Fattige barn i Norge Hvem er de og hvor bor de?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fattige barn i Norge Hvem er de og hvor bor de?"

Transkript

1 Siri Ytrehus Fattige barn i Norge Hvem er de og hvor bor de? Hovedrapport

2

3 Siri Ytrehus Fattige barn i Norge Hvem er de og hvor bor de? Fafo-rapport 445

4 Fafo reviderte utgave ISBN ISSN Omslag: Jon S. Lahlum Omslagsfoto: Thorfinn Bekkelund / Samfoto 2

5 Innhold Redd Barnas forord... 5 Fafos forord... 6 Sammendrag Innledning Nærmere om kapitlene i rapporten En kommunal indeks for barn i inntektsfattige hushold Hvordan konstruere en kommunal indeks for barnefattigdom? Ulike prinsipielle tilnærminger til å avgrense og definere fattigdom Inntekt som mål på den relative fattigdomsgrensen Fastsettelse av en nasjonal relativ inntektsgrense Inntektsbegrepet Inntekt kontrollert for husholdningsstørrelse Barn i inntektsfattige hushold i Nyere norske og nordiske undersøkelser om omfanget av barn i lavinntektsgruppen Omfanget av barn i lavinntektshushold i Inntektskilder for barn i lavinntektshusholdene Kjennetegn ved husholdene med barn i hushold under lavinntektsgrensen Oppsummering Sosialhjelpen Kjennetegn ved husholdene som mottar kortvarig og langvarig sosialhjelp Oppsummering Sosialhjelp og lavinntekt Ulike kombinasjoner av sosialhjelpsmottak og lavinntekt Inntektskilder sosialhjelp og lavinntekt Kjennetegn ved husholdene sosialhjelp og lavinntekt Oppsummering Kommunale variasjoner barn i lavinntektshushold Begrunnelse for en romlig analyse Variasjoner i lavinntekt etter kommunestørrelse Variasjoner i lavinntekt etter landsdel og kommunestørrelse Lavinntekt de sju største byene Lavinntekt fylkesvariasjoner Inntektskildene for lavinntektsgruppen variasjoner etter kommunestørrelse og landsdel Kjennetegn ved lavinntektshusholdene variasjoner etter kommunestørrelse Kommuner med høyest og lavest andel barn i lavinntektshushold Oppsummering

6 9 Kommunale variasjoner barn i hushold som mottar sosialhjelp Variasjoner i andel med sosialhjelp etter kommunestørrelse Variasjoner i sosialhjelp etter landsdel Fylkesvariasjoner i andel barn i hushold med sosialhjelp Barn i hushold med sosialhjelp de sju største byene Kjennetegn ved hushold med sosialhjelp variasjoner etter kommunestørrelse Kommuner med høyest og lavest andel barn i hushold med sosialhjelp Oppsummering Kommunale variasjoner lavinntekt og sosialhjelp Kommunale levekårs- og velferdsindikatorer Arbeidsledighet lavinntekt og sosialhjelp Etniske minoriteter lavinntekt og sosialhjelp Kommunale velferdsindikatorer Oppsummering Bydelene i Oslo Fordeling av barnefattigdom på bydelsnivå Fordeling av sosialhjelp på bydelsnivå Hvorfor er det så store bydelsvariasjoner? Variasjoner i lavinntektsgruppen mellom bydelene Oppsummering Avslutning Litteratur Vedlegg 1 Vedleggstabeller Vedlegg 2 Kommunebilag Vedlegg 3 Relevante artikler fra Barnekonvensjonen

7 Redd Barnas forord Redd Barna har lenge jobbet med å sette fattigdomsutviklingen hos barn i Norge på dagsorden. Vi har gjennom arbeidet fått mye kunnskap om barnefattigdom i Norge, men vi har manglet grundig kvantitativ dokumentasjon på omfang og geografisk fordeling. Kvantifisering av barnefattigdommen er viktig for å få oversikt over omfang, og for å ha en felles forståelse for hva vi snakker om. Derfor bestilte vi denne studien fra Fafo. Norge er blant de land i verden som har minst fattigdom. Samtidig er det et tankekors at Norge som en utviklet, moderne velferdsstat fortsatt har ti tusentall barn som utsettes for fattigdom. Redd Barna er opptatt av at fattigdom må forstås relativt. Fattigdom i Norge innebærer sjelden at barnet sulter eller fryser. Barn som bor i familier med svært lav inntekt, kan imidlertid hindres i å delta i et fullverdig samfunnsliv. Fattigdomsforsker Peter Townsend sa allerede i 1979 at nyfattigdom måtte kjennetegnes ved manglende muligheter for fullverdig samfunnsmedlemskap og dermed samfunnsdeltakelse. Det er altså ikke «den bunnløse nød» en her snakker om, men retten og muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med flertallet. I et samfunn der det i økende grad koster penger å leke med andre barn, og der kulturaktiviteter og også skolen etter hvert har store egenandeler, vil barn i fattige familier fratas retten til deltakelse. På mange måter snakker vi om den skjulte nøden og den skjulte fattigdommen i Norge. Redd Barna legger et deltakelses- og et demokratiperspektiv til grunn for vårt engasjement i fattigdomsdebatten. Vi ønsker å rette søkelyset på samfunnstrekk som fremmer eksklusjon og bidrar til økte og urettferdige ulikheter mellom barn. Å være et fattig barn i Norge handler ikke om å sammenlikne seg med det de rikeste har, men å mangle det vanlige barn har. Barn har rett til de samme mulighetene uavhengig av sosial og etnisk bakgrunn og bosted. Vi vet at noen ikke har det i dag. Barns levekår er markant forskjellige i ulike kommuner i landet, og forskjellene i det norske samfunnet øker. For et moderne demokrati må det være et mål at alle barn får muligheter for utvikling og deltakelse. Barn som vokser opp i de fattige familiene i Norge, må derfor vies spesiell og økende oppmerksomhet. Redd Barna mener barns fattigdom er et offentlig ansvar. Denne rapporten gir informasjon som Redd Barna mener forplikter stat og kommune til å utvikle gode og treffsikre tiltak for å bekjempe barnefattigdom. Vi håper denne rapporten vil 5

8 bidra og inspirere til at barns fattigdom igjen blir satt på dagsorden. Redd Barna vil fremheve at FNs barnekonvensjon, som nå er en del av norsk lov, gir tydelige forpliktelser i dette arbeidet. For å utvikle gode tiltak og virkemidler for å fjerne barnefattigdom i Norge må vi også få mer kunnskap og forskning om barns egne erfaringer og opplevelser. Redd Barna mener likevel at vi nå har kunnskap nok til at endringsarbeidet kan begynne. Gro Brækken Generalsekretær Redd Barna Fafos forord Formålet med denne rapporten var å beskrive omfanget av barn i hushold med inntekt under fattigdomsgrensen og utarbeide en oversikt over kommunale variasjoner i barnefattigdom. Analysene er basert på data fra FD-Trygd, Statistisk sentralbyrå (SSB), en database som består av registerdata for hele den norske befolkningen. Vi viser hvor mange barn som hører til i hushold med inntekt under fattigdomsgrensen og hushold som mottar sosialhjelp i 2001, hvem disse er og hvor de bor. I tillegg baserer vi oss på deskriptiv statistikk på kommunenivå, som er hentet fra Statistisk sentralbyrås databaser Hjulet og Kostra. I denne reviderte 2. utgaven har vi gjort noen presiseringer knyttet til analysene av fattigdoms- og sosialhjelpsandeler blant barn med hovedforsørger med opprinnelse fra andre land. Tone Fløtten Prosjektleder Fafo 6

9 Sammendrag Bakgrunn for rapporten Formålet med rapporten er å beskrive omfanget av barn i hushold med inntekt under fattigdomsgrensen og utarbeide en kommunal indeks for barnefattigdom i Norge. Ved bruk av registeropplysninger om alle barn og deres familier i Norge, 1 beskriver vi husholdets økonomiske situasjon. Vi viser hvor mange barn som hører til i hushold med svak økonomi, hvem disse er og hvor de bor. Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Redd Barna. I forbindelse med diskusjoner som pågår både i Norge og i Redd Barnas internasjonale søsterorganisasjoner, har Redd Barna ønsket å gjennomføre et prosjekt om barns økonomiske velferd og hvordan denne varierer avhengig av bosted. Ifølge FNs barnekonvensjon punkt 26, har staten et ansvar for å sikre at barn får den sosiale hjelpen og økonomiske støtten de har krav på. Foreldrene har det grunnleggende ansvaret for barnets levestandard, men staten har plikt til å støtte foresatte (Barnekonvensjonens punkt 27). Det er en grunnleggende verdi at barn skal ha like muligheter uavhengig av bosted. Spørsmålet er om barn har slike like muligheter. For å belyse dette spørsmålet vier vi stor oppmerksomhet til de lokale ulikhetene i fattigdom blant barn i Norge, i tillegg til at vi beskriver omfaget av fattigdom og hvilke grupper som er særlig utsatt for fattigdom. Det å vise hvor mange barn som bor i fattige hushold og hvor de bor, har stor betydning for myndighetenes oppmerksomhet på problemene og deres mulighet til å sikre nødvendig velferd for barna. Få vil være uenig om at det er de statlige myndigheter som har hovedansvaret for å fjerne fattigdom blant barn. Men en nasjonal strategi mot barnefattigdom må inkludere strategier både på det statlige og det lokale nivået. Kunnskap om lokale variasjoner i fattigdom, og kunnskap om årsaker til disse lokale variasjonene, er en forutsetning for utmeisling av en nasjonal strategi som også inkluderer det lokale nivået. Omfanget av barnefattigdom i Norge Hva det vil si å være fattig og hvordan fattigdom i et rikt land som Norge skal defineres, er det ingen enighet om. Også i den forskningsbaserte litteraturen om 1 Opplysningene vi baserer analysene på, er hentet fra datakilden FD-trygd. En nærmere beskrivelse av data og inntektsbegrepet vi baserer oss på finnes i kapittel 4, del 5 og 6. 7

10 fattigdom så brukes det ulike definisjoner for å avgrense og definere fattigdom. I denne rapporten har vi redegjort for ulike definisjoner. Skjematisk kan vi inndele de vanligste metodene for å fastsette fattigdom i tre hovedtilnærminger: For det første er det en subjektiv definisjon som baserer seg på individenes egne oppfatninger av fattigdom. Når man bruker denne metode for å bestemme hvem som er fattige, tar man utgangspunkt i hva individene selv mener er nødvendige goder eller inntekt for å unngå fattigdom. For det andre en definisjon av fattigdom som baserer seg på byråkratiske standarder. Det betyr å ta utgangspunkt i standarder som enten er definert av fagfolk eller byråkrater. Det disse oppfatter som nødvendig inntekt eller levekår, er det som trengs for å unngå fattigdom. Når myndighetene fastsetter standarder for hva som kan ytes av sosialhjelp, er eksempel på denne metoden for å fastsette fattigdom: De fattige er de som oppfattes å ha behov for sosialhjelp. Et annet eksempel er offisielt definerte forbruksstandarder. I denne rapporten redegjør vi for hvor mange barn som bor i hushold som mottar sosialhjelp. En tredje definisjon er en relativ definisjon av fattigdom. Når fattigdommen defineres relativt, betyr det at vi tar utgangspunkt i hva andre i samfunnet har enten av levekår eller inntekt, og så sette standarden for fattigdom ut fra dette. Vanligst er det da å ta utgangspunkt i inntekt i hele befolkningen. Denne metoden benytter vi oss av her. Den relative fattigdomsgrensen som vi her har tatt utgangspunkt i, er 50 prosent av medianinntekten i befolkningen. De som har mindre enn dette, er inntektsfattige. Andel og antall barn i inntektsfattige hushold Når vi i denne rapporten bruker den relative fattigdomsgrensen, finner vi at drøyt barn (6 prosent av alle barn) mellom 0 til 17 år bor i hushold med inntekt under fattigdomsgrensen. Fattigdomsgrensen er da fastsatt til 50 prosent av medianinntekt for hele befolkningen. Når grensen heves til 60 prosent av medianinntekt, finner vi at nesten barn (5,9 prosent) tilhører lavinntektsgruppen. Andel og antall barn i hushold med sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp er en skjønnsbasert ytelse som skal tildeles etter behov. Sosialhjelpen skal være en minstesikring. Mange barn og mange flere enn de som bor i lavinntektshushold, bor i hushold som har mottatt sosialhjelp en eller flere ganger i

11 Så mye som barn (6,4 prosent) bodde i hushold som mottok sosialhjelp en eller flere måneder i av disse barna (7 prosent) bodde i hushold som mottok sosialhjelp i seks måneder eller mer. Den bakenforliggende årsaken til å etterspørre sosialhjelp kan være sammensatt. Mange mottar sosialhjelp bare en enkelt gang, andre kan være avhengig av sosialhjelp over lengre tid. Det å måtte oppsøke sosialkontoret for å etterspørre økonomisk sosialhjelp må uansett ses som uttrykk for en svært vanskelig økonomisk situasjon. Selv om langt fra alle som har sosialhjelp, er inntektsfattige, blant annet fordi sosialhjelpen i seg selv løfter mange over inntektsfattigdomsgrensen, gir antall barn som bor i hushold med sosialhjelp, en viktig opplysning om den økonomiske situasjonen for barn i Norge. Hvem har størst sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgrupper og hushold med sosialhjelp? Barn fra 0 til 17 år har høy sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen dersom de bor i: hushold med enslig forsørger, med hovedforsørger med lav utdanning, med ung hovedforsørger med mange barn og med hovedforsørger med etnisk minoritetsbakgrunn. De samme gruppene som har økt sannsynlighet for å bo i hushold med lavinntekt, har også økt sannsynlighet for å bo i hushold som mottok sosialhjelp. Unntaket er barn i hushold med hovedforsørger fra Vest-Europa/Nord-Amerika/ Oseania. Denne gruppen har lavere sannsynlighet enn alle barn for å motta sosialhjelp. Barn i lavinntektsgruppen kjennetegn ved husholdene I mange analyser så rapporteres risiko for ulike grupper for å tilhøre fattigdomsgruppen. Dette er viktige opplysninger som sier noe om hvilken sannsynlighet barn av ulike hushold har for å tilhøre gruppen og dermed noe om årsaker. I tillegg til at vi rapporterer risiko for lavinntekt i ulike grupper, beskriver vi også fattigdomsgruppen. Hvert tredje barn som bor i hushold med inntekt under fattigdomsgrensen, bor med en enslig forsørger, mens det tilsvarende tallet for alle barn er hvert syvende barn. Det at en så høy andel av barn i inntektsfattige hushold bor med en enslig forsørger, viser at tiltak rettet mot enslige forsørgere er svært viktig for å løse fattigdomsproblemet blant barn. Både tiltak som gjør det mulig å kombinere yrkesaktivitet med barneomsorg og økonomiske støtteordninger rettet mot aleneforsørgere, er derfor fortsatt viktige tiltak for å redusere barnefattigdommen. 9

12 At svært mange av barnas hovedforsørgere har utdanning bare på ungdomsskolenivå, er også verdt å merke seg. Dette er tilfelle for over en tredel av fattigdomsgruppen. Utdanning som setter den enkelte i stand til yrkesaktivitet og forsørging, er vel kjent som primærforebyggende tiltak mot fattigdom. Det å legge til rette for utdanning og skolering av forsørger som allerede har havnet i fattigdomsgruppen, er et sekundærforebyggende tiltak som kan avhjelpe situasjonen for denne gruppen. Nesten én av tre av barn i inntektsfattige hushold bor i hushold med fire eller flere barn. Det tilsvarende tallet for alle barn er ni prosent. Det å bo i hushold med mange barn er derfor ensbetydende med økt risiko for fattigdom. Dersom barn i hushold med mange barn ble løftet ut av fattigdomsgruppen, vil fattigdomsgruppen bli redusert med 20 prosent eller omtrent 5000 barn. De store barnehusholdningene er en gruppe husholdninger som kanskje vil ha store utfordringer med å skulle kombinere barneomsorg med yrkesaktivitet. Derfor kan det være viktig å se nærmere på de økonomiske støtteordninger og hvordan disse kan utformes slik at de i tilstrekkelig grad tar hensyn til at det er mange barn i husholdet. De fleste barna i fattigdomsgruppen i Norge har norsk hovedforsørger, samtidig er barn med etnisk minoritetsbakgrunn betydelig overrepresentert. 17 prosent av barn i inntektsfattige hushold bor med en hovedforsørger med etnisk minoritetsbakgrunn. Mens det tilsvarende tall blant alle barn er vel to prosent. Vel 5000 av alle inntektsfattige barn har hovedforsørger med etnisk minoritetsbakgrunn og vel 1000 av disse bor i Oslo. Oppmerksomhet på denne gruppen er derfor viktig. Inntektsfattigdom og sosialhjelp sett i sammenheng Sosialhjelpen er en økonomisk ytelse som skal sikre nødvendig inntekt. For å få nærmere kunnskap om hvordan sosialhjelpen bidrar overfor lavinntektsgruppen, har vi sett på sosialhjelp og inntektsfattigdom i sammenheng. Vi har delt alle barn inn i fire grupper: tre problemgrupper: Gruppe 1: de som både mottar sosialhjelp og tilhører lavinntektsgruppen, gruppe 2: de som tilhører lavinntektsgruppen, men ikke mottar sosialhjelp, gruppe 3: de som mottar sosialhjelp, men ikke tilhører lavinntektsgruppen og til slutt den fjerde gruppen: de som verken har sosialhjelp eller tilhører lavinntektsgruppen. Her oppsummerer vi kjennetegn ved de tre problemgruppene. Gruppe 1: Når vi ser på inntektsfattigdom og sosialhjelp i sammenheng, finner vi at sosialhjelpen ikke er tilstrekkelig til å hjelpe alle ut av inntektsfattigdom. Mange barn tilhører fortsatt lavinntektsgruppen, selv om de bor i hushold som mottar økonomisk sosialhjelp. Dette gjelder 0,8 prosent av alle barn eller 8118 barn. Det vil si i underkant av en tredel av de barna i Norge som tilhører inntektsfattige hushold. Dette er en utsatt gruppe. Dette er barn som bor i hushold 10

13 med liten grad av tilknytning til yrkeslivet. I gjennomsnitt for denne gruppen kommer bare 17 prosent av samlet inntekt fra yrkesinntekt. Hele 83 prosent av inntekten består av overføringer. De er i stor grad avhengig av sosialhjelp. Sosialhjelpen utgjør så mye som en tredel av inntekten. Barn i hushold med mange barn og med hovedforsørger med etnisk minoritetsbakgrunn er overrepresentert blant denne gruppen. Analysene viser at det er viktig å være ekstra oppmerksom på hushold med mange barn og barn med hovedforsørger med etnisk minoritetsbakgrunn. Denne gruppen har sosialhjelpen som en betydelig del av den totale inntekten. Det å ha oppmerksomhet på hvordan andre økonomiske ytelser kan utformes for i tilstrekkelig grad å hjelpe barn som bor i hushold med mange barn, vil kunne gjøre denne gruppen mindre avhengig av sosialhjelp. Gruppe 2: , 8 prosent av barn mellom 0 og 17 år hører til lavinntektsgruppen, men mottar ikke sosialhjelp. Her er barn av samboende/gifte og barn i hushold med hovedforsørger med høy utdanning sterkere representert enn blant de gruppene som mottar sosialhjelp. Barn i hushold der hovedforsørger har bakgrunn fra Vest-Europa/Nord-Amerika/Oseania er også overrepresentert i denne gruppen. Kanskje er dette grupper som i mindre grad enn andre etterspør sosialhjelp ved lav inntekt. Gruppe 3: En betydelig andel 5,6 prosent eller barn mottar sosialhjelp uten å tilhøre lavinntektsgruppen. Vi må regne med at for mange av disse har sosialhjelpen bidratt til at de er løftet ut av inntektsfattigdommen. Barn av enslige forsørgere og unge hovedforsørgere er overrepresentert blant denne gruppen. De har større grad av integrasjon i yrkeslivet og en større andel av inntekten kommer fra andre trygder enn hva som er tilfelle for de andre to problemgruppene. Årsaken til at sosialhjelp ikke er tilstrekkelig til å hjelpe alle grupper ut av inntektsfattigdommen, kan ha å gjøre med avhengigheten av sosialhjelpen i enkelte grupper. Når sosialhjelpsbidraget utgjør en svært stor del av den samlede inntekten, så er det nødvendig med et relativt høyt bidrag for å komme over lavinntektsgrensen. Når sosialhjelpen kommer i tillegg til andre ytelser eller inntekter, kreves det ikke så høy sosialhjelpsytelse for at gruppen skal løftes over lavinntektsgrensen. Årsaken kan også ha å gjøre med at en ved tildeling av sosialhjelp ikke tar hensyn til hushold med mange barn i den grad som vår metode for beregning av lavinntekt gjør. Trygdeoverføringer og fattigdom Trygdeytelser skal være erstatning for yrkesinntekt og forsørging. Mange vil være avhengig av disse ytelsene over lang tid eller på permanent basis. Det må være et mål at denne type ytelser er på et nivå som hindrer inntektsfattigdom. Vår analy- 11

14 se viser at mange barn havner under fattigdomsgrensen selv om husholdet mottar ulike trygder. Tolv prosent av barn i hushold med inntekt under fattigdomsgrensen bor med en eller flere voksne som mottar arbeidsledighetstrygd, sju prosent bor i hushold med uføretrygd og fem prosent i hushold med overgangsstønad. For disse barna er ikke trygdeytelsen tilstrekkelig til å løfte dem over fattigdomsgrensen. Det at det finnes grupper som mottar trygdeytelser uten at disse hjelper gruppen ut av lavinntekt, viser at det er nødvendig å se hvordan disse ordningene kan utformes slik at mottakerne ikke vil komme til å tilhøre fattigdomsgruppen. Integrasjon i lønnsarbeid Yrkesinntekten står for en mye mindre del av samlet inntekt for barn i lavinntektshushold sammenliknet med inntekt for hushold med barn som ikke tilhører lavinntektsgruppen. For alle barn i hushold med inntekt over fattigdomsgrensen utgjør yrkesinntekt i husholdet 79 prosent av samlet inntekt. Overføringer (sosialhjelp, trygder og liknende) utgjør 18 prosent og kapitalinntekt tre prosent. For barn i hushold med inntekt under fattigdomsgrensen representerer yrkesinntekten 36 prosent, og overføringer 61 prosent. Sosialhjelpen står for én prosent av samlet inntekt i husholdet for alle barn, mens den for barn i inntektsfattige hushold står for ti prosent av samlet inntekt. Samtidig finner vi at en relativt stor andel av barn i hushold under fattigdomsgrensen bor sammen med voksne som har mottatt yrkesinntekt i løpet av Nesten tre av fire barn i inntektsfattige hushold bor med en eller flere voksne med yrkesinntekt. Det tilsvarende tallet for alle barn er 97 prosent. Det viser at mange i lavinntektshushold har en eller annen form for tilknytning til yrkeslivet. Derfor kan heller ikke fattigdomsgruppen ses på som en gruppe som står helt utenfor arbeidsmarkedet. Det vil også være rimelig å oppfatte dette som en indikasjon på at det er mulig ytterligere å legge til rette for økt yrkesaktivitet for deler av voksne i hushold med barn under fattigdomsgrensen. Romlige variasjoner i sannsynligheten for å tilhøre inntektsfattige hushold og hushold med sosialhjelp Lavinntekt Høyest sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen har barn som bor i små og store kommuner på Østlandet. Også småkommuner på Sørlandet og Nord-Norge og de nest største kommunene på Vestlandet og Sørlandet har høye andeler. Kommuner i Midt-Norge og mindre kommuner på Vestlandet og mellomstore kommuner i Nord-Norge har lave andeler. 12

15 De fleste av kommunene med aller høyest og aller lavest andel barn i hushold med inntekt under fattigdomsgrensen er småkommuner. De fleste av kommunene med høyest andel barn i hushold med lav inntekt ligger på Østlandet, de fleste med lavest andel ligger på Vestlandet. En viktig påpeking er at i de kommuner som har flyktningmottak kan andelen barn under fattigdomsgrensen bli høy på grunn av dette. Sosialhjelp Høyest sannsynlighet for å bo i et hushold som mottar sosialhjelp, har barn som bor i de minste kommunene i Nord-Norge og de største kommunene på Østlandet. Også i småkommuner og de største kommunene på Sørlandet er det relativt høye andeler barn i hushold med sosialhjelp. Det samme er tilfelle for de minste kommunene i Midt-Norge og de nest minste på Østlandet. Små og mellomstore kommuner på Vestlandet og mellomstore kommuner i Midt Norge har lavest andel. De aller fleste av kommunene med aller høyest og aller lavest andel barn i hushold med sosialhjelp på landsbasis er småkommuner: 16 av 21 kommuner med høyest andel barn i hushold med sosialhjelp er i Nord-Norge. De fleste av kommunene med lavest andeler er Vestlands-kommuner. Den romlige fordelingen av barn i inntektsfattige hushold og i hushold med sosialhjelp Av de barna som bor i fattige hushold, bor vel en firedel av barna i kommuner med mer enn innbyggere, en firedel i kommuner med fra til innbyggere og halvparten i kommuner med mindre enn innbyggere. Over halvparten av barn i inntektsfattige hushold bor på Østlandet. Av de barn mellom 0 og 17 år som bor i hushold med sosialhjelp, bor i overkant av én av fem i kommuner med mer enn innbyggere, to av fem bor i kommuner med fra til innbyggere og to av fem bor i kommuner som har mindre enn innbyggere. Noe under halvparten av barna i hushold med sosialhjelp bor på Østlandet, i underkant av en firedel på Vestlandet og de resterende 30 prosentene fordeler seg med omtrent ti prosent på de andre tre landsdelene. Vi har vist at det er lokale variasjoner i sammensetningen av gruppen som er barnefattig. Det at det er såpass store variasjoner i lavinntektsgruppen mellom kommuner, kan bety at man står overfor ulike utfordringer med å møte fattigdomsproblemet i kommunene. Barn i hushold med mange barn er særlig utsatt i de største kommunene, mens barn som bor med en forsørger med etnisk minoritetsbakgrunn er mest utsatt i de minste kommunene. Barn i hushold med enslige forsørgere i lavinntektsgruppen er overrepresentert både i de minste og i de stør- 13

16 ste kommunene. Ved lav utdanning er det størst utfordringer å sikre tilfredsstillende inntekt i de store kommunene. Det kan være flere årsaker til dette, som for eksempel situasjonen på arbeidsmarkedet i de små kommunene og større utfordringer med å kombinere arbeid og barneomsorg i store kommuner. Situasjonen på arbeidsmarkedet i større kommuner, med høy etterspørsel etter høyutdannet arbeidskraft, kan være en viktig forklaring på dette. For Oslos del er det store forskjeller bydelene imellom i sammensetningen av fattigdomsgruppen. Kommunale variasjoner i arbeidsledighet, inntektsfattigdom og sosialhjelp Vi finner ingen entydig sammenheng mellom andelen arbeidsledige i kommunene og andelen barn i lavinntektshushold. Derimot tyder våre tall på en sammenheng mellom andelen barn i hushold med sosialhjelp og andelen arbeidsledige i kommunene. Kommuner med høyest andel arbeidsledige har også høyest andel barn i hushold med sosialhjelp. Velferdstjenester og inntektsfattigdom og sosialhjelp kommunale variasjoner Tilgjengeligheten til og nivået på den kommunale velferden kan være av stor betydning for barn og unges levekår, og for foreldres mulighet til lønnsarbeid. Offentlig velferd har betydning både som betingelse for og bidrag til foreldrenes omsorg for barna og som en selvstendig faktor som påvirker barnas muligheter uavhengig av foreldrenes bidrag. For små barn vil tilgangen til andre aktuelle offentlige velferdsarenaer i all hovedsak reguleres av foreldrene. For eksempel vil bruken av helsetjenester og barnehager i stor grad betinges av foreldrenes atferd. Når barna blir eldre, vil offentlige velferdsarenaer i større grad kunne ses på som utfyllende eller supplerende arenaer for velferd. Det at skoler med høy kvalitet er tilgjengelig og tilpasset alle uavhengig av foreldrenes inntekt og bidrag, er én faktor som er av avgjørende betydning for barn og unge. Likeledes vil en helse- og sosialtjeneste som alle har tilgang til, og som er oppmerksom på barn og unges behov og situasjon, bety mye. Våre tall gir ikke grunnlag for å si at kommuner kompenserer for høye lavinntektsandeler med utvidet barnehage- og/eller SFO-tilbud. Det er samtidig viktig å påpeke begrensninger ved denne type analyser der opplysninger om velferdstilbudet er på kommunenivå. Våre analyser sier ikke noe om hvem som er brukere av kommunenes barnehage- og SFO-tilbud. Er det først og fremst barna i de økonomisk utsatte familiene som bruker dette tilbudet, eller er det barna i andre familier? 14

17 Oslo Vi har i rapporten viet Oslo spesiell oppmerksomhet både fordi Oslo er en storby, høy skår på barnefattigdom her får dermed konsekvenser for mange, og fordi det er store bydelsforskjeller. 19 prosent av barn i inntektsfattige hushold i Norge bor i Oslo. 5,6 prosent av alle barn i Oslo bor i et hushold med inntekt under fattigdomsgrensen. Atten av Oslos 26 bydeler har høyere andel barn i lavinntektshushold enn andelen på landsbasis. Andelen barn i inntektsfattige hushold for Oslos bydeler varierer fra 15,3 til 1,8 prosent. Forskjellene mellom bydelene er store, og større enn forskjellene mellom kommuner med høyest og lavest andel barn i inntektsfattige hushold. Dette skyldes at noen av bydelene har svært høy andel barn i inntektsfattige hushold, og betydelig høyere andel enn kommunene med høyest andel på landsbasis. Ingen av bydelene ligger på nivå med kommunene med lavest andel barn i inntektsfattige hushold. Lokale utfordringer Først og fremst vil det være nasjonale strategier som vil redusere fattigdom blant barn. Å møte fattigdommen vil handle om å finne fram til tiltak som retter seg mot årsaken til fattigdommen. Arbeidsmarkedstiltak, tiltak rettet mot utdanningssystemet, mot trygder og overføring er like aktuelle tiltak for å møte fattigdommen også i områder med opphoping. Selv om overordnede statlige strategier er en forutsetning for å møte barnefattigdommen, er det ikke ensbetydende med at lokale strategier ikke er viktige og vil spille en rolle. Det kreves spesiell oppmerksomhet fra myndighetenes side i områder med opphoping av fattigdom. Lokalbaserte tiltak kan være favorisering av offentlige ressurser mot utvalgte områder, samordningen av tjenester og ytelser og tiltak som kan skape lokal utvikling og økonomisk vekst i områder. Når det gjelder å møte fattigdom blant barn, må hensynet til barneomsorgen hele tiden være en integrert del av strategier for å sikre inntekten. Likeledes vil det å ha gode kommunale tjenester som sikrer barnas velferd uavhengig av foreldrene, være et primærforebyggende tiltak rettet mot barna. Selv om det er høye andeler fattige barn i ulike områder og bydeler, vil det være en felles utfordring for alle kommuner å nå fram med ulike tilbud og tjenester til barna i inntektsfattige hushold. Det å formidle god informasjon om ulike økonomiske støtteordninger vil være en lokal oppgave. En tredel av de som bor i inntektsfattige hushold, mottar sosialhjelp. Det betyr at de har kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Det gir også mulighet til å tilby andre tiltak og tjenester til denne gruppen som kan bidra til å bedre deres økonomiske situasjon. Vi 15

18 må regne med at dette er forhold som de som formidler sosialhjelp, er oppmerksom på. To tredeler av lavinntektsgruppen mottar ikke sosialhjelp. I hvilken grad disse har etterspurt sosialhjelp uten å få tildelt dette, sier ikke vår analyse noe om. Men uansett er det rimelig å regne med at færre av disse har kontakt med hjelpeapparat. Informasjon om tjenestetilbud og økonomiske støtteordninger må derfor gå bredere ut enn til den gruppen som har kontakt med hjelpeapparatet. Det å se samlet på ulike økonomiske støtteordninger kan også være et tiltak som gir bedre oversikt over husholdets økonomiske situasjon og dermed bedre mulighet til å få kunnskap om behovet for hjelp. Et tiltak kan derfor være å utrede nærmere mulige samordningsmuligheter av ulike økonomiske støtteordinger rettet mot barnefamilier. Barns livsvilkår er ikke bare avhengig av familievelferd. Mange andre arenaer produserer velferd for barn. Som nevnt er et svært viktig forebyggende tiltak rettet mot barn å sikre tilgang også for barn fra inntektsfattige hushold til ulike offentlige tjenestetilbud. De områdene i landet som har høye andeler med barn i inntektsfattige hushold, er det rimelig å forvente at kan tilby omfattende offentlige tiltak rettet mot barna. Vår analyse av ulike velferdstjenester viste ingen tendens til økt offentlig innsats for å kompensere for barnefattigdom i kommuner med de høyeste andeler med barnefattigdom. 16

19 1 Innledning I denne rapporten har vi tatt utgangspunkt i gjengse og i dag ofte brukte metoder for å beskrive barnas økonomiske utsatthet. Ved bruk av registeropplysninger om alle barn og deres familier i Norge, beskriver vi husholdets økonomiske situasjon. Vi viser hvor mange barn som hører til i hushold med svak økonomi, hvem disse er og hvor de bor. Formålet med rapporten er å beskrive omfanget av barn i hushold med inntekt under fattigdomsgrensen og utarbeide en kommunal indeks for barnefattigdom. At enkelte barn vokser opp i familier med svært lav økonomisk velferd, er et alvorlig sosialt problem. For det første er dette et moralsk anliggende det er simpelthen galt at barn lever i fattige kår. Dette standpunktet er knyttet til at barns sosiale stilling ikke kan lastes dem selv og man ikke kan forvente at barn skal ta vare på og forsørge seg selv. Eksistensen av lav inntekt eller dårlige økonomiske levekår i barnefamilier bryter videre med prinsippet om sjanselikhet, som står sterkt i et egalitært og liberalt orientert land som Norge. Barn som vokser opp i fattige kår, har dårligere livssjanser enn barn som vokser opp i normale kår. For det tredje er barnefattigdom en trussel mot framtidas velferdssamfunn (Esping-Andersen 2001). For å imøtekomme de voksende pensjons- og omsorgsforpliktelsene i framtida er samfunnet fullstendig avhengig av at flest mulig av morgendagens arbeidstakere har muligheter til å få realisert sine talenter og utvikle seg til produktive borgere. FNs konvensjon om barns rettigheter ble ratifisert av Norge i Denne konvensjonen skal sikre barns sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Redd Barna er sterkt engasjert nasjonalt, så vel som internasjonalt for å bidra til at barnekonvensjonen realiseres. Organisasjonen har lang tradisjon for arbeid med vanskeligstilte barn i inn- og utland, og jobber både i forhold til barns sårbarhet og utsatthet og i forhold til å sikre barns levekår og muligheter for deltakelse i rekreasjons- og fritidsaktiviteter. Denne rapporten er skrevet på Redd Barnas initiativ. I forbindelse med diskusjoner som pågår både i Norge og i Redd Barnas internasjonale søsterorganisasjoner, har Redd Barna ønsket å gjennomføre et prosjekt om barns økonomiske velferd og hvordan denne varierer avhengig av bosted. Til tross for at Norge har relativt beskjedne problemer med lavinntekt og fattigdom sammenliknet med de fleste andre europeiske land, er ikke problemet fremmed i den norske velferdsstaten. De siste årene har flere forskningsrapporter 17

20 påpekt at når fattigdom beregnes på samme måte som i andre vestlige land, finner vi barnefattigdom også i Norge (Fløtten 1999, Epland 2001, Fløtten m.fl. 2001, Røde Kors/Econ 2001, Lyngstad og Epland 2003). Fattigdomstallene varierer riktignok avhengig av hvordan fattigdom defineres, men med utgangspunkt i en inntektsdefinisjon har tidligere undersøkelser kommet fram til at om lag fem prosent av alle voksne, og drøyt tre prosent av alle barn vil registreres i denne gruppen årlig. Strammer vi inn kriteriene og konsentrerer oss om langvarig fattigdom, blir tallet lavere, men selv med en avgrensning til de som sliter med lavinntekt i en treårsperiode, vil vi finne fattige barn (St.meld. nr. 6 ( )). Det er avdekket at kronisk fattigdom er særlig utbredt blant barnefamilier, og de etniske minoriteter er blant dem som er særlig utsatt (St.meld. nr. 30 ( )). To grunnleggende spørsmål knyttet til inntektsfattigdom reises i litteraturen: For det første hva som forårsaker inntektsfattigdom og for det andre hva som best kan gjøres for å hjelpe personer ut av situasjonen. Det er flere grunner til at det er viktig å ha kunnskap om omfang av barn i lavinntektshushold. Internasjonal fattigdomsforskning har vist at det å ha svært magre økonomiske kår kan få store konsekvenser for barn. Inntekt har å gjøre med tilgang på varer og tjenester. Økonomisk fattigdom blir gjerne sett på som en viktig årsak til sosiale og psykologiske problemer (Duncan og Brooks-Gunn 1998), det fryktes at fattigdom kan føre til sosial utestengning og opplevelse av utilstrekkelighet. Det å redusere den økonomiske fattigdommen vil derfor være avgjørende for å hindre en negativ utvikling for barn. Barn er avhengig av foreldre eller andre omsorgspersoner for å ha økonomisk sikkerhet. Faktorer som reduserer voksnes sannsynlighet for å tjene nok penger til å forsørge familien, bidrar til fattigdom blant barn. Både for yngre og eldre barn spiller imidlertid også andre velferdsarenaer enn familien en viktig rolle. Godt utbygde velferdstilbud som er tilgjengelige for alle, uavhengig av familiens inntekt og bosted, er viktige forebyggende faktorer for barnefattigdom. Et inkluderende skolesystem har for eksempel stor forebyggende betydning. Velferd for barn påvirkes derfor av mange politiske områder, som for eksempel skolepolitikk, boligpolitikk og familiepolitikk. Ifølge FNs barnekonvensjon punkt 26 har staten et ansvar for å sikre at barn får den sosiale hjelpen og økonomiske støtten de har krav på. Videre sies det at foreldrene har det grunnleggende ansvaret for barnets levestandard, men at staten har plikt til å støtte foresatte (Barnekonvensjonens punkt 27). I Norge, som har relativt omfattende universelle statlige og kommunale velferdstjenester og ytelser, kan barns tilgang til ulike velferdsarenaer ofte være uavhengig av familiens inntekt. Det å tilhøre den gruppen som defineres som inntektsfattig i land med godt tilrettelagt og inkluderende offentlig skolesystem og 18

21 vel utbygde tiltak rettet mot barn og unge, vil få en helt annen betydning enn å tilhøre denne gruppen i land der denne type tiltak i liten grad er utviklet (Fløtten 1999). Det er også viktig å presisere at det er noe helt annet å ha trange økonomiske kår over lang tid, enn det er å ha det vanskelig i en kortere periode (Fløtten 1999, Esping-Andersen 2001). I denne rapporten presenterer vi et avgrenset tidsbilde, og ser på barnefattigdom ut fra barnas situasjon i Det er en grunnleggende verdi at barn skal ha like muligheter uavhengig av bosted. Spørsmålet er om barn har slike like muligheter. For å belyse dette spørsmålet vier vi stor oppmerksomhet til de lokale ulikhetene i fattigdom blant barn i denne rapporten. Det å vise hvor mange barn som bor i fattige hushold og hvor de bor, har stor betydning for myndighetenes oppmerksomhet på problemene og deres mulighet til å sikre nødvendig velferd for barna. Dersom det også skulle vise seg at det er vanskelig tilgang til velferdstjenester for barn områder med opphoping av barn i fattige hushold, vil dette være ekstra alvorlig (Komiteen for barns rettigheter, juni 2002). Få vil være uenig i at statlige myndigheter har hovedansvaret for å fjerne fattigdom blant barn. Men en nasjonal strategi mot barnefattigdom må inkludere strategier både på statlig og lokalt nivå. Kunnskap om lokale variasjoner i fattigdom, og kunnskap om årsaker til disse lokale variasjonene, er en forutsetning for utmeisling av en nasjonal strategi som også inkluderer det lokale nivået. I tillegg til å belyse omfanget av problemet med barn i fattige hushold, er et mål med denne rapporten at den skal bidra til debatt og refleksjon omkring barnefattigdommen i Norge. Barnefattigdomsspørsmålet fortjener stor oppmerksomhet både fra politiske myndigheter og befolkningen. Det at vi faktisk har mange barn i Norge som lever i svært trange økonomiske kår, reiser mange viktige spørsmål, både om hva vi skal oppfatte som fattigdom blant barn, hva vi skal godta og hvordan fattigdommen skal fjernes. Spørsmål som bør drøftes, er for eksempel: Hva skal vi tåle av fattigdom i et rikt land som Norge? Hva betyr det for barn i Norge å oppleve økonomisk fattigdom? Hvilken betydning for barns mulighet til samfunnsdeltakelse i bred forstand har det å vokse opp i et hushold med inntekt under fattigdomsgrensen? Hvordan skal vi måle fattigdom blant barn? Hvilke metoder skal vi bruke for å få fram kunnskap om fattigdom blant barn? I denne rapporten legger vi hovedvekten på et relativt fattigdomsmål. Bør vi også legge vekt på å få fram kunnskap om fattigdomsgapet det vil si hvor stor avstand det er mellom de som er fattige og den øvrige befolkningen? Bør vi legge vekt på å få fram kunnskap om de gruppene som har svært lav inntekt de fattigste av de fattige? 19

22 Hvilke velferdsreformer bør utvikles for å løse fattigdomsproblemet blant barn? Hvilken rolle spiller ulike trygdeytelser og sosialhjelpen i fattigdomsbekjempelsen? Hvilken rolle kan velferdsstatens tjenester spille? Vil økt yrkesdeltakelse blant foreldre til fattige barn løse fattigdomsproblemet? Hvordan kan lokale myndigheter møte fattigdommen blant barn? Mange av disse spørsmålene reises også i andre land, og mange av dem bør og vil være gjenstand for forskning. En del av de dilemmaer som knytter seg til fattigdomstemaet, er imidlertid mer av en normativ og politisk enn av forskningsmessig karakter. Selv om det ligger utenfor denne rapportens rammer å analysere alle disse spørsmålene empirisk, er det derfor viktig å ha dem i bakhodet under lesningen og bringe dem videre i den pågående fattigdomsdebatten. 20

23 2 Nærmere om kapitlene i rapporten I denne rapporten beskriver og analyserer vi den kommunale fordelingen av barnefattigdom i Norge. I første del av rapporten (kapittel 3 og 4) redegjør vi for hvordan vi har valgt å avgrense og definere inntektsfattigdom. Vi viser til ulike teoretiske tradisjoner for å definere fattigdom, vi redegjør for datagrunnlaget og for den metoden vi har benyttet for å måle inntektsfattigdom blant barn i Norge. I neste kapittel (kapittel 5) gir vi en oversikt over omfanget av barn i hushold med inntekt under lavinntektsgrensen. Analysen baserer seg på registeropplysninger om inntekt og kjennetegn ved husholdene for alle barn i Norge i Siden overføringer, som trygder og sosialhjelp, utgjør en betydelig del av inntekten til lavinntektsgrupper, vil vi også vise hvordan inntekten til både lavinntektsgruppen og andre er sammensatt. Vi ser på hvor stor andel av den samlede inntekten yrkesinntekt, kapitalinntekt og overføringer utgjør, og på hvor stor andel av inntekten sosialhjelpen, samlede trygder, arbeidsledighetstrygd og uføretygd utgjør for gruppen over og under inntektsgrensen. Kunnskap om hvem som tilhører lavinntektsgruppen, er viktig med tanke på å identifisere risikofaktorer og dermed ha mulighet til å utforme en politikk som kan møte behovene til disse gruppene. Registeret som vi henter våre data fra (se nærmere beskrivelse av data i kapittel 4), inneholder også opplysninger om kjennetegn ved de husholdene barna bor i. Dette gjør at vi kan studere hvordan barn i hushold med lavinntekt skiller seg fra andre og studere sammensetningen av lavinntektsgruppen. Til slutt i kapittel 5 viser vi hvordan barnets alder, husholdstype, antall barn i husholdet, hovedforsørgers utdanning, alder og etniske tilhørighet påvirker forekomsten av lavinntekt. Kapittel 6 handler om sosialhjelpen. Dataene gjør det mulig å se på hvor mange barn som bor i hushold som mottar sosialhjelp, hvor mange måneder i året husholdet mottar sosialhjelp (mer eller mindre enn seks måneder) og omfanget av den totale sosialhjelpsytelsen. Også når det gjelder sosialhjelpsmottakere er det viktig å ha bred kunnskap om hvem som tilhører gruppen, og vi ser derfor på hvordan sosialhjelpsmottak varierer med barnets alder, husholdstype, antall barn i husholdet, samt hovedforsørgers utdanning, alder og etniske tilhørighet. I analysen i kapittel 7 ser vi samlet på lavinntekts- og sosialhjelpsgruppen. Barna har blitt inndelt i fire grupper (én gruppe som både tilhører lavinntektsgruppen og får sosialhjelp; én som får sosialhjelp, men ikke tilhører lavinntektsgruppen; én 21

24 som tilhører lavinntektsgruppen, men ikke har sosialhjelp; og en fjerde gruppe som verken har sosialhjelp eller tilhører lavinntektsgruppen), og vi viser hvor mange barn som befinner seg i de ulike gruppene. Videre ser vi på hvilke inntektskilder som konstituerer inntekten til de ulike gruppene og hvordan ulike kjennetegn ved husholdene påvirker sannsynligheten for å tilhøre dem. I kapittel 8 presenterer vi den kommunale fordelingen av barn i lavinntektshushold. Vi viser hvilke kommuner som har høyest og lavest andel barn i lavinntektshushold, og variasjoner i lavinntekt for kommuner av ulik størrelse, for de ulike landsdelene og for fylkene. Andelen barn som bor i lavinntektshushold i de sju største byene, er også et tema i dette kapitlet. Dessuten ser vi på hvordan inntektskilder blant barn i lavinntektshushold varierer for kommuner av ulik størrelse og for landsdelene, og vi viser hvordan sammensetningen av lavinntektsgruppen varierer i kommuner av ulik størrelse. Kapittel 9 tar for seg de samme temaene som kapittel 8, men her er det barn i hushold som mottar sosialhjelp, som studeres. Også her rapporterer vi hvilke kommuner som har høyest og lavest andel barn i hushold med sosialhjelp, og vi viser variasjoner for kommuner av ulik størrelse, for landsdeler, for fylker og de sju største byene. Sosialhjelp og lavinntekt blir igjen sett i sammenheng i kapittel 10. Vi har plukket ut de kommunene som både hører til blant de 100 som skårer høyest på andel med lavinntekt og blant de 100 som skårer høyest på andel med sosialhjelp. På samme måte har vi plukket ut de kommunene som både hører til de 100 som har lavest andel med lavinntekt og samtidig er blant de 100 som skårer lavest på sosialhjelp. Vi viser hvilke kommuner dette er og deres geografiske plassering. Kommunestørrelse er ikke den eneste strukturelle faktoren som er interessant i barnefattigdomssammenheng. I det ellevte kapitlet ser vi derfor andelen barn i hushold med sosialhjelp og andel barn i hushold med lavinntekt i sammenheng med andre kjennetegn ved kommunene. Ved hjelp av opplysninger fra statistikkdatabasen Hjulet undersøker vi hvordan andelen barn i hushold med lavinntekt og sosialhjelp varierer etter den totale andelen arbeidsledighet i kommunene. Deretter benytter vi opplysninger fra databasen Kostra for å vise hvordan ulike velferdstilbud for barn i kommunene varierer for kommunene med lavinntektsog sosialhjelpsandel. 2 I kapittel 12 ser vi på Oslo spesielt. Mange av Oslos bydeler skiller seg ut med høye lavinntektsandeler og det er store variasjoner mellom bydelene. I kapitlet viser vi både lavinntektsandeler og andel hushold med sosialhjelp i Oslos bydeler. Vi viser også variasjoner i lavinntektsgruppen for bydelene. I siste kapittel oppsummerer vi rapportens hovedfunn og drøfter hvilke utfordringer kommunene og staten står overfor i arbeidet med å løse fattigdomsproblemet blant barn i Norge. 2 Se kapittel 11 for nærmere beskrivelse av Hjulet og Kostra. 22

25 3 En kommunal indeks for barn i inntektsfattige hushold I denne rapporten presenteres som sagt en kommunal indeks for inntektsfattigdom. Målet med å utvikle en slik indeks har vært å undersøke hvilke kommuner og deler av landet som har spesielt høy skår på inntektsfattigdom blant barn. Spørsmål er om det er mulig å finne fram til en romlig dimensjon i fattigdommen, det vil si om noen områder i større grad enn andre er rammet. Begrunnelsen for denne type rapportering er at det er viktig å ha både en nasjonal og lokal oppmerksomhet på utvikling av fattigdom. Den geografiske fordelingen av fattigdom og hvilke konsekvenser den geografiske dimensjonen har, har vært gjenstand for diskusjon de siste årene i Europa (Nolan m.fl. 1998). Spørsmålene som har vært reist, er om fattigdom er konsentrert i spesielle områder? Hvor og hvorfor oppstår i tilfelle en slik geografisk konsentrasjon? Hva er det som karakteriserer konsentrasjonen av fattigdom til ulike områder? Vokser det fram en urban underklasse i områder i storbyer? En særlig oppmerksomhet har blitt rettet mot områder der befolkningen opplever mange ulike levekårsulemper samtidig. Samlet kan tiltak rettet mot fattigdom deles i tre hovedtyper (Nolan m.fl. 1998): Tiltak hvis målsetting er å sette den enkelte i stand til utdanning og arbeid; å tilrettelegge for utdanning for alle grupper samt å løse arbeidsledighetsproblemet. Tiltak som retter seg mot trygder, overføringer og omfordeling av inntekt. Tiltak mot områder der det er påvist opphoping av fattigdom. Dette kan være rurale områder med fraflytting, områder med vanskelig arbeidsmarked eller urbane områder med opphoping av levekårsproblemer. Det å påvise geografiske områder med store problemer kan være viktig for å sette i verk tiltak rettet mot disse områdene. Samtidig er det ikke bare lokale tiltak som kan løse problemene, selv om vi kan påvise opphoping av fattigdom i ulike områder. Som vi innledningsvis skrev, vil det først og fremst være nasjonale strategier som reduserer fattigdom blant barn. Å møte fattigdommen vil handle om å finne fram til tiltak som retter seg mot årsaken til fattigdommen. Arbeidsmarkedstiltak, tiltak rettet mot utdanningssystemet, mot trygder og overføringer kan være like 23

26 aktuelle som lokalbaserte tiltak for å møte fattigdommen også i områder med opphoping. I mange land kan arbeidsledighet og da spesielt langtidsarbeidsledighet ha nær sammenheng med fattigdom. Det å være arbeidsledig har igjen nær sammenheng med lav utdanning. Velferdsstatens økonomiske trygdeytelser er viktige statlige bidrag for å redusere barnefattigdommen. Økonomiske trygdeytelser skal være erstatning ved tapt arbeidsfortjeneste og ved tapt forsørging. I Norge er det rimelig å forvente at trygdeordningene er på et nivå som gjør at en ved tildeling av disse unngår fattigdom. Dersom vi finner at også barnehushold under lavinntektsgrensen er trygdemottakere, bør det oppfattes som et tegn på at ytelsene er for lave. Den økonomiske sosialhjelpen er en økonomisk minstesikring mot fattigdom. Det å bo i hushold som mottar sosialhjelp, kan i seg selv brukes som en indikator på fattigdom. Uansett vil det alltid være et spørsmål om hvordan sikre tilstrekkelige livsoppholdssatser ved bruk av sosialhjelp (St.meld. nr. 6 ( )). I denne rapporten går vi nærmere inn på sammenhengen mellom inntektsfattigdom og sosialhjelp. Selv om overordnede statlige strategier er en forutsetning for å møte barnefattigdommen, er det ikke ensbetydende med at lokale strategier ikke er viktig. Det kreves spesiell oppmerksomhet fra myndighetens side i områder med opphoping av fattigdom. Flere tiltak kan karakteriseres som lokalbaserte (Nolan m.fl. 1998): For det første vil en favorisering av offentlige ressurser til utvalgte områder være eksempel på lokalrettede tiltak. Det kan være ressurser til skole, barnehage og andre offentlige tiltak. For det andre kan det være tiltak som handler om samordning av offentlige tjenester og ytelser. For det tredje kan det være tiltak som kan bidra til å skape lokal utvikling og økonomisk vekst i områder. I analysene vil vi peke ut kommuner og områder som har høy andel barn i lavinntektshushold og i hushold med sosialhjelp. Undersøkelser som er gjort de siste årene i Norge, har påpekt at det er kommunale variasjoner i lavinntekt, men at disse må oppfattes som små sammenliknet med mange andre land (Epland 2001, Langørren m.fl. 2003, Lyngstad og Epland 2003). Opphoping av fattigdom blant barn i enkelte områder betyr at barn ikke har like muligheter uavhengig av bosted. Derfor er dette skjevheter som det er svært viktig både å påpeke og søke å forebygge. Målet er jo i størst mulig grad å sikre like oppvekstsbetingelser for barn i Norge. Det trenger imidlertid ikke være negativt å vokse opp i områder med høye lavinntektsandeler (Musterd og Ostendorf 1998). Godt utbygd utdanningssystem, 24

Fattige barn i Norge Hvem er de og hvor bor de?

Fattige barn i Norge Hvem er de og hvor bor de? Siri Ytrehus Fattige barn i Norge Hvem er de og hvor bor de? Sammendrag Siri Ytrehus Fattige barn i Norge Hvem er de og hvor bor de? Sammendrag Fafo-rapport 442 1 Fafo 2004 ISBN 82-7422-438-8 ISSN 0801-6143

Detaljer

Marjan Nadim og Roy A. Nielsen. Barnefattigdom i Norge Sammendrag

Marjan Nadim og Roy A. Nielsen. Barnefattigdom i Norge Sammendrag Marjan Nadim og Roy A. Nielsen Barnefattigdom i Norge Sammendrag Marjan Nadim og Roy A. Nielsen Barnefattigdom i Norge Sammendrag Fafo-rapport 2009:45 Fafo 2009 ISBN 978-82-7422-703-3 ISSN 0801-6143 Omslagsfoto:

Detaljer

Marjan Nadim og Roy A. Nielsen. Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon

Marjan Nadim og Roy A. Nielsen. Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon Marjan Nadim og Roy A. Nielsen Barnefattigdom i Norge Omfang, utvikling og geografisk variasjon Marjan Nadim og Roy A. Nielsen Barnefattigdom i Norge Omfang, utvikling og geografisk variasjon Fafo-rapport

Detaljer

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2015 77061/2015 2014/5618 X06 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 24.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Levekår og barnefattigdom.

Detaljer

Regjeringens innsats mot fattigdom

Regjeringens innsats mot fattigdom Regjeringens innsats mot fattigdom 2006 2009 Et inkluderende samfunn Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Kampen mot

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer

Temaplan for bekjempelse av fattigdom med vekt på barn og unge «barnefattigdom»

Temaplan for bekjempelse av fattigdom med vekt på barn og unge «barnefattigdom» Orientering komite oppvekst 17.01.17 Temaplan for bekjempelse av fattigdom med vekt på barn og unge «barnefattigdom» 2017-2020 Temaplanens forankring Behandlet i kommunestyret 30.10.2012. Formannskapet

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Ungdom og sosial inklusjon 12/10 2006 Tone Fløtten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Detaljer

Roy A. Nielsen. Levekårsutfordringer i Sandefjord

Roy A. Nielsen. Levekårsutfordringer i Sandefjord Roy A. Nielsen Levekårsutfordringer i Sandefjord Roy A. Nielsen Levekårsutfordringer i Sandefjord Fafo-notat 2013:18 Fafo 2013 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord... 4 1 Innledning... 5 2 Kjennetegn ved befolkningen

Detaljer

Endringer i tilskuddsordninger - Barnefattigdom og boligsosialt arbeid i 2017

Endringer i tilskuddsordninger - Barnefattigdom og boligsosialt arbeid i 2017 Endringer i tilskuddsordninger - Barnefattigdom og boligsosialt arbeid i 2017 11.01.2017 Seniorrådgiver Irene Evelyn Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet Fattigdom og levekår i Norge Tilstand og utviklingstrekk

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7

Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Saksframlegg Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Dato: 26.02.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2008/796 371.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 12.03.2013 Barne - og ungekomiteen

Detaljer

Forhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen.

Forhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen. FORUTV /15 Forretningsutvalget Privat forslag fra Oddny Irene Miljeteig (SV) om å innføre kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen for å forhindre barnefattigdom RAZA ESARK-4635-201505470-2 Hva

Detaljer

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Tilskuddskonferanse 19. januar 2016, Stavanger Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Bekjempelse av barnefattigdom Tall fra Statistisk

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

ganske forskjellige i de to tilfellene.

ganske forskjellige i de to tilfellene. Hvem har det verst? Arne Andersen 2 Når en skal sammenligne levekårene til ulike grupper eller studere utviklingen i en gruppes levekår, tar en gjerne utgangspunkt i et stort antall levekårsmål som dekker

Detaljer

Barne- og likestillingsdepartementet Oslo, 30. september 2017

Barne- og likestillingsdepartementet Oslo, 30. september 2017 Barne- og likestillingsdepartementet Oslo, 30. september 2017 Høringssvar NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamilier UNICEF er FNs barnefond, og er verdens største hjelpeorganisasjon for barn. UNICEF

Detaljer

SLUTTRAPPORT FATTIGE BARN I NORGE

SLUTTRAPPORT FATTIGE BARN I NORGE SLUTTRAPPORT FATTIGE BARN I NORGE Forebygging Prosjektnummer 2008/1/0549 Prosjektnavn FATTIGE BARN I NORGE Søkerorganisasjon Redd Barna Sluttrapport levert til Helse og Rehabilitering 15. februar 2010

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

3. Kronisk fattigdom i Norge,

3. Kronisk fattigdom i Norge, Inntekt, skatt og overføringer 1999 Kronisk fattigdom i Norge, 1986-1995 Rolf Aaberge, Arne S. Andersen og Tom Wennemo* 3. Kronisk fattigdom i Norge, 1986-1995 Tradisjonelle fattigdomsstudier bruker disponibel

Detaljer

Bostøtte: Samspill, fordeling og incitamenter. Viggo Nordvik NOVA

Bostøtte: Samspill, fordeling og incitamenter. Viggo Nordvik NOVA Bostøtte: Samspill, fordeling og incitamenter Viggo Nordvik NOVA Oslo, 15. januar 2012 Forord Prosjektet Bostøtten: Samspill med velferdspolitikken er finansiert av Husbanken. Vi rapporterer det i form

Detaljer

Jon Epland. Veier inn i og ut av fattigdom: Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold. 2005/16 Rapporter Reports

Jon Epland. Veier inn i og ut av fattigdom: Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold. 2005/16 Rapporter Reports 2005/16 Rapporter Reports Jon Epland Veier inn i og ut av fattigdom: Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien

Detaljer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

BARNS OPPVEKSTVILKÅR I KOMMUNALE BOLIGER I OSLO. Rapport fra en intervjuundersøkelse av barnefamilier i fire kommunale gårder

BARNS OPPVEKSTVILKÅR I KOMMUNALE BOLIGER I OSLO. Rapport fra en intervjuundersøkelse av barnefamilier i fire kommunale gårder BARNS OPPVEKSTVILKÅR I KOMMUNALE BOLIGER I OSLO Rapport fra en intervjuundersøkelse av barnefamilier i fire kommunale gårder Vinteren 2008 gjennomførte Helse- og velferdsetaten en intervjuundersøkelse

Detaljer

Oslo flest fattige og størst ulikhet

Oslo flest fattige og størst ulikhet Fattigdom og inntektsfordeling: Oslo flest fattige og størst ulikhet Oslo er fortsatt det stedet i landet med størst forskjell i de økonomiske levekårene. Hovedstaden har den høyeste andelen fattige. Samtidig

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Levekår blant barn og unge i Telemark. Geir Møller og Karin Gustavsen

Levekår blant barn og unge i Telemark. Geir Møller og Karin Gustavsen Levekår blant barn og unge i Telemark Geir Møller og Karin Gustavsen TF-notat nr. 22/2009 TF-notat Tittel: Levekår blant barn og unge i Telemark TF-notat nr: 22 Forfatter(e): Geir Møller og Karin Gustavsen

Detaljer

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper Tsjekkia Slovenia Luxembourg Finland Nederland Ungarn Frankrike Østerrike Bulgaria Litauen Kypros Tyskland Belgia EU 15 Latvia Romania Polen Kroatia Storbritannia Estland Portugal Spania Slovakia Irland

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i

Detaljer

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen Hva er fattigdom? Fattigdom Indirekte mål på fattigdom Direkte mål på fattigdom Absolutt tilnærming Minimumsbudsjett basert på inntekt

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Mobilitet og velferd. Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier?

Mobilitet og velferd. Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier? Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier? TØI rapport 1587/2017 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2017 55 sider Formålet med denne studien har vært å identifisere forskjeller i mobiltetsmønstre

Detaljer

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Bildekilde: dagbladet.no «Den nordiske fattigdommen er utryddet» Oddvar Nordli, Nordisk ministerråd 1979

Detaljer

Fra folkebevegelse til filantropi?

Fra folkebevegelse til filantropi? Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009 Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk Sentralbyrå, telefonintervju.

Detaljer

Levekårsplan

Levekårsplan Levekårsplan 2016-2019 04.06.2015 Faktagrunnlag - Levekårsplan Omfattende analysegrunnlag Viser tildels store forskjeller bydelene i mellom 04.06.2015 2 Faktagrunnlag mye er veldig bra! Drammen har full

Detaljer

Et verktøy for å måle utvikling i "fattigdom"

Et verktøy for å måle utvikling i fattigdom Årlig rapport om økonomi og levekår for ulike grupper Et verktøy for å måle utvikling i "fattigdom" Har det blitt flere med lavinntekt eller det som i dagligtale kalles "fattige" de siste årene? Hvilke

Detaljer

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM 1 2 3 4 5 6 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) 7 PROGRAM 2016 2020 8 9 10 BARNEFATTIGDOM 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund

Detaljer

5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg

5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg Hovedtittel Inntekt Mads Ivar Kirkeberg 5. Inntekt Mange innvandrere blir mer økonomisk selvhjulpne med økt botid, men det finnes store variasjoner for ulike innvandringsland. med innvandrerforeldre fra

Detaljer

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Hotell Triaden, Lørenskog 27.-28. januar 2011 Levekårsdata til analyseformål Einar Skjæveland Stavanger kommune FNs utviklingsprogram: Human Development

Detaljer

5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg og Laila Kleven

5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg og Laila Kleven Mads Ivar Kirkeberg og Laila Kleven 5. Innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn har tre ganger så høy sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen sammenlignet med befolkningen generelt. Manglende yrkestilknytning

Detaljer

Noen trenger sosialhjelp i tillegg

Noen trenger sosialhjelp i tillegg Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden

Detaljer

Fattigdommens dynamikk

Fattigdommens dynamikk Ivan Harsløf og Sissel Seim (red.) Fattigdommens dynamikk Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 11 Kapittel 1 Fattigdom i en norsk velferdskontekst

Detaljer

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten 1870 1901 3 1930 Bildekilde: lokalhistoriewiki.no 4 2012 1. Norge 2. Australia 3. New

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det?

Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det? Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det? Strategikonferanse KS Vestfold, 10/2 2017 Inger Lise Skog Hansen, Fafo Hva er barnefattigdom i verdens rikeste land? Ingen absolutt

Detaljer

Går økonomiske levekår i arv?

Går økonomiske levekår i arv? Går økonomiske levekår i arv? Hvilken inntekt man har som voksen, påvirkes av hvilken type husholdning man vokser opp i som barn. Barn som tilhører husholdninger med eneforsørgere, lav inntekt, mottak

Detaljer

Tone Fløtten, Espen Dahl, Arne Grønningsæter. Den norske fattigdommen: Hvordan arter den seg, hvor lenge varer den og hva kan vi gjøre med den?

Tone Fløtten, Espen Dahl, Arne Grønningsæter. Den norske fattigdommen: Hvordan arter den seg, hvor lenge varer den og hva kan vi gjøre med den? Tone Fløtten, Espen Dahl, Arne Grønningsæter Den norske fattigdommen: Hvordan arter den seg, hvor lenge varer den og hva kan vi gjøre med den? Tone Fløtten, Espen Dahl, Arne Grønningsæter Den norske fattigdommen:

Detaljer

Resultater Velferdsbarometeret 2017

Resultater Velferdsbarometeret 2017 Kåre Hagen Høgskolen i Oslo og Akershus Tlf.: 952 17 508 E-post: kare.hagen@hioa.no Resultater Velferdsbarometeret 2017 Innledning Velferdsbarometeret er en spørreundersøkelse som er tenkt gjennomført

Detaljer

Levekårsplan. Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak

Levekårsplan. Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak Levekårsplan Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak 13.05.2015 13.05.2015 2 Oversikt over tiltak i strategien 13.05.2015 3 13.05.2015

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Av Atle F. Bjørnstad SaMMENDRAG Vi finner at mottakere av overgangsstønad har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden 1998 2008. Andelen

Detaljer

Familier med vedvarende lav inntekt i Norge har de dårlige levekår?

Familier med vedvarende lav inntekt i Norge har de dårlige levekår? Barn nr. 3 2005:51-66, ISSN 0800-1669 2005 Norsk senter for barneforskning Familier med vedvarende lav inntekt i Norge har de dårlige levekår? Fattigdom har igjen dukket opp på den politiske agendaen i

Detaljer

Høring Statsbudsjettet Arbeids- og sosialkomiteen

Høring Statsbudsjettet Arbeids- og sosialkomiteen Arbeids- og sosialkomiteen Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo 18.10.2016 Høring Statsbudsjettet 2017- Arbeids- og sosialkomiteen 1. Melding til Stortinget om trygdeoppgjøret Pensjonistforbundet

Detaljer

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Lever de med tynn lommebok «over evne»? Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes

Detaljer

Barnefattigdom. Fagforbundet 17/ Tone Fløtten

Barnefattigdom. Fagforbundet 17/ Tone Fløtten Barnefattigdom Fagforbundet 17/1 2013 Tone Fløtten 5 spørsmål 1. Hvordan definere barnefattigdom i rike land? 2. Hva kjennetegner den norske barnefattigdommen? 3. Hvilke konsekvenser kan det ha å vokse

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Hvordan følges strategien opp regionalt

Hvordan følges strategien opp regionalt Hvordan følges strategien opp regionalt Om vi bor, hvordan vi bor og hvor vi bor, er faktorer som har betydning for velferd og levekår. Bolig er for en liten gruppe mennesker en kritisk mangelvare, men

Detaljer

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Høsten 2016 ble den sjette landsomfattende kartleggingen av bostedsløse gjennomført i Norge. Den først kartleggingen

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Hva vil det koste å fjerne "barnefattigdommen" i Norge? *

Hva vil det koste å fjerne barnefattigdommen i Norge? * Hva vil det koste å fjerne "barnefattidommen" i Norge Økonomiske analyser 4/2001 Hva vil det koste å fjerne "barnefattigdommen" i Norge? * Jon Epland Dersom en tar utgangspunkt i en tradisjonell tilnærming

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG

Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Konferanse Aldring Omsorg - Samfunn Oslo, 30. november 2009 Britt Slagsvold, forskningsleder NOVA NorLAG Bygge opp en bred database for å studere

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Levekårsarbeid i Drammen Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Katrine Christiansen 21.02.2017 Status i Drammen i dag Drammen har pr. okt 2016, 68.300 innbyggere; forventer i overkant av 75.000 innbyggere

Detaljer

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig Innvandring og innvandrere 2000 Inntekt 5. Inntekt Ÿ Yrkesinntekt var den viktigste kilde til livsopphold for de fleste innvandrergrupper i Norge i 1997. For innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land utgjorde

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater 2007/53 Notater Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Notater Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk Innhold 1. Oslos

Detaljer

Ulikhet og fattigdom blant barn og unge. Torodd Hauger Østfold analyse

Ulikhet og fattigdom blant barn og unge. Torodd Hauger Østfold analyse Ulikhet og fattigdom blant barn og unge Torodd Hauger Østfold analyse 30.5.2017 Ulikhet Sosial ulikhet Ulikhet i utdanning Ulikhet i kjøpekraft (fattigdom) Sosial epidemiologi «Livsløpsmodell for sosiale

Detaljer

En modell for vurdering av eierskapspotensialet blant lavinntektsgrupper og vanskeligstilte på boligmarkedet

En modell for vurdering av eierskapspotensialet blant lavinntektsgrupper og vanskeligstilte på boligmarkedet En modell for vurdering av eierskapspotensialet blant lavinntektsgrupper og vanskeligstilte på boligmarkedet Utrykt vedlegg til NOU 2011:15 Rom for alle Av Kristin Aarland, NOVA Modell Modell med fire

Detaljer

Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren

Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren Fylkesmannen i Aust-Agder områdeovervåkning 2012 Fylkesmannen i Aust-Agder har i 2012 undersøkt hvordan NAV Grimstad og NAV Gjerstad arbeider med oppfølging

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet. Postboks 8019 Dep Oslo. Vår ref. Deres ref. Dato: 14/ /

Arbeids- og sosialdepartementet. Postboks 8019 Dep Oslo. Vår ref. Deres ref. Dato: 14/ / Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo postmottak@asd.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 14/1194 14/2105 04.09.2014 Høringsuttalelse plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling

Detaljer

Befolkningens syn på utviklingen i distriktene

Befolkningens syn på utviklingen i distriktene Befolkningens syn på utviklingen i distriktene Komparative analyser av befolkningen i rurale og urbane kommuner Alexander Thanem Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

Innvandrere og integrering i bygd og by

Innvandrere og integrering i bygd og by Innvandrere og integrering i bygd og by Komparative analyser mellom rurale og urbane Alexander Thanem, Maja Farstad og Marit S. Haugen Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet

Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet Tilskuddskonferanse 14. januar 2015 - Stavanger Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet Tiskuddsordningen Barnefattigdom tilskuddsordningen som Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Sammendrag - Omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester i kommunesektoren

Sammendrag - Omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester i kommunesektoren Sammendrag - Omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester i kommunesektoren Hovedformålet med dette arbeidet har vært å gjøre en kartlegging av omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse.

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse. Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Pøbelprosjektet 6.mai 2014 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for

Detaljer

Myten om spreke nordmenn står for fall

Myten om spreke nordmenn står for fall Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa

Detaljer

http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200306/01/

http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200306/01/ Page 1 of 7 Samfunnsspeilet nr. 6, 2003 Hvordan har de fattige det? Når vi hører ordet fattig, tenker de fleste av oss umiddelbart på det sultne barnet eller den slitne uteliggeren. Vi tenker ikke på "den

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 27. oktober 2011 Sosialforsikring: kort

Detaljer

Inntektsfattig eller levekårsfattig?

Inntektsfattig eller levekårsfattig? Det vanskelige fattigdomsbegrepet Inntektsfattig eller levekårsfattig? Hva er det politikerne egentlig vil bekjempe når de snakker om å avskaffe og bekjempe fattigdom? Fattigdom kan defineres og måles

Detaljer