ÅRSPLAN 2015/2016 YTTERØY BARNEHAGE LILLE KYLLING (SKOGSTJERNA)

Transkript

1 ÅRSPLAN 2015/2016 YTTERØY BARNEHAGE LILLE KYLLING (SKOGSTJERNA) 1. Generelt om Ytterøy barnehage Denne høsten er det 32 barn i alderen 1-5 år som har tilhold i Ytterøy barnehage. Inntil videre holder vi til i gamle presteboligen på Ytterøy i tillegg til 1 frittstående hus, Skogstjerna. Vi har ei barnegruppe på ni 1 2 åringer som er i Skogstjerna, de resterende barna har sin plass i Prestekragen. Vi har nå fått enda mindre plass å være på etter at de flyttet brakkeriggen ut på skolen. Det medfører at vi nå lever veldig trangt i de lokalene vi har. Vi venter og gleder oss til å flytte inn i moduler som settes opp på skolens område. Disse modulene vil være midlertidige i påvente av nytt barnehagebygg.

2 Ytterøy barnehage har sammen med de andre kommunale barnehagene blitt med i et oppvekstprogram i regi av fylkeskommunen. Fokus på: Fysisk aktivitet (motorikk). Tur- og friluftsliv. Sunn mat. Mål: Økt mestringsfølelse og glede ved fysisk aktivitet. Øke andelen av fysisk aktivitet på og utenfor barnehagens område. Gi barna fysiske utfordringer ut fra alder og individuelle ferdigheter. Øke kvaliteten i utetiden. Økt fokus på tur- og friluftsliv i barnehage. Øke kunnskapen om sunt kosthold. Økt grad av sunn mat i barnehagen. TILBUD: Ryggsekk Kurs i barnehage/nettverk Oppfølging i barnehage/nettverk Samlinger for evaluering og utvikling KRAV: Volum på turaktiviteter En organisert fysisk/motorisk øvelse hver dag Ett fiskemåltid i uka Daglig frukt og grønt Registrering av aktiviteter og mat Deltakelse i nettverk En planleggingsdag i året Vi ser i tillegg til dette oppvekstprogrammet viktigheten av å jobbe aktivt med språk. Vi har som mål å gjøre barna best mulig rustet til å begynne på skolen, og da må vi gi de et godt grunnlag i barnehagen. 2 av 8

3 Ytterøy barnehage bruker kartleggingsverktøyet TRAS på barna fra de er 2 år der vi ser dette kan være et godt hjelpemiddel. Vi har også observasjonsskjemaet ALLE MED som kan brukes til barn fra 1 år. Dette er en årsplan som må sees i sammenheng med vår virksomhetsplan som ligger på vår hjemmeside og periodeplanene som utarbeides hver måned. Årsplanen ble godkjent i samarbeidsutvalget Dokumentasjon a) Barnas egne permer b) Digitale bilder c) Oppsummering av måneden som har gått på den neste månedsplanen. d) Barnas produkter e) Bilder på e-post til foreldrene 3. Barnegruppa Vi starter denne høsten med ei barnegruppe på 32 barn, der kjønnsfordelinga er 13 jenter og 19 gutter. 10 barn har sitt siste år i barnehagen. 17 av barna er minoritetsspråklige barn, det vil si barn der begge foreldrene er fra et land som ikke er Norge, Danmark, Sverige eller England. 3 av 8

4 4. Skoleklubb Det er 10 barn, 4 gutter og 6 jenter som nå har sitt siste år i barnehagen og de har skoleklubb hver onsdag. Informasjon om innholdet på skoleklubben får de aktuelle familiene. 5. Merkedager Planleggingsdag, barnehagen stengt Foreldrekaffe kl Markering av friluftslivets år Kosedyrdag Foreldremøte 2.10 Skoleklubben inviteres til gå-dag og lunsj sammen med skolen Ukene 43, 44, 45 Foreldresamtaler Skoleklubben besøker 1/2 klasse kl Forutkafe Kursdag for personalet, barnehagen stengt. Nissemarsj med grøtspising på skolen og 2011 barna Juleavslutning for barnehagebarn, søsken og foreldre i gymsalen på skolen Julaften er barnehagen åpen til kl ved behov 28.12,29.12,30.12 Barnehagen åpen ved behov Nyttårsaften er barnehagen åpen fram til kl ved behov. 4 av 8

5 Planleggingsdag. Barnehagen stengt klassen besøker barnehagen Karneval (samme dag som skolen) Litauens nasjonaldag 8.03 Foreldremøte Skoleklubben besøker 1. og 2. klasse Gul fest Barnehagen åpen til kl ved behov (onsdag i påskeuka) Ukene 15 og 16 Foreldresamtaler Besøksdag (besteforeldredag) Planleggingsdag. Barnehagen stengt Skoleklubben besøker skolen kl Sommeravslutning kl Ukene 29 og Sommerstengt Planleggingsdag. Barnehagen stengt Skoleklubben har som mål å komme seg på minimum 2 fredagskafeer i løpet av året. 5 av 8

6 Småbarnsavdelingen gjennom barnehageåret 2015/2016 Tema: Språk, fysisk aktivitet og kosthold MÅNED TEMA HVA VI SKAL GJØRE SEPTEMBER Tilvenning Bli kjent med hverandre og barnehagen. Bli vant med barnehagehverdagen og vanlige aktiviteter. OKTOBER Høst Vi jobber med primærfargene, men det er også naturlig å snakke om de andre fargene. NOVEMBER Høst Temaet denne måneden er grønnsaker, vi prøver oss på grønnsakstrykk og vi lager mat med grønnsaker. Forut-kafé Prestekragen har Forut-kafé, åpen for alle. Foreldre/foresatte kan ta med seg barn fra Skogstjerna inn til Prestekragen på kafé. Vi tar også gjerne imot besøk i Skogstjerna, men kafeen er i Prestekragen. Vi starter med juleforberedelser. DESEMBER Jul I barnehagen legger vi opp til ei tradisjonell adventstid, som skal være preget av ro og hygge. Vi har adventsstund hver dag, hvor vi synger julesanger, tenner lys og trekker adventskalender. I kalenderen kommer det hver dag en sang vi skal synge. Barna skal få høre om hvorfor vi feirer jul. Vi baker, lager julegaver og øver noen sanger til juleavslutninga. Vi vil ha nissefest med julegrøt en dag før jul. JANUAR Vinter - Snøforming FEBRUAR Musikk, lyder, rytmer og dans Bruke is, snø og vann til formingsaktiviteter, Tine snø og is. Fysisk aktivitet i snøen. Lage rytmeinstrument til karnevalet. Karneval Aking og snøleik. Markere Samedagen(6.) Markere Litauens nasjonaldag (16.) Litauisk eventyr, sang, litauisk mat 6 av 8

7 MÅNED TEMA HVA VI SKAL GJØRE MARS Påske Vi inviterer til påskefrokost, lager påskepynt, synger påskesanger og sår karse. APRIL Kropp og bevegelse Aktiviteter som utvikler romfølelse og retningssansen. Lære navn på noen kroppsdeler. Besøksdag 22. april arrangerer vi besøksdag. Barna lager en gave som skal loddes ut og vi lager noe godt til kaffen. MAI 17. mai og vår Norges nasjonaldag (17.) Vi synger utenfor Helsetunet og går i tog. Vi sår frø. JUNI Sommer Vi er mye ute og går på tur. Litt mer detaljer rundt fokusområdene våre: Fysisk aktivitet/tur På en småbarnsavdeling handler mye om voksnes bevissthet rundt barnas behov. Vi voksne må være oppmerksomme på de barna som ikke selv oppsøker aktiviteter, være til stede, oppmuntre og inspirere barna til å være i bevegelse. Barn som har god motorikk viser seg også å ha en god språkutvikling og større matematisk forståelse. Fysisk aktivitet innebærer mange ulike ting; være på tur, danse, balansere, løpe, hoppe, hinderløype, klatre, spille ball og andre leker som krever bruk av kroppen. Vårt mål på småbarnsavdelingen er at barna skal bli glad i å være i fysisk aktivitet, være på tur og generelt ha glede av å bruke kroppen sin. Dette innebærer at vi voksne må være gode rollemodeller og tilbydere av ulike aktiviteter barna kan være med på. I motsetning til storbarnsavdelingen ser vi at en halvtimes fysisk aktivitet kan være i det meste laget for småbarna, og vi ønsker heller å ha fysisk aktivitet fordelt på hele dagen. Vi ser for oss at de største småbarna etter hvert får to turdager i uka hvor de får brukt kroppen, øvd på motorikk og ikke minst bli glad i det å være på tur. De minste barna skal også få dra på tur i forhold til sine mestringsnivå. Språk Små barn har mye de skal lære seg i løpet av de første leveårene og språk er en av de viktigste byggesteinene for mye annen læring. Vi fokuserer på språk i hverdagen ved å lese, synge sanger, benevne det vi gjør sammen med barna og ha samtaler med barna om hva vi 7 av 8

8 har gjort og hva vi skal gjøre. Mange av våre barn er også tospråklige noe som gjør det ekstra viktig at vi voksne er bevisste på hvordan vi bruker språket i hverdagen. Vi må være tydelige når vi snakker, bruke bilder slik at barna kan sette ordet i en sammenheng og vi ser også at sang om musikk er viktig i forhold til språkutviklingen. I månedsplanene vil vi også ha noen begreper som vi fokuserer ekstra på i løpet av måneden. Dette er begreper som vi tenker at er viktig for barna å kunne bruke i hverdagen, og her kan vi knytte ulike aktiviteter til de ulike begrepene slik at vi får konkretisert det vi jobber med. Kosthold Som nevnt over er voksnes bevissthet på småbarnsavdeling viktig. Barna vil gjerne spise det de synes er godt, men vi voksne må veilede og utfordre barna til å prøve nye smaker og gjøre sunn mat variert og interessant å spise. Et godt og sunt kosthold er viktig helt fra barna er små, og i kommunens prosjekt er kosthold ett av fokusområdene. Vi ønsker å tilby fisk som varmmat en dag i uka, og vi ønsker også å tilby grønnsaker og frukt etter måltidene. Små barn skal helst spise 250 gram grønnsaker hver dag, noe som er ganske mye, så vi ønsker å bidra til at barna har tilbud om grønnsaker hver dag i barnehagen. Barnehagen har også et bevisst forhold til hvilket pålegg vi serverer barna, og prøver å unngå pålegg med veldig mye sukker. 8 av 8