Ønsker samlet og målrettet innsats

Transkript

1 POSITIV Nr Kr 39, Helse- og omsorgsminister Bent Høie: Ønsker samlet og målrettet innsats Sexkjøpsloven svekker kvinnen Den milde mannen Optimistisk aidskonferanse FOTO: TERJE BENDIKSBY/NTB SCANPIX 1 POSITIV NR

2 Oslo kommune Oslo kommune Storbyavdelingen Storbyavdelingen Fri rettshjelp Fri rettshjelp Uke 7 og FRI RETTSHJELP Trenger du juridisk råd og veiledning Trenger du i juridisk forbindelse råd ogmed veiledning i forbindelse med Trygd/pensjon ufamilieforhold/barnevern Trygd/pensjon uarbeidsforhold/oppsigelse Skilsmisse/ skifte Utlendingssaker u Barn/ samvær/ barnevern Pasientskadeerstatning uvoldsofferbistand Arbeidsforhold/oppsigelse uboligforhold Utlendingssaker u Voldsoffer/ erstatning Fri rettshjelp er et offentlig juridisk rådgivningskontor for innbyggere u Boligforhold/ husleie i Oslo og omland. Ordningen er gratis, avhengig av din inntekt. Våre erfarne advokater er tilgjengelige både på dag- og kveldstid. Fri rettshjelp er et offentlig juridisk rådgivningskontor for innbyggere Besøk oss i Oslo i Storgata og omland. 19 Ordningen - Telefon er 23 gratis, 48 avhengig av din inntekt. Våre erfarne advokater er tilgjengelige både på dag- og kveldstid. Besøk oss i Storgata 19 Telefon For mer informasjon e-post:frirettshjelp@sby.oslo.kommune.no

3 POSITIV UTGIVER: HivNorge Christian Krohgs g Oslo i n n h o l d ANSVARLIG REDAKTØR Anne-Karin Kolstad Redaksjon/layout: Arne Walderhaug BIDRAGSYTERE Olav André Manum Arne Walderhaug Frank O. Pettersen Ragnar Kværness TRYKK Merkur Trykk A/S, Oslo ISSN Pro Sentrets nye leder Bjørg Norli mener vi har fått en sexkjøpslov som svekker kvinnens forhandlingsposisjon. Mange kunder ønsker seg ubeskyttet sex, og med sexkjøpsloven har de paradoksalt nok fått et pressmiddel til å oppnå akkurat det. FOTO: ARNE WALDERHAUG 8 FOTO: ARNE WALDERHAUG FORMIGIVING: Concorde as SLØYFA «Den røde sløyfa er det internasjonale symbol for hiv/aids-problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga. aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den imot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) i særoppgave om hiv og aids FOTO: BJØRN STUEDAL 14 Haakon Aars er en mild mann. Men han kan bli skikkelig forbannet. Det ble han for eksempel da IOC-sjefen Samaranch nektet Landsforeningen mot AIDS å dele ut kondomer til de sportslige deltakerne under De olympiske leker på Lillehammer for tjue år siden. Den store internasjonale aidskonferansen AIDS 2014 gikk av stabelen i Melbourne, Australia i slutten av juli. Konferansen, som holdes annethvert år, er den 20. i rekken. Her møtes forskere, leger, helsearbeidere og aktivister fra hele verden for å utveksle erfaringer og ny forskning. HivNorge var også til stede. Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) har sittet i sjefsstolen i nesten ett år. Han gir uttrykk for at de frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i hivarbeidet, men håper at alle samarbeider godt og drar i riktig retning slilk at man får en samlet og målrettet innsats på feltet. 20 FOTO: AIDS POSITIV NR

4 FOTO: ARNE WALDERHAUG PROFILEN BJØRG NORLI (47) DAGLIG LEDER 4 POSITIV NR

5 En nasjon med lukkede øyne Pro Sentrets nye leder Bjørg Norli mener vi har fått en sexkjøpslov som svekker kvinnens forhandlingsposisjon. Mange kunder ønsker seg ubeskyttet sex, og med sexkjøpsloven har de paradoksalt nok fått et pressmiddel til å oppnå akkurat det. Av Olav André Manum Bjørg Norli overtok som leder av Pro Sentret for fire år siden etter Liv Jessen. Det er Norli som får meg til å stille spørsmålet i tittelen. Nasjonen vi snakker om er Norge. Spørsmålet melder seg fordi Norli i løpet av samtalen trekker frem det ene eksempelet etter det andre på norske tendenser til å lukke øynene for problematiske sider ved vårt samfunn. Eksemplene som dukker opp har alle forbindelser til Norlis jobb som ansatt eller leder ved Pro Sentret, naturlig nok. Den nye lederen er sosionom med mastergrad i internasjonalt sosial arbeid fra Melbourne i Australia. Hun har jobbet på sosialkontor og har vært ansatt ved Pro Sentret siden Før hun ble leder jobbet hun som fagkonsulent med kompetanse og kunnskapsformidling som sine viktigste arbeidsområder. Spennende arbeidsplass Pro Sentret har alltid vært en spennende arbeidsplass, mener hun. Vi har klart å definere nye trender i prostitusjonsmarkedet tidlig og alltid maktet å tilpasse arbeidet vårt til det som har oppstått av nye behov. Norli synes imidlertid ikke at myndighetene har fulgt like godt med i timen, tvert imot mener hun at de har en tendens til å lukke øynene i et slags fåfengt håp om å overbevise seg selv om at det vi ikke ser, det finnes ikke. For eksempel som nå, når vi skal forby tigging, sier hun, bare vi slipper å se fattigdommen, så eksisterer den heller ikke... Pro Sentrets utgangspunkt er det stikk motsatte: Å synliggjøre, ikke minst i forhold til salg av seksuelle tjenester så vel som hiv. Vi vet at det forebyggende arbeidet vi driver blant sexarbeidere gir resultater. Personene vi er i kontakt med, er svært opptatt av å beskytte seg selv og kundene sine ved at de får kundene til å bruke kondom, sier hun. Det ser vi blant annet fordi vi tilbyr hivtest, og vi registrerer kanskje ett eller to nye tilfeller i året blant de kvinnene som benytter seg av våre helsetilbud. Forekomsten av andre seksuelt overførbare infeksjoner er også lav. Likevel har vi altså fått en sexkjøpslov som svekker kvinnenes forhandlingsposisjon på dette feltet. En utilsiktet konsekvens av denne loven er at den bidrar til å øke tempoet i transaksjonen og svekker kvinnenes stilling. For mange kunder ønsker seg ubeskyttet sex, og med sexkjøpsloven har de paradoksalt nok fått et pressmiddel til å oppnå akkurat det. Dette er en kundedrevet utvikling, sier Norli, men den kommer som et resultat av sexkjøpsloven. Kundene lukker øynene for risikoen ved ubeskyttet sex, og myndighetene lukker øynene for alvorlige konsekvenser av en lov som blant annet setter deler av det hivforebyggende arbeidet i fare. Heteronormativ Og hvorfor er sex-arbeidere alltid kvinner? Den heteronormative forståelsen om at dette bare handler om kvinner og jenter, hindrer oss i å se enkelte realiteter, sier Norli videre, vi vet for eksempel at blant de yngste som har erfaring med å selge/bytte seksuelle tjenester, er det flere gutter enn jenter. Norli er tydelig på at dette kanskje ikke dreier seg om store grupper, men mener likevel at usynligheten og usynliggjøringen kan ha store konsekvenser for dem det gjelder, også med hensyn til det å utsette seg for hivsmitte: En del av tilbudet i denne delen av markedet altså hvor gutter eller unge menn selger seksuelle tjenester dukker opp i chatterom på internett. Pro Sentret avsluttet i 2013 et prosjekt rettet mot menn som selger seksuelle tjenester. Gjennom oppsøkende arbeid på ulike arenaer hvor menn søker sex med andre menn snakket vi i løpet av to år med 660 personer, hvorav ca. 20 prosent oppga at de hadde erfaring med sexsalg. Gjennom dette arbeidet ble det imidlertid også tydelig at mange av de mannlige brukerne av disse arenaene, og som har sex med menn, verken definerer seg som msm eller som homofile og at kunnskapsnivået om sikker sex var foruroligende lavt blant disse. De føler at informasjonen om hvordan de skal beskytte seg mot hivsmitte når de har sex med andre menn ikke angår dem. De driver jo ikke med slikt! Selvbedrag Et slikt selvbedrag sier kanskje mye om hvor tabubelagt sex mellom menn fremdeles er i enkelte grupper. Hva kan samfunnet generelt og Pro Sentret spesielt gjøre for å få åpnet øynene deres for realitetene i deres handlinger, spør Norli, og hva kan vi gjøre for å få myndighetene til å forstå at det er en gruppe som faller utenfor alle informasjonstiltak, men som likevel er sårbare for hivsmitte? Vi kan kanskje >>> neste side POSITIV NR

6 4 Spennende konferanse? Hvordan har du opplevd Den 20. internasjonale aidskonferansen i Melbourne, og hva har du fått ut av det? Leif-Ove Hansen, nestleder HivNorge, leder Hiv-Norden: Godt organisert konferanse i en fantastisk by. Mye faglig påfyll og nettverksbygging, klar for å ta fatt på diskusjon om PrEP-behandling i Norge. Bjørg Sandskjær, seniorrådgiver, seksjon for global helse i Norad: Aidskonferansen viser framgang, blant annet at nærmere 14 millioner mennesker får livsforlengende behandling. Jeg har møtt mange av Norads partnere og ikke minst fått med meg gode diskusjoner og ny kunnskap. Jeg er spesielt opptatt av hvordan menneskerettigheter og brudd på disse påvirker epidemien negativt, og samspillet med ny teknologi, som bedre hivtesting. Hanne Børke-Fykse, leder for strategisk helseinitiativ, AbbVie: Dette er den tredje internasjonale aidskonferansen jeg er på, og også denne gangen har jeg opplevd det som både lærerikt, spennende og veldig interessant. På et personlig plan er det gøy å lære nye ting, men også å treffe igjen folk som jobber med dette verden over. Å være en del av et så stort miljø, der alle er opptatt av den samme saken, er ganske sterkt. Bjørg Norli, daglig leder Pro Senteret: På konferansen her i Melbourne har sexarbeid fått betraktelig større plass enn tidligere og sexarbeidere har selv fått komme til orde. Kudos! Det viktigste budskapet jeg tar med meg hjem er nødvendigheten av avkriminalisering dersom man skal vinne kampen mot hiv. >>> fra forrige side starte med å begynne å problematisere selve begrepet msm, sier Norli. Rent generelt må vi se på vårt forhold til prostitusjon i Norge. Hva er det med dette samfunnsfenomenet som berører oss så sterkt og hva er det som er problemet med prostitusjonen? For eksempel da de nigerianske kvinnene kom til Oslo og begynte å snakke direkte til menn, pågående og alle steder, så ble det plutselig den gode norske borgeren som var offeret, og det ble krevd at salget av seksuelle tjenester måtte bort, vekk fra Karl Johans gate, slik at vi i vår selvgodhet og besteborgerlighet slapp å se det, slapp å bli konfrontert med livets realiteter. Man forlangte tiltak for å få fjernet sexsalget fra offentlige steder som paradegaten Karl Johan. Hva som skjedde med kvinnene som var unndratt offentlighetens lys, var det sannsynligvis ikke så farlig med. Det er helt parallelt til forslaget om tiggeforbud i Oslos gater, sier Norli. Alternativer Pro Sentrets oppgave har derfor alltid på mange måter handlet om synliggjøring, men på sexarbeidernes egne premisser. Synliggjøring av levekår og utfordringer kvinnene og de andre aktørene i prostitusjonen står overfor, men også synliggjøring av muligheter. Jo, vi vil gjerne gi sexarbeiderne alternativer til prostitusjon, sier Norli, men det skal skje uten en moralsk pekefinger. Poenget må være at de får mer kontroll over sine egne liv, kontroll til å håndtere utfordringene de står overfor. Vil de ut av prostitusjonen, skal vi i størst mulig grad legge forholdene til rette for det, men vil de bli værende, så må vi ha respekt for det også. Men ingen bør ha prostitusjon som eneste utvei. Slik situasjonen er i Norge i dag, er det dessverre realiteten for mange. Også det forebyggende hivarbeidet er avhengig av en slik holdning, slår Norli fast og antyder at denne holdningen kanskje har tapt en del terreng de siste årene, i det minste hva angår kvinner som selger seksuelle tjenester. Lederen for Pro Sentret mener det har skjedd et skifte både i politikken og folks holdninger generelt. Nå er det et stort fokus på rehabilitering. Kvinnene i sexarbeid skal tilbys alternativer til prostitusjon og tilbakeføres til samfunnet. Vi mener at skadebegrensende tiltak er alfa og omega, men vi ser trender til at vi som samfunn beveger oss bort fra denne tankegangen. Det er et åpent spørsmål om hvor heldig dette er, sier Norli og fortsetter: Vi vil hevde at skadebegrensende tiltak er like viktig, ikke bare for det forebyggende arbeidet, men også for rehabiliterende innsatser. De to metodene må få virke sammen og på den enkeltes premisser. Vi kan ikke rehabilitere folk uten også å få bukt med problemene som førte dem ut i prostitusjonen i utgangspunktet eller tilby dem tjenester slik at de på best mulig måte kan ta vare på seg selv her og nå. Åpne øynene Norli slår fast at Pro Sentret ønsker seg et samfunn med respekt for den enkelte, hvor prostitusjon ikke er eneste utvei, og et samfunn hvor vi forstår at det å selge seksuelle tjenester ikke er forbundet med egenskaper sexarbeiderne har, men er et resultat av samfunnsmessige forhold som nød, fattigdom, utbytting og mangel på like rettigheter og muligheter. Det er på tide vi åpner øynene for de realiteter salg av seksuelle tjenester medfører for menneskene i bransjen og for oss som samfunn, sier hun, men understreker at å åpne øynene også må bety at vi ser sexarbeiderne som enkeltmennesker med rettigheter og ikke bare ser samfunnets behov, krav og plikter. Vi må finne en balansegang mellom de to, og vi mener den begynner med respekt for den enkelte sexarbeider, sier hun. Respekt for hans/hennes rett til selv å velge sine livsmål og ikke minst veien dit. 6 POSITIV NR

7 THAT S WHY WE RE HERE. POSITIV NR Gilead Sciences Nordic Office. Hemvärnsgatan 9, SE Solna SWEDEN. Phone FWDNORD/2011/012

8 8 POSITIV NR

9 Sexolog litt etter Robin Hood-prinsippet Han er en mild mann, Haakon Aars. Men han kan bli skikkelig forbannet. Det ble han for eksempel på det hivforebyggende arbeidets vegne i 1994 da sjefen for Den internasjonale olympiske komité, Juan Antonio Samaranch, nektet Landsforeningen mot AIDS å dele ut kondomer til de sportslige deltagerne under OL på Lillehammer. Ved Olav André Manum (tekst) og Arne Walderhaug (foto) Aars forteller at Samaranch hevdet at idrettsutøverne ikke drev med slikt. De var verken homofile eller lesbiske, mente Samaranch, og hadde ikke behov for informasjon om sikrere sex, minnes Aars, fortsatt med en viss indignasjon. Dermed viste Samaranch seg jo som like kunnskapsløs og fordomsfull som mange andre, ikke bare med hensyn til LHBT, men også når det gjaldt hiv og aids. Aars skulle imidlertid ikke ha noe av at en ubetydelighet som Samaranch skulle stanse det viktige hivforebyggende arbeidet, så han allierte seg med daværende generalsekretær for Norges Røde Kors, Svein Mollekleiv. Sammen gikk de to generalsekretærene frem og tilbake i Storgata på Lillehammer og delte ut kondomer og sikrere sex-brosjyrer. Saken fikk selvsagt stor oppmerksomhet, både i nasjonale så vel som internasjonale medier og Haakon Aars oppnådde det han ville. Og følte nok at han satte Samaranch på plass, attpå til! Haakon Aars er en radikaler. Det mener han i hvert fall selv. Mange vil nok være enig med ham. Han er en ET LIV MED HIV HAAKON AARS (73) OSLO «Folk slutter ikke med sex uansett, men de kan bli deprimerte og kanskje oppføre seg uansvarlig. De går under jorda...» radikaler når det gjelder hivpolitikk, menneskerettigheter, kampen for likestilling for LHBT og når det gjelder betydningen av seksualitet for menneskenes livskvalitet. Dessuten har han engasjert seg sterkt for et fritt og selvstendig Palestina etter to år som helsedelegat for Den internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC) i den delen av verden. Det hadde ikke nødvendigvis trengt å bli sånn. Aars er født inn i Oslos beste borgerskap, og dengang han fremdeles trodde at homoseksualiteten var noe han kanskje kom til å vokse seg ut av, giftet han seg inn i svensk adel. Livet kunne vært en arena for privat legepraksis på beste vestkant med velsituerte pasienter, Aars har sin legeutdanning fra Dublin, og en politisk konservativ omgangskrets. Når det likevel ikke ble slik, legger Aars «skylden» på det faktum at han er homofil: Det å tilhøre en foraktet minoritet slik homofile fremdeles var på 70- og 80-tallet da jeg var i gang med min komme ut-prosess, åpent øynene mine for urettferdigheten og undertrykkelsen i verden, noe jeg som privilegert borgersønn ellers ville vært kondisjonert til å overse, sier Aars i dag. POSITIV NR

10 Det at jeg var homse bidro til at jeg kastet blazeren og gikk på barrikadene, sier Aars med et smil. Både det homopolitiske engasjementet og engasjementet for hivsaken har en personlig side. En av Aars nærmeste venner kom en dag tidlig på åttitallet og fortalte at nå hadde han fått den, «homopesten» som hiv var kjent som den gangen. Jeg var veldig glad i denne vennen og livredd for at han skulle dø. Jeg ville ikke miste ham, men det gjorde jeg, forteller Aars. Jeg hadde jo også ganske nylig kommet ut som homo, og hadde hatt mye ulevd liv å ta igjen. Jeg var nødt til å jobbe meg gjennom angsten, forteller Aars videre. Jeg hadde god støtte blant kolleger ved Infeksjonsmedisinsk avd. på Ullevål. Samtidig fortsatte jeg komme ut-prosessen. Ved å jobbe med sex og samliv, ikke minst innenfor rammen av Landsforeningen mot AIDS (LMA), ble jeg også konfrontert med egne følelser... Bedre levekår Da han tiltrådte som LMAs tredje generalsekretær etter Kjell-Olav Svendsen i 1992, var han fremdeles preget av at det tross alt ikke var lenge siden han hadde hatt sin egen komme ut-periode. Han fortsatte derfor det arbeidet Svendsen og hans forgjenger Elise Kloumann Bekken hadde begynt på, nemlig å forankre mye av det hivforebyggende arbeidet med å sikre politiske og menneskelige rettigheter for LHBT-befolkningen. Helsemyndighetene med Svein-Erik Ekeid i spissen hadde riktignok lenge hatt en erkjennelse av at bedre levekår for LHBT-befolkningen var viktig for å forebygge hivsmitte, men motstanden mot «den moralske oppløsningen» var stor: Folk hadde foreslått internering på Bjørnøya og enda verre, som passende forebyggende tiltak. I dette klimaet var LMA sentral i å synliggjøre behovet for likestilling for LHBT-delen av befolkningen, i tillegg til de som allerede var smittet. LMA understreket igjen og igjen nødvendigheten av likestilling. Landsforeningen jobbet naturligvis ikke uten viktige samarbeidspartnere som for eksempel homobevegelsen men det er liten tvil om at LMAs bidrag var viktig, særlig når det gjaldt å bedre levekårene for og rettighetene for LHBT på 1980 og 1990-tallet. Smittevernloven Av samme grunn var også LMA med på kampen mot smittevernloven tidlig på 1990-tallet. Selv om Arne Husdal kritiserte Landsforeningen for å ha kommet sent på banen og være halvhjertet med i dette arbeidet. Dette var nok litt urettferdig, LMA hadde allerede i 1987 tatt kraftig til motmæle mot forslaget til ny smittevernlov som forelå den gangen. Haakon Aars sørget raskt for at LMAs styre fikk vedtatt en uttalelse som ikke var til å misforstå: Landsforeningen skulle «jobbe for at hiv og aids ikke skulle inkluderes» i den nye smittevernloven. Alle tapte og loven ble vedtatt. Det samme med straffelovens paragraf 155 som kriminaliserte hivsmitte og det å utsette andre for slik smitte. Akkurat dét var det svært få som la merke til, og enda færre som var imot. Å jobbe i LMA med en rekke homovennlige mennesker var en frigjørende prosess for meg, forteller Aars. Det hjalp meg å bearbeide skammen over å være homo. Skammen mange av oss har følt på. Samtidig gjorde altså legen samfunnsnyttig og homofrigjørende arbeid, og paraply- 10 POSITIV NR

11 Å være helsedelgat i Palestina for Røde Kors betyr blant annet å omgås folk på alle nivåer i organisasjonen. Til venstre sees Haakon sammen med sykepleieren Randa Bandoule, til høyre er han og ektefellen Even Emaus sammen med presidenten i Palestinas røde halvmåne, dr. Fathi Arafat, boren til den avdøde palestinske presidenten Yasser Arafat. Helle deltar i pridemarsjelle i dag. organisasjonen han ledet forsvarte hivpositives rettigheter. Det var behov for det menneskerettslige engasjementet som LMA la for dagen, slår Aars fast. Homofiles menneskeretter var truet, og ikke minst hivpositives: Hva med forslag som å internere dem på Bjørnøya eller sørge for at hivpositive fikk tatovert et avslørende hjerte i lysken? Hivaktivismen ble en politisk frigjøringsprosess! Men det var andre radikale krefter i Aars liv. Legen hadde nemlig også skuespillerambisjoner! Noen av dem levde han ut på Scene 7 på smått legendariske Club7 i Oslo. Han minnes med glede hvordan skuespilleren og regissøren Sossen Krogh en gang hadde spurt ham om han ikke skulle gjøre noe med teaterambisjonene. Jo, Aars ville gjerne jobbe med henne, og hun sa «Fint, jeg trenger en regiassistent. Kan du begynne på Scene 7 i morgen?» Også teateret ga meg at annet ståsted. Det var med på å forandre min politiske plattform, slår Aars fast. Skrå bredder Legen har drevet det langt også på de skrå bredder. Han var med i forestillingen «OmSorg» av Goksøyr og Martens som ble spilt på Nationaltheateret i fjor høst og i vår. Denne forestillingen spilte for fulle hus og ble nominert til årets Hedda-pris for årets beste teaterforestilling. Det er imidlertid ikke bare i forhold til sitt eget liv at Aars har vært med å flytte grenser. Han og ektemannen Even ble de første stedlige representantene for en verdensomspennende humanitær organisasjon som ET LIV MED HIV et åpent homopar. Aars ble sendt til Palestina som representant for Det internasjonale Røde Kors. Det kunne naturligvis ikke skje uten viderverdigheter. I 1998 var ikke Internasjonale Røde Kors nødvendigvis klar for å la seg representere av et åpent homopar, selv om dét aldri ble sagt rett ut. Alt var imidlertid klarert med Norges Røde Kors, og Aars reiser til Genève for å få en siste orientering og briefing for jobben. Ektemannen Even hadde sagt opp jobben. De hadde fått skoleplass til Evens sønn og var alle klare for å dra. Da det gikk opp for ledelsen sentralt i Røde Kors i Genève at de var i ferd med å sende et homopar til et overveiende muslimsk land som Palestina, fikk den samme ledelsen kalde føtter. Kunne dette gå an? Dét tvilte de på og gjorde sitt for å forpurre utsendelsen. Aars ble både sint og frustrert. Gode råd var dyre. Som troll i eske dukket imidlertid Astrid Nøklebye Heiberg opp. Hun var den gangen verdenspresident i Røde Kors og tok med seg Aars til sitt kontor. Sette tingene på plass Der ringte hun rett og slett sin kollega i palestinsk Røde Halvmåne og forklarte situasjonen. «Jeg har da mange venner i Norge,» forklarte han, «og de aller fleste av dem er homofile! Hva er problemet?» Fordommene herjet altså ikke nødvendigvis med de muslimske palestinerne, men med den internasjonale ledelsen i Genève! Nøklebye Heibergs intervensjon fikk imidlertid satt tingene på plass og ekteparet kunne dra. Det som var ment å være et seks måneders engasjement ble til et opphold og en innsats på to og et halvt år. Det ville sannsynligvis også vart POSITIV NR

12 lenger om ikke den politiske situasjonen med intifadaen og krigshandlingene gjorde livet farlig. Huset ekteparet bodde i ble beskutt og både ektemann og sønnen måtte til slutt evakueres. Ikke minst så Aars Israels vanvittige bosettingspolitikk som provoserende, krigshissende og livsfarlig. Aars lot seg igjen engasjere i kampen mot overgrep og urettferdighet, og tok med seg engasjementet hjem da den lille familien returnerte til Norge i Jeg sitter fremdeles i representantskapet til Fellesorganisasjonen for Palestina, forteller han. Men krigshissing og krigshandlinger til tross, det var en storslagen tid, ikke minst fordi vi også hadde så mange flotte historiske og kulturelle opplevelser. Det var stor stas å reise rundt i Jerusalem med Bibelen som guidebok! Vel hjemme begynte Aars som lege ved Aker sykehus og spesialiserte seg samtidig i psykiatri og sexologi. Helse er mer enn somatikk og psykiatri. Seksualiteten er den tredje biten, den tredje forutsetningen for et helsemessig godt liv, men dette blir det ikke snakket nok om, mener Aars. Livsoppgave Han gjorde det nesten til en livsoppgave å ta tak i dette viktige feltet; formidle kunnskap om seksualitetens betydning for vår helse og livskvalitet. I 2011 utga han en bok om menns seksualitet som heter nettopp det: Menns Seksualitet. Aars har hatt en fast spalte her i Positiv i en årrekke. Her svarer han på spørsmål fra hivpositive om både helse og seksualitet. Han har hele tiden understreket nødvendigheten av et godt seksualliv også for hivpositive, ja, kanskje særlig for dem som opplever både stigmatisering og diskriminering i livet ellers. Motivasjonen for å drive med dette arbeidet er det samme som Aars var i besittelse av i begynnelsen av sin karriere som hiv-aktivist: Menneskerettigheter. I tillegg føler Aars en viss ærefrykt over alle de hivpositive vennene han har mistet. Å gi hivpositive selvfølelse nok til å leve ut sin seksualitet uten skyld og skam, men med kondom, blir derfor viktig. Jeg råder dem ikke så mye, mener Aars selv, jeg oppmuntrer dem heller til å leve ut sin seksualitet og ta seg retten til å leve fullverdige liv. Jeg fraråder analsex uten kondom, men jeg forsøker også å se utover seksualiteten og hjelpe folk til å se livene sine i et helhetlig perspektiv. Det handler om mer enn sex. Jeg råder dem for eksempel til å ta kontroll selv, og ikke gå for fort frem når de eventuelt vil fortelle andre om sin status. Det viktigste er at du føler deg trygg når du gjør det og selv bestemmer takten, sier han. På linje med HivNorge Legen, psykiateren og sexologen understreker imidlertid at seksualitet også handler om menneskerettigheter og politikk. Han er derfor ikke spesielt glad for straffelovens paragrafer som setter et straffebud for å smitte andre med hiv eller utsette andre for slik smitte. I dette spørsmålet er Aars fullstendig på linje med hivaktivister både i HivNorge og andre steder: Folk slutter ikke med sex, uansett, sier han, men de kan bli deprimerte og kanskje oppføre seg uansvarlig. De går under jorda og blir redde for å ta en hivtest eller ha noe med helsevesenet å gjøre. Det setter alt forebyggende arbeid i fare. Dessuten, legger han til, har jeg alltid vært av den mening at man 12 POSITIV NR

13 Glimt fra dagliglivet i Palestina, jul i stekende hete føltes uvant, kanskje mangelen på grantrær likeså? Til høyre på tur i ørkenen med ektefellen Even Emaus. Helle deltar i pridemarsjelle i dag. ET LIV MED HIV må minst være to om sex. Da må man også være minst to om ansvaret. Aars ser et behov for at vi som samfunn snakker mer om den seksualiteten som befinner seg utenom heterosamfunnets normer og rammer. Det er disse rammene som skaper skam og skyldfølelse hos dem av oss som sprenger disse og lever med en seksualitet som er annerledes enn den heteronormativiteten bestemmer. Vi har alle rett til et godt seksualliv, mener Aars. Så bestemt er han i forhold til sine idealer at han driver sexologisk rådgivning litt etter Robin Hood-prinsippet. Robin Hood tok som kjent fra de rike og ga til de fattige. I sexologisk forstand gjør Haakon Aars noe av det samme: Han jobber sammen med en gruppe sexologer på heltid på Institutt for Klinisk sexologi og terapi i Oslo. Mange av de som kommer dit for rådgivning har dårlig økonomi. Det gjelder ikke minst en del hivpositive, kanskje særlig dem som fikk stilt diagnosen i ung alder, og som ble tidlig uføretrygdet. De trenger man ikke ta så høye honorarer av, mener Aars, da er det bedre at de med god økonomi, og dem er det mange av her i landet etter hvert, subsidierer de med litt mindre! Haakon Aars innsats og engasjement for hivpositives sak ble belønnet med Pluss-prisen i «Lege, psykiater og sexolog Haakon Aars er kjent for å jobbe mot fordommer, stigma og diskriminering rettet mot utsatte grupper, og her er han profilert også i mediene,» het det i begrunnelsen HivNorge ga for å gi Aars prisen. «Han har vært med helt fra organisasjonen ble opprettet, en viktig støttespiller for og i miljøet. Han har menneskelighet og tilstedeværelse, kunnskap og empati», skriver HivNorge videre og omtaler Haakon Aars som en varm og engasjert person, som alltid stiller opp for mennesker i en vanskelig livssituasjon. Senere ble han dessuten utnevnt til æresmedlem av organisasjonen «Homopositiv» for det samme arbeidet. Dette er ikke de eneste prisene Aars har blitt tildelt etter at han kom hjem fra Palestina. I 2004 ble han også tildelt Tabu-prisen fra Rådet for psykisk helse for å ha avslørt kritikkverdige forhold ved sykehuset han jobbet på, og for ikke finne seg i at de ble dysset ned. Da han oppdaget at det ble gjort forsøk på å legge lokk på avsløringene, gikk Aars og noen kolleger til pressen. Slik fikk de satt full flombelysning på forhold de mente burde gjøres noe med, og som faktisk gikk ut over pasientenes ve og vel. Et øyeblikk så det stygt ut for Aars og kollegenes videre engasjement, men i stedet ble det altså pris, heder, blomster og presang. Danser tango Og hva gjør Aars når han ikke jobber, som han jo ser ut til å gjøre hele tiden? Jo, Even og jeg danser Queer Tango, forteller han oppglødd. Vi har vært tre ganger i Argentina for å forfølge denne lidenskapen og for å lære oss spansk i tillegg til å danse. I det hele tatt reiser Aars mye, særlig i Asia. Vi har vært i India tre år på rad. Mange hyggelige mennesker, vennlige folk, mange søte menn. Og så har jeg de siste fem årene undervist i sexologi ved Universitetet i Pnomh Penh i Kambodsja, så dit reiser vi hvert år i februar. Arbeidet er ikke lønnet, men det er min form for bistand, sier Aars avslutningsvis. POSITIV NR

14 En hivpolitisk programerklæring Helseminister Bent Høie har sittet i ministerstolen i omtrent ett år. HivNorge syntes det var på tide å stille ham noen spørsmål om hiv, behandling, forebygging og hivpolitikk. Her er spørsmål og svar. Lederen for UNAIDS, Michel Sidibé, var i Norge i mars i år. På spørsmål fra HivNorge om hva slags råd han ville gi utenriksminister Brende, sa han at han ville be om at Norge harmoniserte sin lovgivning rundt kriminalisering av hivsmitte med UNAIDS anbefalinger. Når og hvordan bør dette skje? En eventuell av- og nedkriminalisering av hivsmitte vil kreve endringer i straffeloven. Dette hører innunder Justisdepartementets ansvarsområde, som tar sikte på å fremme en lovproposisjon om endringer i straffeloven, men det er for tidlig å si hvilke endringer som foreslås nå. HOD og JD vil samarbeide tett om konkrete forslag som skal fremmes i proposisjonen. Hivsmitten blant menn som har sex med menn (msm) har økt dramatisk i Norge i løpet av de siste årene. Hva er årsakene til dette og hva er de rette tiltakene for å snu denne utviklingen? Vi har forankret hivarbeidet i regjeringsplattformen, og tiltak mot økningen i hivsmitte blant msm var noe av det første jeg grep tak i som helse- og omsorgsminister. Allerede i budsjettet vi arvet fra den forrige regjeringen for 2014 fikk vi lagt inn to millioner kroner ekstra til lavterskel testtilbud for denne gruppa. Jeg mener det er viktig at staten gjør en større innsats når problemet har økt så mye som det har gjort. Vi må erkjenne at dette er en gruppe vi ikke har nådd med de gamle metodene. En årsak kan være at mange av dem som tilhører gruppen menn som har sex med menn ikke identifiserer seg som homofile, og derfor ikke søker helsetilbud som er rettet mot homofile. Særlig gruppen av hivpositive menn som har sex med menn med innvandrerbakgrunn har økt i de senere årene. Lite åpenhet og lite kunnskap om testing gjør at denne gruppen er spesielt sårbare for hiv. Derfor må vi tenke nytt og etablere flere og bedre lavterskeltilbud der menn som har sex med menn møtes. Oslo- og Bergens-regionen er der det er flest nysmittede. Derfor er det flott at Oslo kommune er på banen med et eget hiv- og aidsforum der frivillige organisasjoner og kommunen møtes. Også i fjor så vi en rekke eksempler på at enkeltpersoner først fikk stilt diagnosen hivpositiv etter å ha klare symptomer på hivsmitte eller sågar hadde utviklet aids. Hva er det som ikke fungerer og hva er botemidlene? Å få flere til å bruke kondom, teste seg, og tidlig diagnostikk er de viktigste tiltakene for å forebygge utviklingen vi nå ser. Vi må senke terskelen for å teste seg, og jeg håper at fortsatt styrking av lavterskeltilbud med hurtigtester vil øke testaktiviteten. Helseutvalget for bedre homohelses likemannstilbud med bruk av hurtigtest ser ut til å ha lyktes med å nå andre grupper av menn som har sex med menn enn det den etablerte helsetjenesten gjør. Men lavterskeltilbud rettet mot menn som har sex med menn finnes fortsatt bare i noen av de største byene. Fastleger rundt om i landet har derfor fortsatt en viktig rolle i tidlig diagnostikk av hivinfeksjon. Jeg mener også at vi har behov for mer kunnskap om dem vi ikke har fått til å teste seg og utforme en strategi for å nå dem. Da må vi trekke inn erfaringskompetansen hos dem som selv er hivpositive. Slik kan vi utvikle et tilbud som er mer bruker- og behandlingsorientert. UNAIDS har kommet med en rekke anbefalinger som vi vil ta med oss i dette arbeidet. Hva betyr det å fange opp disse personene på et langt tidligere tidspunkt for det forebyggende hivarbeidet? Det er veldig viktig. Både for at personen det gjelder skal komme tidlig til behandling, og 14 POSITIV NR

15 Reportasje ved Olav André Manum (tekst) FOTO: BJØRN STUEDAL for at en ikke skal smitte andre fordi man ikke er klar over hivinfeksjonen. Hiv-positive som får effektiv behandling vil i praksis ikke bidra til videre smittespredning. Flere organisasjoner og mange enkeltpersoner har tatt til orde for at målrettete tiltak mot sårbare grupper eller nøkkelgrupper ikke lenger er nok. Den generelle befolkningen trenger også opplysning på mange nivåer, ikke bare for å forebygge hivsmitte, men også forebygge stigmatisering og diskriminering av folk som allerede er smittet. Dette er ikke er et enten eller, men et både og. Økt kunnskap i befolkningen om hiv er viktig. Det er dessverre fremdeles slik at det å ha hiv eller aids blir forbundet med stigmatisering. Det må vi bekjempe. Mennesker som er åpne om at de har hiv er viktige endringsagenter, som bidrar til å bryte ned fordommene. Vi må særlig jobbe gjennom skolen med informasjon og Kunnskapsdepartementet står bak den nasjonale hivstrategien. Så er det slik at det har vært en nedgang i antall diagnostiserte hiv-tilfeller i Norge totalt de siste årene. Men blant noen grupper, som menn som har sex med menn, er tallene vedvarende høye. Det er bekymringsfullt. Derfor er det viktig med målrettede tiltak og god informasjon mot sårbare grupper. Helsedirektoratet har satt av 1,7 millioner kroner til en nasjonal kampanje for å øke kondombruken blant ungdom i 2014, for å redusere nysmitte av hiv. Det hivpolitiske miljøet her i landet er sterkt splittet. Hva tror du er konsekvensene av dette og hva kan gjøres for å få til en mer samlet innsats? Frivillige organisasjonene som arbeider med hiv har stor tillit og kan nå utsatte personer og grupper bedre enn det offentlige klarer. Det er viktig at alle drar i samme retning og at arbeidet organiserer på en best mulig måte. Jeg hører også om godt samarbeid flere steder, og det trenger vi mer av for lære av hverandre. Som ledd i å styrke måloppnåelsen i hiv-arbeidet skal Helsedirektoratet innen utgangen av året legge frem en ny modell for finansiering og organisering av arbeidet knyttet til den frivillige sektoren. De frivillige organisasjonene er invitert med i prosessen, og jeg håper alle bidrar godt, slik at vi får en samlet og målrettet innsats på feltet. Hivpositive har lenge klaget på en lite helhetlig behandling, én instans undergraver anbefalingene til en annen, og totalbildet er dårligere livskvalitet og dårligere helse for den enkelte. Hva tror du er veien å gå for å oppnå en forbedring for enkeltpasientene her? Det er viktig at de ulike behandlingsnivåene samarbeider og snakker sammen til det beste for pasienten. Særlig for personer med kroniske sykdommer, som hiv, er samarbeid på tvers av behandlingsnivå avgjørende. Her må vi blir bedre. Jeg tror også at sykehus kan lære av hverandre på dette området, som Sørlandet sykehus som har brukerstyrt poliklinikk. Dette ser ut til å være et godt tiltak, og poliklinikken har fått gode tilbakemeldinger fra pasientene. Jeg tror resultatene av pilotprosjektet kan være nyttige for andre sykehus i sin oppfølging av hivpositive pasienter. I 2015 vil vi også legge frem en nasjonal helse- og sykehusplan og en melding om primærhelsetjenesten der vi skal se nærmere på hvordan vi kan få til bedre samarbeid på tvers. Når bør medisineringen av hivpositive starte? Bruker vi gammeldagse verdier her i Norge? Dette spørsmålet må rettes til Helsedirektoratet, da det er av faglig karakter. POSITIV NR

16 Reportasje ved Olav André Manum (tekst) Ny, landsomfattende brukerkonferanse Hivpositives erfaringer og hjelpeapparatets og fagfolkenes kunnskap skal settes i stevne i Tromsø fra 18. til 21. september på HIV14- konferansen, en nasjonal pasient- og brukerkonferanse for hivpositive og helsepersonell. Konferansen er en oppfølging og videreføring av et tilsvarende evenement i fjor i Kristiansand. Konferansen er et samarbeid mellom Nye Pluss og Universitetssykehuset i Nord- Norge. Det handler om å få tatt opp saker vi er opptatt av, og få satt dem på dagsordenen, sier Kim Fangen, styreleder i Nye Pluss og en av initiativtakerne til konferansen. Han kan fortelle at konferansen i Kristiansand i 2013 var en stor suksess. Det var 90 deltakere, og av disse var 60 hivpositive, 30 av disse tilhørte minoritetsgrupper og 15 var kvinner, forteller han. Det er frigjørende og helsebringende å møtes på denne måten og lære av hverandre og rett og slett bare være sammen, sier Fangen videre. Kim Fangen ønsker velkommen til ny brukerkonferanse. Hovedmålsettingen er som det heter å «promovere og styrke samhandlingen innad i pasientgruppen og mellom pasientgruppen, helsepersonell og andre aktører på feltet.» Utlagt vil det si at pasientgruppen blant annet skal kunne bygge nettverk med hverandre og på den måten få en bedre hverdag. Brukererfaring Et annet viktig poeng ved konferansen er å styrke brukermedvirkningen i behandlingsapparatet. Altså at våre erfaringer som brukere skal kunne tilføres systemet og anvendes av helsepersonellet. Dette vil gjøre at behandlingen blir bedre og mer effektiv både totalt sett og for hver enkelt pasient, forklarer Fangen og viser til den utviklingen som har vært ved Kristiansand sykehus, hvor man nettopp har fått til en slik kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom brukerne og støtteapparatet. Erfaringene fra Kristiansand er erfaringer vi vil bygge videre på, sier Fangen, men legger til at konferansen i september også vil føre ting videre: Denne gangen har deltagerne fått være med å sette dagsordenen gjennom direkte bestillinger til programinnholdet, forklarer han. Et eksempel er den kvinnelige deltageren som vil at vi skal ta tak i skammen hiv fører med seg for mange og hvordan vi kan utfordre den, som hivpositive og som helsepersonell. Og vi snakker om skammen både på individuelt og kollektivt plan, legger Fangen til. For forslagsstilleren er det å bekjempe skammen det viktigste vi kan gjøre for bedre livskvalitet. Gjennom slike «bestillinger» får vi også kontakt med det som rører seg blant medlemmene våre på en veldig konstruktiv måte. Utfylle hverandre Et annet tema som vil dukke opp og hvor brukere og helsepersonell kan utfylle hverandre, er hvordan man skal snakke om seksualitet. Helsepersonell er ofte litt fryktsomme når de FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM Tromsø og Ishavskatedralen setter ramme for den neste brukerkonferansen for hivpositive, sier initiativtaker Kim Fangen. skal ta opp temaet seksualitet. Hva er ok, hva går over en grense. Her kan hivpositive hjelpe dem til en bedre forståelse, fortsetter styrelederen i Nye Pluss. Det er duket for en rekke magisk øyeblikk når vi ser at enkelte hivpositive bryter ut av isolasjonen og føler seg som en del av et fellesskap, et fellesskap som løfter sammen for å bedre både folks helse og sosiale liv. Konferansen foregår altså i Tromsø, september i år. Konferansen er gratis og hivpositive kan søke om midler til reise og opphold. FOTO: BÅRD LØKEN/SAMFOTO/NTB 16 POSITIV NR

17 Ønsker nye pasienter velkommen! Tannlege Eli Vatne Klingenberggt Oslo Tlf tannlege@vatne.no Man-tors Fre Kveld etter avtale t Beliggenhet vis-a-vis Klingenberg kino i Oslo t Oppdatert og moderne utstyr i lyse lokaler t Erfaring med tannlegeskrekk t Direkteoppgjør med HELFO Medlem av Norsk tannlegeforening (MNTF) Aksept_93x125_Layout Side 1 tannlegevatne.indd :52:34 Gi en gave spar skatt Hivpositiv? HivNorge er godkjent av myndighetene etter skattelovens 6-50 slik at den som gir en gave til oss kan trekke dette fra på selvangivelsen. Forutsetningen for at du kan trekke dette fra på selvangivelsen er at gaven er på minimum 500 kroner. Du kan trekke fra maksimalt kroner i året. Opplysning om gaver blir etter forskrift oppgitt til skattemyndighetene hvert år. HivNorge er godkjent av Innsamlingskontrollen, som fører kontroll med innsamling av penger til humanitære og veldedige organisasjoner. På Aksept: kan du snakke med profesjonelle og erfarne helse- og sosialarbeidere kan du enkelt og raskt få avtale har vi taushetsplikt kan du velge å være anonym Kontonummer For kontakt og mer info: AKSEPT Senter for alle berørt av hiv Telefon: POSITIV NR

18 BILDET Før finalen i Miss Gay Nicaragua-konkurransen 20. juni 2014 har finalistene i over seks måneder deltatt på kurs om seksuelt mangfold samt om hiv og smitteveier. Foto: Scanpix/AP Photo/Esteban Felix. 18 POSITIV NR

19 POSITIV NR

20 I Melbourne: Olav André Manum Fotografier ved Stephen Braund/AIDS2014 Den 20. internasjonale aidskonferansen ble avsluttet i slutten av juli. Konferansen fant sted i Melbourne. Mer enn delegater var med og lokale besøkende var innom The Global Village. Den kanskje noe fallerte rockestjernen Bob Geldof stilte i glinsende lilla dress og den karakteristiske bustete hårmanken som nå var blitt grått. Konferanse med opti Befolkningen i Melbourne har dermed fått møte åpne hivpositive, aktivister av alle slag og fått en solid dose informasjon om hiv og aids, for ikke å snakke om et møte med et stort folkelig og seksuelt mangfold. Under konferansen i Washington for to år siden var antallet delegater på rekordstore , så Melbourne var mindre, men ikke nødvendigvis svakere faglig og politisk sett av den grunn. Til tross for at enkelte aktivister hevdet at australske myndigheter hadde satt kjepper i hjulene for en del afrikanske delegater ved å nekte dem visum fordi de hadde vært i kontakt med tuberkulose og tuberkulosepasienter, opplevdes amerikanernes innreisenekt til stoffbrukere som verre, enda mer i utakt med konferansens ånd. Konferansen synliggjorde både mennesker og utfordringer fra Øst-Asia, Oseania og Afrika, kanskje i høyere grad enn tidligere. Det kan bare være av det gode. Forferdelig start Konferansen fikk den verst mulig tenkelige start med den meningsløse nedskytingen av MH17 over Ukraina der nesten 300 mennesker omkom. En stund svirret ryktene om at konferansen ville bli avlyst i sorgen over konferansedeltakerne (og de andre passasjerene) som gikk tapt. Men ledelsen tok den eneste mulige beslutningen, nemlig at konferansen måtte finne sted som planlagt. Der hvor det var naturlig, ble ofrene for nedskytingen hedret og minnet på en verdig måte gjennom hele konferansen. UNAIDS og IAS satte dessuten opp en helt konkret målsetting for det videre arbeidet fremover: Målet er 90/90/90 innen 2020 og en stans av epidemien innen IAS ser for seg at innen 2020 skal 90 prosent av alle hivsmittede være klar over sin status, 90 prosent av disse skal være på behandling og 90 prosent av de på behandling skal ha ikke målbare virusmengder i blodet. Det er en utfordring, for globalt sett er situasjonen i dag et stykke fra å nå de målene: 20 POSITIV NR