Oppstart i barnehagen Tjemslandshagen Barnehage

Transkript

1 Oppstart i barnehagen Tjemslandshagen Barnehage «Barnehagen skal i samarbeid med foreldra leggje til rette for at barnet kan få ein trygg og god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse rutinar og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjonar og knyte seg til personalet og til andre barn. Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørgje for tett oppfølging den første tida, slik at barnet kan oppleve tilhøyrsle og føle at det er trygt å leike, utforske og lære.» Rammeplanen s.33 I dette dokumentet finn du dei råd og anbefalingar vi nyttar i vår barnehage.

2 1 Nytt barn i barnehagen Velkommen til oss! Svar i søknadsportalen via Hå kommune. Velkomstbrev og informasjon. Kva informasjon treng vi? Kva må vi vere førebudd på? Utveksle informasjon Oppstart i barnehagen Tjemslandshagen Barnehage Velkommen til oss! Kvart år starter fleire tusen barn i barnehagen. Barna er ulike i alder, erfaringar og behov. Barnegruppa dei skal starte i er varierte. Foreldra har ulike forventningar og livssituasjonar. Personalet er og ulike. Vi skal alle gjennom ei tilvenningstid for å få til eit godt samarbeid. Oppstarten i barnehagen kan vere den første plassen der du overleverer barnet ditt i andre si omsorg. Dette kan det vere knytt stor usikkerheit til, og sterke kjensler kan koma hjå både barn og foreldre. Har vi god tid, kunnskap, og arbeider for å sjå barna sine særeigne behov, vil vi kunne arbeide målretta for å gje barnet ein god start i barnehagen. Svar i søknadsportalen via Hå kommune Det er viktig at du og svarer på spørsmåla og sikrer at det er riktig kontaktinformasjon. Har du ikkje alt gjort det, ber vi om at du tek deg tid til å gjere det. Informasjonen er med på å gje eit bilete over kven det nye barnet og familien er. Foreldremøte før oppstart Besøksdagar Bli kjent i nærmiljøet Overgangsobjekt Tilvenningsdager Reaksjoner Samarbeid og god kommunikasjon Foreldresamtale Trygt å vere- kjekt å lære Velkomstbrev og informasjon Her er vi når du nå får dette dokumentet. Du får informasjon om barnehagen, kor du kan lære meir om oss. Her står informasjon om foreldremøte og besøksdagar. Du får disponeringsavtale og vedtekter, som er den juridiske kontrakten på at du har fått barnehageplass, og kva dette inneber. De får og ei rekning på andelen som gjer dykk til deleigar av barnehagen så lenge barnet ditt går her. Og de får informasjon som vi ønsker utfylt og returnert til barnehagen. Utveksle informasjon Det er viktig at du får vite det du treng om rutinar og forventningar, og dagleg struktur, slik at du kan ha mest mogleg fokus på barnet når tilvenningsdagane startar. Vi treng å vite kva du ønsker for barnet, kva tillatelser du gjer, og kven som har lov å henta barnet. Vi treng informasjon om barnet si helse og utvikling, vaner og kva barnet likar. Noko av dette får du i papirform før foreldre- møtet, og noko knytt til oppstartsdagane i barnehagen. Noko er informasjon vi må innhenta for å fylla våre plikter, og noko er mest for at vi skal bli best mogleg førebudd til å møta barnet ditt på ein god måte når oppstarten kjem. Foreldremøte i barnehagen Alle som har barn som skal starte i barnehagen er invitert til å koma på foreldremøte før somaren. Møtet er først og fremst tiltenkt deg som er ny, og ukjent med barnehagen vår, men foreldre som skal verte kjent med ny avdeling er og velkomne til å delta. Du får her informasjon om barnehagen og har høve til å spørje og grave om alt du måtte lure på.

3 2 Besøksdagar Før start er du velkommen til å besøke oss. Tanken er at du kjem saman med barnet ditt, og leiker, sit på golvet, les ei bok, og bare er her saman med oss. Du har ansvar og passer på barnet ditt, men besøker oss slik at de saman kan verte litt kjent med oss, og vi med dykk. Dette er den første gryande starten på tilvenninga. Nokon treng bare å sitje i fanget og sjå seg omkring. Andre er raskare til å røre seg i større omfang. Dette kan gje ei retning for vidare behov knytt til tilvenningsdagane og kva som vil koma då. Er barna kjent med det ytre miljø som plassen og folka, så hjelper det litt, når ein etter kvart skal øva seg på å vere her utan foreldre og/eller kjente omsorgspersonar. Får du til fleire slike besøk, er det til stor nytte for å venne barnet til å være her. Her vil vi og gje deg bilete av oss som skal arbeide tettast med barnet ved oppstart. Dette kan de henga synleg heime, slik at bileta og namnet på personalet etter kvart vert eit kjent fjes for barnet. Vi anbefaler at de får til 3-4 slike besøk. Bli kjent i nærmiljøet Vi oppmodar også dykk som familie å nytte barnehagen sitt flotte uteområde i helger og på ettermiddager. Dette er ei øving på å gå til og frå barnehagen, nytte leikeapparata, utforske og gle seg saman som familie. Gjentakande besøk og hyggelege opplevingar i barnehagen er ein viktig del av tilvenninga. Der foreldre og familie har det god saman, der kjennes det etter kvart trygt å vere. Overgangsobjekt Kan vere ein tutt/smokk, ei kosefille eller ein kosebamse. Det kan gjera særlig godt for små barn å kjenna dei same luktene, og dei same sansane ved å ta på kjente ting. Nokon knyter desse til kvile og andre helst når dei er lei seg og treng trøyst. Det er godt at det er noko som er kjent, når mor eller far sitt trøystande blikk og fang skal erstattast med andre omsorgspersonar. Når ein skal starte å kvile i barnehagen, kan det være ekstra godt å finna den nødvendige ro- saman med dette overgangsobjektet. Dette gjer overgangen enklare for barnet. Kanskje kan du allereie i god tid før oppstart leggje til rette for noko som kan fylja barnet vidare i barnehagen. Nokon har slike åpenbare overgangsobjekt like frå fødselen, andre får eit behov for dette etter kvart. Nokon barn treng det ikkje. Slik er vi ulike. Tilvenningsdagar Vi anbefaler at du set av god tid, for at barnet ditt skal få bli kjent med barnehagen i sitt tempo. Har du høve å setje av ferie, avspaseringstimar og permisjonstid anbefaler vi at du og familien planlegg 2veker til dette. Dei første 3 dagane saman med barnet i barnehagen, og dei neste dagane med kortare dagar (gjerne maks 5-6t dagleg). Vi minner om at det er individuelle behov for kor fort ein bør gå fram. Dag 1: Ver saman med barnet heile tida. Max 2 timars dag Dag 2: Ver saman med barnet, men forlat avdelinga ei lita stund. Gå på pauserommet vårt å ta deg en kopp kaffe. Max 4 timars dag Dag 3: Ver saman med barnet ei stund, og ta ein lengre tur ut av barnehagen. Max 6 timers dag. Ha korte dager dei 2 første vekene (max 5-6 timar om mogleg) Sett av god tid på morgenen heime unngå stress Gradvis venner barnet seg til at du må gå. Snakk med barnet og gjer avtaler. Vi kjem innom deg på pauseromet og gjer beskjed om korleis det går, eller vi kan kontakte deg når vi ser at barnet treng å møta deg att. Ser du og vi at barnet treng meir tid, snakker vi saman om den utviklinga og dei vurderingane vi gjer underveis. Barna får mange nye inntrykk og blir ganske slitne. Lenger dag = fleire inntrykk. Vi oppmoder at de ikkje fyller resten av dagen med for mange aktiviteter og besøk i denne tida, men har tid til å bare være saman med barnet. Det blir enklare å skiljast når ein har hatt ei god og fin tid før ein kjem i barnehagen.

4 3 Lag avtaler med barnet før de går heimefra Vær bestemt når du skal gå, ikkje dra det ut. Når du hentar barnet kva gjer eg i barnehagen når eg er der på tilvenning? Barnet veit når du må gå og kvifor. Eg blir med deg inn, (drikk ein kopp kaffe,) prater litt med dei vaksne, du får ein klem, eg går, vi vinker til kvarandre, eg hentar deg når eg er ferdig på jobb Dette er det vanskeligste av alt, nå kjem kjenslene hos både barn og foreldre. Men man gjer seg sjølv ein bjørneteneste ved å utsette og utsette. Vis at du er den sterkeste, ikkje la barnet få kontrollen. Ubestemthet fra din side gjer barnet utrygt. La barnet sjå deg gå, ikkje snik deg ut, det hjelper ikkje. Raske avskjeder sei ordentlig hadet, klem og nuss, gå ut og vink til barnet som ser deg i vinduet. Ring heller seinare til oss og spør korleis det gjekk eller vi ringer deg. Ikkje møt barnet med mange spørsmål om korleis det har vore og kva det har gjort. (Du vil sikkert bare få til svar Ikkje noe ) Held barnet på med ein leik, la barnet avslutte, og sei at du kan sitje og vente ei stund, eller pakke sekken imens. Ofte protesterer barnet og vil ikkje heim, og hentinga kan dra ut. Det er heilt normalt. Barnet vil vise deg at det reagerer på å bli plassert hjå framande barn og vaksne, og skal liksom straffe deg. Gje uttrykk for at du forstår barnet, at det er moro å leike, men at vi faktisk må heim nå. Det er viktig å vise at det er du som bestemmer. Mange foreldre føler seg overflødige og i veien på tilvenningsdagane. Dei er usikre på kva rolle dei har. Normalt har vi ikkje alle dei nye barna på tilvenning til samme tid, men den tredje dagen kan det være ganske folksomt på avdelingen om det er mange nye barn og foreldre. Personalet har og de gamle ungene å ta seg av. Di viktigste rolle er å være der som ein tryggleik for barnet ditt. Hjelpe barnet å komme i gang med leik, ta kontakt med dei andre barna. Med andre ord delta aktivt saman med barnet. Dersom dette ikkje er nødvendig, at barnet finner på ting selv og går greit inn i leiken, kan du spørje dei tilsette om du kan hjelpe med noko. Ta del der det trengs i forhold til andre barn, borddekking, påkledning. Det er viktig for barnet ditt å sjå at du kjenner deg heime, at du prater med personalet og dei andre barna, og ikke bare sit der og ser redd ut. Det gjer barnet trygt. Reaksjoner Omstillinga til heilt nye omgivnader er krevjande, og difor søkjer mange barn meir nærhet og tryggleik hos foreldra. Du føler kanskje at du blir spist opp når de kjem heim. I starten utviklar mange eit utprega behov for ro og søvnbehovet aukar. Andre vert aggressive, kanskje fordi dei kjenner seg sett til side av foreldra eller ganske enkelt fordi dei kjenner seg engstelege og usikre. Dei kjenner seg hjelpelause utan foreldra rundt seg blant alt det nye. Reaksjonen kan vere at dei er sure og sinte på foreldra medan dei eigentlig prøver å bekjempe sin eigen usikkerheit. Det er viktig å ta barnas reaksjonar på alvor, og vise dei at du forstår. I barnehagen søker barna gjerne oppmerksomheit frå dei andre barna og frå dei vaksne, og dei lærer korleis dei skaffar seg oppmerksomheit ved å prøve ut ulike strategier. Nokon grip til munnbruk og kjekkaseri, andre vert hjelpsame og medgjerlege. Barna ser korleis andre ter seg, og prøver å vere slik sjølv. Ofte kopierer dei atferd som dei ser tiltrekkjer andre barn, kanskje nokon som imponerer, eller får andre til å le. Nokon vel atferd som ikke er akseptert, men som i alle fall gir oppmerksomheit. I starten er det viktigste for barnet å verte akseptert, få være med, skaffe seg ein plass i gruppa. Så blir det viktig å være lik dei barna som ser ut til å lede an: Dei vil spise som dei, snakke som dei, ha like sko som dei, være like dristig og tøff som dei og liknande. Ofte virker forsøka på å kopiere heltane bare komisk. Men andre gonger blir du motlaus av å sjå at så mykje av det du sjølv har strevd for å oppdra barnet til, er borte etter kort tid i barnehagen. Trøysta er at dette er ein forbigående fase. Tilpasningstrykket slepp etter kvart taket, og innflytelsen frå andre i barnehagen tilintetgjør ikkje foreldra sin rolle i barna sin kvardag.

5 4 Foreldre kan og ha mange ulike kjensler knytta til det å levere frå seg barnet. Nokon har hatt ei vanskeleg tid i svangerskap og heimetid, og kjenner på dårleg samvittighet med å glede seg over at nokon andre skal få fortsette å hjelpe til med oppdragelsen av barnet. Og nokon kjenner veldig på dårlig samvittighet over at dei ikkje har mulighet til å være heime lenger med barnet, og gjerne også litt sjalusi over at andre nå skal få lov til å få del i utviklinga og «første gangen barnet» - hendelser. Nokon merker først etter tilvenningsdagane kor tilknytta barnet er til dei, og kor avhengig dei er av dei, og kjenner det er svært vanskeleg å sjå at barnet viser sorg og gråt når foreldra går. Nokon foreldre vert sjølv så følelsesmessig berørt over avskjeden at det er lurt å lage gode forutsigbare ramer for å få til ein god hente og leveringsrutine. Nokon foreldre kan også kjenne at det er sårt å sjå at barnet knytter seg til andre, og også treng andre, sjølv om dette er både naturlig og ønskelig. Slik kan det være mange ulike årsaker til at du plutseleg kan kome til å gråte av sorg, glede, lettelse, fortvilelse eller mange andre grunnar. Snakk med personalet og gje uttrykk for dei kjensler du har, så kan vi enklare finna ei ordning som både passer dine og barnet sine behov på ein god måte. For dei fleste er også dette naturleg og forbigåande, i tilvenningstida. Det er likevel godt å merka seg at tilknytninga mellom foreldre og barn er sterk og solid, og veldig viktig for alle partar. Det ønsker vi å fortsatt støtte og bygge opp under. Foreldra er dei viktigaste omsorgspersonane for barnet. Dei vil trenge dykk i lang tid framover. Samarbeid og god kommunikasjon Kvart barn og foreldre får sin kontaktperson før de byrjer. Dette for vi trur det er enklare for dykk, og fordi det skal være ein som spesielt har fokus på ditt barn dei første dagane. Denne personen har og ansvar for å følge sine barn resten av året gjennom å ha et spesielt auge til dem. Pedagogisk leiar har uansett ansvaret for alle barn og foreldre, og det han/ho som har ansvaret for at det vert etablert god foreldrekontakt gjennom foreldresamtaler 2 ganger pr år. De kan når som helst be om en samtale med pedagogisk leiar. I starten er det kanskje greit for dykk å ha ein kontaktperson å forhalde seg til, men det er slik at vi går ulike vakter, så det er ikkje sikkert at de møter kontaktpersonen dykkar når de kjem til barnehagen. Er det noko dere lurer på, ta det opp med personalet, uansett kven det er. Det skal formidles til rette person og pedagogisk leiar uansett. Er det noko de eller barna reagerer på, kanskje har det hendt noko heime som vil påverke den komande dagen med varierande søvn og aktivitetsnivå, så er det viktig at de set ord på dette ved levering eller henting. Då kan vi enklare forstå barnet sine reaksjonar utover dagen å arbeide for å møta barnet sine behov på ein annan måte, enn om vi ikkje kjenner til dette. Det er viktig å legge til rette for ein god dialog om viktige ting som påverkar barnet både heime og i barnehagen. Vi veit det er mykje som de kan undre dykk over, og treng svar på i den første tida. Kvifor gjer de sånn? Kva er dette slags reaksjon? Kva er meninga med det? Det der liker eg ikkje at de gjer! Eg bruker å gjere sånn! Du skal bare spørje. Er det ein ting du reagerer på må du sei ifrå. Personalet ser kanskje ikkje det du ser, vi tar mykje for å vere sjølvsagt og rett, utan å tenkje over det, for vi har gjort det så mange gonger. Vi set pris på at du stiller spørsmål ved vår måte å gjere ting på. Foreldresamtale Vi er opptekne av å ha ein god dialog om oppstarten ved henting og levering. Når tida kjem for første foreldresamtale etter oppstart får de utdelt eit brev med tema for første samtale, slik at de kan føreby dykk på dei tema vi skal ta opp. I denne samtalen vil vi at de skal svare på nokre spørsmål i forbindelse med oppstarten. Vi vil og innhenta underskrift og gå gjennom observasjonsskjema som vi vil bruke som grunnlag og forarbeid fram til neste samtale, og utviklinga fram mot skulestart. Dette skjema er ikkje noko kartlegging, men vil gje oss ei retning for korleis barnet ser ut til å utvikla seg innan for område som trivsel, sjølvstendighet, motorikk, språk, sosialt og leik. Så vil vi med dette kunne sjå om det er grunnlag for å styrke utviklinga innan for enkelte punkt, sjå kva som er barnet sine stryker og gode eigenskaper. Det kan i enkelte tilfelle verte grunnlag for å kartlegge nokon av desse områda nærare, men då vil vi gjere dette i samråd med dykk og våre faginstansar som vi samarbeider med. Målet vårt vil heile tida vere å arbeide for at den enkelte i barnehagen vår skal kjenne det Trygt å vere- kjekt å lære