Årsberetning FREVAR KF FREVAR KF Distriktets miljøbedrift. Vedtatt i kommunestyret D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T

Transkript

1 FREVAR KF Distriktets miljøbedrift FREVAR KF - Fredrikstad vann, avløp- og renovasjonsforetak Postboks 143, 162 Fredrikstad Habornveien 61, 163 Gml. Fredrikstad Tlf.: Årsberetning FREVAR KF 22 Vedtatt i kommunestyret Tegningene er et utdrag fra storyboard i forbindelse med produksjon av en animasjonsfilm av forbrenningsprossessen ved FREVAR KF. Tegningene er laget av 8c ved Gudeberg skole i Fredrikstad.

2 DIREKTØREN HAR ORDET LEDELSEN VED FREVAR KF FREVAR KF et foretak med drift og miljø i fokus Viktige prosjekter i året som har gått 2 FREVAR KF hadde i 22 en omsetning på ca. 14 mill. kr. hvorav ca. 69 mill. kr. var avgiftsfinansiert. FREVAR hadde 73 ansatte. Foretaket eier og har driftsansvaret for anlegg med en balanseført verdi på ca. 298 mill. kr. Foretakets visjon er Best på profesjonell drift. I formålsparagrafen vektlegges at virksomheten skal drives etter forretningsmessige prinsipper og levere tjenester på konkurransedyktige vilkår sammenlignet med tilsvarende foretak og bedrifter. Alle avgiftsfinansierte tjenester skal leveres til selvkost. Miljøaspektet skal vektlegges. Samlet gir dette en forpliktelse til å kontinuerlig søke å videreutvikle (prinsippet om kontinuerlig forbedring er viktig for en miljøsertifisert bedrift) effektiv drift gjennom kompetanse, utvikling og fokus på drift. Fredrikstad kommune ved Teknisk Utvalg (administrert av Teknisk Drift ) er foretakets største enkeltkunde og representerer den avgiftsfinansierte delen av foretakets omsetning. Forholdet mellom FREVAR KF som utfører og leverandør, og Teknisk Utvalg som bestiller er fastlagt i tjenesteavtaler. Avtalene skal regulere hvilken fastlagt kvalitet som bestilles og hvilken pris FREVAR skal levere denne kvaliteten til. I hovedavtalen er foreløpig fastlagt kvalitet satt som en videreføring av den kvalitet som forelå på avtaletidspunktet, men som et minimum skal alle lover og forskrifter overholdes. FREVAR har i tillegg en rekke kunder og samarbeidsparter gjennom foretakets forretningsmessige engasjement innen drift av renseanlegg for prosessindustri, forbrenningsanlegg for andre kommuner og helseforetak, fjernvarme, produksjon av biogass som drivstoff m.m. Formålet med foretakets forretningsmessig engasjement er å bidra til et bedre miljø, samt å tjene penger slik at inntekter fra forretningsvirksomhet kan bidra til å opprettholde den moderate prispolitikk som FREVAR over mange år har ført innen sitt område. Skal FREVAR lykkes i årene som kommer må kundene være fornøyd med kvaliteten og ha tillit til at vi driver profesjonelt og effektivt. Systemer for å kunne dokumentere effektiv drift gjennom nøkkeltall og benchmarking blir derfor viktige, og er under utvikling. Direktør Pål Mikkelsen Omorganisering Bakgrunnen for omorganiseringen er de vurderinger som er gjort over en periode på 1-2 år, ledersamlinger, innspill fra de ansatte og de utfordringer som FREVAR KF nå møter. Den nye organisasjonen viderefører strategien fra Jobb smart tankegangen og Fokus på drift programmet. I hovedsak er omorganiseringen ment å gi en mer rendyrket driftsrolle for driftssjefer og arbeidsledere, noe som igjen forventes å gi større fokus og medvirkning fra alle ansatte i driftsfunksjoner. For å oppnå visjonen Best på profesjonell drift må drift gis oppmerksomhet og ressurser. Tilsvarende rendyrkes driftsstøttefunksjoner som stab, lab, IKT, kvalitet, økonomi, personal etc. Vedlikehold og videreutvikling av miljø og kvalitetssystemer Miljø- og kvalitetsertifiseringen gir ryddige og profesjonelle forhold i forhold til miljø og kvalitet. Veritas har oppdraget med å føre tilsyn med systemene og kommer på revisjoner 2 ganger i året. Resultatet av disse revisjoner og eget avvikssystem viser bra resultater og en god utvikling. Nye databaserte systemer for avvikshåndtering, informasjon og oppgavehåndtering er utviklet og under implementering. Forretningsutvikling Foretakets mangeårige engasjement i Fredrikstad Biogass AS og Fredrikstad Fjernvarme AS har gitt resultater i form av at begge selskaper er operative og under god utvikling. Representanter fra styret og administrasjonen i FREVAR KF deltar aktivt i styrearbeidet i de to selskaper. Resultat av engasjementet inn mot ny energigjenvinning i regi av Bio-El AS, bla. som fremtidig driftsoperatør, er fortsatt uavklart. Nytt engasjement inn mot eventuelt deleierskap i Østfold Gjenvinning AS fra vil styrebehandles tidlig i 23. Renna i Borredalen lagt i rør Lukking av bekken gjennom Borredalen er et prosjekt som har vært ønsket siden 196 tallet, men som nå var tvingende nødvendig pga. økt produksjon, forfall i deler av bekken og myndighetskrav. Godt prosjektarbeide og samarbeide med entreprenører, leverandører og konsulenter ga en alternativ løsning med totalkostnad flere millioner lavere enn tradisjonell teknikk. God, til dels meget god, drift les resultatene fra de enkelte driftsområder lenger bak i beretningen! Bakerst fra venstre: Fred Ravin (IKT), Nils Bernhard Thue (avfall og energi), Knut Lileng (ass.direktør), Fredrik Myhre Haugerud (vann og avløp), Fredrik Hellström (miljø og laboratorie) Foran fra venstre: Ann-Kristin Stedjeberg (økonomi), Pål Mikkelsen (direktør), Reija Santala (kvalitet) ORGANISERING AV FREVAR KF I K T TEKNISK STAB KOMMUNESTYRET STYRET I FREVAR DIREKTØR KVALITETSSIKRING MERKANTIL 23 AVFALL OG ENERGI LABORATORIUM VANN OG AVLØP

3 REVISORS BERETNING STYRETS EVALUERING AV FREVAR KF 22 Sammensetning, ansvar og oppgaver Sammensetning, ansvar og oppgaver for styret i FREVAR KF har i løpet av 22 endret seg vesentlig. Ansvar og oppgaver endret seg som følge av omorganiseringen av FREVAR som kommunal bedrift til kommunalt foretak. Sammensetningen vil bli endret i forhold til et kommunestyrevedtak i 22. Resultatet er at styret blir redusert fra 13 til 7 personer fra De prinsipper som ligger til grunn for organisering i et kommunalt foretak gir styret stor selvstendighet, uten å svekke den kommunale styringen av virksomheten. Til forskjell fra kommunalt eide aksjeselskaper, som er rettslig og økonomisk atskilt fra kommunen, er kommunalt foretak en del av kommunen. Styret velges av kommunestyret. Rollen til et styremedlem i et kommunalt foretak er i større grad tilsvarende et styremedlem i et AS, og i mindre grad tilsvarende rollen i et politisk utvalg. Styremedlemmer skal primært ivareta foretakets interesser. Dette medfører blant annet at styreverv i et foretak fokuserer på drift av foretaket, og i mindre grad politiske hensyn. Styret for foretaket utøver arbeidsgiveransvar på kommunestyrets vegne. Totalt har 55 styresaker blitt behandlet i 1 styremøter i 22. Styret har gjennom informasjon på styremøter, deltagelse i befaringer, fagsamlinger og opplæring tilegnet seg kompetanse og gitt løpende styringssignaler til administrasjonen. Foretaket er gitt fullmakt til å føre lokale lønnsforhandlinger og styret er tillagt alt ansvar innenfor arbeidsgiverområdet. Dette er foreløpig unikt i Fredrikstad kommune og er krevende for bedriftskulturen og administrative ressurser. Lokal lønns- og arbeidsgiverpolitikk er samtidig et viktig verktøy for å oppnå foretakets formål. Tre av styrets medlemmer sitter sammen med direktør i foretakets forhandlingsutvalg. Forhandlingsutvalget har hatt omfattende arbeide 2. halvår 22 med lokale forhandlinger om lønn, særavtaler og omorganisering. Utfordringer Forholdet til nye og endrede rammevilkår innen vann, avløp og avfall. Rammevilkårene for FREVAR styres i stor utstrekning av EU-direktiver som tas opp i norsk lovgivning, samt norsk avgiftspolitikk. Dette gir føringer innen så godt som alle FREVARs områder. Konkurransen på mange av FREVARs konkurranseutsatte virkeområder øker, samtidig settes samfunnsøkonomisk og politisk fokus på det avgiftsfinansierte området. Nye aktører ser muligheter for å tjene penger på vann og avløp. VAR-bransjen er kort oppsummert under en rivende utvikling og endring. Effektiv drift, fornøyde kunder og gode resultater på både miljø- og økonomiområdet blir derfor avgjørende for FREVAR. Her har FREVAR de beste forutsetninger med dyktige fagfolk, lojale og engasjerte medarbeidere og en god og tett dialog mellom styret og administrasjonen. 3 Det første driftsåret som kommunalt foretak Kommunestyret vedtok at FREVAR skulle organiseres som kommunalt foretak og foretaket ble formelt stiftet etter en relativ omfattende organisasjonsprosess knyttet til vedtekter, økonomiinstruks, avgrensing av avgiftsfinansiert kontra forretningsmessig drift, forholdet til kommunen som helhet, styreinstruks, arbeidsgiverpolitikk etc. FREVAR KF opplever at man gjennom organisasjonsprosessen fikk et formelt grunnlag for foretaket som gir oss god mulighet til å oppfylle formålet. De kommende årene byr på store utfordringer og behov for investeringer. Særlig vil kommende avløpsforskrift kunne bety investeringer opp mot 135 mill. kr. i nytt nitrogenrenseanlegg for avløp. Hovedutfordringen blir derfor å møte nye krav og vedlikeholde aldrende anlegg uten at avgiftene økes så mye at det oppfattes urimelig for innbyggerne. Regionalt samarbeide kan være en del av løsningen på dette. I 22 startet derfor arbeidet med å utrede hvilke fordeler et formelt regionalt samarbeide innen VARsektoren i Sarpsborg og Fredrikstad kan gi. Utredningen er gitt navn Borg VAR - regionalt samarbeide til innbyggernes beste. Fra venstre. Bakre rekke: Arild Skau, Hans-Gerhard Laabak (ans.repr). Midtre rekke: Terje E. Tvete, Øivind Fjellstad, Tor Prøitz, Anders Ek, Jan Erik Andersen (ans.repr.), Pål Mikkelsen (direktør). Første rekke: Turid Urdal, Atle Ottesen, Tove Dalseg Nordberg, Jan Paus (leder), Vigdis Giltun, Inger Johanne Kruse

4 HMS OG YTRE MILJØ Note 1 Endring av egenkapitalen 4 HMS HMS-arbeidet er et prioritert område for FREVAR. Arbeidet blir ivaretatt ved hjelp av regelmessige drifts- /HMS-møter på alle avdelinger, samarbeid med verneombud og hovedverneombudet samt SAU Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget. Av det som har skjedd i 22 kan nevnes: - Det har blitt innført nye rutiner Regler for bruk av FREVARs områder og verksteder, Regler for lån av FREVARs biler og annet utstyr og Forbud mot plukking. - FREVAR har deltatt i kommunens evaluering av rutiner for bedriftsintern attføring (BIA), og har også inngått avtale om IA (Inkluderende Arbeidsliv). - Det har blitt foretatt en sammenslåing av verneområdene ved Øraanleggene fra flere små til ett stort område. Vannverket består som eget verneområde, slik at det totalt blir to verneområder på FREVAR. - I tillegg til de vernerunder som blir utført ute på og av avdelingene, så har det blitt opprettet en rutine for anleggsinspeksjoner/-befaringer. Disse gjennomføres en gang i kvartalet av kvalitets- og miljøsjef, fortrinnsvis sammen med verneombudet. Inspeksjonene/ befaringene blir dokumentert i form av en fotorapport med korte kommentarer til. Erfaringen har vært positiv, og det er nyttig at det kommer nye øyne som ser. - Etter flere runder med NSO (Næringslivets Sikkerhets Organisasjon) og DSB (Direktoratet for Sivilt Beredskap), ble det sent på året klart at FREVAR blir pålagt industrivernplikt. En formell organisering av dette vil skje i løpet av 23. Det totale sykefraværet ble 6,2 %, dette er noe lavere enn året før som kom ut med 6,7 %. Langtidsfraværet har dog økt noe, men det er til dels store variasjoner i sykefraværet avdelingene imellom. Sykefraværet følges nøye, og tas opp som fast punkt i SAU-møtene. Av ulykker med personskade er det registrert 4 stk, mot 5 stk i 21. Skadene er av typen slag på kroppsdel, fall, røyk/sot og kjemikalie i øye. Av nestenulykker er det registrert 6 stk, mot 4 stk i 21. Vi ser at en del av ulykkene skyldes manglende bruk av verneutstyr. Dette vil bli et fokusområde for AH FA/SYFA RA VA Øvrige Sum. Elektronisk avviksregistrering på FIN Det største, og det mest spennende tiltaket på flere år, er innføringen av elektronisk avviksmelding via FREVARs nye intranett FIN (FREVAR Intra Nett). Målet var å lage et system som er åpent og lett tilgjengelig for alle, uten kronglete innlogginger og passord. Dette har vi lyktes med, i det vi kan se at antallet meldte avvik har økt etter at vi tok det nye systemet i bruk i august måned. De seneste årene har vi hatt et forholdsvis stabilt antall meldte avvik på i underkant på 2 stk meldte avvik. Totalt for 22 ble det meldt inn 221 stk Ytre miljø Miljøaspekter Virksomheten medfører miljøpåvirkning når det gjelder utslipp til luft og vann, støy og lukt. De virkningene som anses vesentlige for FREVAR totalt sett, er utslipp til luft og vann. Det vises til de følgende sider i denne årsberetning for informasjon vedrørende anleggene. Den største positive miljøpåvirkningen er leveranse av høytrykksdamp til nærliggende prosessindustri, som erstattet ca 19 tonn fyringsolje for 22. Råvareforbruk - Forbruket av olje var 352 tonn til kjeler på forbrenningsanleggene, samt ca 29 tonn til oppvarming på vannverket. - Samlet forbruk av byvann for anleggene ble m 3. - Forbrenningsanleggene leverte 28,7 GWh som intern fjernvarme. 54 Avvik tot Eksterne Pers.skade Nest.ulykke Avvik og noen eksempler på avvik I tillegg benyttes en rekke forskjellige kjemikalier, slik som fellingskjemikalier, syre, lut og kalk. Oversikt over disponert EK, udisponert EK og annen EK pr. avdeling 22 91* 92** 93 Konto Navn Tekst Disp.likv.EK Udisp.likv.EK Annen EK Totalt 25 EK FA IB Årets egenfinansierte inv UB EK RA IB Årets egenfinansierte inv UB EK VA IB Årets egenfinansierte inv UB EK AH IB Årets egenfinansierte inv UB EK SYFA IB Årets egenfinansierte inv UB Sum UB Årets overskudd Sum beskattet egenkapital Note 11 Andre driftskostnader Økning i andre driftskostnader på kr , skyldes foruten økt omsetning til dels tilbakebetaling av tidligere refundert elavgift (kr ), og etterbetaling av sluttbehandlingsavgift for bl.a. Husholdningsavfall som er behandlet i biocelle (kr. 5.93). KONTANTSTRØMOPPSTILLING Note Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat Ordinære avskrivninger Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensingsposter Endring balanseført pensjonsforpliktelse Endring andre avsetninger for forpliktelser Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Netto uttak fra bankinnskudd - Investeringer Utbetalinger på langsiktige lånefordringer Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak -5 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Tilbakebetalinger av egenkapital Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Avvik 21 og 22 avdelingsvis Denne består av: Bankinnskudd m.v. note

5 Note 4 Pensjoner Selskapet har en usikret pensjonsordning i form av tariffestet avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP) innen KLP. Denne forpliktelsen omfatter 72 aktive. IKT INFORMASJONS OG KOMMUNIKASJONS - TEKNOLOGI 2 Ved beregningen er følgende forutsetninger lagt til grunn: Diskonteringsrente 7, % 7, % Lønnsvekst 3,5 % 3,5 % G-regulering 3,5 % 3,5 % Forventet frivillig avgang: Under 2 år 2 % 2-23 år 8 % år 6 % 26-3 år 6 % Med fradrag av,4% for hvert år over 25 år Forventet uttaksandel: år 4 % Med fradrag av,2% for hvert år over 3 år 46-5 år 1 % Med fradrag av,1% for hvert år over 45 år over 5 år % 62 år 25 % 63 år 35 % 64 år 41 % 65 år 55 % 66 år 65 % Pensjonsforpliktelse Beregnede pensjonsforpliktelser Ikke resultatførte estimatendringer Balanseført pr Spesifikasjon av pensjonskostnader: Årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelser 7 63 Resultatførte estimatendringer og planendringer Avdelingen har ansvar for drift og vedlikehold av administrativ datanettverk, merkantil og teknisk programvare, nettsider på internett og intranett samt telefoni og callinganlegg. Året 22 har vært et godt driftsår, uten driftstopp på hovedserverne og tilgjengeligheten dermed lik four niners. FREVAR ved IKT-sjef deltar i prosjekt Eget-Nett i Fredrikstad kommune som har som siktemål å redusere kommunikasjonskostnader ved å flytte trafikk over på eksisterende kobbernett og et nytt fibernett. FREVAR har i den forbindelse flyttet noe av sin datatrafikk over på eget kobbernett og sparer demed linjeleie. Arbeidene forsetter og fokus settes på telefonidelen i 23. Samarbeid mot eksterne IKT-tilbydere. FREVAR ved IKT sjef deltar i Fredrikstad kommunes IT-forum som har medlemmer fra kommunens IT-avdeling, Geodata-avdeling og Teknisk drift. Blades fra serverfarmen Over til ny plattform. Programmene Fokus på drift og Nøkkeltall stiller store krav til nøyaktighet og tilgang til store mengder eksisterne data fra ulike kilder både i prossessstyring, måleprogram og regnskap/historiske data. En ny serverfarm basert på Windows 2 advanced server, frontend på blade og databehandling i SAN/Cluster samt sentral Backup/Restore ble satt i drift i slutten av november. Windows Terminal Server Client brukes som accesspunkt til frontend applikasjonene. Det er lagt opp til en glidende utfasing av Novell 5. serverene. Policyen er at alt som fungerer skal fortsette på eksisterende servere inntill applikasjonen vesentlig endres eller tas ut av drift, og at nye ting installeres på den nye plattformen. Fullstendig overgang forventes ha skjedd i løpet av siste halvår Pensjonskostnad Note 5 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm. Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret har vært 72 ansatte. Ytelser til ledende personer Daglig leder Styret Lønn 49 Annen godtgjørelse Revisor Revisjonshonoraret for 21 utgjorde kr. 86 Note 6 Miljøforpliktelser Selskapets drift er underlagt konsesjonsvilkår mhp. Drift av forbrenningsanlegg, avfallsbehandling Avløpsrensing Drikkevannsforskrifter I tillegg følger selskapet bestemmelsene i internkontrollforskriften, og er sertifisert etter miljøstandarden ISO-141. Jfr. øvrig omtale i årsberetningen. Note 7 Finansielle anleggsmidler Finansielle anleggsmidler består av ordinære bankinnskudd på kr I tillegg inngår andeler i NORVAR med kr 5, aksjer i Fredrikstad Fjernvarme AS med kr. 6, og aksjer i Fredrikstad Biogass AS med kr.5. Note 8 Bundne midler Av selskapets bankinnskudd er kr bundne skattetrekksmidler. Note 9 Spesifisering av salg Fordeling salgsinntekter 22 Teknisk Stab Laboratoriet 147 Vektstasjon 2 Administrasjon 176 Avløpsrenseanlegg 3676 Forbrenningsanlegg 6317 Avfallshåndtering Vannverket 1823 Denofa-renseanlegg 4355 SYFA 5676 Røkgassrenseanlegg Totale salgsinntekter FELLESLABORATORIUM Hovedlaboratoriet, lokalisert ved Øra-anleggene, fungerer som et felleslaboratorium for FREVARs driftsavdelinger. Laboratoriet utfører rutinemessige kontroller, tar initiativ til og deltar i prosjekter. Hovedlaboratoriet utførte i 22 ca 13 analyser for FREVARs driftsavdelinger. Her inngår rutineanalyser, prosjektrelaterte analyser samt analyser i forbindelse med eksterne oppdrag. I tillegg til de rene analyseoppdragene tilkommer blant annet test av nye analysemetoder og kvalitetssikring mot andre laboratorier i form av ringtester. Videre bruker hovedlaboratoriet en del ressurser på å administrere eksterne analyseoppdrag for driftsavdelingene. Blant de viktigste er konsesjonsmålingene ved forbrenningsanleggene. Kontrollen av FREVARs tre renseanlegg og vannverket er også viktige deler av det samlede miljøarbeidet. I tillegg har FREVAR ett mindre driftslaboratorium på vannverket og ett på forbrenningsanlegget.

6 V A N N / A V L Ø P VANNVERKET Drikkevannsproduksjon Vannverket har som mål til enhver tid å produsere nok vann og rent vann til kommunens innbyggere. Det ble i 22 produsert m 3 drikkevann ved renseanlegget på Høyfjell ( m 3 av dette ble brukt internt til spyling av filtre). Dette betyr et salg på m 3, hvilket er en liten nedgang fra i fjor. Kunden, Fredrikstad kommune ved Teknisk Drift, betalte i 22 en pris på 1,177 kr per kubikkmeter vann levert fra vannverket. Vannet ble levert til fastlagt kvalitet, med unntak av tre tilfeller med høy aluminiumsrest og ett tilfelle med høy ph. Grunnen til at aluminiumsrest kan bli noe for høy, er at doseringen av fellingskjemikalie (som inneholder aluminium) er følsom ved stort vannforbruk. Stort/høyt vannforbruk oppstår blant annet i sommermånedene (vanning) eller på vinteren ved såkalt kuldetapping. Marmorisering FREVAR doserer marmorslurry og CO 2 til prosessen som en korrosjonsbeskyttelse for ledningsnettet. De to seneste årene har imidlertid dette forårsaket til dels store driftsforstyrrelser i den kalde årstiden når temperaturen i vannet synker. Doseringen har derfor blitt stoppet over lengre perioder i denne årstiden. Vannverket har jobbet aktivt med å finne årsaken til problemet, men har til dags dato ikke funnet løsningen. Det har vært jobbet med både eksterne konsulenter og leverandører, samt egne ressurser for å finne løsningen. Problemet er et avvik i forhold til tjenesteavtalen mellom Teknisk Drift og FREVAR. Note 2 Avsetninger og forpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser består av: Utsatt inntekt knyttet til avsluttet deponi Utsatt inntekt knyttet til igangværende deponi Utsatt inntekt knyttet til drift av biocelle Utsatt inntekt knyttet til andre forpliktelser Sum Note 3 Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år Obligasjonslån Gjeld til kredittinstitusjoner Annen langsiktig gjeld Sum Pantstillelser Gjeld sikret ved pant Pantsatte eiendeler: Driftsmidler Sum Turbiditet (FTU) Farge (mg Pt/l) ph Aluminium (mg/l) År Råvann Rentvann Råvann Rentvann Råvann Rentvann Rentvann Snitt ,58, ,5 6,63 8,27,23 2 7,68, , 6,39 8,14,4 21 8,4, , 6,74 8,7,5 22 5,35, , 6,92 8,16,75 Krav 4, 2, 6,5 8,5,1 Årsmiddelverdier for driftsparametre Spesifikasjon av lånekapital Betalte Påløpte Påløpte Saldo Avdrag renter renter renter Saldo Gj.sn. Låneinstitusjon Rentesats Ihendehaverobligasjonslån Pantelån SND ,1 % ,26 % ,47 % ,63 % ,12 % ,26 % m m3/år 3 pr. år Vannproduksjon Tvetervann Vannproduksjon Gjen Vannproduksjon Norges Kommunalbank Kommunekreditt Norge Sparebankenes Kreditselskap ,14 % ,8 % ,51 % ,24 % ,5 % ,18 % ,37 % ,11 % ,27 % ,86 % ,1 % ,14 % ,72 % ,72 % ,4 % ,4 % Sum total lånekapital ,86 %

7 V A N N / A V L Ø P 18 NOTER TIL REGNSKAPET FOR 22 Regnskapsprinsipper Regnskapet er satt opp etter Regnskapslovens regler. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 1 år og har en kostpris som overstiger kr 5. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Note 1 Varige driftsmidler Pensjoner Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede pensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Fordi det foretas en fordeling av den aktuarmessige risiko mellom alle foretakene, kommunene og fylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredsstiller den kriteriene for det som betegnes som en Multiemployer-plan. I tråd med internasjonal praksis for slike Multiemployer-planer er den regnskapsførte årlige pensjonskostnaden i 22 lik påløpt (netto) pensjonspremie. Fremtidige premier vil påvirkes av risikomessige over- eller underskudd på nåværende og tidligere ansatte både i FREVAR og i andre kommuner/foretak som inngår i ordningen. Premien vil også være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utviklingen i folketrygdens grunnbeløp. I tillegg til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av avtalefestet pensjon til aldersgruppen 62 til 64 år. Også denne ordningen er vurdert å være en Multiemployer-plan, og kostnadsføres i takt med faktisk innbetalt premie. Forpliktelsen knyttet til arbeidsgivers egenandel ved ansattes faktiske bruk av ordningen er balanseført. Kjøretøy/ Inventar/ Ledninger/ anl.mask. utstyr Maskiner Bygninger dammer Totalt Anskaffelseskost Tilgang driftsmidler Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi pr Vannforsyning Råvannet hentes i Isnesfjorden/Vestvannet som kommuniserer med Glomma. Det ledes så via en tunnel og et silhus på Eidet, under Visterflo og pumpes opp i Borredalen. Her gikk vannet tidligere i en åpen ca 2 km lang renne til Borredalsdammen. Overføringen er nå lagt i rør, se bilder. Fra Borredalsdammen går vannet til vannbehandlingsanlegget, som er et fullrenseanlegg. Dette sikrer god vannkvalitet, og i tillegg til egne analyser, blir drikkevannet kontrollert og overvåket av Næringsmiddeltilsynet i Borg. Ny råvannsoverføring ø 9mm PP-rør. mm3 3 Totalt: Totalt: m3 m 3 Snitt mnd.: mm Snitt dag: m3 m Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Jun. Jul. Aug. Sep. Okt. Nov. Des. Årsproduksjon 22 pr. mnd. Spesifikasjon av anlegg under oppførelse Navn Prosjekt Avd. UB 113 Ramme Ny vektstasjon Ferdigstill. 2. etg. admin.bygg Interreg - blåskjell Red. NOx Direkte transport Langøya Ombygging rampe AH Biogass fra bioceller Deponi Renne Borredalen Aktivt kull Tak over Høyfjell Tvetervann behandlingsanlegg Summer Varige driftsmidler avskrives lineært over den antatte økonomiske levetiden for de enkelte driftsmidlene. Følgende økonomiske levetider er benyttet: * Bygninger og annen fast eiendom 1-8 år * Biler og maskiner 7-2 år * Inventar og kontormaskiner 5-15 år * Tomter, utearealer år Nyanlegg og større utbedringsarbeider - Ny vei til vannverket. Har gitt betydelig øket frem kommelighet og sikkerhet ved kjemikalietransport til vannverket. - Råvannsrenna i Borredalen er lagt i rør. - Rehabilitering av pumpestasjon på Tvetervann.

8 V A N N / A V L Ø P RENSEANLEGGENE Balanse pr Renseanlegg Øra Hovedrenseanlegget mottar avløpet fra Fredrikstad og Hvaler kommuner, som inkluderer husholdninger, institusjoner og næringsvirksomhet. Renseprosessen fjerner partikulært materiale, næringssalter i form av fosfor (minimum 85 %) og organisk stoff (ca 65 %). Det at avløpsvannet blir renset har en positiv effekt på vannkvaliteten i Glomma/Ytre Oslofjord. Slamdisponering Det er i løpet av året 22 produsert i alt 8297 tonn slam med et tørrstoffinnhold på 23,7 %. Av dette er ca 6 tonn levert til bruk på forskjellige jordbrukseiendommer i distriktet, mens 1 tonn er benyttet til tildekking av biocelle og 14 tonn som toppdekke på fyllplass. Til grøntarealer er det benyttet 2742 tonn. I alt 2555 tonn av 22-produksjonen ligger på mellomlager. EGENKAPITAL OG GJELD Note EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Annen innskutt egenkapital 1 18 Sum innskutt egenkapital 1 18 Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Det er i løpet av 22 blitt tilført totalt m 3 avløpsvann til hovedrenseanlegget. Av dette har m 3 passert det kjemiske trinnet, hvilket betyr at m 3 har gått til overløp. År Mengde produsert Jordforbedring Toppdekke Grøntarealer Lager Deponi GJELD Note Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Andre avsetninger for forpliktelser År Total mengde avløp tilført (m 3 ) Overløp (m 3 ) Slamdisponering (alle tall i tonn) Slammet kontrolleres regelmessig med henblikk på tungmetaller, næringssalter og forekomst av bakterier (salmonella og koliforme bakterier). Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Obligasjonslån Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld Tilførte vannmengder hovedrenseanlegget Rammetilskudd fra Fredrikstad kommune (bestiller) På kr mill. kr. tilsvarer 2,2 pr. behandlet m 3. Det har i løpet av det andre halvåret vært registrert flere tilfeller av avvik på termotolerante koliforme bakterier, dvs analysene har overskredet konsesjonsgrensen. Flere tiltak har blitt iverksatt for å løse problemet, og vi har håp om at det nå er under kontroll. Slammet med for høyt bakterieinnhold er satt i karantene og blir hygienisert ved langtidslagring. Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Parameter Innløp Utløp Effekt % Sum egenkapital og gjeld Min,39,6 Total fosfor Middel 2,54,17 91, Maks 5,1,43 Fredrikstad,. Min 6, 35, KOF Middel 287,1 79,9 68,4 Maks 54, 125, Jan Paus styreleder Pål Mikkelsen direktør Min 21, 9,9 TOC Middel 63, 24, 58,7 Maks 122, 4, Min 6,5 8,2 Total N Middel 2,89 16,4 21,5 Maks 36,8 25,5.. Tove Dalseg Nordberg nestleder.. Arild Skau styremedlem.. Tor Prøitz styremedlem Min 4 2 BOF 5 Middel , Maks De viktigste analyseparametrene i 22

9 V A N N / A V L Ø P Resultatregnskap Tekst Note Salgsinntekt 2, Annen driftsinntekt Sum driftsinntekt Varekostnad Lønnskostnad 4, Avskrivning Nedskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnad Driftsresultat Renteinntekter Andre finansinntekter Rentekostnader Andre finanskostnader Ordinært resultat Årsresultat Kvernhuset skole og renseanlegg Fredrikstad kommune bygget Kvernhuset ungdomsskole til erstatning for Seiersten ungdomsskole. Kommunen har hatt som målsetting å bygge et skolebygg der bygget er et læremiddel i bærekraftig utvikling. På avløpssiden er det bygget et eget naturbasert avløpsrenseanlegg for denne skolen, samt for en mindre gruppe boligenheter i skolens nærhet. FREVAR har stått for byggingen av avløpsrenseanlegget og vil bistå med prøvetaking og overordnet tilsyn av driften. Anlegget var klart for påslipp av avløpsvann den 9. september 22, og den endelige overtakelsen fra entreprenør foregikk 6. desember Renseanlegg for prosessvann fra Denofa Det er i 22 blitt tilført m 3 prosessvann fra Denofa, hvilket er ca 15 m 3 mindre enn foregående år. Det er produsert 148 tonn slam, mot 1235 tonn i Balanse pr EIENDELER Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Anlegg under oppførelse Maskiner, anlegg, inventar ol Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Finansielle anleggsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler Avløpsmengder 1. halvår - renseanlegget på Øra Avløpsmengder 2. halvår - renseanlegget på Øra

10 A V F A L L / E N E R G I 1 FORBRENNINGSANLEGGENE Forbrenningsanlegg for restavfall (FA) Avfallsforbrenning med energigjenvinning er en viktig og positiv del av avfallshåndteringen i Norge. Det ble i 22 mottatt totalt tonn husholdningsavfall og utsortert brennbart næringsavfall til forbrenning. Energien fra dette tilsvarer 89 eneboliger (25 kwh/ enebolig), og erstatter for FREVARs nærområde bruk av ca 19 tonn fyringsolje. År Mengde (tonn) Levert energi (GWh) Energigjenvinning i % Redusert menge CO 2 (tonn) Tilsvarer tonn fyringsolje , , , Anlegget gikk med tilnærmet full kapasitetsutnyttelse og oppnådde gode produksjonsresultater med gjennomsnittlig driftstilgjengelighet for begge kjeler på 93,9 %, og totalt produsert energi på 222,5 GWh. Dette er et høyere resultat enn i både 2 og 21, noe som henger sammen med meget god driftstilgjengelighet. Resultater av utslippsmålinger Prosjekter i 22 Også 22 har vært preget av stor aktivitet innen prosjektarbeid og utredninger for nye prosjekter. Eksempler på prosjekter: Fredrikstad Fjernvarme Bio-El Bruk av sjøvann til von Roll-anlegget Kartlegging av energipotensialer i FA/SYFA/RA Nytt kompressorbygg VETEK drifts- og vedlikeholdsprogram NO x -reduksjon diverse prosessutredninger Utredning for kontinuerlig drift og energigjenvinning i SYFA Internt vedlikeholdsnettverk Intern og ekstern logistikk for farlig avfall Nye pipeløp FA Gjenbruk av posefilterstøv i von Roll-anlegget Utredning og bestilling av ny Eco 3 Parameter SFT's krav 1987 Gj.snitt 199 Gj.snitt uke 51* SFT's krav Krav til nye Gj.snitt fra 86,88,89 (med perioden anlegg scrubber) (EU krav) Støv , 6, 13, <,1,2 <,3,3,4 3, 1 Saltsyre, HCl ,,9 <,3 <,4 <,4 <,4,6,45 5, 1 Svoveldioksyd, , 4, <,3 5, (8) 9, 3 2,27 3, 5 SO2 Kvikksølv, Hg,1,23,45,6,4,12,1,5,1,5,3,5,3 (4) Dioksiner (1) 2 (2) 15,8 9,8 1,4 1,6 1,9 (7),4,4 (11),4,8 <,6 2,,1 CO 1 47, (9) 2, 19, , 5 Kadmium (3),46,73,24 (1),5 <,2 <,1,2,2,4 <,6,5,5 (5) Pb+Cr+Cu+Mn,375 (9) <,22 <,14,35,1,77,8,3 5,,5 (6) Ni+As,2 (9) <,8,5,1,2,7,7,1 1,,5 (6) HF,13 (9),4 <,1 <,4 <,1 <,4 <,4,7 2, 1 TOC 3,5 (9) 5,,7,1,1,2,4,3 2, 1 *Garantimåling med posefilter Resultater av utslippsmålinger Tall i mg/nm 3,1 gr/nm 3. Alle verdier er oppgitt ved 11% O 2. Dette er ny standard fra Tidl. årsberetninger har verdier referert til 1% O 2 og er ca. 1% høyere. Våtvasker ferdig installert juli 199. Posefilter satt i prøvedrift Alle krav iht. gjeldende konsesjon er basert på 12 timers middelverdi med unntak av CO som er basert på timesmiddelverdi. Krav som vist til nye anlegg, EU krav, er basert på 24 timers middelverdi. (1) Tall i nanogr/ Nm 3,1 gr/nm 3. (2) Veiledende krav. (3) Ingen krav til kadmium i (4) Krav satt til nytt anlegg i Bergen, EU krav =,5. (5) Krav satt til Cd + Ti. (6) Krav satt til summen av Pb+Cr+Cu+Mn+As+Sn+Sb+Co+V. (7) Gj.snitt av alle 6 målinger foretatt i perioden Utført av Kjeleforeningen og Metlab. (8) P.g.a. planlagt test av posefilter under garantimålinger er måleverdi rengass med inngående rågassverdi lik 53 mg/ Nm 3 valgt som mest representativ for normal drift. (9) Gjennomsnitt (1) Gjennomsnitt (11) Oppgitt som TCCD I-TEF (international standard som iht. Metlab skiller seg ubetydelig fra Nordisk standard). Forbrenningsanlegg Også for forbrenningsanlegget har 22 vært preget av god drift. Noe av det gode resultatet skyldes at Bærum kommune, som er en av våre store kunder gjennom mange år, konkurranseutsatte sitt behov for gjenvinning av husholdningsavfall. FREVAR KF vant anbudet til daværende markedspris, og dette har medført betydelig økte inntekter for forbrenningsanlegget. Kr. pr. tonn P risutvikling hush.avfall FREVAR SLUTTBRUKER Tabellen viser prisutvikling på energigjenvinning av husholdningsavfall fra 1994 til 22 målt mot beregnet andel av renovasjonsavgiften som benyttes til samme formål. Sluttbehandlingsavgiften er holdt utenom. FREVARs andel av totalkostnadene har de siste 5 årene utgjort mellom 2 og 23% av prisen til sluttbruker, og andelen er synkende i forhold til de tidligste årene i perioden. Sykehusforbrenningsanlegg Sykehusforbrenningsanlegget har eget driftsstyre, med medlemmer fra helseforetakene i de gamle garantifylkene. Anlegget har i 22 som i de senere år hatt god drift og gått med overskudd. Avfallshåndtering Den avgiftsfinansierte delen av avfallshåndteringen, som er husholdningenes leveranse av grovavfall, spesialavfall, hvitevarer etc. har historisk vært underdekket. Husholdningenes betaling ved levering (1-lappen), og tilskudd fra TD har ikke dekket de reelle kostnadene. For 22 utgjorde underdekningen ca. 2,38 mill. I tillegg til dette følger vi opp styrets vedtak om å spare på deponiarealer, slik at inntekter fra den forretningsmessige driften også blir begrenset. Sett på denne bakgrunn er et underskudd på 1,38 mill. akseptabelt. Gjennom budsjettforhandlinger legges det opp til at underdekningen på de avgiftsfinansierte områdene minskes år for år. Vannverk Vannverket har også i 22 hatt store utfordringer i forbindelse med dårlig råvannskvalitet, og generelle driftsproblemer. Årets underskudd er på 1.2 mill. kr., og merforbruket på kjemikalier alene er på 1,4 mill. kr. I tillegg har det vært merforbruk på for eksempel både elektrisitet og avløpsavgift, mens enkelte vedlikeholdsarbeider har blitt skjøvet på. Kr. pr. m 3 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Prisutvikling vann FREVAR SLUTTBRUKER Tabellen viser prisutvikling for produksjon av drikkevann fra 1994 til 22 målt mot avgift til sluttbruker. FREVARs andel av totalkostnadene utgjør i gjennomsnitt 23% i hele perioden, og har vært stabil de siste 5 årene. Fellesadministrasjon Fellesadministrasjonen har i 22 bestått av teknisk stab, laboratorium, administrasjonsbygg, vektstasjon, merkantil avdeling, ledelse og avdeling for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Totalt sett har disse avdelingene i 22 hatt et mindreforbruk på ca. 1,1 mill. kr, noe som også har bidratt til driftsavdelingenes resultater. Disponering av overskudd Overskudd fra den forretningsmessige delen av foretaket, med unntak av sykehusforbrenningsanlegget, vil for 22 bli overført til Fredrikstad kommune for å styrke kommuneøkonomien. Den avgiftsfinansierte delen av foretaket drives etter selvkostprinsippet i en bestiller/utfører modell, hvor Teknisk Drift er bestiller og foretaket er utfører. Det er ønskelig for både bestiller og utfører at det opprettes fond for hvert avgiftsområde som begge parter kan buffre mot. Hensikten med dette er å holde avgiftsnivået mest mulig stabilt. Overskuddet fra renseanleggene avsettes til avgiftsregulerende fond for avløpsrensing. Underskuddet på vannverket føres mot avgiftsregulerende fond for vannforsyning, for inndekning innen tre år. Deler av overskuddet fra forbrenningsanlegget benyttes til å dekke inn underskuddet til avfallshåndteringen, og det resterende overføres til avgiftsregulerende fond for renovasjon. 15

11 A V F A L L / E N E R G I MERKANTIL AVDELING 14 Driftsstøtte Regnskap og økonomi Regnskapsfunksjonen har i 22 vært preget av omskiftninger på personalsiden. På regnskapsføringssiden har året vært preget av opplæring, men avdelingen har ellers blitt styrket med en controller. Dette medfører økt innsats på bl.a. budsjettering og oppfølging av budsjettene, noe som har medført en heving av servicenivået overfor driftsavdelingene. Vekt Vektprosjektet som innebærer ombygging av vektstasjon, ny vekt, nytt vektsystem og omlegging av trafikkavviklingen på området, er igangsatt i løpet av året, og vil bli ferdigstilt i 23. Når prosjektet er ferdig vil vi yte bedre service i forbindelse med kundemottak. Kantina Kantina har i 22 befestet sin stilling som samlingspunkt og viktig HMS-faktor. I tillegg til egne ansatte benytter også enkelte ansatte i TD renovasjon seg av kantina på FREVAR. Kontorstøtte FREVAR KF er en organisasjon i stadig utvikling, og dette gjelder også innenfor de merkantile støttefunksjonene. Vi har foretatt en omfordeling av arbeidsoppgaver for å få en mest mulig strømlinjeformet organisasjon. Det mest omfattende som har hendt er at vi pr tok i bruk kommunens sak-arkiv-system (ForumWinSak). Dette har medført store endringer i hverdagen til både merkantilt personell og andre saksbehandlere. Mange utfordringer gjenstår på dette området ennå, men vi anser på sikt at dette vil bidra til en mer profesjonell arkiv- og saksbehandlingsfunksjon. Administrasjonsbygg Det ble i 22 vedtatt å innrede deler av annen etasje i den nye administrasjonsfløyen. Fire kontorer sto ferdig i desember, og er tatt i bruk av Driftsassistansen for Østfold (DaØ). Forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 22 er satt opp under denne forutsetningen. Regnskapet er avlagt og revidert iht. Regnskapsloven. Også 22 har vært et økonomisk godt år for foretaket, og det regnskapsmessige resultatet fordeler seg på driftsavdelingene på følgende måte: Anlegg Regnskapsmessig Herav resultat fra avgiftsfinansiert del av foretaket resultat Renseanlegget , ,59 Forbrennings-anlegget , ,22 Avfallshåndtering , ,16 Vannverket , ,33 Sykehusforbrenningsanlegget ,79, Totalt , ,68 Renseanlegg Renseanlegget lå i begynnelsen av året an til å gå i balanse eller med et lite underskudd. I løpet av året har gode driftsforhold og nitid budsjettoppfølging bidratt til at anlegget går med kr ,59 i overskudd. Kr. pr. m 3 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2, - P risutvikling avløpsrensing FREVAR SLUTTBRUKER Tabellen viser prisutvikling på avløpsrensing fra 1994 til 22 målt mot pris til sluttbruker. FREVARs pris omfatter drift av prosessanlegg, og har i de siste 5 årene utgjort fra 15 til 19% av prisen til sluttbruker. Andelen er synkende i forhold til de tidligste årene i perioden. Miljøstandard Anlegget har som tidligere år, også i år en meget høy miljøstandard. Rensetrinnene har hatt stabil drift gjennom året, og den kontinuerlige målingen og overvåkingen av viktige utslippsparametere sørger for dette. De årlige konsesjonsmålingene ble utført juni av METLAB miljø AB. FRE- VAR har, som trolig det første anlegget i Norge, gått inn på en ordning hvor tilsynsmyndighet bestemmer tidspunktet for konsesjonsmåling. Målingene bekreftet at samtlige verdier var godt innenfor gjeldende grenseverdier, og med unntak for NO x viser målingene også at alle verdier er innenfor grenseverdiene gitt i det nye Anlegget mottar avfall fra helseforetak spredt over hele Sør-Norge. Avfallet kommer blant annet fra: - Østfold - Vestfold - Buskerud - Oslo - Aust Agder - Vest Agder - Rogaland - Telemark - Trøndelag Det ble forbrent 842 tonn sykehusavfall i SYFAanlegget i 22. Dette er en økning på 34 tonn sammenlignet med 21. Garantisykehusene leverte ca 652,37 tonn. Resten ble levert etter avtale med andre sykehus i Sør-Norge. I henhold til konsesjon er det tillatt å forbrenne 12 tonn per år. EU-direktivet. De nye verdiene blir implementert for FREVAR fra 23, da fornyet konsesjon gitt av Fylkesmannens Miljøvernavdeling blir gjort gjeldene. DESTRUKSJON AV RISIKOAVFALL (SYFA) Risikoavfall fra sykehus 11 Resultat 22 er det første året som kommunalt foretak. FREVAR KF er en sammensatt bedrift hvor deler av driften drives forretningsmessig, samtidig som den delen av foretaket som er avgiftsfinansiert drives etter selvkostprinsippet. Hvilke deler av foretaket som skal drives forretningsmessig er spesifisert i stiftelsesgrunnlaget til foretaket. Driften på SYFA har også i 22 vært god og stabil uten store vedlikeholdsavbrudd. Til tross for dette er det et merkbart behov for ettersyn og vedlikehold i periodene når anlegget ikke driftes. VETEK er nå innarbeidet, og er i daglig bruk som et preventivt vedlikeholdssystem. VETEK er et driftsog vedlikeholdsprogram (dataprogram). Operatørene er delaktig i utbygging av systemet og benytter det i daglig vedlikehold.

12 A V F A L L / E N E R G I A V F A L L / E N E R G I AVFALLSHÅNDTERING Avdelingen for avfallshåndtering har ansvaret for forbehandling av avfallet (sortering, ev. balling/ mellomlagring og bioceller), drift av gjenvinningsstasjonen inkludert innsamlingen av spesialavfall fra miljøstasjonene (Skvetten) og deponi, samt håndteringen av restprodukter fra forbrenningsanlegget. Det ble i 22 behandlet totalt tonn avfal fra husholdningene. Dette omfatter avfall fra mellomlager til energigjenvinning, gjenvinnings stasjonen og spesialavfall Mellomlager/deponi 22 ble det mottatt tonn ( tonn i 21) til behandling på deponiområdet. Kun 6965 tonn ble lagt i deponi. Rene masser og sortert forbrenningsslagg ble benyttet som dekkmasser/anleggsmateriale. Avløpslammet ble distribuert til bønder, inngikk i produksjon av jordblandinger samt til grønt-arealer i Fredrikstad kommune. Øvrig avfall ble mellomlagret i biocelle og ballelager. Økningen fra 21 skyldes i hovedsak større mottak av fyllmasse, som benyttes som anleggsmateriale til moloen i Gansrødbukta. Behandlet avfall Som i 21 er endringen av mengde mottatt fyllmasse en faktor som virker på totalt mottatt avfall. Det meste av fyllmassen er benyttet til oppfylling av molo i forbindelse med planlagt fyllplass 6 (fremtidig utvidelsesområde). Mellomlagrede avfallsballer (husholdningsavfall til energigjenvinning) Mer behandlet husholdningsavfall i 22 skyldes i stor grad avfall fra mellomlager til energigjenvinning. Behandlet avfall fra næring er redusert med ca 4 tonn i 22. Storbrann på deponiområdet Den største avvikshendelsen på mange år inntraff tidlig om morgenen den 22. august. Det begynte å brenne i mellomlageret for trevirke på ca 2 tonn og brannen varte i 2 døgn. Mellomlageret besto av utsortert rent trevirke til bruk for kompostering og annet internt bruk. Fredrikstad Brannvesen ledet slukningsarbeidet og det ble opprettet et tett samarbeid med personell fra Sivilforsvaret, Ødegaard Gjenvinning og FREVAR. Det antas at brannen oppsto pga. selvantenning. Hendelsen ble rapportert til Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Østfold Fyllmasser Gjenvinningsstasjon for grovavfall fra husholdningene Gjenvinningsstasjonen mottok 9 83 tonn grovavfall (inkl. spesialavfall) fra husholdningene i 22. Dette er inkludert 739 tonn utsorterte metaller fra slagg/ bunnaske fra energigjenvinning (ny ordning, ikke med tidligere år). Gjenvinningsstasjonen mellomlagrer spesialavfall og sorterer papp, papir, flasker, konserveringsglass (hvitt og farget), jern, metaller, elektrisk- og elektronisk avfall (EE-avfall), hvitevarer, møbler, annet brennbart avfall og ikke brennbart avfall Avløpsslam Fordeling av avfallstyper og år Slagg/aske Spesialavfall Risikoavfall Næringsavfall Hush.avfall Grovavfall fra husholdn Sortering av slagg og metaller I 22 ble det produsert tonn slagg, som tilsvarer en slaggprosent på ca. 15,8% av forbrent avfall. Av dette ble 739 tonn jernskrap siktet ut og sendt til Normet Metal Group for gjenvinning. Slaggen er ellers brukt til veier, behandlingsplasser og grunnarbeider på avfallsdeponiet og ellers på FRE- VARs områder på Øra. For å øke gjenvinningsgraden ytterligere har FREVAR nå inngått avtale med Olav Ødegaard og Norsk Metallgjenvinning om sortering av jernskrap tonn/år 6 4 Gjenvinning Deponi Energigjenvinning 2 1 Energigjenvinning Behandlet avfall Destruksjon risikoavfall Sortert/ utsortert Biocelle/ mellomlager Balletering til energigjv. Mellomlager gjenbruk 6965 Deponi Fordeling av avfallstyper levert til gjenvinningsstasjonen siste 4 år. total mengde og år