Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal

Transkript

1 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Til medlemmane i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Vår ref.: Dykkar ref.: Dato: Innkalling til møte i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Vi kallar med dette inn til møte i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Tysdag 12. september 2017 kl 10:00 14:00 Møtestad: Molde rådhus, Galleriet Saksframlegga blir lagt ut fortløpande på internettsida til Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal - styreadministrasjonen Eventuelt forfall skal meldast til lena.bjorge.waage@helse-mr.no Saksliste: Sak 2017/24 Sak 2017/25 Sak 2017/26 Sak 2017/27 Sak 2017/28 Godkjenning av innkalling og saksliste Orienteringssaker Referatsaker (utan saksframlegg) Oppfølging delavtale 4 til Samhandlingsavtalen Oppfølging retningslinje for følgjeperson ved behandling i Helse Møre og Romsdal HF Sak 2017/29 Utviklingsplan HMR - Utkast program dialogmøte Sak 2017/30 Sak 2017/31 Evaluering av Overordna samhandlingsutval Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient - justeringar i organisering og framdrift Sak 2017/32 Godkjenning av protokoll nr 03/2017 frå møtet Med vennleg helsing Anders Riise Leiar Kopi varamedlemmar Sign

2 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Orienteringssaker Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/25 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksbehandlar: Lena Bjørge Waage Arkivreferanse: 2017/4842 Forslag til vedtak: Overordna samhandlingsutval tek orienteringssakane til vitande. Anders Riise leiar Vedlegg 1 Avgjerd Nasjonal tvisteløysingsnemnd Vedlegg 2 Utskrivingsklare pasientar HMR Vedlegg 3 Anskaffing av spesialiserte rehabiliteringstenester HMN Vedlegg 4 Institusjonar som har fått plass i tilfeldig rekkefølgje

3 2 Saksutgreiing: I møtet vart Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal gjeve følgjande orienteringar; 1. Oppfølging avgjerd Nasjonal tvisteløysingsnemnd 2. Utskrivingsklare pasientar v/ samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm 3. Status og framdrift for evalueringsprosessen av Samhandlingsavtalen v/ samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm 4. Anskaffing av spesialiserte rehabiliteringstenester Helse Midt-Norge RHF v/ samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm 5. SNR v/ prosjektleiarar Merete Hagbø og Hans Christian Ofstad

4 AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Sak nr. 19/ /10839 Dato: Tvisteløsningsnemnda for helse- og omsorgssektoren: Hanne Harlem (leder), Ola Ø. Nisja (nestleder), Jostein Aanestad (rådmann, Sogndal kommune), Kari Sletnes (kommuneoverlege, Oslo kommune), Alice Beathe Andersgaard (administrerende direktør, Sykehuset Innlandet) og Oddvar Larsen (samhandlingsleder, Helse Nord RHF). Parter: Molde kommune og Helse Møre og Romsdal HF. Sammendrag: Saken gjaldt spørsmålet om manglende oversendelse av epikrise eller tilsvarende dokumentasjon ved utskrivning hadde betydning for kommunens betalingsplikt. Partene hadde avtalt at epikrise eller tilsvarende legedokumentasjon skulle følge pasienten ved utskrivning, og at kommunens betalingsplikt inntrådte når kravene som var oppstilt i samarbeidsavtalen var oppfylt. Tvisteløsningsnemnda kom til at kommunen etter avtalen ikke hadde plikt til å betale for utskrivningsklare pasienter som kommunen ikke overtok når det ikke forelå epikrise eller tilsvarende dokumentasjon på utskrivningstidspunktet. Saksforhold: Molde kommune og Helse Møre og Romsdal HF har i delavtale 5a til partenes samarbeidsavtale avtale om samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester i punkt 4 oppstilt visse krav som må være oppfylt «før en pasient kan meldes utskrivningsklar til kommunen». Ett av disse kravene er at «dokumentasjonskravet i punkt 6.1 skal være oppfylt». Punkt lyder: «Ved utskrivning skal forskriftsmessig epikrise eller tilsvarende legedokumentasjon (utskrivningsblankett) inkludert fullstendig medikamentliste følge pasienten.» Dokumentasjonen skal ifølge partenes avtale gjøres tilgjengelig for kommunen snarest etter at utskrivning er besluttet og senest samtidig med at pasienten utskrives. Etter avtalen inntrer kommunens betalingsplikt «fra den dagen pasienten blir erklært utskrivningsklar (i henhold til forskrift om medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter 13 jfr. 8-10) samt denne samarbeidsavtalen». Etter kommunens egne beregninger forelå det i 2016 verken epikrise eller tilsvarende dokumentasjon på utskrivningstidspunktet for flertallet av pasienter som ble skrevet ut til kommunen. Formannskapet besluttet derfor at kommunen ikke skulle ta imot utskrivningsklare pasienter dersom ikke epikrise forelå. Kommunen tok opp det den oppfattet som utfordringer knyttet til manglende epikrise eller tilsvarende dokumentasjon med helseforetaket sommeren og høsten Helseforetaket erkjente overfor kommunen at manglende epikrise eller tilsvarende dokumentasjon på tidspunktet for utskrivning innebar et brudd på partenes samarbeidsavtale. Helseforetaket var imidlertid av den oppfatning at fravær av epikrise eller tilsvarende dokumentasjon på utskrivningstidspunktet ikke hadde konsekvenser for kommunens betalingsplikt. Molde kommune har i det vesentlige anført: Helsepersonell er pålagt å gi helseopplysninger om en pasient til annet helsepersonell som skal yte eller yter helsehjelp til pasienten, jf. helsepersonelloven 45a og Helsedirektoratets rundskriv IS-08/12. Epikrisen skal primært sendes ved 1

5 utskrivning, og i alle fall innen forsvarlig tid etter at helsehjelpen er avsluttet, jf. helsepersonelloven 45 andre ledd. Det samme følger av forskrift om pasientjournal 9. Også forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter 12 andre ledd bestemmer at helseforetaket skal oversende epikrise eller tilsvarende dokumentasjon ved utskrivning slik at det helsepersonell som trenger opplysninger kan gi pasienten forsvarlig oppfølgning. Partene har avtalt at forskriftsmessig epikrise eller tilsvarende legedokumentasjon (utskrivningsblankett) inkludert fullstendig medikamentliste skal følge pasienten ved utskrivning, og at denne dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig for kommunen snarest etter at utskrivning er besluttet og senest samtidig med at pasienten utskrives. Dette er et vilkår for utskrivning, jf. delavtalen punkt 4. Kommunens betalingsplikt inntrer den dagen pasienten blir erklært utskrivningsklar i henhold til forskriften «samt denne samarbeidsavtalen». Betalingsplikten inntrer dermed kun dersom epikrise eller tilsvarende dokumentasjon er gjort tilgjengelig for kommunen snarest etter at utskrivning er besluttet og senest samtidig med at pasienten skrives ut. Epikrise eller tilsvarende dokumentasjon er avgjørende for at kommunen skal kunne levere forsvarlige helsetjenester ved overføring og oppfølgning av pasienter etter utskrivning fra sykehuset. Helse Møre og Romsdal HF har i det vesentlige anført: Bestemmelsene i avtalen er inkonsekvente. I punkt 4 er det avtalt at en pasient først kan meldes utskrivningsklar når dokumentasjonskravet i punkt 6.1 er oppfylt. Av dette punktet følger det at epikrise eller tilsvarende legedokumentasjon skal følge pasienten, og at innholdet i dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig for kommunen snarest etter at utskrivning er besluttet «og senest samtidig med at pasienten utskrives». Etter ordlyden i punkt 4 skal dermed epikrisen utferdiges mens pasienten fremdeles er innlagt på sykehuset i påvente av at kommunen tar imot pasienten. En slik forståelse innebærer at helseforetaket må sende epikrise til kommunen når helseforetaket anser pasienten utskrivningsklar, men før og i noen tilfeller lenge før pasienten er utskrevet. Oversendelse av epikrise har ingen relevans for kommunens betalingsplikt. Tvisteløsningsnemnda har tidligere behandlet en sak som reiste det samme spørsmålet som denne saken reiser. I sak 5/2013 la tvisteløsningsnemnda til grunn at kommunen ikke kunne nekte å ta imot pasienten utelukkende med den begrunnelse at utskrivningsrapporten ikke ble sendt sammen med varsel om utskrivningsklar pasient eller pasienten selv. Kommunen kunne dermed ikke gå fri fra betalingsplikten. Det samme må gjelde i denne saken. I tvisteløsningsnemndas sak 7/2013 konkluderte tvisteløsningsnemnda med at betalingsplikten bortfalt fordi partene uttrykkelig hadde avtalt dette i et eget punkt om bortfall av betalingsplikt. En slik uttrykkelig avtale er ikke inngått mellom Molde kommune og Helse Møre og Romsdal. Det foreligger dermed ikke grunnlag for bortfall av betalingsplikten. Tvisteløsningsnemnda bemerker: Tvisten gjelder betaling etter forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter kapittel 3. Kapittel 6 i tvisteløsningsnemndas saksbehandlingsregler får anvendelse ved tvisteløsningsnemndas behandling av saken. Innledningsvis finner tvisteløsningsnemnda grunn til å understreke at den ikke har kompetanse til å vurdere om helseforetaket i konkrete saker har opptrådt forsvarlig. Tvisteløsningsnemnda kan kun behandle tvister om forståelsen av en inngått samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetak. Spørsmålet i saken er om manglende dokumentasjon fra helseforetaket medfører at kommunens betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter bortfaller. Tvisten gjelder tilfeller der pasienten oppfyller kravene i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter 9, men der helseforetaket verken har oversendt epikrise eller tilsvarende dokumentasjon. Spørsmålet om betalingsplikt oppstår bare dersom kommunen ikke har overtatt pasienten samme dag som pasienten ble meldt 2

6 utskrivningsklar. Dersom pasienten overtas av kommunen selv om epikrise eller tilsvarende dokumentasjon ikke følger med, inntrer det ingen betalingsplikt. Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter ble endret ved forskrift 22. desember 2016 nr Endringene trådte i kraft 1. januar Endringene er uten betydning for tvisteløsningsnemndas avgjørelse i denne saken. Det følger av forskriften 9 at «pasient i somatisk døgnavdeling er utskrivningsklar når lege ved helseinstitusjon omfattet av spesialisthelsetjenesteloven vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling ved døgnopphold i helseinstitusjonen». I forskriften 12 andre ledd fremgår følgende: Ved utskrivning fra helseinstitusjon omfattet av spesialisthelsetjenesteloven skal epikrise eller tilsvarende informasjon sendes det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, jf. helsepersonelloven 45a og forskrift om pasientjournal 9.» Forskriften 12 andre ledd inneholder som det fremgår av sitatet nå også henvisning til helsepersonelloven 45 a, og ikke bare henvisning til forskrift om pasientjournal 9. Plikten til å sende epikrise eller tilsvarende informasjon inntrer etter forskriften ved utskrivning. Forskriften inneholder ingen bestemmelser om betydningen av at epikrise eller tilsvarende informasjon ikke sendes kommunen ved utskrivning. Partene har i delavtalens punkt 4, som har overskriften «definisjon av utskrivningsklar pasient», avtalt følgende: «Følgende krav må være oppfylt før en pasient kan meldes utskrivningsklar til kommunen: Dokumentasjonskravet nevnt i punkt 6.1 skal være oppfylt» Dokumentasjonskravet i punkt 6.1 må etter bestemmelsens ordlyd være oppfylt før en pasient kan meldes utskrivningsklar. I punkt fremgår følgende: «4. Ved utskrivning skal forskriftsmessig epikrise eller tilsvarende legedokumentasjon (utskrivningsblankett) inkludert fullstendig medikamentliste følge pasienten 5. For å sikre forsvarlig oppfølging av pasienter som utskrives til kommunalt tjenestetilbud skal innholdet i dokumentasjonen nevnt i punkt 4 gjøres tilgjengelig for kommunen snarest etter at utskriving er besluttet og senest samtidig med at pasienten utskrives» Etter denne bestemmelsen er det dermed tilstrekkelig at epikrise eller tilsvarende dokumentasjon følger pasienten ved utskrivning, likevel slik at dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig så raskt som mulig etter at helseforetaket har besluttet å skrive ut pasienten. Det første spørsmålet for tvisteløsningsnemnda er hvilke krav avtalen stiller til når dokumentasjonskravet må være oppfylt. Etter tvisteløsningsnemndas syn må bestemmelsene forstås slik at den nevnte dokumentasjonen må være klargjort senest samtidig med at pasienten meldes utskrivningsklar. Dette følger av ordlyden i siste kulepunkt i punkt 4. Sett i sammenheng med punkt er det imidlertid ikke nødvendig at dokumentasjonen sendes kommunen allerede på det tidspunktet. Dokumentasjonen må imidlertid være så klargjort at den kan «gjøres tilgjengelig for kommunen snarest etter at utskrivning er besluttet og senest samtidig med at pasienten utskrives», slik det følger av punkt Det kan innvendes, slik helseforetaket gjør, at det er inkonsekvent å 3

7 stille et vilkår om oppfyllelse av et dokumentasjonskrav som i tid først inntrer etter meldingstidspunktet. På den annen side er det ikke tvilsomt at helseforetaket har plikt til å utarbeide slik dokumentasjon. Videre er det på det rene at det i flertallet av tilfeller går kort tid fra melding om utskrivning til pasienten skrives ut. Dokumentasjonen det gjelder er informasjon om blant annet hvilken behandling som har skjedd, status og hvilke medisiner pasienten eventuelt bruker. Denne informasjonen må forventes å være kjent på det tidspunkt helseforetaket vurderer det slik at pasienten er utskrivningsklar. Spørsmålet for tvisteløsningsnemnda er etter dette om kommunens betalingsplikt bortfaller dersom helseforetaket ikke har oppfylt sin plikt etter avtalen ved at epikrise eller tilsvarende dokumentasjon ikke foreligger på utskrivningstidspunktet. Partene har avtalt følgende om kommunens betalingsplikt: «Kommunal betalingsplikt inntrer fra den dagen pasienten blir erklært utskrivningsklar (i henhold til forskrift om medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter 13 jfr. 8-10) samt denne samarbeidsavtalen, og kommunen har gitt beskjed om de ikke kan motta pasienten, jfr. 11 andre ledd i samme forskrift.» Kommunen viser til at betalingsordningen er det eneste virkemidlet kommunen rår over for å kunne påvirke helseforetaket til å oversende informasjon som er nødvendig for forsvarlig pasientbehandling. Helseforetaket viser på sin side til at det ikke er uttrykkelig avtalt at kommunens betalingsplikt bortfaller ved manglende epikrise eller tilsvarende dokumentasjon, og at betalingsplikten i en slik situasjon ikke kan sies å være bortfalt. Også i tvisteløsningsnemndas sak 5/2013 var det avtalt at epikrise eller tilsvarende dokumentasjon skulle sendes kommunen senest når pasienten forlot sykehuset. I den avgjørelsen uttalte tvisteløsningsnemnda følgende: «Det er altså tilstrekkelig at utskrivningsrapporten sendes kommunen når pasienten forlater sykehuset. Det må innebære at utskrivningsrapport ikke nødvendigvis må vedlegges varselet og at det heller ikke trenger å følge pasienten fysisk. Konsekvensen av dette må være at kommunen ikke kan nekte å ta imot pasienten utelukkende med den begrunnelse at utskrivningsrapporten ikke er sendt sammen med varsel om utskrivningsklar pasient eller med pasienten selv og derved gå fri for betalingsplikten. Tvisteløsningsnemnda ser avslutningsvis grunn til å bemerke at det følger av avtalens punkt nr. 1 at betalingsplikten for somatiske pasienter inntrer fra og med det døgnet pasienten blir erklært utskrivningsklar og vilkårene i 8 til 10 er oppfylt og kommunen har gitt beskjed om at den ikke kan ta imot pasienten og at heller ikke andre bestemmelser i avtalen regulerer manglende dokumentasjons betydning for kommunens betalingsplikt.» I sak 7/2013 hadde partene derimot avtalt at betalingsplikten bortfalt dersom epikrise eller tilsvarende informasjon ikke ble sendt kommunen ved utskrivning. Tvisteløsningsnemnda uttalte følgende i den saken: «Det følger av partenes avtale at epikrise eller tilsvarende informasjon skal sendes kommunen ved utskrivning. Brudd på denne bestemmelsen vil dermed først kunne foreligge på utskrivningstidspunktet. Spørsmålet er da om et slikt brudd skal ha virkning for betalingsplikt som har påløpt forut for helseforetakets brudd. Etter tvisteløsningsnemndas konklusjoner så langt, var det allerede påløpt betalingsplikt for 45 dager på det tidspunkt pasienten ble utskrevet og nødvendige medisinske opplysninger skulle vært sendt kommunen. Slik tvisteløsningsnemnda ser det, er det ikke opplagt at etterfølgende forsinkelse i oversendelsen av epikrisen skal ha som virkning at betalingsplikt som ble pådratt før utskrivningstidspunktet 4

8 bortfaller. Det er imidlertid vanskelig å forstå ordlyden i avtalen på annen måte. Tvisteløsningsnemnda legger dermed til grunn at avtalen her må forstås slik at kommunens betalingsplikt bortfaller som følge av sykehusets brudd på avtalen punkt 8.6. Denne løsningen avviker fra det som ville ha vært resultatet dersom saken hadde vært avgjort etter bestemmelsene i forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, se tvisteløsningsnemndas avgjørelse i sak 5/2013. I forbindelse med vedtakelsen av helse- og omsorgstjenesteloven 11-4 første ledd, som bestemmer at kommunen skal fra og med dag én dekke utgifter for pasienter som er utskrivningsklare, men som oppholder seg i privat eller offentlig institusjon i spesialisthelsetjenesten i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud, uttalte Helse- og omsorgsdepartementet (Prop. 91 L ( ) side 440): Det at en pasient er utskrivningsklar betyr ikke nødvendigvis at pasienten er ferdigbehandlet. Ofte har pasienten behov for oppfølging i kommunen eller spesialisthelsetjenesten etter utskrivning. Det er derfor viktig at avtalene inneholder samhandlingstiltak slik at denne typen pasienter skrives ut så raskt som mulig. Partene vil ikke kunne avtale seg bort fra ordningen. Tvisteløsningsnemnda kan ikke se at partene gjennom sin avtale om at betalingsplikten bortfaller dersom epikrise eller tilsvarende informasjon ikke er sendt kommunen ved utskrivelse, har avtalt seg bort fra ordningen med kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Partenes avtale reduserer ikke insentivet til å sørge for rask utskrivning, men regulerer kommunens behov for informasjon ved selve utskrivningen. Avtalen bidrar slik sett til gode pasientforløp og at pasienten mottar et helhetlig tilbud, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 andre ledd, samt forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten 1. Tvisteløsningsnemnda kan derfor ikke se at det er grunnlag for å sette til side partenes avtale i dette tilfellet.» Molde kommune og Helse Møre og Romsdal har avtalt at kommunens betalingsplikt inntrer den dagen pasienten blir erklært utskrivningsklar etter forskriften «samt denne samarbeidsavtalen». Dette må etter tvisteløsningsnemndas syn forstås slik at bestemmelser i samarbeidsavtalen som regulerer når en pasient kan erklæres utskrivningsklar må være oppfylt for at den kommunale betalingsplikten skal inntre. Partene har, slik det er redegjort for ovenfor, avtalt at epikrise eller tilsvarende legedokumentasjon må være klargjort før pasienten meldes utskrivningsklar. Det er ikke nødvendig at dokumentasjonen sendes kommunen når pasienten meldes utskrivningsklar, men den må være så klargjort at den kan gjøres tilgjengelig for kommunen snarest etter at utskrivning er besluttet og senest samtidig med at pasienten skrives ut. I motsatt fall inntrer ikke kommunens betalingsplikt. Dette innebærer at dersom helseforetaket ikke gjør tilgjengelig epikrise eller tilsvarende legedokumentasjon ved utskrivning, har kommunen heller ikke plikt til å betale for eventuelle døgn pasienten blir værende på sykehuset. Oslo, Hanne Harlem Ola Ø. Nisja Jostein Aanestad Kari Sletnes Alice Beathe Andersgaard Oddvar Larsen 5

9 Antall døgn utskrivningsklare pasienter HMR Antall døgn utskrivningsklare pasienter Molde sjukehus

10 Antall døgn utskrivningsklare pasienter Kristiansund Sjukehus Antall døgn utskrivningsklare pasienter Ålesund sjukehus

11 Antall døgn utskrivningsklare pasienter Volda sjukehus Antall døgn utskrivningsklare pasienter HMR

12 Anskaffelse av spesialiserte rehabiliteringstjenester avtaler gjeldende fra 2018 Tildelingsrapport Stjørdal,

13 Innledning Det vises til kunngjøringen av anskaffelse av spesialiserte rehabiliteringstjenester den med tilbudsfrist , øvrige anskaffelsesdokumenter, tilbud og påfølgende forhandlinger. Oppdragsgiver gir med dette en meddelelse om valg av leverandører, begrunnelse for valget og karensperiode før kontrakt kan inngås, jf og 30-9 i forskrift om offentlige anskaffelser. Anskaffelsesprosess Anskaffelsen er organisert med en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Mercell er brukt som elektronisk kommunikasjonsverktøy. I henhold til konkurransegrunnlaget er anskaffelsen gjennomført med bruk av forhandlinger. Forhandlingene ble gjennomført i faser og utført elektronisk, pr. telefon eller i møter. Reviderte tilbud ble mottatt i forhandlingene. Alle tilbydere som ikke var avvist eller hadde fått tilbud avvist ble invitert til forhandlingsmøter i perioden Det ble foretatt en reduksjon av tilbudene som det skulle forhandles om for hver pasientgruppe før forhandlingsmøtene. Reduksjonen av tilbud ble foretatt med grunnlag i de forholdene som vil vektlegges ved valg av tilbud, jf. tildelingskriteriene i konkurransegrunnlagets punkt 4.2. I forhandlingsmøtene ble det gitt tilbakemelding om foreløpig vurdering av tilbudene og fordeling av plasser for hver pasientgruppe. I perioden fra og til ble det forhandlet videre og endelige reviderte tilbud mottatt. Disse danner grunnlaget for tildelingen av avtaler. Oppdragsgiver tok beslutning om kontraktstildeling for de enkelte delytelsene/pasientgruppene i styringsgruppemøte den med unntak av en pasientgruppe der beslutningen ble tatt den Behov I konkurransegrunnlagets punkt 5.2 er følgende behov antydet: Pasientgruppe Dagplasser Døgnplasser A Brudd og slitasjeskader i skjelettet 7 23 B Revmatologiske og inflammatoriske sykdommer 8 10 C Amputasjoner 2 D Kronisk utmattelsessyndrom (diagnostisert Chronic fatigue syndrom (CFS) eller Myalgisk encefalopati (ME)) 15 3 E Kreftsykdom 7 18 F Hjerneslag og traumatiske hjerneskader 3 18 G Nevrologiske og nevromuskulære sykdommer 30 H Hjertesykdommer 5 25 I Lungesykdommer J Kronisk muskel- og bløtdelssmerte K Sykelig overvekt L Diabetes type M Sanseforstyrrelser (alvorlig grad) 3 N Barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning (diagnoseuavhengig) 3 O Komplekst sykdomsbilde med behov for rehabilitering etter sykehusbehandling 8 Sum I spesifikke krav til kvalitet (bilag B) var det tatt et forbehold om å justere behovet som var antydet i forhold til de tilbudene som ble gitt. Det var anledning til å gi tilbud på en, flere eller alle pasientgruppene/delytelsene og hele eller deler av omfanget av dagplasser og/eller døgnplasser. Det var imidlertid ikke ønskelig å spre tilbudene i for stor grad. 2

14 Tilbud Det ble mottatt tilbud fra følgende tilbydere: - Coperiosenteret AS - Høyenhall Helse og Rehabilitering AS - Kastvollen Rehabiliteringssenter AS - Landsforeningen for hjerte og lungesyke - LHL-klinikkene Røros - Landsforeningen for hjerte og lungesyke - LHL-klinikkene Trondheim - Lukas Stiftelsen Betania Malvik - Meråker Sanitetsforenings Kurbad AS - Muritunet AS - Myworkout AS - Namdal Rehabilitering IKS - Oppfølgingsenheten Frisk AS - Reko Arbeid og Karriere AS - Selli Rehabiliteringssenter AS - Smednes Trivselsgård AS - Unicare Holding AS Avviste tilbydere og tilbud Høyenhall Helse og Rehabilitering AS ble avvist på grunn av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravene. Tilbudene fra Reko Arbeid og Karriere AS og Smednes Trivselsgård AS ble avvist på grunn av manglende oppfyllelse av kravspesifikasjonen. Det forelå derfor 12 tilbud fra 11 tilbydere videre i konkurransen. Avlyst konkurranse For pasientgruppe M Sanseforstyrrelser (alvorlig grad) er konkurransen avlyst, jf. melding om det i Mercell den Det forelå bare ett tilbud. Oppdragsgiver kunne ikke akseptere dette tilbudet og konkurransen avlyses på grunn av manglende konkurranse. Oppdragsgiver vil vurdere om konkurransen skal kunngjøres og gjennomføres på nytt senere. 3

15 Samlet tilbud og tildeling I konkurransen var samlet tilbudt kapasitet for dagplasser ca. 150 % større enn behovet som var antydet. For døgnplasser ble det tilbudt ca. 75 % flere plasser enn behovet. Det var derfor sterk konkurranse i anskaffelsen. Oppdragsgiver forbeholdt seg retten til å anta hele eller deler av tilbudene, samt inngå avtale med flere leverandører også innenfor hver pasientgruppe/delytelse. Oppdragsgiver ville gjennom dette sørge for en riktig behovsdekning for tjenestene som omfattes av anskaffelsen. De tildelte avtalene har gitt følgende fordeling samlet sett: Pasientgruppe Antall dagplasser Antall døgnplasser A Brudd og slitasjeskader i skjelettet 7 23 B Revmatologiske og inflammatoriske sykdommer C Amputasjoner 2 D Kronisk utmattelsessyndrom (diagnostisert Chronic fatigue syndrom (CFS) eller Myalgisk encefalopati (ME)) 15 3 E Kreftsykdom 7 23 F Hjerneslag og traumatiske hjerneskader 3 18 G Nevrologiske og nevromuskulære sykdommer 30 H Hjertesykdommer 5 25 I Lungesykdommer J Kronisk muskel- og bløtdelssmerte K Sykelig overvekt M Sanseforstyrrelser (alvorlig grad) 0 N Barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning (diagnoseuavhengig) 3 O Komplekst sykdomsbilde med behov for rehabilitering etter sykehusbehandling 10 Sum Det vil dermed inngås avtaler på ca. 3 % flere dagplasser og ca. 4 % flere døgnplasser enn antydet i behovsvurderingen. Sammenlignet med avtalene i 2017 er resultatet av anskaffelsen at det blir ca. 25 % flere dagplasser og ca. 3 % flere døgnplasser. For pasientgruppe E Kreftsykdommer var det behov for å øke omfanget av døgnplasser noe. Konkurransen har for øvrig medført mindre justeringer sammenlignet med behovet som var antydet for pasientgruppene B, I, K og O. Oppdragsgiver mener at anskaffelsen har svart på utfordringen beskrevet i behovsvurderingen om en økning i rehabiliteringstilbudet i helseregion Midt-Norge på grunn av befolkningsvekst og endring i alderssammensetning. Anskaffelsen har også innfridd målet om å øke antallet dagplasser. Tildelingskriterier I valg av tilbud har oppdragsgiver foretatt en samlet vurdering ut fra tildelingskriteriene kvalitet, kostnader og tilgjengelig og helhetlig tjenestetilbud i helseregionen, jf. konkurransegrunnlagets punkt 8. Kvalitet Oppdragsgiver mener at konkurransen har medført gode kvalitative tilbud, herunder økning av legespesialistkompetanse, tydeligere innhold, organisering og metoder i behandlingstilbudet, mer individuelt tilrettelagte pasientopphold, bedre utnyttelse av tida under rehabiliteringsoppholdet og bedre grunnlag for økt samhandling med kommunene. Tilbudene var relativt like med hensyn til generelle krav til kvalitet (bilag A). I forhandlingene ble det derfor lagt vekt på spesifikke krav til kvalitet pr. pasientgruppe (bilag B). Forhandlingene har blant annet medført forbedringer i tilbudene med hensyn til bruk av personellressurser fra både legespesialister og annet helsepersonell direkte rettet mot tilbudet som skal gis for pasientgruppene. 4

16 Kostnader Oppdragsgiver mener at konkurransen har medført en mer effektiv bruk av samfunnets midler, jf. formålsbestemmelsen i lov om offentlige anskaffelser. I sak ble styret i Helse Midt-Norge RHF orientert om at anskaffelsen tok utgangspunkt i eksisterende økonomisk ramme. I konkurransegrunnlaget ble det i punkt 5.2 opplyst at samlet verdi pr. år for anskaffelsen var ca. 278 MNOK (kroneverdi 2017). Avtalene som inngås vil medføre kostnader som er noe høyere enn dette, jf. at det inngås avtaler om flere dagplasser og døgnplasser enn antydet i behovsvurderingen. Kostnadsøkningen er likevel mindre enn økningen i samlet behandlingskapasitet skulle tilsi. Når også kvaliteten i tilbudene er økt, medfører dette totalt sett en bedre ressursbruk enn i tidligere avtaler. Tilgjengelig og helhetlig tjenestetilbud I konkurransen var også tilgjengelig og helhetlig tjenestetilbud i helseregionen ett av forholdene som ville vektlegges ved valg av tilbud. Tildelingen har gitt følgende geografiske fordeling: Dagplasser Døgnplasser Størrelsen på sirklene indikerer omfanget av avtalene. Denne fordelingen sier imidlertid ikke noe om hvilke pasientgrupper det gis et tilbud til på hvert sted. Det beskrives under tildelingene for hver enkelt gruppe. 5

17 Anskaffelsen har gitt grunnlag for å etablere flere dagplasser. Disse tilbudene etableres i og rundt de største byene i regionen, jf. spesifikke kravene til kvalitet (bilag B) i anskaffelsen om at dagtilbud fortrinnsvis gis ved virksomheter med sentral plassering og nær befolkningskonsentrasjoner for å unngå belastende reisetid/- lengde. For første gang blir det etablert et dagtilbud i Ålesund og som omfatter tre pasientgrupper. Uttrykt i andel av kontraktsverdi og lokalisering til leverandør er fordelingen pr. fylke følgende: Avtaleverdi Befolkning pr Nord-Trøndelag 28 % % Sør-Trøndelag 54 % % Møre og Romsdal 18 % % Sum 100 % % For enkelte av pasientgruppene er det bare ett tilbud i regionen, slik at oversikten over må forstås slik at det både er en viss spredning for de fleste tilbudene og en samling for noen tilbud. Det skal derfor ikke være en fordeling av tilbudet som er helt lik befolkningsmengden. Spesialisert rehabiliteringstjenester som omfattes av anskaffelsen må også ses i sammenheng med tilbudet som gis i helseforetakene. I Sør-Trøndelag er det dessuten en privat leverandør som utfører poliklinisk spesialisert rehabilitering. Disse tjenestene har ikke vært omfattet av anskaffelsen, men inngår også i det samlede helsetjenestetilbudet. Av behovsvurderingen framgår det at antallet døgnplasser i rehabiliteringsavdelingene i helseforetakene er fordelt slik: Antall døgnplasser Helse Nord-Trøndelag % St. Olavs Hospital % Helse Møre og Romdal % Sum % Møre og Romsdal har et noe høyere andel rehabiliteringsplasser i helseforetaket sammenlignet med de to andre fylkene. Oppdragsgiver mener derfor at tilbudet i helseforetakene og resultatet av anskaffelsen har gitt et samlet godt, tilgjengelig og helhetlig spesialisert rehabiliteringstilbud i helseregionen. Karensperiode Oppdragsgiver kan tidligst inngå kontrakt etter utløpet av karensperioden. For alle delytelsene/pasientgruppene er karensperioden fra og med til og med med unntak av pasientgruppe G - Nevrologiske og nevromuskulære sykdommer der karensperioden er Tildelinger pr. pasientgruppe Videre i rapporten begrunnes tildelingene for hver delytelse/pasientgruppe. Beskrivelsen av tilstand/diagnose og antall plasser/behandlingskapasitet er hentet fra spesifikke krav til kvalitet pr. pasientgruppe (bilag B). 6

18 A Brudd og slitasjeskader i skjelettet Tilstand /Diagnoser Rehabilitering etter bruddbehandling og andre skader i muskel og skjelettsystemet, artroser, hofte og kneproteser, komplisert osteoporose og bekkenløsning. Antall plasser, behandlingskapasitet Det er behov for ca. 23 døgnplasser og ca. 7 dagplasser. Virksomheten bør konsentreres på færre institusjoner med mulighet for 5-10 plasser på hvert sted. Tilbud Det ble mottatt seks tilbud. To tilbud ble vurdert til ikke å kunne nå opp i konkurransen. Det ene på grunn av vesentlig høyere pris og det andre på grunn av lavere kvalitet sammenlignet med andre tilbud. Etter denne reduksjonen ble det forhandlet videre om fire tilbud. Tildeling Tilbyder Antall dagplasser Antall døgnplasser Meråker Sanitetsforenings Kurbad AS 2 10 Muritunet AS 5 Namdal Rehabilitering IKS 3 Selli Rehabiliteringssenter AS 5 5 Sum 7 23 Tilbudene som tildeles avtale er relativt like med hensyn til både kvalitet og kostnader. Det er behov for tilgjengelighet i nærheten av helseforetakene for å kunne ta pasienter som overføres fra sykehuset. Avtalene er derfor fordelt flere steder i hele helseregionen. 7

19 B - Revmatiske og inflammatoriske sykdommer Tilstand /Diagnoser Denne gruppen omfatter pasienter med revmatoid artritt, Bechterews sykdom, Sjøgrens syndrom og enkelte sjeldnere revmatiske sykdommer. Antall plasser, behandlingskapasitet Det er behov for ca. 10 døgnplasser og ca. 8 dagplasser. Virksomheten bør konsentreres på få institusjoner med mulighet for 5-10 plasser på hvert sted. Tilbud Det ble mottatt tre tilbud. Ett tilbud ble vurdert til ikke å kunne nå opp i konkurransen på grunn av vesentlig høyere pris enn øvrige tilbud. Etter denne reduksjonen ble det forhandlet videre om to tilbud. Tildeling Tilbyder Antall dagplasser Antall døgnplasser Meråker Sanitetsforenings Kurbad AS 2 10 Myworkout AS 8 Sum Myworkout tilbyr dagplasser, har det beste tilbudet og tildeles avtale. Meråker Sanitetsforenings Kurbad tilbyr både dag- og døgnplasser og tildeles avtale for begge. Oppdragsgiver vurderer det som hensiktsmessig at tilbyder med døgnplasser også kan gi et dagtilbud for denne pasientgruppen lokalisert i Stjørdal. Det inngås derfor avtale om to flere dagplasser enn antydet i behovsvurderingen. 8

20 C - Amputasjoner Tilstand /Diagnoser Amputasjoner av underekstremiteter Tilpassing/trening i bruk av protese. Senfølger / komplikasjoner. Antall plasser, behandlingskapasitet Det er behov for ca. 2 døgnplasser. Tilbud Det ble mottatt ett tilbud. I forhandlingene trakk tilbyder dette tilbudet. Oppdragsgiver ba da om tilbud fra to andre tilbydere. Tildeling Tilbyder Antall dagplasser Antall døgnplasser Selli Rehabiliteringssenter AS 2 Sum 2 Tilbudet fra Selli Rehabiliteringssenter ble vurdert som marginalt bedre med hensyn til kvalitet enn det andre tilbudet. Det er knyttet til beskrivelse av innhold og organisering av tjenesten, samt noe bedre personellressurser for pasientgruppen samlet sett. Tilbudene er sammenlignbare med hensyn til pris. 9

21 D - Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic fatigue syndrom(cfs) / Myalgisk encefalopati (ME)) Tilstand /Diagnoser Pasienter CFS / ME som har gjennomgått bred diagnostisk utredning. Antall plasser, behandlingskapasitet Det er behov for ca. 15 dagplasser, og ca. 3 døgnplasser der tilgjengelighet og reisetid tilsier det. Tilbud Det ble mottatt tre tilbud. Ett tilbud ble vurdert til ikke å kunne nå opp i konkurransen på grunn av vesentlig høyere pris enn øvrige tilbud. Etter denne reduksjonen ble det forhandlet vider om to tilbud. Det gjaldt ett tilbud på dagplasser og ett tilbud på døgnplasser. I forhandlingene trakk tilbyder tilbudet på døgnbehandling. Oppdragsgiver ba da om tilbud fra en annen tilbyder. Tildeling Tilbyder Antall dagplasser Antall døgnplasser Coperiosenteret AS 15 Unicare Holding AS 3 Sum 15 3 Coperiosenteret tilbyr dagplasser i Trondheim, har det beste tilbudet og tildeles avtale. Unicare Holding ga et godt tilbud og tildeles avtale på døgnplasser. Oppdragsgiver ba om tilbud på døgnplasser fra Unicare av to grunner. Unicare tildeles avtale på pasientgruppen J - Kronisk muskel- og bløtdelssmerte som det er naturlig å se i sammenheng med denne gruppe ut fra kravene til kompetanse og faglig tilnærming. Videre vurderer oppdragsgiver det som hensiktsmessig at tilbyder med døgnplasser, som lokaliseres på Hysnes, har en tilgjengelighet i nærheten av tilbudet om dagplasser. Dette vil sikre et helhetlig og samlet tilbud til både dagbehandling og døgnbehandling for denne pasientgruppen. 10

22 E - Kreftsykdom Tilstand /Diagnoser Pasienter med langvarig redusert funksjonsnivå/ allmenntilstand for eksempel etter kirurgi/strålebehandling / cytostatika før eller etter behandling. Herunder pasienter med lymfødem. Antall plasser, behandlingskapasitet Det er behov for ca. 18 døgnplasser og ca. 7 dagplasser. Kravet til spesialisering tilsier at det bør minst være 5 plasser på hvert sted. Tilbud Det ble mottatt åtte tilbud. To tilbud ble vurdert til ikke å være konkurransedyktig på grunn av henholdsvis vesentlig høyere og høyere pris enn øvrige tilbud. Det tredje tilbudet ble vurdert til å ha for lav kvalitet sammenlignet med andre tilbud til å kunne nå opp i konkurransen. Etter denne reduksjonen ble det forhandlet videre om fem tilbud. Tildeling Tilbyder Antall dagplasser Antall døgnplasser Landsforeningen for hjerte og lungesyke - LHL-klinikkene Røros 10 Landsforeningen for hjerte og lungesyke - LHL-klinikkene Trondheim 7 Muritunet AS 7 Namdal Rehabilitering IKS 3 Selli Rehabiliteringssenter AS 3 Sum 7 23 Landsforeningen for hjerte og lungesyke - LHL-klinikkene Trondheim tilbyr dagplasser, har det beste tilbudet og tildeles avtale. I tilbudene fra de øvrige tilbyderne som tildeles avtale om døgnplasser er det noe variasjon med hensyn til både kvalitet og pris. Landsforeningen for hjerte og lungesyke - LHL-klinikkene Røros og Muritunet har begge levert samlet sett gode tilbud. Det er behov for tilgjengelighet i hele helseregionen og i nærheten av helseforetakene for å kunne ta pasienter som overføres direkte fra sykehusene, slik at det på tross av noe lavere kvalitet er tildelt avtale og med færre enn fem plasser hos to tilbyder. Det er større behov for døgnbehandling slik at det inngås avtaler på fem flere døgnplasser er antydet i behovsvurderingen. 11

23 F - Hjerneslag og traumatiske hjerneskader Tilstand /Diagnoser Denne pasientgruppen omfatter hjerneslag og traumatiske hjerneskader. I akuttfasen og ved behov for utredning / intensivert trening i senfaseforløpet. Antall plasser, behandlingskapasitet Det er behov for ca. 18 døgnplasser og ca. 3 dagplasser til pasienter som er funnet å trenge institusjonsbasert spesialisert rehabilitering etter akuttopphold i sykehus eller som trenger intensiverte rehabiliteringsopphold i senfasen. Tilbud Det ble mottatt fem tilbud. Ett tilbud ble vurdert til ikke å kunne nå opp i konkurransen på grunn av vesentlig høyere pris sammenlignet med andre tilbud. To tilbud ble begge vurdert som samlet sett dårligere enn øvrige tilbud på døgnplasser. Etter denne reduksjonen ble det forhandlet videre om to tilbud. Tildeling Tilbyder Antall dagplasser Antall døgnplasser Meråker Sanitetsforenings Kurbad AS 3 5 Unicare Holding AS 13 Sum 3 18 Unicare Holding tilbyr døgnplasser, har det beste tilbudet og tildeles avtale. Det er lagt vekt på tilgjengelighet og nærhet til St. Olavs Hospital HF for subakutte pasienter. Meråker Sanitetsforenings Kurbad tilbyr både dagog døgnplasser og tildeles avtale for begge. Dagbehandling lokaliseres til Stjørdal. Oppdragsgiver vurderer det som hensiktsmessig at tilbyder med dagplasser også kan gi et døgntilbud for denne pasientgruppen. Det er behov for tilgjengelighet i nærheten av Helse Nord-Trøndelag HF for å kunne ta pasienter som overføres fra sykehuset. I Møre og Romsdal gis for øvrig tilbudet til denne pasientgruppen av helseforetaket. 12

24 G - Nevrologiske og nevromuskulære sykdommer Tilstand /Diagnoser Parkinson sykdom, Multippel Sklerose, epilepsi, følgetilstander etter poliomyelitt, ryggmargsskade, CP og andre nevromuskulære tilstander. Antall plasser, behandlingskapasitet Det er behov for ca. 30 døgnplasser. Det er behov for spesialisering av tjenesten med minimum 8 plasser på hver institusjon. Tilbud Det var ett tilbud i konkurransen. Oppdragsgiver har forhandlet videre om det tilbudet. Tildeling Tilbyder Antall dagplasser Antall døgnplasser Kastvollen Rehabiliteringssenter AS 30 Sum 30 Tilbudet er etter forhandlinger akseptabelt for oppdragsgiver med hensyn til tildelingskriteriene. 13

25 H - Hjertesykdommer Tilstand /Diagnoser Funksjonsnedsettelse som følge av alvorlig hjertesykdom /hjerteoperasjoner. Antall plasser, behandlingskapasitet Det er behov for ca. 25 døgnplasser og ca. 5 dagplasser. Det er også her behov for spesialisering ved at hver institusjon har minst 5 plasser. Tilbud Det ble mottatt seks tilbud. To tilbud ble vurdert til å ha lavere kvalitet enn øvrige tilbud og nådde ikke opp i konkurransen. Etter denne reduksjonen ble det forhandlet videre om fire tilbud. Tildeling Tilbyder Antall dagplasser Antall døgnplasser Landsforeningen for hjerte og lungesyke - LHL-klinikkene Røros 15 Muritunet AS 5 Myworkout AS 5 Selli Rehabiliteringssenter AS 5 Sum 5 25 Myworkout tilbyr dagplasser i Trondheim, ga det samlet sett beste tilbudet og tildeles avtale. Tilbudene fra de øvrige tilbyderne som tildeles avtale på døgnplasser er relativt like i kvalitet, mens det er noe mer variasjon med hensyn til pris. Det er behov for tilgjengelighet i nærheten av helseforetakene for å kunne ta pasienter som overføres fra sykehusene slik at det tildeles avtale til flere tilbydere. 14

26 I - Lungesykdommer Tilstand /Diagnoser Følgetilstander etter alvorlig lungesykdom/lungeoperasjoner. Antall plasser, behandlingskapasitet Det er behov for ca. 39 døgnplasser og behov for ca. 10 dagplasser, med behov for spesialisering ved at hver institusjon har minst 8 plasser. Institusjonen må ha mulighet for kartleggings- og vurderingsopphold for å avklare rehabiliteringspotensialet. Tilbud Det ble mottatt seks tilbud. Ett tilbud ble vurdert til å ha lavere kvalitet enn øvrige tilbud og nådde ikke opp i konkurransen. Etter denne reduksjonen ble det forhandlet videre om fem tilbud. Tildeling Tilbyder Antall dagplasser Antall døgnplasser Landsforeningen for hjerte og lungesyke - LHL-klinikkene Røros 19 Muritunet AS 4 12 Myworkout AS 6 Namdal Rehabilitering IKS 3 Selli Rehabiliteringssenter AS 8 Sum Muritunet tilbyr dagbehandling i Ålesund, har et godt tilbud og tildeles avtale. Myworkout tilbyr dagplasser i Trondheim, ga det beste tilbudet og tildeles avtale. Tilbudene fra de øvrige tilbyderne som tildeles avtale på døgnplasser er relativt like i kvalitet, mens det er noe mer variasjon med hensyn til pris. Landsforeningen for hjerte og lungesyke - LHL-klinikkene Røros og Muritunet har begge gitt samlet sett gode tilbud og tildeles flest plasser. Det er behov for tilgjengelighet i hele helseregionen, slik at det er tildelt avtale med færre enn åtte plasser hos en tilbyder. Det er større behov for døgnbehandling slik at det inngås avtaler på tre flere døgnplasser er antydet i behovsvurderingen. 15

27 J - Kronisk muskel- og bløtdelssmerte Tilstand /Diagnoser Komplekse, langvarige smertetilstander med betydelig funksjonsinnskrenkning i nakke, rygg eller generelt lokalisert til bevegelsesapparatet. Antall plasser, behandlingskapasitet Det er behov for ca. 15 døgnplasser og ca. 20 dagplasser. Virksomheten bør konsentreres på færre institusjoner med mulighet for minimum 8 plasser på hver institusjon. Tilbud Det ble mottatt seks tilbud. Ett tilbud ble vurdert til ikke å være konkurransedyktig på grunn av vesentlig høyere pris enn øvrige tilbud. Ett tilbud ble vurdert til å ha lavere kvalitet sammenlignet med øvrige tilbud og nådde ikke opp i konkurransen. Etter denne reduksjonen ble det forhandlet videre om fire tilbud. Tildeling Tilbyder Antall dagplasser Antall døgnplasser Coperiosenteret AS 10 Muritunet AS 5 5 Oppfølgingsenheten Frisk 5 Unicare Holding AS 10 Sum Det er noe variasjon i tilbudene med hensyn til både kvalitet og pris. Coperiosenteret og Oppfølgingsenheten Frisk tildeles begge avtale om dagbehandling i Trondheim. Coperiosenteret har det samlet sett beste tilbudet og tildeles flest plasser. Muritunet tilbyr dagbehandling i Ålesund og tildeles avtale. Det er behov for tilgjengelighet flere steder i helseregionen, slik at det er tildelt avtale med to tilbyder om døgnbehandling der begge har gitt samlet sett gode tilbud. 16

28 K - Sykelig overvekt Tilstand /Diagnoser Komplekse, langvarige tilstander som etter utredning ved spesialavdeling har funnet å kunne nyttiggjøre seg rehabilitering. Antall plasser, behandlingskapasitet Det er behov for ca. 30 døgnplasser og 20 dagplasser. Virksomheten bør konsentreres på få institusjoner med mulighet for minst 10 plasser på hvert sted. Ved behov kan det også være aktuelt med kartleggings- og vurderingsopphold. Tilbud Det ble mottatt sju tilbud. Ett tilbud ble vurdert til ikke å være konkurransedyktig på grunn av vesentligere høyere pris sammenlignet med andre tilbud. Ett tilbud ble vurdert til å ha lavere kvalitet sammenlignet med øvrige tilbud og nådde ikke opp i konkurransen. Etter denne reduksjonen ble det forhandlet videre om fem tilbud. Tildeling Tilbyder Antall dagplasser Antall døgnplasser Landsforeningen for hjerte og lungesyke - LHL-klinikkene Trondheim 7 Muritunet AS 5 12 Namdal Rehabilitering IKS 4 Oppfølgingsenheten Frisk 12 Unicare Holding AS 12 Sum Det er noe variasjon i tilbudene med hensyn til både kvalitet og pris. LHL-klinikkene Trondheim og Oppfølgingsenheten Frisk tildeles begge avtale om dagbehandling i Trondheim. Oppfølgingsenheten Frisk har det beste dagtilbudet og tildeles flest plasser. Muritunet tilbyr dagbehandling i Ålesund, har et godt tilbud og tildeles avtale. Unicare Holding og Muritunet har begge gitt gode tilbud på døgnplasser. Det er behov for tilgjengelighet flere steder i helseregionen og samarbeid om pasientforløpene med sykehusene, slik at det er tildelt avtale med tilsammen tre tilbyder om døgnbehandling. Det inngås avtaler om fire flere dagplasser og to færre døgnplasser enn antydet i behovsvurderingen. 17

29 M Sanseforstyrrelser (alvorlig grad) Tilstand /Diagnoser Pasientgruppen omfatter pasienter med øresus (tinnitus) eller alvorlig svimmelhet som er utredet av spesialisthelsetjenesten og som ikke kan nyttiggjøre seg tilbud gjennom lærings og mestringssentre. Oppdragsgiver kjøper ikke spesifikke tjenester for blinde og svaksynte i helseregion Midt-Norge. Antall plasser, behandlingskapasitet Det er behov for 3 dagplasser. Tildeling Konkurransen er avlyst. Det forelå bare ett tilbud. Oppdragsgiver kunne ikke akseptere dette tilbudet og konkurransen avlyses på grunn av manglende konkurranse. Oppdragsgiver vil vurdere om konkurransen skal kunngjøres og gjennomføres på nytt senere. 18

30 N - Barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning Tilstand /Diagnoser Pasienter i habiliteringstjenestens målgruppe, som CP, medfødte eller ervervede hjerneskader, psykisk utviklingshemming og andre medfødte eller tidlige ervervede tilstander. Antall plasser, behandlingskapasitet Helse Midt-Norge har allerede dekket deler av behovet gjennom kjøp av plasser i HSØ. Det er aktuelt å utvide gruppetilbudet for ungdom i vår helseregion med ca. 3 døgnplasser. Tilbud Det ble mottatt tre tilbud. Ett tilbud ble vurdert til ikke å kunne nå opp i konkurransen på grunn av lav kvalitet sammenlignet med andre tilbud og med større avvik fra kravspesifikasjonen. Det andre tilbud ble vurdert som noe dårligere enn det tredje tilbudet ut fra en samlet vurdering av kvalitet og pris og nådde ikke opp i konkurransen. Etter denne reduksjonen ble det forhandlet videre om ett tilbud Tildeling Tilbyder Antall dagplasser Antall døgnplasser Meråker Sanitetsforenings Kurbad AS 3 Sum 3 Tilbudet fra Meråker Sanitetsforenings Kurbad er etter forhandlinger akseptabelt for oppdragsgiver. 19

31 O - Komplekst sykdomsbilde med behov for rehabilitering etter sykehusbehandling Tilstand /Diagnoser Pasienter med kompleks sykdomsbilde og nedsatt funksjonsevne som følge av skade eller alvorlig sykdom, og med behov for spesialisert rehabilitering. Antall plasser, behandlingskapasitet Behov anslås til ca. 8 døgnplasser. Tilbud Det ble mottatt fem tilbud. To tilbud ble vurdert til ikke å kunne nå opp i konkurransen. Det ene på grunn av vesentlig høyere pris og det andre på grunn av lavere kvalitet sammenlignet med andre tilbud. Etter denne reduksjonen ble det forhandlet videre om tre tilbud. Tildeling Tilbyder Antall dagplasser Antall døgnplasser Meråker Sanitetsforenings Kurbad AS 2 Muritunet AS 4 Selli Rehabiliteringssenter AS 4 Sum 10 Tilbudene som tildeles avtale er relativt like med hensyn til både kvalitet og kostnader. Det er behov for tilgjengelighet i nærheten av helseforetakene for å kunne ta pasienter som overføres direkte fra sykehusene, slik at det er tildelt avtaler til flere tilbydere og to flere plasser enn antydet i kravspesifikasjonen. 20

32 Institusjoner som har fått tildeling i tilfeldig rekkefølge: 1. Meråker Sanitetsforenings Kurbad AS: 2 dagplasser og 10 døgnplasser; brudd og slitasjeskader i skjelett 2 dagplasser og 10 døgnplasser; revmatiske og inflammatoriske sykdommer 3 dagplasser og 5 døgnplasser; hjerneslag og traumatisk hjerneskader 3 døgnplasser; barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning 2 døgnplasser; komplekst sykdomsbilde med behov for rehabilitering etter sykehusbehandling 2. Namdal Rehabilitering IKS: 3 døgnplasser; brudd og slitasjeskader i skjelett 3 døgnplasser; kreftsykdom 3 døgnplasser; lungesykdommer 4 døgnplasser; sykelig overvekt 3. Selli Rehabiliteringssenter AS: 5 dagplasser og 5 døgnplasse ; brudd og slitasjeskader i skjelett 2 døgnplasser; amputasjoner 3 døgnplasser; kreftsykdom 5 døgnplasser; hjertesykdommer 8 døgnplasser; lungesykdommer 4 døgnplasser; komplekst sykdomsbilde med behov for rehabilitering etter sykehusbehandling 4. Myworkout AS: 8 dagplasser; revmatiske og inflammatoriske sykdommer 5 dagplasser; hjertesykdommer 6 dagplasser; lungesykdommer 5. Coperiosenteret AS: 15 dagplasser; kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) 10 dagplasser; kronisk muskel- og bløtdelssmerte 6. Unicare Holding AS: 3 døgnplasser; kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) 13 døgnplasser; hjerneslag og traumatisk hjerneskader 10 døgnplasser; kronisk muskel- og bløtdelssmerte 12 døgnplasser; sykelig overvekt 7. Landsforeningen for hjerte og lungesyke - LHL - klinikkene, Røros: 10 døgnplasser; kreftsykdom 15 døgnplasser; hjertesykdommer 19 døgnplasser; lungesykdommer 8. Landsforeningen for hjerte og lungesyke - LHL - klinikkene, Trondheim: 7 dagplasser; kreftsykdom 7 dagplasser; sykelig overvekt

33 9. Muritunet AS: 5 døgnplasser; brudd og slitasjeskader i skjelett 7 døgnplasser; kreftsykdom 5 døgnplasser; hjertesykdommer 4 dagplasser og 12 døgnplasser; lungesykdommer 5 dagplasser og 5 døgnplasser; kronisk muskel- og bløtdelssmerte 5 dagplasser og 12 døgnplasser; sykelig overvekt 4 døgnplasser; komplekst sykdomsbilde med behov for rehabilitering etter sykehusbehandling 10. Kastvollen Rehabiliteringssenter AS: 30 døgnplasser; nevrologiske og nevromuskulære sykdommer 11. Oppfølgingsenheten Frisk: 5 dagplasser; kronisk muskel- og bløtdelssmerte 12 dagplasser; sykelig overvekt

34 REFERAT FRA LOKALT SAMHANDLINGSUTVALG KRISTIANSUND SYKEHUSOMRÅDE. Dato: 16. mai 2017 kl Tilstede fra kommunene Siv Iren Stormo Andersson, Kristiansund kommune Gunhild Eidsli, Surnadal kommune, Gunhild E. Megård, Halsa kommune Kari Thesen Korsnes, Sunndal kommune Anne Marit Sylthe, Averøy kommune Ellen Engdahl, Orkide Kjetil Leirbekk, Kristiansund kommune Stein Kulø, Kristiansund kommune Kai Grimstad, Kristiansund kommune Lena Waage, Samhandlingsavdelingen Helse Møre og Romsdal HF Fravær: Birgit Iversen Eckhoff, Smøla kommune Geir Nielsen, Aure kommune Siri Holmeide Vangen, Tingvoll kommune Grete Ranes Heggem, Rindal kommune Ragnhild Kleive, Gjemnes kommune Til stede fra Kristiansund sykehus: Britt Andersen Lena Waage, Samhandlingsavdelingen Helse Møre og Romsdal HF Fravær: Hans Ofstad Hans Bjørn Vikals G. Mogstad Kari Gjengstø Inviterte: Lillian Karlsen, utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Trude Eines, Helseinovasjonssenteret. 1. Orientering om Helseforetakets utviklingsplan v/ Lena B. Waage. Sentrale spørsmål etter orienteringen ble: Hvor er den formelle kontakten mellom kommuner og helseforetaket? Hvordan blir kommunene involvert? Hva skal innholdet i SNR-Kristiansund konkret være? Konklusjon: Kommunene vil i dialog med Helseforetaket, og inviterer seg selv til møte med adm. direktør for å få en konkret samhandling fremover. Kommunalsjef Siv Iren Stormo Andersson lager et formelt brev om dette. Orkide kobles på. 2. Orientering om Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester v/ Lillan Karlsen. Utviklingssenteret har et ansvar for alle kommunene i Møre og Romsdal

35 3. orientering om konkret pasientforløp: Den multisyke eldre pasient. v/ Lillian Karlsen. 4. orientering om palliativ plan i Møre og Romsdal. v/ Lillian Karlsen 5. orientering om Helseinnovasjonssenteret v/ Trune Eines. Møtet sluttet Stein Kulø Referent

36

37 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Oppfølging av delavtale 4, - Samarbeid om døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp - etter høyring Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/27 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksbehandlar: Britt Valderhaug Tyrholm Arkivreferanse: 2017/4842 Forslag til vedtak: 1) Overordna samhandlingsutval ser positivt på det store engasjementet som forslaget til justert delavtale 4 «Samarbeid om øyeblikkelig hjelp» har skapt hjå høyringsinstansane. 2) Overordna samhandlingsutval viser til at endringa i forskrifta om «Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold» gjeld ei utviding av kommunane si plikt til å kunne yte øyeblikkleg hjelp, innafor gitte kriterier - til også å gjelde pasientar med rus- og psykiske helsevanskar. 3) Overordna samhandlingsutval ser at det er tema knytt til kva for pasientar dette tilbodet skal gjelde for, som har skapt størst engasjement hjå høyringsinstansane. 4) Overordna samhandlingsutval ser at arbeidsgruppa har lagt vinn på å finne formuleringar som kan vere felles og rår til at delavtale 4 blir godkjent slik den no føreligg frå arbeidsgruppa og send til dei samarbeidande partane for signering. 5) Overordna samhandlingsutval visar til at forskrifta gir opning for at det kan vere aktuelt å inngå særskilte avtaler mellom enkelt kommuner og helseføretaket for dei eventuelle kommune/kommunesamanslutningar som har særskilte behov. 6) Overordna samhandlingsutval tilrår at det vidare arbeid med å utvikle delavtale 4, som ein integrert del av det akuttmedisinske tenestetilbodet, blir sett i samanheng med den føreståande evalueringa av Samhandlingsavtala Anders Riise Leiar Vedlegg 1 - Høyringsnotat frå Brukerutvalet Vedlegg 2 - Vedlegg til høyringsnotat frå Brukerutvalet Vedlegg 3 - Høyringssvar frå Fræna kommune Vedlegg 4 - Høyringssvar frå Stranda kommune

38 2 Vedlegg 5 - Høyringssvar frå Ørskog kommune Vedlegg 6 - Høyringssvar frå Skodje kommune Vedlegg 7 - Høyringssvar frå Ørsta kommune Vedlegg 8 - Høyringssvar frå Sykkylven kommune Vedlegg 9 - Høyringssvar frå Volda kommune Vedlegg 10 - Høyringssvar frå Herøy kommune Vedlegg 11 - Høyringssvar frå Ålesund kommune Vedlegg 12 - Høyringssvar frå Aure kommune Vedlegg 13 - Høyringssvar frå Samhandlingsutvalget i Orkide Vedlegg 14 - Høyringssvar frå Klinikk for medisin og rehabilitering Vedlegg 15 - Høyringsutkastet til delavtale 4 Vedlegg 16 - Forslag til ny delavtale 4 til Samhandlingsavtalen til behandling i OSU i møte Saksutgreiing: Samandrag Kommunane har satt i verk døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp innan somatikk. Frå skal tilbodet vere utvida til også å omfatte pasientar med psykisk helse og rusmiddelproblemer. Det er Helsedirektoratet sin rettleiar, sist revidert 04/2016, som ligg til grunn for delavtale 4 og omhandlar «samarbeid om døgntilbud for øyeblikkelig hjelp» i Samhandlingsavtala Ei partsamansett arbeidsgruppe har utarbeidd eit nytt utkast til delavtale 4 som har vore til høyring. Denne saka handlar om eit tilbakeblikk, høyringsinnspel, tilrådingar og avklaringar med omsyn til å få på plass ein oppdatert og godkjent versjon av delavtale 4. Bakgrunn Hensikta med samarbeidsavtaler er å fremme samhandling mellom kommuner og helseføretak ved å konkretisere oppgåve- og ansvarsforhold mellom partane. Det overordna føremålet med avtala er å bidra til at pasientar og brukarar opplever at tenestene er samordna og av god kvalitet. I og med at den nye rettleiaren viser til at det kommunale tilbodet også skal omfatte pasientar med psykiske vanskar og eller rusrelaterte helseutfordringar, så var det naudsynt å revidere denne delavtala no. Dette sjølv om det, som også fleire av høyringssvara peikar på, blir planlagt ein større evalueringsprosess av heile Samhandlingsavtala. Evalueringa, som skal vere ein brei anlagd prosess med stor grad av involvering frå partane er ikkje ferdig planlagd. Ein kjenner difor ikkje tidshorisonten for den evalueringsprosessen som ligg framfor oss. Ein har vurdert det slik at dette vil bli eit tidkrevjande og omfattande arbeid som mest sannsynleg vil innebere at ny Samhandlingsavtale tidlegast er på plass frå 1. jan Det blei og vurdert slik at i og med at føringane i den nye rettleiaren trådde i kraft frå 1. januar i år, så hasta det med å få på plass ei ny delavtale 4. Det har kome innspel om behov for ei slik justering frå partane si side. Dette vedtaket blei fatta i Overordna samhandlingsutval i møte 18 mai før den nye delavtala blei sendt på høyring (sak 2017/12):

39 3 1) Overordna samhandlingsutval ser positivt på det grundige arbeidet som er gjort for å tilpasse delavtale 4 i Samhandlingsavtala til dei nye føringane som gjeng fram av Helsedirektoratet sin rettleiar om kommunane si plikt til øyeblikkeleg hjelp døgntilbod. 2) Den nye rettleiaren stiller krav om at kommunane også skal kunne gi pasientar med psykiske helseproblemer eller rusmiddelproblematikk tilbod i kommunalt øyeblikkeleg hjelp døgntilbod, dersom det er mogeleg innafor den ramma som går fram av den nye delavtala. Dette kravet gjeld frå 1.januar ) Overordna samhandlingsutval rår til at den justerte delavtale blir sendt ut på høyring til kommunane i fylket og dei relevante kliniske miljøa i helseføretaket. 4) Overordna samhandlingsutval kjem attende til endeleg handsaming av saka etter at høyringa Endringane i avtaleteksten omfattar ei språkleg oppdatering med omsyn til faglege føringar i rettleiaren og eit nytt punkt 3 i avtala som omhandlar «Aktuelle pasientgrupper» for ØHDtilbodet. Punktet gir ei opplisting av generelle inklusjonskriterier for tilbodet og ei oversikt over kva type pasientar som ikkje er aktuelle for tilbodet. Utkastet til ny delavtale blei sendt på høyring med desse høyringsspørsmåla: 1. Slutter ein opp om dei justeringar som er foreslått i delavtale 4 «Samarbeid om øyeblikkeleg hjelp døgntilbod» 2. Har den justerte delavtala eit føremålstenleg detaljnivå? 3. Meiner ein at delavtale 4 med si justerte utforming klargjer rolla, funksjon og forplikting til det kommunale øyeblikkeleg hjelp døgntilbodet? 4. Evt. andre synspunkt til delavtale 4 og den tematikk som delavtala ivaretek. Høyringsinnspela. Det har kome i alt 13 høyringssvar, der eit av høyringsvara omfattar i alt 8 kommuner. Slik sett har det kome høyringssvar frå ialt 19 kommunar. Seks av kommunane på Sunnmøre har gitt eit om lag likelydande høyringssvar. Det har og kome høyringsvar frå Brukerutvalet i Møre og Romsdal og frå Klinikk for medisin og rehabilitering. Høyringsfråsegna er prega av ei positiv haldning til resultatet av den partssamansette gruppa sitt arbeid for å ajourføre, justere og å tydeleggjer avtaleteksten slik det har blitt gjort i høyringsutkastet. Ålesund kommune har fleire innspel med utgangspunkt i at Ålesund ØHD tilbod skiller seg frå dei andre tilboda i fylket på mange måtar. Det blir tatt opp fleire tema som kan vere aktuelle for vurdering av om det bør vere ei lokal særavtale mellom Ålesund kommune og helseføretaket når det gjeld dette tilbodet. Det er omtala i høyringsfråsegna frå kommuna som ei muligheit når ulikskapen i tenestetilbodet kan tilseie at det er behov for det, slik det også er tilrådd i rettleiaren. Kort samandrag av høyringssvara. 1. Spørsmål 1) Slutter ein opp om dei justeringar som er foreslått i delavtale 4 «Samarbeid om øyeblikkeleg hjelp døgntilbod» Dei aller fleste høyringsinstansane er positive til at ein har fått inklusjonskriterier i nytt eige punkt. Det blir presisert at det er viktig for å tydeliggjer kven som er i målgruppa for tilbodet og kven som ikkje er det. Det være seg om det er somatiske, psykisk eller rusrelaterte problemstillingar som ligg til grunn for behov for eit opphald. Fleire av høyringsinstansane har innvendingar mot og reserverer seg mot ordlyden i punkt 3.1 g) generelle inklusjonskriteriane: Pasienter som har akutt omsorgsbehov (causa sosiale) som ikke kan dekkes av andre kommunale helsetjenester hvis dette kan bidra til å unngå sykehusinnleggelse.

40 4 Samtidig stiller høyringsfråsegna frå klinikk for medisinsk og rehabilitering positive til dette inklusjonskriteriet og meiner at det også er med å tydeleggjer ei viktig oppgåve i denne samanheng. 3) Har den justerte delavtala eit føremålstenleg detaljnivå? Det er brei einigheit om at delavtala har eit formålstenleg detaljnivå. 4) Meiner ein at delavtale 4 med si justerte utforming klargjer rolla, funksjon og forplikting til det kommunale øyeblikkeleg hjelp døgntilbodet? Det er peikt på at avtala er grunnleggande avklarande. 4) Evt. andre synspunkt til delavtale 4 og den tematikk som delavtala ivaretek. Det at det er kommunane som vurderer forsvarlegheit og styrer inntaket til plassane er vektlagt av fleire. Det blir vist til at lav legedekning i enkelte kommuner kan vanskeleggjer avtale om bruk av ØHD-tilbodet med ansvarleg ØHD-lege. Nåkre kommunar har gjort avtale om at ansvarleg sjukepleiar har delegert myndigheit til å gjer avtale om innlegging ved ØHD-tilbodet. Oppsummering Arbeidsgruppa har gått igjennom høyringsfråsegnene, har diskutert og prøvd å kome fram til formuleringar som kan vere felles slik at både små og store kommunar kan slutte seg til innhaldet i vedlagde forslag til ny delavtale fram til heile avtaleverket skal evaluerast. Det er desse endringane som er gjort i avtaleteksten: Kap 2. side 2, andre avsnitt, 2 setning har fått denne tilføying (rød tekst) : Der ansvarlig ØHD-lege ikke er tilgjengelig, skal avtale gjøres med den kommunale legevaktslegen/eller sykepleier som har fått delegert myndighet Kap.3.1g): Punktet er tatt ut av avtalen. Kap.3.2c): «Uavklart» er strøket, det skal kun stå «avklart» I den oppdaterte versjonen av avtala har ein teke høgde for innspela og justert teksten. Det er interessant å merke seg at nåkre kommunar har lagt til rette for å delegere mynde til ansvarleg sjukepleiarar med omsyn til avtale om innlegging når ansvarleg ØHD-lege ikkje er tilgjengeleg. Det mest krevande punktet for arbeidsgruppa var å fjerne punkt g) i inklusjonskriterier. Dette er elles eit punkt som det kan vere høve til å vurdere på ny i samband med den evalueringsprosessen som ligg framfor oss. Sluttord Den justerte delavtale 4 har teke omsyn til rettleiar og dei høyringssvara som har kome. Arbeidsgruppa meiner at vedlagde forslag til justert avtaletekst er ei forbetring av delavtale 4 og vonar at delavtala slik den no er utforma, kan føre til ei auka oppslutning om tilbodet ved at målgruppa er tydeleggjort.

41 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-p-hmr/241835_fix.html Side 1 av Fra: Ann Helene Skare[he-skare@online.no] Sendt: :45:39 Til: Postmottak HMR Kopi: Løset, Ingrid Tittel: Uttale til delavtale 4 i Samhandlingsavtaken Hei Vi viser til skriv av 23. mai 2017 omkring delavtale 4 i samhandlingsavtalen - Samarbeid om døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp, der brukerutvalget for HMR er høringsinnstans. Vi har slike meknader til avtalen. - Brukerutvalget støtter delavtalen med de kommentarer som går fram av skriv fra Artild Kjersem. Skrivet følger vedlagt. - Videre mener Brukerutvalget at tilbudet må kunne nyttes som lavterskeltilbud for brukerne uten for mye krav til dokumentasjon. (Vi viser her til retningelinjer og framgangsmåte for innlegging og utskriving.) for Brukerutvalget HMR Ann Helene Skare

42 Notat til Lokalt Samhandlingsutvalg Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Delavtale 4 Jeg var dessverre borte fra sist møte, men Leif Arne spurte om jeg kunne lage et lite notat vedrørende delavtale 4 og de endringer som har blitt gjort. Så her er et kort notat før ferien tar til. 1. Fra 1. januar 2017 foreligger det som kjent en plikt for kommunene å ha et øyeblikkelig hjelp døgnoppholdstilbud for pasienter med psykisk helse og rusproblemer. Samarbeidsavtalen del avtale 4 mellom Helse Møre og Romsdal og kommunene må dermed reforhandles. Denne delavtalen tas først før resten av samarbeidsavtalen revideres. Det er også i denne revisjonsrunden nedsatt et forhandlingsutvalg med representanter fra Helse Møre & Romsdal og representanter fra kommunene på Nordmøre, Sunnmøre og Romsdal. Jeg representerer ROR-kommunene. KS har rollen som sekretariat denne gangen. 2. Delavtale 4 i samarbeidsavtalen regulerte frem til i våres bare ø-hjelpstilbudet innen somatikk. Høringsforslaget til delavtale 4 slik den foreligger etter revisjonen i vår, tar opp i seg kravet kommunene har til et øyeblikkelig hjelp døgnoppholdstilbud for pasienter innen både somatikk og psykisk helse og rus. Det er flere hensyn vi har prøvd å ivareta i revisjonen; Fra vår side er det forsøkt å få til så presise formuleringer som mulig med henvisning til lovtekst og bruk av de begreper som Helsedirektoratet benytter i sin veileder. Navnet på avtalen bør kanskje også konkretiseres. Begrepet KAD er tatt i bruk for ø-hjelpssplass/seng, og bør kanskje benyttes i avtalen også. Vi har forsøkt å presisere formålet med delavtalen. Det er ikke bare for å avlaste spesialisthelsetjenesten en oppretter et nytt tilbud. En skal kunne ivareta pasientene like godt eller bedre i det kommunale tilbudet enn i spesialisthelsetjenesten. Samhandling mellom innleggende lege og kontakt i det kommunale tilbudet er sentralt. I avtaleutkastets punkt 2 er det nevnt ansvarlig lege. Behøver det være det? Kan det være ansvarlig sykepleier? Dette er spørsmål som vil komme inn til høringsforslaget. Videre har det vært viktig å få på plass sentrale kriterier for hvilke pasienter som kan benytte det kommunale tilbudet, og hvilke pasienter som ikke er i målgruppa. Se avtalens punkt 3. Etter de tilbakemeldingen jeg har fått så langt, er tjenesten fornøyd med de presiseringene som gjøres her. Det blir enklere å gjøre vurderinger og ta avgjørelser. Videre presiserer delavtalens punkt 4 partenes sentrale plikter, oppgaver og ansvar. Det er ikke til å komme fra at mye ansvar legges på kommunen i etablering av et faglig forsvarlig tilbud. Helse Møre & Romsdal har mer en bistands- og rådgivningsplikt. Det blir derfor svært sentralt for de kommunene som oppretter tilbudet, å opparbeide gode internkontrollrutiner.

43 3. Høringsfristen for forslaget er 25. august. Jeg har allerede fått et innspill fra Tarald Drejer, sykehjemslege i Fræna kommune. Det er viktig at vi får inn uttalelser til forslaget, slik at avtalen blir et godt verktøy for begge parter. Med ønske om en god sommer til alle! Arild Kjersem

44 Fræna kommune v/sjukeheimslege Tarald Drejer Smieveien Elnesvågen Til Helse Møre og Romsdal Elnesvågen 27/ Høring Delavtale 4 Jeg har følgende kommentarer til delavtale 4. Navnet på avtalen. Avtalen bør hete: «Samarbeid om døgntilbud for øyeblikkelig hjelp (KAD)» Når det senere i avtalen benyttes forkortelsen ØHD, bør denne erstattes med KAD. KAD er så innarbeidet at det blir forvirrende å innføre en ny forkortelse Punkt 2, femte avsnitt som begynner med Fastlege, legevakt.. Legeberedskapen er ikke så stor i kommunene som på sykehus. Dette er heller ikke nødvendig fordi KAD-sengen ikke skal motta de sykeste pasientene. Det er praktisk umulig at innleggende lege skal kontakte «ansvarlig ØHD lege» (ansvarlig KAD-lege) fordi denne legen ikke har døgnvakt. Denne kontakten må kunne gjøres med ansvarlig sykepleier på KAD-avdelingen. Slik har det fungert i Fræna i 4 år og vi har bare gode erfaringer med dette. Forslag til tekst: Fastlege, legevakt samt lege i akuttmottaket og poliklinikk kan etter avtale med lege ved KAD-avdeling, henvise pasienter dit. Lege ved KAD-avdelingen kan delegere til ansvarlig sykepleier ved KAD-avdelingen å gjøre avtale om innleggelse. Punkt 2, forslag til tilføyelse Punkt 2 bør også ha følgende tilføyelse: Hvis pasientens tilstand forverrer seg slik at behandling i spesialisthelsetjenesten er nødvendig, kan pasienten innlegges. Innleggende lege på KAD-senga blir da automatisk innleggende lege i spesialisthelsetjenesten. Ansvarlig sykepleier ved KAD-avdelingen sørger for at pasienten blir innlagt og nødvendig dokumentasjon sendes med. Dette har fungert i Fræna i 4 år og det har etter vår mening fungert utmerket. Det vært benyttet noen få ganger, men de gangene var det helt nødvendig. Punkt 3.1, bokstav b Her er en feilskriving, påvirkning må bety behandling. Punkt 3.1, bokstav d

45 Her bør det tilføyes at KAD-avdelingen har et mer begrenset utvalg av antibiotika til intravenøst bruk enn sykehus har, dette er i tråd med den antibiotikapolitikken vi har i Norge om at de mest bredspektrede og potente midlene er forbeholdt sykehus. KAD-avdeling har heller ikke laboratorium til nødvendig prøvetaking som kreves for enkelte antibiotikum. Punkt 3.1 bokstav f Her er en feilskriving, oppføling skal være oppfølging. Punkt 3.2 bokstav a Sykehus bør erstattes med spesialisthelsetjenesten. Dette fordi f.eks. Vestmo behandlingssenter og distriktspsykiatrisk senter på Knausen, ikke er sykehus, men de er aktuelle for innleggelse. Punkt 3.2 bokstav h Dette punktet bør lyde: Pasienter med stor uro, irritabilitet, vandring eller forvirringstilstander. Vennlig hilsen Tarald Drejer Sjukeheimslege

46 Stranda kommune Rådmannen Saksbehandlar: Kjartan Lied Melding om vedtak Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: Dykkar ref.: Arkiv: Dato: K2 - G00, K3 - & Vedtak - Høyring delavtale 4 til samhandlingsavtalen - samarbeid om kommunalt øyeblikkeleg hjelp døgntilbod Vi viser til Dykkar brev datert Det er gjort følgjande vedtak i saka: FORMANNSKAPET 063/17 Stranda kommune sluttar seg til delavtale 4 til samhandlingsavtalen (vedlegg 2). Med vennleg helsing Stranda kommune Kjartan Lied Kommunalsjef helse og omsorg Dette brevet er godkjent elektronisk i Stranda kommune og har derfor ikkje signatur. Postadresse: Øyna STRANDA Besøksadresse: Øynasenteret E-post post@stranda.kommune.no Telefon Organisasjonsnr

47 Ørskog kommune -Sunnmørsperla ved Storfjorden - Sentraladministrasjonen Helse Møre og Romsdal HF Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/4673-FE - 033/JAST Høyring - delavtale 4 til samhandlingsavtalen - samarbeid om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbod Det dreier seg i det vesentlege om ei tekstmessig modernisering og oppdatering av tidlegare delavtale 4, til også å omfatte pasientar med psykisk helse- og rusmiddelproblem. I tillegg har ein i punkt 3 funne det hensiktsmessig å ta inn ei detaljert skildring av kva type pasientar tilbodet er aktuelt for, og kven som ikkje er aktuelle. Dette siste er, med eitt unntak, ei konkretisering som er i tråd med Helsedirektoratet sin rettleiar, sist revidert 04/2016. Punkt g (aktuelle pasientgrupper - causa sosiale) går derimot ut over og vil dersom den blir vedteken - representere ei avtalefesta meiroppgåve for kommunane i forholdet til Helsedirektoratet sin forventning til innhaldet i øyeblikkelig hjelp døgntilbod (ØHD). Det er i Helse- og Omsorgstenesteloven og i rettleiaren lagt opp til at det ved behov kan utarbeidast lokale særavtalar mellom den einskilde kommune og Helse Møre og Romsdal HF. Gruppa som har gjennomgått den nye delavtale-teksten har lagt vekt på å finne formuleringar som kan vere felles og som samtlege kommunar i Møre og Romsdal kan slutte seg til. Dette enten ein har store interkommunale ØHD-ordningar for mange kommunar, eller små kommunale ØHD opplegg på den lokale sjukeheimen. Dersom formuleringane i delavtale 4 ikkje er dekkande eller presise nok ut frå lokale forhold er det open adgang til å supplere med lokale særavtalar. Høyringsspørsmål 1: Sluttar ein opp om dei justeringar som er foreslått i delavtale 4? Ørskog kommune meiner det er gjort eit godt arbeid i å a-jourføre, justere og å presisere teksten i delavtale 4 til også å omfatte pasientar med psykisk helse- og rusmiddelproblem. Vi meiner at det er fornuftig å ta inn avklaring på kva pasientar tilbodet høver for, kven som ikkje passar for tilbodet og at detaljeringsnivået er føremålsteneleg. Vi er kritiske til å innarbeide i ein lokal og juridisk forpliktande delavtale mellom Helse Møre og Romsdal HF og samtlege kommunar i Møre og Romsdal fylke eit meiransvar og ei meiroppgåve for kommunane (causa sosiale punkt g) som går ut over det helsemyndigheitene her i landet har gjort framlegg om som oppgåve for ØHD. Dersom ØHD plassar skal nyttast til dette formålet kan omfanget bli så stort at det kan blokkere primæroppgåvene for ØHD tilbodet. Dei kommunane som ønsker å ha dette med som ein del av ØHD tilbodet må innarbeide det i lokale særavtalar. Ut frå denne grunngjeving gjer vi framlegg om å ta ut punkt g (causa sosiale) frå den felles delavtalen for heile Møre og Romsdal. Høyringsspørsmål 2: Har den justerte delavtalen eit føremålsteneleg detaljnivå? Postadresse.: 6240 Ørskog Telefon: Bankgiro: Internettadr: E post: post@orskog.kommune.no Org.nr:

48 Ut frå gjennomgangen og grunngjeving ovanfor meiner vi at delavtale 4 - som eit felles multiplum - har eit føremålstenleg detaljnivå som retningsgivane rammeavtale for alle kommunar i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF, men at punkt g blir fjerna. Høyringsspørsmål 3: Klargjer delavtale 4 med si justerte utforming rolla, funksjon og forplikting til det kommunale ØHD tilbodet? Vi meine at klargjeringa er tilfredsstillande og godt teneleg som eit overordna styringsdokument som kan utfyllast med lokale avtalar ved særlege behov. Vi ønskjer likevel å understreke og minne om viktigheita av punkt 2 i delavtalen, nest siste ledd. ØHD er eit kommunalt tilbod og det er kommunane som vurderar forsvarlegheit og styrer inntaket til plassane: Innlegging skal kun skje etter forutgåande avtale med ansvarleg lege (ev.. kommunal legevakt) ved ØHD og det skal ligge føre adekvate innleggelsesopplysningar frå lege samtidig med pasienten ved innkomst. Gjennom samtale/avtale på førehand skal ØHD-legen (ev. kommunal legevaktlege) vurdere om kommunen har eit forsvarleg tilbod, om ein har tilstrekkeleg kompetanse og kapasitet ut frå den aktuelle problemstillinga, om kriteria for innlegging og den medisinske tilstanden er tilfredsstillande avklara. Det bør vurderast i forhandlingsnemda om desse kriterier og prosessuelle krav før innleggelse i ØHD skal settast opp enno tydelegare i delavtale 4. Det er særs viktig at dei formelle krav blir gjort godt kjende for legar både i Helse Møre og Romsdal HF og i kommunane. Høyringsspørsmål 4: Andre synspunkt til delavtale 4 og den tematikk som delavtalen ivaretek. Ørskog kommune ønskjer å nytte dette høvet til å understreke nokre prinsipielle spørsmål ved justering/reforhandling av delavtalar og samhandlingsavtalane vidare. Vi tek for gitt at alle høyringssvar vedkomande delavtale 4 blir oversendt frå Overordna Samhandlingsutval til den tidlegare oppnemnde og partssamansette forhandlingsnemnda som er oppretta mellom kommunane og Helse Møre og Romsdal HF. Det er nemnda si oppgåve å forhandle fram endeleg avtaletekst som skal godkjennast av partane og som er juridisk forpliktande. Dette utkastet til delavtale 4 og framtidige revisjonar skal, etter vanleg forarbeid og prosedyre, sendast via KS-Møre og Romsdal til administrativ-politisk behandling og godkjenning i samtlege kommunar og til behandling og godkjenning internt i Helse Møre og Romsdal. Synspunkt på framtidig prosess for evaluering, gjennomgang og utviklingsarbeide innanfor avtaleverket Vi har lagt merke til at HMR og OSU har starta ein prosess for evaluering og gjennomgang av avtaleverket der ein legg opp til å forenkle avtalane og å integrere arbeidet med utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF i Samhandlingsavtalen. Det er viktig at kommunane tidleg kjem aktivt med når ein skal førebu forhandlingar om og den framtidige prosess for revisjon, utforming og bruk av avtaleverket. Diskusjon og prosess må sikre god informasjonsflyt og gode dialogar mellom partane. For kommunane er samhandlingsavtalane på den eine sida eit partssamansett avtaleverk som er forankra i Helse og Omsorgsloven kap. 6 og som er juridisk forpliktande. Samhandlingsavtalane er viktige styringsdokument. Dei kan forenklast men må vere på eit overordna plan. Operasjonaliseringa av samhandlingsavtalane er noko anna og kan som eitt av mange tiltak - integrerast i arbeidet med utviklingsplanen til HMR. Dette til dømes ved utvikling av omforente samhandlingsstrategiar, pasientforløp, prosedyrar, fag- og kompetaneplanar eller på andre og nye måtar vi saman skal utvikle. Side 2 of 3

49 Med helsing Synnøve Vasstrand Synnes Rådmann Janette O. Steinvik Assisterande rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur Kopi til: Anne Gillebo Kari Sjøholt Linda Hoff Johansen Sissel Nogva Refsnes Synnøve Vasstrand Synnes Side 3 of 3

50

51

52

53 Helse Møre og Romsdal Postboks Ålesund Saksnr Løpenr. Arkiv Saksansvarleg Dato 2017/ /2017 G20 ARNGOT SVAR PÅ HØYRING - DELAVTALE 4 TIL SAMHANDLINGSAVTALEN - SAMARBEID OM DØGNTILBOD FOR ØYEBLIKKELEG HJELP Det dreier seg i det vesentlege om ei tekstmessig modernisering og oppdatering av tidlegare delavtale 4 til også å omfatte pasientar med psykisk helse- og rusmiddelproblemer. I tillegg har ein i punkt 3 funne det hensiktsmessig å ta inn ei detaljert skildring av kva type pasientar tilbodet er aktuelt for, og kven som ikkje er aktuelle. Dette siste er, med eitt unntak, ei konkretisering som er i tråd med Helsedirektoratet sin rettleiar, sist revidert 04/2016. Punkt g (aktuelle pasientgrupper - causa sosiale) går derimot ut over og vil hvis den blir vedteken - representere ei avtalefesta meiroppgåve for kommunane i forholdet til Helsedirektoratet sin forventning til innhaldet i ØHD. Det er i Helse- og Omsorgstenesteloven og i rettleiaren lagt opp til at det ved behov kan utarbeidast lokale særavtalar mellom den einskilde kommune og Helse Møre og Romsdal HF. Høyringsspørsmål 1: Sluttar ein opp om dei justeringar som er foreslått i delavtale 4? Ørsta kommune meiner det er gjort eit godt arbeid i å a-jourføre, justere og å presisere teksten i delavtale 4 til også å omfatte pasientar med psykisk helse- og rusmiddelproblemer. Vi meiner at det er fornuftig å ta inn avklaring på kven pasienter tilbodet høver for, og kven som ikkje passer for tilbodet og vi meiner detaljeringsnivået er føremålsteneleg. Vi er kritiske til å innarbeide i ein lokal og juridisk forpliktande delavtale mellom Helse Møre og Romsdal HF og samtlege kommunar i Møre og Romsdal fylke eit meiransvar og ei meiroppgåve for kommunane (causa sosiale punkt g) som går ut over det helsemyndigheitene her i landet har gjort framlegg om som oppgåve for ØHD. Dersom ØHD plassar skal nyttast til dette formålet kan omfanget bli så stort at det kan blokkere primæroppgåvene for ØHD tilbodet. Dei kommunane som ønsker å ha dette med som ein del av ØHD tilbodet må innarbeide det i lokale særavtalar. Helse og velferd Postadresse: Dalevegen 6, 6153 Ørsta E-post: postmottak@orsta.kommune.no Telefon: Org. nr: Bankgiro:

54 Ut frå denne grunngjeving gjer Ørsta kommune framlegg om å ta ut punkt g (causa sosiale) frå den felles delavtalen for heile Møre og Romsdal. Eller vil vi frå Ørsta kommune påpeike at det i kap. 3.2c må vere ein klar skrivefeil. Her skal det vel stå kun «uavklart». Traumer som er avklart kan og skal plasserast på riktig nivå, nokre av desse på ØHD Høyringsspørsmål 2: Har den justerte delavtalen eit føremålsteneleg detaljnivå? Ut frå gjennomgangen og grunngjeving ovanfor meiner Ørsta kommune at delavtale 4 - som eit felles multiplum - har eit føremålstenleg detaljnivå. Høyringsspørsmål 3: Klargjer delavtale 4 med si justerte utforming rolla, funksjon og forplikting til det kommunale ØHD tilbodet? Vi meine at klargjeringa er tilfredsstillande og godt teneleg som eit overordna styringsdokument som kan utfyllast med lokale avtalar ved særlege behov. Vi ønskjer likevel å understreke og minne om viktigheita av punkt 2 i delavtalen, nest siste ledd. ØHD er eit kommunalt tilbod og det er kommunane som vurerer forsvarlegheit og styrer inntaket til plassane: Innlegging skal kun skje etter forutgåande avtale med ansvarleg lege (event. kommunal legevakt) ved ØHD og det skal ligge føre adekvate innleggelsesopplysningar frå lege samtidig med pasienten ved innkomst. Gjennom samtale/avtale på førehand skal ØHD-legen (event kommunal legevaktlege) vurdere om kommunen har eit forsvarleg tilbod, om ein har tilstrekkeleg kompetanse og kapasitet ut frå den aktuelle problemstillinga, om kriteria for innlegging og den medisinske tilstanden er tilfredsstillande avklara. Det bør vurderast i forhandlingsnemda om desse kriterier og prosessuelle krav før innlegging i ØHD skal tydeleggjerast sterkare.det er særs viktig at dei formelle krav blir gjort godt kjende for legar både i Helse Møre og Romsdal HF og i kommunane. Høyringsspørsmål 4: Andre synspunkt til delavtale 4 og den tematikk som delavtalen ivaretek. Ørsa kommune forutset at arbeidet med revisjon av resten av avtaleverket kjem inn i eit spor som gjer at kommunane kan ha oversikt over revisjonsarbeidet, utpeike hensiktsmessig representasjon, og medverke til ei framdriftsplan som gjer det muleg å avklare kommunane sin posisjon i utfordrande spørsmål. Det er ikkje ønskeleg å få utsendt ein og ein delavtale til høyring. Ørsta kommune forutset at dette blir drøfta i næraste framtid Med helsing Knut Åmås seksjonsleiar Arne Gotteberg kommuneoverlege Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.

55

56 Sykkylven kommune Rådmannen Helse Møre og Romsdal HF Postboks ÅLESUND Dykkar dato: Dykkar ref.: Vår dato: Vår ref.: Klassering: / /2017 Saksbeh.: Telefon: Eli Otterlei Høyringsuttale frå Sykkylven kommune: Delavtale 4 til samhandlingsavtalen: Samarbeid om kommunalt øyeblikkeleg hjelp døgntilbod. Med bakgrunn i vedtak frå møtet i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 18. mai 2017, fekk kommunane oversendt utkast til delavtale 4 til Samhandlingsavtalen Samarbeid om øyeblikkeleg hjelp døgntilbod, til høyring. Det vart vidare bestemt i møte i Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd (nr ), at Volda kommune utarbeider eit framlegg til fagleg administrativ høyringsuttale som delast med dei andre kommunane. Sykkylven kommune sluttar seg til uttalen frå Volda kommune: Det dreier seg i det vesentlege om ei tekstmessig modernisering og oppdatering av tidlegare delavtale 4 til også å omfatte pasientar med psykisk helse- og rusmiddelproblemer. I tillegg har ein i punkt 3 funne det hensiktsmessig å ta inn ei detaljert skildring av kva type pasientar tilbodet er aktuelt for, og kven som ikkje er aktuelle. Dette siste er, med eitt unntak, ei konkretisering som er i tråd med Helsedirektoratet sin rettleiar, sist revidert 04/2016. Punkt g (aktuelle pasientgrupper - causa sosiale) går derimot ut over og vil hvis den blir vedteken - representere ei avtalefesta meiroppgåve for kommunane i forholdet til Helsedirektoratet sin forventning til innhaldet i ØHD. Det er i Helse- og Omsorgstenesteloven og i rettleiaren lagt opp til at det ved behov kan utarbeidast lokale særavtalar mellom den einskilde kommune og Helse Møre og Romsdal HF. Gruppa som har gjennomgått den nye delavtale-teksten har lagt vinn på å finne formuleringar som kan vere felles og som samtlege kommunar i Møre og Romsdal kan slutte seg til. Dette enten ein har store interkommunale ØHD-ordningar for mange kommunar, eller små kommunale ØHD opplegg på den lokale sjukeheimen. Dersom formuleringane i delavtale 4 ikkje er dekkande eller presise nok ut frå lokale forhold er det open adgang til å supplere med lokale særavtalar. Høyringsspørsmål 1: Sluttar ein opp om dei justeringar som er foreslått i delavtale 4? Sykkylven kommune meiner det er gjort eit godt arbeid i å ajourføre, justere og å presisere teksten i delavtale 4 til også å omfatte pasientar med psykisk helse- og rusmiddelproblem. Vi meiner at det er fornuftig å ta inn avklaring på kven pasientar tilbodet høver for, og kven som ikkje passer for tilbodet. Vi meiner detaljeringsnivået er føremålsteneleg. Sykkylven kommune er kritiske til å innarbeide ein lokal og juridisk forpliktande delavtale mellom Helse Møre og Romsdal HF og samtlege kommunar i Møre og Romsdal fylke som inneber eit meiransvar og ei meiroppgåve for kommunane (causa sosiale punkt g), og som går ut over det helsemyndigheitene har gjort framlegg om som oppgåve for ØHD. Postadresse: Postmottak, Kyrkjevegen 62 Telefon: Bankkontonr.: Besøksadresse: Rådhuset, Kyrkjevegen 62 Telefaks: Org.nr.: NO MVA E-postadresse: postmottak@sykkylven.kommune.no

57 Side 2 av 2 Dersom ØHD plassar skal nyttast til dette formålet, kan omfanget bli så stort at det kan blokkere primæroppgåvene for ØHD tilbodet. Dei kommunane som ønskjer å ha dette med som ein del av ØHD tilbodet må innarbeide det i lokale særavtalar. Ut frå denne grunngjeving gjer vi framlegg om å ta ut punkt g (causa sosiale) frå den felles delavtalen for heile Møre og Romsdal. Høyringsspørsmål 2: Har den justerte delavtalen eit føremålsteneleg detaljnivå? Ut frå gjennomgangen og grunngjeving ovanfor meiner vi at delavtale 4 - som eit felles multiplum - har eit føremålstenleg detaljnivå som retningsgivane rammeavtale for alle kommunar i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF, men at punkt g blir fjerna. Høyringsspørsmål 3: Klargjer delavtale 4 med si justerte utforming rolla, funksjon og forplikting til det kommunale ØHD tilbodet? Vi meiner at klargjeringa er tilfredsstillande og godt teneleg som eit overordna styringsdokument, som kan utfyllast med lokale avtalar ved særlege behov. Sykkylven kommune ønskjer likevel å understreke og minne om viktigheita av punkt 2 i delavtalen, nest siste ledd. ØHD er eit kommunalt tilbod og det er kommunane som vurderer forsvarlegheit og styrer inntaket til plassane: Innlegging skal kun skje etter forutgåande avtale med ansvarleg lege (event. kommunal legevakt) ved ØHD og det skal ligge føre adekvate innleggelsesopplysningar frå lege samtidig med pasienten ved innkomst. Gjennom samtale/avtale på førehand skal ØHD-legen (event kommunal legevaktlege) vurdere om kommunen har eit forsvarleg tilbod, om ein har tilstrekkeleg kompetanse og kapasitet ut frå den aktuelle problemstillinga, om kriteria for innlegging og den medisinske tilstanden er tilfredsstillande avklara. Det bør vurderast i forhandlingsnemda om desse kriterier og prosessuelle krav før innleggelse i ØHD skal settast opp enno tydelegare i delavtale 4. Det er særs viktig at dei formelle krav blir gjort godt kjende for legar både i Helse Møre og Romsdal HF og i kommunane. Høyringsspørsmål 4: Andre synspunkt til delavtale 4 og den tematikk som delavtalen ivaretek. Sykkylven kommune ønskjer å nytte dette høvet til å understreke nokre prinsipielle spørsmål ved justering/reforhandling av delavtalar og samhandlingsavtalane vidare. Vi tek for gitt at alle høyringssvar vedkomande delavtale 4 blir oversendt frå Overordna Samhandlingsutval til den tidlegare oppnemde og partssamansette forhandlingsnemda som er oppretta mellom kommunane og Helse Møre og Romsdal HF. Det er nemda si oppgave å forhandle fram endelege avtaletekst som skal godkjennast av partane og som er juridisk forpliktande. Dette utkastet til delavtale 4 og framtidige revisjonar skal, etter vanleg forarbeid og prosedyre, sendast via KS-Møre og Romsdal til administrativ-politisk behandling og godkjenning i samtlege kommunar og til behandling og godkjenning internt i Helse Møre og Romsdal. Synspunkt på framtidig prosess for evaluering, gjennomgang og utviklingsarbeide innanfor avtaleverket Vi har lagt merke til at HMR og OSU har starta ein prosess for evaluering og gjennomgang av avtaleverket der ein legg opp til å forenkle avtalane og å integrere arbeidet med utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF i Samhandlingsavtalen. Det er viktig at kommunane tidleg kjem aktivt med når ein skal førebu forhandlingar om og den framtidige prosess for revisjon, utforming og bruk av avtaleverket. Diskusjon og prosess må sikre god informasjonsflyt og gode dialogar mellom partane. For kommunane er samhandlingsavtalane på den eine sida eit partssamansett avtaleverk som er forankra i Helse og Omsorgsloven kap 6 og som er juridisk forpliktande. Samhandlingsavtalane er viktige styringsdokument. Dei kan forenklast, men må vere på eit overordna plan.

58 Side 3 av 3 Operasjonaliseringa av samhandlingsavtalane er noko anna og kan som eitt av mange tiltak - integrerast i arbeidet med utviklingsplanen til HMR. Dette til dømes ved utvikling av omforente samhandlingsstrategiar, pasientforløp, prosedyrar, fag- og kompetaneplanar eller på andre og nye måtar vi saman skal utvikle. Med helsing Eli Otterlei kommunalsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur

59 VOLDA KOMMUNE Helse- og omsorgssjef sin stab HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Åsehaugen ÅLESUND Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2017/ / STAB/ AG _ HØYRING - DELAVTALE 4 TIL SAMHANDLINGSAVTALEN - SAMARBEID OM KOMMUNALT ØYEBLIKKELING HJELP DØGNTILBOD Det dreier seg i det vesentlege om ei tekstmessig modernisering og oppdatering av tidlegare delavtale 4 til også å omfatte pasientar med psykisk helse- og rusmiddelproblemer. I tillegg har ein i punkt 3 funne det hensiktsmessig å ta inn ei detaljert skildring av kva type pasientar tilbodet er aktuelt for, og kven som ikkje er aktuelle. Dette siste er, med eitt unntak, ei konkretisering som er i tråd med Helsedirektoratet sin rettleiar, sist revidert 04/2016. Punkt g (aktuelle pasientgrupper - causa sosiale) går derimot ut over og vil hvis den blir vedteken - representere ei avtalefesta meiroppgåve for kommunane i forholdet til Helsedirektoratet sin forventning til innhaldet i ØHD. Det er i Helse- og Omsorgstenesteloven og i rettleiaren lagt opp til at det ved behov kan utarbeidast lokale særavtalar mellom den einskilde kommune og Helse Møre og Romsdal HF. Gruppa som har gjennomgått den nye delavtale-teksten har lagt vinn på å finne formuleringar som kan vere felles og som samtlege kommunar i Møre og Romsdal kan slutte seg til. Dette enten ein har store interkommunale ØHD-ordningar for mange kommunar, eller små kommunale ØHD opplegg på den lokale sjukeheimen. Dersom formuleringane i delavtale 4 ikkje er dekkande eller presise nok ut frå lokale forhold er det open adgang til å supplere med lokale særavtalar. Høyringsspørsmål 1: Sluttar ein opp om dei justeringar som er foreslått i delavtale 4? Volda kommune meiner det er gjort eit godt arbeid i å a-jourføre, justere og å presisere teksten i delavtale 4 til også å omfatte pasientar med psykisk helse- og rusmiddelproblemer. Vi meiner at det er fornuftig å ta inn avklaring på kven pasienter tilbodet høver for, og kven som ikkje passer for tilbodet og vi meiner detaljeringsnivået er føremålsteneleg. Vi er kritiske til å innarbeide i ein lokal og juridisk forpliktande delavtale mellom Helse Møre og Romsdal HF og samtlege kommunar i Møre og Romsdal fylke eit meiransvar og ei meiroppgåve for kommunane (causa sosiale punkt g) som går ut over det helsemyndigheitene her i landet har gjort framlegg om som oppgåve for ØHD. Dersom ØHD plassar skal nyttast til dette formålet kan omfanget bli så stort at det kan blokkere primæroppgåvene for ØHD tilbodet. Dei kommunane som ønsker å ha dette med som ein del av ØHD tilbodet må innarbeide det i lokale særavtalar. Postadresse: postmottak@volda.kommune.no Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro:

60 Ut frå denne grunngjeving gjer vi framlegg om å ta ut punkt g (causa sosiale) frå den felles delavtalen for heile Møre og Romsdal. Høyringsspørsmål 2: Har den justerte delavtalen eit føremålsteneleg detaljnivå? Ut frå gjennomgangen og grunngjeving ovanfor meiner vi at delavtale 4 - som eit felles multiplum - har eit føremålstenleg detaljnivå som retningsgivane rammeavtale for alle kommunar i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF, men at punkt g blir fjerna. Høyringsspørsmål 3: Klargjer delavtale 4 med si justerte utforming rolla, funksjon og forplikting til det kommunale ØHD tilbodet? Vi meine at klargjeringa er tilfredsstillande og godt teneleg som eit overordna styringsdokument som kan utfyllast med lokale avtalar ved særlege behov. Vi ønskjer likevel å understreke og minne om viktigheita av punkt 2 i delavtalen, nest siste ledd. ØHD er eit kommunalt tilbod og det er kommunane som vurerer forsvarlegheit og styrer inntaket til plassane: Innlegging skal kun skje etter forutgåande avtale med ansvarleg lege (event. kommunal legevakt) ved ØHD og det skal ligge føre adekvate innleggelsesopplysningar frå lege samtidig med pasienten ved innkomst. Gjennom samtale/avtale på førehand skal ØHD-legen (event kommunal legevaktlege) vurdere om kommunen har eit forsvarleg tilbod, om ein har tilstrekkeleg kompetanse og kapasitet ut frå den aktuelle problemstillinga, om kriteria for innlegging og den medisinske tilstanden er tilfredsstillande avklara. Det bør vurderast i forhandlingsnemda om desse kriterier og prosessuelle krav før innleggelse i ØHD skal settast opp enno tydelegare i delavtale 4. Det er særs viktig at dei formelle krav blir gjort godt kjende for legar både i Helse Møre og Romsdal HF og i kommunane. Høyringsspørsmål 4: Andre synspunkt til delavtale 4 og den tematikk som delavtalen ivaretek. Volda kommune ønskjer å nytte dette høvet til å understreke nokre prinsipielle spørsmål ved justering/reforhandling av delavtalar og samhandlingsavtalane vidare. Vi tek for gitt at alle høyringssvar vedkomande delavtale 4 blir oversendt frå Overordna Samhandlingsutval til den tidlegare oppnemde og partssamansette forhandlingsnemda som er oppretta mellom kommunane og Helse Møre og Romsdal HF. Det er nemda si oppgave å forhandle fram endelege avtaletekst som skal godkjennast av partane og som er juridisk forpliktande. Dette utkastet til delavtale 4 og framtidige revisjonar skal, etter vanleg forarbeid og prosedyre, sendast via KS-Møre og Romsdal til administrativ-politisk behandling og godkjenning i samtlege kommunar og til behandling og godkjenning internt i Helse Møre og Romsdal. Synspunkt på framtidig prosess for evaluering, gjennomgang og utviklingsarbeide innanfor avtaleverket Vi har lagt merke til at HMR og OSU har starta ein prosess for evaluering og gjennomgang av avtaleverket der ein legg opp til å forenkle avtalane og å integrere arbeidet med utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF i Samhandlingsavtalen. Det er viktig at kommunane tidleg kjem aktivt med når ein skal førebu forhandlingar om og den framtidige prosess for revisjon, utforming og bruk av avtaleverket. Diskusjon og prosess må sikre god informasjonsflyt og gode dialogar mellom partane. For kommunane er samhandlingsavtalane på den eine sida eit partssamansett avtaleverk som er forankra i Helse og Omsorgsloven kap 6 og som er juridisk forpliktande. Samhandlingsavtalane er viktige styringsdokument. Dei kan forenklast men må vere på eit overordna plan. Vår ref.: 2017/1275 Side 2 av 3

61 Operasjonaliseringa av samhandlingsavtalane er noko anna og kan som eitt av mange tiltak - integrerast i arbeidet med utviklingsplanen til HMR. Dette til dømes ved utvikling av omforente samhandlingsstrategiar, pasientforløp, prosedyrar, fag- og kompetaneplanar eller på andre og nye måtar vi saman skal utvikle. Med helsing Svein Berg Rusten Kst. helse og omsorgssjef Arne Gotteberg Kommuneoverlege/fagsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Vår ref.: 2017/1275 Side 3 av 3

62

63

64

65

66

67

68

69

70 bra Samhandlingsutvalget i Orkidè * ORKIDE Nordmøre regionråd Helse More og Romsdal Seksjon for Samhandling 6026 Ålesund Dato 23. august 2017 Horingsuttale - Delavtale 4 til Samhandlingsavtalen - nyeblikkeleg hjelp Samarbeid om dogntilbod for Viser til høyringsbrev av Samhandlingsutvalet har drøfta hoyringsdokurnenta og har folgjande innspel; Samhandlingsutvalet i Orkidé sluttar i hovudsak opp om dei justeringar som er foreslått i delavtale 4 «Samarbeid om øyeblikkeleg hjelp døgntilbod». Kort oppsummert kan nemnast: - Pkt. 2. Virkeområde - bra at det er tatt inn avsnitt frå Helsedirektoratets rettleiar s.8 - Fornuftig at det skal vere avklart med den ansvarlige lege om det er mulig i å legge inn pasientar på ø-hjelpsplass - Pkt. 3. Inklusjonskriterier at det ble tatt inn i ny avtale. - Pkt. 4. Lokale retningslinjer, dette er noko det vil vere behov for å jobbe vidare med spesielt i samband med utviding til og å gjelde pasientar med psyksisk helse og rusrniddelproblern. Kva pasientar dette eigentleg er snakk om, og kva behovet er ute i den einskilde kommune er ei utfordring å sjå per i dag. Viktig med godt samarbeid på alle nivå for å avklare dette. På vegne av Samhandlingsutvalget i Orkidé Samhandlingsutvalget i Orkidè består av leiarar innan helse og omsorg frå kommunane Averøy, Aure, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Smøla, Sunndal, Sumadal og Tingvoll. Postboks 178, 6501 Kristiansund