/7399/ANKL/542.1 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. senioringeniør Anne Grete Kleven,

Transkript

1 Vår dato /7399/ANKL/542.1 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. senioringeniør Anne Grete Kleven, Vår ref. Hofseth Aqua AS Postboks 1107, sentrum 6001 ÅLESUND Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven til Hofseth Aqua AS for lokalitet Skjortneset i Stordal kommune. Varsel om gebyr for saksbehandling Fylkesmannen i Møre og Romsdal vedtar å gi Hofseth Aqua AS midlertidig tillatelse etter forurensningsloven til matfiskanlegg for laks, ørret og regnbueørret på lokalitet Skjortneset på inntil 2340 tonn MTB, jf. søknad av Tillatelsen med vilkår følger vedlagt. Tillatelsen gjelder for 2 år, til Vi varsler at det vil bli vedtatt et gebyr for saksbehandlingen av tillatelsen. Tillatelsen trer ikke i kraft før det er gitt tillatelse etter akvakulturloven. Vedtak om tillatelse Vi viser til oversendelse fra Møre og Romsdal fylkeskommune av med søknad av Hofseth Aqua AS søker om tillatelse til produksjon av laks, ørret og regnbueørret med maksimalt tillatt biomasse (MTB) 2340 tonn. Fylkesmannen i Møre og Romsdal gir med dette tillatelse til produksjon av laks, ørret og regnbueørret på lokalitet Skjortneset med MTB på 2340 tonn, på visse vilkår. Tillatelsen med de vilkår som hører med følger vedlagt. Tillatelsen er gitt med hjemmel i Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 11 og 16. Høring, kommunens behandling og uttaler fra andre myndigheter Søknaden ble lagt ut til offentlig høring i Stordal kommune i perioden til Det kom ingen merknader til søknaden. Stordal kommune har behandlet søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for at Hofseth Aqua AS kan etablere et akvakulturanlegg ved Skjortneset. Bruken av arealet er i kommuneplanen avsatt til NFFF (natur- ferdsel - fiske og friluftsområde). Stordal kommunestyret har gitt søker dispensasjon fra arealplanen med hjemmel i plan og

2 2 bygningsloven 19-2 til å etablere oppdrettsanlegg på lokaliteten, se vedtak KS 033/16. Dispensasjonen er gitt for 10 år. Fiskeridirektoratet uttaler at samlet sett vil påvirkningen fra akvakulturanlegget ha liten betydning for fiskeriinteressene. De anmoder om at fortøyningene som går sørover mot Skjortneset og området for garn i nordlige del av feltet utenfor Skjortneset begrenses så mye som mulig med tanke på bruk av areal. Kystverket har gitt tillatelse til etableringen, se sak 2016/6442 datert Etter Kystverkets vurdering vil det omsøkte tiltaket ikke få vesentlige konsekvenser for ferdsel. Mattilsynet har gitt en midlertidig tillatelse for lokaliteten. Midlertidigheten er begrunnet med usikkerhet omkring oksygenforholdene på lokaliteten, spesielt under den varmeste tiden på året. Det er målt svak strøm på lokaliteten. Mattilsynet krever at virksomheten dokumenterer at oksygenforholdene er forsvarlig i risikoperioder før det kan søkes om permanent tillatelse. Fylkesmannen i Møre og Romsdal uttrykker i sin uttale om natur- og miljøinteresse at økt press fra lakselus på bestander av vill laks og sjøaure i Storfjorden ikke er ønskelig. Fylkesmannen registrerer derimot en positiv utvikling i Storfjorden når det gjelder lusesmitte og har ingen innvendinger mot ei etablering som det er søkt om. Bakgrunn for saken Hofseth Aqua AS (tidligere Fjordlaks Aqua AS) har søkt om å ta i bruk lokaliteten Skjortneset til produksjon av laks, ørret og regnbueørret med 2340 tonn MTB. Skjortneset har tidligere vært brukt av Fjordlaks Aqua AS til oppdrett av regnbueørret fram til 2010 med MTB på 2340 tonn. Lokaliteten var før dette godkjent for 780 tonn MTB torsk og sei. Søker mener at etablering av lokaliteten vil bidra til fleksibilitet med hensyn på driftsplanlegging og forenklet brakkleggingsregime blant selskapets lokaliteter i fjordsystemet. Spesielt er dette viktig i forhold til sykdomsbekjempelse. Det er planlagt en produksjon av 4000 tonn fisk per år og et forbruk av fôr på 5200 tonn. Det omsøkte tiltaket ved Skjortneset vil ifølge søker ikke påvirke den totale produksjonen i Storfjordsystemet, men vil avlaste selskapets andre lokaliteter. Begrunnelse for vedtak om tillatelse Utslippene fra et oppdrettsanlegg består av store partikler (spillfôr og fekalier), svevepartikler og oppløste stoff. De største partiklene vil sedimentere i umiddelbar nærhet av anlegget og påvirke bunnforholdene her. Mindre partikler og oppløste næringsstoffer vil kunne gi virkninger lengre ut i resipienten. Den store økningen av fiskeoppdrett de siste årene har ført til en stor økning av utslipp av næringssalter langs kysten vår. Fra Lindesnes og opp til den russiske grensen er fiskeoppdrett den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter. En regional overgjødsling av kystvannet vil ha store konsekvenser for miljøkvaliteten i våre kyststrøk, men basert på tilgjengelig kunnskap vurderes generelt sannsynligheten for at dette skal skje som lav, med dagens produksjonsvolum. Overvåkning rundt anleggene og av marine økosystemer er nødvendig for å avdekke risikoområder som krever at det tas spesielle hensyn.

3 3 Miljøtilstand Det ble utført B-undersøkelse ved lokaliteten Skjortneset den B-undersøkelsen sier noe om påvirkning som følge av sedimentering rett under anlegget. På undersøkelsestidspunktet stod det 2068 tonn fisk og det var benyttet 4180 tonn med fôr. Stort dyp og hardbunn medførte utfordringer med å få opp tilstrekkelig materiale i alle prøvepunkter. Tilstanden ble satt til god, men enkeltprøver i undersøkelsen viste tydelig påvirkning i enkelte områder. Undersøkelsen tyder på at lokaliteten kan ha begrenset kapasitet til å spre og omsette organisk materiale. Samtidig viser undersøkelsen at metodikken brukt i B undersøkelse ikke er tilstrekkelig egnet til å avgjøre graden av påvirkning. Det er også utført B-undersøkelser i området i 2009 og 2005 som bekrefter at prøvetakning med grabb ikke er godt nok egnet undersøkelsesmetodikk. Det er i forbindelse med søknaden gjennomført C-undersøkelse ved anlegget den C-undersøkelsen er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget (anleggssonen) og utover i resipienten (overgangssonen). C-undersøkelsen tar blant annet prøver av bunndyr og sammensetning av bunnfaunaen sier noe om belastningen over tid. Ved undersøkelse utført hadde det ikke vært aktivitet der siden 2010, og undersøkelsen vurderes derfor som en 0-prøve for sammenligning med senere oppfølgende undersøkelser. På grunn av at lokaliteten er bratt og består av mye hardbunn var det også i denne undersøkelsen vanskelig å få tak i sediment innenfor anleggsområdet. Prøvestasjonene ble derfor flyttet vekk fra planlagt anlegg. Den nærmeste stasjonen lå 600 meter fra planlagt anlegg. De andre prøvestasjonene lå om lag 650 meter (overgangssone) og 1050 meter fra (fjernsone). C-undersøkelsen viste svært høye verdier av kobber i stasjonen som ligger 1050 meter fra tenkt anleggsplassering (301 mg/kg). Verdiene tilsvarer tilstandsklasse 5 svært dårlig (Miljødirektoratets veileder M-608/2016). Rapporten viser til at det er nærliggende å tro at de høye kobberverdiene skyldes oppdrettsvirksomhet. Samtidig er det ikke funnet forhøyede verdier ved de to andre prøvepunktene, noe som kan indikere at kobberet kan komme fra andre kilder. Resultatene fra undersøkelsen viste god tilstand for bunndyr og øvrige parameter i alle prøvepunktene. Fylkesmannen mener at de forhøyede kobberverdiene er bekymringsfulle ettersom kobber er lite nedbrytbart og kan ha toksiske effekter på bunnlevende dyr. I Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2017 (Havforskningsinstituttet) gis det en vurdering av risiko knyttet til kobber og det etterlyses mer kunnskap om nivå og effekter. De foreliggende data fra Skjortneset er basert på en enkeltstasjon og gir et lite detaljert bilde av forurensningssituasjonen. Fylkesmannen finner likevel grunn til å legge vekt på målingen. Med bakgrunn i kunnskapsmangel om temaet, og en vektlegging av føre-var-prinsippet, vil det være riktig å følge opp situasjonen ved anlegget for å sikre at situasjonen ikke forverres. Fylkesmannen stiller derfor vilkår om at det skal gjøres en miljørisikovurdering knyttet til kobber, dersom kobberstoffer skal benyttes på lokaliteten. Etter produktkontrolloven 3a skal det også foreligge en substitusjonsvurdering for å finne alternative produkter som medfører mindre risiko for negative miljøeffekter. I tillatelsen settes det videre vilkår om at oppfølgende miljøundersøkelser fremskaffer bedre kunnskap om nivåer og utbredelse av kobberforurensning (jf. pkt. 8.1). Det settes også vilkår for vask og impregnering av nøter, blant annet at rengjøring, vask og impregnering ikke gir utslipp som gir ulempe eller skade på miljøet (jf. pkt. 2.4).

4 Strøm Det er gjennomført strømmålinger ved 5 og 15 meters dyp i perioden januar februar 2010 og for dybdene 75 og 150 meter i perioden juni juli Strømmen på de to øverste dybdene er moderat sterk, med dominerende retninger nord og sør og med liten andel strømstille. På de to dypeste målepunktene er strømmen svak med stor andel strømstille. Strømforholdene tyder på at lokaliteten kan ha begrense kapasitet til å spre utslipp fra anlegget. Vannforvaltning Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) stiller krav om at tilstanden i vann skal beskyttes mot forringelse, og at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand. Ny eller utvidet aktivitet kan tillates selv om det medfører forringelse, såfremt miljøtilstanden fortsatt er minst god. Tilstanden i vannforekomsten Storfjorden indre er i dag beskrevet som god (vann-nett.no). Klassifiseringen er basert på faglige vurderinger og det foreligger ikke måledata fra vannforekomsten. Det er vanskelig å forutsi hvordan utvidet aktivitet ved lokaliteten vil påvirke vannforekomsten. Ut fra tilgjengelig kunnskap om fiskeoppdrett generelt, ansees risikoen for at tilstanden reduseres til dårligere enn god som liten. Naturmangfold Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) stiller krav til kunnskapsgrunnlaget ved offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet. Søknaden med vedlegg, undersøkelser av miljøtilstand (MOM-B og MOM - C) og strømmålinger vurderes å oppfylle kravet til kunnskapsgrunnlaget sammen med tilgjengelige data i nasjonale databaser (Naturbase, Fiskeridirektoratets kart og Artdatabankens kart). Det er kartfestet flere fiskefelt for passive redskap i nærheten av anlegget, men Fiskeridirektoratet vurderer i sin uttale at dette ikke sees på som noe hindrer for etablering av anlegget. I følge Fiskeridirektoratet er det ikke registrert noen verdifulle forekomster av marint biologisk mangfold i nærområdet til Skjortneset. I Naturbase er det registrert ulike naturverdier på land, men disse vurderes til ikke å bli nevneverdig påvirket av anlegget. Konklusjon Opplysninger i søknaden indikerer at lokaliteten har begrenset kapasitet til å spre og omsette avfallsstoffer fra oppdrett. Samtidig viser undersøkelser at det kan være utfordrende å få til en god overvåkning og dokumentasjon på at driften er bærekraftig. Utslipp av organisk materiale gir effekter som i utgangspunktet er reversible og kan tale for at det kan gis en tillatelse. Tilgjengelig kunnskap gir ikke fullstendig svar på hvilke effekter utslipp av næringssalt og organisk stoff kan ha på naturmangfoldet. Vurdering av samlet påvirkning på økosystemet er derfor også noe usikkert og i slike tilfeller skal prinsippet om føre-var vurderes. På bakgrunn av opplysninger om lokaliteten og føre-var-prinsippet, finner Fylkesmannen det riktig å gi en tillatelse som omsøkt, men at denne gjøres midlertidig for en produksjonssyklus. Det betyr at tillatelsen er midlertidig til Selskapet må finne fram til egnet metodikk for å overvåke lokaliteten og kunne dokumentere at drift av lokaliteten er bærekraftig før det kan søkes om en permanent tillatelse. Vilkår om miljøundersøkelser og overvåkningsprogram er nærmere beskrevet i avsnittet nedenfor og 4

5 5 spesifisert i tillatelsens pkt Vilkåret er satt i samråd med Fiskeridirektoratet ved Astri K. Strøm. Krav om miljøundersøkelser Hofseth Aqua AS må utarbeide et overvåkningsprogram for lokaliteten som setter dem i stand til å vurdere belastningen på resipienten og som er egnet til å dokumentere at driften er bærekraftig. Programmet må foreslå områder som skal ansees som anleggsområde og overgangssone og program for overvåkning må dekke disse. Overvåkningen må tilpasses forholdene på lokaliteten med store dyp, bratt skråning og mye hardbunn. Overvåkningsprogrammet skal utarbeides og oversendes Fylkesmannen og Fiskeridirektoratet for gjennomsyn i god tid før det skal tas i bruk. Overvåkningsprogrammet skal i størst mulig grad basere seg på NS9410 og skal minimum inneholde standardovervåkning etter denne. Nedenfor spesifiseres noen elementer som må vurderes og inkluderes i overvåkningsprogrammet: - B-undersøkelser utføres etter NS9410, og etter Fiskeridirektoratets bestemmelser - C-undersøkelse utføres etter NS9410. Det må etableres prøvepunkter som i størst mulig grad følger anbefalinger i NS9410. Forslag til stasjonsplassering skal inngå i overvåkningsprogrammet og godkjennes av Fylkesmannen før de tas i bruk. - Dersom det skal benyttes kobber ved lokaliteten må overvåkningen gi mer detaljert kunnskap som eksisterende kobbernivåer i området. Kunnskapen skal legges til grunn for virksomhetens miljørisikovurdering knyttet til kobber. - Forslag til alternativ overvåkning av anleggssonen som er egnet for hard og bratt bunn. Metodikken må være egnet til trendovervåkning og må kunne si noe om graden av belastning under anlegget. Det nevnes at Havforskningsinstituttet kan kontaktes for råd om valg av metodikk. - Undersøkelse av litoral- og sublitoralsone skal utføres før lokaliteten tas i bruk og deretter i en frekvens som en uavhengig, faglig instans vurderer som tilfredsstillende, men minst en gang hvert sjette år. Virksomheten skal gjennom sin internkontroll sikre at det ikke forekommer synlig avfall eller synlige partikler som stammer fra virksomheten langs strandlinjen. Undersøkelser av litoral- og sublitoralsone skal ta utgangspunkt i NS-EN ISO 19493:2007, eller nyere versjon. Alle undersøkelsene skal utføres av kompetent organ som skal dokumentere relevant faglig kompetanse for oppdragsgiver og være uavhengig oppdragsgiver. For personell som skal utføre MOM-C-undersøkelser stilles det i tillegg krav om akkreditering for de aktuelle metodene. Kravene er spesifisert i vilkår 8.1 i vedlegg til dette brev. Alle rapporter skal inneholde en faglig vurdering i forhold til miljøpåvirkning. Undersøkelser skal sendes til myndighetene via Altinn, der dette er mulig. Kopi av alle miljøundersøkelser som ikke sendes via Altinn, skal sendes til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Alle resultater skal registreres på Nærmere informasjon om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Erstatningsansvar Utslippstillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar for forurensningsskade etter forurensningsloven 10 og kapittel 8.

6 Forhåndsvarsel om saksbehandlingsgebyr Bedriften skal betale gebyr for vår behandling av søknaden (jf. forurensningsforskriftens kapittel 39-3). Vi har foreløpig plassert saken i gebyrsats 5 jf Saksbehandlingsgebyret i sats 5 er kr Grunnlaget for valg av gebyrsats er ressursbruk hos Fylkesmannen i forbindelse med behandling av søknaden. Vi fatter endelig vedtak om gebyrsats og ettersender faktura når saken er ferdigbehandlet. Merknader til dette forhåndsvarselet kan sendes oss innen to uker etter at det er mottatt. Klagerett Fylkesmannens vedtak kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om Fylkesmannens vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Klager som kommer inn etter denne fristen kan ikke påregnes å bli behandlet, jf. forvaltningsloven 31. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Klage på gebyr blir ikke gitt oppsettende virkning. Det fastsatte gebyret må derfor betales i samsvar med ovenstående. Dersom Miljødirektoratet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløpet bli refundert. Med visse begrensninger har partene rett til å se saksdokument etter forvaltningslova 18 og 19. Fylkesmannen i Møre og Romsdal vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om saksbehandlingen. 6 Med hilsen Anne Melbø (e.f.) fagansvarlig Anne Grete Kleven Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Vedlegg: Tillatelse etter forurensningsloven for oppdrett av matfisk på lokalitet Skjortneset i Stordal kommune, Hofseth Aqua AS. Kopi med vedlegg: Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Kystverket Postboks ÅLESUND Stordal kommune Kommunehuset 6250 STORDAL Mattilsynet Postboks Brumunddal

7 7 Tillatelse etter forurensningsloven for oppdrett av matfisk på lokalitet Skjortneset i Stordal kommune, Hofseth Aqua AS. Tillatelsen er gitt i medhold av lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 11, jf. 16. Det er satt vilkår i tillatelsen med hjemmel i forurensningsloven 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger i søknaden av samt opplysninger som har kommet under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder først fra det tidspunktet anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven og fram til Data om virksomheten: Eier av anlegget Postadresse Lokalitet Lokalitetsnummer Kommune og fylke Kartreferanse EUREF89 i UTM-sone 32 Maks. tillatt biomasse (MTB) Hofseth Aqua AS Postboks 1107, sentrum, 6001 Ålesund Skjortneset Ikke fastsatt Stordal i Møre og Romsdal Nord: Øst: tonn laks, ørret og regnbueørret Saksnr.: 2016/7399 Tillatelsenr.: ikke fastsatt Risikoklasse 1 : 3 Tillatelse gitt: Endringsnr./dato: - Endring: - Anne Melbø fagansvarlig Anne Grete Kleven senioringeniør Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 1 Miljømyndighetenes system for beregning av hyppighet av frekvensbasert tilsyn, der risikoklasse 1 er høyest og 4 er lavest.

8 8 1. Ramme for tillatelsen Tillatelsen gjelder fra det tidspunktet anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Tillatelsen gjelder maksimal tillatt biomasse (MTB) som angitt på side 1 og er basert på produksjon og fôrforbruk som oppgitt i søknaden. Dersom anlegget ikke er etablert innen to år, må det etter forurensningsloven 20 bli gitt melding til Fylkesmannen som avgjør om det må sendes inn ny søknad. 2. Utslipp til vann 2.1 Fôr Ved fôring av fisken skal tap og spill av fôr reduseres mest mulig. Det er bare lov med bruk av tørrfôr. Definisjon av tørrfôr: Tørrstoffinnhold > 90 %. 2.2 Medisiner/kjemikalier Bruk og utslipp av medisiner, insekticid, desinfeksjonsmidler med mer skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/retningslinjer fra aktuelle myndigheter. Ved fôring med medisinfôr skal mest mulig av fôrspill og ekskrement samles opp. Oppsamla fôrspill/ekskrement skal håndteres i samsvar med punkt Sanitæravløpsvann Utslipp av sanitæravløpsvann fra personalrom med mer må godkjennes av kommunen i samsvar med gjeldende regler for utslipp. 2.4 Vasking/impregnering av nøter og bruk av kobberimpregnering Nøter som er behandlet med miljøskadelige kjemikalier (inkludert kobber), kan ikke vaskes og reimpregneres på oppdrettslokaliteten. Grovrengjøring av nøter i form av spyling er tillatt. Nøter som ikke inneholder miljøskadelige kjemikalier kan vaskes og reimpregneres på oppdrettslokaliteten. Grovrengjøring, vask og impregnering skal likevel ikke medføre utslipp som gir ulempe eller skade på miljøet. Ved bruk av kobber skal virksomheten vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for miljøskade. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe, jf. produktkontrolloven 3a. 3. Utslipp til luft Fôrlagring og fôrtillaging, spyling, rengjøring og tørking av nøter, håndtering av avfall samt andre aktiviteter ved anlegget skal skje på en slik måte at de ikke fører til urimelige luktulemper for naboer. 4. Støy Anlegget skal utformes og drives slik at det ikke oppstår urimelige støyplager for omgivelsene. Aktiviteter som medfører fare for spesiell støy bør i størst mulig grad gjennomføres innenfor normal arbeidstid, dvs. mandag til fredag kl Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende bosteder, fritidsbosteder, utdanningsinstitusjoner, sjukehus, pleieinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller utregnet som frittfeltsverdi ved fasade som er mest rammet av støy:

9 9 Mandagfredag Kveld mandag-fredag Lørdag Søn- /helligdager Natt (kl ) Natt (kl ) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L AFmax For definisjoner, se slutten av dokumentet. Dersom støyen inneholder tydelige enkelttoner og/eller impulslyd, skal grenseverdiene reduseres med 5 db. Støygrensene gjelder all støy fra virksomhetens ordinære drift, inkludert intern transport på virksomhetens område og lossing/lasting av råvarer og produkt. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av tilsatte ved virksomheten er likevel ikke omfattet av grensene. Selv om virksomheten holder seg innenfor grensene, har er det en plikt til å redusere støy mest mulig. 5. Avfall og slam 5.1 Produksjonsavfall og slam Død fisk, fôrrester, slam, fett o.l. skal håndteres slik at det ikke oppstår forurensningsmessige ulemper. Død fisk skal, så langt det er mulig, tas opp av produksjonsenhetene daglig. Når det dør mer fisk i anlegget enn vanlig, skal frekvensen økes tilsvarende. Avfallet skal behandles slik at det i størst mulig grad kan utnyttes. Oppsamla død fisk skal konserveres straks ved ensilering, frysing e.l. og føres til eget lager. Ved ensilering skal fisken kvernes. Alt avfall skal leveres behandlingsanlegg som er godkjent av fylkesmannen. 5.2 Medisin- og kjemikalierester Uutnyttet rester av medisinfôr, antibiotika, insekticid samt andre spesielt miljøfarlige stoff inkludert emballasje skal samles og lagres forsvarlig før avhenting ved produsent eller annen instans som er godkjent av styresmaktene. Det samme gjelder for oppsamlede fôrrester og ekskrement som inneholder antibiotika. 5.3 Anna avfall Emballasje og lignende, samt alt annet avfall som ikke er omfattet av pkt. 5.1 og 5.2, skal leveres til godkjent avfallsanlegg for slike avfallstyper. Avfall skal lagres slik at det ikke kommer på avveie som følge av vind, bølger eller annet. 6. Lagring av medisiner og kjemikalier Medisin, insekticider, kjemikalier med mer skal lagres forsvarlig og avlåst slik at det ikke er tilgjengelig for uvedkommende. Lagerlokalet skal utformes slik at spill ved uhell e.l. ikke blir sluppet ut, men kan samles opp. Dette kan f.eks. sikres ved hjelp av oppsamlingstanker eller ved å lage kanter som gjør et stort nok volum. 7. Kontroll 7.1 Internkontroll Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette 2. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. 2 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av nr (internkontrollforskriften)

10 10 Internkontrollen skal sikre at det ikke forekommer synlig avfall eller synlige partikler som stammer fra virksomheten langs strandlinjen. Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. Dersom det blir brukt kobberimpregnerte nøter, må dette inngå i virksomhetens risikovurdering. 7.2 Rutiner for vedlikehold Virksomheten plikter å føre jevnlig tilsyn og kontroll med fôringsutstyr, eventuelle renseanlegg med mer, slik at disse alltid blir drevet mest mulig effektivt. For å sikre dette, skal virksomheten drive rutinemessig forebyggende vedlikehold og ha et rimelig reservelager av de mest utsatte komponentene. 7.3 Kontroll Virksomheten skal til enhver tid registrere og journalføre følgende data: Biomasse Mengde død fisk Fôrtype og fôrforbruk Bruk av: - antibiotika, type og mengde - insekticid, type og mengde - andre kjemikalier Mengde og sammensetning av oppsamla slam samt videre håndtering Avfallsmengder og videre behandling Journalen må tas vare på ved anlegget i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll/- inspeksjon. Virksomheten plikter å la representanter for Fylkesmannen og kommunen inspisere anlegget når de måtte ønske det. 7.4 Årsrapport Dersom Fylkesmannen krever det, skal det utarbeides en rapport som viser siste års produksjon, utslippsmålinger, avfallsmengder og håndtering, samt forbruk av fôr, medisin med mer. Årsrapporten skal leveres på standard skjema. 8. Resipientundersøkelser 8.1 Standard overvåking Det skal utarbeide et overvåkningsprogram for lokaliteten som setter virksomheten i stand til å vurdere belastningen på resipienten og som er egnet til å dokumentere at driften er bærekraftig. Programmet må foreslå områder som skal ansees som anleggsområde og overgangssone og program for overvåkning må dekke disse. Overvåkningen må tilpasses forholdene på lokaliteten med store dyp, bratt skråning og mye hard bunn. Overvåkningsprogrammet skal utarbeides og oversendes Fylkesmannen og Fiskeridirektoratet for gjennomsyn i god tid før det skal tas i bruk. Overvåkningsprogrammet skal i størst mulig grad basere seg på NS9410 og skal minimum inneholde standardovervåkning etter denne. Nedenfor spesifiseres elementer som må minimum inkluderes i overvåkningsprogrammet: B-undersøkelser utføres etter NS9410, og etter Fiskeridirektoratets bestemmelser

11 11 C-undersøkelse utføres etter NS9410. Det må etableres prøvepunkter som i størst mulig grad følger anbefalinger i NS9410. Forslag til stasjonsplassering skal inngå i overvåkningsprogrammet og godkjennes av Fylkesmannen før de tas i bruk. Dersom det skal benyttes kobber ved lokaliteten må overvåkningen gi mer detaljert kunnskap som eksisterende kobbernivåer i området. Kunnskapen skal legges til grunn for virksomhetens miljørisikovurdering knyttet til kobber. Forslag til alternativ overvåkning av anleggssonen som er egnet for hard og bratt bunn. Metodikken må være egnet til trendovervåkning og må kunne si noe om graden av belastning under anlegget. Det nevnes at Havforskningsinstituttet kan kontaktes for råd om valg av metodikk. Undersøkelse av litoral- og sublitoralsone skal utføres før lokaliteten tas i bruk og deretter i en frekvens som en uavhengig, faglig instans vurderer som tilfredsstillende, men minst en gang hvert sjette år. Virksomheten skal gjennom sin internkontroll sikre at det ikke forekommer synlig avfall eller synlige partikler som stammer fra virksomheten langs strandlinjen. Undersøkelser av litoral- og sublitoralsone skal ta utgangspunkt i NS-EN ISO 19493:2007, eller nyere versjon. Alle undersøkelsene skal utføres av kompetent organ som skal dokumentere relevant faglig kompetanse for oppdragsgiver og være uavhengig oppdragsgiver. For personell som skal utføre MOM-C-undersøkelser stilles det i tillegg krav om akkreditering for de aktuelle metodene. Kravene er spesifisert i vilkår 8.1 i vedlegg til dette brev. Alle rapporter skal inneholde en faglig vurdering i forhold til miljøpåvirkning. Undersøkelser skal sendes til myndighetene via Altinn, der dette er mulig. Kopi av alle miljøundersøkelser som ikke sendes via Altinn, skal sendes til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Alle resultater skal registreres på Nærmere informasjon om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Alle undersøkelser skal gjennomføres på en slik måte at de gir et best mulig bilde av eventuelle påvirkninger som følge av anlegget. Undersøkelser skal gjennomføres når belastningen er antatt å være størst. Tidspunkt for gjennomføring, plassering av prøvepunkter og evt. andre vesentlige tilpasninger av undersøkelsene skal begrunnes i rapporten. Rapporten skal inneholde en faglig vurdering i forhold til miljøpåvirkning. 8.2 Krav til personell Undersøkelsene skal utføres av et kompetent organ som skal dokumentere relevant faglig kompetanse for oppdragsgiver og være uavhengig oppdragsgiver. For personell som skal utføre MOM-C-undersøkelser stilles det i tillegg krav om akkreditering for de aktuelle metodene. 8.3 Rapportering Undersøkelser skal sendes til myndighetene via Altinn, der dette er mulig. Kopi av alle miljøundersøkelser som ikke sendes via Altinn, skal sendes til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Alle resultater skal registreres på Nærmere informasjon om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 8.4 Utvidet overvåking Virksomheten plikter å gjennomføre mer omfattende granskinger eller overvåking dersom Fylkesmannen finner dette nødvendig for å kartlegge anlegget sin forurensningseffekt på resipienten, jf. forurensingsloven 51. Virksomheten kan også bli pålagt å betale en

12 12 forholdsmessig del av kostnadene ved en felles resipientundersøkelse sammen med andre virksomheter med utslipp i området. 9. Generelt 9.1 Egenkontroll og ansvar Virksomheten plikter, gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak, å sørge for at driften av anlegget skjer slik at ulemper og skadevirkninger blir minst mulig. 9.2 Akutte utslipp Virksomheten plikter å gjennomføre tiltak med sikte på å unngå akutte utslipp av for eksempel antibiotika, kjemikalier og lignende. Dersom det oppstår akutte utslipp skal Fylkesmannen i Møre og Romsdal varsles så snart som mulig. 9.3 Tvangsmulkt og straffeansvar Forurensningsstyresmaktene kan etter 73 i forurensningsloven vedta tvangsmulkt for å sikre at reglene i loven og vilkåra i denne tillatelsen blir fulgt opp. Brudd på vilkårene i tillatelsen er straffbart etter kap. 10 i forurensningsloven. 9.4 Endring av utslippstillatelsen Utslippstillatelsen kan endres i samsvar med vilkårene i forurensningsloven Eierskifte, konkurs og nedlegging Dersom virksomheten blir overdratt til ny eier, eller endrer navn, skal melding sendes Fylkesmannen så snart som mulig, og senest 1 måned etter eierskiftet/endringen. Ved nedlegging av drifta, f. eks. på grunn av konkurs, skal det også bli gitt melding til fylkesmannen, jf. 20 i forurensningslova. Virksomheten er ansvarlig for rydding og istandsetting av det området som har vært i bruk.

13 Definisjoner for støy L den A-veiet lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night), sammensatt av langstids A-veide gjennomsnittlige lydnivå for hhv. dag/kveld/natt med tillegg på 0/5/10 db. L evening A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl L night A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl L AFMAX Gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene LAF (A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden Impulslyd Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dba lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen.