Sentrale føringer for de kommunale tjenestene Helga Katharina Haug, Helsedirektoratet Helse og omsorgskonferansen i Hordaland, 11 og 12.

Transkript

1 Sentrale føringer for de kommunale tjenestene Helga Katharina Haug, Helsedirektoratet Helse og omsorgskonferansen i Hordaland, 11 og 12. april 2018 Pasienten og brukerens helsetjeneste En bedre og tryggere helsetjeneste der brukeren /pasienten står i sentrum. Brukernes / pasientenes behov skal være styrende i utviklingen og innretningen av tjenestene. Pasienter, brukere og pårørende skal medvirke aktivt i å forbedre tjenestene og kvaliteten på tjenestene skal vurderes fra deres perspektiv. Pasientene og brukerne er våre viktigste endringsagenter i arbeidet med å forbedre helse- og omsorgstjenestene. 2 1

2 Overordnede mål for de kommunale helse- og omsorgstjenestene Skape pasientenes og brukernes helse- og omsorgstjeneste Sikre at innbyggerne får et faglig godt tjenestetilbud Helhetlige, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov Fornye og forbedre tjenestene ta i bruk nye løsninger for å sikre at brukerne får større innflytelse over egen hverdag (Prop. 1S ( ) Proposisjon til Stortinget 1 S ( forslag til stortingsvedtak statsbudsjettet)) Nasjonale føringer brukermedvirkning Pasienterfaringer må få en større plass i kunnskapsgrunnlaget Brukerne skal delta mer aktivt i utvikling av nasjonale faglige retningslinjer og handlingsplaner Deltakelse fra pasient- og brukerorganisasjoner i prosesser på systemnivå Pasienten skal delta i eget forebyggings-, behandlings-, rehabiliterings- og omsorgsopplegg Brukermedvirkning i forskning - Bruker / pasient = sluttbruker av forskningen Møte brukernes/pasientenes behov på en best mulig måte - Bedre behandling - Bedre brukeropplevelse 4 2

3 Omsorg 2020 regjeringens plan for omsorgsfeltet Mål: Den omfatter tiltak for å styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i omsorgstjenestene, samtidig som den skal legge til rette for en langsiktig omstillingsprosess som kan sikre nyskaping og utvikling av nye og forbedrede løsninger i sektoren. Virkemidler for å nå politiske mål: Lovverk som virkemiddel Pedagogiske virkemidler Økonomiske virkemidler Program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk. 3

4 Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk Synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver Bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen, og styrke kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet Legge til rette for å opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå, og gjøre det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg Bidra til ivaretakelse av mindreårige 5ReA barn som pårørende 7 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pedagogisk materiell Tilskuddsordning for kommuner + Spredning gjennom samarbeid med ulike aktører + 4

5 Film om pårørende 2 minutter (Youtube) 16. apr Faglig forsvarlighet og god praksis Kunnskapsbasert praksis innebærer at fagutøvere bruker ulike kunnskapskilder i praksis. Ved å bruke forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra praksis og pasientens kunnskap og behov bedrer vi kvaliteten på tjenestene våre. Kilde: Kunnskapssenteret Kilde:

6 Veiviser til godt fagarbeid og god praksis Ideell praksis, rom for prioritering Forsvarlig God praksis Over minstestandard, men rom for forbedring Uforsvarlig Under minstestandard 11 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste og Senter for omsorgsforskning Overordnet samfunnsoppdrag: bidra til styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene gjennom fag- og kompetanseutvikling og spredning av ny kunnskap, nye løsninger og nasjonale føringer Bidra til kunnskapsbasert praksis Bidra til innovasjoner gjennom utvikling og forskning Bygge bro mellom forskning, innovasjon og praksis

7 Demensplan 2020 et mer demensvennlig samfunn. Bidra til å utvikle gode, fleksible og tilpassede tjenester med fokus på forebygging, diagnostisering til rett tid og oppfølging etter diagnose. nasjonal-faglig-retningslinje-om-demens 7

8 DAGAKTIVITETSTILBUD FOR PERSONER MED DEMENS Nasjonal faglig retningslinje om demens Lovfesting av plikt til å tilby dagaktivitetstilbud fra 1. januar 2020 Bygg opp dagaktivitetstilbudene til hjemmeboende personer med demens og SØK tilskudd mens tilskudd finnes! Fange opp, motivere og rekruttere mye tyder på at dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt og gi bedre livskvalitet og avlastning Fm-samling, Rogaland, DAGAKTIVITETSTILBUD DEMENS Status pr Nyopprettede plasser: 628 Videreførte plasser: 2878 Totalt antall plasser: 3505 Estimert antall personer: 7700 Etablert tilbud i 77 % av kommuner (339 kom./bydeler) Stor variasjon mellom fylkene: 100 % i Oslo, 44 % i Telemark 8

9 Styrke kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten til mennesker med utviklingshemming Mitt livs ABC Etablert etter modell av demensomsorgens ABC Det overordnede målet er å bidra til god livskvalitet, gode tjenester og rettsikkerhet Retter seg mot alle som jobber i tjenestene, men formålet er å styrke kompetansen særlig hos ansatte uten helse-, sosial- eller pedagogisk utdanning Med ABC til fagbrev På finnes: Heftene som tekst og lydfil Filmklipp Nyttige lenker Tips til videre lesning Fm-samling, Rogaland,

10 Kompetansehevende tiltak i tjenestene til personer med utviklingshemming Tilskuddsordningen: 19 av 66 søknader er innvilget Prosjekter som bidrar til etablering av faglige nettverk for fag- og tjenesteutvikling har blitt prioritert Oppdrag til Helsedirektoratet: «Utarbeide veiledningsmateriell, helst i form av en nasjonal retningslinje, som tydelig formulerer hva som er forsvarlige tjenester til psykisk utviklingshemmede og hva som skal til for at tjenestene er individuelt tilrettelagt og der brukerne medvirker i eget tilbud» Ønsket variasjon Uønsket variasjon Variasjon er en forutsetning for utvikling og evolusjon og utprøving av ulike tilnærmingsmåter er en forutsetning for å vinne ny kunnskap På enkelte områder kan det være flere behandlingsvalg som alle ligger innenfor det som regnes som god praksis.. behandlingen må tilpasses til pasientenes individuelle forutsetninger. Uønsket variasjon kan for eksempel være et uttrykk for manglende etterlevelse av det kunnskapsgrunnlaget som finnes. Stor variasjon i utførelsen av helse- og omsorgstjenester kan derfor være en indikasjon på kvalitetssvikt og innebære en fare for pasient- og brukersikkerheten (Meld. St. 34 ( ) Verdier i pasientens helsetjeneste Melding om prioritering) 20 10

11 21 Trygghetsstandard i sykehjem Bidra til et godt og trygt tilbud for pasientene. Bidra til at individuelle behov hos de som mottar tjenesten blir ivaretatt, i tråd med lovverkets krav, faglig oppdatert praksis og kommunens fastsatte standard for tjenesten. Bidra til at det blir mindre variasjon i kvaliteten mellom sykehjem (redusere uønsket variasjon). Bidra til at kommunene kan måle forbedringspotensial i tjenestene de tilbyr. - Ledelse - Struktur og prosesser - Kunnskapsbasert praksis - Pasientresultater - Innovasjon. - Ernæring, mat og måltider - Aktivitet (fysisk aktivitet,/hverdagsaktivitet) - Omsorg mot livets slutt 22 11

12 Lovverk som virkemiddel til kvalitet og forbedring Plikten til å planlegge Plikten til å gjennomføre Plikten til å evaluere Plikten til å korrigere Fm-samling, Rogaland, Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt 12

13 Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Fylkesmannsembetene i Troms, Trøndelag, Oslo og Akershus og Vestfold har ansvar for søknadsbehandlingen Målgruppe er helsepersonell i møte med pasienter som har behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt uavhengig av diagnose, samt deres pårørende Tilskuddsrammen for 2018 er 14,5 mill. til kommunene Utlysningstekst og gjennom de aktuelle fylkesmannsembetenes hjemmesider Søknadsfrist er Tema for presentasjonen 16. apr Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Tilskuddsordning til kommunene Tilskuddsrammen for 2018 er 14,5 mill., Søknadsfrist var 1. mars. Fylkesmannsembetene i Troms, Trøndelag, Oslo og Akershus og Vestfold har ansvar for søknadsbehandlingen Utvikling og implementering av opplæringstiltak for lindrende behandling til personer med demens, Aldring og helse. Lanseres av statsråden medio mai Digital opplæringspakke i omsorg mot livets slutt for helsefagarbeidere Utviklingssenterne for sykehjem og hjemmetjenester bidrar med opplæringen Faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase. Ferdig 1. juli

14 KOMPETANSELØFT 2020 Nytt i 2018 Fagsamansetjing i brukarretta omsorgsteneste årsverk i årsverk i 2016 Høgare utdanning 29,4 % Ufaglærte 28,6 % Høgare utdanning 34,4 % Ufaglærte 25,8 % Vidaregåande skule 42,0 % Vidaregåande skule 39,8 % Kompetanseløft

15 Kva utdanningsbakgrunn har andel sysselsette ufaglærte i brukarretta omsorgsteneste i 2016? 7-8 Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå 6 Universitets- og 2 % høgskoleutdanning, lavere nivå 12 % 9 Uoppgitt 4 % 3-5 Videregående utdanning 38 % 1-2 Ungdomsskolenivå eller lavere 44 % Kompetanse- og innovasjonstilskuddet Tilskuddsordningen skal bidra til at kommunene setter i verk kompetansehevende tiltak og nybrotts- og utviklingsarbeid ut fra lokale forutsetninger og behov Forvaltes av Fylkesmannsembetene. Kommunene rapporterer aktiviteter til FM, FM rapporterer til Helsedirektoratet, både på aktivitet og økonomi, og Helsedirektoratet må igjen rapporterer til Helse- og omsorgsdepartementet Tilskuddsrammen for 2018 er 365,9 millioner kroner tre hovedmål: Grunn-, videre- og etterutdanning Opplæring knyttet til BPA Lokale innovasjonstiltak Søknadsfrist: Følg med på nettsiden til Fylkesmannen 15

16 Lønnstilskudd til kommuner til avansert klinisk sjukepleie (AKS) Skal styrke tilbudet til brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester med kroniske, sammensatte og/eller kompliserte sykdomstilstander. Tilskuddsrammen for 2018 er 10 mill. i 2018 Kommuner sender søknad til Helsedirektoratet frist: 1. mai Staten dekker 25 % av brutto lønn mot minimum tilsvarende fra kommunen Behov for nasjonal standardisering av utdanningsinnhold innen AKS og tydeligere funksjon og rolle i tjenestene Nasjonal leiarutdanning for primærhelsetenesta Målgruppe: einings-/verksemdsleiarar i kommunar og tannhelsetenesta i fylkeskommunar Handelshøyskolen BI: 30 stp., seks modular 216 studieplassar frå hausten 2018: 1 klasse i Trondheim 3 klassar i Oslo Prioriterer leiarar av pilot primærhelseteam Evaluering ved Rambøll

17 Skreddersydd innhold i lederutdanningen Utvikle kultur for samhandling, samarbeid og oppgavedeling Endrings- og innovasjonsledelse Strategisk kompetanseplanlegging Samarbeid med brukere, pårørende og lokalsamfunn Kunnskap om lederskap i politisk styrte organisasjoner Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

18 Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Kommunene skal rustes til å ta et større ansvar for feltet På sikt overta rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten Ivareta tilbud i spesialisthelsetjenesten Styrke brukerperspektivet Bedre kvalitet, samhandling og koordinering mellom nivåene og innenfor disse Helsedirektoratet koordinerer oppfølgingen av Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Fylkesmennene som forvalter tilskuddet til kommunene 35 Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering I 2017 ble kommunene bedt om å vurdere og angi status i egen kommuneknyttet til sentrale tiltak i opptrappingsplanen som kompetanse, brukermedvirkning, samhandling, kapasitet, tverrfaglig utredning av behov, individuell plan og koordinator, plan for habilitering og rehabilitering og koordinerende enhet: Av de 364 kommunene som svarte på undersøkelsen oppgir 41 % at de har en plan for habilitering og rehabilitering. Kommuner som mottar tilskudd skal i løpet av første tilskuddsår utvikle eller oppdatere sin plan for habilitering og rehabilitering. Undersøkelsen gir en baseline for oppstart av opptrappingsplanen. Flere beskriver tiltak som er på gang for å styrke feltet. Samme undersøkelse blir gjentatt ved utgangen av 2018 slik at vi kan følge med på utviklingen. 18

19 Fremtidens primærhelsetjeneste Sammenhengende tjenester Pasientens helsetjeneste Innovasjon og tjenesteutvikling miabinoc3 16. apr 2018 Nye arbeidsformer - Innovasjon og velferdsteknologi Velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen Økt bruk av velferdsteknologi skal: Forbedre brukeres mulighet til å mestre egen hverdag Øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring Øke brukerens og pårørendes deltagelse i brukernettverk og mulighet til løpende kontakt med hverandre og hjelpeapparatet 38 19

20 Nye arbeidsformer - tre prosjekter PRIMÆRHELSETEAM FASTLEGEPRAKSIS OPPFØLGINGSTEAM koordinato r hjemmesykepleien Sykehus MEDISINSK AVSTANDSOPPFØLGING responstjeneste Medisinsk avstandsoppfølging Kommunal helse og omsorgstjeneste Fastlege Sykehuslege Helhetlige, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov

21 Fm-samling, Rogaland, Styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten. Dette krever: Helhetlig og langsiktig tenkning og handling Planer med definerte mål Systematisk kvalitets- og forbedringsarbeid 21