Markedsøkonomi og sikkerhet i forsvarssektoren

Transkript

1 Temahefte 2/2005 Markedsøkonomi og sikkerhet i forsvarssektoren Samfunnsviktige institusjoner privatiseres i dag i større eller mindre grad. Forsvarssektoren skal også benytte privat næringsliv der det er mulig, slik at flere ressurser kan frigis til viktige oppgaver. Denne analysen fokuserer kort på utfordringer knyttet til informasjonssikkerhet og leveringssikkerhet. Til slutt nevnes tiltak som kan øke sikkerhetsnivået når private aktører blir benyttet innen forsvarssektoren.

2 Markedsøkonomi og sikkerhet i forsvarssektoren Bjørnar Davidsen NSM temahefte 2/2005 Side 2 av 17

3 Kolsås, juli 2005 Forord NSM ønsker med denne analysen å bidra til at fokus rettes mot sikkerhetsmessige utfordringer ved bruk av private aktører innen forsvarssektoren. Det kan hende at private løsninger som fungerer utmerket i en såkalt normalsituasjon, ikke holder mål i en krise eller krigssituasjon. Med dagens uforutsigbare risikobilde er det spesielt viktig at sentrale beslutningstagere innser dette og gjør sine vurderinger slik at sikkerhetsnivået kan opprettholdes, selv om risikoen måtte øke. Jan Erik Larsen Direktør Nasjonal sikkerhetsmyndighet Side 3 av 17

4 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNI NG FOKUS OG AVGRENSNINGER 5 2 MÅL MED ANALYSEN 7 3 FORSVARSSEKTOREN OG NÆRINGSLIVET HVA LIGGER I BEGREPET OFFENTLIG PRIVAT PARTNERSKAP I FORSVARSSEKTOREN? 8 4 PRINSIPIELLE UTFORDRINGER 9 5 ERFARINGER, LEVERINGSSIKKERHET 11 6 LEVERINGSSIKKERHET, VURDERING 12 7 ERFARINGER, INFORMASJONSSIKKERHET 13 8 INFORMASJONSSIKKERHET, VURDERING 14 9 RISIKOREDUSERENDE TILTAK 15 Side 4 av 17

5 1 Innledning Stadig flere institusjoner som tidligere har vært offentlige, privatiseres i dag i større eller mindre grad. Det finnes også ulike samarbeidsformer mellom det offentlige og det private næringsliv som blant annet har som mål å effektivisere driften i det offentlige, slik at det skal bli mer penger til andre formål. Pengene som blir til overs skal benyttes til å styrke kjernevirksomheten i det offentlige. I forhold til Forsvaret innebærer dette sterkt forenklet at den operative kapasiteten skal styrkes, samtidig som administrative kostnader skal holdes på et minimumsnivå. Nasjonal sikkerhetsmyndighet ønsker å sette fokus på forebyggende sikkerhetstjeneste i en verden som synes å være stadig mer økonomifokusert. 1.1 Fokus og avgrensninger Analysen fokuserer på mulige sikkerhetsmessige utfordringer med stadig større innslag av private aktører i forsvarssektoren. To sikkerhetsområder vil bli gjennomgått: Informasjonssikkerhet og leveringssikkerhet. Informasjonssikkerhet reguleres av Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste; sikkerhetsloven. Sikkerhetsloven gir regler om hvordan skjermingsverdig informasjon 1 skal beskyttes. Leveringssikkerhet handler muligens mer om rent prinsipielle utfordringer knyttet til bruk av private leverandører i Forsvaret, særlig dersom utviklingen går fra fred til krig, via krise. Leveringssikkerhet er så avgjørende for den operative evnen til Forsvaret at temaet behandles i denne analysen, selv om leveringssikkerhet ikke reguleres av sikkerhetsloven. Analysen påviser imidlertid knytningspunkter mellom de to områdene, blant annet ved at Forsvaret benytter private leverandører som må få tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, for å kunne levere varer og tjenester i henhold til Forsvarets spesifikasjoner. Sem-erklæringen har blant annet som målsetning at Staten skal rydde opp i sitt eierskap innenfor ulike sektorer, og definere hva man vil med sitt eierskap. Det er også slik at eierskap skal begrenses til selskaper av forvaltningsmessig karakter og selskaper der eierskap har en klar politisk begrunnelse. Kraftsektoren og telekommunikasjonssektoren er eksempler på sektorer som har stor betydning for Forsvarets evne til å kunne operere, spesielt på norsk territorium, samtidig som også disse sektorene har vært gjenstand for endringer i eierskapsforhold som innebærer mindre grad av statlig styring og 1 3 nr. 8 i sikkerhetsloven lyder: Skjermingsverdig informasjon; informasjon som er merket med sikkerhetsgrad i henhold til reglene i 11 i loven her. Ved å se denne paragrafen i sammenheng med nevnte 11 i sikkerhetsloven, kommer en frem til at det er informasjon som har betydning for rikets sikkerhet eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, som skal beskyttes. Side 5 av 17

6 større innslag av privat styring. Spørsmålet er om Forsvaret kan tenkes å bli rammet indirekte dersom andre, samfunnsviktige sektorer ikke evner å opprettholde robusthet overfor uønskede hendelser. Energiforsyning er spesielt vitalt, blant annet fordi samfunnsmaskineriet i dag baserer seg på utstrakt bruk av elektroniske informasjonssystemer, som er avhengige av strøm. Ofte finnes backupløsninger ved strømbrudd, men i mange tilfeller er det ikke meningen at disse skal kunne operere over lang tid. Telekommunikasjon er også en meget viktig bærer av samfunnsmaskineriet, blant annet fordi stadig flere oppgaver løses ved hjelp av Internett, som gjør bruk av infrastruktur innen telenettet for å sende informasjon i form av elektroniske signaler. Samfunnet blir stadig mer avhengig av Internett, blant annet fordi det kan være store kostnadsbesparelser forbundet med å overføre informasjon via nettet. Et eksempel på dette kan være at IP-telefoni, altså telefoni via Internett på bredbånd, stadig blir mer vanlig og får bedre teknisk kvalitet. Et annet eksempel er at stadig flere styringssystemer, blant annet innen kraftsektoren og petroleumssektoren, baserer seg på bruk av Internett. Et tredje, og kanskje mer relevant eksempel i forhold til forsvarssektoren, er de ambisjoner som foreligger om å få på plass et nettverksbasert forsvar, hvor informasjonsutvekslingen blant annet skal skje via Internett. Totalforsvarskonseptet fra den kalde krigen er i dag endret i den forstand at det nå er Forsvaret som skal støtte det sivile samfunnet i for eksempel beskyttelse mot terrorhandlinger, i motsetning til tidligere, hvor det sivile samfunnet skulle støtte opp om Forsvaret. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved Forsvarets reelle evne til å bistå det sivile samfunn i en krisesituasjon, dersom Forsvaret baserer mye av sin drift på den samme infrastrukturen som det sivile samfunn. Denne analysen kommer imidlertid ikke til å gå mer inn på avhengighetsforholdet mellom Forsvaret og for eksempel kraft - og telesektoren. Dette vil bli for omfattende, og temaet kan i stedet bli gjenstand for en ny analyse på et senere tidspunkt. Side 6 av 17

7 2 Mål med analysen Et mål med analysen vil være å identifisere noen retningslinjer som kan bedre den forebyggende sikkerhetstjenesten når private aktører utfører oppgaver for forsvarssektoren i en normalsituasjon. Dette handler særlig om informasjonssikkerhet. Et annet mål med analysen er å fremheve problemstillinger som kan oppstå ved bruk av private aktører i støttefunksjoner for norsk militært personell i en krise/krigssituasjon. Dette handler særlig om leveringssikkerhet. Side 7 av 17

8 3 Forsvarssektoren og næringslivet Forsvarssektoren er under kontinuerlig press for å rasjonalisere sin aktivitet, slik at staten får mest mulig forsvarskapasitet igjen for hver krone. Dette har blant annet resultert i at Konsept for offentlig privat partnerskap (OPP) i forsvarssektoren er utarbeidet av Forsvarsdepartementet. Et av hovedpoengene med konseptet er at Forsvaret skal, når det er formålstjenlig, benytte næringslivet både nasjonalt og internasjonalt til å levere varer og tjenester. 3.1 Hva ligger i begrepet offentlig privat partnerskap i forsvarssektoren? Forsvarsdepartementets Konsept for offentlig privat partnerskap (OPP) i forsvarssektoren justert versjon (februar 2005) skal blant annet danne grunnlag for innføring/videreføring av OPP i Forsvaret, samt skissere sentrale rammebetingelser for bruk av OPP i Forsvaret. Innledningsvis presiseres det at Forsvaret, når det er formålstjenlig, bør benytte næringslivet både nasjonalt og internasjonalt til å levere varer og tjenester. Følgende presiseres imidlertid også: Forsvaret skal ikke sette bort virksomhet hvis operative eller sikkerhetsmessige hensyn vil komme svekket ut. Konseptet OPP beskriver bortsetting, partnering og offentlig privat samarbeid (OPS) som sentrale punkter i en omlegging av Forsvaret, slik at kjernevirksomheten kvalitetsforbedres og kostnader reduseres: Bortsetting er prosessen med å overlate hele eller deler av en virksomhets funksjon(er) til en eller flere eksterne leverandører, som forpliktes til å levere avtalte ytelser tilbake. Partnering betegner ulike typer gjensidig forpliktende, langsiktige avtaler mellom to eller flere parter hvor integrerte samarbeidsformer ofte anvendes og hvor finansieringen i sin helhet eller i all hovedsak forestås av den offentlige part. Offentlig privat samarbeid (OPS) er en samarbeidsform der privat leverandør finansierer størstedelen av en utbygging eller materielleveranse og stiller sitt produkt til rådighet for det offentlige mot leie i et visst antall år. Bortsetting er det mest gjennomgripende virkemiddelet for å oppnå frigjøring av ressurser til Forsvarets kjernevirksomhet og det er derfor bortsetting som behandles i denne analysen. En privat aktør får det totale ansvaret for å levere en tjeneste, etter spesifikasjoner fra det offentlige. Et viktig poeng er at det er sluttresultatet som teller her, ikke måten leveringen har foregått på. En slik tankegang kan få sikkerhetsmessige konsekvenser. Det er ikke utenkelig at holdninger som går ut på at det ikke er så farlig hvordan eksempelvis sikkerhetsgradert informasjon håndteres, bare sluttresultatet blir bra, kan spres i det private firmaet. Andre sikkerhetsmessige forhold ved bortsetting diskuteres senere i analysen. Side 8 av 17

9 4 Prinsipielle utfordringer Territoriell integritet har vært hovedinnholdet i begrepet rikets sikkerhet. Staten har kunnet tilby sikkerhet til sine borgere innenfor statsterritoriet. Sikkerheten har i stor grad vært fundamentert på militær makt. Når bystatene sikret sine borgere ved å bygge høye murer, kan en si at den moderne stat i dag i mange tilfeller forsøker å sikre sine borgere mot ondsinnede aktører ved å dra utenfor statens grenser og bekjempe blant annet såkalte asymmetriske aktører, det vil si terrorister, langt unna statsterritoriet til de land som kanskje er hovedmålet for terrorhandlingene. En slik utvikling, kombinert med utvikling innen blant annet våpenteknologi, medfører en stadig økende kompleksitet innen oppgaveløsningen til Forsvaret. Når kompleksiteten øker 2, samtidig som det fra politisk hold stilles stadig strengere krav til mest mulig stridsevne for pengene, er det rimelig at løsninger som kanskje var uaktuelle tidligere tas i bruk. En løsning kan nettopp være å oppfordre til stadig større innslag av private aktører i forsvarssektoren, innenfor definerte områder. Det er grunn til å understreke at Forsvarets betydning for å kunne ivareta rikets sikkerhet ikke må undervurderes, med dagens uforutsigbare risikobilde. Samtidig er det klart at Forsvaret mest sannsynlig må være forberedt på å leve med et nærmest konstant endringsbehov i fremtiden. Dette er ikke nytt for Forsvaret, men endringene skjer kanskje enda raskere i dag enn tidligere, og er mer omfattende enn før. Forsvaret er statens maktmiddel. Bruk av militære maktmidler er Forsvarets kjernevirksomhet. Det er kun Forsvaret som legitimt kan anvende militær makt i Norge eller i utlandet, på vegne av den norske stat. Det kan derfor være problematisk rent prinsipielt, dersom Forsvaret i stadig større grad blir avhengig av private aktører. Private aktører har i utgangspunktet kun ett mål med sin virksomhet: Å tjene penger. Det er ikke sikkert at alle områder i samfunnet er egnet for verdifastsettelse i penger. 3 Forbedret kvalitet på tjenester fremheves ofte som et viktig incitament for at offentlige skal velge private aktører fremfor å utføre tjenesten selv. Det synes å være en utbredt tro på at markedskreftene fører til konkurranse mellom ulike tjenestetilbydere, som igjen vil gi best mulig kvalitet for minst mulig penger. Uten en slik konkurranse hevdes det at tjenestene stadig vil bli dyrere og få stadig dårligere kvalitet. Kvalitet er altså et sentralt begrep i diskusjonen, sammen med kostnadsbesparelser. Det kan ofte være vanskelig å komme frem til gode målekriterier for kvalitet, eksempelvis i forbindelse med 2 Også i forhold til informasjonssikkerhet er territorielle grenser i ferd med å få mindre betydning enn før. En årsak til dette er den stadig større bruken av elektroniske informasjonssystemer som har forbindelser til andre land gjennom ulike nettverk, med varierende beskyttelsesmekanismer. 3 Innen helsesektoren har det for eksempel vært en tendens til at visse typer operasjoner prioriteres fremfor andre av private helseforetak, fordi de gir bedre avkastning økonomisk. Det offentlige må dermed utføre de operasjoner som ikke er lønnsomme, ut fra den beregningsmodell som til en hver tid gjelder. Dette må sies å være en utilsiktet effekt av privatisering. Side 9 av 17

10 forsvarsevne. Skal forsvarsevne måles kvantitativt, altså ved eksempelvis å telle antall soldater og antall våpen? Eller skal det skje i henhold til kvalitative krav, hvor stridsevne står sentralt? Dersom det siste virker mest fornuftig, blir neste spørsmål: Hvordan måles egentlig stridsevne? Spørsmålet vil ikke bli forsøkt besvart her. Det er uansett liten tvil om at stridsevnen svekkes dersom informasjon om eksempelvis operativ kapasitet kommer på avveie fordi den forebyggende sikkerhetstjenesten ikke ivaretas av private aktører som ikke ser noen økonomisk nytteverdi i å prioritere bruk av ressurser innenfor dette området. Side 10 av 17

11 5 Erfaringer, leveringssikkerhet Særlig USA har, gjennom militære operasjoner i Irak og i Afghanistan, fått erfaring med bruk av private aktører som samarbeider tett med militært personell. Utviklingen ser ut til å gå i retning av at private benyttes i stadig skarpere operasjoner. Eksempler kan være beskyttelse av nøkkelobjekter og livvakttjeneste. Det er også mulig å leie privat personell til stridsoperasjoner, og det hevdes 4 at et privat firma, Executive Outcomes, vant kriger både i Angola og i Sierra-Leone. I norsk sammenheng er det nødvendig å skille mellom bruk av private aktører som stridende i militære operasjoner, som neppe vil være forenlig med verken norsk lov eller internasjonal folkerett, og bruk av private støtteaktører for norsk militært personell i militære operasjoner. Det siste kan synes som en nødvendighet, basert på Forsvarsdepartementets direktiv om OPP. Støtteaktørene kan særlig levere rådgivningstjenester, vakt- og sikringstjenester, transporttjenester, vedlikeholdstjenester, forpleiningstjenester og lignende. Amerikansk bruk av private kontraktører er omfattende. I 1991 var det en privat aktør per 100 soldater, i 2004 var tallet 10 private på Det hevdes at de private aktørene spiller en så viktig rolle for det amerikanske militærvesen at det ikke vil være mulig å gå til krig uten å bruke tjenestene fra de private firmaene. Et sentralt spørsmål i forhold til bruk av private kontraktører til støtte for militært personell i en reell operasjon er følgende: Kan private aktører si at nok er nok, nå blir det for farlig for oss å operere her, så vi drar hjem? Et eksempel fra 1991 kan underbygge problematikken: Amerikanske, sivile rådgivere forlot en saudiarabisk enhet av frykt for angrep med kjemiske våpen. 6 En soldat kunne neppe gjort det samme uten å bli stilt for krigsrett, anklaget for desertering. Det kan være usikkert hvor langt en juridisk kontrakt vil være bindende i en krigssone. Og hva er statsmaktens sanksjonsmuligheter overfor private som, til tross for at de har bundet seg til å gi støtte i en farlig operasjon, velger å trekke seg ut? Amerikanerne er kjent for å ha en lav terskel for søksmål, og det er ikke utenkelig at søksmål vil kunne ramme sivile aktører som trekker seg ut. Men for de stående, militære styrker kan ikke dette fortone seg som en holdbar sanksjonsmulighet i øyeblikket. Satt på spissen: Hvis ikke matleveransene kommer frem til soldatene, vil det hjelpe lite for soldatene å vite at staten får 100 millioner i erstatning om to år 4 Janne Haaland Matlary i Aftenposten Kjell Dragnes i Aftenposten Kjell Dragnes i Aftenposten Side 11 av 17

12 6 Leveringssikkerhet, vurdering Private aktører kan neppe forplikte seg til å skulle ofre liv og helse for å utføre sin jobb som støttepersonell for Forsvaret. Dersom private aktører er ment å skulle operere også i utlandet som støtte for Forsvaret, eksempelvis i forbindelse med transportoppdrag og generell logistikk, kan disse aktørene fremstå som spesielt attraktive mål for sabotasje og terrorhandlinger. Sannsynligheten for at det private selskapet trekker seg ut dersom ansattes liv og helse står i fare, vil kunne være relativt stor. På lengre sikt vil det, i juridisk forstand, kanskje være tenkelig at staten har en mulighet for å saksøke selskapet fordi den avtalte tjenesten dermed ikke leveres i henhold til kontrakten. På kort sikt kan konsekvensene av manglende levering imidlertid være at norske styrker ikke får nødvendige forsyninger, noe som nettopp rammer den operative evnen som skulle styrkes gjennom frigjøring av midler ved bruk av private leverandører. I en økonomisk verden er det vanskelig å rettferdiggjøre bruk av penger på forebyggende sikkerhetstiltak før en hendelse har inntruffet. Private aktører vil derfor i de fleste tilfeller begrense sikkerhetstiltakene så langt som mulig, fordi sikkerhet koster penger. Det må antas at denne type informasjon også vil være kjent for ondsinnede aktører. Dermed kan private aktører fremstå som mer sårbare enn statlige, noe som kan gjøre private mer attraktive som mål. Det skal ikke underslås at i visse tilfeller kan private, militære firmaer opparbeide seg en kompetanse og ha tilgang på svært moderne utstyr som gjør det mulig for firmaene å utføre en minst like god jobb som ordinære, militære styrker, særlig innenfor vakthold og sikring både av objekter og av personer. Erfaringer fra ulike konflikter kan gjøre ansatte i disse firmaene i stand til å takle farlige omgivelser på en god måte. Side 12 av 17

13 7 Erfaringer, informasjonssikkerhet Dersom private leverandører som har hatt tilgang til sikkerhetsgradert informasjon skulle gå konkurs, innebærer dette økt risiko for kompromittering. Selv om sikkerhetsloven har klare regler for hvordan leverandører skal varsle NSM i visse situasjoner, herunder ved alvorlige økonomiske problemer, viser det seg at varslingsrutinene ikke alltid blir fulgt i praksis. Skaden kan dermed skje før tiltak kan bli satt i verk. Det finnes også eksempler på at private aktører som får mye ansvar i forbindelse med store, viktige prosjekt innen IT gjennom bortsetting innen forsvarssektoren, ikke evner eller ønsker å ha en tilstrekkelig stor og kompetent sikkerhetsorganisasjon. Selv om god sikkerhet burde være et konkurransefortrinn innen privat sektor, ser det ut som om forebyggende sikkerhetstjeneste i mange tilfeller nedprioriteres så langt som mulig, idet kun et fåtall personer (om noen) har ansvaret for sikkerhet som hovedbeskjeftigelse. En årsak til dette kan være manglende kontraktsformuleringer som angir størrelse på sikkerhetsorganisasjon og spesifiserer kompetansen innen forebyggende sikkerhetstjeneste på en detaljert og forpliktende måte. Side 13 av 17

14 8 Informasjonssikkerhet, vurdering Sikkerhetsloven har bestemmelser som angir private leverandørers plikter i situasjoner hvor de må få tilgang til skjermingsverdig informasjon for å kunne levere en tjeneste til det offentlige. Det er dermed lagt til rette for at private selskap som benyttes av det offentlige eksempelvis innen forsvarssektoren, skal etablere et system for håndtering av skjermingsverdig informasjon. I praksis viser det seg at enkelte forhold kan gjøre privat sektor spesielt sårbar overfor sikkerhetstruende virksomhet: Private selskap kan som nevnt gå konkurs, særlig etter en hard anbudsrunde hvor prismarginene på et stort prosjekt er presset til det ytterste. Det vil, i en konkurssituasjon, være en reell fare for at skjermingsverdig informasjon kan komme på urette hender. Når organisasjonen opphører å eksistere, vil rutinene for håndtering av skjermingsverdig informasjon komme under press, slik at informasjon kan komme til å bli kompromittert. Private selskap skifter eiere. Vil de nye eierne ha samme fokus på sikkerhet som de gamle? Endrede eierskapsforhold kan medføre sikkerhetsmessige utfordringer fordi de nye eierne, i alle fall i teorien, kan være hjemmehørende i land som Norge ikke har noe sikkerhetsmessig samarbeid med. 7 Samtidig er det slik at skjermingsverdig informasjon ikke skal utleveres til private selskap som er hjemmehørende i land uten sikkerhetsavtale med Norge. Dette er et absolutt krav som gjelder selv om det måtte være snakk om et bunnsolid firma som kanskje kunne ha blitt sikkerhetsklarert som leverandør. Leverandører har underleverandører. Det kan være svært utfordrende å ha full oversikt over spredningen og håndteringen av den skjermingsverdige informasjonen hos underleverandørene. Lojalitet kan påvirkes ved skifte av eiere. Dette kan ha betydning for ivaretakelsen av forebyggende sikkerhetstjeneste. 7 Aftenposten kunne melde at næringsminister Børge Brende har sagt nei til Telenors angivelige tilbud om et aksjebytte med russiske Alfa Group. Alfa Group skulle få aksjer i Telenor mot at Telenor fikk aksjer i det nest største mobilselskapet i Russland, Vimpelcom. Dette kan være med på å vise at eierstrukturen i et samfunnsviktig selskap kan endres hurtig når Stortinget gir klarsignal til reduksjon av statens eierandeler. Endringer i eierskap kan få sikkerhetsmessige konsekvenser i form av at staten på sikt mister kontroll med selskapets prioriteringer, noe som kan være spesielt alvorlig i forhold til samfunnssikkerhet og beredskap, siden dette ikke er spesielt lønnsomt å drive med rent bedriftsøkonomisk. Side 14 av 17

15 9 Risikoreduserende tiltak Klare ansvarslinjer i forhold til håndtering av skjermingsverdig informasjon må fremdeles bestå, selv om oppgaveløsning settes bort. I denne forbindelse kan det nevnes at utformingen av kontrakten mellom den offentlige part og den private vil være særdeles viktig for å ivareta forebyggende sikkerhetstjeneste i en normalsituasjon. Det må blant annet spesifiseres størrelse på sikkerhetsorganisasjon, krav til kompetanse, ansvar og lignende. Det viser seg i praksis at det for eksempel ikke er tilstrekkelig for kontraherende part å vise til sikkerhetslovens runde formuleringer om at sikkerhetsorganisasjonen skal være tilstrekkelig stor. 8 Det er viktig at oppdragsgiver fører tilsyn med leverandører for å påse at forebyggende sikkerhetstjeneste ivaretas. Det vil være av stor betydning å kontrollere likviditet og solvens hos det private selskapet i forkant av kontraktsinngåelse, for å redusere risikoen for at selskapet plutselig går konkurs. Sikkerhetsloven har regler om dette i tilfeller hvor private leverandører må få tilgang til skjermingsverdig informasjon for å kunne levere varer eller tjenester. Prosedyrene vil i dette tilfellet bli gjennomført i forbindelse med en leverandørklarering. Men det kan tenkes at private aktører yter tjenester til Forsvaret som er av en slik art at de ikke behøver noen leverandørklarering. I disse tilfellene vil det altså likevel være viktig å undersøke likviditeten hos det aktuelle selskapet, eksempelvis ved oppslag i Brønnøysundregistrene, for å sikre kontinuitet i leveransene. I forhold til leveringssikkerhet må Forsvarsdepartementet vurdere nøye 9 om private selskap vil være egnet for å yte støtte til norsk, militært personell i en krise/krigssituasjon og hvilke mekanismer det faktisk og rettslig er mulig å etablere for å ivareta leveringssikkerheten i en slik situasjon. En slik vurdering må altså se ut over en normalsituasjon og ta høyde for de problemstillinger som er skissert i denne analysen. Det vil særlig være aktuelt å gjennomføre grundige vurderinger knyttet til spørsmål om bruk av private aktører i forbindelse med transporttjenester, vakt- og sikringstjenester samt forpleiningstjenester i en krise/krigssituasjon. Spørsmål om bruk av private rådgivere, eksempelvis i tilknytning til 8 Forskrift om sikkerhetsadministrasjon Forsvarsdepartementet presiserer i sitt dokument om offentlig privat partnerskap i forsvarssektoren av at departementet skal godkjenne kontrakter i forbindelse med bortsetting av virksomhet, men at Forsvarets militære organisasjon har ansvaret for å utarbeide kontrakten. Side 15 av 17

16 avanserte våpensystemer og kommando/kontrollsystemer 10, bør også bli gjenstand for inngående vurderinger. NSM kan ikke se at disse spørsmålene er utredet i særlig grad i Forsvarsdepartementets dokument om offentlig privat partnerskap i forsvarssektoren. 10 Under invasjonen av Irak benyttet USA private operatører. Operatørene vedlikeholdt og klargjorde mange av de mest avanserte amerikanske våpensystemene, for eksempel B-2 Stealth bombefly og helikoptre av typen Apache. Operatørene var også med på å betjene missilbatterier av typen Patriot. P.W.Singer: Outsourcing War i Foreign Affairs March/April Side 16 av 17

17 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) NSM er et direktorat administrativt underlagt Forsvarsdepartementet, med faglig rapporterings- og ansvarslinje til Justis- og politidepartementet for saker i sivil sektor og til Forsvarsdepartementet for tilsvarende i militær sektor. NSM er nasjonal fag- og tilsynsmyndighet innen forebyggende sikkerhetstjeneste innen informasjons- og objektsikkerhet. Hensikten med sikkerhetsarbeidet er å gjøre samfunnet mer motstandsdyktig mot sabotasje, spionasje og terror. NSM dekker fagområdene IKT-sikkerhet, dokumentsikkerhet, personellsikkerhet, fysisk sikring, industrisikkerhet og sikkerhetsadministrasjon. I tillegg ligger SERTIT-ordningen og Varslingssentralen for digital infrastruktur inn under NSMs ansvarsområde. NSMs samfunnsmål er å være en anerkjent og synlig pådriver for bedre sikkerhet i samfunnet. Selve utøvelsen av forebyggende sikkerhetstjeneste er som hovedregel desentralisert idet alle virksomheter som håndterer sikkerhetsgradert informasjon og sikkerhetsklassifiserte objekter, skal utøve nettopp forebyggende sikkerhetstjeneste. Dette omfatter virksomheter både innen Forsvaret, øvrig statsforvaltning, fylkeskommunene, kommunene og leverandører som leverer varer eller tjenester i forbindelse med sikkerhetsgraderte anskaffelser. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Postboks Bærum postterminal Telefon: Faks: Norwegian National Security Authority (NoNSA) P.O. Box Baerum postterminal Norway Telefon: Faks: Side 17 av 17