Dyrkingsveiledning-åkerbønner John Ingar Øverland, NLR Viken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dyrkingsveiledning-åkerbønner John Ingar Øverland, NLR Viken"

Transkript

1 Dyrkingsveiledning-åkerbønner John Ingar Øverland, NLR Viken

2 Åkerbønner (Vicia faba) er en ettårig belgvekst, som erter, vikker og andre belgvekster kan den med hjelp av rhizobiumbakterier på røttene samle nitrogen selv. Den er en god forgrøde til mathvete og egner seg godt i både konvensjonell og økologisk produksjon. Åkerbønner er også brukt med hell som dekkvekst til frøeng, spesielt til engsvingel. Proteininnholdet er ca. 30 %, og som råvare for kraftfôr kan åkerbønner erstatte import av soya. Den årlige produksjonen av åkerbønner i Norge har vært på i underkant av daa. Krav til jordart Åkerbønner bør dyrkes på tørkesterk jord. Dårlig drenert jord er uegnet til åkerbønner. De er svakere mot tørke enn erter selv om de har en kraftig pålerot. Dette skyldes at de har liten andel finrøtter og derfor en mindre rotoverflate til å ta opp vann. I tillegg har de stor bladmasse som fordamper mye vann. En bør derfor unngå den mest tørkesvake jorda om en ikke har muligheter for vanning. Dersom det skal vannes, er det særlig viktig å sikre tilstrekkelig vanntilgang under blomstringen. Tørke i denne perioden kan gi svært dårlig frøsetting. Åkerbønner tåler betydelig bedre enn erter at jorda blir vannmetta etter nedbør i vekstsesongen så sant jorda i utgangspunktet er godt drenert. Sur jord egner seg dårlig for åkerbønner, ph bør være over 6,0. De nitrogenfikserende bakteriene krever relativt høy ph. Dersom det ikke gjødsles er ph viktig for å få best mulig tilgjengelighet av næringsstoffene i jorda. Fosfor har best tilgjengelighet ved en ph på ca. 6,5 (6,0-7,0). Jordarbeiding Det er helt avgjørende at jordstrukturen er god ved såing. Selv om åkerbønner har pålerot tåler den ikke dårlig jordstruktur. Redusert jordarbeiding egner seg dårlig dersom jorda er pakket, da bør en heller velge å pløye før en sår åkerbønnene. Bønnene må såes djupt, 5-7 cm, og jordarbeidingen må tilpasses en slik sådybde. Vekstskifte Åkerbønnene bør ikke dyrkes på samme skifte mer enn hvert 6-8 år. Rotråte soppen Phytophthora rythroseptica var. pisi som kan gjøre stor skade på erter har vist seg i Sverige å kunne gi store skader også på åkerbønner. I Sverige har de så langt anbefalt et 8-årig vekstskifte mellom mottakelige verter. Selv om denne sjukdommen ikke er observert i Norge bør vi unngå at det går kort tid mellom dyrkinga av erter og dyrking av åkerbønner. Dersom erter er en del av vekstskiftet bør det gå 4-5 år mellom det dyrkes erter og åkerbønner på det samme skiftet. Visnesjuke (Aphanomyces euteiches), som kan gjøre stor skade i erter angriper og oppformeres ikke i åkerbønner. Storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum) som kan gjøre store skade blant annet i erter og oljevekster er ikke sett på åkerbønner i Norge, og vi regner ikke åkerbønner som en god vert for den. Kløverråte (Sclerotinia trifoliorum) er nevnt i litteraturen å kunne gi store skader i åkerbønner. Den er så langt ikke sett i åkerbønner i Norge men det gir grunn til å unngå åkerbønner etter kløverrik eng. Sortsvalg Krav til veksttid, tannininnhold og tilgang på sorter avgjør hvilke sorter som er aktuelle å dyrke. Tanniner (garvesyrestoffer) er en gruppe kjemiske stoffer som er uønsket i fôr til dyr, det gjelder særlig i fôr til fjørfe og til dels gris. Storfe tolererer mer tanniner i fôret. En skiller mellom tanninrike og tanninfattige/tanninfrie sorter. Denne egenskapen er koplet til fargen på blomsten. Planter med helt hvite blomster er tanninfrie. Tannininnholdet i sorter med farga - 2 -

3 blomster er likevel ikke særlig høgt, ca. 1% av tørrstoffet. Kontu, Isabell, Laura, Vertigo og de to nye tidlige finske sortene Sampo og Louhi har farga blomster og er tanninholdige. Vertigo ble dyrket for første gang i Norge i Sortene Columbo, Paloma, Gloria, Tattoo og Snowbird er tanninfrie. I Norge er det først og fremst Kontu og Columbo som har vært dyrka. Vertigo ble dyrket første gang i 2016 med godt resultat og ser ut til å ha gitt gode avlinger også i Isabell har vært dyrket noe siden den ble prøvd første gang praktisk dyrking i 2012, den gir stor avling men er svært sein. Den har likevel fortsatt blitt dyrket noe, mer på økologiske arealer enn på konvensjonelle arealer fordi den tvangsmodnes av sjokoladeflekk når den ikke sprøytes med soppmiddel. Sampo og Louhi er ventet å komme på markedet i 2018, og erstatter Kontu. Beskrivelse av sortene i rekkefølge fra tidligst til seinest Sampo. Farga blomster, små frø, tidlig, relativt kort. Avling som Kontu eller litt bedre. Høstes tilstrekkelig tidlig til å så høsthvete etter på i de tidligste områdene. Svært aktuell å prøve innover i landet hvor andre sorter blir for seine. Har ikke vært prøvd i praktisk dyrking. Kontu. Farga blomster, små frø, tidlig, relativt kort. Kan i noen år høstes tilstrekkelig tidlig til å så høsthvete etter i de tidligste områdene. Synes å være den svakeste av sorten mot sjokoladeflekk. Louhi. Farga blomster, små frø, tidlig men litt seinere enn Kontu, relativt kort, yterik i forhold til tidlighet, og i sortsforsøkene i 2016 gav den noe større avling enn Columbo. Columbo. Hvite blomster, middels store frø, noe seinere enn Kontu, noe høyere og kraftigere plante enn Kontu, normalt større avling enn Kontu men mer utsatt for legde. Gloria. Hvitblomstret, litt seinere enn Columbo, middels lang, litt lavere avling enn Columbo, høgt proteininnhold. Har ikke vært i praktisk dyrking i Norge. Paloma. Hvitblomstret, litt seinere enn Columbo, avling som Columbo, har ikke vært i praktisk dyrking i Norge. Fuego. Farga blomster, større frø enn Columbo, litt seinere enn Columbo, yterik. Har ikke vært i praktisk dyrking i Norge. Vertigo. Farga blomster, større frø enn Columbo, litt seinere enn Columbo, noe høyere enn Columbo, yterik og synes sterkere mot sjokoladeflekk enn Columbo. Aktuell sort som alternativ til Columbo. Isabell. Farga blomster, litt større frø enn Columbo, sein, plantehøgde omtrent som Vertigo, svært yterik men vanligvis for sein. Kan være aktuell i økologisk dyrking hvor planta ofte tvangsmodnes og kan høstes tidligere enn ved konvensjonell dyrking med soppsprøyting. Generelt vil vi anbefale Columbo og Vertigo. Som tidlige alternativer er Sampo og Louhi mest aktuelle når det blir tilgjengelig såvare, inntil da må en benytte Kontu. Dersom hverken Columbo eller Vertigo er tilgjengelige kan Fuego være et godt valg. Isabell er det noe dyrking av, men bør ikke velges men mindre en er godt kjent med hvor sein den er og planlegger der etter. 3

4 Tanninholdig sort med farga blomster. Foto: John Ingar Øverland Tanninfri sort med hvite blomster. Foto: John Ingar Øverland Såtid - såmengde - såmetode Jordtemperatur -såtid: Åkerbønnene kan såes når jordtemperaturen i sådybden har nådd 5 ºC. Bønnene har toleranse for vårfrost omtrent som erter. I følge Svenske undersøkelse tåler åkerbønner ned til minst -4º C etter oppspiring og kanskje enda lavere temperatur. Utsatt såing reduserer ikke avlingen, men gir utsatt modning og større risiko for sein og vanskelig innhøsting. Columbo bør ikke såes seinere enn første uke i mai og Kontu/Sampo/Louhi ikke mer enn en uke seinere enn Columbo. Ekstra tidlig såing kan kreve litt grunnere sådybde enn normal fordi en må regne med at spiretiden blir svært lang. Unngå likevel å så grunnere enn 3-4 cm da bønnene kan flyte opp om det blir mye nedbør. Dersom en skal lykkes med åkerbønner økologisk må en ikke utsette såing for å kunne gjennomføre en ugraskamp før såing. Dersom det er nødvendig med ugrasbekjempelse før såing bør det velges en annen kultur enn åkerbønner. På arealer med kveke kan åkerbønner føre til en sterkere oppformering fordi åkerbønner mister bladverket om høsten en stund før høsting og gir mye lys ned i bunnen. I tillegg vil det frigjøres nitrogen når rotmassen til åkerbønnene brytes ned. Såmengde Valg av såmengde er en balanse mellom tett nok bestand i tørre år til å få en god avling og tynt nok bestand til å unngå legde i år med stor vegetativ vekst. I tillegg vil tettheten på bestandet påvirke muligheten for pollinerende insekter til å bedre frøsettingen og dermed øke antall belger pr. plante. I Sverige anbefales en såmengde på planter/m 2, størst planteantall når det skal benyttes ugrasharving. I Irland, Danmark og Canada anbefales vesentlig lavere såmengder ca. 45 planter/m 2. De siste års erfaringer og forsøk i Norge har vist at en får større avling med ca. 60 planter/m 2 i forhold til 45 planter, men har i enkelte år gitt mer legde og lavere avling. 4

5 I 2013 ble det gjennomført fire forsøk med vekstregulering kombinert med såmengder på 40 og 60 planter/m 2, i disse forsøkene ble det oppnådd en sikker meravling på 3% ved bruk 60 pl./m 2 i forhold til 40 pl./m 2. I sortsforsøkene i 2016 ble det benyttet 45 og 60 pl./m 2. Størst plantetetthet gav størst avling også i disse forsøkene. I praksis bør de største såmengdene brukes på mer tørkeutsatte arealer mens de minste såmengdene bør brukes på råmesterk jord og jord hvor det ofte tilføres husdyrgjødsel. I de fleste tilfellene vil vi derfor anbefale en normal såmengde på ca. 50 planter/m 2. Planlegges det med ugrasharving kan en regne med et plantetap på ca. 10 % og såmengden korrigeres tilsvarende. Vekstregulering med Cerone er tillatt på off-label for medlemmer i Norsk Landbruksrådgiving, det kan redusere legdefaren om åkeren blir tett. For å oppnå riktig plantetetthet er det viktig å kjenne 1000-frøvekt og spireevne. Beregne såmengde: (Ønsket såmengde 1000frøvekt) (Spireprosent 10) Med en ønsket plantetetthet på 50 pl./m 2, 1000-frøvekt= 450 og spireprosent på 90 vil en få 25,0 kg/daa som nødvendig såmengde. Radavstand: Bønnene såes med vanlig radsåmaskin og radavstand som for korn. Dersom en ønsker å benytte mekanisk ugrasbekjemping med radrensing (ikke ugrasharving) bør en øke radavstanden til cm. Normalt vil det være mer aktuelt å benytte vanlig radavstand og ugrasharving når en ønsker å bekjempe ugras mekanisk. Sådybde: Bønner skal såes dypt, 5-7 cm. Djup såing sikrer at frøene får tilstrekkelig med fuktighet til å spire, at frøene ikke flyter opp ved store nedbørsmengder og at fugler ikke lett kan dra opp frøene. Det gir også bedre muligheter til å svi ned ugras med glyfosat før oppspiring av bønnene eller blindharving med ugrasharv når spiringen tar lenger tid. Såarbeidet: Det er viktig at bunnklaffene justeres til stor nok åpning, som regel større enn for erter. Columbo har en ujevn form og har større frø enn Kontu, og har oftere gitt litt problemer i utmatinga. For trang åpning fører til at frøene klemmes og spretter ut. For å klare å holde jevn djup såing må det ikke kjøres for fort ved såing. Sjekk såmengden, underveis i såinga. Gjødsling Rhizobiumbakteriene på åkerbønner er de samme som på erter, Rhizobium leguminosarum, og det er ikke nødvendig å smitte frøene med rhizobium når en skal dyrke åkerbønner. Dette ble bekreftet i forsøk med smitting av såfrø i Vestfold i Smitting med rhizobium førte ikke til meravling eller økt proteininnholdet selv om det tidligere ikke var dyrket belgvekster på forsøksarealet. Tilførsel av mye nitrogen kan hemme rhizobiumbakteriene og bør unngås. Plantene trenger ca. 2 kg fosfor/daa og 4-6 kg kalium/daa, gjødslinga må tilpasses jordanalyser. Ofte er fosforinnholdet i jorda såpass høgt, P-AL mer enn 10, at gjødsling med fosfor ikke er nødvendig. I forsøk og i praksis har en ikke sett utslag på avling for tilførsel av PK-gjødsel, de fleste gjødsler derfor ikke når de dyrker åkerbønner, men på næringsfattig jord bør det gjødsles. Benyttes det PK vil det være tilstrekkelig med ca. 15 kg/daa, det gir 1,7 kg P og 3,2 kg K/daa. N-P-K gjødsel kan også benyttes. Velg i så fall en P- og K-rik gjødsel og gi maksimalt 2-3 kg N/daa. Startgjødsel med handelsgjødsel kan skade spiringen, det bør maksimalt benyttes 3 kg N og 2 kg P/daa. 5

6 Plantevern Kjemisk ugrasbekjempelse Følgende ugrasmidler kan benyttes i åkerbønner: Før oppspiring: Glyfosat Fenix, Off-label Etter oppspiring: Basagran SG Fenix kan benyttes på offlabel-tillatelse av medlemmer i Norsk Landbruksrådgiving for bruk av inntil 175 ml Fenix før oppspiring. Bruk av Fenix krever at "Erklæring om ansvarsforhold" er underskrevet og at en har tilleggsetikett for Fenix. Kontakt NLR rådgivingsenhet for å få tilleggsetikett. Før spiring av bønnene kan ugraset sprøytes ned med glyfosat i en dose på 150 ml/daa med 360 g/l preparat (f.eks. Roundup Eco eller Glyphogan Eco). En må være helt sikker på at bønnene ikke har kommet for langt i spiringen slik at de kan komme i kontakt med sprøytevæsken. Unngå også glyfosat på moldfattig sandjord hvor sprøytemiddel lettere vaskes ned. Bruk av Fenix: Ugrasarter av stor betydning som bekjempes med Fenix men dårlig med lav dose Basagran SG er: Hønsegras, rødtvetann, stemorsblom, tungras, dessuten er meldestokk vanskelig å ta med Basagran SG dersom den har fått flere varige blad. Fenix kan kun benyttes en gang i sesongen, og kun før oppspiring av bønnene. Den skal brukes i en dose på ml/daa, normalt benyttes 150 ml/daa. Det bør være god jordfuktighet ved sprøyting for at en skal oppnå god virking, den kan blandes med glyfosat. Effekt av ugrassprøyting med Fenix på tunrapp. Bildet er tatt om høsten etter tresking. Foto: John Ingar Øverland. Etter spiring kan Basagran SG benyttes mot frøugras. Midlet har et smalt spekter ugras som bekjempes, i tillegg må det benyttes lav dose for ikke å skade åkerbønnene. Vi anbefaler å benytte 2-3 sprøytinger med 7 til 10 dagers mellomrom når ugraset er på frøbladstadiet. Anbefalt dose: ca. 20 g/daa i første sprøyting, senere gram. Forsiktig med doser over 40 g/daa dersom det er varmt. Det er svært viktig at ugraset ikke har kommet lenger enn til frøbladstadiet. Basagran SG har god effekt på oljevekster på frøbladstadiet, men dårlig dersom det har kommet litt lenger. Høg temperatur, over 17 ºC kan føre til sviskade av Basagran selv med lave doser. Lav temperatur under 10 grader gir dårlig effekt. Kveke og annet grasugras kan bekjempes med Agil (45 dagers behandlingsfrist). Agil har svak effekt mot tunrapp. 6

7 Mekanisk ugrasbehandling Ugrasbekjempelse med ugrasharv fungerer godt i åkerbønner og er et alternativ også i konvensjonell produksjon. I noen fylker gis det RMP-tilskudd til mekanisk ugrasbekjempelse for å redusere bruken av plantevernmidler. Bruk av ugrasharving må planlegges før såing dersom en skal oppnå god effekt. Jorda må være godt planert slik at alle tindene på ugrasharva kan arbeide jevnt i lik dybde på ca. 2,5 cm. Åkerbønnene tåler ugrasharving godt, men en tynner litt av bestandet, anslagsvis 10 %, slik at det er en fordel om en øker såmengde litt når det planlegges med ugrasharving. Første behandling gjøres som blindharving før spiring. Denne behandlingen er viktig å gjennomføre slik at ugraset ikke får satt en kraftig rot og blir vanskelig å harve løs. En må ikke harve når bønnene er i ferd med å bryte jordskorpa. En skal heller ikke harve under fuktige forhold fordi det kan bidra til infeksjon av sopp i sår på skada plantedeler av åkerbønner. Ugrasbekjempelsen bli heller ikke effektiv under slike forhold. Når plantene blir 5 til 15 cm høge kan det ugrasharves på nytt. Enkelte ugrasarter er vanskelige å bekjempe med ugrasharving. Det gjelder særlig de med store frøblad som oljevekster, då, og klengemaure. De må tas tidlig. Skadeinsekter En ser ofte gnag av ertesnutebille (Sitona lineatus) i åkerbønner, den voksne billen gnager på kanten av bladene slik at en får et karakteristisk tannhjulsmønster. Disse gnagskadene betyr lite. Billene legger egg på jorda nær plantene og larven vil grave seg ned til røttene og gnage på rhizobiumknollene på røttene. Dette fører til lavere produksjon av nitrogen til planta og en fare for infeksjon av sopp og bakterier. Hvilken effekt disse skadene har på avlingen er ikke kjent, men i Danmark anbefales det i erter å sprøyte når det er bladgnag på mer enn 10 % av plantene (Ghita K. Nielsen og Jørgen P Jensen,1994: «Markens sygdomme og skadedyr» s ). Gnag av ertesnutebille i bladkantene på åkerbønnene. Foto. John Ingar Øverland. Larve av ertesnutebille på åkerbønnerot. Foto: John Ingar Øverland. 7

8 Lus er ikke uvanlig i åkerbønner, men i Norge har vi kun sett angrep på spredte planter og ingen behov for bekjemping. Ved store angrep kan den bekjempes med et pyretroid. I Danmark har en i økologisk produksjon sett svært sterke angrep av lus og avlingstapene kan da bli store. Vanligvis er det Betebladlus (Aphis fabae) som angriper åkerbønner, det er nesten svarte på farge og er lette å oppdage på plantene. Sterke angrep av lus i åkerbønner fører til misvekst. Foto: John Ingar Øverland. Sjukdommer Sjokoladeflekk (Botrytis fabae) og bønnebladflekk (Ascochyta fabae) som angriper stengel og blad er de mest vanlige og mest tapsbringende sjukdommene i åkerbønnene. I tillegg kan en enkelte år se angrep av skimmel, Peronospora viciae. Sjokoladeflekk overføres med smittet såfrø og planterester. Pløying etter dyrking av åkerbønner er viktig for å redusere smittepresset av sjokoladeflekk på neste års arealer med åkerbønner. Sjokoladeflekk utvikler seg hurtig i fuktig varmt vær, optimumstemperatur for smitte er 20 ºC og for utvikling av flekkene ºC. Angrep tidlig i sesongen, like før og ut blomstringa, kan gi total skade. Angrep av sjokoladeflekk på åkerbønner. Foto: John Ingar Øverland. 8

9 Bønnebladflekk smittes i hovedsak fra smittet såfrø, men også noe fra planterester. Bønnebladflekk smitter og utvikler seg best i fuktig vær ved temperatur rundt 20 ºC. Friskt såfrø og godt vekstskifte er gode tiltak mot begge disse sjukdommene. Bønnebladflekk, flekkene viser seg som store konsentriske ringer. Foto: John Ingar Øverland. Angrep av åkerbønneskimmel ser en mest i fuktige år og den har et temperaturoptimum på ºC. Sjukdommen kan overleve mange år i jorda og vekstskifte er viktig for å unngå oppformering. Det er ukjent hvor god effekt soppmidler har mot denne sjukdommen, men en kan ikke forvente god effekt. Angrep av skimmel på åkerbønner. Foto: John Ingar Øverland. Aktuelle midler i åkerbønner er Amistar og Signum, der Signum i forsøk har gitt klart best resultater. I år med sterke angrep har en oppnådd mer enn 30 % meravling for soppbekjempelse. Signum fører imidlertid til forsinka modning og dermed større risiko for svært sein høsting. Dersom en frykter at modning kan bli svært forsinket på grunn av sein såing i forhold til sortens veksttid kan det være aktuelt å kutte ut soppsprøytingen og godta en redusert avling på grunn av soppangrep. Mest aktuelt er det likevel å redusere dosen av Signum til 50 ml/daa og/eller gjennomføre behandlingen noe tidligere, i overgangen juni-juli eller først i juli. Storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum) kan ha åkerbønner som vert. I praksis har vi ikke funnet den i åkrene og i litteratur fra andre land er det nevnt at åkerbønne er lite mottakelig. I bønner til konserves er dette en alvorlig sjukdom, men konservesbønner tilhører ikke samme slekt som åkerbønner. Vekstskifte forebygger sjukdommen, det vil si at andre vekster som denne går på (oljevekster, erter, poteter, gulrøtter med flere) ikke bør dyrkes for ofte. Bruk av soppmidlene Signum og Amistar beskytter også mot storknollet råtesopp. Rotråtesopper kan også føre til skade i åkerbønner, forebyggende tiltak er mest effektive; Godt drenert jord og godt vekstskifte. Særlig har en Phytophthora rotråte gjort store skader i Sverige der åkerbønner har vært dyrket lenge. 9

10 Pollinering Åkerbønner er selvbestøvende og skal derfor ikke behøve pollinerende insekter, men "tilleggshjelp" fra insekter kan være positivt. I Danmark har undersøkelser vist at en kan oppnå opp til 30 % avlingsøkning ved utplassering av bikuber i nærheten av bønneåkeren. I annen litteratur er det også nevnt at insekter gir pollinering av de tidligste blomstene og derfor fører til tidligere modning. Bier har for kort tunge til at de når ned til nektar gjennom blomsten, så i praksis vil den ofte benytte hull ved bunn av kronrøret som humler har laget slik bildet under viser. Vi ser derfor ikke grunn til å anbefale utsetting av bikuber. Åkerbønner bidrar til at humler får bedre pollen- og nektartilgang i en tid da det ellers kan være for lite mat for yngelen. Dermed kan åkerbønnene være gunstige for å øke antallet humler i områder med dyrkinga av rødkløver til frø. Bie henter nektar fra hull i kronrøret. Foto. John Ingar Øverland. Høsting Åkerbønner er vanligvis enkle å høste. Stenglene er ikke seige som hos erter og belgene kan stå lenge modne uten at de åpnes eller at frøene spirer. Bruk stor åpning på brua, lav hastighet på slageren og mye luft. Når åkerbønnene er passe modne, % vann, går treskinga raskt og det kan benyttes mye luft slik at avlingen som kommer i tanken er rein for bøss. Dersom de blir tørrere vil frøene lett knuses og smitte av sopp kan komme inn i frøet. Oftere høstes det ved høgere vanninnhold. Åkerbønner har store frø og når de er rå blir de ekstra store, og en kan ikke regne med at hele avlingen klarer å gå gjennom brua. Pass på slik at det ikke blir store tap over soldene. Erfaringene fra 2012 viste at ved vanninnhold over ca. 35 % ble det store problemer i skruer og elevatorer i treskeren. Ugras kan hefte treskinga mye, det tørker seint opp i bunn av åkeren og ugrasfrø kan følge med i avlinga. Meldestokkfrø har vist seg å følge med i avlinga (se mer under arbeidet på tørka). Gras i bunnen av åkeren som tunrapp, kveke og spillplanter etter dyrking av timoteifrø, får gode vilkår når åkerbønnene mister bladene og det frigjøres nitrogen fra røttene. Ved konvensjonell dyrking har en mulighet til å svi ned åkeren med Reglone (Retro), bruk ca. 250 ml/daa + klebemiddel. 10

11 Spillfrø av timotei kan gi problemer ved høsting av åkerbønner. Foto: John Ingar Øverland. I økologisk dyrking må en ta dette med i betraktning når en velger arealer for dyrking av åkerbønner. På tørka Dersom åkerbønnene er svært rå når de kommer inn på tørka kan de gi problemer i transportsystemene. Som ved tresking betyr det store problemer ved vanninnhold over 35 %. Er det mye ugrasfrø og annet bøss i avlingen vil dette ofte sortere seg og gi områder med dårlig luftgjennomstrømning og stor fare for mugning i disse områdene. Særlig er områdene hvor åkerbønnene tømmes i tørka utsatt. Rullering er viktig. Ved så høgt vanninnhold bør de kjøres inn på kjørbar tørke og tørkes første tiden uten varmetilsats eller med veldig lite varme. Høg temperatur fører lett til kondens i de øvre lagene og mugning. Åkerbønner har høy hektolitervekt, høyere enn hvete, og kan fort overbelaste systemene. Pass på at motorvern er riktig justert for å unngå at motorer skades. Når bønnene er tørket en omgang øker vekten ytterligere samtidig som de ruller lettere, og vil derfor kunne øke belastingen på elevatorer og skruer. Ved «normalt» vanninnhold (20-25 %), er bønnene lette å tørke og luften går lett gjennom massen. Det er ofte mye vann som skal fjernes og det er gjerne seint på høsten når bønnene høstes. Mye luft og litt varme er ideelt for å tørke bønnene raskt ned. Det er alltid behov for tørking i flere omganger fordi bønnene er store frø som ikke lar seg gjennomtørke hurtig. En vil derfor oppleve at vanninnholdet øker etter at bønnene har ligget en stund etter tørking. Kontroller vanninnhold jevnlig også lenge etter en regner med at avlingen er ferdig med tørkingen. Benyttes det varmluft må det brukes maksimalt 40 ºC, ved så høy temperatur må det tørkes i flere omganger, fuktigheten trenger tid for å bevege seg ut i så store frø. 11

Dyrkingsveiledning for åkerbønner Revidert høsten 2014

Dyrkingsveiledning for åkerbønner Revidert høsten 2014 Dyrkingsveiledning for åkerbønner Revidert høsten 2014-1 - Åkerbønner Åkerbønner er en svært god forgrøde til mathvete og egner seg godt i økologisk produksjon. Proteininnholdet er ca 30 %, og som råvare

Detaljer

Dyrkingsveiledning for åkerbønner Revidert høsten 2013

Dyrkingsveiledning for åkerbønner Revidert høsten 2013 Dyrkingsveiledning for åkerbønner Revidert høsten 2013-1 - Åkerbønner Åkerbønner er en svært god forgrøde til mathvete og egner seg godt i økologisk produksjon. Proteininnholdet er ca 30 %, og som råvare

Detaljer

Dyrkingsveiledning for åkerbønner Revidert 2012

Dyrkingsveiledning for åkerbønner Revidert 2012 Dyrkingsveiledning for åkerbønner Revidert 2012-1 - Åkerbønner Åkerbønner er en svært god forgrøde til mathvete og egner seg godt i økologisk produksjon. Proteininnholdet er ca 30 %, og som råvare for

Detaljer

Dyrkingsveiledning Erter til modning

Dyrkingsveiledning Erter til modning Dyrkingsveiledning Erter til modning Bjørn Inge Rostad, NLR Øst : Bilde 1. Erteåker i blomstring. Foto: Bjørn Inge Rostad. Produksjonsmål Erter har et høyt innhold av protein (ca. 20-25 %) og er en viktig

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Dyrkingsveiledning Erter til modning

Dyrkingsveiledning Erter til modning Dyrkingsveiledning Erter til modning Norsk Landbruksrådgiving SørØst Ajourholdt 08.04.2014 av: bjoern inge.rostad@lr.no Produksjonsmål Erter har et høyt innhold av protein(ca.20 25 %) og er en viktig proteinkilde

Detaljer

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),

Detaljer

Hvordan lykkes med Olje og proteinvekster

Hvordan lykkes med Olje og proteinvekster Hvordan lykkes med Olje og proteinvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver Olje og proteinvekster Historie Sorter Krav til jord Gjødsling Soppsykdommer Skadedyr Olje og proteinvekster Omløp Dyrkingsegenskaper

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet Ugrasbekjemping i satt løk 2015 NLR Viken v/ Torgeir Tajet Midler til rådighet 2015 Fenix Lentagran Boxer Basagran (off-label) Goltix (off-label) Matrigon (off-label) Roundup Då Lentagran best Goltix forsterker

Detaljer

NIBIO POP. Etablering av våroljevekster

NIBIO POP. Etablering av våroljevekster VOL 4 - NR. 3 - FEBRUAR 2018 Etablering av våroljevekster En rekke forhold har betydning for en vellykket etablering av oljevekster; jordart, jordarbeiding, frøkvalitet, sådybde, såmengde, tilgang til

Detaljer

Frønytt

Frønytt Frønytt 7-2017 04.05-17 Innhold: Pass på avstandene ved gjenlegg til frøeng Fare for ugrasproblem ved skifte av art ved frøavl Gjenlegget Ugrassprøyting i frøenga Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost

Detaljer

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Hvorfor vekstskifte? Spre risiko og arbeidstopper Sanere sjukdommer, redusere behov for plantevernmidler

Detaljer

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Hva kan vi gjøre noe med? Vekstskifte Arter og sorter med god økonomi Faste kostnader

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster 188 Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster Unni Abrahamsen 1 og Guro Brodal 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning I artikkelen «Olje- og proteinvekster

Detaljer

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster 188 Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster Unni Abrahamsen 1 og Guro Brodal 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning - som ulike olje- og proteinvekster

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Gjenlegg og fornying av eng

Gjenlegg og fornying av eng Gjenlegg og fornying av eng Av Ragnhild Renna Når skal den gamle enga fornyes? Dreneringstilstanden, ugrassituasjonen, avlingsnivået, omfanget av kjøre- og vinterskader m.m. må vurderes når du beslutter

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

Sortsforsøk i erter og åkerbønne

Sortsforsøk i erter og åkerbønne Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 4 (1) 159 Sortsforsøk i erter og åkerbønne Unni Abrahamsen 1, Wendy M. Waalen 1 og Anne Kjersti Uhlen 2 1 NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll, 2 NMBU Inst. for plantevitenskap

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

Nytt om korn, frø og grovfôr

Nytt om korn, frø og grovfôr Nytt om korn, frø og grovfôr Nr 17, 14.juni 2018 Innhold Arrangementer... 2 NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl 18.00... 2 Korn... 3 Sopp... 3 Vekstregulering... 3 Gjødsling... 3 Insekter...

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!!

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Ugrasharving God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 2 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

Avlingsutvikling etter engalder

Avlingsutvikling etter engalder Avlingsutvikling etter engalder Hvor ligger leiejorda? 100% = 800 kg ts/daa Avling i ung og gammel eng i fjellbygdene 1-3 årig eng: gj.sn. 850 kg TS/daa (variasjon fra 360 1320) 4-6 årig eng: gj.sn. 740

Detaljer

Hønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker. Ugras i gulrot. NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Hønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker. Ugras i gulrot. NLR Viken v/ Torgeir Tajet Hønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker Ugras i gulrot NLR Viken v/ Torgeir Tajet Hønsehirse-Echinochloa crus-galli Åkerkanter slåmaskin/ beitepusser Grasugras Kveke Fokus Ultra best, Agil god Tunrapp

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Frønytt

Frønytt Frønytt 3-2018 19.04.2018 INNHOLD Vårgjødsling av frøenga Hvor dårlig kan enga være før vi gir den opp? Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost og lave temperaturer? Puma Extra i engsvingel Honningurt

Detaljer

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp 245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no

Detaljer

Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter

Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter Fundamentet i en potetåker fri for ugras Virketabell Fenix og Sencor Consento nytt navn samme produkt Vi har løsningen

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt seint angrep i 2016 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Gjødsling, vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling

Detaljer

KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO

KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label

Detaljer

SORTSFORSØK I VÅRRAPS OG ÅKERBØNNER

SORTSFORSØK I VÅRRAPS OG ÅKERBØNNER SORTSFORSØK I VÅRRAPS OG ÅKERBØNNER Unni Abrahamsen, NIBIO Matproduksjon og samfunn Gunda Thöming, NIBIO Bioteknologi og Plantehelse Finansiert av: Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri Foto: Unni

Detaljer

Dyrkingsveiledning April 2013. Frøavl av timotei. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Dyrkingsveiledning April 2013. Frøavl av timotei. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingsveiledning April 2013 Frøavl av timotei Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingskalender, frøavl av timotei Gjenleggsåret Tidspunkt 1. Med dekkvekst Våronn Ugraset 2-4 blad Tiltak Gjenlegg

Detaljer

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Målet Jordbearbeiding Kun i lagelig jord, særlig tidlig i sesongen => Grunn grubbing 1-2 dager før pløying

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 103 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 104 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni

Detaljer

Frønytt

Frønytt Frønytt 16-2019 01.08.2019 INNHOLD: Markvandringer/ frøvandringer Frø på tørka mål vannprosent og ruller Nedsviing av hvitkløver Tresking og skårlegging av timotei Behandling av frøhalm, pussing Varmgang

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 210 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Ove Hetland 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Frønytt

Frønytt Spireprosent Frønytt 20-2017 09.08.17 Innhold: Tresketidspunkt og tørking av timotei Frøtørking generelt Høstgjødsling Behandling av frøhalm, pussing Husk på gjenlegga! Det har vært utrolig ustabilt vær

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 215 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 15 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 16 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Forgrødens betydning for avling og kvalitet i vårhvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Kontroll av hønsehirse

Kontroll av hønsehirse Kontroll av hønsehirse Juni 2017 UNNGÅ HØNSEHIRSE PÅ GÅRDEN Unngå «smitta» maskiner/redskap inn på gården - reingjøring Størst risiko: skurtresker/ maishøster, halmpresse, rundballepresse, beitepusser

Detaljer

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 0 () 25 Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid, Jørn Kjetil Brønstad 2 & John Ingar Øverland

Detaljer

Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Begrepsavklaring Fangvekster - fanger opp næring, såes vår Underkultur

Detaljer

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Ugrasbekjemping i kålrot Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Falskt Såbed Starte 2-4 uker før såing Dyrke ugras Harve flere ganger grunnere for hver gang Og /eller Svi enten kjemisk eller m propan Kjemisk

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan

Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips Sigrid Mogan Industriproduksjon Bærfelt som høstes for videreforedling Solbær utgjør nesten 100 % Høsting med høstemaskin (Bankehøsting) (Håndplukking)

Detaljer

Erfaringer fra vekståret 2011

Erfaringer fra vekståret 2011 Erfaringer fra vekståret 2011 12.Mars 2011 i Lardal Fremdeles en stund til såmaskin får gjøre jobben sin Så da tok vi heller en skitur 11.April i Sandefjord, endelig tørt og mulig å brenne vekk daugras

Detaljer

Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm

Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm Unni Abrahamsen, Wendy Waalen, Guro Brodal & Hans Stabbetorp. NIBIO

Detaljer

Plantevern - korn og oljevekster. Ingvild Evju

Plantevern - korn og oljevekster. Ingvild Evju Plantevern - korn og oljevekster Ingvild Evju Høstkorn Areal Solgt høst 2018: ca 10000 t Anslått overliggende fra 2017: 2000 t = 12000 t = 600000 daa høsthvete + rug (900t), høstbygg (120t+) og triticale

Detaljer

Ugrasbekjempelse i rødkløver

Ugrasbekjempelse i rødkløver 174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 96 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Innledning svært klimaavhengige. Temperatur og hyppigheten av

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Frøavl av sauesvingel (Festuca ovina)

Frøavl av sauesvingel (Festuca ovina) Dyrkingsveiledning Mars 2015 Frøavl av sauesvingel (Festuca ovina) Trygve S. Aamlid, Bioforsk Landvik Dyrkingskalender, frøavl av sauesvingel Gjenleggsåret Tidspunkt Tidlig vår Når ugras har spirt Ca ei

Detaljer

Frønytt

Frønytt Frønytt 15-2019 28.07.2019 INNHOLD: Frøpriser Nedsviing av hvitkløver før tresking Skårlegging av timotei Tabell for slagerhastighet i m/s ved forskjellig slagerdiameter Tabell for volumvekt av frø Sørg

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster

Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster 157 Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster Wendy Waalen, Unni Abrahamsen & Terje Tandsether NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Sentrale utfordringer

Detaljer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer I en svensk rapport om frø står det: Konvensjonell engfrødyrking er en spesialproduksjon. Økologisk engfrø må da betraktes som en spesialproduksjon

Detaljer

Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Ugras strategi Kløver etter dårlig pløying (håpløst) Ugrasstrategi Ugras bekjempes best FØR det dyrkes grønnsaker => vekstskifte

Detaljer

Vekstavslutning uten Reglone

Vekstavslutning uten Reglone Vekstavslutning uten Reglone - Alternative metoder for vekstavslutning Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hva skjer i EU? EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenning av Diquat, virkestoffet

Detaljer

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei 194 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid 1 & John Ingar Øverland 2 1 NIBIO

Detaljer

Økologisk frøavl av engsvingel

Økologisk frøavl av engsvingel Dyrkingsveiledning April 2011 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Rotvekster Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Mikronæring (Bor) Jordbearbeiding Ugrasstrategi Falskt såbed Såing Ugras bekjempelse Insektnett

Detaljer

Økologisk frøavl av rødkløver Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik

Økologisk frøavl av rødkløver Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Dyrkingsveiledning April 2015 Økologisk frøavl av rødkløver Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik 1 Dyrkingskalender, frøavl av øko-rødkløver Gjenleggsåret Tidspunkt Valg av areal Såing

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves

Detaljer

Dyrkingsveiledning April 2011. Frøavl av strandrør. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Dyrkingsveiledning April 2011. Frøavl av strandrør. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingsveiledning April 2011 Frøavl av strandrør Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingskalender, frøavl av strandrør Gjenleggsåret Tidspunkt Vår / forsommer Innen 1.juli Strandrør 2 blad, ca 3-4

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

HVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO

HVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO HVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad 24.05.17 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO Prosjektperiode: 1.april 2015 31.mars 2019 BRAKORN - Lønnsom

Detaljer

Økologisk frøavl av rødkløver

Økologisk frøavl av rødkløver Dyrkingsveiledning April 2006 Økologisk frøavl av rødkløver Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, frøavl av øko-rødkløver Gjenleggsåret Tidspunkt Valg

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år?

Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Åsmund Langeland Faguka på Blæstad 2018 26. Nov 2018 www.nlrinnlandet.no Disposisjon Hva kan vi forvente av høstkornet til våren? Etablering 2018 Overvintring

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019

ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 DISPOSISJON Innledning Litt om glyfosat og bruk Alternativer i korn IPV

Detaljer

Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp

Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp Hvorfor øke proteinproduksjonen? Stor import av protein til kraftfôr Ønske om 100 % norsk i flere

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet

Detaljer

Sikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik

Sikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik Sikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik I 2007 ble hvitkløversorten Litago godkjent. Utfordringer:

Detaljer

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver 211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,

Detaljer