Innkalling for Tjenesteutvalget. Saksliste

Transkript

1 Birkenes kommune Innkalling for Tjenesteutvalget Møtedato: Tirsdag Møtested: Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtetid: 18:00-20:00 Saksnr Tittel Saksliste 021/15 Godkjenning av møteprotokoll /15 Meldinger/Orienteringer Lukking av avvik timetall skole Sommerjobb for ungdom 023/15 Delegasjonssaker 024/15 Årsberetning 2014 i Birkenes kommune 025/15 Årsregnskap i Birkenes kommune /15 Tildeling kulturmidler /15 Søknad om skjenkebevilling Birkekroa AS Eventuelt Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 15:00 og på Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon Birkeland, Gunnar Høygilt Leder Anne Stapnes Helse og velferd/ skole og barnehagesjef

2 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 021/15 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /1078 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av godkjennes.

3 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 022/15 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /1078 Meldinger Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. 0T Saksnummer Tittel 1 Notat med hovedtall mars> 2 Notat vedr. oppfølging barnevern. 3 Høringssvar - Regional transportplan Agder Notat med hovedtall økonomi januar og februar 2015 Notat med hovedtall januar og februar vedlegges til informasjon, da det ble muntlig lagt fram for utvalget i møte Meldinger fra Kulturavdelingen UKM Ungdommens kulturmønstring Ungdommer fra Birkenes markerte seg under fylkesmønstringen i Arendal kulturhus. 2 innslag kom videre til UKM festivalen i Trondheim; Martin Stapnes og Kristine Jaabæk med sang/gitar og Thea Louise Andersen med 3 bilder. Birkenes ble kåret til årets turbokommune av fylket/ukm Norge for sin innsats med det lokale UKM-arrangementet. Premie kr 5000 som må brukes på ungdom. Kulturleder er invitert til Jubileumskonferansen for UKM Norge i Trondheim i juni og skal holde foredraget «Ungdom i mange roller» Flomsikring elva Birkenes kommune har søkt og fått innvilget kr i tilskudd til 2 tiltak i statlig sikret friluftsområde ved Teinefossen/elva. Det ene gjelder flomsikring av ca 150 m av elvestien,like sør for Teinefossen, der det de siste årene stadig raser ut grus pga flom. Det andre tiltaket er lengre sør for Flakkebrua der deler av elvekanten stadig graver seg innover. Flomsikringen av elvestien vil bli foretatt innen 17.mai. Det er også satt av midler til dette tiltaket i plan for idrett og fysisk aktivitet. Arrangement på Tobias jorde (foreløpig oversikt)

4 17.mai 9.mai torgdag 17.mai - fellesfeiring/skoletog 2.juni -allsang på jordet 4.juni -Ung scene 10.juni -konsert med Birkeland Storband 14. august -Birkenes sparebank gratiskonsert med flere artister Komiteene er i full sving og følgende midler til feiringen er overført de ulike komiteer: Birkeland kr Herefoss kr Vegusdal kr 10500

5 Birkenes kommune Servicesenter Dok. ref. 15/720-3, jp Saksbehandler: LIDA Dato: Notat med hovedtall mars Formålet med denne rapporten er å gi informasjon på et tidlig tidspunkt, og vise bevegelsene på de store budsjettpostene. Rapporten forklarer ikke alle avvikene, men tar for seg hovedtall pr. mars med vekt på det som ligger på Fellesområder(1A*). Gjeldende driftsinntekter- og kostnader (1B*), er det kun personalkostnadene som er kommentert i denne rapporten. Øvrige driftskostnader kommenteres nærmere i tertialrapportene og årsberetningen etter innspill fra avdelingene og tjenestesjefene. Netto resultat pr. tjenesteområde og totale pr. mars (bokført pr ): Avvik hittil i år Budsjett inkl endringe r 2015 Regnskap Budsjett Avvik i Regnskap Budsjett Avvi Regnskap pr. mars pr. mars NOK hitt i år hitt i år k i % 2014 Teknisk Ressurssenter Skole og barnehage Helse og velferd Servicesenter Kirken Fellesområder Mer/ mindreforbruk Regnskapsmessig er det et totalt merforbruk i forhold til budsjett på kr 1,2 mill. hittil i år. Hovedsakelig ligger avviket innen skole og barnehage der det er periodiseringsavvik på både kostnads og inntektssiden. Frie inntekter pr mars: Postboks 115 Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: 4795 Birkeland postmottak@birkenes.kommune.no Side 1 av 5

6 Birkenes kommune Servicesenter Regnskap pr mars Budsjett pr mars Avvik Budsjett inkl. endringer 2014 Frie inntekter pr mars** Regnskapsmessig har frie inntekter et negativt avvik på kr 0,4 mill. pr. mars. Underliggende er det inntektsført eiendomsskatt på verker og bruk for hele første halvår; det gir et avvik i positiv retning på kr 1,4 mill. Videre er det mottatt lavere skatte- og rammeinntekter enn budsjettert med kr 0,7 mill. Kommunen har hatt en noe høyere skattevekst enn resten av landet hittil. Dette kan påvirke inntektsutjevningen. Birkenes har heller ikke motatt like høye andre statlige tilskudd som budsjettert pr mars. Dette gir et negativt avvik på kr 1 mill. Netto finans pr mars: Regnskap pr mars Budsjett pr mars Avvik Budsjett inkl. endringer 2014 Netto finans pr mars*** Netto finans har totalt et positiv avvik på kr 0,7 mill.. Det positive avviket skyldes høyere avkastning på finansielle verdipapirer med kr 1,5 mill. Netto rentekostnader har derimot et negativt avvik på kr 0,9 mill.dette antas å være periodiseringsavvik. Den første årsprognosen vil bli utarbeidet ved rapportering av 1.tertial. Postboks 115 Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: 4795 Birkeland postmottak@birkenes.kommune.no Side 2 av 5

7 Birkenes kommune Servicesenter Utvikling i likviditet: ,00 Utvikling i likviditet , , , , ,00 Sum likvide midler Netto likvide midler fratrukket bundne midler ,00 - (10 000,00) (20 000,00) Blå linje markerer penger i banken. Rød linje er fratrukket bundne midler som skattetrekk, ubrukte lånemidler og bundne fond. Pr mars er det kr 20,1 mill. i banken når det er justert for bundne midler. I mars har kommunen tatt opp lån til investeringsprosjekter på totalt kr 24,3 mill. Det påvirker likviditeten positivt. *1A er det rapporteringsskjemaet som tar for seg frie inntekter, finans og disponeringer, 1B er det rapporteringsskjemaet som tar for seg driftsinntekter og driftskostnader på de ulike tjenesteområdene. **Frie inntekter består av skatt, rammetilskudd, konsesjonsavgift, integreringstilskudd og andre statlige tilskudd. ***Netto finans består av renteinntekter, renteutgifter, avdrag på lån, avkastning på finansielle instrumenter og utbytte. Utviklingen i personalkostnader t.o.m. mars: Postboks 115 Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: 4795 Birkeland postmottak@birkenes.kommune.no Side 3 av 5

8 Birkenes kommune Servicesenter Lønnskostnader inklusiv sosiale kostnader, sykelønnsrefusjoner og innsparingskrav Regnskap Budsjett Gjennomsnittlig budsjett apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mars Grafen over viser utvikling i personalkostndene siste 12 måneder. Personalkostnadene har totalt et positivt avvik pr mars. Det er premieavviket som gjør utslag med nedgang i desember måned. Mars 2015 Postboks 115 Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: 4795 Birkeland postmottak@birkenes.kommune.no Side 4 av 5

9 Birkenes kommune Servicesenter Personalkostnad og budsjett pr område Regnskap Budsjett Teknisk Ressurssenter Skole og barnehage Helse og velferd Servicesenter De fleste områdene ligge litt under budsjettet i mars. På Servicesenteret skyldes det positive avviket budsjettjustering av de siste lønnsjusteringene i 2014 som ikke er foretatt ennå med kr 0,7 mill. i budsjettet for mars Skole og barnehage ligger litt over budsjett også i mars. Noe av dette skyldes planer om innsparinger som kommer senere i år og kostnader som vil bli dekket av inntekter. Det arbeides med å få full oversikt. Øvrige driftsinntekter- og kostnader blir ikke kommentert i denne rapporten, men fremkommer nærmere i tertialrapportene og årsberetningen. Lisa Dahl Controller Postboks 115 Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: 4795 Birkeland postmottak@birkenes.kommune.no Side 5 av 5

10 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 023/15 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /1078 Delegasjonssaker Administrasjonens forslag til vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. 0T Saksnummer Tittel 004/15 Tillatelse til landing med helikopter på Snaremyr 003/15 Særlige forbud mot trafikk etter vegtrafikkloven 7 005/15 Tillatelse til bruk av motorisert båt på Begervannet

11 Birkenes kommune Stab teknisk Delegert vedtak Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Saksnr: Dato: Merete Holtan Birknes 15/ / Tillatelse til landing med helikopter på Snaremyr SAKSOPPLYSNINGER: Arne Sundvoll søker om landingstillatelse med helikopter i forbindelse med transport av byggevarer til tømmerkoie på Snaremyr. Det skal flys byggevarer fra Svaland, og slik det fremgår av kartet er det innmark og dermed trengs ikke tillatelse etter lov om motorferdsel (jf. vedlagt kart i søknaden). Det er snakk om å lasse/ losse og da vil helikopteret stå i lufta like over bakken. ADMINISTRASJONENS VEDTAK: Arne Sundvoll/ Fonnafly gis tillatelse til å lande på Snaremyr med helikopter lørdag fra morgenen og utover dagen til arbeidet er fullført. DISPENSASJON: De miljørettslige prinsippene i 8 til 12 i naturmangfoldsloven er vurdert i saksutredelsen. Omsøkt tiltak vurderes ikke til å ha særlige uheldige skader på naturmangfoldet. Behovet for motorisert transport vurderes til å være så stort at den kan forsvares mot de eventuelle skader tiltaket kan medføre, eller presedensen en slik dispensasjon vil skape. Arne Sundvoll/ Fonnafly gis med dette følgende dispensasjon: Formål: transport av materialer til bygging av tømmerkoie Kjørerute/ område: Svaland og Snaremyr (se vedlagte kart for punktene). Tidsrom: Lørdag Merk: Søker må selv hente inn grunneiers tillatelse på forhånd. Denne dispensasjon skal følge kjøretøyet og fremvises på forlangende av offentlig oppsyns-/ tjenesteperson. FORMELT LOVGRUNNLAG/ HJEMMEL: Lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 6 Naturmangfoldsloven 7, jf Rundskriv T- 1/96 BAKGRUNN: Postboks 115 Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: 4795 Birkeland postmottak@birkenes.kommune.no Side 1 av 3

12 Birkenes kommune Stab teknisk I utgangspunktet er all motorferdsel i utmark forbudt. Loven gir imidlertid noen tillatelser med hjemmel direkte i loven gjennom motorferdselloven 4. Denne søknaden kommer ikke under noen av punktene i 4. Da må vi ta i bruk Lov om motorferdsel 6 som åpner for mulighet til dispensasjon etter søknad når særlige grunner foreligger. Tillatelse kan gis i bestemte tilfeller eller bestemte tidsrom. Administrasjonen ser på dette som en særlig grunn hvor vi ønsker å gi dispensasjon. Rundskriv T-1/96 diskuterer særlige grunner opp mot betydningen om motorferdselen er nødvendig og har et nytteformål. Det er en transport som er nødvendig i forhold til transport av materialer inn til et område som ikke er tilgjengelig med bilvei. Det taler også for en dispensasjon at tidsrommet er så begrenset. MILJØRETTSLIG VURDERING: Etter 7 i naturmangfoldsloven skal de miljørettslige prinsippene i 8 og 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 8 Kunnskapsgrunnlaget: Det finnes ingen MIS-registreringer (Miljøregistreringer i skog) eller truede arter på Rødlisten i området hvor det skal lasse/ losses. 9 Føre-var prinsippet: Omsøkt tiltak medfører så langt kommunen kan se å ha avgrenset risiko for alvorlig og irreversibel skade på naturmiljøet. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning: Transporten vurderes i avgrenset grad å føre til større belastning på økosystemet i området. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Omsøkt tiltak faller ikke inn under denne bestemmelsen. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Omsøkt tiltak faller ikke inn under denne bestemmelsen. ANDRE OPPLYSNINGER: Kjøringen skal foregå etter de vilkår og regler som lov og forskrifter tilsier, og skal kun forgå i samsvar med omsøkt bruksområde og formål. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven, forskrifter, regler eller vilkår fastsatt i medhold av loven, eller medvirker hertil, er straffeansvarlig etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 12. Mislighold av dispensasjon kan føre til inndragelse av løyve. KLAGEADGANG: Vedtaket kan påklages av en annen part eller en annen med rettslig klageinteresse i kommunen (jf. 28 i Forvaltningsloven). Klagefristen er 3 uker fra den dagen brevet kom frem til påført adressat (jf. 29 i Forvaltningsloven). Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristen. Jf. 32 i Forvaltningsloven skal klagen sendes skriftlig og undertegnet til den som har fattet vedtaket, oppgi vedtaket det blir klaget over, den eller de endringer som en ønsker, og de grunner klagen støtter seg til. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bør du også oppgi når meldingen kom frem. Sakshåndtering i klagesaker følger i Forvaltningsloven. MELDING OM DELEGERT VEDTAK SENDT TIL: Postboks 115 Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: 4795 Birkeland postmottak@birkenes.kommune.no Side 2 av 3

13 Birkenes kommune Stab teknisk Søker Lensmann i Birkenes kommune Fylkesmannens miljøavdeling, Aust- Agder Vedlegg: Kart Postboks 115 Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: 4795 Birkeland postmottak@birkenes.kommune.no Side 3 av 3

14 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato Administrasjonsutvalget PS 024/15 Tjenesteutvalget PS /15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS /15 Eldrerådet PS Råd for funksjonshemmede PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Lisa Dahl K /880 Årsberetning 2014 i Birkenes kommune Administrasjonens forslag til vedtak: Årsberetning 2014 for Birkenes kommune godkjennes og brukes som grunnlag i arbeidet med økonomiplanen for T Årsberetning Birkenes kommune 2014 Tertialrapport Birkenes- gjeld fra Gabler - 3 tertial 2014 Avkastningsrapport 3. tertial 2014 KOSTRA ananlyse Regnskapsåret revisors oppsummering Bakgrunn: Forskrift om årsregnskap og årsberetninger for kommuner og fylkeskommuner: «10. Regnskapsfrister og behandling av årsregnskap og årsberetning Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret og fylkestinget selv senest seks

15 måneder etter regnskapsårets slutt.»

16 Birkenes kommune Gjeldsrapport 3. tertial 2014

17 Gjeldsporteføljen 2

18 Nøkkeltall Lån (L) 375,0 391,1 Rentekompensasjonsordninger 41,5 Netto rentebærende gjeld 333,5 Antall lån Utestående finansielle instrumenter 96,0 96,0 Gjennomsnittlig kredittmargin i forhold til NIBOR (Estimat) 0,20 % 0,19 % Finansielle instrumenters andel av total gjeld 25,6 % 24,5 % Påløpte renter hittil i år 12,4 11,6 Periodens rente 3,2 % 3,1 % Gjenværende løpetid til forfall (gj.snitt) 22,3 23,2 25% < Andel lån med justering av rente innenfor 12 måneder < 50% 48,2 % 43,9 % Finansieringsforfall innenfor 12 måneder 12,3 % 0,0 % Største lånegiver Kommunalbanken Kommunalbanken Største lånegivers andel av total gjeld 61,7 % 60,8 % Enkeltlån 25,2 % 25,0 % Ubenyttende finansieringsfullmakter (MNOK) 14,8 14,8 Eiendelenes vektede løpetid 2 < Durasjon i normalporteføljen < 5 ** 2,29 2,02 Durasjon for et enkelt instrument 5,40 6,18 Per var kommunens lånevolum MNOK 375,0 Porteføljen bestod per utgangen av året av 28 lån Kommunen har to derivatavtaler med Nordea på et samlet volum av MNOK 96,0 Gjennomsnittlig løpetid til forfall var 22,3 ved utgangen av 2014 Andel lånevolum med flytende rente var 48,2 % Durasjon i gjeldsporteføljen var 2,29 3

19 Resultat Budsjett 2014 Rentekostnader - periodisert (MNOK) 12,4 14,0 Rentekostnader (%) 3,2 % 3,7 % Faktisk Referanse Periodisert rentekostnad per utgangen av året var 3,2%, budsjettert rentekostnad er 3,7 % Referanserenten er på 2,8 %. Referanserenten har tilsvarende renteforfallsstruktur som kommunens referanseportefølje Sammenlignet med referanseindeks 3,2 % 2,8 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % Faktisk - periodisert 1,0 % Referanse 0,5 % 0,0 % Grafen viser utvikling i periodisert rentekostnad, målt mot samme referanserente som i tabellen ovenfor. Historisk rentekostnad avviker fra referanserenten grunnet rentebytteavtaler og fastrentelån inngått på tidspunkt hvor rentenivået var høyere enn dagens rentenivå. Over tid vil faktisk rentekostnad nærme seg referanserenten. 4

20 Prognose rentekostnader Basis scenario 12,4 11,4 10,0 10,5 11,5 Budsjett 14,0 10,6 11,0 10,1 10,2 Høyt scenario 12,4 13,4 14,3 15,8 17,7 Lavt scenario 12,4 11,3 9,9 10,1 10,7 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Basis scenario Høyt scenario Lavt scenario Budsjett Tabellen og grafen viser renteprognoser for Birkenes kommune for budsjettperioden Det er tatt utgangspunkt i avledede fremtidige renter fra rentekurven per 31.12, samt budsjetterte avdrag og låneopptak for Birkenes, for å utarbeide en prognose over kommunens rentekostnader frem til 2018 Det er utledet prognoser for tre ulike rentescenario, hvor basis scenario er det mest sannsynlige utfallet Ut i fra dette ser vi at rentekostnadsprognosen er noenlunde tilsvarende som budsjett for budsjettperioden

21 Rentebindingsforfall 100% 80% 60% 40% 20% Referanse Faktisk portefølje 0% < 3 mnd >= 3 mnd < 1 >= 1 år < 2 år >= 2 år < 3 år >= 3 år < 4 år >= 4 år < 5 år >= 6 år < 7 år >= 7 år < 8 år >= 8 år < 9 år >= 9 år < 10 år år >= 10 år < 11 år >= 11 år < 12 år > <= Virkelig Referanse Virkelig% Norm% ,7 93,7 35,9% 25,0% ,0 12,3% ,0 28,1 0,0% 7,5% ,0 28,1 0,0% 7,5% ,0 28,1 7,7% 7,5% ,8 28,1 6,4% 7,5% ,0 28,1 7,7% 7,5% ,0 28,1 13,3% 7,5% ,0 28,1 0,0% 7,5% ,6 28,1 16,7% 7,5% ,0 28,1 0,0% 7,5% Søylediagrammet viser oversikt renteforfallsstruktur for gjeldsporteføljen, samt referanseporteføljens renteforfallsstruktur. Grafen og tabellen viser at man ligger noenlunde på strategi, med en noe høyere flytende andel lån enn strategien tilsier ,0 28,1 0,0% 7,5% Total volum: 375,0 375,0 100,0% 100,0% 6

22 Aktiviteter hittil i år Långiver Dato Beløp Rente Forfall Kommentar Husbanken Nedbetaling av 6 Husbanklån, i tillegg til ekstraordinært avdrag på 1 Husbanklån. Resterende minimumsavdrag for Husbanken Opptak av nytt startlån KLP ,20 % Rentebinding 5 år Birkenes nedbetalte 6 Husbanklån, og et ekstraordinært avdrag, i mars på et samlet volum på MNOK 6,4. Dette var resterende minimumsavdrag for I april ble det tatt opp et nytt startlån på MNOK 4,9 I desember ble renten på et KLP-lån med saldo MNOK 23,8 bundet i 5 år 7

23 Finansreglement Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 2 og 5 år. Durasjon på gjeldsporteføljen var på 2,29 per Gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 50 % og maksimalt 75 % (lån med rentebinding 1 år frem i tid og over). Kommunen hadde et volum på 51,8% med fast rente per

24 Markedsutvikling 9

25 Rentekurven faller med fallende oljepris og forventing om lavere økonomisk vekst Fall i lange renter Kraftig fall i lange renter gjennom sommeren og høsten Korte renter inntil 1 år er tilnærmet gjennom 2014 Lange renter har falt inntil 1,6% Internasjonale vekstutsikter Oljepris har falt kraftig fra november 2014 og har halvert seg siden inngangen til Brentoljen noteres medio januar til 48 dollar/fat. Den norske kronens verdi har svekket seg gjennom året. Siden inngangen til året 2014, har svekkelsen vært om lag 7,8 % Den europeiske sentralbanken reduserte styringsrenten i desember og vurderer å øke pengemengden kraftig Norske renter faller på denne bakgrunn 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 Rentekurven gjennom m 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 10

26 Forventning til rentedannelse Korte renter ble notert til om lag 3,25% i november En foreløpig bunn rundt 1,45% er notert rundt årsskiftet. Rentefallet i 2014 har vært om lag 0,25%. Norges Bank forventer lave renter frem til Høy usikkerhet om den økonomiske utvikling i våre nærområder og et kraftig fall i oljeprisen har bidratt til at sentralbanken reduserte styringsrenten med 0,25 % i siste tertial. Markedet forventer ytterligere reduksjon i styringsrenten i løpet av 1. halvår FRA-markedet for korte kontrakter forventer inntil 0,50% reduksjon i styringsrenten de neste 6 månedene. 11

27 Finansiering Prisen norske kommuner betaler for korte og mellomlange lån (kredittkostnad) har falt noe gjennom siste tertial, men prisen varierer med usikre markeder. Kommunale låntakere etterspør i stor utstrekning, kreditter fra 5 til 10 års løpetid. bp (0,01%) mar.06 Kredittkostnad kommuner okt.06 mai.07 des.07 jul.08 feb.09 sep.09 apr.10 nov.10 jun.11 jan.12 aug.12 mar.13 okt.13 mai.14 des m 5 år 10 år 12

28 Birkenes kommune Avkastningsrapport 3. tertial 2014

29 Innhold Markedsrapport..... Porteføljesammendrag... Aktivaallokering mot strategi Stressing av porteføljen.. Avkastning totalporteføljen og enkeltmandater.... Porteføljeoversikt totalporteføljen. Avkastningsoversikt I..... Avkastningsoversikt II

30 Markedsutvikling 3

31 Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i 2014, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer uten valutasikring fått spesielt god avkastning. MSCI World i lokal valuta ga en avkastning på 9,4 % i 2014, mens indeksen i NOK ga en avkastning på 28,8 % i samme periode. På tross av uro i Ukraina, sanksjoner mot Russland, IS fremgang i Syria og Irak, svake veksttall i Euro-sonen og nedtrapping av de kvantitative lettelsene i USA har 2014 vært et særdeles rolig aksjeår. Kvartalsvis avkastning på Oslo Børs og internasjonale aksjemarkeder, målt i NOK 25,0 % 20,0 % MSCI US MSCI Japan FTSE 100 UK MSCI World 15,0 % MSCI Europe MSCI Emerging Markets 10,0 % OSEBX 5,0 % 0,0 % -5,0 % Det norske aksjemarkedet var et av de beste aksjemarkedene frem til sommeren, men opplevde en massiv nedgang som følge av fall i oljeprisen i andre halvdel av året. De store norske energiselskapene falt betydelig i verdi som følge av lavere oljepris, samtidig som annen norsk eksportnæring økte sin inntjening som følge av svekket kronekurs. På tross av at oljeprisen er mer enn halvert, har den norske børsen levert positiv avkastning i OSEBX leverte en avkastning i 2014 på 5,6 %. -10,0 % kvartal kvartal kvartal kvartal 2014 Utvikling i oljepirs Oljepris, USD De globale aksjemarkedene (MSCI World) økte med 9,4% i USA og Tyskland leverte god avkastning på henholdsvis 11,4% (S&P500) og 8,1% (DAX). Storbritannias aksjemarked endte med negativ avkastning på 0,5% jan. 10 apr. 10 jul. 10 okt. 10 jan. 11 apr. 11 jul. 11 okt. 11 jan. 12 apr. 12 jul. 12 okt. 12 jan. 13 apr. 13 jul. 13 okt. 13 jan. 14 apr. 14 jul. 14 okt. 14 4

32 Rentemarkedet Av grafen til høyre ser vi at renter, både globalt og i Norge, falt gjennom Dette, sammen med fallende kredittmarginer (se neste side), har ført til hyggelig avkastning på renteinvesteringer. Det siste halve året har det vært mye snakk om faren for deflasjon i eurosonen. Den europeiske sentralbanken kuttet i juni renten til 0,15 prosentpoeng og i august ytterligere med 0,10 prosentpoeng. Samtidig ble innskuddsrenten kuttet ytterligere til minus 0,20 prosentpoeng. ECB kunngjorde også at de vil iverksette et omfattende oppkjøpsprogram for obligasjoner for å bedre kredittilførselen til privat sektor. Norges Bank overrasket flere med å kutte renten i desember. Begrunnelsen for rentekuttet var fallet i oljeprisen og at utsiktene for vekst i norsk økonomi var svekket. Dette medførte et kraftig fall i statsrenter og i kronekursen. Den amerikanske sentralbanken begynte nedtrappingen av støttekjøpene i fjor høst og vil fortsette med å kutte USD 10 mrd per rentemøte. Etter at den amerikanske sentralbanksjefen kunngjorde at renten kunne heves 6 mnd etter avslutting av støttekjøpene steg de amerikanske rentene som vist ved grafen nederst til høyre. 2,5 2 1,5 1 0,5 0 des ,5 2 1,5 1 0,5 0 jan. 14 feb. 13 feb. 14 apr. 13 jun. 13 Statsrenter i utvalgte land Norge UK Sverige EU USA aug. 13 USA 5-årig swap okt. 13 Norge 5-årig swap mar. 14 apr. 14 mai. 14 des. 13 feb. 14 Utvikling i rentenivå jun. 14 jul. 14 aug. 14 apr. 14 sep. 14 jun. 14 okt. 14 aug. 14 nov. 14 okt. 14 Eurosonen 5-årig swap des. 14 des. 14 5

33 Kredittmarkedet Grafen øverst til høyre viser utviklingen i kredittspreader i USA for 5-årige obligasjoner med IGrating. Kredittspreader falt jevnt frem til sommer og steg etter det. Det var selskapene med lavest rating som hadde størst reduksjon i kredittpremiene frem til i sommer, og de samme selskapene som har hatt størst økning i kredittpremiene etter dette. Dette ser vi tydelig i grafen øverst. Inngang i spreader fører isolert sett til positiv obligasjonsavkastning, og tilsvarende så fører utgang i kredittspreader til negativ obligasjonsavkastning. I grafen nederst til høyre ser vi utvikling i de store europeiske økonomienes statsrentenivå. Disse har vært jevnt synkende og konvergerende siden sommeren i Dette skyldes i stor grad Mario Draghi og hans kontinuerlige uttalelser om at alle midler er tilgjengelige for å holde lange obligasjonsrenter nede. Den brede investment grade-indeksen Barclays Capital Global Credit Index var opp 8,1 prosent i High yield-indeksen Merrill Lynch HY BB/B var opp 5,0 prosent okt. 11 des. 11 feb. apr Utvikling i kredittpåslag for Investment Grade obligasjoner jun. 12 aug. 12 okt. 12 des. 12 feb. apr jun. 13 aug. 13 okt. 13 des. 13 Utvikling i statsrenter for utvalgte land BBB og over A og over AA og over feb. apr Frankrike Tyskland USA jun. 14 aug. 14 okt. des Italia Spania 0 jan. 13 apr. 13 jul. 13 okt. 13 jan. 14 apr. 14 jul. 14 okt. 14 6

34 Makrobildet Det kommer stadig bedrede økonomiske data fra flere regioner, og det er fortsatt forventninger om bedret økonomisk vekst. USA har sett en jevn nedgang i arbeidsledighet, oppgang i boligpriser, som vist ved grafene nederst til høyre, og også forbruk og industriproduksjon viser høye veksttall. Det har også vært en god utvikling i sysselsettingsveksten. I begynnelsen av året kom det stadig gode makroøkonomiske tall fra eurosonen. Spania og Irland har overrasket positivt med nedgang i arbeidsledighet og økonomisk vekst. Det siste kvartalet har det imidlertid kommet skuffende veksttall for Tyskland og Frankrike, og optimismen man hadde til Hellas i starten av året er nå i stor grad borte. Sistnevnte kan tilskrives nært forestående valg i Hellas, hvor meningsmålinger for tiden antyder at det greske folk vil reforhandle nedbetalingsplanen med Troikaen. Hittil i år har det vært økende fokus på fallende prisvekst i eurosonen, ECB kuttet renten i begynnelsen av september og kunngjorde at de vil iverksette kvantitative lettelser for å forhindre mulig deflasjon samt bedre kredittilførselen til privat sektor i Europa. IMF uttalte i høst at de anså faren for deflasjon i Euro-sonen til rundt 25 %. 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, jun. 11 Utvikling i arbeidsledighet Norge Euroområdet USA UK Sverige Japan aug. 11 okt. 11 des. 11 feb. 12 apr. 12 jun. 12 aug. 12 okt. 12 des. 12 feb. 13 apr. 13 jun. 13 aug. 13 okt. 13 des. 13 feb. 14 apr. 14 jun. 14 aug. 14 okt. 14 Utvikling i boligpriser Norge USA Storbritannia 7

35 Valuta I 2013 så vi en bred svekkelse av den norske kronen, og dette fortsatte inn i Siden i sommer har vi sett et kraftig fall i oljeprisen, og ved utgangen av året var prisen for et fat olje på $ 55,6. I sommer lå oljeprisen rundt $ 100/fat. Fallet i oljeprisen påvirker den norske kronekursen som har falt kraftig i 2014 og særlig på slutten av året. Dette fører til at kjøpekraften for nordmenn i utlandet har blitt redusert og shoppingturer til London og New York blir dyrere, samtidig får norske eksportbedrifter flere kroner for produktene de selger til utlandet, noe som stimulerer fastlandsindustrien. Det er ventet at nivået på oljeprisen vil virke positivt på veksten i verdensøkonomien. Norges Banks noe overraskende kutt i styringsrenten, var med på å forsterke kronefallet. En dollar ble ved utgangen av året handlet for 7,4 kroner, mot 6,1 ved inngangen til året. Dollaren har med andre ord styrket seg 23 % mot den norske kronen. Det har dermed ikke lønnet seg å ha valutasikring på globale investeringer i år for en norsk investor. Daglig utvikling i valuta USD EUR JPY GBP des. 12mar. 13 jun. 13 sep. 13 des. 13mar. 14 jun. 14 sep. 14 des. 14 Importveid kronekurs jan. 12 mar. 12 mai. 12 jul. 12 sep. 12 nov. 12 jan. 13 mar. 13 mai. 13 jul. 13 sep. 13 nov. 13 jan. 14 mar. 14 mai. 14 jul. 14 sep. 14 nov. 14 8