgjengelighet, samt rådgivning og forslag til forbedring til eier av løsning. Nettløsningen, og den tekniske plattformen den er en del av, inngår i den offentlige infrastrukturen for kommunikasjon med befolkningen. 1.8 Helseadministrative registre Helsepersonellregisteret, Legestillingsregisteret og Fastlegeregisteret 15 er nødvendige for planlegging av, og tilsyn med, den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Tilgang til Helsepersonellregisteret er også nødvendig for å kunne skrive sykemeldinger og resepter. Helsedirektoratet er oppdragsgiver og betaler NHN for drift av disse registrene. Medusa er en felles nasjonal database over alt medisinsk teknisk utstyr og brukerhjelpemidler som disponeres av den offentlig eide spesialisthelsetjenesten. Ingen

11 private helseaktører disponerer databasen, og det foreligger heller ikke planer for det. Databasen inneholder informasjon om utstyrets type, hvor det befinner seg, alder, tilstand mv. Tjenesten Medusa er interregional og eies og betales av de fire regionale helseforetakene sammen etter en fordelingsnøkkel (HSØ 40%, HV 20 %, HMN 20 %, HN 20 %). Tjenesten styres av et systemeierstyre med representanter fra de fire regionene, og følges opp av et forvaltningsråd som også har representanter fra alle regioner. Registre og andre løsninger for administrasjon av pasientreiser drives på oppdrag fra Pasientreiser HF, som eies av de fire regionale helseforetakene. Pasientreiser HF og helseforetakene benytter løsningene for bestilling av transport til pasientreiser og oppgjørsberegning (refusjon) etter pasientreiser. Personsensitive data behandles, slik som pasienters bevegelser i helsetjenesten og årsak til refusjon. 1.9 Nasjonale medisinske kvalitetsregistre De regionale helseforetakene har ansvar for å etablere, drifte og finansiere nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Helseforetakene har databehandlingsansvaret for registrene. Databehandlingsansvaret innebærer å bestemme formålet med registeret og ha ansvar for at vilkårene knyttet til å sammenstille personopplysninger overholdes. I foretaksprotokollen for 2017 ble de regionale helseforetak bedt om å legge til rette for en samlet drift av de medisinske kvalitetsregistrene hos NHN. Foretaket forestår kun teknisk drift. Det innebærer serverdrift, basis drift, inklusiv backup, monitorering, sikkerhet, infrastruktur, tilgang til kundesentertjenester, applikasjonsdrift, nyetableringer og forvaltning av driftstjenesten. Analyse av data og faglig drift ligger hos det enkelte kvalitetsregisteret i et helseforetak. Man er nå i avslutningsfasen av et prosjekt for å overføre alle kvalitetsregistrene med nasjonal status på felles teknisk driftsløsning hos NHN. Dette legger til rette for bedre tilgjengelighet og økt sikkerhet. Et kvalitetsregister dokumenterer løpende resultatene av enkeltpasienters behandling. Hvert kvalitetsregister gjelder en avgrenset pasientgruppe, for eksempel basert på diagnose.. Hovedformålet med medisinske kvalitetsregistre er å sikre kvaliteten på diagnostikk og behandling i helsetjenesten. Data i kvalitetsregistre benyttes som grunnlag for utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer og til å følge med på om nasjonale faglige retningslinjer følges. Dataene brukes også til å sammenlikne ulike behandlingsmetoder, som alternativ eller supplement til kliniske studier, slik at man kan iverksette tiltak som bedrer tjenestenes kvalitet og reduserer uberettiget variasjon. Registrene kan også danne grunnlag for statistikk, helseanalyser, planlegging, styring og beredskap. For å oppnå disse formålene, må registrene være tett koblet til klinisk praksis og klinisk forskning. 16 Helse- og omsorgsdepartementet har som mål å forenkle og effektivisere tilgang til helsedata for analyse. Ved inngangen til 2017 hadde 54 medisinske kvalitetsregistre fått nasjonal status fra Helsedirektoratet. I tillegg finnes det en rekke regionale og lokale kvalitetsregistre i spesialisthelsetjenesten (trolig ca. 200). Det er behov for en nasjonal koordinering av disse registrene for å gjøre det lettere å registrere og bruke dataene. For å oppnå tilstrekkelig dekningsgrad og datakvalitet, må mer enn 80 prosent av pasientbehandlingene innenfor den gruppen som studeres registreres. Det er derfor viktig å unngå ulike løsninger for rapportering, koding og tilgjengeliggjøring. Helse- og omsorgsdepartementet påla 16. januar 2018 de regionale helseforetakene å bidra til utvikling av en helseanalyseplattform og fellestjenester for personvern og kommunikasjon med innbyggerne. NHN er aktuell for drift og forvaltning av løsningene. Videre skal de regionale helseforetakene bidra til harmonisering og interoperabilitet mellom helse- og 16 Kilde: Internrapport. Nasjonal helseregisterstrategi status, utfordringer og veien videre (2016).. 11

12 kvalitetsregistrene for at data i større grad skal kunne analyseres på en effektiv måte på tvers av datakilder Nasjonale helseregistre Ved overføring av ansvaret for ordinær IKT-drift for den sentrale helseforvaltningen fra 1. januar 2017 (se omtale i punkt 1.4) overtok NHN ansvaret for infrastrukturdrift av de ti nasjonale helseregistrene som eies av Folkehelseinstituttet (FHI), med unntak av Kreftregisteret. Dette er Medisinsk fødselsregister, Dødsårsaksregisteret, Nasjonalt vaksinasjonsregister, Reseptbasert legemiddelregister med flere.: Applikasjonsdrift og ansvar for registrenes innhold ligger igjen hos FHI. Helsedirektoratet har fra høsten 2017 gitt NHN i oppdrag å drifte Norsk Pasientregister (NPR) og Kommunalt Pasientregister (KPR) Ønsket fremtid: En innbygger én journal Behovene Det overordnede målet med helse- og omsorgstjenesten er å sørge for nødvendig og forsvarlig helsehjelp til befolkningen. Utviklingen i helsetjenesten har medført at flere aktører enn tidligere er involvert i behandlingen av samme pasient. Det er derfor et økt behov for å utveksle informasjon mellom ulike deler av helsetjenesten og at informasjonen følger pasienten ved kontakt med sykehus, kommuner og private helsetilbud. For at helse- og omsorgstjenesten skal kunne ivareta den enkeltes behov for helsetjenester så godt som mulig, er det nødvendig at tilstrekkelig pasientinformasjon er enkelt tilgjengelig i alle relevante deler av helsetjenesten og over hele landet. Dette innebærer at pasientinformasjon må kunne deles effektivt og sikkert mellom ulike tjenesteledd, for eksempel mellom fastlege og sykehus, eller mellom ulike sykehus. Norske myndigheter har helt siden slutten av 1990-tallet arbeidet for at elektronisk kommunikasjon skal være den normale kommunikasjonsmetoden. I de siste 10 årene har elektronisk pasientjournal fått svært stor utbredelse i sykehus og andre deler av helsetjenesten. 18 Utfordringen nå er å få til samhandling mellom disse elektroniske systemene, slik at helsepersonell kan få tilgang til informasjon om pasientenes behandling andre steder i helsetjenesten. Riksrevisjonen har identifisert flere problemer med elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren som bidrar til at det fortsatt i stor grad gjøres bruk av papirbasert kommunikasjon og dobbeltrutiner. 19 Problemene har sammenheng med at informasjon lagres og fremstilles forskjellig i ulike systemer, og at det derfor kan være vanskelig å utveksle informasjon som er systematisert på ulike måter. Dagens IKT-systemer er i hovedsak begrenset til én enkelt virksomhet og sektoren er fragmentarisk oppbygd. Det er registrert mer enn unike mottakere med mer enn unike elektroniske adresser. Alle disse lagrer klinisk informasjon som kan være relevant for én enkelt pasient. I dag vet vi ikke hvor én pasients informasjon ligger lagret og hvor mye av denne informasjonen som er relevant for senere kontakter med helse- og 17 Kondensert fremstilling, basert på ALT-rapporten. 18 En redegjørelse for utviklingen fra 1990-tallet finnes på side 22 i Utredning av «en innbygger én journal» - IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren, (september Dokument 3:6 ( ). 12

13 omsorgstjenesten. Dette innebærer at kritisk og relevant pasientinformasjon er spredt og vanskelig tilgjengelig. 20 Riksrevisjonen påpekte som problematisk i 2014 at det ikke er stilt krav om nasjonalt godkjente standarder for innhold, struktur og format for elektroniske meldinger som sendes mellom de mange ulike fagsystemene og mellom ulike deler av helsetjenesten. Løsningene er lokalt eller regionalt tilpasset, og varierer mellom leverandører. Det kan også oppstå feil i lokale systemer som hindrer kommunikasjon. Fra 1. september 2015 stilte forskrift om IKTstandarder i helse- og omsorgstjenesten krav om at virksomhetene skal føre pasientjournal elektronisk, ta i bruk standardisert funksjonalitet ved utveksling av elektroniske meldinger og oppdatere elektronisk adresse. Dette har løst noe av utfordringene. Innhenting av informasjon ved bruk av melding forutsetter at behandlende helsepersonell er kjent med hvor pasienten har vært behandlet tidligere. I akutte situasjoner vil det heller ikke være mulig å sende elektroniske meldinger. Det er derfor behov for å samle alle relevante opplysninger om den enkelte pasient i én elektroniske journal som alle kan ha tilgang til Løsningen Det er en politisk målsetning at hver innbygger på sikt skal ha én elektronisk journal (én innbygger én journal). Helsepersonell skal få tilgang til all relevant pasientinformasjon raskt og effektivt, og all skriftlig kommunikasjonsutveksling skal skje elektronisk. 21 NHN er myndighetenes sentrale verktøy for å gjennomføre løsninger som bidrar til effektiv elektronisk informasjonsutveksling mellom aktører i helsesektoren. Det kan være aktuelt å utvikle NHN til også å formidle løsninger fordeling av journalinformasjon med alle deler av helsetjenesten. 20 Utredning av «en innbygger én journal» - IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren, (september 2014), side 6 og oppsummering på side Meld St. 9 ( ) Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren s. 51 (under punkt 3). 13

14 2. Omsetning og finansiering av tjenestene 2.1 Driftsinntekter Total omsetning var 623,4 mill. NOK pr. 31. desember Det føres ikke separate regnskaper for tjenestene. I NHNs årsrapport for 2017 er driftsinntekter i resultatregnskapet spesifisert som følger: Driftsinntekter Medlemsavgift Sambandsinntekter Etableringsinntekter samband Tjenesteinntekter Prosjektinntekter Tjenestesenterinntekter Offentlig tilskudd Variable inntekter Sum driftsinntekter Omsetning knyttet til de enkelte tjenestene er oppsummert i tabellen under. Tjeneste 2016 Pr. august 2017 Pasientreiser Videokonferansetjenester Medusa Medisinske kvalitetsregistre Nettportalen helsenorge.no Oppk oblings- og k ommunik asjonstjenester Sikret internett Web/e-post flex Fjernhjelp Sum Finansiering NHNs finansiering fordeles på følgende områder: 14

15 Offentlig bevilgning Medlemsavgift Ulike tjenestesalg Eksterne finansierte prosjekter Finansieringskilder Sikkerhet Meldingsutbredelse Infrastruktur Disponering FIA-programmet Sykehus Kommuner Andre aktører Direkte fakturerbare tjenester Video Basistjenester Stamnett Utviklingsoppdrag Fakturerbare prosjekter Sum offentlig bevilgning Sum medlemsavgift Sum tjenestessalg Sum eksterne finansierte prosjekter Tjenestesenter Samband Andre finansieringskilder Total finansiering Sum finansiering avviker fra total omsetning både i 2017 og Dette skyldes at deler av den offentlige bevilgningen i tabellen over benyttes til balanseførte investeringer og direkte tilskudd til kommuner. Av det offentlige tilskuddet i 2017 ble det brukt 7,9 millioner kroner til investeringer og 20 millioner kroner er tilskudd. 2.3 Nærmere om kontantstrøm Kontantstrømmen i NHN kan deles inn i tre hovedelementer: 1) Medlemsavgift, 2) Øremerkede bevilgninger over statsbudsjettet, 3) Salg av tjenester og fakturerbare prosjekter 4) Tjenestesenter Kategori 1 Medlemsavgift De virksomhetene som er tilkoblet helsenettet betaler en fast medlemsavgift. Tredjepartsleverandørene som er tilknyttet helsenettet betaler ikke medlemsavgift. Det skyldes at infrastrukturen ikke er opprettet som et tilbud til disse. Infrastrukturen gjøres tilgjengelig på en åpen, kostnadsfri og ikke-diskriminerende basis, fordi den anses som et offentlig tilbud på samme måte som for eksempel en motorvei. Medlemsavgiften finansieres i stor utstrekning av offentlige midler, ettersom helseforetak og kommuner fullt ut er finansiert av offentlige budsjetter. Det samme gjelder i stor grad også for private sykehus, private laboratorier, fastleger, tannlege, fysioterapeuter og psykologer, som ofte overveiende er finansiert ved tilskudd eller betalinger fra det offentlige. 15

16 Kategori 2 Øremerkede midler over statsbudsjettet De øremerkede midlene som fordeles over statsbudsjettet, kan deles i fire undergrupper: 1 Midler til drift av nasjonale tjenester (kjernejournal, helsenorge.no, CERT mv.) 2 Midler som går uavkortet videre til andre aktører som tilskudd utdelt av NHN. 3 Styrking av nasjonal infrastruktur og sikkerhet 4 Kommunenes medlemsavgift (gjelder fra 2018). I 2017 ser fordelingen av tilskuddet på 110,2 millioner kroner slik ut: Spesifikasjon offentlig tilskudd Drift Investeringer Tilskudd SUM Meldingsforvaltning Sikkerhet Basis infrastruktur og drift av nasjonale tjenester Disponering FIA-programmet Sum offentlig tilskudd ,3 millioner kroner er henført til drift og derav inntektsført i resultatregnskapet. Dette er imidlertid bare den delen av tilskuddene som inntektsføres. Som nevnt tidligere er resterende tilskudd benyttet til investeringer og tilskudd til kommuner som ikke inntektsføres i resultatregnskapet. Dette innebærer at de statlige tilskuddene til NHN er større enn hva som fremgår av resultatregnskapet. Av oppdragsbrevene fra Helse- og omsorgsdepartementet for henholdsvis 2015 og 2014, fremgår det således at det er bevilget kroner 120,2 millioner og kroner 97,5 millioner over statsbudsjettet til NHN. Kategori 3 Tjenesteinntekter og fakturerbare prosjekter Tjenesteinntektene utgjør den mest brokete kategorien av kontantstrømmen. Sambandsinntekter utgjør i ,2 millioner kroner (sum av sambandsinntekter og etableringsinntekter samband) og utgjør omtrent 14% av NHN sin omsetning. For at kundene som betaler medlemsavgift skal være påkoblet helsenettet, trenger kundene samband. NHN benytter i den forbindelse tredjepartsleverandører som Telenor og Broadnet for å koble opp kundene på helsenettet. Kostnaden med sambandene blir belastet NHN. Dette blir utfakturert ut av NHN til kundene med et administrativt påslag på 5%. Sambandsinntektene fungerer derfor som en gjennomstrømmingstjeneste med en begrenset margin. I løpet av 2019 forventer NHN å kunne rulle ut sitt eget nett, Stamnettet, slik at all trafikk i Helsenettet vil være på NHN sitt eget nett. Dette bidrar til økt sikkerhet og kvalitet for medlemmene. I tillegg vil man få på plass et effektivt og prisgunstig nett som kan gi muligheter for større marginer enn tidligere. Tjenesteinntektene og fakturerbare prosjekter inkluderer følgende aktiviteter: Utvikling av nye eller forbedringer på gamle løsninger. Drift av tjenester og løsninger. Prosjektledelse og deltagelse. 16

17 Kategori 4 Tjenestesenterinntekter I 2016 fikk NHN i oppgave fra Helse- og omsorgsdepartementet å etablere av et sentralt tjenestesenter for administrative tjenester innenfor IKT, anskaffelser og arkiv til den sentrale Helse- og omsorgsforvaltningen. Fra 1.januar 2017 har tjenestesenteret levert tjenester innenfor anskaffelser og IKT. I 2017 var inntektene på 198,6 millioner kroner og utgjør omtrent 32% av NHN sin omsetning. I løpet av 2017 vil NHN få etablert tjenester også innenfor arkiv og det er forventet at tjenestesenterinntekter vil være en større andel av NHN sin omsetning i fremtiden. 17

NOTAT ANGÅENDE RAPPORT OM ENERETT TILDELT NHN

NOTAT ANGÅENDE RAPPORT OM ENERETT TILDELT NHN Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Håkon Grimstad, Hakon.Grimstad@nhn.no Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO NOTAT ANGÅENDE RAPPORT OM ENERETT TILDELT

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen Vedlegg 8A Hva er Felles grunnmur Formålet med Felles grunnmur for digitale tjenester er å legge til rette for enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå. Sammenfallende behov

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet En forutsetning for å nå målene om helhet og samhandling Ålesund 4. september 2009 Hvorfor benytte

Detaljer

«Én innbygger en journal»

«Én innbygger en journal» «Én innbygger en journal» Hvorfor framtidens journalløsninger? Vil bidra til å redusere unødig lidelse og død! Feilmedisinering Økt behov for helsetjenester som følge av eldrebølgen! Fra 70 000 til 120

Detaljer

Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon

Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell København, 11. Mars 2011 Håkon Grimstad Kort om Norsk Helsenett Selskapet opprettet som statsforetak den 1. juli,

Detaljer

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenetts formålsparagraf Norsk Helsenett AS er opprettet for å ivareta behovet for et sikkert og enhetlig kommunikasjonsnettverk for

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Én innbygger én journal Nasjonalt veikart. Romsdal Regionråd. 18. oktober 2018

Én innbygger én journal Nasjonalt veikart. Romsdal Regionråd. 18. oktober 2018 Én innbygger én journal Nasjonalt veikart Romsdal Regionråd 18. oktober 2018 Helse- og omsorgssektoren - organisering og nøkkeltall ORGANISERING TJENESTER 3 700 000 Innbyggere i kontakt med fastlege FASTLEGER

Detaljer

Protokoll fra foretaksmøte Norsk Helsenett SF 30. mai 2016

Protokoll fra foretaksmøte Norsk Helsenett SF 30. mai 2016 Protokoll fra foretaksmøte i Norsk Helsenett SF www.nhn.no Protokoll fra foretaksmøte Norsk Helsenett SF 30. mai 2016 Godkjenning av årsregnskap og behandling av årsrapport for 2015 m.m. Protokoll fra

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Gardermoen 26. oktober 2009 Vi blir stadig eldre 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 90 år og eldre 80-89 år 600 000 400 000 67-79 år 200 000 00 2000

Detaljer

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal ehelse 2018 Christina L. Johannessen Ruthie Berg Én innbygger én journal og mål definert av stortingsmelding 9 (2012 2013)

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Samhandlingsreformen i et kommuneperspektiv

Samhandlingsreformen i et kommuneperspektiv Samhandlingsreformen i et kommuneperspektiv - vil IKT hjelpe oss i samhandlingen? Regionalt e-helseseminar Gardermoen 26.10.09 Bjørn Larsen Mulighetsreform Uttrykker tillit til kommunene Gir mulighet for

Detaljer

-den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til? ehelseseminar 2008

-den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til? ehelseseminar 2008 -den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til? ehelseseminar 2008 Norsk Helsenett Tromsø Etablert: 2004 Eiere: De fire RHF-ene Hovedkontor: Avdelingskontor: Trondheim Tromsø

Detaljer

Oversender høring - Digital sårbarhet - sikkert samfunn - NOU 2015:13 Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets brev av 9. desember 2015.

Oversender høring - Digital sårbarhet - sikkert samfunn - NOU 2015:13 Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets brev av 9. desember 2015. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/8216 16/1070-15.03.2016 Oversender høring - Digital sårbarhet - sikkert samfunn - NOU 2015:13 Vi viser til Justis-

Detaljer

Strategi for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren

Strategi for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren Strategi for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren Sikkerhet og sårbarhet 7. mai 2013 Jan Gunnar Broch Helsedirektoratet Strategi for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren 06.05.2013

Detaljer

Nasjonal e-helsestrategi

Nasjonal e-helsestrategi Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2022 består av tre dokumenter: Side 2 Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Felles grunnmur

Detaljer

Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon

Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon SSP Brukerforum Oslo, 24. mars 2011 Ronny Rødsjø Kort om Norsk Helsenett Selskapet opprettet som statsforetak den 1. juli, 2009. Selskapet er heleid av Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Sundheds- og Ældreudvalget SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt. Velkommen! Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi

Sundheds- og Ældreudvalget SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt. Velkommen! Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt Velkommen! Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi 07.01 2016 Et enklere helse-norge Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt

Detaljer

NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Bakgrunn Norge har et unikt utgangspunkt for å utnytte innsamlet

Detaljer

-den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til?

-den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til? -den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til? Norsk Helsenett Tromsø Etablert: 2004 Eiere: De fire RHF-ene Hovedkontor: Avdelingskontor: Trondheim Tromsø og Oslo Trondheim

Detaljer

Helsenorge.no. Pia Braathen Schønfeldt, Seniorrådgiver avdeling helseportal, divisjon e-helse og IT

Helsenorge.no. Pia Braathen Schønfeldt, Seniorrådgiver avdeling helseportal, divisjon e-helse og IT Helsenorge.no Pia Braathen Schønfeldt, Seniorrådgiver avdeling helseportal, divisjon e-helse og IT Nasjonal styring og koordinering ehelsegruppe opprettet av HOD Samordning Koordinering Prioritering Hovedoppgaver

Detaljer

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015 Farmasidagene Helsenorge.no Bodil Rabben Helsedirektoratet 05.11.2015 Innbyggerne skal møte én helsetjeneste på nett Helsenorgeplattformen Helsenorge.no Andre portaler Felleskomponenter Åpne data Kontinuerlig

Detaljer

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsetjenestene på nett med helsenorge.no Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsenorge.no skal være den foretrukne portalen innen helse for befolkningen De sentrale målene er

Detaljer

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Visjoner for utvikling av IKTsystemer i Helse-Norge fram mot år 2030 Lars Moen, Virksomhetsarkitekt, divisjon Strategi 2030?? Difficult to see. Always

Detaljer

Én innbygger én journal» og status for e-helse

Én innbygger én journal» og status for e-helse Én innbygger én journal» og status for e-helse Helse-Norge skal samles på felles løsninger mange prosjekter er i gang, klarer vi å samle disse? Hvilke endringer står medisinsk kontorfaglig helsepersonell

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Endelig versjon 5. juni 2012. Tjenesteavtale nr. 9 mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF Om Samarbeid om IKT-løsninger lokalt 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Alta kommune og Helse Finnmark

Detaljer

Én innbygger én journal Felles journal og samhandlingsløsing for kommunale helse- og omsorgstjenester

Én innbygger én journal Felles journal og samhandlingsløsing for kommunale helse- og omsorgstjenester Én innbygger én journal Felles journal og samhandlingsløsing for kommunale helse- og omsorgstjenester NSH Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester 13. desember 2018 Idunn Løvseth Kavlie Én innbygger

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 9 mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Om Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Parter Denne avtalen er inngått mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Bakgrunn Denne tjenesteavtalen

Detaljer

Digitalisering av helsetjenesten

Digitalisering av helsetjenesten Digitalisering av helsetjenesten Regulatorisk høstmøte, LMI 30. november 2016 Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi Ambisjon Mobilitet Cloud Computing Én helhetlig og kunnskapsbasert helseog omsorgstjeneste

Detaljer

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal Dokumentasjonskonferansen 23-24 april 2018, Tromsø. Ruthie Berg Én innbygger én journal og mål definert av stortingsmelding

Detaljer

Innføring av Kjernejournal personvernutfordring?

Innføring av Kjernejournal personvernutfordring? Innføring av Kjernejournal personvernutfordring? Januarseminaret 2017 Soria Moria Bent A Larsen Hva var begrunnelsen for opprettelse av kjernejournal? Forprosjekt ELIN-s del 1: Oppsummert pasientinformasjon

Detaljer

Én innbygger én journal

Én innbygger én journal Én innbygger én journal Seniorrådgiver Kirsten Petersen, avdeling e-helse. Desember 2013 Det overordnede utfordringsbildet er kjent Hovedutfordringer beskrevet i Meld. St. 9 Papir med strøm dagens løsning

Detaljer

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene Direktør May-Britt Nordli, KS Framtidsbilde Elektronisk informasjonsutveksling over høyhastighetsnett (Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar,

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Philip A. Skau Regional konferanse for kvalitetsregistre 27 april, Bergen HODs satsing på kvalitetsregisterfeltet Fra 2009: 32 mill. kroner til kvalitetsregisterarbeid

Detaljer

Tilgjengelige helsedata

Tilgjengelige helsedata Tilgjengelige helsedata Selvbetjeningsløsninger Utleveringer til forskere og media Presentasjon i Dataforeningen i Trondheim, 28.11.2018 Helsedirektoratet Julia Németh, avdeling helseregistre julia.nemeth@helsedirektoratet.no

Detaljer

Høringssvar: Forslag til forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren

Høringssvar: Forslag til forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 13/2895- Vår ref.: 13/5677-7 Saksbehandler: Hólmar Õrn Finnsson Dato: 01.10.2013 Høringssvar: Forslag til forskrift

Detaljer

Vedlegg D - Prinsipper som beskriver innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten

Vedlegg D - Prinsipper som beskriver innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten Vedlegg D - Prinsipper som beskriver innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten, DIS. Oktober 2014 Prinsipper for prosjektet Innbyggertjenester

Detaljer

Orienteringsmøte til leverandører

Orienteringsmøte til leverandører Orienteringsmøte til leverandører Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) 11.November 2013, Radisson Blu Plaza Hotell Program Kl. 11.30 Servering av enkel lunsj Kl. 11.50

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Sverre Engelschiøn Kvalitetsregisterseminar - Et nasjonalt hjerte- og karregister Drøftet i fagmiljøet siden

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

Status, trender innen e-helse, og målbilde Én innbygger én journal

Status, trender innen e-helse, og målbilde Én innbygger én journal Status, trender innen e-helse, og målbilde Én innbygger én journal Molde, 20. mai 2019 Karl Vestli Direktoratet for e-helse: Et enklere helse-norge Vår visjon ET ENKLERE HELSE-NORGE Vårt mandat Pådriver

Detaljer

Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status

Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status InnoMed møteplass Trondheim, 29.november 2018 Sigrun Berge Engen, kommunikasjonssjef Helseplattformen i Midt-Norge: Én felles løsning med pasientens

Detaljer

God datakvalitet. Strategi og handlingsplan Gardermoen,

God datakvalitet. Strategi og handlingsplan Gardermoen, God datakvalitet 4 Strategi og handlingsplan 2016-20 g Gardermoen, 22.09.2015 2 Innledende tekst En enkel definisjon av datakvalitet er at det er et mål på hvorvidt data kan anvendes i henhold til intensjonen.

Detaljer

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet NSFs e-helsekonferanse 17. februar 2017 Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi Direktoratet for e-helse sine to roller Myndighet Sørge

Detaljer

ETABLERING AV SENTRALT TJENESTESENTER HOS NORSK HELSENETT

ETABLERING AV SENTRALT TJENESTESENTER HOS NORSK HELSENETT ETABLERING AV SENTRALT TJENESTESENTER HOS NORSK HELSENETT Prosjektmandat 26.02.2016 Norsk Helsenett SF 2 DOKUMENTINFORMASJON Saksnummer i 360: DATO VERSJON UTARBEIDET AV: GODKJENT AV: 26.02.16 1.0 Norsk

Detaljer

Kunngjort 28. august 2017 kl PDF-versjon 30. august 2017

Kunngjort 28. august 2017 kl PDF-versjon 30. august 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 28. august 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 30. august 2017 25.08.2017 nr. 1292 Forskrift om

Detaljer

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN Bilag 7 Helse Midt-Norge RHF Strategiske hovedmål HMN Innhold 1 Strategiske hovedmål... 3 1.1 Standardisering... 3 1.2 Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp... 4 1.3 Journalsystemer i strukturert

Detaljer

Norsk Helsenett Tromsø

Norsk Helsenett Tromsø Norsk Helsenett Tromsø Etablert: t 2004 Eiere: De fire RHF-ene Hovedkontor: Avdelingskontor: Trondheim Tromsø og Oslo Trondheim Oslo Aksjeselskap med ikke-økonomisk formål Driften finansieres av medlemsavgifter

Detaljer

HØRINGSUTKAST. Minimumskriterier for tilknytning til helsenettet

HØRINGSUTKAST. Minimumskriterier for tilknytning til helsenettet HØRINGSUTKAST Minimumskriterier for tilknytning til helsenettet Dato 28. 04. 2011 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Om dokumentet...3 Forvaltning...3 Bakgrunn...3 Juridisk bindende ved avtale...3

Detaljer

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Versjon: 1.0 Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Anbefalt: Godkjent: Dato: Dato: Innhold 1. Strategisk forankring 2. Mål 3. Styring og organisering 4. Økonomisk ramme/finansiering 5.

Detaljer

Protokoll fra foretaksmøte Norsk Helsenett SF 14. juni 2018

Protokoll fra foretaksmøte Norsk Helsenett SF 14. juni 2018 Protokoll fra foretaksmøte i Norsk Helsenett SF www.nhn.no Protokoll fra foretaksmøte Norsk Helsenett SF 14. juni 2018 Godkjenning av årsregnskap og behandling av årsrapport for 2017 m.m. Protokoll fra

Detaljer

NASJONAL INFRASTRUKTUR FOR HELSESEKTOREN

NASJONAL INFRASTRUKTUR FOR HELSESEKTOREN NESTE GENERASJON KJERNENETT (NGK) NASJONAL INFRASTRUKTUR FOR HELSESEKTOREN Fiberoptikk 2015, 2 november 2015 Olaf.Schjelderup@nhn.no (Programdirektør Neste Generasjon Kjernenett) HVA JEG SKAL SNAKKE OM

Detaljer

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Geomatikkdagene 2015: Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Seniorrådgiver Glenn Håkon Melby Helsedirektoratet, Avdeling Digitale innbyggertjenester Noen spørsmål.. Hvordan kan kart og geodata

Detaljer

Kvalitetsregisterprosjektets forslag til fellesløsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Kvalitetsregisterprosjektets forslag til fellesløsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre Kvalitetsregisterprosjektets forslag til fellesløsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre Inger Elisabeth Kvaase, seniorrådgiver Avdeling IT-strategi Arbeidsgruppe 4 under Kvalitetsregisterprosjektet

Detaljer

Strategi for elektronisk samhandling i kommunene. Svein Erik Wilthil, KS

Strategi for elektronisk samhandling i kommunene. Svein Erik Wilthil, KS Strategi for elektronisk samhandling i kommunene Svein Erik Wilthil, KS Nasjonale føringer enorge 2009 St.meld. om IT-politikken Samspill 2007 - Kommuneprogram/fyrtårn Standardiserings- og samordningsprogrammet

Detaljer

Velkommen. Trondheim, 27. september 2011

Velkommen. Trondheim, 27. september 2011 Velkommen Trondheim, 27. september 2011 Melding til Stortinget om Helsetjenester i en digital hverdag Tor Eid og Sverre Engelschiøn Trondheim, 27. september 2011 IKT er nøkkelen Kvalitet Tilgjengelighet

Detaljer

«Én innbygger én journal» 29. januar 2017

«Én innbygger én journal» 29. januar 2017 «Én innbygger én journal» 29. januar 2017 «Én innbygger én journal» Meld. St. nr. 9 (2012-2013), «Én innbygger én journal» En felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/

Detaljer

Protokoll fra foretaksmøte i Norsk Helsenett SF 14. januar 2015

Protokoll fra foretaksmøte i Norsk Helsenett SF 14. januar 2015 Foretaksprotokoll Norsk Helsenett SF www.nhn.no Protokoll fra foretaksmøte i Norsk Helsenett SF 14. januar 2015 Krav og rammer m.v. for 2015 Protokoll fra foretaksmøte i Norsk Helsenett SF 1 PROTOKOLL

Detaljer

Kjernejournal. Primærmedisinsk uke Bent A Larsen

Kjernejournal. Primærmedisinsk uke Bent A Larsen Kjernejournal Primærmedisinsk uke 2018 Bent A Larsen Status for kjernejournal i dag Tips: Hvordan kan jeg ha nytte av kjernejournal - som fastlege - på legevakten Hva er nytt i kjernejournal? Hva kommer

Detaljer

MEDISINSK UTSTYR OG DIGITALE SÅRBARHETER

MEDISINSK UTSTYR OG DIGITALE SÅRBARHETER MEDISINSK UTSTYR OG DIGITALE SÅRBARHETER Bergen, september 2017 ved HelseCERT HELSECERT ER HELSE- OG OMSORGSSEKTORENS NASJONALE SENTER FOR INFORMASJONSSIKKERHET HELSECERTS OPPGAVE ER Å ØKE SEKTORENS EVNE

Detaljer

OPPDRAGSDOKUMENT 2014

OPPDRAGSDOKUMENT 2014 OPPDRAGSDOKUMENT 2014 TIL NASJONAL IKT HF Foretaksmøte 24. februar 2014 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE STYRINGSBUDSKAP... 3 3. STYRINGSBUDSKAP FRA DE REGIONALE HELSEFORETAKENE FOR 2014... 4

Detaljer

Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012

Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012 Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012 Den offentlige helseportalen ble lansert i juni 2011 Besøkende 120000 111613 106190 115208 100000 80000

Detaljer

Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling

Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling Møtedato: 26. november 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: T. Pålsrud (HSØ)/H. Rolandsen (HN) Bodø, 14.11.2014 Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling Nasjonale fellestjenester

Detaljer

AVTALE OM BEHANDLING AV HELSE- OG PERSONOPPLYSNINGER (DATABEHANDLERAVTALE) I FORBINDELSE MED DRIFT AV HELSENETTET OG TILKNYTTEDE TJENESTER

AVTALE OM BEHANDLING AV HELSE- OG PERSONOPPLYSNINGER (DATABEHANDLERAVTALE) I FORBINDELSE MED DRIFT AV HELSENETTET OG TILKNYTTEDE TJENESTER AVTALE OM BEHANDLING AV HELSE- OG PERSONOPPLYSNINGER (DATABEHANDLERAVTALE) I FORBINDELSE MED DRIFT AV HELSENETTET OG TILKNYTTEDE TJENESTER (HERETTER OMTALT SOM «AVTALEN») Databehandleravtale for drift

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI?

HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI? HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI? NPR og fremtidig KHOR: Muligheter for fremtidig helsetjenesteforskning? Olav V. Slåttebrekk 1 Utgangspunktet Spesialisthelsetjenesten NPR, nasjonalt helsetjenesteregister

Detaljer

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse AMK / Legevakt / Akuttmottak??? Ingen elektronisk

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Nytt fra Helse- og omsorgsdepartementet

Nytt fra Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nytt fra Bjørn Astad og Sverre Engelschiøn Oslo 27. november 2018 2 Én innbygger én journal Helseplattformen Kommunal journal Helsedataprogram Pasientens helsetjeneste Oppdrag:

Detaljer

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse E-resept og Kjernejournal Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse Agenda 1. e-resept : Hva er det? 2. Sikkerhetsaspekter ved e-resept 3. e-resept og personvern 4. Kjernejournal: Hva er

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret Brukerdokumentasjon Adresseregisteret Om Adresseregisteret FORORD FORORD Adresseregisteret er et felles nasjonalt register for presis adressering ved utveksling av helseopplysninger som sendes elektronisk

Detaljer

Jakten på 100 prosent oppetid i telenettene

Jakten på 100 prosent oppetid i telenettene Jakten på 100 prosent oppetid i telenettene Telecruise 2013 Helge Moe og Olaf Schjelderup Hva skal vi snakke om? Helsenettet i dag Neste generasjon kjernenett (NGK) Aktørbilde Realisering «jakten på 100%

Detaljer

Tillegg til tildelingsbrev nr 4 - Informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører

Tillegg til tildelingsbrev nr 4 - Informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører v4-29.07.2015 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: 17/1131 Vår ref.: 16/1114-19

Detaljer

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 20. oktober 2016

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 20. oktober 2016 Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 20. oktober 2016 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Vedtekter for Sykehusapotekene HF

Vedtekter for Sykehusapotekene HF Vedtekter for Sykehusapotekene HF (Vedtatt i foretaksmøte 10. juni 2009, sist endret i foretaksmøte 17. juni 2015.) 1 Navn Helseforetakets navn er Sykehusapotekene HF. 2 Eier Sykehusapotekene HF eies fullt

Detaljer

Praktisk bruk av kjernejournal

Praktisk bruk av kjernejournal Praktisk bruk av kjernejournal Lommemanual for helsepersonell Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger om pasienten på ett sted Når du trenger informasjon for å yte

Detaljer

Hvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet

Hvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet Helse- og omsorgsdepartementet Hvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet Sverre Engelschiøn Oslo 7. desember 2018 Et eksempel - bivirkningsarbeid q Med bivirkning forstås skadelig og

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital

e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health informatics @ NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital Conflicts of interests Nothing to declare Emne e-helse

Detaljer

Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder

Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder Lyngdal 1. november 2017 Christine Bergland Kort status fra det nasjonale programmet Det går absolutt riktig vei og Agderkommunene er med på en meget god måte!

Detaljer

Olaf.Schjelderup@nhn.no

Olaf.Schjelderup@nhn.no TEK.NO, KRAGERØ, 26 MAI 2015 Kan norske nett levere robustheten helsevesenet er helt avhengig av? Olaf.Schjelderup@nhn.no TAKK FOR SIST, PÅ TELECRUISE I 2013 Nå gjør vi det vi sa: Vi har fått på plass

Detaljer

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor?

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? FØRST 2014 Scandic Hotel Fornebu, Oslo 31. mars 2014 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Noen nøkkeltall: Aksjeselskap

Detaljer

Personidentifiserbart Norsk pasientregister

Personidentifiserbart Norsk pasientregister Personidentifiserbart Norsk pasientregister DRG-konferansen 2006 Unn E. Huse, SINTEF Norsk pasientregister 1 Prosessen NPR ble etablert i 1997 som et avidentifisert register med konsesjon fra Datatilsynet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR NASJONALT HELSENETT

STRATEGIPLAN FOR NASJONALT HELSENETT Saksbehandler: Bjørn Nilsen, tlf. 75 51 29 08 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 3.3.2004 200300384-31 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 18-2004 STRATEGIPLAN

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret Brukerdokumentasjon Adresseregisteret Om Adresseregisteret FORORD FORORD Adresseregisteret er et felles nasjonalt register for presis adressering ved utveksling av helseopplysninger som sendes elektronisk

Detaljer

Utvikling og innføring av e-resept

Utvikling og innføring av e-resept Utvikling og innføring av e-resept TKS Senter for rettsinformatikk 6.11.2012 Jon-Are Bækkelie 16.11.12 Tema for presentasjonen 1 e-resept for tryggere og enklere medisinering 4. Pasienter eller deres omsorgspersoner

Detaljer

Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge. Møtedato

Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge. Møtedato Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge Saken behandles i: Administrativt samarbeidsutvalg Møtedato 15.06.2017 Møtesaksnummer 12/2017 Saksbehandler: Aslaug Skarsaune

Detaljer

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT 1 Mandat Nasjonal IKT skal: Være spesialisthelsetjenesten sin arena for styring, koordinering og samordning

Detaljer