Nytt og nyttig fra INNHOLD. Utgave nr Generell informasjon

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Nytt og nyttig fra INNHOLD. Utgave nr.1-2013. Generell informasjon"

Andrea Berger
8 år siden
Visninger:

1 Nytt og nyttig fra Utgave nr INNHOLD Generell informasjon Kort om Hormonlaboratoriet ved HUS Rekvirentopplysninger LCMSMS: en gullstandard i analysemetodikk Nyheter fra vår forskning Redaktør: Jørn V. Sagen Epost: sage@helse-bergen.no Besøksadresse: Telefon: Hormonlaboratoriet Telefaks: Laboratoriebygget Svar på rutineprøver: Haukeland universitetssjukehus Mandag til fredag: Bergen

2 Generell informasjon Av Jørn V. Sagen, Overlege/Førsteamanuensis dr. med. Dette er en nyhetsavis fra Hormonlaboratoriet, Haukeland Universitetssykehus (HUS). Her ønsker vi å komme med nyttig informasjon fra vår avdeling, blant annet bruk av analyser i diagnostikk samt nyheter fra vår forskningsaktivitet. Avisen vil være tilgjengelig elektronisk og vil bli sendt via epost. Kort om Hormonlaboratoriet ved HUS Hormonlaboratoriet ved HUS er det eldste spesiallaboratoriet for hormonanalyser i Norge. I følge Universitet i Bergens historie (Universitetet i Bergens historie, bind 2, Torstein I. Bertelsen, «Etableringen av fakultet og det medisinske studium», s ), står det skrevet at Hormonlaboratoriet ble opprettet i 1954 i lokaler på Kvinneklinikken Haukeland Sykehus med Karl F. Støa som sjef. I et særtrykk skrevet av Nils Normann i forbindelse med 32 års jubiléet for Hormonlaboratoriet, Aker Universitetssykehus, ble det referert til et notat av Jørgen Herman Vogt som beskriver etableringen av et hormonlaboratorium ved Haukeland Sykehus i 1952 (kommunisert av Ole Myking og Thor Thorsen). Vi har derfor kommet frem til at vi legger 60-års jubiléet for Hormonlaboratoriet til Fra Kvinneklinikken kom laboratoriet etter hvert inn i egne midlertidige lokaler (brakke) ved Armauer Hansens Hus. I 2009 sto Laboratoriebygget ved HUS ferdig, og med dette ble vi samlokalisert med de andre sykehuslaboratoriene. Hormonlaboratoriet befinner seg i 8. etasje, hvor vi også deler areal med Institutt for Klinisk Medisin 2 (K2), Det medisinskodontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Avdelingen har omkring 40 ansatte. Vi har en betydelig aktivitet innen biokjemisk diagnostikk og forskning. Årlig blir det analysert omkring hormonanalyser. Av disse analyseres vel ved kjernelaboratoriet knyttet til Laboratorium for Klinisk biokjemi (TSH, fritt T4 og hcg), men Hormonlaboratoriet har det medisinske ansvaret for alle hormonanalysene. I samarbeid med kliniske avdelinger samt Røntgenavdelingen deltar vi med analyse og tolkning ved ulike venekateteriseringer som ledd i diagnostikk av ulike endokrine tilstander (binyrevenekateterisering, halsvenekateterisering, sinus petrosus inferior kateterisering samt selektiv arteriell injeksjon av sekretin med analyse av gastrin). I løpet av de siste årene har vi også brukt mye ressurser med tanke på akkreditering, og vi har som målsetting å bli akkreditert hos Norsk Akkreditering (NA) i løpet av få år. Rekvirentopplysninger Rutinevirksomheten vår består blant annet i å gi medisinskfaglige vurderinger av analyseresultater til våre rekvirenter. Basert på tilbakemeldinger fra rekvirentene er dette en 2

3 service som har stor nytteverdi. Vi ønsker at denne tjenesten skal være best mulig, og av den grunn er det viktig at vi mottar relevante kliniske opplysninger. Dessverre ser vi ofte at rekvirentopplysninger mangler, noe som vil resultere i redusert kvalitet på vår kommentering. Vi ber derfor våre rekvirenter om å oppgi relevante kliniske opplysninger. Medikamenter og tidspunkt for siste menstruasjon må også angis i de kliniske problemstillingene der dette er relevant. LCMSMS: en gullstandard i analysemetodikk Av Bjørg Almås, FoU-leder/dr. scient Et hovedsatsingsområde ved Hormonlaboratoriet er utvikling av massespektrometriske analysemetoder. High Pressure Liquid Chromatography Mass Spectroscopy (LCMSMS) er en avansert, sensitiv og spesifikk analysemetode som for en stor del tar bort kryssreaktivitet fra andre lignende substanser. Dette gir en betydelig kvalitetsgevinst ved analysering av pasientprøver, og metodikken betegnes som gullstandard for en rekke klinisk viktige analytter. LCMSMS er særlig egnet til analyse av småmolekylære substanser, som blant annet vitamin D og andre steroidhormoner. Vi kan per i dag tilby følgende LCMSMS-analyser i rutinediagnostikk: - kortisol i spytt - kortisol i urin - 25-(OH)VitD i serum - testosteron i serum - androstendion i serum - 11-deoksykortisol i serum - 17-OH-progesteron i serum I løpet av 2013 vil måling av progesteron og kortisol i serum bli implementert. LCMSMSmetoder for analyse av østradiol og aldosteron, samt katekolaminer og metanefriner i urin er under utvikling. 25-OH-VitD er i prøvevolum den største LCMSMSanalysen vår (Figur). Den kraftige økningen vi har sett i de siste årene ser ut til å fortsette, noe som setter store krav til effektiv prosessering av prøvene. LCMSMS er dyrt og avansert utstyr. Personalet som bidrar i utviklingen av metoder og rutineanalysering har spesialkompetanse. Vi har to prøveopparbeidingsroboter og fire LCMSMS-instrumenter, og ytterligere utvidelse av utstyrsparken er planlagt. De sist innkjøpte instrumentene representerer «state-of-the-art» når det gjelder sensitivitet, noe som er spesielt viktig for analysering i spytt. 3

Bruk av høysensitiv LCMSMS gir en unik mulighet til å studere metabolisme, blant annet steroidomsetning, i relasjon til sykdom, medikamenter og livstil.

4 Bruk av høysensitiv LCMSMS gir en unik mulighet til å studere metabolisme, blant annet steroidomsetning, i relasjon til sykdom, medikamenter og livstil. Flere av forskningsprosjektene våre er knyttet opp mot bruk av LCMSMS. Prosjektene omhandler studier av friske personer (normalpopulasjoner) så vel som sykdomsrelaterte studier. Analyseprosessen foregår i tre trinn, og alle disse er automatiserte: 1. Opparbeidelse av prøven utføres med væske-væske ekstraksjon for å fjerne proteiner, lipider og salter samt for å konsentrere prøven. En isotop-merket versjon av analytten tilsettes som intern standard. 2. Komponentene i prøven separeres kromatografisk (HPLC). 3. I massespektrometret ioniseres prøven, og de ladde partiklene akselereres i et magnetisk felt. Den første kvadropolen, MS1, er innstilt slik at bare ioner med molekylmasse som svarer til analytten vi ønsker å måle kan passere. I kollisjonscellen fragmenteres ionet med gass. Dette gir et karakteristisk mønster av fragmenter, et resultat av analyttens kjemiske sammensetning. Den andre kvadropolen, MS2, innstilles slik at bare fragmenter med en masse som svarer til et fragment fra analytten kan passere. Detektoren måler og bestemmer størrelsen på signalet knyttet til analytten. Nyheter fra Hormonlaboratoriets forskning Av Jørn V. Sagen, Overlege/Førsteamanuensis dr. med. Forskningsgruppen ved Hormonlaboratoriet består av leger, forskere, doktorgradsstipendiater, postdoktorstipendiater, forskerlinjestudenter, mastergradsstudenter og teknisk ansatte. Totalt utgjøres gruppen av omkring 20 personer som arbeider med ulike forskningsprosjekter innen endokrinologi, biokjemi og molekylærbiologi. Forskningsgruppen har tilhørighet til Institutt for Klinisk Medisin 2 (K2) ved Universitetet i Bergen. Vår forskningsgruppe inngår også som en del av KG Jebsen Senter for Diabetesforskning. Haukeland Universitetssykehus er anerkjent som ett av 29 European Association for the Study of Obesity (EASO) Collaborating Centre for Obesity Management (COMs), og vår forskningsgruppe er en del av dette senteret. En sentral del av forskningsaktiviteten er rettet mot fedme og metabolsk sykdom. Vi er spesielt interessert i forandringer i fettvev etter overvekstkirurgi og hvilken betydning dette har for metabolsk sykdom, spesielt type 2 diabetes. I den sammenheng har vi opprettet 4

5 biobanker som består av fettvevsbiopsier samt serum- og urinprøver av pasienter før og etter overvekstkirurgi. Dette arbeidet er et delprogram («Patofysiologi ved fedme») innen forskningssatsning i Helse Vest, og er et regionalt samarbeid mellom sykehusene i Helse Vest. Våre prosjekter har blant annet ledet til oppdagelsen av gener som kan ha effekter på dannelse og vekst av fettceller, og funksjonene til disse genene undersøkes nå nærmere i fettcellekulturer og dyremodeller. Vi har også en utstrakt forskningsaktivitet rettet mot hormonrelatert brystkreft, med vekt på behandlingsrespons og utvikling av resistens. Forskningen har et spesielt fokus på molekylære mekanismer som genregulering, intracellulære hormonreseptorer, koregulatorproteiner samt vekstfaktorsignalering. Vi gjennomfører også studier på pasienter med overproduksjon av PTH fra biskjoldbruskkjertlene, hvor vi ser spesielt på risiko for øket inflammasjon samt endringer i D-vitamin stoffskiftet og bentetthet hos denne pasientgruppen. Nye publikasjoner fra Hormonlaboratoriet Christensen MH, Apalset EM, Nordbø Y, Varhaug JE, Mellgren G, Lien EA. 1,25- dihydroxyvitamin d and the vitamin d receptor gene polymorphism apa1 influence bone mineral density in primary hyperparathyroidism. PLoS One. 2013;8(2):e York B, Sagen JV, Tsimelzon A, Louet JF, Chopra AR, Reineke EL, Zhou S, Stevens RD, Wenner BR, Ilkayeva O, Bain JR, Xu J, Hilsenbeck SG, Newgard CB, O'Malley BW. Research resource: tissue- and pathway-specific metabolomic profiles of the steroid receptor coactivator (SRC) family. Mol Endocrinol Feb;27(2): Disputas Den 22. februar disputerte Monika Christensen der hun forsvarte sin avhandling «Primary Hyperparathyroidism Effects on bone and markers of inflammation.» Oppgitt emne for prøveforelesning var «Vitamin D status og betydning for utvikling av metabolsk sykdom: Kausal eller konfunderende faktor.». Veiledere: Professor dr. med. Ernst A. Lien (hovedveileder), Professor dr. med. Gunnar Mellgren (biveileder) og dr. scient. Bjørg Almås (biveileder). Foto: Monika Christensen 5

Like dokumenter

Hormonmålinger. Analyseprinsipper, kvalitetskontroll og referanseområder. Bjørg Almås, Dr. scient, FoU-leder Hormonlaboratoriet (HUS)

Hormonmålinger. Analyseprinsipper, kvalitetskontroll og referanseområder. Bjørg Almås, Dr. scient, FoU-leder Hormonlaboratoriet (HUS) Hormonmålinger Analyseprinsipper, kvalitetskontroll og referanseområder Bjørg Almås, Dr. scient, FoU-leder Hormonlaboratoriet (HUS) 1 Hormonlaboratoriet, Laboratoriebygget Haukeland Universitetsykehus