MINDRE AVLØPSANLEGG

Transkript

1 1 MINDRE AVLØPSANLEGG

2 Aerob Med surstoff (oksygen). De fleste organismene, mennesker inkludert, lever i aerobt miljø - dvs. vi trenger oksygen for å drive våre biologiske prosesser. Motsetning: Anaerob. Aerob prosess Prosess som krever oksygen. Motsatt av anaerob Anaerob Uten surstoff (oksygen). Mange bakterier trives uten surstoff - som f.eks. i anaerob kompostering, hvor bakterier arbeider uten surstoff for å bryte ned organisk materie. Motsetning: Aerob. Anaerob prosess Prosessen foregår uten oksygen. Motsatt av aerob. Avløpsanlegg Ethvert anlegg for håndtering av avløpsvann som består av en eller flere av følgende hovedkomponenter: avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning. Avløpsnett Et transportsystem som samler opp og transporterer avløpsvann fra bolighus eller andre bygninger med innlagt vann. Avløpsvann Både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann.biologisk toalett: et toalett hvor avfall omdannes til kompost og væsken fordampes. Biologisk halveringstid Tiden som en organisme trenger for å bryte ned eller skille ut av kroppen halvparten av en gitt mengde stoff. Biologisk rensing Nedbryting av organisk stoff ved hjelp av mikroorganismer. BOF - Biokjemisk oksygenforbruk, engelsk BOD. Uttrykk for mengden organisk materiale som kan nedbrytes vha biokjemisk aktivitet under aerobe forhold. Brukerinteresser I denne sammenheng om utslipp fra små avløpsanlegg som kan medføre negative konsekvenser for drikkevanns-, nærings- og rekreasjonsinteresser BOF 5 Biokjemisk oksygenforbruk, mål på mengde oksygen som forbrukes i løpet av fem dager når organisk stoff brytes ned i vann. Parameteren beskriver i stor grad det oksygenforbruk som avløpsvannet vil representere ved utslipp i resipienten. Den ansvarlige Den som er ansvarlig for virksomheten. Som ansvarlig regnes den som kan holdes ansvarlig jf. forurensningsloven 7.

3 Eutrofiering Er økt næringstilførsel og den biologiske responsen på dette; i første omgang i form av økt primærproduksjon (algevekst) FDV Forvaltning, drift og vedlikehold, med FDV dokumentasjon menes utarbeidelse av et «som bygd» -dokument (as-built) som skal inneholde data til brukernes drifts og vedlikehold. Fekale bakterier Bakterier i avføring fra mennesker eller dyr. Fekale streptokokker Bakteriegruppe som normalt forekommer i stort antall i tarmkanalen hos mennesker og varmblodige dyr. Når disse forekommer i vann, indikerer dette at vannet er kloakkpåvirket og at vannet dermed også kan inneholde sykdomsfremkallende bakterier og virus. FF Forurensningsforskrift Grunnvann Det vannet som fyller porene og sprekkene i grunnen. Regnvann filtreres og renses av løsmasser som sand, grus og stein på sin langsomme vandring gjennom grunnen. Vann i sprekker i fjellet kalles også for grunnvann. Grunnvannspeilet i fjell Under et visst nivå blir alle sprekker og hulrom i fjellet fylt med vann. Dette nivået kalles grunnvannspeilet Grunnvannspeilet i løsmasser Våre løsmasser av grus og sand har ofte en porøsitet på 20-40% og kan inneholde betydelige mengder med vann. I løsmassene opptrer vannet i porerommene mellom de enkelte korn, og en får derfor et sammenhengende grunnvannspeil. Det vann-nivået man får når man graver en grunnvannsbrønn kaller vi grunnvannspeilet, og denne flaten skiller grunnvannsonen under fra den markvannsonen som ligger over og er umettet på vann. Gråvann Den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kommer fra kjøkken, bad og vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert. Innlagt vann Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg (også innvendige cisterner) eller lignende, som gjennom rør eller ledninger, er ført innendørs. Kjemisk rensing Tilsetting av kjemikalier med primær hensikt å fjerne fosfor fra avløpsvannet. Løst fosfor felles ut som komplekse forbindelser og fjernes mekanisk. Metoden har god effekt også for fjerning av organisk stoff.

4 Mannhull Er en åpning i toppen av en slamavskiller eller en lukket tank. Et mannhull brukes for tilkomst av tømmerutstyr eller for inspeksjon av tanken Mekanisk rensing Mekaniske avløpsrenseanlegg omfatter slamavskillere, rister, siler, sandfang og sedimenteringsanlegg og fjerner de største partiklene fra avløpsvannet. Minirenseanlegg I prinsippet nedskalert utgave av store konvensjonelle renseanlegg Nøytral fagkyndig Person eller firma som kan vise til relevant utdannelse, anerkjente kurs og praksis for å kunne dimensjonere og utforme infiltrasjonsanlegg. PBL Plan og bygningsloven Personekvivalent, pe Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF5, på 60 g oksygen per døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året. Generelt gjelder: 1 person = 1 pe = 60g BOF5/døgn = størst ukentlig belastning gjennom året. Privat avløpsnett Avløpsnett som ikke er allment tilgjengelig for tilknytning. Resipient Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er normalt overflatevann (sjø, bekk, elv, innsjø og våtmark). Sanitært avløpsvann/spillvann Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og frahusholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. Soneinndeling Delområder med særskilte krav til utslippskonsentrasjoner/renseeffekt. Suspendert stoff (SS) Mengden av uoppløst materiale i vann. Svartvann Avløpsvann fra toalett, eller andre kilder hvor urin og/eller fekalier normalt transporteres med vann. Termotolerante koliforme bakterier (TKB) Benyttes i Norge som indikatorbakterier for å måle utslipp av tarmbakterier fra mennesker og dyr.

5 VA-skjema VA-søknad, VA-melding og VA-ferdigmelding i ett og samme skjema. VA-søknad Alle tiltak som medfører ny tilkobling på offentlig VA-anlegg, påvirker anleggets kapasitet eller planlegges utført mindre enn 4 meter fra VA-anlegget, skal søkes og godkjennes av Tromsø kommune Vann og avløp før arbeidet påbegynnes. VA-melding For reparasjoner, utskifting, omlegging eller annet arbeid på stikkledninger som ikke innbefatter flytting av påkoblingspunkt eller påvirker VA-anleggets kapasitet. Disse tiltakene behøver ingen godkjenning, men de må meldes via VA-melding med VAskjema. VA-melding skal også brukes som melding om igangsetting av godkjent VA-søknad. VA-melding (med original VA-søknad og godkjennings brevet) leveres sammen med gravesøknad. VA-melding skal fylles ut av ansvarlig rørleggerforetak. VA-ferdigmelding Alle tiltak som berører VA-anlegg skal ferdigmeldes seinest tre uker etter ferdigstillelse. Om VA-ferdigmelding ikke leveres ihht VA-norm, vil Vann og avløp, Tromsø kommune vurdere sanksjoner overfor ansvarlig foretak. Sanksjonen vil i første omgang være at foretaket ikke får tillatelse til å utføre arbeid på kommunens ledningsnett. VA-ferdigmelding skal fylles ut av ansvarlig rørlegger/foretak. VA- Norm Inneholder de tekniske krav kommunen har vedtatt for å sikre den tekniske kvalitet med hensyn til overordnet målsetting i planer og rutiner når kommunen skal eie, drive og vedlikeholde anlegg. Et VA-anlegg må foruten tilfredsstille disse kravene også tilfredsstille kravene i plan og bygningsloven. I den forbindelse skal VA- planene også underlegges planog bygningsmyndighetenes saksbehandling.

6 Pr 09. mai Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune INNHOLD 1. FORMÅL DEFINISJONER VIRKEOMRÅDE FOR LOKAL FORSKRIFT KRAV TIL AVLØPSANLEGG KRAV TIL RENSEEFFEKT/UTSLIPPSKRAV KRAV TIL UTSLIPPSSØKNAD, DOKUMENTASJON OG SAKSBEHANDLING KRAV TIL PROSJEKTERING OG UTFØRELSE AV AVLØPSANLEGG KRAV TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV AVLØPSANLEGG UTSLIPPSTED LUKT TILSYN OG KONTROLL... Hjemmel: Vedtatt i kommunestyret i Tromsø kommune den NN.NN 2011 med hjemmel i lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981, nr. 6, 9, jf. forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av 1. juni 2004, nr. 931, Denne forskrift erstatter forurensningsforskriften 12-7 til 12-13, jf Forøvrig gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften. Forskriften trer i kraft NN.NN Formål Denne forskriften setter krav til tekniske løsninger og forvaltningsmessige forhold og skal benyttes for etablering av nye utslipp, vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann og ved vesentlig endring av avløpsanlegg, slik at miljøet beskyttes mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann og brukerinteresser ivaretas. 2. Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Avløpsanlegg: Alle utvendige installasjoner som er nødvendige for å transportere sanitært avløpsvann til godkjent utslippssted. Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, sisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller slange er ført innendørs. Mannhull: Et mannhull er en åpning i toppen av en slamavskiller eller en lukket

7 Pr 09. mai tank. Et mannhull brukes for tilkomst av tømmeutstyr eller for inspeksjon av tanken. Soneinndeling: Delområder med særskilte krav til utslippskonsentrasjoner /renseeffekt Svartvann: Avløpsvann fra vannklosett, eller andre kilder hvor urin og/eller fekalier normalt transporteres med vann. Gråvann: Avløp fra kjøkken, bad og vaskerom (unntatt klosettavløp). Tot P: Total fosfor. BOF 5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Innhold av organisk stoff. SS: Suspendert stoff. Mål på innhold av partikler i avløpsvann. Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er normalt overflatevann (sjø, bekk, elv, innsjø og våtmark). Normalnull 1954 (NN 195): Nullnivået i Norges offisielle høydesystem. Hovedsakelig som følge av landheving ligger NN 1954 de fleste steder litt over dagens middelvannstand. For Tromsø ligger NN 1954 seks (6) cm over middelvannstanden. Nøytral fagkyndig: person eller firma som kan vise til relevant utdannelse, anerkjente kurs og praksis for å kunne dimensjonere og utforme infiltrasjonsanlegg Kjørbar vei: Vei som har tilfredsstillende snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle en tankbil for septiktømming. Det skal ikke være vegetasjon eller andre hindringer som hindrer adkomst for tankbil. Om vinteren må veien være brøytet og om nødvendig strødd. Hvorvidt en vei er kjørbar etter ovenstående, avgjøres av kommunen. 3. Virkeområde for lokal forskrift Lokal forskrift gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter med utslipp mindre enn 50 pe. For virksomhet som kun slipper ut gråvann, gjelder denne forskriften bare dersom det er innlagt vann. Unntatt fra forskriftens virkeområde er bebyggelse der avløpet er tilkoplet offentlig avløpsanlegg. 4. Krav til avløpsanlegg Avløpsanlegget skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til: a) Avløpsvannets mengde og egenskaper

8 Pr 09. mai b) Forebygging av lekkasjer c) Begrensning av forurensninger av resipienten som følge av overløp Det er ikke tillatt å montere avfallskvern på rørarrangement som tilknyttes mindre avløpsanlegg. Som hovedregel tillates ikke tett tank som varig avløpsløsning. Kommunen kan vurdere å tillate tett tank i spesielle tilfeller. Tett tank skal kun benyttes for klosettavløp (svartvann). Det skal benyttes lavtspylende toalett, vakuumtoalett eller tilsvarende. Tanken skal ha alarm for høy vannstand. 5. Krav til renseeffekt/utslippskrav Kommunen er inndelt i følgende soner med tilhørende minimums krav til renseeffekt: Tabell 1: Krav til renseeffekt. Soner Beskrivelse Maksimum utslippskonsentrasjon Sone 1 Utslipp til sjø. Bruk av slamavskiller som eneste rensetrinn vil normalt være en godkjent renseløsning. Sone 2 Områder med langfjære: Suspendert stoff (SS): < 180 mg/l. Tilsvarende prosent rensegrad 20 % A: Infiltrasjonsanlegg B: Renset avløp føres til diffust utslipp i øvre del av fjæresonen. Tot P: < 4 mg/l BOF 5 : < 75 mg/l BOF 5 : < 75 mg/l 60 % 70 % 70 % C: Utslipp til sjø Suspendert stoff (SS): < 180 mg/l. 20 % Sone 3 Urenset utslipp til sjø kan normalt tillates. Gjelder alle områder som ikke er tilgjengelige for kommunens slamtømmeutstyr Sone 4 Utslipp til ferskvann inkl grunnvannsnivået (Gjelder også infiltrasjonsanlegg) - 0 % Tot P: < 4 mg/l 60 % BOF 5 : < 75 mg/l 70 %

9 Pr 09. mai Figur 1 SONEKART FOR IDENTIFISERING AV SONE 2 OMRÅDER For elektronisk visning av sonekart, klikk her

10 Pr 09. mai Krav til utslippssøknad, dokumentasjon og saksbehandling Etablering av nye utslipp, vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann og vesentlig endring av avløpsanlegg, er søknadspliktig i henhold til forurensningsforskriften Søknadsskjema søknad om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune skal brukes. Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. For de anleggstyper der VA-miljøblad er tilgjengelige, skal renseanlegget prosjekteres og bygges etter siste versjon av disse. Ved søknad om utslippstillatelse skal det gis prosjekteringsdokumentasjon, tegninger og beskrivelser som medfølger utslippssøknaden. Dersom valg av rensemetode fraviker fra anerkjent dimensjonering og godkjente rensemetoder som er beskrevet i teknisk veileder, kan utslippssøknaden avslås. Alternativt kan det gis en midlertidig utslippstillatelse på særskilte vilkår som regulerer krav til oppfølging og dokumentasjon. Avløpsanlegget gis da status som forsøksanlegg for en periode på inntil 5 år. Slamavskiller skal ha dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller NS-EN For utslippsledning fra slamavskiller til sjø skal det gis prosjekteringsdokumentasjon, tegninger og beskrivelser av hvor dypt utslippet skal føres under laveste vannstand. I mannhull på alle slamavskillere og tette tanker skal det dokumenteres påmontert fallsikring. Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller NS-EN Dokumentasjon av prosedyre for prøvetaking og behandlingseffekt skal også være etter denne standarden. Dokumentasjon av infiltrasjonsanlegg skal utarbeides av nøytral fagkyndig. Kommunene kan kreve ytterligere informasjon (inkl. vannanalyser) om resipienten som skal benyttes. Ved felles plassering av hele eller deler av avløpsanlegget på andres eiendom, skal tinglyst erklæring om rettighet til å legge, fornye og vedlikeholde anlegget vedlegges søknaden. Utslipptillatelse vil ikke bli gitt dersom pålegg om tilknytning til offentlig avløpsnett kan gis med hjemmel i plan og bygningsloven og/eller forurensningsloven eller at omsøkt tiltak ligger i område for offentlig avløp. 7. Krav til prosjektering og utførelse av avløpsanlegg Foretak som prosjekterer eller utfører avløpsanlegg omfattet av denne forskriften skal være kvalifisert innenfor fagområdet. Dette gjelder både for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll.

11 Pr 09. mai Valgt rensemetode må tilfredsstille krav til renseeffekt og utslippskrav som framkommer i 5. Praktisk utførende skal kunne dokumentere nødvendig kompetanse for utførelse av arbeidet. Når avløpsanlegget er ferdig bygget må ferdigmelding sendes til kommunen. 8. Krav til drift og vedlikehold av avløpsanlegg Slamavskillere og tette tanker skal tømmes iht. kommunal tømmeordning. Minirenseanlegg tømmes iht. kommunal tømmeordning, eller iht. retningslinjer fra leverandøren. Ved installering av slamavskillere, tette tanker eller andre renseanlegg som krever tømming, stilles det krav om at anlegget er tilgjengelig for tømming fra kjørbar vei. I de tilfeller der minirenseanlegg, infiltrasjonsanlegg eller biofilter benyttes til rensing eller etterpolering av sanitært avløpsvann, skal det inngås en skriftlig drifts- og serviceavtale mellom eier og service-/vedlikeholdsforetaket. Service-/vedlikeholdsforetak skal sende rapport for anlegg med service- og vedlikeholdsavtale til kommunen, innen 1. februar året etter utført service/vedlikehold. Eier av anlegg er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at alle krav følges. For alle felles private avløpsanlegg, og ved utvidelse av eksisterende fellesanlegg, vil kommunen anbefale at det inngås skriftlig avtale som regulerer alle forhold knyttet til drift- og vedlikehold av avløpsanlegget 9. Utslippsted Utslippssted for avløpsvann skal normalt etableres på følgende måter: - Utslipp til sjø skal normalt etableres minimum 2 meter under laveste vannstand, tilsvarende 4 meter under nullnivået for NN 1954 (tilnærmet middelvannstand). Dette gjelder for sone 1 og sone 2 C, jf 5. - Utslipp til elv/bekk skal kun forekomme til vassdrag med helårs vannføring, jf. 3 i vannressursloven, eller til ledning for jordbruksdrenasje dersom den munner ut i resipient med årssikker vannføring. - Utslipp til stedlige løsmasser ved utslipp av renset avløpsvann i sone 4 I sone 2 når renset avløpsvann ikke kan føres til sjø med utslipp minimum 2 m under LLV, skal utslippstedet etableres ved:

12 Pr 09. mai ) Utslipp til stedlige masser Alternativt ved 2) etablering av et biofilter med etterfølgende utslippsgrøft med pukk- /steinsetting i fjæresonen. Utslippssted for avløpsvann fra avløpsanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten og inngrep i naturen blir minst mulig, samt at konflikt med andre interesser unngås. Krav utover minimumskrav kan settes i enkeltsaker etter vurdering av lokale forhold. 10 Lukt Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. 11. Tilsyn og kontroll Kommunen er forurensningsmyndighet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av forurensningsforskriften kapittel 12 følges. Forurensningsmyndigheten har rett til og plikter å utføre tilsyn med avløpsanleggene. Tilsynet vil være risikobasert og vil minst omfatte kontroll av anleggenes ytelse og kontroll av kvalitet på utført service og vedlikehold. Kommunen har sanksjonsmulighet dersom anleggets ytelse ikke er tilfredsstillende, samt om service/vedlikehold er mangelfull, jf. forurensningsloven.

13 Pr. 2. februar Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune En veiledning for kommunale saksbehandlere, nøytrale fagkyndige, prosjekterende og utførende

14 10 Innledning Denne veilederen består av tekniske bestemmelser for aktuelle renseløsninger i Tromsø kommune. Det meste av bosettingen i kommunen er langs kysten, derfor har de fleste husstandene utslipp til sjø. For utslipp til sjø vil det for de fleste være krav om at slamavskilt avløp må føres ut på minst to meter under laveste vannstand (LLV). Dette tilsvarer 4 meter under normalnull 1954 (NN 1954) og dermed omtrent 4 m under middelvannstanden. Slamavskiller med utslipp til sjø er dermed den mest vanlige avløpsløsningen i kommunen. I områder som ikke er tilgjenglig for slamtømmeutstyr, vil kommunen tillate at utslipp av urenset avløp føres direkte ut i sjø, men minst to meter under LLV. Mange steder er det vanskelig å få ført slamavskilt avløp ut på mer enn to meter under laveste vannstand. I dette dokumentet er det utarbeidet egen veiledning for hvordan avløpsløsninger (infiltrasjonsanlegg eller biofilteranlegg) med utslipp rett ovenfor fjæresonen kan etableres for inntil to boligenheter. Aktuelle renseløsninger i Tromsø kommune: Slamavskiller med utslipp til sjø (sonevise krav til utslippsdybde i lokal forskrift for mindre avløpsanlegg) Urenset utslipp til sjø (krav om utslippsdybde på minst 2 m under laveste vannstand) Biofilteranlegg (slamavskiller og biofilter) med utslipp til utslippsgrøft i tette jordmasser Lukkede infiltrasjonsanlegg (og jordhauginfiltrasjonsanlegg) Minirenseanlegg Tett tank (for avløp fra toalett) Prefabrikkerte gråvannsanlegg Renseanlegg og avløpsledningsanlegg (dvs avløpsanlegget) skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet det er oppført. Ved dimensjonering og utforming av renseanlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året. For de ulike renseløsninger gis det i dette dokumentet utdypende bestemmelser til: 1. Dokumentasjonskrav for rensegrad, dimensjonering og utforming 2. Ansvarlig prosjekterende (PRO) ansvarlig kontrollerende av utførelsen 3. Ansvarlig utførende (UTF) 4. Drift og vedlikehold (herunder krav til drifts- og serviceavtaler) Side av Administrert av Godkjent av: Revisjon utført: Versjon 2 32 Vann og avløp Kommunestyret 1.0 V/Kundeservice den 2011

15 11 Innholdsfortegnelse 1. SLAMAVSKILLER GENERELLE KRAV SLAMAVSKILLERE: DOKUMENTASJONSKRAV KRAV TIL PROSJEKTERING OG UTFØRELSE AVLØPSLØSNING HVOR URENSET AVLØP KAN FØRES DIREKTE TIL SJØ KRAV TIL UTFORMING AV UTSLIPPSLEDNING I SJØ (VANN) INFILTRASJONSANLEGG DIMENSJONERING OG UTFORMING DOKUMENTASJONSKRAV VED SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE: KRAV TIL PROSJEKTERING OG UTFØRELSE DRIFT OG VEDLIKEHOLD BESTEMMELSER FOR ENKLE INFILTRASJONSANLEGG INNTIL 2 BOLIGENHETER Veiledende klasseinndeling av stedlige jordarter for å avklare om det kan velges enkel infiltrasjonsløsning eller en annen løsning Oppbygning av enkle infiltrasjonsanlegg for inntil to boliger Utforming av infiltrasjonsfiltre for inntil to boligenheter i sandige masser med mye finstoff (klasse 2) Utforming av infiltrasjonsanlegg i sandjord med lite finstoff (klasse 3) Frostisolering av infiltrasjonsanleggene Drift og vedlikehold av infiltrasjonsanlegg RENSEANLEGG MED BIOFILTER DOKUMENTASJONSKRAV KRAV TIL PROSJEKTERING OG UTFØRELSE KRAV TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD ANLEGG MED BIOLOGISK FILTER FOR OPP TIL 2 BOLIGER/HYTTER MED UTSLIPP NÆR FJÆRESONEN Frostisolering av utslippsgrøft Drift og vedlikehold MINIRENSEANLEGG DOKUMENTASJONSKRAV KRAV TIL PROSJEKTERING OG UTFØRELSE KRAV TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD SEPARATE TOALETTLØSNINGER TETT TANK FOR KLOSETTAVLØP BIOLOGISKE TOALETTER FORBRENNINGSTOALETTER GRÅVANNSBEHANDLING INKLUSIV PREFABRIKKERTE GRÅVANNSRENSEANLEGG DOKUMENTASJONSKRAV KRAV TIL PROSJEKTERING OG UTFØRELSE MULIGE UTSLIPPSTEDER FOR RENSET VANN FRA PREFABRIKKERT GRÅVANNSRENSEANLEGG KRAV TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK OG UTSLIPPSTILLATELSE...31 VEDLEGG...32 VEDLEGG 1 EGENKONTROLL INFILTRASJONSKAPASITET...32 Side av Administrert av Godkjent av: Revisjon utført: Versjon 3 32 Vann og avløp Kommunestyret 1.0 V/Kundeservice den 2011

16 12 1. SLAMAVSKILLER For utslipp til sjø er det i de fleste områder krav til at slamavskilt avløp skal føres ut minst to meter under laveste vannstand (LLV). Slamavskiller med utslipp til sjø er den mest vanlige løsningen i Tromsø kommune. 1.1 Generelle krav slamavskillere: Slamavskiller må plasseres ved kjørbar helårsveg for tunge kjøretøyer. Maksimalavstand til kjørbar veg er 50 meter. Maksimal løftehøyde mellom vei og bunnen av tank skal være 6 meter. I mannhull på alle slamavskillere skal det påmonteres fallsikring. Slamavskillere av termoplast og glassfiberarmert polyester må legges utenfor trafikkarealer. Tanker skal ha låsbart lokk eller jern-/betonglokk, og lokkene skal være synlige i terrenget. På slamavskiller med våtvolum 7 m 3, og utslipp direkte til sjøresipient, skal det monteres utvendig spylestuss på utslippsledningen for tømming av rejektvann. Spylestussen skal ha minimumdimensjon på DN 100 mm. Figur 1 Prinsippskisse av 3-kammer slamavskiller som viser vannets strømningsvei gjennom kummen. 1.2 Dokumentasjonskrav Slamavskillere skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller VA/Miljø-Blad nr. 48, Slamavskiller. Dette innebærer at slamavskillere også skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN Viktige krav som er satt i denne standarden: Dimensjoner, herunder innløp, utløp og tilkoblinger, ventilasjon og dimensjoneringsgrunnlag. Side av Administrert av Godkjent av: Revisjon utført: Versjon 4 32 Vann og avløp Kommunestyret 1.0 V/Kundeservice den 2011

17 13 Mekaniske egenskaper, herunder både materialtest og beregning av laster. Vanntetthet med krav til tetthetsprøving. Nominell kapasitet, som er betegnelse på volumet uttrykt i kubikkmeter (m3). Hydraulisk effektivitet som dokumenterer slamavskillerens evne til å holde tilbake utfellbare og flytende stoffer. Slamavskillere som kun mottar gråvann og plassbygde slamavskillere er utelatt fra standarden NS-EN For slike slamavskillere henvises det til VA/Miljø-Blad nr. 48, Slamavskiller. 1.3 Krav til prosjektering og utførelse For slamavskiller hvor utslippet føres direkte i ledning til sjø vil det være tilstrekkelig å kreve at prosjekterende og ansvarlig utførende må ha lokal eller sentral godkjenning for anlegg, konstruksjoner og installasjon i tiltaksklasse 1, gitt i medhold av plan- og bygningsloven. 2. AVLØPSLØSNING HVOR URENSET AVLØP KAN FØRES DIREKTE TIL SJØ Urenset utslipp av sanitært avløpsvann til sjø vil normalt bli godkjent i områder som ikke er tilgjengelige for slamtømmeutstyr. Dette er anlegg i sone 3, jf 5 i lokal forskift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Urenset utslipp skal ledes til en utslippsdybde på minst 2 meter under LLV. Krav til utforming av utslippsledning til sjø er beskrevet i kapittel 2. 3 KRAV TIL UTFORMING AV UTSLIPPSLEDNING I SJØ (VANN) Utslipp til sjø skal normalt etableres minimum 2 meter under LLV. Basert på tidevannstabell og bruk av NN 1954 som er nullnivået i Norges offisielle høydesystem, betyr dette at utslippet minimum skal være 4 m under NN Dette tilsvarer omtrent 4 m under middelvannstanden, da middelvannstanden for Tromsø ligger 6 cm under NN I sone 2 jf. 5 i lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, som er sjøområder med langfjære, vil det være mest aktuelt å kunne gi dispensasjoner for utslipp som etableres mindre enn 2 meter under laveste vannstand. For utforming av utslippsledninger vises det til VA/Miljøbladene nr 44, 46 og 80. En utløpsledning som legges under vann skal utformes på en slik måte at den har tilstrekklig hydraulisk kapasitet og styrke til å motstå indre og ytre belastninger. Utslippsledning bør være av materiale PE (polyetylen) 110 mm, SDR 17. Utslippsledninger må ha vektbelastning for å sikre ledningens stabilitet mht oppdrift, bølger, erosjon, strøm og evt. luft eller gassansamlinger. Belastningslodd av betong er mest brukt. Dimensjonering av loddbelastning på utslippsledninger som en funksjon av utslippsledningens dimensjon følger i tabell 1 under. Side av Administrert av Godkjent av: Revisjon utført: Versjon 5 32 Vann og avløp Kommunestyret 1.0 V/Kundeservice den 2011

18 14 Tabell 1 Loddbelastning av utslippsledninger - Beregning er basert på 100 % luftfylling. Ledningsdimensjon Loddvekt luft Senteravstand lodd (mm) (kg) (meter) 90 7,5 0, ,5 0, , , , , ,8 For å unngå tilstopping av utslippsledningen må utslippsledningens ende plasseres på en slik måte at partikler fra avløpsvannet ikke sedimenterer i området rundt utløpet av utslippsledningen med fare Undervannsledninger må graves ned i landtakene (fjæresonen) der påkjenning fra bølger, strøm og is er størst. De må legges på frostfri dybde dersom det er fare for at vannet i ledningene fryser. Denne dybden varierer fra sted til sted og er avhengig av grunnforholdene. En må ta hensyn til vannstansvariasjonene i sjøen ved vurdering av nødvendige frosttiltak. Normalt skal ledningen være sikret mot frost ved laveste vannstand og ved de isforhold som kan opptre. I spesielt bølge- og strømutsatte områder bør ledningen graves ned til det vanndyp hvor bølgene ikke bryter. Dette dypet samsvarer med maksimal bølgehøyde. Side av Administrert av Godkjent av: Revisjon utført: Versjon 6 32 Vann og avløp Kommunestyret 1.0 V/Kundeservice den 2011

19 15 4. INFILTRASJONSANLEGG For avløpsanlegg der geografisk plassering eller langfjære umuliggjør utslipp minst 2 m under LLV, bør det benyttes infiltrasjonsanlegg der grunnforholdene ligger til rette for det. Dersom det er sandholdige masser i grunnen, med en mektighet på 0,5 meter eller mer, kan det være aktuelt å etablere et infiltrasjonsanlegg. Se kapittel 5 for hvordan enkle infiltrasjonsanlegg for inntil to boligenheter kan utformes. Figur 2. Prinsippskisse av grunt infiltrasjonsanlegg. Vannet renner fra hus til slamavskiller og videre til pumpekum før støtbelastning ut i infiltrasjonsgrøfter etablert i stedlige masser. 4.1 Dimensjonering og utforming I henhold til lokal forskrift skal infiltrasjonsanlegg ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Hovedpunkter for krav til dokumentasjonen omfatter følgende: Grunnundersøkelse skal gjennomføres på frostfri mark før sankthans, eller på sommeren/høsten etter 15. august, slik at undersøkelsene gjennomføres i årstider med relativt høyt grunnvannsnivå. Resultat fra måling av vannledningsevne, jf vedlegg 1 der beskrivelse av rapport for utført egenkontroll av infiltrasjonshastighet framgår Beregning av nødvendig areal som må benyttes for infiltrasjon (ut fra infiltrasjonskapasitet) Vurdering av jordmassenes egenskaper som rensemedium Vurdering av risiko for forurensning, for eksempel fare for forurensing av lokale drikkevannskilder Forutsetninger for å kunne velge infiltrasjonsanlegg som avløpsløsning: Det må graves sjakter i området hvor det er planlagt infiltrasjon, og tykkelsen av ulike jordmasser må beskrives. Dersom det er sandholdige masser i grunnen, med en mektighet på 0,5 meter eller mer, vil det normalt være egnede forhold for å etablere et infiltrasjonsanlegg. Side av Administrert av Godkjent av: Revisjon utført: Versjon 7 32 Vann og avløp Kommunestyret 1.0 V/Kundeservice den 2011

20 16 Infiltrasjonsanlegg som etableres nær sjøområder, må etableres minimum 2,0 meter over NN dette tilsvarer omtrent 2 m over middelvannstanden I infiltrasjonsanlegg som skal etableres i sandig jord, må tykkelsen av jorda være 0,5 meter over høyeste grunnvannsnivå over året Dersom infiltrasjon i stedlige masser skal etableres, må jordmassens vannledningsevne dokumenteres gjennom bruk av kornfordelingsanalyse og måling av vannledningsevne (se vedlegg 1). Figur 3. Plassering av et infiltrasjonsanlegg med angivelse av veiledende minsteavstander. Veiledende minsteavstand mellom infiltrasjonsarealet og bekk, elv eller vann uten drikkevannsinteresser er 10 meter. Mellom infiltrasjonsareal og vannuttak skal være minst 100 meter, dersom grunnvannsspeilet ved anlegget ligger høyere enn vannkilden. 4.2 Dokumentasjonskrav ved søknad om utslippstillatelse: 1. Det skal oppgis at infiltrasjonsanlegg er prosjektert etter VA/Miljø-Blad nr. 59, Lukkede infiltrasjonsanlegg. Eventuelle avvik fra denne normen eller kommunens bestemmelser skal oppgis. 2. Beregning av dimensjonerende vannmengde og beskrivelse av bebyggelsens art (hytte, bolig, turistbedrift mm). 3. Resultater fra grunnundersøkelse (beskrivelse av jordmasser, resultat fra kornfordelingsanalaysen og resultat fra måling av vannledningsevne). Informasjon om beregnet hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og vurdering av risiko for forurensning (brønner, badeplass, rekreasjon etc.). 4. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter og lokalisering av disse på kart. Infiltrasjonsarealet for anlegget skal være målsatt på kart i målestokk 1:500 eller større. Side av Administrert av Godkjent av: Revisjon utført: Versjon 8 32 Vann og avløp Kommunestyret 1.0 V/Kundeservice den 2011

21 17 5. Beskrivelse av hvordan anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet, eks. infiltrasjonsdybde og infiltrasjonsareal. 6. Beskrivelse av hvordan anlegget skal støtbelastes (alle anlegg med flere enn tre grøfter/infiltrasjonsrør, eller flere enn to boligenheter, må støtbelastes). 7. Beskrivelse av utforming og plassering av peilerør som benyttes for å kontrollere om det står vann i fordelingslaget. 8. Beskrivelse av hvordan anlegget skal frostisoleres. 9. Dokumentasjon på at firmaet/person som er ansvarlig for prosjekteringen er nøytral fagkyndig og har den nødvendige avløpstekniske og hydrogeologiske kompetansen, jf kapittel 4.3 under. 4.3 Krav til prosjektering og utførelse Prosjekterende skal fremlegge dokumentasjon på at firma/person har nødvendig kompetanse. For å kunne prosjektere infiltrasjonsanlegg kreves kunnskap om avløpsteknikk og rensing av avløp i jordmasser, samt noe praktisk erfaring. Tilfredsstillende kompetanse kan eksempelvis være gjennomført kurs med varighet på minimum noen dager, samt at det er gjennomført praktisk øving i felt, med veiledning av kvalifisert personell. Personer med utdannelse innen hydrogeologi og avløpsrensing i jordmasser forventes å ha nødvendig kompetanse. Prosjekterende bør kunne gi kommunen referanser på anlegg som foretaket har prosjektert tidligere. Prosjekterende skal alltid gi tilfredsstillende dokumentasjon for planlagt infiltrasjonsanlegg som angitt i kapittel 4.1. I lokal forskrift 7 er det satt krav til at den som utfører arbeidene skal dokumentere nødvendig kompetanse for utførelse av arbeidet. 4.4 Drift og vedlikehold Vann og avløp sine bestemmelser om slamtømming, drift og vedlikehold skal følges. Arealet over infiltrasjonsfilteret skal ikke benyttes for fulldyrkning som innebærer kjøring med tyngre kjøretøy. Det må ikke plantes trær nær inntil utslippsfiltrene. 4.5 Bestemmelser for enkle Infiltrasjonsanlegg inntil 2 boligenheter I kapittel 4.5 gis egne retningslinjer på hvordan forholdsvis enkle infiltrasjonsanlegg for inntil to boliger kan utformes i Tromsø kommune. Som det framgår av beskrivelsen under, kan slike infiltrasjonsanlegg etableres uten støtbelaster/pumpe. Enkle infiltrasjonsanlegg for inntil to boliger/to hytter vil normalt bestå av følgende hovedkomponenter: Avløpsledningsanlegg Side av Administrert av Godkjent av: Revisjon utført: Versjon 9 32 Vann og avløp Kommunestyret 1.0 V/Kundeservice den 2011

22 18 Slamavskiller godkjent etter NS-EN For en eller to boliger/ hytter med innlagt vann og WC, skal det benyttes trekamret slamavskiller på hhv 4 og 7 m 3 Et infiltrasjonsfilter på 40 m 2 for en bolig med innlagt vann og WC, og 80 m 2 for to boliger. For en eller to hytter skal det benyttes filter på hhv 20 m 2 og 40 m 2, dersom standarden er innlagt vann og WC og hytten(e) benyttes inntil 90 døgn pr år. Benyttes hytten(e) mer enn 90 døgn pr år, skal infiltrasjonsanlegget dimensjoneres som for bolig(er). Det er det øverste jordlaget under matjordsjiktet som er mest egnet for infiltrasjon av avløpsvann. I områder med sandig jord er tykkelsen av sandlaget ofte begrenset, derfor må infiltrasjonsfiltrene som regel legges grunt i jordprofilet. Avløpsvannet fra bolig(ene) ledes med selvfall til slamavskiller. Derfra ledes det slamavskilte avløpet med selvfall (dersom det er mulig, eventuelt må slamavskilt avløpsvann pumpes til infiltrasjonsfilteret). Vannet spres med selvfall i infiltrasjonsfilteret. I kapittel gis retningslinjer for enkle infiltrasjonsanlegg uten støtbelastning/pumpe for å fordele vannet. Slike enkle anlegg kan utformes for opptil to boliger hvor det benyttes opptil tre infiltrasjonsrør. For flere boliger, og i filtre med flere enn tre infiltrasjons-rør, må det benyttes støtbelastning for å få tilfredsstillende fordeling i infiltrasjonsarealet. For utforming og prosjektering av anlegg med støtbelastning vises det til bestemmelsene i VA-miljøblad 59. I kapittel gis retningslinjer for klasseinndeling av stedlige grunnforhold for å avklare om enkle infiltrasjonsløsninger kan benyttes og om det eventuelt må tilkjøres ekstra sandmasser. I kapittel gis beskrivelser og planskisser for alternative utforminger av enkle infiltrasjonsanlegg. Kapittel og beskriver utforming av infiltrasjonsfiltre i hhv sandige masser med mye finstoff og i sandjord med lite finstoff Veiledende klasseinndeling av stedlige jordarter for å avklare om det kan velges enkel infiltrasjonsløsning eller en annen løsning. For dimensjonering og prosjektering av infiltrasjonsfilter skal resultat fra infiltrasjonstest og/eller kornfordelingsanalyse i utgangspunktet vurderes ut fra klasseinndeling i VA-miljøblad 59. Tromsø kommune gir følgende forenklede retningslinjer for klasseinndeling av stedlige grunnforhold som hjelp til å velge enkle infiltrasjonsløsninger for inntil to boligenheter: Klasse 1 (leirholdig jord) Siltig og leirholdig jord med målt vannledningsevne på mindre enn 1 meter pr døgn og/eller middelkornstørrelse som er mindre enn 0,15 mm, er ikke egnet som jordlag for infiltrasjonsanlegg. Klasse 2 (sand med mye finstoff/siltig sand) I sandholdig jord med mye finstoff og hvor vannledningsevne måles til mellom 1-5 meter pr døgn, må det tilkjøres 20 cm med støpesand (0-8 mm, godkjent etter NS-EN 12620). Tilkjørt støpesand legges ut mellom stedlige masser og fordelingslaget i infiltrasjonsfilteret, se kapittel Side av Administrert av Godkjent av: Revisjon utført: Versjon Vann og avløp Kommunestyret 1.0 V/Kundeservice den 2011

23 19 Klasse 3 (sand og grusig sand) For sandholdig jord (godt sortert sand) med lite finstoff og hvor vannledningsevne måles til mer enn 5 meter pr døgn og middel kornstørrelse er mindre enn 1 mm, kan fordelingslaget legges direkte på stedlige masser, se kapittel Klasse 4 (sandig grus og grus) For masser med middelkornstørrelse større enn 3 mm må det legges inn filtersand mellom stedlige masser og fordelingslaget som angitt i VA miljøblad nr Oppbygning av enkle infiltrasjonsanlegg for inntil to boliger Enkle infiltrasjonsanlegg for inntil to boliger kan normalt etableres der stedegen jord har en vannledningsevne på mer enn 1 meter pr døgn, jf klasseinndelingen i kapittel For stedegne masser i klasse 2 og 3 kan enkle infiltrasjonsanlegg etableres med samme infiltrasjonsareal. Hovedforskjellen er at det for stedlige masser i klasse 2, er nødvendig å kjøre til et sandlag på 20 cm som legges ut mellom stedlige masser og fordelingslaget. Oppbygning av enkle infiltrasjonsanlegg for èn bolig eller to hytter 1 : For en bolig bør infiltrasjonsfilter som etableres uten støtbelastning ha lengde på minimum 20 meter. For en bolig skal bredden av filteret være på 2 meter (2 infiltrasjonsrør), se figur 4. Y-forgrening Infiltrasjonsrør, 2 stk, dim 75 mm, lengde 19,5 m. Slamavskiller Peilerør Infiltrasjonsfilter, lengde 20 m og bredde 2 m Figur 4: Planskisse av infiltrasjonsanlegg med filter med lengde på 20 meter, for en bolig eller to hytter. Dersom det ikke er mulig å etablere et infiltrasjonsfilter med lengde på 20 meter, kan det alternativt etableres et filter med lengde 13,5 og bredde på 3 meter (3 infiltrasjonsrør), se figur 5. Dette forutsetter at målt vannledningsevne er større enn 3 meter pr døgn. Infiltrasjonsrør 3 stk, dim 75 mm, lengde 13 m. Slamavskiller Peilerør 1 Forutsetter da at hyttene ikke er i bruk mer enn 90 døgn i året. Side av Administrert av Godkjent av: Revisjon utført: Versjon Vann og avløp Kommunestyret 1.0 V/Kundeservice den 2011

24 20 Fordelingskum Infiltrasjonsfilter, lengde 13,5 m og bredde 3 m Figur 5: Planskisse av infiltrasjonsanlegg med filter med lengde på 13,5 meter, for en bolig eller to hytter. Enkle infiltrasjonsanlegg for èn hytte 2 : For en hytte bør infiltrasjonsfiltre som etableres uten støtbelastning ha lengde på 25 meter og bredde på 1 meter (1 infiltrasjonsrør), se figur 6. Infiltrasjonsrør, 1 stk, dim 75 mm, lengde20 m. Slamavskiller Peilerør Infiltrasjonsfilter, lengde 20 m og bredde 1 m Figur 6: Planskisse av infiltrasjonsanlegg med filter med lengde på 25 meter, for en hytte. Dersom det ikke er mulig å etablere et infiltrasjonsfilter for en hytte med lengde på 20 meter, kan det alternativt etableres et filter med lengde 10 og bredde på 2 meter (2 infiltrasjonsrør), se figur 7. Dette forutsetter at målt vannledningsevne er større enn 3 meter pr døgn. Vannet må fordeles via en fordelingskum som er godkjent av kommunen v/vann og avløp. Y-forgrening Infiltrasjonsrør, 2 stk, dim 75 mm, lengde 9,5 m. Slamavskiller Peilerør Infiltrasjonsfilter, lengde 10 m og bredde 2 m Figur 7. Planskisse av infiltrasjonsanlegg med filter med lengde på 10 meter, for en hytte. Slamavskiller, Y-forgrening, infiltrasjonsrør og infiltrasjonsfilter er tegnet inn. Enkelt infiltrasjonsanlegg for 2 boliger: For to boliger kan det tillates etablering av infiltrasjonsanlegg med selvfallsfordeling med lengde på 25 meter og bredde 3,2 m, se figur 8. (Dette er et avvik fra VA-miljøblad 59 som Tromsø kommune v/vann og avløp godkjenner). Vannet må fordeles via en fordelingskum som er godkjent av kommunen. 2 Forutsetter da at hytten ikke er i bruk mer enn 90 døgn i året Side av Administrert av Godkjent av: Revisjon utført: Versjon Vann og avløp Kommunestyret 1.0 V/Kundeservice den 2011

25 21 Dersom det ikke er mulig å etablere et infiltrasjonsfilter med lengde på 25 meter, må vannet fordeles i mer enn 3 infiltrasjonsrør. Det må da benyttes støtbelaster/pumpe for fordeling av vannet i filteret. For utforming og prosjektering av anlegg med støtbelastning vises det til bestemmelsene i VA-miljøblad 59. Infiltrasjonsrør 3 stk, dim 75 mm, lengde 24,5 m. Slamavskiller Fordelingskum Peilerør Infiltrasjonsfilter, lengde 25 m og bredde 3,2 m Figur 8: Planskisse av infiltrasjonsanlegg for to boliger med et filter med lengde på 25 meter bredde 3 meter. Slamavskiller, fordelingskum, infiltrasjonsrør og infiltrasjonsfilter er tegnet inn Utforming av infiltrasjonsfiltre for inntil to boligenheter i sandige masser med mye finstoff (klasse 2) I de tilfellene hvor jordmassene ut fra kornfordelingsanalyse havner i klasse 2 jf kapittel 5.1 må det kjøres til et lag med støpesand (0-8 mm etter NS-EN 12620)som legges ut mellom stedlige sandmasser og fordelingslaget for å øke infiltrasjonskapasiteten. Utslippsfiltre i sandige masser med mye finstoff (klasse 2) skal utformes slik: Infiltrasjonsfilteret skal legges på tvers av fallretningen i terrenget (lengde fra 12 til 25 meter) Matjorda graves først vekk og lagres separat fra øvrige jordmasser. Underliggende jordmasser graves ut slik av dypeste område blir minimum 50 cm over høyeste grunnvannsnivå over året. (Ofte vil dette være mindre enn 50 cm under terrengoverflaten). Flaten(grøftebunnen) som graves ut skal være plan og horisontal. Over grøftebunnen skal det legges et sandlag med støpesand (0-8 mm etter NS-EN 12620) med en tykkelse på 20 cm. Også denne flaten skal være plan og horisontal. Etter at støpesanden er lagt ut skal det legges et fordelingslag, se figur 9 og 10. Fordelingslaget kan bestå av godt vasket pukk med kornstørrelse mm. Det kan benyttes graderinger som for eksempel mm og mm. Alternativet til pukk er Leca Side av Administrert av Godkjent av: Revisjon utført: Versjon Vann og avløp Kommunestyret 1.0 V/Kundeservice den 2011

26 22 (Filtralite) Ø mm eller naturgrus. Overflaten på fordelingslaget skal ha et fall på minimum 0,5 %. I et infiltrasjonsfilter på 20 meter skal fordelingslaget(pukklaget) ha en tykkelse på 30 cm i innløpsenden, mens i et filter på 25 meter skal det være en tykkelse på 35 cm i innløpsenden. I motsatt ende av filtrene skal fordelingslaget ha en tykkelse på 20 cm. Når fordelingslaget legges over terrengnivå må det også etableres sidevegger med sand, som vist i figur 9 og 10. Disse sideveggene skal ha samme gradering som den utlagte støpesanden. Infiltrasjonsrør(ene) legges på det svakt skrående fordelingslaget. Infiltrasjonsrørene, med diameter på 75 mm, legges over infiltrasjonsarealet. Infiltrasjonsrørene skal være nesten like lange som lengden av grøfta, se figur 9. Det skal være en hullrekke langs bunnen og toppen av infiltrasjonsrørene til fordeling av vannet. Avstanden mellom hullene skal være 1 meter, og hulldiameter skal være 8 mm. Rørene skal ha tette endestykker. Rør(ene) og dekkes med minimum 5 cm pukk av samme kvalitet som de underliggende massene. Over pukklaget legges fiberduk, klasse 3. Se kapittel for beskrivelse av frostisolering og jordoverdekning. Sidevegg med sand Figur 9: Lengdesnitt av et infiltrasjonsrør lagt i fordelingslaget. Tilkjørt støpesand ligger under fordelingslaget (gul farge). Side av Administrert av Godkjent av: Revisjon utført: Versjon Vann og avløp Kommunestyret 1.0 V/Kundeservice den 2011

27 23 Figur 10: Prinsippskisse med tverrsnitt av infiltrasjonsfilter for en bolig i sandjord med en del finstoff (grovsilt), jord i klasse 2, jf kapittel Utforming av infiltrasjonsanlegg i sandjord med lite finstoff (klasse 3) I de tilfellene hvor jordmassene ut fra kornfordelingsanalyse havner i klasse 3 jf. kapittel er det ikke nødvendig å kjøre til et lag med støpesand (0-8 mm) mellom stedlige sandmasser og fordelingslaget for å øke infiltrasjonskapasiteten. Utslippsfiltre i sandige masser med lite finstoff (klasse 3) skal utformes slik: Infiltrasjonsfilteret skal legges på tvers av fallretningen i terrenget (lengde 12,5-25 meter) Matjorda graves først vekk og lagres separat fra øvrige jordmasser. Underliggende jordmasser graves ut slik av dypeste område blir minimum 50 cm over høyeste grunnvannsnivå over året. (Ofte vil dette være mindre enn 50 cm under terrengoverflaten, på grunn av tynne lag med egnede sandholdige masser). Flaten (grøftebunnen) som graves ut skal være plan og horisontal. Dersom det er begrenset jordtykkelse over høyeste grunnvannsnivå kan det også være aktuelt å kjøre til et lag med ekstra sand slik som beskrevet i kapittel 4.5.3). Side av Administrert av Godkjent av: Revisjon utført: Versjon Vann og avløp Kommunestyret 1.0 V/Kundeservice den 2011

28 24 Etter at infiltrasjonsfilteret er gravd ut skal det legges et fordelingslag, se figur 13. Fordelingslaget kan bestå av godt vasket pukk med kornstørrelse mm. Det kan benyttes graderinger som for eksempel mm og mm. Alternativet til pukk er Leca (Filtralite) Ø mm eller naturgrus. Fordelingslaget kan bestå av godt vasket pukk med kornstørrelse mm. Det kan benyttes graderinger som for eksempel mm og mm. Alternativet til pukk er Leca (Filtralite) Ø mm. Overflaten på fordelingslaget skal ha et fall på minimum 0,5 %. I et infiltrasjonsfilter på 20 meter skal fordelingslaget(pukklaget) ha en tykkelse på 30 cm i innløpsenden, mens i et filter på 25 meter skal det være en tykkelse på 35 cm i innløpsenden. I motsatt ende av filtrene skal fordelingslaget ha en tykkelse på 20 cm. Når fordelingslaget legges over terrengnivå må det også etableres sidevegger med sand, som vist i figur 11 Infiltrasjonsrør(ene) legges på det svakt skrående fordelingslaget. Infiltrasjonsrørene, med diameter på 75 mm, legges over infiltrasjonsarealet. Infiltrasjonsrørene skal være nesten like lange som lengden av grøfta, se figur 11. Det skal være en hullrekke langs bunnen og toppen av infiltrasjonsrørene til fordeling av vannet. Avstanden mellom hullene skal være 1 meter, og hulldiameter skal være 8 mm. Rørene skal ha tette endestykker. Rør(ene) og dekkes med minimum 5 cm pukk av samme kvalitet som de underliggende massene. Over pukklaget legges fiberduk, klasse 3. Se kapittel for beskrivelse av frostisolering og jordoverdekning. Fordi fordelingslaget legges delvis over eksisterende terrengnivå, må det legges inn sidevegger med sand Sidevegg med sand Figur 11: Snitt av infiltrasjonsrør lagt i fordelingslaget Frostisolering av infiltrasjonsanleggene Alle avløpsledninger skal legges slik at det ikke er fare for frost. Hele pukkoverflaten skal dekkes med fiberduk, klasse 3 (polypropylen duk). Over fiberduken legges ekstruderte isolasjonsplater med minimum 7 cm tykkelse. I hvert enkelt tilfelle skal nødvendig isolering vurderes. Filterflatene skal overdekkes med minimum 0,65 meter løsmasser. Dette medfører ofte at opprinnelig terrengoverflate heves ved infiltrasjonsarealet. Matjordlaget legges tilbake. I den nedre halvdel av overdekningen skal det ikke være stein større enn 15 cm. Side av Administrert av Godkjent av: Revisjon utført: Versjon Vann og avløp Kommunestyret 1.0 V/Kundeservice den 2011

29 Drift og vedlikehold av infiltrasjonsanlegg Tromsø kommune Vann og avløp sine bestemmelser for slamtømming, drift og vedlikehold skal følges. Arealet over grunne infiltrasjonsanlegg kan ikke benyttes for fulldyrkning som innebærer kjøring med tyngre kjøretøy. Det må ikke plantes trær på eller nær inntil infiltrasjonsfiltre. Side av Administrert av Godkjent av: Revisjon utført: Versjon Vann og avløp Kommunestyret 1.0 V/Kundeservice den 2011

30 26 5. RENSEANLEGG MED BIOFILTER Anlegg med slamavskiller og biologisk filter kan benyttes som renseløsning for utslipp nær langfjære i kombinasjon med utslippsgrøft med pukk/steinsetting ned i fjæresonen. Biofilter kan også benyttes som forbehandling før utslipp til infiltrasjonsfilter. Figur 12. Prinsippskisse av et biofilteranlegg med slamavskiller, pumpekum og biofilter. Utslippssted er ikke vist i figuren 5.1 Dokumentasjonskrav Biofilteranlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Bestemmelser som gjelder for forfilterdelen i VA/miljøblad nr. 49 skal følges. Vann og avløp setter følgende dokumentasjonskrav til biofilteranlegg i forbindelse med søknad om utslipp: 1. Det skal oppgis om biofilteret er prosjektert etter VA/Miljø-Blad nr. 49, Våtmarksfiltre. Eventuelle avvik fra denne normen skal oppgis. 2. Beregning av dimensjonerende vannmengde og beskrivelse av bebyggelsens art (hytte, bolig, turistbedrift mm). 3. Prosjekteringsgrunnlag for anlegg som viser at slamavskiller og biofilter er riktig dimensjonert, samt beskrivelse av hvordan biofilteret skal støtbelastes. 4. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter og lokalisering av disse på kart, herunder slamavskiller, pumpekum (støtbelaster) og biofilter, og utslippsted/utslippsgrøft. 5. Beskrivelse av nødvendig drifts- og serviceoppfølging. 6. Beskrivelse av hvordan anlegget skal frostisoleres. 5.2 Krav til prosjektering og utførelse For slike anlegg vil det i en del tilfeller være tilstrekkelig å kreve at prosjekterende må ha lokal eller sentral godkjenning for anlegg, konstruksjoner og installasjon i tiltaksklasse 1, gitt i medhold av PBL. I en del tilfeller skal det likevel settes høyere krav til prosjektering. Det gjelder dersom utslipp skal føres til sårbart område og /eller at utslippet skal føres til en utslippsgrøft. I slike tilfeller skal det settes tilsvarende krav som til prosjekterende og kontroll av utførelsen ved etablering av infiltrasjonsanlegg. Side av Administrert av Godkjent av: Revisjon utført: Versjon Vann og avløp Kommunestyret 1.0 V/Kundeservice den 2011