OPTIKEREN. GT Walsheim. Gt Walsheim light 35pt IPSUM BRANSJETALL. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap. Les mer på side 818

Transkript

1 OPTIKEREN Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap N X N 6 Gt Walsheim light 35pt GT Walsheim medium Friske øyne 57pt Enderum Ingen selvfølge demoluptas etter slag que eller nam diabetes reic. Icillab les om im dette vid på sidene que sidene LOREM VERDENS IPSUM SYNSDAG At Det vid handler quatqui om strunda å dele kunnskap ndusam Les mer på side 818 LOREM GEN- IPSUM FORSKNING At RP vid og retinale quatqui sykdommer strunda ndusam Les mer på side LOREM SUNNE IPSUM BRANSJETALL At Solid vid økonomi quatqui strunda i Optiker-Norge ndusam Les mer på side XXXX DESEMBER

2 FØR ETTER Du endrer stil DERFOR KAN du også endre øyenfarge NATURLIG VAKKER + VEDVARENDE KOMFORT 1,2 3-i-1 fargeteknologi Gjør klarere Forandrer Definerer Du kan prøve virtuelt og finne den fargen som passer perfekt til deg på AIROPTIXCOLORS.COM Sofia forsterket sin øyenfarge med STERLING GRAY NYHET PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE 9 tilgjengelige farger Viktige opplysninger om kontaktlinsen AIR OPTIX COLORS (lotrafilcon B): Til nær-/langsynthet og kun til daglig bruk. Selv om linsene kun brukes av kosmetiske årsaker, er kontaktlinser medisinsk utstyr som kun må brukes i henhold til anvisningene og under oppsyn av en optiker. Det kan oppstå alvorlige øyeproblemer hvis flere personer bruker de samme kontaktlinsene. Selv om det er sjeldent, kan alvorlige øyeproblemer oppstå ved bruk av kontaktlinser. Bivirkninger som ubehag, mild brennende eller sviende følelse, kan forekomme. For å unngå disse problemene må du følge tidsplanen for bruk og bytte av kontaktlinser og følge instruksjonene om linsepleie som du får av optikeren. Be optikeren din om fullstendig informasjon om bruk, pleie og sikkerhet Novartis 11/14 AOC14236JADi

3 Foto øverst: Xxxxxxxxxxx N 6 NYHETER REPORTASJER FAGARTIKLER N R F Professor Rigmor Baraas og biblioteksjef Elisabeth Bergstrøm med øyet på Krona. Ferie uten briller og linser. Jakten på genfeil. 04 Leder 05 Aktivitetskalender 06 - Gjennombrudd på Stortinget - Synsergonomi - Optometridagene 07 - NOF samlet troppene 08 - Fokus på helse eller produkt? - Bli en bedre optiker 10 - Sliter i mørke og lys - Optometrisk språk 11 - Se på øyet 12 - Rune Brautaset hedret i Sverige - opti ser fremover 55 - Du kan få briller av jobben 56 - Verdigjenstander kan DNA-merkes - Ny i optikkpartner 57 - Verdens mest innovative selskap 58 - Reforhandlet franchiseavtale - Nye linser med høyt vanninnhold 15 Vet for lite om synsproblemer 16 Kan kjæledyr se på TV? 18 Verdens synsdag 20 Åpen fagdag for Seks kjappe med Nathan Efron 24 Mer enn trendy briller i Paris 26 Dejlig å være norsk i Danmark! 28 Syn og slag 31 Ferie uten briller og linser 32 Scandi-cool og digital plattform for optikerbransj en - D&Company 37 Generalforsamling i World Council of Optometry 40 Visuell ergonomi viktig tema på stor verdens kongress i Australia 42 Endagskonferanse i klinisk optometri på KI - Oppstart med suksess! - Netthinneforandringer ved MS - Myopi nærmere en løsning på mysteriet? - Svensk optometri i vinden 47 Muligheter ved retinale sykdommer 49 Retinale dystrofier og jakten på genfeil 52 Jevn økning for optikerbransjen 59 Jobbsøker? Aktuelle stillingsannonser bakerst i bladet Forsidefoto: Optiker Norunn Bø på Voss Foto: Dag Øyvind Olsen OPTIKEREN NR 6, 2015

4 OPTIKEREN ANSVARLIG UTGIVER Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: E-post: Epost: Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN Redaktør Dag Øyvind Olsen E-post: Epost: Tlf: REDAKSJONSKOMITÉ Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Maria Jahr, Solveig Hovstein, Dag Øyvind Olsen ANNONSESALG Stina Olsen Epost: Tlf: Mobil: DESIGN OG PRODUKSJON Design: Coor Media Trykk: 07 Oslo AS Opplag: 2300 PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år NR. MATERIELL- ANNONSE- UTG. DATO FRIST FRIST ROBUST FREMTID Desember er en spesiell måned. Det er hektisk, mye skal gjøres unna i ukene før jul. Så er det noen hvileskjær innimellom med hygge og sosialt samvær, før roen senker seg på julaften. Plutselig var året omme, og det er tid for tilbakeblikk og refleksjon. Stigende arbeidsledighet og mer usikre tider i norsk økonomi har så langt ikke påvirket optikerbransjen. Det er fortsatt mange ubesatte stillinger i butikkene, og bransjen drives med solid økonomi. I denne utgaven kan du lese om regnskapstallene for kjedene fra i fjor, og her er det ingen tegn til dramatiske endringer. Behovene for briller og kontaktlinser i befolkningen øker, og mange vil ha grundige synsundersøkelser. I den offentlige helsetjenesten vil trolig optikere få flere roller og oppgaver i fremtiden. Det er et viktig mål for Norges Optikerforbund, og som det jobbes jevnt og trutt med. Samfunnet vil ha økt nytte av optikere med solid faglig ballast i fremtiden. Årets siste utgave av Optikeren speiler på mange vis mangfoldet innen faget, det er variert og omfattende. Vi har ekstra oppmerksomhet på øyesykdommer, et felt det det skjer mye. Du kan lese om synsrehabilitering av slagpasienter, retinale sykdommer og forskning på Retinitis pigmentosa. Vi har vært med på kliniske konferanser i Stockholm, Trondheim og på Gardermoen. Du får rapporter fra internasjonale kongresser i Colombia og Australia, og vi har vært på brillemesse i Paris. Optometrien er global, men også veldig lokal nær der folk bor. Ha en hyggelig førjulstid! Dag Øyvind Olsen Redaktør dag@optikerforbund.no VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE Se For forfattere. Optikeren legges i sin helhet ut på Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. ISSN MILJØMERKET OPPLAGSKONTROLLERT

5 AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter osv. i tiden fremover. Send en melding til redaksjonen@optikerforbund.no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Optikere kan søke deltakelse på alle arrangementene. Intuitivt syn JANUAR Opti 2016, Internasjonal messe for optikk og design München, Tyskland FEBRUAR Optometridagarna Aroc Congress Center Vãsterås, Sverige FEBRUAR Mido, Internasjonal messe for optikk og design Milano, Italia MARS Copenhagen Specs Trade Fair København, Danmark MARS Optometry Tomorrow Hilton Birmingham Metropole Birmingham, Storbritannia APRIL NOFs landsmøte, SIs generalforsamling og fagkonferanse Clarion Hotel Ernst Kristiansand, Norge MAI ARVO The Association for Research in Vision and Ophtalmology Washington State Convention Center Seattle, Washington, USA Banebrytende teknologi: Hurtigere reaksjonstid, klart og skarpt syn og full stabilitet ved bevegelse. Ta del i suksessen: Varilux S-serien utvider med S-design og S-design short MAI European Academy of Optometry and Optics Beuth University of Applied Sciences Berlin, Tyskland For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid logg deg inn på NOFs medlemssider via Her finner du også hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv

6 NYHETER GJENNOMBRUDD PÅ STORTINGET Politikerne er opptatt av at nordmenn skal få en bedre synshverdag. Stortinget vil at optikere skal brukes mer, og kunne avlaste spesialisthelsetjenesten. Generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund sier samarbeidet med Institutt for optometri og synsvitenskap, Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse og Synsinformasjon gir håndfaste politiske resultater. (Foto: Kaia Means) De ønsker at det opprettes systematisk oppfølging av syn blant barn og unge. - Det er fantastisk å se at Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget har satt syn og øyehelse på agendaen, og ønsker å innlemme det i primærhelsetilbudet, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Stortingsflertallet har nå vedtatt et tillegg til Primærhelsemeldingen som nevner optikere spesielt. Primærhelsemeldingen er et viktig styringsdokument for helsemyndighetene. Her legges føringene for fremtidens helsevesen. Et flertall fra AP, KrF, SP, V og SV skriver blant annet følgende: «Det bør etableres systematisk oppfølging av syn og øyehelse» og «Syn og øyehelse bør bli en del av primærhelsetilbudet. Bruk av optikere kan øke tilgjengeligheten og avlaste spesialisthelsetjenesten» Aktører i Helse-Norge sto i kø for å presentere sine budskap for Helse- og omsorgskomiteen som arrangerte åpen høring i høst. Blant dem var Norges Optikerforbund, Nasjonalt senter for optik syn og øyehelse, og Institutt for optometri og synsvitenskap. Budskapene fra disse tre nådde frem. - Vi har hatt et bra samarbeid for å få dette til. Å sitte i Stortingssalen når Primærhelsemeldingen ble diskutert, og å vite at alle partiene vil at optikere skal bli en integrert del av helsetjenesten, gjør oss stolte, sier Haugo. I høringen la han vekt på at synet er vår viktigste sans, og at dårlig syn både hos unge og eldre er en utfordring for samfunnet. Haugo ba om at syn må få større oppmerksomhet i kommunehelsetjenesten, og at optikere gjerne vil samarbeide med kommunene. Han presiserte at kompetansen til norske optikere aldri har vært bedre, og at optikere jobber nær der folk bor med gode muligheter til å kunne gjøre enda mer for at befolkningen skal kunne se best mulig. - Det viste seg å være stor interesse for barn og syn, og vi fikk fram viktige poenger. Målet vårt på sikt er at optikere skal bli en del av primærhelsetjenesten. Slik er det jo ikke i dag, sier Haugo. SYNSERGONOMI Sverige har fått sin andre optiker med doktorgrad i synsergonomi. Susanne Glimne forsvarte sin doktorgrad Effects of glare on binocular vision and reading behaviour performing computer work. Med dette har Sverige fått sin andre optiker som har tatt en doktorgrad i synsergonomi. Den første var Hillevi Hemphälä som fikk sin grad i Den har tittelen How visual ergonomics interventions influence health and performance - with an emphasis on non-computer work tasks. OPTOMETRI- DAGENE Har du lyst på faglig påfyll uten å reise så langt? Optometridagarna i Västerås i Sverige arrangeres 6.-7.februar med variert program. Det er ventet rundt 700 besøkende optikere, og 25 utstillere vil også delta på fagdagene, som arrangeres av Optikerforbundet i Sverige. Byen ligger midt i Sverige, og det tar bare en time med flybuss dit fra Stockholms flyplass Arlanda. Finland sliter med trang økonomi, og stigende arbeidsledighet, også blant optikere. Fem prosent av landets optikere står uten jobb, opplyser optikerforeningen i Finland. Samtidig selges det stadig mer fra optiske forretninger. 6 OPTIKEREN NR 6, 2015

7 N NOF SAMLET TROPPENE I Norges Optikerforbund er det flere utvalg, råd og komiteer som jobber flittig for medlemmene. Alle bidrar inn i fellesskapet. I høst møttes lederne av de ulike gruppene og NOF-styret for å lære av hverandre. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN I løpet av det siste året har mandater og retningslinjer for NOFs mange utvalg, råd og komiteer blitt oppdatert og justert. Målet er at grupperingene skal kunne jobbe selvstendig og effektivt, og være mer fristilt fra styret og administrasjonen. Arbeid skal som før godkjennes av styret, men et viktig mål er at lederne i hver gruppe skal ha en enda mer aktiv rolle enn før. Styreleder Sigrid Midtbø Storkås i Norges Optikerforbund sier at alle medlemmene bruker av sin tid for fellesskapet. - Det er viktig å beholde motivasjonen og utvikle oss for å pushe NOF videre til medlemmenes beste. Hun ønsker gode diskusjoner som skaper fremdrift velkommen. Målet med møtet var å skape godt samarbeid mellom de ulike gruppene, samhandling, dele gode erfaringer, gi hverandre inspirasjon og ha mulighet til å søke råd. TRAFIKK OG SYN Olaug Skrøppa er ny leder av utvalget Trafikk og syn. Det årlige seminaret for sjåførlærerutdanningen ble holdt i november, og utvalget vil bli involvert i arbeidet med nye kliniske retningslinjer for trafikk og syn. Media er svært opptatt av trafikksaker, og det er ikke unaturlig at en talsperson fra utvalget kan fronte mediesaker for NOF. Det vil også bidra til at å vise at forbundet jobber bredt og med spesialområder. ETISK RÅD Etisk råd ledes av Simon Dørheim. Rådet behandler klager på medlemmer i NOF. De gir råd for å løse konflikter og føler at de blir hørt. Rådet har ikke sanksjonsmyndighet. Klager på optiker forretninger behandles av en egen klagenemnd i Synsinformasjon. Rådet skal arbeide for god etikk relatert til optikers yrkesutøvelse. Stort engasjement på samlingen for styret og lederne i NOFs råd, komiteer og utvalg. FAGLIG UTVALG Fagutvalgets viktigste oppgave er å oppdatere de kliniske retningslinjene. I tillegg er det et rådgivende organ innen fagutvikling generelt. Fagutvalget, som ledes av Gro Horgen Vikesdal, arbeider for å bevare og utvikle optikerens rolle i samfunnet. Fagutvalget er aktivt med fem årlige fysiske møter. Her er det engasjerte faglige diskusjoner, og det arbeides nå med forslag til interne spesialiseringer og kompetanselister. Utvalget er opptatt av å vise at mange optikere er flinke til å ta etterutdanning. FORSKNINGSUTVALGET Forskningsutvalget ledes av Øyvind Krogh, og har jobbet mye det siste året med det pågående kartleggingsprosjektet der optikere registrerer sin egen praksis. Målet med prosjektet er å øke kunnskapen om optikeres rolle i helsetjenesten. Utvalget har i flere år arbeidet relativt selvstendig, og med høyt trykk. SPESIALIST- OG KOMPETANSERÅD Anne Norvik Jervell er leder i det nyetablerte Spesialist- og kompetanserådet. Rådet er en videreføring av spesialistgodkjenningskomiteen. Rådet arbeider nå for å lage nye rutiner for disse godkjenningene. REDAKSJONSKOMITEEN I OPTIKEREN Redaksjonskomiteen i Optikeren ledes av redaktør Dag Øyvind Olsen. Komite en møtes 4-5 ganger i løpet av året. Her planlegges og evalueres ut givelsene av fagtidsskriftet. Medlemmene har bred faglig kompetanse og stor skriveglede, og bidrar i hver utgivelse med artikler og reportasjer. HUMANITÆRT UTVALG Et nytt utvalg skal nå startes opp for å koordinere Norges Optikerforbunds humanitære arbeid. Leder i utvalget blir Anne Norvik Jervell. Utvalget skal være NOFs rådgivende organ innen synsrelatert humanitært arbeid både i Norge og internasjonalt. Optikeren vil i 2016 presentere arbeidet i Norges Optikerforbunds ulike råd, utvalg og komiteer. OPTIKEREN NR 6,

8 NYHETER SKAL FOKUS VÆRE PÅ HELSE ELLER PRODUKT? Blant danske optikere er dette spørsmålet kanskje enda mer aktuelt enn i Norge. Mens det faktisk er flere årtier siden vi i Norge så store tilbud om gratis synsprøver, er dette fortsatt relativt vanlig i mange danske optikerforretninger. Men både i Norge og Danmark er det vanlig å markedsføre produkter med nedsatte priser og rabatter, og optikerfaget er et helsefag i begge land. I danske Optikeren nr 5 ble det nylig presentert en undersøkelse som ble gjort i henholdsvis to Nyt Syn-forretninger i København og i Bleshøy Optik i Sønderborg. Mens Nyt Syn-forretningene representerer vanlige optikerforretninger i Danmark, utmerker Bleshøy Optik seg med økt helsefaglig fokus og avansert teknisk synsundersøkelsesutstyr, i tillegg til å tilby vanlige optiske ytelser. Man ønsket å finne ut om kundene vurderte disse to typene optikerforretninger på forskjellig måte, og i så fall hvordan. Svarene viste at flertallet av alle kundene oppfatter optikere som helse- personell. Når det gjelder om man ville henvende seg til øyelege eller optiker ved problemer som hodepine, uklart syn, dobbeltsyn, trette øyne eller tørre øyne, var forskjellene større. Mens gjennomsnittlig 77% av Bleshøy Optiks kunder ville henvende seg til optiker, ville bare 42% av Nyt Syns kunder henvende seg dit. Flertallet ville her gått til øyelege. Faktisk oppgir to tredjedeler av Nyt Syns kunder at de ikke visste at optikeren kan avhjelpe dobbeltsyn, undersøke for grå stær og andre øyerelaterte sykdommer. Blant Bleshøy Optiks kunder svarer 23% det samme. Det er altså stor forskjell på hvordan kundene oppfatter disse to typene optikerforretninger. Forfatterne tar opp spørsmålet om profesjonen derfor bør deles opp, slik at synsundersøkelsene foretas ett sted mens brillesalget foregår et annet sted. Kilde: Danske Optikeren nr 5 sept/okt Opfattelsen af optikeren Colourbox BLI EN BEDRE OPTIKER! NOFs forskningsutvalgs store kartleggingsprosjekt er snart ferdig med sitt første år i full drift! Per dags dato leverer 52 optikere fra hele landet tallmateriale fra egen praksis. Mer enn undersøkelser, herav 60% synsundersøkelser, er registrert. Hele 1500 henvisninger er lagt inn i det nettbaserte verktøyet. Den største henvisningsårsaken er grå stær (36%). Dette gir deg som kliniker et særdeles godt innblikk i egen praksis og daglig virke, men bidrar også til at bransjen får nødvendig informasjon og dokumentasjon Vi trenger flere som kan bidra, ta kontakt med forskningsutvalget for å få vite hvordan du kan bidra til at vi sammen får enda bedre tall. Send epost til forskningsutvalget@optikerforbund.no 8 OPTIKEREN NR 6, 2015

9 Optikere over hele landet har talt N bli en del av c)optikk c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med ca. 125 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i form av gode avtaler, stor kursaktivitet og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon God Jul OPTIKEREN NR 6,

10 NYHETER SLITER I MØRKE OG LYS Jo eldre vi blir, desto mer blendes vi av lav sol og møtende billykter i trafikken. Dersom du ikke er forberedt, kan det gå alvorlig galt. Se videoen Norges Optikerforbund har fått produsert og sendt ut til mediene! - Ser vi direkte på skarpt lys, dannes det etterbilder i øyet. Når vi flytter blikket, føler vi at vi ser en skygge. Det er skyggen som skaper problemer i trafikkbildet, sier daglig leder Per Kristian Knudsen i Norges Optikerforbund - i en presseutsendelse med video nyhetsbyrået Newswire har laget for NOF - og som er sendt medier over hele landet. Når du kjører ut av en tunnel risikerer du å bli fullstendig blendet av sterkt sollys. Da kan du i praksis miste synet i et sekund og kjøre i blinde i opptil 50 meter. Problemet med blending øker med alderen. Allerede i 40-årsalderen kan du merke at det er blitt vanskeligere å kjøre i mørket. Du blir lett blendet av møtende biler. - Det gjelder å se langt frem og planlegge kjøringen. Ta ned solskjermen i forkant om du nærmer deg en bakketopp, råder fagleder Bjørn Eng i Statens Vegvesen. Les hele artikkelen og se videoen her: OPTOMETRISK SPRÅK Ikke siden «Ordbok for optikere» kom ut i 1987, er det laget noen samling av ord og uttrykk i faget på norsk. Nå har Kulturdepartementet bevilget kroner til språkprosjektet «Optometrisk terminologi». TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN På norsk: synslaboratorie, synslaboratorium eller synslab? Dosent Magne Helland ved Institutt for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold leder prosjektet. Han gleder seg over at Kultur departementet har bevilget penger til å lage en ny ordbok i optometri. Den skal lages i samarbeid med Språkrådet og Norges Optikerforbund. - Optometri er et forholdsvis ungt fagfelt i Norge. I stor grad har utviklingen av faget, inkludert fagord og terminologi, vært basert på engelsk. Stadig vekk dukker det opp engelske ord og uttrykk som får fotfeste, før noen rekker å finne gode norske løsninger, sier han. Tilskuddet på kroner ble bevilget av Kulturdepartementet i høst. Det gjør at prosjektet Optometrisk terminologi kan komme i gang i Målet er å etablere en fritt tilgjengelig digitalisert ordliste med grunnleggende terminologi i optometri på bokmål, nynorsk og engelsk. Det eneste norske oppslagsverket som i dag finnes i optometri, er Jacob Hultgrens Ordbok for optikere fra Siden den gang har mye skjedd i faget, og en rekke nye ord og termer har kommet til. - Innledningsvis er målet å dekke 5000 ord, sier Magne Helland. Generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund sier at en gjennomgang og oppdatering av optometrisk fagterminologi er sterkt ønsket av NOF - som samarbeider nært med HBV om prosjektet. 10 OPTIKEREN NR 6, 2015

11 N Professor Rigmor Baraas og biblioteksjef Elisabeth Bergstrøm med øye-installasjonen. 2. Slik ser øyet ut på nært hold. 3. Jon Gjelle holdt kåseri om syn. SE PÅ ØYET Biblioteket på Krona på Kongsberg har fått et gigantisk interaktivt øye. Øyet hjelper deg å se hvordan det er å ha en synsfeil. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Øyet har et kamera plassert på toppen som følger med på det som skjer i rommet. Er det mange folk og mye bevegelse, utvider pupillen seg. Øyet skal visualisere fargesvakhet, nærsynthet og langsynthet. Ved å klikke på et panel, viser øyet hvordan du vil se med disse svakhetene. - Vi optikere hjelper folk til å se bedre, og dette er viktig folkeopplysning relatert til vanlige synsproblemer. Installasjonen bidrar til at folk forstår synet sitt bedre, og den gir god informasjon om optikk, syn og øyehelse, sa professor Rigmor Baraas under avdukingen. Øye-installasjonen er utviklet og levert av det danske firmaet Redia. Øyet er finansiert med midler fra Nasjonalbiblioteket, og laget i samarbeid med fagmiljøet på HBV og biblioteket. Biblioteksjef Elisabeth Bergstrøm håper at installasjonen skal vekke folks nysgjerrighet omkring øyne og syn. Ved øyet skal det også holdes vitenskapelige foredrag flere ganger i året. Under avdukingen holdt Jon Gjelle et kort foredrag om syn. Han fortalte at rundt 80 prosent av verdens blinde ikke ser fordi de mangler medisinsk hjelp eller briller. Han formante også for samlingen til å bruke begrepet fargesvak og ikke fargeblind. Fargesvake ser farger, men har problemer med å skille mellom rød og grønn, og kan for eksempel ha problemer med å se om biffen er gjennomstekt eller rosastekt. Øyet er unikt i sitt slag, og vil utvilsomt trigge interessen om øyne og syn. Det er en imponerende installasjon. Øyet virker levende, og bør oppleves av alle som besøker Krona på Kongsberg! OPTIKEREN NR 6,

12 NYHETER RUNE BRAUTASET HEDRET I SVERIGE TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: ANDREAS BERONIUS Optikerutdanningen ved Karolinska Institutet er en av to i Sverige. Den andre er lokalisert i Kalmar. Det har vært tider med turbulens og kritikk, men Rune Brautaset har klart å bygge forskning og videreutdanning og å løfte optometrifaget i Sverige til et høyere nivå. Han sier til KI Bladet at han også har vært opptatt av at bransjen må bidra for å styrke utdanningen. - Jeg har forsøkt å gjøre det tydelig for bransjen at om de vil ha skikkelige optikere, så får de bidra. Årets pedagog ved Karolinska Institutet er Grimstadmann og optiker Rune Brautaset. Synslaboratoriet ved KI holder åpent både kvelder og helger, og det er velutstyrt. Det har bransjen bidratt til. Prisen han nå har mottatt, fremhever Rune Brautasets kliniske og vitenskapelige styrke. Han har også bidratt til at optikerutdanningen er raus og åpen. I 2003 var han den første optikeren i Sverige som disputerte en doktorgrad, og to år senere tok Rune Brautaset over som programdirektør for optikerutdanningen ved Karolinska Institutet. Han begynte da å bygge opp enheten for optometri. Siden har den driftige sørlendingen utviklet nye læremidler og nye nettbaserte undervisningsformer. Han står for mangfold, utvikling og kvalitet. Han har stort engasjement innen pedagogikk og høy vitenskapelig kompetanse, heter det i juryens begrunnelse for prisen. Et hvilerom har for eksempel blitt omgjort til et bønnerom. - Vi har mange studenter med utenlandsk bakgrunn. Jeg tror ryktet går om at vi anstrenger oss for at alle skal føle seg velkomne hos oss, sier Rune Brautaset. OPTI SER FREMOVER Hvordan blir morgendagen for dagens optikere? Det er viktig tema for messen opti, som holdes i München januar. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Digital optometri med screening for å avdekke abnormaliteter og omfattende øyeundersøkelser gjør at optikernes arbeidshverdag er i konstant forandring på samme måte som vi bruker øynene annerledes med moderne teknologi som smarttelefoner og nettbrett. Dette er et tema for den store messen, som ikke bare dreier seg om mote, design og briller. Optisk utstyr som gjør at optikere kan avhjelpe øyeleger på en helt annen måte enn før, er viet stor plass på den tyske messen, som er blitt populær blant norske besøkende. Hva med fremtidens syn, hva skjer med smarte briller, hvilke muligheter vil de gi oss, og hva er optikerens rolle i denne utviklingen? Bare disse temaene gjør messen et besøk verdt. For brilleinteresserte er det verdt å merke seg at opti har en egen messehall i 2016 for nye leverandører, og er et viktig utstillingsvindu for nye og uavhengige leverandører. opti har vokst seg til å bli en av de viktigste optiske messene i løpet av kalenderåret. Finske Kraa Kraa debuterte på messen i fjor med brillemateriale av kork og lær. 12 OPTIKEREN NR 6, 2015

13 N DERFOR kan kundene nyte oppfriskende komfort for hvert blunk BLUNKEAKTIVERTE FUKTIGHETS GIVENDE MOLEKYLER DAILIES AquaComfort PLUS kontaktlinseserie er de eneste endagslinsene med blunkeaktivert fuktighet* som gir enestående stabilitet i tårefilmen og oppfriskende komfort hele dagen hver dag. 3 FUKTIGHETSGIVENDE MIDLER HPMC for en øyeblikkelig komfortdråpeeffekt, 1 PEG og PVA jobber sammen for å gi komfort hele dagen. 2,3 BLUNKEAKTIVERT FUKTETEKNOLOGI Fuktighetsmidler frigjøres hver gang du blunker, slik at tårefilmen holdes stabil. STABILITET I TÅREFILMEN 4* Stabilitet i tårefilmen bidrar til et klart syn. PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE *Basert på DAILIES AquaComfort PLUS sphere kontaktlinser. References: 1. Wolffsohn J, Hunt O, Chowdhury A. Objective clinical performance of comfort-enhanced daily disposable soft contact lenses. Cont Lens Anterior Eye. 2010;33(2): Compared to FOCUS DAILIES lenses; Alcon data on file, Winterton L, Lally J, Sentell K, Chapoy L. The elution of poly (vinyl alcohol) from a contactlens: The realization of a time release moisturizing agent/artificial tear. J Biomed Mater Res B Appl Biomater. 2007;80B: Laboratory study comparing release profiles; significance demonstrated at the 0.05 level; Alcon data on file, Se instruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, pleie og sikkerhet. OPTIKEREN NR 6, Novartis AG 9/

14 NYHETER Supporting Your Vision with Japanese Quality day spheric day multifocal 1day toric 14 OPTIKEREN NR 6, 2015 DK: NO: SE: Tlf: Fax: Ordre: Web: B2B Mail: Tlf: Fax: Ordre: Web: B2B Mail: Tlf: Fax: Ordre: Web: B2B Mail:

15 R VET FOR LITE OM SYNSPROBLEMER Norge har ikke et nasjonalt synsregister, derfor vet vi ikke nok om folks synsproblemer. Oppfølgingen fra det offentlige er heller ikke god, for syn er noe man selv må ta ansvar for. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: GAUTE MOHN JENSSEN Nestleder Helle Falkenberg (t.h) i Norges Optikerforbund deltok på markeringen i Universitetets Aula i Oslo på Verdens synsdag. Her i samtale med en helsesøster, mor og datter. Etter fireårskontrollen er det ingen obligatorisk oppfølging av synet før man eventuelt skal ta førerkortet. Og også senere i livet er man selv ansvarlig for å gå til optiker for å følge utviklingen av synet. Det er ikke godt nok, mente et samlet fagpanel i samtaler på arrangementet til Norges Blindeforbund i Universitetets Aula i Oslo på Verdens synsdag. Her deltok blant annet en helsesøster, en øyelege, mor og datter, og skuespiller Nils Ole Oftebro. Helle Falkenberg var optikernes stemme. Våre naboland har bedre oppfølging av syn og øyehelse enn Norge, og vi trenger mer kunnskap om nordmenns syn, mener Blindeforbundet - som er skuffet over at det ikke er satt av penger til et nasjonalt synsregister i Statsbudsjettet. På arrangementet ble det vist korte og nyttige informasjonsfilmer som Blindeforbundet har fått laget, om velkjente øyelidelser for optikere, men som folk flest vet lite om - som glaukom og makula degenerasjon. Barn er flinke til å tilpasse seg ulike situasjoner, og tror ofte at det skal være sånn, når de ser dårlig. Derfor er det så viktig at foreldre er observante på signaler om at barna ikke ser godt nok. Nærsynthet utvikler seg gjerne i barneårene, og problemene oppstår ofte i klasse. Helle Falkenberg sa at man som foreldre skal kunne forvente at barna ser det samme som deg, når de begynner på skolen. Få dem til optiker om du er i tvil, og få synet undersøkt, oppfordret hun. Hun la vekt på at optikere finnes overalt, er lett tilgjengelige, og bør være første kontakt for bedre syn - og fikk helhjertet støtte fra øyelegen som deltok i samtalen. Nils Ole Oftebro, den kjente skuespilleren, er blitt 70 år. Dermed er han i en aldersgruppe som gjør ham utsatt for mange synsrelaterte plager og sykdommer. Han ble både begeistret og overrasket da han fikk høre om hvor mye norske optikere kan. Han visste ikke at optikere har henvisningsrett til øyelege, og kan avdekke en rekke helseplager og øyelidelser med hjelp av avansert utstyr. OPTIKEREN NR 6,

16 REPORTASJE KAN KJÆLEDYR SE PÅ TV? Etter at TV-skjermenes oppløsning ble bedre, kan både hunder og katter se på TV. For fugler kan det fortsatt være problemer. TEKST: INGER LEWANDOWSKI For en del år tilbake het det at hunder ikke forsto hva som foregikk på TV, selv om enkelte hundeeiere hardnakket hevdet det motsatte. Nå er imidlertid forskerne enige med hundeeierne. TV-skjermenes oppløsning er blitt bedre, og både hunder og andre kjæledyr kan se bilder. Faktisk mener førsteamanuensis ved Norges veterinærhøgskole, Ernst Otto Ropstad, som har spesialisert seg på dyrenes syn, at dyrene nok ser like godt på de nye TV-ene som de ser for øvrig. Grunnen til at dyr tidligere ikke fikk noe ut av en film på TV, var at de gamle TV-ene bare kunne skifte opptil femti bilder pr. sekund. Dette var nok til at vi mennesker oppfattet dette som en film og ikke som enkeltbilder. Vi trenger bare mellom seksten og tyve bilder pr. sekund for å se bilder som en sammenhengende film, mens hunder trenger hele 70 bilder. Derfor så de bare flimring på de gamle TV-ene. Med mye bedre oppløsning på TV-skjermene kan altså hunden også se TV. I USA har man for lengst fått med seg dette, og resultatet er at det nå finnes egne TVkanaler for hunder! Men Ropstad advarer mot å sette alle typer kjæledyr foran TV-en. Blant annet må fugler ha minst 100 bilder pr. sekund for å kunne se bildene som en film. Det betyr at hvis TV-en har lavere oppløsning, vil dette oppfattes som et vedvarende diskolys for en fugl, noe som vil være svært stressende og faktisk talt dyreplageri. Hunder ser ikke de samme fargene som mennesker. Grunnen er at de kun har to forskjellige typer tapper på netthinnen i øyet, mens mennesker har tre. Tappene påvirker også detaljsynet, noe som gjør at hunder har dårligere detaljsyn enn oss. Ut fra egen erfaring mener Ropstad at det kan være forskjeller fra en hunderase til en annen i forhold til hva de kan se, men det er ikke forsket på dette. Det kan også være forskjell fra en hund til en annen innenfor samme rase når det gjelder interessen for TV. Hvorfor vet man ikke. Også katter kan synes det er morsomt å se på TV, forteller professor Bjarne Braastad. Hans egne katter synes det er ekstra spennende hvis det er mus eller fugler på skjermen. Også hunder er mest interessert i dyreprogram. Kilde: forskning.no Colourbox 16 OPTIKEREN NR 6, 2015

17 NYHET Fra ACUVUE MOIST FAMILIEN Verdens mest ordinert merke av endagslinser* R Hennes syn endrer seg. Hennes opplevelse er den samme. Nå kan du fortsette å gi enestående service også når hun får presbyopi Den ENESTE MULTIFOKALE LINSEN som på en unik måte tilpasser det optiske designet til pupillens størrelse og gir stabilt syn med alle refraktive variasjoner og addisjonsstyrker. Den ENESTE MULTIFOKALE LINSEN som tilpasser seg pupillen: INTUISIGHT Technology. PUPILLSTØRRELSEN varierer med alder og styrke. Individuelt utviklet med 61 avstandsstyrker (+6.00D til -9.00D i trinn på 0.25D) og 3 addisjonsstyrker. Myope Emmetrope Hyperope OPTISK DESIGN For illustrative formål. Pupillens areal kan variere med ~ 20 % under en gitt luminans. Konkurrerende linsedesign: fast optisk design. Fortsett å gi samme service som før, med en multifokal linse du kan stole på. Besøk for å få vite mer. * Data fra 3.parts kilder. ACUVUE, 1-DAY ACUVUE MOIST, LACREON og INTUISIGHT er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Services Inc. Janssen-Cilag AS VI792NO OPTIKEREN NR 6,

18 REPORTASJE VERDENS SYNSDAG Det foregår mange aktiviteter rundt om i Norge i forbindelse med Verdens synsdag. Optikere er involvert i flere av arrangementene. I årevis har Norges Blindeforbund markert dagen med et fagseminar på Oslo Universitetssykehus Ullevål, samt et arrangement beregnet på et større publikum i Universitetets aula. TEKST OG FOTO: GAUTE MOHN JENSSEN Det var mange ledige plasser i øyeavdelingens auditorium denne formiddagen. Det var synd, fordi denne tilstelningen ga et spennende innblikk i hva som rører seg på forskningsområdet i regi av øyeavdelingen. Dette arrangementet hadde fortjent å være bedre annonsert. Dagens konferansier, professor Bjørn Nicolaissen, ønsket velkommen og gav blant annet uttrykk for betydningen av det viktige bidraget Norges Blindeforbund gir til forskningen gjennom sitt forskningsfond. Nyvalgt forbundsleder Unn Ljøner Hagen ønsket også velkommen, og poengterte blant annet det gode og viktige samarbeidet vi har mellom ulike synsmiljøer i Norge. REKONSTRUKSJON AV HORNHINNENS ENDOTELLAG Seniorforsker Aboulghassem Shahdafar var opptatt av mangel på donorhornhinner i forbindelse med hornhinnetransplantasjoner. Han stilte spørsmålet om det var mulig å rekonstruere hornhinnens endotellag for på den måten å bidra til bedret tilgang til hornhinner. I følge Shahdafar kan man med utgangspunkt fra en donor få nok endotel celler til ti nye hornhinner. Dette skjer gjennom dyrking av stamceller fra endotelet. Fra venstre øverst: Synspedagog, Arne Tømta, Professor, Bjørn Nicolaissen, Overingeniør, Kristine Ustgård-Andersen, Lege og doktorgradsstipendiat, Olav Kristianslund og Seniorforsker, Aboulghassem Shahdafar Han sa at man også jobber med å prøve ut lettere tilgjengelige stamceller fra slimhinnen i munnhulen samt fra orbitalt fettvev. Dette er i følge Shahdafar potente celler som er villige til å bli endotelceller for ulike formål. GRÅ OG GRØNN STÆR HOS PASIENTER MED PSEUDO- EKSFOLIASJONSSYNDROM Olav Kristianslund, lege og doktorgradsstipendiat ved øyeavdelingen, gav oss innledningsvis grunnleggende informasjon om grå og grønn stær. Hva er det, hvem får det, hvorfor kan man få det, hvordan kan pasienten merke det, hvordan oppdages det av helsepersonell og hva gjør man med det? Når det gjaldt glaukom (grønn stær) sa Kristianslund at pseudoeksfoliasjonssyndrom er den viktigste risikofaktoren. Syndromet er relativt vanlig i Skandinavia. I den eldre del av befolkningen har 10 20% tilstanden. Den forårsakes av et ukjent materiale som avleires spesielt på linseforflaten, men også på andre strukturer i fremre del av øyet. Tegn på avleiring oppdages vanligvis ved bruk av spaltelampe. Det er ingen behandling for tilstanden. Pseudoeksfoliasjonssyndrom kan i følge Kristianslund føre til litt økt risiko i forbindelse med operasjon for grå stær ved at den nye kunstige linsen kan løsne flere år etter inngrepet. I tillegg til at øyeavdelingen har sett på dette, har de også skrevet artikler hvor de har sammenliknet hornhinnens tilstand og utvikling av etterstær i årene etter grå stær-operasjon hos pasienter med og uten pseudoeksfoliasjonssyndrom. I presentasjonen var fokuset rettet mot 18 OPTIKEREN NR 6, 2015

19 R forholdet mellom øyetrykk og glaukom i årene etter katarakt-operasjon hos pasienter med og uten pseudoeksfoliasjonssyndrom. Kristianslund viste til flere andre studier hvor man har funnet at det er en økt andel med glaukom blant de som har pseudoeksfoliasjonssyndrom, og at øyetrykket blir lavere etter en grå stær-operasjon. Spørsmålet han stilte videre var om det reduserte øyetrykket etter kataraktoperasjonen vil bidra til redusert risiko for glaukom? Materialet bestod av 51 pasienter med pseudoeksfoliasjonssyndrom og 102 pasienter uten, der alle var kataraktoperert. Disse ble undersøkt på nytt mellom seks og syv år senere. Før operasjonen var andelen av de med glaukom betydelig høyere i gruppen med pseudoeksfoliasjonssyndrom. I årene etter operasjonen falt trykket i begge grupper og ble gradvis mer likt over tid. Det var heller ingen vesentlig forskjell på nye glaukomtilfeller i årene etter kataraktoperasjonen mellom de med syndromet og de uten. Kristianslund sa avslutningsvis at ting kan tyde på at trykkfall etter grå stær-operasjon har en gunstig effekt på øyetrykket over flere år, ikke bare kort tid etter operasjonen. NORSK HORNHINNEBANK Hornhinnebanken er plassert på øyeavdelingen på Ullevål og har blant annet tre ulike laboratorier. Over ingeniør Kristine Ustgård-Andersen ved hornhinnebanken, sa at hornhinnetransplantasjoner er den vanligste transplantasjonen på verdensbasis. Ca operasjoner utføres årlig. Første hornhinnetransplantasjon ble utført i I Norge er det operasjoner årlig, hvorav gjøres på Ullevål. Når man vet at en ny hornhinne kan gi en person synet tilbake, sier det seg selv at dette er et svært viktig tiltak både for den enkelte pasient og for samfunnet. Hornhinnene kommer fra donorer og et uttak må skje innen 24 timer etter at døden inntrådte. I banken oppbevares hornhinnene i inntil fire uker ved ca 13 grader, og de tilføres næring. Gjennomsnittsalder på en donorhornhinne er ca 71 år. Det er pr. i dag venteliste for ulike typer hornhinnetransplantasjoner på grunn av for få donorhornhinner. For å kompensere for dette importeres det hornhinner blant annet fra USA. Hornhinnebanken har som mål å bli selvforsynte med donorhornhinner. BRUK AV LYKT FOR NATTBLINDE I følge synspedagog Arne Tømta fra Hurdal syn- og mestringssenter var ikke det sterkt innskrenkede synsfeltet hovedproblemet for en gruppe på ti personer med retinitis pigmentosa (RP), men overraskende nok ulike problemer knyttet til lys, blending og adaptasjon. Tømta spekulerte på om dette kunne skyldes at de fleste i gruppen fortsatt hadde en relativt god visus og at de hadde levd mange år med sin øyesykdom og gradvis vendt seg til sitt progredierende synstap. Tømtas erfaring var at mange med RP ikke opplevde at de så dårlig på grunn av redusert synsfelt før det var fem grader eller mindre. Ifølge Tømta er det en kjent sak at mange med RP bagatelliserer sitt synsproblem. Ved å stille spørsmålet om hvordan de klarte seg ute i mørket, kunne Tømta vise til svar som: «Nei, da går jeg ikke ut». «Da er jeg alltid sammen med noen». «Da tar jeg bestandig drosje». Ved intervjuer av de ti deltakerne kom det også frem andre svar som tydelig viste at øyesykdommen setter begrensninger i mange situasjoner. Ved forflytning opplevde deltakerne mest stress når forflytningen foregikk på ukjent sted i mørke, og minst stress ved forflytning på kjent sted i dagslys. Gruppen kunne velge mellom 43 forskjellige spesiallykter, og disse ble delt inn i fire grupper som håndlykter av ulik størrelse, samt hodelykter. Også andre hjelpemidler og tiltak inngikk i prosjektet. Ulike lykter/hjelpemidler ble valgt ut fra forskjellige oppgaver. Eksempler på oppgaver var å lese meny på en mørk restaurant, finne varer på et mørkt lagerrom, gå i byområder med varierende belysning, gå langs en landevei med hvite striper, men uten gatelys, og gå i skogsterreng på ujevnt underlag. Erfaringer fra prosjektet viste blant annet: Hjelpemidlene bør prøves ut i den sammenheng de skal brukes. Med hodelykt kan underlaget se flatt ut. Håndholdt lykt gir en lysstråle fra et lavere punkt og kaster skygge fra ujevnheter slik at disse oppfattes lettere. Personer med progressivt synstap trenger et støtteapparat som følger dem over tid. Lykter ble betraktet som de beste hjelpemidlene i flest situasjoner. Tømta ga oss et eksempel på nytten av lykt kombinert med enkel tilrettelegging. En person hadde 3-4 km arbeidsvei. Vedkommende hadde løst dette tidligere ved å ukependle. Ved å sette opp refleksbånd langs ruta og samtidig benytte lykt, klarte vedkommende å gå til og fra jobb. LIMBALE EPITELIALE STAMCELLER Ifølge Agate Noer, PhD og forsker ved Senter for øyeforskning på Ullevål, foregår det nydannelse og reparasjon av hornhinneepitelet hele livet. Dette skjer med bidrag fra limbale epiteliale stamceller som befinner seg i små krypter (Vogts palisader) i limbusområdet. Cellene er her utsatt for mindre UV-skader og oksideringsskader. Mangel på limbale stamceller (Limbal Stem Cell Deficiency, LSCD) kan i følge Noer forårsakes av brannskader, kjemiske skader, infeksjoner, Stevens- Johnson syndrom og gjentatte kirurgiske operasjoner. Dette kan resultere i tap av limbale stamceller til å regenerere hornhinneepitel. Videre kan det gi tap av limbus som en barriere mellom den avaskulære hornhinna og konjunktiva, noe som kan føre til kardannelse og konjunktival epitelialisering av hornhinna. Betennelser, smerte, lysømfintlighet og tap av syn kan også oppstå. Ved såkalt limbal stamcelleterapi for LCD, henter man ut en limbal biopsi fra et friskt donorøye. Limbal-biopsien har med deler både fra hornhinna og sklera. Epitelvev fra biopsien med limbale stamceller dyrkes i spesielle kulturer. Bruk av særskilte markører viser at både stamceller og hornhinneepitel er til stede. Bruk av elektronmikroskop viser lagdeling og andre forhold som i et normalt hornhinneepitel. Det dyrkede epitelet transplanteres så til pasienter med LSC. OPTIKEREN NR 6,

20 REPORTASJE ÅPEN FAGDAG FOR 300 Specsavers slo på stortromma i hele Norden og inviterte optikere og studenter til åpne fagdager med verdensstjerner i internasjonal optometri. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN - I ni år har vi arrangert fagdager som har vært åpne for alle. For første gang har vi lykkes 100 prosent med det, for av de 300 deltakerne er det 130 her som jobber andre steder enn hos Specsavers, sa en fornøyd fagansvarlig Trine Johnsen. Hun er ikke bare fagansvarlig i Norge, men i hele Norden og kunne fortelle at påmelding og oppmøte var strålende i alle nordiske land. Specsavers bruker mye penger på arrangementene. I Norge satte de opp buss for studentene fra Kongsberg. I Sverige fikk optometristudenter som ville være med fra Kalmar, flybilletter. For absolutt alle var deltakelse gratis. - Vi ønsker å gi hele bransjen et faglig løft, og det er i den stolte tradisjonen om å gi best mulig øyehelse til alle, uavhengig av folks lommebok, sier Trine Johnsen. Kontaktlinser og diabetes var hovedtemaer for fagdagen, med norske og internasjonale foredragsholdere. KONTAKTLINSER Anette Slyngborg snakket om hvorfor mennesker velger å bruke kontaktlinser. Det kan dreie seg om utseende, ytelse, at det er enkelt, eller at man rett og slett ikke liker briller. Den største frykten er helse, er det virkelig trygt, kan jeg stole på optikeren? For brukeren er det tørrhet som er den største bøygen, at kontaktlinser kan føles ubehagelige mot slutten av dagen, eller at den totale synsopplevelsen ikke er god nok. Prisen på kontaktlinsene er ikke av så stor betydning, viser undersøkelser. Drop-outraten for kontaktlinsebrukere i Norge er svært høy, og en evig hodepine for kontaktlinseprodusentene. Tall fra 2013 viser at det ble gjennomført nye kontaktlinsetilpassinger, men samme år var det hele som sluttet å bruke Fagansvarlig Trine Johnsen i Specsavers Øyelege Lars-Haakon Berger kontaktlinser her i landet. For presbyope er tallene enda høyere, og det har sammenheng med kompleksiteten det innebærer å skape godt syn for denne pasientgruppen. Mange er bekymret for øyehelse, men det har de lite grunn til, mener Slyngborg ikke minst for barn. Det er nemlig barn som har minst risiko for at det skal oppstå komplikasjoner på øynene som følge av kontaktlinsebruk. Unge voksne lever aktive liv med aktiviteter både dag og kveld. For ikke å miste denne gruppen kontaktlinsebrukere må du tenke komfort i alt de foretar seg. For de godt voksne i gruppen 50 år pluss skal man tenke på å ta vare på synet på best mulig måte. Multifokale kontaktlinser gjør at synet blir bedre enn alternativene, mener Slyngbord. Hun sier optikere skal være bevisst at tårefilmen reduseres med alderen, at pupillestørrelsen også blir mindre, at myope har større pupiller enn hyperope og at man skal tenke på å endre design, ikke bare styrken på kontaktlinsene. DIABETES Øyelege Lars-Haakon Berger har jobbet på Rikshospitalet, men er nå medisinsk-faglig rådgiver ved øyeavdelingen på Moss sykehus. Han tok for seg utfordringer knyttet til diabetes retinopati. Som en av de fremste årsakene til blindhet i Norge, er det viktig å ha kunnskap om øyebunnsforandringer som kan oppstå hos diabetespasienter. Alle pasienter med diabetes skal innrulleres i et oppfølgingsprogram hos øyelege, og som optiker er det viktig å kjenne til sykdommen slik at patologiske endringer kan oppdages, og pasienten kan henvises til riktig instans. I dag er det nordmenn som har diabetes type 2. Halvparten av dem vet det ikke selv, ifølge Berger. Dagens behandling med insulin er effektiv, men slik var det ikke tidligere. - Uten insulin var type 1 diabetes dødelig. Det er fordi uten insulin kommer ikke sukker inn i cellene. Ubehandlet vil det føre til respirasjonsforstyrrelser og død. Føling er et tegn på at man har for lavt blodsukker. I øyet er det lekkasje og blødninger som skyldes for lite oksygen. Nydannelse av blodårer er et tegn på diabetes retinopati. - Etter 20 år har nesten alle type 1 og 60% av personer med type 2 diabetes retinopati. Et foto av øyebunnen som vurderes av øyelege, er nøkkelen til å finne ut om man har denne tilstanden. Behandlingen går ut på å få ned langtids-blodsukkeret. Mildere former for retinopati behandles ikke, mens i mer alvorlige tilfeller kan laserbehandling redusere risikoen for alvorlig synstap med 50 prosent. - Diabetes er en kjip sykdom. Den er kronisk, regelmessig, og problemene kommer. Oppdager du tilstanden er det viktig å henvise til fastlege og øyelege, og be pasienten selv ta kontakt med fastlegen, sa øyelege Lars-Haakon Berger. 20 OPTIKEREN NR 6, 2015

21 R SEKS KJAPPE MED NATHAN EFRON Denne professoren er et fyrverkeri på scenen, en strålende foredragsholder og spydspiss innen kontaktlinser. Alcon bragte Nathan Efron til Specsavers Norden-turné. Vi traff ham på Gardermoen. Hva synes du om at så mange slutter å bruke kontaktlinser kort tid etter at de er blitt tilpasset? - Det handler om komforten på slutten av dagen. Dersom vi kan få folk til å føle seg bra og ikke ha slitne eller tørre øyne på kvelden, er mye gjort. Det har vist seg særdeles viktig å lage kontaktlinser med svært glatte overflater, linser som glir lett på øyet. Du spår at endagslinsene snart vil være fullstendig dominerende. Hvorfor det? - Når kostnadene på slike linser nå er blitt så lave for bruker, vil de fleste innse at bekvemmeligheten er verdt prisen. Da vil de aller fleste være villige til å betale en årskostnad på 3-4 tusenlapper for god øyehelse og optimalt syn. I dag er halvparten av kontaktlinsene som brukes i Vesten endagslinser. Vi ser stadig færre komplikasjoner. Av de som får tilpasset myke kontaktlinser i Norge, er 60 prosent endagslinser. Den viktigste grunnen til at folk velger andre løsninger er en kostnad. Keratitter, hornhinnebetennelser er et tilbakevendende problem for kontaktlinser som brukes over lengre tid. Hva bør optikere være bevisste på? - Som optiker, sørg for å ha dokumentasjon av hva du ser i hver enkelt pasient. Ser du at noe ikke stemmer, gjør noe! Det er umulig å vite om det vil blusse opp til å bli en full infeksjon. Du la frem litt skremmende opplysninger om fortynning av stroma blant kontaktlinsebrukere? - Kontaktlinser forårsaker fortynning av stroma, og det skyldes opphoping av keratocyte, fordi linsen berører øyet. Det kan føre til utløsning av inflammatoriske medier på hornhinnen. Dette forekommer selv om man benytter kontaktlinser laget i materiale av silikon hydrogel. Men man skal ikke få panikk. Med mindre pasienten snart skal gjennomføre refraktiv kirurgi på øyet, er det vanligvis ikke en trussel. Utviklingen innen kontaktlinser fortsetter for fullt. Hva vil det innebære? - Nå finnes det linser med så mange variasjoner som gjør at man har mange valg. Skreddersydde astigmatismelinser er et godt eksempel. Linser for nypresbyope er et annet. Selskapene blir samtidig bedre på monovision, og det er mye større bredde innen bifokale linser. Dessuten har materialene blitt mye bedre. Produsentene tar produktutvikling på alvor, og man har 3-4 adds I september fikk professor Nathan Efron overrakt Companion Order of the Order of Australia av general guvernøren i Canberra. Det var i juni Dronning Elizabeth kunngjorde at hun tildelte den høyeste graden av den sivile ordenen til den markante og energiske optometriprofessoren. Han kommer opprinnelig fra Melbourne, har bodd mange år i England, og er nå ansatt ved Queensland University of Technology i Brisbane. Han bor på Gold Coast og er en fremragende ambassadør for Australia. Nathan Efron har publisert over 800 vitenskapelige artikler og skrevet eller redigert syv bøker, den siste «Contact Lens Complications 3. edition». Han er for tiden adm. direktør i Australian College of Optometry. å velge fra. Tørre øyne, som jo er et velkjent problem, gjør at det arbeides stadig med linser med gode fuktegenskaper. Australia har markert seg innen kontaktlinser i flere tiår. Hvorfor ble det slik? - Vi hadde nok mulighet til å gjøre mer, drive forsøk på 1980-tallet som man ikke kunne i USA på grunn av strengere regulering der. Så skyldes det selvsagt at vi var flere som virkelig interesserte oss for kontaktlinser, det var sterke personligheter som Brien Holden, og så var det litt tilfeldigheter. OPTIKEREN NR 6,