INNHOLD IKT 1. trinn IKT 2. trinn IKT 3. trinn IKT 4. trinn INNLEDNING... 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD. 6.2.1 IKT 1. trinn... 20 6.2.2 IKT 2. trinn... 21 6.2.3 IKT 3. trinn... 21 6.2.4 IKT 4. trinn... 22 1. INNLEDNING... 4"

Transkript

1 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN

2 INNHOLD 1. INNLEDNING DIGITAL KOMPETANSE OG DEN DIGITALE SKOLEHVERDAGEN BEHOVET FOR Å KUNNE MESTRE BRUK AV DIGITALE VERKTØY NASJONAL MÅLSETTING MÅLSETTINGER FOR OPPLÆRINGEN I DIGITALE VERKTØY I LK Norsk... 6 Matematikk... 6 Religion, livssyn og etikk... 6 Naturfag... 6 Engelsk... 6 Samfunnsfag... 6 Fremmedspråk... 7 Kunst og håndverk... 7 Musikk... 7 Mat og helse... 7 Kroppsøving... 7 Fordypning i norsk... 7 Fordypning i engelsk... 7 Elevrådsarbeid... 7 Utdanningsvalg DEN DIGITALE HVERDAGEN I GRAN LOKALT PLANVERK OVERORDNEDE MÅL MÅL OG TILTAK FOR SKOLEN I GRAN TRYGG OG FORNUFTIG BRUK AV INTERNETT VETTUG BRUK AV IKT IKT-SIKKERHET KILDEKRITIKK VIDEREUTVIKLING AV DIGITAL KOMPETANSE: PLAN FOR ELEVENE MÅL SLIK SKAL DET VÆRE DIGITAL KOMPETANSE FOR ELEVER BARNETRINNET DIGITAL KOMPETANSE FOR ELEVER UNGDOMSTRINNET ANBEFALTE ARBEIDSMÅTER MÅL SLIK SKAL DET VÆRE SAMT TILTAK ARBEIDSMÅTER OG TIPS TIL OPPLEGG FOR TRINN IKT 1. trinn IKT 2. trinn IKT 3. trinn IKT 4. trinn GRAN KOMMUNE 2 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN

3 6.3 ARBEIDSMÅTER OG TIPS TIL OPPLEGG FOR TRINN Fagoppgave i norsk tekstdokument og itslearning To PowerPoint-presentasjoner ARBEIDSMÅTER OG TIPS TIL OPPLEGG FOR UNGDOMSTRINNET Digitale, tverrfaglige opplegg VIDEREUTVIKLING AV DIGITAL KOMPETANSE: PLAN FOR DET PEDAGOGISKE PERSONALET MÅL SLIK SKAL DET VÆRE SAMT TILTAK OVERSIKT OVER KOMPETANSEKRAV TIL LÆRERE KILDER GRAN KOMMUNE 3 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN

4 1. INNLEDNING Gran kommunes plan for bruk av IKT i skolen bygger i stor grad på felles IKT-plan for Lunner og Gran kommuner Kapitlene om den nasjonale satsningen på IKT og føringene som ligger i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, er langt på vei beholdt. Det samme gjelder også kapitlet om nettvett, personvern og etikk samt mål- og tiltaksmatrisen i planperioden. Nytt i planen er at økonomidelen er tatt ut. De økonomiske vurderingene og målsettingene som må ligge til grunn for IKT-satsning i grunnskolen i Gran kommune, er tatt vare på i et eget dokument. Denne planen handler om de pedagogiske aspektene ved bruk av IKT i skolen. Den omtaler hva elevene forventes å tilegne seg av digital kompetanse på de ulike trinnene, og hvordan skolen må legge til rette for at denne læringen kan foregå. Planen inneholder tre nye kapitler. Kapittel 5 omhandler plan for progresjon i utviklingen av digital kompetanse for elevene. For barnetrinnet beskriver planen en utvikling over de sju årene innenfor sju områder: datakunnskap, Internett, itslearning, tekstbehandling, regneark, presentasjon og bilde, lyd, film. For ungdomstrinnet beskriver planen hvilken kompetanse elevene skal inneha etter 10. trinn i de ulike fagene. Som med annen kunnskapsbygging forutsettes det også på IKT-området at momenter fra tidligere årstrinn repeteres og jobbes videre med senere. Kunnskapen og ferdighetene vil ellers kunne bli glemt. Kapittel 6 omtaler noen anbefalte arbeidsmåter og tips til opplegg slik at elevene skal kunne tilegne seg den ønskede digitale kompetansen. Det styrende prinsippet for pedagogisk tilrettelegging er at helheten styrer over fragmentene. På samme vis som en kjøreskoleelev utsettes for det helhetlige trafikkbildet allerede første kjøretime, må elever utsettes for bruk av IKT i en meningsfull og helhetlig sammenheng fra første tastetrykk. Kapitlet gir derfor en pekepinn på hvordan dette kan gjøres på de ulike trinnene i skolen. Flere gode forslag vil lærerne kunne finne bl.a. på lærernes fellesområde på itslearning i Gran. Kapittel 7 beskriver den nødvendige digitale kompetansen for det pedagogiske personalet i Gran. Dette kapitlet er ment som en rettesnor for rektorene og IKT-kontaktene ved skolene i planlegging av kurs og annen kompetanseheving ved egen skole. Det gjøres oppmerksom på at det her beskrives et minstemål av ferdigheter. For mange lærere vil det være nødvendig med kompetanse som går ut over dette. Skolene oppfordres derfor til å lage egne kompetanseplaner for sitt personale. GRAN KOMMUNE 4 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN

5 2. DIGITAL KOMPETANSE OG DEN DIGITALE SKOLEHVERDAGEN 2.1 BEHOVET FOR Å KUNNE MESTRE BRUK AV DIGITALE VERKTØY Samfunnet vårt har endret seg i takt med den digitale utviklingen. I dag er digitale verktøy grunnleggende for vår deltakelse og vårt virke i samfunnslivet. Wikipedia sier dette om digital kompetanse: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. ( Å mestre bruk av digitale verktøy er nødvendig for elevenes læring. I skolehverdagen må det derfor legges til rette for bruk av digitale verktøy. Dette må gjøres både ved at elevene får bruke den digitale kompetansen de innehar og ved å legge til rette for videre utvikling på det nivået elevene er. Opplæringen i bruk av digitale verktøy må favne at elevene skal ha et grunnlag for å mestre bruken av disse både her og nå samt etter endt utdanning. Etter hvert i elevenes læringsløp vil mange lærere oppleve at elevenes digitale ferdigheter overgår deres egen. Lærerne har derimot større fagkompetanse enn elevene og må la elevene bruke digitale verktøy i arbeidet med å erverve seg den fagkunnskapen. 2.2 NASJONAL MÅLSETTING Regjeringen sier dette om den digitale skolehverdagen i stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen: Bruk av IKT i skolen: Det er viktig å få kunnskap om hvordan IKT bidrar til at elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og hvordan IKT kan bidra til å forbedre kvaliteten i skolen. Det pedagogiske potensialet ved nye teknologier må dokumenteres og utforskes bedre, og informasjonsteknologien må ha en plass i skolen som gjenspeiler den sentrale samfunnsmessige betydningen av IKT. Alle elever må sikres like muligheter for å utvikle sine digitale ferdigheter, uavhengig av hjemmene. Skolen må ta barn og unges teknologibruk og vaner på alvor slik at skolen både kan gi elevene forutsetninger for en kritisk tilnærming til teknologien og for å ta i bruk IKT der hvor det kan være med på å gi motivasjon og variasjon. (s. 73) GRAN KOMMUNE 5 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN

6 2.3 MÅLSETTINGER FOR OPPLÆRINGEN I DIGITALE VERKTØY I LK06 Læreplanverket for Kunnskapsløftet sier følgende om hva å kunne bruke digitale verktøy betyr i de ulike fagene (se Norsk Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. Matematikk Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat. Religion, livssyn og etikk Å kunne bruke digitale verktøy i RLE er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger. Naturfag Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. Engelsk Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget. Samfunnsfag Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land. GRAN KOMMUNE 6 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN

7 Fremmedspråk Å kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i fremmedspråk. Kunst og håndverk Å kunne bruke digitale verktøy i kunst og håndverk er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne sammenheng inngår holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett. Multimedier inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon. Musikk Å kunne bruke digitale verktøy i musikk dreier seg om utvikling av musikkteknologisk kompetanse knyttet både til lytting, musisering og komponering. I musikkfaget inngår blant annet bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å sette sammen og manipulere lyd til egne komposisjoner. I denne sammenheng inngår også kjennskap til kildekritikk og kunnskap om opphavsrett knyttet til slik bruk av musikk. Mat og helse Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjer det mogleg å søkje etter informasjon, samanlikne og vurdere næringsinnhald og presentere fagleg innhald. Kroppsøving Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving er viktig når ein skal hente inn informasjon for å planleggje aktivitetar, dokumentere og rapportere. Fordypning i norsk Å kunne bruke digitale verktøy i norsk fordypning er nødvendig for å mestre sammensatte tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese og skriveopplæringen, i produksjon og komponering og i redigering av tekster. I den sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bevisst bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan også støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. Fordypning i engelsk Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk fordypning gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Språkkompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget. Elevrådsarbeid Å kunne bruke digitale verktøy i elevrådsarbeid innebærer å utforske nettsteder, gjennomføre informasjonssøk, utøve kildekritikk og nettvett og velge relevant informasjon i faget. Bruk av digitale verktøy inkluderer digital presentasjon, publisering og kommunikasjon. Utdanningsvalg Å kunne bruke digitale verktøy i utdanningsvalg innebærer å finne, velge ut, bearbeide, ta vare på og presentere informasjon digitalt. GRAN KOMMUNE 7 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN

8 3. DEN DIGITALE HVERDAGEN I GRAN 3.1 LOKALT PLANVERK Å telle antall pc-er, kameraer osv. i grunnskolen gir oss en oppfatning av hvordan det står til med utstyrsparken. Det sier likevel ikke noe om bruken av utstyret. Det hjelper lite med mye og godt utstyr dersom det ikke er i bruk. Vi mener det er viktig å spørre elevene om hvordan de oppfatter mulighetene til å bruke digitale verktøy i skolehverdagen. Gran kommune bruker Elevundersøkelsen i denne evalueringen. I Årsmelding 2010 for Gran kommune står det: Det skal utvikles mål knyttet til evaluering av IKT. I Elevundersøkelsen stilles det spørsmål om elevenes bruk av IKT på skolen, eksempelvis stilles spørsmålene: Er det mulig for deg å bruke PC/IKT/Internett på skolen når du trenger det? [ ] Grunnskoleleder mener det vil være hensiktsmessig å bruke disse faktorene og sette mål mot dem. (s. 31) I Kvalitetsplan for grunnskolen , vedtatt av kommunestyret i Gran i februar 2009, heter det at: Gran kommune legger til rette for at elevene tilegner seg den femte grunnleggende ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy i henhold til IKT plan for grunnskolen i Gran kommune. (s. 9) Målsettingen for dette arbeidet er beskrevet i de følgende avsnittene. 3.2 OVERORDNEDE MÅL Lærerne i Gran deler gode arbeidsmåter og undervisningsopplegg med hverandre. Arbeidet med utvikling av elevenes digitale kompetanse er bygd inn i og er en del av skolenes lokale fagplaner. Alle lærere i Gran gir elevene gode muligheter til å tilegne seg den digitale kompetansen som er en forutsetning for livslang læring og deltakelse i det digitale samfunnet. Skolene i Gran utvikler en kultur hvor elevene bruker IKT fortrolig og innovativt i læringsarbeidet og ved dette får økt læringsutbytte. Elevene får opplæring etter planen for videreutvikling av digital kompetanse for elevene (se kapittel 5). Skolen gjennomgår systematisk personvern, nettvett og etikk med ansatte, elever og foresatte. Skolenes IKT-infrastruktur er funksjonell og stabil. GRAN KOMMUNE 8 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN

9 3.3 MÅL OG TILTAK FOR SKOLEN I GRAN Skolene Mål slik skal det være Utdyping av mål Tiltak Ansvarlig Skolene gjennomgår systematisk temaer som nettvett, personvern, kildekritikk og etikk. Det sikres at den enkelte ansatte, elev og forelder har en høy bevissthet rundt denne problematikken. Det utarbeides skriftlig avtale for hver enkelt ansatt sin bruk av digitalt utstyr hvor sensitive opplysninger kan lagres. Elevene arbeider med temaene i de ulike fagene. Temaene tas opp jevnlig på foreldremøter. Rektorene Faglærerne Kontaktlærerne Skolene oppfordrer FAUene til å sette temaene på dagsorden. Rektorene/ FAU-lederne Skolens pedagogiske personale har tilstrekkelige IKT-ferdigheter til å kunne bruke digitale verktøy i arbeidet med fagene og i kommunikasjon med elever og foresatte. Alle lærere har minimum IKTferdigheter tilsvarende det som står i Videreutvikling av digital kompetanse: plan for det pedagogiske personalet (se kap. 7). Med utgangspunkt i kompetanseplanen for lærerne i Gran kommune setter rektor opp en plan sammen med IKT-kontakten over kursvirksomhet på hver enkelt skole. Lærerne bruker LIKT for heving av kompetanse, ved behov. Lærerne tar også selv ansvar for egen digital utvikling og søker veiledning ved behov. Rektorene Rektorene Lærerne Alle lærere legger ut 2 3 undervisningsopplegg på fellesområdet for lærere i Gran (itslearning). Lærerne Elevene har tilstrekkelige IKTferdigheter til å kunne bruke digitale verktøy i arbeidet med fagene. Alle elevene får opplæring etter Videreutvikling av digital kompetanse: plan for elevene (se kap. 5). Det utvikles gode undervisningsmetoder ved skolene som ivaretar planen for elevene i videreutvikling av digital kompetanse. Alle elever får opplæring i effektiv og ergonomisk god pc-bruk. Rektorene Lærerne Annet personale ved skolen har relevante IKT-ferdigheter for den jobben de skal gjøre. Assistenter som arbeider med elever som bruker IKT, må inneha kompetanse til å hjelpe elevene i deres utvikling. Annet personale: kartlegging av IKT-kompetanse med tanke på å arrangere interne kurs. Assistenter oppfordres til å bruke LIKT for heving av kompetanse, ved behov. Rektorene i samarbeid med IKTkontaktene Nødvendig opplæring i aktuell programvare for enkeltelever skal igangsettes. GRAN KOMMUNE 9 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN

10 Mål slik skal det være Utdyping av mål Tiltak Ansvarlig Skolelederne har en klar forståelse for hva en digital skolehverdag innebærer. Alle skolelederne bruker itslearning aktivt i kommunikasjonen med lærerne. Rektorene Alle skolelederne bruker hjemmesiden aktivt i hjem-skolesamarbeidet. Ved nyansettelser bestreber skolens ledelse seg på å ansette lærere med høy digital kompetanse. Rektorene i samarbeid med IKTkontaktene Elevenes digitale kompetanse øves gjennom praktisk bruk. Ved nyansettelser sørger skolens ledelse for tilstrekkelig opplæring i bruk av itslearning og skolens hjemmeside. Elevene på trinn utfører minimum tre større arbeid per halvår, ett for hvert av fagene norsk, engelsk og matte. Elevene på trinn utfører minimum ett større arbeid per halvår, i norsk, engelsk eller matte. Lærerne Alle elevene på trinn presenterer i løpet av et halvår minimum ett arbeid digitalt. Hver lærer på trinn bruker minimum en gang per uke digitale verktøy i undervisningsarbeidet. Det er IKT-kontakt ved hver skole. Retningslinjene for beregning av tidsressursen er felles for alle skolene. IKT-kontakten bruker hovedsakelig sin tid til pedagogisk veiledning og utvikling på skolene. IKT-kontakten utarbeider en stillingsinstruks i samarbeid med skolens rektor. Rektorene IKTkontaktene/ rektorene Sentralt Driftingen av infrastrukturen skjer sentralt. Det er opprettet løsning med felles terminalservere på skolene. Drifting og videreutvikling av denne fortsetter sentralt. Det er satt av en halv stilling til drifting sentralt. Grunnskoleleder Programvareutvalget på pc-ene er standardisert med rom for individuelle tilpasninger. Aktuelle programmer meldes inn til IKT-forumet. Pedagogisk konsulent Nødvendige lisenser er opprettet og vedlikeholdes. Lisensbehovet er kartlagt og samlet oversikt utarbeidet. Pedagogisk konsulent Vedlikeholdsrutiner er utarbeidet. GRAN KOMMUNE 10 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN

11 Mål slik skal det være Utdyping av mål Tiltak Ansvarlig Det iverksettes pilotprosjekter. IKT-planen for grunnskolen i Gran oppdateres og revideres. Kunnskap om og ideer til gode pedagogiske arbeidsmåter og god bruk av digitalt utstyr deles mellom lærerne og skolene i Gran. Utprøving i mindre grupper: alternative digitale hjelpemidler, alternative programmer, alternativ skrive- og leseopplæring, m.v. Planen gjennomgås med tanke på justeringer våren Inkl. ressursbank mht. elever. Inkl. ressursbank mht. elever med spesielle behov. Kartlegge hva som kan være aktuelt å prøve ut. Sette i gang utprøving. Det opprettes en arbeidsgruppe bestående av rektorer og IKTkontakter med ansvar for revidering av IKT-planen våren Felles ressursbank på itslearning for Gran opprettholdes og videreutvikles blant annet med flere eksempler på gode arbeidsmåter. Det opprettholdes og videreutvikles et kommunalt forum for IKTkontaktene, digitalt og i møteform. Pedagogisk konsulent Rektorene Pedagogisk konsulent Pedagogisk konsulent IKT-planen synliggjør noen eksempler på gode arbeidsmåter. Felles plattform for skolenes hjemmesider opprettholdes. Gran kommune har valgt Moava som plattform for hjemmeside. Avtalene med Moava reforhandles ved behov og beholdes. Pedagogisk konsulent itslearning opprettholdes som læringsplattform for grunnskolen i Gran. Gran kommune har valgt itslearning som digital læringsplattform. Avtalen reforhandles og beholdes. Pedagogisk konsulent Satsningen på programvare til utvikling av digitale ferdigheter og IKT-baserte læringsaktiviteter opprettholdes. Gran kommune bruker eksempelvis LIKT, GM-Unik, Geogebra, M+, Tempolex m.v. som verktøy i undervisningen. Avtalene følges opp. Pedagogisk konsulent GRAN KOMMUNE 11 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN

12 4. TRYGG OG FORNUFTIG BRUK AV INTERNETT 4.1 VETTUG BRUK AV IKT Ikke alle deler av den digitale hverdagen er like positive. Eksempelvis finnes det Internettsider med uønsket, krenkende og ulovlig innhold, personopplysninger kommer på avveie og blir spredd lynraskt til millioner av andre, og mange opplever å få pc-en sin skadet av virus. Disse negative utslagene er man nødt til å ta på alvor, og temaet er satt på dagsorden i skolen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet sier at elevene i alle fag skal utvikle evnen til å utøve kildekritikk og nettvett og lære om personvern og regler for opphavsrett. Fire steder hvor man kan finne bakgrunnsstoff og materiell om temaet til bruk i skolen: BarneVakten er en organisasjon som gir råd om barn og medier. På finnes ulike ressurser om temaet. Datatilsynet, Utdanningsdirektoratet og Teknologirådet har satt personvern på timeplanen. I slutten av januar 2007 lanserte de undervisningsopplegget Det er DU som bestemmer... Tanker og fakta om personvern. På nettstedet er det utfyllende informasjon, linker og nedlastbart materiell. Lov og vett er et temaområde på Skolenettet. Det tar for seg personvern, opphavsrett og nettvett. Websidene er ganske statiske og er tenkt brukt som oppslag for dem som jobber i skolen. Nettadressen er: pslanguage=no Trygg bruk er et prosjekt under Medietilsynet. Formålet er å øke kunnskapen om trygg bruk av digitale medier for barn og unge. Her finnes informasjons- og undervisningsressurser for alle. Nettadressen er: IKT-SIKKERHET Det finnes regler og retningslinjer for å ivareta IKT-sikkerhet i skolen. Imidlertid hevdes det at denne sikkerheten er 20 % teknologi og 80 % holdninger. Det betyr at den enkelte som jobber i skolen, må ta ansvar for egne holdninger og handlinger. I grunnskolen i Gran skal de ansattes ansvar for bruk av digitalt utstyr der sensitiv informasjon kan lagres, reguleres av en skriftlig avtale. 4.3 KILDEKRITIKK Internett er den største og mest brukte kilden for informasjon vi trenger. Desto viktigere blir behovet for å kunne stole på den informasjonen vi finner. Elevene skal ha opplæring i kildekritikk. De skal trenes i gode rutiner for kildesøk, lære seg å finne informasjon med god kvalitet og øves i å vurdere informasjonen. Disse ferdighetene er lagt inn i planen for elevenes kompetanseutvikling på de ulike trinnene. GRAN KOMMUNE 12 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN

13 5. VIDEREUTVIKLING AV DIGITAL KOMPETANSE: PLAN FOR ELEVENE Planen er delt i årstrinn for barnetrinnet. Det er viktig å understreke at det som blir lært på ett trinn, må repeteres og videreføres på senere trinn. Ferdigheter krever bruk for å vedlikeholdes ellers blir de glemt. Planen er et minstemål for hva elevene i Gran skal kunne på de forskjellige trinnene. I LIKT vil det være en enda mer fyldig beskrivelse av ferdigheter som elever innehar etter å ha gjennomgått leksjonene. På ungdomstrinnet er planen inndelt i fag. For denne aldersgruppen vil det være store forskjeller i elevenes IKT-kompetanse, og man må regne med at enkelte elever innehar ferdigheter som langt overgår lærernes. Planen er derfor basert på Kunnskapsløftets målsettinger i fagene. Lærerne har den største faglige kompetansen og må beherske IKT tilfredsstillende til å mestre det som kreves i fagene. Elever med svært høye IKT-ferdigheter må oppfordres til å utnytte sine evner og ses på som en ressurs i gruppa til hjelp for andre elever og læreren. 5.1 MÅL SLIK SKAL DET VÆRE Elevene har tilstrekkelige IKT-ferdigheter til å kunne bruke digitale verktøy i arbeidet med fagene. Elevenes digitale kompetanse øves gjennom praktisk bruk. Skolene gjennomgår systematisk temaer som nettvett, personvern, kildekritikk og etikk. Det sikres at den enkelte ansatte, elev og forelder har en høy bevissthet rundt denne problematikken. 5.2 DIGITAL KOMPETANSE FOR ELEVER BARNETRINNET Gran kommune har som mål at alle grunnskoleelevene får lik mulighet til å tilegne seg basiskunnskapene i bruk av IKT. Det er derfor utarbeidet egne kompetanseplaner for de ulike trinnene i barneskolen og for de ulike fagene i ungdomsskolen. Foreldre og elever skal ha tilgang til og være informert om disse planene. Planene er som følger: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Datakunnskap Kjenner regler for bruk av rom og maskiner. Slår av/på maskin. Kjenner komponentene en datamaskin består av. Bruker brukernavn og passord. Øver på bruk av tastatur. Datakunnskap Kjenner regler for bruk av rom og maskiner. Tastaturtrening. Kan navnet på enkelte spesialtaster på tastaturet (enter, backspace, delete). Datakunnskap Kjenner regler for bruk av rom og maskiner. Tastaturtrening. Skriver 25 tegn i minuttet (ikke mellomrom). Kjenner til enkel filbehandling. Bruker pedagogisk programvare. Bruker kalkulator i Windows. Datakunnskap Kjenner regler for bruk av rom og maskiner. Tastaturtrening. Skriver 35 tegn i minuttet (ikke mellomrom). Kjenner forskjellige filtyper (*.docx, *.jpeg, *.mpeg, *.xlsx). GRAN KOMMUNE 13 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN

14 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Internett Vet hva Internett er. itslearning Logger seg inn og finner fag/rom. Tar svært enkle tester. Tekstbehandling Kan starte og avslutte Word. Bruker bokstaver/ eksperimenterer med ord. Skaper tekst. Skriver navnet sitt. Internett Kjenner enkle regler for personvern. Bruker skolens hjemmeside. Bruker nettressurser tilknyttet læreverkene. itslearning Leser meldinger på oppslagstavla. Leser meldinger og skriver svar. Legger til og skriver notat. Lytter til lydfiler. Leser inn lydfiler. Tekstbehandling Skriver ut og lagrer tekster. Bruker stor og liten bokstav. Internett Kjenner nettvettregler. Kjenner nytteverdien og underholdningsverdien. Finner relevant stoff ut fra linker som lærer har gitt, lagt på itslearning. Forstår og bruker navigasjonsknappene, fram og tilbake. itslearning Tar tester. Laster opp og leverer tekster. Tekstbehandling Skriver enkle tekster og pynter med bilder fra Clipart eller digitalt kamera. Endrer tekstutseende: skrifttype, størrelse og skriftfarge. Stavekontroll. Forhåndsvisning. Internett Kjenner nettvettregler. Kjenner muligheter og farer ved Internett. Bruker nettressurser tilknyttet skolens læreverk. Foretar enkle søk i søkemotorer. itslearning Starter og svarer på diskusjoner. Redigerer filinnhold. Tekstbehandling Midtstiller tekst. Bruker fet, kursiv og understreket tekst. Skriver lengre tekster, A4- side. Bruker bilder og redigerer disse. Lager små tabeller. Regneark Regneark Regneark Regneark Starter og avslutter Excel. Lagrer, gir navn og åpner fil. Skriver inn tekst/tall i celler. Enkel formatering av celler. Lager enkle regnestykker med formler. Lager enkle diagrammer. Bruker summerfunksjonen. Presentasjon Presentasjon Presentasjon Starter og avslutter PowerPoint. Lagrer, navngir, åpner fil. Endrer bakgrunnsfarger. Setter inn lyder og GIFanimasjoner. Kjører presentasjon i fullskjerm. Bruker egendefinert animasjon. Skriver ut presentasjon. Bilde, lyd, film Starter og avslutter Paint. Frihåndstegning, viskelær. Fyller med farge. Bilde, lyd, film Fargeblyant og kost i Paint. Linjer, geometriske former og tekst. Bilde, lyd, film Lager presentasjon av bilder i Windows Moviemaker. Presentasjon Viderefører momenter fra 3. trinn. Bilde, lyd, film Bruker digitalt kamera. Tar bilder, redigerer og bruker disse i skoleoppgaver. GRAN KOMMUNE 14 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN

15 5. trinn 6. trinn 7. trinn Datakunnskap Kjenner regler for bruk av rom og maskiner. Tastaturtrening. Skriver 45 tegn i minuttet (ikke mellomrom). Endrer filnavn og mappenavn. Kopierer og flytter mapper. Lager mappestruktur på hjemmeområdet. Internett Vurderer seriøse og useriøse nettsider. Kjenner til Charlis nettips på Medietilsynets Trygg bruk ( gg-bruk/barn/charlis-nettips/). Kan forklare kortfattet hva Internett er og hva www står for. Kjenner bruk av Favoritter/Bokmerker. Kjenner til utskrift fra Internett muligheter og utfordringer. Bruker e-post. itslearning Leverer besvarelser i ulike fag. Starter og svarer på diskusjoner. Laster opp filer i arbeidsmapper. Tekstbehandling Setter inn og redigerer tabeller. Bruker stavekontroll og grammatikk. Bruker hurtigtaster (ctrl-c, ctrl-v, ctrl-a, ctrl-x, ctrl-z, ctrl-s). Bruker tabulator. Bruker synonymordbok. Tekstbryting ved objekter/bilder. Datakunnskap Kjenner regler for bruk av rom og maskiner. Tastaturtrening. Skriver minimum 50 tegn i minuttet (ikke mellomrom). Kjenner til lagringsplass og filstørrelser og begreper som:.mpeg,.avi,.jpeg, komprimere, byte, megabyte, gigabyte. Internett Bruker Internett til informasjonsinnhenting i forbindelse med prosjekter, temaarbeid og arbeidsplaner. Kjenner til viktige moment i forhold til kildekritikk og nettvettregler (se bl.a. g-bruk/larere/). Forklarer opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett. Lager artikler til skolens hjemmeside. itslearning Bruker itslearning og e-post til informasjonsinnhenting, innleveringer, samarbeid samt for å skape dialog med lærer og andre elever. Laster opp mp3-filer i itslearning. Tekstbehandling Setter inn linjer og figurer med autofigur. Setter inn punktmerking og nummerering. Bruker synonymordbok og ordtelling. Setter inn tekstboks og legger inn tekst. Bruker søk-/erstattfunksjonen. Bruker hyperkobling. Topp og bunntekst. Sidetall. Datakunnskap Kjenner regler for bruk av rom og maskiner. Tastaturtrening. Skriver minimum 50 ord i minuttet (ikke mellomrom). Kjenner begrep som operativsystem, programvare og IP-adresse. Kobler sammen stasjonære pc-er. Kobler sammen pc, høyttalere, projektor, smartboard etc. Internett Fortsatt fokus på kildekritikk. Viderefører momenter fra 6. trinn. itslearning Bruker prosessorientert dokument som grunnlag for vurdering av hverandres tekster. Oppretter og bruker prosjekter. Tekstbehandling Lager og bruke maler. Setter inn innholdsfortegnelse. Setter inn topp- og bunntekst. Dokumentfletting. GRAN KOMMUNE 15 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN

16 5. trinn 6. trinn 7. trinn Regneark Kan begrepene regneark, kolonne, rad, celle. Lager enkle formler. Framstiller diagrammer av tallmateriale. Viser forståelse for fordelene med regneark framfor papir og blyant. Presentasjon Bilde, lyd, film Endrer filstørrelser på digitale bilder. Regneark Endrer bakgrunnsfarger på celler. Forhåndsviser utskriften. Sletter og legger til rader og kolonner. Kopierer like formler. Bruker autosummer. Bruker formlene for +,, og / og avgjør selv når de skal brukes. Bruker kantlinjer i celler og tabeller. Formaterer celleinnhold (f.eks. dato, tall, tekst). Tegner geometriske figurer. Bruker søk-/ erstattfunksjonen. Gjennomsnitt, maks./min. Presentasjon Bruker maler. Bruker tekstbokser. Bruker fotoalbum. Setter inn videoklipp og spiller inn lyd fra mikrofon i mp3-format. Komprimerer bilder i presentasjonen. Bruker hyperkobling. Øver på innhold og framføring. Bilde, lyd, film Bruker enkle funksjoner i Windows Moviemaker og lager filmklipp. Bruker et bilderedigeringsprogram til enkel redigering og manipulering av bilder. Tar lydopptak i mp3 ved bruk av Audacity. Regneark Lager hensiktsmessige diagrammer. Bruker sorteringsfunksjonene på en hensiktsmessig måte. Presentasjon Øver på å bruke hensiktsmessige illustrasjoner, bilder og effekter for å formidle et budskap på en god måte. Bilde, lyd, film Lager sammensatte tekster. Leverer på itslearning. GRAN KOMMUNE 16 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN

17 5.3 DIGITAL KOMPETANSE FOR ELEVER UNGDOMSTRINNET Norsk Matematikk Engelsk RLE Kompetansemål etter 10. årstrinn Bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid. Gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere. Orientere seg i store tekstmengder for å finne relevant informasjon. Bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder. Tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster. Bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster. Vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder. Gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster. Kompetansemål etter 10. årstrinn Bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design. Analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar. Ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy. Lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst. Kompetansemål etter 10. årstrinn Kommunisere via digitale medier. Utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk. Identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller mellom engelsk og eget morsmål og utnytte dette i egen språklæring. Bruke ulike hjelpemidler kritisk og selvstendig. Presentere og samtale om aktuelle og tverrfaglige temaer. Lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere sjangere. Bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig og kritisk måte. Beskrive og tolke grafiske representasjoner av tall og andre data. Lage og samtale om egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av litteratur og kunst. Beskrive situasjonen til noen urfolk i engelskspråklige land. Kompetansemål etter 10. årstrinn Innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne/jøder/muslimer/ hinduer/buddister. (Dette målet er det samme for 5 religioner, derav skråstrekene for å samle dette her i oversikten.) Utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy. GRAN KOMMUNE 17 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN

18 Naturfag Samfunnsfag Kunst & håndverk Musikk Kompetansemål etter 10. årstrinn Skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler. Beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår. Kompetansemål etter 10. årstrinn Søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt. Drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i et historisk og notidig perspektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy. Kompetansemål etter 10. årstrinn Bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram. Tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler. Vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill. Kompetansemål etter 10. årstrinn Bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner. Lese og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn. Gjere greie for eigne rettar og konsekvensar når ein arbeider på Internett og publiserer sitt eige material. Gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati. Dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner. Beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare. Samtale om arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekt, vurdere tilpasning til omgivelsene og skissere ulike løsninger. GRAN KOMMUNE 18 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN

19 Mat & helse Kroppsøving Fremmedspråk Norsk fordypning Engelsk fordypning Kompetansemål etter 10. årstrinn Bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat. Kompetansemål etter 10. årstrinn Planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening over ein periode, og nytte digitale reiskapar i arbeidet. Kompetansemål etter 10. årstrinn Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler. Bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk. Kompetansemål etter 10. årstrinn Gjøre rede for språklige virkemidler i moderne kommunikasjonsformer og bruke disse i egen tekstproduksjon. Utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon. Utvikle og presentere sammensatte tekster med utgangspunkt i forfatterskap ved hjelp av digitale verktøy. Sammenlikne og vurdere nettsider med hensyn til bruksmåter, informasjonsverdi og design. Kompetansemål etter 10. årstrinn Utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon. Bruke digitale verktøy til å produsere tekster som profilerer eget lokalsamfunn. Sammenlikne nettsider med hensyn til informasjonsverdi og design. GRAN KOMMUNE 19 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN

20 6. ANBEFALTE ARBEIDSMÅTER Det er viktig å understreke at dette kapitlet i planen ikke er forpliktende i seg selv. Lærerne i Gran kommune er forpliktet til å sikre den kompetanseutviklingen som er beskrevet i kapittel 5. Kapittel 6 beskriver noen måter å gjøre dette på. Lærerne kan da velge å gjøre det på denne måten, eller dersom man har tilsvarende gode måter å oppnå det samme på, så er det likestilt med forslagene i planen. Vi begrenser oss til å synliggjøre ett tre opplegg for hvert trinn. Flere gode forslag til arbeidsmåter i ulike fag og temaer vil være å finne på fellesområdet for lærere i Gran på itslearning. 6.1 MÅL SLIK SKAL DET VÆRE SAMT TILTAK Kunnskap om og ideer til gode pedagogiske arbeidsmåter og god bruk av digitalt utstyr deles mellom lærerne og skolene i Gran. IKT-planen synliggjør noen eksempler på gode arbeidsmåter. Felles ressursbank på itslearning for Gran opprettholdes og videreutvikles blant annet med flere eksempler på gode arbeidsmåter. 6.2 ARBEIDSMÅTER OG TIPS TIL OPPLEGG FOR TRINN IKT 1. trinn Arbeidsmåtene er brukt ved Sanne skole. Datakunnskap Programmet 2Type for å begynne å trene touch. Når man får vist elevene hvordan de skal holde fingrene, er programmet ellers godt selvinstruerende. Brukernavn og passord i forbindelse med itslearning. Internett Multi, Smarte tavler til gjennomgang av elevsidene i Multi-bøkene (lisensbelagt). Bokstavinnlæring : ABC Gyldendal Bokstavinnlæring: Alfabetøya Tekstbehandling Word ved gjenfortelling der lærer skriver eller eventuelt at elev skriver enkeltord. Word vist på white board er kjempefint til å la elevene spore bokstavene med tusj eller den interaktive pennen. GRAN KOMMUNE 20 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

Datakunnskap: - utskrift: finne rett skriver skrive ut. Tekstbehandling: - endre tekstutseende: skrifttype og skriftfarge - stavekontroll.

Datakunnskap: - utskrift: finne rett skriver skrive ut. Tekstbehandling: - endre tekstutseende: skrifttype og skriftfarge - stavekontroll. Ikt- plan for Kirkeskolen 1.trinn Datakunnskap: - starte opp pc - logge seg på skolens nettverk med brukernavn og eget passord - skrivebordet, bli kjent med symbolene på dataskjermen - finne rett program

Detaljer

Prinsipp for IKT- opplæringen

Prinsipp for IKT- opplæringen 1 Prinsipp for Dagens samfunn stiller krav til digitale ferdigheter hos elevene. På Eidsvåg skole ser vi det derfor som viktig at opplæringen av digitale ferdigheter følger en systematisk plan fra 1. til

Detaljer

Kompetansemål i Kunnskapsløftet.

Kompetansemål i Kunnskapsløftet. Kompetansemål i Kunnskapsløftet. IKT relaterte kompetansemål i nye læreplaner på ulike trinn. Fag Trinn Utstyr/programvare Norsk Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer

Detaljer

IKT-plan for Nesoddtangen skole

IKT-plan for Nesoddtangen skole IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter

Detaljer

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole Plan for digital kompetanse Kringlebotn skole 2013/2014 Kompetansemål etter 2. trinn: Bruk av datamaskinen: Elevene bruker datamaskinen til tekstskriving og bruk av ulike nettressurser. Elevene får sitt

Detaljer

IKT FAGPLAN FOR LILLEAKER SKOLE JANUAR 2015

IKT FAGPLAN FOR LILLEAKER SKOLE JANUAR 2015 IKT FAGPLAN FOR LILLEAKER SKOLE JANUAR 2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Forord... 3 3 1. trinn... 4 3.1 Organisering... 4 3.2 Grunnleggende dataopplæring... 4 3.3 Generelle datakunnskaper...

Detaljer

Gjeldende fra 01.08.2006 1. trinn. Mål / elevene skal kunne:

Gjeldende fra 01.08.2006 1. trinn. Mål / elevene skal kunne: Gjeldende fra 01.08.2006 1. trinn starte og slå av en PC, starte programmer via STARTmenyen og via ikoner på skrivebordet, samt avslutte programmer og slå av maskinen benytte musa til å navigere i et program

Detaljer

Kompetansemål i norskfaget (IKT-utdrag)

Kompetansemål i norskfaget (IKT-utdrag) Den ferdige læreplanen kom fredag 12. aug. 2005. http://www.odin.no/ufd/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/045071-990460/dok-bn.html Det ligger et solid løft ang. konkretiseringer av digital kompetanse

Detaljer

IKT-PLAN FOR VAULEN SKOLE

IKT-PLAN FOR VAULEN SKOLE IKT-PLAN FOR VAULEN SKOLE FAGPLAN MED KONKRETE LÆRINGSMÅL FOR ELEVENE 1. klasse Kriterier Jeg kan Generell datakunnskap 1. Kunne navnet på pc-ens deler. Jeg kan peke på tastaturet, skjermen, datamaskinen

Detaljer

Fagplan IKT Trinn. Emne Metode. Læremiddel. Begrep. Vurdering. Etter 2. klasse. Norsk

Fagplan IKT Trinn. Emne Metode. Læremiddel. Begrep. Vurdering. Etter 2. klasse. Norsk Fagplan IKT Etter 2. klasse Norsk 1.-2. Trinn Bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur Bruke datamaskin til tekstskaping Tekstbehandling, eks. Word Etter 4. klasse Norsk

Detaljer

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem

Detaljer

Digital kompetanse for elever på Jåtten skole

Digital kompetanse for elever på Jåtten skole Digital kompetanse for elever på Jåtten skole Innledning Planen tar utgangspunkt i læreplanene til de ulike fagene i Kunnskapsløftet. Fra fagene er det hentet ut alle målene knyttet til digital kompetanse

Detaljer

DIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE 2008-2010

DIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE 2008-2010 DIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE 2008-2010 HVA SKAL VI LÆRE PÅ DE ULIKE TRINN? TRINN: MÅL: ANSVARLIG: 1 Dataregler lån og bruk av skolens utstyr Starte opp en PC Skal sammen med lærer kunne logge seg

Detaljer

JEG KAN.. 1.trinn. IT-plan for elever ved Rørvik skole

JEG KAN.. 1.trinn. IT-plan for elever ved Rørvik skole 1.trinn Jeg kan peke på: Tastaturet Skjermen Datamaskinen Musa Jeg kan slå på og av datamaskinen på riktig måte. Jeg kan trykke på start og logge på og av. Jeg kan starte et program ved hjelp av startmenyen.

Detaljer

IKT-plan for Li skole. 1. trinn

IKT-plan for Li skole. 1. trinn IKT-plan for Li skole 1. trinn Kunne slå på/av maskin. Kunne logge seg på/av maskin (med felles passord). Lek med tastatur og mus for å bli kjent med bokstavene og tallene 0-9. Tekstskaping på pc. Eks.

Detaljer

Kunne bruke. Office verktøy. Kunne. Kunne søke etter informasjon. bruke IKT i sin egen læring IKT. Digital kompetanse i alle fag. ped.

Kunne bruke. Office verktøy. Kunne. Kunne søke etter informasjon. bruke IKT i sin egen læring IKT. Digital kompetanse i alle fag. ped. Kunne bruke Office verktøy Kunne bruke IKT i sin egen læring IKT Kunne søke etter informasjon Digital kompetanse i alle fag Kunne bruke ped. prrammer Digital kompetanse 1. trinn Skrive bokstaver, ord enkle

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? Sist oppdatert 21.01.13/LM Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? SSBs mediebarometeret 2011 (Vaage): 92% har tilgang til Internett Medietilsynets rapport 70% av barna har tilgang

Detaljer

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,

Detaljer

1.utkast. Bergen kommune

1.utkast. Bergen kommune 1.utkast Bergen kommune Kaland, 15.02.2011 Innhold 1. Innledning s. 3 2. Elev- og læringssyn s. 4 3. Hvilke digitale ferdigheter skal vi arbeide med på de ulike trinn s. 6 3.1 1. og 2. trinn s. 6 3.2 3.

Detaljer

Varden skoles IKT plan

Varden skoles IKT plan Varden skoles IKT plan Digitale kompetanse som grunnleggende ferdighet I Rammeverk for grunnleggende ferdigheter er digitale ferdigheter definert som å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser

Detaljer

IKT-PLAN FOR Karasjok skole

IKT-PLAN FOR Karasjok skole IKT-PLAN FOR Karasjok skole 2011-2014 Karasjok, februar 2011 1 INNLEDNING... 3 2 DIGITAL KOMPETANSE... 4 2.1 DIGITAL KOMPETANSE... 4 2.2 NASJONAL MÅLSETTING... 5 2.3 LOKAL MÅLSETTING... 6 3.0 KRAV OM BRUK

Detaljer

IKT-PLAN FOR HUNDSUND GRENDESENTER UNGDOMSSKOLEN

IKT-PLAN FOR HUNDSUND GRENDESENTER UNGDOMSSKOLEN IKT-PLAN FOR HUNDSUND GRENDESENTER UNGDOMSSKOLEN SKOLEÅRET 2009/2010 Innledning Digital kompetanse er blitt et nøkkelbegrep i norsk utdanningspolitikk de siste årene. Med Kunnskapsløftet ble digitale ferdigheter

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 36 37 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

IKT-PLAN FOR Karasjok SKOLE

IKT-PLAN FOR Karasjok SKOLE 2015-2018 IKT-PLAN FOR Karasjok SKOLE Karasjok, April 2015 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 DIGITALE FERDIGHETER SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET... 4 2.1 Hva er digitale ferdigheter?... 4 2.2 Hvordan utvikles digitale

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 35 36 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva

Detaljer

DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER

DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Seksjon for digital kompetanse Studiestart 2013/2014 Tonje

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I LUNNER KOMMUNE. Lunner, juni 2009

IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I LUNNER KOMMUNE. Lunner, juni 2009 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I LUNNER KOMMUNE 2009-201 2012 Lunner, juni 2009 IKT-plan for grunnskolen Lunner kommuner 2009-2012 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...3 2 Digital kompetanse...3 Nasjonal målsetting...3

Detaljer

Plan for Digital læring - Haukås skole, 2014-2015

Plan for Digital læring - Haukås skole, 2014-2015 Plan for Digital læring - Haukås skole, 2014-2015 Plan for digital læring ved Haukås skole Bergen Kommune, skoleåret 2014-2015 Planen forutsetter: At elevene bygger videre på de ferdigheter og kunnskaper

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet

Digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet Digitale ferdigheter Buskerud 15. august 2013 Opplæring i digitale ferdigheter Hva Hvorfor Hvordan Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets

Detaljer

Ferdighetsmål for IKT-bruk i barnehage og grunnskole

Ferdighetsmål for IKT-bruk i barnehage og grunnskole Lindesnes kommune Ferdighetsmål for IKT-bruk i barnehage og grunnskole Vedlegg til Plan for IKT i oppvekst 2008-2011 Ferdighetsmål for IKT-bruk i barnehage og grunnskole - Lindesnes kommune 1/12 Trappemål

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2011-12 FAG: Norsk UKE KOMPETANSEMÅL FRA LK06 ELEVENS KOLONNE KUN BASISBOK LÆRERENS KOLONNE (emne, oppgave- og litteraturforslag) 34 Oppstartsuke 35-36 lese og skrive

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 35 36 37 38 39 FAGPRAT Fagets formål & intro Hva

Detaljer

IKT-plan Søreide skole 2010-2011 IKT PLAN SØREIDE SKOLE. S:\Skole\Søreide skole\ikt\ikt-plan 2010-11.doc Side 1

IKT-plan Søreide skole 2010-2011 IKT PLAN SØREIDE SKOLE. S:\Skole\Søreide skole\ikt\ikt-plan 2010-11.doc Side 1 IKT PLAN SØREIDE SKOLE S:\Skole\Søreide skole\ikt\ikt-plan 2010-11.doc Side 1 Søreide skole: Hvorfor IKT? Kunnskapsløftet, den nye læreplanen har som mål alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Når. Kompetansemål Arbeidsform Vurdering. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst

Når. Kompetansemål Arbeidsform Vurdering. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst Når Årsplan - Engelsk fordypning 2017-2018 Faglærer: Gjermund Frøland Læreverk: Oppgåver i, Searching 10, https://www.learnenglishfeelgood.com/ + anna ad hoc NB: Kompetansemål gjelder etter 10.trinn Faget

Detaljer

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole Norsk 10. trinn 2019-2020, Haraldsvang skole UKE KOMPETANSEMÅL Emne Arbeidsmåte, læremidler 33 34-38 Lyrikkanalyse 39-40 +42-43 Grammatisk analyse Skrive og lese på sidemål lese og skrive i ulike sjangre,

Detaljer

IKT-plan for skolene og barnehagene i Krødsherad

IKT-plan for skolene og barnehagene i Krødsherad IKT-plan for skolene og barnehagene i Krødsherad Utarbeidet våren 2005 Barnehagene i Krødsherad: Bli kjent med datamaskinen. Alle må få prøve minst 3 ganger i løpet av siste barnehageår. Dette må gjøres

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2018/2019

Årsplan engelsk fordypning 2018/2019 Årsplan engelsk fordypning 018/019 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk fordypning 8 018/019 Læreverk: On the Move 1 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner: Oversettinger.

Detaljer

Vurdering. Kompetansemål Arbeidsfor m. Når. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst

Vurdering. Kompetansemål Arbeidsfor m. Når. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst Årsplan - Engelsk fordypning 2017-2018 Faglærer: Gjermund Frøland Læreverk: Searching 8 Searching 9 Read and Write NB: Kompetansemål gjelder etter 10.trinn Faget består av to hovedområder: Utforsking av

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

DIGITAL KOMPETANSEPLAN

DIGITAL KOMPETANSEPLAN DIGITAL KOMPETANSEPLAN Vedtatt 08.01.2009 1 1. HVEM OMHANDLER PLANEN 1.1 Planen omhandler alle som har sin arbeidsplass på Vikhammeråsen grendaskole; lærere, førstesekretær, SFO-personale og elevene, samt

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Digital kompetanse for en grunnskolelærer

Digital kompetanse for en grunnskolelærer Digital kompetanse for en grunnskolelærer Fakultet for lærerutdanning, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Seksjon for digital kompetanse, 2012/2013 Monica Johannesen og Irene Beyer Log Innhold

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2018/2019

Årsplan norsk fordypning 2018/2019 Årsplan norsk fordypning 018/019 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 8 018/019 Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek, musikk og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 FAGPRAT Fagets formål & intro Design X X X X X

Detaljer

for ansatte i skolen i Levanger og Verdal

for ansatte i skolen i Levanger og Verdal Digitale ferdigheter for ansatte i skolen i Levanger og Verdal Levanger kommune og Verdal kommune 18.11.2011 rev. April 2014 IKT-plan: Strategidokument Opplæringsplan i digitale ferdigheter for elever

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 9 015/016 Åshild A. Asmussen Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2018/2019

Årsplan engelsk fordypning 2018/2019 Årsplan engelsk fordypning 018/019 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 018/019 Hege Boklund fordypning Knudsen Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek, musikk og

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2017/2018

Årsplan norsk fordypning 2017/2018 Årsplan norsk fordypning 017/018 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 017/018 Hanne Holm fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015 Årsplan engelsk fordypning 014/015 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 014/015 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Virksomhetens overordnede mål

Virksomhetens overordnede mål IKT plan for Hafslundsøy skole 2015-2018 Virksomhetens overordnede mål Mål IKT-ferdigheter har fått status som basiskompetanse eller nøkkelkompetanse i dagens samfunn og skole. IKT er ikke et eget fag

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter 18 LÆRINGSMÅL I DIGITALE FERDIGHETER Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

1. 4. trinn Lære for å bruke Bruk dataterminologien helt fra starten. 1. IKT-trinn 2. IKT- trinn 3. IKT- trinn 4. IKT- trinn Datakunnskap:

1. 4. trinn Lære for å bruke Bruk dataterminologien helt fra starten. 1. IKT-trinn 2. IKT- trinn 3. IKT- trinn 4. IKT- trinn Datakunnskap: November 2010 Datakunnskap: - slå på/av pc - skrivebordet - finne rett program - øve bruk av mus Tegneprogram: - åpne Paint - frihåndstegning - fylle med farge - viskelær - avslutte Paint Tastaturtrening

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 33- UKE 35 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

8/20/2012 DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER. Innhold

8/20/2012 DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER. Innhold DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Seksjon for digital kompetanse Studiestart 2012/2013 Tonje

Detaljer

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2017 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2018/2019

Årsplan norsk fordypning 2018/2019 Årsplan norsk fordypning 018/019 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 10 018/019 Hege Boklund Knudsen Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 7 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

IKT- plan for skolene i Skaun

IKT- plan for skolene i Skaun IKT- plan for skolene i Skaun 03.05.10 INNHOLD Skolens mål i arbeidet med IKT side 3 Hva er god IKT- kompetanse? side 4 Grunnleggende digital kompetanse i alle fag side 5 IKT- plan for 1. og 2. klassetrinn

Detaljer

Prosess og ferdighetsmål for IKT bruk i barnehage og grunnskole

Prosess og ferdighetsmål for IKT bruk i barnehage og grunnskole Lindesnes kommune Prosess og ferdighetsmål for IKT bruk i barnehage og grunnskole Vedlegg til Plan for IKT i oppvekst 2008 2011 Forslag til revisjon september 2009 Prosess og ferdighetsmål for IKT bruk

Detaljer

Norskavdelingen ALFA A1 A2 B1 B2

Norskavdelingen ALFA A1 A2 B1 B2 Voksenopplæringen i Skien Norskavdelingen IKT plan; læringsmål og progresjon ALFA A1 A2 B1 B2 - slå på/av PC - lære innlogging; brukernavn - lære å forstå skrivebordet - bruk av hodetelefoner - øve bruk

Detaljer

14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 14. september 2018 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende

Detaljer

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 5 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn FAG: Norsk

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn FAG: Norsk Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34- Eventyr 35 37-38 -Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon

Detaljer

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal

Detaljer

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3 ÅRSPLAN Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3 FORDYPNING I ENGELSK Formål med faget Fordypning i engelsk bygger på det samme faglige grunnlaget

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2017/2018

Årsplan engelsk fordypning 2017/2018 Årsplan engelsk fordypning 017/018 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 017/018 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Sandefjordskolen. Kjennetegn for måloppnåelse: sammenligne like tekster på engelsk og norsk og kunne identifisere forskjeller i betydning

Sandefjordskolen. Kjennetegn for måloppnåelse: sammenligne like tekster på engelsk og norsk og kunne identifisere forskjeller i betydning Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33 - UKE 35 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

Å kunne bruke digitale verktøy eller digital kompetanse? Digital kompetanse i LK06 Eksempler på hvordan digitale verktøy kan støtte arbeidet med

Å kunne bruke digitale verktøy eller digital kompetanse? Digital kompetanse i LK06 Eksempler på hvordan digitale verktøy kan støtte arbeidet med Grunnleggende ferdigheter: å kunne bruke digitale verktøy (Digitale verktøy i arbeid med de fire øvrige grunnleggende ferdighetene.) Tonje Hilde Giæver Louise Mifsud Seksjon for digital kompetanse Sist

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer