(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 0887 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E04C /06 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet DE U (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver Filigran Trägersysteme GmbH & Co. KG, Am Zappenberg 6, Leese/Weser, Tyskland (72) Oppfinner Bauermeister, Ulrich, Dipl.-Ing., Am Wösekenberg 19, 3182 Nienburg, Tyskland Furche, Johannes, Dr.-Ing., Am Zimmerplatz 32, 3182 Nienburg, Tyskland (74) Fullmektig Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 04 OSLO, Norge (4) Benevnelse Gitterdrager (6) Anførte publikasjoner DE-U B1, EP-A B1, FURCHE J ET AL: "FLACHDECKEN IN ELEMENTBAUWEISE EINSATZ DER FILIGRAN-DURCHSTANZBEWEHRU NG//FLAT SLABS CONSTRUCTED WITH PRECAST SLABS WITH CAST IN-SITU CONCRETE TOPPING USE OF FILIGRAN PUNCHING SHEAR REINFORCEMENT" BFT INTERNATIONAL, BAUVERLAG, GUTERSLOH, DE, Bd. 69, Nr. 4, 1. Januar 03 ( ), Seiten 36-38,40, XP ISSN: , GB-A B1, GB-A B1, EP-A B1

2 Oppfinnelsen angår et betongdekke med en gitterdrager ifølge innledningen til patentkrav 1. For å øke motstanden mot tverrgående krefter i et plateformet dekke eller å øke motstanden mot gjennomtrenging ved punktformet lastpåvirkning, bygges armeringer mot gjennomtrenging eller armeringer mot tverrgående krefter i ulike utførelser inn i betongkonstruksjoner. Et kjent system for armering mot gjennomtrenging består av enkeltvise armeringselementer, for eksempel bolter med dobbelt hode. Slike armeringer for å motstå gjennomtrenging, også for å øke plandekkers bæreevne for tversgående krefter kan enkelt bygges inn og gir en vesentlig økning av motstanden mot gjennomtrenging av betongplaten. Andre kjente gjennomtrengingsarmeringer omfatter mange gitterdragere. Forankringspunktene for diagonalavstiverslangens bærende diagonal- og/eller vertikalavstivere for den enkelte gitterdrageren ligger på bøyestrekkarmeringens innside av bygningsdelen, noe som imidlertid til sammenligning med en gjennomtrengingsarmering med dobbelthodet bolt fører til en lavere motstand mot gjennomtrenging (tidsskrift: Betonund Stahl-Betonbau, hefte nr. 6, 03, "Neue Durchstanzbewehrung für Elementdekken, forfatter Eligehausen og andre.). For å oppnå stor motstand mot gjennomtrenging skal forankringen av de bærende avstivere anordnes lengst mulig utad, det vil si, især i den øvre bøyestrekkarmeringen, høyest mulig oppe. En bærekonstruksjon er kjent fra EP A benyttes som rankeoppheng, balkong, carport, lysthus, hall, paviljong, utstillingsbygning, pergola, spalier, overvåkingstårn, vinterhage, gjerdesystem og liknende og basere på en gitterdrager som avhengig av bruken er utformet i armert betong, men imidlertid modifiseres for annen bruk hvor gurter kappes og gitterdrageren deretter omformes og hvor et erstatningsgurt sveises fast før bruken eller forbindes på annen måte med en kappede enden for igjen å fremvise en gjennomgående gurt slik at det for eksempel i et rankeoppheng i gitterdrageren ikke foreligger mellomrom uten gurter. En gitterdrager som er kjent fra GB A omfatter en gjennomgående overgurt med to diagonalavstivere fastsveist i siden. To nedre knær av diagonalavstiverne er forbundet med hverandre med en tverrgående bøyle som griper om knærne og danner nedad rettede føtter. Til en fra DE U kjent gitterdrager er et bæreelement festet til to nedre knær i to diagonalavstivere. Ved en fra EP A kjent gitterdrager ifølge innledingen til krav 1 med to diagonalavstivere og to undergurter, mangler en overgurt. Diagonalavstiverslangenes bøyninger er derimot sveist direkte til hverandre på oversiden, hvor eventuelt trådbøyler formet med bøyningens krumming er innført mellom de øverst liggende bøyningene, hvis ender rager ned mere skråstilt enn diagonalavstiverne.

3 I en artikkel i tidsskriftet BFT, nr. 4, , side 38, "Flachdecken in Elementbauweise", Furche J. et. al., er vist på bilde 3 et gitterdragerkonsept for armering mot gjennomtrenging hvor to diagonalavstiverslangers øvre bøyninger tydelig står ut over den gjennomgående overgurten. Ved en fra EP A kjent armering mot gjennomtrenging foregår forankringen av diagonalavstiverslangens bærende vertikal- og diagonalavstivere ved at bøyningene står som løkker ut over overgurten eller undergurten. Derved økes riktignok motstanden mot gjennomtrenging, men det oppnås på grunn av de lenger nede liggende forankringspunktene ingen motstandsverdier mot gjennomtrenging slik det er mulig ved plater med bolter som har dobbelthoder. Ved denne kjente gjennomtrengingsarmeringen resulterer den oppnåelige gjennomtrengingsmotstanden også fra den gjennomgående gurten som i tillegg benyttes som forankring for den utover stående bøyningen. Denne gurten kan, i forhold til dekkets bøyestrekkarmering, kun ligge på innsiden av dekkets plate når platens øvre bøyestrekkarmering ved innbyggingen ikke omstendelig skal lirkes inn under den gjennomgående gurten. Den gjennomgående gurten som forankringselement for avstiverne kan således ikke anordnes optimalt langt ut henholdsvis oppe. Videre må avstanden mellom den gjennomgående gurten og oversiden av den over gurten liggende bøyningen tilpasses til lagtykkelsen av den innbygde bøyestrekkarmeringen for å kunne nyttiggjøre seg den optimalt mulige høydeposisjonen. Slike tilpasninger forårsaker kostnader og vanskeliggjør utnyttelse. I siste ende øker også gitterdragerens staplingshøyde uhensiktsmessig med hver utraging over overgurten. Fra EP-A er kjent en armering for plane dekker, med øvre og/eller nedre bøyearmeringsmatter og hvor skruelinjeformede skyvearmeringselementer er trædd inn mellom disse. Hvert skyvearmeringselement er med bøyninger sveist fast til en innskjøvet monteringsstav som med som trådløkker utformede forankringselementer er festet til bøyearmeringene. Fra DE-U er en gitterdrager uten undergurt kjent, hvis diagonalavstiverslanger med bøyninger er lagt over overgurten og er sveist til denne. Diagonalavstiverslangens nedre bøyninger er utformet som klemløkker for der å kunne henge opp staver fra armeringsmattene. Fra DE-U er en lettgitterdrager kjent, med profilert plateovergurt, undergurt av rundjern, og diagonaler av båndjern. Diagonalens nedre bøyninger har horisontale deler, idet en armeringsholder er festet til hver del. Undergurten kan omsluttes av et betongfundament. Fra WO-A-0/01490 er en gitterdrager med overgurt og undergurt og tråddiagonalavstiverslanger kjent. Gitterdrageren har på gitterdragerens ender forankringstenner som griper nedover over undergurtene for å avstøtte et vertikalt panel. Fra US-A er en gitterdrager med bare en overgurt kjent, hvor diagonalavstiverslangens diagonaler nede er bøyd horisontalt innover for der å fastholde

4 armeringselementene. I et midtre plan av gitterdrageren er, på grunn av manglende undergurter, på tvers forløpende forbindelsesstaver sveist inn mellom diagonalene. Fra EP-A er en gitterdrager kjent, med to diagonalavstiverslanger, men uten overgurt og med to undergurter. Diagonalavstiverslangenes bøyninger er øverst sveist direkte til hverandre eller over derimellom innsatte trådbøyler med minst bøyekrummingen, hvis ender er kraftig bøyd nedover. Fra DE-U er en gitterdrager med en overgurt, to undergurter og to diagonalavstiverslanger kjent. Ved diagonalavstiverslangens øvre bøyninger er tverrgående staver sveist fast til overgurten. Målet med oppfinnelsen er å frembringe en gitterdrager av den innledningsvis nevnte type, som beholder fordelene ved enkel innbygging i et tak, oppnår en høy motstand mot tverrkrefter og gjennomtrenginger, som ikke krever tilpassing til gurtens høydeposisjon og som lett kan staples. Den stilte oppgave løses med de i patentkrav 1 nevnte trekk. De på alle eller kun noen utvalgte bøyninger anordnede forankringselementer erstatter så å si en der i gitterdragerens lengderetning gjennomgående gurt. På denne måte frembringes for innføring av avstiverkreftene i betongen store flater og alltid et forankringspunkt som ligger så langt ute som mulig. Da det dannes mellomrom mellom forankringselementene i gitterdragerens lengderetning, som kan benyttes til enkel innbygging den enkelte bøyestrekkarmeringen uten å måtte træ denne inn, kreves det ikke lenger tilpasning av høydeposisjonen for en gjennomgående gurt. Da bøyningene heller ikke står utover, kan gitterdragerne staples enklere. Mest effektiv er det å erstatte en gjennomgående gurt med forankringselementer på en overgurts sted da dette sted vanligvis ligger i betongplatens strekksone. Riktignok kunne flere forankringselementer alternativt eller i tillegg anbringes på de nedre bøyningene eller på utvalgte nedre bøyninger for å oppnå de samme fordelene på undersiden av bygningselementene. Takket være mellomrommene mellom forankringselementene sikres at de øvre bøyestrekkarmeringene ved siden av og mellom forankringselementene kan bygges inn ovenfra i betongdelen uten å måtte træs inn under gjennomgående overgurter. Gitterdrageren kan derved legges på spesielle avstandsholdere eller på andre gitterdragere. På grunn av mellomrommene kan forankringselementene, uavhengig av tykkelsen av de enkelte bøyestrekkarmeringenes stilling, anbringes på bøyningene gjennomgående på en høyde som er optimal for motstanden mot gjennomtrenging. Det enkelte forankringselement festes enten kun kraftoverførende eller kun formoverensstemmende, henholdsvis kraft- og formoverensstemmende i bøyningens område, eksempelvis med sveising eller nagler. Et forankringselement i form av en rund- eller rektangelståldel fastsveises deretter til, på eller ved siden av bøyningen eller mellom to bøyninger nær gitterdragerens tverrgående retning for at forankringselementet ligger høyest mulig på forankringspunktet og rager frem tilnærmet i i gitterdragerens lengderetning, eventuelt tydelig over bøyningen. Det kan også

5 være hensiktsmessig for hver bøyning å anordne to eller flere sveisesteder mellom forankringselementet og bøyningen. Det enkelte forankringselementet forankringsstivheten i dette forankringspunktet. Alternativt kan forankringselementet være en stål- eller støpegodsdel som for ytterligere stabilisering av forankringspunktet griper omkring en eller to nær hverandre liggende bøyninger i gitterdragerens lengderetning, på flere sider, fortrinnsvis tre til fire sider. Det er hensiktsmessig at forankringselementets overside går over i oversiden av bøyningen, henholdsvis at undersiden av et forankringselement som er anordnet nede i gitterdrageren går over i undersiden av bøyningens bøyde avstiver. Av produksjonshensyn og for å oppnå optimalt plasserte sveisesteder kan oversiden henholdsvis undersiden av forankringselementet imidlertid til og med ligge innenfor er område som er avgrenset av bøyningens overside og underside. For å kunne oppnå enda bedre sveiseforhold kan oversiden henholdsvis undersiden av forankringselementet (avhengig av om forankringselementet er anordnet oppe eller nede i gitterdrageren som erstatning av en gjennomgående gurt) rage ut over oversiden henholdsvis undersiden av bøyningens bøyde avstiver maksimalt til tykkelsen av diagonalavstiverslangen i bøyningen. Lengden av forankringselementet kan være tre til åtte ganger tykkelsen av forankringselementet for å danne et mest mulig belastbart forankringspunkt. Alternativt kunne formdelen som forankringselement også nagles og/eller sveises inn mellom to nabobøyninger i gitterdragerens tverretning. Formdelen kunne, for å øke lastinnføringsflaten, ha utvidelser på et eller flere steder. Således kunne formdelen føres slik inn i bøyningen eller bøyningene, for eksempel sideveis, at en midtre kuppel i formdelen griper inn i bøyningens kne og to av formdelens sidedeler er anordnet utenfor bøyningen og strekker seg med sine oversider omtrent til bøyningens overside. Ved en annen type formdel kunne denne føres inn nedenfra i bøyningen idet en midtre del av formdelen er innført i kneets bøyningskrumming og formdelens sidedeler strekker seg ved siden av bøyningene oppover minst omtrent til høyden av bøyningens overside. Utelatelse av en gjennomgående gurt i bøyningenes område, til hvilke forankringselementer er anordnet kan føre til at det kreves spesielle tiltak for transport av lengre gitterdragere. Derfor er det hensiktsmessig, i alle fall for transport og innbygging, å anordne minst en ytterligere midte gurt på gitterdrageren mellom diagonalavstiverslangens øvre og nedre bøyninger. Slike midtre gurter påvirker ikke innbyggingen av bøyestrekkarmeringen. Som en alternativ gitterdrager som ikke har behov for ytterligere midtre gurter, kan en tenke seg kortere gitterdragere hvor diagonalavstiverslangen kun omfatter to til fem eller flere bøyninger.

6 1 2 3 Ved en hensiktsmessig utførelsesform av gitterdrageren er i lengderetningen etter hverandre følgende i hver diagonalavstiverslange anordnet vertikale og skråstilte avstivere eller kun vekselvis motstående skråstilte avstivere eller utelukkende vertikale avstivere eller utelukkende ensartet skråstilte avstivere. Ved en annen fordelaktig utførelsesform har gitterdrageren to i avstand fra hverandre anordnede, gjennomgående undergurter og to til disse sveiste diagonalavstiverslanger som i danner et i det vesentlige A-formet tverrsnitt. Ved to i avstand fra hverandre anordnede, gjennomgående undergurter og kun en diagonalavstiverslange er diagonalavstiverslangens nedre bøyninger enten vekselvis forsatt i forhold til hverandre, forbundet med undergurtene eller de nedre bøyningene er i tverrsnitt bøyd fra midten til kun en side og i disse bøyningenes område forbundet med undergurtene. Det kan også foreligge to i avstand fra hverandre, men nær hverandre posisjonerte, gjennomgående undergurter og to parallelle diagonalavstiverslanger som er sveist til undergurtene. Det mangler således en gjennomgående undergurt og det er på alle eller kun utvalgte bøyninger anordnet forankringselementer, idet det mellom disse i gitterdragerens lengderetning er dannet mellomrom for innbygging av bøyestrekkarmeringens staver. Det ville ved alternative utførelsesformer være mulig å anordne underliggende forankringselementer istedenfor en i lengderetningen gjennomgående undergurt og i lengderetningen mellom forankringselementene å danne frie mellomrom for enkelt å kunne bygge inn nedre armeringslag henholdsvis disses tverrstaver i et dekke. Utførelsesformer av gjenstanden ifølge oppfinnelsen beskrives på grunnlag av tegningen. Her viser: figur 1a c en del av en første utførelsesform av en gitterdrager i et sideriss, med innbygget øvre bøyestrekkarmering, i tverrsnitt og i et grunnriss og uten bøyestrekkarmering, figur 2a, b, c tre forskjellige utførelsesvarianter av en gitterdrager i sideriss, det vil si på tvers av lengderetningen, figur 3a, b, c, d variasjoner av gitterdrageres tverrsnitt, idet tverrsnittene på figur 3a og 3b ikke er del av oppfinnelsen, figur 4a c en ytterligere utførelsesform av en gitterdrager i sideriss, i tverrsnitt og i grunnriss, figur a c en ytterligere utførelsesform av en gitterdrager i et sideriss, i snitt og i et grunnriss, figur d, c to detaljvarianter i grunnriss mot en gitterdrager, figur 6a c en ytterligere utførelsesform av en gitterdrager, i sideriss, i tverrsnitt og i grunnriss, og figur 7a c en ytterligere utførelsesform av en gitterdrager, i sideriss, i tverrsnitt, og i grunnriss.

7 I det etterfølgende beskrives forskjellige utførelsesformer av gitterdragere 1 i sammenheng med figurene 1 til 7, som for etablering av en gjennomtrengings- og/eller tverrkraftarmering er innstøpt i betongen i et dekke, især ved et punktstøttende elementeller plandekke, eller også ved et dekke som ligger på en veggkrone der hvor punktvise eller linjeformede høye belastninger kan forventes. På slike steder bygges alltid flere gitterdragere inn som motstand mot gjennomtrenging eller tverrgående krefter og kombineres med de vanlige armeringene i dekket, således eksempelvis med øvre og/eller nedre bøyestrekkarmeringer av langsgående og/eller tverrgående staver. Utførelsesformen av gitterdrageren 1 på figurene 1a til 1c har et A-formet symmetrisk tverrsnitt og har hver i ett plan forløpende diagonalavstiverslanger med etter hverandre følgende skråstilte og vertikale avstivere 2, 3 som med øvre bøyninger 6 og nedre bøyninger 6' er forbundet med hverandre. De nedre bøyningene 6' er eksempelvis på innsiden sveist til ytterst gjennomgående undergurter 4. De to øvre bøyningene 6 er alle anordnet i avstand fra hverandre ved siden av hverandre i gitterdragerens 1 tverretning. I dette området foreligger det ingen gjennomgående overgurt. Mellom de øvre bøyningene 6 er et forankringselement 7 innsveist, eksempelvis en rund- eller båndjerndel. Rundjerndelen kan være tykkere enn avstiverne 2, 3 og ha en lengde som eksempelvis tilsvarer tre til åtte ganger tykkelsen av rundjerndelen slik at forankringselementet 7 i lengderetningen rager ut over bøyningene 6 på begge sider og være forankret til disse. Avhengig av den belastningstype som kan forventes kan forankringselementer 7 være anordnet på alle øvre bøyninger 6 eller kun til utvalgte øvre bøyninger 6. I gitterdragerens 1 lengderetning dannes frie rom Z mellom forankringselementene 7, som på figur 1a benyttes for enkel innlegging av tverrgående staver 8 i en øvre bøyestrekkarmering, på hvilke bøyestrekkarmeringens langsgående staver 9 er lagt. De langsgående stavene 9 ligger mellom forankringselementene 7 i gitterdragere 1 ved siden av hverandre. Anordningen av disse bøyestrekkarmeringene kunne også være motsatt, det vil si at de langsgående stavene 9 kunne være anordnet nede og de tverrgående stavene 8 på disse. Likeledes kunne flere lag med bøyestrekkarmering bygges inn. Uavhengig av de enkelte armeringslagenes tykkelse anordnes forankringselementene 7 i denne utførelsesformen slik at deres overside tilnærmet flukter med bøyningens 6 overside. Oversiden av forankringselementet 7 kan imidlertid generelt plasseres i et område som strekker seg mellom oversiden og undersiden av bøyningens bøyde avstiver. En posisjon er til og med mulig hvor oversiden av forankringselementet 7 ligger innenfor et område som strekker seg over tykkelsen av bøyningen 6 over oversiden og under undersiden av bøyningens 6 bøyde avstiver. Figur 1c viser et grunnriss av hvorledes forankringselementet 7 er innsatt mellom to i tverretningen nærstående (eventuelt sammensveist) bøyninger 6 og sveist fast til begge. For øvrig kunne det også på figur 1 eller figur 2 anordnes flere enn ett forankringselement for hver bøyning eller bøyningspar.

8 Selv om figur 1 viser anordningen av forankringselementene 7 på de øvre bøyningene 6 av diagonalavstiverslangen ville også en utførelsesform vært mulig hvor forankringspunkter er anordnet på ene eller begge sider av gitterdrageren tilsvarende ved hjelp av forankringselementer 7 på de nedre bøyningene 6', idet en gjennomgående undergurt er utelatt. I utførelsesformen på figur 2 har diagonalavstiverslangen henholdsvis hver diagonalavstiverslange motsatt på skrå forløpende henholdsvis stigende og fallende avstivere, 11 og på eller mellom de øvre bøyningene 6 anordnede forankringselementer 7 med i lengderetningen derimellom utformede mellomrom Z. Oversiden av det i det minste tilnærmet i lengderetningen orienterte forankringselement 7 er tilnærmet avsluttet med oversiden av bøyningen 6. I utførelsesformen på figur 2b har avstiverslangen eller hver avstiverslange kun med hverandre parallelle og i forhold til undergurtene 4 vertikalt forløpende avstivere 12 hvor forankringselementer 7 er anordnet på disses tilsvarende en avrundet båndbue utformede bøyninger 6. I utførelsesformen på figur 2c er, tilsvarende figur 2b, til hverandre parallelle avstivere 13 anordnet i diagonalavstiverslangen henholdsvis i hver diagonalavstiverslange, som imidlertid forløper ensartet skråstilt i forhold til undergurten 4. På figurene 2b og 2c har avstiverne 12 på disses bøyninger anordnet forankringselement 7, anordnet i gitterdragerens lengderetning nærmere hverandre enn avstiverne 12 som er forbundet med hverandre over de nedre bøyningene 6'. Den for det enkelte brukstilfelle valgte gitterdragerutførelsesform avhenger av den ønskede optimering for bruken. Med hensyn til en stor gjennomtrengingsmotstand tilstrebes stigende diagonalavstivere for plandekkets lastangrepspunkt. Dersom lastangrepspunktets nøyaktige posisjon ikke er kjent eller kan variere kan især utførelsesformene ifølge figurene 2a og 2b vurderes. Utførelsesformene ifølge figur 2c og figurene 1a til 1c gir en meget høy gjennomtrengingsmotstand. Figurene 3a til 3d tydeliggjør ulike hensiktsmessige tverrsnittsformer for gitterdragere 1 som hver på alle eller utvalgte øvre bøyninger 6 har anordnet forankringselementer 7 tilnærmet analogt med de vist på figur 1. Figurene 1a og 1b viser tverrsnittsformer som ikke er del av oppfinnelsen, hvor hver har kun en diagonalavstiverslange som er tilordnet to i tverretningen med avstand fra hverandre anordnede, i lengderetningen gjennomgående undergurter 4. På figur 3a strekker diagonalavstiverslangen seg i første rekke i det midtre plan av gitterdrageren nedover før den vekselvis bøyer seg mot venstre og høyre utad og er festet med de nedre bøyningene 6' til undergurtene 4. På figur 3b strekker diagonalavstiverslangen seg først tilnærmet vertikalt nedover i forhold til gitterdragerens basis hvor den er anordnet på en sentralt i lengderetningen gjennomgående undergurt 4 idet bøyningene 6' kun forløper til den ene siden og til den andre undergurten 4. På figurene 3a og 3b er to tilnærmet i lengderetningen

9 orienterte forankringselementer 7 sveist til utsiden av de øvre bøyningene 6. Derved økes forankringsstivheten til tross for bare en diagonalavstiverslange. Ved et tilsvarende større utformet forankringselement 7 ville imidlertid også ett eneste være tilstrekkelig. I utførelsesformen på figur 3c forløper to diagonalavstiverslanger tilnærmet parallelt til hverandre, som er festet til de her relativt nær hverandre forløpende undergurtene 4, idet et forankringselement 7 er ført inn mellom de øvre bøyningene 6. Denne utførelsesform kan være fordelaktig når lastangrepspunktet kan ligge til venstre eller til høyre for gitterdrageren og begge diagonalavstiverslanger skal være virksomme. I utførelsesformen på figur 3d danner to diagonalavstiverslanger et asymmetrisk tverrsnitt idet et forankringselement 7 er bygget inn mellom de øvre bøyningene 6. Den asymmetriske tverrsnittsformen fremkommer ved at de to diagonalavstiverslangenes avstivere har ulik lengde henholdsvis har forskjellig skråstilling. Denne utførelsesformen kan være fordelaktig når lastangrepspunktets posisjon på forhånd er gitt på en side av gitterdrageren. Det foreligger da en tilnærmet vertikal diagonalavstiverslange og en i forhold til lastinnføringspunktet i dekket skråstilt diagonalavstiverslange som er forankret til hverandre over forankringselementet 7. I utførelsesformen på figur 4a til 4c forankres de mot hverandre liggende eventuelt til hverandre sveiste, øvre bøyninger i de to diagonalavstiverslangene forankret med et forankringselement 1 som omslutter bøyningene 6 på tre sider og eksempelvis kan være bøyd til U-form av rundjern. Forankringselementet 1 kan være sveist til bøyningene 6 på flere steder. Forankringselementet 1 kunne også være en lukket oval som omslutter de to bøyningene 6 på til sammen fire sider, for eksempel en lukket oval av rundjern liknende et kjettingledd eller en på begge sider planpresset del av et stålrør. I utførelsesformen av gitterdrageren på figurene a til c er mellom de med en mellomavstand på tvers av gitterdragerens lengderetning nærliggende øvre bøyninger 6 i diagonalavstiverslangen, et bredt forankringselement 16 sveist inn, som strekker seg i gitterdragerens lengderetning på begge sider over bøyningen 6 og som på figur a til c har form av en plate eller en kvaderstein 17. Derved skapes en meget stor lastinnføringsflate som kan ligge i størrelsesordenen fem til ti ganger tverrsnittet av avstiveren som skal forankres. I utførelsesformene på figurene d og e er det enkelte forankringselement 18 henholdsvis 19 i et sideriss utformet tilsvarende forankringselementet 16 på figur a eller b, men med sideveise utvidelser 18a og innsnevringer 18b slik at de øvre bøyningene 6 kan innføres der, idet oversiden av forankringselementet 18 henholdsvis 19 ligger på høyde med oversiden av bøyningene 6 og det allikevel fremkommer en stor lastinnføringsflate. Forankringselementet 19 har på hver side en utvidelse 19a imidlertid formgitt kun på en ende og i tilslutning en innsnevring 19b på hver side for innføring mellom de øvre bøyningene 6. Utvidelsene 19a er hensiktsmessig utformet på den siden hvor avstiverne 2 er skråstilt oppover, mens avstiverne 3 går relativt steilt nedover.

10 1 2 9 Ved utførelsesformene på figurene 4a til 4c og figur e rager det enkelte forankringselementet 1 henholdsvis 19 i gitterdragerens lengderetning frem kun på en side over den øvre bøyningen 6 slik at innbyggingen av den øvre bøyestrekkarmeringen hindres i enda mindre grad. Ved utførelsesformene på figurene 6a til 6c og figurene 7a til 7c er det enkelte forankringselementet henholdsvis 23 utformet som en formdel av stål eller støpegods. På figurene 6a til 6c er formdelen utformet i grunnriss tilsvarende en C-klemme med to sidedeler 22 og en nedre midtre kappe 21. Formdelen skyves inn på tvers av gitterdragerens lengderetning, det vil si sideveis, i bøyningene 6 slik at den midtre kappen 21 passer inn i bøyningenes 6 knær og sidedelen 22 ligger an grensende til bøyningens 6 krone. Oversiden av formdelen avsluttes tilnærmet med oversiden av bøyningen 6. Formdelen kan kun sikres ved formoverensstemmelse, for eksempel ved innpressing og/eller ved sveising. Formdelen kan anbringes allerede ved en gitterdragerproduksjon på fabrikk eller også senere i et mellomlager, i en fabrikk for deler eller til og med på byggeplassen. Eksempelvis utelates en overgurt fra en standard gitterdrager og formdeler kan i stedet for overgurten anbringes på bøyningene 6 for å gjøre gitterdrageren egnet for gjennomtrengings- og tverrkraftarmeringer eller sågar kan deler av overgurten eller overgurtene fjernes for å frembringe mellomrommene Z og forankringselementene 7. I utførelsesformen på figurene 7a til 7c er forankringselementet 23 for eksempel ifølge figur 1 en formdel som alene med formoverensstemmelse kan overføre krefter til diagonalavstiverslangene, men som for eksempel av sikkerhetsgrunder også kan være fastsveist. Formdelen har to sidedeler 2 i avstand fra hverandre, idet en tynnere midtdel 24 strekker seg mellom disse nedenfor en fordypning 24a. De to diagonalavstiverslangene er øverst skråstilt mot hverandre slik at bøyningene 6 ligger an mot hverandre eller kan sveises til hverandre. Forankringselementet 23 føres nedenfra inn i bøyningene 6 slik at fordypningen 24a ligger i bøyningenes 6 knær. Sidedelene 2 bringes ved siden av bøyningene 6 frem til oversiden av bøyningene 6. Sidedelene 2 ender 2' kan eksempelvis nagles til avstiverne 3. Formdelene 23 og egner seg også for bruk på kun utvalgte bøyninger 6, eksempelvis direkte i nærheten av en betongplates lastinnføringsflate.

11 P a t e n t k r a v 1 1. Betongdekke med en gitterdrager (1) i en tverrkraft- og/eller gjennomtrengingsarmering, især for et punktunderstøttet element- eller platedekke, hvor gitterdrageren (1) har et tilnærmet A-formet tverrsnitt med en gitterdragerbasis med minst en i lengderetningen gjennomgående gurt (4, 4a) og minst diagonalavstiverslange () som er sveist til basisen av den minst ene gurten (4) med øvre og nedre bøyninger (6) mellom avstiverne (2, 3,, 11, 12, 13), hvor gitterdrageren (1) på minst en av den bort fra basisen vendende øvre bøyning (6) av den enkelte diagonalavstiverslange () på hver er anordnet minst ett som formdel med begrenset størrelse i gitterdragerens lengderetning utformet forankringselement (7, 14, 1, 16, 17, 18, 19,, 23), idet det mellom i gitterdragerens (1) lengderetning etter hverandre følgende forankringselementer alltid foreligger et mellomrom (Z) uten gurt og hvert forankringselement er innstøpt i dekkets betong for å lede kreftene fra avstiverne inn i dekket, karakterisert ved at forankringselementet enten er anordnet ved fastsveising på en i det vesentlige i gitterdragerens (1) lengderetning, tilnærmet parallelt med gitterdragerens basis forløpende, på eller til minst en øvre bøyning eller mellom to øvre bøyninger anordnet, langstrukket rund- eller båndjerndel, eller en stål- eller støpegodsformdel med en eller to i gitterdragerens (1) tverretning nærliggende øvre bøyninger (6) griper omkring den nærliggende øvre bøyningen (6) på tre eller fire sider og er fastsveist og/eller naglet Betongdekke med en gitterdrager ifølge krav 1, karakterisert ved at ved i gitterdrageren (1) på minst en øvre bøyning anordnet forankringselement hvis overside og ved i gitterdrageren under anordnet forankringselement hvis underside begge er plassert innenfor et høydeområde som enten strekker seg mellom undersiden og oversiden av den bøyde avstiveren ved vedkommende bøyning (6) eller maksimalt med størrelsen av den bøyde avstiverens tykkelse ved bøyningen (6) over oversiden av bøyningen strekker seg oppover og over undersiden av den bøyde avstiveren ved bøyningen strekker seg nedover. 3. Betongdekke med en gitterdrager ifølge krav 1, karakterisert ved at lengden av rund- eller båndjerndelen tilsvarer tilnærmet tre til åtte ganger tykkelsen i gitterdragerens vertikalretning av rund- eller båndjerndelen Betongdekke med en gitterdrager ifølge krav 1, karakterisert ved at formdelen på ett eller flere steder har utvidelser (18a, 19a) for å forstørre lastinnføringsflaten.. Betongdekke med en gitterdrager ifølge krav 1, karakterisert ved at det som formdel utformede forankringselementet (29) er slik ført inn i gitterdragerens tverretning i

12 11 en eller to øvre bøyninger (6) ved siden av hverandre at en midtre kappe (21) av formdelen ligger i bøyningens kne og to sidedeler (22) av formdelen er anordnet på utsiden av bøyningene (6) og hvor oversidene i det minste tilnærmet avslutter med bøyningenes oversider. 6. Betongdekke med en gitterdrager ifølge krav 1, karakterisert ved at det som formdel utformede forankringselement (23) innpasses fra undersiden i to øvre bøyninger (6) ved siden av hverandre, i disses knær og er tilpasset med en midtre del (24, 24a) i kneets krumming, og at formdelens sidedeler (2) er posisjonert ved siden av bøyningene (6) og med oversiden strekker seg tilnærmet til høyden av bøyningenes (6) overside. 7. Betongdekke med en gitterdrager ifølge krav 1, karakterisert ved at mellom en diagonalavstiverslanges () øvre og nedre bøyninger (6, 6') er i det minste en gjennomgående midtre gurt (4a) anordnet i gitterdragerens (1) lengderetning Betongdekke med en gitterdrager ifølge krav 1, karakterisert ved at i gitterdragerens (1) lengderetning enten vertikale og skråstilte avstivere (2, 3) eller utelukkende vertikale avstivere (12) eller utelukkende ensrettede og i forhold til hverandre parallelt med hverandre skråstilte avstivere (13) eller utelukkende vekslende motsatt skråstilte avstivere (, 11), er anordnet etter hverandre Betongdekke med en gitterdrager ifølge krav 1, karakterisert ved at gitterdrageren (1) på sin gitterdragerbasis enten har ti i avstand fra hverandre anordnede, gjennomgående undergurter (4) og en diagonalavstiverslange () hvis øvre bøyninger (6) er rettet i gitterdragerens lengderetning, og hvis nedre bøyninger (6') enten er avvekslende forbundet med undergurtene (4) eller deres nedre bøyninger (6') i gitterdragerens (1) tverrsnitt er bøyd til kun en side og forbundet med undergurtene (4), eller omfatter to i avstand fra hverandre anordnede, gjennomgående undergurter (4) og to i gitterdragerens (1) tverrsnitt tilnærmet parallelt med hverandre anordnede diagonalavstiverslanger ().

13

14

15

16

17

18

19