Forhåndsvarsel - pålegg om kapitalinnskudd og styrking av premietariff

Transkript

1 Silver Pensjonsforsikring AS Postboks 1283 Vika 0111 OSLO SAKSBEHANDLER: Ann Viljugrein /Lene Tofte Dønvold VÅR REFERANSE: 11/12987 DERES REFERANSE: DIR.TLF: ARKIVKODE: 544 UNNTATT OFFENTLIGHET Offl ledd, jf. fvl ledd nr. 1-2 Forhåndsvarsel - pålegg om kapitalinnskudd og styrking av premietariff Det vises til Finanstilsynets merknader etter det stedlige tilsynet 3. og 4. mai 2011 og øvrig kontakt og korrespondanse rundt den økonomiske situasjonen i Silver Pensjonsforsikring AS (heretter Silver), senest møte i Finanstilsynet 27. oktober 2011, med etterfølgende oversendelse av tilleggsberegninger knyttet til selskapets kapitalbehov datert 11. november Bakgrunn Finanstilsynet har påpekt overfor selskapets ledelse at Finanstilsynet anser at Silver står overfor betydelige økonomiske utfordringer som tilsier at selskapet på kort sikt bør foreta en oppkapitalisering. I merknadene etter det stedlige tilsynet og i den senere oppfølgingen, senest i møtet 27. oktober 2011 ble selskapet anmodet om å legge frem konkrete planer for kapitalinnskudd. Frist for fremleggelse ble satt til 30. oktober 2011, og senere forlenget til 11. november 2011 etter anmodning fra styrets leder. Finanstilsynet har per dato ikke mottatt en konkret plan for kapitalinnskudd fra selskapets styre. Finanstilsynet mottok 11. november 2011 kun tilleggsberegninger knyttet til kapitalbehov under ulike avkastningsforutsetninger. Beregningene er utarbeidet av Grieg Investor AS. Styrets vurderinger av beregningene og styrets vurderinger av selskapets samlede kapitalbehov er ikke fremlagt. 2. Forhåndsvarsel Finanstilsynet er gjennom finanstilsynsloven pålagt å påse at institusjoner under tilsyn virker på hensiktsmessig og betryggende måte og i samsvar med den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter. I forsikringsvirksomhet står sikring av de økonomiske forpliktelsene foretaket har overfor forsikringstakerne sentralt. I foreliggende situasjon der Silver står overfor betydelige økonomiske utfordringer, anser Finanstilsynet at selskapets manglende fremleggelse av en konkret plan for kapitalinnskudd, gjør det nødvendig å vurdere et formelt bindende pålegg.

2 FINANSTILSYNET SIDE 2 AV 7 Med henvisning til lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker 16 varsles Silver Pensjonsforsikring AS om at Finanstilsynet vurderer å gi selskapet et pålegg om å øke den ansvarlige kapital med et kapitalinnskudd i størrelsesorden 200 millioner kroner i første kvartal 2012 i henhold til lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven) 4 nr. 4. Det er vesentlig for selskapets soliditet på sikt at de årlige vederlag for administrasjon og forvaltning etter pristariffene gir selskapet tilstrekkelig inntjening. Finanstilsynet anser at Silvers beregningsmessige omkostninger og nivået på administrasjonsreserven er ubetryggende. Det varsles derfor om at Finanstilsynet vurderer å gi selskapet et pålegg om å styrke premiegrunnlaget for administrasjon og forvaltning og tilsvarende styrke administrasjonsreserven for fripolisene i bransjen kollektiv pensjonsforsikring fra 1. januar 2013, jf. lov av 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) 9-6 annet og tredje ledd, jf. 9-3 femte ledd bokstav b) og 9-16 første ledd samt forskrift av 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsloven 2-7 og 5-2. Det vil i tilfelle legges til grunn at styrkingen skal gjennomføres ved en lineær opptrapping over en periode på tre år frem til 1. januar Rettslig grunnlag Det følger av finanstilsynsloven 4 nr. 4 at tilsynet kan pålegge de institusjoner som det har tilsyn med å ha en høyere ansvarlig kapital enn de lovbestemte minstekrav. Finanstilsynets påleggskompetanse etter finanstilsynsloven omtales i Ot.prp. nr. 41( ). I merknadene til bestemmelsen uttales det at "de minstekrav til ansvarlig kapital som stilles opp i lovgivningen, [..] ikke alltid [vil] være tilstrekkelige til at det kan sies å foreligge en forsvarlig kapitaldekning.[ ] Det kan for eksempel skyldes at institusjonen har flere særlig store risiki, at den er ensidig engasjert i en enkelt bransje eller at det er andre forhold ved driften som gjør den utsatt. I slike tilfelle vil Kredittilsynet etter den gjeldende lov kunne ta opp saken og gi uttrykk for at den ansvarlige kapital bør økes. I praksis er det lite tenkelig at en institusjon kan eller vil unnlate å ta hensyn til en slik anførsel. Det synes likevel hensiktsmessig at det i slike tilfelle kan gis et formelt bindende pålegg." Som det fremgår kan pålegg om å ha en høyere ansvarlig kapital ilegges dersom lovgivningens minstekrav ikke anses å være tilstrekkelig for å sikre en forsvarlig soliditet. Om selskapet har en ansvarlig kapital som er forsvarlig, beror på en konkret vurdering av risikoen ved den virksomhet selskapet driver og selskapets evne til å dekke tap. Gjeldende minstekrav til kapitaldekning, gitt i medhold av forsikringsvirksomhetsloven 6-3, og krav til solvensmarginkapital i lovens 6-5, er til en viss grad sjablonmessig fastsatt og reflekterer ikke alle risikoene som et forsikringsselskap står overfor. En høy eksponering mot risikoer som ikke er tilstrekkelig reflektert i minstekravene, vil i seg selv kunne begrunne et høyere kapitalkrav. For et spesialisert fripoliseselskap, uten andre inntjeningskilder enn overskuddsdeling og årlig vederlag for administrasjon og forvaltning, legges det særskilt vekt på forventet avkastning i relasjon til de avkastningsforutsetninger som følger av selskapets forsikringsforpliktelser. Dette er forhold som ikke er reflektert i gjeldende minstekrav til ansvarlig kapital. Utsikter til lav avkastning kan tilsi at kapitalbasen bør styrkes for å sikre at forsikringsforpliktelsene kan oppfylles.

3 FINANSTILSYNET SIDE 3 AV 7 I tillegg til minstekravene til kapital, er kravet til avsetninger for forsikringsforpliktelsene et sentralt element i soliditetssikringen. Dersom det er usikkerhet knyttet til om avsetningsgrunnlaget er tilstrekkelig, bør dette tas i betraktning i vurderingen av hva som anses som forsvarlig ansvarlig kapital. Generelt skal selskapenes avsetningsgrunnlag til enhver tid være tilfredsstillende, men i situasjoner der man avventer konkretisering av nytt premie- og avsetningsgrunnlag, vil det kunne være kortere perioder der det er usikkerhet knyttet til tilstrekkeligheten i avsetningene. Videre er det slik at i noen tilfeller gis selskapene tillatelse til en gradvis styrking av premiereserven etter forsikringsvirksomhetsloven 9-15 kombinert med bruk av kundeoverskudd etter 9-11, jf I slike tilfeller må utsiktene til fremtidige avkastningsoverskudd tas i betraktning i vurderingen av kapitalbehovet. Manglende risikostyring og internkontroll kan også begrunne et høyere krav til ansvarlig kapital. Det er avgjørende for å sikre et betryggende økonomisk grunnlag at selskapet har etablert et effektivt system for risikostyring. Selskapet må blant annet vektlegge aktiv identifisering, måling og styring av risiko. Forsikringsselskaper har en handleplikt dersom risikoanalyser viser at selskapet kan bli påført tap som innebærer at selskapet ikke lenger vil oppfylle soliditets- eller sikkerhetskrav fastsatt i lov eller forskrift. Selskapet skal i slike tilfeller vurdere å iverksette tiltak som reduserer risikoen eller som øker bufferkapitalen, jf. kapital-forvaltningsforskriften 2-3 annet ledd. Dersom selskapet unnlater å iverksette tiltak eller etablere beredskapsplaner i situasjoner der det er betydelig risiko for at soliditetskravene brytes, innebærer dette en særskilt risiko som må tillegges betydelig vekt i vurderingen av selskapets kapitalbehov. Det vises i denne sammenheng også til lov av 6.desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker, forsikringsselskapenes garantiordninger og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner (banksikringsloven) 3-2. Finanstilsynet skal, dersom det har grunn til å tro at det er inntrådt forhold som kan medføre alvorlig tillitssvikt eller tap som vesentlig vil svekke eller true soliditeten, i samråd med institusjonen klarlegge hvilke tiltak som er nødvendige. Blir slike tiltak ikke satt i verk av institusjonen selv, kan Finanstilsynet blant annet fastsette vilkår eller retningslinjer som anses nødvendige for å sikre at den videre virksomhet blir drevet på betryggende økonomisk og for øvrig forsvarlig måte, jf. 3-2 annet ledd bokstav c). Det følger av forsikringsvirksomhetsloven 9-3 femte ledd bokstav (a) og (b) at forsikringsselskapet ved utformingen av pristariffene skal sørge for at premiene står i rimelig forhold til den risiko som overtas og er betryggende i forhold til selskapets økonomi. Premiene skal videre være tilstrekkelige til å gi sikkerhet for oppfyllelse av inngåtte forsikringsavtaler. Forsikringsvirksomhetsloven 9-6 tredje ledd gir Finanstilsynet kompetanse til å forby bruk av pristariffer som Finanstilsynet finner er ubetryggende eller urimelige. Det følger av forskrift til forsikringsloven 2-7 at selskapet skal ha særskilt pristariff for forvaltning og administrasjon av fripoliser til bruk ved beregning av administrasjonsreserve. Videre følger det av forskriften 5-2 at selskapet skal foreta en avsetning til administrasjonsreserve for

4 FINANSTILSYNET SIDE 4 AV 7 fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser. Denne administrasjonsreserven skal beregnes uten fortjenesteelement, jf. 5-2 annet ledd. Forsikringsvirksomhetsloven forutsetter at selskapets forpliktelser til enhver tid er fullt fondert. Målsetningen om full fondering tilsier at beregningen av avsetningskravene baseres på beregningsgrunnlag med forutsetninger om kostnader som over tid viser seg å være realistiske. I Finanstilsynets forvaltningspraksis er imidlertid nyetablerte forsikringsselskaper gitt et visst handlingsrom når det gjelder oppfyllelse av kravene til betryggende premier for administrasjon og forvaltning. Finanstilsynet har i denne sammenheng vektlagt at kostnadene i en oppstartsfase er høye og at prisen på tjenestene derfor kan tilpasses markedssituasjonen og det som forventes å bli de faktiske kostnader på sikt, frem til selskapet har etablert seg i markedet. Finanstilsynet har derfor tillatt at forsikringsselskapene har brukt noe tid på å komme i kostandsbalanse på administrasjonsresultatet. Tilsvarende praksis er lagt til grunn ved etablering av nye produkter i eksisterende selskaper. Praksisen er begrunnet i reelle hensyn, idet et krav om full kostnadsdekning i premiene ville hindret nyetableringer i markedet. De hensyn som begrunner foreliggende forvaltningspraksis vil ikke kunne tillegges vekt over tid. Nyetablerte forsikringsselskaper må ha en klar strategi for å oppnå kostnadsbalanse og etterleve de mål som er satt. Forsikringsselskapets handlingsrom må underlegges en konkret vurdering hvor hensynet til soliditet og likebehandling av markedsaktørene må veie tungt. 4. Faktisk grunnlag Tabell 1 viser soliditetstall for Silver og utviklingen i disse tallene gjennom Tabell 1: Silver Pensjonsforsikring, soliditetstall Kapitaldekning 14,1 % 12,2 % 12,1 % 13,7 % Solvensmargin 181,9 % 171 % 144 % 136 % BKU Stresstest II 92 % 130 % 230 % 260 % BKU Stresstest I 191 % 242 % 785 % NA BKU = Bufferkapitalutnyttelse Silver har ved utgangen november 2011 en svært høy bufferkapitalutnyttelse, som indikerer begrenset evne til å dekke ytterligere tap. Selskapet har begrensede kundebuffere, kursreguleringsfondet er brukt opp, og tilleggsavsetninger utgjør 1,3 prosent av premiereserven. I tillegg til høy bufferkapitalutnyttelse har Finanstilsynet identifisert følgende faktiske forhold: Selskapet hadde i 2010 et administrasjonsunderskudd på 46 millioner kroner, fordelt på 41,3 mill. kroner på fripoliser og 4,7 mill. kroner på individuelle rente- og pensjonsforsikringer. Et tilsvarende resultat forventes for inneværende år, mens det for 2012 er forventet et underskudd på i underkant av 40 millioner kroner. Forventede fremtidige administrasjonsunderskudd (for 2012 og senere), er ikke reflektert i soliditetstallene over. Disse underskuddene vil belaste egenkapitalen direkte, enten umiddelbart i form av en styrking av administrasjonsreserven, eller over tid etter hvert som underskuddene oppstår. I gjeldene pristariff for administrasjon og forvaltning utgjør de beregningsmessige kostnadene om lag 20 prosent av Silvers faktiske kostnader.

5 FINANSTILSYNET SIDE 5 AV 7 Selskapet har et gjenstående oppreserveringsbehov knyttet til eksisterende tariff for langt liv på 33 millioner kroner som skal dekkes innen 2012, hvorav halvparten skal dekkes inn i I tillegg kommer et oppreserveringsbehov i størrelsesorden 400 millioner kroner som følge av nye tariffer for kollektiv pensjonsforsikring. Førstnevnte skyldes en særskilt opptrappingsplan for Silver, mens sistnevnte i stor grad er en felles fremtidig utfordring for livsforsikringsnæringen. Selskapet har en gjennomsnittlig rentegaranti i porteføljen på 3,77 prosent. Frem til utgangen av tredje kvartal 2011 var bokført avkastning (etter bruk av kursreguleringsfond) på 2,62 prosent, dvs. at det manglet ca. 0,20 prosentpoeng på å oppfylle påløpt rentegaranti frem til og med tredje kvartal 1. Selskapet forventer en avkastning rundt rentegarantien for hele Uten overskudd på avkastningsresultatet, kan det for 2011 forventes et underskudd på millioner kroner, hvorav en vesentlig andel er reflektert i soliditetstallene over. 5. Finanstilsynets foreløpige vurderinger Med utgangspunkt i kjent oppreserveringsbehov og forventet administrasjonsunderskudd, legger Finanstilsynet til grunn følgende anslag for hvor høy avkastning selskapet må ha i 2012, for ikke å tære ytterligere på egenkapitalen: Nødvendig avkastning for å unngå ytterligere reduksjon i egenkapitalen: Garantert rente 3,8 % Dekning av gjenstående oppreserveringsbehov K2005 0,3 % (16,5 mill. kroner) Nødvendig avkastning for å dekke avkastningsgaranti og biometrisk risiko 4,1 % Nødvendig avkastningsoverskudd for å dekke administrasjonsunderskudd på 40 mill. kroner, gitt overskuddsdeling basert på 20 prosent. 3,0 % Eventuell dekning av nytt oppreserveringsbehov kroner) 1,2 % (1/5 av 400 mill. Ovennevnte innebærer at Silver må ha en avkastning på 7,1 prosent for å dekke manglende reserver før det tas hensyn til nytt oppreserveringsbehov for langt liv. Når en forholdsmessig andel av sistnevnte inkluderes, her eksemplifisert ved en 5-årig opptrappingsperiode, må selskapet ha en avkastning på 8,3 prosent for å dekke opp manglende reserver i Silver har lagt frem fremskrivninger, basert på dagens lave rentenivå, med antatt normalisering fra og med år 6. I disse fremskrivningene er avkastningen anslått til 3,2 til 3,9 prosent hvert av årene. Det er videre lagt frem fremskrivninger basert på mer "langsiktig forventning til kapitalmarkedene", der avkastningen de kommende årene er anslått til 5,7 prosent. Etter gjeldende regelverk skal nåverdien av fremtidige forpliktelser beregnes med beregningsrenten i kontraktene. Det betyr at verdien av forpliktelsene i regnskapet er upåvirket av rentenivået. Samtidig er det slik at soliditetsregelverket ikke skiller mellom porteføljer der selskapet har anledning til å kreve rentegarantipremie på forhånd og porteføljer der selskapet tar betalt for 1 Gjennomsnittlig påløpt rentegaranti frem til og med 3. kvartal er 2,8275

6 FINANSTILSYNET SIDE 6 AV 7 rentegarantien gjennom overskuddsdelingen. I et lavrentescenario vil førstnevnte portefølje (forskuddsvis premiebetaling) være mer attraktiv enn sistnevnte (etterskuddsvis overskuddsdeling), fordi overskuddsevnen er begrenset i et lavrentescenario. Silvers situasjon som et spesialisert fripoliseselskap er i realiteten vesentlig forverret som følge av den betydelige rentenedgangen i Dette vil også reflekteres i de kommende Solvens II-kravene. Silvers nye QIS5-beregninger og Finanstilsynets stresstest I indikerer at selskapet må foreta en betydelig oppkapitalisering innen 1. januar Oppreservering for langt liv og kommende Solvens II-regler vil være utfordrende for flere livsforsikringsselskap. Silver har imidlertid særskilte utfordringer utover det de andre selskapene står overfor. Konsentrasjon i fripolisemarkedet, vesentlig høyere rapportert bufferkapitalutnyttelse, administrasjonsunderskudd og gjenstående oppreserveringsbehov tilsier at det på kort sikt er nødvendig å styrke kapitalbasen. Silver har i løpet av høsten redusert aksjeandelen, men rapporterer fremdeles svært høy bufferkapitalutnyttelse. Finanstilsynet har bedt Silver om å legge frem en konkret plan for oppkapitalisering av selskapet som bygger på analyser basert på sannsynlige fremtidige forutsetninger. Selskapet har lagt frem ulike analyser, men styrets vurderinger av analysene og styrets vurderinger av selskapets samlede kapitalbehov er ikke fremlagt. Finanstilsynet har heller ikke mottatt en konkret plan for oppkapitalisering. Selskapets manglende fremleggelse av en konkret plan for kapitalinnskudd gjør det nødvendig å vurdere et formelt pålegg. På bakgrunn av rapporterte soliditetstall og analyser som er lagt frem, bør Silver som et minimum styrke kapitalbasen for å møte utfordringene på kort sikt. I selskapets scenario med dagens allokering og lav rente vil ikke selskapet få avkastningsoverskudd de kommende årene. Etter Finanstilsynets vurdering, er det grunnlag for å pålegge Silver et kapitalinnskudd som er tilstrekkelig til å: 1. styrke den finansielle bufferen slik at selskapet er i stand til å møte et år med svak avkastning 1. dekke forventet administrasjonsunderskudd i 2012 (ca. 40 millioner kroner) 2. dekke gjenstående oppreserveringsbehov i 2012 (17 millioner kroner) Silvers rentegarantiforpliktelse for 2012 er i størrelsesorden 240 millioner kroner. Silver har begrensede buffere utover lovens minstekrav, jf. at selskapet gjennom november 2011 har rapportert en bufferkapitalutnyttelse på prosent. Finanstilsynet anser at selskapet som et minimum bør styrke kapitalen med et kapitalinnskudd i størrelsesorden 150 millioner kroner. Dette er en skjønnsmessig vurdering ut i fra gjeldende nivå på tilleggsavsetninger og bufferkapital for øvrig, målt opp mot størrelsen på premiereserven. Ovennevnte foreløpige vurdering tilsier et pålegg om et samlet kapitalinnskudd på 200 millioner kroner. Finanstilsynet vil samtidig understreke selskapets plikt til å vurdere behov for kapital utover de minimumskrav som til enhver tid gjelder, og gode grunner kan tale for at selskapet henter inn kapital utover det minimumsbeløpet Finanstilsynet nå fastsetter. Finanstilsynet ser det som nødvendig at kapitalinnskuddet foretas innen utløpet av første kvartal 2012.

7 FINANSTILSYNET SIDE 7 AV 7 Likebehandling med øvrige selskaper tilsier at Silver ikke pålegges å skyte inn kapital nå for å dekke nytt oppreserveringsbehov for langt liv. Finanstilsynet forventer imidlertid at selskapet mottar ytterligere kapitalinnskudd i løpet av en ett-års periode, for å møte ytterligere administrasjonsunderskudd, nytt oppreserveringsbehov og fremtidig Solvens II-krav. Finanstilsynet anser det som nødvendig at Silver innen 1. mars 2012 fremlegger en konkret og realistisk plan for ytterligere oppkapitalisering frem mot Planen må forankres i styrevedtatte strategier for kapitalforvaltning og risikostyring. Finanstilsynet anser det videre som nødvendig at Silver styrker premiegrunnlaget gjennom endring av pristariffen for administrative tjenester og forvaltning. Finanstilsynet ser at en umiddelbar styrking tilsvarende selskapets faktiske estimerte kostnader vil være tyngende. Silver bør derfor gis et noe utvidet handlingsrom for å oppnå kostandsbalanse. Soliditetshensyn tilsier imidlertid at handlingsrommet begrenses i tid. Finanstilsynets foreløpige vurdering tilsier en lineær styrking av premiegrunnlaget med virkning fra 1. januar 2013 frem mot 1. januar Det bes om styrets kommentarer til forhåndsvarselet innen 15. desember Finanstilsynet gjør oppmerksom på at et eventuelt pålegg om kapitalinnskudd og styrking av premietariff ikke vil unntas offentlighet. For Finanstilsynet Erik Lind Iversen Avd. direktør finans- og forsikringsavd. Runa K. Sæther seksjonsleder