Utbrudd av gastroenteritt i barnehage

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utbrudd av gastroenteritt i barnehage"

Transkript

1 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik smittevernoverlege E. coli i barnehager Smitteverndagen 2013 Utbrudd av gastroenteritt i Erfaringer fra barnehage håndtering av utbrudd og enkelttilfeller Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik, smittevernoverlege

2 Disposisjon Enterohemorragisk E.coli, EHEC Litt om bakterien Smittekilder Forekomst Erfaring fra håndtering av utbrudd og enkelttilfeller Ansvar, varsling, informasjon, samarbeid Utbrudd av EHEC i Kattem barnehage Smitteoppsporing Forløp Utfordringer Tiltak Smitteforebyggende tiltak

3 E.coli Bakterier som finnes normalt i tarmen hos både mennesker og dyr vanligvis ufarlige, men noen varianter kan gi sykdom - mennesker diarè Noen varianter av de sykdomsframkallende E.coli bakteriene: EHEC kan danne giftstoffer vanlig diarè og magesmerter Nedsatt almenntilstand og oppkast kan forekomme Etter 2-3 dager kan diarèen bli blodtilblandet Vanligvis forsvinner symptomene i løpet av 1 ukes tid MEN hos 5-10% kan det i løpet av 2-14 dager utvikles Hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) Nyresvikt Anemi Blødningstendens

4 Enterohemorragisk E.coli, EHEC Patogenitetsfaktorer Intimin - viktig for at bakterien feste seg i tamen -> diarè Toxiner - shigatoksin (stx) -> angriper de små blodårene i indre organer-> blødninger -> organsvikt Komplikasjoner HUS 8-10% av alle barn < 10 år Varig nyreskade med nyresvikt 10% Trombotisk trombocytopenisk purpura Letalitet barn med HUS 3-5%

5 Smittekilder Infiserte næringsmidler som ikke har gjennomgått tilstrekkelig varmebehandling eller er blitt forurenset av bakterien etter varmebehandling Storfe- og småfekjøtt Grønnsaker Upasterisert melk Forurenset drikkevann Smitter også via direkte eller indirekte kontakt med dyr eller mennesker som er bærere av bakterien Friske smittebærere forekommer Reservoar: drøvtyggere blir ikke syke Den infeksiøse dosen er svært lav

6 Reservoar for EHEC Tarm hos varmblodige dyr: i hovedsak drøvtyggende husdyr: storfe og sau Spekulasjoner også om reservoar hos fugl (nasjonalt utbrudd 2009) Mest vanlig i land med høyt industrialisert jordbruk: Amerika (nord- og sør), Europa, Japan Hypoteser knyttet til storfe: Store besetninger, tett smittekontakt mellom dyr Høy andel av kraftfôr Stress under transport og oppstalling før slakting Mindre klare hypoteser for sau

7 Hvilken betydning har husdyrkontakt som risikofaktor? Tarm hos drøvtyggende husdyr er viktigste smittereservoar Smitte fra dyr påvist/mistenkt smittekilde i flere norske EHEC-utbrudd Sauekjøtt var smittekilde for det store EHEC-utbruddet i 2006 Undersøkelser av sau i Norge Lav forekomst av patogene stammer av E. coli Utenlandske studier: Høy forekomst hos storfe og sau Mange utbrudd forbundet med kontakt mellom barn og dyr Små barn har adferd i forhold til dyr som gir mulighet for smitte Utbrudd Tempe barnehage 2009: størst angrepsrate blant barn 3 år Omfanget og benyttelse av besøksgårder øker Kontakt med drøvtyggende husdyr er en vesentlig potensiell smittekilde blant norske barn for EHEC

8 Kilde: Folkehelseinstituttet

9 Barn i barnehagealder 1 6 år: totalt 100 tilfeller; 53 % av alle tilfellene

10 Erfaringer fra EHEC-hendelser i barnehager håndtert Totalt 15 hendelser (enkelt-tilfeller eller utbrudd) i barnehager Hvor syke ble barna? 3 hendelser omfattet barn med HUS 2 hendelser omfattet barn med blodig diaré, men ikke HUS de øvrige: diaré uten alvorlig allmennpåvirkning Ble flere barn i barnehagen smittet? 3 lokale utbrudd omfattet flere barn i samme barnehage (ikke søsken), enten pga smitte mellom barn i barnehagen, eller smitte fra felles kilde knyttet til barnehagen De øvrige 12 hendelsene omfattet enkelttilfeller i barnehagen, eller søskenpar (-> ikke påvist smitte mellom barn i barnehagen) Erfaring: i de fleste tilfeller av EHEC i barnehage i dette materialet, blir det ikke påvist sekundærsmitte i bhg norske barnehager ivaretar god smittebeskyttelse mellom barna!

11 EHEC-hendelser i barnehager i Trondheim : Vurdering av smittekilder for 3 lokale utbrudd Løkka familiebarnehage, 2006: 3 barn smittet eget sauehold i barnehagen ingen bestemt mistanke om smitte fra sau men kan ikke utelukkes Tempe barnehage, 2009: 16 barn smittet Uteuke i barnehagen i uken forut sykdom sauebeiting i området: saueavføring på bakken og mye regn mistanke om smitte fra sau Hammersborg barnehage, 2009: 5 barn smittet ingen bestemt mistenkt smittekilde, ingen felles kontakt med dyr MEN 3 barn fra Levanger smittet med identisk stamme - disse hadde hatt kontakt med sau

12 Melding og varsling ved EHEC og HUS EHEC meldingspliktig siden 1994 Fra 2006 også varslingspliktig Fra 2006 HUS meldingspliktig og varslingspliktig Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av EHEC eller HUS skal umiddelbart varsle kommunelegen/smittevernlegen Kommunelege/smittevernlege og Mattilsynet har plikt til å varsle hverandre Kommunelege/smittevernlege plikt til å varsle FHI og Fylkesmannen

13 Rutiner for håndtering av EHEC i barnehager Tett samarbeid kommunelege/smittevernlege lokalt Mattilsyn og St.Olavs Hospital Barn med påvist EHEC eller HUS tas ut av bhg inntil 5 negative prøver Nærkontakter til pasient prøvetas, evt. søsken i bhg. tas ut av bhg. inntil 3 negative prøver Varsler barnehageledelsen Informasjonsskriv til alle foreldre i bhg. ber om at barn med diaré og/eller andre symptomer fra mage-tarm prøvetas Informasjonsmøte Inspeksjon i bhg. og evt. uttak av aktuelle matprøver for analyse Kartlegging av husdyrkontakt for barnehagebarn Intervju av pasients foreldre mht. risikofaktorer for EHEC, evt. uttak av aktuelle matprøver for analyse Hvis påvist barn med HUS eller flere tilfeller i bhg.: pressemelding

14 Rutiner for håndtering av EHEC i barnehager Enkelttilfelle av EHEC/HUS hos barn i barnehage andre barn i barnehagen og ansatte som har eller nylig har hatt diaré eller andre symptomer fra mage-tarm prøvetas Bekreftet eller sannsynlig utbrudd av EHEC i en barnehage (to eller flere tilfeller) vurdere å ta prøve av alle barna og ansatte Hvis mistanke om smitte/smittespredning har skjedd i barnehagen vurdere å midlertidig stenge de(n) aktuelle avdeling(er) av barnehagen for å få tid til gjennomgang av hygieneregler med personalet og desinfisering av aktuelle kontaktpunkter barna bør, uavhengig av symptomer, avlegge negativ avføringsprøve for EHEC før de kan tilbake til barnehagen

15 Videre tiltak Barn med EHEC 5 negative kontrollprøver før tilbake til barnehagen Husstand/ andre nærkontakter til barn med EHEC og som har yrker -> spesiell risiko for smittespredning 3 negative kontrollprøver før tilbake til arbeid Søsken til barn med EHEC som går i barnehage 3 negative kontrollprøver før tilbake til barnehagen

16 Videre undersøkelser av bakterien Alle bakterieisolater av E.coli skal sendes til FHI for verifisering og videre karakterisering Nasjonalt referanselaboratorium som samler alle resultatene i en database ( forbryter- register ) Serotyping Virulensgener DNA profil-analyser med genetisk typing av isolatene Sammenligner med tidligere isolater Kan si om er genetisk like

17 Kontrollprøver Etter overstått sykdom kan man fortsatt være bærer av smittestoffet og følgelig fremdeles være smittefarlig Lengden av denne bærerperioden kan variere fra person til person Første kontrollprøve anbefales derfor tatt tidligst 48 timer etter symptomfrihet Hvis ikke har symptomer lenger, men fortsatt tester positivt på EHEC Kan det gå en uke mellom prøvene å lenge man tester positivt Når han har fått den første negative prøven kan starte med å ta prøver med minimum 24 timers intervall

18 Gradert håndtering av EHEC i barnehage FHI s retningslinjer endret i 2010: Noen EHEC gir mildere sykdomsbilde, og kan derfor etter en samlet vurdering av klinikk laboratoriefunn epidemiologisk situasjon, f eks om tilfellet er knyttet til et pågående utbrudd eller ikke følges opp som om de var EIEC (enklere håndtering) MEN anbefalt respons kan oppgraderes dersom ytterligere karakterisering av isolatet gir opplysninger som tilsier det

19 Gradert håndtering av EHEC i barnehage Type EHEC Kriterier Håndtering Aggressive EHEC Mindre aggressive EHEC Blodig diaré eller HUS Påvist stx 2 Påvist kjent særlig virulent serotype, eks: SF O157:H//H- O26:H11/H- (uavhengig av påvist stx) «Vanlig» håndtering i henhold til FHI s retnigslinjer for EHEC Varsling til foreldre i bhg - ber om prøver fra alle barn med diaré/ mage-tarm symptomer Grundig intervju med foreldre til pasient Prøvetaking av aktuelle matvarer Informasjon/prøvetaking i berørt husdyrhold Testing av alle husstandsmedlemmer Holdes borte fra bhg inntil 5 negative prøver Ukomplisert diaré «Forenklet håndtering»: håndteres som EIEC Påvist stx 1 men ikke stx 2 Holdes borte fra bhg inntil 3 negative prøver Ikke prøver fra andre barn i bhg- ikke behov for varsel til øvrige foreldre Ikke prøver fra husstandsmedlemmer Ikke intervju/prøvetaking OBS: gjelder for håndtering av enkelttilfeller utbrudd vurderes i det enkelte tilfellet Mulig nytteverdi: mindre bekymring, ulempe og ressursbruk for de ufarlige tilfellene Utfordring: velge rette kriterier for å skille mer og mindre aggressive varianter!

20 Adressa

21 EHEC utbrudd i Kattem barnehager 27. aug: Varsel fra behandlende lege ved Barneavd.: HUS påvist hos ett barn innlagt Barneavdelingen: startet med oppkast, blodig diare og magesmerter Avføringsprøve: EHEC O157 stx2 positiv eae positiv Barnet går på en stor barnehage: totalt 160 barn, fordelt på 3 hus Informasjonsskriv og informasjonsmøte med foreldre og ansatte i barnehagen Pressemelding Prøvetaking av barn og ansatte i barnehagen med symptomer fra mage-tarm 29.aug: EHEC påvist hos 2 nye barn (søsken) i samme avdeling Ny informasjonsrunde Avdelingen stenges Alle barn og voksne ved avdelingen prøvetas for E. coli Alle barn med påvist EHEC: intervju med foreldre Inspeksjon i barnehage og intervju med ansatte 2.sept.: EHEC påvist hos to nye barn -> Barnehagen stenges og alle barn og ansatte prøvetas

22 Resultat, foreløpige Referanselaboratoriet ved Folkehelseinstituttet har typet bakteriene EHEC O157 med identisk MLVA-profil påvist hos de 4 barna i barnehagen Tre barn fra tre andre kommuner har påvist samme bakterie som utbruddsstammen 30. sept: NÅ syv pasienter fra fire ulike kommuner og ved intervju ikke avdekket noen felles eksponering knyttet til en bestemt av disse kommunene (som et arrangement alle har deltatt på eller annet) -> NÅ håndteres dette som et nasjonalt utbrudd Denne EHEC varianten knyttet til EHEC utbrudd og HUS tilfeller i USA på 80-tallet rundt 10% av barna som blir syke utvikler HUS Tre av de syv barna som er berørt av utbruddet har utviklet HUS -> alvorlig infeksjon for de barna som rammes EHEC påvist ansatt (friske) ikke samme bakterie som utbruddsstammen til barna Hva er smittekilden? Smitte fra mat? Smitte fra dyr? Sekundærsmitte innad i barnehagen: kontaktsmitte mellom barna?

23 Folkehelseinstituttet går ut med informasjon. Etterforskingen pågår På vakt om flere tilfeller. Felles smittekilde?

24 Pågående arbeide Alle tilfellene er intervjuet standard EHEC- intervjuskjema Dybdeintervjuerer gjennomført med et spørreskjema som fokuserer på kjente risikoprodukter som spekepølse og kjøttdeig Videre arbeid: Gjennomgang av materiale fra undersøkelsene for å samle ytterligere opplysninger om matinntak Nye tilfeller vil bli intervjuet med standard EHEC- intervjuskjema og dybdeintervjuskjema Lav terskel for prøvetaking av aktuelle matvarer Følges for øvrig opp i henhold til standard rutiner Telefonmøter :MT og FHI samt involverte kommuneleger/smittevernleger

25 Stenging av barnehager Konsekvenser for foreldrene fravær fra jobb! Pleiepenger Utarbeidet av Rikstrygdeverket Endret , til nå også å gjelde EHEC: E. coli infeksjoner av type EHEC Retningslinjene fra Folkehelseinstituttet gjør at foreldrene blir pålagt å holde barnet hjemme, av smittevernhensyn Selv om barnet ikke nødvendigvis er sykt, og heller ikke har vært innlagt i helseinstitusjon eller er behandlet poliklinisk, kan det ytes pleiepenger etter 9-10 når barn som er smittet med E. coli infeksjon av type EHEC skal holdes borte fra barnehage eventuelt skole på grunn av smittevernhensyn. Pleiepenger kan ytes til barnet har levert 5 negative kontrollprøver og derfor på nytt kan returnere til barnehagen/skolen. De første 7 dagene av pleieperioden kan det ytes omsorgspenger dersom vilkårene for dette er oppfylt, se rundskrivet til 9-5 første ledd bokstav d

26 Smitteforebyggende tiltak God varmebehandling av kjøttvarer All mat av kjøttdeig og farse (herunder hamburgere, kjøttkaker o. l.) må være godt gjennomstekt eller gjennomkokt. Andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten Trygt drikkevann eventuelt koke vann fra elv, innsjø, usikker brønn og lignende Unngå upasteurisert melk og melkeprodukter Grønnsaker som skal spises rå bør skylles godt Oppbevar maten ved kjøletemperatur (+1 til +4 C) God kjøkkenhygiene vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som har vært i kontakt med råvarer, før utstyret brukes til annen mat som skal serveres uten etterfølgende varmebehandling God håndvask etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider

27 Barn og gårdsbesøk Mange barn hopper over håndvasken, dersom de ikke ser at hendene er skitne Forholdene bør være lagt til rette slik at håndvask er enkelt å få til Dette er særlig viktig før måltider Inntak av mat bør skje på områder hvor ikke dyrene har adgang Barn skal ikke tilbys upasteurisert melk eller mat laget av slik melk Små barn under oppsyn hele tiden

28

29

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

EHEC Utfordringer for de store og de små

EHEC Utfordringer for de store og de små Foto: Carl Erik Eriksson Norsk forum for smittevern i helsetjenesten Fagkonferanse Smittevern Stjørdal 16.-18.oktober 2018 EHEC Utfordringer for de store og de små Eli Sagvik Smittevernoverlege Trondheim

Detaljer

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015 Oppfølging av pasienter med EHEC Emily MacDonald 21. april 2015 Litt bakgrunn om sykdommen og epidemiologi Insidens i Norge Overvåkning og risikovurdering Kontroll og oppfølging Videre arbeid STEC/VTEC

Detaljer

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av

Detaljer

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS)

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) Escherichia coli finnes i tarmens normalflora hos alle mennesker og varmblodige dyr. Disse bakteriene er vanligvis ufarlige så lenge de oppholder seg

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

Oppfølging av tilfeller med Shigatoksin (Stx) produserende Escherichia coli (STEC/EHEC) og hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) i Norge

Oppfølging av tilfeller med Shigatoksin (Stx) produserende Escherichia coli (STEC/EHEC) og hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) i Norge Oppfølging av tilfeller med Shigatoksin (Stx) produserende Escherichia coli (STEC/EHEC) og hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) i Norge 1 Innhold Bakgrunn... 3 Definisjoner... 4 HUS-assosiert EHEC... 4 EHEC

Detaljer

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E X barnehage Flere barn ved X barnehage har vært syke med diare den siste måneden. Samtlige barn er derfor blitt testet for E.coli-infeksjon. For å prøve å finne ut hvorfor de har blitt syke har vi laget

Detaljer

Infeksjoner/vaksinasjon/reiser i utlandet - hva kan pasienten gjøre selv

Infeksjoner/vaksinasjon/reiser i utlandet - hva kan pasienten gjøre selv Infeksjoner/vaksinasjon/reiser i utlandet - hva kan pasienten gjøre selv Regional nettverkskonferanse revmatologi 2018 Overlege Gro Grimnes Infeksjonsmedisinsk seksjon UNN Tromsø Turistdiare (Campylobacter,

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen

Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Nordisk helseberedskapskonferanse 2006 Seks barn rammet av akutt nyre-svikt Folkehelsa

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn?

Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn? Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn? Innledning Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre

Detaljer

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av matloven, smittevernloven,

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

Oppdatert versjon Forkortinger; FHI=Folkehelseinstituttet, MT = Mattilsynet, Hdir = Helsedirektoratet, FAQ = Frequently asked questions

Oppdatert versjon Forkortinger; FHI=Folkehelseinstituttet, MT = Mattilsynet, Hdir = Helsedirektoratet, FAQ = Frequently asked questions Retningslinjer for samordning av ekstern informasjon ved nasjonale sykdomsutbrudd i befolkningen som kan skyldes smitte fra næringsmidler eller andre kilder under Mattilsynets forvaltning Oppdatert versjon

Detaljer

Utbrudd Ansvar og håndtering Heidi Lange Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. oktober 2018

Utbrudd Ansvar og håndtering Heidi Lange Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. oktober 2018 Utbrudd Ansvar og håndtering Heidi Lange Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. oktober 2018 Innhold Hva er et utbrudd og hvorfor etterforske? Ti trinn i utbruddsetterforskning Systematisk gjennomgang

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer

Tverrfaglig samarbeid ved

Tverrfaglig samarbeid ved Tverrfaglig samarbeid ved utbrudd og enkelttilfeller av sykdom som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr Georg Kapperud Røros 2007 Hvorfor oppklare utbrudd? Forhindre at flere blir syke! Stanse eller

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Utbrudd Ansvar og håndtering Heidi Lange Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. oktober 2018

Utbrudd Ansvar og håndtering Heidi Lange Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. oktober 2018 Utbrudd Ansvar og håndtering Heidi Lange Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. oktober 2018 Innhold Hva er et utbrudd og hvorfor etterforske? Ti trinn i utbruddsetterforskning Systematisk gjennomgang

Detaljer

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte

Detaljer

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand

Detaljer

VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa

VTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa Delvis unntatt offentlighet Offentlighetsloven 5a, jfr Forvaltningslovens 13 Gjelder tabell 1 og tabell produktsporing i vedlegg 1. Opplysningene kan føre til at pasientene blir identifisert. VTEC O103

Detaljer

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA Infeksiøs lakseanemi Forårsakes av virulent ILA virus (HPR-del virus) Gir normalt ikke et «stormende»

Detaljer

Norovirus mage- tarminfeksjoner utenfor helseinstitusjoner

Norovirus mage- tarminfeksjoner utenfor helseinstitusjoner Norovirus mage- tarminfeksjoner utenfor helseinstitusjoner Bakgrunn Norovirus (et calicivirus tidligere kalt Norwalk- like virus) er en av de viktigste årsakene til utbrudd av mage- /tarminfeksjoner i

Detaljer

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» «Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO

Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO Miljøenheten, Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Hvorfor blir vi syk av maten? Konsekvensene av matbåren smitte Store samfunnsmessige kostnader Påvirker handelen

Detaljer

Tverrfaglig samarbeid ved

Tverrfaglig samarbeid ved Tverrfaglig samarbeid ved utbrudd og enkelttilfeller av sykdom som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr Georg Kapperud Røros 2007 Hvorfor oppklare utbrudd? Forhindre at flere blir syke! Stanse eller

Detaljer

Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte. Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte. Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Dagens tema: Samfunnsmedisin som haster Belyse mattilsynets arbeid ved utbrudd

Detaljer

Trygg mat. Internkontroll

Trygg mat. Internkontroll Trygg mat 8. God hygiene er spesielt viktig ved tillaging og servering av mat i institusjon. Alle som håndterer råvarer eller har oppgaver innen matproduksjon og matservering, har ansvar for at maten er

Detaljer

Utbrudd Ansvar og håndtering Emily MacDonald Smittevernkonferanse i Aust- og Vest-Agder 13. november 2018

Utbrudd Ansvar og håndtering Emily MacDonald Smittevernkonferanse i Aust- og Vest-Agder 13. november 2018 Utbrudd Ansvar og håndtering Emily MacDonald Smittevernkonferanse i Aust- og Vest-Agder 13. november 2018 Innhold Hva er et utbrudd og hvorfor etterforske? Ti trinn i utbruddsetterforskning Systematisk

Detaljer

ETEC utbrudd på et hotell i min kommune

ETEC utbrudd på et hotell i min kommune ETEC utbrudd på et hotell i min kommune, Kommuneoverlege Ringerike kommune Karin Møller. I samarbeid med Mattilsynet Hadeland og Ringerike Leder Astrid Ham Akutt samfunnsmedisin Life is what happens while

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Smittevernkonferansen 5. og «Samhandling Mattilsynet og kommunane i høve mat» Distriktssjef Magne Mo, Distriktskontoret for Romsdal

Smittevernkonferansen 5. og «Samhandling Mattilsynet og kommunane i høve mat» Distriktssjef Magne Mo, Distriktskontoret for Romsdal Smittevernkonferansen 5. og 6.2.13 «Samhandling Mattilsynet og kommunane i høve mat» Distriktssjef Magne Mo, Distriktskontoret for Romsdal Tema for foredraget Kort presentasjon av Mattilsynet Smittevern

Detaljer

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Alle anbefalinger til helsetjenesten samlet i egen veileder Ebolaveilederen Ebolaveilederen Fakta

Detaljer

Høringsfråsegn om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9

Høringsfråsegn om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9 FISH Pb. 71 11.12.2015 6781 Stryn post@iahp.no Det Kongelige Arbeids og Sosialdepartement Velferdspolitisk Avdeling Postboks 8019 Dep NO-0030 Oslo postmottak@asd.dep.no Høringsfråsegn om forslag til endringar

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer

Utbrudd av infeksjoner med Salmonella Kedougou: sluttrapport for etterforskningen

Utbrudd av infeksjoner med Salmonella Kedougou: sluttrapport for etterforskningen Utbrudd av infeksjoner med Salmonella Kedougou: sluttrapport for etterforskningen Rapport til Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet. SMAO 21.06.06. Bakgrunn Den 18. mai ble Folkehelseinstituttet

Detaljer

Rapport. Utbrudd av Salmonella Paratyphi B variant Java etter reise med ferje Oslo-Kiel-Oslo januar 2008

Rapport. Utbrudd av Salmonella Paratyphi B variant Java etter reise med ferje Oslo-Kiel-Oslo januar 2008 Rapport Utbrudd av Salmonella Paratyphi B variant Java etter reise med ferje Oslo-Kiel-Oslo januar 2008 Utbrudd_ID: 2008_UtAd_Y1T895 Samarbeidspartnere Smittevernoverlegen i Trondheim: Eli Sagvik Avdeling

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner

Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner Bakgrunn Norovirus (et calicivirus tidligere kalt Norwalk- like virus) er en av de viktigste virale årsakene til utbrudd av mage- tarminfeksjoner

Detaljer

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen

Detaljer

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål

Detaljer

v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd.

v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd. v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd. Agder Hva er Mattilsynet v Mattilsynet er Statens tilsynsmyndighet

Detaljer

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen

Detaljer

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR Deres ref: Vår ref: 2015/202349 Dato: 25.06.2018 Org.nr: 985 399 077 HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR Det foreslås å innføre meldings og varslingsplikt

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten

Detaljer

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage For å få dette til er vi fortsatt helt avhengig av et tett samarbeide med dere foreldre. Gammel myte sier at barn blir sterkere av å ha infeksjoner,

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Risikofaktorer for salmonellose i Norge

Risikofaktorer for salmonellose i Norge Risikofaktorer for salmonellose i Norge Danica Grahek-Ogden Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Salmonellose Klinisk infeksjon forårsaket av alle salmonellavarianter bortsett fra

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

Arbeid med dyr og smittefare

Arbeid med dyr og smittefare Arbeid med dyr og smittefare Arbeidstakere kan påvirkes av helsefarlige biologiske faktorer ved arbeid med husdyr og avfall fra dyrebehandling. Eksponering Personer som arbeider med dyr bl.a. innen landbruk,

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket

Detaljer

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å Hepatitt A Virusinfeksjon som gir leverbetennelse og som forårsakes av hepatitt A virus (HAV), et virus i picornavirus-familien. Infeksjon fører ikke til bærertilstand, og gjennomgått infeksjon gir varig

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

Rapport. Utbrudd av Shigella sonnei i mai 2009

Rapport. Utbrudd av Shigella sonnei i mai 2009 Rapport Utbrudd av Shigella sonnei i mai 2009 Innholdsfortegnelse Samarbeidspartnere... 3 Sammendrag... 3 Introduksjon... 3 Utbruddsutredning... 4 Epidemiologisk undersøkelse... 4 Mikrobiologiske undersøkelser...

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer

Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer 1 Smittevern og Hygiene Generelle og spesielle råd. Trygve B. Torjusen Helsestasjonslege Spes. Allmennmedisin Kilde: Smittevernboka 4. utg, 2009, Kap 11: Barnehager

Detaljer

Varsling og håndtering av utbrudd

Varsling og håndtering av utbrudd Varsling og håndtering av utbrudd Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Utbrudd Flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad

Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad Erfaringer fra utbruddene i 2005 og 2008 Kommuneoverlege Kjersti Gjøsund Oslo, 18. november 2008 Konklusjon 2005 Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber

Detaljer

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag?

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? En veileder for foreldre og personal i Førland barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 28.10.2013 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Sykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012

Sykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012 Sykdom og medisinutdeling i barnehage Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012 Overordnet faglig utgangspunkt: Vi følger statlige råd og rutiner - framfor å lage våre egne. Når det gjelder sykdom i

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Strand kommunes barnehager Oppdatert april -16 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet:

Detaljer

Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA

Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Versjon 21.12.2015 1 Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Innhold Innledning... 3 Håndtering av MRSA hos drøvtyggere... 3 Regionenes kontakt

Detaljer

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019 Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2019 Influensa virus Influensa A Influensa B er mer enn ett virus Flere influensavirus kan sirkulere på samme tid A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata

Detaljer

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forekomst og utfordringer med resistente bakterier Globalt og

Detaljer

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4. Hvor og hvordan stilles diagnosen Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet Møte Værnes 3.4.2017 Geir Bornø Seksjonsleder Veterinærinstituttet Harstad Jobbet

Detaljer

Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet

Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet Referat fra et NORVAR-prosjekt Erik Wahl, Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim Bakgrunn:

Detaljer

Rapport. Utbrudd av gastroenteritt ved en kantine i Oslo,

Rapport. Utbrudd av gastroenteritt ved en kantine i Oslo, Rapport Utbrudd av gastroenteritt ved en kantine i Oslo, juni 2011 Introduksjon... 2 Utbruddsutredning... 2 Epidemiologiske undersøkelser... 2 Mikrobiologiske undersøkelser... 3 Miljøundersøkelser... 3

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose

Detaljer

Pneumokokkutbrudd Skipsverft. Vestnes kommune 2019

Pneumokokkutbrudd Skipsverft. Vestnes kommune 2019 Pneumokokkutbrudd Skipsverft Vestnes kommune 2019 Slutten av mars 2019 Kommuneoverlege mottar melding fra smittevernleger ved Ålesund og Molde sjukehus sannsynlig pneumokokkutbrudd. Mange innleggelser

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

Revens dvergbendelmark

Revens dvergbendelmark Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken

Detaljer