Formingsveileder Grøntplan_Forus Næringspark Multiconsult AS SST landskap

Transkript

1 Formingsveileder Grøntplan_Forus Næringspark Multiconsult AS SST landskap

2

3 FORORD Multiconsult AS - SST Landskap ble i februar 2006 forespurt av Forus Næringspark AS om å utarbeide en overordnet grøntplan for Forus Næringsparks områder. Sammen med grøntplanen ønsket Nærinsgsparken en formingsveileder, som et verktøy for å oppnå målet om en helhetlig og gjennomført grønn tankegang. Dette dokumentet holder du nå i hånden. Veilederen definerer et begrenset utvalg prinsipper for materialer/ skjerming/ plantebruk, som skal bidra til oppstramming av de grønne rammene på Forus. Her foreslås og en mer systematisk planting av gatetrær for å markere strategiske punkter og sløyfer, samt skape klarere skiller mellom de ulike gatene. Kort sagt skal Forus Næringspark bli bedre å se på, og lettere å lese og orientere seg i. For Multiconsult AS - SST Landskap Siggeir Torpe Espen Kjærem

4 INNHOLD Grøntplanen 5 Reguleringsbestemmelser 7 Forusområdet i dag 9 Overordna trekk i grønnstrukturen 10 Inngangene til Næringsparken 11 Ringveien 13 Forusbeen_miljøgate 15 Ytre ringvei 17 Åsenvegen med bybane 18 Vassbotnen med bybane 19 Lagerveien 20 Fabrikkveien 21 Christian August Thoringsvei 22 Vei A og Vei B 23 Koppholen og Vassbotnen 24 Koppholen 25 Lagerveien og Røynebergsletta 26 Grøntdragene 27 Langs E Prinsipper for feltet mellom vei og eiendom 30 Skjerming 34 Planter i utvalg 37

5 Grøntplanen Arealtypene Den overordna grøntplanen består hovedsaklig av 3 typer areal: Parkbelte i industristrøk Grøntområder [inkl. gang/sykkelvei og kanaler]. Opparbeides i regi av Forus Næringspark AS. Alle tomter som grenser til disse grøntarealene skal skjerme eventuell skjemmende virksomhet. Offentlig friområde Parkanlegg der eksisterende landskap og vegetasjon i størst mulig grad bevares. Grønne trafikkareal Hovedsaklig rabatter og rundkjøringer, som bør vurderes innlemmet i den overordnede grønnstrukturen. 3-4 meter grøntareal på privatareal På alle tomter skal det, der de ikke grenser til regulerte grøntarealer, opparbeides et 3-4 meter bredt grøntareal mot adkomstveier og g/s-veier [jfr. reguleringsbestemmelser]. P-plasser som legges ut mot disse grøntarealene skal skjermes slik at grillen på bilen ikke synes. Skjemmende virksomhet som legges ut mot grønt skal skjermes ytterligere. Formingsveilederen legger føringer og gir alternativer for utformingen av disse grøntarealene. I planen er det per i dag en del sentrale punkter som er under planlegging. Disse er anvist på planen med rød, stiplet strek. Grøntplanen legger ingen absolutte føringer for disse områdene. Grøntplanen anviser også de mest sentrale treplantingene, som definerer hovedlinjene i planen. Disse og de resterende treplantingene forteller formingsveilederen mer om. 5

6 Multiconsult AS - SST landskap

7 Reguleringsbestemmelser Grøntplan Forus gjeldende aktuelle reguleringsbestemmelser 1. FELLES BESTEMMELSER FOR ALLE FORMÅL UNNTATT TRAFIKKFORMÅL 1.1 Krav om overordnet grøntplan for Forus Det skal utarbeides en overordnet grøntplan som skal sikre en helhetlig opparbeidelse og beplantning av de grønne områdene på Forus. Planen skal omfatte friområder, parkbelter i industriområde, gatebeplantning etc. Planen skal godkjennes av kommunene og legges til grunn for senere planer. Det skal legges opp til en beplanting med egnede trær for de forskjellige vegtyper og areal. Gang- og sykkelveg som går gjennom felt, skal opparbeides med 3-4 m grøntareal på hver side av vegbanen. På den enkelte byggetomt skal det, hvor den ikke grenser inn mot regulerte grøntareal, opparbeides et 3-4m bredt grøntareal mot adkomstveger og gang- og sykkelveger. Beplantning skal ha en god virkning på alle tider av året, med veksling i farger og bladverk for å bidra til å skape identitet og orientering i nærings-parken. Kanalene skal holdes åpne og kan utvides til vannspeil og integreres i private og offentlige uteanlegg. 1.2 Krav om bebyggelsesplan Før utbygging tillates i delfeltene S1, S2, S3, S4, S5, S6, S7, A7, A8, A17, B1, B2, B3, B4, B5, B10, H1, H2, H3, E1, E2, E3, G2 og G3 skal det utarbeides bebyggelsesplan som omfatter hele delfeltet. Den del av delfeltet som omfattes av den planlagte utbygging skal utarbeides detaljert ihht krav til bebyggelsesplan. For de arealer i delfeltet som ikke omfattes av den planlagte utbygging kan bebyggelsesplanen utarbeides mindre detaljert. Her skal det vises adkomstveger, internveger, grøntanlegg, byggegrenser og byggevolumer. Endring av tomtegrenser etter at det er godkjent bebyggelsesplan kan skje som mindre vesentlig reguleringsendring ihht pbl 28-1 pkt. 2. I delfelt S3, S4, S5, S6 og S7 kan krav om bebyggelsesplan fravikes dersom byggesaken omfatter hele delfeltet, og det utarbeides byggesaksdokumenter som er minst like detaljerte som krav til bebyggelsesplaner. 1.3 Byggesøknad Ved byggesøknad skal det utarbeides situasjonsplan som viser avkjørsel, parkering, terreng-behandling, gjerder over 1,5m, beplanting, plassering av søppeloppbevaring og innretninger som er søknadspliktige etter plan- og bygningslovens forskrifter. Ved større tilbygg eller ombygginger skal utomhusanlegg bygges om iht. overordnet grøntplan for Forus. 7

8 Reguleringsbestemmelser Fasadetegninger skal angi høyder og vise tilstøtende bebyggelse. Plassering, høyde og utforming av innhegning skal godkjennes av kommunen. Areal mellom gate og byggegrense bør fortrinnsvis hegnes inn med lave gjerder eller hekker. Lagring skal skjermes med innhegning eller foregå innendørs. Skjemmende tekniske anlegg skal skjermes av bygningsdeler eller innhegning som harmonerer med bygningen ellers. Alle avkjørsler skal legges til underordnet vegnett og godkjennes av ansvarlig myndighet. Adkomster tillates gjennom parkbelte mellom eiendom og veg. Det skal primært være en avkjørsel til hver eiendom, eventuelt som felles avkjørsel for naboeiendommer. Bredden på avkjørselen skal ikke overskride 6 m - for spesielle kjøretøyer kan det opparbeides et overkjørbart område, bredere enn avkjørselen. All varelevering skal skje på egen grunn. Det skal utarbeides en vurdering som kartlegger ev. risikofaktorer for bedrifter innenfor egen eiendom og i forhold til naboer, eksempelvis som følge av tidligere forurensing eller radon i grunnen. Eventuelle tiltak for å fjerne eller redusere farene skal beskrives. 3. OFFENTLIGE FRIOMRÅDER (PBL 25, 1. ledd nr.4) Områdene skal opparbeides som parkanlegg. Eksisterende landskap og vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. Opparbeidelsesplan skal godkjennes av kommunen. 5. SPESIALOMRÅDER (PBL 25, 1. ledd nr. 6) 5.1 Parkbelte i industristrøk Plan og opparbeidelse skal godkjennes av kommunen. Parkbeltene skal ikke gjerdes inne mot gangveg eller annet offentlig trafikkområde. Ved bebyggelsesplan kan stoppesteder langs kollektivtraséer, bussfelt og fotgjengerunderganger ta deler av beltene i bruk til sitt formål. 5.2 Frisiktsoner ved veg Innenfor frisiktsoner skal det være fri sikt over 0,5 m over tilstøtende vegers nivå. Beplantning, parkering, lagring, skilttavler eller andre tekniske innretninger tillates ikke. 8

9 Hva fungerer dårlig? FORUSOMRÅDET I DAG Hva fungerer bra? Hva fungerer bra? Hagepreg Enkelte rabatter er plantet med blandinger av vintergrønne arter (busk, søyle og krypende). Dette gir et uryddig og ikke minst hagete preg, som virker unaturlig i forbindelse med næringsbygg og industri. Slike plantinger er også vedlikeholdkrevende. Kulestein Det enkle er ofte det beste. Rene plenflater med trerekker, lave natursteinsmurer og tregrupper (der det er plass til det) gir en rolig og avdempet ramme omkring bygningsmassene. I tillegg fungerer kanalene godt som sentralnerver i grønnstrukturen. 9 Kulestein brukes en del. Angivelig fordi det ser greit ut og er vedlikeholdsfritt. Rent visuelt ser slike bed litt for ofte ut som et tilfeldig lass med stein, og det samler seg fort søppel og løv mellom steinene. Sistnevnte forårsaker ugrasvekst, og dermed behov for vedlikehold.

10 Overordna trekk i grønnstrukturen 10

11 Inngangene til næringsparken Forusbeen Inngangene fra Øst Trær plantes etter sluseprisnippet, både på av/utkjøring til motorveien og inngangen fra Lurasiden. Løsningen gjennomføres både ved Foursbeen og Løwenstrasse. Det skal plantes platanlønn. Dette må tilpasses rekkefølgetiltak Tabell 1: B og Tabell 1: D. Grønn sluse Vårt forslag er å anlegge forsinkede alléer ved ved inngangspartiene til Næringsparken, der trerekkene på den ene siden av veien tjuvstarter. Slik oppnås sluseeffekten. 11 Oppriss av grønn sluse

12 Inngangene til næringsparken Inngang Sør/vest Løsningen som her er skissert er midlertidig, grunnet pågående planarbeid for dette punktet, men prinsippet kan også følges i den nye løsningen. 12 Her tas sluseprinsippet i tre trinn. Først langs gang- og sykkelveien, deretter bilveien. Det skal plantes platanlønn.

13 Ringveien Hovednerven Lagerveien og deler av Maskinv/ Røynebergsletta/ Svanholmen/ Løwenstrasse/ Forusbeen danner den sentrale sløyfen i næringsparken. Vi foreslår at det plantes parklind på begge sider av veien i plantefeltet nærmest veien. Lindealléen blir en sammenhengende hovednerve i industriområdet, med start/ avslutning i nullpunktet. Trærne plantes i feltet nærmest veien (jfr. snitt). Det skal ikke plantes høye trær på utsiden av allèen langs Ringveien. Om privat areal nær vei disponeres som P-areal skal dette skjermes med lav mur eller klipt hekk. Ved avkjørsler skal frisiktsoner ivaretas. Private områder utenfor 3-4 m beltet, som ikke brukes som P-plass eller lagerplass, skal opparbeides parkmessig. Planene skal godkjennes av Forus Næringspark AS. Ringveien 13 parkering 3-4 meter fortau veibane fortau 3-4 meter privat offentlig privat

14 Ringveien Park og grønne trafikkareal Store deler av ringveisløyfen involverer parkareal og grønt trafikkareal. Der dette er tilfelle plantes lindetrærne i disse arealene (som vist på snitt). Privat eiendom utenfor dette skal ikke plante høye trær i 3-4 m beltet, men kan (i likhet med ringveien for øvrig) velge fritt blant veilederens prinsipper og planteutvalg. Parkarealene stilles friere når det gjelder beplantning. P-plass 3-4 meter fortau veibane grønt trafikkareal fortau 3-4 meter privat offentlig privat 14 parkareal m/ kanal g/s-vei parkareal veibane fortau 3-4 meter P-plass offentlig privat

15 Forusbeen _ miljøgate Langs Forusbeen i dag står det veletablerte rekker med goliatpoppel. Disse rekkene hører med blant de bedre delene av Næringsparkens grøntanlegg, og vi foreslår derfor at disse trærne blir innlemmet i de fremtidige planene for miljøgaten mellom Åsenvegen og Lagerveien. Om privat areal nær vei disponeres som P-areal skal dette skjermes med lav mur eller klipt hekk. Ved avkjørsler skal frisiktsoner ivaretas. Private områder utenfor 3-4 m beltet, som ikke brukes som P-plass eller lagerplass, skal opparbeides parkmessig. Planene skal godkjennes av Forus Næringspark AS. 15 parkering 3-4 meter fortau veibane rabatt veibane fortau offentlig privat offentlig

16 Forusbeen _ miljøgate Haken ved poppel Poppelen er et staselig tre som etablerer seg raskt. Derfor bør det brukes. Haken ved å plante poppel er det grunne rotsystemet, som lett bryter gjennom nærliggende asfalt. For å få bukt med dette bør det legges fiberduk under bærelaget og inn mot vekstjordlaget, som vist på snittet. Dette hindrer røttene i å trenge opp til overflaten. 16 Med dette virkemiddelet vil poppelen kun være til glede for omgivelsene. Snitt

17 Ytre ringvei Den fremtidige ytre ringveiens første byggetrinn skal beplantes med goliatpoppel på begge sider av veien. Det skal kun plantes trær i feltet nærmest veien. For øvrig vises det til prinsippene (s ) og planteutvalget (s ). Om privat areal nær vei disponeres som P-areal skal dette skjermes med lav mur eller klipt hekk. Ved avkjørsler skal frisiktsoner ivaretas. Private områder utenfor 3-4 m beltet, som ikke brukes som P-plass eller lagerplass, skal opparbeides parkmessig. Planene skal godkjennes av Forus Næringspark AS. parkering 3-4 meter fortau veibane fortau 3-4 meter parkering privat offentlig privat 17 parkering 3-4 meter fortau grønt veibane fortau 3-4 meter trafikkareal privat offentlig privat

18 Åsenvegen med bybane Åsenvegen har i dag en lang rekke med platanlønn mellom seg og Næringsparken. Vi ser for oss at denne rekken blir gjentatt på motsatt side av vegen og bybanen. Dagens trerekke er av variabel kvalitet. Ved planlegging av bybanen må det vurderes om det skal etableres en trerekke mellom veien og bybanen. Samtidig må det vurderes om eksisterende trerekke med variabel kvalitet skal utgå. Dermed oppnår man bedre visuell kontakt med kanalen og grøntdraget innenfor. Private områder utenfor 3-4 m beltet, som ikke brukes som P-plass eller lagerplass, skal opparbeides parkmessig. Planene skal godkjennes av Forus Næringspark AS. 18 grøntområde bybane veibane fortau grøntområde offentlig

19 Vassbotnen med bybane Grøntdraget langs Vassbotnen og opp til Nullpunktet foreslås beplantet med små grupper av svartor og sølvpil, samt furu som et vintergrønt innslag. Det bør også vurderes planting av prydgras langs kanalen. planutsnitt grøntdraget 19 oppriss fra veien

20 Lagerveien Denne veien skal beplantes med trær på hver side av veien. Det skal benyttes platanlønn. For øvrig vises det til prinsippene (s ) og planteutvalget (s ). Om privat areal nær vei disponeres som P-areal skal dette skjermes med lav mur eller klipt hekk. Ved avkjørsler skal frisiktsoner ivaretas. Private områder utenfor 3-4 m beltet, som ikke brukes som P-plass eller lagerplass, skal opparbeides parkmessig. Planene skal godkjennes av Forus Næringspark AS. 20 parkering 3-4 meter fortau veibane fortau 3-4 meter privat offentlig privat

21 Fabrikkveien Denn veien skal beplantes med trær på hver side av veien. Svartor går inn som nytt gjennomgående treslag i Fabrikkveien. For øvrig vises det til prinsippene (s ) og planteutvalget (s ). Om privat areal nær vei disponeres som P-areal skal dette skjermes med lav mur eller klipt hekk. Ved avkjørsler skal frisiktsoner ivaretas. Private områder utenfor 3-4 m beltet, som ikke brukes som P-plass eller lagerplass, skal opparbeides parkmessig. Planene skal godkjennes av Forus Næringspark AS meter fortau veibane fortau 3-4 meter parkering privat offentlig privat

22 Christian August Thoringsvei Denne veien skal beplantes med trær på hver side av veien. Treet som skal benyttes er svartor. For øvrig vises det til prinsippene (s ) og planteutvalget (s ). Om privat areal nær vei disponeres som P-areal skal dette skjermes med lav mur eller klipt hekk. Ved avkjørsler skal frisiktsoner ivaretas. Private områder utenfor 3-4 m beltet, som ikke brukes som P-plass eller lagerplass, skal opparbeides parkmessig. Planene skal godkjennes av Forus Næringspark AS. Rekken med småbladlind som er påbegynt i sør kan flyttes til Ringveien. 22 parkering 3-4 meter fortau veibane fortau 3-4 meter privat offentlig privat

23 Vei A og Vei B Langs Vei A og vei B skal det, hvis den enkelte velger å plante trær, benyttes svartor. For øvrig vises det til prinsipppene (s ) og planteutvalget (s ). Om privat areal nær vei disponeres som P-areal skal dette skjermes med lav mur eller klipt hekk. Ved avkjørsler skal frisiktsoner ivaretas. Private områder utenfor 3-4 m beltet, som ikke brukes som P-plass eller lagerplass, skal opparbeides parkmessig. Planene skal godkjennes av Forus Næringspark AS meter fortau veibane fortau 3-4 meter parkering privat offentlig privat

24 Koppholen og Vassbotnen På de grønne trafikkarealene langs deler av Koppholen og Vassbotnen (se kart) er det i dag enten gruppevis doble trerekker (Vassbotnen) eller enkle trerekker med underplanting (Koppholen). Begge steder er det plantet lønn. Dette skal videreføres i grøntplanen. Her skal 3-4meteren på begge sidene av veien anlegges utelukkende med plen og trerekke. Det skal kun benyttes platanlønn. For øvrig vises det til prinsippene (s ) og planteutvalget (s ). Om privat areal nær vei disponeres som P-areal skal dette skjermes med lav mur eller klipt hekk. Ved avkjørsler skal frisiktsoner ivaretas. Private områder utenfor 3-4 m beltet, som ikke brukes som P-plass eller lagerplass, skal opparbeides parkmessig. Planene skal godkjennes av Forus Næringspark AS. Koppholen parkering 3-4 m fortau veibane grønt trafikkareal fortau 3-4 m privat offentlig privat 24 Vassbotnen 3-4 m fortau veibane grønt trafikkareal fortau 3-4 m parkering privat offentlig privat

25 Koppholen Langs disse veiene kan det om ønskelig plantes trær på rekke. Det skal i så fall plantes platanlønn. Det vises ellers til prinsippene (s ) og planteutvalget (s ). Om privat areal nær vei disponeres som P-areal skal dette skjermes med lav mur eller klipt hekk. Ved avkjørsler skal frisiktsoner ivaretas. Private områder utenfor 3-4 m beltet, som ikke brukes som P-plass eller lagerplass, skal opparbeides parkmessig. Planene skal godkjennes av Forus Næringspark AS. 25 parkering 3-4 meter fortau veibane fortau 3-4 meter privat offentlig privat

26 Lagerveien og Røynebergsletta Disser veistubbene skal beplantes med sølvpil på begge sider av veien, med unntak av rundkjøringen i Ringveien der Lagerveien og Røynebergsletta møtes (her skal det stå lind). Utover dette vises det til prinsippene (s ) og planteutvalget (s ). Om privat areal nær vei disponeres som P-areal skal dette skjermes med lav mur eller klipt hekk. Ved avkjørsler skal frisiktsoner ivaretas. Private områder utenfor 3-4 m beltet, som ikke brukes som P-plass eller lagerplass, skal opparbeides parkmessig. Planene skal godkjennes av Forus Næringspark AS. 26 parkering 3-4 meter fortau veibane fortau 3-4 meter privat offentlig privat

27 Grøntdragene Gangpassasjene Dette kapittelet tar spesielt for seg gang- og sykkelveiene i næringsparken. Ifølge reuleringsgrensene skal disse veiene (3 m brede) flankeres av et grønt belte på hver side. Disse beltene er regulert med belter fra 3 til 6.5 meter. Dette blir ikke opprettholdt i dag. Flere steder benyttes grøntområdene som oppbevaringsplass for private foretak. I tillegg har mye av vegetasjonen blitt presset helt ut mot gangveiene. Dette gir en lite ønsket korridoreffekt, der gangpassasjene oppleves som unødvendig smale. G/S-veier på felt A 27 Normaltilstanden for dagens gangog sykkelveier.

28 Grøntdragene Gang- og sykkelpassasjene bør åpnes opp mest mulig. Bredden på grøntdragene må utnyttes. Vegetasjon og skjerming mellom privat og offentlig areal må være av en slik karakter at man fjerner seg fra bakgårdspreget det har i dag. Slik vil grøntdragene i større grad innby til ferdsel og opphold. Der grøntdragene er rette og langstrakte kan det, for å løse opp bildet, vurderes å legge en svak kurvatur på g/s-veien. Vi foreslår derfor at et belte på ca. 5 m nærmest g/s-veiene anlegges med plen. Et relativt bredt, sammenhengende plenareal er lett å vedlikeholde. Det resterende ar- G/S-vei 3 m ealet settes av til beplantning eller skjerming. Det kan vurderes å sette ned benker langs g/s-veiene. Den samme tankegangen skal følges for de g/s-veiene der grøntbeltet langsmed er regulert smalere, f.eks. 3 m. Grøntareal 6.5 m plen 5 m bred plantesone evt skjerm/gjerde skal aldri settes opp lenger ut enn til eiendomsgrensen privat Beplantning velges fra planteutvalget (s ). Om man velger, eller har større behov for reell skjerming, vises det til eksempler i eget kapittel. En bedre tilstand 28

29 Langs E 39 Grønn sone langs motorveien Mellom E 39 og Næringsparken er det varierende praksis hva angår skjerming av skjemmende virksomhet, og grøntanlegg generelt. Dårlig skjerming langs motorveien Det bør utarbeides en overordnet disposisjonsplan områdene langs E 39, i samarbeid med Statens Vegvesen. Vårt forslag blir å kjøre videre på den blandingsvegetasjonsbruken som preger de bedre delene av strekningen. Det bør velges ut et kurant utvalg mindre trær og større busker, og plantes i grupper/ variasjoner over samme tema. Der det er mulig bør man vurdere å anlegge mindre skråninger eller voller. 29 Skråning med gras og vegetasjon

30 prinsipper for feltet mellom vei og eiendom Det grønne beltet Fra Reguleringsplanens fellesbestemmelser 1 avsnitt 1.1 Krav om overordnet grøntplan for Forus: På den enkelte byggetomt skal det, hvor den ikke grenser inn mot regulerte grøntareal, opparbeides et 3-4 meter bredt grøntareal mot adkomstveier og gang- og sykkelveier. Dagens praksis på dette feltet er mildt sagt sprikende. Langt fra alle oppfyller kravene, og enkelte er svært langt unna. Dette avsnittet inneholder flere prinsipper for hvordan sonen mellom vei og eiendom kan løses. Løsningene tar for seg bredder på 3-4 m, men også mindre intervaller enn dette. I tillegg viser vi hvordan ulike høydeforskjeller kan håndteres. 30 Øverst høyre: dagens situasjon på en av tomtene i næringsparken Nederst venstre: samme tomt i henhold til reguleringsbestemmelsene Løsningene baserer seg på enkel, men effektiv bruk av natursteinsmurer, plenflater, klipte hekker og trerekker. Disse løsningene er også gunstige vedlikeholdsmessig sett.

31 prinsipper for feltet mellom vei og eiendom 3-4 meter Plen med trerekker er en enkel og elegant løsning. Vedlikehold er viktig, og da spesielt oppstamming av trær. Trekronene bør ikke bli for tunge, og oppstamma trær gir bedre inn/ utsyn og en fin søyleeffekt. Det er viktig at trærne stammes opp med lik stammehøyde. off. fortau 3-4 m privat privat meter Plen med trerekke kan kombineres med natursteinsmur, og evt lave planter. Muren bør ha en høyde mellom 0.7 og 1.3 m. høyde m offentlig vei/ fortau 3-4 m privat privat

32 prinsipper for feltet mellom vei og eiendom 3-4 meter Tre med undervegetasjon/ klipt hekk er en fin kombinasjon. Det bør være luft mellom trekrona og undervegetasjonen. Treet bør derfor stammes opp og hekken må klippes regelmessig. Alternativ løsning er å kun plante hekk. Det er valgfritt hvor man vil avslutte hekken i forhold til vei og parkering. Hekken bør ha en høyde mellom 0.7 og 1.3 m. På det arealet man ikke anlegger hekk skal det være plen m off. fortau 3-4 m privat privat off. fortau 3-4 m privat privat Ekstra plass Illustrasjonen under viser nærmest en idealsituasjon med et 5 m bredt grøntbelte. Det er ikke alle forunt å ha så god plass (eller mer), men har man såpass kan en grassvoll med trerekke være verdt å påspandere 32 offentlig vei/ fortau 5 m privat privat

33 prinsipper for feltet mellom vei og eiendom Høydeforskjeller Eksemplene viser hvordan nivåforskjeller mellom vei og parkering kan behandles. Parkering over vei Parkering under vei 33 Parkering over vei

34 Skjerming Fra Reguleringsplanens fellesbestemmelser 1 avsnitt 1.3 Byggesøknad: Plassering, høyde og utforming av innhegning skal godkjennes av kommunen. Areal mellom gate og byggegrense bør fortrinnsvis hegnes inn med lave gjerder eller hekker. Lagring skal skjermes med innhegning eller foregå innendørs. Skjemmende tekniske anlegg skal skjermes av bygningsdeler eller innhegning som harmonerer med bygningen ellers. Mye av skjermingen av skjemmende virksomhet er i dag til dels svak rent estetisk eller helt mangelvare. Spesielt ut mot offentlige gangveier, men også ut mot kjøreveiene. I det følgende lanserer vi noen enkle prinsipper for skjerming. Eksempel på svak skjerming 34 Med utgangspunkt i eksisterende bebyggelse Forlengelse av fasaden, som vist på bildet til høyre, kan ofte være effektivt som skjerm. Dette kan gjerne kombineres med beplantning.

35 Skjerming Harde flater med innsyn Selv om en del virksomhet helst bør skjermes for offentligheten, kan det være et godt trekk å gi publikum mulighet til å kikke inn. Betongskjerm med nisjer Snitt Treskjerm med innslag av glass 35

36 Skjerming Grønne skjermer Man kan også velge en mykere form for skjerming. Begge disse eksempelene er mindre transparente enn de forgående, men både i klatreplantene og hekken kan det legges inn korte opphold om det er ønskelig med inn/utsyn. Espaliér stål og wire m/ klatreplanter Hekk m/ stakittgjerde på innsiden Snitt 36

37 planteutvalg _ trær i rekker Gateplanter På denne siden, og de påfølgende tre, presenterer vi et utvalg trær, busker og bunndekkende vekster. Disse utgjør plantealternativene for det 3-4 meter brede feltet mellom eiendom og vei. Plantene er i dette tilfelle ment brukt som trær på rekke, busker i klipt hekk og som underplanting. Vi gjør oppmerksom på at trærne på rekke må stammes opp, og at en del av plantene kan benyttes som fri hekk såvel som klipt hekk. Det er selvfølgelig lov å benytte disse plantene utover det nevnte 3-4 m feltet, hvis dette er ønskelig. Platanlønn Acer pseudoplatanus Tre med bred krone. 20 m høyt. Får hengende blomsterklaser og nøtter med vinger. Hånddelte, 5-lappa blader. Får gul høstfarge. Blir ca. 250 år gammel. Goliatpoppel Populus canadensis Robusta Høyt tre med opprette greiner 20 m høyt. Opptil 1 m vekst pr. år. Får rakler og små nøtter med hvit dun. Nøysom og vindsterk. Setter rotskudd, og er litt grådig på næring. Blir ca. 100 år. Parklind Tilia europaea Pallida Staselig tre med bred krone. 20 m høyt. Små hjerteforma blader i to rader. Trives best i dyp, næringsrik jord. Kan bli mer enn 500 år. 37

38 trær i rekker Svartor Alnus glutinosa Hurtigvoksende tre. Sjelden over 10 m. Opprett vekst, med smal krone og mørk bark. Fint forgreinet. Nøysom. Sølvpil Salix alba Sericea Hurtigvoksende tre med rund krone m høyt. Bladene er silkehåret og sølvfarget. Egner seg langs P-plasser pga lite avfall. 38

39 busker i klipt hekk Bøk Fagus sylvatica Treet bøk blir 20 m høyt, men er og super som klipt hekk. Kobberfarge om høsten. Bladene sitter lenge. Bør klippes to ganger årlig. Dypt rotsystem krever dyp jord. Barlind Taxus baccata Busk. Kan bli 5-10 m høy. Tett og mørkegrønn hele året. Lange, myke nåler. Egnet som klipt hekk. Blir svært gammel (i Norge 1000 år, på kontinentet 3000 år). Alperips Ribes alpinum Opprett busk med tett greinverk. 1-2 m høy. Små grønngule blomster et fåtall røde bær. Tidlig løvsprett. Perfekt som klipt hekk. Nøysom og vindsterk. Blodrips Ribes sanguineum Opprett, smal busk. 2 m høy. Mørkegrønt løv. Røde blomsterklaser (april/mai). Blomster kun på eldre ved. Bør derfor ikke beskjæres for hardt. Agnbøk Carpinus betulus Et 10 m høyt tre, men mest brukt som klipt hekk. Tett vekst. Beholder bladene lenge. Gul høstfarge. Nøysom, men ikke salt i jorda. Klippes helst et par ganger årlig. Liguster Ligustrum vulgare Opprett, tett busk. 3-4 m høy. Små, hvite blomster. Nesten vintergrønn (bladfall først i mars/april). Vindsterk. Egner seg som klipt hekk. 39

40 planter for undervegetasjon og bunndekke Blåleddved Lonicera caerulea Tett robust busk. God som fri hekk og underplanting. Blir et par meter høy. Små, hvite blomster. Blågrønt bladverk. Kan få trøbbel med bladlus. Vinterglans Pachysandra terminalis Lav busk som brer seg til et teppe. 25 cm høy. Vintergrønne, blanke blad. Krever mye nitrogen og fuktig jord. Perfekt som bunndekkende. Flikkranstopp Stephanandra incisa Crispa Tett, tueformet busk m høy. Dekker ca. 1 m. Dekorative greiner og sterkt flikete blad. Gul høstfarge. Nøysom, og tåler mye snøtyngde. Vintermispel Cotoneaster dammeri Major Krypende flat busk. Former seg etter underlaget, også nedover murer. Får hvite blomster, og vintergrønne blad. Eføy Hedera helix Kraftigvoksende klatreplante. Vintergrønn. Blanke, 3/5- lappete blad. Velegnet som markdekke og langs murvegger. Trives lunt, og gjerne i skygge. 40

41 klatreplanter og prydgras Rådhusvillvin Parthenocissus triscupidata Klatreplante med slyngtråder og hefteskiver. 3-lappete/ koplete blanke blad. Flott oransje/ rød høstfarge. Velegnet for murvegger og gjerder. Nøysom. Silkekinagras Miscanthus sinensis Gracillimus Prydgras med rødlige, silkemyke aks. Får få blomster. Kan bli opp til 2 m høy. Klatrehortensia Hydrangea anomala ssp. petiolaris Klatreplante med hefterøtter. Krokete greiner med motstilte, runde blad. Store halvskjermer med hvite blomster. Går på vegger. Bør bindes opp starten. Hagerørkvein Calamagrostis acutiflora Karl Foerster Gras med kraftig overhengende vokseform. Blir opp til 1.5 m høy. Rødlig bronsefarga aks og grønne blad. Gjerne halvskygge, og fuktig vokseplass. Klatreplantene på denne siden kan vurderes hvis man ønsker grønt på en skjerm. Prydgraset er tenkt som mulig planting langs kanalene. 41

42 busker i blanding Blandingsplanter Buskene og trærne som presenteres på side er primært ment for blandingsplantinger i/ ved friområdene på Forus. Eksempler på plantesystem for slike blandinger er vist på side Private eiendommer med god plass, større parkeringsplass etc kan gjerne vurdere utvalget på de neste sidene i forbindelse med planlegging av sine anlegg. Junisøtmispel Amelanchier spicata Stor busk med smal, opprett og tett vekst. 3-4 m høy. velegnet som fri hekk/ skjerm. Hvite blomster (mai/juni) og spiselige bær (juli/aug). Rødbrun høstfarge. Nøysom. Amerikahagtorn Crataegus intricata Stor busk/ lite tre. Høyde 3 m. Hvite blomsterklaser, og store røde fruktklaser. Svært tett greinverk med torner. Rød høstfarge. Nøysom. Hassel Corylus avellana Opprett busk/ lite tre. 4-5 m høyde. Får rakler og spiselige nøtter. Tett greinverk. Gul høstfarge. Nøysom. 42

43 busker i blanding Sargenteple Malus sargentii Busk/ svært lite tre m høyt. Hvite blomster (mai), og små, røde frukter i tette klaser. Lys, gul høstfarge. Trives i sol og lune plasser. Spydvier Salix hastata Wherhanhii Langsomt voksende busk. Blir m høy. Årsskuddene er besatt med hvite gåsunger, som siden blir gule. Nøysom. 43

44 trær i blanding Svartor Alnus glutinosa Hurtigvoksende tre. Sjelden over 10 m. Opprett vekst, med smal krone og mørk bark. Fint forgreinet. Nøysom. Kan også benyttes som gatetre. Vintereik Quercus petrea Tre med bred, regelmessig krone m høyt. Sterkt forgreinet når den står i lys, slanke stammer i skog/gruppe. Gulbrun høstfarge. Nøysom, men krever godt drenert jord. Kan bli over 500 år. Søtkirsebær Prunus avium Tre med vid krone og rødbrun bark. 10 m høyt. Hvite blomster og røde bær. Sterk rød høstfarge. Bladene sitter lenge. Nøysom. Rogn Sorbus aucuparia Lite tre. 6-8 m høyt. Får hviteblomsterklaser med sterk duft (mai/juni). Røde bærklaser (sept/ okt). Gul/rød høstfarge. Nøysom. 44

45 trær i blanding Hegg Prunus padus Lite tre m høyt. Får hvite blomsterklaser med sterk duft, og svarte bær. Mørk bark. Rødbrun høstfarge. Setter rotskudd. Som tre bør heggen beskjæres. Sølvpil Salix alba Sericea Hurtigvoksende tre med rund krone m høyt. Bladene er silkehåret og sølvfarget. Egner seg langs P-plasser pga lite avfall. Kan også benyttes som gatetre. Selje Salix caprea Busk/ lite tre (flerstammet). Sjelden over 7-8 m. Gule, dekorative hannrakler. Lys, grå bark. Svært nøysom, men foretrekker drenert sandjord. Skogfuru Pinus sylvestris Tre med kjegleformet krone m høyt. Greinverk med rødbrun bark og grågrønne, vridde nåler. Kjegleformede kongler. Svært nøysom. 5

46 plantesystem _ trær i blanding eksempel 46

47 plantesystem _ busker i blanding eksempel 7

48 Multiconsult AS SST landskap