MARKANT. Vil vrake RDA HAVBRUK TIL HIMMELS JEKTA INVITERER KONKURRENTER TIL SAMARBEID TROMSØS SØTESTE SUKSESS. Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen

Transkript

1 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Nr MARKANT Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Vil vrake RDA RDA-midlene er blitt en politisk virkemiddelpott, mener Mack-direktør Harald Bredrup. Han ønsker helst at næringslivet i Tromsø og Bodø får samme arbeidsgiveravgift som før RDA-ordningen trådte i kraft. HAVBRUK TIL HIMMELS JEKTA INVITERER KONKURRENTER TIL SAMARBEID TROMSØS SØTESTE SUKSESS

2 2 Kjør debatt I denne utgaven av Markant tar vi for oss den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften. Dere har vel ikke glemt den? Ordningen som for ti år siden i alle medier ble framstilt som et være eller et ikke være for bedriftene i vår region. Til slutt vant Norge fram ovenfor Brüssel. Vi fikk opprettholde en differensiert arbeidsgiveravgift med 0 prosent i Nord-Troms og Finnmark, 5,1 prosent i resten av Nord-Norge. Unntatt vekstkommunene Tromsø og Bodø som måtte betale 7,9 prosent. Syv år har gått over to milliarder kroner er betalt inn ekstra fra næringslivet i Bodø og Tromsø. Mye av det er kommet tilbake gjennom kompensasjonsordninger som RDA i Tromsø og DA i Bodø. Penger som har gagnet hele Troms og hele Nordland. Penger som har gitt mulighet til å gjennomføre store investeringsprosjekter. Penger som har drysset spesielt lett ned over universitet og forskning. Nå starter arbeidet med å finne ordninger som skal vedvare de neste syv årene. Fra Da vi sist gang fikk gjennom den differensierte arbeidsgiveravgiften skjedde det gjennom et enormt press fra bedrifter, organisasjoner, politikere og innbyggere mot norske myndigheter som igjen presset ESA og Europakommisjonen. Slik vant en fram både med differensiert avgift og RDA-kompensasjonen. Men hvor er debatten i dag? Hvor står bedriftene? Politikerne? Hvor viktig er den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften? Er det på sin plass at næringslivet i vekstbyene Tromsø og i Bodø fortsatt skal betale 2,8 prosent mer enn resten av Troms og i Nordland? Bør næringslivet i Tromsø og Bodø gladelig dele RDA-midlene med de øvrige regionene i fylkene? Bør myndighetene kompensere krone for krone? Hvordan skal pengene brukes? Om du er mett og god eller mager og sulten, les vår temareportasje samle argumentasjon og engasjer deg. Marker deg. Kjør debatt. Men for all del. Ikke glem også å få med deg våre suksesshistorier. Våre internasjonale bedrifter. Vår havbrukssatsing. Vårt spennende portrett. Og tips oss gjerne om temaer for neste utgave av Markant. Adressen er Markant@nftr.no. Linda Vaeng Sæbbe Redaktør aktuelt reportasje folk INNHOLD Ut i verden Avikom er en av tromsøbedriftene som satser tungt i utlandet. Nylig var USA-avdelingen på besøk. Felles markedsføring av Tromsø Coop Nord og Jekta Storsenter tar til orde for samarbeid blant konkurrenter for å lokke flere folk til Tromsø på opplevelses- og shoppingturer. Havbruket ønskes velkommen Havbruksnæringen ønsker seg til Tromsø, noe kommunen er positiv til. Gode innovatører På hver sin kant jobber de seriøst og målrettet for å nå store mål. Møt noen av suksessbedriftene i Tromsø som satser bevisst på å tjene penger på forskning og utvikling. VIL FJERNE RDA Næringsforeningene i Bodø og Tromsø står samlet i arbeidet for å få Tromsø tilbake til gammelt arbeidsgiveravgiftsnivå, det vil si likt med resten av Nord-Norge. Idémakeren Mette Mack kjenner presset for hele tiden å komme opp med nye ideer som kan utvikle bedriften hennes, og dermed Tromsø. Forretnings kvinnen har gjort godteri til en turistattraksjon. Møteplassen... Aktiviteter i og rundt Næringsforeningen. Nytt om navn... Spennende oversikt over jobb-bytter i Tromsøregionen. Nye medlemmer... Vi presenterer våre nye medlemsbedrifter i Næringsforeningen. Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Utgave 3/2013 Ansvarlig redaktør: Linda Vaeng Sæbbe Produksjon: Krysspress Trykk: Lundblad media AS Annonsekontakt: Trond Agnar Hanssen trond@nftr.no Telefon: Utgiver: Næringsforeningen i Tromsøregionen Besøksadresse: Grønnegata 83 Telefon: Post@nftr.no Redaksjonen avsluttet: 27. mai

3 3 Om å være mellombar I NORD-NORGE HAR VI et uttrykk som heter å være mellombar. Det er man når skjorta blir for kort i forhold til buksa, og en får en åpen glippe på midten. Det hjelper ikke å være godt kledd både oppe og nede så lenge midtregionen er bar. Dette er også et uttrykk som kan brukes i næringssammenheng og kanskje noe vi bør være særlig våken for i Tromsø for tiden. «NORD-NORGE ER INNE I en vedvarende oppgangstid med god fart i næringslivet!» Det var budskapet i Konjunkturbarometeret som Sparebanken Nord-Norge nylig la frem. Det ble meldt om godvær i de aller fleste næringer, men også et par mørke skyer på den lyse himmelen. Den ene utfordringen har fulgt oss noen år, og går på mangelen på kompetent arbeidskraft, spesielt fagarbeidere og ingeniører av alle slag. Den andre faktoren som kan bremse opp næringsutviklingen, er boligproblematikken. Her er Tromsø verst stilt med tiltakende boligmangel og skyhøye priser, både på nye boliger og i leiemarkedet. Det bygges altså for lite og for sent, og de boligene som bygges blir uforholdsmessig dyre. Vi kan altså forvente oss vekst og utvikling, men kan komme til å bli mellombar på kompetanse og boliger. HANDELSNÆRINGEN ER DEN STØRSTE næringen i Tromsø målt i antall arbeidstakere. Denne næringen har ekspandert sterkt de siste årene, både innen dagligvarebransjen og i detaljhandelen. Adm. direktør i Coop Nord, Kjell Olav Pettersen, har tidligere uttalt til Markant at handelsnæringen er dimensjonert for et langt større marked enn det lokale kundegrunnlaget på ca innbyggere. Dette gjelder særlig for dagligvarebransjen, hvor vi nok fortsatt ikke har sett slutten på den skarpe kjedekonkurransen som pågår. Min svigermor i Sogn pleier å si at «Ein kan jo ikkje meir enn å metta seg!» Det gode tilbudet kommer kundene til gode, men det vil utvilsomt være utfordrende å sikre stabil, høy inntjening fremover. Noen vil måtte bli mellombare til kundegrunnlaget igjen matcher tilbudet. MANGE HAR VÆRT BEKYMRET for at Tromsø sentrum skulle bli alvorlig mellombar når Jekta sto ferdig med sitt brede og spennende tilbud. Vi har da også hatt noen nedleggelser innen både sport, sko- og klær, gave og interiør det siste året. Selv om disse har ulike forklaringer, har dessverre de fleste av butikkene vært lokalisert i nettopp sentrum. I kjølvannet av dette tas det til orde for bedre parkeringsmuligheter og kollektivtilbud, mindre søppel og mer lys og skilt, bare for å nevne noe. Sentrumsløftet, som er Næringsforeningens og Tromsø kommunes felles prosjekt for utvikling av sentrum, har foreslått en rekke tiltak som bøter godt på disse problemene. Næringsforeningen kommer til å gjennomføre de tiltakene vi rår over, og selvsagt følge opp fremdriften av de øvrige. Det er samtidig viktigere enn noen gang at butikkene i Tromsø sentrum satser friskt, offensivt og med samlet styrke. Det er dumt å bli mellombar på grunn av manglende markedsføring og felles åpningstider. EN ANNEN NÆRING SOM ekspanderer sterkt i Tromsø er hotellnæringen. Det er bra og helt nødvendig at kapasiteten i antall hotellsenger økes, selv om flere i bransjen har tatt til orde for at det kan bli for mange. For få dager siden fikk vi statistikken som viser at Tromsø har den høyeste beleggsprosenten i landet. Vi må bare håpe på at tilstrømmingen til Vi kan forvente oss vekst og utvikling, men kan komme til å bli mellombar på kompetanse og boliger. Tromsø fortsetter, og at vi ikke trenger å bekymre oss for at hotellnæringen skal bli mellombare på grunn av overkapasitet. Byens meget dyktige hotelldirektører er jo best i klassen når det gjelder markedsføring og samarbeid til beste for kundene sine. TROMSØ ER PÅ FULL fart inn i olje- og gassnæringen, selv om antall lokale bedrifter i denne næringen foreløpig er lavt. Tromsø kommune har i en årrekke forberedt etablering av en stor industrihavn på Grøtsund i regi av Tromsø havn. Mangfoldige millioner er allerede brukt til tilrettelegging, utgravinger og opparbeiding. Parallelt har et knippe modige, private aktører sammen med nasjonale investorer, gått sammen om å kjøpe Olavsvern - et annet sjønært industriområde. Hele to store industrihavner betyr at Tromsø vil ha kapasitet i form av arealer til å posisjonere oss inn mot offshore og riggmarkedet. Utfordringen er at vi fortsatt er mellombare på nødvendig spisskompetanse og tilgangen på tilstrekkelig fag- og servicearbeidere. Energiklynge Nord er et godt tiltak som kan bøte på kompetanseutfordringene. DET ER BOKSTAVELIG TALT mye godvær i Tromsø om dagen, men vi bør ruste oss for variabelt vær på noen områder og i noen næringer. Vi kan på kort sikt oppleve å bli en tanke mellombar. Det eneste som vil hjelpe er målrettet og strategisk god jobbing fra alle hold. Vi må bli best på samarbeid, tilrettelegging og markedsføring, og vi må dyrke frem Norges beste heiakultur! Tromsø er byen som vokser sterkest i nord og relativt sett, sterkest i hele landet. Alle vil til Tromsø, og Tromsø vil videre. Vi møtes på midten. Grete Kristoffersen Direktør

4 aktuelt aktuelt Besøk fra USA-kontoret Caity Serra er ansatt i Tromsø-bedriften Avikom i USA! Vanligvis kommuniserer hun sømløst med sine kolleger i Tromsø via bedriftens produkt video konferanseløsninger. Tekst: Astri Edvardsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen Avikom eksporterer tjenester og utstyr for lyd- og bildekommunikasjon for rundt 40 millioner kroner i året. Norden er det største markedet, men konsernet har også kunder over hele verden. Virksomheten er organisert i tre datterselskaper med 45 ansatte i Norge, Sverige, Danmark og USA. Blant disse Easymeeting AS der Serra jobber. Selskapet ble startet i 2010, og er heleid av Avikom. Basert på egen teknologi, leverer Easymeeting tjenester som gjør det enklere for bedrifter å bruke videokonferanser i arbeidshverdagen. Teknologien gjør at man kan møtes på videokonferanse via tradisjonelle systemer, pc/mac, nettbrett og smarttelefoner uansett produsent og nettverk. Den kan sees på som den «gode, gamle ringetonen» hvor alle kan snakke med hverandre uavhengig av teknologien. Jeg har jobbet for Avikom med kundesupport fra USA i snart to år, og det har vært en flott reise! Jeg har sansen for den flate organisasjonsstrukturen i virksomheten. Den gjør det enklere å medvirke og bli hørt. Det er fint å jobbe i et selskap som setter pris på dine meninger og innspill. Slik er det gjerne ikke i amerikanske selskaper, sier amerikaneren på Tromsø-visitt. Internasjonal bredde Serra er på Easymeetings kontor i byen Mystic, Connecticut. Dette er et servicesenter og ble startet opp i 2011 som et ledd i Avikoms strategi om å etablere seg som global aktør innenfor videokonferanser. Easymeeting har totalt 14 ansatte; sju på servicesenteret i Tromsø, daglig leder i Oslo, forretningsutvikler i Stockholm og fem i USA hvorav fire i Mystic og én i Omaha. Det er et stort marked for oss i USA landet har tidligere manglet gode løsninger for enkel videokommunikasjon. For tida bygger vi et nettverk med forhandlere som skal selge våre produkter i alle delstater, noe som går veldig bra. Vi har også nettopp signert en forhandler i Mexico, forteller hun. Fra før har Easymeeting partnere i alle nordiske land, Storbritannia, Spania, Polen og Australia og jobber med kunder over hele verden selv om hovedtyngden foreløpig er i Norge. En av våre viktige kunder er Odin Selv om Avikom selger videokonferanseløsninger, er det også av og til viktig med fysiske møter kontorene imellom. Her er Easymeetings Tromsø-stab, Caity Serra foran i midten og foran t.v. Hans Johan Tofteng, administrerende direktør i Avikom. 1. Hva er den største utfordringen for eksportbedriftene i Tromsø? 2. Hvordan kan vi klare å skape en sterkere eksportkultur i Tromsøs næringsliv? Norges sjømatråd Ove Johansen, bransjesjef for torskefisk 1. Språk er den største utfordringen. Språkkunnskaper er viktige når man jobber i eksportnæringen. For eksempel er Spania og Portugal sentrale markeder for eksport av norsk sjømat og viktigst er Russland. Det er ikke mange her som snakker russisk. 2. Det Fredrik Landmark i KSAT sa i sitt innlegg her var godt sagt; Hvorfor fokuserer vi på å få verden til Tromsø når vi burde få Tromsø ut i verden? Tromsø er veldig salgbar i form av natur og opplevelser. Vi må få denne mentaliteten inn i næringslivskulturen, og bli flinkere til å selge byen ut i verden. Tromsø internasjonale filmfestival Lisa-Therese Hoen, daglig leder og markedssjef 1. Logistikk blir nevnt her som en utfordring for produkteksport. Ny teknologi løser mye, men den geografiske avstanden er der like fullt. Vi i TIFF eksporterer norsk kultur til utlandet vi reiser mye rundt i verden, og får også internasjonale gjester på besøk. Reiseveien er lang for mange, men Tromsø framstår som arktisk og eksotisk. Den geografiske avstanden er både til fordel og ulempe. 2. Samarbeid er stikkordet, tror jeg. Nå sitter jeg her og tenker på hvordan vi i TIFF kan samarbeide med eksportbedrifter i Tromsø. Kultur er en døråpner, og kanskje kan vi på et vis profilere andre bedrifter i våre kulturarrangementer utenlands.

5 aktuelt 5 Ut, ut, ut! Marine Group, et shippingselskap som blant annet har baser i USA, Nederland og India. Selskapet er et godt eksempel på en global kunde som nyttiggjør seg vår teknologi. Relasjonsarbeid Vi i Easymeeting er også et godt eksempel det er fantastisk hvordan vi kan samhandle så godt over store distanser! Slik føler vi i Mystic oss veldig tett tilknyttet kontoret her, og de andre i Oslo og Stockholm. Tidsforskjellen på seks timer håndterer vi godt. Den gjør dessuten at vi kan dekke kundehenvendelser nær hele døgnet, fortsetter Serra. Medarbeiderne i Easymeeting har en fast videokonferanse i uka, og kan også kontakte hverandre ad hoc. Samtidig har de behov for å møtes fysisk iblant og styrke relasjonene som er bakgrunnen for Serras besøk. I tillegg gir hun staben her input om markedet i USA. Utover at fysiske samlinger er krevende å få til, ser ikke Serra noen utfordringer med å jobbe for en Tromsø-bedrift i USA. Jeg tror at mange har inntrykk av at det er stor kulturforskjell mellom USA og Norge, men det opplever ikke vi. Og det er til stor hjelp at mine medarbeidere her er flinke i engelsk, for mine norskkunnskaper er det dårlig med, ler hun. Dra ut i verden. Bygg relasjoner. Skaff kunnskap om markedene. Tro at det er mulig! På seminaret «Tromsø UT i verden» inspirerte mange eksportbedrifter med sine erfaringer og sitt pågangsmot rundt salg til utlandet. 25. april arrangerte Næringsforeningen og KSAT et lærings- og inspirasjonsseminar for eksportbedrifter som opererer eller ønsker å operere på det internasjonale markedet. Her ble vel 60 deltakere tatt med på sju lokale eksportbedrifters eventyr i utlandet og fikk innblikk i deres markedserfaringer. Bedriftene var KSAT, Drytech, Norges sjømatråd, Ayanda, NOFI, Halvors tradisjonsfisk og Invenia. Svært oppfordrende og inspirerende var Fredrik Landmark i KSAT, noe av det mest globale Tromsø har. Ut, ut, ut! Istedenfor å få verden hit, bør vi jobbe for å få Tromsø ut i verden. I KSAT stresser vi med å være ute og bygge relasjoner. Vi har også en grunnleggende tanke; klart det går! sier Landmark, Senior VP Business Development and sales. Halvors tradisjonsfisk Halvor Hansen, eier og styreleder 1. Jeg ser egentlig bare det som fordelaktig å være Tromsø-basert eksportbedrift i min bransje, sjømat næringen. Å ha base her er et fortrinn når du selger mat og spesielt fisk på grunn av den flotte og rene naturen. Og en by så langt nord er eksotisk for de fleste. Alt dette bruker vi i vår markedsføring mot Italia. 2. Denne typen arrangement er flott i det øyemed. Her møtes mange og deler erfaringer, noe som virker inspirerende. Egentlig går dette også på selvtillit og selvfølelse. Vi i Tromsø er mer enn gode nok og har fantastiske produkter. Og som KSAT sier; klart vi kan! Vi må få denne tankegangen inn i vår kultur. Ayanda Marit Sandvik, logistikkansvarlig 1. I seg selv er det ikke spesielt utfordrende å holde til i Tromsø. En eksportbedrift møter utfordringer uansett lokalisasjon og marked og de varierer ut fra prioriteringer og mål. På noen områder er Tromsø langt fra verden, mens vi på andre områder ligger sentralt til. Og i dagens elektroniske hverdag er ikke lokalitet like viktig. 2. Tromsø har en sterk eksportkultur i dag; gjennom blant annet teknologi, fisk og helse, og fremover innen olje, miljøvern og polarforskning. Ved satsing på informasjon til ungdom om arbeidsmuligheter i disse sektorene, vil flere ferdigutdannede bli i byen og eksportkulturen styrkes gjennom lokale krefter.

6 6 15. juni stenger Hansine Hansens vei ved UNN. Området utenfor hovedinngangen ved sykehuset skal bygges om slik at bussene klarer å snu mens veien forbi hovedinngangen blir stengt for gjennomgangstrafikk i sommer. Veien blir stengt til 15. august mens Statsbygg graver tunnel fra universitetets naturfagsbygg til det nye teknologi-bygget. aktuelt Å bygge et hotell er som å synge en god melodi. Det er utrolig morsomt når man får det til. Roar Dons, eiendomsutvikler, portrettert i Nordlys Mantraet om å reise ut i verden og drive relasjonsarbeid var gjennomgående. Det ble fortalt om mange kopper te i India, lange lunsjer i Spania og en form for speed dating i Silicon Valley. Og om verdien av å knytte til seg gode kontakter og merkevareambassadører som åpner dører. Kulturforståelse og kunnskap om markedene ble også vektlagt. Å være ute i felten godt forberedt er viktig. Samtidig ble også det å være vertskap i Tromsø framhevet. Hvordan vi tilnærmer oss varierer fra marked til marked. Men ingenting er så effektfullt som å ta folk med hjem, påpeker Børge Grønbech, markedsdirektør i Norges sjømatråd. NFTRs kommunikasjonssjef Linda Vaeng Sæbbe avrundet seminaret med et åpent spørsmål og invitasjon til bedriftene: Kan en samarbeide og skape et sterkere eksportmiljø? Det får dere svare på. Næringsforeningen vil være aktiv tilrettelegger og stiller med møteplass. Ramsalt Martin Lund, partner 1. Kanskje kultur. På det punktet har vi mye å lære. Det at vi er langt nord kan vendes til en fordel. Vi er for lite utadvendte i noen markeder, og må bli bedre til å selge. Og tenke at vi er større enn vi er. Det spiller ingen rolle at vi holder til i Tromsø. 2. Gjennom arrangementer som dette, snakke sammen og skape en holdning for at det er mulig å drive eksport. Nøkkelen er samarbeid. Vi er ikke så mange folk i Tromsø, men sammen er vi sterke. Bedriftskompetanse Marianne Telle, administrerende direktør 1. Oppdatert kunnskap om markedene man skal eksportere til. Det er en fallgruve å ta utgangspunkt i antakelser om hva man tror kundene etterspør. Det er også viktig med kulturforståelse, og kunnskap om hvordan man når frem til kundene med budskapet sitt. 2. Det er flott at det skapes arenaer for erfaringsutveksling og nettverksbygging, og det NFTR gjør gjennom dette seminaret er et strålende tiltak. Vi må unne hverandre suksess, være stolte av og fremsnakke hverandre. Simen Strøm Nordnes er markedsføringsansvarlig ved Børsklubben UiT. Børsklubb i Tromsø Børs- og finansinteresserte studenter ved Universitet i Tromsø har etablert sin egen studentorganisasjon Børsklubben UIT. De ser det som sitt oppdrag å øke kunnskapen om og interessen for børs og finans ved universitetet. Studenten Simen Strøm Nordnes er markedsføringsansvarlig ved Børsklubben UiT. En jobb han går helhjertet inn for. Vi er et forum for merlæring innenfor investering, finans og børs, sier Nordnes. De ønsker også å drive en konkurransedyktig portefølje. Studentenes investeringer gjennom Børsklubben foregår først og fremst gjennom fiktive penger. Vi investerer en million fiktive kroner og målet er hele tiden å ha større avkastning enn hovedindeksen på Oslo Børs, sier han. En praktisk læring. Men om vi går på tap, så gjør det jo heller ikke noe, så lenge pengene er fiktive. Børsklubben UiT har også en rekke arrangementer med ulike innledere som skal bidra til en sterkere interesse og større kunnskap innenfor børs og finans. Vi satser på to møter i måneden, opplyser han. Studentorganisasjonen startet opp i februar i år og har nå 36 medlemmer. Det er første gang en slik type forening startet opp ved UiT. Mange av oss som er med er i dag tilknyttet Handelshøyskolen, men vi er en åpen forening for alle studenter ved UiT og vi håper vi får medlemmer fra børs- og finans interesserte studenter ved alle fakultetene ved universitetet, sier Nordnes. Børsklubben UiT skal holde stands, events, seminarer og forelesninger for å bygge opp under finansinteressen ved Universitetet i Tromsø. Samt gjennom å drive en konkurransedyktig portefølje skal alle medlemmer inkluderes, og dermed skape oppslutning rundt emnet.

7 aktuelt NUF-er, Norskregistrert utenlandsk foretak, ble registrert i fjor. I 2010 ble det registrert nærmere 5000 slike foretak. NUF er ikke lenger like attraktiv i Norge. Fritak for revisjon for små bedrifter og lavere krav til aksjekapital, har gjort det mer attraktivt å starte norsk aksjeselskap. Jeg er først og fremst lykkelig over at sykkelrittet har blitt en realitet. Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort heier på ARoN. Vil selge handels-tromsø Byens kjøpesenter og sentrums butikker inviteres med på en storstilt profileringsdugnad av Tromsø som handels- og opplevelsesby. av samarbeidspartnerne men det dreier seg om alt fra film, via avis og til annonsekampanjer. En ønsker også etter hvert å profilere Tromsø som destinasjon til våre naboer i Russland. Også Finland og Sverige vurderes. Tekst og foto: Linda Vaeng Sæbbe Gjennom Næringsforeningen i Tromsøregionen inviterer Coop Nord og Jekta Storsenter kjøpesentrene Nerstranda, K1 og Pyramiden, samt byens sentrumsbutikker til et større samarbeid for å selge Tromsø ut av regionen. Målet er å trekke flere besøkende til Tromsø. Å vise resten av landsdelen for en flott handels- og opplevelsesby Tromsø er, sier administrerende direktør Kjell Olav Pettersen i Coop Nord. Han ønsker at byens handelsnæring skal forene kreftene sine utenfor Tromsø og samarbeide for å få flere folk til å besøke Ishavsbyen. Det er langt bedre å jobbe for å styrke Tromsø som handelsdestinasjon istedenfor å slåss internt. Klarer vi i første omgang å samle oss om å få økt interessen for, og besøket til Tromsø, så får vi heller konkurrere med hverandre når folkene har kommet hit, sier han. Summen av Tromsø Pettersen minner om at summen av Tromsø er intet mindre enn fantastisk. Det byen har å tilby både hva gjelder varehandel, opplevelser, kultur, nærhet og inntrykk - det er stort, sier han. I første omgang søker en å samarbeide om en profileringskampanje for sommer-tromsø. Etter hvert ønsker en å utvide dette samarbeidet til å gjelde hele året. Hvilke virkemidler som skal brukes er i skrivende stund ikke bestemt Første idèmøte. Foran: Administrerende direktør Kjell Olav Pettersen i Coop og senterleder Laila Myrvang ved Jekta. Bak: Markedskoordinator Trond Agnar Hansen og direktør Grete Kristoffersen i Næringsforeningen. Neste møte er allerede satt. Da skal de øvrige kjøpesentrene og Driftig sentrum være med på planleggingen. Støttes av Næringsforeningen Initiativet støttes helhjertet av Næringsforeningen. En ny handelsstatistikk Næringsforeningen sitter med fra 2012 viser at det ligger et stort potensiale i handelstilstrømming til Tromsø. Tallene forteller at det er mindre handelstilsig til Tromsø fra regionene rundt, enn hva andre større byer opplever fra sine regioner. Tromsø kommune står for 49 prosent av detaljhandelen i Troms, samtidig som Tromsø har 43 prosent av innbyggerne. Gjennomsnittsomsetningen per innbygger i Tromsø var i 2012 kr eks moms. Det gir en økning på 3,1 prosent sammenlignet med I Bergen var omsetningen per innbygger kr ,-, i Trondheim kr ,- og i Stavanger kr ,- Tallene er levert av Avant Management AS og baserer seg på butikkenes momsinnrapportering det er dermed de reelle tallene for detaljhandelen. Tallene viser at åpningen av K1 ga Tromsø en etterlengta omsetningsvekst. Men fortsatt handler vi mindre per innbygger i Tromsø enn andre større byer i Norge. Vi har således et stort potensiale å hente merhandel fra. Med åpningen av Jekta Storsenter har vi fått et enda bredere tilbud, som også vil bidra til å øke Tromsø sin attraktivitet som handles- og opplevelsesby, sier Grete Kristoffersen, direktør i Næringsforeningen.

8 Kan gi store ringvirknin 8 8. august starter det Aftenpostens kommentator, Espen Hansen, kaller Tour de FantArctic: «Amaury Sport Organisation gjør ikke dette som nødhjelp til Nord-Norge, lagt derifra. Dette er et kommersielt selskap som tenker profitt som alle andre. Men de tenker langsiktig, og de tenker nytt. De hopper heller ikke på et håpløst prosjekt bestående av bare drømmer og minimalt med realisme. De sjekker at arrangørene holder det de lover, og der det er mangler, går de inn med sin ekspertise.» aktuelt Døgnvill liker Bukta liker Riddu Riddu liker Elisabeth Aspaker søkertreff Jens Johan Hjort søkertreff Havbruksnæringen ønsker seg til Tromsø, kommunen har vist positiv vilje og ringvirkningene kan bli veldig store. Tekst: Skjalg Andreassen Foto: Rune Stoltz Bertinussen Vi har gjennomført et dialogmøte mellom aktørene i næringen og Tromsø kommune. Konklusjonene fra dette møtet var svært positive og det er håp om at kommunen legger til rette for en næring som vil bidra til stor verdiskapning i regionen, sier Torgrim Rørtveit. Rørtveit er styrets nestleder i Næringsforeningen, og er til daglig direktør i NOFI. Han har dermed inngående kunnskap om hva havbruksnæringen kan representere av verdiskapning. Havbruk vokser mest Hos oss er det leveransene til havbruksnæringen som så langt i år øker desidert mest petroleumsvirksomheten inkludert, og i landsdelen er det havbruk som kommer til å stå for den største veksten i tiden fremover. Petroleumssektoren vil selvsagt gjøre seg sterkt gjeldende om fem, ti og femten år. Men den raske veksten i havbruksnæringen foregår akkurat nå, og det hadde selvsagt vært ønskelig om leverandører i regionen vår fikk være med på denne veksten, påpeker han. Hovedgrunnen til at vekstkurven er så bratt, er at nye og strengere krav til fortøyning, merder og nøter krever store investeringer. I tillegg har aktørene demonstrert et økende fokus på å utnytte egne konsesjoner bedre. I Finnmark har Norway Royal Salmon hatt 14 konsesjoner, men bare utnyttet 50 prosent av konsesjonene frem til nå. I Troms er Lerøy Aurora en betydelig aktør med sine 17 konsesjoner, og sammen med Salmar Nord, Wilsgård og Sjurelv danner Lerøy den gruppen av aktører som ønsker å utvikle seg i Tromsø, og dermed bidra til å gjøre Tromsø til et knutepunkt for havbruk. Positivt så langt Hva forventes av Tromsø kommune? Forventningene er jo at Tromsø skal gjøre alvor av egen målsetting om å være en «ja-kommune». De viktigste spørsmålene handler om arealer som er store nok og som har de kvalitetene som kreves for å kunne produsere kvalitativt og miljømessig godt. Signalene så Havbruksnæringen bidrar til store ringvirkninger, og til flere bransjer enn de fleste er klar over, sier Torgrim Rørtveit.

9 aktuelt 9 konkurser og tvangsavviklinger av selskap ble registrert i Tromsø innen uke 21 i 2013, sammenliknet med på samme tid i fjor. Totalantallet registrert hittil i år Antallet konkurser og tvangsavviklinger har 262flere ligget høyere enn fjoråret siden uke 13 i år At jeg er en god kandidat til gode jobber i fremtiden, er det ingen tvil om. Per Mathias Høgmo til TV2 om landslagstrenerkandidaturet ger I landsdelen er det havbruk som kommer til å stå for den største veksten i tiden fremover. langt er veldig positive, om arbeid med arealplan, kystsoneplan og håndtering av dispensasjonssøknader frem til ny kystsoneplan er på plass, forteller han. Hvilken rolle vil Næringsforeningen spille i den videre prosessen? Vi vil jo følge med på om alt det positive som nå er sagt blir fulgt opp av handling. Men først og fremst er jo det videre arbeidet en utfordring for kommunen og de enkelte aktørene i næringen, sier han. Stor matfestivitas til høsten Med ønske om å bli hele Nord-Norges matfestival går SMAK av stabelen i Tromsø for første gang i september. SMAK skal fremme lokal mat og nisjeprodukter fra landsdelen og lover folkefest! Tekst: Astri Edvardsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen SMAK skal være en arena for å vise fram landsdelens store mangfold av fantastiske råvarer, matkultur og kompetanse og en møteplass for et matinteressert publikum og aktører i matbransjen. Festivalen arrangeres nærmere bestemt 19. til 22. september. Aktivitetene vil foregå i Storgata, på Stortorget og ved Breivika videregående skole. På programmet er blant annet stander langs hele gågata, pop-up restaurant med gourmetopplevelser, drop-in-telt med lynkurs av typen «Slik lager man sushi» og 12 ulike matkurs ledet av lokale bedrifter på Breivikas store skolekjøkken. Vi er godt i gang med å lage folkefest! Responsen fra næringa er enorm; vi har mange påmeldte utstillere, itromsø har blitt vår mediepartner og vi støttes av Tromsø kommune, Godfisk og ASKO. Nå holder vi på med å sy sammen innholdet og snart vil publikum kunne booke seg inn på kurs og på restauranten, sier Sigrid Mogård, innleid som daglig leder for festivalen fra Sjurelv AS. SMAK eies av Kokkenes Mesterlaug Troms, og har et styre sammensatt av representanter fra både blå og grønn næring, private næringsaktører og utdanningsinstitusjoner. Bakgrunnen for initiativet er å styrke rekrutteringen til kokkeyrket gjennom å skape blest og entusiasme rundt matfaget, forteller Mogård. Under festivitasen er ønsket at hele Tromsø skal bugne av SMAK. Vi oppfordrer byens restauranter til å ha egen festivalmeny og butikker og andre aktører i byen til å ha egne aktiviteter. Markedsføring av disse er noe vi gjerne bistår med. På matfestivalen SMAK vil du kunne få en innføring i hvordan du lager sushi og andre lekre retter. Sigrid Mogård, daglig leder for SMAK. Foto: Privat.

10 Høyteknologisk fiskein suksesshistorier suksesshistorier Ved årtusenskiftet innså Tromsø Fiskeindustri at markedet for deres produkter endret seg betydelig. Det ble begynnelsen på en total omstilling med forskning og høyteknologisk produktutvikling. Tekst: Jørn Indresand Foto: Gaute Bruvik Tromsø Fiskeindustri har produsert fiskemel og fiskeolje siden 60-tallet og levd godt med det, men rundt årtusenskiftet skjedde det en markant endring i markedet som også har endret bedriften fullstendig. Vi så med en gang at her måtte vi tenke nytt. Vi var imidlertid klar på at vi skulle gjøre noe som var nært beslektet med det vi hadde drevet med siden Flere prosesser ble satt i gang for å kartlegge hvilke muligheter vi hadde og vi endte med to ulike produkter som vi mente kunne være fremtiden, sier direktør Jens-Petter Jøstensen, som også er forsker. Fôr til hvitfiskyngel Omstilling er kostbart, og det tar tid. Derfor var Tromsø Fiskeindustri avhengig av å selge eksisterende produkter mens man utviklet nye. Vi har derfor tatt i bruk tankanlegget og siloanlegget for lagring av ingredienser til produksjon av laksefôr. Virksomheten knyttet til dette medfører at vi i dag skiper tonn over kaia på Trofi. Et av produktene de satset på var utviklingen av fiskefôr til hvitfiskindustrien, basert på sild. Det er et særdeles komplekst, avansert og ikke minst dyrt produkt både å utvikle og produsere. Heldigvis var både det nasjonale og internasjonale markedet klare for høyteknologi fra Tromsø. Det å produsere fôr til hvitfiskyngel er betydelig mer komplisert enn fòr til laksefisk. Yngelen til hvitfisk er en ekstremt enkel organisme som nesten kan sammenlignes med en larve eller rumpetroll. Disse må fôres med uhyre små partikler. Vi snakker faktisk her om 100 mikron, som tilsvarer 0,1 millimeter i diameter. Vi har meget dyktige ansatte og forskere med oss, og sammen utviklet vi en helt spesiell prosess og unik sammensetning. Det som var klart allerede fra starten var at vi måtte gjøre dette både annerledes og ikke minst bedre enn våre konkurrenter for å lykkes, sier Jøstensen. Sjøtunge Frem til 2008 hadde Tromsø Fiskeindustri samtlige norske torsk- og hvitfiskprodusenter som kunder. I 2008 gikk proppa ut av det norske markedet og i dag er det kun et fåtall slike produsent igjen. Tromsø Fiskeindustri ble dermed tvunget ut på det internasjonale markedet. De største kundene befinner seg i Spania, Italia, Portugal og Hellas. I dag er vi markedsleder på klekkerifôr til sjøtunge i Europa, og dette markedet er svært. Eksempelvis settes det årlig ut 1 milliard hvitfiskyngel i Middelhavet. I Norge er dette tallet kun 10 millioner. Vi ser også at hvitfiskproduksjonen i nasjoner utenfor denne regionen er i kraftig vekst, noe som gir oss ytterligere muligheter til å lykkes. Vi kan ikke konkurrere på pris med vårt Tromsø Fiskeindustri leverer fiskefôr både til norske og utenlandske produsenter. De er faktisk markedsleder på klekkerifôr til sjøtunge i Europa. På lik linje med legemiddelindustrien har vi en svært kompetansekrevende produksjon. Forskning og vitenskapelige metoder paret med høy kompetanse og solid erfaring fra prosessindustrien er vår styrke, sier Jens-Petter Jøstensen.

11 suksesshistorier 11 dustri lønnsnivå, derfor må vi være bedre og levere høyere kvalitet på fôret enn våre konkurrenter, påpeker Jøstensen, som gjerne berømmer eierne bak selskapet, Odd Berg Gruppen. Solide eiere Våre eiere er solide og langsiktige og med en genuin interesse for å bygge industri, så vi har alle forutsetninger for å lykkes, sier han. Tromsø Fiskeindustri har vært veldig bevisst på å bruke virkemiddelapparatet som er tilgjengelig for FoU-baserte bedrifter. Vi har hatt god nytte av VRI, Troms Fylkeskommune, MABIT Troms, Innovasjon Norge og Skattefunn-ordningen. Det er ekstremt viktig å ha slike fleksible virkemiddelordninger. Uten disse kunne vi ikke drevet forskning og utvikling i et slikt omfang som vi gjør nå, sier Jens-Petter Jøstensen. Karin Larsen overvåker produksjonen av fiskefór. VRI Troms har, sammen med Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd, satt i gang et spennende prosjekt for å inspirere aktører i næringslivet og forskningsmiljøene til å satse sterkere på FoU-basert innovasjon. Ved å knytte bånd mellom næringsliv, forskning og offentlig forvaltning ønsker en å bidra til å sikre et framtidsrettet og tilpasningsdyktig næringsliv. En sentral del av dette prosjektet er å synliggjøre bedrifter som har tatt i bruk FoU-basert innovasjon. Markant har valgt å bidra gjennom å presentere en rekke av disse bedriftene i denne utgaven av vårt næringslivsmagasin. Daglig leder i Jupiter, Kolbjørn Engeseth (tv) og utviklingssjef i Kraemer Maritim, Terje Bjørgve har jobbet tett sammen med utviklingen av det nye og revolusjonerende datasystemet esekretær. Innovasjon Norge har også vært en sentral samarbeidspartner i prosjektet. (Foto: Jørn Indresand) Millionbesparelser hvert år Kraemer Maritime omsetter for 540 millioner med kun 70 ansatte. En av grunnene til at det er mulig er esekretærløsningen fra Jupiter. Kraemer Maritime er et skipshandelsfirma som håndterer enorme mengder ordrer på matvarer, forsyninger, utstyr, etc til oljeindustrien, cruiseskip, fiskeriflåten, Forsvaret og de utenlandske ambassadene i Oslo. For å få alt dette til å fungere er det en rekke systemer i bruk; HMS, kvalitetssystemer, miljøsystemer og avvikssystemer. Sist men ikke minst har man ordremottak og ordrebehandling som gjerne utføres i et såkalt ERP-system. I utgangspunktet, produserer alle disse systemene papir, og de fungerer uavhengige av hverandre. Utviklingssjef i Kraemer Maritime, Terje Bjørgve, ønsket seg et dataprogram som fikk alle disse systemene til å samhandle. I tillegg til dette ønsket han å lagre alt som var mulig, automatisk og elektronisk, slik at gjenfinning av dokumentasjon kunne foregå på en enkel og rask måte. Da tok han kontakt med Jupiter. Vi har samarbeidet med Jupiter i en rekke år. De har blant annet levert ordresystemet vårt. Når jeg fortalte hva jeg ønsket meg, tente de på ideen med en gang, og dermed var vi i gang med å utvikle noe helt nytt og enestående, sier Bjørgve. For oss i Jupiter var dette en utfordring vi ikke kunne la gå fra oss, men vi så tidlig at dette kom til å bli en kostbar, usikker og tidkrevende prosess. For å lykkes måtte vi ha både tålmodighet og muskler til å prøve oss frem underveis. Vi tok kontakt med Innovasjon Norge. De så nytten av dette og ga oss grønt lys, og dermed var vi i gang, sier daglig leder i Jupiter, Kolbjørn Engeseth. Løsningen som Kraemer Maritime og Jupiter har jobbet frem har vist seg å være ekstremt effektiv. Med å få ulike datasystemer til å jobbe sammen har man klart å forenkle prosessen fra ordremottak til ferdig levert vare. Jupiter har allerede solgt deler av e-sekretær til to andre kunder. Vi har også flere kunder på blokka og dette er med å sikre vår virksomhet i fremtiden. I tillegg har vi sett masse nye utviklingsmuligheter underveis i prosessen, så dette har vært en svært positiv erfaring for oss, sier Engeseth.

12 12 suksesshistorier Raudåte kan bli milliardbutikk Vitenskapelig intuisjon fra professor emeritus Jan Raa fikk en rekke kloke hoder i Tromsø til å utvikle et produkt som kan motvirke dannelse av skadelig bukfett. Salget av det marine kosttilskuddet Calanus Oil er i gang i Norge og nå står USA for tur. Tekst: Jørn Indresand Calanus AS ble etablert etter initiativ fra Kurt Tande, professor i marin økologi. Han fikk med seg Jan Raa og Gunnar Rørstad, som bisto med å utvikle selskapet. I 2007 lanserte Jan Raa en ide om at olje fra raudåte kunne ha positive helseegenskaper utover de som oppnås med «vanlige» marine oljer. Det lå ingen direkte forskningsfunn bak dette. Det gikk mer på vitenskapelig intuisjon, basert på den kunnskap vi hadde opparbeidet om sammensetning av oljen og den rolle raudåta spiller i det marine næringsnettet. Vi tente på ideen og tok kontakt med professor i biomedisin, Terje Larsen, som sammen med sin forskningsgruppe virkelig hjalp oss med å få fart på dokumentasjonsarbeidet, sier Gunnar Rørstad som nå er daglig leder i Calanus AS. Motvirker bukfett Det viste seg at intuisjonen til Jan Raa stemte godt. Jeg kunne ikke på forhånd ane at oljen skulle ha en så positiv effekt, sier en entusiastisk Jan Raa. Oljen fra raudåte har sterk evne til å motvirke dannelse av bukfett, skadelig fett som legger seg rundt innvollene på forsøksdyrene. Samtidig påvirker oljen i gunstig retning andre faktorer som forbindes med utvikling av livsstils-diabetes. Vi har også resultater som tyder på at oljen øker utholdenhet og oksygenopptak i forsøksdyrene. Resultatene henger på greip med det vi vet om hvordan viktige komponenter i oljen fordøyes. Innledende forsøk på mennesker har dessuten vist at oljen har god sikkerhet og at den tolereres godt, sier Gunnar Rørstad. Universitetssykehuset Nord-Norge HF gjør på oppdrag fra Calanus AS en større klinisk studie. 100 friske personer har gått på henholdsvis Calanus Oil og placebo over 12 måneder, mens utvikling i mengde bukfett og en rekke andre målinger er gjort. Selskapets mål med studien er blant annet å fremskaffe dokumentasjon for å kunne søke myndighetene i EU om bruk av helsepåstander i markedsføringen. Resultatene fra studien vil foreligge i løpet av kort tid. FAKTA Nordnorsk eid Calanus AS er eid av ansatte gründere og regionale investorer. Eierne har bidratt med 20 millioner i egenkapital for å utvikle produktet. De resterende millionene er finansiert grovt sett med halvdelen hver gjennom eget produktsalg og offentlig FoU-finansiering. Allerede kort tid etter at salget startet har Calanus Oil fått tusenvis av kunder i Norge, hvor produktet foreløpig kun selges via selskapets hjemmeside. Nå står det amerikanske markedet for tur. Produkter basert på raudåte har et markedspotensial i milliardklassen. Ikke minst om vi på lang sikt kan følge opp med ytterligere klinisk dokumentasjon. I USA lanseres oljen under merkenavnet Arctic Ruby Oil. At vi høster raudåte i krystallklart vann, produktet er arktisk, det er rent og har unike egenskaper tiltaler konsumentene, forteller Gunnar Rørstad. Når begynner dere å tjene penger? Vi er nok på pluss-siden i inneværende kvartal og har som mål å oppnå overskudd neste år. Men det er først nå arbeidet med industrialisering starter, og den fasen er både kapitalkrevende og risikofylt. I tillegg forutsetter utvikling på sektoren at fiskerimyndighetene leverer rammebetingelser som gjør at vi kan investere med et langsiktig perspektiv. Det er med andre ord nok av utfordringer å ta fatt i, sier han og smiler. RAUDÅTE Forskere i Tromsø har funnet ut at dette vesle fire millimeter lange krepsdyret raudåte har egenskaper det er mulig å tjene store penger på. (Foto: Calanus) Calanus finmarchicus som den heter på latin, er den desidert største fornybare og høstbare ressursen i Norskehavet og tilstøtende havområder. Vi snakker om et sted mellom 200 og 300 millioner tonn i årlig biomasseproduksjon, noe som tilsvarer mer enn 20 ganger den samlede vekt av alle fiskeslag, sjøfugl, hval og sel i det samme området. Dette lille krepsdyret er 3-4 millimeter langt, spiser kun planteplankton, og er en viktig matressurs for dyrelivet i området. Det som er spesielt er at ingen tidligere har drevet industriell utnyttelse av denne ressursen. Derfor har Calanus AS vært nødt til å utvikle bærekraftig og effektiv høstingsteknologi selv.

13 suksesshistorier 13 Banebrytende geletablett Ayanda i Tromsø har i en årrekke produsert tradisjonelle softgel kapsler for helsekostindustrien. For en tid tilbake utviklet de en helt ny måte å produsere gelatinbaserte tabletter på, som de faktisk er alene om i verden. Ayanda utarbeidet basisteknologien til det de kaller ConCordix i samarbeid med universitetsmiljøet og de har brukt store ressurser på å utvikle dette til et kommersielt produkt. Vi har forsket hardt på dette. Det er en komplisert masse å jobbe med, og det er en krevende produksjonsprosess, sier Jan Erik Angelsen mens han knipser løs en liten gelefisk fra et blisterbrett. Den lille gelefisken smaker frukt og er svært behagelig og god å tygge, noe som da også er meningen. Con- Cordix har mange fordeler i forhold til tradisjonelle gelekapsler. Vi benytter kun naturlige råvarer, også farger og aromaer, noe som også appellerer til barn. Mange mennesker har problemer med å svelge tradisjonelle kapsler. ConCordix er lett å svelge, den smaker godt og gir ingen sure oppstøt, som kan være et problem når man eksempelvis tar omega-3-oljer via kapsler, sier produktsjef Kristian L. Forsberg. Ettersom ConCordix inneholder olje i svært små fragmenter tas den mye lettere opp i magen enn om man tar tradisjonelle kapsler eller olje i direkte form. Ayanda har søkt patenter på både teknologien og anvendelsen av teknologien, og har fått avtale med flere store selskaper i Norge, Sverige, Finland, USA og Tyskland. «Mirakelolje» basert på ren vitenskap Daglig leder Gunnar Rørstad er klar for å ta Calanus ut i verden. Første stopp er USA. (Foto: Jørn Indresand) Raudåten fryses direkte om bord i store blokker. (Foto: Calanus) OliVita er et tromsøutviklet produkt med grundig dokumentert helseeffekt. Den er beskrevet som en mirakelolje, og anerkjennes av toppidrettsutøvere. I 1992 startet Østerud sammen med professor Edel Elvevoll en studie for å finne ut hvilken marin olje som hadde best virkning med tanke på å redusere faren for hjerte- og karsykdommer. Studiene konkluderte med at uraffinert hvalolje ga best effekt. Alle marine oljer må imidlertid raffineres for å unngå oksidering, altså at de harskner. Men raffinering fjerner alt av naturlige antioksidanter i oljene. Professorene bestemte seg derfor for å kombinere selolje, rik på omega-3 fettsyrer, med kaldpresset olivenolje som inneholder meget gode antioksidanter. Dermed hadde de OliVita-produktet. Omfattende studier og tester har vist at produktet har akkurat den effekten man ønsket. OliVita fungerer svært bra på alle sykdomstilstander hvor betennelse er en del av sykdomsutviklingen og det gjelder nesten alle sykdommer og forebygging av sykdommer, sier professoren. Forsøk i mus bekreftet at OliVita ga 57 prosent redusert forkalkning i årene, mens et omega-3 produkt fra fiskeolje ga kun 17 prosent reduksjon, sier Østerud. Virkningen bekreftes av OliVita-kunder som har hatt positive effekter av produktet. For eksempel Strømsgodset fotballklubb og skiskytteren Aleksander Os. Etter at spillerne begynte med OliVita har antall belastningsskader blitt redusert, forteller ernæringsrådgiver Kenn Hallstensen.

14 reportasje reportasje 2,2 milliarder kroner har næringslivet i byene Tromsø og Bodø betalt inn i ekstra arbeidsgiveravgift siden Nå kjemper nærings - foreningene for at de to byene skal få samme avgift som resten av landsdelen og dermed kaste hele RDA-ordningen. REPORTASJE: LINDA VAENG SÆBBE Vi har nå i noen måneder framover en genuin mulighet til å få omgjort den urettferdige ordningen med forhøyet arbeidsgiveravgift i Tromsø og Bodø. Om næringslivet presser på og politikerne vil, sier direktør Grete Kristoffersen i Næringsforeningen i Tromsøregionen og direktør Mariann Meby i Bodø Næringsforum. Næringslivet i Bodø og i Tromsø betaler 7,9 prosent arbeidsgiveravgift, mens næringslivet i de øvrige delene av fylkene Nordland og Troms betaler 5,1 prosent. (Nord-Troms og Finnmark betaler ingen arbeidsgiveravgift). Det har medført at bedriftene i Bodø siden 2007 har betalt inn én milliard kroner ekstra i forhold til de andre kommunene i Nordland, mens Tromsø har betalt inn 1,2 milliarder mer enn de hadde måttet gjøre om avgiften var lik de øvrige kommunene i Sør- og Midt-Troms. Til sammen har bedriftene i byene Bodø og Tromsø siden 2007 betalt inn over to milliarder kroner ekstra i forhold til sine kolleger i andre kommuner i Nord-Norge. Nå revideres retningslinjene for regionalstøtte i Europakommisjonen. De nye retningslinjene skal gjelde for perioden , og forventes å bli vedtatt i disse dager først i juni. Næringsforeningen i Tromsøregionen og Bodø Næringsforum har sammen sendt inn en felles høringsuttalelse til Europakommisjonen. Ordningen skal revideres Næringslivet i Tromsø og Bodø har i mange år nå hatt en dobbel konkurranseulempe. Først gjennom at arbeidsgiveravgiften er forhøyet. Så gjennom at RDA-midlene og DA-midlene som skulle tilfalle næringslivet i de to byene som hadde betalt inn midlene nå skal fordeles på hele regionen også til å støtte Grete Kristoffersen og Mariann Meby i næringsforeningene i Tromsø og Bodø har sendt felles høringsuttalelse. bedrifter i byer og omland som ikke har forhøyet arbeidsgiveravgift, sier Kristoffersen og Meby. De nye reviderte retningslinjene om regionalstøtte fra Europakommisjonen vil ligge til grunn for det nye støttekartet som skal tegnes for arbeidsgiveravgiften fra årsskifte og

15 reportasje 15 syv år framover. Europakommisjonen tar ikke stilling til detaljer i hvordan regelverket skal tolkes innenfor de ulike landene inkludert nivåer på den differensierte arbeidsgiveravgiften. Det er det ESA som tar seg av. Når retningslinjene for regionalstøtte er klare fra kommisjonen, vil forhandlingene om hvilke områder som skal ha hvilken sats for arbeidsgiveravgift starte mellom ESA og det norske Kommunal- og regionaldepartementet. Ordningen med høyere avgift for byområdene Bodø og Tromsø var en av løsningene for å få godkjent ordningen sist den ble

16 16 reportasje revidert, for syv år siden, sier Åsunn Lyngedal, direktør ved Nord-Norges Europakontor i Brüssel. Næringsforeningen i Tromsøregionen og Bodø Næringsforum mener dette gir en ny mulighet for å få argumentert inn 5,1 prosent arbeidsgiveravgift også i Bodø og Tromsø. Men vi er helt avhengig av at departementet og politikerne også ønsker denne endringen - og at de argumenterer sammen med oss, sier Kristoffersen og Meby. Disse forhandlingene vil gå ut over høsten. Fra årsskiftet er en ny ordning på plass. At ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift kan opprettholdes vil uansett være det viktigste for landsdelen. Samtidig er det viktig med en god dialog med Kommunal- og regionaldepartementet hvis en ønsker å påvirke forhandlingene, resultatet skal en leve med de neste sju årene, sier Lyngedal. Befolkningsveksten Det er befolkningsutviklingen i de ulike regionene som vil ligge til grunn Næringslivet i Tromsø og Bodø har i mange år nå hatt en dobbel konkurranseulempe FAKTA Vi har nå en genuin mulighet til å få endret på en ordning som er veldig urettferdig, mener Grete Kristoffersen og Mariann Meby. RDA er en l Næringslivet i Bodø og i Tromsø betaler 7,9 prosent arbeidsgiveravgift, mens næringslivet i de øvrige delene av fylkene Nordland og Troms betaler 5,1 prosent. Nord-Troms og Finnmark betaler kroner 0,- i arbeidsgiveravgift. l Også de offentlige virksomhetene i Tromsø og Bodø betaler 7,9 prosent, men de får det ekstra beløpet direkte refundert fra Staten. l RDA står for regional differensiert arbeidsgiveravgift. RDAmidlene er en kompensasjonsordning som er opprettet siden Tromsø har en høyere arbeidsgiveravgift enn resten av fylket. I Bodø heter den samme kompensasjonsordningen DA-midlene. l RDA-midlene forvaltes av Troms fylkes kommune og Innovasjon Norge. Troms fylkeskommune forvalter midlene som skal gå til tilretteleggende prosjekter, mens Innovasjon Norge forvalter de bedriftsrettede midlene. Tilsvarende er det Nordland fylkeskommune og Innovasjon Norge som forvalter DA-midlene. Forhøyet arbeidsavgift i Tromsø og Bodø, kompensert gjennom de påfølgende RDA- og DAmidlene, har vært en god ordning for Troms og Nordland, mener forskningsleder Gisle Solvoll ved Handelshøgskolen i Bodø. Nytten av kompensasjonsmidlene har vært stor for både Troms og for Nordland. Det ser heller ikke ut som

17 reportasje 17 for godkjennelse av støtteordninger som differensiert arbeidsgiveravgift. Det er også befolkningsveksten i Tromsø og Bodø som bidro til en forhøyet avgift i disse to byene i forhold til resten av Nord-Norge. Veksten i Nord-Norge er langt svakere enn i Norge for øvrig. Veksten i Tromsø og i Bodø er på nivå med landssnittet, men hadde vi ikke hatt vekst i de to byene ville Nord- Norge trolig opplevd en befolkningsnedgang. Så en kan spørre: Styrker man Nord-Norge ved å avgiftsbelegge de stedene som vokser? Man bidrar ikke til en positiv utvikling i landsdelen ved å øke avgiftene på de stedene som tross alt har en smule livskraft, sier senior planlegger Morten Selnes i Norconsult (se egen artikkel). I dag fordeles midlene rundt til prosjekter i hele fylkene Troms og Nordland og ikke bare til Tromsø og Bodø hvor pengene betales inn. Det er faktisk blitt et sterkere krav fra norske myndigheter om større regional spredning i fordelingsnøkkelen. I 2007 ble RDA/DA-ordningen opprettet som kompensasjonsordning fra norske myndigheter. Underforstått at de som betalte inn pengene skulle få de tilbake. Først var det næringslivet som skulle få tilbake krone for krone, så ble det kommunen geografisk som skulle få midlene tilbake, og etter hvert ble det regionen gjennom fylket som skulle få midlene, sier Selnes. god ordning om at den forhøyede arbeidsgiveravgiften i Tromsø og Bodø har vært en hemsko for næringslivet i de to byene, sier Solvoll, som jobber ved Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi. Han viser til at Både Bodø og Tromsø har vokst befolkningsmessig i denne syvårsperioden ordningen har vart. Bodø og Tromsø er selvsagt gjennom denne ordningen med på å subsidiere regionen rundt, men det tror jeg er bare bra. Det er gjennomført en rekke prosjekter som ikke ville blitt gjennomført om en ikke Står på videre Bodø Næringsforum og Næringsforeningen i Tromsøregionen vil jobbe beinhardt videre de neste månedene. Vi vil argumentere overfor KRD og ESA om at næringslivet i de to viktige byene Tromsø og Bodø nå må tas på alvor. Vår konkurranseevne måles ikke regionalt, men nasjonalt og internasjonalt, og denne er svekket gjennom den forhøyede arbeidsgiveravgiften i forhold til den øvrige regionen. Vi ligger langt fra markedene og har store ulemper med hensyn til høye kostnader til transport og arbeidskraft. Det beste og mest ubyråkratiske vil være å gjeninnføre 5,1 prosent for alle, sier direktørene i de to næringsforeningene. De mener en lik arbeidsgiveravgift for hele næringslivet i Troms og Nordland er en ubyråkratisk og forutsigbar ordning for næringslivet. Dette i motsetning til RDA- og DA-ordningen som er søknadsbasert for våre bedrifter. Når ca 80 prosent av bedriftene er svært små, sier det seg selv at det er en stor barriere å skulle søke på prosjektmidler. Kompensasjonsmidlene har også gått til å bemanne en omfattende administrasjon i fylkeskommune, kommune og Innovasjon Norge. Dette vil man også slippe ved å gjeninnføre samme arbeidsgiveravgift i hele Nord-Norge, foruten tiltakssonen, sier Kristoffersen og Meby. hadde disse midlene. Det ville heller ikke betydd så mye for hver enkelt bedrift i de to byene om de hadde 2,8 prosent lavere arbeidsgiveravgift, mener Solvoll. Forskningslederen sier at det i hovedsak har vært de fire K ene; kompetanse, kommunikasjon, kultur og kapital, som pengene har vært fordelt på. Kompetanse i hovedsak gjennom å smøre universitetene i de to fylkene, kommunikasjon gjennom transporttiltak og bredband, kultur gjennom ulike prosjekter og kapital gjennom støtteordningene i Innovasjon Norge. Signalene fra Europakommisjonen Signalene fra Europakommisjonen til medlemslandene og Norge i møte i november 2012, var at det ikke planlegges endringer i muligheten til å gi driftsstøtte i spredtbygde områder. «Spredtbygde områder» er definert som områder med færre enn 12 innbyggere per kvadratkilometer, og Nord-Norge har i snitt under 5. Driftsstøtte tillates når formålet er å stanse eller begrense fraflytting fra slike områder. I tillegg til driftsstøtte er det også anledning til å gi investeringsstøtte til bedrifter i særlig spredtbygde områder. Det er i dag tak for hvor mye støtte som kan gis ut fra om bedriften er klassifisert som en liten, middels eller stor bedrift. Kommisjonen har gitt klare signaler om at den øvre grense for støtteintensitet vil bli senket i våre områder i de nye reglene fra 2014 til Norske myndigheter uttrykte seg ikke mot dette, ut i fra en tankegang om at driftsstøtte er vårt viktigste virkemiddel gjennom den differensierte arbeidsgiveravgiften, og at det er viktig å velge sine kamper. Men endringen vil, hvis den blir vedtatt, kunne påvirke Innovasjon Norge og fylkenes mulighet til å gi støtte til investeringsprosjekter i bedrifter. At mange bedrifter ikke har gode nok prosjekter til å søke på bedriftsrettede tiltak i Innovasjon Norge det må bedriftene ta på sin egen kappe. Mitt inntrykk i alle fall i Bodø er at Innovasjon Norge sitter og venter på offensive og gode søknader fra næringslivet, sier han.

18 18 reportasje Viktigere å få redusert avgift Administrerende direktør Harald Bredrup i Mack mener det kan være viktigere for næringslivet i Tromsø og Bodø å få redusert arbeidsgiveravgiften enn å opprettholde dagens RDA-ordning. Han oppfatter at RDA-ordningen nå gradvis mer har blitt en distriktspolitisk virkemiddelpott enn en drahjelp for det næringslivet som betaler pengene inn. Da Mack flyttet produksjonen fra Tromsø til Balsfjord i fjor ble arbeidsgiveravgiften redusert med kroner i året. I Balsfjord er arbeidsgiveravgiften 5,1 prosent. Aldri søkt RDA-støtte Men den reduserte arbeidsgiveravgiften var ikke en del av begrunnelsen i vår flytteprosess. I så fall ville vi jo ha flyttet til Nord-Troms hvor avgiften er null. Vi har hele tiden oppfattet nivået på arbeidsgiveravgiften som noe som vil kunne endres av politiske prosesser, kommunesammenslåinger og andre forhold og dermed ikke noe en kan legge til grunn for langsiktige strategisk planlegging, sier administrerende direktør Harald Bredrup. Mack har heller aldri søkt om RDA-støtte. Det framstår som veldig vanskelig for en bedrift å kunne få tilskudd via RDA-ordningen. Vi har også følt vi faller utenfor når det gjelder den potten som går til bedriftsrettede tiltak i gjennom Innovasjon Norge, sier han. Han mener tonen har endret seg totalt når det gjelder RDA-ordningen. Mens det tidligere var presisert at dette er næringslivet i Tromsø sine penger er det nå blitt en pott som går til store politiske prosjekter over hele fylket og hvor næringslivet ikke har noe de skulle sagt, sier Bredrup. Han mener det nå framstår som om midlene er offentlige penger. Viktige penger for politikerne. Ingen næringsinnflytelse Næringslivet har ingen direkte innflytelse. Det er et betimelig spørsmål: Kommer disse pengene i dag næringslivet i Tromsø til gode eller er det blitt et politisk virkemiddel til å kunne gjennomføre store politiske prosjekter over hele fylket? Er det ikke bedre for næringslivet i Tromsø å få direkte reduksjon i arbeidsgiveravgiften ned på hver enkelt bedrift? Spør han. Om det nå skulle være mulighet for omkamp på arbeidsgiveravgiftnivået, så lurer Bredrup på om politikerne virkelig ønsker at næringslivet i Tromsø og Bodø skal få samme arbeidsgiveravgift som bedriftene i de andre kommunene i nord har. Jeg vil kanskje tro at politikerne er opptatt av å bevare Harald Bredrup foretrekker den gamle arbeidsgiveravgiften fremfor forlenge dagens ordning for å kunne bruke midlene politisk. Det er blitt viktige penger, sier han. Dersom midlene i større grad hadde blitt brukt målrettet for å skape ringvirkninger for næringslivet som betalte inn pengene, så hadde Bredrup sett verdien av dette. Under de riktige forutsetningene, på bakgrunn av gode diskusjoner, og med et større næringsfokus, så ser jeg at tanken med en slik spleisepott kan ha sin funksjon for å gjennomføre prosjekter som kan løfte næringslivet samlet i de to byene. Men nå er det en politisk virkemiddelpott. Og uansett om RDA-ordningen fortsetter eller ikke så er det betimelig med en debatt om hvordan midlene forvaltes, sier Harald Bredrup. Jeg vil kanskje tro at politikerne er opptatt av å bevare dagens ordning for å kunne bruke midlene politisk

19 reportasje 19 Næringslivet må få pengene tilbake Stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker (H) mener at uansett hvilken prosentsats Tromsø og Bodø ender med så må det gripes fatt i fordelingsnøkkelen til næringslivet i de to byene. lse av RDA-ordningen. Det betyr at han mener ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift må bli opprettholdt og at Bodø og Tromsø skal ha lavere sats enn resten av landet, selv om den vil være høyere for de to byene enn for landsdelen for øvrig. Det er ikke avgjørende at vi får en nøyaktig lik prosentsats i nord det avgjørende er at den ikke blir høyere enn i dag. Nå har vi kompensasjonsordninger for Bodø og Tromsø som har medført at vi kunne ha brukt midler både i de to byene og i resten av fylkene. Dette er viktig og jeg vil kjempe med nebb og klør for at vi (FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN) finner løsninger som bidrar til at vi kan satse sterkt på næringsutvikling både i Tromsø og i resten av fylket, sier Henriksen. Han mener det fortsatt vil være viktig å kunne bruke RDA-midlene over hele regionen og ikke bare i Tromsø og Bodø. Mye av midlene brukes i dag i Tromsø, men noen bevilges også til regionen. Det viktigste er at politikerne og næringslivet i regionen får mulighet til å satse på prosjekter de har tro på og som vil kunne gi vekst i regionen. Mange prosjekter utenfor Tromsø gagner også Tromsø. Tromsø Om Kommunal- og regionaldepartementet har en mulighet for å få forhandlet arbeidsgiveravgiften i Tromsø og Bodø ned på samme nivå som resten av Nord-Norge, så må en selvsagt jobbe for å få det til. Men for å være realistisk, jeg tror det kan bli vanskelig å få aksept for å endre nivået for Tromsø og Bodø fra forrige runde. Da må vi ha en plan B, sier Høyres førstekandidat i Troms. Dermed mener Aspaker at mest sannsynlig vil hennes jobb bestå i å arbeide for å skape de beste kompensasjonsordningene for næringslivet i de to byene Tromsø og Bodø. Vi må tilbake til utgangspunktet hvor kompensasjonen skulle tilfalle er motoren i nord. Det er positivt for næringslivet i Tromsø å ha sterke bedrifter å samarbeide med over hele fylket, sier Henriksen. Stortingskandidaten viser til at svært mye av RDA-midlene har gått til kompetanse. Om kunnskapsparken på Finnsnes har fått RDA-midler, så gagner det også Universitetet i Tromsø. Og næringslivet i Tromsø tjener på å ha et sterkt universitet, sier han. næringslivet i de to byene som betaler inn pengene. Jeg synes det er beklagelig at Kommunal- og regionaldepartementet med et pennestrøk kunne endre ordningen slik at pengene skulle fordeles til hele regionen Troms og Nordland, sier Aspaker. Hun mener dagens regjering har maltraktert kompensasjonsordningen også gjennom å spise av kompenasjonspotten. Regjeringen har uthulet ordningen gjennom å kreve at pengene skal fordeles utenfor de to byene som betaler midlene inn. I tillegg har regjeringen kuttet i pengepotten slik at det går mindre tilbake i kompensasjon enn det som betales inn, sier Aspaker. Vil jobbe for å opprettholde dagens løsning Det viktigste er at vi finner en ordning i fort settelsen som er like god som den vi har i dag, sier Martin Henriksen, førstekandidat på stortingslisten til Ap i Troms.

20 20 reportasje Bodø og Tromsø bør behandles Av seniorrådgiver Morten Selnes, Norconsult AS Sysselsettingsveksten i privat sektor i Tromsø og i Bodø har i de siste årene og spesielt etter år 2007 ligget langt under landsgjennomsnittet. Samtidig har befolkningsveksten i disse to byene ligget omkring den gjennomsnittlige befolkningsveksten i landet. Folketettheten i Nord-Norge ligger langt under det som i EU kan betegnes som Sparsely populated areas. Andelen av befolkningen som bor i Nord-Norge er synkende. Det er på dette grunnlaget vi bør reise spørsmålet om det er saklig grunnlag både i EUs regionalpolitikk og i den hjemlige regionalpolitikken for at Bodø og Tromsø skal ha en høyere arbeidsgiveravgift enn sine nabokommuner. Ved forrige revisjon av ordningen med regional differensiert arbeidsgiveravgift (RDA) i 2007 ble Bodø og Tromsø plassert i sone 4a der avgiftssatsen ble satt til 7,9 prosent beregnet av brutto lønnskostnader. De andre kommunene i Nordland og i sørlige del av Troms ble plassert i sone 4,med en avgiftssats på 5,1 prosent. I nordre del av Troms og i Finnmark ble alle kommuner plassert som før i sone 5 der avgiftssatsen fortsatt er 0 prosent. Begrunnelsen for at Tromsø og Bodø ble behandler særskilt, var at veksten (spesielt befolkningsveksten) i disse to kommunene ble ansett som for sterk til at et man kunne forsvare et så sterkt regionalpolitisk virkemiddel i Tromsø og i Bodø. Ordningen med RDA skal nå revideres på nytt med gyldighet fra 1. januar Det er derfor relevant å se på hvordan veksten i Bodø og i Tromsø har vært sett i forhold til landsdelen og landet for øvrig. Alt tallmateriale i denne artikkelen bygger på offentlig statistikk fra Statistisk Sentralbyrå SSB. Befolkningsutvikling På regionalt nivå har landsdelen (Finnmark, Troms og Nordland) i perioden opplevd en langt svakere befolkningsvekst enn landet for øvrig. Vi viser til figuren under som dokumenterer dette. 0,0900 0,0800 Popula.on development. Northern Norway; The coun.es of Nordland, Troms and Finnmark. Year Year 2007= 0 befolkningen som bor i de tre nordligste fylkene, har i perioden sunket fra 9,9 til 9,4 prosent. Befolkningstettheten i landsdelen (NUTS-II) var i 2011 på 4,4 innbyggere pr km2. På fylkesnivå var befolkningstettheten i 2011 henholdsvis Nordland (6,6), Troms (6,3), Finnmark (1,6). I EU regnes områder med en befolkningstetthet på under 8 pr km² som Sparsely populated areas på landsdelsnivå (NUTS-II-nivå). Befolkningsveksten i landsdelen er sterkest i byer og tettsteder. For små, rurale kommuner i landsdelen er befolkningsveksten alt overveiende negativ, og her kommer i tillegg at disse små kommunene i stor grad har en vanskelig demografi med en overrepresentasjon av eldre mennesker i populasjonen. Fire kommuner i landsdelen har omtrent samme befolkningsutvikling som landsgjennomsnittet i perioden; Tromsø, Alta, Bodø og Hammerfest. Øvrige byer og tettsteder har en svakere utvikling enn landsgjennomsnittet. Vi understreker at det er disse kommunene som (med noen unntak) har den sterkeste befolkningsutviklingen i landsdelen. Utviklingen i sysselsetting i Bodø. År Figuren under illustrerer sysselsettingsutviklingen i Bodø i perioden år fordelt i hovedsak på offentlig sektor og privat sektor. Sysselsettingsveksten måles her etter ansattes arbeidssted. Dette fordi det er ansattes arbeidssted som er grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift. Sysselsettingsstatistikken ble lagt om i Omkring 2008 vil det derfor være noen endringer det er vanskelig å se i sammenheng. I hovedtrekk vil imidlertid de presenterte figurene gi et riktig bilde av utviklingen Sysselse&ng e*er arbeidssted. Bodø. Periode Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet % annual change 0,0700 0,0600 0,0500 0,0400 0,0300 0,0200 0,0100 0,0000-0, Norway Nordland Troms Finnmark NUTS II = Northern Norway Landet som helhet har hatt en befolkningsvekst på ca 8 prosent, mens landsdelen har hatt en vekst på ca 2,8 prosent. Nordland fylke har i perioden hatt en vekst på ca 1,8 prosent. Andelen av den norske Vi ser av figuren at antallet sysselsatte totalt har vokst i perioden. Fra 2007 til 2009 var det totalt en nedgang i antall sysselsatte i Bodø. Vi ser også at veksten antallet sysselsatte i privat sektor alt vesentlig har stagnert siden Vi ser at det alt vesentlig er veksten i offentlig sektor som har holdt sysselsettingen oppe i Bodø. I privat sektor har veksten etter år 2007 ligget langt under landsgjennomsnittet.