SEDDEL- TRYKKERIET Bindal Kraftlag kan med letthet spandere strøm på samtlige abonnenter i halvannet års tid og fortsatt ha penger i banken.

Transkript

1 Teknologi for verden - side 22 Svein Kvalvik, Spider NæringsRapport ISSN Løssalg kr. 20,- NR. 3, 2004 DET NORD-NORSKE ARVESØLVET: RIKERE OG RIKERE Neste generasjons arvesølv RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ KONGEN PÅ HAUGEN Troms Kraft har en egenkapital på 2,235 milliarder kroner. s 5 Bare i NæringsRapport Unikt og grundig om Kraftmarkedet i Nord-Norge Torvall Lind SEDDEL- TRYKKERIET Bindal Kraftlag kan med letthet spandere strøm på samtlige abonnenter i halvannet års tid og fortsatt ha penger i banken. s 12 Johan Næsvold En gang het det søppelkjøring, så ble det renovasjon og nå kalles det miljøbedrifter. På bildet sjefen for Søndre Helgeland Miljøverk, Hanne Nordgård. Side 23 Tar sjansen hver dag FORRYKENDE SLAGKRAFT Med snart 100 millioner i banken, sitter Alta Kraftlag på en Finnmarks største pengesekker. s 23 Per-Erik Ramstad Seaworks, Harstad, er ledende i Norge på installasjon av sjøkabler i kystnære områder. Geir Tore Hokland er arkitekten bak de mange selskapene som nå er i ferd med å komme inn under en konsernparaply. Side 20 Samarbeidspartner for din bedrift Internasjonale cash managementløsninger Ta kontakt på telefon

2 2 Salgsleder i NæringsRapport Sylvi Mortensen (bildet) er ansatt som salgsleder i NæringsRapport fra 1. juni i år. Trettienåringen fra Brensholmen utenfor Tromsø har lang fartstid i salgsbransjen, og har de siste fem årene jobbet med annonsesalg til Gule Sider i Findexa. Sylvi har etter ni år i hovedstaden nå vendt nesa hjem til Nord-Norge og Tromsø. Hun ser fram til å ta fatt i annonsesalget i NæringsRapport, og vil jobbe både overfor eksistrende og nye kunder. Nyansettelser i salgsavdelingen i bladet vil også være en del av hennes ansvar. POLITIKK Regjeringens Industriutvalg: Industrisuppe!! Regjeringen har oppnevnt et industriutvalg, under ledelse av tidligere NHOleder Karl Glad. Utvalget han leder består foruten Glad av tolv kvinner og menn, som sikkert er utmerkede mennesker. Som vanlig kommer medlemmene fra hele landet med unntak av Nord-Norge. I dette utvalget går nordgrensen for representasjon ved Steinkjer. Blant de ting utvalget skal vurdere er forhold mellom energi og industri, noe som allerede har ført til forpostfektninger mellom Los representant i utvalget og SVs. Førstnevnte vil ha satsing på naturgass, CO eller ikke, mens sistnevnte vil satse på alt mulig annet, og helst bioenergi, som gir flere arbeidsplasser pr. TWh enn naturgass. Dessverre innebærer flere arbeidsplasser også høyere kostnader, men det har aldri bekymret SV, som lever i sin egen energipolitiske virkelighet. Men forholdet mellom LO og SV i utvalget er faktisk ikke vårt ærend. Det er utvalgsleder Karl Glads utvilsomme hodepine i månedene fremover. Det som er vårt ærend er det faktum at vesentlige deler av vår eksisterende tungindustri og også fremtidige energiproduksjon så ganske klart hører hjemme i Nord-Norge, som altså med vanlig departemental arroganse ikke er representert i utvalget. Derimot har vi ingen problemer med å finne ut at halve utvalget, seks personer er bosatt i Oslo og nabokommuner, som for sikkerhets skyld er temmelig renset for det meste av industri. Men hvorfor har geografi noen betydning når det gjelder et slikt utvalg, som er politisk sammensatt? Jo, det er ikke uten betydning hvor medlemmene kommer fra, og deres regionale kunnskaper når et utvalg settes sammen for å bidra til å meisle ut fremtidige industrielle utviklingsstrategier, der også bruk av kontroversielle råvarer, som f. eks. naturgass skal drøftes. Det er også et spørsmål om kompetanse. I Nord-Norge har vi tunge industrielle sentra i Mosjøen, på Mo og snart også i Hammerfest, for å nevne noen. I tillegg har vi 15 prosent av landets utbygde vannkraft, og mer enn dobbelt så mye av ikke utbygde vannkraftressurser tilgjengelig. I tillegg har vi gass utenfor våre kyster, og faktisk også planer om Kjent problemstilling: Regjeringen har oppnevnt Industriutvalg. Som vanlig er Nord-Norge usynlig i et strategisk viktig utvalg oppnevnt av Kjell Magne Bondeviks regjering. Denne gangen kan det koste mer enn irritasjon. hvordan den kan nyttiggjøres. Derfor burde selvsagt landsdelen vært representert i utvalget, om ikke annet for å gi en viss styrket legitimitet til det ferdige produkt. Det er oss en gåte at den sittende regjering igjen og igjen begår den utrolige tabbe å tenke så kort at geografi er uvesentlig når den setter sammen utvalg. Er våre stemmer her nord virkelig så ubetydelige, Bondevik? POSITIVE VEDTAK INNOVASJON NORGE annet å å enn kraftpr risen! Innkjøp av elektrisk kraft f or virksomheter med høyt å e ter. f å b or vå e tef øljefor valtere. ør vi allerede f ornø. Skal vi gjøre det for deg også? Det er både risiko og muligheter i et svingende kraftmarked.vå «ø» å spare penger p ø håndteres innenfor fornuftige rammer Våre kunder bruk er tiden p å sine markeder. La Ishavs NæringsRapport Nr Ishavskraft AS Tlf. Alta: Tlf.Oslo: E-post: marked@ishavskraft.no Din energipartner BJØRKMANNS, ALT A I listen over positive Innovasjon Norge-vedtak er ikke midler til landbruket og bygdeutviklingsmidler tatt med. NORDLAND Mai 2004 Kunnskapsparken Bodø AS, BODØ, , Nasjonale tiltak for regional utvikling Polaris Kildevann AS, FAUSKE, , Bedriftsutviklingstilskudd Maryia Antonsen, VESTVÅGØY, , Etablererstipend Salten forsøksring, NORDLAND, , Verdiskapingsprogram mat Systemhus Norge AS, BODØ, , Verdiskapingsprogram skog Mona Uppheim, BALLANGEN, , Etablererstipend Mosjøen Veveri AS, VEFSN, , Bedriftsutviklingstilskudd Rokken Garn og Strikk, VÅGAN, , Etablererstipend Smartsoft v/arne Opheim, BODØ, , Bedriftsutviklingstilskudd GIFAS - Gildeskål Forskningsstasjon AS, GILDESKÅL, , Bedriftsutviklingstilskudd Torfinn Henriksen, RØST, , GFLflåte Øksningan Notbøteri AS, HERØY, , Bedriftsutviklingstilskudd Øksningan Notbøteri AS, HERØY, , Investeringstilskudd PR Svendsen ANS, GILDE- SKÅL, , GFL-flåte Lofilab AS, VESTVÅGØY, , Garantier, landsdekkende Steigen Sjøhus AS, STEIGEN, , Bedriftsutviklingstilskudd Hepro AS, SALTDAL, , Bedriftsutviklingstilskudd Kompetansemegleren AS, BODØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Evjen Granittbrudd AS, BEIARN, , Bedriftsutviklingstilskudd Evjen Granittbrudd AS, BEIARN, , Investeringstilskudd Mirjam Holta, HATTFJELLDAL, , Etablererstipend Troms Mai 2004 LYDTEAMET AS, TROMSØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Uniprawns Holding AS, SKJERVØY, , Bedriftsutviklingstilskudd Tromsdalen Fisk Produksjon AS, TROMSØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Lenangsøyra Fiskemottak AL, LYNGEN, , Investeringstilskudd Senja Reiseliv AS, BERG, , Investeringstilskudd Karl Emil Rikardsen, HARSTAD, , Bedriftsutviklingstilskudd Mackzymal AS, TROMSØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Mackzymal AS, TROMSØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Partrederiet Torsvåg, KARLSØY, , GFL-flåte SKJERVØYFISK AS, SKJERVØY, , Bedriftsutviklingstilskudd Partrederiet Torsvåg, KARLSØY, , Investeringstilskudd Partrederiet Torsvåg, KARLSØY, , GFL-flåte Innovasjon Norge - Troms, TROMSØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Nettverksgruppe Hjerttind v/geir Furøy, SØRREISA, , Etablererstipend Nettverksgruppe Hjerttind v/geir Furøy, SØRREISA, , Etablererstipend Nettverksgruppe Hjerttind v/geir Furøy, SØRREISA, , Etablererstipend Partrederiet Alm DA v/steinar Andre Nordby, TROMSØ, , Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten Maritim Mobil AS, SKJERVØY, , Distriktsrettede risikolån Koppangen Brygger AS, LYNGEN, , Bedriftsutviklingstilskudd Remy Jørgensen, LENVIK, , Bedriftsutviklingstilskudd Finnmark Mai 2004 Vadsø kommune, Vadsø museum-ruija kvenmuseum, VADSØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Tana byggmarked as, DEATNU-TANA, , Bedriftsutviklingstilskudd VINN Tromsø, FINNMARK, , Bedriftsutviklingstilskudd iphone as, GUOVDAGEAIDNU- KAUTOKEINO, , Distriktsrettede risikolån iphone as, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, , Investeringstilskudd iphone as, GUOVDAGEAIDNU- KAUTOKEINO, , Bedriftsutviklingstilskudd Ishavskraft as, ALTA, , Bedriftsutviklingstilskudd Kunnskapsparken Nord AS, ALTA, , Bedriftsutviklingstilskudd Straumskjær as, BÅTSFJORD, , GFL-flåte Straumskjær as, BÅTSFJORD, , Investeringstilskudd Hellværingen AS, HAMMERFEST, , GFL-flåte Holmfjord Sjøfarm AS, PORSANGER, , Bedriftsutviklingstilskudd John Persen Bongo, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, , Verdiskapingsprogram reindrift Ryggefjord Fiskebåtrederi AS, MÅSØY, , Distriktsrettet låneordning Bedriftskompetanse AS, HAMMERFEST, , Bedriftsutviklingstilskudd Euroarktisk petroleumsforening, SØR-VARANGER, , Bedriftsutviklingstilskudd Finnmark fylkeskommune, VADSØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Fiskeopplevelser i Alta sus, ALTA, , Etablererstipend Kalastus-Loma v/bjørn G. Johnsen, VADSØ, , Investeringstilskudd Kalastus-Loma v/bjørn G. Johnsen, VADSØ, , Etablererstipend Materialhandelen AS., BÅTSFJORD, , Bedriftsutviklingstilskudd Fortsettelse side 19

3 LEDER 3 Katta rundt grøten Einar Steensnæs har forlatt sin posisjon som oljeog energiminister. Det er synd å si han satte spor etter seg men det gjorde han faktisk. Han ga oss årtusenets første kraftkrise. Han ga oss et fullstendig nytt prisregime på elektrisk kraft, og han parkerte effektivt de fleste muligheter for å gjøre noe med begge deler ved politiske viljeserklæringer som stanser det meste av utbygging av ny kapasitet i våre kraftnett. Og han trenerte utviklingen av Norge som, olje- og gassnasjon. Særlig Nord-Norge. Det er ingen liten bragd for en energiminister utgått fra Kristelig Folkeparti. Vi kan jo alltids håpe at hans innsats blir belønnet av velgerne etter fortjeneste ved neste korsvei. En trøst for ham bør imidlertid være at han temmelig urokkelig har handlet i samsvar med de politiske føringer Natur og Ungdom har sendt ut, selv om han neppe får særlig mange av stemmene til den vesle flokken på 5000 medlemmer som N&U representerer. Spørsmålet er nå om den nye ledelsen i O&ED er i stand til å begripe at vi faktisk trenger en helt ny energipolitikk her til lands, eller om også Ifølge den sittende regjering skal det eksisterende prisnivå på elektrisk kraft vedlikeholdes, mangelen på kraft skal økes, vassdrag over et visst nivå skal ikke bygges ut, gasskraft er politisk uaktuelt før de blir CO2-frie. Olje- og gassleting i Barentshavet skal treneres. Steensnæs etterfølger skal fortsett å skyve problemene foran seg. I en regjering ledet av Kjell- Magne Bondevik, og styrt av en Sem-.erklæring frykter vi at det er nettopp det som vil skje. Ifølge den sittende regjering skal det eksisterende prisnivå på elektrisk kraft vedlikeholdes, mangelen på kraft skal økes, vassdrag over et visst nivå skal ikke bygges ut, gasskraft er politisk uaktuelt før de blir CO2-frie. Olje- og gassleting i Barentshavet skal treneres. Og staten vil fortsatt sørge for å robbe selskapet Statnett for alle muligheter til å oppnå tilstrekkelig økonomisk styrke til å kunne bygge nye overføringslinjer fra utlandet. Slik at vårt voksende kraftunderskudd kan kompenseres. Rett nok med dansk og polsk kullkraft. Tysk, svensk og snart finsk kjernekraft. Ispedd litt olje- og gasskraft, Kratta rundt grøten: Tidligere Olje og Energiminister Einar Steensnæs, skjøv problemene foran seg for å tekkes radikale miljøorganisasjoner. gjerne basert på norske råvarer. Det er nemlig virkeligheten. Og det er en virkelighet som baserer seg på noe Kristelig Folkeparti burde ha alle forutsetninger for å begripe, nemlig moral. Dobbeltmoral. Det er nemlig det fantastiske resonnementmessige tøvet vår tidligere energiminister rotet seg inn i da vi for en tid tilbake drøftet norsk gassrørledning til England, og en strømkabel tilbake til Norge etter foredling i et engelsk energiverk. Forskjellen i effekt på det globale miljø er ikke-eksisterende, men for KrF betyr det åpenbart mer å tilfredsstille 5000 aggressive ungdommer med en gjennomsnittsalder på 19 år, slik professor Øystein Nordeng så treffende nylig beskrev det i Aftenposten, enn å skaffe 4,5 millioner nordmenn en trygg energiforsyning. De kriser i norsk- og nordisk kraftforsyning vi har sett de siste årene er en planlagt krise, der skiftende regjeringer over lang tid sitter med et felles ansvar. Det startet med Gro Harlem Brundtland, som prøvde å skaffe seg noen billige politiske poenger ved å påstå at Alta-utbyggingen var unødvendig. Vil hun stå ved en slik påstand i dag? Neppe. Galskapen fortsatte da Jens Stoltenberg stanset all planlegging og utvikling av nye, større vannkraftprosjekter, i en nyttårstale. Og senere viklet Kjell-Magne Bondeviks regjeringer seg inn i et både politisk og logisk umulig resonnementer knyttet til gasskraft, og til teknologier som ikke finns. I tillegg har Staten, som flommer over av penger, sørget for at vårt fagorgan som driver nettvirksomheten her til lands, Statnett, befinner seg på sparebluss, og uten finansiell evne til å drive frem de prosjekter som i hvert fall kan skaffe oss noe kraft fra utlandet. Om vi var tilhenger av konspirasjonsteorier så ville vi hevde at dette samlet sett er planlagte strategier. For det er ikke vanskelig å finne de som vil at norsk vannkraft skal bli en internasjonal handelsvare, som innebærer en harmonisering av norsk og utenlandsk prisnivå, av flere grunner. En langvarig knapphet i kombinasjon med et økende prisnivå vil etter hvert stanse norsk kraftforedlende industri. Det er jo en gammel drøm til en tidligere Venstre-representant på Stortinget. Da vil vi få en kraftig bedring av forsyningssituasjonen i Norge, og ikke ubetydelige kvanta å selge til utlandet. At det stryker med noen ti-tusen norske arbeidsplasser i prosessen er kanskje ikke så farlig. Hva vi trenger er en ny energipolitikk, uten For KrF betyr det åpenbart mer å tilfredsstille 5000 aggressive ungdommer med en gjennomsnittsalder på 19 år, slik professor Øystein Nordeng så treffende nylig beskrev det i Aftenposten, enn å skaffe 4,5 millioner nordmenn en trygg energiforsyning. fundamentalistiske bindinger til politiserte ungdomsog miljøvernorganisasjoner, som knapt overskuer konsekvensene av sine egne holdninger. Det får vi neppe med en regjering som setter en regulær symbolpolitikk foran hensynet til egen befolkning. Vaktskiftet i Olje og Energidepartementet fører neppe til noen vesentlige politiske endringer hva gjelder utfordringene i norsk energiforsyning. Dessverre. Industrisuppe Hvem får penger fra Inovasjon Norge , 19 Katta rundt grøten Året det var så bratt Kongen på haugen Stadig herrer i eget hus Fikk kronår i fjor Godt resultat i labilt marked Sitter på kjempeformue Rammes av fastpriser Solid saltdaling SKS-datter, som tjener penger Arvesølv - med litt ekstra Stabil og lønnsom INNHOLD NR : Sur på meider Uavklart eierforhold Nullresultat etter avskrivninger Tar hull på sparegrisen Takknemlige kunder Aktiv på finans Kinkige døtre Gullår i fjor Caravansuksess Årets agurk Moden 30-årig entreprenør Foran store utfordringer Tar sjansen hver dag Nye losjen i Tromsø Teknologi for verden ,9 millioner opp i luft Forrykende slagkraft Tynn EK, men tjener penger Non profit, men tjener penger Det nye arvesølvet Søppel er god butikk Med glimt i gulløyet Gulløye til OL Fra to tomme hender til 21 ansatte Ingebrigtsens Nord-Norge geografi En tredel vil dø Penger i banken NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : leiv@nrapp.no Journalister:, finnbh@frisurf.no, Odd Mikalsen, oi-mikal@online.no, Renate Jenssen Salgsleder: Sylvi Mortensen, mob , sylvi@nrapp.no Sideproduksjon BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr

4 4 REGIONAL KRAFT Salten Kraftsamband AS: Året det var så bratt Det skrev administrerende direktør Leif Finsveen i Salten Kraftsamband i sin hilsen til leserne av årsberetningen for Han var nesten profetisk. Han bommet imidlertid med ett år. Salten Kraftsamband, Nord-Norges største energiprodusent etter Statkraft hadde økonomisk sett et katastrofalt år i fjor. I stedet for et økonomisk resultat på mellom 100 og 200 millioner kroner landet konsernet på et minus på 23,1 millioner kroner. Det er flere grunner til katastrofen. En av dem kan tillegges Vår Herre, som ikke sørget for normal nedbør, og tilsig til magasinene. Dermed sviktet produksjonen i forhold til et normalår med vel 300 GWh i løpet av fjoråret. Men deretter er det vanskelig å skylde på høyere makter. Selskapet tapte på stort prissikret produksjonsvolum, på 4 - NæringsRapport Nr Et veldig bratt år: Konsernsjef Leif Finsveen i SKS. Fjoråret ble bratt for SKS. Mo Industripark blir stadig større Mo Industripark er en av landets største i sitt slag med over 100 bedrifter og 2100 ansatte. Parken kan naturlig deles i fem mindre områder: MIP Industriområdet (prosess- og mekanisk industri) MIP Skansen (kunnskapspark) MIP Portområdet (kontor) MIP Stigerplatået (gjennvinning og transport) MIP Havneområdet (terminaler og kai og jernbane) Byggeklare tomter venter på nye etablerere, og vi reiser nye bygg til de som ønsker det. Interessert? Kontakt adm. dir. Bjørn Bjørkmo på Boks 500, 8601 Mo i Rana skattebelastning, på kraft trading, og endelig på fastpriskontrakter. Det meste av dette inn under begrepet menneskelig svikt og vil vanligvis føre til konsekvenser for de som har ansvaret for slikt. Det har ikke skjedd i Salten Kraftsamband. Derimot mistet selskapet sin styreformann, Bodøs ordfører Odd-Tore Fygle, som frivillig gjorde seg selv til syndebukk og offerlam på selskapets generalforsamling på forsommeren. Han trakk seg, ganske frivillig for å få ro i et selskap der det på generalforsamlingen falt atskillige sterke ord, særlig fra Fauske, en kommune som hadde ventet seg et solid bidrag til en bunnskrapt kommunekasse. Vi er kjent med at det i kulissene ble mer enn antydet at det var ganske andre personer som burde forlatt selskapets ledelse enn styreformannen, men det får ligge. Odd-Tore Fygles avgang var i første rekke en symbolhandling fra en redelig politiker som sannsynligvis ikke hadde gjort annet galt enn å følge en håpløs informasjonsstrategi, der nyheten om selskapets mildt sagt triste utvikling kom som en bombe, som fikk detonere ukontrollert, mens de fleste representanter for eierne ante fred og ingen fare. Men bortsett fra det elendige økonomiske resultatet kom SKS vel i havn med sin strategiske utvikling for året Selskapet ble endevendt og reorganisert innenfor en konsernmodell som i utgangspunktet virker fornuftig, samtidig som Norsk Hydro kom inn på eiersiden i produksjonsselskapet SKS Produksjon AS, gjennom å innlemme sin del av Sundsfjordverkene som tinginnskudd. Øvrige deler av konsernet er et nytt morselskap, nettselskap, salgsselskap og eiendomsselskap. Det sistnevnte forvalter også konsernets investeringer i vindkraft, nettjenester, bredbånd og aksjeposten i Rødøy-Lurøy Kraftverk. Det skal ikke legges skjul på at omorganiseringen av selskapet ikke skjedde helt støyfritt, selv om det er ytterst tvilsomt om kritikerne har noe særlig substansielt å anføre. I forbindelse med reorganiseringen ble det også foretatt enn ny taksering av markedsverdien av kraftverkene som radikalt har endret konsernets balanse med en tilført merverdi på 1,475 milliarder kroner. Konsernets egenkapital er etter dette på nesten 2, 489 milliarder kroner. Langsiktig gjeld er på vel 205 millioner kroner, Kontantbeholdning og kortsiktige fordringer er på til sammen 410 millioner kroner. Og etter katastrofen i fjor har selskapet tjent solid med penger. Da er vel alt såre vel? Sannsynligvis ja, men ting som skjer på eiersiden gir grunn til ettertanke. I år takket Meløy Energi for seg, og det samme gjorde Troms Kraft. TK solgte til Narvik Energi og danske Energi E-2 AS. Tidligere har også Sørfold kommune solgt til Narvik Energi. Danske E-2 eier dessuten nesten halvparten av Narvik Energi. Totalt eier disse to nå 28,71 prosent av SKS. Vi tviler ikke på selskapenes profesjonalitet. Derimot ser vi en sterkere konsentrasjon av eierskapet. Det er godt mulig at dette av selskapets ledelse blir oppfattet som en fordel, likeså at det blant eierne også er en utenlandsk aktør med store ambisjoner for vekst på kontinentet. At Troms Kraft trakk seg så hurtig ut av SKS har også vakt noe undring. Flere så på TKs inntreden på eiersiden som en mulighet til konsentrasjon av nordnorsk kraftproduksjon, som ville gitt en aktør med en størrelse som ville blitt å regne med på den norske og nordiske arenaen. Slik skulle det ikke gå. Derfor er det grunn til å undre seg over veien fremover. Bodø kommune er sammen med Fauske kommune, Skjerstad Kraftlag og Sjøfossen Energi nå garantister for det regionale eierskap og kontroll over SKS. De to sistnevnte kan imidlertid godt komme til å selge, rett og slett fordi kontanter virker mer attraktivt enn SKS evne til å levere årlige solide utbytter. Fauske kommune kommer trolig aldri til å selge fordi eierskapet faktisk oppfattes som en garanti for lokaliseringen på Fauske. Og Bodø? Vel, Kristiansand lot seg jo friste til å selge sin kraftformue og sette pengene i et kulturfond. Det skjer neppe i Bodø. Men det kommer helt an på selskapets egen evne til å tjene penger til sine eiere. finnbh@frisurf.no

5 REGIONAL KRAFT 5 Troms Kraft: Kongen på haugen Troms Kraft har vært i nyhetsbildet hyppig nå på forsommeren, men det er fordi bedriften er en av landsdelens absolutt rikeste bedrifter, og fordi dens eiere gjerne vil bruke noe av rikdommen til overordnede politiske mål, som f. eks. å holde Troms Fylkes Dampskipsselskap, TFDS flytende. Det er ikke noe stort tema her. Med en likviditet, som ved årsskiftet besto av nesten 600 millioner kroner bare i kontanter er det ingen tvil om at TK har råd til både en investering på100 millioner i TFDS-aksjer og nye 100 millioner til sine eiere, Troms fylkeskommune og Tromsø kommune. Troms Kraft konsernet hadde et svært godt år i fjor, med en omsetningsøkning fra 1200 til 1877 millioner kroner, et driftsresultat på 236 millioner kroner, opp fra 174 millioner, og med en bunnlinje på 145 millioner kroner. Av balansen fremgår at selskapet sitter på eiendeler til 3,8 milliarder kroner, en egenkapital på 2,235 milliarder kroner, og en langsiktig gjeld på 1,035 milliarder. Selskapet er i dag landsdelens største konsentrasjon av kapital og har også en ledelse med visjoner om å gjøre selskapet til en sentral energiaktør på Nordkalotten, der konsernet kan vise til lang fartstid når det gjelder kontakt med det russiske markedet. Der sysler TK med langsiktige planer, ikke minst for å fornye og bygge ut nettkapasiteten mellom Nordvest Russland og Nord-Norge, som kan kreve investeringer på mellom 2 og 4 milliarder kroner. Slike vyer kan bare realiseres i et nordisk samarbeid, og det arbeider TK med å utvikle. TK har også stor suksess med Konge på haugen: Administrerende direktør i Troms Kraft, Torvall Lind, kan umulig være komfortabel med eiere som bruker selskapet som finanskilde for politisk ambisiøse prosjekter, som å investere i TFDS. sin satsing på Kraft & Kultur i Sverige, der omsetningen i fjor var på oppsiktsvekkende 567 millioner kroner, etter bare tre års drift. Selskapet har fått 75 prosent av svenske kommuner på sin kundeliste. Selve konseptet er godt beskrevet i Troms Krafts årsberetning, men hvilke økonomiske resultater denne satsingen har gitt er ikke lett å finne. Faktisk har vi ikke funnet noen referanser til virksomheten i Sverige ut over et temmelig marginalt underskudd fra Der kunne utvilsomt regnskap og årsberetning vært noe mer utdypende. Troms Kraft er både stor, muskuløs i økonomisk forstand og veldrevet som selskap. Det har ambisjoner, som administrerende direktør Torvall Lind skriver i årsberetningen, om å bli en betydelig aktør i det norske, nordiske og europeiske markedet. Det har nok selskapet muligheter for, men det undrer oss ikke lite hvorfor TK så hurtig trakk seg ut som eier i Salten Kraftsamband? Som eier fikk det kun en gjesteopptreden, og drømmen om å samle de tyngste kraftaktørene til en stor nordnorsk aktør fikk et skudd for baugen da TK solgte seg ut. For vel er nok TK stor, også i norsk målestokk, men det er først gjennom et forpliktende samarbeid og mulig krysseierskap blant landsdelens største aktører at det vil være mulig å skape en aktør med muligheter også i Sør-Norge, Norden og i Europa. Nå har Troms Kraft kun to eiere. Troms fylkeskommune med 60 prosent og Tromsø kommune med 40 prosent av aksjene. Det er krevende eiere, men ikke nødvendigvis særlig profesjonelle. Håndteringen av aksjekjøpet i TFDS viser klart at Troms Kraft brukes mer instrumentelt enn godt er. Konsernet blir et redskap for politisk hensiktsmessighet, og det kan ikke være noen god posisjon å befinne seg i. Særlig ikke når selskapet selv har utviklet strategier for å utvikle prosjekter innenfor selskapets kjerneområder, produksjon, transport og salg av elektrisk kraft. Dersom selskapet skal få utvikle seg innenfor disse områdene må det også få bygge opp økonomisk muskulatur til å klare det, og her fungerer eierstrukturen som en klar bremsekloss. Den politiske ledelse i Tromsø kommune har tidligere gitt uttrykk for sine ambisjoner, finansiert av overskudd fra TK, og fylkeskommunen kommer neppe til å være mindre fristet til å bruke penger fra TK til gode formål. Akkurat det kan godt være riktig, i en viss utstrekning er det til og med uunngåelig, men ikke på måter som setter selskapets utvikling i fare. Faktum er at den politiske styringen av TK i år har disponert ca 55 millioner kroner mer enn TK tjente i fjor, og at selskapets egenkapital er tilsvarende svekket gjennom uttak av overskudd og den pålagte investeringen i rederidrift. Vi kan vanskelig tenke oss at TK hadde sett på TFDS som et naturlig investeringsobjekt uten et regulært pålegg fra sine politisk kontrollerte eiere. Påstander som har kommet fra enkelte aktører om at TK syntes at investeringen på 100 millioner kroner i rederidrift var en god ide, kan umulig være annet enn blankt tøv. En så profesjonell investor som TK ville aldri frivillig ha gått inn med så store beløp i et rederi der det fortsatt ikke foreligger noen garantier for at kostnadssituasjonen og lønnsomhet er under kontroll. Som engangs foreteelse kan kanskje investeringen på 100 millioner kroner aksepteres, men hvilke garantier har TK for at investeringen i TFDS faktisk er det? Faren er vel snarere til stede for at eierne temmelig hyppig kan komme til å bruke sitt energiselskap som finanskilde for gode tiltak, som til syvende og sist kan føre til at selskapet må skrinlegge egne ambisjoner om vekst og utvikling. Det har skjedd før. finnbh@frisurf.no 2004 More Effective Transports NARVIK, NORWAY Vennligst kontakt oss for mer informasjon, eller besøk våre websider for direkte påmelding: (se etter «More effective Transports 2004») KONFERANSEN ORGANISERES AV: TRANSPORT UTVIKLING THE ONLY PERMANENT TRANSPORT AND LOGISTICS CONFERENCE IN THE BARENTS AREA 28. september: Vi setter fokus på global transportsikkerhet Forberedte innlegg av representanter fra bl.a. US Dept. of Transportation, US Dept. of Homeland Security, AON og IMO. 29. september: WORKSHOP 1 Sårbarhet og sikkerhet i norske havner ISPS-koden påvirker norske havner og transportører. Midt på sommeren 2004 skulle nye systemer og prosedyrer vært implementert. Ble de det? «More effective Transports» har svarene. WORKSHOP 2 Security & global corridors Jernbanekorridoren mot Asia kommer til å bli en av de virkelig store transportårer i årene fremover. Toppsjefer for jernbanen i de land hvor utfordringene er størst, kommer. Telefon: Fax: E-post: lene.alteren@transportutvikling.no NæringsRapport Nr

6 6 LOKAL KRAFT Fauske Lysverker AS Stadig herrer i eget hus Fauske Lysverk: Stadig herre i eget hus. Fauske Lysverker, med aner fra 1912 holder koken både teknisk og økonomisk. Omsetningen i fjor ble omtrent som året før, kostnadene likeså, og driftsresultatet havnet på 7,750 mot vel 8,5 millioner kroner året før. Tlf: Fax: Kundeservice@nordkyn-kraftlag.no Tlf.: Fax: Tlf.: Fax: e-post:firmapost@altakraftlag.no www. Altakraftlag.no Tlf.: Fax: Tlf.: Fax: e-post:bindalkraftlag@c2i.net Lokale energiverk med lokal verdiskapning, samt vannkraft, en miljøvennlig energikilde. Tlf Fax Tlf Fax Tlf.: Fax: Kvænangen Kraftverk Tlf Fax Tlf.: Fax: Tlf.: Fax: e-post:firmapost@rlkraft.no Tlf.: Fax: Derimot sank finansinntektene, formodentlig i takt med rentenivået, og årets resultat havnet dermed på 6,1 mot 7,2 millioner året før. Egenkapitalen nærmer seg på raskt 100 millioner kroner, langsiktig gjeld finns ikke og fremtiden ser rimelig lys ut for lysverket. Også Fauske Lysverker var invitert til å delta i den planlagte fusjonen med Bodø Energi og Salten Kraftsamband, men også der sa generalforsamlingen blankt nei til å delta i fusjonen. Det eies dermed fortsatt av 549 aksjonærer, de fleste med lokal tilknytning og med Fauske kommune som største aksjonær med 44,64 prosent av aksjene. Mange av disse aksjene kjøpte kommunen fra private eiere så langt tilbake som i 1958, men Fauske Lysverker AS har alltid hatt private majoritetseiere. Et tankekors er det muligens at den største private aksjonæren befinner seg i Oslo, der Hafslund Invest sitter på 310 av de 2500 aksjene, eller 12,4 prosent. Selskapets vedtekter gir imidlertid hver aksjonær kun en stemme, så den lokale kontroll synes temmelig betryggende. Men med de økonomiske resultatene bedriften har gitt de senere årene har det neppe vært noen grunner til å gjøre noe særlig med selskapet. I 2002 fikk aksjonærene 3,750 millioner i utbytte. For fjoråret er dette redusert til 1,250 i utbytte. Aksjene har pålydende på kroner etter oppskrivning for en del år tilbake, da pålydende kun var 100 kroner. Da var det atskillige som forsøkte å skaffe seg aksjer til skam-priser, vel vitende om verdiene som befant seg i selskapet. Men fauskeværinger flest lot seg ikke lure og holdt på aksjene, noe som har gitt selskapet en ganske særlig sterk lokal forankring. Snodig nok synes det å fremgå av regnskapene at rene lønnskostnader i selskapet faktisk gikk ned fra 2002 til Det gjaldt også administrerende direktør, som faktisk gikk ned kroner i lønn i fjor i forhold til året før. Det samme gjaldt godtgjørelse til styret, som reduserte sine kostnader fra til kroner. Likeså har revisor tatt seg mindre betalt for fjoråret enn året før. Hvis det da ikke er en forbyting av kolonner i det ellers delikate og prydelige regnskapet., som det sømmer seg en bedrift i sitt 90. driftsår. 6 - NæringsRapport Nr

7 REGIONAL KRAFT 7 Helgelandskraft AS: Fikk kronår i fjor Helgelandskraft gjorde det glimrende i fjor, noe selskapet faktisk prøver å tone en smule ned sin årsberetning, for når kraftselskapet gjør et kronår, så er det helgelendingene som betaler for det i form av stive kraftpriser, og eierkommunene som kan fryde seg over et solid overskudd. Omsetningen i fjor havnet 911,6 millioner kroner, en økning på 209,2 millioner. Det hang sammen med økninger i kraftprisen og ikke fordi forbruket økte. Driftsresultatet havnet på 232,1 millioner kroner, en forbedring på 48,6 millioner i forhold til året før. På bunnlinjen havnet til slutt 162,5 millioner kroner, etter at også finansregnskapet viste en kraftig forbedring, der inntektene økte til 31,5 millioner og kostnadene sank 38,4 millioner. Av de 162,5 millionene på bunnlinjen tar de 14 eierkommunene ut 72,1 millioner i utbytte, mens selskapet beholder 90,4 millioner. Blant eierkommunene er Rana, Vefsn og Alstahaug størst. Av balansen ser vi at anleggsmidler er bokført med 1,744 milliarder kroner. At omløpsmidler er på 476 millioner. At egenkapitalen er på milliarder og langsiktig gjeld er på 540 millioner kroner I det hele tatt har toppsjefen i Helgelandskraft, Ove A. Brattbakk all grunn til å være fornøyd med det økonomiske resultatet for fjoråret. Til og med i Sverige greier selskapet å tjene penger. Selskapet eier halvparten av Storuman Energi AB hadde ved årsskiftet kunder som genererte et resultat på 3,87 millioner kroner. Både regnskap og årsberetning er interessant lesning, ikke minst fordi beretningen også inneholder en temmelig nådeløs analyse av norsk og nordisk kraftmarked, og utviklingen i de senere år, som har gitt en permanent og økende underskuddssituasjon. Bedriftsledere og styrer er vanligvis svært diplomatiske i sin holdning til Åpenhjertig: Administrerende direktør Ove A. Brattbakk i Helgelandskraft AS. Med glimrende fjorår og klar tale i årsberetningen. myndighetsavgjørelser som direkte berører deres forretningsområder, men i Helgelandskrafts årsberetning får norske myndigheter vite hvor David kjøpte ølet. Det konstateres nøkternt at Norge mangler ca 7 TWh, og at Norge og Sverige i tørre år vil få så store underskudd at dette ikke kan dekkes opp fra utlandet på grunn av manglende overføringsforbindelser. At det ikke skjer noe både med voksende underskudd og manglende tilførsel av ny kapasitet kalles politisk unnfallenhet og miljøidealisme. Helgelandskraft ønsker heller ikke noe vern av Vefsna, der selskapet selv har interesser på 300 GWh, av potensialet på 1500 GWh i hele Vefsnavassdraget. Slik åpen tale er sjelden vare blant næringsaktører, særlig i så kontroversielle spørsmål. Men litt av næringens problemer er vel ikke helt uten sammenheng med tidligere års varsomhet med å bli oppfattet også som en politisk, og ikke bare en økonomisk og markedsmessig aktør. Det er ikke rart det kommer slikt fra Helgelandskrafts styre. På Helgeland vet man det meste om kraft. Og selv om det er vannkraften som åpenbart er viktigst for selskapet, så studerer det fortsatt andre energibærere, som vindkraft i Herøy, og gass på Helgeland. Førstnevnte ligger foreløpig på is på grunn av dårlig lønnsomhet, mens et mulig gasskraftverk er i en svært forberedende fase. REN OG MILJØVENNLIG KRAFTPRODUSENT Vann og vind er miljøvennlig energi. Narvik Energi er en nord-norsk kraftprodusent som legger vekt på å utnytte naturelementene på en skånsom måte. Vi investerer i fremtiden. FREMOVER Teknologiveien 2, Postboks 55, 8501 Narvik. Telefon Telefaks NæringsRapport Nr

8 8 REGIONAL KRAFT Bodø Energi AS: Godt resultat i labilt marked Administrerende direktør Arne Juell i Bodø Energi. Glimrende resultat i vanskelig marked. Foto: Birger Marthinsen Bodø Energi klarte et rekordartet resultat i 2003, til tross for at strømmarkedet også i fjor var preget av betydelig turbulkens og usikkerhet. Nerd i dag. Rik nerd i morgen NT-programmet er en virkemiddelordning spesielt rettet mot gründere, forskningsmiljøer og innovative bedrifter i Nord-Norge. Med råd og finansiering hjelper vi til med å skape nye, lønnsomme produkter eller produksjonsprosesser innen en rekke næringer, fra IKT til telemedisin. NT-programmet, Forskningsparken, 9291 Tromsø, Telefon , Telefax E-post: adm-nt@nt.norut.no, Web: Selskapet ble også konsern i fjor, fordi det i samarbeid med Fauske Lysverker dannet Nordland Elsikkerhet AS. Bodø Energi eier 80 prosent av selskapet og måtte derfor avlegge konsernregnskap, for første gang. Resultatregnskapet viser en omsetningsøkning fra 231,6 millioner til 308,2 millioner kroner i morselskapet, med et driftsresultat på snaue 31 millioner kroner mot 28,4 millioner året før. Arets resultat ble på 24,6 millioner kroner 17,9 millioner året før. Det er høyst respektabelt, tatt i betraktning at budsjettert resultat kun var på 14,3 millioner kroner Budsjetteringen var sannsynligvis foretatt på bakgrunn av resultatet i 2002, der ordinært resultat var på snaue 9,7 millioner kroner, og der ekstraordinære inntekter berget et resultat for året 2002 på 17,9 millioner kroner. Dermed kan Bodø kommune glede seg over et utbytte på 13 millioner kroner, mot 11 millioner året før. Det kommer sikkert godt med i den kommunale økonomi. Etter fjoråret har Bodø Energi en egenkapital på 210,8 millioner kroner, lagsiktig gjeld på 183,1 millioner og en betydelig satsing på markedsbaserte aksjer og andeler som ved årets utgang var verdsatt til 37,3 millioner kroner. Porteføljen har vist god utvikling i 2003 og bidratt sterkt til det solide resultatet. Etter nyttår ble aksjene solgt med en gevinst på 3,6 millioner, som altså vil fremkomme på årets regnskap. Bodø Energi samarbeider også om utbygging av infrastruktur i Bodø og samarbeider blant annet med Catch Communications AS. Der eier Bodø Energi en post på aksjer, som i balansen er ført opp med snaue 5,0 millioner kroner. Det var nok noe optimistisk, men det går opp og ned med aksjer. Bodø Energi har lagt bak seg skuffelsen over at fusjonen med SKS og Fauske lysverker ble torpedert for to år siden. Selskapet arbeider nå langs andre strategilinjer enn å tenke fusjon. Det søker heller samarbeid på nye produktområder, blant annet naturgass, varmepumper og utradisjonelle løsninger på oppvarming av større boligprosjekter, blant annet gjennom bruk av sjøvann. 8 - NæringsRapport Nr

9 LOKAL KRAFT 9 Skjerstad Kraftlag AL Sitter på kjempeformue Skjerstad Kraftlag hadde egentlig et dårlig år i fjor, og gikk ut av 2003 med et underskudd på vel 1,7 millioner kroner. Det synes ikke å plage laget noe særlig, leser vi årsberetningen rett. Muligens kan det komme av forhold som ikke er omtalt i årsberetningen. For der står det knapt et ord om aksjeposten i Salten Kraftsamband. Og definitivt ikke en stavelse om hvor mye de aksjene kan være verdt. Derimot finner vi en post på snaue 1,6 millioner kroner under Investeringer i aksjer og andeler. Vi formoder det er her vi finner lagets skattekiste, og verdien av denne er i hvert fall ikke en krone under 72,2 millioner kroner. Det innebærer at det bak hver andelseier i Skjerstad Kraftlag, og det er 512 av dem, står vel kroner. Andelenes nominelle verdi er på 500 kroner, og det kreves to andeler for å kunne stemme på generalforsamlingen Andelskapitalen var totalt på Det skulle gi andeler fordelt blant de 512 eierne. 23,8 prosent av andelene, eller vel 1469 andeler eies av Skjerstad kommune, enn så lenge. For fra neste nyttår er nemlig Skjerstad en del av Bodø kommune, og da blir disse verdiene en del av den felles formuen i den sammenslåtte kommunen. Et annet poeng, og det er det viktigste. Verdien av hver andel er faktisk på nesten kroner, kun basert på verdiene av aksjeposten i SKS. Denne posten er samlet sett faktisk verdt minst 72,2 millioner, basert på tidligere omsetning av aksjer i selskapet. Om denne posten skal selges eller ikke er faktisk et diskusjonstema i Skjerstad. Vi har også registrert at noen forsøker å kjøpe andeler fra fraflyttede og avdøde skjerstadværinger, til pari kurs. Det bør ingen godta, så lenge verdien av andelene er minst 23 ganger høyere enn den nominelle verdien på 500 kroner. I Saltdal solgte som kjent Dragefossen sine aksjer i SKS og drysset pengene ut over egne aksjonærer i form av ekstraordinært utbytte på til sammen 122 millioner kroner. Det gjorde mange saltdalinger og Dragefossen aksjonærer til millionærer. Det kan faktisk også mange i Skjerstad bli. I hvert fall Skjerstad kommune, som i følge årsberetningen eier 23,8 prosent av andelene, og dermed vil kunne hente inn 17,2 millioner kroner til en slunken kommunekasse. Hva som skjer etter kommunesammenslutningen er faktisk også noe uklart, men Skjerstad Kraftlag har ingen planer om å legge årene Formuer: Elverkssjef Torgeir Beldo i Skjerstad Kraftlag AL. Regnskapet i Skjerstad Kraftlag er ikke all verden, men hva gjør det når man sitter på en aksjepost til en verdi på vel 72 millioner kroner. inn og overlate forsyningsområdet til Bodø Energi. Spørsmålet er imidlertid om ikke Bodø kommune kan være en aktuell liebhaber til aksjeposten. Bodø kommune eier nemlig fra før 46,91 prosent av Salten Kraftsamband. Skjerstad Kraftlags post er på 3,26 prosent. Det kan gi Bodø kommune en eierandel på 50,17 prosent. Men det innebærer faktisk ikke full kontroll over SKS, på grunn av voteringsreglene i bedriftens organer. De er laget for å favorisere de mindre eierne, og virker for tiden faktisk mer beskyttende for rettighetene til eksterne eiere enn godt er. Uansett hva eierne av Skjerstad Kraftlag velger å gjøre, så risikerer de at de kommunale eierandelene blir et fellesgode i Bodø kommune fra neste nyttår. Så det haster dersom Skjerstad kommune ønsker å bruke pengene sine eksklusivt på egne innbyggere. Og det synes vi faktisk folket i Skjerstad fortjener. Ishavskraft Rammes av fastpriser Turbulent: Adm.direktør Bjørn Sætrum i Ishavskraft. I fjor var det kundene som tjente mest på selskapet. Ishavskraft, som eies av finske Fortum i samarbeid med fire energiverk i Troms og Finnmark fikk et økonomisk svakt år i fjor. Selskapet ble rammet hardt av sine egne fastpriskontrakter, som reduserte selskapets driftsresultat fra 8,3 til 1,6 millioner kroner fra 2002 til Også fjoråret ble et turbulent år rent prismessig. Selskapet opplevde prisvariasjoner fra 87,8 øre pr. KWh ned til 22 øre pr. KWh. Med så store prisvariasjoner, i kombinasjon med lav produksjon på grunn av lav magasinfylling, er det kunder med fastprisavtaler som har tjent godt på avtalene. Det har vært godt for kundene, mens Ishavskraft har blødd. Ifølge administrerende direktør, Bjørn Sætrum tegnet Ishavskraft fastpriskontrakter med over 9000 kunder i fjor, og 80 prosent av dem tegnet tre-årige kontrakter. Frykten for ytterligere prisstigning på kraft er dermed målt. Selskapet fikk et resultat på bunnlinjen under 1,0 millioner, mot henholdsvis 6,5 og 8,6 millioner kroner de siste årene. Men det bør vel også sies at med de rådende forhold i markedet forrige så er det ingen liten prestasjon å tjene penger over hodet. Selskapet ble også rammet av konkurser innen fiskeindustrien, der selskapet har en betydelig markedsposisjon På sikt regner likevel selskapet med å tjene penger, og ser også for seg økte markedspriser på energi. I årsberetningen pekes det på at ubalansen mellom tilbud og etterspørsel på kraft i hele Norden er økende. Samtidig vil både klimapolitikk og utviklingen av grønne sertifikater for bruk av fornybar energi prise norsk vannkraft høyere. Ishavskraft kom seg helskinnet gjennom 2003 med både æren og økonomisk handlefrihet i behold. Selskapet er solid, med en egenkapitalandel på 57,8 prosent og en sterk markedsposisjon. Selskapet forvalter kraften fra til sammen 12 kraftverk i Nord-Troms og Finnmark og har i tillegg tilgang på 380 GWh fra andre verk. NæringsRapport Nr

10 10 LOKAL KRAFT Dragefossen Kraftanlegg AS: Solid saltdaling Dragefossen Kraftanlegg i Saltdal er selskapet som for noen år siden solgte sin post i Salten Kraftsamband, og deretter drysset millioner ut over sine 800 aksjonærer i hovedsak bosatt i Saltdal. Selskapet var i utgangspunktet bunnsolid, og er det fortsatt, selv om det er dukket opp noen sprekker i bildet til en av landsdelens mest vellykkede bedrifter innen kraftbransjen. Resultatene for fjoråret ble temmelig blandet, for rett nok er driftsresultatet forbedret med 1,1 millioner kroner i forhold til året før, så svikter finansregnskapet kraftig i forhold til året før. I 2002 hadde selskapet renteinntekter på nær 8,4 millioner kroner, fra ikke minst en kontantbeholdning på 42,6 millioner kroner. I fjorårets regnskap er renteinntektene redusert til 1,7 millioner kroner. Totalt er resultatet av finanspostene redusert fra vel 6,8 millioner til 2,1 millioner kroner. Dette har som følge at årets resultat svekkes fra 10,7 millioner kroner i 2002 til 6,0 millioner i Aksjonærene får imidlertid også for fjoråret en hyggelig avkastning på 3000 kroner pr. aksje, eller 60 prosent av pålydende på 5000 kroner, noe som selvsagt er imponerende. Dog synes vi årsberetningen er noe vel stillfarende når det gjelder å forklare hva som har skjedd, og noe av forklaringen finner vi balansen. Der er kontantbeholdningen, som i 2002 var på 41,6 millioner kroner, i fjor redusert til 19,4 millioner kroner. I stedet har selskapet styrket sine investeringer i andre markedsbaserte finansielle instrumenter fra 5,6 til 20,6 millioner kroner. Nå er vel neppe noen uenig i at det knapt er fristende å holde en gedigen kontantbeholdning i banken i en ekstrem lavrenteperiode i Norge. Derfor har vi full forståelse for forsøk på alternative plasseringer. Men slik utviklingen er i bedriftens finansregnskap har knapt de alternative plasseringene heller slått til, og bedriften burde muligens spandert noen linjer på dette i sin årsberetning. Selskapet har også spandert 2,5 millioner på obligasjoner, og 1,5 millioner i aksjefond og grunnfondsbevis. På den sistnevnte investeringen har de foreløpig tapt noen kroner, men står det nok over, og er sannsynligvis for lengst over på plussiden. Dragefossen er ellers en bunnsolid bedrift en bokført egenkapital på vel 104 millioner kroner, og er uten vesentlig langsiktig gjeld. Av årsberetningen ser vi at Rik saltdaling: Truls Paulsen. Er Elverkssjef i Dragefossen Kraftanlegg AS. Han mangler i hvert fall ikke penger. Dragefossen fortsatt har en konflikt gående med sin største enkeltaksjonær, Salten Kraftsamband, som eier 25 aksjer i Dragefossen, men som gjør krav på å eie ytterligere 18 aksjer, som ikke er godkjent overdratt til SKS. Husker vi ikke feil er dette en konflikt som har vært en gjenganger også i tidligere årsberetninger. Nå har Dragefossen 800 aksjonærer som eier 1313 aksjer. Selskapet er derfor såpass oversiktlig at det burde være mulig å få en slik tvist ut av verden. Selskapets vedtekter er såpass klare at SKS ikke kan gjøre noen vesentlig innflytelse gjeldende i selskapet uansett. I Dragefossen har hver aksjonær en stemme, uansett antall aksjer. Rødøy-Lurøy Kraftverk AS: SKS-datter, som tjener penger Samhandling Distriktssjef: Kjell A. Berge, mobil Kontortlf Vidar Jensen, mobil Forhandlere: Tromsø: Stein Johnsen AS, Tlf (I) Tromsø: Norvag AS, Tlf (P) Finnsnes: Helgesen Maskin AS, Tlf (P) Harstad: Lautom AS, avd. Nord, Tlf (P) Svolvær: Axel Jacobsen, Tlf (I) Bodø: Norvag A/S, Tlf (I/P) Mo i Rana: Norvag Mo AS, Tlf (I/P) ( I = Industrikompressorer, P = Portbable / generatorer) 10 - NæringsRapport Nr Kompressorer generatorer blåsere vakuumpumper Nettverk og nærhet i Nord-Norge Salg og service: Samarbeidspartnere: Kirkenes: T. Seyfarth Eftf. AS, Tlf Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS, Tlf Harstad: Sivert Eidnes AS, Tlf Atlas Copco Kompressorteknikk AS Postboks Ski. Telefon Telefax kontor Telefax service/reservedeler kompressor.no@atlascopco.com Rødøy-Lurøy Kraftverk AS (RLK) er deleid av Salten Kraftsamband, som eier 57,6 prosent av aksjene i selskapet, restene eies av kommunene Rødøy, Lurøy og Træna, samt en eierandel på 13 prosent som eies av private. Selskapet har i årevis vært preget av soliditet og lønnsomhet, og SKS angrer neppe på investeringen. Snarere er det vel tidligere eiere som angrer. RLK fikk i fjor et driftresultat på nær 11,1 millioner, opp halvannen million i forhold til året før. Finansinntektene sviktet imidlertid, ikke uventet, med nær 2,2 millioner kroner Årets overskudd havnet på vel 8,0 millioner mot nær 10,4 millioner året før. Og denne gangen forsyner aksjonærene seg forholdsvis kraftig av overskuddet. 7,2 millioner gikk til aksjonærene mens 0,8 millioner overføres til annen egenkapital. Et utbytte på hele 90 prosent av overskuddet er ikke særlig vanlig i nordnorsk kraftbransje. Vi siterer for øvrig fra årsberetningen, der det heter: Selskapets soliditet og likviditet er god, Dette ønskes ytterligere bedret for å kunne stå rustet til investeringer i gode prosjekt i tråd med bedriftens formålsparagraf. Skriver styret. Går godt: Administrerende direktør Arne Lorentsen i Rødøy-Lurøy Kraftverk AS. Produserer strøm for folket og penger for eierne. RLK er for øvrig betydelig eier i Nord-Norsk Vindkraft AS, som er kommet temmelig langt med realisering av en vindkraftpark på Sleneset i Lurøy kommune. Av balansen fremgår det at RLK har eiendeler verdt 85,6 millioner kroner og omløpsmidler på 62,7 millioner. Her veier en kontantbeholdning på 50,9 millioner tungt. Egenkapitalen er på 125 millioner kroner og langsiktig gjeld er kun knyttet til pensjonsforpliktelser. Også RLK er SKS eier, med aksjer, som selskapet neppe får gjøre om i penger. Aksjene inngår visstnok i den aksjebeholdning SKS selv har adgang til å eie. I balansen er aksjene oppført til beskjedne kroner, mens markedsverdien trolig ligger på nærmere 45 millioner kroner. finnbh@frisurf.no

11 LOKAL KRAFT 11 Sjøfossen Energi AS Arvesølv med litt ekstra Sjøfossen Energi, som er hovedleverandør av kraft til Gildeskål og Beiarn fremstår som et en meget veldrevet bedrift, med et temmelig middels år i fjor rent driftsmessig. Driftsresultatet ble temmelig nær halvert, hovedsakelig på grunn av høyt prisnivå i kraftmarkedet, men aksjeutbytte på vel 4,0 millioner bidro til et årsresultat på 6,8 millioner kroner, en drøy million mindre enn året før. Selskapet har anleggsmidler verdsatt til 74,2 millioner kroner, omløpsmidler er på 34,2 millioner. Egenkapital er på 68 millioner og langsiktig gjeld er 18,5 millioner. I motsetning til mange andre energiverk har Sjøfossen ingen stor pengesekk i form av kontanter og bankinnskudd, selv om 10 millioner absolutt er respektabelt, for øvrig en fordobling fra året før. Derimot sitter også Sjøfossen på en aksjepost i Salten Kraftsamband, og den er på aksjer, til en sannsynlig verdi på i overkant av 150 millioner kroner. Dette kan man imidlertid ikke lese et ord om selskapets ellers meget informative og velskrevne årsberetning. For der er aksjeposten i SKS rett og riktig oppført, men balanseverdien er der fastsatt til På utlån: Administrerende direktør, Perry Strømdal i Sjøfossen Energi AS, for tiden på utlån til Salten Kraftsamband, der Sjøfossen eier aksjer for 150 millioner kroner. kroner. Det gir en pris pr. aksje i SKS på sølle 6 kroner og 90 øre. Skammelig lavt vil vi kanskje antyde, ettersom nabokommunen Meløy faktisk fikk ca pr. aksje da de solgte sine aksjer i SKS i fjor. Sjøfossen har for øvrig et rimelig profesjonelt forhold til storebror i Saltens kraftmarked, SKS. I fjor måtte Sjøfossen og SKS la en voldgiftsdomstol løse opp floker rundt en rettighet til kvotekraft mellom de to selskapene og Sjøfossen vant saken. Sjøfossen forlenger heller ikke en avtale der SKS overtok salget av kraft til sluttbrukerne i Beiarn og Gildeskål, og overtok dette salget fra 1. mai i år. Derimot har Sjøfossens direktør, Perry Strømdal, overtatt som arbeidende styreformann i SKS, etter en heller turbulent generalforsamling i SKS, der den sittende, og foreslåtte styreformann. Bodøordfører Odd-Tore Fygle trakk seg etter massiv kritikk mot styret i SKS. Bakgrunnen for kritikken, som særlig ble ført fra Fauske kommune var SKS sine mildt sagt elendige resultater for Finurlige stemmerettsregler i SKS førte deretter Perry Strømdal inn i styrelederposisjonen i selskapet. Dermed fikk selskapet i alle fall en styreleder med kompetanse på kraft, og ikke på politikk. Det er derfor grunn til å tro på et fortsatt nært og tett forhold mellom de to selskapene, der Sjøfossen altså sitter på 6,8 prosent av aksjene i SKS. Og sitter godt på dem også skulle vi tro, selv om aksjonærene må se langt etter utbytte for Derimot er det et spørsmål om hva eierkommunene og øvrige aksjonærer i Sjøfossen sier til dette eierskapet, for kommuner trenger alltid penger, og et salg ville raskt kunne gi både kommunene Beiarn og Gildeskål solide kraftfond og private aksjonærer i Sjøfossen en svært hyggelig kontanttilførsel. Faktisk vil Gildeskål kunne få brutto ca 65 millioner, Beiarn ca 38 millioner og private Sjøfossenaksjonærer ca 47 millioner kroner. Antagelig er dette noe å tenke på, og Sjøfossen vil dessuten kunne få sin administreende direktør tilbake. Aksjer er jo greie å ha, men helst hvis de gir et utbytte som reflekterer verdiene, og det har faktisk SKS visse problemer med. Da er det bedre med penger, selv om rentenivået for tiden er svært lavt. Det vil raskt kunne endre seg. Din komplette småkraft rådgiver! Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Tlf , Fax Hydrologi Produksjonberegning Maskin og Elektroteknikk Byggeteknikk Lokale kontorer i nord: Tromsø, tlf Harstad, tlf Narvik, tlf Bodø, tlf NæringsRapport Nr

12 12 Bindal Kraftlag AL: LOKAL KRAFT Sørfold Kraftlag: Stabil og lønnsom Sur på medier Bindal Kraftlag er nærmest å anse som et aldri så lite lokalt seddeltrykkeri der fortjenesten forblir i en stadig voksende kontant beholdning, som forvaltes omhyggelig og konservativt i banken. Stabilt og fint: Driftsbestyrer Johan Næsvold i Bindal Kraftlag. Leder av lokal sparegris med halvannet års omsetning i kontantbeholdning. Laget er 54 år, og eies av lokalbefolkningen og kommunen med nesten halvparten hver. Fra nyttår i fjor økte laget sine tariffer med 25 prosent, og resultatet ble nok et glimrende år med et årsresultat på vel 2,4 millioner kroner. Det er vel 0,3 millioner bedre enn året før, og må sies å være svært bra. Pengene går uavkortet inn i selskapets kasse, som etter hvert er temmelig velfylt. Av regnskapet fremgår at kontanter og bankinnskudd i laget etter hvert har kommet opp i vel 20,4 millioner kroner, og det er litt av prestasjon for et lag med en årlig omsetning på under 13,5 millioner kroner. Kraftlaget kan dermed med letthet spandere strøm på samtlige abonnenter i halvannet års tid og fortsatt ha penger i banken. Nå tror vi ikke at bindalingene skal regne med slike milde gaver fra kraftlaget sitt, men det er ubestridelig at de vel 1250 abonnentene rett og slett synes å bruke kraftlaget sitt som en gigantisk felles sparebøsse. Og de er inntil det fanatiske trofaste mot laget sitt. I fjor var det 1251 abonnenter, og det er 12 færre enn for ti år siden. Formodentlig forsvinner de fleste av de som blir borte gjennom naturlig avgang, selv om det er fåtall også i Bindal som henter el-forsyning fra andre kilder enn det lokale kraftlaget. Og ingen skal beskylde bindalingene for lettsindighet med den lokale sparegrisen sin. Kraftlaget er ingen stor aktør på det lokale næringsmarked, Av aksjer eier laget fem aksjer i et lokalt næringsselskap, Bindal Initiativ AS, mens det er tegnet en aksje i Helgeland Flatfisk AS. Samlet investering er på kroner. Det tyder ikke akkurat på noen stor risikovilje Samlet egenkapital er på vel 38 millioner kroner og langsiktig gjeld er ikke eksisterende. Som sådan er laget en liten gullklump lengst sør i landsdelen. Og slik vil den ganske sikkert forbli. Sørfold Kraftlag var laget som følte seg uthengt etter at det ble oppdaget feil ved en strømmåler ved Hammerfall Dolomitt, en av lagets kunder. Det ble både skrevet og sagt mye om den saken, og mye var misvisende, kan vi lese i årsberetningen for Sørfold Kraftlag. Selskapet hadde ikke noe stort år i fjor. Økonomisk ble resultatet svakt med nesten en halvering i forhold til året før, snaue 0,8 millioner mot 1,6 i ordinært resultat i Selskapet klager også på dårlig resultat av installasjonsvirksomheten i fjor. Da var den i alle fall enda dårligere i 2002, for omsetningen til installasjonsavdelingen økte faktisk fra 3,0 til 3,5 millioner kroner i fjor, og det til tross for fravær av boligbygging og næringsbygg i Sørfold i fjor. Derimot fant installatørene i Sørfold en annen nisje, nemlig installasjon av varmepumper. Selskapet regnet med at salget av slike pumper ville stanse opp når statstilskuddet falt bort i april i fjor. Det skjedde ikke og Sørfold Kraftlag solgte faktisk 32 varmepumper i fjor, 15 av dem uten statstilskudd. Dette, sammen med installasjon av bredbåndstjenester har gitt installasjonsavdelingen nye ben å stå på, og som bedriften ønsker å videreutvikle. Det synes vi faktisk svært fornuftig. Sørfold Kraftlag er et lite kraftlag med Kreativt i Sørfold: Elverkssjef Roald Hansen, Sørfold Kraftlag. Middels år i fjor, men installasjon av varmepumper og bredbånd et lyspunkt. en samlet egenkapital på snaue 30,7 millioner kroner. Langsiktig gjeld er også lav, på 1,3 millioner, men laget har heller ikke greid å bygge opp store kontantbeholdninger, slik andre lag ofte har. Kontantbeholdningen i Sørfold Kraftlag er på snaue 3,0 millioner kroner. Som andelslag eies laget av 567 andelseiere som eier andeler, og der kommunen er størst, med 673 andeler. Prinsippet på generalforsamlingen er at hver andelseier som møter har en stemme. Det syntes nok lagets fedre ble noe vel udemokratisk, så kommunen, med nesten 18 prosent av andelskapitalen får i hvert fall stemme for hele formannskapet. Det skulle vel bli fem stemmer skulle vi mene. Vi noterer oss for øvrig at Coop på Fauske fortsatt er nest største andelseier med 79 andeler. Bedriftsprofilen Markedshuset runder fem år: Solid utvikling for nordnorsk grossist Stikk i strid med trenden om oppkjøp og filialisering av nordnorske bedrifter har Markedshuset AS bygget seg opp til å bli en solid og lokalt eid bedrift i Tromsø. Fra en omsetning på knappe fem millioner kroner for et halvt driftsår i 1999 har selskapet hatt sterk vekst og vil ende på over 40 millioner kroner i år. Vi har hatt en fin og sunn vekst i de fem årene vi har drevet, og vi skylder våre kunder en stor takk fordi de har trodd på oss, sier salgs- og markedssjef Ole-Richard Wilhelmsen i Markedshuset. Noe for alle Det morsomme er at vi har varer å levere til alle nordnorske bedrifter. Med et bredt sortiment med alt innen kontor og datarekvisita, via emballasje til de fleste formål og til renhold og storhusholdningsvarer er det ikke en bedrift som ikke trenger noe av det vi har. Om ikke annet så i alle fall toalett- og tørkepapir, smiler han mens han viser fram de tre katalogene som dekker tre ulike segmenter. Solid posisjon Fra å betjene små og mellomstore kunder de første årene har Markedshuset AS tatt en solid posisjon i anbudsmarkedet. Troms fylkeskommune, Universitetssykehuset Nord-Norge, Universitetet er og store deler av hotell og restaurantmarkedet er alle kunder hos Markedshuset AS. Noe av hemmeligheten bak den suksess vi har opplevd er nok uten tvil vårt eget korps av kompetente medarbeidere. Uten folk med solid produktog markedskompetanse ville ikke dette vært mulig, sier Wilhelmsen. Kjente merkevarer Gjennom kjeden Norengros er Markedshuset sikret de mest kjente merkevarene innen hele produktspekteret til de absolutt laveste prisene. Gjennom kjeden gjøres store innkjøp som igjen gir lave priser. Det er verdt å merke seg at det er Markedshuset og de andre grossistene som eier kjeden, og ikke motsatt. Dermed har vi alle muligheter til å tilpasse sortimentet etter det som etterspørres lokalt. Vi trenger ikke å søke kjedeledelsen før vi tar inn en vare. Eid av ansatte Han er en av fem eiere som for fem år siden satset sparepengene på å etablere egen bedrift. Vi har hatt hellet med oss og lykkes, sier han og legger til at man først kjøpte eget bygg (det gamle Univest/ Rema-gross-bygget på Skattøra) og siden kom i gang med virksomheten. Alle de Har eget lager: Fra eget grossistlager i Tromsø ekspederes hele Nord-Norge av medarbeidere med god kjennskap til produktene. fem aksjonærene arbeider fortsatt i selskapet, men har fått følge av 14 nye ansatte. Til sammen er det 19 årsverk i selskapet. Bredt totalsortiment Mange velger oss på grunn av at vi har et bredt totalsortiment på lager i Tromsø. Alt fra en leverandør forenkler kundens bestillingsrutiner, og når vi i tillegg tilbyr rask og sikker levering så er valget for mange ganske enkelt. I fjor ga vi 40 prosent på en rekke varer da vi rundet fire år. Når vi i år fyller fem kan du få lov å gjette hva vi tilbyr. Det er kundene som lojalt har støttet oss siden starten som skal få lov til å nyte godt av jubileet, sier Ole-Richard Wilhelmsen til slutt. Håndverkerveien 8, 9018 Tromsø Tlf: , Faks: NæringsRapport Nr

13 LOKAL KRAFT 13 Nord-Salten Kraftlag AL: Uavklart eierforhold Nord-Salten Kraftlag er lønnsomt, veldrevet og velstående, men en langtrukken konflikt om eierforhold og kontroll i laget er fortsatt uavklart. Selskapet er et andelslag og kommunene i Nord-Salten eier sammen med private ca 39 prosent av andelskapitalen, mens Salten Kraftsamband, SKS eier vel 61 prosent av andelene. Problemet er at eierkommunene og ansatte stritter i mot å gi SKS den kontroll det har krav og som andelsfordelingen indikerer. Det har vært gjort forsøk på å løse floken, men de siste par årene har saken stått temmelig mye i stampe. I fjorårets årsberetning er det kun referert til et styrevedtak fra 2002, der styret ber tilslutning til at Nord- Salten Kraftlag fortsatt skal drives som samvirkeforetak. Dette forslag falt representantskapet med 11 mot 10 stemmer. Saken har deretter ikke vært behandlet i lagets styringsorganer. Der står saken Salten Kraftsamband har kontroll i representantskapet men ikke i styret, og trolig vil det til slutt måtte bli rettsapparatet som avgjør hvordan selskapet skal se ut i fremtiden. Men i mellomtiden gjør Nord- Salten Kraftlag det som største eier i fjor ikke klarte, nemlig å tjene penger, som uten videre dikkedarer blir satt på bok. I fjor økte omsetningen til 101,4 millioner, opp fra 88,9 millioner året før. Driftsresultatet havnet på 32,5 millioner, opp fra 29,8. Og etter finansposter og skatt havnet resultatet på 18,9 millioner kroner, nesten 2 millioner bedre enn året før. I balansen finner vi en egenkapital på 187,7 millioner og en lagsiktig gjeld på 61 millioner kroner. Selskapet har en kontantbeholdning på 23 millioner kroner og nær 10 millioner kroner stående i markedsbaserte verdipapirer, uten at dette er nærmere spesifisert. I likhet med energiselskaper flest er Nord-Salten Kraftlag forsiktig med investeringer utenfor egne kjerneområder, men av en forholdsvis beskjeden aksjebeholdning ser vi at selskapets største investering er på 1,0 million Veldrevet: Everksjef Asbjørn Hansen i Nord-Salten Kraftlag AL. Tjener penger så det suser, i motsetning til største eier SKS. kroner i fiskeribedriften Brødrene Hveding på Korsnes i Tysfjord. Brødrene Hveding er blant annet kjent for en lutefisk av framifrå kvalitet, muligens er det dette produktet som har fått kraftlaget inn som investor. Hva vet vi? Hva vi vet er at Nord-Salten Kraftlag er en aldri så liten juvel, som nok er verd å sloss for. Årsberetningen innledes med en grei beskrivelse av det omtalte eierforhold, samt en oppfordring som nå begynner å dra på årene: I forbindelse med integrering med SKS fra inviteres private andelseiere til innløsning til pari kurs. Innløste andeler overdras til respektive kommuner, står det. At dette fortsatt står og lese i årsberetningen for 2004 gir oss en viss anelse om at integreringen både har tatt tid, og fortsatt vil gjøre det. Årsberetningen er for øvrig vel utrustet med tekniske og økonomiske data, men bort i mot totalt taus om stridighetene om eierskapet. Det er vel kanskje best slik. finnbh@frisurf.no Luostejok Kraftlag AL: Nullresultat etter avskrivninger Luostejok er nettselskapet som måtte heve prisene i fjor sommer fordi folk sparte så mye strøm at det truet lønnsomheten i selskapet. Høyere Hvor stor risiko vil du ta? Middels Lavere Prisøkningen på 14 prosent ga selskapet et driftsresultat på snaue 3,0 millioner kroner for Selskapet tapte likevel mye på at transportert kraft faktisk gikk ned med 9 prosent i Driftsresultatet var likevel en dramatisk forbedring i forhold til 2002, da driftsresultatet var på bare kroner. Selskapet har imidlertid både aksjer og penger i banken, og resultatet etter skatt havnet på 4,7 millioner kroner. Deretter valgte selskapet å avskrive sine investeringer i selskapene Finnmark Miljøvarme og Finnmark Bredbånd, med til sammen 6,8 millioner kroner. Etter skattemessige endringer havnet så selskapet på et minus på drøye 0,2 millioner kroner, som selskapet definitivt kan leve med. I Finnmark Bredbånd, som Luostejok eier 75 prosent av ble det oppdaget uregelmessigheter mot slutten av fjoråret, og som sentral eier måtte Luostejok inn med mer Skaper muligheter for bygda: Administrerende direktør i Luostejok Kraftlag AL, tapte årets overskudd på tap på bredbånd og miljøvarme, men gir ikke opp av den grunn. kapital, samtidig som det ble skrevet av 5,6 millioner kroner i tidligere investeringer i selskapet. Selskapet sitter med en fordring på kroner på en leverandør til bredbåndselskapet,. Men frykter for at fordringen nok er tapt. Luostejok har en egenkapital 131, 4 millioner kroner og en langsiktig gjeld på under 20 millioner kroner. Selskapet sitter også på en kontantbeholdning på vel 35 millioner kroner, og har dermed rimelig god finansiell muskulatur. Selskapet konstaterer nøkternt i årsberetningen at det er risikofylt for selskapet å engasjere seg i ny virksomhet, men forsikrer også at det vil fortsette å bidra til positiv utvikling i de lokalsamfunn det er etablert. Acta er et uavhengig nordisk rådgivningsselskap som hjelper deg å velge spare- og investeringsløsninger. Siden det bare er du som har dine behov, utvikler du og rådgiver sammen først et definert mål for avkastning og risiko. På det grunnlaget foreslår vi konkrete, individuelle løsninger. Acta tilbyr et stort utvalg fremtidsrettede produkter, forvaltet av anerkjente norske og internasjonale forvaltere. Produktene har forskjellige egenskaper som tjener forskjellige formål. Det gir deg mulighet for å redusere risiko og endisig fokusering på ett enkelt investeringsområde, en enkelt forvalter eller ett spesielt marked. Våre rådgivere har kompetansen og diskuterer gjerne med med deg, men du tar beslutningene. Vi gir råd til frihet. Stikk innom eller ring og sjekk mulighetene! Tlf: Fax: , Storgata Tromsø NæringsRapport Nr

14 14 LOKAL KRAFT Evenes Kraftforsyning AS: Tar hull på sparegrisen Evenes Kraftforsyning AS hadde normalt godt år i fjor, med en omsetning på 18,8 millioner kroner og en bunnlinje på vel 2,5 millioner kroner, noe svakere enn året før, da overskuddet var på 3,4 millioner kroner Resultatene er ikke minst et resultat av god forvaltning av finansposter, som årlig har gitt pluss på opp til 2,7 millioner kroner. Akkurat det blir det mindre av noen år fremover, for i fjor mannet folkets kårne seg opp til å stikke hull på sparegrisen. Det kunne de gjøre med god samvittighet, for med kontanter og verdipapirer på vel 28 millioner kroner så er Evenes Kraftforsyning et velstående selskap. Styret, som i sin helhet Når det regner: Elverkssjef Asbjørn Pettersen i Evenes Kraftforsyning. Når det regner millioner på Evenes kommune, drypper det noen kroner på elverkssjefen. oppnevnes av Evenes kommune bestemte kort og godt å ta ut et utbytte på 15 millioner kroner. Det er nok til å leve med for laget, og eieren, kommunen har nok mindre og rutte med enn den lokale kraftleverandøren. En pussighet ved eierstrukturen er imidlertid at både Ofoten Sparebank og elverkssjef Asbjørn Pedersen eier en aksje hver, mens kommunen eier resten, 99,8 prosent. Dermed får både elverkssjef og bank kroner hver i utbytte, mens kommunen tar resten. Evenes kommune har for øvrig flere langsiktige lån med svært lav rente i Evenes Kraftforsyning. Kommunen bruker dermed sitt energiselskap både som sparebøsse og bank. Det er ikke dumt. Evenes Kraftforsyning har samlede eiendeler på 73,5 millioner kroner og opererer med en offisiell egenkapital på snaue 51 millioner kroner. Bortsett fra pensjonsforpliktelser er selskapet uten langsiktig gjeld. Og vi husker fortsatt med glede hin ordfører, Nilberg Andersen, som på 1970-tallet som styreformann i Evenes Kraftlag måtte sende strenge brev til Evenes kommune, som var så utarmet at den hadde unnlatt å betale strømregningene sine. Deretter ruslet han over i kommunehuset og besvarte dem i form av bønner om henstand, i egenskap av ordfører. Ingen syntes vel at dette var mer komisk enn brevskriveren selv. Repvåg Kraftlag AL: Takknemlige kunder Repvåg Kraftlag er idealisten fremfor noen i nordnorsk kraftbransje. Lager er der for å skaffe kraft til forsyningsområdet i Måsøy, Nordkapp og deler av Porsanger og Kvalsund. Billigst og best mulig. I en særdeles ryddig årsberetning og regnskap for 2003 blir et resultat før skatt på nær 6,9 millioner kroner nesten beklaget. Årsaken til det utmerkede resultatet er faktisk i all hovedsak økning i finansinntekter, hvor kraftsalget og utbytte fra Ishavskraft teller tungt. Uansett så fikk Repvåg Kraftlag et årsoverskudd på 6,4 millioner kroner i fjor, opp fra 4,2 millioner året før. Men rett nok gikk kraftlaget med underskudd i sin kjernevirksomhet knyttet til nettdrift og distribusjon av kraft. Ifølge årsberetningen er dette en bevisst strategi for å holde kostnadene for kundene lavest mulig. Kraftlaget har nemlig adgang til å ta opp til 33 Godt likt: Elverksjef i Repvåg Kraftlag, Knut Valle. Holder lave priser på kjernevirksomheten og tjener stort på finansposter. øre/kwh, mens faktisk pris til kundene bare er på 16,7 øre/kwh, altså om lag halv pris. Laget mener rett og slett at kostnaden som NVE har gitt laget adgang til å kreve av kundene rett og slett var uakseptabel høy. Om målsetningen har vært aldri så nobel når det gjelder å skaffe energi billigst og best mulig, så er det likevel ikke fritt for at det avleiret seg noen kroner også i Repvåg Kraftlag. Totale eiendeler oppgis til snaut 200 millioner kroner, og egenkapitalen er på 166 millioner kroner. Det siste året er det også bygget opp en kontantbeholdning som på ett år økte fra 7,7 til 31,3 millioner kroner. Samtidig økte også langsiktig gjeld fra 4,5 til 23,2 millioner kroner. Repvåg er et andelslag, der kunder og kommuner eier andeler. Totalt er det i Repvåg Kraftlag andeler a 100 kroner. Ifølge årsberetningen ble det verken solgt eller innløst andeler i fjor. Kanskje like bra, for andelsverdien er ikke ubetydelig større enn den hundrelappen som er pari kurs. Tar vi utgangspunkt i egenkapitalen er verdien på andelene på over 6500 kroner, men da ser vi også bort fra en rekke faktorer og verdifastsetter etter en aksjemodell NæringsRapport Nr

15 REGIONAL OG LOKAL KRAFT 15 Nord-Troms Kraftlag AS: Aktiv på finans Nord-Troms Kraftlag er et aksjeselskap som eies av Troms fylkeskommune og seks kommuner i Nord-Troms og Finnmark. Det har utmerket seg gjennom god lønnsomhet og høy soliditet. Av en omsetning i fjor på 74,5 millioner klarte det et driftsresultat på 15,2 millioner kroner. Året før var resultatet enda bedre, 18,5 millioner, men årets resultat ble bedre takket være netto finansposter, på nesten 11 millioner kroner, mot 6,6 millioner året før. Årets resultat havnet dermed på 21,2 millioner mot 19,3 millioner året før. Resultatet deles raust mellom selskapet og eierne med 10,6 millioner på hver. Av balansen ser vi at egenkapitalen er på 275 millioner kroner og at langsiktig gjeld er null. Og vi ser at selskapet har satset tungt på finansmarkedet, der selskapet har plassert hele 48,8 millioner kroner, hvorav 33 millioner i obligasjoner og sertifikater og 15,7 millioner i aksjer og fonds. Rett nok har selskapet bistand fra Sparebanken Nord-Norges fondsavdeling til plasseringen, så noe særlig dristig er vel plasseringen neppe. Vi merker oss for øvrig at selskapet har skiftet porteføljeforvalter for en del av sine aktiva, og at kundeforholdet til Fokus Bank er avsluttet. Sannsynligvis er slike plasseringer de mest fornuftige i det lavrenteregime vi for tiden har i bankene. Nord-Troms Kraftlag har for sikkerhets skyld likevel 20,2 millioner kroner i bank. Det er ikke det eneste av verdier laget sitter på. Selskapet har også lånt ut 6,5 millioner i langsiktige lån, og sitter på en aksjeportefølje i andre selskaper som er verdsatt til 4,4 millioner kroner. Det finns nok en del skjulte verdier også, skulle vi tro. At en aksjepost på 14,4 prosent i Ishavskraft kun skal være verdt 3,9 millioner, eller anskaffelseskostnaden tviler vi faktisk på. Den er minst verdt det dobbelte, bare ut fra matematisk verdi. Vi tror heller ikke at en aksjepost på 11,2 prosent i Kvænangen Kraftverk AS er helt verdiløs, selv om den står med null i balansen. Nord-Troms Kraftlag er altså et selskap som tjener penger både på energi og finansforvaltning i et forhold ca prosent. Det gir selskapet to ben å stå på. Men finansinntekter fra aksjer og andre verdipapirer krever profesjonelle forvaltere, og evne til å styre unna krav fra omgivelsene Ung og lovende: Erling S. Martinsen, Administrerende direktør i Nord-Troms Kraftlag AS. Regional hjørnesteinsbedrift, som er lønnsom og som har penger i banken. Hva mer kan man ønske seg? som gjerne vil ha slike selskaper til å investere lokalt. Det synes som om Nord-Troms Kraftlag har klart dette godt til nå. Trollfjord Kraft AS: Kinkige døtre Trollfjord Kraft, eller for noen år siden også kjent som Hadsel Energi hadde et rimelig godt år i fjor, selv om det ubestridelig var morselskapet, som driver med energi som gjorde det best, mens døtrene, som driver med eiendom, bredbånd og installasjon, faktisk sliter noe. Til sammen gikk de tre med et underskudd på 3,1 millioner kroner, mest på bredbånd satsingen, med et minus på 2,7 millioner kroner. Dette førte i fjor til at morsselskapet klarte et driftsresultat på 10,3 millioner, mens konsernet kun nådde et pluss på 6,1 millioner kroner. På bunnlinjen lå det 5,2 millioner i morselskapet, mens konsernet kun satt igjen med vel 2,1 millioner. Selskapet er kommunalt heleid, og også for fjoråret hentet kommunen ut 2,0 millioner i utbytte. Det gjorde den også for 2002, og da var overskuddet kun på 2,3 millioner kroner. Anleggsmidler er bokført til 141 millioner i morselskapet og omløpsmidler er på 32 millioner i morselskapet og 35 millioner i konsernet. Selskapet har beskjeden kontantbeholdning på bare 1,1 millioner i morselskapet og 1,8 i konsernet. Derimot har selskapet markedsbaserte aksjer og andeler. Foruten en post i Niingen Kraftlag på vel 20 prosent. Er disse ikke spesifisert på annen måte enn at verdien er anslått til 9,7 millioner kroner. Om en da unntar en post på aksjer i OVDS. Sannsynligvis stammer denne posten fra Trøbbel med døtrene: Administrerende direktør i Trollfjord Kraft AS, Jacob N. Jacobsen. Kjernevirksomheten går godt men må få fart på døtrene. før V-en i OVDS var innlemmet i rederiet. Trollfjord kraft produserer kraft selv, i tre små verk. Denne kraften selges på det åpne marked. Kraftleveranse til egne kunder skaffes gjennom leveringsavtale med Fjorkraft AS. Av årsberetningen fremgår at kraftsalget fra egne verk var på 22,3 GWh, mens det ble innkjøpt kraft og levert til egne kunder 149,2 GWh. Operasjonen er klassisk i norsk kraftforsyning., ikke minst på bakgrunn av det kommunale eierskap til kraftselskapene, både produsenter og distributører. Gjennom en slik operasjon forstummes alle krav om at egenprodusert kraft må komme egne innbyggere til gode. Den er solgt, ofte på langsiktig basis ut av området, og ferdig med. Operasjonen er derfor ikke alltid like mye kommersielt begrunnet, som politisk. Muligheten for å optimalisere kommersiell drift av eget energiselskap er temmelig umulig dersom eieren, kommunen møtes med krav om billigere kraft til egne innbyggere, et krav som er politisk vanskelig, dagens kraftprisregime tatt i betraktning. Narvik Energi AS: Gullår i fjor Narvik Energi fikk sitt beste driftsår noensinne i fjor, og konsernet satt igjen med et overskudd på 64,4 millioner kroner ved årets utgang. Nærmere en dobling i resultat fra året før for konsernet, mens morselskapet gjorde det enda hvassere med overskudd for året på 69,1 millioner kroner, mot 25,3 millioner året før. Dette henger blant annet sammen med at vesentlige deler av selskapets gjeld, og dermed finanskostnader er belastet konsernregnskapet. Uansett ble det et gullår i fjor for Narvik Energi, noe som ikke minst skyldes økt kraftproduksjon som følge av overtakelsen av en andel av kraftproduksjonen i Kobbelv kraftverk. Samtidig var prisnivået på kraft uvanlig høyt. Dette ga selskapets eiere et utbytte på 30 millioner kroner. Av årsberetningen kan vi se at eierne totalt har hentet ut 106 millioner i utbytte fra konsernet i perioden fra august 2002 til mai Dette er faktisk 113 prosent av konsernmajoritetens inntjening de to siste regnskapsårene. Eierne bruker altså, for å si det i klartekst, opp pengene fortere enn Narvik Energi klarer å tjene dem. Om dette budskapet når frem er ikke godt å si, men vi gjør oppmerksom på at Narvik Energis styreformann er en viss Tor J. Strand, som ikke er ukjent som konsernsjef I OVDS. Og det fremkommer i styrets beretning for Sannsynligvis er passusen en elskverdig advarsel til største eier, Narvik kommune, som eier 50,1 prosent, om å ha magemål. Av balansen fremgår at Narvik Energi konsern, som består av både morselskap, nettselskap, Nordkraft og eget eiendomsselskap hadde en egenkapital ved årets utgang på 630 millioner kroner, samt en gjeld på 1,240 milliarder kroner. Selskapet opererer Høyt opp: Administrerende direktør i Narvik Energi AS, Olaf A. Larsen, med glimrende resultat i fjor, og gode utsikter for med anleggsmidler på nær 1,9 milliarder kroner og 139 millioner i omløpsmidler. Samtidig har selskapet utarbeidet en strategi for regionen, der naboen Hålogaland Kraft overtar Narvik Energis nettselskap i bytte for HLKs kraftverk. Transaksjonen innebærer at Narvik Energis nest største eier, danske Energi E2 må gå inn med 300 millioner kroner for å opprettholde sitt eierskap på 33,3 prosent av aksjene i selskapet. Narvik Energi har også erhvervet halvparten av aksjene i Kraftinor AS og ønsker en fusjon mellom Hålogaland Kraft for å få en større enhet i Nordre Nordland og Sør-Troms. Trolig vil en selskapsstruktur som inkluderer Lofotkraft, Vesterålskraft, Hålogaland Kraft og Narvik Energi, med ulike samarbeidsmodeller mellom disse etter hvert stå for all produksjon og fordeling av kraft i dette området, Det gjelder også utbygging av ny kapasitet, der vindkraft synes mest aktuell, satsing på små kraftverk, og hvilke muligheter som ligger i gass. NæringsRapport Nr

16 16 FRITID Lians Caravan & Fritid AS, Bardufoss: Caravansuksess Det er populært å dra på campingtur igjen. Det har Lians Caravan & Fritid AS fått merke. I fjor solgte de vogner og bobiler for 114 mill. kroner. - Salget har bare økt de siste årene. Spesielt når det gjelder bobiler. Der tok det av i Nå er bilene dyrere enn før, og folk velger å legge penger i dyrere modeller. Det gjør sitt til at omsetningen øker, sier Hege Lian. Hun har overtatt familiebedriften på Andslimoen på Bardufoss etter foreldrene som startet i det små. Nøkkeltall: (oppgitt i hele 1000). Suksess - Hardt arbeid, gode produkter og bra service er oppskrifta på at det har gått så bra. Vi har beholdt samme arbeidsstokken. De fleste har arbeidet her i mer enn 10 år, så de kan jobben sin. Folk er fornøyde med servicen og kommer stadig tilbake, forteller Lian. På slutten av 80-tallet var det nedgangstider. Flere gikk konkurs og bare de store satt igjen. Lian startet da opp med verksted og delelager, og satset på å reparere når salget gikk ned. Nå er det gode tider for campinglivet igjen. Nye trender - Mange barnefamilier velger å kjøpe vogn. Folk prioriterer familien og ei Driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat Lians Caravan & Fritid har en aksjekapital på kroner. aktiv fritid med dem. Det koster heller ikke all verden å dra på campingtur i helgen, og det er mange fine plasser rundt omkring, mener Lian. Hun påpeker at de har fått merke den nye familiesituasjonen med mine barn og dine barn. - Enkelte helger er hele familien samlet med alle barna, og det krever større vogner med mange køyeplasser. Før solgte vi mye 2-manns vogner, forteller hun. De mest populære modellene er Polar 590 og Solifer 600 som begge er familievogner med 5 soveplasser. Det merkes også at faste campingplasser med spikertelt er blitt mer populært. Fortelt selges det lite av. Drømmejobben Lian trives veldig godt i jobben sin. Dette har bestandig vært det hun har hatt lyst til å jobbe med. Siden hun var liten har hun observert foreldrene, og har alltid tenkt på at hun ville overta en dag. - Det er givende å jobbe med fritida til folk. Det føles nesten som å MicroPUR - Markedets bevist beste isoleringsskum Avprøvninger hos Teknologisk Institut (Danmark) har dokumentert, at MicroPUR er markedets mest energieffektive isoleringsskum. Varmeledningsevnen er dokumentert ved π50 til 0,0245 W/mK. Stabil arbeidsstokk: Lian tror at noe av suksessen ligger i en stabil arbeidsstokk. Fra venstre: Arild Lian, Terje Lund, Janne Steien, Anne Lockertsen, og Hege Lian foran. (Arild Lian hadde i 2002 en formue på drøyt 9 mill. kroner.) selge hus, og vi får være med i planlegginga, både når det gjelder hvilke farger folk vil ha og plassbehov. Foreldrene startet i det små og solgte vogner fra en Mobilstasjon i Heggelia. Etter hvert som det gikk bedre flyttet de til Andslimoen, og har deretter utvidet jevnlig. Ikke rik Hege Lian påpeker at hun ikke er blitt rik på dette. - Vi har vanlige lønninger, og er veldig nøktern med utbytte. Vi kjører tilbake pengene i firmaet hele tiden, og bygger opp egenkapitalen. Vi handler en del vogner direkte fra Årets agurk! Avisa Nordlys presterte årets, eller muligens århundrets sommeragurk da den tirsdag den 6. juni presenterte våre enorme nordnorske potensialer i tidevannskraft. Disse potensialene ble antydet å være på mellom 600 og 750 gigawatt. Og dermed tilstrekkelige til å forsyne hele Norden med kraft. Dessverre hadde ikke avisen gjort hjemmeleksen for 600 gigawatt er faktisk ikke mer enn Altakraftverket produserer i et normalår. Skal du ha som ambisjon å forsyne hele Norden må du snarere opp i 600 terrawatt, og det er altså tusen ganger mer. Avisen dementerte selvsagt dagen etterpå, dog uten synlig anger. Nå skal vi ikke henge ut journalisten som skrev historien, for den var faktisk både gjennomarbeidet god og informativ, tabben til tross. Den fikk også sagt at det er en lang teknologisk vei til å lønnsomhet hva gjelder tidevannskraft, noe pionerprosjektet i Kvalsundet klart viser. Derimot er det helt nødvendig å satse sterkere på forskning knyttet til slike energikilder, og der kan vår energiindustri definitivt bidra med både penger og ekspertise. Det skjer for så vidt allerede ettersom Kvalsundprosjektet igjen nå må ha mer penger. Der er det foreløpig brukt i underkant av 80 millioner kroner, Tyskland og det er dyrt, samtidig som det koster en del å ha mye vogner stående her. Det er heller ikke sikkert at de gode tidene varer evig, så da gjelder det å trygge firmaet, sier Lian. Hun har god tro på framtiden likevel så lenge de klarer å ta vare på kundene sine, og økonomien fortsetter å være bra blant folk. - Får du selv tid til noe campingliv i alt dette? - Ja, vi har bobil som vi drar på turer i helgene med. Det blir mest på vinteren før sommersesongen setter i gang for fullt. Ungene elsker å dra på tur, og Bjørkliden er et populært mål. Renate Jenssen og nye 15 millioner må hentes inn til prosjektet. Satsingen er eksperimentell, men riktig. Nå ble Statkrafts Bjørnar Olsen tillagt de svært optimistiske vyene om tidevannskraftens muligheter som nordisk energiprodusent, noe han definitivt benekter. Det får bli en sak mellom journalisten og Olsen. Derimot vil vi på det sterkeste advare journalister og andre å ta i bruk såkalte grønne politikere og naturvernere som sannhetsvitner for energipolitiske tiltak. De lever i sin egen verden og har et forhold til realiteter som er forholdsvis egenartet. Kraft fra tidevann er i dag meget fjernt fra å kunne selges til konkurransedyktige priser. Den må subsidieres ganske kraftig. Det er bare visse politikere og naturvernere som mener at det er greit. PS: Ideer om å bruke tidevann som kraftkilde er slett ikke ny. Det er snart 30 år siden det ble foreslått å bygge tidevannskraftverk i Saltstraumen, verdens sterkeste malstrøm. Det var et forslag som ble effektivt avlivet av den gang energiminister Vidkunn Hveding i Kåre Willochs regjering. Han sa rett ut at å bygge kraftverk i Saltstraumen umulig kunne gi lønnsomhet ned datidens energipriser, Det dokumenterte han også. Men med dagens priser er muligens svaret et annet. Brødrene Dahl AS Stakkevollveien 319, 9291 Tromsø Telefon: , Telefaks: NæringsRapport Nr Feil om tidevannskraft. Nordlys dementerer.

17 NæringsRapport Nr

18 18 ENTREPRISEN Entreprenør Bendiktsen og Aasen AS: Solid erfaring I høst feirer Bendiktsen og Aasen på Sjøvegan 30 år med store og små oppdrag for private og offentlige byggherrer. Siste fjær i hatten er byggetrinn 2 på Forsvarets forvaltningsbygg på Setermoen. Bendiktsen & Aasen ble etablert 1. september 1974, og har arbeidet seg opp til å bli en av markedets ledende entreprenører på større offentlige bygg i Indre Troms. Firmaet tar også oppdrag på asbest- og betongsanering, og har sentral godkjenning og veldig Vi har vært generalentreprenør Telefon: Telefax: dyktige medarbeidere på alle felt i virksomheten. Solide tall Bedriften eies av Asbjørn Bendiktsen (50 prosent), Håkon Aasen (25 prosent) og Åshild Bendiktsen (25 prosent). Tallene fra 2003 viser en økning i både driftsinntekter, driftsresultat og årsresultat. Det er med andre ord en solid 30-åring som stadig får nye oppdrag i sitt nærområde. Nye forsvarsbygg i Indre Troms Kontrakten mellom Bendiktsen og Aasen og Forsvaret inkluderer generalentreprise og også grunnog fundamentarbeider på bygget til en totalverdi på rundt 45 mill. kroner. Det samlede areal på bygget er omlag 4000 kvadratmeter. Bygget vil betjene hele Setermoen leir, inkludert HV 16. Det vil også romme Hærens taktiske treningssenter. Bygget har en sentral lokalisering i leiren på Setermoen, og blir en kjærkommen erstatning for en rekke eldre og lite funksjonelle bygg. Ferdigstilling: Forvaltningsbygget til Forsvaret på Setermoen i Troms. Positive ringvirkninger Forsvaret skal bygge for over en milliard kroner i Indre Troms fram til (Se også artikkel i NæringsRapport nr. 2, 2004). Blant annet skal det bygges et flerbruksbygg i Heggelia, som også rommer sivile aktiviteter som kino, idrettshall og kafe. I Bardufoss er det planlagt et nytt felles verksted for kjøretøy, mens Rusta leir får nytt befalskvarter. Denne utbyggingen vil gi omlag et par hundre mennesker arbeid. Indre Troms har i dag en arbeidsledighet som ligger langt under gjennomsnittet for hele fylket og landet forøvrig. Mye takket være Forsvarets satsning. Nøkkeltall Bendiktsen og Aasen AS: Driftsinntekter: 41,3 mill. kr. Driftsresultat: 1,69 mill. kr Årsresultat: 1,2 mill. kroner EK: 1, 068 mill. kroner Asbjørn Bendiktsen er daglig leder i Bendiktsen og Aasen AS. Åshild Bendiktsen har lang fartstid både i familiebedriften på Sjøvegan og i det offentlige, blant annet som statssekretær i Samferdselsdepartementet. Vi har utført mur, golvpuss og flisarbeidet for mannskaps-og befalsmessa og forvaltningsbygget, og ønsker brukerne lykke til med nybyggene. AC Hansen Entreprenør AS Åslandveien 34, 9100 Kvaløysletta Tlf: Mob: Fax: e-post: hansenac@online.no Vi har levert og montert Leddheiseporter, lastebrygge og værtetting. HØRMANN NORD NORGE AS Tlf: Fax: Pb Tromsø Alt i glass og aluminium Vi har levert og montert fasader, dører og vinduer i glass og aluminium til messebygget. Bedre reklame as AcryliCon industrigulvbelegg tåler mer varer lengre 9062 FURUFLATEN Jernbaneveien 30, 8012 BODØ Vi gratulerer med ferdigstillingen av Forvaltningsbygget. Vi har levert og montert betongelementer. HELGELAND BETONG AS 8607 Mo i Rana Tlf.: Fax: Vi har levert og montert sanitær-og varmeanleggene. Vi takker for oppdraget og ønsker brukerne lykke til med det nye praktbygget. Bardufoss Rørservice AS Postboks 1024 Andslimoen, 9326 Bardufoss Tlf: Fax: NæringsRapport Nr

19 LOKAL KRAFT 19 Hammerfest Energi: Store utfordringer Hammerfest El.Verk, som fra i år av blir Hammerfest Energi AS, med uforandret eierskapsforankring i de tre kommunene, Hammerest (80%), Hasvik (10%) og Kvalsund (10%) hadde et rimelig greit år i fjor, forstår vi tallene fra virksomheten noenlunde rett. Vi har bedt om et regnskap, og fått en brosjyre med utvalgte hovedtall. Den kalles årsrapport, men i motsetning til samtlige andre energiverk i landsdelen, som vi leser er denne årsrapporten mer å sammenligne med en reklamebrosjyre hvor vesentlig informasjon om selskapets utvikling og status er utelatt. Rapportens resultatregnskap består av tall som forteller oss at selskapet i hvert fall fikk en bunnlinje på 18,2 millioner kroner i fjor, en økning på 1,7 millioner fra året før for konsernet. Det satte selskapet i stand til å dele ut 10,5 millioner kroner til sine eiere, de omtalte tre kommunene. Av balansen fremgår at anleggsmidler har økt fra 195 til 230 millioner, og at omløpsmidler har økt 125 til 167,5 millioner. Egenkapital var på 257,2, opp fra 251,2, mens gjeld (langsiktig eller kortsiktig?) har økt til 80,5 millioner fra 54,5 millioner kroner. Ettersom finanskostnader er oppført med under 1,1 millioner kroner må den ha vært særdeles kortsiktig, eller er det Resultat av finansposter det er snakk om? Men det er faktisk noe ganske annet. Hammerfest El.Verk er tredelt som konsern, dersom vi skal forstå organisasjonsplanen rett. Porsa Kraftlag, som eies med 70 prosent, Næring og Energi som eies med 84 prosent og Hammerfest El.verk Nett AS som eies 100 prosent. Under alle disse konserndelene finner vi større og mindre eierandeler i andre virksomheter organisert eiermessig. I tillegg er det opprettet et investeringsselskap, Nærings Invest AS, der eierskapet er på 30 prosent, og som via en kapitalbase på 50 millioner kroner har kjøpt seg inn i et betydelig antall virksomheter, i alt tolv i tallet, så vidt vi kan se. Det tyder jo på at det lokale energiverk er en aktiv samfunnsaktør i denne delen av Finnmark, men det står ikke en linje i årsrapporten om hva disse investeringene kaster av seg, eller om de overhodet er lønnsomme. Selskapet Hammerfest Strøm, som er pioner når det gjelder tidevannskraftprosjektet i Kvalsund er for øvrig oppført to ganger på organisasjonskartet, noe som vel antyder at både Hammerfest Energi og Nærings Invest har investert i selskapet. Hammerfest El.verk er pioner på tidevannskraft, og vil bli det også på CO2 frie gasskraftverk. Det er utmerket, men tidevannsprosjektet er dyrt og har klare problemer både teknisk og økonomisk, med stadig nye tilførsler av kapital som resultat. Nylig meldte Nordnytt om et behov for minst 15 nye millioner Der er riktig nok Statoil et trygt ankerfeste, men Mye å gjøre: Administrerende direktør i Hammerfest Energi AS, Svein Fredriksen. Ved neste korsvei håper vi på en årsberetning med færre honnørord og flere fakta. Tlf: mye tyder på at prosjektet fortsatt befinner seg på et eksperiment stadium, og at kraften fra prosjektet må subsidieres kraftig for å kunne selges. Dog skal selskapet ha ros for sin pådriverrolle i dette prosjektet, som neppe ellers ville blitt realisert. Hammerfest Energi hevder nå å ha tilgang på teknologi som kan gi CO2-frie gasskraftverk, og bebuder forhåndsmelding om bygging av et 100 MW gasskraftverk basert på denne teknologien. Dette er oppsiktsvekkende, for da har Hammerfest Energi hånd om noe som deres partner i Kvalsund og på Melkøya, nemlig Statoil, åpenbart ikke har fått med seg, for Statoil vil gjerne bygge gasskraftverk, og har nylig fremmet søknad om konsesjon for dette, men dessverre med utslipp av CO2, trolig fordi vår statseide olje- og gassgigant innser at renseteknologien ikke vil komme på enda en del år. På svensk side av grensen er oppfatningen at CO2 frie gasskraftverk ligger så langt som år frem i tiden. Vi håper derfor at Hammerfest Energi har lagt et gullegg, ellers risikerer bedriften en både lang og kostbar utviklingsfase før slik bygging kan realiseres industrielt. TAKKER FOR OPPDRAGET! Vi har montert lett-tak, elementer og utført taktekking Telefon: , Fax: , Fortsettelse fra side 2 - Tana videregående skole, DEATNU-TANA, , Bedriftsutviklingstilskudd Hydraulikk Finnmark AS, BERLEVÅG, , Bedriftsutviklingstilskudd Sami Adventure v/mikkel Isak Eira, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, , Etablererstipend Sten Roger og Øyvind Seipæjærvi, SØR-VARANGER, , Distriktsrettede risikolån Sten Roger og Øyvind Seipæjærvi, SØR-VARANGER, , Etablererstipend Sten Roger og Øyvind Seipæjærvi, SØR- VARANGER, , Bedriftsutviklingstilskudd Arctic Holiday as, PORSANGER, , Bedriftsutviklingstilskudd Innovasjon Norge - Finnmark, VADSØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Kautokeino Villmarkssenter AS, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, , Bedriftsutviklingstilskudd Kautokeino Villmarkssenter AS, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, , Investeringstilskudd Vanir LTD, PORSANGER, , Etablererstipend Scan aqua, KVALSUND, , Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftspartner, Vardø, VARDØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Bondens Marked Finnmark, ALTA, , Verdiskapingsprogram mat Innovasjon Norge - Finnmark, FINNMARK, , Bedriftsutviklingstilskudd Knut H. Haldorsen, MÅSØY, , Distriktsrettet låneordning Knut H. Haldorsen, MÅSØY, , GFL-flåte Gamvik Seafood as, GAMVIK, , Distriktsrettet låneordning Gamvik Seafood as, GAMVIK, , Distriktsrettede risikolån Nordic Safari Wildlife Adventures AS, GAMVIK, , Bedriftsutviklingstilskudd Jakob Mikkelsen, VADSØ, , Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk Innovasjon Norge - Finnmark, VADSØ, , Bedriftsutviklingstilskudd Vi gratulerer Forsvaret med nytt bygg på Setermoen! Systemhimlinger fra Glava og Rockwool Systemvegger Datagulv Gipsvegger på Stålrigel Gipshimlinger A.G KRISTOFFERSEN A/S Sletta, 9350 Sjøvegan Tlf: Mob: Vi Utfører oppdrag som: Totalprosjekt Oppføring nærings-offentlige bygg Kvalifikasjoner innenfor: Tømrer-og snekkeriarbeid Mur, puss -og flisarbeid Betongarbeider Kontakt oss på Tlf: Vi takker for oppdraget!!! NæringsRapport Nr

20 20 GRÜNDERBEDRIFTEN Geir Tore Hokland, Seaworks: Tar sjansen hver dag Ta sjansen, bedriftseiere. Kom dere ut i verden. Alt for få bedrifter i nord tør ta sjansen og konkurrere utenfor egen stuedør. De oppfatter det trygt og bekvemt å ha sin kundekrets i nærområdet. Markedssjef Frank Tore Lind hos Seaworks i Harstad, letter litt på sløret når han antyder årsaken til harstadfirmaets eventyrlige vekst de siste årene. Seaworks 120 ansatte er spredt rundt hele kongeriket. 30 jobber i Harstad, mens resten er fordelt på oppdrag landet rundt. Hovedtyngden av arbeidsstokken kommer fra Harstad, Tromsø og Skjervøy. Sannsynligheten for nyansettelser øker når Telenor og andre sekskaper skal strekke sjølagte fiberkabler til havs. Seaworks har ikke kommet dit de er i dag uten gründeren Geir Tore Hokland. Han sier om seg selv at han tar sjanser hver dag, og vil skape noe som gir ringvirkninger og skaper arbeidsplasser. Hokland begynte med å frakte sand, og siden har firmaene dukket opp i tur og orden. I dag består Hoklands forretninger av åtte firmaer der han har mer enn 50 prosents eierandel. I tillegg er han medeier i fem firmaer som er tilknyttet virksomhet på havet. Totalt sitter han i 17 styrer tilknyttet firmaene. Seaworks er ledende i Norge på installasjon av sjøkabler i kystnære områder. Selskapet har i perioden 1997 til 2003 installert over 500 kommunikasjons- og kraftkabler i sjø og vann. Seaworks kan levere, installere og ha ettersyn/beredskap på komplette sjøkabelanlegg, sier markedsjef Frank Tore Lind. Gå ut i verden Frank Tore Lind ønsker på ingen måte å være annet enn velmenende når han anbefaler næringsdrivende å konkurrere nasjonalt som internasjonalt. Sats på å ha et godt gjennomarbeidet konsept som tar for seg alle eventualiteter. Det er her vi har seiret. Da vi fikk kontrakten med Telia Sonera i Sverige (se egen sak) var det i sterk konkurranse med flere internasjonale selskaper. En slik kontrakt gir oss et internasjonalt løft, påpeker Lind. Han understreker at firmaet har et fortrinn ved å ha en liten administrasjon: Dette gir lave kostnader samtidig som vi lett og raskt kan endre beslutningsprosessene i tråd med hva markedet vil ha, sier han. Gode tall Seaworks historie startet i 1995, da under navnet Bulktransport. Siden den gang er forretningsområdene kraftig utvidet. Begynnelsen var med frakt av gods og grus langs kysten. Etterhvert har denne driften blitt utvidet til legging av kabler for telekonserner og Forsvaret. I januar 2002 endret rederiet navn til Seaworks. Geir Tore Hokland er arkitekten bak de mange selskapene som nå er i ferd med å komme inn under en konsernparaply. Han sitter i dag som eier av 70 prosent av Seaworksgruppen. Konsernet har en rekke datterselskaper. Blant disse er fem bulkbåter, to kabelbåter, tre landgangsfartøyer, flere eiendomsselskaper, Nordnorsk Gjenvinning AS og Thrane Miljø AS. Gruppen har 120 ansatte og omsetter for 135 millioner kroner i år. Resultatet for fjoråret legges fram i disse dager. Det viser en totalt omsetting på 134 mill. kroner for hele konsernet. Seaworks står for 60 mill. kroner. Økningen på bulk og legging av sjøkabel økte med 35 mill. kroner på forrige driftsår. Resultatet ligger mellom seks og åtte mill. kroner i pluss. God handel Seaworks kom mer i fokus enn de satte pris på da de kjøpte tre landgansfartøyer fra HELE NORGES LIFTLEVERANDØR Brødr. Jørgensen as er en av landets ledende leverandører av personløftere/lifter. Vår styrke ligger i sortimentbredde, kvalitet og løsninger. Lederteamet i Seaworks: Fra venstre markedssjef Frank Tore Lind, gründer Geir Tore Hokland og direktør Oddvar Olsen Forsvaret i fjor. Forsvaret rustet opp de tre landgangsfartøyene for 60 millioner kroner. Så solgte de dem til det private rederiet Seaworks for 10 millioner. Nå vil rederiet leie ut fartøyene til staten igjen for 50 millioner i året. God handel, eller salgsfremmende tiltak? - Forsvaret la båtene ut for salg. Vi kom med det høyeste tilbudet. Vi fikk napp på en fullt legal måte. Når så Fiskeridepartementet fra 1. januar 2004 ble ansvarlig for oljevernberedskapen langs kysten og mangler båter som kan ivareta denne oppgaven, er det naturlig for oss å tilby denne tjenesten, sier Lind. Dere fikk litt pepper for taktisk handel? De tre landgangsfartøyene lå for slag på det åpne markedet. Vi tilbød en pris og fikk tilslaget. Intet mer, intet mindre. Alt har gått åpnet og redelig for seg, og vi kan ikke lastes for at vi hadde det beste tilbudet, sier Frank Tore Lind. Jobber på politisk hold Seaworks tenker seg 50 millioner i året for å tilby de tre fartøyene til beredskap, men Kystdirektoratet, som eventuelt skal leie, har ikke midler til dette. Vi jobber på politisk hold for å få gjennomslag for vårt prosjekt. En avklaring vil komme i nærmeste framtid gjennom en stortingsmelding for oljevern. Vi kjøpte disse landgangsfartøyene fordi vi så uante muligheter til å jobbe i kystnære områder og strandsonen. Det vi Vi bygger ressursoptimale løsninger sammen med våre kunder og brukere. Brødr. Jørgensen as er en totalleverandør som er med kunden, fra start til mål. Dette gjelder også brukeropplæring. SALG SERVICE OPPLÆRING tenkte, og som vi har jobbet en god del med, er oljevern. Tross alt seiler det mange miljøbomber langs kysten til og fra Russland, sier Lind. Båtene er svært godt egnet til oljevern. De kan gå langt inn på grunt vann, med stort mannskap og mye utstyr om bord. Ved et skipshavari kan du for eksempel gå helt bort til havaristen uten tidkrevende undersøkelser om dybdeforholdene. Om bord er det er plass til lenser som kan settes ut rundt havaristen. Dermed kan pumping startes umiddelbart. Også hull i skroget har Seaworks kunnskap og teknologi for å gjøre noe med i en første fase. Seaworks håper på å finne forretninger for disse båtene innenfor ulike nisjeområder. Vi har den rette typen kompetanse på marine- og sjøbårne tjenester. Vi går inn i prosjekter der andre gir opp. Vi er spesialister på nisjeprodukter innen maritim sektor, understreker Lind. Selge Det er heller ingen tvil om at oppdragene ikke akkurat har stått i kø for disse båtene. Hvis vi ikke lykkes med å få til en løsning med disse båtene i bulk, vil vi vurdere å selge en eller to ut av landet. Vi har arbeid i spotmarkedet for en båt, sier Lind, og titter ut av vinduet der de tre andre båtene ligger og venter på at noen skal ha bruk for dem. For Seaworks har tidvis så mange oppdrag at de selv må leie inn båter. I fjor leide de 11 båter til bulktrafikken. Mye grus, sand og asfalt skal legges i løpet av en hektisk sommersesong. Bulktrafikk og legging av sjøkabel har gitt størst økning i oppdragsmassen. Det er her Seaworks satser på å være en sterk aktør, nasjonalt som internasjonalt. Odd Mikalsenoioi-mikal@online.no Seaworks til Sverige Seaworks i Harstad utvider med en ny avdeling i Sør-Sverige i løpet av høsten. En kjempekontrakt med det svensk/finske Telia Sonera på 65 millioner kroner over tre år, gjør at harstadfirmaet mest sannsynlig velger å opprette egen avdeling i Sør-Sverige. Vi har ikke valgt tid og sted ennå, men jeg antar vi er på plass någonstans i Sør-Sverige en gang på høsten. Verdien av kontrakten med Telia Sonera er av en slik størrelse at det gir oss muligheten til å satse i nye geografiske områder. Kilometervis av sjøkabel skal legges av Seaworks. Her skal telegiganten Telia Sonera ha beredskap i Østersjøen, Baltikum og områdene omkring, sier markedssjef Frank Tore Lind. For Seaworks i Harstad var kontrakten en viktig og merkbar fjær i hatten. Konkurransen fra de internasjonale aktørene var knallhard. At Seaworks troner som vinneren av en slik anbudskonkurranse legges merke til i det utenlandske miljøet. Det er ikke hver dag at pris og løsningsmessig kompetanse danker ut firmaer som har kortere vei og letter adkomst til markedet. Vår suksess ligger i et godt gjennomarbeidet konsept. Vi har kompetanse i alle ledd og kan omstille oss fort om kundene vil endre på noe. Odd Mikalsen 20 - NæringsRapport Nr