Sceneskifte. Trøndelag Teater 75 år

Transkript

1 Sceneskifte Trøndelag Teater 75 år

2

3 Sceneskifte Trøndelag Teater 75 år Thoralf Berg og Johan O. Jensen Med bidrag av Helge Solberg og Ingrid Weme Nilsen Billedredaktør: Geir Schønberg

4 Akademika Forlag, Trondheim 2012 ISBN Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Dette gjelder også filer, kode eller annen gjengivelse tilknyttet e-bok. Grafisk formgivning: Mari Røstvold, Akademika Forlag Omslag: Mari Røstvold, Akademika Forlag Papir: Arctic volume 130 g Trykk og innbinding: 07 Gruppen AS Illustrasjon forsiden: Fra forestillingen Ifigeneia på Studioscenen, Karianne Teigland som astronauten. Foto: GT Nergaard. Thoralf Berg har mottatt støtte fra Det faglitterære fond, Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening. Boka er initiert av Trøndelag Teater i anledning 75-årsjubileet. Utgitt med støtte fra Teatrets Venner, Trondheim. Akademika Forlag Postboks 2461, Sluppen 7005 TRONDHEIM Tlf.: E-post: forlag@akademika.no Forlagsredaktør: may.solberg@akademika.no

5 Innhold Forord... 7 Thoralf Berg 1 Trøndelag får nytt teaterhus En hundre år lang historie i svært mange akter Helge Solberg 2 Trøndelag Teaters nybygg nytt og gammelt hånd i hånd Johan O. Jensen 3 Teaterbyggeren Overhallingen som bygget de nye norske teatrene Johan O. Jensen 4 Sjefer i gammelt og nytt hus Ola B. Johannessen og Otto Homlung Thoralf Berg 5 Teatret som samler trønderne Trøndelag Teaters folkelige forankring... 97

6 Ingrid Weme Nilsen 6 Fra operette til musikal Musikkteatertradisjonen ved Trøndelag Teater Ibsentradisjonen ved Trøndelag Teater Thoralf Berg og Johan O. Jensen 8 Programmet Johan O. Jensen 9 Skuespillere som er gått bort i perioden Navneregister Billedkilder

7 Forord Øyeblikkets kunst kalles teatret gjerne. Med det er det også sagt at det er en flyktig kunstart. Når teppet er nede, er kveldens forestilling slutt den vil aldri bli gjentatt helt likt, hver kveld er forskjellig. Og når spilleperioden er over, når scenografien rives og lyskasterne plukkes ned, da er det fint lite igjen av kunstverket, annet enn minnene, programhefter, katalogbilder, avisomtaler og anmeldelser. Derfor er det en stor utfordring å dokumentere teater. Selve verket er det helt umulig å ta vare på det forsvinner. Heldigvis har vi et stadig rikere billedmateriale i våre arkiver, særlig fra de siste par tiårene, og ved hjelp av dem kan vi i det minste gå tilbake og få et inntrykk av hvordan en forestilling så ut. Trøndelag Teater har gitt ut to jubileumsbøker tidligere; til 25-årsjubileet i 1962 (Ole Øisang: Trøndelag Teater gjennom 25 år) og til 50-årsjubileet i 1987 (Martin Nordvik og Thoralf Berg: Teppet opp for Trøndelag Teater 50 år 1987). Disse bøkene er i dag særdeles sentrale for den som ønsker å gjøre seg kjent med Trøndelag Teaters historie, ikke minst når det gjelder hva som har stått på programmet opp gjennom årene. Intet annet sted finnes en så komplett oversikt over Trøndelag Teaters repertoarhistorie. Årets utgivelse, i anledning 75-årsjubileet, bygger på de to foregående. Derfor vil leseren se at den siste delen av boken, hvor teatrets program er presentert, kun tar for seg de siste 25 årene, fra 1987 til I det øvrige av boken har vi imidlertid med oss teatrets fulle 75-årige historie. Sentralt i boken og helt sentralt i de 25 årene som har gått siden forrige bokutgivelse står oppføringen av det nye teaterhuset. Da Trøndelag Teater åpnet sitt nye teater i 1997, var det ikke bare Norges nyeste og mest moderne scenehus, det var et av Europas mest moderne. Og det var et lerret det hadde tatt svært lang tid å bleke. Allerede på midten av 1890-tallet reises spørsmålet om nytt teater i Trondheim for alvor. Men er ikke det gamle teatret eldre enn 75 år, er det noen som spør. Jo, det er det. Den gamle teaterbygningen, eller i alle fall deler av den, er fra 1816 og dermed snakker vi om Nord-Europas eldste teater i kontinuerlig drift. Det er det nåværende selskap, aksjeselskapet Trøndelag Teater, som er jubilanten. Det ble startet av Henry C.W. Gleditsch i All ære til ham for det. Kristian Seltun teatersjef 7

8 8

9 19

10 10

11 Thoralf Berg Trøndelag får nytt teaterhus En hundre år lang historie i svært mange akter Det gamle teatret fra 1816, som publikum i dag kjenner som Gamle Scene, er Nordens eldste med kontinuerlig drift. «Nordens diamant» skal Ingmar Bergman en gang ha kalt det. Men selv om bygningen med sin flotte sal er staselig, ble den raskt upraktisk og for liten for byens populære teater. Historien om behovet for nytt bygg er derfor gammel den også. Etter mønster fra Danmark ble det etablert dramatiske selskaper i en rekke større og mindre byer i Norge mot slutten av 1700-tallet og på begynnelsen av 1800-tallet. Til å begynne med var disse selskapene lukkede private foreninger hvor innvalgte medlemmer fra høyere sosiale lag møttes for å spille teater for hverandre. Etter hvert åpnet de seg mot en bredere offentlighet. Selskapenes virksomhet ble av stor betydning for utviklingen av teater i Norge. Det vokste frem et teaterinteressert publikum, og flere av selskapene bygde spesifikke teaterlokaler. I Trondheim ble Det forenede dramatiske Selskab etablert i løpet av sesongen Til å begynne med foregikk virksomheten i noen av medlemmenes trepaleer og landsteder. Da teaterinteressen vokste, oppsto et praktisk behov for et større og bedre tilrettelagt lokale i form av en spesifikk teaterbygning. Den kunne dessuten markere medlemmenes kulturelle interesse og økonomiske status. Teaterbygningen innviet i 1816 Den 9. mai 1814 ble de rikeste og mest ansette borgerne i Trondheim invitert til å tegne aksjer for å skaffe Det forenede dramatiske Selskab et teater. Et tilstrekkelig antall aksjer ble tegnet, og byggeplanen ble iverksatt med major Nicolai Wilhelm Gedde som arkitekt. Innvielsen foregikk 20. desember 1816 med forestillingen Elisa Werner eller Uskyld seirer (La femme à deux maris) av den franske dramatikeren René Charles Guilbert de Pixérécourt. 11

12 Om den nye bygningens eksteriør har teaterhistorikeren Johan L. Hornemann skrevet at «Theatrets Ydre lader adskillig tilbage at ønske. Bygningen koster dog saa meget, at man maatte tage mindre Hensyn til det Ydre». Det finnes ingen autentiske bilder av verken eksteriøret eller interiøret. Trolig har bygningen hatt et enkelt inngangsparti, og ellers en murvegg uten utsmykninger eller staffasje av noe slag. Bygningen hadde en liten forgang med tre dobbeltdører inn til parkett. Fra forgangen gikk en smal trapp opp til en hesteskoformet balkong. Der var det fem benkerader med to lukkede losjer på hver side. Den ene var for selskapets direksjon, og den andre for medlemmer som hadde opptrådt eller ventet på å opptre. Hornemann antok at salen hadde omtrent 350 sitteplasser. Salen var den samme som dagens Gamle Scene. Scenen var kvadratisk, med en bredde og dybde på ca. 12 meter og et proscenium med runde tresøyler. Over scenen sto inskripsjonen «Ei for Kunsten, men for dens Venner». Dette indikerte at de medvirkende betraktet seg som amatører, og de kalte seg aldri skuespillere. De var generelt kunstinteressert, men med spesiell interesse for teater. For øvrig var ikke det å være profesjonell skuespiller forbundet med høy sosial status spesielt ikke for kvinner. Inskripsjonen markerte derved en avstand mellom medlemmenes amatørvirksomhet og teatervirksomhet som profesjon. Georg Kellers tegning av teatret anno 1816 (etter gamle overleveringer). 12

13 Kalvskinnet omkring Akvarell av J.F. Rosenvinge. Lengst til venstre ser man baksiden av Det forenede dramatiske Selskabs teater. Til høyre Sukkerraffinaderiet, senere E.C. Dahls Bryggeri. Det fantes også en liten foajé, samt garderober for de kvinnelige og mannlige aktørene. Egne rom for oppbevaring av dekorasjoner og kostymer fantes ikke. Belysningen besto av olje- og tranlamper. Teaterbygningen var enkel og lite prangende. Likevel må den ha fortonet seg som temmelig iøynefallende i de landlige omgivelsene på Kalvskinnet. Den svenske og norske visekonsulen i Marseille, Edward Gustaf Fölsch, besøkte Trondheim i Han beskrev bygningen som «en stor, invändigt ganska vacker byggnad; men det tyckes, att man, utan att altför mycket öka kostnaden, kunnat göra facaden något vackrare. Den liknar nu ett Arresthus». Fölsch visste neppe at byens borgere hadde anstrengt sin økonomi til det ytterste for å skaffe byen en teaterbygning. Etter syv år med krig var dette en tøff periode økonomisk, men med optimisme og fremtidstro investerte medlemmene i Det forenede dramatiske Selskab likevel i et teaterbygg. Våren 1829 avsluttet Det forenede dramatiske Selskab teatervirksomheten, og bygningen ble overtatt av danske teaterledere. De sørget for at omreisende profesjonelle danske skuespillere inntok scenen. 13

14 En av eierne var den danske skuespilleren Gustav Wilhelm Selmer. Av økonomiske hensyn iverksatte han den første og mest gjennomgripende interiørmessige endringen i teatersalen, nemlig byggingen av et galleri. Teatret stengte 4. desember 1841, og holdt lukket ut året. Årsaken var «Forandring og Reparation af Tilskuerpladsen», som besto i at balkongen ble senket, slik at det ble plass til et galleri. Dette var den billigste og raskeste måten å utvide publikumskapasiteten på. Nyåpningen 27. desember 1841 foregikk «under særdeles heldige Auspicier, da man antager at omtrent 500 Mennesker indfandt sig der 3die Juledag deels for at see de nye Arrangements i Localet, deels for at lade sig more». Ombyggingen ble ingen økonomisk gullgruve for Selmer han gikk konkurs. Kommandørkaptein Henrik Carl Pohlmann-Leslie overtok i Da han døde året etter, arvet hans kone teatret. Et gammelt postkort med eksteriørbilde og interiørbilde fra Theatercaféen. 14

15 Det Throndhjemske Theater- Interessentskab I 1856 ble det tatt initiativ til å organisere et teateraksjeselskap, eller et teaterinteressentskap som det ble kalt den gang. Hensikten var å kjøpe «Theaterbygningen med alt hvad den tilhører» for å etablere fast virksomhet i den. Interessen for aksjene var så stor at aksjeeierne samme år etablerte Det Throndhjemske Theater-Interessentskab. I januar 1857 overtok dette aksjeselskapet teaterbygningen. Et par måneder senere ble hjørnegården ved siden av teatret revet for å gi plass til en bygning med en bedre Indgang til Theatret end den nuværende, med særskilte Adgange til Balkon og Galleri, fremdeles en stor Sal med et Par mindre Værelser, der kunde afgive fornødent Lokale til Concerter og andre Sammenkomster i musikalsk Interesse eller andre Øiemed, og desuden en f. Ex. for en Restauratør bekvem Beboelsesleilighed. Modell laget i 1945 av Anker E. Maalø som viser sal og scene i 1890-årene. Arbeidene begynte på nyåret i 1858, og ble avsluttet samme høst til et beløp av spesidaler; nesten tre ganger mer enn forhåndskalkulert. Denne hjørnebygningen rommer i dag blant annet Theatercaféen. Med tilbygget ble det gamle teatret omgjort til et lokale for bred kulturell virksomhet med teaterforestillinger, konserter og andre aktiviteter, og det fungerte som et møtested for et publikum som i hovedsak kom fra samme høye sosiale lag som aksjonærene. Utvidede vrimlearealer ga rom for en type selvregissert «teater», hvor det primære besto i å se og bli sett. Teatret ble et «in-sted» for de øvre lag av befolkningen. Tilbygget var også viktig for å kunne etablere fast teaterdrift slik det var i Christiania og Bergen. Dette ble realisert da Throndhjems Theater åpnet 29. september Det besto imidlertid bare til 17. mai

16 Malerisk rekonstruksjon av inngangspartiet slik det så ut rundt Malt av Anker E. Maalø, Den første skissen anno 1896 Inntil slutten av 1800-tallet ble det ikke fremmet forslag om å reise noe nytt teater. Mange mindre og større restaureringer og ombygginger gjorde at bygningen fungerte tilfredsstillende. Ifølge en politibestemmelse fra siste halvdel av 1800-tallet var det tillatt med 388 personer i parkett, 246 på balkong og 200 på galleri til sammen 834 publikummere. Dette omfattet både sitte- og ståplasser. Dette er det samme lokalet som utgjør dagens Gamle Scene, som har 320 seter. I 1896 henvendte kandidat og direksjonsmedlem Svend Mosling seg til teatrets arkitekt Karl Martin Norum angående muligheten for å bygge et nytt teater. Norum foretok «et Rids af Theatrets Tomt» og 16

17 laget en skisse som viste et tradisjonelt losjeteater med plass til 1200 tilskuere, altså en utvidelse av publikumskapasiteten med i underkant av 400 plasser. Det nye bygget ble planlagt på tvers av det bestående. Mosling mente at det var tilstrekkelig med 800 tilskuerplasser og sendte skissen til direksjonen for Det Throndhjemske Theater-Interessentskab. Tanken om et nytt teater var trolig inspirert av en rekke forhold. Til tross for at det var gjort mange forbedringer, var nok bygningen preget av 80 års kontinuerlig bruk. Et nytt teater i forbindelse med den forestående markeringen av byens 900-årsjubileum ble trolig betraktet som en velegnet markering. Dessuten var tiden før århundreskiftet en periode med hektisk teaterplanlegging og -bygging i Norge. 13 år tidligere var det reist et nytt teater i Stavanger. I 1891 var det grunnsteinnedleggelse for et nytt teater i Studenterlunden i Christiania, og i 1895 ble det nedsatt en komité i Bergen for å skaffe byen et nytt teater. Burde ikke Trondheim også få et nytt teater til avløsning av det gamle og trange fra 1816? Dessuten pekte konjunkturene oppover rundt midten av 1890-tallet. Det er ukjent om direksjonen behandlet Norums skisse, men noen byggesak ble ikke igangsatt. De første planene for et nytt teaterbygg forble kun på skissestadiet. Nytt fast teater? Det neste fremstøtet for å skaffe byen ny teaterbygning kom i forbindelse med to hendelser. Den ene var at en ny gruppe aksjonærer som ønsket å tjene penger på investeringer i teateraksjer, overtok aksjemajoriteten i Det Trondhjemske Theater-Interessentskab. Den andre var opprettelsen av Trondhjems nationale scene i 1911, som fra høsten 1914 het Trondhjems Teater. I Trondheim var det ikke tradisjon for utbytte på teateraksjene. Et eventuelt overskudd ble reinvestert i bygningen og virksomheten. Ved århundreskiftet overtok imidlertid den nye gruppen aksjonærer majoriteten og følgelig teaterstyret. Da det nye styret uttrykte ønske om økonomisk utbytte på aksjene, fryktet mange småaksjonærer og publikummere at teatret ville bli omgjort til kino og brukt til underholdningsvirksomhet som ga større økonomisk utbytte enn teaterdriften. Skisse fra 1896 til et teater med 1200 plasser. 17

18 Malerisk rekonstruksjon av scene og sal fra oppførelsen av Johan Ludvig Heibergs vaudeville Aprilsnarren, som hadde premiere 6. november Malt av Anker E. Maalø, I et møte mot slutten av 1909, som samlet omkring 100 deltakere bestående av småaksjonærer og teaterpublikummere, ble aksjeutbytte og andre forhold ved byens teater diskutert. Deltakerne tok sterk avstand fra at aksjonærer skulle berike seg på investeringer i et allmenngode som teater. De betraktet investeringer i teateraksjer som mesenvirksomhet, i motsetning til de nye aksjonærenes økonomiske interesser. Når det gjaldt bygningen, ble det påpekt at den manglet korridorer og garderober, og at sceneforholdene var «ynkelige». Samtidig ble det hevdet at det «ved en Svingning af Scenen vilde være nok Plads paa det nuværende Theaters Tomt», og at et nytt teater måtte ha minst 700 plasser. Ingen trodde at styret og de nye aksjonærene ville investere penger i å utbedre bygningen, langt mindre investere kapital i et 18

19 nytt teater. Som et mottiltak og et forsøk på å få det nye styret til å drive teatret for allmennheten, uten tanke på økonomisk utbytte, ble det nedsatt en teaterkomité. Det første den gjorde, var å avertere etter teatertomt: TEATERTOMT Anbud paa tomt skikket for opførelse af teater, fritliggende eller indebygget, modtages af Teaterkomiteens arbeidsudvalg, adr O.R. Sakf, Sverre Brandt, Nordre gate 21, inden maanedens utgang. For første gang ble det i offentligheten foreslått å bygge et nytt teater. Komiteens intensjon var at byens teaterinteresserte skulle oppsøke det nye istedenfor det gamle teatret. Slik skulle den «kompakte majoritet» av publikummere beseire den nye tidens «teaterkapitalister». Striden endte med at den nye eiergruppen solgte sine aksjer. Dermed ble det heller ikke nødvendig å bygge et nytt teater på en annen tomt i byen. Komiteen konkluderte med at planen om et nytt teater også måtte oppgis fordi det ville bli for kostbart: Bare tomten ville beløpe seg til kroner, og nybygningen ble anslått å koste en halv million kroner. I februar 1910 foreslo redaktør Haakon Løken i avisen Nidaros å bygge et større teater med orkesterplass og scene vestover på teatertomten. Han trodde at publikum ville oppsøke teatret oftere dersom «prominering er indrettet paa en tiltalende maate. Det er netop slike ting man maa regne med. Teaterinteressen alene er ikke nok». Men Løkens utkast forble et utkast, uten videre debatt. Typisk nok; alt den gang forhindret økonomiske forhold realiseringen av et nytt teater. Og typisk nok hersket det også den gangen stor uenighet om Arkitekt Nils Ryjords skisse til ombygd teater, gjengitt i Nidaros i februar

20 Eksteriørbilde tatt før trikkeskinnene ble lagt i prosjektet: Skulle man bygge et helt nytt teater på en annen tomt, skulle man bygge om det eksisterende teatret, eller skulle man bevare det gamle teatret som det var og bygge et nytt teater på teatertomten? Tomten var nemlig større enn den grunnen bygningen sto på, og strakte seg i retning Leütenhaven. Arkitekt Nils Ryjords plan Allerede etter den første høstsesongen med Trondhjems nationale scene fremkom ønsker om et nytt teater eller utvidelser. Praktisk bruk viste at teaterbygningen definitivt var utgått på dato. Teatrets arkitekt Nils Ryjord fikk i oppdrag å utarbeide planer enten til en utbygging av scenehuset, eller «til en interministisk avhjælpen av de værste mangler». Dette resulterte i et tilbygg som skulle være det første byggetrinnet i en senere utvidelse vestover på teatrets eget område. 20