Bua nedre Verdi 5. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bua nedre Verdi 5. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid"

Transkript

1 Bua nedre Verdi 5 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Midtre Gauldal Inventør: GGA, KAB, THH Kartblad: 1620 IV Dato feltreg.: , H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 1192 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Bua ligger i Midtre Gauldal kommune, og er en stor sidedal som munner ut i hoveddalføret Gaula fra sør omtrent 11 kilometer ovenfor Støren. Elva har gravd ut et mektig elvejuv over en strekning på rundt 15 kilometer, og lokaliteten Bua nedre omfatter de nedre ca 6,5 kilometer av dalen. Lokaliteten skilles fra Bua øvre av et ca 1 kilometer langt midtparti dominert av hogstflater. Juvet har stor topografisk variasjon, med høye og ujevne lisider og ulike eksposisjoner. Imidlertid er klimaet nokså fuktig, og sammen med et relativt tykt dekke av finkornete løsmasser fører dette til at fuktige vegetasjonstyper dominerer. Store arealer dekkes av en fuktig og til dels svært frodig løvskog (høgstaudeskog, gråor-heggeskog) med mye gråor, en del bjørk og rogn, og noe selje. Særlig i nedre deler dekker slik skog store deler av liene. Stedvis finnes også en del alm (som gråoralmeskog). Floraen er her meget rik, med et stort utvalg arter fra gråor-heggeskogs- og høgstaudeelementet, inkludert en del varmekjære innslag (alm, junkerbregne). Granskog opptrer dels som spredte trær og holt i løvskogen, dels i form av større sammenhengende partier (blåbærskog, småbregneskog, storbregneskog, stedvis også lågurtskog). Tørrere skog finnes bare fragmentarisk på framstikkende rygger (tørr blåbærskog, bærlyngskog, lokalt med litt furu). Skogstrukturen er variert og rotete i det bratte terrenget. Løvskogen preges av gamle trær og store mengder stående og liggende død ved i ulike nedbrytningsstadier. Mye av den gamle løvskogen virker å være i en langt framskredet og rimelig stabil naturskogsfase, selv om det utvilsomt har foregått en del hogst av gran som har begunstiget løvtrærne, og løvandelen i dag er unaturlig høy. Granskogen har gjennomgående et mer homogent preg, men med grove dimensjoner. I brattlendt terreng danner lutende, grove trær viktige nøkkelelementer. Død gran finnes bare i moderat mengder, og kontinuitet i død gran mangler i stor grad. Deler av granskogen er høybonitetsskog på løsmasser i bratt terreng, og her finnes ragglav på greinene. Artsmangfoldet er generelt rikt, men likevel mindre variert og med dårligere spredning på arter i ulike artsgrupper enn det som er typisk for bekkekløfter i mer kontinentale strøk. Det er særlig karplanter og lav, samt også moser, som skiller seg ut. Særpreget er innslag av flere arter som er sjeldne til svært sjeldne både nasjonalt (pelsblæremose (rikelig), hjelmragg, huldrenål, rosa tusselav) og regionalt (huldregras (rikeste forekomst i Midt-Norge) og moskusurt (eneste i Midt-Norge)). Med 18 rødlistearter plasserer området seg i toppsjiktet mht biomangfold i regionen, selv om tallet ikke er svært høyt sammenliknet med kløfter på indre Østlandet. Buas nedre elvejuv anses som det nest mest verdifulle av de undersøkte kløftene i fylket (etter Driva/Gråura i Oppdal- Sunndal). Området har mange av de egenskapene som særpreger naturtypen, men variasjonsbredden i skogtyper er mer begrenset enn størrelsen skulle tilsi. Med store arealer frodig og rik løvskog er dette en bekkekløfttype som er nokså karakteristisk for regionen, men tydelig forskjellig fra klassiske kløfteutforminger på Østlandet. De største verdiene er knyttet til at dette er et meget stort og dramatisk og velarrondert elvejuv, rik og frodig løvskog, i noe mindre grad til fuktig granskog, og et rikt artsmangfold. Graden av mangeloppfyllelse er høy. I negativ retning trekker først og fremst noen hogstflater i indre del, tidligere sterk beitepåvirkning i deler av liene, og dessuten at granskogen mangler kvaliteter knyttet til gammel naturskog. I tillegg er typiske bekkekløfthabitater som fosserøykmiljøer og bergveggmiljøer svakt utviklet. Bua nedre vurderes som nasjonalt verdifull verdi 5. Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton, Kim Abel (begge BioFokus) 29. og 30. august 2007, og Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) 29. august. Været var meget dårlig 29. august, med lave temperaturer og til dels kraftig nedbør (til dels som sludd i høyere strøk), og dette gjorde forholdene noe problematiske både mtp framkommelighet og intensiteten i artsundersøkelsene. 30. august var været derimot godt med sol og varme. GGA undersøkte partiet på østsiden av elva mellom Buabrua i nord og vis-a-vis Solem i sør, KAB har undersøkt deler av arealet på vestsiden omkring Buabrua og deler av lia mellom Buabrua og Haugen, mens THH har dekket arealet omkring og sør for Buabrua (særlig Blukku-området), samt liene ned for Solemslia og Setrengsvollen. Kløfta er stor, har høy andel rike vegetasjonstyper, og er til dels vanskelig framkommelig. Dette fører til at det innenfor prosjektets begrensete rammer ikke har vært mulig å dekke alt areal like grundig, og hovedfokus ble lagt på å få en representativ oversikt over alle forekommende skogtyper. Samtidig har det blitt gjennomført middels grundige artsundersøkelser i mindre, avgrensete deler. Feltinnsatsen var størst i områdene på begge sider av elva fra Buabrua i nord til Rønning i sør. Det har også blitt tatt avstikkere ned i juvet ved Solemslia og Haugen på vestsiden og ved Setrengsvollen på østsida. Andre deler er vurdert fra avstand. Alle aktuelle parametre anses derfor som ganske godt dokumentert (avgrensning, generelle naturforhold, vegetasjonstyper etc.). Artsmangfoldet kan imidlertid ikke sies å være mer enn moderat godt undersøkt, og det er helt sikkert betydelig mer å finne ved nøyere undersøkelser.

2 Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfattet praktisk talt hele Buas elvekløft fra bebyggelsen innenfor utløpet i Gaula inn til Vollen/Råa, samt en liten bit av Tåvåas sidekløft, en strekning på ca 15 kilometer. Vi har i tillegg også sjekket Enas kløft fra utløpet i Bua opp til brua sørvest for Budal. Vi har valgt å splitte undersøkelsesområdet opp i to atskilte storlokaliteter, som følge av omfattende flatehogstinngrep og mye ungskog i elvejuvets midtparti, samt også noe ulike kvaliteter samlet sett. Disse lokalitetene har vi kalt Bua nedre og Bua øvre. Buas øvre løp (ovenfor samløpet med Ena) har marginale kvaliteter og er derfor utelatt fra avgrensningen. Derimot er Enas kløft ved Budal inkludert. Tidligere undersøkelser Vi kjenner ikke til at det er gjort relevante helhetlige naturfaglige undersøkelser i området tidligere, merkelig nok. Det er derimot gjort en hel del artsfunn spredt over mange år (Artskart 2008), først og fremst av karplanter, på 1990-tallet også lav og moser. De fleste er fra området omkring Buabrua, som er noe av det nærmeste en kan komme en klassisk botanisk lokaliteten i Midtre Gauldal. Etter at huldregras (NT) her ble funnet som ny for Midt-Norge under en ekskursjon av botanisk forening høsten 1938, har skogområdene ved brua blitt oppsøkt en rekke ganger opp gjennom tidene av ulike botanikere. Tore Ouren hadde et par besøk rundt 1960 og nevner lokaliteten og huldregrasforekomsten spesielt i sin flora over Singsås herred (Ouren 1961). Ut på 1970-tallet var bl.a. Kjell Ivar Flatberg og Jarle I. Holten her, og sistnevnte kartla almeforekomstene ved brua i sin inventering av edellauvskoger i Trøndelag (Holten 1978). I forbindelse med verneplaner/ arealplaner ble området da omtalt av Baadsvik (1979) og Sæter m.fl. (1980), men kun basert på eksisterende kilder og ikke på nytt feltarbeid. Fra de siste 15 årene har det blitt publisert mindre herfra, men særlig er det grunn til å trekke fram registreringer av Tommy Prestø av moser og Håkon Holien av lav på 1990-tallet (Artskartet 2008). Tommy Prestø fant i 1994 en del halvvanlige moser på vestsiden ved Buabrua, bl.a. pusledraugmose Anastrophyllum hellerianum, sveltsaftmose Riccardia latifrons, lysmose Schistostega pennata og glansmose Homalia trichomanoides. I 1993 og 1994 fant Håkon Holien en rekke interessante og til dels sjeldne lavarter ved Buabrua hvithodenål (NT) (2 steder), rustdoggnål (NT), huldrenål (EN), huldrelav (NT), flatragg (NT), rosa tusselav (VU), brun blæreglye, vinflekklav, Dimerella pineti, jaguarflekklav Arthonia ruana, Lecanora albella, Micarea peliocarpa. Det er i all hovedsak nærområdet til Bua bru som har blitt oppsøkt, særlig på vestsiden av elva og i litt mindre grad østsiden. Fra andre deler av området foreligger vesentlig færre opplysninger, selv om spredte artsfunn innlagt på Artskart (2008) viser at det også har vært gjort registreringer andre steder. Antagelig oppsøkte Tore Ouren flere deler av området. Han har f.eks. kartlagt alm helt opp til Storrød og funnet klåved (NT) på holme i Bua nedf. Solem i Eli Fremstad fant huldregras ca 2 km nord for Bua bru på østsiden av elva i Ellers er det tidligere funnet bl.a. brudespore, marinøkkel og bakkesøte i kulturlandskapet oppe på sidene av juvet. På Artskart (2008) ligger det også inne funn av fire sommerfuglarter: Smal kveldvikler Epinotia crenana, Archinemapogon yilizae, Eriocrania sangii, og Macaria fusca funnet i Budalen (grov stedsangivelse). Ingen av disse er rødlistet. Beliggenhet Bua ligger i Midtre Gauldal kommune, og er en stor sidedal som munner ut i hoveddalføret Gaula fra sør omtrent 11 kilometer ovenfor Støren. Dalen har sitt utspring inne i fjelltraktene ved Forollhogna i sør. Lokaliteten Bua nedre ligger i nedre deler av Buas elvekløft, og grenser dels til kulturlandskap (oppe på sidene), dels til mindre interessant skog. Naturgrunnlag Topografi Nedbørsfeltet er ganske stort og består i stor grad av et åpent, vidstrakt og slakt skog- og fjellviddelandskap med mye myr. Litt innenfor Budal/Enodden graver Bua seg etter hvert markert ned i grunnen, og videre de 15 kilometrene ned til utløpet i Gaula er det dannet et mektig elvejuv. Lokaliteten Bua nedre omfatter de nedre ca 6,5 kilometer av juvet. Hovedretningen er mot nord, men elva svinger stedvis ganske mye på seg, slik at eksposisjonene skifter mye. Store deler av elvekløfta er trang og dyp, med (-200) meter høye lisider som stiger bratt opp fra elva på begge sider. Skråningene er delvis nokså jevne, delvis mer oppbrutte med skrenter, bergvegger og bratte små sidekløfter. I den nederste delen åpner dalbunnen seg noe opp, og lisidene blir gradvis noe mindre bratte (men til gjengjeld høyere). Elva renner stort sett i jevne, raske stryk, og fossefall av betydning mangler (bortsett fra noen små i sidekløftene). Nedbørsfeltet har stor dekning av myr og det antas derfor at vannføringen sjelden blir svært lav. Geologi Berggrunnen er relativt variert, bestående av ulike metamorfe og relativt baserike bergarter innen Singsåsgruppen, av proterozoisk til kambrisk alder (Nilsen & Wolff 1989). Store deler av nedbørsfeltet ligger på kvartsglimmerskifer med kalkspat, aktinolitt, klinozoisitt og diopsid. I Budalen veksler disse med sørvest-nordøst-gående bånd av amfibolitt og stedvis

3 grafittførende båndet kvartsitt. Løsmassedekket er gjennomgående ganske mektig i de jevne brattliene i nedre deler (i form av relativt finkornet brunjord og morenejord). Lenger oppe i juvet, der sidene er brattere og med skrenter, er løsmassene tynnere og mer ujevnt avsatt, med berggrunnen framme i dagen flere steder. Klima Området ligger i sør- og mellomboreal vegetajonssone, hovedsakelig innen klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998), og klimaet har et relativt oseanisk preg (nokså kjølige somre, middels kalde vintre, ganske mye nedbør året rundt). Den dype elvekløfta med ulike eksposisjonsretninger skaper imidlertid en del kontraster i lokalklimaet ( ekstremifisering av klimaet), fra svært fuktige nordvendte skyggehellinger til varme og solrike sørskråninger, selv om denne variasjonen begrenses en del av dalens nord-sør-retning (i motsetning til øst-vest-gående kløfter). Økologisk variasjon Elvekløfta varierer mye topografisk. Juvet svinger mye på seg, noe som gir lisidene ulike eksposisjoner, og sammen med stort høydespenn, variasjoner i bratthet og løsmassedekning skaper dette store kontraster i lokalklima, vegetasjon og skogtyper (fra gråor-almeskog til lågurtgranskog og rygger med tørr furuskog). Imidlertid er tørre skogtyper svært lite utbredt, noe som delvis skyldes at mye av skråningene har ganske tjukke og vannrike løsmasser. Det relativt fuktige og oseanisk klimaet virker også modererende på variasjonen i vegetasjonstyper og lokalklima. Variasjonen er samlet relativt god, men likevel mindre enn størrelsen på juvet skulle tilsi, og betydelig mindre enn for bekkekløfter i mer kontinentale regioner. Vegetasjon og treslagsfordeling Elvejuvet domineres i stor grad av rike og fuktige skogsamfunn. Spesielt i nedre deler dekker svært frodige og rike løvdominerte skogtyper store arealer. Dette er dels en artsrik høgstaudeutforming, dels gråor-heggeskog. Det er særlig mye gråor, men også bjørk og rogn inngår rikelig. Stedvis finnes også en del selje, mens osp er sjelden. Flere steder i varme skråninger inngår også alm i varierende tetthet, og enkelte partier har ganske velutviklet gråor-almeskog. Alm forekommer også innunder bratte berghamre, i form av en variert sørbergskog. Mange steder i lisidene ned fra kulturlandskapet har beitepåvirkningen utvilsomt vært stor. Dette har i dag i stor grad opphørt, og størsteparten av arealene har gått over til løvskog. Elveløpet er stort sett ganske steinete og rasktstrømmende, og flere steder er det lagt opp mindre stein- og grusøyrer i elva. En smal sone med flommarksskog finnes lokalt på steder der elva renner roligere, men dette er ingen vanlig type. Gran finnes dels som spredte, høyreiste enkelttrær i løvskogen, dels som større og mindre renere grandominerte bestand. Et karakteristisk vegetasjonsbilde i brattliene i nedre del er en overdådig frodig løvskog som brytes av spredte granholt eller enkeltstående, store graner, særlig på framskutte rygger og andre litt tørrere partier. Andelen gran øker gjerne oppover i liene, og i nedre del ser en et ganske tydelig skille mellom løvdominans i nedre-midtre deler og grandominans på toppen. Det står også mer gran i indre deler av juvet. Grandominerte partier er gjennomgående fattigere enn løvskogen, typisk med mosaikk mellom høgstaude- og storbregneskog i søkk, småbregneskog i hellingene og blåbærskog på mer opplendt mark. Noen steder er det også lågurtskog, bl.a. ganske velutviklet i den bratte vestvendte lia nedenfor Setrengsvollen. Dette er dels barmatteskog, dels mer urterik skog i solvendte skråninger. Tørre skogtyper er generelt sjeldne. På enkelte av de mest framskutte ryggene kan en få inn litt tørre blåbærgranskogstyper. Noen få av disse ryggene blir så grunnlendte og tørre at det går over i bærlyngskog med furu (partivis også dominerende over grana). Tørrere partier finner en også i tilknytning til solvendte bergskrenter. Skogstruktur og påvirkning Størsteparten av skogen er gjennomgående lite påvirket de siste par tiårene. Godt hjulpet av det bratte terrenget skaper dette en til dels svært heterogen skogstruktur, vekslende mellom litt glissent tresatte partier med strutseving- og høgstaudeenger og mer kompakt (men sjiktet og variert) skog. Løvskogen preges av relativt gamle trær av middels dimensjoner, og har til dels store mengder død ved av både stående og liggende, og i alle nedbrytningsfaser. Mye av løvskogen synes veletablert og med et stabilt skogbilde. Det virker likevel sannsynlig at tidligere hogst av gran har åpnet opp for en løvandel som er unaturlig høy, i hvertfall i deler av området, og at en på lang sikt kanskje kan forvente at grana sakte øker. Dette ser en bl.a. i lia nedenfor Seterlivollen, der det går et skarpt skille mellom tung granskog i sør (kjerne 1) og løvdominert skog på nordsiden (kjerne 3). Imidlertid er terrenget av en slik art (bratt og ustabilt, fuktig og rikt jordsmonn) at løvandelen også i klimaksfase vil være meget høy. Hyppige små utglidninger i de bratte liene sørger for at grana både har vanskelig for å etablere seg, og at trærne lett går over ende. Antakelig er dette en viktig årsak til det spesielle skogbildet med spredte små granholt isprengt løvskogsliene. Også opphør av tidligere beite og evt. slått kan ha gitt et høyere løvinnslag i enkelte partier. Trolig er dette stedvis årsaken til mye rogn og selje i skogsliene nedenfor gårdsbrukene Buset og Rønning. Granskogspartiene har gjennomgående en mer homogen struktur, spesielt på de litt slakere partiene. Her står en typisk høybonitets, tidligere gjennomhogd skog; kompakt, virkesrik, moderat flersjiktet og dominert av middels gamle, relativt grove og høyreiste trær. Disse partiene har lokalt dannet litt død ved i tidlige nedbrytningsstadier, men det vil trolig ikke ta lang tid før bestandene begynner å brytes mer opp, og dannelsen av død ved skyter fart. I brattere terreng er granskogen mer heterogen og opprevet. Bl.a. i brattlia nedenfor Setrengsvollen har skogen et velutviklet naturskogspreg; mosaikkartet, variert og sjiktet, vekslende mellom kompakte partier og opprevet roteskog. Her er mengden død ved ganske bra, men gamle stokker mangler. Ganske karakteristisk flere steder er en særegen, fuktig høybonitetsgranskog stående på løsmas-

4 ser i bratt terreng. Til dels meget grove trær med vid krone og mye greiner er typisk her. Gamle, grove og lutende graner er for øvrig et karakteristisk og viktig innslag i brattliene gjennom hele juvet. Disse danner viktige nøkkelelementer. Hele juvet har vært ganske omfattende påvirket av gjennomhogster i tidligere tider. Dette har ført til at kontinuiteten i død ved av gran er lav eller helt fraværende over størsteparten av arealet. I tillegg har mye av skogen i liene nedenfor kulturlandskapet vært utnyttet til beite. Dette har delvis foregått helt ned til elva der det har vært tilgjengelig, noe som fortsatt er synlig nedenfor Rønningsvollen, bl.a. med intakte gjerder nedover i lia, og med gjennomgående middelaldrende skog i optimalfase. Flere steder ser en at skogen er suksesjon på gjengrodde beiter, med et vesentlig innslag av beitetolerante gras og urter og en glissen skogstruktur. Antakelig har den nedre delen av dalen vært mindre beitepåvirket (lenger unna gårdene), bl.a. indikert ved at huldregras, som er en beitefølsom art, er relativt utbredt. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bua nedre. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Seterlibakkan Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog Naturtypeverdi: B Hoh: moh Undersøkt ifbm bekkekløftprosjektet 2007 av Tom H. Hofton (Biofokus) (søndre del) og Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) (nordre del). Her er avgrenset en bit av den bratte vestvendte lia i Buas elvekløft vis-a-vis Solstad, skilt ut fra resten av skogen i kløfta fordi tung granskog dominerer (i motsetning til mye løvskog i resten av juvet). Bare søndre og nordre del er befart, mens midtpartiet er sett på avstand fra motsatt side av elva. Det flatere partiet nederst mot elva i søndre del er hogd, og det er også ei stor hogstflate på motsatt side. Lia er bratt til svært bratt, ujevn med bølgerelieff, karakterisert av markerte søkk atskilt av framskutte, dels skarpe rygger, jevne hellinger og en del berg og skrenter. En framskutt, svært bratt rygg skiller nordre og søndre del. Frodig og rik granskog (mosaikk lågurt, småbregne, høgstaude) dekker de øvre deler og strekker seg nedover i søkkene. Lågurtskogen er til dels rik (dels barmatteskog, dels mer urterik og tørrere utforminger i solvendte skråninger). Ryggene har tørrere og fattigere skog (blåbær, bærlyng), isprengt en del furu. Noe gråor, rogn, selje, bjørk og enkelte osp står isprengt granskogen. Skogen har tidligere vært plukkhogd, men har nå fått et velutviklet naturskogspreg. Skogen er høyproduktiv, grov og storvokst, og det varierte terrenget skaper et mosaikkartet og godt sjiktet skogbilde vekslende mellom kompakte, homogene partier og mer opprevet roteskog. Svakt lutende grovdimensjonert og relativt gammel gran med rothulepartier er karakteristisk i brattlendet. Det finnes også en hel del død ved, men bare i tidlige og midlere nedbrytningsstadier. Det er også en del dødt trevirke av løvtrær, sparsomt også av furu. Artsmangfoldet anses som middels rikt. Karplantefloraen er relativt rik og variert, inkludert varmekjære innslag som vårerteknapp, hundekveke, trollbær, hengeaks, og ellers bl.a. fjell-lok, mye strutseving, og i nedre del også litt huldregras. Den rike lågurtskogen har betydelig potensial for jordboende sopp, men gruppa var i liten grad framme på inventeringstidspunktet, og bare gul korallsopp ble påvist. Vedsoppfungaen synes fattig (bare granrustkjuke funnet). Det er potensial for en relativt rik lavflora (kanskje særlig skorpelav på gammel gran). Vinflekklav, gammelgranlav, vortenål og rustdoggnål ble funnet, sistnevnte ganske vanlig ved basis av gamle graner. Mest spesielle funn var kanskje skorpelaven Buellia schaereri, en lite samlet art som synes knyttet til interessante skogmiljøer. Av makrolav var lungeneversamfunnet svakt utviklet på løvtrær, mens gubbeskjegg fantes sparsomt på gran. Dette er et variert, høyproduktivt granskogsområde med klare naturskogskvaliteter, og vurderes som viktig verdi B. 2 Skultbekken Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: A Hoh: moh Undersøkt av Tom H. Hofton (Biofokus) ifbm bekkekløftprosjektet Lokaliteten består av øvre 2/3 av Skultbekkens bratte bekkekløft, ei sidekløft til Bua sør for Solem. Nederste del mot Bua er ungskog. Frodig og rik gråor-heggeskog (dominert av gråor, samt innslag av selje, rogn etc) på feit og våt brunjord dominerer. Her inngår bl.a. storklokke, skogsvinerot, krattfiol etc., samt sparsomt huldregras. Skogen har tidligere vært sterkt kulturpåvirket (beite, vedhogst), men har nå utviklet relativt grove dimensjoner og noe død ved. På sørsida i øvre del er det noe tørrere, og her overtar høyproduktiv granskog. Også denne har tidligere vært sterkt påvirket, men trærne er grove og typisk med mye greiner under vide kroner. Her finnes en del barkragg på greinene, og oppsiktsvekkende nok ble det også funnet ett eksemplar av hjelmragg (CR). Artsmangfoldet samlet sett er nokså ordinært, men karplantefloraen er rik. Lavfloraen på løvtrærne virker fattig (bl.a. mangler lobarion omtrent helt). Det er derimot svært interessant med hjelmragg på gran, noe som indikerer potensialet om skogen får utvikle seg videre. Vegetasjon og skogstruktur tilsier C-verdi, men med forekomst av CR-arten hjelmragg må verdien settes til A svært viktig. 3 Bua ved Buabrua - Buset Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: A Hoh: moh Undersøkt av Tom H. Hofton, Kim Abel (begge Biofokus) og Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) ifbm bekkekløftprosjektet Lokaliteten omfatter store deler av Buas nedre elvekløft, fra et stykke nedenfor Buabrua inn til Solem (ca 5 km). Det er et mektig og dramatisk elvejuvlandskap, med bratte lisider opp fra elva på begge sider. Liene i ytre deler er noe slakere enn innover, hvor skråningene hyppig brytes opp av bergvegger og skrenter. Store arealer, spesielt i nedre deler, domineres av en svært rik og frodig løvskog av høgstaudetype og gråor-heggeskogstype. Gråor er vanligste treslag, men det er også rikelig bjørk og rogn og stedvis en hel del selje, mens osp er sjelden. Alm forekommer flere steder, og en del partier kan best beskrives som gråor-almeskog. Gran inngår dels som spredte, høyreiste enkelttrær og små holt i løvskogen, mens

5 andre steder er det mer ren granskog (mest på tørrere rygger). Det største granskogspartiet står i den nordøstvendte lia nord for Haugabakken. Dette er en veksling mellom blåbær-, småbregne- og storbregneskog. Skogen er gjennomgående lite påvirket i nyere tid, og har en svært heterogen skogstruktur, vekslende mellom litt glissent tresatte partier med strutseving- og høgstaudeenger og mer kompakt (men likevel ofte opprevet) skog. Løvskogen har relativt gamle trær av middels dimensjoner, stedvis med til dels store mengder døde trær (både stående og liggende). Granskogspartiene har gjennomgående en mer homogen struktur, men høy bonitet gir grove dimensjoner, en del gamle inngår, og stedvis er det dannet litt død ved i tidlige og midlere nedbrytningsstadier. Flere steder finnes en spesiell høybonitetsgranskog i bratt terreng, der grove, lutende trær danner viktige substrater for spesielle arter (særlig skorpelav). Imidlertid har mye av skogen i liene ned for kulturlandskapet vært utnyttet til beite tidligere. Dette har delvis foregått helt ned til elva der det har vært tilgjengelig, og flere steder ser en at skogen er suksesjon på gjengrodde beiter. Antakelig har den nedre delen av dalen vært mindre beitepåvirket (lenger unna kulturlandskapet), bl.a. indikert ved breibladete gras (inkludert huldregras, som er beitefølsom). Artsmangfoldet er generelt variert og rikt, inkludert sjeldne til svært sjeldne arter. Karplantefloraen er av den rikeste i hele regionen, og preges særlig av arter fra høgstaude- og gråor-heggeskogselementet, men også med et ikke ubetydelig innslag av varmekjære arter. Junkerbregne, alm, huldregras og moskusurt kan trekkes fram. Huldregras har her sin klart rikeste forekomst i Midt-Norge, mens moskusurt ble påvist som ny for Midt-Norge i Mosefloraen er også rik, med stedvis rikelig av VU-arten pelsblæremose (mest på gråorstammer) som mest spesielt. Lobarionsamfunnet er svært frodig på løvtrær, inkludert mer uvanlige arter som brun blæreglye og puteglye (innergrense i fylket). I Blukus bekkekløft ble lobarionarter også funnet på en del grantrær. Ellers er ragglavsamfunnet enkelte steder ganske velutviklet på grankvister (mest bleiktjafs og barkragg). To steder (Blukus kløft, samt i granskogen et stykke lenger sør) ble det også funnet hjelmragg (CR), for første gang i fylket siden 1930-tallet. Skorpelavfloraen er også rik, både på gran og løvtrær, bl.a. med ganske mye rustdoggnål på gran, samt hvithodenål, langnål, rosa tusselav etc. Mest spesielt er huldrenål, som finnes et par steder (berg + basis av gran) i granskogen sør for Bluku. Soppfloraen er mindre interessant, men på døde løvtrær antakelig ganske rikt. I tillegg er deler av granskogen rik på jordboende sopp (med gulgrå vokssopp (VU)) som mest interessant. Av fugl ble bl.a. dvergspett sett, og det er gode sjanser for at arten hekker. 18 rødlistearter er kjent (1 CR, 1 EN, 5 VU, 11 NT). Dette er et av de største elvejuvene i fylket, med relativt stor spennvidde, store arealer frodig gammel løvskog, partivis ganske gammel granskog og et rikt artsmangfold (inkludert sjeldne arter og arter som regionalt sett nesten bare finnes her), og verdien er klart svært viktig A. Artsmangfold Buas elvekløft er et stort elvejuv med lunt og fuktig lokalklima, og har mange viktige egenskaper som gir et rikt biomangfold. Det er først og fremst arter knyttet til fuktig, rik, gammel løvskog, samt fuktig granskog som er godt utviklet særlig karplanter, moser og lav. Derimot er granskogen betydelig påvirket av tidligere hogster, noe som har ført til mangel på virkelig gamle trær og død ved av gran, og arter knyttet til slike elementer er derfor sjeldne. For eksempel er det av litt interessante vedboende sopp bare funnet granrustkjuke. Karplantefloraen er generelt svært frodig og artsrik. Spesielt gråor-heggeskogs- og høgstaudeelementet er meget velutviklet. Særlig på solsida har skogen ofte også en del varmekjære innslag, bl.a. med alm flere steder. Flere av artene er også sjeldne til meget sjeldne i regionen. Bl.a. finnes her Midt-Norges rikeste huldregrasforekomst. Arten finnes spredt langs elva (stedvis også litt opp langs sidebekkene og i lisidene) langs mer eller mindre hele strekningen. Moskusurt ble funnet rett opp fra veien like nord for Blukus sidekløft, og den er tidligere ikke kjent fra Midt-Norge (nærmeste lokaliteter ligger i Gudbrandsdalen, mot nord må en til Finnmark for å finne den igjen) (Artskart 2008) (bortsett fra enkelte mer eller mindre dårlig dokumenterte og usikre funn i Nordland (Lid & Lid 2005). Ellers kan nevnes bl.a. fjell-lok, junkerbregne, storklokke, krattfiol, trollbær, kranskonvall, skavgras, i tørre skrenter er også vårerteknapp sett. I rike søkk inne i granskogen nord for Haugabakken vokser bl.a. stortveblad og bekkekarse. Storrapp ble funnet sparsomt flere steder på østsiden av elva. Noe overraskende fant vi ikke dalfiol, men sannsynligheten for at arten finnes her vurderes som meget stor. Mosefloraen må betraktes som relativt dårlig undersøkt, men det er klart at området har rike mosesamfunn. Særlig er det grunn til å trekke fram pelsblæremose, som vi fant til dels rikelig ved Buabrua (særlig på gråor). Denne arten var før bekkekløftkartleggingene i Sør-Trøndelag 2007 kun kjent fra et lite område ved indre Oslofjorden, men dette året ble arten funnet på flere lokaliteter fra Selbu i øst til Orkdal i vest. Sammen med nyoppdagete forekomster i Vestfjorddalen i Tinn (Telemark) (ved Sigve Reiso) kan det se ut til at forekomstene i fuktig løvskog i dalførene sør for Trondheimsfjorden faktisk er de rikeste i landet. Sammen med Resa-området i Orkdal var Bua den rikeste lokaliteten som ble funnet. Antakelig ville nøyere undersøkelser av mosefloraen kunne avdekke flere interessante arter, både epifytter og andre. For eksempel vokser den tidligere rødlistede barksigd lokalt ganske rikelig på løvtrær på østsiden av elva ovenfor Buabrua, til dels langt oppover trestammene. Også bergveggene er av interesse, bl.a. ble holeblygmose funnet et par steder. Av lav er det særlig lobarionsamfunnet på løvtrær en legger merke til. Dette er meget frodig i løvskogene i nedre deler, særlig på rogn, selv om diversiteten ikke kan sies å være mer enn middels rik. Særlig preges trærne av mye lungenever og skrubbenever, men også mer uvanlige arter som brun blæreglye og puteglye inngår. I indre deler er dette samfunnet tydelig dårligere utviklet. I Blukus bekkekløft ble lobarionarter også funnet på gran. Noen steder ser en også ragglavsamfunnet på grankvister, spesielt på grove trær med mye greinverk ned mot bakken, og særlig i høybonitetsskog på løsmasser. Det er mest bleiktjafs og barkragg. Tre steder (Blukus kløft, samt i granskogen et stykke lenger sør, og dessuten på ei gran i kjerne 2) ble det også funnet hjelmragg (CR). Dette var første funn av arten i fylket siden 1930-tallet, da Sten Ahlner fant den ved Aspeggen i Soknedal. For øvrig ble det funnet nok en hjelmraggforekomst i 2007, nærmere bestemt i en liten bekkedal ved Hauka. En sparsom forekomst av flatragg (sett på rundt 5 trær) ble også funnet ved Buabrua. Flatragg er ekstremt sjelden nord for Dovre, med bare 6 kjente lokaliteter - tidligere funnet i Kautokeino, Saltdal (funnet i 1819!), Rindal, Driva/ Gråura (Sunndal-Oppdal) og her ved Bua, samt i 2007 også funnet på gran i Tinnia (Rennebu). Skorpelavfloraen er tydelig rik og variert i området, både på gran og løvtrær. Bl.a. er rustdoggnål stedvis ganske vanlig i brattlendt granskog med grove, lutende trær. Her er også funnet bl.a. huldrelav, rosa tusselav, hvithodenål, langnål etc. Mest spesielt i denne gruppa er EN-arten huldrenål, som er kjent fra et par steder sør for Buabrua (funnet i 1993 av Håkon Holien ved basis av gran, og av oss i 2007 på bergvegg). På bergveggen opptrådte arten ganske rikelig, sammen med

6 mye pulverragg og også (overraskende nok) barkragg (sjelden på berg). For øvrig er lavfloraen på bergvegger temmelig ordinær (gjelder hele regionen). Gammel, fuktig løvskog av den typen som finnes i Bua har generelt en artsrik vedsoppflora, med mange karakteristiske arter knyttet spesielt til naturtypen. De fleste er imidlertid ganske vanlige og vidt utbredte, selv om det også finnes en del sjeldnere arter. Gruppa ble meget dårlig undersøkt pga. svært kaldt og vått vær, slik at det er nødvendig med nøyere undersøkelser for å få et bedre bilde av denne gruppa. Vedsoppfloraen på gran er derimot triviell. Det kan forventes et ganske bra utvalg av mykorrhizasopp i rik granskog, og saprofyttiske arter i de rike løvskogene. Det var lite sopp framme under inventeringen, men både NT-arten lumsk korallsopp og VU-arten gulgrå vokssopp ble funnet. Vi har ikke kunnskap om fuglefaunaen (bør undersøkes på vår-forsommer), men basert på generell kunnskap om skogtypen er denne trolig rik. Frodige løvskogsmiljøer har bl.a. svært høy tetthet av hekkende spurvefugl, bl.a forekommer stjertmeis. Store mengder døde løvtrær over store arealer gir også gode levevilkår for hakkespetter og andre hullrugende arter, og dvergspett ble observet under feltarbeidet (arten hekker høyst sannsynlig). Bl.a. kunne dette være et mulig leveområde for hvitryggspett. For øvrig var fjellvåk vanlig i dalen under inventeringen. Vintererle (trolig en ungfugl) ble observert langs elva, en sjelden og fåtallig vassdragstilknyttet art i Trøndelag. Vassdraget byr på flere egnede hekkemiljøer for arten. Samlet sett karakteriseres artsmangfoldet som rikt, men sett i forhold til størrelsen på juvet burde en egentlig forvente bedre, og området ligger ikke i toppsjiktet ifht bekkekløfter nasjonalt. Bl.a. er spredningen på taksonomiske og økologiske grupper mht interessante arter ikke spesielt stor (delvis regionalt betinget, jf tydelig svakere i Sør-Trøndelag enn på indre Østlandet), og arter knyttet til gammel naturskog av gran mangler. 18 rødlistearter er likevel et høyt tall for regionen, og det er svært få andre skogområder i Sør-Trøndelag som har liknende. Tabell: Artsfunn i Bua nedre. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Arthonia ruana 1 1 Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Stortelgfamilien Polystichum braunii Junkerbregne Grasfamilien Cinna latifolia Huldregras NT Fiolfamilien Viola mirabilis Krattfiol Tamariskfamilien Myricaria germanica Klåved NT 1 1 Moskusurtfamilien Adoxa moschatellina Moskusurt 1 1 Bladmoser Dicranum tauricum Barksigd Bladmoser Homalia trichomanoides Glansmose 1 1 Bladmoser Seligeria donniana Holeblygmose 4 4 Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose 1 1 Levermoser Conocephalum conicum 3 3 Levermoser Frullania bolanderi Pelsblæremose VU Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT 1 1 Collema fasciculare Puteglye 1 1 Collema nigrescens Brun blæreglye 1 1 Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Nephroma bellum Glattvrenge Nephroma parile Grynvrenge Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Peltigera collina Kystårenever Ramalina obtusata Hjelmragg CR Ramalina sinensis Flatragg NT Skorpelav Arthonia vinosa Vinflekklav 4 4 Bactrospora corticola Granbendellav VU 1 1 Buellia schaereri 1 1 Calicium parvum Svartprikknål 1 1 Chaenotheca chlorella Vortenål Chaenotheca cinerea Huldrenål EN 2 2

7 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Chaenotheca gracilenta Hvithodenål NT 6 6 Chaenotheca gracillima Langnål NT 2 2 Chaenotheca stemonea Skyggenål 1 1 Gyalecta friesii Huldrelav NT 1 1 Lecanactis abietina Gammelgranlav Schismatomma pericleum Rosa tusselav VU 1 1 Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT Sopp markboende Hygrophorus subviscifer Gulgrå vokssopp VU 4 4 Ramaria flava Gul korallsopp 1 1 Ramaria pallida Lumsk korallsopp NT 1 1 Sopp vedboende Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 2 2 Avgrensing og arrondering Lokaliteten fanger opp størsteparten av elvekløfta i Buas nedre del. Gjennom hele lengdeutstrekningen på 6,5 kilometer er det meste av kløftemiljøet fra dalbunn til øverst oppe i liene på begge sider inkludert. Imidlertid er den øverste biten av lisidene mange steder såpass sterkt preget av ulike typer kulturpåvirkning (beite, hogst) at grensa ikke er trukket helt opp på brekket. Slik sett har man ikke fått med den fulle utstrekningen av variasjonsbredden. Også i lengdeutstrekningen mangler noe, men strekningen er så lang at dette i mindre grad påvirker arronderingen negativt. Samlet sett er arronderingen økologisk sett god. Derimot er betydelige deler av kløftas midtre deler (dvs nedenfor Solstad Storrød Dalheim) uthogd. Dette gjør at vi har valgt å splitte elvejuvet opp i to atskilte lokaliteter, med ca 800 meters avstand. Mindre deler av disse inngrepene inngår også i lokaliteten, av arronderingsmessige grunner. På vestsiden har vi dratt grensa langt ned mot elva over en strekning på rundt 1 kilometer sørover fra Solemslia, for å unngå ei stor hogstflate som strekker seg langt ned mot dalbunnen. Vi vil likevel understreke at det i høyeste grad kan være aktuelt å slå sammen nedre og øvre lokalitet. En vil da oppnå en fullverdig arrondering med praktisk talt hele elvejuvet inkludert. Ungskogsarealene / hogstflatene i det mellomliggende partiet utgjør samlet sett bare en relativt begrenset arealandel hele juvet tatt i betraktning, og på sikt vil det være fullt mulig å tenke seg en selvrestaurering for denne skogen. Andre inngrep Området har tidligere vært betydelig kulturpåvirket (se Skogstruktur, påvirkning ). Av nyere inngrep er det først og fremst veien i nedre deler som setter preg på landskapet. Denne gjennomskjærer de nedre 3,5 kilometer av lokaliteten, mesteparten langsmed elva. Imidlertid er effekten på biologisk mangfold neppe spesielt stor (liten erosjonsfare, og kantsonen med gråor-heggeskog langs elva er stort sett rimelig intakt). Viktigere i så måte er det relativt omfattende flatehogstinngrepene som er gjort i indre deler, her har gammel og fuktig granskog blitt hogd ut. Også enkelte steder lenger nord, på østsiden av elva, har det vært flatehogster i nyere tid, bl.a. nedover langs Storbekken ved Rønningsvollen og nord for Nordløkkja. Mesteparten av disse ungskogsfeltene/flatehogstene er arrondert ut av lokaliteten. Ellers krysser ei kraftlinje kløfta (høyt luftspenn, svært liten innvirkning på skogmiljøet), og lengst ned markerer ei annen kraftlinje grense mot yngre og mer påvirket skog (denne linja faller ned i dalbunnen og har større negativ påvirkning). Vurdering og verdisetting Buas elvejuv er (ved siden av Driva i Oppdal-Sunndal) det mest markerte, mer eller mindre intakte kløftelandskapet i fylket. Området har mange av de viktige egenskapene som karakteriserer naturtypen, med stor topografisk variasjon, høye og bratte lisider, og trangt og dypt nedskåret elvegjel. Arronderingen er god ved at størsteparten av kløftemiljøets utstrekning i både lengde- og høydeutstrekning er inkludert, og lokaliteten danner en velfungerende økologisk enhet. Variasjonsbredden i skogtyper er imidlertid mer begrenset enn størrelsen skulle tilsi, spesielt ved at de tørrere skogtypene i stor grad mangler. Dette er et trekk området deler med mange andre kløfter i Midt-Norge. Med store arealer frodig og rik løvskog dekker området en bekkekløfttype som er ganske karakteristisk for regionen, og som skiller seg markert fra de klassiske utformingene på indre Østlandet. Løvskogene har store naturverdier både i kraft av svært frodig og rik vegetasjon, og som gammel skog med gamle trær og store mengder død ved. Slike frodige løvskoger er ganske vidt utbredt i regionen, men sjelden i like velutviklet grad og på like store arealer som langs Bua, og ingen andre lokaliteter har et like veldokumentert rikt artsutvalg. Granskogspartiene har gjennomgående noe svakere kvaliteter, selv om også disse har betydelige kvaliteter. Mest spesielt i så måte er ragglavgranskogen (grov, gammel høybonitetsskog på løsmasser med ragglavsamfunn på greinene), som er en sjelden og spesiell granskogstype som bl.a. utgjør hovedhabitat for hjelmragg. Av truete vegetasjonstyper finnes bare gråor-almeskog (LR). Artsmangfoldet er generelt rikt, men ikke like variert som i en del andre store bekkekløfter i mer kontinentale strøk. Innslag av flere arter som er sjeldne til svært sjeldne både nasjonalt (pelsblæremose, hjelmragg, huldrenål, rosa tusselav) og regionalt (huldregras, moskusurt, flatragg) er imidlertid særegent, og bidrar til å gjøre dette til et av de viktigste skogområder mht biomangfold i regionen. Med 18 rødlistearter legger området seg i toppsjiktet regionalt sett, selv om tallet ikke er spesielt

8 høyt sammenliknet med bekkekløfter på indre Østlandet. Samlet mangeloppfylling (jf Framstad et al. 2002, 2003) vurderes som meget god. Av generelle mangler oppfylles lavereliggende skog, rike skogtyper og viktige forekomster av rødlistearter godt til meget godt. I tillegg kommer delkriteriet internasjonale ansvarstyper som oppfylles i stor grad (i kraft av bekkekløft som skogtype). Av spesielle skogtyper oppfylles gråor-heggeskog og høgstaudeskog meget godt, boreal løvskog (annet enn gråor-heggeskog) og gråor-almeskog i moderat grad, lågurtgranskog i sparsom grad. Som bekkekløft er mangeloppfyllelsen meget god, også fordi Bua representerer en noe spesiell og sjelden bekkekløfttype. Det trekker ned at påvirkningsgraden stedvis er stor, med en del hogstflater i indre del og generelt høy beitepåvirkning i deler av lisidene. Kvaliteter som gamle trær og død ved er også mangelvare. Dessuten er typiske bekkekløfthabitater som fosserøykmiljøer (fragmentarisk langs sidebekken Bluku), og bergveggmiljøer svakt utviklet. De største kvalitetene er knyttet til fuktig og rik løvskog, i noe mindre grad til fuktig granskog, et rikt artsmangfold (inkludert sjeldne og høyt rødlistede arter), samt til at dette er et svært dramatisk elvejuvlandskap. Verdiene er størst i nedre halvdel, men også øvre deler har betydelige kvaliteter. Vi anser dette som fylkets nest mest verdifulle bekkekløft (etter Driva/Gråura i Oppdal-Sunndal). Bua nedre vurderes som nasjonalt verdifull (verdi 5). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Bua nedre. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Seterlibakkan *** ** * ** * 0 ** ** - *** ** ** 2 Skultbekken * ** 0 * ** 0 ** ** - *** * *** 3 Bua ved Buabrua - Buset ** *** * ** *** * *** *** - *** *** *** Totalt for Bua nedre ** *** * ** *** * *** ** *** *** *** *** *** 0 5 Referanser Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Baadsvik, K Undersøkelser i samband med botaniske verneområder i Midtre Gauldal kommune, Sør-Trøndelag. K. Norske videsk. Selsk. Mus. Bot. Avd. Rapport, 47 s. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Holten, J. I Verneverdige edellauvskoger i Trøndelag. Kgl. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Nilsen, O. & Wolff, F.C Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Røros og Sveg 1: Norges geologiske undersøkelse. Ouren, T Floraen i Singsås herred i Sør-Trøndelag. K. Norske Vidensk. Selsk. Årb. 1961: Sæther, B., Klokk, T. & Taagvold, H Flora og vegetasjon i Gaulas nedbørfelt, Sør-Trøndelag og Hedmark. Botaniske undersøkelser i 10-års verna vassdrag. Delrapport 2. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. bot. Ser :

9 Bua nedre (Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag). Glennberget Bonesbekken Boneskleva Marbekken Vedåsen Kjellåsen Bogavollen 548 Litlåsen Nordlia 470 Litlvollen Volla- grinda 3 Buabrua Bonesvollen 369 Nordløkkja Nordløkkjegga 552 Høgåsen Svartmyran Sørlia Storvollen 554 Liaåsen Buset 631 Nørdre 662 Setreng Haugabakken Haugen 378 Rønning Snøåsen Rønningsgrinda 81 Blukku Litlblukkutjønna Solem Rønningsvollen Seterlivollen Rønningsvollen Svartåsen Åsheim Solemslia Solstad Storbekken Marka Løkkjkjølen Nordløkkjvollen 6980 Storbekken Storrød Setrengsvollen Høgkjettil mN 565 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder 550 Bua Målestokk 1: Rutenett 1km 5 WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert Langdalsvollen Dalvollan mE mE

10 Bilder fra området Bua nedre Bua er ei stor elvekløft, som i nedre deler preges av svært frodige og rike løvskogslier på begge sider. Foto: Tom Hellik Hofton Flere steder i de frodige løvskogene i nedre del vokste pelsblæremose (Frullania bolanderi) (VU) til dels rikelig på løvtrærne. Foto: Tom Hellik Hofton Frodig og fuktig løvskog litt sør for Buabrua. Foto: Tom Hellik Hofton Hjelmragg (Ramalina obtusata) (CR) på grankvist langs nedre del av Blukku. Foto: Tom Hellik Hofton

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Notodden Inventør: STO Kartblad: 74 III Dato feltreg.: 2.0.08 H.o.h.: 528-69moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Juvvasselva Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rissa, Åfjord Inventør: SRE, ØRØ Kartblad: 1622 IV Dato feltreg.: 14-06-07 H.o.h.: 155-304moh

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Borgåsen - Referanse: Hofton T. H. 2012. Naturverdier for lokalitet Borgåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Leiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007

Leiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007 NINA Rapport 354 --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Leiråa vest Referansedata Fylke:

Detaljer

Ånebubekken Verdi: 0

Ånebubekken Verdi: 0 Ånebubekken Verdi: 0 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Kviteseid Inventør: JKL Kartblad: 1513 I Dato feltreg.: 27.08.08 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal

Detaljer

Lundevatnet Verdi: 0

Lundevatnet Verdi: 0 Lundevatnet Verdi: 0 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Flekkefjord Inventør: THH Kartblad: 1311 I Dato feltreg.: 26.06.08 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal

Detaljer

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde Havsteindalen 0 Referanse: Reiso, S. 2019. Naturverdier for lokalitet Havsteindalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:

Detaljer

Dålåbekken Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Dålåbekken Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Dålåbekken Verdi: 1 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Hjartdal Inventør: SRE Kartblad: 1614 III Dato feltreg.: 18.07.08 H.o.h.: 175-488moh Vegetasjonsone: Sørboreal

Detaljer

Underåsenjuvet Verdi: 1

Underåsenjuvet Verdi: 1 Underåsenjuvet Verdi: 1 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Songdalen, Vennesla Inventør: STO Kartblad: 1511 III Dato feltreg.: 26.06.08 H.o.h.: 57-160moh Vegetasjonsone:

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

Sollaustbekken Verdi: 1

Sollaustbekken Verdi: 1 Sollaustbekken Verdi: 1 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Hemsedal Inventør: SRE Kartblad: 1616 IV Dato feltreg.: 19.06.08 H.o.h.: 663-1190moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Sandvatn - Referanse: Brynjulvsrud, J. G. 2019. Naturverdier for lokalitet Sandvatn, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6352)

Detaljer

Blankgryta Verdi 1. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Blankgryta Verdi 1. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Blankgryta Verdi 1 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: THH Kartblad: 1818 I Dato feltreg.: 18.10.05 H.o.h.: 636-771moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Bua øvre Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Bua øvre Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Bua øvre Verdi 3 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Midtre Gauldal Inventør: THH, GGA, KAB Kartblad: 1620 IV Dato feltreg.: 29.08.07-30.08.07,

Detaljer

Skauma Verdi 2. Feltarbeidet ble gjennomført av Øysteri Røsok i løpet av ca. 3 timer 19/6-2007. Bekkeløpet ble fulgt fra E6 ned til elva Orkla.

Skauma Verdi 2. Feltarbeidet ble gjennomført av Øysteri Røsok i løpet av ca. 3 timer 19/6-2007. Bekkeløpet ble fulgt fra E6 ned til elva Orkla. Skauma Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rennebu Inventør: ØRØ Kartblad: 1520 I Dato feltreg.: 19-06-07 H.o.h.: 257-420moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør. Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Sandvann, øst for Verdi: 2

Sandvann, øst for Verdi: 2 Sandvann, øst for Verdi: 2 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Lyngdal Inventør: STO Kartblad: 1411 IV Dato feltreg.: 24.06.08 H.o.h.: 79-336moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Kvisetbekken Verdi 2

Kvisetbekken Verdi 2 Kvisetbekken Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Trondheim Inventør: SRE, ØRØ Kartblad: 1521 I Dato feltreg.: 14-06-07 H.o.h.: 143-233moh

Detaljer

Djupendal Verdi: 2. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Djupendal Verdi: 2. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Djupendal Verdi: 2 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Sigdal Inventør: SRE, THH Kartblad: 1715 III Dato feltreg.: 23.07.08, 05.07.09 H.o.h.: 219-286moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Skalten sør Verdi: 2

Skalten sør Verdi: 2 Skalten sør Verdi: 2 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Fræna Inventør: KAB Kartblad: 1220 I Dato feltreg.: 24-09-2008 H.o.h.: 62-248moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder Klokksfjellet - Referanse: Reiso S. 2017. Naturverdier for lokalitet Klokksfjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5938)

Detaljer

Geitvikelva Verdi: 2

Geitvikelva Verdi: 2 Geitvikelva Verdi: 2 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Volda Inventør: DAH, KJG Kartblad: 1219 II Dato feltreg.: 21.10.08, 21-10-08 H.o.h.: 52-213moh

Detaljer

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp.

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp. Vikbekken Verdi: 1 Referanse: Reiso S. 2015. Naturverdier for lokalitet Vikbekken, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2014, Hedmark. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Litlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016.

Litlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016. Litlefjellet * Referanse: Høitomt T. 2017. Naturverdier for lokalitet Litlefjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6020)

Detaljer

Husevollåe Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Husevollåe Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Husevollåe Verdi: 1 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Tinn Inventør: SRE Kartblad: 1614 IV Dato feltreg.: 03.07.08 H.o.h.: 240-386moh Vegetasjonsone: Mellomboreal

Detaljer

Skograuberga utv. Ø ***

Skograuberga utv. Ø *** Skograuberga utv. Ø *** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP3 Kommune: Lierne Inventør: THH, SRE Kartblad: 1923 I Dato feltreg.: 02.09.2006, UTM: Ø:449494, N:7148539

Detaljer

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte. Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.

Detaljer

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Viggja-Gjæsa Verdi -

Viggja-Gjæsa Verdi - Viggja-Gjæsa Verdi - Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Skaun Inventør: KAB Kartblad: 1521 I Dato feltreg.: 15-06-07 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Storbekken i Imsdalen Verdi 3

Storbekken i Imsdalen Verdi 3 Storbekken i Imsdalen Verdi 3 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: THH Kartblad: 1918 III Dato feltreg.: 08.07.07 H.o.h.: 480-744moh

Detaljer

Grandeelva Verdi: 5. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008. Sammendrag / Kort beskrivelse.

Grandeelva Verdi: 5. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008. Sammendrag / Kort beskrivelse. Grandeelva Verdi: 5 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Stranda Inventør: KJG, DAH Kartblad: 1219 II Dato feltreg.: 10.10.2008 H.o.h.: 21-610moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Krågeåna Verdi: 1. Tidspunkt og værets betydning Været var bra denne dagen. Tidspunktet var for tidlig for å finne særlig med marklevende sopp.

Krågeåna Verdi: 1. Tidspunkt og værets betydning Været var bra denne dagen. Tidspunktet var for tidlig for å finne særlig med marklevende sopp. Krågeåna Verdi: 1 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Kvinesdal Inventør: OJL Kartblad: 1312 II Dato feltreg.: 26.06.08 H.o.h.: 275-314moh Vegetasjonsone: Mellomboreal

Detaljer

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Høgnipen - Referanse: Olberg S. 2017. Naturverdier for lokalitet Høgnipen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5948)

Detaljer

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt Kalvberget - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Østre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 06.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal

Detaljer

Gardbekken Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Gardbekken Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Gardbekken Verdi 3 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: THH Kartblad: 1918 III Dato feltreg.: 30.06.05 H.o.h.: 451-740moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Grubben * Referanse:

Grubben * Referanse: Grubben * Referanse: ning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=3788) Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011 Kommune: Agdenes Inventør: KAB Kartblad: 1521 I Dato

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Åbjøra nord - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Åbjøra nord, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6322)

Detaljer

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming Gulltjernlia * Referanse: Laugsand A. 2014. Naturverdier for lokalitet Gulltjernlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2013. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som

Detaljer

Mosbrunnskjerva Verdi 3

Mosbrunnskjerva Verdi 3 Mosbrunnskjerva Verdi 3 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Meldal Inventør: KAB Kartblad: 1521 III Dato feltreg.: 17-06-07 H.o.h.: 261-419moh

Detaljer

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av karplanter, mose og lav, men noe tidlig for sopp.

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av karplanter, mose og lav, men noe tidlig for sopp. Holvasskogen- Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: Rissa Kartblad: 1622 IV UTM: Ø:567200, N:7078000 H.o.h.: moh Areal: daa Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, Fosen Inventør: Dato feltreg.: Areal:

Detaljer

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Gyttavatnet SV 1 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Gyttavatnet SV, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Ugla Verdi: 3. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008. Sammendrag / Kort beskrivelse.

Ugla Verdi: 3. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008. Sammendrag / Kort beskrivelse. Ugla Verdi: 3 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Nesset Inventør: KAB Kartblad: 1320 II Dato feltreg.: 25-09-2008 H.o.h.: 156-314moh Vegetasjonsone: Sørboreal

Detaljer

Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3

Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3 Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Skien Inventør: TEB Kartblad: 1713 IV Dato feltreg.: 28.10.08 H.o.h.: 382-498moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Bjørkåsen * Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet. Naturgrunnlag

Bjørkåsen * Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet. Naturgrunnlag Bjørkåsen * Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 1 Kommune: Trondheim Inventør: THH Kartblad: 1621 IV Trondheim Dato feltreg.: 07.08.04 UTM: Ø:561500, N:7028300 Areal:

Detaljer

Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.

Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter. Heien nord - Referanse: Bichsel M. 2018. Naturverdier for lokalitet Heien nord, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6138)

Detaljer

Spådomsklaven Verdi: 1

Spådomsklaven Verdi: 1 Spådomsklaven Verdi: 1 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Seljord Inventør: OGA Kartblad: 1614 III Dato feltreg.: 18.07.08 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Boreonemoral

Detaljer

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018. Glømmevollen - Referanse: Gammelmo Ø. 2019. Naturverdier for lokalitet Glømmevollen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:

Detaljer

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart. Tuppsjøen - Referanse: Gammelmo Ø. 2016. Naturverdier for lokalitet Tuppsjøen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Dravlan - Referanse: Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Dravlan, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6358)

Detaljer

Stavåa Verdi 3. Vi kjenner ikke til at det er gjort relevante naturfaglige undersøkelser i området tidligere.

Stavåa Verdi 3. Vi kjenner ikke til at det er gjort relevante naturfaglige undersøkelser i området tidligere. Stavåa Verdi 3 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rennebu Inventør: THH, KRH Kartblad: 1520 I Dato feltreg.: 19.06.07, 10.09.07 H.o.h.: 254-541moh

Detaljer

Ytterøya ** Referanse:

Ytterøya ** Referanse: Ytterøya ** Referanse: (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=2539) Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2010 Kommune: Elverum Inventør: REH, KMO, TBL Kartblad: Dato feltreg.:

Detaljer

Gulnesjuvet-Pipejuvet Verdi: 2

Gulnesjuvet-Pipejuvet Verdi: 2 Gulnesjuvet-Pipejuvet Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Kviteseid Inventør: JKL Kartblad: 1513 I Dato feltreg.: 27.08.08 H.o.h.: 73-636moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Hauka Verdi 4. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Hauka Verdi 4. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Hauka Verdi 4 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Midtre Gauldal Inventør: GGA, KAB, THH Kartblad: 1620 IV Dato feltreg.: 28-08-07 H.o.h.: 226-406moh

Detaljer

Stubbengåsen * Referanse:

Stubbengåsen * Referanse: Stubbengåsen * Referanse: (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=1336) Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011 Kommune: Agdenes Inventør: GGA, KAB Kartblad: 1521 I Dato

Detaljer

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-)

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-) Fjellstøyldalen 0 Referanse: Høitomt T. 2016. Naturverdier for lokalitet Fjellstøyldalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Jenssæteråsen * del av naturtypene Jenssæterhøgda (BN ) og Jenssæterlia (BN ). Området er besøkt av Geir Gaarder

Jenssæteråsen * del av naturtypene Jenssæterhøgda (BN ) og Jenssæterlia (BN ). Området er besøkt av Geir Gaarder Jenssæteråsen * Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Østre Toten Inventør: OGA Kartblad: 1041 Dato feltreg.: 08.09.2005, 06.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Rauda Verdi: 2. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Rauda Verdi: 2. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Rauda Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Tinn, Notodden Inventør: TBL Kartblad: Dato feltreg.: 10.10.08 H.o.h.: 191-338moh Vegetasjonsone: Sørboreal

Detaljer

Nordre Brynsåa Verdi: 4

Nordre Brynsåa Verdi: 4 Nordre Brynsåa Verdi: 4 Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland Kommune: Øyer Inventør: SRE Kartblad: 1817 I Dato feltreg.: 25/10/2007, 19.07.2007 H.o.h.: 276-653moh

Detaljer

Topptjønnan nedstrøms Verdi 1

Topptjønnan nedstrøms Verdi 1 Topptjønnan nedstrøms Verdi 1 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rissa Inventør: HHO, JKL, KAB, KRH, SRE, ØRØ Kartblad: 1622 IV Dato feltreg.:

Detaljer

Heggdalselva Verdi: 3

Heggdalselva Verdi: 3 Heggdalselva Verdi: 3 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Midsund Inventør: DAH Kartblad: 220 II Dato feltreg.: 5.0.08 H.o.h.: 40-256moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Gransjøberget * Referanse: Gammelmo Ø. 2018. Naturverdier for lokalitet Gransjøberget, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6126)

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Risbergmarka * Referanse: Høitomt T. 2012. Naturverdier for lokalitet Risbergmarka, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

kalkbruddet på sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del mar-

kalkbruddet på sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del mar- Lønvik 3 Referanse: Brandrud T. E. 2014. Naturverdier for lokalitet Lønvik, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Nord-Trøndelag 2013. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Tokkeåi ved Midtveit Verdi: 3

Tokkeåi ved Midtveit Verdi: 3 Tokkeåi ved Midtveit Verdi: 3 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Vinje Inventør: JKL Kartblad: 1514 III Dato feltreg.: 09.08.08 H.o.h.: 573-624moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog2017. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog2017. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Hårenna NR utvidelse * Referanse: Abel K. 2018. Naturverdier for lokalitet Hårenna NR utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6207)

Detaljer

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Ottmohøgda - Referanse: Hertzberg,. 2019. Naturverdier for lokalitet Ottmohøgda, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6363)

Detaljer

LOKALITET 101: URGJELET

LOKALITET 101: URGJELET LOKALITET 101: URGJELET 1 POENG Referansedata Lok. 101 Prosjekt Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Hordaland 2009 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning Kommune Masfjorden Naturtype

Detaljer

Rosskardet Verdi 1. Rosskardet inneholder Rosselva som munner ut i den langt større Steinsdalselva ca. 5 km sørøst for tettstedet Osen i Osen kommune.

Rosskardet Verdi 1. Rosskardet inneholder Rosselva som munner ut i den langt større Steinsdalselva ca. 5 km sørøst for tettstedet Osen i Osen kommune. Rosskardet Verdi 1 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Osen Inventør: HHO, JKL, KAB, KRH, SRE, ØRØ Kartblad: 1623 IIII Dato feltreg.: 12-06-07

Detaljer

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016. Bråstadheia - Referanse: Høitomt T. 2017. Naturverdier for lokalitet Bråstadheia, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6017)

Detaljer

Lokaliteten ble kartlagt av Torbjørn Høitomt (BioFokus) i regnvær i løpet av en feltdag. Hele undersøkelsesområdet vurderes som godt kartlagt.

Lokaliteten ble kartlagt av Torbjørn Høitomt (BioFokus) i regnvær i løpet av en feltdag. Hele undersøkelsesområdet vurderes som godt kartlagt. Masfjorden Barlingefjellet ** Referanse: Høitomt T. 2017. Naturverdier for lokalitet Masfjorden Barlingefjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink:

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

Gaula ved Reitan Verdi 2

Gaula ved Reitan Verdi 2 Gaula ved Reitan Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Holtålen Inventør: SRE, THH Kartblad: 1720 IV Dato feltreg.: 02.09.07 H.o.h.: 503-639moh

Detaljer

Grøtørbekken Verdi 1

Grøtørbekken Verdi 1 Grøtørbekken Verdi 1 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: TBL Kartblad: Dato feltreg.: 03-07-07 H.o.h.: 825-1025moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Femund vest - Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Femund vest - Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet Femund vest - Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Engerdal Inventør: KAB Kartblad: 1719 I Røa Dato feltreg.: 15.09.04 UTM: Ø:650492, N:6910298 Areal: 11328 daa

Detaljer

Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi:

Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi: 6.10 Hindsæterkampen Referansedata Fylke: Kommune: Kartblad: UTM (senter): Veg. sone: Oppland Vågå 1618 II MP 985 323 NB Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi: R. Haugan 8.9.2005 ca 700 da ca 850-1060

Detaljer

Det foreligger ikke detaljerte undersøkelser på skoglige tema fra tidligere. Det er gjort en kort vurdering av viltverdier i Strann m fl 2004

Det foreligger ikke detaljerte undersøkelser på skoglige tema fra tidligere. Det er gjort en kort vurdering av viltverdier i Strann m fl 2004 Storøya* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Rike løvskoger 2006, Troms Kommune: Salangen Inventør: KBS, VFR, TJO Kartblad: 1432-4 Dato feltreg.: 03-10-2006, UTM: Ø:610956, N:7645134 Areal:

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Osdalen sør ** Referanse: Gammelmo Ø. 2017. Naturverdier for lokalitet Osdalen sør, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5981)

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold.

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold. Jammerdal - Bærdal* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Storfjord Inventør: KBS, VFR, HTØ Kartblad: 1633-4 Dato feltreg.: 20-09-2006-22-09-2006, UTM: Ø:475919, N:7689968

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Flydalsjuvet Verdi: 3

Flydalsjuvet Verdi: 3 Flydalsjuvet Verdi: 3 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Stranda Inventør: KJG, DAH Kartblad: 1319 III Dato feltreg.:, 10.10.2008 H.o.h.: 81-320moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Grøna Verdi: 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Grøna Verdi: 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Grøna Verdi: 2 Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland Kommune: Lesja Inventør: SRE, THH Kartblad: 1419 III Dato feltreg.: 25/10/2007, 04.09.2007 H.o.h.: 638-906moh

Detaljer

Tinnia Verdi 1. Det foreligger ingen registreringer fra Tinnia tidligere verken i Naturbase (2008) eller Artskart (2008)

Tinnia Verdi 1. Det foreligger ingen registreringer fra Tinnia tidligere verken i Naturbase (2008) eller Artskart (2008) Tinnia Verdi 1 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Oppdal Inventør: HFJ Kartblad: 1520 II Dato feltreg.: 04-09-07 H.o.h.: 704-916moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Foreåsen 2 Referanse: Fjeldstad H. 2015. Naturverdier for lokalitet Foreåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Godliskaret 1 Referanse: Appelgren L., Førland O. 2017. Naturverdier for lokalitet Godliskaret, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6012)

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Gråkletten NR utv Referanse: Midteng R. 2019. Naturverdier for lokalitet Gråkletten NR utv, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2018. NaRIN faktaark. Asplan Viak. (Weblink til alle bildene fra

Detaljer

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Grasfjellet 0 Referanse: Høitomt T. 2016. Naturverdier for lokalitet Grasfjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 80% nordboreal 20% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 80% nordboreal 20% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Bøgsethesten - Referanse: Høitomt L. E., Høitomt T. 2017. Naturverdier for lokalitet Bøgsethesten, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5979)

Detaljer

Området er tidligere kartlagt i forbindelse med MiS registreringer i kommunen og i forbindelse med naturtypekartlegging.

Området er tidligere kartlagt i forbindelse med MiS registreringer i kommunen og i forbindelse med naturtypekartlegging. Jyrihelleren * Referanse: Blindheim T., Krog O. M. 2012. Naturverdier for lokalitet Jyrihelleren, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Undersøkelsesområdet er på 606 daa, og er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2017 i forbindelse med frivillig skogvern.

Undersøkelsesområdet er på 606 daa, og er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2017 i forbindelse med frivillig skogvern. Ørnklumpen * Referanse: Wangen K. 2018. Naturverdier for lokalitet Ørnklumpen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6171)

Detaljer

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya. Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Ostavatnet sør 3 Referanse: Gaarder G. 2015. Naturverdier for lokalitet Ostavatnet sør, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer