Innhold. Kjære leser Oppstarten og årene på «andresida» Gjenoppbygging og utvikling Styre og eiere... 11

Transkript

1

2 Innhold Kjære leser Oppstarten og årene på «andresida» Gjenoppbygging og utvikling Styre og eiere Ansatte gjennom tidene Grunnstøtinger Ombygging av «Nymodena» Tørrdokka kommer Produkter og produktutvikling Kontakten med markedet Generasjonskundene Slippen og Volvo Penta Jubileumsskrift A.s. Havøysund Patentslipp fra baug til hekk I redaksjonen: Ernst Seppola (red.) Per Asle Seppola Bernth R. Sjursen Utgitt: Desember 2010 Grafisk produksjon: Fagtrykk Idé as Havøysundlinja Fra lager til butikk Trivsel og miljø Fag og kompetanse Dagens ansatte Styreformannens side Veien videre

3 Kjære leser Å være 75 år i 2010 og fortsatt frisk, oppegående og arbeidsfør er ikke lenger noen sensasjon. Som verkstedbedrift på Finnmarkskysten med fiskerier og fiskebåter som det eneste virkelige inntektsgrunnlaget og en næring som i alle år har slitt og stadig sliter med store omstillinger og opp- og nedturer, er en slik alder likevel noe som blir lagt merke til. At en bedrift klarer seg over så lang tid beror på mange forhold, men to ting er likevel helt avgjørende; at det finnes kunder som velger å komme igjen, og at bedriften har dyktige ansatte som blir. Dette har skjedd hos oss. Vi har et stort antall trofaste kunder, store som små, som gjennom alle år har benyttet oss til sine oppdrag, både fra nærmiljøet, og langt utenfor kommunen. Betydelige beløp er blitt lagt igjen i Havøysund fra våre kunder gjennom årene. De ansatte er bedriftens største aktivum. Uten dyktige mekanikere, sveisere etc., nytter det ikke med overbygget tørrdokk, sveisehall eller andre flotte fasiliteter. Det er de ansatte som utfører jobbene, og som for kundene blir bedriftens virkelige ansikt utad. Fra tidligere å måtte importere arbeidskraft fra andre kommuner, har vi over tid klart å bygge opp et sterkt verkstedmiljø lokalt. I løpet av 75 år har det vært mange navn på lønningslista hos oss. Det er ikke mulig å nevne alle, men vi har tatt frem noen navn i naturlige sammenhenger i de forskjellige artiklene du finner i heftet. Du finner også noen fellesbilder fra tidligere tider. En stor takk til alle dere som har hatt og som i dag har sin arbeidsplass hos oss. Det har vært gjort mange store investeringer gjennom årene. Byggingen av overbygget tørrdokk i 1994 er den desidert største, og som gjorde at vi nå skulle spille i en høyere divisjon. Vi fikk kontakt med nye og større båtkunder, kunder med erfaring fra andre verksteder og større forhold, og vi ble nå målt mot andre verksteder etter effektivitet og pris. Slik konkurranse er sunn, krevende og utfordrende, og vi har bevist at vi kan levere. Utfordringer er det nok av hele veien, men kombinasjonen av gode fasiliteter og utstyr, og ikke minst dyktige fagfolk, har gjort at vi kan konkurrere om jobbene. Det har aldri vært tradisjon å gå nordover for å reparere, med mindre det oppstår havari og reparasjonene må skje der kunden befinner seg. Vi opplever imidlertid nå mer at kunder lenger vest og sør kommer til oss for å få utført A.s. Havøysund Patentslipp. Foto; Fotograf Hermansen. 2

4 Etter at utbyggingen av Snøhvit i kom i gang i 2003, har etterspørselen etter fagfolk i vårt nærområde vært stor, og fristelsene sikkert mange for de med den rette faglige bakgrunn. Så langt har vi ikke mistet èn ansatt til Melkøya, og er derfor glad over å ha klart å beholde vår faglig dyktige arbeidsstokk. Vi er stolt av å kunne markere de 75 årene det har «gått rundt» hos oss ved å utgi dette heftet, som er en oppsummering av viktige hendelser fra 1935 og fram til i dag. A.s. Havøysund Patentslipp. Foto; Fotograf Hermansen. planlagt vedlikehold. Spesielt har dette skjedd i forbindelse med våre fiskebehandlingslinjer hvor flere båter fra Vestlandet har bestilt linje og kommer til oss for montering. Det setter Havøysund på kartet, og oss som en fullverdig leverandør. Du kan lese om oppstarten og driften på fastlandsida, Asle Seppolas overtakelse i 1942 og hans gjenoppbygging etter krigen og utvikling på øysiden og ellers interessante ting vi ønsker å fortelle om. Kos deg med heftet, og få et innblikk i en verkstedbedrifts verden og hverdag. Brønnbåten «Robris» (46,5m) av Harøy på tur inn i dokka. Båten er den største vi har dokksatt. 3

5 Oppstarten og årene på «andresida» Av Ernst Seppola Lørdag 31. august 1935 trommet lensmann Edvard Høydahl sammen noen utvalgte personer i sitt hjem i Havøysund. Hensikten var å stifte et selskap med det formål å drive slipp og mekanisk verksted. Planene var allerede godt forberedt, i og med at de samme personene, kjøpmann Bright Bysting, båtbygger Harald Amundsen, Alfred Jacobsen, fru Valborg Høydahl og lensmann Edvard Høydahl den hadde inngått skriftlig avtale om å tegne aksjer i selskapet. Møtet ble ledet av lensmann Høydahl og de frammøtte tegnet seg for i alt 30 aksjer a kr 100, i selskapet A.s Havøysund Patentslipp. Største aksjonær var initiativtaker Edvard Høydahl med 12 aksjer, som også ble valgt som styrets formann. Som styremedlemmer ble valgt Bright Bysting og Harald Amundsen. Som varamedlemmer; Valborg Høydahl og Alfred Jacobsen. Plasseringen av bedriften var allerede avklart ved at det var gjort leieavtale med kjøpmann Bright Bysting om leie av eiendommen Langstrand på fastlandssiden fra Leieavtalen gikk over et tidsrom av 30 år og til en årlig leie kr 50,. Det var også inngått kontrakt den med båtbygger Harald Amundsen som påtok seg å leie slippanlegget fra den dag dette var ferdig, og være ansvarlig for oppsetting og avløpning. Som godtgjørelse skulle Amundsen ha 10% av alle opphalingsgebyrer mv. Videre skulle Amundsen avgi til selskapet 20% av alle brutto arbeidsinntekter. Det ble videre besluttet at «selskapets virksomhet skal utelukkende gaa ut paa reparasjon, puss og nybygg av fartøier, hvortil det anlagte slipparrangementet med huse og øvrige innretninger skal benyttes». Tre av stifterne, lensmann Edvard Høydahl, fru Valborg Høydahl og kjøpmann Bright Bysting. (Foto; Måsøy Museum) I protokollen kan vi lese fra styremøte ; Fastsettelse av leie for anleggets nye beboelseshus ved slippen. Leien ble enstemmig satt til kr 5, pr mann pr mnd, dog saaledes at den samlede leie ikke kan gå lavere enn til kr 10, pr mnd. Brannforsikring av slippanlegget. Det ble besluttet avholdt takst snarest mulig. Laan. Enstemmig gis formannen bemyndigelse til å undersøke, eventuelt underhandle om et driftslaan paa kr 6.000,. Verditakst blir eventuelt å la avholde over anlegget. 4

6 I styremøte 13. mai 1936 behandles følgende sak; Til behandling forelaa henstilling fra slippens arbeidere om endring av den stipulerte husleie i slippens beboelseshus fra kr 5, pr mnd pr mann til kr 25, pr mnd fra 1. mars å regne. Lys og brensel er exklusive. Fra styremøte 13. november 1936 leser vi; 1. Formannen meddelte at slippen nå har bygget lagerhus 6x15 m i 2 etasjer. Videre er det under bygging mekanisk verksted med smie. 2. Arbeiderne har nedlagt sitt arbeid og vil ikke gjenoppta arbeidet med mindre de får sitt tilgodehavende samt garanti for fremtidig 14 daglig lønning. Dette har resultert i problemer med 2 fartøyer som er inne for reparasjon. Det går videre frem av protokollen at Harald Amundsen ikke kan fortsette driften under de gjeldende betingelsene, men skal besørge ferdigstillelse av de nevnte 2 fartøyene. Med hensyn til den videre drift besluttedes å utsette behandlingen til et senere møte. Følgende er sakset fra Vest-Finnmark Arbeiderblad mars 1937: 10. mars 1938 leser vi at lensmann Edvard Høydahl skal flytte fra Havøysund, hvilket nødvendiggjør ansettelse av ny leder eller eventuelt overdragelse av slippanlegget til en dyktig fagmann som kan drive det for egen regning. Lensmann Høydahl er fortsatt i bedriften i følge referat fra styremøte 18. september Vi leser; Sak 1: Selskapets drift 1938 og Herunder var til stede nuværende formann Alfred Jørgensen og montør Rolf Brochmann. Alfred Jørgensen fremla regnskapene som viser seg ikke å være tilfredsstillende revidert, hvorfor disse foreløpig ikke kan godkjennes. Det pålegges revisor å få ferdigrevidert regnskapene. Det ansettes ny revisor. Angående den fortsatte drift av verkstedet besluttedes; Verkstedet stenges og averteres til salgs eller til leie, da driften hittil kun har bragt tap. Slippens fortsatte drift blir avhengig av at driften balanserer. Det framgår av regnskapene at arbeidskonto svikter betydelig. Arbeidsbetalingen må derfor settes op. Foreløpig vil der bli beregnet kr 1,70 for trearbeide. Akkorder tas ikke med mindre systemet er helt gjennomført for såvel arbeidere som for slippen. I slike tilfeller beregnes slippens fortjeneste til 20% av den som arbeiderne påtar seg. I det hele må så Faksimile Vest- Finnmark Arbeiderblad, Lensmann Høydahl og hans stab på fastlandssiden. Båten lengst til høyre i bildet er «Orion» av Nordvågen under forlenging. (Foto; Måsøy Museum) 5

7 vel arbeidspriser som materialpriser bringes i overensstemmelse med nuværende prisnivå. Sak 2: Enstemmig besluttedes å gi lensmann Høydahl obligasjon kr , i slippanlegget. Møtet fortsetter neste dag: Fra aksjonærmøte 19. september 1940 leser vi at for Valborg Høydahl møtte Birger Bjørnå iflg fullmakt. Sak 3: Ansettelse av revisor. Enstemmig ansettes Thorleif Bjørnå, Havøysund. Sak 4: Alfred Jacobsen og Thorleif Bjørnå gis fullmakt til å iverksette generalforsamlingens beslutning om ryddiggjørelse av verkstedet og smien. Sak 5: Videre gis de samme herrer fullmakt til, sammen med Alfred Jørgensen å ta avgjørelser i spørsmål som ikke kan avgjøres av Alfred Jørgensen alene. Sak 6: De 3 aksjonærer (Edvard Høydahl, Alfred Jacobsen og Birger Bjørnå) fortsetter som styre i Slippen. Som styreformann valgtes enstemmig Edvard Høydahl og som nestformann Alfred Jacobsen. Sak 7: Det søkes truffet en ordning hvoretter Alfred Jørgensen og formann Johannes Pettersen kan få overta anlegget og drive det videre enten som aksjeselskap eller som personlig selskap. Møtet er underskrevet av Edvard Høydahl, Alfred Jacobsen og Birger Bjørnå, og er det siste møtet avholdt med daværende eiere og styre. Iflg protokollen er det ikke avholdt styremøter i Neste møte i samme protokoll er avholdt 31. august 1942 i Asle Seppolas hjem og ledet av Asle Seppola. Her tegner Asle Seppola seg for 26 aksjer, Asta Seppola 3 aksjer og poståpner Jens Mikkelsen 1 aksje. Asle Seppolas historie kan du lese om på neste side. Slippanlegget på fastlandssiden i (Foto; Måsøy Museum) 6

8 Gjenoppbygging og utvikling Skrevet av Asle Seppola i april 1994 Asle Seppola kom til Havøysund og overtok anlegget i Her ledet han bedriften på fastlandssiden årene fram til nedbrenning og evakuering høsten I 1946 startet han gjenoppbyggingen på øysiden. Her er hans fortelling: «Etter å ha jobbet i Honningsvåg hos Brødrene Seppola, min far og onkel, i 10 år, fikk jeg forespørsel av Trygve Olsen om å overta en eksisterende bedrift i Havøysund, bestående av slipp og mek. verksted beliggende på fastlandssiden. Eieren lensmann Høydahl var flyttet fra Havøysund og bedriften skulle selges. Jeg ble interessert, og snakket med min far. Vi reiste til Havøysund for å se på anlegget som var i drift med 7 8 mann, og vi fant bedriften interessant. Slippen kunne ta opp båter på 75 fot, og hadde et lite mekanisk verksted, kai og en snekkeravdeling. Det ble tatt kontakt med Høydahl og overtakelsen ble hurtig ordnet. Jeg var gift og hadde et barn. Jeg fikk ordnet med leilighet på øya, og Asta, Jan Erik og jeg flyttet til Havøysund i juli Slippen, som lå på fastlandssiden, syntes jeg var upraktisk og tungvint, både av hensyn til bebyggelsen, hurtigrutekaien og strømforholdene, så jeg begynte straks å se meg om etter egnede forhold på øysiden. Vi likte oss godt i Havøysund, og driften holdt frem inntil tyskerne raserte og brente anlegget høsten Det ble evakuering, og vi reiste med «Svælen», tilhørende Johannes Olsen. Vi var tre familier ombord, brukte ca 14 dager på turen, og havnet i Leknes i Lofoten. Her hadde vi det meget bra, og ble der til krigen var slutt, et opphold på 1 år og 4 måneder. Etter evakueringen var vi tilbake i Havøysund i februar 1946, etter en meget strabasiøs reise med en gammel og lekk 50 fots skøyte. Vi hadde da 3 barn, og flyttet inn i en boligbrakke som vi var tildelt. Nå ble spørsmålet om å bygge opp bedriften på øysiden en selvfølge. Jeg hadde jo allerede før evakueringen sett ut den eneste plassen som ville egne seg både for slipp og plass til nødvendige bygg, Øra. Her var det før evakueringen hovedsaklig plassert fiskehesjer som ikke skulle bygges opp igjen. Jeg fikk kjøpe 12 mål, og det har i ettertid vist seg å være riktig plass. Krigserstatningen jeg klarte å få var meget liten i forhold til de verdier som var gått tapt, så det ble snart å gå ut på lånemarkedet. Til det hadde jeg god støtte i Johannes Olsen. Jeg startet med maskinverkstedet, som ble et bygg i betong på 26o kvm, ferdig i 1947, samt en kai på ca 150 kvm siden utvidet endel. Jeg fikk også kjøpt inn en brakke på ca 160 kvm som ble satt opp i 2 etasjer, og som ble benyttet til snekkeravdeling. Det ble i størst mulig grad benyttet egne folk til byggingen. Det ble etter hvert mer å gjøre, og vi måtte få endel av våre ansatte utenfor Havøysund, bl.a. fra Vesterålen. Jeg fikk tak i en brakke, og av den bygget vi to små leiligheter og to hybler. Disse brakkearbeidene var ferdige i løpet av Slippen var jo en av de viktige anskaffelsene, så den hadde jeg tenkt meget på, og plasseringen 7

9 Slippvognen ble bygget i sin helhet ved vårt verksted og delt slik at nedre vogn kunne brukes separat. Slippen ble ferdig i januar 1951, og første båt på slipp var «Hjelmsøy», og slippen virket som den skulle. Harald Amundsen, som var kjent med slippanlegg, var til stor hjelp og støtte. Vi kunne etter hvert ta opp båter inntil 85 fot. Trygve Olsen med sønnen Trygve Johannes. «Ola Ryggefjord» i bakgrunnen. var bestemt, idet kaien som var bygget hadde fått den retning slippen burde ligge i, og graving og planering var allerede gjort. Det vi måtte ha av nye materialer som støpegods, kanaljern ble bestilt og bearbeidet ved vårt verksted, og skinner, vinsj og H-bjelker ble innkjøpt brukt. H-bjelkene fikk vi gratis av Vegvesenet mot å fjerne dem fra elver etter sprengte bruer, og frakte dem til Havøysund. Det ble etter hvert meget å gjøre, og vi betjente båter fra hele Finnmark. Det ble behov for flere ansatte og behovet for boliger ble aktuelt. Jeg fikk laget en tegning av en bolig med 4 leiligheter og 4 hybler som jeg fikk finansiert gjennom Husbanken. Kjelleretasjen ble lager og kontor, og bygget sto ferdig i Mudringen av havna og i sundet førte etter hvert til at skinnegangen måtte kuttes og kun mindre båter kunne nå slippsettes. Man så nå muligheten for langt bedre forhold for et slippanlegg inn mot havna, og begynte og arbeide Slik anlegget så ut i Arbeiderboligen var ferdig i Kontor og lager i kjelleren. 8

10 To slipper og betydelig større kapasitet. På gammelslippen står «Øra». På nyslippen «Ryis» og en ukjent lastebåt fra Nordland. Året er ca med planer om en ny og større slipp. Fiskerne gikk etter hvert over til større båter, og vi fikk forespørsler fra andre kunder som vi ikke kunne betjene. Jeg begynte å arbeide med finansieringen. Distriktenes Utbyggingsfond (DU), Industrifondet og Statens Fiskarbank ble løsningen. Det ble satt i gang grunnarbeider med graving, planering og støping av vanger for underlag for skinnegangene. Det ble bestilt støpegods og stålskinner, og arbeidene med bearbeiding satt i gang. Til underlag for skinnegangen fra lavvann og 30 m ut i sjøen ble det brukt de tykkeste pelene som var skiftet ut fra dampskipskaien, og disse ble hentet fra en tømmeplass. Pelene ble tilpasset i lengde og pelet ned til fjell. På disse ble skinnene plassert og dogget fast, deretter fylt opp med masser til skinnegangen. Slik ligger de fremdeles. Slippvognen ble bygget i 42 m lengde og kunne ta opp båter opptil 130 fot. Også denne vognen var delt, slik at vi samtidig kunne ha båt på 50 fot som ble låst oppe, og en på 100 fot på nedre del av vognen. Vinsjen ble innkjøpt brukt fra Ballangen Gruber og tilpasset vårt behov. Alt arbeid med slippen ble gjort ved vårt verksted. Jeg hadde etter evakueringen hele tiden vært opptatt med å gjenoppbygge bedriften, riktignok med større kapasitet, men etter behovet, og jeg hadde brukt egne folk langt ut over det som var forsvarlig for verkstedets drift. Umiddelbart etter at slippen var ferdig, ble vi nødt til, av hensyn til slippsetting, å bygge en kaipir på 60 m langs slippen. Kaien tjente også som reparasjonskai. Også dette ble gjort med egne folk. Arbeidene sto ferdige i 1965 og første båt på slipp var «Karl Aas». Etter sin tekniske utdannelse i 1967 begynte Per Asle ved bedriften. Sommeren 1970 ble jeg sykemeldt og var borte fra bedriften i et år. Ernst var da ferdig med sin økonomiutdannelse og overtok kontoret. 9

11 I slutten av 60-årene fikk vi dårlige forhold i fiskeriene. Det ble mindre å gjøre for slippen, og store utestående fordringer. Dette førte til likviditetsproblemer for bedriften. Trygve Olsen, som da var ordfører i Måsøy, og med stor innflytelse sentralt, fikk i stand en overenskomst om utvidelse av aksjekapitalen. Vi fikk Måsøy Kommune samt en rekke av båteierne og stedets bedrifter til å tegne den nødvendige kapital som var en forutsetning fra bankhold, samt en utvidelse av styret. Dette gjorde at man ikke fikk stans i driften. Etter min permisjonstid begynte jeg igjen å jobbe, og det ble igjen med utvidelser. Bedriften hadde fått innvilget nye lån og støtte fra DU til sveisehall, kontorbygg med sanitæravdeling og boliger i andre etasje, samt en del maskinelt utstyr. På grunn av større båter på slipp og tyngre utstyr av alle slag, måtte vi anskaffe oss krane. Det ble i 1974 innkjøpt en brukt tårnkrane på 3 tonn som forbedret hele situasjonen. Den første slippen måtte flyttes og gi plass til sveisehallen. Den ble flyttet parallelt med den nye, og grunnarbeidene for sveisehallen startet. Det ble et bygg i betongelementer, en meget heldig og rimelig løsning, som også fikk traverskrane. Kontor- og garderobe-/sanitærbygget ble satt i gang omtrent samtidig, og det hele sto ferdig i 1978/79. Etter at jeg ble pensjonist og helsen ikke var den beste, bestemte vi oss i 1981, Asta og jeg, å flytte til Oslo-området hvor våre to døtre, Aino og Fanny, var bosatt. Dette ble et lykkelig valg for oss alle, mener vi. Per Asle og May-Lis overtok vår bolig, som vi er meget glade for. Ernst og Anne Therese har bygget sin egen bolig. Asta og Asle Seppola i sitt hjem i Øytunveien 4. Huset sto ferdig i Driften av verkstedet har gått meget bra, og utbyggingen har fortsatt. Ny kai i betong har erstattet den gamle i tre langs slippen, og større krane har erstattet den gamle.» Artikkelen er redigert av Ernst Seppola. Etterord; Asle Seppola døde , året etter at han i 1994 fikk feire sin 80-års dag her i Havøysund, og samtidig overvære innvielsen av den nye overbygde tørrdokka. Asle Seppola serveres grillmat på åpningsdagen for tørrdokka 24. juni Servitør og kokk er Frank Tore Jørgensen. SEPPOLA er fornorsking av slektsnavnet Seppälä, som kommer fra Junosuando-området ved Torneelva, på grensen mellom Nord-Sverige og Nord-Finland. Navnet Seppälä, av seppä smed og endelsen -lä sted, dvs. smedplassen, er finsk, og har sin opprinnelse etter Lars Larsson som oppdaget jernmalm i området i 1640, og fikk deretter livsvarig skattefritak. Seppälä-slekten utvandret til Norge og Skibotn midt på 1800-tallet. 10

12 Styre og eiere Av Ernst Seppola Fra å være et selskap med eiere uten tidligere verkstederfaring, ble A.s Havøysund Patentslipp i 1942 overtatt av Asle Seppola som hadde den nødvendige faglige bakgrunn og var samtidig eneeier. Denne endringen resulterte fort i en annen type drift hvor selskapet nå begynte å tjene penger. I hele perioden fra 1942 og fram til 1971 var Asle Seppola daglig leder, og samtidig styreformann. Den vanskelige perioden som oppsto rundt med fall i oppdrag og inntekter, gjorde det nødvendig med en omorganisering og tilførsel av ny kapital. Bedriften gjennomgikk derfor i 1971 en endring på eiersiden ved at lokale båteiere, fiskeindustrien og kommunen tegnet seg for kr , og 100 nye aksjer. Aksjekapitalen ble da endret til kr , hvor Asle Seppola og Per Asle Seppola sto for kr ,. Styret ble utvidet, og som ny styreformann ble valgt Oddvar J. Majala. Per Asle ble konstituert som ny daglig leder. Markedet endret seg, og bedre tider gjorde at den nytegnede aksjekapitalen ikke ble benyttet, men kunne tilbakebetales ved utløsing av de nye aksjonærene. Per Asle og Ernst Seppola overtok etter noen år disse aksjene, og familien Seppola eide igjen alle aksjene. Modellen med utvidet styre og styrets formann utenfor familien ønsket eierne å fortsette med. Etter fire år i styreformannsstolen, sa Oddvar J. Majala fra seg gjenvalg i 1975, og Olaf Larsen ble valgt som ny styreformann. Olaf Larsen satt som formann i 10 år fram til 1985, da Asle Seppola igjen var tilbake fram til Arvid Jensen i AS Bedriftskompetanse var styreformann fra 1989 og fram til Arvid Mathisen har siden1997 ledet bedriftens styre. Ledelsen er glad over å ha et aktivt styre, og en styreformann som er tilgjengelig og rådgiver i vanskelige spørsmål. Thorbjørn Mathisen kom inn på eiersiden for en periode i 1993 i forbindelse med bygging av dokka og utvidelse av aksjekapitalen. Slippen gjennomgikk i 2007 en fisjon hvor A.s Havøysund Patentslipp ble skilt ut som driftsselskap, og det tidligere selskapet fortsatte som eiendomsselskap, Mekano Eiendom AS, hvor familien Seppola sitter med alle aksjene. Eiendomsselskapet eier igjen 100% av aksjene i driftsselskapet. Bakgrunnen for fisjonen var å beskytte de store verdiene som er bygget opp gjennom mange år, og samtidig legge til rette for et framtidig generasjonsskifte. Per Asle og Ernst Seppola har vært bedriftens daglige ledere siden 1981 og hovedaksjonærer siden

13 Ansatte gjennom tidene Av Per Asle Seppola Det har vært en jevn økning i antall ansatte fra oppstarten i 1935 og fram til i dag. Antallet har økt i takt med en gradvis utbygging ved bedriften. Det er ikke mulig å nevne alle som har vært innom, men vi har likevel valgt å ta frem noen nøkkelpersoner, og har funnet fram de få fellesbildene vi har i arkivet. Den første tiden var erfarne skipstømmermenn og smeder de viktigste fagarbeiderne, mens i dag er behovet for fagarbeidere størst innen sveisefaget motormekanikerfaget og maskinarbeiderfaget. I den første tiden kom mange av de ansatte fra ulike steder i Nord-Norge, mens de ansatte i dag har lokal tilhørighet. Smeden Søren Sørensen var en dyktig fagarbeider, og ble i Havøysund i mange år. Han var en viktig person for A.s Havøysund Patentslipp, og hans dyktighet var anerkjent i vide kretser. Rekke to fra venstre; John Ivar Lysbakk, Alf Henriksen, Kenneth Johnsen, Ernst Johnsen, Jandulf Jensen, Frank T. Jørgensen. Foran fra venstre; Karl Arne Hansen, Odd Mikalsen, Berthur Olsen, Luis Campos, Ingvald Mikkelsen, Børre Stabell. Bakerst ;Per Asle Seppola, Ernst Seppola. Året er Vi klarte å rekruttere fagarbeidere utenfra i mange år framover, men måtte etter hvert innse at eneste mulighet til stabil arbeidskraft, var å rekruttere folk fra Havøysund. Det tar tid å bygge opp kompetanse, men ved å satse på gode emner, er ikke alltid utdannelse nødvendig for å få gode fagarbeidere. Det har vist seg flere ganger at skoletrette ungdommer er ført fram til fagbrev hos oss. Bak fra venstre: Per Asle Seppola, Luis Campos, Thoralf Stabell, Herulf Nilsen, Gerhard Nilsen, Oskar Eriksson, Trond Hansen, Geir Arne Hansen, Kåre Andersen. Året er Noen dyktige medarbeidere har forlatt oss, og skapt egen karriere. Andre har reist bort noen år, og prøvd andre arbeidsplasser. Flere er kommet tilbake med ny erfaring å dele med oss, både på godt og vondt. 12

14 Fra venstre; Alf Henriksen, Andre Meyer, Birger Bjørnå, Kenneth Johnsen, Frank T. Jørgensen, Per Asle Seppola, Kenneth Wiik, Rune Hansen, Jandulf Jensen, Bjørn Mikkelsen, Karl Berg, Svein M. Johnsen og foran frå venstre; Berthur Olsen, Frode Johansen, Ernst Seppola. Foto: Bent-Eirik Reiertsen. I april 1977 kom en mann og spurte om jobb. Han var fra Havøysund, og var fagarbeider innen maskinarbeiderfaget på Einar S. Nilsen mekaniske verksted i Harstad. Oddvar Majala, som var fast kunde der med sine båter der, sa at det var en dyktig kar, og han får dere aldri hit. Jandulf kom, og ble hos oss, først som maskinarbeider og motormekaniker, og senere som formann på verkstedet hvor han har satt sine spor, inntil til han måtte gi seg pga helsemessige problemer i ca 10 år hos oss. Begge to sørget for å heve bedriften flere hakk innen sine fag. Bedriften ble godkjent lærebedrift, og har siden ført mange lærlinger fram til fagbrev. Det store løftet i antall ansatte kom etter at dokka var ferdig i Antallet økte fra 14 stk til 24 på noen år. I dag er vi 28 medarbeidere, en passe arbeidsstokk ut fra dagens drift. En oversikt over dagens ansatte finner du lenger bak i heftet. På tallet, hadde vi i mange år glede av to personer utenfra som tilførte oss mye. Den ene er Terje Larsen, som ble ansatt som utplassert, nyutdannet ingeniør for et år, men ble i 10 år. Terje var en skikkelig «handy man» som ikke var redd for å ta i et tak, utenom sin teoretiske kompetanse. Den andre er Kenneth Wiik som fulgte med sin kone nordover fra Bergen. Hun skulle være lærer i Havøysund. Kenneth, som var fagarbeider fra Mjellem og Karlsen AS innen plateog sveisefaget, ble med nordover uten å vite at A.s Havøysund Patentslipp fantes, og ble også Tom Ditlefsen og Kurt Simonsen 13

15 Grunnstøtinger Av Per Asle Seppola Året 1967 grunnstøtte lokalrutebåten «Mårøy» på Rolvsøya i Vest-Finnmark og det ble slått hull i skroget. I 1974 gikk fraktebåten «Langevåg» på land ved lykta på Måsøya. Her er to historier om hva som videre skjedde. I vårt unike arkiv fant vi følgende rapport etter fullført jobb, skrevet av vår kontorist Tore Andersen. Ved «Mårøy»s grunnstøting ble maskinrom og lugarer fylt med vann, og motor og det elektriske anlegget ble skadet. Båten ble slept til Havøysund, og tatt på slipp for reparasjon. Skadene var omfattende på innredning, motor og det elektriske anlegget. For slippen var dette en omfattende reparasjon der det ble plateskift på begge sider i maskinrommet, samt kjøl og spant, og hvor reparasjonstiden var viktig. Maskinskrevet rapport over reparasjonen av «Mårøy». Lokalbåten «Mårøy» på slipp i Motoren, en 400 hk Wickmann, måtte demonteres og fjernes for tilkomst. Motorer av denne typen er tunge, og måtte plukkes helt fra hverandre, og rengjøres snarest mulig på grunn av fare rustskader etter sjøvannsinntrenging. «Langevåg» Våren 1974 gikk fraktebåten «Langevåg», 150 fot på land ved lykta på Måsøya. Båten ble stående tom og forlatt, noe som resulterte i at befolkningen på Måsøy fikk skodd 14

16 «Langevåg» på slipp med store bunnskader. Hjullaster fra Alfred Jørgensen & Sønner AS er på plass og assisterer. seg, bokstavelig talt. Her fantes det litt av hvert om bord. Båten ble berget og overtatt av brødrene Jørgensen i Havøysund og tatt til Havøysund. Vi fikk båten på slipp, og skulle sette i gang med reparasjon og plateskift. Planen videre var at båten skulle bygges om til brønnbåt. Reparasjonen ville bli omfattende og legge beslag på slippvognene i hele vårsesongen. I et ekstraordinært styremøte, og etter sterkt påtykk fra Fiskarlaget, gikk styret inn for at båten kun skulle repareres midlertidig for å ta hensyn til den øvrige fiskeflåten, slik at de ikke skulle miste verkstedtilbudet og måtte gå lange veier for slippsetting. Dette var ikke noe populært vedtak, og beslutningen skapte en god del turbulens. Skadene i baugen, ble «lappet» sammen, og båten ble tatt til et verksted på Vestlandet for reparasjon og ombygging. Båten er den lengste som har vært slippsatt ved A.s Havøysund Patentslipp. 15

17 Ombygging av «Nymodena» Av Per Asle Seppola Ombyggingen av «Nymodena» er den største, og den mest kompliserte jobben som er utført hos oss. Tom Ditlefsen som den evige optimist, mente vi måtte få dette oppdraget. Sammen med en representant fra Polarkonsult AS i Harstad, møtte vi opp en vårdag i 2001 i Skarsvåg for å besiktige båten, med den hensikt å gi en fast pris på oppdraget. Det ble mye planlegging, innhenting av priser på utstyr og materiell, kalkulasjoner, skissing og diskusjoner. Her var det om å gjøre å ikke overse en skrue. Jobben fikk vi. Kanskje var et vellykket skifte av hovedmotor i båten to år tidligere den tilliten vi trengte for at rederiet torde å satse på oss. Planleggingen sammen med Polarkonsult AS M/S «Nymodena» under inndokking. 16

18 Fra avisomtale i Finnmark Dagblad høsten startet samtidig som rivingsarbeidet, og det ble et tett samarbeid under hele oppdraget, og tegninger ble laget ofte etter at sveisearbeidet var ferdig. Båten som var rigget som tråler-, snurrevad- og garnbåt, og hadde eget fryserom, skulle nå bli en moderne snurrevad- og notbåt med bulkrom, RSW og vakuumanlegg. Fryserom og lasterom skulle bygges om til 3-delt bulkrom, og isoleres for RSW. Rivinga var en skrekkelig drittjobb, med brenning av skott og garnering, med skumisolasjon, samt hugging og fjerning av forurenset betong. Hekken måtte bygges om, eksisterende spill - Triplex tromler og vinsjer fjernes, fjerning av en hjelpemotor, montering av ny og større motor til drift av sidepropellene, samt generator. Hydraulikkanlegget ble bygget om, 2 stk sidepropeller ble montert, ny astic og nye kombivinsjer. Nye kraner Triplex og øvrig dekksutrustning ble montert. Nytt vakuumanlegg ble installert. Dekk og romluker ble bygget om både på shelterdekk og hoveddekk. Fiskebehandlingslinje i aluminium ble konstruert og montert. Det ble laget et eget RSW-rom på hoveddekket. Oppdraget startet , og var ferdig , noe forsinket etter planen, men klar for sildefiske. Noen fakta; arbeidstimer gikk med til oppdraget. Totalkostnad kr 7.2 mill. En rekke underleverandører var involvert. Tilbakemeldingen fra rederiet har vært at alt har fungert godt. Den oppsto det brann ombord i båten, og en ny og omfattende reparasjon ble utført. Vi takker rederiet ved brødrene Alf Steinar og Magne Thomassen for tilliten som ble vist verkstedet ved dette og senere oppdrag på «Nymodena». 17

19 Tørrdokka kommer Av Ernst Seppola Det å kunne ta båter på land har alltid vært selve livsnerven for i det hele tatt å kunne drive i vår bransje. Slippvognene har derfor i alle tiår vært et av våre aller viktigste «verktøy». Da vi sist på 1980 tallet ikke var i stand til å ta på land de samme båtstørrelsene som før pga slitasje og skader, og at båttypene i tillegg hadde endret seg, måtte vi finne på noe. Den første tanken var naturlig nok å bygge en ny slippvogn med hydrauliske puter som kunne ta på land de nye og moderne båtene som var både bredere, høyere og dypere. Å bygge en ny vogn betydde at vi måtte fjerne de eksisterende og bli uten slipp i hele byggeperioden, med det inntektsfall dette medførte. Vi så samtidig at vi ikke hadde nok dybde uten å gå lenger ut i sundet med skinnegangen. Et tredje moment var at vi ønsket overbygg for å få et moderne og konkurransedyktig anlegg. Dette syntes vanskelig å kunne realisere over en slipp slik vi så det. Vi var derfor mange ganger i tenkeboksen, og begynte etter hvert å se andre muligheter en tørrdokk. Med denne ideen så vi at vi lettere kunne realisere et overbygg, i tillegg til at en tørrdokk hadde andre åpenbare fordeler i forhold til en slipp. Med denne løsningen kunne vi også fortsette å bruke slippvognene til mindre båter noen år. Vi tok kontakt med AS Anlegg i Trondheim, som da hadde avdeling i Hammerfest, og la fram våre tanker. AS Anlegg tok ideen med Styret på julebordet desember 1992 med en godt spiselig dokkmodell i marsipan. Modellen er designet og laget av bakermestrene og tidligere havøysundinger Atle og Jan Skorpen. Fra venstre; Åge Amundsen, Gerhard Olsen, Per Asle Seppola, Jandulf Jensen, Ernst Seppola, Kenneth Johnsen (ansattes repr.), Arvid Jensen og Arvid Mathisen. 18

20 dokk og kjørbart overbygg, og sammen med Knut Bjørkum var vi i gang. Konsulent Myklebust i Trondheim kom på banen og ideer begynte å bli virkelighet. Finansieringen ble en sak for seg, da dette prosjektet var for stort for oss å kunne realisere på ordinær måte. Arvid Jensen i AS Bedriftskompetanse var styreformann hos oss i denne perioden, og hans rolle og kontaktnett skulle bli viktig for å få dette tunge prosjektet i mål. Finnmark Fylke var frikommune i en periode fram til utgangen av Dette ga muligheter for at vi med dette prosjektet kunne oppnå støtte utover det som ville vært mulig dersom søknaden skulle behandles sentralt. Ved hjelp av god lobbyvirksomhet fikk vi positiv behandling i Utbyggingsetaten og tilsagn om lån og tilskudd på ca 9.6 mill.. Vedtaket ble gjort i møte , noen uker før frifylkeordningen opphørte. Dokkprosjektet inkl. sakseplattform og ellers det vi trengte i forbindelse med et slikt unikt anlegg ble kalkulert til 14 mill. Dette ble også sluttregningen. Den resterende finansieringen ble ordnet gjennom Sparebank1 Nord Norge. Egenkapitalen ble skaffet ved aksjeutvidelse hvor Thorbjørn Mathisen gikk inn med frisk kapital sammen med Per Asle og Ernst. Prosjektet var dermed fullfinansiert. AS Anlegg startet byggingen, og dokka som hadde målene L50xB14 og portbredde 12.5 meter ble støpt i utsprengt/utgravet område ved Polarbases anlegg i Rypefjord. Mens dette arbeidet pågikk, var Alfred Jørgensen & Sønner AS i gang med utgravingen og planering av bunnen ut i sjøen med gravemaskin på flåte. Dette var en krevende jobb hvor havbunnen skulle avrettes til riktig dybde før plassering av dokka. Omvisning og besøk i bunnen av dokka på åpningsdagen Det var en spennende og stor dag da tørrdokka kom med slep fra Hammerfest i romjula 1993, først med supplybåt og senere med havnebåten i Hammerfest inn i havna i Havøysund. Dokka lå da ved ytre pir inntil tiden var inne for å forankre den på vårt område. Avrettingsarbeidet var en prosess for seg, og det måtte til fire forsøk og slep over havna før dokka var i riktig posisjon. Dager med ulidelig spenning og dårlig nattesøvn for noen og enhver var over. Senere startet forankringsarbeid til fjellgrunn, og reising av det delte/kjørbare bygget kunne begynne. Fredag 24. juni 1994 ble dokka åpnes med brask og bram med Havøysund Musikkforening og «Dock of the bay», grilling i sveishallporten, ballonger og kaffe/kaker for innbudte og lokalbefolkningen. Første båt, KV «Polargirl» fra Tromsø, var tatt inn et par dager tidligere, slik at det hele var «prøvekjørt» og testet før den store festen. I dag 16 år senere, står dokka der som den viktigste investering vi har gjort noen gang. Takket være dokka er vi stand til å påta oss jobber som ellers aldri ville vært mulig. Vi økte arbeidsstokken med ti ansatte årene rundt 1994, og disse ti pluss flere til har siden hatt sine helårs arbeidsplasser. 19