Møteinnkalling. Utvalg: AU i verneområdestyret for SVR Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: AU i verneområdestyret for SVR Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. Jørn Haug på tlf: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr AU 21/18 Innhold Godkjenning av innkalling og saksliste AU 22/18 Val av en representant til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar AU 23/18 Sira-Kvina kraftselskap - Søknad om bygging av sperredam ved Østre Meraktjødn, Setesdal- Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, gnr/bnr, 1/8, Sirdal kommune AU 24/18 Eventuelt 2

3 AU 21/18 Godkjenning av innkalling og saksliste AU 22/18 Val av en representanter til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar 3

4 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato AU i verneområdestyret for SVR 23/ Sira-Kvina kraftselskap - Søknad om bygging av sperredam ved Østre Meraktjødn, Setesdal-Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, gnr/bnr, 1/8, Sirdal kommune Forvalters innstilling I medhold av naturmangfoldloven 48 får Sira-Kvina kraftselskap dispensasjon til å bygge en sperredam nord-vest for Østre Meraktjødn, i Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Sperredammen skal ikkje ha ei høgde som overstig 1m frå eksisterande terreng eller ein lengde som overstig 30 meter Villkår: Gjennomføring av tiltaket skal foregå så skånsomt som mulig for naturmiljø. Sperredammen skal utformes slik at den minst mulig skiller seg ut i terrenget. Tiltaket skal gjennomføres i barmarkssesongen. Det forutsettes at tidspunkter for gjennomføring skal drøftes med SVR. Nødvendige avtaler og tillatelse med grunneiere skal være på plass før gjennomføring av tiltaket. Det må søkast om ein eigen dispensasjon for nødvendig motorferdsel for gjennomføring av tiltaket. Det vil ikke bli gitt dispensasjon til helikoptertransport før 15. juni og etter 19. august. Dispensasjonen gjeld fram til Det forutsettes at Sira-Kvina kraftselskap utfører kompenserende tiltak for å lette villreintrekket i området. SKK må derfor stå for prosjektering og avklaring mot Statens Vegvesen i samband med fjerning av autovern og fylling av skråninger langs Brokke-Suleskard veien ved villreintrekket ved Heimre Flogevatn. 4

5 Saksopplysninger Bakgrunn Sira-Kvina kraftselskap har søkt Norges Vassdrag og Energidirektorat om å overføre vann fra Vestre Meraktjødn i Sira vassdraget til Heimre Flogvatn i Kvinavassdraget. SKK har i ettertid søkt om en planendring til NVE for å redusere flomtap gjennom et bekkeløp fra Østre Melraktjønn, (Olje og energi departementet skal avgjøre saken endelig). Det ble i denne søknaden beskrevet tre ulike alternativer for tiltak for å redusere flomtapet. Et av alternativene ligger like innenfor Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, mens de to andre alternativa ligg like utenfor. NVE har gitt positiv innstilling til kraftverkprosjektet, men har ikke villet ta stilling til hvilket av de tre alternativene for flomreduserende tiltak det bør satses på, før det har vært en dialog mellom SKK og verneområdestyret for SVR. Det flomreduserende tiltaket med minst total miljøpåvirkning ligger rett innenfor SVR, mens de to andre utenfor vernegrensen har betydelig større påvirkning på naturmiljø og er regnet som større irreversible inngrep. SSK ønsker å benytte seg av tiltaket med minst miljøpåvirkning og søker derfor om å få gjennomføre alternativet som ligger innenfor verneområde. Utbyggingen medfører et inntak og sperredam merket med rødt i kartet. I tillegg er alternativene 1-3 merket blått. Av dette er det alternativ 3, med en mindre sperredam innenfor vernegrensa, som vil gi det minste terrenginngrepet. 5

6 Alternativ 1: sperredam og rør (utenfor SVR) Det er mulig å redusere flomtapet ved å bygge en sperredam i det alternative flomløpet som fører vannet inn i et rør tilbake til Vestre Meraktjødn. Dette tiltaket kan gjennomføres utenfor verneområdet, og vil ikke påvirke vannstanden i Østre Meraktjødn. Bilde over presenterer plassering av sperredam og arealet hvor rør kan legges i en skjæring som tilbakefylles. En eventuell sperredam vil bli omtrent 1 m høy og 30 m lang. Rør på 700 mm kan legges i en fjellskjæring ned til Vestre Melraktjødn. Fjellskjæringen blir omlag 1 m høy, 2 m bred og 85 m lang. Det vil tilstrebes å gjøre fjellskjæringen så liten som mulig ved å legge denne tilpasset helningen i terrenget. Røret vil skjules ved å tilbakefylle stedlige masser og vegetasjon. Sperredammen bygges som en overløpsterskel i betong, hvor vannføringer over 1 m3/s kan renne over. Volum av sprengtstein fra skjæringen anslås til 100 m3, og kan brukes til forblending av de tekniske inngrepene. Alternativ 2: opprensning og utvidelse (utenfor SVR) Normalt bekkeløp med aktuelle områder for opprenskning og utvidelse markert med stiplet blå linjer. 6

7 Opprensking og utvidelse av det normale bekkeløpet kan gjøres ved å grave opp steiner og grus med en gravemaskin. Lengden på det aktuelle bekkeløpet er omtrent 70 m, men det er hovedsakelig behov for å renske innløpet og utløpet av denne kanalen. Det anslås at man må grave ut om lag 10 m3 stein- og grusmasser. Bildet over viser det normale bekkeløpet, med stiplet markering av områder som er aktuelle å renske eller utvide. En slik opprensking og utvidelse vil kunne senke normalvannstanden i Østre Melraktjødn og man vil derfor anlegge en løsmasseterskel litt oppstrøms innløpet til kanalen for å opprettholde dagens normalvannstand. Løsmasseterskel i innløpet til utvidet bekkeløp. Løsmasseterskelen legges utenfor verneområdegrensen, og vil bli omtrent 20 m lang. Bunnforholdene er ikke målt, men det antas at høyden på løsmasseterskelen blir omtrent 0,5 m. Opprensking og utvidelse av kanalen vil medføre at vannstanden ved høyere vannføring vil være noe lavere enn med dagens situasjon, og høyeste flomvannstand vil således bli noe redusert. Denne effekten vil imidlertid være begrenset grunnet det alternative bekkeløpet som bidrar til at vannstanden i Østre Meraktjødn også med dagens situasjon ikke blir høy. Ved vannstandsheving mer enn 40 cm vil vann renne over det alternative bekkeløpet, og vannstanden i Østre Meraktjødn i stor grad bestemmes av dette. 7

8 Alternativ 3: Sperredam (innenfor SVR) Plassering av sperredam inntegnet med blå stiplet linje. Bilde viser det aktuelle damstedet hvor foreslått plassering av sperredam er antydet med blå stiplet linje. I dette alternativet forhindrer sperredammen vannet fra å renne ned det alternative flomløpet. En eventuell sperredam vil bli omtrent 30 m lang og omtrent 1 m høy målt fra dypeste terrengpunkt. Sperredammen skal ikke bygges høyere enn at den vil overtoppes ved normal årsflom, og den bør derfor bygges som en betongterskel. Terskelen kan skjules fullstendig med stedlige masser og vegetasjon og vil ikke være lett synlig i terrenget. Dersom man bygger sperredam og ikke rensker og utvider bekkeløpet så vil normalvannstanden i Østre Melraktjødn være uforandret, og det er kun flomvannstanden som vil økes. Sperredammen blir i snitt 0,5 m høy og vil således øke flomvannstanden i Østre Melraktjødn tilsvarende, noe avhengig av hydraulisk utforming av sperredammen. Om man kombinere sperredam med opprensking og utvidelse av naturlig bekkeløp vil effekten av de to tiltakene kunne utligne hverandre ved stor vannføring avhengig av hydraulisk utforming. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiene landskapsvernområde, 28.april Naturmangfoldloven. Forvaltningsplan for SVR, godkjent Hjemmelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april Formålet med vernet går frem av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde: 1. Å ta vare på et sammenhengende, særpreget og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområder med et særpreget plante- og dyreliv, stølsområder, beitelandskap og kulturminner. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. 8

9 Verneforskriftens kapittel IV punkt 1.1 forbyr inngrep som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Forskriftenes opplisting under punkt 1.1 setter et generelt forbud mot vassdragsregulering. Omfanget av tekniske inngrep i sammenheng med kraftproduksjon og overføring av strøm bør holdes lavt så mulig, og nye tekniske inngrep bør unngås i urørte områder, og i områder som er viktige for villrein (forvaltningsplan for SVR s.24 kap.2.2.2). I 48 i Naturmangfaldslova heiter det at Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskrivet Forvaltning av verneforskrifter (Miljødirektoratet 2014) gir føringer for dispensasjonsbehandling etter 48. I følge rundskrivet må følgende to vilkår begge være oppfylt for å kunne gi dispensasjon: 1. Tiltaket kan ikkje påverke verneverdiane nemneverdig. 2. Tiltaket må ikkje vere i strid med formålet med vernet. Miljødirektoratet understrekar at høvet til å gi dispensasjonar etter 48 er snevert: Kravet om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer at dispensasjonsadgangen er snever. Det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha ubetydelig eller begrenset virkning for verneverdiene. Dette kan være ved midlertidige eller forbigående forstyrrelser, eller enkeltstående aktiviteter eller tiltak. I rundskrivet heter det vidare at: I vurderingan av om tiltaket eller aktiviteten er i strid med verneformålet, er betydningen for verneformålet både på kort og lang sikt relevant. Et tiltak eller en aktivitet kan være i strid med verneformålet dersom tiltaket eller aktiviteten på sikt eller over tid kan ha negativ innvirkning på verneformålet. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiene har forvaltningsmyndighet for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Vurdering Sakens videre vurderinger og behandling er gjort i forhold til alternativ 3 som innebærer en sperredam innenfor vernegrensa. Tiltaksområdet ligger mellom moh. i et småkupert høyfjellslandskap. Sperredammen vil bli 30 meter lang og ca. 1 meter høy. Tiltaket gir relativt små naturinngrep sammenlignet med de to andre alternativene. Sperredammen ligger innenfor SVR og forvaltingen skal derfor være kritisk til nye inngrep, særlig da det finnes alternativer utenfor verneområde. Samstundes har NVE innstilt på at prosjektet bør gjennomføres, og har peika på at alternativ 3 vil medføre minst omfattende inngrep og har minst konsekvenser for landskap og vannmiljø. Gjennomføring av kompenserende tiltak i form av utfylling av veiskråning og nedriving av autovern for å lette tilgangen til trekkorridor for villrein, Bør være et vilkår for dispensasjonen og SKK er positive til å gjennomføre dette. Det forutsettes at SKK står for prosjektering av de kompenserende tiltakene, og inngår nødvendige avtaler med Statens Vegvesen før tiltakene kan settes i gang. SKK har sagt seg villig (jf. befaring ved Meraktjødn 6.juni 2018) til å bruke tunnelmasse til å bedre villreinens trekkmulighet over veien ved å fjerne autovern og slake ut sideareal meter langs veien. For SKK gir også dette mindre transportavstand for plassering av massene. 9

10 Bildet viser deler av veistrekk som kan utbedres for villrein. Villrein og rovfugl Setesdal Vesthei er sterkt prega av inngrep i forbindelse med vassdragsregulering. Store kraftutbyggingsprosjekt til Sira- Kvina kraftselskap har fra 1960 tallet satt sitt preg på landskapet i form av demninger, reguleringsmagasin, tørrlagte elver, bygninger og anleggsveier. Ikke minst har reguleringsmagasinene demt opp svært viktige trekkveier for villreinen, og dermed gjort det vanskeligere for dyra og bruke hele verneområde. Selv om overføringen av Vestre Meraktjødn er et inngrep, vil det neppe påvirke villreinen vesentlig etter anleggsfasen. Verneområdestyret har satt som villkår i vedtaket at anleggsperioden må foregå etter snøsmelting og ferdig innen 19. august før villreinjakta starter. Det går et trekk gjennom tiltaksområdet som krysser fylkesveien. Som kompenserende tiltak har verneområdestyret satt som villkår at autovern skal fjernes og skråninger fylles ut slik at veien enklere kan krysses. Figuren under viser trekk korridor som krysser Brokke-Suleskard veien. Fjellvåk har to hekkeplasser i nærheten av tiltaket som kan ta skade under anleggsperioden. Det bør derfor settes som villkår at det ikke skal transporteres utstyr o.l. med helikoptertransport før etter 15.juni. 10

11 Trekkvei for villrein som krysser Brokke-Suleskardveien (grønn strek), blå punkter viser hvor de ulike inngrepene er i forhold til trekkvei. Etter 7 i Naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Forvaltningsmyndigheten må vurdere søknaden etter disse prinsippene ved alle tiltak som vedrører naturmangfoldet, og disse vurderingene skal fremgå av beslutningen. Kunnskapsgrunnlaget 8: Foruten om at tiltaket er innenfor Setesdal Vestehei og Ryfylkeheiane landskapsvernområde, ligger også omsøkt tiltak innenfor nasjonalt villreinområde. Villreinen bruker området hele året, da særlig av bukker i barmarksperioden. Ut i fra data fra GPS prosjekt og dyreposisjoner blir dette godt dokumentert. Et mye brukt trekkområde for villreinen er passasjen på vestsiden av Heimre Flogvatn og nordover der villreinen må krysse Brokke- Suleskardveien. Etter søk i database for rovfugl og sensitiv informasjon har området hekkelokaliteter av fjellvåk. Bestanden er livskraftig, men bestanden har gått tilbake. Det siste store hekkeåret for fjellvåk i SVR sitt område var i Svart and er også representert i Meraktjødn som for øvrig er rødlistet, nært truet. Ifølge Askeladden kan det være automatisk fredede kulturminner i prosjektområdet. Kulturminner etter bosettinger fra førreformatorisk tid er registrert øst for Meraktjødn og på nordsiden av Heimre Flogvatn like vest for planlagt påhugg. Etter søk i naturbase og innsyn til informasjon om sensitive arter kan ikke vi finne andre arter eller økosystem som kan ta nevneverdig skade av tiltaket. Vi vurderer kunnskapsgrunnlaget som godt. Det blir derfor lagt mindre vekt på føre var-prinsippet i Naturmangfoldlovens 9. 11

12 Naturmangfoldlovens 10: (økosystemtilnærming og samla belastning) Høyspentledning nord-sør går tvers gjennom området som gjelder for Meraktjødn og preger det totale landskapsbilde, i østre del av Heimre Flogvatn møter høyspentledningen vest- øst og nord-sør hverandre der de går parallelt videre til kraftstasjonen ved Heiestøl. Sør for Merakområdet går Brokke- Suleskardveien (FV 987) som er åpen for biltrafikk fra 20.mai til 01. november. Nord for Heimre Flogvatn ligger ei privat fritidshytte, det er merket av en sti på kartet fra Suleskard som går på sørsiden av Heimre Flogvatn, det går ellers ingen merkede stier i område. I villreinjakta fra 20.august til 30.september er området selvsagt i bruk knyttet til utøving av jakt. Området blir også brukt til sauebeite. Naturmangfoldlovens 11: (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaver skal dekke kostandene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Det vil derfor bli stilt som vilkår at SKK koster og gjennomfører kompenserende tiltak ved Heimre Flogvatn. Naturmangfoldlovens 12: (miljøforsvarlig teknikker og driftsmetoder) I anleggsperioden er det satt som vilkår i vedtaket at dette skal foregå på en så skånsom måte som mulig for naturmangfoldet og at dette skal foregå på barmark. Vi har tatt høyde for at det skal benyttes motorisert ferdsel i selve byggearbeidet og dette må søkes utenom. Det kan bli stilt krav om at bruken av helikopter må avgrenses til bestemte tidsrom av hensyn til villreintrekk og hekkende rovfugl. Samlet vurdering etter 48 i naturmangfoldloven Det er to vilkår for dispensasjon etter denne bestemmelsen og begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon kan gis: 1) Tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, og 2) Tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Sperredammen er relativt liten og vil bli lite synlig i landskapet når vegetasjonen har etablert seg på dammen. Dette åpner for at det kan bli gitt dispensasjon. Det blir og lagt vekt på at konsesjonsgitte alternativ rett utenfor vernegrensa vil medføre langt større og skjemmende inngrep i samme landskapsrom, og at tiltaket åpner for gjennomføring av kompenserende i nærliggende villreintrekk. Konklusjon Sett ut i fra at tiltaket er relativt lite og det kan kompenseres med avbøtende tiltak for villrein, vil villkår i 48 i naturmangfoldloven være oppfylt. Etter forvaltningssekretariatet sin vurdering vil ikke tiltaket påvirke verneverdiene nevneverdig og eller være i strid med verneformålet. En vil anbefale at overføring av Meraktjørn gjennomføres etter alternativ 3, da dette, totalt sett, vil gi det klart minste inngrepet i området. Det bør settes vilkår for utforming av sperredam og tidspunkt for gjennomføring, slik at påvirkning på naturmiljø og landskap blir så små som mulig. Videre bør det stilles det krav om avbøtende tiltak ved at autovern fjernes langs en kortere strekning på Brokke-Suleskard vegen hvor sideareal slakes ut med masser fra tunneldrifta. Det forutsettes at SKK gjør de nødvendige avklaringer mot Statens Vegvesen og berørte grunneier for gjennomføring av dette. 12

13 AU 24/18 Eventuelt 13