ISBN ISSN

Transkript

1

2 ISBN ISSN

3 Forord I denne rapporten drøfter vi erfaringer fra videregående skole med utprøving av det rusforebyggende tiltaket Unge & Rus Rapporten oppsummerer erfaringer fra Brundalen videregående skole i Trondheim skoleåret , supplert med erfaringer fra Solhaugen, Oscarsborg og Frydenlund videregående skoler i Narvik i perioden Formålet er å justere og tilpasse tiltaket, som opprinnelig er utviklet for 8 klassetrinn, til bruk også i videregående skole Vi ønsker å takke ledelsen ved de fire skolene for tilrettelegging, utprøving og datainnsamling Vi ønsker også å takke lærere og elever for å ha delt sine synspunkter og erfaringer med oss etter endt tiltaksgjennomføring Tilpasningen av Unge & Rus til bruk i videregående skole bygger blant annet på disse erfaringene Takk også til våre kolleger Øystein Henriksen og Vegard A Schancke for nyttige innspill til rapporten Narvik, 30 mars 2009 Marit Andreassen Beate Steinkjer Øystein Gravrok 1

4

5 Innhold Sammendrag 5 1 Innledning 9 11 Bakgrunn 9 12 Formål og problemstillinger Kort om Unge & Rus for 8 klassetrinn Faglig plattform Målsettinger Innhold og tema Implementering 12 2 Metode og datagrunnlag Innledning Tilpasning til et utkast av Unge & Rus for utprøving i videregående skole Utvalg Datakilder Noen metodekritiske betraktninger Oppbygging av rapporten 18 3 Videregående skole som kontekst for gjennomføring av Unge & Rus Innledning Kunnskapsløftet/fagplaner Arbeidsdeling Ressurser Oppsummering 29 4 Oppfatninger om målsettingene i Unge & Rus Innledning Synspunkter på de ulike målsettinger for Unge & Rus Synspunkter på at Unge & Rus har fokus på alkohol Oppsummering 37 5 Tema og oppgaver i Unge & Rus Innledning Unge & Rus som utgangspunkt for diskusjon av spørsmål som er viktige ungdom 39 3

6 53 Synspunkter på mulige konsekvenser av å diskutere alkoholrelaterte problemstillinger med venner og foresatte Er det aktuelt å involvere foresatte i Unge & Rus på videregående skole? Alkohol eller illegale rusmidler som tema for diskusjon Eksempler på problemstillinger drøftet under gjennomføring av Unge & Rus Oppsummering 54 6 Bruk av Unge & Rus i videregående skole Innledning Målsettinger og tematisk innhold i tiltaket Unge & Rus som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon Involvering av foresatte Avslutning 60 Referanser 63 Vedlegg: Spørreskjema / Tabellvedlegg 69 4

7 Sammendrag Det finnes flere forebyggingsprogrammer med fokus på rus rettet mot skolen som arena Mange av tiltakene er rettet mot grunnskolen Ett eksempel på et slikt tiltak er Unge & Rus Målgruppen for tiltaket er i utgangspunktet elever på 8 klassetrinn, i tillegg til elevenes foresatte og deres lærere Som tiltaksutvikler og -eier mottar imidlertid Nordnorsk kompetansesenter - Rus (NNK-Rus) 1 jevnlig forespørsler knyttet til bruk av Unge & Rus i videregående skole I perioden ble tidligere versjoner av tiltaket prøvd ut ved Solhaugen, Oscarsborg og Frydenlund videregående skoler i Narvik Erfaringene er delvis publisert, delvis oppsummert i interne arbeidsnotater Skoleåret 2007/2008 ble Unge & Rus prøvd ut ved Brundalen videregående skole i Trondheim Utprøvingen ved Brundalen ble fulgt opp med en studie Datamaterialet består av intervjudata fra intervju med utvalgte elever (gruppeledere), lærere og ledergruppa, samt en spørreskjemaundersøkelse blant elever etter endt gjennomføring av tiltaket Formålet med denne publikasjonen er å systematisere og drøfte de samlede erfaringer fra videregående skole med gjennomføring av Unge & Rus Erfaringene fra gjennomføring av Unge & Rus på ungdomstrinnet er jevnt over positive I videregående skole er elevene imidlertid blitt eldre, og vil i løpet av skoletiden bli gamle nok til å ha lov til å både kjøpe og drikke alkohol Videregående skole er også mer differensiert enn grunnskolen, med ulike utdanningsprogram og ulike fagplaner Konteksten er dermed annerledes i videregående skole enn i grunnskolen Med utgangspunkt i disse forskjellene mellom grunn- og videregående skole, er følgende problemstillinger valgt: Hovedproblemstilling: Hva er erfaringene med å gjennomføre Unge & Rus i videregående skole? 1) NNK-Rus endret navn til Kompetansesenter rus, Nord-Norge fra 1 april 2009 Ettersom rapporten er skrevet før navneendringen, har vi valgt å benytte den gamle betegnelsen i denne rapporten 5

8 Delproblemstillinger: 1 I hvilken grad gir rammebetingelsene legitimitet til gjennomføring av Unge & Rus i videregående skole? 2 Oppleves målsettingene i Unge & Rus som relevante for elever i videregående skole? 3 Gir tema og oppgaver i Unge & Rus mulighet for drøfting av problemstillinger som oppleves som relevante for elever i videregående skole? Ser man på rusforebyggende arbeid som et særegent og spesielt tema er det begrenset støtte i Kunnskapsløftet for å bruke tid på dette i videregående skole Som faglig tema varierer det fra det ene til det andre utdanningsprogrammet hvilken plass rus har i fagplanene Kunnskapsløftet og de enkelte fagplanene gir imidlertid god støtte for å drive helsefremmende og forebyggende arbeid Unge & Rus legger til rette for diskusjoner blant elevene om mange ulike problemstillinger knyttet nettopp til slike tema, og svarer dermed på noen av Kunnskapsløftets intensjoner Studien viser at det er knyttet en del organisatoriske utfordringer til implementering av Unge & Rus i videregående skole Generelt kan det se ut til at det kan være mer problematisk å gjennomføre prosjektarbeid som krever tverrfaglighet og samarbeid på videregående skole enn på tidligere klassetrinn Erfaringene tilsier likevel at dette ikke utgjør noen hindring for gjennomføring av Unge & Rus Lærerne (i hovedsak kontaktlærerne) som har deltatt i gjennomføringen har gitt uttrykk for at det har vært greit å bruke tid på tiltaket, blant annet fordi gruppelederne tar en del av ansvaret for gjennomføringen Det at skoleledelsen også betrakter Unge & Rus som et ledd i en helhetlig og planmessig forebyggende innsats ved skolen, bidrar også til å gi tiltaket legitimitet ved skolen Studien viser at mange av elevene er av den oppfatning at målsettingene for Unge & Rus slik de er formulert for ungdomstrinnet er relevante også for elever i videregående skole Unntaket er målsettingen om å utsette debutalder Mange mener dette er en urealistisk målsetting for den aktuelle aldersgruppen ettersom mange allerede har debutert med alkohol Kommentarer i spørreskjemaet tyder også på at noen har oppfattet at bud- 6

9 skapet i Unge & Rus er totalavhold Til tross for at målsettingene oppleves som relevante, mener mange både elever og ansatte at fokus heller burde vært på illegale rusmidler enn på alkohol Noen begrunner dette med at elevene har nok kunnskap om alkohol, andre med at illegale rusmidler er en mer relevant utfordring enn alkohol for den aktuelle aldersgruppen Erfaringer fra tidligere gjennomføringer av Unge & Rus i videregående skole tilsier at oppgavene er åpne nok til å gi rom for at elevene får diskutert problemstillinger de er opptatte av Bredden i tematikk som har vært diskutert er stor Selv om mange mener at Unge & Rus i større eller mindre grad har gitt dem mulighet til å diskutere spørsmål de er opptatt av, vil det likevel være nyttig å tydeliggjøre for både lærere og elever hva elevene faktisk har diskutert Noen av intensjonene med Unge & Rus er å styrke sosiale normer i retning av en restriktiv bruk av alkohol, samt å redusere flertallsmisforståelser knyttet til bruk av både alkohol og andre rusmidler Oppgavene er formulert med dette for øye Ifølge materialet fra Brundalen mener elevene eksempelvis at ungdom på deres alder drikker mindre/sjeldnere dersom de vet at vennene deres ikke liker at de drikker Dette dreier seg både om sosiale normer i vennekretsen, og om å ha kunnskap om hva viktige andre faktisk mener om problemstillingen Kommunikasjon om tema er nødvendig for å få denne kunnskapen I dette ligger det et potensiale for Unge & Rus til å bidra til at diskusjonen og refleksjonsprosessene "kvalitetssikres" Studien tyder også på at jenter i større grad enn gutter mener Unge & Rus har gitt dem mulighet til å diskutere spørsmål som er viktige for dem Ettersom gutter i mindre grad enn jenter ser ut til å diskutere alkoholrelaterte problemstillinger med både venner og foresatte, kan dette tyde på at det generelt oppleves mindre interessant for gutter enn for jenter å diskutere denne type spørsmål Utfordringen blir derfor å gjøre gjennomføringen av Unge & Rus like relevant for begge kjønn 7

10

11 1 Innledning 11 Bakgrunn Det finnes flere forebyggingsprogrammer med fokus på rus rettet mot skolen som arena (Nordahl etal 2006; forebyggingstiltakno 2 ) Mange av tiltakene er rettet mot grunnskolen Ett eksempel på et slikt tiltak er Unge & Rus (ungeogrusno), som er en videreutviklet og samordnet versjon av to tidligere tiltak, "Ungdom og alkohol" (Wilhelmsen 1997) og "Foreldresamarbeid" (Henriksen 1999) Målgruppen for tiltaket er elever på 8 klassetrinn 3, i tillegg til elevenes foresatte og deres lærere Både tidligere 4 og eksisterende versjoner av tiltaket er også prøvd ut i videregående skole, i de fleste tilfeller som del av en mer helhetlig forebyggende og helsefremmende innsats ved skolene Noen av resultatene fra dette arbeidet er tidligere publisert (Andreassen 2003a; Andreassen 2003b; Gravrok 2004), mens andre er oppsummert i interne arbeidsnotater Også erfaringer fra ulike utprøvinger og gjennomføringer av Unge & Rus på 8 klassetrinn er tidligere oppsummert i flere publikasjoner (Fauchald 2003; Fauchald 2004; Gravrok 2004; Trondsen 2005; Steinkjer 2008) Som tiltaksutvikler og -eier mottar NNK - Rus jevnlig forespørsler knyttet til bruk av Unge & Rus i videregående skole NNK - Rus har lenge hatt som ambisjon å oppsummere erfaringene fra gjennomføring av Unge & Rus i videregående skole, med tanke på å utvikle en tilpasset versjon av tiltaket for nettopp denne elevgruppen Våren 2007 kom en henvendelse fra Brundalen videregående skole i Trondheim, som hadde fattet interesse for tiltaket og som ønsket å gjennomføre Unge & Rus i flere klasser skoleåret 2007/2008 NNK - Rus besluttet å benytte anledningen til å følge gjennomføringen med en evalueringsstudie med fokus på erfaringer fra videregående skole med å gjennomføre et tiltak utviklet for 8 klassetrinn Intensjonen var også å deretter revitalisere arbeidet med å utvikle en tilpasset versjon for den aktuelle målgruppen 2) 3) Våren 2008 ble det også utviklet en versjon for oppfølging av tiltaket på 9 klassetrinn 4) Med tittelen "Ungdom og rusmidler" 9

12 Erfaringer fra utprøving av tidligere versjoner av Unge & Rus ved Solhaugen, Oscarsborg og Frydenlund videregående skoler i Narvik i perioden har dannet grunnlag for utforming av studien Disse erfaringene vil også bli trukket inn i drøftingene, selv om hovedtyngden av datagrunnlaget er knyttet til utprøvingen ved Brundalen videregående skole 12 Formål og problemstillinger Formålet med denne publikasjonen er å systematisere og drøfte erfaringene fra Brundalen, supplert med tidligere erfaringer fra de tre videregående skolene i Narvik, med gjennomføring av Unge & Rus Drøftingen skal ende opp med noen anbefalinger knyttet til arbeidet med Unge & Rus i videregående skole, og deretter i en tilpasset nettversjon for den aktuelle målgruppen Erfaringene fra gjennomføring av Unge & Rus på ungdomstrinnet er jevnt over positive (Steinkjer 2008) I videregående skole er elevene imidlertid blitt eldre, og vil i løpet av skoletiden bli gamle nok til å ha lov til å både kjøpe og drikke alkohol Videregående skole er også mer differensiert enn grunnskolen, med ulike utdanningsprogram og ulike fagplaner Konteksten er dermed annerledes i videregående skole enn i grunnskolen Med utgangspunkt i disse forskjellene mellom grunn- og videregående skole, er følgende problemstillinger valgt: Hovedproblemstilling: Hva er erfaringene med å gjennomføre Unge & Rus i videregående skole? Delproblemstillinger: 10 1 I hvilken grad gir rammebetingelsene legitimitet til gjennomføring av Unge & Rus i videregående skole? 2 Oppleves målsettingene i Unge & Rus som relevante for elever i videregående skole? 3 Gir tema og oppgaver i Unge & Rus mulighet for drøfting av problemstillinger som oppleves som relevante for elever i videregående skole?

13 13 Kort om Unge & Rus for 8 klassetrinn 131 Faglig plattform Unge & Rus bygger på en sosial-kognitiv strategi 5, med fokus på barn og unges holdninger og normer i forhold til alkohol Sentrale pedagogiske virkemidler er problembasert læring (videre omtalt som PBL) og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi 6 (IKT) Sosial-kognitive strategier innebærer et forsøk på å påvirke elevenes sosiale miljø i retning av mindre bruk av rusmidler, og vurderes som den mest lovende tilnærmingen når det gjelder strategier for rusforebygging i skolen (Schancke 2005; Ferrer-Wreder et al 2005; Tolan et al 2007) 132 Målsettinger Målsettingene med Unge & Rus for 8 klassetrinn er å: Utvikle kunnskaper og evne til å tenke kritisk om bruk av alkohol Styrke holdningene mot bruk av alkohol Styrke ferdigheter til å si nei til rus Utsette alkoholdebut De fire hovedmålene består både av kognitive mål og atferdsmål I og med at de fleste 8 klassinger ikke har etablert den atferden som beskrives i målformuleringen, blir fokus å arbeide med de mellomliggende variablene som kan ha betydning for om ungdommer debuterer eller eksperimenterer med alkohol En sosial-kognitiv tilnærming gir mulighet til å påvirke faktorer som har vist seg å ha betydning for rusmiddelbruk blant barn og unge Slike faktorer kan være verdier, sosiale normer, personlige forpliktelser og mestrings- og resultatforventninger (Wilhelmsen 1997; Mæland 2005; Schancke 2005) 5) Lesere som ønsker en mer detaljert innsikt i Unge & Rus, inkludert implementeringsstrategier og anbefalinger knyttet til iverksetting av tiltaket, henvises til ungeogrusno 6) Tiltaket er tilgjengelig på ungeogrusno 11

14 133 Innhold og tema Å påvirke viktige årsaker til alkoholbruk er nødvendig for å redusere inntak av alkohol blant unge Unge & Rus inneholder derfor oppgaver som er utviklet for å redusere forventninger om positive virkninger av alkohol, korrigere flertallsmisforståelser om drikking blant jevnaldrende, styrke sosiale normer for å la være å drikke, samt styrke forventninger om å klare å la være å drikke Oppgavene er organisert under følgende tema (ungeogrusno): 1 Påvirkning - kultur og tradisjon 2 Meninger om alkohol 3 Bruk av alkohol/fakta om alkohol og alkoholbruk 4 Mestring av drikkepress 5 Elevenes mening Elevenes mening er en større oppgave der elevene tar utgangspunkt i det de har lært gjennom å arbeide med de konkrete oppgavene under de fire første temaene Formålet er at elevene skal presentere et budskap til en målgruppe de selv velger Budskapet skal være i tråd med målsettingene for tiltaket Elevene velger selv tema/problemstilling og presentasjonsmåte På ungdomstrinnet er også foreldresamarbeid et sentralt element, med ett foreldremøte og ett foreldre-/elevmøte i løpet av skoleåret Tema for møtene er ungdoms bruk av alkohol, og fokus skal være på holdninger og praksis overfor egne barn og unges utprøving av rusmidler Diskusjonen "spisses" mot felles holdninger og grenser overfor de unge, og bør oppsummeres, gjerne skriftlig 134 Implementering Ulike forebyggende programmer eller tiltak har ulik grad av struktur og manualisering I program som følger en fast struktur, såkalte manualbaserte program, vil det være mer naturlig med en større grad av programlojalitet enn program med en noe løsere struktur Det finnes en viss uenighet i forskningsfeltet om balansen mellom programlojalitet og graden av 12

15 lokal tilpasning (Nordahl et al 2006; Tveit og Arnesen 2007) Faren med lokale tilpasninger er at de kan stride mot, eller utelate, de sentrale kjernekomponenter i programmet Et resultat av dette er at programmet vanskelig vil kunne fungere etter intensjonen Det må derfor være en balanse mellom lojalitet mot programmets grunntanke og lokal tilpasning (Nordahl 2005) I rapporten "Forebyggende innsatser i skolen" blir Unge & Rus anbefalt brukt under forutsetning av at implementeringsstrategiene i programmet blir fulgt (Nordahl et al 2006:109) Dette innebærer at lærere og gruppeledere (utvalgte elever) får opplæring i Unge & Rus, og at det gjennomføres foreldremøter i tillegg til elevenes arbeid med programmet på skolen Elevene skal være den aktive parten, og skal arbeide seg gjennom de ulike temaene knyttet til rus Diskusjon og refleksjon står sentralt i opplegget Elevene arbeider i grupper ledet av gruppeledere, som er elever som er valgt ut av læreren til å inneha denne funksjonen Lærernes rolle går blant annet ut på å legge til rette for elevaktivitetene, veilede gruppene underveis og sørge for at elevene arbeider med det de skal 13

16

17 2 Metode og datagrunnlag 21 Innledning Hovedtyngden av datagrunnlaget for denne rapporten er hentet fra Brundalen videregående skole fra gjennomføringen skoleåret 2007/2008 I tillegg er rapporten basert på erfaringer fra gjennomføring av tidligere versjoner av Unge & Rus ved tre videregående skoler i Narvik i perioden Erfaringer fra disse utprøvingene har dannet grunnlag for valg av problemstillinger i denne studien, og vil bli trukket inn i drøftingene underveis I forkant av utprøvingen ved Brundalen ble det gjort noen mindre tilpasninger av nettversjonen, hovedsakelig av språklig karakter Denne prosessen beskrives i kapittel 22 Deretter beskrives utvalget studien er basert på, samt datakildene for studien Videre presenterer vi noen metodekritiske kommentarer, før vi til slutt gjør rede for hvordan resten av rapporten er bygd opp 22 Tilpasning til et utkast av Unge & Rus for utprøving i videregående skole Før utprøvingen av Unge & Rus i de åtte klassene, gjennomgikk elever i en norskklasse på Vg2 studiespesialisering ved Brundalen 8 klasseversjonen Formålet var å peke på forhold ved nettversjonen de mente burde endres før utprøving blant et større utvalg elever ved skolen Vi fikk to typer tilbakemeldinger etter elevenes gjennomgang av Unge & Rus Den ene typen gikk på konkrete forslag til språklige endringer Den andre tilbakemeldingen gikk ut på at elevene ønsket et større fokus på illegale rusmidler, og ikke bare alkohol Etter gjennomgangen ble det gjort noen språklige endringer i retning av et mer "voksent" språk I tillegg ble det i noen av oppgaveformuleringene åpnet for at cannabis også kunne være tema, i tillegg til alkohol 23 Utvalg Klassene som prøvde ut tiltaket våren 2008 ble valgt ut på ulike måter, men ut fra et primært ønske fra skoleledelsen om at tiltaket skulle prøves ut på 15

18 flere ulike utdanningsprogram I forkant av gjennomføring av tiltaket i klassene ble det, i tråd med tiltakets implementeringsstrategi, arrangert et arbeidsseminar for lærere På arbeidsseminaret oppfordret assisterende rektor lærere fra ulike utdanningsprogram til å melde sin interesse Noen av lærerne som ble rekruttert til å delta meldte seg i løpet av kursdagen, mens andre ble rekruttert i ettertid Til sammen ble åtte klasser på Vg1-nivå rekruttert til å prøve ut Unge & Rus Utvalget består av klasser fra utdanningsprogrammene Studiespesialisering med formgiving, Studiespesialisering, Teknikk og industriell produksjon, Medier og kommunikasjoner, Helseog sosialfag, samt Bygg og anleggsteknikk Også utprøvingene i de tre videregående skolene i Narvik ble gjennomført på ulike studieretninger, det vil si det som i dag har betegnelsen utdanningsprogram: Allmennfag, Helse- og sosialfag, Medier og kommunikasjon, Byggfag og Tekniske Byggfag De samlede erfaringer fra ulike utprøvinger av Unge & Rus omfatter med andre ord en bredt sammensatt elevmasse med interesser som spenner over store deler av det faglige tilbudet i videregående skole 24 Datakilder Rapporten bygger på data fra intervju og spørreskjema Det ble gjennomført 7 gruppeintervju med kontaktlærere og gruppeledere i samtlige 8 klasser ved Brundalen etter endt utprøving 7 Antallet informanter i hver gruppe varierte fra 3 til 6 personer, avhengig av antall gruppeledere og kontaktlærere i de ulike klassene Intervjuene varte fra 45 til 60 minutter, hvorav de siste minuttene kun var med lærer Det ble også gjennomført et intervju/samtale med utvalgte personer fra ledergruppa ved Brundalen etter at den andre datainnsamlingen var utført Dette intervjuet varte i ca 60 minutter 7) 2 klasser fra Medier og kommunikasjon var med i studien, og av praktiske hensyn ble intervjuet gjennomført med begge klassene samtidig 16

19 t ble det altså gjennomført 8 gruppeintervjuer på Brundalen videregående skole Alle informantene skrev under samtykkeerklæring i forkant av intervjuene, og 6 av intervjuene ble tatt opp på bånd I den ene klassen ønsket ikke informantene at det skulle brukes båndopptaker, og i det andre tilfellet oppstod det en feil med opptakeren slik at den ikke kunne benyttes Det ble også gjennomført en spørreundersøkelse blant elevene etter endt gjennomføring Intensjonen var å gjennomføre undersøkelsen blant alle elevene i klassene som deltok i utprøvingen På grunn av misforståelser internt ved skolen ble spørreundersøkelsen ikke gjennomført i de to klassene fra utdanningsprogrammet Helse- og sosialfag og Bygg og anleggsteknikk Ettersom datainnsamlingen foregikk like før sommerferien var det ikke mulig å få gjennomført spørreundersøkelsen i de to klassene da misforståelsen ble oppdaget 103 elever besvarte spørreskjemaet Spørreskjemaet har fokus på elevenes synspunkter på det å jobbe med Unge & Rus Erfaringene fra tidligere utprøvinger av Unge & Rus er samlet inn gjennom intervju med gruppeledere og lærere fra de tre skolene i Narvik De fleste erfaringene som trekkes inn i denne rapporten er ikke tidligere publiserte, men oppsummert i interne notater 25 Noen metodekritiske betraktninger NNK - Rus er både tiltaksutvikler og -eier av Unge & Rus Denne studien er dermed en intern evaluering av erfaringene fra bruk av tiltaket i videregående skole Interne evalueringer har både styrker og svakheter Én svakhet er faren for manglende objektivitet, både knyttet til de involvertes tilknytning til NNK - Rus og til eierforholdet til selve tiltaket (Holth 2003) En av fordelene er imidlertid at forfatterne har førstehånds kjennskap til tiltaket og til erfaringer fra gjennomføring på ulike klassetrinn Ut fra et ønske om å videreutvikle tiltaket, er det ikke urimelig at ansatte ved NNK - Rus selv står for evalueringen Dette er ikke en uvanlig arbeidsform for tiltaksutviklere Vi har imidlertid gjennom hele prosessen vært opptatt av å fange 17

20 opp både positive og negative erfaringer Vår målsetting er heller ikke å fronte Unge & Rus som det eneste riktige virkemidlet for skoler som ønsker å jobbe spesifikt med rusforebyggende tiltak Som tiltaksutvikler og- eier ønsker vi imidlertid å ha fokus på forbedrings- og utviklingspotensialet i tiltaket Formålet med studien er med andre ord knyttet til fagutvikling Studien føyer seg dermed inn i rekken av flere interne studier over mange år, med det samme formål (se kapittel 11 for referanser) 26 Oppbygging av rapporten Problemstillingene drøftes i kapitlene 3-5 I kapittel 3 drøfter vi i hvilken grad rammebetingelsene gir legitimitet til gjennomføring av Unge & Rus i videregående skole (problemstilling 1) Her drøfter vi hvilke muligheter Kunnskapsløftet gir for gjennomføring av denne type tiltak, samt problemstillinger knyttet til arbeidsdeling og ressursbruk I kapittel 4 drøfter vi hvorvidt målsettingene i Unge & Rus oppleves som relevante for elever i videregående skole (problemstilling 2) Her fokuserer vi på de enkelte målsettingene for tiltaket, og på tiltakets innretning mot alkohol I kapittel 5 drøfter vi om tema og oppgaver i Unge & Rus oppleves som relevante for elever i videregående skole (problemstilling 3) Fokus i dette kapitlet er Unge & Rus som utgangspunkt for diskusjon av spørsmål som oppleves viktige for ungdom, den opplevde nytteverdien generelt av å diskutere alkoholrelaterte problemstillinger med venner og foresatte Vi ser også på i hvilken grad elevene diskuterer spørsmål knyttet til alkohol og til illegale rusmidler med venner og foresatte Videre drøfter vi om det kan være aktuelt å involvere foresatte i Unge & Rus på videregående skole Til slutt fokuserer vi på noen av de temaer knyttet til alkohol som elevene rapporterer å ha diskutert i løpet av gjennomføringen, som eksempelvis russefeiring 18

21 I kapittel 6 oppsummerer vi studien, og presenterer noen anbefalinger knyttet til bruken av Unge & Rus i videregående skole 19

22

23 3 Videregående skole som kontekst for gjennomføring av Unge & Rus 31 Innledning I forbindelse med rusforebyggende arbeid i skolen har ulike rammebetingelser betydning for hvordan arbeidet blir iverksatt og gjennomført Både aktørene på skolearenaen og strukturelle forhold ved den enkelte skole vil være av betydning Mange rammebetingelser vil være ganske identiske både på grunnskolenivå og i videregående skole Hovedfokus i dette kapitlet vil være på det særegne ved videregående skole som kontekst knyttet til gjennomføringa av Unge & Rus Videre i kapitlet fokuserer vi på følgende kontekstuelle faktorer som har betydning for gjennomføring av Unge & Rus: Kunnskapsløftet og fagplaner, arbeidsdeling, og til slutt fokuserer vi på den rammebetingelsen som ofte har en tendens til å stå mest i fokus, nemlig ressurser 32 Kunnskapsløftet/fagplaner Kunnskapsløftet stiller krav til forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen og har fokus på utvikling av sosial kompetanse Dette kommer til utrykk i læreplanens generelle del, læringsplakaten og i kompetansemålene til flere av fagene i læreplanen Generell del Den generelle delen av læreplanen danner et forpliktende grunnlag for læreplanene i fagene i grunnskolen og videregående opplæring Utvikling av sosial kompetanse står sentralt i den generelle delen av læreplanen, og uttrykkes bl a slik: "Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre" (s 15) "Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger, med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett" (s 19) 21

24 Læringsplakaten Læringsplakaten inneholder 11 grunnleggende forpliktelser, som skal gjelde for alle skoler og øvrige opplæringssteder Ifølge Læringsplakaten skal skolen og lærebedriften: "stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse" (s 31) "sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring" (s 31) Om vi tar utgangspunkt i rusforebygging som noe som kun direkte omhandler rusmidler, er det tre utdanningsprogram i videregående skole som berører tema rusmidler i sine kompetansemål Dette gjelder utdanningsprogram for helse- og sosialfag, idrettsfag og restaurant- og matfag Rusrelaterte spørsmål er nevnt i et punkt i programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 (første punkt) og på programområde for tannhelsesekretær - læreplan felles programfag Vg3 (andre punkt) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; drøfte ulike holdninger til tobakk, rus og kriminalitet og beskrive noen rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak rettet mot barn og unge, drøfte konsekvenser for tann- og munnhelse ved bruk av tobakk 8 Innenfor idrettsfag er doping nevnt i et punkt i "Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag" Vg1: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; drøfte hvordan doping og stimulerende midler kan virke inn på helse og prestasjonsutvikling 8) Sitatene fra læreplanene har samme referanse: Utdanningsdirektoratet (2009): Kunnskapsløftet fag og læreplaner Udirno 22

25 Rusrelaterte spørsmål er nevnt i to punkter på programområde for kokkog servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere, anbefale og servere mat, alkoholfrie og alkoholholdige drikkevarer, drøfte etiske problemstillinger knyttet til kokk- og servitørfag og det ansvaret det innebærer å lage og tilby mat og drikke til andre Forskning har imidlertid dokumentert en nær sammenheng mellom sosial kompetanse, læringsmiljø, problematferd, rusbruk og kriminalitet (Ferrer- Wreder etal 2005; Pedersen 2006) Rusforebyggende arbeid kan med andre ord sees i et større perspektiv Flere fellesfag og programfag i videregående retter søkelyset mot helsefremmende arbeid Her følger et par eksempler: Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og sosialfag: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne; gjere greie for samanhengar mellom helse og livsstil, drøfte og gi døme på kva den enkelte og samfunnet kan gjere for å betre eiga helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne; drøfte samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil, og korleis desse faktorane kan påverke folkehelsa I tillegg er det flere målsettinger, spesielt knyttet til norskfaget, som harmonerer med Unge & Rus Tiltaket er nettbasert, basert på prosjektarbeid som metode, man skal søke informasjon, diskutere, lage presentasjoner og fremføre dem, og rollespill inngår i en av oppgavene Alle disse elementene er i samsvar med målsettinger i fagplanen for norskfaget i videregående skole 9 9) For mer detaljert informasjon om Fagplan i norsk for videregående skole, se Kunnskapsløftet fra s 48 23

26 Under intervjuene ble lærerne spurt om de opplevde at tiltaket Unge & Rus var relevant i forhold til de faglige målene de skulle jobbe mot i ulike fag Svarene varierte etter hvilke fag og utdanningsprogram lærerne var knyttet til Følgende kommentar kan stå som illustrasjoner på hvordan Unge & Rus har vært koblet til fag og faglige mål: "Problemet med videregående er at det hele tiden blir flere og flere ting som kommer oppå alt det andre, og om det her hadde vært noe vi skulle ha kjørt ved siden av alt det andre, da hadde det blitt en byrde Men på grunn av at vi klarte å flette det inn i læreplanen, og fikk det som en del av et prosjekt, så kan det være en fin sak å få jobbe med noe reelt og ikke bare fiktive prosjekt" Denne kommentaren kom fra en lærer på utdanningsprogram for Medier og kommunikasjon Ifølge fagplanen på dette utdanningsprogrammet er animasjon et tema som skal berøres Ved Brundalen valgte de å knytte Unge & Rus til dette temaet Dette resulterte i at alle gruppene laget en animasjonsfilm med et rusforebyggende budskap, noe både lærere og gruppeledere syntes var en vellykket kombinasjon Av de 6 utdanningsprogrammene som var representert mente lærerne på Medier og kommunikasjon, Helse- og sosialfag og Studiespesialisering at Unge & Rus kunne knyttes til fagplanene På Formgiving, Teknisk og industriell produksjon og Bygg og anlegg så de ikke noen direkte sammenheng, selv om de mente at slike prosjekt hadde sin plass i videregående skole Som en av lærerne sa: "Jeg synes ikke det er problematisk å bruke timer på et slikt prosjekt" Om denne læreren representerer flertallet av lærere i videregående skoler er ikke godt å si Gjennom forskningslitteratur kan det se ut til at forebyggende arbeid ikke blir prioritert om ikke lærerne opplever at det inngår som en del av det pensum som skal gjennomgås, dette i hovedsak på grunn av tidsklemma i skolen (Sverdrup og Baklien 2002; Gravrok 2004; Arnesen etal 2006) Problemstillingen om å tilpasse et forebyggende tiltak direkte til læreplaner var også et tema på intervjuene, og som en lærer uttrykte det: 24