STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen REFERATSAKER KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen Status om forprosjekt for ny skole kl SAKER TIL BEHANDLING: Sak 13/14 Sak 14/14 Sak 15/14 Sak 16/14 Sak 17/14 Sak 18/14 Sak 19/14 Sak 20/14 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET ENDREDE PRISER FOR BRUK AV GAUSDAL ARENA KJØP AV IKT-UTSTYR OG -TJENESTER - EGENREGI INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR VEDTEKTER FOR GAUSDAL FRIVILLIGSENTRAL ETABLERING AV KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKNINGSFOND FOR OPPLAND - ENDRING AV FORMÅL I FORSLAG TIL VEDTEKTER SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING SKEI APPARTEMENT, MATSAL INTERPELLASJON FRA MARIE LOUISE LØRKEN, H Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.

2 Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 14/501 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 13/14 Kommunestyret Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Vedlegg: Skatteregnskap for Ref. Skatteregnskap for 2013 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsaken tas til etterretning. Side 3 av 42

4 Gausdal kommune 4 Ark.: 614 C11 &53 Arkivsaksnr.: 12/211 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 24/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb ENDREDE PRISER FOR BRUK AV GAUSDAL ARENA Vedlegg: Ny prisoversikt Gjeldende prisoversikt Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås å gå fra utleie av Gausdal Arena til utån av lokalene i stedet. Betalingen for bruk settes til et symbolsk beløp. Kommunen vil få betydelig lavere husleieinntekter, men samtidig vil kommunen få mer kompensasjon for den merverdiavgiften som kommunen betaler for å drifte bygget. Samtidig vil kommunen som følge av justeringsreglene kunne få kompensasjon for merverdiavgift på investeringen i Gausdal Arena og rehabiliteringen av den eksisterende idrettshallen. Totalt sett vil dette være økonomisk gunstig for kommunen. Det foreslås at endringen i priser gjøres gjeldende fra og med SAKSOPPLYSNINGER: Idrettshallen(e) i Gausdal har i alle år blitt leid ut til den videregående skolen på dagtid og til lag og foreninger på kveldstid/helger. En stor del av den merverdiavgiften som kommunen betaler i forbindelse med drift av Gausdal Arena blir ikke kompensert. Selv om kommunen ble frivillig registrert i forbindelse med byggingen av Gausdal Arena og rehabilitering av eksisterende idrettshall, er det en stor del av merverdiavgiften knyttet til hallene som kommunen ikke kompenseres eller får fritak for. Det viser seg at dersom kommunen ikke lenger leier ut lokalene, men i stedet låner dem ut for et symbolsk beløp, vil kommunen få full kompensasjon for merverdiavgiften. Dette fordi bruk av hallende dermed vil kunne betraktes som kommunens egen virksomhet. For at dette kan bli aktuelt, må det være slik at de leieinntektene som kommunen taper på å ikke leie ut lokalene kompenseres av mer momskompensasjon/fritak for merverdiavgift. For å belyse saken nærmere er det en oversikt over de forhold som vil være viktige for en slik samlet vurdering. Kompensasjon for merverdiavgift, jamfør Lov om kompensasjon for merverdiavgift. Side 4 av 42

5 Sak 14/14 Kommunen kan få kompensert merverdiavgift for utgifter som er til «kommunens eget bruk». Dersom kommunen leier ut idrettshallen er ikke utgiftene til «kommunens eget bruk» og muligheten for å få kompensert merverdiavgiften bortfaller. Dersom kommunen i stedet for å leie ut lokalene stiller dem til gratis disposisjon, eventuelt med en liten kompensasjon for utgifter som påløper, vil dette falle inn under begrepet «eget bruk» og full kompensasjon kan dermed oppnås. Fritak for merverdiavgift i henhold til Merverdiavgiftsloven. Utleie av fast eiendom er i utgangspunktet ikke omfattet av merverdiavgiftslovens bestemmelser. Det vil si at utleie skal faktureres uten påslag av merverdiavgift. Det er likevel inntatt et unntak i merverdiavgiftsloven; Dersom arealene leies ut til avgiftspliktig virksomhet eller kompensasjonsberettiget virksomhet da kan en søke om frivillig registrering og få fritak for merverdiavgift i henhold til Merverdiavgiftsloven. Justeringsreglene merverdiavgift på investeringer. I både kompensasjonsloven og merverdiavgiftsloven er det inntatt justeringsregler. Disse sier at dersom bruken av lokalene endres i løpet av de kommende 10 år etter at bygget er tatt i bruk, skal fritak for merverdiavgift/kompensasjon for merverdiavgift korrigeres med en forholdsmessig andel hvert år. Ettersom kommunen ikke har krevd full momskompensasjon i forbindelse med investeringsprosjektet, vil en andel av dette i de kommende år kunne korrigeres. Det vil si at kommunen vil kunne få tilbake den delen av kompensasjonen som en tidligere ikke har fått som følge av at bruken av lokalene har endret seg. Gausdal Arena ble tatt i bruk , mens den gamle idrettshallen ble tatt i bruk etter rehabiliteringen Beregningsnøkkel. Kommunens investeringsutgifter i Gausdal Arena knytter seg til ulik bruk. Utgiftene fordeles først ut fra en forholdsmessig andel av investeringsutgiftene per m² på de ulike lokalene. Deretter fordeles bruken av idrettshallen ut fra brukstid. Det er kommet en uttalelse fra Skattedirektoratet i 2013 der det slås fast at dersom det skal beregnes forholdsmessig bruk ut fra tid, skal dette beregnes ut fra 24 timer i døgnet i alle årets dager. Priser. Som vedlegg til saken er det lagt ved en oversikt som viser dagens leiepriser ved bruk av Gausdal Arena samt de prisene som foreslås som en symbolsk pris ved utlån av lokalene. De nye prisene som skal gjelde for å låne hallene, vil gjelde for kommunens lag og foreninger. Andre aktører (som i praksis kun leier sporadisk) vil måtte betale leiepriser som i dag. Oppland fylkeskommune har egen avtale. Side 5 av 42

6 Sak 14/14 For at bruk av hallen skal kunne omdefineres fra leie til utlån, må prisene være symbolske/svært lave. Dette innebærer at de forslag som er satt opp i forhold til utlån til kommunens lag og foreninger settes svært lavt. De utlånsprisene som settes opp skal kun kompensere deler av driftsutgiftene ved bruken, for eksempel renhold. Med de utlånsprisene som her settes er det ingen tvil om at kommunens utgifter til renhold langt overstiger de beløp som her kompenseres ved utlån av lokalene. Når satsene for kommunens egne lag og foreninger settes så lavt er det ikke naturlig å opprettholde prisskillet mellom barn og voksne. Full oversikt framgår av vedlagt oversikt, men noen eksempel vises her: Priser uten mva. Utlån lag og foreninger barn/voskne Utleie til utenbygds som i dag I dag - Utleie av hallen - barn I dag - Utleie av hallen til andre - voksne Hel hall per time - hverdager Hel hall per time lør/søn Dansesal, hverdag Klubbrom lør/søn Alle priser vil bil fakturert uten merverdiavgift. Økonomi. Det er ikke mulig å få et helt presist tall for hva som er årlig leieinntekt for begge hallene. Dette fordi det ikke foreligger noe fullt driftsår for begge hallene før Tallene baserer seg derfor på 2013-tallene og et anslag for 2014 ut fra bruk hele året. Noe av det samme vil i noe grad være tilfellet for driftsutgiftene også, men her er det noe mer forutsigbarhet. Dette vil ha påvirkning på hvor mye merverdiavgift som betales og hva kommunen deretter vil få fritak / kompensasjon for. I tillegg må det ses på hvor mye mer merverdiavgift knyttet til selve investeringen i Gausdal Arena som kommunen vil kunne få kompensasjon for ved å låne ut i stedet for å leie ut. Følgende oppstilling legges til grunn: Anslag endring per år: hele tusen kr Momskompensasjon drift/fritak mva. 460 Redusert leieinntekt -250 Anslag besparelse drift 210 Momskompensasjon inv. 656 Anslag samlet årlig besparelse 866 Side 6 av 42

7 Sak 14/14 VURDERING: Talloppsettet ovenfor innebærer at det er økonomisk lønnsomt for kommunen å gå over til utlån av Gausdal Arena i stedet for utleie. I tillegg vil dette være gunstig for kommunens lag og foreninger. I det store og hele vil en slik reduksjon i prisene kunne muliggjøre enda mer bruk av dagens lokaler enn det som er tilfellet i dag. Ytterligere tilgjengelighet av lokaler for lag og foreninger er viktig i et folkehelseperspektiv. Det er ikke sendt ut fakturaer for bruk av Gausdal Arena for Endring i priser forutsettes gjort gjeldende fra og med Det er naturlig at ordningen evalueres etter noen år for å se om forutsetningene er de samme. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommune vedtar å låne ut kommunens lokaler i Gausdal Arena til kommunens lag og foreninger til en symbolsk pris med virkning fra Prisene framgår av eget vedlegg til saken. 2. Sparte utgifter i drift ses i forhold til nedtak som planområde 7 er pålagt i budsjettet for Sparte utgifter/reduserte inntekter i investeringsregnskapet på ca kr innebærer redusert låneopptak tilsvarende. Budsjettet korrigeres som følger: prosjekt K prosjekt D prosjekt K prosjekt D Formannskapet behandlet saken, saksnr. 24/14 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Gausdal kommune vedtar å låne ut kommunens lokaler i Gausdal Arena til kommunens lag og foreninger til en symbolsk pris med virkning fra Prisene framgår av eget vedlegg til saken. 2. Sparte utgifter i drift ses i forhold til nedtak som planområde 7 er pålagt i budsjettet for Sparte utgifter/reduserte inntekter i investeringsregnskapet på ca kr innebærer redusert låneopptak tilsvarende. Budsjettet korrigeres som følger: prosjekt K prosjekt D prosjekt K prosjekt D Side 7 av 42

8 Gausdal kommune 8 Ark.: 064 Arkivsaksnr.: 14/438 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 26/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren KJØP AV IKT-UTSTYR OG -TJENESTER - EGENREGI Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: I denne saken fremmer rådmannen forslag til hvordan fremtidige IKT leveranser til kommunene Øyer, Gausdal og Lillehammer organiseres og gjennomføres. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn IKOMM AS leverer IKT-utstyr og tjenester til eierkommunene som egenregioppdrag. Den eksisterende avtalen utløp og er forlenget ett kvartal. I den forbindelse reises spørsmål om kommunene kan forlenge avtalen, eller om anbudskonkurranse må kunngjøres for å tilfredsstille lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Videre reises spørsmål om prisnivået kan vurderes som høyt eller lavt sammenliknet med tilsvarende kommuner avhengig av tjenestenes omfang og kvalitet. Fakta IKOMM AS eies i sin helhet av kommunene Lillehammer (69,1 %), Gausdal (17,2 %) og Øyer (13,7 %). Kommunene har avtale om leveranse av IKT-utstyr og tjenester i egenregi, med varighet til Omsetningen til eksterne kunder er beregnet til å være ca. 30 % av selskapets totale omsetning. Det siteres fra virksomhetens vedtekter: "Selskapets virksomhet består i å tilby og å levere varer og tjenester knyttet til informasjonsog kommunikasjonsteknologi til offentlige og private aktører, herunder gjennom investering og deltagelse i andre virksomheter" Lov om offentlige anskaffelser er gjeldende for kommunal virksomhet. Lovens formål er å sikre likebehandling, samt at det offentlige opptrer med stor integritet, jfr. 1. Av loven fremgår at anskaffelser så langt det er mulig skal være basert på konkurranse, jfr. 5. Loven skiller grovt sagt mellom anskaffelser som må kunngjøres og anskaffelser som kan anskaffes direkte. Grensedragningen her kan by på tvil i mange tilfeller. I loven er det nå derfor nye bestemmelser om skalt intensjonskunngjøring, som er ment å gi det offentlige noe større Side 8 av 42

9 Sak 15/14 anledning til å gjøre anskaffelser direkte i tilfeller hvor det kan være tvil om kunngjøringsplikten. Det offentlige kan etablere avtale med eget personale eller en annen enhet innenfor organet om anskaffelse av ytelse, såkalt egenregi. I slike tilfeller kommer ikke lov om offentlige anskaffelser til anvendelse. Unntak for egenregi kan også utvides til å omfatte anskaffelser der kontrakt inngås mellom to ulike juridiske personer, f. eks. en kommune og et selskap der ett eller flere offentlige organer er eier. På en slik måte unngås at anskaffelsesreglene er til hinder for en hensiktsmessig organisering av egen virksomhet. I forbindelse med vurderingen av avtaleforholdet med IKOMM AS, har det blitt reist følgende problemstillinger: 1. Kan kommunene og IKOMM AS forlenge avtaleforholdet ut over eksisterende avtaleperiode uten å gjennomføre anbudskonkurranse? 2. Kan krav om egenregi anses oppfylt dersom private aktører trer inn på eiersiden? 3. Er det et riktig prisnivå på dagens tjenester? 4. Er kommunenes omfang av tjenester for omfattende og forventningene om kvalitet for store? Det er innhentet vurderinger fra advokatfirmaet Grette DA, samt KS advokatene i forhold til de to første problemstillingene. Vedrørende de to neste problemstillingene er det ved to anledninger gjennomført prissammenlikninger av firmaet Ernst & Young. Den siste i VURDERING: I henhold til EU-domstolen, krever løsning av kommunale oppgaver i utvidet egenregi at to vilkår er oppfylt. For det første må oppdragsgiver ha kontroll over den utførende enheten. Selskapet er i sin helhet eid av kommunene Lillehammer, Gausdal og Øyer, som også er oppdragsgivere. Kommunene har gjennom selskapets generalforsamling, samt kommunal representasjon i styret, myndighet til å påvirke selskapets beslutninger, samt ha innflytelse på selskapets strategi, og slik myndighet utøves i praksis. Videre utøves kontroll gjennom systemrevisjon av kommunenes revisjonstjenester. Dette kriteriet er derfor oppfylt. For det andre må den utførende enheten utføre hoveddelen av sin virksomhet for sine eiere, og annen virksomhet må være av marginal karakter. I henhold til vurdering fra advokatfirmaet Grette DA, er grensen for slik «annen virksomhet» ikke tydelig, men det antas at en ekstern omsetning i størrelsesordenen % er akseptabelt. I følge et notat fra advokatfirmaet Wikborg og Rein datert 15.november 2010 hevdes det gjennom en utredning for Tekstilvask Innlandet A/S at det vurderes å være 10 % som er grensen for ekstern omsetning. Dette synet støttes av Høyesterettsadvokat Sigmund Thue som anbefaler å legge seg på en ekstern omsetning på maksimalt 10 % for å være på den sikre siden. Omsetningskriteriet kan imidlertid ikke oppfattes som en fast størrelse da det er flere forhold som påvirker dette. Kort oppsummert bygger dette på følgende forhold: Krav om at den utskilte enhet må utføre hoveddelen av sin virksomhet for sine eiere den andre aktiviteten må følgelig ha marginal karakter Side 9 av 42

10 Sak 15/14 Ut i fra rettspraksis ligger grensen for ekstern omsetning i området %. Samtidig foregår det i dag en diskusjon i EU om justering av nivå og grenseverdi. Imidlertid kan det ikke bare ses matematisk på omsetningstall Finnes det for eksempel et reelt konkurrerende marked for hele / deler av omsetningen? Etter oppdrag fra eierne har IKOMM AS i en årrekke arbeidet systematisk for å utvide kundegrunnlaget ut over avtalene med eierkommunene. Videre har de jobbet for å få inn flere eiere for å sikre selskapets soliditet både på kapital, drifts og utviklingssiden. Dette arbeidet har resultert i at selskapet har hatt et omfang på ca. 30 % omsetning med andre kunder enn eierkommunene. Konsekvensen av dette er at det med det omfang av salg til eksterne kunder som har foreligget, antakelig ikke har vært grunnlag for å hevde at dagens avtaler ligger innenfor definisjon og rettspraksis for utvidet egenregi. Ledelsen i IKOMM AS opplyser imidlertid at den vedtatte strategien med sikte på å få inn nye offentlige eiere som også vil være kunder mest sannsynlig medfører at den eksterne omsetningen vil gå markant ned i kommende avtaleperiode. Selv om leveranseforholdet mellom kommune og selskap slik den har vært frem til nå neppe har gitt anledning til å anskaffe direkte, vil IKOMM AS i nær fremtid nå en slik omsetning med eierne at utvidet egenregi kan vurderes. Hvilke tiltak kan iverksettes? Privat kapital: Eierne har også åpnet for å vurdere at private aktører kommer inn på eiersiden i IKOMM AS for å tilføre selskapet kapital. Dette har så langt ikke skjedd. Det vil ikke kunne vurderes å være innenfor utvidet egenregi om det kommer inn ikke offentlige kapital på eiersiden. En kommune kan ikke tildele oppdrag til et rettssubjekt i utvidet egenregi, når det andre rettssubjektet har privat eierskap. Det er dermed klart at de tre kommunene ikke kan fortsette å tildele oppdrag til IKOMM AS, etter at selskapet har fått inn private eiere, uten at tildelingen skjer i ordinær anbudskonkurranse Kan det foretas selskapsmessige endringer for å nå vilkårene for egenregi?: IKOMM AS er et eget rettssubjekt med et eget ansvarlig styre. Før en avtale om levering av tjenester i egenregi eventuelt forlenges, må eierkommunene forsikre seg om at en slik selskapsform ikke er i strid med vilkår for utvidet egenregi. Videre bør det utredes om endringer i selskapets struktur kan påvirke forutsetninger for utvidet egenregi, for eksempel ved at deler av selskapet (private kunder) skilles ut som et eget rettssubjekt (datterselskap). Ved å skille ut et eget datterselskap som leverer tjenester til private kunder, mens IKOMM AS håndterer offentlige oppdragsgivere, kan muligens ekstern omsetning i selskapet anses å være lik null. I følge Høyesterettsadvokat Sigmund Thue vil en slik løsning i beste fall være tvilsom. Det er vanskelig å finne kilder som tilsier at det ikke er adgang til dette, men det kommer i klar konflikt med intensjonen bak lovgivingen om egenregi. Det vil derfor neppe kunne betraktes som en bærekraftig løsning juridisk sett. Alternativet da er å etablere et søsterselskap til IKOMM AS. Det innebærer at eierkommunene etablerer et nytt selskap på lik Side 10 av 42

11 Sak 15/14 linje med IKOMM AS. Dette vurderes ikke som en realistisk løsning nå, og vil evt. i neste omgang sannsynligvis kunne betraktes som en konstruksjon i strid med intensjonen i lovgivningen. Prosentvis reduksjon av salg til eksterne ved å øke salg til det offentlige: Et annet alternativ er å redusere den prosentvise omsetning til privat sektor ved å øke omsetningen til offentlig sektor. Dette arbeidet er som nevnt iverksatt allerede og er i samsvar med eiernes fastlagte strategi. Eierkommunene har over tid vurdert å tilføre selskapet ny kapital, men privat kapital innebærer at forutsetninger for egenregi er brutt. Ved å få flere offentlige virksomheter inn på eiersiden - som også er oppdragsgivere- vil ekstern omsetning bli redusert til under et vurdert nivå på rundt 20 %, kanskje også noe lavere. Det har over lengre tid vært gjennomført dialog med flere kommuner med en tilnærming om å gå inn på eiersiden. Det arbeides intensivt med dette, og ekstern omsetning vil i avtaleperioden slik ledelsen vurderer dette på det nåværende tidspunkt mest sannsynlig bevege seg ned til, og mest sannsynlig under 20 %. Dette betyr at det i så fall vil kunne vurderes å anvende egenregiunntaket. Grensene er her svært skjønnsmessige, og dersom dette vurderes som alternativ bør potensielle leverandører gis anledning til å protestere ved at kommunen kunngjør en intensjonskunngjøring, jf. nedenfor. Motsatt kan det også vurderes å redusere salget til private slik at egenregidelen reduseres ned til ca %. I seg selv vil dette løse utfordringen knyttet til omfanget av salg til private sett i forhold til andelen leveranse til det offentlige. For et selskap som av eierne er gitt i oppdrag å selge seg inn på det private markedet vil en slik strategi være svært uheldig med tanke på omdømme. I et lite marked vil det etter rådmannens vurdering gjøre videre salg av tjenester til andre aktører svært vanskelig. Om dette skal gjøres må eierne klart signalisere at vekst og ambisjonsnivået for selskapet er endret, det samme er forventningen til selskapets resultater. Tiltak: Rådmannen har i henhold til avtalens utløp satt i verk forberedelser for en offentlig anbudskonkurranse. Dette er et svært omfattende og tidkrevende arbeid. Erfaring fra andre viser at dette er et arbeid som fort kan ta 3-5 år. Da dette er så vidt omfattende må det etter rådmannens vurdering vurderes grundig om det finnes andre måter å løse dette på som gir de samme effektene for kommunene. Etter rådmannens vurdering kan det arbeides ut i fra tre hovedalternativer: 1. Gjennomføre en offentlig anbudskonkurranse på alminnelige vilkår 2. Gjennomføre tiltak som gjør at kravet til egenregi er oppfylt samtidig som det gjennomføres en nøytral gjennomgang av priser på leveranser samt en vurdering av kommunenes eget tjenesteomfang og kvalitetskrav til leveransene. Side 11 av 42

12 Sak 15/14 3. Gjennomføre en intensjonskunngjøring hvor leveransen blir kunngjort. Videre må dette følges opp av en nøytral gjennomgang av priser på leveranser samt en vurdering av kommunenes eget tjenesteomfang og kvalitetskrav til leveransene. Til første punkt: Leveranseavtalen med IKOMM AS er av en slik størrelse og kompleksitet at en forberedelse for å eventuelt legge kontrakten ut på anbud vil medføre et betydelig arbeid og kompetansebehov. Selskapet har investert i ny teknologi som gir forpliktelser ut over avtalens varighet. Dette er gjort i forståelse med eierkommunene. En slik økonomisk forpliktelse ved opphør av avtaler med eierkommunene kan bli finansielt vanskelig for selskapet å bære. Videre vil det være slik at et forarbeid til en eventuell anbudskonkurranse vil måtte ta stilling til om det er mest hensiktsmessig med en totalleveranse eller om den skal deles opp. Omfanget av driften, samt kompleksiteten, vil medføre at dagens avtale uansett vil måtte forlenges en tidsperiode for å kunne gjøre forarbeidet grundig nok. Andre større og komplekse organisasjoner har brukt flere år på dette tidligere. Sårbarheten rundt en leveranse er svært stor, det samme er organisasjonens avhengighet av at dette fungerer. Det vil være helt uakseptabelt for organisasjonen som helhet, spesielt i et risiko- og sårbarhetsperspektiv, at ikke grundigheten i forarbeid, vurderinger av resultater og praktisk gjennomføring er helhetlig og uten feilmargin. Med dette som bakgrunn er rådmannen av den formening at det må gjennomføres en nøytral gjennomgang av priser på leveranser uavhengig av hvilken løsning som velges for fremtidige IKT leveranser. Til andre punkt: Det er og vil alltid være viktig for en kommune å vite at avtaler og priser er best mulig. Dette gjøres ofte ved å sammenlikne priser og kostnader mot andre sammenlignbare kommuner. Dette er et arbeid som må foretas av eksterne nøytrale parter. Det krever kompetanse, anerkjente modeller og grundighet for å gjøre dette seriøst. Først da kan det etableres et grunnlag for en videre vurdering av avtalenes innhold og kostnadsnivå. Til tredje punkt: Etter at regelverket for offentlige anskaffelser fikk nye håndhevelsesregler i 2012 ble det som nevnt innført en ny type kunngjøring intensjonskunngjøring. Regelverket har gjennom denne kunngjøringstypen redusert leverandørenes sanksjonsmuligheter mot direkte anskaffelser i de tilfeller der det er tvilsomt om det er anledning til dette. Direkte anskaffelser innebærer at oppdragsgiver inngår kontrakt med en leverandør, uten at konkurransen er kunngjort. Håndhevelsesregelverket innebærer at kontrakter som er ulovlig inngått kan kjennes ugyldige eller uten virkning. Intensjonskunngjøringen innebærer at en oppdragsgiver relativt risikofritt kan inngå kontrakt direkte med en leverandør 10 dager etter kunngjøringen er kunngjort, forutsatt at dette ikke angripes i løpet av ti-dagers-perioden. Forutsetningen i saken her er Side 12 av 42

13 Sak 15/14 imidlertid at den forventede prosentvise eksterne omsetningen i avtaleperioden blir noe lavere enn det som har vært tilfelle til nå. Dette vurderes å være tilfelle med de grep som er gjort i forhold til å øke omsetningen med offentlige eiere og de opplysninger som er gitt av selskapet om nære framtidsutsikter. Det er viktig at egenregi ikke medfører at eierkommunenes fokus på prisnivå eller sammenhengen mellom pris og kvalitet bortfaller. Kommunene skal fortsatt stille forretningsmessige krav om produktivitet, kvalitet, utvikling og konkurransedyktige priser. Dette må ligge som en forutsetning for en eventuell videre avtale i egenregi. Videre bør det kreves at selskapet dokumenterer at priser på deres tjenester er i henhold til prisnivået i markedet for øvrig, før avtale om levering av tjenester forlenges. Dersom konkurransedyktige vilkår ikke oppnås i forhandlinger om avtale i utvidet egenregi, vil dette i seg selv kunne representere et brudd på lov om offentlige anskaffelser. Samfunn og næring: Kommunene som eiere av selskapet har tilkjennegitt en vekstambisjon som ikke vil harmonere med at kommunene som kunder velger en annen leverandør. Kommunen må i en egenregidiskusjon som offentlige eiere til enhver tid være innenfor gjeldende regelverk. Imidlertid vil det for regionene være av betydning at IKOMM AS er et robust selskap i regionen. Et omfang på ca. 50 kompetansearbeidsplasser innenfor IKT miljøet er av næringspolitisk og arbeidsplassmessig viktighet. Ikke minst siden Lillehammerregionen gjennom Cyberforsvaret på Jørstadmoen samt en rekke større og mindre nisjepregede IT selskap har gitt regionen oppmerksomhet på teknologisiden. Det kan ikke argumenteres med eierskapet i selskapet knyttet mot et eventuelt brudd på egenregi. Et anbud vil muligens gi et reelt sammenlikningsbilde av priser og tjenester isolert sett knyttet til driften. Imidlertid kan ikke kommunen som eiere unnlate å vurdere forhold som strekker seg ut over en direkte benchmarking. Samfunnsmessig er arbeidsplassene og merverdiene av selskapet av betydning. Det samme har selskapets verdier som kan gi «kick-back» til eierne. Selskapet har evnet å snu en trend og har levert et bra resultat for 2012 og Avhengig av styrets behandling kan det være grunn til å tro at resultatet vil gå til å styrke selskapets egenkapital. Dette vil redusere eller helt fjerne selskapets behov for at eierne bidrar til styrking av egenkapitalen som tidligere bebudet. I stedet vil det da være grunnlag for å forvente utbytte over den neste 2-3 års perioden. I et overordnet perspektiv som både eiere, samfunnsaktører og kunder kan vi fort få en situasjon som gir flere effekter. Forutsatt en nøytral sammenlikning av priser som sikrer at disse er konkurransedyktige, vil det opprettholdes et firma i vekst med høy kompetanse, ca. 50 arbeidsplasser og reelle muligheter for utbytte på eierskapet. Det vil være i tråd med politiske vedtak og forutsetninger i de tre eierkommunene fra starten av. Side 13 av 42

14 Sak 15/14 Konklusjon Kommunene har på denne bakgrunn følgende valg: 1. Kunngjøre en konkurranse etter regelverket for offentlige anskaffelser 2. Tilpasse selskapets drift slik at kravet til egenregi utvilsomt oppfylles med god margin og deretter gjøre en direkte anskaffelse fra eget selskap IKOMM AS, etter unntaket for utvidet egenregi. Dette kan skje ved a. Redusere salg til private aktører b. Skaffe offentlige kunder som også forplikter seg til eierskap 3. Fortsette å kjøpe tjenestene direkte fra eget selskap IKOMM AS i kombinasjon med en intensjonskunngjøring Alternativ 1 forutsetter at det faktisk er et marked som kan og vil konkurrere om kontrakten, Slik markedet vurderes er det et fåtall potensielle aktører som kan håndtere en totalavtale for eierkommunene. Alternativ 2 er drøftet over og rådmannens konklusjon er at dette alternativet isolert sett ikke er å anbefale -eller fortsatt er både usikkert i forhold til regelverket for offentlige anskaffelser og med uklar tidshorisont. Alternativ 3 er med den historiske omsetning heller ikke uten videre tilrådelig i forhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Som følge av at den eksterne omsetningen for avtaleperioden er forventet å gå markert ned kan dette likevel være en lovlig anskaffelsesform i kommende periode. Dette forutsetter imidlertid at strategien videreføres i tråd med forutsetningene, og at eierkommunene opprettholder og styrker ambisjonene og målet om økt offentlig eierskap og omsetning. Den prosentvise eksterne omsetningen for avtaleperioden forventes raskt redusert til under 20 %, noe som antakelig er tilstrekkelig til å begrunne egenregi. For å være på den sikre siden bør det imidlertid gjøres en intensjonskunngjøring for å gardere seg mot den usikkerhet som ligger i at omsetningen fremdeles vil ligge i øvre sjikt av det som er tilrådelig. IKOMM AS har utviklet og tilpasset sine tjenester i takt med eierkommunens behov. Dette medfører at selskapet kan tilby en totalleveranse av varer og tjenester innenfor IKT, herunder forvaltning, brukerstøtte og sikkerhet. Deler av leveransen som per i dag skjer i utvidet egenregi finnes det andre leverandører på markedet som kan tilby. Andre deler av leveransen er derimot utviklet spesielt av IKOMM AS for eierkommunene. Dette omhandler spesielt tjenester knyttet til samhandlingsreformen, der kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu har gått sammen om felles løsning av helsetjenester. I den forbindelse har det vært gjennomført større prosjekter og utarbeidet nye og spesialtilpassede løsninger for interkommunalt samarbeid, herunder felles helsejournalløsning, samt økt satsning på informasjonssikkerhet rettet spesielt mot de utfordringer som følger av et slikt samarbeid. Side 14 av 42

15 Sak 15/14 Dette må anses å være nybrottsarbeid på IKT-feltet, og har blant annet medført en lovendring på området, der felles helsejournalløsninger tidligere ikke var ansett for å være forsvarlig. Selskapet IKOMM AS kan ikke tilføres privat kapital, da dette innebærer at krav til egenregi ikke lenger er tilfredsstilt. Videre er det en forutsetning at prosentvis ekstern omsetning holdes innenfor grensen av hva som antas å være akseptabelt. For å hindre tvil knyttet til oppfyllelse av omsetningskravet, må igangsatte tiltak for å øke omsetning med nåværende og nye eiere opprettholdes og gjennomføres etter planen. Et potensielt, men usikkert tiltak er utskillelse av et eget datterselskap som håndterer private kunder. Dette vil nok anses som en omgåelse av intensjonen i regelverket rundt egenregi og vil således være et svært usikkert grep. Dette anbefales derfor ikke. Det samme gjelder for opprettelsen av et søsterselskap for å løse situasjonen rundt prosentandelene. En reduksjon av eksterne leveranser vil naturlig nok gi en relativt hurtig effekt på prosentandelen. Dette vil ikke være i tråd med vekstambisjonene og eiernes forventninger. Å øke omsetningen med nåværende og nye eiere vil derimot være i tråd med eiernes strategi. Uansett vil eierstrategien, vekstambisjonene og selskapets behov for å styrke kapitalbasen medføre at pågående arbeid med å få inn flere offentlige eiere som også er oppdragsgivere, intensiveres. Dette vil gi flere gevinster, både med tanke på at vilkårene for utvidet egenregi oppfylles og at selskapet og eierkommunene er bedre rustet til å møte utviklingen innen IKT feltet hvor flere kommuner kan samarbeide om dette gjennom et felles IKT-selskap. Rådmannens forslag med dagens situasjon er at det arbeides aktivt videre med sikte på en bevisst nedskalering av omsetning med eksterne kombinert med en intensjonskunngjøring hvor kommunene kunngjør at de har til hensikt å inngå kontrakt med eget selskap i utvidet egenregi. Det må framkomme hva kontrakten omfatter og hvilken estimert verdi som gjelder for kontrakten. Om ingen potensielle tilbydere protesterer, melder interesse for kontrakten, eller påstår å kunne levere samme tjenester til samme kontraktsverdi, kan kommunene inngå en ny kontrakt med IKOMM AS etter at ti-dagers-perioden fra kunngjøringen er utløpt. Om det skulle komme innsigelser må disse vurderes. Hvis det viser seg å være hold i innsigelsene etter at det er gjort en fornyet vurdering basert på de eventuelle innsigelser som fremmes, må det gjennomføres en ordinær anbudskonkurranse etter kunngjøring. Kommunene vil med dette oppnå en reell tilbakemelding fra markedet vedrørende denne leveransen. Slik sett vil en slik løsning gjøre at det ikke blir igangsatt svært ressurskrevende og lange prosesser som i realiteten ikke bidrar til reell endring og som kommunen rettslig sett antakelig heller ikke er forpliktet til med de grep som er påbegynt og som vil fortsette i forhold til reduksjon av ekstern omsetning. Rådmannen er da av den oppfatning at det uansett må foretas en ekstern nøytral analyse av priser og omfang av leveranser. Produktivitet, kvalitet, utvikling og konkurransedyktige priser skal uansett ligge som en forutsetning for en videre avtale. Side 15 av 42

16 Sak 15/14 Rådmannen er kjent med det er prinsipiell politisk uenighet rundt en rekke av disse spørsmålene, og vil bemerke at saksfremlegget baserer seg på rådmannens vurdering av nåsituasjonen i denne saken. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Rådmannen bes om å iverksette en ekstern og nøytral vurdering av priser og kostnadselementer ved IKT- leveranser til kommunene og deretter forhandle med IKOMM AS om en ny avtale i utvidet egenregi på markedsmessige vilkår. 2. Rådmannen bes om å sørge for at arbeidet med å gjennomføre eierkommunenes strategiske mål i Ikomm AS om å øke omsetningen med offentlige eiere for kommende avtaleperiode styrkes. 3. Dersom forhandlingene med IKOMM AS fører frem, og rådmannen på anskaffelsestidspunktet fremdeles anser at det er grunnlag for å gjøre en anskaffelse i utvidet egenregi, gjennomføres en intensjonskunngjøring hvor kommunene kunngjør at de har til hensikt å inngå kontrakt med eget selskap Ikomm AS. 4. Om rådmannen på anskaffelsestidspunktet ikke anser at det er grunnlag for å gjøre anskaffelse i utvidet egenregi, eller det deretter skulle komme innsigelser til intensjonskunngjøringen som viser seg berettiget, må det gjennomføres en ordinær anbudskonkurranse etter kunngjøring. Rådmannen iverksetter da oppstart av anbudsforberedelser ved å innhente nødvendig kompetanse for å gjennomføre dette. 5. Rådmannen fremmer ny sak til politisk behandling om forutsetningene for anbudskonkurranse endrer seg ved at nye eiere trer inn i selskapet eller ved andre vesentlige endringer. 6. Det legges som forutsetning for vedtaket at kommunene Øyer, Gausdal og Lillehammer fatter likelydende vedtak. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 26/14 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Rådmannen bes om å iverksette en ekstern og nøytral vurdering av priser og kostnadselementer ved IKT- leveranser til kommunene og deretter forhandle med IKOMM AS om en ny avtale i utvidet egenregi på markedsmessige vilkår. 2. Rådmannen bes om å sørge for at arbeidet med å gjennomføre eierkommunenes strategiske mål i IKOMM AS om å øke omsetningen med offentlige eiere for kommende avtaleperiode styrkes. Side 16 av 42

17 Sak 15/14 3. Dersom forhandlingene med IKOMM AS fører frem, og rådmannen på anskaffelsestidspunktet fremdeles anser at det er grunnlag for å gjøre en anskaffelse i utvidet egenregi, gjennomføres en intensjonskunngjøring hvor kommunene kunngjør at de har til hensikt å inngå kontrakt med eget selskap IKOMM AS. 4. Om rådmannen på anskaffelsestidspunktet ikke anser at det er grunnlag for å gjøre anskaffelse i utvidet egenregi, eller det deretter skulle komme innsigelser til intensjonskunngjøringen som viser seg berettiget, må det gjennomføres en ordinær anbudskonkurranse etter kunngjøring. Rådmannen iverksetter da oppstart av anbudsforberedelser ved å innhente nødvendig kompetanse for å gjennomføre dette. 5. Rådmannen fremmer ny sak til politisk behandling om forutsetningene for anbudskonkurranse endrer seg ved at nye eiere trer inn i selskapet eller ved andre vesentlige endringer. 6. Det legges som forutsetning for vedtaket at kommunene Øyer, Gausdal og Lillehammer fatter likelydende vedtak. Side 17 av 42

18 Gausdal kommune 18 Ark.: 026 G10 Arkivsaksnr.: 13/1320 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 22/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det anbefales at Gausdal kommune går inn i interkommunal frisklivssentral fra 1. april SAKSOPPLYSNINGER: Hva er en Frisklivssentral Frisklivssentralen skal gi tilbud til personer med behov for å endre levevaner, og bidra til mestring og fremming av fysisk og psykisk helse, primært gjennom veiledning og tilpassede tiltak for fysisk aktivitet, bedre kosthold og tobakksavvenning. Utviklingsområder er tilbud om hjelp til mestring av utfordringer knyttet til kroniske sykdommer og lidelser med stor utbredelse i befolkninger. For eksempel for personer med diabetes, muskel-skjelettplager, hjerte-karproblemer, KOLS, kreft, risikobruk av alkohol. Kommunene skal (jf. 3-3 i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester) i ytelsen av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Helseutfordringene i Norge preges i stor grad av sykdom som kan relateres til den enkeltes helseatferd, sosiale kontekst og det samfunnet vi lever i. Sykdomsbildet domineres av livsstilsrelaterte sykdommer som kreft, diabetes, muskel- og skjelettlidelser, kroniske luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser. Dette er sykdommer som i stor grad kan forebygges ved hjelp av tiltak som fremmer sunn helseatferd og mestring av psykiske utfordringer. Frisklivssentraler beskrives i Stortingsmelding nr. 16 ( ) og Nasjonal helse- og omsorgsplan som et viktig tiltak for å nå målene om å forebygge mer og bedre. Det beskrives også som et viktig tilbud til personer som har økt risiko for, eller allerede har sykdommer eller utfordringer knyttet til fysisk og psykisk helse. Side 18 av 42

19 Sak 16/14 Helsedirektoratet anbefaler etablering av kommunale frisklivssentraler i alle landets kommuner, gjerne gjennom interkommunalt samarbeid. Frisklivssentralen kan bidra til at broen mellom medisinsk behandling og egen mestring styrkes, og er viktig for å nå målene om å forebygge mer og bedre. Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Oppland tilrår å organisere sitt frisklivsarbeid i interkommunale frisklivssentraler for å benytte ressursene best mulig i lokalsamfunnene. Kommunenes innsats for forebygging økte med 17 prosent fra 2010 til Ved utgangen av 2012 var det 170 frisklivssentraler som dekket 191 kommuner. I 2008 var det bare 42 slike forebyggende lavterskeltilbud. Helsedirektoratet mener likevel at kommunenes samlede forebyggingsinnsats er ganske moderat. Frisklivssentraler er viktige tilbud, men de må få større oppmerksomhet og større kraft dersom forebyggingsmålene skal nås. (Ref. Helsedirektør Bjørn Guldvog, om samhandlingsreformen, Kommunal Rapport 12. februar 2014). Fylkesmannen i Oppland har gitt den interkommunale frisklivssentralen tilskudd på kroner til etablering og drift. I Statsbudsjettet for 2014, er det satt av 20 millioner kroner til forebyggende og helsefremmende tiltak for kronisk syke, særlig forbeholdt psykisk helse og rus. Etablering av interkommunal frisklivssentral Helseregion Sør-Gudbrandsdal består av kommunene Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer. Sykehuset på Lillehammer er også en samarbeidspart. Sammen har vi blant annet samhandlings- og utviklingsenheten, intermediære plasser og øyeblikkelig hjelp plasser. Interkommunal frisklivssentral i Helseregion Sør-Gudbrandsdal er 1.februar 2014 etablert i et samarbeid mellom Lillehammer, Øyer, Ringebu, med lokaler på Jorekstad og på Fåvang med en 75 % stilling som leder av sentralen på Jorekstad og en 50 % stilling på Fåvang. Samhandlings- og utviklingsenheten for helseregionen benytter 75 % stillingsressurs som leder for frisklivssentralen på Jorekstad. Ringebu kommune finansierer 50 % stillingsressurs på Fåvang. Den interkommunale frisklivssentralens mål: Frisklivssentralen er en lett tilgjengelig forbyggende interkommunal helsetjeneste for personer med behov for å endre levevaner. Samarbeid med andre aktører er sentralt for å kunne nå målgruppene og bidra til langvarig endring og mestring. Frisklivssentralen samarbeider tett med frivillig sektor i kommunene. Frisklivssentralen er et tilbud som bidrar til mestring og fremming av fysisk og psykisk helse. Side 19 av 42

20 Sak 16/14 Målgruppe: Målgruppen er voksne over 20 år med behov for å endre levevaner. Og/eller behov for hjelp til å mestre utfordringer knyttet til kronisk sykdom og lidelser. Delmål: Frisklivssentralen etablerer samarbeidsavtaler med relevante aktører i frivillig sektor i alle kommunene. Det etableres gjensidig forpliktende avtaler med innhold og pris med treningssentre og andre relevante aktører. Det etableres henvisningsrutiner fra fastleger, fysioterapeuter, NAV, helsestasjon, attføringsbedrifter, psykisk helse. Egenbetaling i hht Helsedirektoratets veileder for kommunale frisklivssentraler. De deltakende kommunene avgir ressurser til kurs og veiledning ut fra kompetanse i den enkelte kommune. Konkrete tilbud 2014: Helsesamtaler; Motiverende intervju som metode for endring av levevaner. En samtale ved oppstart av reseptperioden, med oppfølgingssamtale etter 12 uker. Oppfølging i reseptperioden ut fra behov. Veiledet gruppeaktivitet inne; Fysisk aktivitet med veiledning. Tilgang til lokalt treningssenter, basseng og tilrettelagte uteområder. Gruppetilbud for deltakere med liten erfaring med fysisk aktivitet, tilpasset behov for rehabilitering etc. Veiledet gruppeaktivitet ute; Tilsvarende for de som ønsker å bevege seg utendørs. Ernæring/kostveiledning; Kurs og veiledning innen kosthold, blant annet med Bra Mat-kurs. Individuell oppfølging etter rehabiliteringsopphold på institusjon; Motivasjon og veiledning til å videreføre aktivitet som er anbefalt fra fysioterapeut i videre rehabilitering. Utprøving av «Min Livsstil»; En modell for egenvurdering av helse og levevaner kombinert med veiledning. Økonomisk støtte fra Fylkeskommunen dersom dette skal prøves ut. Endelig avklaring i mars. Samarbeid med kreftkoordinator for de fire kommunene (samhandlings- og utviklingsenheten), med tilbud for kreftpasienter i rehabilitering. Det tilbys kurs og fysisk aktivitet for kreftpasienter i rehabilitering. Fysisk aktivitet er en viktig del av god kreftbehandling. Side 20 av 42

21 Sak 16/14 Vurdering av kurs i mestring av lette depresjoner(kid), kurs i mestring av belastninger knyttet til helse, arbeid, privatliv (KIB). Dette er forebyggende og behandlende tiltak, bl.a. som tilbakeføring til arbeidslivet. Samarbeid med frivillig sektor; Avtaler med lag og foreninger om aktivitetstilbud. STATUS: Interkommunal frisklivssentral er etablert, som en del av satsingen i Helseregion Sør- Gudbrandsdal. Like saksframlegg ble lagt fram i kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal før jul i fjor. Mens Øyer og Lillehammer vedtok etablering av interkommunal frisklivsentral, ble saken i Gausdal foreløpig stoppet ved at formannskapet i Gausdal i møte 3. desember 2013 vedtok følgende: «Det etableres ikke interkommunal frisklivssentral.» Gausdal kommunestyre har i møte 12. desember 2013 i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2014 avsatt midler til utvikling og drift av interkommunal frisklivssentral. Det dreier seg om kr ,-. Ordfører ønsker på bakgrunn av dette at saken om frisklivssentral blir tatt opp igjen for ny behandling. ALTERNATIVER: Kommunen har to alternativer; 1. Å delta i det interkommunale samarbeidet om frisklivssentral, med Lillehammer som vertskapskommune. Kommunen tar del i den kompetansen, de stillingsressursene og de tilbud og avtaler den nyetablerte frisklivssentralen allerede har. Gausdal benytter ca. 10 % stillingsressursressurs (som en del av en etablert stilling) til: Koordinering og samhandling med fastleger, fysioterapeuter, NAV og andre henviser. Koordinering av de tilbud som skal legges fysisk til Gausdal. Oppfølging av samarbeidsavtaler med frivillig sektor. Side 21 av 42

22 Sak 16/14 Den kompetansen de samarbeidende kommunene har på relevante temaer, kan benyttes i det interkommunale samarbeid etter avtale og ved behov. Det mottas tilskudd til frisklivssentralen fra Fylkesmannen. Tilskudd til spesifikke tilbud kan støttes av for eksempel fylkeskommunen etter avtale. 2. Organisere et frisklivstilbud for Gausdal kommune som en del av den kommunale forebyggende helse- og omsorgstjenesten. Her må vi gå inn med ca. 50 % stillingsressurs i en lokal frisklivssentral, samt benytte egne ressurser fra de kommunale tjenestene, hovedsakelig fra rehabilitering, psykisk helse, hjemmetjenesten og helsestasjonen til denne styrkingen. Vi må inngå lokale avtaler med frivillig sektor, og eventuelt med treningssenter på Lillehammer. Vi må koordinere og samhandle med fastleger, fysioterapeuter, NAV og andre henvisere, etablere avtaler og ha samtaler med oppfølging og gruppetilbud. Ernærings-/kostholdsveiledning driftes av den enkelte tjeneste, samt ved å benytte kommunens ansatte i form av Bra Mat-kurs med oppfølging. Tilbud om fysisk aktivitet og ernæring til hjemmeboende kreftpasienter driftes av den enkelte tjeneste, kommunens ergo-/fysioterapeut, eventuelt t i samarbeid med kreftkoordinator i SU-enheten. Tilbud om fysisk aktivitet til hjemmeboende med psykiske utfordringer driftes av den enkelte tjeneste, samt via kulturnettverket. Arbeidet gjøres uten økonomisk støtte fra Fylkesmannen/Helsedirektoratet. VURDERING: Frisklivsentral er en helsetjeneste, med de krav som følger om dokumentasjon og internkontroll. Gausdal kommune har drevet et enkelt frisklivstilbud i noen år. Erfaringer viser at om vi skal ha et godt og allsidig tilbud for å imøtekomme innbyggernes behov og ståsted, må vi satse større. Slik vi driver det nå er det både for smalt i tilbud og sårbart. Alle kommunene står ovenfor betydelige utfordringer innenfor tjenesteområdet helse-/omsorg i årene fremover. Det er i dag ikke mulig å identifisere alle, men nedenfor er noen kommentert: Side 22 av 42

23 Sak 16/14 Samhandlingsreformen vil trolig medføre at stadig mer ansvar og flere oppgaver overføres fra staten ved sykehusene til kommunene, både innenfor somatikk, rus og psykisk helsevern Kommunene pålegges et betydelig større ansvar for forebyggende helsearbeid i ny lov om forebyggende helse. Det krever tiltak som for eksempel frisklivssentraler. Varslet økning i rammeoverføringene til forebyggende helsearbeid vil ikke bli av en slik størrelse at de enkelte kommunene på et selvstendig grunnlag vil ha økonomi til å etablere fullgode tilbud. Økt samhandling mellom kommuner og sykehus, og økt interkommunalt samarbeid mellom kommunene (regionen) vil trolig bidra til å redusere utfordringene. I april 2013 kom en revidert utgave av veileder for kommunale frisklivssentraler, etablering og organisering. Denne veilederen bygger på tilgjengelig kunnskap om hvordan en etablerer og organiserer frisklivssentraler, dokumentasjon fra studier og evalueringer nasjonalt og internasjonalt. Med etablering av en interkommunal frisklivssentral vil det sikre et godt kompetansemiljø, kompetanseflyt og tverrfaglighet. Videre vil dette styrke mulighet for å rekruttere og beholde viktig og nødvendig kompetanse. I den enkelte kommune finnes det fagpersoner med viktig kompetanse, som har gjennomført opplæring og veiledning, samt deltatt i ulike aktiviteter. Den interkommunale frisklivssentralen vil ha en tett dialog med og et samarbeid med aktuelle kommunale ressurser/fagpersoner og frivillig sektor i hele regionen. Organisering og lokalisering av interkommunal frisklivssentral Interkommunal Frisklivssentral organiseres etter vertskommunemodellen. Dette er i tråd med hvordan øvrige fellestiltak i Helseregion Sør-Gudbrandsdal er organisert (jfr. Intermediærtilbudet, Øyeblikkelighjelpstilbudet, Samhandlings- og utviklingsenheten, Legevakten og Miljørettet helsevern). Ulike alternativer for lokalisering / fysisk plassering av en interkommunal frisklivssentral har vært vurdert, herunder alternativer med samordning med andre kommunale tjenester. Dersom frisklivstilbudet samlokaliseres med fysioterapi eller en rehabiliteringsenhet vil brukerne lett kunne bli identifisert med det å være pasient, hvilket ikke er ønskelig i en frisklivssentral der brukerne ses på som deltakere. Deltakelse i et frisklivstilbud forutsetter nødvendigvis ikke at du henvises fra helsepersonell; det er et lavterskeltilbud der deltakerne like gjerne kan komme på eget initiativ. Ut fra hensynet til at dette skal være et interkommunalt tilbud må det legges avgjørende vekt på å sikre lettest mulig tilgang til tilbudet for befolkningen i de deltagende kommunene. Side 23 av 42

24 Sak 16/14 Gjennom frisklivssentralen er det sterkt ønskelig å legge opp til aktiviteter som i størst mulig grad er overførbare til de mulighetene deltakerne har etter reseptperioden. Nærhet til fasiliteter for aktivitet både inne og ute må følgelig vektlegges ved valg av lokalisering for frisklivstilbudet. Ut fra forannevnte er Jorekstad valgt som base for den interkommunale frisklivssentralen, med Lillehammer kommune som vertskommune. Jorekstad ligger sentralt plassert midt mellom de tre kommunene i Lillehammerregionen, og oppfattes på mange måter som en «nøytral» lokalisering. Jorekstad er lett tilgjengelig med gode parkeringsforhold og kollektivtransportsmuligheter. Jorekstad har allerede et bredt spekter av aktivitetstilbud innendørs med bl.a. svømmebasseng, og har også velegnede uteområder for frisklivsaktivitet. Stedet er mye brukt av innbyggerne fra kommunene i regionen. Videre er kostnadene med å være på Jorekstad relativt lave. I tillegg til aktivitet og tilbud på Jorekstad vil det bli lagt til rette for at det kan utøves opplæring, aktiviteter, kurs mv. lokalt i den enkelte kommune da utfra ulike behov og kapasitet. Den enkelte kommune stiller da lokaler til disposisjon. Ringebu kommune har en egen avdeling med lokaler og en ansatt i 50 % stilling på Fåvang. Den interkommunale frisklivssentralen organiseres og driftes slik at innbyggerne i de fire kommunene, helseforetaket og andre samarbeidsparter kan kontakte tjenesten via ett felles telefonnummer og én felles e-postadresse. Det etableres gode strukturer og rutiner for god elektronisk kommunikasjon mellom samarbeidende enheter og god informasjonsflyt mellom frisklivssentralen og kommunene v/innbyggerne. Budsjett for Interkommunal frisklivssentral Arbeidet med etableringen av en interkommunal frisklivssentral er ivaretatt av folkehelsefaglig rådgiver i SU-enheten (75% av denne stillingen, der kostnadene deles likt på Lillehammer, Gausdal og Øyer) i samspill med eksisterende bemanning ute i kommunene. Det legges til grunn at denne ordningen gjelder for etableringsåret 2014 / Deretter må en evaluere hvordan dette gikk, før en tar stilling til videre drift og finansiering. Med den foreslåtte personaldisponeringen (som allerede er finansiert i kommunenes budsjetter) og tilskuddet fra Fylkesmannen i Oppland, anslås det samlede budsjettbehovet for 2014 knyttet til selve etableringen av en interkommunal frisklivssentral til om lag kroner. Budsjettet for etableringsåret 2014 er vist i tabellen nedenfor. Her vises også anslag for forventet aktivitetsnivå og opptrapping av driftskostnad for 2015, 2016 og framover. Dette er anslag som var lagt inn i den opprinnelige saken før jul. Vi legger som sagt til grunn av tilbudet og driften evalueres før Gausdal kommunes andel av opptapping av driftskostnader innarbeides i økonomiplanen Side 24 av 42