Høydepunkter Markedssyn januar Fondsfokuslisten Internasjonale aksjeindekser Råvaremarkedet Verdensøkonomien...

Transkript

1 Utarbeidet av Obligo Investment Management Januar 2015

2 Innhold Høydepunkter... 3 Markedssyn januar... 4 Fondsfokuslisten... 5 Internasjonale aksjeindekser... 6 Råvaremarkedet... 7 Verdensøkonomien... 8 USA... 9 Europa Norge Sverige Japan Fremvoksende økonomier Russland JPMorgan US Technology Fund JPMorgan Global Healthcare Fund DISCLAIMER. Denne rapporten er ikke en investeringsanbefaling etter verdipapirhandellovens regler. Enhver investor som vurderer å investere i de verdipapirfondene som beskrives i denne rapporten må gjøre seg grundig kjent med alle relevante risikofaktorer, som er nærmere beskrevet i det enkelte verdipapirfonds prospekt og nøkkelinformasjon (KIID-dokument). Denne rapporten er basert på kilder som Obligo Investment Management (Obligo), del av Agasti Holding ASA, vurderer som pålitelig, men Obligo kan ikke garantere at informasjonen i rapporten er presis eller fullstendig. Uttalelsene i rapporten reflekterer Obligos oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og Obligo forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Obligo påtar seg intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Investor er kjent med at det foreligger en risiko for tap ved enhver investering i finansielle instrumenter, og Obligo garanterer ikke for noe bestemt resultat. Historisk avkastning er ikke en pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp og forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Verdien på fond som investerer i internasjonale markeder kan stige eller falle med valutasvingninger. Ansatte i Obligo og resten av Agasti-konsernet kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i denne rapporten, og kan kjøpe eller selge slike verdipapirer. Denne rapporten ble ferdigstilt A G A S T I M A R K E D S S Y N J A N U A R S I D E 2

3 Høydepunkter Tilbakeblikk på finansåret ble det sjette året på rad med oppgang for de fleste aksjemarkeder. MSCI World var opp med 7,7 prosent i lokal valuta og 27 prosent i norske kroner. Oljeprisen har falt kraftig den siste tiden og handles nå til rundt 49 dollar fatet. Mye tyder på at vi nærmer oss en bunn, men som alltid er det vanskelig å vite når og til hvilket nivå oljeprisen bunner ut på. IMF tror den globale veksten blir på 3,8 prosent i Dette er noe høyere enn i fjor. Det er spesielt USA som vil bidra til den økte veksten. Det er også ventet noe høyere vekst i fremvoksende økonomier, selv om den avtagende veksttakten i Kina vil fortsette. USAs økonomi er i ferd med å friskmeldes. Landets BNP steg med hele 5 prosent annualisert i tredje kvartal. En god sysselsettingsvekst samt en lavere oljepris vil være positivt for økonomien fremover. Den europeiske økonomien skuffet i fjor, spesielt kjernelandene. De siste inflasjonstallene viste en negativ prisutvikling for første gang siden finanskrisen. Sentralbanksjef Mario Draghi vurderer nå å innføre kvantitative lettelser for å stimulere økonomien. Den lave oljeprisen er dårlig nytt for norsk økonomi. SSB forventer at veksten i fastlandsøkonomien vil bli på beskjedne èn prosent i Lyspunktet er den svake kronekursen som vil bedre eksportbedriftenes lønnsomhet. Utviklingen i svensk økonomi er todelt. Høyere realinntekt har økt kjøpelysten til svenske konsumenter. Industrien sliter derimot med lav etterspørsel fra resten av Europa. Japans statsminister, Shinzo Abe, lanserte i desember en ny tiltakspakke på 3500 mrd. yen. Denne pakken, kombinert med en utsettelse av salgsskatten, vil trolig stimulere det private forbruket. Flere av de fremvoksende økonomiene har hatt en svak økonomisk utvikling de siste årene, spesielt råvareeksporterende land som Brasil og Russland. Den økonomiske utviklingen til verdens to mest folkerike land, India og Kina, ser imidlertid bedre ut. Mistilliten til russisk økonomi og politikk gjør at investorer ikke lenger tør å investere i landet. Dette har ført til at rubelen har falt med 43,5 prosent mot dollaren det siste året mens Moskvabørsen er ned med nesten 34 prosent i norske kroner. A G A S T I M A R K E D S S Y N J A N U A R S I D E 3

4 Markedssyn Markedssyn januar Markedssynet oppsummerer vårt generelle syn på ulike aktivaklasser og regioners potensial fremover. Mindre attraktivt Mer attraktivt Endring Aksjer Renter USA Europa + Japan + Kina Fremvoksende markeder Norge Statsobligasjoner Høyrenteobligasjoner Emerging Markets Debt Oversikten viser en forenklet oppsummering av vårt langsiktige syn på aktivaklasser og enkelte markeder vil trolig bli et utfordrende år for investorer. Statsobligasjonsrentene har falt til historisk lave nivåer og sentralbankenes styringsrenter er i mange land lavere enn prisstigningen. Jakten etter avkastning vil antagelig gjøre at investorer vil fortsette å flytte midler ut av rentemarkedet og inn i aksjer også i år. Dette vil kunne gi en moderat børsoppgang i Innenfor aksjer foretrekker vi det europeiske og japanske fremfor det amerikanske markedet. Amerikanske aksjer er relativt dyrt priset og pengepolitikken er nå mer i favør av Europa og Japan, hvor det trolig kommer ytterligere kvantitative lettelser i løpet av året. Aksjemarkedene i fremvoksende økonomier vil antakelig fortsette å gjøre det relativt svakt i forhold til de velutviklede markedene. Det er likevel farlig å generalisere et slikt mangfold av land og det vil fortsatt være attraktive investeringsmuligheter innenfor regionen. Vi foretrekker Asia fremfor Latin-Amerika og er positive til kinesiske aksjer. Innenfor rentesegmentet er vi mest positive til og tror spesielt amerikanske høyrenteobligasjoner vil gjøre det best som følge av solid amerikanske vekst og relativ lav konkursrisiko. A G A S T I M A R K E D S S Y N J A N U A R S I D E 4

5 Fondsfokuslisten Fondsfokuslisten Vi er en frittstående distributør av verdipapirfond og mange ulike forvaltere er derfor representert i vårt utvalg. Vi velger fondene som presterer godt over tid i sine respektive markeder. Hvert fond som tas inn på fondsfokuslisten har vært gjenstand for en omfattende analyse. Sentralt i dette arbeidet er en modell vi kaller TRIP CHECK. Dette er en forkortelse for Team, Risiko, Investeringsstrategi og Prestasjon. Alle fire punktene skal være sjekket av før fondet havner i fondsutvalget. Arbeidet stopper ikke der etter at et fond er valgt ut følges fondsforvaltningen nøye. Obligos fondsanalytikere gjør løpende vurderinger og oppfølging når forvaltere slutter eller om det skjer endringer i fondets investeringsfilosofi og prosess. A G A S T I M A R K E D S S Y N J A N U A R S I D E 5

6 Internasjonale aksjeindekser Børsåret Internasjonal aksjeindekser Kursutvikling i lokal valuta jan USA Europa feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan Japan Norge Sverige India Emerging Markets Russland 80 Kilde: Reuters EcoWin, Obligo 2014 ble det sjette året på rad med oppgang for de fleste aksjemarkeder. MSCI World var opp med 7,7 prosent i lokal valuta og 27 prosent i norske kroner. Den indiske børsen klarte seg best med en oppgang på 32 prosent. I den andre enden av avkastningsskalaen finner vi Moskva-børsen og rubelen. Rubelen svekket seg med hele 43,5 prosent mot dollaren i fjor mens den russiske RTS-indeksen falt med 8,6 prosent i lokal valuta og hele 33,7 prosent i norske kroner. Av de velutviklede markedene var det den amerikanske børsen som gjorde det best. S&P 500-indeksen steg med solide 11,4 prosent i dollar og 38 prosent i norske kroner. Til sammenligning steg Euro Stoxx 50- indeksen med beskjedne 1,2 prosent i euro. Hovedindeksen på Oslo Børs har blitt tynget av det kraftige oljeprisfallet og sammen med en svakere krone har det ført til at nesten hele meravkastningen frem til oktober ble radert ut i løpet av kort tid. Indeksen var likevel opp med 5 prosent i fjor. A G A S T I M A R K E D S S Y N J A N U A R S I D E 6

7 Råvaremarkedet Panikk i oljemarkedet Nordsjøolje, dollar per fat Den siste tiden har oljeprisen nesten daglig nådd nye bunner og nordsjøoljen handles nå på rundt 49 dollar fatet. Målt i kroner er oljeprisen litt mindre dramatisk på grunn av kronesvekkelsen. Det kraftige oljeprisfallet siden i sommer skyldes ikke kollaps i etterspørselen, men sterkere tilbudsside fra både amerikansk skiferolje og Opecs oljeproduksjon. Historisk har Saudi-Arabia vært verdens svingprodusent og tilpasset sin oljeeksport for å stabilisere oljeprisen. På Opec-møtet i november ble det besluttet å holde produksjonen uendret, i stor grad som et resultat av Saudi-Arabias ønske. Det er flere økonomiske hensyn bak beslutningen, men frykten for å miste markedsandeler samt ønske om å teste ut smertegrensen for skiferoljeprodusentene blir trukket frem som de viktigste. Oljeanalytikere har de siste månedene nedjustert sine oljeprisanslag og konsensus er at prisene vil forbli lave frem til sommeren, for deretter å stige gradvis. Mye tyder på at oljeprisen nå nærmer seg en bunn, men som alltid er det vanskelig å vite når og til hvilket nivå oljeprisen bunner ut på. A G A S T I M A R K E D S S Y N J A N U A R S I D E 7

8 Verdensøkonomien Ulik veksttakt og pengepolitikk IMF - Vekstprognoser BNP-vekst anslag anslag Global 5,4 % 4,1 % 3,4 % 3,3 % 3,3 % 3,8 % Modne markeder 3,1 % 1,7 % 1,2 % 1,4 % 1,8 % 2,3 % USA 2,5 % 1,6 % 2,3 % 2,2 % 2,2 % 3,1 % Eurosonen 2,0 % 1,6 % -0,7% -0,4% 0,8 % 1,3 % Japan 4,7 % -0,5% 1,5 % 1,5 % 0,9 % 0,8 % Fremvoksende markeder 7,5 % 6,2 % 5,1 % 4,7 % 4,4 % 5,0 % Kina 10,4 % 9,3 % 7,7 % 7,7 % 7,4 % 7,1 % Kilde: IMF, oktober 2014 Fjoråret var preget av skuffende veksttall, spesielt fra Europa. Det internasjonale pengefondet (IMF) har i løpet av året nedjustert sitt anslag for den globale veksten for 2014 fra 3,6 til 3,3 prosent. Dette er på samme nivå som i IMF tror på en noe høyere global vekst i Oppgangen i USA vil fortsette og forbli motoren i verdensøkonomien. Den økonomiske veksten i Europa og Japan vil trolig styrke seg som følge av lavere oljepris og en mer ekspansiv pengepolitikk. Det er også ventet noe høyere vekst i fremvoksende økonomier, selv om den avtagende veksttakten i Kina vil fortsette. Til tross for en bedring i verdensøkonomien, vil forskjellen i veksttakten mellom USA og øvrige industrialiserte land fortsette. Dette vil påvirke landenes pengepolitikk. Antakelig vil den amerikanske sentralbanken iverksette sin første rentehevning før sommeren. Sentralbankene i Europa og Japan vil imidlertid fortsette å kjøre nullrentepolitikk og trykke penger for å motvirke lav inflasjon og svak vekst. A G A S T I M A R K E D S S Y N J A N U A R S I D E 8

9 USA Motoren i verdensøkonomien 10,0 7,5 5,0 2,5 0,0-2,5-5,0-7,5-10,0 USA - BNP-vekst ,0 7,5 5,0 2,5 0,0-2,5-5,0-7,5-10,0 Q/Q anualisert Årlig BNP-vekst Kilde: Reuters EcoWin, Obligo Etter fem år med svak amerikansk vekst er økonomien i ferd med å friskmeldes. BNP steg med hele 5 prosent annualisert i tredje kvartal. Ikke siden 2003 har tempoet vært høyere. Det er forbrukerne, som står for 70 prosent av økonomien, som bidrar til den solide oppgangen. For amerikanerne flest er det kraftige fallet i oljeprisen positivt. De ligger på verdenstoppen i bensinforbruk og i flere delstater selges bensinen nå for under 2 dollar per gallon, knapt 3,6 kr per liter. Den sterke veksten gjør at stadig flere amerikanere kommer i arbeid. Det ble skapt 3 millioner nye jobber i fjor og arbeidsledigheten falt med ett prosentpoeng til 5,6 prosent. Til tross for sterke sysselsettingstall var lønnsveksten negativ i desember. Det amerikanske aksjemarkedet er relativt dyrt priset i forhold til andre markeder og en sterkere dollar vil redusere inntjeningen til eksportbedriftene. Dessuten vil en eventuell renteøkning trolig prege sentimentet blant investorene. Vi tror derfor på en moderat oppgang for amerikanske aksjer i år. A G A S T I M A R K E D S S Y N J A N U A R S I D E 9

10 Europa Draghi klar med seddelpressen Prosentvis endring, yoy Den europeiske veksten skuffet i fjor. Det er særlig kjernelandene i eurosonen som sliter. Spesielt lar veksten vente på seg i Frankrike og Italia, samtidig som tysk økonomi viser stadig svakhetstegn. De siste inflasjonstallene for desember viste en negativ prisutvikling for første gang siden finanskrisen. Det er særlig lavere energipriser som trekker ned. Den faktiske prisutviklingen er langt fra den europeiske sentralbankens inflasjonsmål og sentralbanken risikerer å miste all troverdighet om de ikke foretar seg noe raskt. Sentralbanksjef Mario Draghi vurderer nå å innføre kvantitative lettelser. Dette innebærer at sentralbanken trykker penger og kjøper statsobligasjoner i eurosonen. Selv om veksten fortsatt vil være relativ svak i Europa den nærmeste tiden, er vi positive til det europeiske aksjemarkedet som følge av en svak euro og forventninger om en mer ekspansiv pengepolitikk. A G A S T I M A R K E D S S Y N J A N U A R S I D E 1 0

11 Norge Krone- og oljesjokk USD/Brent USD/NOK Det kraftige oljeprisfallet påvirker norsk økonomi negativt. I følge SSB vil veksten i fastlandsøkonomien i år bli på beskjedne én prosent i år. Dette vil være den laveste veksttakten siden finanskriseåret SSB tror at veksten skal ta seg noe opp i Den lave oljeprisen vil føre til et fall i oljeinvesteringene, svakere forbruksvekst og økt arbeidsledighet. Derimot vil den svake kronekursen gjøre importerte varer dyrere, og følgelig bedre konkurransesituasjonen i den delen av næringslivet som konkurrerer med import. Svak kronekurs vil også bedre konkurranseevnen til eksportnæringen ut over dem som er knyttet opp mot oljen. Selv om vi står foran tøffere tider er norsk økonomi godt rustet til å takle omstillingen. Det finnes handlingsrom både innen finans- og pengepolitikken. Slik situasjonen ser ut nå er det mer sannsynlig at vi får rentekutt enn renteøkning. Vi opprettholder vårt syn om å være forsiktig med å ha en for stor eksponering mot norske aksjer. Den lave oljeprisen vil fortsatt være en negativ driver for den norske børsen fremover. A G A S T I M A R K E D S S Y N J A N U A R S I D E 1 1

12 Sverige Riksbanken klar med nye tiltak Prosentvis endring Utviklingen i svensk økonomi er todelt. Høyere realinntekt, hovedsakelig pga. de lave rentene, har ført til økt kjøpelyst blant konsumentene. Dette er positivt for økonomien siden husholdningssektoren står for hele 45 prosent av Sveriges BNP. Den viktige industrisektoren vil fortsatt være svak som følge av lav etterspørsel fra resten av Europa. Selv om mange svenske selskaper sliter med lav etterspørsel fra utlandet er den svake kronen, oljeprisfallet og de lave rentene positivt for eksportbedriftenes lønnsomhet. I løpet av det siste året har kronen svekket seg med 6,5 prosent mot euroen og 21 prosent mot dollaren. Styringsrenten i Sverige er på rekordlave null prosent. Dette skyldes hovedsakelig den svake prisveksten, som i desember falt med 0,3 prosent, godt under inflasjonsmålet på 2 prosent. Sentralbanksjef Stefan Ingves har gjort det klart at om den lave inflasjonen vedvarer så står Riksbanken klar med mer dramatiske virkemidler. Dette vil kunne slå positivt ut på svenske aksjer. A G A S T I M A R K E D S S Y N J A N U A R S I D E 1 2

13 Japan Abe vil gjenreise Japan Forventningene var skyhøye da Shinzo Abe vant valget i slutten av Gjennom sin aggressive stimulansepolitikk skulle han få slutt på 15 år med vedvarende prisfall. Aksjeindeksen Nikkei 225 har steget med rundt 70 prosent siden Abe overtok som statsminister. I april vedtok regjeringen å øke salgsskatten fra 5 til 8 prosent. Dette førte til høyere priser på alt fra dagligvarer til personbiler og gjort at forbrukerne har strammet kraftig inn. Privat konsum har stupt og Japan er nå inne i en resesjon. Som en konsekvens av de svake veksttallene presenterte Abe en ny tiltakspakke på 3500 mrd. yen i slutten av desember. Denne pakken, kombinert med en utsettelse av en ytterligere økning i salgsskatten, vil trolig stimulere det private forbruket. Nye stimulansetiltak fra sentralbanken, en svakere valutakurs samt beslutningen om å øke aksjeandelen i det statlige pensjonsfondet gjør at vi er positive til japanske aksjer på kort sikt. Derimot er den japanske økonomien på lang sikt avhengig av at strukturelle reformer gjennomføres. A G A S T I M A R K E D S S Y N J A N U A R S I D E 1 3

14 Fremvoksende økonomier Svak utvikling i fjor Kursutvikling i lokal valuta Flere av de fremvoksende landene har hatt en svak økonomisk utvikling de siste årene. Spesielt råvareeksporterende land som Brasil og Russland. Dette gjenspeiles i aksjeutviklingen for disse landene. Indias økonomi er i bedring og den årlige veksttakten var i 3. kvartal 2014 på 5,7 prosent. Mumbaibørsen steg med 32,3 prosent i fjor. Kinas BNP-vekst blir trolig noe lavere fremover enn hva den har vært de siste årene. Det ser likevel ut til at landet unngår en hard landing. Den kinesiske sentralbanken kuttet nylig nøkkelrenten og trolig vil det bli flere rentekutt dersom veksten avtar ytterligere. Selv om de fremvoksende økonomiene fremstår som relativt billig priset i forhold til de velutviklede økonomiene, synes vi det er for tidlig å øke eksponeringen. Mange av landene har nytt godt av rekordlave renter, men har dessverre ikke brukt muligheten til å gjennomføre nødvendige reformer. Vi foretrekker Asia fremfor Latin-Amerika og er fortsatt positiv til kinesiske aksjer. A G A S T I M A R K E D S S Y N J A N U A R S I D E 1 4

15 Russland Rentehopp USD/RUB RTSI$-Indeks (i USD) Russland dominerte nyhetsbilde i fjor. Først gjennom annekteringen av Krim, deretter sanksjoner fra Vesten og nå rubelkrisen. Dette har sendt russisk økonomi ut i fritt fall og landet er på vei inn i en resesjon. Mistilliten til russisk økonomi og politikk gjør at investorer ikke lenger tør å investere i landet. Kapitalflukten i fjor slo alle tidligere rekorder med solid margin. Rubelen er ned med 43,5 prosent mot dollaren det siste året. Den russiske sentralbanken har desperat gjort tiltak for å forsvare rubelen. I desember ble nøkkelrenten satt opp fra 10,5 til 17 prosent etter at sentralbanken hadde brukt betydelige midler på støttekjøp av rubelen. Skyhøye renter og begrenset adgang til finansiering i Vesten er i ferd med å kvele russisk næringsliv. Dette kan føre til en konkursbølge. Russiske aksjer handles på svært lave nivåer og det kan derfor være fristende å øke eksponeringen. Vår vurdering er imidlertid at man bør være forsiktig. Det er fortsatt mye usikkerhet og vi kan ikke se bort i fra at det kan falle videre. A G A S T I M A R K E D S S Y N J A N U A R S I D E 1 5

16 JPMorgan US Technology Fund Teknologi en attraktiv sektor Fondets navn JPM US Technology Fund Startår 1997 Forvalter Greg Luttrell, Greg Tuorto Valutaklasse USD Forvaltningsvolum 470 mill dollar (per 31/12-14) Årlig forvaltningsavgift 1,50 % Risikonivå (skala 1-7) 6 - Høy risiko Teknologiselskapene ble hardt rammet av finanskrisen da mange bedrifter måtte kutte betydelig i sine investeringer. Dette har nå snudd og bedriftene investerer igjen i ny teknologi for å øke produktiviteten og konkurranseevnen. Flere av de store teknologiselskapene sitter på mye kontanter og følgelig har utbyttekapasiteten økt. Vi er derfor positiv til sektoren og synes spesielt de amerikanske selskapene fremstår som attraktive. Vårt fondsvalg innen teknologisektoren er JPMorgan US Technology Fund. Fondet tar sikte på å skape langsiktig avkastning ved å investere primært i amerikanske selskaper innen teknologi, media og telekommunikasjon. Forvalterne har et fleksibelt mandat hvor de investerer i det de mener er de mest attraktive selskapene, uavhengig av segment og selskapsstørrelse. Porteføljen består av aksjer. Teknologiselskaper kan være et spennende krydder i en portefølje. Investeringer i denne sektoren er imidlertid forbundet med en høyere risiko enn eksponering mot det globale aksjemarkedet. A G A S T I M A R K E D S S Y N J A N U A R S I D E 1 6

17 JPMorgan Global Healthcare Fund Helse en defensiv sektor Den globale helsesektoren nyter godt av den aldrende befolkningen samt økt etterspørsel fra fremvoksende økonomier. Slik utsikten er for verdensøkonomien tror vi investeringer i defensive sektorer, og da spesielt helse, kan være attraktivt som en del av en portefølje. Fondets navn JPM Global Healthcare Fund Startår 2009 Forvalter Marden, Cohen, Pajwani Valutaklasse USD Forvaltningsvolum mill dollar (per 31/12-14) Årlig forvaltningsavgift 1,50 % Risikonivå (skala 1-7) 6 - Høy risiko Helseaksjer har steget mer enn det globale aksjemarkedet de siste årene, hovedsakelig som følge av kraftig prisoppgang på selskaper innenfor bioteknologi. Fremover antar vi attraktive farmasiselskaper vil kunne bidra til god avkastning for investorer. JPMorgan Global Healthcare Fund består av en portefølje med de mest attraktive idéene til forvalterne. Porteføljen har mellom selskaper. Forvalterne har et fleksibelt mandat og søker å generere langsiktig avkastning ved å diversifisere porteføljen på tvers av segmentene legemidler, bioteknologi, medisinsk utstyr og helsetjenester. Fondet er bottom-up analysedrevet med fokus på langsiktig verdivurdering av hvert selskap. Det er et meget erfarent team som forvalter fondet som er spesialister og analytikere innenfor sektoren. A G A S T I M A R K E D S S Y N J A N U A R S I D E 1 7