Kirkebladet FLERKULTURELL MIDTSOMMERSFEST PÅ «BADSTUA» ONSDAG 23. JUNI KL

Transkript

1 FULLDISTRIBUSJON Kirkebladet for Bjoneroa, Brandbu, Gran/Tingelstad og Moen/Ål Nr KIRKEBLADET; i dette nummer: Statsministeren åpnet pilegrimssenteret på Granavollen. s. 4 og 5 HUSK LES OGSÅ: FLERKULTURELL MIDTSOMMERSFEST PÅ «BADSTUA» Allehelgensdag en anledning til å ta frem minner... og kjenne på savn. s.6 og 7 ONSDAG 23. JUNI KL «FRIVILLIG» Tre nødvendige og viktige aktører i Kirkens dag-til-dag-virksomhet. s. 8, 9 og 10 God mat, godt fellesskap og nye venner! les mer på side 7

2 Kirkebladet Kirkekontoret Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Telefaks: E-post: Kontortid Mandag fredag: Kl Prost Hans Erik Raustøl Tlf Saksbehandler Bente Holm Svenbalrud Tlf Sokneprest Gran/Tingelstad sokn Unni Sveistrup Tlf / Sokneprest Moen/Ål sokn Karin Hansen Bøe Tlf Sokneprest Brandbu sokn og Bjoneroa sokn Helge Haukeli Tlf / Prostiprest Anne-Hilde Wesenberg Helland Tlf Soknediakon Ruth Kari Sørumshagen Tlf Soknediakon Beate Katrine Sørensen Tlf Kantor Ann Toril Lindstad Tlf Kantor Marit Wesenberg Tlf / Organist Iver Olav Erstad Tlf Sekretær Caterine Torp Dehlimarken Tlf Sekretær Grete Felberg Solheim Tlf Kirkevergen Kirkeverge Jon Skeie Tlf Saksbehandler Marianne Nyseth Tlf Driftsleder Odd Ragnar Bredviken Tlf kirken på nett: Kirkebladet E-post: Redaksjonskomite: Knut Bøe, Helge Haukeli, Jan Henriksen, Anne-Lise Mellum, Merete Frostad Moen, Knut Sørensen, Ruth Kari Sørumshagen, Elin Gravdal Øvrebotten. Kirkelivet i en ny tid Leder av: Helge Haukeli Da jeg gikk på Presteskolen hadde vi et underliggende ideal for gudstjenestelivet: Søndagen i kirken skulle være en kilde for folks hverdagsliv. Søndagen skulle være en annerledes dag hvor folk i kirken fikk påfyll og fornyelse for en ny uke. Slik skulle det være en puls i livet: Hverdag, søndag, hverdag. Da jeg begynte som prest for omkring 25 år siden var det fortsatt mange mennesker som kom søndag etter søndag, av en god blanding av plikt og fornøyelse. Det er ikke mange slike nå. Og gudstjenestelivet har i større og større grad blitt enkelthendelser som benyttes av de som har noe spesielt der å gjøre: Familier med dåpsbarn, 4-åringer som i følge med foreldre skal få kirkebok, sørgende som minnes sine Allehelgenssøndag, for å nevne noen. Kanskje kan vi si at et bredere lag av folket bruker kirken. Det er fint! Men det får noen konsekvenser at den «trofaste kjerne», som de såkalte kirkegjengere kan kalles, minker i antall. Konsekvenser Aller mest merkbart er det at kunnskapen om salmer er på alvorlig tilbakegang. Det blir så lang tid mellom kirkebesøkene for mange at det ikke er mulig å lære nye salmer, eller holde kunnskapen ved like. Vi ønsker at folk Diakonvigsling Tekst og foto : Ruth Kari Sørumshagen Søndag 24. oktober blir en spesiell dag for kirken i Gran. Da skal vår nye diakon i Gran/Tingelstad og Moen/Ål sokn, Beate Kristine Sørensen, vigsles i Nikolaikirken på Granavollen. Biskop Solveig Fiske blir med, sammen med prost, samt menighetens prester og diakoner. Vi ønsker alle kirkebladets lesere velkommen til denne gudstjenesten og til kirkekaffe i kommunehuset på Granavollen etter gudstjenesten! skal føle seg hjemme i salmene vi synger, og ikke oppleve alt som skjer i kirken som fremmedartet. Men hvis det innebærer at vi må holde oss til «Kjærlighet fra Gud» og «Alltid freidig» hele tiden, så blir det litt ensformig. Det er jo så mye fin poesi i mange av de nye salmene. Men de læres bare om man møter dem flere ganger. Men utfordringen slutter ikke der. Også forståelsen av liturgien og bibelfortellingene er på vikende front. Ved sporadisk kirkegang, må prest og organist planlegge liturgi og preken med tanke på at alle skal få noe med seg. Da må det ofte bli litt enkelt. Det kan gå ut over dybden i gudstjenesten. Mesterstykket er når det enkle også blir det dype. Men vi er ikke alltid mestere. Derfor vil vi planlegge så alle føler seg hjemme. Kanskje den som ønsker noe å vokse på da kan føle seg fremmed? Om det norske folk noen gang kommer dit at man lever i pulsen mellom hverdag og søndag, med gudstjenesten som kilde, har jeg mine tvil om. Men jeg har lyst til å utfordre deg som har lest så langt i artikkelen: Prøv om det kan ha en verdi for deg! Men samtidig: Kanskje må prester og organister slutte å se seg tilbake, og heller tenke fremover: Hvordan kan vi i dag skape gode gudstjenester for folk ut ifra de forutsetningene som er? At det ikke er de kirkelige tradisjoner som skal være de viktigste føringene, men livet selv slik folk kjenner seg igjen i det? Det er jo det vi skal bringe frem for Gud i kirken FORSIDEBILDET: Prost Hans Erik Raustøl og Statsminister Jens Stoltenberg på Granavollen. Foto : Knut Bøe 2 Kirkebladet nr

3 andakt/»litt dypt» Let, så skal dere finne... Andakt ved Sokneprest Karin Hansen Bøe Vi lever i en verden full av urettferdighet. Fra TV-skjermer og aviser skriker uretten mot oss; sult fattigdom, flyktningeleire. Og går vi til historien så ser vi at disse ulykkelige tilstander er noe som har preget mye av menneskenes historie. Er det rart vi til tider føler oss urolige, for det kan jo ikke ha vært ment at det var slik det skulle være. Og når Jesus oppfordrer oss med ordene «..Let, så skal dere finne»(matt7,7 & Luk11,9), så er det hva som gir livet mening han oppfordrer oss til å lete etter. Jesus vil vi skal finne våre røtter, for da finner vi det vi var ment å være, det som gir en slik glede at det blir godt å være menneske. Da må det være kjærligheten vi skal lete etter, for det er kjærligheten som gir livet mening. Ikke kjærlighet som i forelskelse, men kjærlighet som den omsorg vi mennesker viser hverandre. Om kjærligheten får plass mellom oss så er det håp selv om alt synes svart. Kjærligheten er det eneste som gir oss kraft til å motstå lysten til å bli likegyldige. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Å lete etter kjærligheten er å lete etter lys, det er å lete etter våre røtter, og det er å lete etter Gud. Sporene av lys, kjærlighet og altså også sporene av Gud, de er mange. Om mye i den store historien, verdenshistorien, er vondt å tenke på, så er det også mengder av spor av kjærlighet. Spor av at mennesker gjør det gode mot hverandre. La oss lete etter de sporene, og når vi finner dem, fortelle hverandre om det i historien som har gjort det godt å være menneske. La oss lete i våre egne liv etter spor av godhet og la oss sette ord på det gode vi finner at andre har gjort mot oss. La oss hjelpe hverandre til å sette ord på det i naturen som gjør livet godt å leve. Og når vi går til gudstjeneste, la oss også der lytte etter det som gjør livet godt å leve, det som gjør oss i stand til å rette ryggen og gir oss håp og styrke i møte med nye dager. Denne andakten er rett og slett en oppfordring til oss alle, meg selv innbefattet, til å lete etter sporene av det gode, slik at ikke tvil og motløshet fører til at vi blir selvopptatte og ukjærlige. Om vi holder sporene av det gode opp for hverandre kan vi, i stedet for motløshet, få tro på at vi i Guds og kjærlighetens navn kan være med på å skape glede for oss elv og andre, og en jord der rettferdighet bor. Hilsen, og med ønske om en glad høst, fra Karin Om hvite løgner og svarte løgner «Litt dypt...» Vi har lært at vi ikke skal lyve. Og vi liker ikke at andre gjør det. Vi har til og med et eget bud: Du skal ikke tale usant. Det er bud nr 8, for dem som har glemt det. Men så har vi de hvite løgnene. De kalles hvite fordi de har noe etisk rent ved seg. Det er en usannhet vi fremsier fordi det er en mindre synd enn å si sannheten. Vanligvis for å skåne en annen, fremfor å berge oss selv. Dessverre brukes «hvite løgner» ofte om noe annet. Rett som det er hører jeg det om små, ubetydelige løgner. Løgner vi bruker for å komme oss helskinnet ut av en litt pinlig situasjon. Eksempel: Vi kommer 20 minutter for sent til et møte. Årsaken var egentlig sommel ved avreise. Men det er lett å skylde på traktoren vi lå bak i ti sekunder underveis. Da høres det liksom greit ut. Alle har vel ligget bak en traktor... Men dette er ingen hvit løgn. Det var en svart løgn. Riktignok en liten løgn, men en liten løgn er ikke alltid en hvit løgn. Man bruker aldri en hvit løgn for å slippe unna en ulempe for seg selv. Men man kan bruke det for å skåne andre for noe vondt: Hva synes du om de nye brillene mine, synes du jeg kler dem godt? Joda, de er helt greie de, og forresten, vet du om det blir sol i morgen? Slik kan man ta «en liten hvit en» for å skåne en annen, selv om brillene var helt forferdelige. I andre tilfeller kan situasjoenen være mer dramatisk: Det 8.bud sammenfatter på et vis alle budene. Det handler om å være sann i alt man sier og gjør. Om vi relativiserer sannheten blir tilliten i samfunnet borte. Og tillit er limet som binder oss sammen. Helge Haukeli I spalten «Litt dypt..» vil Kirkebladet presentere ikke altfor ferdig tenkte problemstillinger. Dvs. at vi vil slå et slag for undring, for en slags søken, kall det gjerne fabulering over livet. Spalten garanteres ikke plass i hvert eneste nummer... Kirkebladet nr

4 pilegrimssenteret Statsministeren åpnet pilegrimssentere Tekst og foto : Knut Bøe Lørdag 28.august 2010 ble det regionale pilegrimssenteret på Granavolden offisielt åpnet. En lang rekke prominente personer og kulturinteresserte mennesker trosset regnvær for å delta i festen. Mange hadde vandret langs pilegrimsleden fra Lunner, fra Fallang og fra St.Petri for å markere den store dagen. Prosjektleder og fungerende leder for pilegrimssenteret Randi Thorsen ønsket velkommen og loset oss gjennom den formelle delen av arrangementet, hvor taler kom på løpende bånd, ispedd kunstneriske innslag med diktopplesing, sang og musikk. Ordfører Staxrud, Biskop Solveig Fiske, prost Hans Erik Raustøl, kirkeminister Rigmor Aasrud var på talelisten før statsminister Jens Stoltenberg foretok den offisielle åpningen. Etter dette kom hilsninger fra nabokommuners ordførere og de nye eiere av Granavolden (Opplysningsvesenets fond). Bygdekvinnelaget sørget for at alle fremmøtte fikk potetsuppe og flatbrød, og foreldreutvalget ved Sanne skole solgte kaffe og kaker. Inne i kommunehuset viste flere lokale brukskunstnere sine arbeider. Alle talerne fremhevet betydningen av pilegrimssenteret, det være seg for vandrere, for kommunen og for regionen. Stoltenberg minnet om at det å være pilegrim er noe som har røtter langt tilbake og er del av den europeiske kulturtradisjonen og vår kristne-humanistiske arv. Biskop Solveig Fiske sa at pilegrim er en måte å forholde seg til livet på. Det handler om å øve seg på å være underveis og på å ha vilje til oppbrudd fra fastlåste syn på seg selv og andre, og fra levemåter som ikke tar hensyn til at jorda er felles hjem for alt levende. Hun takket og honorerte innsatsen som gjøres her i området med pilegrimsarbeidet. Gjennom mange år er svært mye gjort av folk i lokalkirka, sa Fiske, og gjennom dette er det lagt til rette for gode opplevelser for pilegrimer, både de som vandrer i eget lokalmiljø og de som er på lengre vandring. Kirkebladet slutter seg til gratulantene, og lar resten av minnene komme frem som bildeglimt. Andre bilder er lagt ut på kirkens nettsted; Pilegrimer på vei mot Granavollen sjen r VIP-lo erede ien forb Kari Wø 4 K irkebladet nr Nytilsatt daglig leder av pilegrimssentert Jane Dahl-Sogn som tilskuer

5 pilegrimssenteret teret på Granavollen Gamle kjente møtes på kirkebakken; pensjonert soknediakon Eivind Sørum og biskop Solveig Fiske Kirkeministeren og statsministerparet venter på at festlighetene skal starte Bygdekvinnelaget serverte potetsuppe Fellesrådets leder Magne Rundhaugen i nydesignet pilegrimsskjorte beundrer håndarbeidet Foreldreforeningen på Sanne skole ordner kaffe og kaker K irkebladet nr

6 allehelgensdag Allehelgensdag noen tanker omkring hva dagen har Tekst: Elin Gravdal Øvrebotten Høsten er en rik tid. Naturen gir oss mange muligheter for å bringe i hus alt som er sådd og dyrket og har vokst rundt oss. Sommeren har levd sitt liv og vi kan se tilbake på rike og gode dager og samle inn godene for å leve på disse i mørke og lange vintermåneder. Samtidig ser vi at blomstene vi har hegnet om, visner, fryser og dør, jordene blir stående brune og ribbede tilbake det er som om alt det levende i naturen trekker seg bort og dør. Så er det kanskje ikke tilfeldig at vi i begynnelsen av november markerer Allehelgensdag. En dag hvor vi minnes våre døde og hvor det synliggjøres at alt har en ende, at også våre liv vil møte en høst hvor det som før var levende og god sommer, tar slutt. Vi lever i et samfunn som er i stadig end- stua og pårørende fikk PASJONSBLOMST gjort viktig sorgarbeid Det kom en sjelden plante fra en venn ved å bruke mye tid rundt ved påsketider båra fram mot begravel- for første gang har jeg en pasjonsblomst sen. Men etter hvert ble i mitt hus døden institusjonalisert et vedvarende mirakel. og fremmedgjort, og en viktig mulighet for sorg Den blomstrer blått og ensomt, bearbeiding forsvant. bare en og en om gangen Videre sier Marit at hver blomst er ene-stående det skjedde en endring og lever sitt korte liv i lyset i januar 1991 da kong en eneste dyrebar dag Olav døde. Det var som før den folder seg sammen det ble stukket hull på ved kveld. en boble som i mange år hadde stått under trykk. Slik bærer den vårt bilde Slottsplassen ble fylt av vi ser oss selv som i et speil og en gåte gråtende mennesker vi engangsblomster på Livets tre. med blomster og tente lys. Sikkert i oppriktig Anbjørg Pauline Oldervik sorg over en god konge som var død, men for mange ble det nok en etterlengtet mulighet sykehusprest summerer Marit opp behotil å ta ut noe av egen undertrykt og uuttrykt vene vi mennesker har i møte med døden, sorg som hadde hopet seg opp i eget liv. i tre punkter: Å håndtere sorg Marit Landrø ring. Det er først i de siste årene kirka har synliggjort Allehelgensdagen og latt mennesker som har mistet et familiemedlem eller god venn det siste året, få anledning til å møtes og ta fram sorgen og minnene om det er et behov. Møte med mennesker Vi har tatt en prat med Marit Landrø som gjennom et langt yrkesaktivt liv har møtt mennesker i ulike livskriser og som de siste årene har fungert som sykehusprest på Ahus Akershus Universitetssykehus. Hun påpeker at fram til 60-tallet levde folk tettere på døden. Folk døde hjemme eller kista ble tatt hjem og sto på låven eller i 6 K irkebladet nr I mitt arbeid som sykehusprest opplever jeg at mennesker har ulike måter å håndtere sorg på. Død og sorg har ikke større plass enn vi velger å gi, sier Marit Landrø. Men heldigvis ser vi at det er langt større grad av åpenhet omkring dødsfall som tidligere var tabubelagt som selvmord, overdose, AIDS, etc. Vi opplever at det er viktig med gode seremonier rundt et dødsfall og jeg mener at kirken er et nyttig sted som ligger godt til rette for å skape møtepunkt for mennesker i sorg og krise. Medisinsk hjelp og kyndig pleie. Medmenneskelig nærvær, noen som våger å holde i hånda, stryke panna, være nær både fysisk og mentalt. For en troende, eller for en som ønsker å komme til tro, vil det være til stor hjelp at noen holder det kristne håpet om et evig liv, oppe. Det kan gjøres gjennom sanger, bønn og ved å sitere fra Bibelen. Det er to grunner til at det er viktig at vi tar sorgarbeidet på alvor, både åndelig og psykologisk. Som kirke kan vi bidra med håp og trøst ut fra det Bibelen sier om livet og døden. Men det er også viktig at død og sorg ikke ikke forties eller dopes ned og fortrenges. Fortrengt sorg kan etter mange år slå ut i andre former for lidelse. Dette ser vi ofte i arbeid med ulike angstlidelser. Uavhengig av tro, oppleves døden som en «siste fiende», noe de fleste av oss gruer oss for. Gjennom sitt arbeid som Utsnitt av kirkegården på Granavollen. Foto : Gaute Øvrebotten

7 allehelgensdag har kommet til å bety Lyrikk-kroken Ved Helge Haukeli Å snakke sant om livet En annen prest Steinar Ekvik sier i en artikkel at vi mennesker trenger å lære å la det gode i livet få være godt og det vonde få være vondt. Noen ganger kan kravet om å være vellykket, lykkelig, rynkefri og uten smerter, være i overkant av hva vi kan bære. Det er viktig å snakke sant om livet og kjenne på realitetene i det å leve et menneskeliv. Smerter er en del av livet, det være seg de fysiske eller de smertene man opplever i en sorgsituasjon. For å frigjøre de gode og byggende kreftene i livet viser det seg at den beste hjelp er å være til stede i det som skjer med hele seg, for så å reise seg og gå videre. I dager med sorg og savn har et godt menneskelig fellesskap med fortrolige samtaler, alltid hatt større kraft og mer positiv virkning enn all kunstig stimuli og fortielse. Han viser til et gammelt visdomsord : Gråt når du trenger det og le når du kan. Bente Holm Svenbalrud jobber som saksbehandler for prost Hans-Erik Raustøl. Kirkebladet har bedt henne dele noen tanker med oss: Det er stunder i livet hvor behovet for refleksjon er påtrengende. Samtidig er det ikke alt i livet som kan løses ved hjelp av tanker eller samtaler. Kari Bremnes har en sang som alltid griper meg når livet står litt i stampe. «Gåte ved gåte» kom ut i 1994 på albumet med samme navn. I 1995 fikk hun NOPA-prisen Årets verk for nettopp dette albumet. (NOPA: Norske Populærautorer). Bente ønsker å fremheve siste strofe og refrenget. Vi tar likevel med hele teksten til Kari Bremnes: GÅTE VED GÅTE Vi skulle begynt på nytt, skulle visst det som vi siden har fått vite. Skulle sett ka som va stort, og ka som va latterlig lite. Forsiktig skulle vi trått, ikkje så hastig, ikkje så brått, ikkje så fri, ikkje fullt så forknytt. Skulle vi begynt på nytt. Minne-/Allehelgensgudstjenester i GRAN Lørdag 6. november Tingelstad kl Minnegudstjeneste Raustøl, Sørensen Moen Nikolai kl Minnegudstjeneste Bøe kl Minnegudstjeneste Raustøl, Sørensen Refreng: Være hos hverandre ganske stille, være den du innerst inne ville. Ikkje snakke, ikkje flire, ikkje gråte. Være bare gåte ved gåte Være bare gåte ved gåte Vi skulle begynt på nytt, skulle lært hverandres språk og land og kode. Skulle sett at kropp og sinn, oftest lever adskilt i fra hodet. Litt rausere skulle vi vært, for timen er over før vi har lært, når vi ska rope, når vi ska lytte. Vi skulle begynt på nytt. Søndag 7. november Grymyr kl Minnegudstjeneste Sveistrup, Sørensen Nes Ål kl Allehelgensgudstjeneste Haukeli kl Minnegudstjeneste Bøe Refreng: Vi skulle begynt på nytt, skulle øvd oss litt før livet ble alvorlig. Skulle visst ka som gjør ondt, og ka som gjør nesten usårlig. Hvor vi skal hente ei tru, ka som e blindvei og ka som e bru, ka vi ska drep og ka vi ska beskytt. Vi skulle begynt på nytt. Sørum kl Allehelgensgudstjeneste Haukeli Refreng: Kari Bremnes Kirkebladet nr

8 Brandbu og Bjoneroa FRIVILLIG: Margrethe Engen er tilhenger av og praktiserer den omvendte janteloven: 1. Du er noe. 2. Ikke vær redd for å te deg fram. 3. Ikke vær redd for en oppgave. Vi gjør fort en avtale og møter ei pratsom, åpen og veldig hyggelig dame. Margrethe får lett kontakt med folk, og har aldri vært redd for å ta i et tak for andre. Hun er det jeg vil kalle et skikkelig medmenneske. Nå er hun blitt over åtti år, men interessen for å gjøre godt for andre har ikke gått av med pensjon. Stadig er hun på farten; i egen bil. Vi avtaler et besøk hjemme hos henne og spør interessert om når denne gode interessen for andre ble vekket i henne. Det er så koselig å være i nærheten av Margrethe og svaret kommer så naturlig og greit. Jeg vokste opp før krigen på en gard og da lå det i kortene at også vi unga måtte hjelpe til. Jeg for min del likte så godt å vara ute på kararbeid og hang i beina på kara. En dag Ove skulle få en tung sekk opp på ei kjerre, kom det fra vesle Margrethe: «Je hjæpe dej je!» «Ja du hjæpe mej du,» svarer han Ove. Med mi eiga lite øks var jeg tidlig med i skogen for å kviste. Om våren var det steinplukking og spredning av møkk. Margrethe husker godt da den første traktoren kom til gards rundt Da var hun naturlig blant de aller første som måtte «prøvesitte» denne. Ellers trengtes også hjelpa hennes inne. Når det var barnedåp, giftemål eller begravelse i bygda, måtte alle hjelpe til. Samholdet og dugnadsånda var sterk. Seinere, da hun ble voksen, var det helt naturlig for henne og gå inn i arbeidet for andre medmennesker. Og det var slett ikke bare lønna arbeid! Hun har i alle år vær engasjert i husflidslaget. Denne dama har alltid syntes det har vært fint å sette seg ned for å prate. Folk åpner seg naturlig for henne og hun lytter til det de ønsker å fortelle. Men hvorfor dette engasjementet? Blir du aldri trøtt og lei? Jeg driver på for jeg synes det er så moro. Når jeg er lei, forsvinner dette når jeg møter blide og glade mennesker. Kunne nok likevel ønske meg at flere kunne være med og ta i et tak. Det er så godt å møte folk som ser sine medmennesker. Margrethe er et slikt menneske. De søtten siste åra har hun engasjert seg i Bjoneroa, men vi kan fortsatt også møte henne på Marka. Er det noen som Høsttakkefest Kirkeskole for 6-åringer Takk for båregaver trenger en håndsrekning eller en oppmuntring, kan du regne med at Margrete er på plass. Margrethe spiller piano og synger med dem som vil høre på. Hun har ei lita bok hun blar i og gjør sine avtaler. Også den korte stunda jeg var hos Margrethe, ringte en for å gjøre en avtale med henne. Det ordnet seg fort og greit. Margrethe er en flittig kirkegjenger i Nes kirke. Hun har funnet sitt «hjem» der, men dette er noe hun ikke snakker så mye om. Teologien er klar. Vi trenger alle Guds omsorg og tilgivelse. Vår oppgave er å gjøre livet godt for andre. Den største gleden en kan ha, er å gjøre andre glad. Jeg takker for besøket og føler meg gladere og lettere enn da jeg kom. Knut Sørensen Snart er alt av korn, poteter, epler og alt annet som jorda frembringer i hus. Det er mye å takke for. Mat for en ny vinter. Overflod av gode gaver. I kirkene holder vi derfor høsttakkefest. 17.okt. kl i Sørum og 24.okt. kl i Nes. Vi håper på bred oppslutning, siden markens grøde er noe vi alle får vår del av. Kirken blir pyntet med korn og frukt, og vi synger takkesanger til Skaperen selv. Det tilrettelegges så både barn og voksne skal trives og føle seg hjemme på høsttakkefesten. Når man er 6 år og har begynt på skolen er livet spennende. I menighetene har vi kirkeskole for 6-åringene. Tema er Naturen, Guds gave. Vi snakker om skapelsesberetningen, vi fyller et bord med alt godt fra åker, hage og skog, vi forbereder høsttakkefesten i kirka med tegning og dekorasjoner. Noen sanger skal vi også lære. Dessuten får barna en egen bok som man kan lese fra hjemme. Dette er moro! 6-åringene vil bli tilskrevet med egen invitasjon. Men om noen skulle bli glemt; her er datoene som man allerede nå kan notere seg: Sørum kirke torsdag 14. oktober kl for barn i Bjoneroa sokn - Høsttakkefest søndag 17. oktober kl i Sørum kirke Nes kirkestue torsdag 21. oktober kl for barn i Brandbu sokn - Høsttakkefest søndag 24. oktober kl i Nes kirke Bjoneroa menighetsråd takker for gaver som ble gitt til Sørum kirke, merket kjølerom, i forbindelse med gravferdene til Kåre Magnus Sollien Magne Andreas Endrerud. 8 Kirkebladet nr

9 Gran/Tingelstad Glimt fra Olsok på Hadeland Det kan vel snart kalles en tradisjon når menighetene i Lunner, Jevnaker og Gran på tredje året inviterte til felles Olsokfeiring på Hadeland siste uka i juli! Frivillig Det pleier være kirkekaffe i Grymyr. Og at folk setter pris på arrangementet viser oppslutningen som øker jevnt hvert år. Foruten god deltagelse på gudstjenester, tidebønner o.l. deltok både små og store i pilegrimsvandringer. Noen gikk hele Hadelandsrunden, andre nøyde seg med deler av den og for de minste var en pilegrimsvandring på Granavollen langt nok. Jorun Blekkerud Etter gudstjenestene pleier det å være kirkekaffe i Grymyr kirke. Dette har blitt en hyggelig tradisjon som Vestre Gran kirkeforening har påtatt seg ansvaret for. En liten hvil ved Rakalauv barnehage Pilegrimer på Granavollen Kirkeforeningen har alltid arbeidet for kirkens beste og støttet kirken med ulike gaver. Vestre Gran kirkeforening består av ca. 8 medlemmer. I tillegg til å arrangere kirkekaffe, gjør også noen fra foreningen tjeneste som kirkeverter. Ved denne anledningen får Jorun Blekkerud stå som representant for kirkeforeningens frivillige medarbeidere. «Vinjes bryllupsreise på Hadeland» - fra årets pilegrimsvandring fra Granavollen til St.Petri «med Rosa og Aasmund» Hun kan fortelle at det var presten Unni Sveistrup som inspirerte til å gjøre kirkekaffe til tradisjon i Grymyr. I en så ny kirke ligger forholdene praktisk til rette også for mer sosiale samlinger. Ved midnatt før olsokdagen, var det lesestund i Mariakirken. Gro Steinsland leste fra Kristin Lavransdatter Vafler og kaffe i Kommunehuset under Olsokvaken kl før tidebønn med nattverd Tekst og foto : Unni Sveistrup OFRINGER I GRAN/TINGELSTAD 23. mai 22. august: Kirkens Nødhjelp kr ,50 Sommerkirken Granavollenkr 3.406,50 Grønn menighet kr 2.229,00 Men.diakonale arb. kr 2.655,50 Menighetsarbeid kr 4.680,00 Normisjon reg. Oppland kr 4.000,00 «Alterfrontale», St.Petri kr 1.429,00 Men. kirkemusikalske arb. kr 2.066,00 I alt takkes det for kr ,50 Gran/Tingelstad menighetsråd Når det er kirkekaffe, vil et av medlemmene i kirkeforeningen ha hovedansvaret. Serveringen kan være enkel slik at det serveres kaffe og kjeks. Dersom den ansvarlige ønsker det, kan vedkommende bake en kake i tillegg til kjeksen. Alle som har vært til stede på gudstjenesten er velkommen til kirkekaffe, og de fleste takker ja til invitasjonen. Så i tillegg til gudstjenestefellesskapet, oppstår det et sosialt fellesskap rundt kaffekoppene. Vi takker Vestre Gran kirkeforening for innsatsen og ser fram til å kunne delta på flere hyggelige samlinger i den lyse og vakre kirken. Tekst og foto : Anne-Lise Mellum K irkebladet nr

10 Moen/Ål Mot bedre tider for våre to kirkebygg Folk som de siste uker og måneder har besøkt Moen kirke eller Ål-kirka, fartet forbi eller lest om kirkebyggene i avisa, har nok merket seg at deler av begge kirkebygg har vært til «behandling». Ål-kirka var uten kirkespir, og på sørveggen av Moen-kirka kan en se et lite taktilbygg og slanke materialer oppover veggen. (Se foto.) Kirkevert Margit og hennes Opp-ned-kake I serien om frivillige medarbeidere stopper vi denne gang hos Margit Alm, som er kirkevert i Ål-kirka. For å få klarhet i hva som har hendt og hva som gjøres fikk vi en prat med kirkeverge Jon Skeie og Fellesrådets byggeleder Sverre Hagen. Moen kirke (bygget 1914) Sverre Hagen forteller at problemet skyldes den høye tømmerveggen, bratt tak og lite takskjegg. Ved sterke regnskyll flommer vannet over takrenna og nedover tømmeret. Det utviklet seg tømmersopp, enkelte steder tvers gjennom veggen. Skadene kan sees også inne i kirka. Saken er drøftet med NBI,Norsk Byggteknisk Institutt,og annen fagekspertise. De anbefaler å kle deler av veggen med panel (som utformes som tømmerstokker, slik at det knapt er merkbart fra utsiden) og tørke tømmeret. Utskifting av enkelte stokker og maling ble gjort tidlig på 90-tallet, da veggen også den gang var angrepet av råte. Denne gang er imidlertid skadene blitt av et slikt omfang at utskifting av tømmerstokker frarådes. Sverre Hagen og Jon Skeie drøfter tiltak med blant annet riksantikvaren før den endelige beslutning tas. Ål kirke (bygget 1930) Bjelkene som spiret er festet til har vært utsatt for råteangrep og slitasje pga. vind og vær. Festet er derfor blitt «romt»/slarkete, og dette førte til at hele spiret begynte å helle til siden. Kirkevergen har vært klar over problemet en stund, men i sommer tok han affære, og fikk spiret heist ned ved hjelp av spesialkran og lift. Spiret ble sendt til overflatebehandling og reparasjon. Det var aldri noen fare for at spiret skulle ramle ned. Samtidig med at spiret er løftet på plass og en stålkappe sikrer stabiliteten, benyttet man anledningen til å skifte kulene på spiret. Dermed er Ål kirke sikret et solid spir de neste åtti år. Våre kirker er ikke spesielt gamle, men de er likevel fredet på grunn av særegenheter og arkitektur. Vi er heldige som har en kirkeverge med en genuin interesse for å ivareta kirkebyggene. Tekst og foto : Knut Bøe Moen barnegruppe med stand på frivillighetsdagen I solskinnet under arrangementet «Frivillighetsdagen», var det mange lag og foreninger som viste seg fram på en meget fordelaktig måte. En kunne bli stolt av å være hadelending når en så alle foreningene, og hørte om det arbeidet som blir nedlagt til beste for bygdas innbyggere. Av kirkas mange frivillige stilte Barnegruppa i Moen kirke med en lastebil dekorert med fargerike bilder og tegninger og informasjon. Oppe på lasteplanet fant vi ledere i ferd med å ansiktsmale barn. Veldig bra tiltak. Liflig kaffeog vaffellukt fra diakonatets stand rett ved siden av bidro Ragnhild Eskeland Wesenberg og Lise Holter Bålerud malte til topp stemning. Tekst og foto : Knut Bøe vakre motiver i ansiktene til mange frivillige. 10 K irkebladet nr Hva er en kirkevert? spør du kanskje. Jo, kirkeverten har en viktig funksjon i gudstjenesten; er den første du møter når du kommer innafor kirkedøra, ønsker deg velkommen, deler ut salmebøker, gjør at du føler deg hjemme. Kirkeverten har også med blomster til alteret, og deltar gjerne med kirkekaffe. Margit passer perfekt som kirkevert, trygg og god, og hun sier hun hygger seg. Hun har utført denne viktige frivillige tjenesten i seks år, og kjenner rutinene og mange av de som kommer. Og folk kjenner henne. Vi setter pris på deg, Margit! Hun bor et par gode steinkast fra Ål-kirka, og kan se kirka hjemmefra. Vår lille prat avslører at hun har en travel hverdag også; hun tar for eksempel gjerne et tak på gården som en av sønnene driver. Hele seksten barnebarn bor i rimelig nærhet, og hun koser seg hjemme med store og små rundt seg. Håndarbeidet ligger aldri langt unna. Margit er en av en håndfull kirkeverter i Ål som alle er med på å gjøre kirka til et trivelig sted. Vi som er kirkegjengere i Ål, har erfart at Margit kan mer enn å være koselig; hun kan bake! Her er oppskriften på en av Margits kirkekaffekaker: margits «Opp- ned»-kake Nøtteblanding lages først; 75 g margarin smeltes, ha i ½ dl sukker og gram grovhakkede mandler. Helles en rund kakeform, og settes i kjøleskap til det stivner. 3 egg og 3 dl sukker vispes til eggedosis. Bland inn 1 dl. Kaffe, 3 dl. Hvetemel, 1 ½ ts bakepulver. Helles over den stivnede mandelmassen. Stekes i 175 grader i 40 minutter, midt i ovnen. Tekst og foto : Knut Bøe

11 Falkeklubben med falkeblikk på livet Red. Frede Falkberget. Kontakt og bidrag: falkeklubb/kultur Lett på tråden! Kjære medlemmer! Vi har fått en ny venn her på berget. Han er riktignok død. Men han lever videre gjennom romaner, historier og sitater. Oscar Wilde het han, og gråt kanskje da han ble født i Dublin i Han levde det meste av livet i London som en oppsiktsvekkende dandy og posør med en nokså bredspektret seksuell interesse. Et ganske annerledes liv enn her på Falkberget, må man si. Her er det ikke mange å posere for. Nærkontakt med mennesket Men vi ler av mannens mange gode formuleringer allikevel. Tlf Kun Kr.1249/min. For eksempel var det han som først sa: Jeg kan motstå alt, unntatt fristelser! Og han føyer til: Den eneste måte å bli kvitt en fristelse på er å gi etter for den! Vi vil selvsagt ikke anbefale noen å ta disse utsagnene bokstavelig. Følgende er kanskje mer av interesse: En kyniker er en mann som vet prisen på alt og verdien på ingenting. Den er ikke dum. Den bør gå rett hjem i de fleste politiske partier inkl. Krf. Men kanskje ikke i Frp? Kynikere vil vi ikke være. Vi vil vel helst være gode: Når vi er lykkelige er vi alltid gode, men når vi er gode er vi ikke alltid lykkelige. Så sant: Det koster noe å være god. Kanskje har det å gjøre med denne tanken: Jeg tenker av og til at da Gud skapte mennesket så overvurderte Han sine evner. Kanskje er det derfor noen av livets store paradokser ser slik ut: Hver gang en mann gjør en komplett dumhet er det alltid ut i fra de edleste motiver. Og: Etter et godt måltid kan man tilgi alle, selv ens slektninger. I gode sitater ligger det visdom som kan være som gode råd. Men kanskje er det ikke så enkelt: Jeg gir alltid gode råd videre. Det er det eneste man kan gjøre med dem. Men en setning er fin å ta med seg selv her på berget: Å bli tilskuer til sitt eget liv er å unnslippe lidelsen i sitt eget liv. Det vil vi ikke anbefale. Hjerteligst Frede Falkberget Kulturkalender Mariakirken torsdag 18.november kl UFORMELL KONSERT med Inger Greftegreff Frydenlund og Ann Toril Lindstad. Mest fløyte og piano. To profesjonelle, lokale utøvere presenterer verker av bl.a. Beethoven, Debussy og Mozart. Musikerne forsøker å ha en litt uformell tone på disse konsertene, dvs at de snakker litt og spiller litt. MØT OPP OG FÅ DEG ET HYGGELIG, MUSIKALSK FRIMINUTT. Sørum kirke søndag 21. november kl En god ting kan ikke gjentas for ofte. Derfor stiller sokneprest Helge Haukeli og kantor Marit Wesenberg seg i spissen for nok en SALME- KVELD I SØRUM KIRKE. QUATTRO STAGIONI SØNDAG 5. DESEMBER KL Eldretreff på tur I juni var Røykenvik eldretreff og onsdagstreffet fra Bjoneroa på sommertur. Denne gangen gikk turen til Snertingdal, med hyggelig treff i Segård kirke, der soknediakon John Olav Skard tok imot oss med kaffe. I denne flotte nye kirka hadde kantoren vår, Marit Wesenberg, sin arbeidsplass før hun kom til oss. Derfra gikk turen til nydelig middag på Osbakken pensjonat ved Skumsjøen. Takk for en fin tur til dere alle! Hilsen diakon Ruth Kari. PS. Alle er velkomne på slike turer! Ønsker du å få invitasjon til neste sommertur? Foto: Anne Dahl Supergruppen Quattro Stagioni med Carl Høgset i spissen gjestet Steinhuset ifjor høst. Nå ønsker de å komme tilbake for å synge i Mariakirken, hvilket er en ære! Les mer på består av profesjonelle sangere med hver sin individuelle karriere, og denne gangen har de bl.a. med seg Njål Sparboe, som tør være et velkjent sangernavn også her på Hadeland. Kirkebladet nr

12 Slekters gang Slekters gang Døpte: Nikolaikirken: Eir Sofie Ragnhildrud Håkon Kraggerud Bjørge Mariakirken: Magnus Haugen Aksel Nyquist-Andersen Oline Brørby Bergsrud Lars Gjerdingen Emeli Timmer Benjamin Bentestuen Johansen St.Petri kirke: Sander Adrian Sørlie Kristiansen Finn Arve Lynnebakken Othilie Staksrud Haug Nes kirke: Tuva Andreassen Anna Myrvang Nesbakken Mikael Saglien Karen Celin Kværnstrøm Hofslien Moen kirke: Sigurd Lindstad Seljenes Victoria Aasby Løvbrøtte Edvard Bekken Nordberg Endre Breiskalbakken Blekkerud Ål kirke: Kristian Fladby Skiaker Erik Nydal Tilla Nybakke Vigde: Mariakirken: Inga Marie Sterud og Øistein Dehli Rønnaug Flækken og Erik Morstad Nesset Marianne Lien og Neil Phillemon Makini Nikolaikirken: Hege Iren Andersen Flermoen og Hans Olav Rækken Nordland Heidi Berg Stensrud og Ronny Døhli Anita Bakken og Ola Lynne Linn Jeanette Højfeldt og Rune Østby Tingelstad kirke: Anne Mette Mathisen og Simen Blekkerud St. Petri kirke: Lisbeth Østen og Ove Greger Sørensen Heidi Delp og Tommy Ole Skår Julie Aamodt og Ole Herman Solberg Anne Hamar og Bjørn Skovly Grymyr: May Lill Kjensberg og Jan Jansen Nes kirke: Lene Haakenstad og Per Anders Bakken Tone Romstad Jünge og Kristian Korsmo Anine Westhagen og Lars Erik Johansen Sørum kirke: Bjørg Merete Wilhelmsen og Roar Engensbakken Nina Overen og Hans Ole Endrerud Moen kirke: Monica Jeanette Ulsaker Hansen og Per Steffen Hagen Merethe Haugsbakken og Pål Anders Braastad Elin Johannesen og Ronny Feyling Kari Anne Myrdal og Rune Moen Helen Grace Pamplona og Egil Anders Alme Nordtangen: Kjersti Marie Gagnum og Jan Frode Ingebretsen Jordfestede: Nikolaikirken: Hjørdis Viken Leif Fallang Per Arne Granaasen Tingelstad kirke: Johanne Beck Turid Mathisen Olav Larsen Smestad Grymyr kirke: Kari Lunner Mari Skattum Tove Helene Kjosmoen Jul Gunnar Bakken Nes kirke: Margrethe Ajer Marthe Eidsand Ole Toverud Gudrun Bråthen Anne Marie Skarstad Gerd Larsen Jacob Ihlen Sigrid Mikkelsen Berthe Skiaker Sørum kirke: Gerda Hansine Haug Magne Andreas Endrerud Kåre Magnus Sollien Moen kirke: Kjell Harry Sæterbakken Tore Nordberg Anna Myhre Gunnar Melvin Bekkelund Marit Fremstad Gunvor Helene Bergei Lajla Margrethe Stensvold Ole Heggen Ål kirke: Fredrikke Hoff Rolf Arnfinn Hågensen Arne Dotsetsveen Marie T Molden Ingolf Bjørgeengen Hans Eriksrud Jan Larsen Marit Mary Rønningen Solveig Halstensgård 12 Kirkebladet nr

13 Kjørka i Brua VELKOMMEN TIL KiB - Kjørka i Brua! Vi holder til i det gamle bedehuset lengst nord i Brandbu sentrum, rødt tømmerhus på høyre side av Storlinna, rett etter oppkjøring til Bleiken. * På KiB kan vi treffe noen å drikke kaffe sammen med * På KiB kan vi prate om løst og fast * På KiB kan vi prate om det som opptar oss i livet * På KiB spiser vi vaffel, og på tirsdagene spiser vi også suppe når noen ønsker det * På KiB kan man spille gitar eller biljard * I jula spiser vi romjulslunsj sammen * Om sommeren drar «tirsdagsgjengen» på tur På KiB er det ingen prekestol. Der står alltid samtalen i første rekke. Diakonen treffes hver tirsdag på KiB, og på fredagene vil en av prestene være til stede fra kl.12. Andre medarbeidere er med som vaffelstekere og hyggelig vertskap. Åpningstider: Hver tirsdag + siste fredag i måneden Tirsdager (14-17) På tirsdagene treffes Liv Ihlen, Grete Røken, Kari Lysen, Gerd Ottesen eller Torill Bjerkestuen Knutsen ved siden av diakon Ruth Kari Sørumshagen. Vaffel og kaffe/te er viktige ingredienser, og ettermiddagssuppe når lysten er til stede. Det viktigste vi gjør disse tirsdagene er å kunne prate om livet og det man er opptatt av, kort sagt; et sted å møtes, ikke minst når livet kan være tøft og ting går litt på tverke. Siste fredag i måneden (11-14), (samtale om søndagens tekst sammen med en av prestene kl.12) 24.september: Åshild Anmarkrud, Karen Johanne Flatø og Eli Stikbakke, og fra kl.12: Karin Hansen Bøe. 29.oktober: Torun Jahrmann og Hilde Bruce, og fra kl.12: Unni Sveistrup. 26.november: Åshild Anmarkrud, Eli Stikbakke og Karen Johanne Flatø, og fra kl.12: Helge Haukeli. TA DEG EN TUR INNOM OG SE OM DETTE KAN VÆRE NOE FOR DEG! Ungdomskoret JOY Vil DU synge med oss? Vi starter et helt nytt prosjekt i høst: julekonsert i Ål kirke 12.desember. Dette blir en annerledes og original julekonsert som vil overraske! Øvingen til denne konserten starter 1. oktober, derfor ønsker vi nye medlemmer velkommen fra denne datoen. Vi øver på Jaren misjonshus annenhver fredag, kl , med kafé etterpå. Der kan folk være så lenge de vil! Alder: ungdomskolealder og oppover. Pr i dag er vi en gjeng på ca femten stk. Tre ledere; Line Cecilie Edvardsen, Tonje Tøften og Kine Vik-Erstad JOY pr. idag. Vil du være med i denne freske, humørfylte gjengen som tydelig lever opp til sitt navn? Kontakt: Kine Vik-Erstad, tlf: E-post: kine.therese@live.no Tekst: Kine Vik-Erstad. (Forsiktig redigert) Foto : Kine Vik-Erstad (m/selvutløser). K irkebladet nr

14 Jeg leverer hjemmelaget mat til små og store arrangementer. Begravelsesbyråkjeden Jølstad Døgnvakt - tlf Betjener hele Hadeland. Ordner ALT vedrørende begravelser/kremasjoner og gravsteiner. Begravelsesbyråkjeden Jølstad 2760 Brandbu Tlf JAREN OPTIMERA AS HADELAND HAGESENTER 2770 Jaren Tlf NB! Søndagsåpent BRANDBU GRAN HØNEFOSS JEVNAKER Jaren Tlf Hadeland Jaren Center Tlf (24 timer) Brandbu Tlf LANDBRUK & Verktøy A/S MB Centret, 2760 Brandbu Tlf Fax GRAN JERN & HAGE Storgt. 23, 2750 Gran Tlf.: Fax: Mohagen 2770 Jaren Apotek1 Brandbu Tlf Fax Brandbu Tlf Brandbu Tlf Jernbaneg. 8, Pb Gran Tlf BRANDBU 2750 GRAN Tlf Avd REMA Avd RIMI Etabl Vis-a-vis Gran st. Tlf Nedre Hagali 4, 2760 Brandbu Tlf K irkebladet nr

15 Leif s fotterapi Autorisert fotterapeaut Neglkorrigering Vortebehandling Torner. Kunstige negler Sprekte heler. Diabetesfot Gran Hudpleie Tlf Velkommen! FORMIDDAGSTREFF Jaren misjonshus siste torsdag hver mnd. kl Tryggheim, Gran siste onsdag hver mnd. kl Moen bedehus første onsdag hver mnd. kl Kommunehuset, Tingelstad andre tirsdag hver md. kl Rojahnkrysset kro, Grymyr annenhver onsdag kl Røykenvik eldretreff kontakt Karen Johanne Flatø: Tlf MISTET... Noen ganger mister vi en paraply eller en hanske. Andre ganger opplever vi å miste noe mye mer alvorlig. Det kan være noen du er glad i, selvfølelsen eller tryggheten. For disse tapene finnes Kirkens SOS, mennesker med erfaring i å lytte til og støtte andre. Ring oss på eller skriv til oss på VI ER HER. ALLTID. Aktiviteter for barn og ungdom Søndagsskole Trintom søndagsskole Søndagsskolen i Ål kirke annenhver søndag kl. 10. Kontakt: Martha Vøien. tlf søndagsskole i Nes kirkestue 1. og 3. søndag hver måned. Kontakt: Helge Tryggeseth, tlf Familie Familiekoret for hele familien Jarens Misjonshus/Heimly annenhver gang. Annen hver fredag kl Sang, andakt, lek, mat, turer Kontakt: Cathrine Lehre Tønnesen tlf Barn Bjoneroa kormix Aldersgruppe: Fra 1. klasse. Tid: Annenhver torsdag Kontakt: Kantor Marit Wesenberg Diakon Ruth Kari Sørumshagen BRANDBU UNGDOMSKOR... øver i Nes kirkestue, torsdager kl Aldersgruppe: fra 5. klasse og oppover. Kontakt: Marit Wesenberg, Barneklubben i Moen Kirkestue Annenhver mandag kl.18:00-19:30. I høst partallsuker f.o.m. mandag 30. august Alder: fra 0 år så lenge man vil være med. Gjerne med foreldre. Sang, aktivitet, bibelfortelling, lek, utlodning til Redd Barna. Avslutning med kveldsmat. Kontakt: Mariann Johnsen, Lise Holter Bålerud, trilletreff Moen Kirkestue Første og tredje onsdag hver måned kl Kontakt: Beate Ruth Kari TEKNOTEKET Jaren misjonshus. Samarbeid med kommunen. Klubb for 5.-7.klassinger. En mandag i måneden 18:30 21:00. Spill, lyd/lys, klatring, karaoke, biljard, playstation på storskjerm og andre spennende aktiviteter. Kiosk. Datoer i høst: 3.9., 8.10., og 3.12 Kontakt: Øyvind Haslestad, Råstadsvingen 1, 2770 Jaren. Tlf: / , cool@coolit.no Ungdom Ungdomskafeen på Lidskjalv er åpen onsdager KRIK HADELAND Gran Jaren skole torsdager kl for deg over 13 år som liker å svette og bli sliten. Bli med og spill innebandy og fotball m.m. Vi trener ikke for å bli best, men for å ha det gøy! Mye annet utenom ukentlig trening også, f.eks.; nattcuper, ungdomsgudstjenester, bowling, sommerfestivaler. Kontakt: Håkon Haslestad, Råstadsvingen Jaren. tlf / E-post: cool@coolit.no Internett: Ungdomskoret JOY Annenhver fredag (oddetallsuker) kl.20:00 på Jaren Misjonshus. Fra ungdomsskolealder og oppover. Kontakt: Kine Vik-Erstad, tlf: E-post: kine.therese@live.no Ungdomskafé fra kl på samme sted NATTKAFÉ FOR UNGDOM I BRANDBU Hver fredag i kjellerlokalet på Frelsesarméen. Følg med i avis og plakat på ungdomsskolen og Frelsesarmeen. Kirkebladet nr

16 Returadresse: Kirkebladet Rådhusvegen Jaren Kirkekalender Søndag 3.oktober 19. søndag etter pinse. Mark10,17-27 Nikolai kl Høymesse. Sveistrup 50-års konfirmanter Offer: Menighetens diakonale arbeid Nes kl Høymesse. Haukeli Offer: NMS Ål kl Høymesse. Bøe. 50-års konfirmanter Offer: Menighetsarbeidet Søndag 10. oktober 20.søndag etter pinse. *1. Mos 9,8-17 Tingelstad kl Høymesse. Raustøl. 50-års konfirmanter Offer: Menighetens diakonale arbeid Søndag 17. oktober 21 søndag etter pinse. Mark10,13-16 Grymyr kl Høsttakkefest. Sveistrup Bibel til 5.kl.. Konfirmantpresentasjon Offer: IKO Moen kl Høymesse. Bøe. Bibler til 5. trinn Offer: Barne- og ungdomsarbeidet Sørum kl Høsttakkefest. Haukeli 6-åringsbok. Konfirmantpresentasjon Offer: Sørum kirke Søndag 31. oktober Bots-og bededag. Luk13,23-30 Tingelstad kl Misjonsgudstjeneste. Sveistrup Besøk fra NMS Offer: NMS Lørdag 6. november Tingelstad kl Minnegudstjeneste. Raustøl, Sørensen Moen kl Minnegudstjeneste. Bøe Nikolai kl Minnegudstjeneste. Raustøl, Sørensen Søndag 7. november Allehelgensdag. Matt5,13-16 Grymyr kl Minnegudstjeneste. Sveistrup, Sørensen Nes kl Allehelgensgudstjeneste. Haukeli Ål kl Minnegudstjeneste. Bøe Sørum kl Allehelgensgudstjeneste. Haukeli Søndag 14. november 25 søndag etter pinse. Joh 6,37-40 Nikolai kl Høymesse. Helland. Konfirmantpresentasjon Offer: Norsk Misjon i Øst Søndag 24. oktober 22 søndag etter pinse. Matt 11,25-30 Nikolai kl Høymesse m/diakonvigsling. Biskop Solveig Fiske og Beate K Sørensen Menighetenes prester m.fl. Offer: TV-aksjonen Nes kl Høsttakkefest. Haukeli 6-åringsbok. Konfirmantpresentasjon Offer: Menighetens barne- og ungd.arb Ål kl Kveldsmesse. Bøe Konfirmantpresentasjon Offer: TV-aksjonen Fredag 29. oktober Røysumtunet kl Gudstjeneste m/nattverd. Sveistrup, B. K. Sørensen Søndag 21. november Siste søndag i kirkeåret. *Hebr 3,12-14 Tingelstad kl Høymesse. Sveistrup Konfirmantpresentasjon Offer: Brandbu ungdomskor Ål kl Høymesse. Bøe, Sørumshagen Bok til 4-åringene Offer: Barne- og ungdomsarbeidet Sørum kl Salmekveld. Haukeli, Wesenberg Offer: Kirkemusikk Fredag 26. november Røysumtunet kl Gudstjeneste. H. E. Raustøl Forbehold om endringer. Følg med på kirkens nettside, og se annonse i «Hadeland» for informasjon om ukens gudstjenester. Trykk: HTR grafisk senter, brandbu. Layout: JAN