Håndbok. for Stifinner n. Trond Danielsen og Stian Haugen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Håndbok. for Stifinner n. Trond Danielsen og Stian Haugen"

Transkript

1 Håndbok for Stifinner n Trond Danielsen og Stian Haugen TYRILI SKRIFSERIE NR. 2/2010 1

2 Håndbok for Stifinner n Trond Danielsen og Stian Haugen TYRILI SKRIFTSERIE NR. 2/2010 ISBN: ISSN: Copyright Tyrilistiftelsen Oslo 2010 Grafisk design: Bajasen Design & Reklame AS, bajasen.no

3 Forord Helt siden oppstarten i 1992 har Stifinner n vært et banebrytende samarbeidstiltak mellom kriminalomsorgen og Tyrilistiftelsen. De ansatte har vist at det er mulig å samarbeide på tvers av ulike tradisjoner og kulturer med gode resultater. Stifinner n har i hele perioden vært i kontinuerlig utvikling både når det gjelder faglig innhold og organisering. I løpet av de siste to årene har Stifinner n gjennomgått en betydelig endring i tråd med den kriminalpolitiske og behandlingsfaglige utviklingen: Lengden på oppholdet er blitt kortere, gjennomstrømningen av innsatte har økt og innsatte som skal videre i behandling, har nå krav på pasientrettigheter. Diskusjonen om Stifinner n representerer helt ordentlig behandling eller ikke, kan ligge, men denne håndboka vil vise at det på Stifinner n gjennom mange års systematisk arbeid er utviklet arbeidsformer og rutiner som ligger godt til rette for at innsatte kan komme et godt stykke på vei mot sine ambisjoner om endring av livsførsel når det gjelder kriminalitet og rus. Takk! Vi vil takke følgende personer for nyttige og konstruktive bidrag i arbeidsprosessen: Mona Bergheim, Merete Berglund, Jan Diesen, Elisabeth H. Erichsen, Anita Holmestad, Ulf Jansen, Jan Lanesskog, Ragna Lundgaard, Sven Lystad, Heid Nøkleby, Karin Oppegård, Leif Otnes, Iren Sagvolden, Asbjørn Solevåg, Turid Wangensteen og Tarek Øzger. I tillegg vil vi rette en stor takk til innsatte og ansatte på Stifinner n for mange nyttige diskusjoner og innspill! Trond Danielsen og Stian Haugen Med denne håndboka har vi hatt som ambisjon å skriftliggjøre, systematisere og utvikle det faglige innholdet på Stifinner n. Vi håper at ansatte på Stifinner n, samarbeidspartnere og andre interesserte vil få stor nytte av håndboka. Ulf Jansen Leder Tyrilistiftelsen Stig Storvik Fengselsleder Oslo fengsel 4 5

4 Innehold 1. INNLEDNING BAKGRUNN OG HISTORIKK HVORDAN LESE HÅNDBOKA? MÅLSETTINGER OG MÅLGRUPPE IDEOLOGI OG NOEN VIKTIGE PRINSIPPER I DET METODISKE ARBEIDET INNLEDNING FENGSELSKULTUR OG TYRILIKULTUR MENNESKESYN VERDIER Ærlighet Ansvar Kameratstøtte Tillit Endring Toleranse MOTIVASJON HER OG NÅ - ORIENTERING FELLESSKAPET OM BEHANDLING PÅ STIFINNER N BEHANDLING HISTORISK SETT DAGENS SITUASJON OG UTFORDRINGER NÅR DET GJELDER HVA BEHANDLING ER NOEN FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES KJENNETEGN VED INNSATTE LEVEKÅR BLANT INNSATTE VOLD OG PSYKISK HELSE INNTAKSPERIODE INNLEDNING INNTAKSANSVARLIG Informasjon og markedsføring av Stifinner n Vurdere henvendelser og søknader Intervju Innhente informasjon fra kontaktbetjent/avdeling Innhente informasjon om uoppgjorte strafferettslige forhold Kontakt med Tyrili/andre behandlingsinstitusjoner INNFØRING I STIFINNERN S INNHOLD OG STRUKTUR INNHENTE EPIKRISER/UTREDNINGER FRA BEHANDLINGSINSTITUSJONER INNKJØRINGSTUR MELLOMPERIODE INNLEDNING ETASJETEAM TEAMANSVARLIG KONTAKTPERSONARBEID Praktisk organisering av kontaktpersonarbeidet Noen forutsetninger for en vellykket kontaktpersonordning Kartleggingssamtale Utarbeidelse og oppfølging av utviklingsplan Loggføring Samarbeid med etasjeteamet og tilstedeværelse i arbeidslaget Bistå den innsatte i forhold til hjelpeapparatet utenfor fengselet Avklaring av noen fengselsfaglige oppgaver Kontakt med behandlingsapparatet Forslag til gjennomføring av en kontaktpersonsamtale Motiverende samtaler som metode i kontaktpersonarbeidet SAMTALEGRUPPER STIFINNERUTDANNING MENNESKEKUNNSKAP SAMLINGER PSYKOSOSIAL BISTAND ARBEIDSLAG FRIGANG AKTIVITETER Innledning Organisering av aktiviteter i og utenfor fengselet Fysiske aktiviteter Miljøaktiviteter på avdelingen Kulturelle aktiviteter Friluftsliv FELLESMØTER FOR ANSATTE Morgenmøte Overlapping Teammøte Rådsmøte Fagdag

5 7.14 FELLESMØTER FOR ANSATTE OG INNSATTE Morgensamling Etasjemøte Husmøte AVSLUTNINGS- OG VIDEREFØRINGSPERIODEN INNLEDNING STRAFFEGJENNOMFØRINGSLOVEN SJEKKE UT OM PRØVELØSLATELSE SØKNAD OM ØKONOMISK STØNAD GJENNOMFØRE EN AVSLUTNINGS- OG EVALUERINGSSAMTALE UTARBEIDE ET OVERFØRINGSNOTAT AVSLUTNINGSRITUALER GJENNOMFØRE EN OVERFØRINGSSAMTALE REGLER, BESTEMMELSER OG RUTINER PÅ STIFINNER N DAGSRUTINER URINPRØVER OG UTÅNDINGSPRØVER BREV, BESØK OG BRUK AV TELEFON Brev Besøk Bruk av telefon ØKONOMI FOR DEN INNSATTE Arbeidspenger og aktivitetspenger Permisjonspenger FREMSTILLINGER, AKTIVITETER OG FØLGEOPPDRAG Rutiner ved fremstillinger Planlegging og gjennomføring av aktiviteter PERMISJONER Permisjonssøknad Førstegangspermisjon Velferdspermisjon Ordinær permisjon BRUDD PÅ REGLER OG BESTEMMELSER Generelt Saksbehandlingsrutiner ved brudd BRUKERUNDERSØKELSE LITTERATUR 106 8

6 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og historikk I 1992 ble Stifinner n etablert som et fors øksprosjekt, og de første Stifinnerne startet opp i avdeling C-3 ved Oslo kretsfengsel. Oppstarten var et resultat av et samarbeid mellom Justis- og Sosialdepartementet for å videreutvikle og styrke det behandlingsrettede arbeidet overfor innsatte med rusproblemer. Oslo kretsfengsel, Oslo kommune og Tyrilistiftelsen hadde et felles mål om å redusere tilbakefall til kriminalitet og rusmiddelbruk for de innsatte som ble tatt inn i prosjektet. Plakat utarbeidet til 10-årsjubileum for Stifinner n i 2002 Med dokumentarfilmen Store gutter gråter ikke (1995) ble Stifinner n allemannseie. Oppmerksomheten filmen fikk, har bidratt til et positivt fokus og styrket troen på mulighetene for en endringsprosess som en del av straffegjennomføringen. I 1996 ble det utgitt en evalueringsrapport: På ulendte veier evaluering av Stifinnerprosjektet (Ødegård 1996). På bakgrunn av denne rapporten ble Stifinner n etablert som et fast tiltak. Bemanningsrammene ble økt, og i 1998 flyttet Stifinner n inn i nye og større lokaler som var adskilt fra de andre avdelingene i fengslet (det gamle fengselssykehuset). Med flytting til det nye bygget ble innhold og struktur utviklet og fornyet på flere områder. Det kognitive programmet Ny Start ble et fast tilbud. Fengselsbetjentene sluttet å bruke uniformer, mye fordi det ikke skulle være synlige forskjeller på fengselsansatte og Tyrilimedarbeidere. Det ble lagt stor vekt på at de to ulike kulturene skulle nærme seg hverandre og jobbe tett sammen som en gruppe. For at alle skulle ha en felles plattform å jobbe etter, fikk alle ansatte på Stifinner n utdannelse i Tyrilis menneskesyn og ideologi. I de senere årene har Stifinner n stadig vært i utvikling. Etter hvert som trender har blitt forandret i samfunnet og i Tyrilistiftelsen, har Stifinner n endret innstilling og fokus på flere områder. Da Tyrilistiftelsen tok inn elever som begynte på metadon, ble det også åpnet for det på Stifinner n. I dag ser man også en økning i bruk av andre typer beroligende midler. I ble det foretatt en strukturell og innholdsmessig omorganisering på Stifinner n. Fra politisk hold ble det bestemt at flere innsatte skulle få muligheten til å starte behandlingen under soning. Fra å ha to faser med felles inntak, felles avslutning og krav om gjenstående soningstid på åtte måneder, har vi i dag kontinuerlig inntak av innsatte. Tiden på oppholdet er nå kortet ned til fire til seks måneder. Dette betyr større fleksibilitet og økt kapasitet både for inntak og overføring, og flere vil få tilbud om behandling etter endt opphold. Den faglige begrunnelsen for omorganisering av struktur og innhold var at vi ønsket en bedre progresjon i behandlingsforløpet fra fengsel til etterfølgende behandling. Stifinner n skal starte en endringsprosess, opprettholde motivasjon og forberede til behandling i spesialisthelsetjenesten. I samme periode (2008) startet arbeidet med denne håndboken. Målet var at den skulle kunne brukes som: Et redskap i det daglige arbeidet Informasjon til samarbeidspartnere I forlengelsen av dette arbeidet er det også utarbeidet: Brukerundersøkelser for innsatte og ansatte Ledelsesverktøy for å drive kontinuerlig kvalitetsforbedring 10 11

7 1.2 Hvordan lese håndboka? Denne håndboka kan leses på forskjellige måter. Noen kan ha behov for å lese hele håndboka. Andre vil kunne nøye seg med å lese deler av den, for eksempel hvordan bestemte arbeidesoppgaver kan gjennomføres. Fordi håndboka også er tenkt som et oppslagsverk, vil enkelte temaer og poeng bli gjentatt flere steder. Som en grovinndeling av innholdet i håndboka kan vi skille mellom: Beskrivelse av faglig plattform (kapittel 2-4) Beskrivelse av arbeidsoppgaver i periodene på Stifinner n (kapittel 5-7) Beskrivelser av rutiner og bestemmelser (kapittel 8) I kapittel 2, 3 og 4 om faglig plattform presenterer vi Stifinnern s mål, ideologi og metodiske tilnærming. Det faglige innholdet beskrives imidlertid som arbeidsoppgaver i kapitlene 5-7. Oppholdet på Stifinner n er i håndboka delt inn i tre ulike perioder. Kapittel 5 beskriver Inntaksperioden, kapittel 6 Mellomperioden, og kapittel 7 Avslutnings- og videreføringsperioden. I hver periode presenteres de viktigste arbeidsoppgavene i kronologisk rekkefølge. Arbeidsoppgavene har følgende struktur: Mål - Hensikten med arbeidsoppgaven hva man ønsker å oppnå - Beskrivelse av hvordan arbeidsoppgaven bør gjennomføres Hvorfor? - Begrunnelser ut fra mål og ideologi, praksiserfaring, brukerperspektiv, faglige hensyn, lover og regler I Kapittel 8 Regler, bestemmelser og rutiner på Stifinner n presenteres avdelingens daglige rutiner, i tillegg til regler og bestemmelser man må forholde seg til som en del av kriminalomsorgen. 12

8 2. Målsettinger og målgruppe Hovedmål for Stifinner n: Å gi stifinnerne en mulighet til å øke sin livsmestring uten å være styrt av rus og kriminalitet. Dette innebærer å starte en endringsprosess som videreføres i behandling utenfor fengselet. Delmål: Å bidra til at stifinnerne utvikler sine ferdigheter i forhold til å: Reflektere over egne holdninger og verdier Lære å ta ansvar for egne valg Tro på at det nytter å endre seg Etablere mer hensiktsmessige relasjoner til andre mennesker Selve oppholdet på Stifinner n forstås i denne håndboka som et forløp med tre ulike perioder: Inntaksperioden, mellomperioden, avslutnings- og videreføringsperioden. Hver periode har sine egne målsettinger. Inndelingen i perioder er ment som et pedagogisk grep for å synliggjøre hva man skal jobbe med og konsentrere seg om og vil variere med hvor man er i forløpet. Inntaksperioden har en todelt målsetting: Å ta imot og integrere den innsatte på en god måte Å kartlegge den innsattes ressurser og problemer Mellomperioden har følgende målsetting: Å skape trygghet, gjensidig tillit og tro på endring slik at stifinnerne kan nå sine individuelle utviklingsmål. 3. Ideologi og noen viktige prinsipper i det metodiske arbeidet 3.1 Innledning Ideologien 1 og/eller kulturen 2 på Stifinner n avspeiles blant annet i forhold til hver enkelts menneskesyn, forståelse og praksis. Hvilke verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som er førende eller dominerende blant de ansatte, kommer dermed til uttrykk i arbeidsmåten og i prioriteringen av arbeidsoppgaver. Et eksempel på ideologiens betydning er hvordan Stifinnern s verdier brukes aktivt gjennom blant annet Menneskekunnskap og samtalegrupper og individuelle samtaler. Temaer som det kan være viktig for ansatte å analysere og diskutere på avdelingen, er: Menneskesyn Verdier Oppfatninger om kriminalitet og rusavhengighet Syn på behandling Syn på innsatte Syn på kollegaer Syn på ledelsen Oppfatninger om hva det vil si å gjøre en god jobb Oppfatninger om hvordan man skal jobbe med innsatte Motsetninger i holdninger, normer eller verdier blant de ansatte Motstand mot endring Sterke uformelle ledere Et viktig spørsmål å stille er om vi har en ideologi eller kultur som fremmer eller hemmer Stifinnern s målsettinger. Sagt på en annen måte; hva kan gjøres for å utvikle kulturen slik at den i størst mulig grad bidrar til måloppnåelse? Avslutnings- og videreføringsperioden har følgende målsetting: Å evaluere og avslutte oppholdet, samt eventuelt å få til en god overføring til videre behandling. Målgruppe: Målgruppen er rusavhengige mannlige innsatte med gjenstående soningstid på 5-18 mnd. Deltakerne må videre ha et ønske om endring med hensyn til rus og kriminalitet. Eksklusjonskriterier: Innsatte som er dømt for sedelighetskriminalitet, ikke kan klareres for straffegjennomføring med lavt sikkerhetsnivå, har en manglende evne til å delta og bidra i fellesskapet, eller som ikke behersker norsk muntlig, er ikke aktuelle for Stifinner n. 1 Med ideologi forstås her et mer eller mindre systematisert sett av forestillinger om hvordan virkeligheten er, og hvordan den bør være (Repstad 2004, s. 127). 2 Bang (1988, s. 23) definerer organisasjonskultur som: De sett av felles delte normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon. Denne måten å definere kultur på, hvor man ser kulturen som noe som er felles for hele organisasjonen, legger vekt på det som binder sammen slik som verdi- og normfellesskap, gjensidig avhengighet og stabilitet

9 3.2 Fengselskultur og tyrilikultur Stifinner n har en særegen kultur som er påvirket av to ulike retninger: En fengselskultur og en tyrilikultur. I Tyrili er man opptatt av at visse elementer er viktige for å utvikle endringsfremmende miljøer. Noen ganger vil disse stå i motsetning til enkelte sider ved fengselskulturen. Særlig dreier dette seg om kriminalomsorgens sanksjonssystem. De innsatte gis ofte belønning i form av lettere straffegjennomføring, flere permisjoner og lignende hvis de melder seg på de behandlingstiltak som tilbys, og motsatt gis det straff hvis innsatte for eksempel avgir en positiv urinprøve. Begge sanksjonsformer kan være problematiske i et endringsperspektiv. På den ene side kan vi få innsatte som melder seg på ulike behandlingstiltak bare for å oppnå lettere straffegjennomføring uten at de har noe reelt ønske om å endre seg. På den andre siden får vi innsatte som automatisk blir kastet ut av et behandlingstiltak fordi de har ruset seg, til tross for at tilbakefall er en naturlig del av en behandlingsprosess. Å jobbe på Stifinner n innebærer derfor også å jobbe for at de negative- og endringshemmende sider ved fengselskulturen minimaliseres. Sett fra Tyrilis side er følgende punkter særlig viktige med hensyn til å gjøre miljøer endringsfremmende: Ærlighet er en forutsetning for utvikling Utvikling krever rom for å feile Det beste er om du kan bli møtt som du er Utvikling krever ansvarliggjøring av handlinger Støtte virker bedre enn straff Vi må jobbe for å ha felles mål og ha kontroll med subkulturer Å bry seg om seg selv er å bry seg om andre Behandling krever innhold og en helhetlig ideologi Ærlighet overfor seg selv og andre er selve grunnlaget for å endre seg. Dette innebærer blant annet at man bruker kreftene i utviklingsprosessen til å tørre å se på sitt eget speilbilde, finne nye måter å forholde seg til verden på og ikke minst prøve ut disse handlingene overfor andre. Hvis man ikke er ærlig om sin rusavhengighet, får man heller ikke hjelp. Det er vanskelig i seg selv å være ærlig i et fengsel. Problemet er imidlertid størst den dagen man feiler. Å feile er en naturlig del av en behandlingsprosess, men i fengselssammenheng vil dette ofte kunne føre til sanksjoner som virker endringshemmende. Uhensiktsmessige sanksjoner kan også bidra til å skape en vi-mot-dem stemning. Et annet problem er at fengselssystemet i stor grad behandler folk som om de var like. Det tas i for liten grad individuelle hensyn. Det er viktig å ansvarliggjøre uheldige handlinger, men da på en måte som tilpasses den enkelte og med utgangspunkt i hva som tjener den enkeltes utvikling. En utviklingsprosess fordrer at det settes lys på uønsket atferd, og at det reageres. Enda viktigere er imidlertid at miljøet er preget av varme, ivaretakelse og støtte. Hovedfokuset må være på det positive fordi dette skaper det beste grunnlaget for endring. Skal endringsmålsettingen lykkes, er man dessuten avhengige av at innsatte og ansatte trekker i samme retning, og at det skapes en kultur som innebærer at man bryr seg om andre enn seg selv. Å si fra om andres rusavhengighet er en mulighet til å bry seg om andre, og dessuten en mulighet til å hindre at fellesskapet forvitrer. I et fengsel vil det å si fra bli betraktet som tysting. Innsatte vil derfor stå i et krysspress mellom nyutviklede normer om å bry seg, og normene som gjelder i fangemiljøet. Skal man drive endringsarbeid, kreves det at det skapes samhandlingsarenaer som kan fremme utvikling, og det kreves en klar ideologi med verdier og mål som viser retning. Sentralt i dette er kulturkampen, den åpne diskusjonen om vanlige verdier og normer opp mot verdiene og normene som gjelder i fangemiljøet og i miljøer med rus og kriminalitet. Stifinner n gir en fin anledning til å ta opp slike diskusjoner fordi innsatte har med seg mye av fangekulturen når de kommer inn på Stifinner n. Forskjellen mellom det som tradisjonelt kreves i fangekulturen og det som kreves for å være deltaker på Stifinner n, blir dermed tydeliggjort. 16

10 3.3 Menneskesyn 3 Vårt syn på mennesket og menneskelig utvikling er grunnleggende for alt vi gjør på Stifinner n. Dette menneskesynet skiller mellom handlingen og mennesket. Vi kan fordømme handlinger, men ikke mennesker. Stifinnern s menneskesyn kan formuleres gjennom følgende punkter: Alle mennesker bærer i seg muligheten til forandring - Uansett opphav, historie og aktuell situasjon har alle muligheter til å gjøre noe annet og mer positivt ut av livet sitt. Mennesket er unikt - Vi er utstyrt med ulike evner og anlegg. Å utvikle disse egenskapene styrker vår identitet. Mennesket er sosialt - Alle trenger å bli sett og bekreftet av andre. En forutsetning for utvikling og vekstlig ger i våre relasjoner til andre mennesker. Familien er grunnleggende for vår identitet - Forholdet til omsorgspersoner og familie er helt sentralt, uavhengig av om disse forholdene oppleves som gode eller dårlige. Mennesket påvirkes av materielle, økonomiske og kulturelle forhold i samfunnet - For å forstå oss selv, må vi også forstå samfunnet rundt oss. 3.4 Verdier Stifinner n må være en arena hvor verdiene kan demonstreres i praksis. Med det sosiale fellesskapet som basis må opplegget hele tiden ha et innhold som viser hvordan slike verdier gir grunnlag for handling. Stifinnern s verdigrunnlag er: Ærlighet Ansvar Kameratstøtte Tillit Endring Toleranse Ærlighet Ærlighet skal lønne seg, og ærlighet varer lengst. Dette gjelder først og fremst overfor seg selv, men også overfor andre på Stifinner n. Uten vilje til å dele sine egne tanker og følelser med andre på Stifinner n, både i grupper og i fellesskapet, kan en ikke få vist fram seg selv og heller ikke få reaksjoner på seg selv fra andre. 3 Hentet fra Tyrili i lomma (s. 3)

11 3.4.2 Ansvar Det er bare du som kan gjøre det, men du kan ikke gjøre det alene! Enhver har ansvar for egen utvikling og samtidig et ansvar for at fellesskapet utvikler seg. Stifinner n forsøker å ansvarliggjøre innsatte til å ta tak i egen utvikling. Målet er å gjøre deltakerne selvhjulpne med så mye som mulig, så raskt som mulig. Ofte er innsatte vant til å manipulere omgivelsene til egen fordel og de har ofte valgt minste motstands vei. Dette gjør ikke de innsatte selvhjulpne, det gjør dem i stedet avhengige av hjelperne Kameratstøtte Å bry seg er å bry seg om! Kameratstøtte betyr å kunne ta opp problemer og vanskelige ting med innsatte og ansatte. Dette er det vanskelig å snu på i et fengsel, fordi det lett oppfattes som tysting. Ofte lar en være å ta opp negative forhold fordi det er ubehagelig. Men å la være å ta opp negative holdninger og atferd hos både medinnsatte og ansatte gir inntrykk av at man godtar dette, eller at man lar det ligge fordi det kanskje gjelder deg og din atferd neste gang. seg inn i andres situasjoner. Dette er nødvendig for å skape trygghet og respekt, og for å forstå og kunne drøfte forslag til positive løsninger på utfordringer og problemer. Både innsatte og ansatte er avhengige av trygghet og toleranse for at Stifinner n skal kunne bestå og utvikle seg videre. 3.5 Motivasjon Et liv som ikke preges av kriminalitet og rus, vil for mange deltakere synes temmelig fjernt den første tiden på Stifinner n. Tiden på avdelingen tar imidlertid sikte på å skape et håp for framtida og reell motivasjon hos den innsatte, for at han selv kan arbeide for å komme ut av sine problemer. All behandling dreier seg om en egen, indre prosess som krever motivasjon som viktig energi. Motivasjon kan være vanskelig å måle, særlig i starten av et forløp. Det vektlegges at de som tas inn på Stifinner n, skal være motiverte for endring av eget liv og ikke bare ha ønske om lettere straffegjennomføring eller andre motiv. Dette er vanskelig å avdekke i starten, men det vektlegges å arbeide med dette for å avslutte arbeidet med dem som ikke oppfattes som genuint motiverte for egen endring. Motivasjon er heller ikke en konstant størrelse, men utvikles og styrkes i takt med egen mestring. Derfor er arbeid med små, konkrete og evaluerbare mål en viktig del av motivasjonsprosessen, motivasjonen øker ved framgang Tillit Handling teller mer enn ord. Tillit er noe alle må oppleve for å kunne utvikle et positivt syn på seg selv. Tillit er likevel ikke noe man kan kreve, tillit bygges over tid. Det er hvordan en handler, mer enn hva en sier som gjør at tillit bygges opp mellom mennesker. Mange stifinnere er preget av mangel på tillit og mangelfulle relasjoner i fortiden. Dette viser seg tidvis gjennom en egen kulturform, ruskultur eller fangekultur. En slik kultur er en utfordring i forhold til å drive behandling innenfor murene, men først og fremst er det et problem for den enkelte innsatte. For mange innsatte blir det svært viktig å gjenopprette tillit, både til seg selv og andre Endring Det finnes ingen håpløse mennesker, bare situasjoner som virker håpløse. Det er nødvendig å tro på at man kan endre seg. Derfor må man ha tiltro til den prosessen det er å starte på en behandling. Ansatte på Stifinner n har en viktig funksjon med å skape entusiasme omkring dette. Endringsprosessen som starter på Stifinner n, kan ikke fullføres uten at den innsatte har tatt et valg om endring, og at han ser at egne handlinger kan føre til positiv utvikling Toleranse Ikke mobb kameraten min! Toleranse er en viktig verdi på Stifinner n. Det er et mål å utvikle toleranse for andres meninger, for andre kulturer, for andres hudfarge og legning. Det er viktig å utvikle evnen til å sette 20 21

12 3.6 Her og nå - orientering Det er kun nåtid og framtid en kan gjøre noe med. I det daglige arbeidet på Stifinner n vektlegges dette perspektivet, og en er på vakt mot to fallgruver: Den ene å fortape seg i forklaringer som er basert på hendelser i fortiden. Den andre er en overdreven frykt for en usikker framtid. Samtaler om tidligere erfaringer bør fokusere på hva som er nyttig, og hva som er uhensiktsmessig, sett i lys av hvor man er for tiden. Det narrative perspektivet om å lage tykkere historier om seg selv, er ofte nyttig i denne sammenhengen. Mange mennesker som sliter med sosiale eller andre problem, har en sårbar historie om alt de ikke har mestret, alle områder der de har feilet og gått seg vill i livet. På den andre siden kan man ha en tynn historie om alt en ikke har fått til, som kan bygges ut med alternative historier som mer vektlegger mestring og kompetanse, selv i livssituasjoner som ikke utelukkende var positive. En slik bearbeiding og sortering av livserfaringer er ofte en forutsetning for å kunne ta et her og nå-perspektiv og erkjenne at endring er mulig ut fra egne resurser og valg. Bare slik kan den enkelte sette seg realistiske mål og gjennom dette komme i gang med en endringsprosess. utrygghet, uærlighet og misbrukerkultur. I fellesskap som er preget av misbrukerkultur, finnes det ingen utviklingsmuligheter. På Stifinner n er det viktig med trygghet for personlig utvikling. Det kommer ikke av seg selv, men er noe som krever både et ønske og en vilje til å delta sammen med andre, være åpen, vise respekt og være fleksibel. Ansvaret for å skape et slikt miljø hviler på både ansatte og innsatte. For at miljøet også skal være trygt, må det finnes en oversikt over hvordan hver enkelt innsatt har det. Dette er en av de vanskeligste oppgavene i ethvert behandlingstiltak. I et fengsel er det ikke vanlig å være åpen overfor ansatte om mer personlige ting. Dette arbeides det imidlertid kontinuerlig med i fellesskapet og i samtalegrupper mv. Ett av de viktigste prinsippene på Stifinner n er å gi innsatte ansvar for sin egen utvikling (selvhjelp, ansvar, kameratstøtte). 3.7 Fellesskapet Fellesskapet er selve bærebjelken i det metodiske arbeidet på Stifinner n. Menneskelig vekst og utvikling skjer i fellesskap med andre. Målet er å skape en kultur der mennesket utvikler seg sammen med andre samtidig som mennesker får lov til å være ulike. Fellesskapet legger rammer for trygghet, ærlighet og avstand til rus og kriminalitet, og i fellesskapet viser man fram flere og viktige sider av seg selv. Hverdagen blir en treningsarena for å: Lære Prøve ut ny kunnskap Forholde seg til menneskene rundt seg på en annerledes måte enn gjennom rusavhengigheten Møte motstand Oppleve mestring Samarbeide Få og gi tilbakemeldinger Den enkelte kan gjennom fellesskapet finne nye mål og stake ut en ny kurs. Fellesskapet omfatter ikke bare deltakerne, men også samhandlingen mellom ansatte og innsatte. Kontakt og samtaler gjennom sosiale aktiviteter og turer er eksempler på viktige elementer i arbeidet. I kulturkampen er det viktig å trene på alternativ konflikthåndtering i forhold til handlinger som vold, trusler, rus, manipulering etc. Dette er handlinger som truer fellesskapet med 22 23

13 4. Om behandling på Stifinner n 4.1 Behandling historisk sett 4 Behandling og terapi er synonyme eller likestilte begreper som er relatert til sykdom/ diagnoser, yrkesgrupper og metoder. Diagnostisering av sykdom er delt inn i tre områder: Somatiske, psykiatriske og psykosomatiske (gjerne stressutløst som psoriasis, svimmelhet/hjertebank, høyt blodtrykk) sykdommer eller lidelser. Det å drive behandling eller terapi å ta syke i kur er knyttet til autoriserte yrkesgrupper, leger, psykologer, dels fysioterapeuter, som har yrkesutøvelsen sin regulert gjennom egne lover, forskrifter og retningslinjer (f.eks. etiske), og godkjente, beskrevne og etterprøvbare metoder. Denne strikte avgrensningen av behandlingsbegrepet har særlig preget somatikken, men historisk sett også psykiatrien og rusomsorgen. Lege- og psykologtimen er behandling, det øvrige som skjer, er rehabilitering, opplæring/arbeidstrening, miljøarbeid m.m Dagens situasjon og utfordringer når det gjelder hva behandling er 4 Innenfor psykiatrien og i enda større grad innenfor rusbehandlingen oppleves det av svært mange som nokså sært å se på de sjeldne lege- og psykologtimene som behandling og den øvrige virksomheten rundt pasienten som noe prinsipielt annerledes, og derved medfølgende sekunda- eller b-preg i forhold til the real thing som skjer bak de lukkede dører på lege- og psykologkontoret. Dette stemmer også overens med en viss endring i synet på rusavhengighet og psykisk sykdom, som i dag i større grad sees på som sammensatte lidelser der en vesentlig del av behandlingen består i profesjonell bistand til å endre drikke- og spisevaner, automatiserte negative tankerekker (kognitiv psykologi), selvbilde, samhandlingsmønstre m.m. Det er en økende forståelse for at flere faggrupper kan være aktører i dette arbeidet. Dette er noe av grunnen til at myndighetene definerer virksomheten i heldøgns institusjonsbehandling av rusavhengighet som tverrfaglig, spesialisert rusbehandling. En utfordring er at det mangler entydige definisjoner av hva denne behandlingen går ut på, med hensyn til metodikk, retningslinjer, etikk m.m. Før dette eventuelt reguleres av offentlig utarbeidet regelverk, må behandlingstiltakene selv tydeliggjøre dette. Når det gjelder behandlings- eller endringsarbeid, er det mange som vil hevde at dette ikke er ønskelig eller mulig i fengsel. Det er mange gode grunner til å skille mellom straff og behandling, for eksempel er det vanskeligere å følge opp individuell framgang i et fengsel enn i en behandlingsinstitusjon. Samarbeidet mellom fengselet og Tyrili har også synlig- gjort målkonflikten mellom straff og behandling. Mange av tiltakene som fremmer innsattes behandling, kan medføre sikkerhetsmessige utfordringer. Eksempler på dette kan være den tillit innsatte gis i forbindelse med frigang til skole, arbeid og permisjoner. Men er det helt sant at behandling ikke er mulig innenfor fengselsrammene? Når det gjelder det faglige arbeidet på Stifinner n, er staben tverrfaglig sammensatt, og det brukes i hovedsak de samme metoder og teknikker som i Tyrili når det gjelder den gruppebaserte tilnærmingen til arbeidet med rus og kriminalitet. Det er også mulighet for samtaler med lege og psykolog. Det er i dette perspektivet det drives behandling på Stifinner n. Et annet positivt element er at kulturkampen (kampen mellom rustenkning og kriminelle holdninger på den ene siden og drømmen om rusfrihet og et tryggere og mer forutsigbart liv på den andre siden) blir usedvanlig klar i en institusjonsramme der de innsatte er på hjemmebane. Dette skaper arena med muligheter til å utfordre innsatte til å åpne seg for nye synspunkter og muligheter. 4.3 Noen forutsetninger for å lykkes For Stifinner n er det viktig å starte en behandlingsprosess og legge til rette for en start i et videre forløp innenfor helsevesenet. Dette innebærer grunnleggende motivasjonsarbeid for å skape en erkjennelse om at endring er mulig. Videre kreves et systematisk arbeid, særlig med sikte på impulskontroll og relasjonelle faktorer for å utvikle en hensiktsmessig tilknytningskompetanse. Bateman & Fonagy (2000) peker på noen sentrale faktorer i behandlingen dersom en skal lykkes med denne type klienter: Behandlingen må være meget strukturert. Stifinnerne opplever og/eller tilegner seg en høy grad av struktur gjennom de daglige rutinene: Stå opp, komme tidsnok til møter, samlinger, utdanning osv, samt gjøre plikter, arbeidsoppgaver og delta aktivt i etasjeteamet. Det må være en tydelig sammenheng og høy grad av forutsigbarhet i opplegget. De fleste rusavhengige har ofte, i lengre perioder, levd i kaos og uten planlegging av egen livs situasjon. Struktur i behandlingen kan bidra til at de innsatte opplever økt livsmestring. Forutsigbarhet skaper dessuten trygghet. Dette er viktig som motvekt mot misbrukerstil og manipulerende omgivelser. Opplegget blir forutsigbart for stifinnerne på den måten at de har en fast ukeplan å forholde seg til. Det vil si at de har en oversikt over hva de skal gjøre til enhver tid. Måten innsatte blir møtt av personalet, bør også være forutsigbar. Enighet om hvordan man skal forstå rusavhengighet og behandlingsprinsipper, er svært viktig

14 Personalmessig enhetlig teoretisk forankret, og med tydelig behandlingsmessig fokus. Alle ansatte på Stifinner n må skaffe seg en grunnleggende forståelse av de målsettinger, grunnverdier og metoder behandlingsprosessen er basert på. Den enkelte må kjenne målet med de konkrete arbeidsoppgavene, hvordan de skal utføres og hvorfor. Håndboka gir grunnlag for at ansatte samlet kan opptre som et samkjørt lag og i ulike sa ker kunne komme med rasjonelle forklaringer på opplegget overfor de innsatte. At samtlige medarbeidere setter seg grundig inn i håndboka, er derfor en forutsetning for en hensiktsmessig drift. Håndboka vil bli jevnlig oppdatert. Høy oppmerksomhet på utfordringer knyttet til å etablere gode og konstruktive samarbeidsforhold, både med de innsatte og innad i etasjeteamet. Gjennom fellesskapstankegangen forsøker Stifinner n å lære innsatte samhandling, samarbeid og konflikthåndtering. Dette kan skje både gjennom stifinnerutdanning, samtalegrupper, arbeidslag, og gjennom for eksempel turer og felles aktiviteter med innsatte og ansatte. Oppmerksomhet på å variere intensitet etter behov. Intensiteten i behandlingsopplegget tilpasses også innsattes risiko for tilbakefall til rus og kriminalitet. Intensiteten i behandlingsopplegget er også situasjonsbetinget. Det vil si at Stifinner n tar opp ting som dukker opp underveis på en slik måte at det skaper trøkk rundt den aktuelle situasjonen. Dette gjøres for eksempel gjennom bruk av samlinger, individuelle samtaler, skriftlige oppgaver og samtalegrupper med tema knyttet til den enkelte stifinner. Høy grad av fleksibilitet og konstruktive individuelle løsninger. Stifinner n tilbyr individuell oppfølging i form av kontaktpersonsamtaler, individuelle terapisamtaler, individuelle utviklingsplaner og egne ansvarsgrupper for hver enkelt innsatt. Gruppe- og fellesskapsbasert, men med en oppmerksomhet på individuelle behov og konkret oppfølging av den enkelte. Samtalegrupper og fellesskap er et viktig verktøy på Stifinner n Kulturkamp om verdier og normer på huset Individuelle behov og oppfølging (se punktet over) Godt integrert med andre tilbud den innsatte benytter seg av. Den enkelte stifinner kan i løpet av oppholdet opprettholde eventuell kontakt med eksterne samarbeidspartnere. Stifinner n legger til rette for at de innsatte ved behov kan få per misjon til å oppsøke for eksempel psykolog, tannlege, skole og andre aktuelle tjenesteytere. 4 Kap. 4.1 og 4.2 er skrevet av sjefspsykolog Jan Lanesskog 26

15 5. Kjennetegn ved innsatte 5.1 Levekår blant innsatte En rekke nyere norske og nordiske undersøkelser beskriver en fangebefolkning med store levekårsproblemer, (se for eksempel Kyvsgaard 1989, Skardhamar 2002, Nilsson 2003, Thorsen 2004, Friestad og Hansen 2004). I den siste undersøkelsen som er gjennomført i Norge (Friestad og Hansen 2004, s. 6-7), framkommer blant annet følgende resultater 5 : Seks av ti innsatte er rusavhengige. Jo større avhengigheten er, desto større følgeskader knyttet til dårlig helse, manglende familietilknytting og dårlig økonomi. To tredjedeler av de innsatte har en oppvekst preget av ett eller flere alvorlige problemer. De innsatte har lav utdanning. Fire av ti har ungdomskolen som lengste fullførte utdanning. Veldig få har utdanning utover videregående skole. De innsatte har svak tilknytting til arbeidsmarkedet, kun tre av ti var i arbeid ved fengslingstidspunktet. Fire av ti befinner seg under fattigdomsgrensa, og de innsatte har generelt langt lavere bruttoinntekt enn befolkningen for øvrig. Mange har gjeld. En tredjedel av de innsatte er bostedsløse. Mange innsatte sliter med dårlig helse (fysisk og psykisk). Over halvparten av de innsatte har barn, og et flertall av disse har kontakt med barna ukentlig eller oftere. Innsattes levekårsituasjon er særlig vanskelig fordi den er preget av opphopning av levekårsproblemer; tre fjerdedeler har problemer på to eller flere levekårsområder. Opphopningen av levekårsproblemer henger sammen med innsattes oppvekstsforhold; jo flere oppvekstproblemer, desto vanskeligere levekår som voksen. Vellykket reintegrering i samfunnet kan ikke sikres gjennom enkelttiltak, men må ta utgangspunkt i en helhetlig forståelse av marginaliseringens omfang i denne gruppen. Med utgangspunktet i disse resultatene og konklusjonen over kan en bedring av stifinnernes levekår være et viktig bidrag i behandlingsarbeidet. Å hjelpe dem med å bedre levekårene vil ofte være en viktig forutsetning for å sette dem i stand til å unngå framtidig kriminalitet. En stifinner med utdanning, muligheter i arbeidsmarkedet, egen bolig og kontroll over sin rusavhengighet vil ha større sjanser for å klare seg enn en innsatt som ikke har fått anledning til jobbe med disse livsområdene. I tillegg kan det være nødvendig å bedre mellommenneskelige og individuelle ferdigheter som bidrar til at de klarer å nyttiggjøre seg tilbudene. 5 Hentet fra notat til ny stortingsmelding om kriminalomsorgen, arbeidsgruppe 4: Innholdet i varetekt og straffegjennomføring s.9 28

16 5.2 Vold og psykisk helse I en undersøkelse i regi av Tyrili og ATV ble 14 stifinnere bedt om å svare på spørsmål angående vold og psykisk helse. Noen av resultatene fra undersøkelsen vises i figur 1-4. Alvorlige tanker om å ta sitt eget liv Figur 3: Andel stifinnere med erfaringer knyttet til selvskading og tanker om/forsøk på selvmord, i prosent. 57 Figur 1: Andel stifinnere med erfaringer knyttet til utøvelse av vold, i prosent. Selvmordsforsøk 21 Tidligere dømt for fysisk vold 50 Skadet seg med vilje 36 Oppgir voldsproblem Utøvd vold med alvorlig skade 86 Som vi ser av figur 3 har over halvparten av stifinnerne hatt alvorlige tanker om å ta sitt eget liv, ca en av fem prøvd å ta sitt eget liv, mens ca en av tre har skadet seg med vilje. Utøvd fysisk vold Figur 1 viser at nesten alle stifinnere har utøvd fysisk vold, og at volden i stor grad kan karakteriseres som alvorlig. Halvparten er tidligere dømt for voldshandlinger. I underkant av en tredjedel oppgir at de har eller har hatt et voldsproblem. 93 I undersøkelsen på Stifinner n ble Hopkins Symptom Checklist (HSCL-10) anvendt. Dette er et instrument som måler psykiske plager, og som gir uttrykk for et generelt symptomtrykk. Instrumentet gir en god pekepinn på depresjon og angst. Grenseverdien, som ligger på 1,85, brukes for å skille mellom de som trenger behandling, og de som ikke trenger behandling. En score på 1,85 eller høyere indikerer psykiske lidelser. 60 Figur 4: Andel som har psykiske plager i ulike institusjoner og i befolkningen for øvrig, i prosent Figur 2: Andel stifinnere som har vært utsatt for fysisk vold, i prosent Utsatt for fysisk vold i barndom eller voksen alder Utsatt for fysisk vold i barndom og voksen alder Utsatt for fysisk vold i barndommen Utsatt for fysisk vold i voksen alder I figur 2 ser vi at 93 % (13 av 14) har vært utsatt for fysisk vold enten i barndommen eller i voksen alder. Halvparten har vært utsatt for vold både i barndom og i voksen alder. 86 % har vært utsatt for vold som voksen. Som figuren 6 viser, er andelen med høyt symptomtrykk betydelig høyere ved de tre institusjonene enn i befolkningen for øvrig. Hvis man sammenligner Stifinner n med resten av fengselsnorge, er forskjellene relativt små. Hvis man derimot ser Stifinner n opp mot Tyrili for øvrig, er andelen med psykiske lidelser mer enn dobbelt så stor 25 % på Stifinner n mot 54 % i Tyrili. 6 Tallene er hentet fra Helse- og levekårsundersøkelsen (1998), Friestad og Skog Hansen (2004) og Lundgaard og Molin (2008, upublisert materiale)

17 Innenfor gruppen er det rimelig å anta at mange oppfyller kriterier med hensyn til personlighetsforstyrrelser. Mange av stifinnerne sliter også med traumebelagte livserfaringer, noe som krever individuell behandling. I tillegg vil mange bære på ulike følelser av skyld og skam i forhold til sorg de har påført andre, noe som også krever ventilering og bearbeiding. Sett i lys av ovennevnte resultater blir det viktig å fokusere på en bedret affektregulering. Dette gjelder ikke minst i forhold til sinne og aggresjon, men også i et bredere perspektiv med en tydeligere erkjennelse og kontakt med hele det emosjonelle spekteret. Relasjonelle vansker hos denne gruppen må ses både på bakgrunn av belastningsvariabler i barndom og oppvekst, som ofte har medført betydelige svikt i tilknytningsmønstre, og ut fra belastninger i det livet de har levd som unge kriminelle i en verden preget av andre normer og holdninger enn de aksepterte. Disse vanskene, kombinert med generell lav selvfølelse og sviktende impulskontroll, samt høy aggressivitet, er grunnleggende for å bistå dem videre i en endringsprosess. 32

18 6. Inntaksperiode 6.1 Innledning Inntaksperioden har en todelt målsetting: Å ta imot og integrere den innsatte på en god måte Å kartlegge den innsattes ressurser og problemer Varighet: Inntaksperioden 7 varer fra første henvendelse/søknad til stifinnerkontrakten eventuelt er underskrevet. Hele perioden forventes å vare i to til tre uker. Situasjonsbeskrivelse: Mange innsatte kan ha et mangfold av problemer ved inntak på Stifinner n. Noen problemer kan være akutte, og situasjonen kan oppfattes som usikker. Spesielt kan dette komme til uttrykk gjennom den innsattes psykiske helsetilstand og gjennom bruk av medisiner. Det er viktig at den innsatte blir ivaretatt ved inntak på Stifinner n. Dette betyr at den innsatte tas imot på en bra måte av de ansatte, at han får en første grunnleggende informasjon om de daglige rutinene på huset, og at han blir integrert i fellesskapet i etasjen. De innsatte tas imot av inntaksansvarlig, men tildeles en kontaktperson i løpet av oppholdets første uke. Samtidig er det viktig at nyankomne får en spesiell stifinner (fadder) å forholde seg til den første tiden, for å komme raskt inn i rutiner og dagsplaner. Rett og slett bli kjent med Stifinner n! De forventninger den innsatte har ved inntak på Stifinner n, har å gjøre med flere ting. For det første har den innsatte forventninger ut fra sin før-forståelse. De vil si at han, gjennom ting han kanskje har hørt eller lest, har utviklet en formening om hvordan dagene og innholdet ser ut. For det andre har den innsatte forventninger knyttet til hva han ønsker å få ut av oppholdet. En tredje forventning kan knyttes opp mot frihet. Tidligere i håndboka er det omtalt at mange tenker på Stifinner n som en mulighet til å oppnå lettere straffegjennomføring. Har man sittet lenge på lukket avdeling, vil en overføring til Stifinner n virke som frihet for mange, spesielt i forhold til fremstillinger etc. Imidlertid endrer de fleste syn underveis. 6.2 Inntaksansvarlig Inntaksansvarlig har ansvaret for de arbeidsoppgaver som skal gjennomføres i inntaksperioden og består av en ansatt i dagstilling. 7 Ved inntak får alle nye stifinnere to uker innestatus. 34

19 De fem første oppgavene (se nedenfor) gjennomføres før den innsatte kommer til Stifinner n. Inntaksansvarlig skal sikre at oppgavene blir gjort og kan delegere oppgaver til etasjeteamene/kontaktpersonene ved behov. Alle stifinnere tildeles kontaktperson innen én uke etter inntak. Inntaksansvarlig har ansvaret for at følgende oppgaver blir gjort: Informasjon og markedsføring av Stifinner n Vurdere henvendelser og søknader Intervju av aktuelle kandidater Innhente informasjon fra kontaktbetjent på aktuell avdeling Innhente informasjon om uoppgjorte strafferettslige forhold Holde kontakt med Tyrili og andre aktuelle institusjoner med hensyn til senere behandling Kontaktperson/etasjeteam skal i forbindelse med inntaksperioden sørge for at følgende oppgaver blir gjort: Innføring i enhetens innhold og struktur slik det beskrives i håndboka Sikre at søknad om pasientrettigheter er sendt eller påbegynt, etablere kontakt med sosialtjenesten, eventuelt søke aktivitetspenger, og hvis mulig avtale tidspunkt for første ansvarsgruppemøte. Innhente epikriser/utredninger fra behandlingsinstitusjon Innkjøringstur Informasjon og markedsføring av Stifinner n Mål: Gi innsatte, ansatte og samarbeidspartnere kunnskap om tilbudet på Stifinner n. Informasjon og markedsføring av Stifinner n gjøres ved å oppsøke andre avdelinger i Oslo fengsel, andre fengsler og samarbeidspartnere. I den forbindelse er det hensiktsmessig å ha en fast kontaktperson ved hver enhet. I tillegg inviteres aktuelle samarbeidspartnere til Stifinner n for gjensidig informasjonsutveksling. Stifinner n har utarbeidet en informasjonsbrosjyre som er oppdatert, og som er tilgjengelig for de som er interessert i tilbudet. Denne brosjyren er også tilgjengelig på hjemmesiden til Stifinner n. Adressen er: I Oslo fengsel er det utarbeidet en informasjonsfilm som gir en kort presentasjon av Stifinner n. Hvorfor? Det er en viktig oppgave å spre opplysninger om Stifinner n slik at flest mulig av de innsatte i norske fengsler kan få kjennskap til tilbudet og dermed også får en mulighet til å søke. 8 Innkjøringsturen kan ofte også gjennomføres i mellomperioden Vurdere henvendelser og søknader Mål: Å foreta en første grovsiling av hvem som kan nyttiggjøre seg et opphold på Stifinner n. Inntaksansvarlig tar imot henvendelser og søknader fra innsatte som ønsker å være på Stifinner n. Søknaden bør inneholde en beskrivelse av følgende punkter: Kort beskrivelse av den innsatte Begrunnelse for ønske om plass Beskrivelse av familie/nettverk Arbeid, skolegang og fritidsaktiviteter Dommens lengde, dato for innsettelse, forventet permtid og eventuelt uoppgjorte saker. Hjemstedsadresse Fremtidsplaner Eventuelt annet av interesse Erfaring fra tidligere behandling Medisinbruk For at innsatte skal være aktuelle for Stifinner n må de som hovedregel ha en gjenstående domslengde på minimum fem måneder. Hvorfor? Gi innsatte en rask tilbakemelding i forhold til om de er aktuelle for Stifinner n Intervju Mål: Få en første oversikt over den innsattes motivasjon til deltakelse på Stifinner n og om vedkommende kan nyttiggjøre seg opplegget. I tillegg er det et mål å: Bevisstgjøre søker på hva Stifinner n innebærer Synliggjøre krav og forventninger som stilles til deltakerne Skape en god tone mellom søker og intervjuer Innsatte har selv skrevet søknad til Stifinner n i forkant av intervjuet. De fleste bør intervjues på det fengselet de tilhører. Noen blir også intervjuet på telefon. Det er utarbeidet et eget intervjuskjema for dette første intervjuet. Skjemaet består av følgende hovedområder: Kjennskap til Stifinner n Begrunnelse for ønske om plass Rusavhengighet/rushistorie/kriminalitet Planer for tiden etter Stifinner n Tidligere behandlingserfaring/utredninger Bruk av medisiner Om det er søkt plass i spesialisthelsetjenesten 36 37

20 Familieforhold/nære relasjoner/venner/miljø Fysisk- og psykisk helse Økonomi/gjeld Skole/ arbeidserfaring Hobby/interesser Kostnader ved å bli rusfri Fremtidsplaner/ønsker og drømmer Tidligere erfaring fra grupper/egen rolle i grupper Positive/negative egenskaper Temperament/toleranse Den eller de som gjennomfører intervjuet, benytter også dette første møtet til å fortelle om Stifinner n, og det skrives en vurdering av samtalen. Det må avklares hva som skal vektlegges når ansatte skal informere om opplegget på Stifinner n. Det er hensiktsmessig å velge et sted hvor man ikke blir forstyrret eller avbrutt. Dette er viktig for å kunne skape en trygg ramme rundt intervjusituasjonen. Det bør være to personer som gjennomfører intervjuet for å kunne foreta en mest mulig saklig og objektiv vurdering. Særlig ved telefonintervju kan det være hensiktsmessig også å snakke med kontaktpersonen eller sosialkonsulenten for å få et mer helhetlig inntrykk. Et informasjonsskriv som omhandler Stifinner n, deles ut under intervjuet. Hvorfor? Å sikre at Stifinner n rekrutterer innsatte som er i målgruppen for tiltaket Innhente informasjon fra kontaktbetjent/avdeling Mål: Å skaffe informasjon som kan ha betydning for inntak og gjennomføring av Stifinner n Inntaksansvarlig har ansvaret for at informasjon innhentes. Dette kan gjennomføres på forskjellige måter: Gjennomføre trekantsamtale mellom innsatte, kontaktbetjent og en ansatt fra Stifinner n Sette seg inn i innsattes framtidsplan Få skriftlig eller muntlig uttalelse fra kontaktbetjent eller andre på avdelingen Sette seg inn i dokumentasjon om innsattes straffegjennomføring Kompis (hendelser + journal) Innsattpermen (Oslo fengsel) Domspapirer Hvorfor? Sørge for kontinuitet i innsattes straffegjennomføring 39

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen Fengsel som ramme og mulighet Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen STIFINNER N Prosjektperiode 1992-1995. Helse og kriminalomsorg. Fast tiltak fra 1995 Tverretatlig samarbeid mellom Oslo fengsel

Detaljer

Tro kan flytte fjell.

Tro kan flytte fjell. TYRILISTIFTELSEN Tyrilistiftelsen er en ideell stiftelse og en av landets største aktører innen rusbehandling. Tyrili er mulighetenes sted, og vi lever av å skape endring. Her får mennesker med rusavhengighet

Detaljer

Brukerundersøkelser og kvalitetsforbedring

Brukerundersøkelser og kvalitetsforbedring Brukerundersøkelser og kvalitetsforbedring Tyrili FOU har utviklet bruker- og medarbeiderundersøkelser som er tilpasset Tyrilis behandlingsmodell og innhold. Formålet med å gjennomføre denne type brukerundersøkelser

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune

Detaljer

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper Oslo Fengsel MASH Mangfoldig aktivisering som hjelper Den historiske bakgrunnen for opprettelsen av MASH Fengselssykehuset ble nedlagt 1989 Psykiatrisk fagteam med personell som var ansatt på Dikemark

Detaljer

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Rusmestringsenheten Trondheim fengsel, Leira avdeling Presentasjonen vil inneholde Hvilke utfordringer har vi Hva har vi lykkes med Hvilket tilbud

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Tyrili-inntaksbrosjyre.indd 1 22.01.15 11:12

Tyrili-inntaksbrosjyre.indd 1 22.01.15 11:12 Tyrili-inntaksbrosjyre.indd 1 22.01.15 11:12 TYRILISTIFTELSEN Tyrilistiftelsen er mulighetenes sted. Her får den enkelte elev mulighet til å øke sin livsmestring, uten at rusmidler og kriminalitet styrer

Detaljer

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Elevator. Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg.

Elevator. Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg. Elevator Bo-, sosial- og arbeidstrening i siste del av soningstiden Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg. Elevator

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Kalfarhuset oppfølgingssenter

Kalfarhuset oppfølgingssenter Kalfarhuset oppfølgingssenter Innhold Om Kalfarhuset oppfølgingssenter Målgrupper 5 Individuell oppfølging 5 Vårt særpreg 5 Brukermedvirkning 5 Foto: Bilde fra skiheis; Lene M Gunnarson Øvrige bilder;

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson Hva betyr de for oss Rop Retningslinjene Foto: Carl-Erik Eriksson Ørlandet 9. April 2013 Rop Retningslinjene Etikk Brukermedvirkning Skjemabasert tilnærming ROP Nasjonal faglig retningslinje for utredning

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET Formål med programfaget Samfunnet har behov for tydelige og kompetente voksne. Barn og unges hverdag er i stadig endring og fagarbeideren må være bevisst sin rolle

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

RUSMESTRINGSENHETEN I HALDEN FENGSEL Møte mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen

RUSMESTRINGSENHETEN I HALDEN FENGSEL Møte mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen RUSMESTRINGSENHETEN I HALDEN FENGSEL Møte mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen HALDEN FENGSEL BESTILLINGEN Tildelingsbrevet for 2010 Region øst er tildelt 145,5 mill. kroner til drift av Halden fengsel

Detaljer

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN Erfaringer med oppsøkende arbeid Utfordringer - dilemmaer - etikk Holmen 1.juni 2010 FOR EN RELASJON Lars Linderoth Spesialist i psykiatri Kirkens bymisjon 24SJU www.24sju.no Jeg må gjøre meg fortjent

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 Kompetanseutvikling Delmål 7 Arbeidsdriften skal tilbys kompetanseutvikling Tiltak; bl.a. Det er et mål at alle ansatte i arbeidsdriften

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen.

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. 1 Erlend Dalhaug Daae Den største yrkesgruppa i Kriminalomsorgen som jobber med domfelte og siktede personer er fengselsbetjenter og verksbetjenter.

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Prøveløslatelse fra forvaring

Prøveløslatelse fra forvaring Prøveløslatelse fra forvaring Endringsarbeid og praktiske utfordringer på veien fram mot prøveløslatelse v/ Birgitte L. Storvik (inspektør) og Elfrid Moen (miljøterapeut) Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Evaluering av sostjl 6-2-6-3

Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? SELVHJELP NORGE Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. Et forpliktende arbeidsfelleskap en prosess Ikke et kurs --> kunnskap innenfra Ikke

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer???

August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. født sånn

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus SPoR Vestfold Samhandling psykiatri og rus Deltakere Kommunene Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik NAV Vestfold Psykiatrien i Vestfold HF Overordnet formål å sikre helhetlig, sammenhengende

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og

Detaljer

- Nimi-modellen. -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike

- Nimi-modellen. -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike Endring av vaner - Nimi-modellen -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike Behandling av sykelig overvekt. - Offentlig avtale med Helse SørØst siden januar 2006 (behandlet ca 1600

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Frivillighet før tvang

Frivillighet før tvang Frivillighet før tvang Tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser til psykisk helsevern Gardermoen 8. september 2010 Per Gaarder Elisabeth Dehn Jordbakke Kort om organisering Undersøkelsen er en

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling Forberedende utredninger St.meld. nr. 20 (2005-2006) om Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere St.meld. Nr. 37 (2007-2008) NOU 2008:15 Barn og

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune

Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune Av Petter Martin Nilsen Og Eiliv Kristoffersen-Sund Miljøterapibegrepet

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Hva skal jeg snakke om? Kriminalomsorgen og Oslo fengsel Bakgrunnen for balansert målstyring Hvordan var prosessen? Strategikartet og

Detaljer