Mars. Jentecon Girls only NR. 25. Monitor Celestra Les alt om den sensasjonelle laiven. Flytte til Japan? Ting du kanskje ikke visste.

Transkript

1 Mars NR. 25 Jentecon Girls only Monitor Celestra Les alt om den sensasjonelle laiven Flytte til Japan? Ting du kanskje ikke visste TEMA: Japan

2 Innhold s. 4 Smånytt Små nyheter for små nerder s. 5 Livet Blant Dyrene Om livet blant menneskedyrene s. 6 NM i miniatyrspill En bitteliten suksess s. 8 Jentecon Rollespill bare for jenter s. 10 Monitor Celestra Et maritimt Battlestar Galactica-laiv s. 12 Skjeggmisunnelse Tegneserie av Jon Arne Berg Tema: Japan s. 14 Alarm! Nettpiratene angriper! Japan ser deg (og ilegger deg kraftige bøter) s. 17 Toren Smith ( ) Vestlig mangas far s. 20 Flytte til Japan? Ting du kanskje ikke visste NM i miniatyrspill 6 17 Toren Smith ( ) Den evige syndebukken Da jazz-musikk kom til Norge på begynnelsen av 1900-tallet var det ikke måte på hvor ille enkelte mente konsekvensene ville bli for samfunnet. Vold og uhemmet kroppslig utfoldelse ble spådd å skulle vaske over landet og forårsake Norges ruin. Da radioene begynte å bli allemannseie var man redd for at folk skulle bli følelsesmessig avstumpet og at mennesker ville slutte å snakke sammen. Mønsteret har gjentatt seg med TV, rock, rap, metal og KRF fikk på 70-tallet støtte av Dagbladet(!) i at fargefjernsynet burde forbys. Tidene har forandret seg, men de kulturelle ludittene består, og det virker som om alle nye former for underholdning forårsaker vold. Spillet death race fra 70-tallet var det første som ble anklaget for å gjøre at gamere ikke lenger klarte å skildre spillet fra virkeligheten, når man tenker på hvordan spill-grafikken så ut forstår man hvor lite gjennomarbeidet den teorien er. Felles for disse påstandene er at det aldri skorter på mennesker som motsier dem med velformulerte og velbegrunnede argumenter. Vi støtter forskning på hvordan spill påvirker samfunnet og menneskene i det, men forutsetter at den gjennomføres på en ryddig måte med god vitenskapelig metode. Vi konstanterer også at så langt finnes det ingen seriøse forskning som viser at gamere som gruppe er mer voldelige, asosiale eller apatiske enn andre mennesker. s. 22 Midtsidenerden Dette nummeret: Irene Tanke s. 27 Matspalten Salat på japansk Eirik Lysenstøen, red. s. 28 Inventory En reise til tom lommebok via Japan. Magasinet Pegasus #24 Desember 2012 Redaktør: Eirik Lysenstøen. Redaksjonsstyret: Patrick Talatas, Simon Ingebrigtsen s. 30 Cyberforvaret Militæret i Cyber-rommet s. 32 Inkludering på svensk Konferanse med fokus på magfold s. 36 Forsvarets ingeniørhøgskole En skole utenom det vanlige s. 37 Nano The plot thickens - or does it? Monitor Celestra Prolog Bidragsytere: Sten McNeil Ånnerud, Trude Kraft, Anders Moe, Susanne Bergø, Nichlas Dalstein, Jon Arne Berg, Øyvind Osdal, Trygve Bergnhardt Moen Haaland, Erlend Sand Bruer, Daniel Nordby, Johannes Axner Design & layout: Jenny Jordahl. Annonser: annonser@magasinetpegasus.no Forsidebilde: Siri Maria Marki Temaforside: Jenny Levang s. 38 Spelavhengighet Hvem har skylda? Trykk: Zoom Grafisk AS. Opplag: 8000 s. 40 Fantasiduellen Fantastisk duellering s. 41 Snart Tegneserie av Jon Arne Berg s. 42 Hypercamp Enda bedre enn tidligere Magasinet Pegasus er et non-profit-blad laget på frivillig basis og utgitt av Hyperion. Bladet kommer ut fire ganger i året, og er gratis å abonnere på. Magasinet Pegasus arbeider etter Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Piratlov på japansk Forsvarets ingeniørhøgskole 2 Pegasus nr. 25 mars Pegasus nr. 25 mars 3

3 Smånytt Fanastiske nyheter fra hele verden og omegn Datoer: The Gathering mars, Hamar Gothcon mars, Göteborg BanzaiCon april, Larvik Age of Empires 2 HD Huzzah! Bare noen måneder etter at den morsomme AoE2 modifikasjonen Forgotten Empires kom ut, ble det annonsert at AoE2 HD vil komme på Steam i april. Redaksjonen har allerede forhåndskjøpt sine kopier. Desucon: Fantasy 13. april, Oslo Knutepunkt april, Akershus LinCon mai, Linköping Bjørgvin Marknad 31. mai 2. juni, Bergen Vinteren kommer Game of Thrones sesong 3 er rett rundt hjørnet. Første episode vises i statene søndag kveld 31. mars, og ifølge HBO Nordic kommer den til å være tilgjengelig i Norge i løpet av mandag 1. april. Bryllup(er) anyone? Arcon juni, Oslo Oppfølger til «Drømmefall» Nystartede Red Thread Games skal i samarbeid med Funcom utvikle en oppfølger til det populære spillet Drømmefall. Selskapet har fått én million kroner fra Norsk Filminstitutt, og enda viktigere 1.5 millioner dollar gjennom Kickstarter. Vi venter i spenning! Mer Firefly! Joss Whedon har uttalt at han ønsker å lage mer Firefly. I motsettning til «Veronica Mars» vil han ikke forsøke å finansiere nye episoder av kult-serien gjennom Kickstarter. Noen som har et middels stort produksjonsselskap? livetblantdyrene.no 4 Pegasus nr. 25 mars Pegasus nr. 25 mars 5

4 - Nei, men da jeg var ung lagde vi våre egne modeller uten forbilder slik som de vi har i dag. Vi lagde landskaper og modeller som et utløp for fantasi, nesten som et rollespill. Hva tror du det er som gjør at miniatyrspill fenger så mange mennesker i alle aldre? - Det er fordi dette er spill med utgangspunkt i fantasien, spill som krever medvirkning og bidrar til sosiale felleskap. Hva synes du om at flere og flere fantastiske interesser arrangerer mesterskap og andre nasjonale møter? - Veldig positivt, jeg ser egentlig på disse stedene som et møte mellom utforskning og lek. Det var deltakere fra hele Nord-Europa! Lyst til å spille? OMSK er samlingsstedet for miniatyrspillere i Osloregionen som arrangerer turneringer og har spillsamlinger hver tirsdag ( no). Det er også miniatyrspillklubber rundt om i landet, blant andre: Kristiansand: Spillklubben Sørlandet Bergen: Titan miniatyrspillklubb Trondheim: Wartrond Tromsø: Imladris Indre Troms: Team Anarchy Mjøsområdet: Ghal Maraz Drammen: Drammen Spillforening Romerike: Skedsmokorset Spillforening NM i Miniatyrspill januar samlet 150 deltakere og flere hundre tilskuere seg på Hasle i Oslo der det skulle kjempes om ære og berømmelse i tidenes første NM i Miniatyrspill. Over to lange dager ble det avholdt turneringer i Warhammer Fantasy Battle, Warmachine & Hordes og Warhammer 40K. Tekst: Simon Ingebrigtsen. foto: Trude kraft Miniatyrspill - Det var utrolig kult at så mange valgte å komme på turneringen. Med 150 deltakere overgikk det våre villeste forventninger, og det var deltakere fra hele Nord-Europa, blant annet var det to polakker på pallplass. Med anslagsvis 250 besøkende gir det et samlet oppmøte på 400, ikke dårlig for en debut, sier Håvard Havin Kongsrud primus motor for arrangementet. - Det var også stort at Jon Bing satte av tid til å hjelpe oss med premieutdelingen. Det betyr mye for miljøet at foregangsmenn som ham stiller opp. Det var ting å se og gjøre for noen og enhver denne helga. I tillegg til selve turneringa var det både frispilling, stands og demoer, som var til glede både for turneringsdeltakerne mellom spillene og for gjestene. - Vi valgte en ordning med gratis inngang for besøkende, og tror det gjorde at mange valgte å stikke innom og vil bidra til bedre rekruttering på lang sikt. NISS presenterte sitt skoleprosjekt som gikk ut på å kle- og sminke opp karakterer fra spilluniversene, Epix Haven er en nystartet terrengprodusent fra Vestlandet som presenterte sitt Miniatyrspill- og Rollespill- GM-stæsj og Outland hadde stand og viste fram en del nye spill på markedet. I tillegg hadde IPMS (International Plastic Modellers Society) stand og demonstrerte avanserte maleteknikker. Helga ble rundet av med kåring av vinnere som fikk premier fra Outland og Privateer Press. Blir det NM til neste år også? - Planleggingen er i gang... Besøk av Jon Bing Jon Bing, norsk SFs grand old man, kastet glans over premieutdelingen søndag ettermiddag, og stilte opp til et kjapt intervju med Pegasus. Har du drevet med miniatyrspill selv? Miniatyrspill: Miniatyrspill, også kalt figurspill, er krigsspill med miniatyrfigurer som spiller på et bord med terreng på. Det regnes som en type simuleringsspill der taktiske ferdigheter er sentralt. Sjangeren har sin opprinnelse som militært læringsverktøy fra slutten av 1700-tallet, mest kjent fra den prøyssiske forsvarsstabens kriegsspiel. Hobbyens kommersielle gjennombrudd regnes fra utgivelsen av H.G. Wells Little Wars i Fra og -70 tallet ble sci-fi- og fantasy-settinger introdusert. Hobbyen består av maling av figurer og bygging av terreng i tillegg til selve spillingen. 6 Pegasus nr. 25 mars Pegasus nr. 25 mars 7

5 Jentecon Tekst og illustrasjon: Susanne Bergø rollespill JenteCon ble først avholdt i september 2012, og etter mye entusiastisk etterspørsel ble det avholdt igjen i mars Arrangementet er en sjanse for jenter som spiller rollespill til å samles på et lavterskelsarrangement for å snakke om og spille rollespill. Arrangørene er alle jenter med lang fartstid i miljøet, men som av og til har opplevd at de ikke nødvendigvis passer inn i gruppene sine, eller simpelthen har hatt lyst på et avbrekk fra den mannsdominerte rollespillkulturen. Formålet med arrangementet er å gi jenter mulighet til å utvikle rollespillferdighetene sine og prøve en annerledes måte å spille og lede på. Mange blir introdusert til rollespill gjennom store, kjente systemer som for eksempel Dungeons & Dragons, systemer som er svært fokuserte på kamp, rulling av terninger og ikke minst tabeller. Jenter synes ofte at reglenes rigiditet er litt mindre viktig enn for eksempel hva som gir mening for rollene eller hva som fungerer bedre som en historie. Det finnes selvfølgelig mange spill som legger til rette for mer ren rollespilling, og gutter som spiller slike, men spillingen preges like fullt ofte av at det er gutter som leder spillet. Det er gjerne også en slags konsensus om at det er jentene som må tilpasse seg guttenes spillestil fordi det er de som er i flertall, ofte både innen gruppen og hobbyen. Dette er selvfølgelig problematisk der det er tilfellet. JenteCon gjør det mulig for jenter å utvikle sin spillestil på en egen arena. I et miljø som fortsatt er såpass dominert av gutter er det lett for jenter å føle seg litt utenfor. Dette gjelder særlig for de som ikke er like interesserte i å sette seg inn i kompliserte regler, tabeller og systemer for å maksimere våpenskade. I et slikt miljø kan det også være høy terskel for å prøve seg som spilleder. JenteCon gir jenter muligheten til å lede spill, og samtidig utforske dynamikken som oppstår i en ren jentegruppe. Det er dessuten en mulighet til å snakke med andre om hvordan det er å være jente i rollespillmiljø og hvilke utfordringer og muligheter det åpner for. Dette ser kongressen ut til å ha lyktes med. Deltagerne er både spillere og spilledere, noe som fører til et veldig deltagerstyrt arrangement. Deltagelse koster en hundrelapp for to dager med spilling, sosialisering og workshopping, og Pegasus mener det er et godt tilbud. Det er foreløpig et ganske lite arrangement, men redaksjonen håper det vil vokse. Jentecon Arrangeres en gang i halvåret i Oslo Lavterskelarrangement for jenter som spiller rollespill 8 Pegasus nr. 25 mars Pegasus nr. 25 mars 9

6 Monitor Celestra Mekanikere og teknikere i reaktor/ motorrommet Tekst: Nichlas Dalstein laiv På broa står flere menn og kvinner, noen lener seg over avanserte konsoller som leser av situasjonen utenfor skipet. Plutselig ropes det Kontakt! Retning 191, avstand 82! Nei avstand 80. Det nærmer seg! Over et opplyst kartbord midt i rommet står navigatørene som allerede har tegnet opp situasjonen og holder følge med skipets fart og bæring med stoppeklokke, linjal, gradskive og god gammeldags matematikk, blant dem er også kommanderende offiser på broa (noe som ofte var undertegnede på spill 1) og flere andre underoffiserer og kommunikasjonsoffiserer. Det ropes fra spesialistene ved HADIS-konsollen skipet er identifisert, det er en cylon jager og den skyter missiler mot oss. Kommanderende offiser gir sin første ordre: BATTLESTATIONS! Beredskap 1 på hele skipet. Monitor Celestra er en svensk laiv i Battlestar Galactica-universet som ble avhold tre helger på rad i Mars måned i år. Det var et ambisiøst prosjekt som Pegasus (må ikke forveksles med Battlestar Pegasus) har skrevet om tidligere. Selve laiven ble avholdt på Jageren Småland som er et over 200 meter langt krigsskip som til daglig fungerer som museum, men som ble omgjort til Monitorklasse skipet Celestra for laiven, en etterlevning etter den første Cylonkrigen. Det var over 150 deltagere på hver av de tre omgangene av laiven og de fleste av disse deltagerne fikk låne svært realistiske kostymer for helgen. Det var også mye teknikk på laiven, som for eksempel datakonsoller som faktisk fungerte med hverandre, slik at man faktisk måtte ha en person som hadde peiling på konsollen for bruke den riktig. Det var også slik at man faktisk måtte navigere skipet og konstant holde rede på sin egen posisjon og beregne eventuelle bevegelser, dette var til tider svært vanskelig, men fikk til gjengjeld laiven til å føles mer ekte. Arrangørene er de samme som laget Carolus Rex, en annen kjent svensk laiv som ble avholdt i en ubåt, denne laiven hadde visstnok også mye teknikk som lyd og lys. Slik at arrangørene hadde noe erfaring fra denne typen laiver fra tidligere, selv om dette prosjektet er mye større og mer ambisiøst. Tilbake på skipet og den dramatiske situasjonen, besetningen løper gjennom de trange gangene på skipet, og ordren gjentas flere ganger. Battlestations! Battlestations! Mekanikere og teknikere kommer seg ned til maskinrommet, våpenmannskapet kommer seg til torpedorommet, i løpet av sekunder så myldrer skipet med liv og man kan kjenne at pulsen stiger. Igjen på broa ropes det fra spesialisten ved DRADIS konsollen: Ny kontakt Retning 091, avstand 121, det er en Cylon basestar og den sender ut jagere! Ny ordre ropes ut fra kommanderende offiser: Gjør klar til overlyshopp(ftl), spinn opp motoren! Menn og kvinner jobber på spreng i motorrommet for å få den gamle overlysmotoren til å fungere, det er svært farlig arbeid med konstant radioaktivstråling, sjeftekniker vet at reaktoren ikke vil holde til mange hopp til og når som helst kan det bli det siste. Dette var en laiv som det var veldig pent å se på, men selve innlevelsen og dedikasjonen til historien og hendelsene måtte man i stor grad stå for selv og det var veldig varierende hvordan spill man fikk, for eksempel så var det veldig forskjellig å spille en mekaniker i de lavere dekkene enn å spille blant sjefene på skipet, jeg vil tørre å påstå at disse knapt så noe til hverandre under helgen og dette er jo på mange måter realistisk. Man kan på mange måter si at det var flere små laiver på en gang som noen ganger interagerte med hverandre, men denne typen laiv er kanskje ikke noe for alle. Men de kunne ikke funnet et bedre sted å avholde laiven, og kostymene var flotte og konsollene var veldig realistiske. Det var også veldig mange flinke laivere, noe som er en viktig ingrediens i en hver bra laiv. Denne typen laiv er det man kaller pay and play. Det vil si at man betaler for deltagelse også får en pakke som i mange tilfeller inneholder, opphold, mat, lån av kostyme og ferdigskrevet rolle. Det betyr at alt man trenger å gjøre som deltager er å dukke opp og spille. Denne typen laiver ligger ofte noe høyere i pris, men man sparer også mange penger på kostymer som er en stor utgift på mange laiver, men det er også slik at kjøp av kostyme er en investering for mange laivere og kan brukes flere ganger. Til sist i den livsfarlige kampsituasjonen kan man høre hold dere fast, gjør klar til missiltreff, en grusom lyd kan høres og skipet har tatt skade. Det lyser rødt over alt på skadekontrollskjermen og det lekker radioaktivvæske på dekk 2, det tekniske mannskapet må desperat prøve å komme seg unna. På broa kommer det grønt lys fra overlysmotoren og skipet er klar til å hoppe. Nedtellingen begynner og plutselig hopper skipet vekk. Dette kun sekunder før flere skvadroner med jagere og titalls missiler hadde truffet skipet. Man kan kjenne at folk er lettet da skipet nok en gang går tilbake til beredskap 3, men det finnes folk om bord på skipet som vet at det bare er 33 minutter til det hele skjer igjen og igjen. Min personlige vurdering er at laiven hadde noen barnesykdommer tidlig i det første spillet, blant annet tekniske problemer med konsollene og praktiske problemer med maten, men disse løste seg fortløpende på dag to og jeg hadde en veldig bra helg, selv om jeg var sliten etterpå. Mener derfor at dette var verdt hver eneste svenske krone og jeg reiser mer enn gjerne på romreise igjen. Den sivile Kaptein Polos og representanter for forskingsavdelingen som planlegger på broa (CiC) Jageren Småland 10 Pegasus nr. 25 mars Pegasus nr. 25 mars 11

7 TEMA: dommedag 12 Pegasus nr. 25 mars Av Jon Arne Berg TEMA: JAPAN Pegasus nr. 25 mars 13

8 Alarm! Nettpiratene angriper! I hundre år har platebransjen vært vant til at hver gang det kommer en teknologisk nyvinning, tjener den mer penger. Men så begynte inntektene å svikte. Den nyeste teknologiske nyvinningen den gang var bedre og raskere internett, så hva er mer nærliggende enn å legge skylden for de dårlige tidene på piratkopiering på internett? Tekst: Anders Moe illustrasjon: jenny jordahl politikk I hundre år har platebransjen vært vant til at hver gang det kommer en teknologisk nyvinning, tjener den mer penger. Teknologien har gjort platene bedre, billigere og mer slitesterke, men så, på begynnelsen av 2000-tallet, begynte inntektene å svikte. Den teknologiske nyvinningen den gangen var jo bedre og raskere internett, så hva er mer nærliggende enn å legge skylden for de dårlige tidene på piratkopiering på internett? Over hele verden har platebransjen gått i bresjen for sensur av internett; om de får gjennomslag, varierer fra land til land. I Portugal er fildeling nå i praksis tillatt, og canadiske myndigheter har erklært at fildeling ikke er en prioritert oppgave for politi og påtalemyndighet, og så lenge det er kopiering til privat bruk, er det utenkelig at noen skal få en større bot enn 100 canadiske dollar. I Norge er det en ny internettlov på trappene; som vanlig i norsk lovtradisjon, ser man mest på hva som er ønskelig og minst på hva som er gjennomførbart. Planen er å innføre bøter for nedlasting og å sperre for piratsider men ikke Youtube, selv om Youtube er en av de virkelige spekkhoggerne på nettet. Japan har nylig innført enda strengere lover enn Norge på dette området. Strengt tatt har piratkopiering på nettet alltid vært forbudt, men før 1. oktober 2012 eksisterte det ingen straffereaksjoner mot det opplasting, derimot, kunne straffes med inntil 10 millioner yen i bot og inntil 10 års fengsel. Nå kan man få inntil 2 millioner yen i bot og inntil 2 år i fengsel for å laste ned audiovisuelt materiale. Det er litt overraskende, for japansk platebransje har klart seg relativt bra; det selges fortsatt massevis av CD-plater i Japan, til og med CD-singler utgis som i platebransjens gullalder på nittitallet. Da Tower Recordskjeden gikk konkurs i resten av verden, overlevde den japanske avdelingen, og Tower Records Shibuya er fortsatt verdens største platebutikk. Selv med det strenge lovverket, er det ikke blitt vanskeligere å finne japansk musikk på nettet; i Norge går derimot nedlastingen ned, allerede før den nye loven er vedtatt det er i hovedsak to grunner til det: For det første strømmetjenestene Wimp og Spotify, som er gratis og mer lettvint enn å drive med fildeling, og for det andre musikk som er så kjedelig og dårlig at den ikke er verd harddiscplassen. Norsk radio spiller fortsatt mye musikk fra åttitallet, rett og slett fordi lytterundersøkelser viser at den nye musikken ikke appellerer. Det er ikke bevist at fildeling over internett egentlig er et problem for salget; salgsnedgangen for platebransjen startet før internett var en faktor, og studie etter studie viser det samme: Antagelig stimulerer nedlastingen salget, men det er mange andre faktorer som fører til redusert salg. En helt sentral grunn til at kidsa ikke kjøper plater er at de ikke vil ha dem. Omtrent det samme rapporteres fra Japan: Det heter seg at musikksalget sank da den nye loven kom; for mange lyttere var musikk en bakgrunnslyd de ikke var svært interesserte i, og når den strenge nye loven kom, fikk de avsmak for hele greia og sluttet å høre på musikk. I vesten er det neppe noen under 40 som bryr seg om publiseringen av ukens hitliste, for etter at salget av singler har stoppet fullstendig opp, baseres vestlige hitlister stort sett på radiospilling, og radiospilling baseres ikke så mye på hva folk egentlig har lyst til å høre på; en faktor er rett og slett hva radiostasjonene får penger for å spille. NB! Det er ikke snakk om at amerikanske radiostasjoner får penger av platebransjen det kalles payola og er helt forbudt nei, radiostasjonene får penger av uavhengige promotorer, som får penger av platebransjen. Her er det oppstått en ghetto av artister som lever et beskyttet liv innenfor bransjen, men jeg tror det er lett å se forskjell på rene bransje-artister og artister som folk faktisk liker både Rihanna og Justin Bieber kom til Oslo i fjor; Justin Bieber skapte trafikkaos og folkehav, men det så ikke ut til at noen brydde seg noe særlig om Rihanna, og arrangøren gikk konkurs med et smell. Strengt tatt har piratkopiering på nettet alltid vært forbudt TEMA: dommedag 14 Pegasus nr. 25 mars Pegasus nr. 25 mars 15 Pegasus nr. 25 mars 15

9 TEMA: japan Så galt er det ikke i Japan: Den japanske Oricon-listen baseres på salg, og selv om ytterst få singler selger over en million nå lenger, har den fortsatt noen reelle salgstall å basere seg på. Den ville hatt betydelig større salgstall å basere seg på hvis de hadde regnet med salg i utradisjonelle salgssteder, som kiosker eller konsertlokaler. Den har også vært kritisert for å se helt bort fra salg av digitale filer selv om bransjen liker CD-er best, er det tross alt mulig å kjøpe musikk på nettet i Japan, og salget rapporteres å ha passert CDsalget. Oricons årsbeste-liste for 2012 domineres fullstendig av jentegruppa AKB48. De selger millioner av CD-singler, men dette er ikke strengt tatt musikksalg - de fleste av CDene blir nok aldri spilt. Det fansen egentlig er ute etter er bonusene som er stukket inn i en liten del av opplaget du kan bli en av de heldige som får møte din favoritt-akb48 og ta henne i hånden. Eller du kan få en stemmeseddel for å stemme på din favoritt AKB48. Heller enn å la tilfeldighetene råde, foretrekker fansen å kjøpe store hauger av CDer; opptil 1000 stykker. Det er uvisst hvor stor del av inntektene som egentlig kommer fra CD-salg; AKB48 produserer store mengder merchandise av alle slag, og har daglige konserter i sitt eget konsertlokale. 48 refererer egentlig til antall medlemmer i gruppa, men gruppa er delt i 3, så bare 16 av dem er klemt opp på scenen samtidig. Forsiktig, forsiktig inn i fremtiden Den japanske underholdningsbransjen har vært litt skeptisk til internett utmerket markedsføringskanal, men det bør ikke være for mye tilgjengelig der. Japanske band har gjerne internettsider, men bortsett fra oppdatert info om konsertbilletter og plater, er det ikke så mye lesestoff, små eller ingen bilder av artistene og vanligvis lite eller ingen musikk. NicoNico Douga er det japanske svaret på Youtube, men på Youtube er det vill vest på NicoNico Douga må man registrere seg og logge seg inn hvis man vil se noe som helst. Det er heller ikke sånn at man kan regne med at alle videoer og alle TV-opptredener med alle band alltid er lagt ut; det kommer an på hva bandet, managementet og plateselskapet har gjørt tilgjengelig for øyeblikket. I skrivende stund har SuG, et middels populært band, annonsert tre timesprogrammer på NicoNico det blir intervjuer, backstage, utdrag fra videoer, og til sist i det siste programmet blir det utdrag fra det neste albumet. Programmene blir vist i real-time, og du må logge deg inn noen timer i forveien for å reservere plass, men hvis du er VIP-medlem, kan du også se programmene etter den første visningen. Ikke snakk om å legge ut komplette låter, og absolutt ikke snakk om at det skal være lett tilgjengelig! Og SuG er ikke de eneste som bevisst går inn for å gjøre det krøkkete. Men musikk har jo sunket i verdi fordi den er for lett tilgjengelig, så kanskje det blir mer spennende hvis man gjør det litt vanskeligere? Musikk har sunket i verdi fordi den er for lett tilgjengelig Toren Smith ( ) Tekst: Anders Moe Gamle mangafans fikk klump i halsen da det ble kjent at mangaoversetteren Toren Smith døde 5. mars. Det kjennes som en epoke er forbi: Hvordan gikk det egentlig til at manga ble etablert i vesten? I stor grad er svaret: Fordi Toren Smith trodde det skulle la seg gjøre. tegneserier Smith var kanskje ikke den første som prøvde seg med manga på engelsk og andre vestlige språk, men han var den første som lyktes med det. Det var noen vestlige sci-fi-fans som visste om Akira og syntes det så flott ut; Toren Smith regnet med at de også hadde lyst til å lese det som stod i boblene. Det var ganske klartenkt, for samuraifilmer til tross; i 1982 eksisterte det fortsatt en fordom om at japansk kultur var fryktelig annerledes og at alt japansk var altfor rart til å kunne selge i vesten. Japanerne hadde heller ingen større tro på at manga hadde noe internasjonalt potensiale, og første forsøk på å lisensere Akira strandet på mislykket kommunikasjon. Smith innså at hvis han skulle komme noen vei, måtte han reise til Japan og knytte kontakter med forlagene og tegnerne direkte. Smith solgte alt han eide og dro til Japan for å bli mangaoversetter i På det tidspunktet hadde ikke mangategnerne eller forlagene noen kontakter i vesten i det hele tatt, så det var fullt mulig å opprette et kontaktnett og starte noen prosjekter uten å ha noen særlig innholdsrik CV eller noen større finansiering. TEMA: japan Første forsøk på å lisensere Akira strandet på mislykket kommunikasjon 16 Pegasus nr. 25 mars Pegasus nr. 25 mars 17

10 TEMA: japan Først var han med på å starte forlaget Viz i samarbeid med det store japanske forlaget Shogakukan; det oppnådde en viss suksess fra første stund, men Toren Smith ville heller være sin egen sjef, så han startet Studio Proteus for seg selv. Distribusjon er vanskelig i den amerikanske tegneseriebransjen, så Smith startet ikke sitt eget forlag, bare et oversetterstudio som leverte ferdige serieblader til forlagene som stod for trykk og distribusjon. I begynnelsen til Eclipse Comics, men Eclipse gikk konkurs, og Toren Smith valgte å betale Eclipses gjeld til de japanske rettighetshaverne av egen lomme. (Ikke rart det var populært å gjøre business med ham!) Neste forlag som bet på, var Dark Horse, og det har de aldri angret på. Dark Horse hadde markedsmuskler til å få bladene ut i rett tid og prominent plassert i tegneseriebutikkene, og selvsagt hadde Smith hatt rett hele tiden det var ikke noe sært japansk med seriene som gjorde dem uforståelige for et vestlig publikum. Titler Dark Horse ikke ville ha, ble tilbudt andre forleggere, og fra kunst-tegneserieforlaget Fantagraphics fikk han klarsignal til underavdelingen Mangerotica med blader med 18-årsgrense. Fantagraphics trengte noe som kunne tjene penger så de kunne finansiere sine totalt antikommersielle kunstserier. De beste hentai-mangategnerne er blant de dyktigste tegnerne som noen sinne har laget tegneserier Hiroyuki Utatane, for eksempel så de kunne utgi dette uten å tape anseelse som kunstforlag. Mangalegenden Masamune Shirow var ung og nesten ukjent da Smith traff ham i Japan midt på åttitallet. Her hadde de flaks begge to: Shirow stod på starten av en karriere med en lang rekke mesterverker (Appleseed, Dominion, Ghost in The Shell), og siden disse mangaene ble så populære i vesten, var det mulig å ordne finansiering til produksjon av en helaftens anime-film av Ghost in the Shell. Studio Proteus valgte bare ut noen få titler, men de likte å gjøre ting ordentlig. De amerikanske utgivelsene ble mye flottere enn de japanske: Dyrt papir, god trykk, stort format. Kvalitet koster, men dette var riktig oppskrift: Manga slo an i vesten. Studio Proteus gjorde mer arbeid med mangaene de oversatte enn det som er vanlig i dag: Oversettelsene skulle ikke bare være De beste hentaimangategnerne er blant de dyktigste tegnerne som noen sinne har laget tegneserier korrekte, men leselige på engelsk. De tok aldri fem øre for å legge til vitser og ordspill som ikke stod i originalene for å få teksten til å flyte mer som vanlige, vestlige tegneserier. Studioet nedla et stort arbeid i å speilvende og retusjere sidene, så lydeffektene skulle stå med vestlige bokstaver og alt skulle se riktig ut selv om sidene ble lest fra venstre mot høyre. Studio Proteus insisterte alltid på å bruke originalsider, selv om det var penger å spare på å bare scanne inn mangabøker. Det meste av Studio Proteus-manga ser rett og slett helt nydelig ut men andre forlag som kom i kjølvannet etter Studio Proteus hadde ikke så store ressurser, og det kom snart nok av amerikanske mangautgivelser som er så dårlig reprodusert at de er nesten uleselige. Etter noen år hadde ikke Studio Proteus så stort forsprang på konkurrentene lenger, for det ble mulig å lage leselig manga mye billigere enn Studio Proteus gjorde: Scannerteknologien ble bedre, og etterhvert som folk vente seg til å lese manga, var det ikke lenger noen vits i å speilvende og retusjere sidene eller å vestliggjøre oversettelsene fullstendig. Studio Proteus valgte bare ut titler som Smith likte selv, og han var en skikkelig sci-fi-nerd, noe som vil si at det var mange som hadde omtrent samme smak. Det nærmeste han kom shojo (jente-)manga, var Oh my Goddess. Denne serien var så langt utenfor allfarvei i 1993 at Smith måtte garantere å dekke inn alt Dark Horse tapte på den den slo alle forventninger, og i dag er Oh my Goddess den lengstlevende mangautgivelsen på engelsk. Smith solgte seg ut i Han advarte mot overproduksjon; mangamarkedet var i ferd med å bli oversvømt av titler, alt for dårlige titler etter hans mening. Dette måtte føre til et krakk. Det kom da også et krakk, men det ble ikke noe fullstendig sammenbrudd, gullalderen var over, men manga er kommet til vesten for å bli. I grunnen er det så enkelt som at den typen manga som Toren Smith likte, ikke lenger var markedsledende. Smith var bastant avvisende mot Shojo-manga, men hvis fandom skulle fortsette å vokse, måtte jentene komme med. Dessuten var det etterhvert mange mannlige mangafans som hadde lest actionog sci-fi-manga av den typen Toren Smith likte i ti år og som var klare for noe nytt. Dessuten hadde Studio Proteus etterhvert utgitt de fleste titlene som passet med Smiths filosofi: De færreste av de tegnerne som var populære da Studio Proteus var på topp, har klart å holde kvaliteten og produksjonen oppe. Shirow, for eksempel, har mer eller mindre sluttet å lage manga. Samtidig er det få eller ingen nye tegnere som gjør dem rangen stridig. En som satset så ensidig på action/sci-fi og tegninger av toppkvalitet, ville i dag rett og slett ha for få titler å utgi. Toren Smith startet på akkurat riktig tidspunkt, men jeg tror også han ga seg på riktig tidspunkt: Han jobbet med manga han likte, og sluttet da det ikke var like gøy lenger. Han hadde etablert manga i vesten og vært med på gullalderen, så hoppet han av og lot det være opp til andre å drive den grå hverdagen. Toren Smith har ikke gjort så mye av seg i de årene som er gått siden Studio Protheus ble lagt ned, han hadde alltid dårlig helse, og var blitt en rik mann dels på manga, og dels på å investere mangapengene i dotcomaksjer og selge seg ut på topp, like før boblen sprakk. Han tok seg en lang, velfortjent ferie. Mangautgivelsene hans, derimot, har fortsatt å selge og vil aldri bli glemt. TEMA: japan 18 Pegasus nr. 25 mars Pegasus nr. 25 mars 19

11 Det kan være lange dager og det er ikke unormalt å komme en time før, og gå en time senere, enn det som står i kontrakten. TEMA: japan Flytte til Japan? Drømmer du om å lære deg japansk og gå i kimono hver dag? Eller har du planer om å leve ut cosplay-livet med de som virkelig kan det? Japan er ikke bare hentai og pastellfarger, så tenk deg godt om før du kjøper flybilletten! I denne artikkelen forteller Pegasus ambulerende Japankorrespondent Stefan Ravnanger om noen av sine erfaringer etter nesten 3 år i Japan. Tekst: Stefan Ravnanger Bilde: Russ Bowling Studier Hvis du skal lære deg japansk (rimelig raskt) er du nødt til å omgås japanere. Det første halvåret mitt var i Sapporo sammen med flere andre nordmenn fra japansklinja ved UiO. Det er morsomt å studere i Japan. Studentene er stort sett veldig inkluderende, og det er lett å bli kjent med folk. Mange studentforening tar kontakt med deg, og selv om noen kan være litt vel innpåslitne er det for det meste veldig positivt. Innfinn deg med at du alltid vil stange i dørkarmer først som sist. Med norsk studielån har du ingen problemer med å leve et sosialt studentliv, med mindre du skaffer deg egen leilighet. Da kan det fort bli litt trangt økonomisk, så hvis du orker er det bedre å bo på campus eller hos en gjestefamilie. Her må du dog være forberedt på innetider og at det sjelden er lov med overnattingsgjester. Faglig kommer det til å være språk du bruker tiden din på. Så lenge du er flink til å sosialisere vil du bli flinkere for hver dag som går. Andre fag, i alle fall innenfor humaniora, er latterlig enkle i Japan. Det japanske skolesystemet er bygd opp rundt å pugge til prøver, og forståelsen i samfunnsfag o.l. er heller dårlig. Japanske studenter skal kunne, ikke bruke. Hvis du har fulgt middels godt med på videregående (eller til og med ungdomsskolen) hjemme i Norge vil du ikke trenge å legge inn noen innsats her. Husk likevel på å møte opp i timene, fravær føres og teller på karakteren. Jobb De aller fleste utlendingene i Japan har jobber som har med språk å gjøre, mest relevant for nordmenn er engelsk. I tillegg til lærerjobber finnes det noen jobber i andre sektorer som trenger språkkompetanse, men disse er relativt få. Forskjellige jobber krever forskjellige grader av språkkunnskaper, det være seg business japansk/engelsk, matte-japansk/engelsk og så videre. Selv lærerjobbene er delt inn etter hvor gode japanskkunnskaper du har. Selv om arbeidsgivere kan være tilbøyelige til å gi deg litt ekstra slack i forhold til andre ansatte, må nordmenn være forberedt på tilpasse seg både japansk arbeidsmoral og arbeidslivskutyme. Hvis du for eksempel jobber som lærer forventes det at du forbereder deg og forbedrer dine pedagogiske evner på din egen fritid. Det kan være lange dager og det er ikke unormalt å komme en time før, og gå en time senere, enn det som står i kontrakten. Pauser er kontraktsfestet, men mange steder er det upopulært å faktisk benytte seg av hele. I tillegg må du tenke deg om hva du sier, og hvordan du sier det, både til kolleger og til sjefen. Jeg skal ikke svartmale arbeidslivet fullstendig. Det er hyggelig på jobb. Man kan le og prate med kolleger som alle andre steder, og de fleste er interessert i deg og andre ting «utenfra». Lønna er som oftest grei, og man har gode vilkår når det gjelder støtte til bolig, transport og forsikringer. Økonomi og bolig Japan er dyrere enn USA, men billigere enn Norge. Det er normalt å kunne spise ute flere ganger i uka, og ølen koster rundt 30 kr på pub, halvparten i butikk. Det som er dyrt er først og fremst telefon, forbrukermakt har blitt effektivt satt en stopper for i dette markedet, og frukt og grønnsaker. Service på alle områder er til tider uvirkelig god og kvaliteten, særlig på mat, er strålende. Jeg tror ikke jeg har funnet et dårlig produkt eller en matvare som har gått ut på dato all den tid jeg har vært her. De fleste har fått med seg at leiligheter i Japan er små i areal, nesten like ille for oss nordmenn er at de er lave under taket også. Innfinn deg med at du alltid vil stange i dørkarmer først som sist. Kjøkken er små, som alt annet, og ekstremt plasseffektive, som alt annet. Sentralvarme og isolasjon er fremmedord de fleste steder i Japan, og det blir relativt kaldt om vinteren, selv i sør. Alle har et bord med ovn under som varmer om kvelden, og før man legger seg tar man et varmt bad. Nattklær er helt nødvendig. Rasisme og fordommer Det er en utbredt oppfatning at det japanske samfunnet er mer fordomsfullt enm hva man er vant med i nordeuropeiske land. Dette er til en viss grad overdrevet, og det er sjelden man møter ren rasisme. For hvite europeere er det helt uproblematisk å være i Japan. Hvis du er mørk eller svart i huden kan du støte på fordommer, men i de aller fleste tilfeller går dette også bra. Et større problem i Japan er den fortsatte diskrimineringen mot medlemmer av lavkastegruppen burakumin. På tross av flere generasjoner med aktivisme og lovverk som skulle bekjempe problemet lever diskrimineringen videre, særlig i mer tradisjonsbundne lag av befolkningen. Det du som hvit nordmann i Japan vil kunne føle på kroppen faller heller inn under det vi ville kalt fordommer. Siden man ser litt annerledes ut vil «alle» gå ut fra at du ikke snakker japansk og har dårlig kunnskap om japansk kultur og samfunn. Folk du møter vil kanskje tiltale deg på engelsk (hvis de kan) eller begynne å snakke et slags stotrende forenklet japansk som mange har en idé om at er lettere å forstå for utlendinger. Man må huske på at slike ting ikke er ment å være fornærmende, selv om det lett kan oppfattes sånn av folk med gode japanskunnskaper. Oppførselen springer ut fra kunnskapsløshet og usikkerhet i møte med noe som for de fleste er uvant. Andelen innbyggere i Japan som ikke ser japanske, eller asiatiske, ut er forsvinnende liten, og er derfor noe de fleste ikke kommer i kontakt med til daglig. Det er likevel noen ting som kan være litt sårt for innvandrere som har investert mye tid og utdannelse i å gli inn i det japanske samfunnet. For eksempel vil du, uansett hvor godt du snakker språket, ofte ikke bli tiltalt med den standard høflighetsformen san etter navnet ditt. For japanere er dette en del av japansk kultur, og du er jo ikke en del av den. Selv om ikke alle japanere tenker på denne måten, kan man ikke forvente å noensinne ville føle seg som et ekte og inkludert medlem av samfunnet og/eller kulturen. Japan er altså ikke bare sånn som i mangaene. Men hvis du ikke har blitt skremt av noe av det jeg har sagt hittil, kan jeg bekrefte at det nok av syke og morsomme situasjoner du kan dumpe oppi her. Som cosplay-barer hvor man kan oppleve spontane rope play-akter mellom middelaldrende menn og unge kvinner. Det stereotypiske Japan finnes under alle de vanlige problemene et samfunn har, og det skuffer sjelden! TEMA: japan 20 Pegasus nr. 25 mars Pegasus nr. 25 mars 21

12 Midtsidenerden: Irene Tanke Småbarnsmor, prosjektleder og aktiv laivarrangør. Likevel har hun tatt på seg ansvaret for nordens største laiv-konferanse Tekst: Katrine Øverlie Svela Foto: Synne Jacobsen Meland og Susanne Bergø 22 Pegasus nr. 25 mars Pegasus nr. 25 mars 23

13 TEMA: japan - Der er kontoret mitt. Irene Tanke peker på et vindu i femte etasje på Oslo rådhus røde teglsteinsfasade. Det ser imponerende ut. Den markerte bygningen vitner om tyngde og innflytelse, og tittelen «fagsjef for prosjektstyring i kommunen» sier jo sitt. Profesjonelt har Irene ledet store mange-millions-prosjekter, men som prosjektleder for Knutepunkt 2013, er det kanskje nettopp utfordringene knyttet til frivillighet og begrensede midler som driver henne. - Når man jobber frivillig må man ha mye mer fokus på å ha det gøy, forteller hun - at det er givende, at folk får noe igjen for å være med. Og så må man legge til rette for at folk ikke sliter seg ut. Det er viktig at man ikke brenner de frivillige ressursene. Og det er mange frivillige som skal tas vare på. Knutepunkt er Nordens største laivkonferanse, og arrangeringen går på rundgang mellom de nordiske landene. Det startet opp i Oslo i 1997, og året etter tok det svenske laiv-miljøet opp tråden og inviterte til Knutpunkt i Stockholm. Danskene var ikke dårligere og arrangerte Knudepunkt i København det påfølgende året, og idet finnene lagde Solmukohta i Helsinki året etter, var sirkelen slutten, knuten knyttet og konferansen var blitt et årlig, rullerende arrangement. Men i år er det altså igjen Norges tur, og Irene som styrer det hele. Hvorfor akkurat henne? - Hvorfor ikke, holdt jeg på å si? Nei, jeg hadde lyst til å engasjere meg. Jeg er vant til å ta ledelsen når jeg jobber i prosjekter og jeg har jo jobbet mye som prosjektleder. Jeg tror at det var litt tilfeldigheter som gjorde at det ble akkurat meg i akkurat den rollen. Full kalender Irenes mann pendler til Bergen for å studere, så i ukedagene har hun ansvaret alene for tvillingene på tre år. Kombinert med full jobb, skulle man tro det ikke ble tid til overs til frivillig arbeid. Men for Irene var det alenemor-tilværelsen som fikk henne til å engasjere seg i Knutepunkt. - I og med at min kjære fikk lov til å realisere seg selv og begynte på et femårig studie i Bergen, så tenkte jeg at jeg også ville ha et eget prosjekt å jobbe med. Et prosjekt som på en måte kunne være bare mitt. Det gjør at dagene blir travle, og mobiltelefonen med kalender kunne hun aldri klart seg uten. - Nei, ammetåken har ikke gitt seg selv om ungene snart er fire, ler hun - og det betyr at ting forsvinner veldig mye letter ut fra hodet enn det gjorde for fem år siden for eksempel. Veldig merkelig det der. Forskjellige folk Irene ler over kaffekoppen. Vi har funnet oss en kafé i nærheten av rådhuset, for, busy som hun er, må hun snart tilbake på jobb. Irene liker å ha kontroll og å få ting gjort, komme ajour. Men når det gjelder Knutepunkt-arbeidet er hun veldig klar på at hun ikke skal gå ned i detaljene, men gi folk rom til å føle ansvar for og tilhørighet til sin del av prosjektet. - Jeg er veldig fan av at de som tar ansvar får ansvar, forklarer hun Og så liker jeg ordet dugnad. Jeg er egentlig litt lei meg for at det ordet ikke finnes på engelsk. Det gjør det veldig vanskelig å forklare konseptet ut. Knutepunkt er nemlig nettopp en felles dugnad mellom de nordiske landene for å ha et forum hvor man kan snakke laiv på tvers av land, miljø, alder og laivpreferanser. Det finnes ingen sentral organisasjon som gir mandat til å arrangere Knutepunkt. Det er fremdeles som i de tidlige årene, at noen bare må bestemme seg for å gjøre det. Likevel er det et konsistent arrangement som har opparbeidet seg et godt rykte og trekker laivere fra hele verden. Selv har ikke Irene vært på så fryktelig mange Knutepunkt, kanskje fire-fem stykker. Og det er lenge siden sist. - Ikke siden jeg var med å arrangere i Så sånn sett kan man jo lure på hva pokker gjør jeg som leder av Knutepunktkomiteen? Men det er dét som er veldig kult med årets komité, at vi er sammensatt av folk med litt forskjellig bakgrunn. Noen har holdt på i fryktelig mange år, og noen har kommet til nylig og vet mye om hva som rører seg akkurat nå og så videre. Fløyelsprinsesse Irene er selv temmelig selektiv når det kommer til laiv. Hun foretrekker laiver som varer mer enn én kveld, hvor hun kan sove i en seng, og hvor hun slipper å redde verden. Hun synes det er morsommere å spille på stemninger og opplevelser enn å løse et stor plott eller bli mentalt utmattet. - Jeg er ikke så lysten på et eksperimentelt-psykologisk-hardcore-drama i Danmark for eksempel. Det noe med at jeg ikke har lyst til å bruke fritiden min, som er så dyrebar som det den er, på å være lei meg, være utkjørt, eller å slite meg ut. Det klarer jeg helt fint i virkeligheten. Så hvis jeg skal på laiv synes jeg det er morsommere å pynte meg i fine klær og ta det som en ferie. Og det fineste kostymet hun har, er hun helt klar på. Det er et middelaldersk prinsessekostyme hun kjøpte for over 2000 kroner på et laiv-loppis for mange år siden. Hun blir helt drømme-aktig i blikket når hun forteller om det; - Det er en underkjole med broderte underarmer med små knapper oppover håndleddet. Så er det en overkjole i grønn silke med fløyelsforede lange slep på ermene, og et brodert bredt belte som ligger akkurat på hoftene. Og oppå der er det en gedigen helvetesgap-kjole i fløyel med sikkert to meter slep og hodepryd med slør foran ansiktet og det hele. Jeg er så glad i det kostymet, drømmer TEMA: japan 24 Pegasus nr. 25 mars Pegasus nr. 25 mars 25

14 Irene Tanke Aktuell med: Prosjektleder for Knutepunkt 2013 Født: 24. oktober 1979 Bor i: Oslo Kommer fra: Oslo Søsken: enebarn Sivilstatus: Gift og tvillinger på 3 år Arbeid: Fagsjef for prosjektstyring i Oslo kommune Favorittfilm: Dirty Dancing Yndlingsmatrett: Pannekaker Beste bok: The Sparrow av Mary Russell Knutepunkt TEMA: japan hun, -Men jeg har aldri brukt det. Når man skal på laiv i skogen kan man ikke løpe rundt med flere meter fløyelsslep, det går ikke. Excel-mani Noen ganger er det sånn, at man bare må innfinne seg med at ting ikke går. For eksempel er Irene egentlig veldig glad i å gå på kino, men det blir heller sjelden, for da må det skaffes barnevakt. Hun er glad i å lese, selvom det ikke blir mye tid til det heller, og hvis hun hadde hatt tid skulle hun dandert middagen pyntlig på tallerken hver dag. Men det gjør hun heller aldri. Noe hun imidlertid bruker tid på er excel. - Jeg kan sitte fryktelig lenge, innrømmer hun litt flau, - hvis jeg har en tabell jeg skal lage, eller ett eller annet, så blir jeg sittende i excel og kjøre formler og få de forskjellige arkene til å henge sammen. Jeg lar meg fascinere av godt lagde excelark, og sitter og går gjennom og ser på formler, og leter etter muligheter for å forbedre det. Det er en av de tingene jeg tar meg selv i virkelig bare å fortape meg helt i, da kan jeg sitte i mange timer uten å merke at tiden går i det hele tatt. Irene ler. - Jeg er ikke så veldig god på excel, da. Det er sikkert derfor det tar veldig lang tid. Fadderordning Excel-skills eller ei, det blir en del excelark å beundre eller gremmes over i arbeidet med Knutepunkt. Fire dager med program og akriviteter skal planlegges og koordineres. Påmeldingssystemer, overnattig og mat for deltakerne - alt må tenkes på og holdes overikt over. Særlig dersom Irene skal nå sine ambisjoner. - Min visjon for Knutepunkt er at deltakerne skal oppleve å bli ivaretatt fra dag én. At de skal delta på Knutepunkt og kjenne at det her har jeg lyst til å være med på flere ganger, og jeg har lyst til å dra med meg enda flere på å være med. Nytt av året er det derfor innført et såkalt buddy-system. Det er tenkt at en erfaren knutepunkter skal ta vare på en fersk knutepunkter, og sørger for at de har noen å være sammen med, gi litt tips om program-punkter, invitere til å bli med på noe av det sosiale på kvelden og så videre. - I tillegg har vi noen sosiale regler, forklarer Irene videre - For eksempel skal det alltid være en ledig stol ved bordet. Fordi det skal alltid være mulig for noen å komme og sette seg ned og bli kjent med nye mennesker. Knutepunkt er jo nettopp en møteplass hvor man har muligheteten til å bygge nettverk, få gode ideer og nye samarbeidspartnere. Det er også mye grunnen til at Irene har velgt å bruke så mye av sin knappe fritid på Knutepunkt: - Det er veldig mange hyggelige mennesker som er med og lager Knutepunkt, og det er ikke alle jeg kjenner like godt Men da får jeg en mulighet til å bli kjent med nye mennesker. Og så er det ingenting som er så tilfredsstillende som å skape noe i fellesskap som er så vellykket at folk gidder å bruke all tiden og energien på å bidra. Årlig nordisk laivkonferanse Arrangeringen rullerer mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland Første gang arrangert i Oslo 1997 Avholdes i vårhalvåret, og er en langhelg med diskusjoner, debatter, korte laiver og laiveksperimenter, foredrag og erfaringsutveksling. samler deltakere fra hele verden knutepunkt.org PC eller mac? Mac Bok eller film? Bok Laiv eller rollespill? Laiv. Aldri spilt bordrollespill. Kaffe eller te? Te Sommer eller vinter? Sommer Harry Potter eller Ringenes Herre? Harry Potter midtsidenerden Vi ønsker å fremheve personer som gir av seg selv for miljøet. Har du tips til hvem som fortjener å bli hedret som midtsidenerd i Pegasus, send en e-post til: styret@magasinetpegasus.no Matspalten Bønnepasta, boble-te, gjærede soyabønner, eller natto japansk mat er ikke akkurat det vi er vant til, og kan kreve litt tilvenning. Ser man tv-programmer fra Japan, som det elleville «Iron Chef», kan man få inntrykk av at man utelukkende spiser mat som vi ikke ville spist. Men Japan har hatt et sunt kjøkken, med mye fisk, sjømat og grønnsaker som jo ikke er uvanlig når man er en øynasjon. Men den vestlige påvirkningen har gjort sitt inntog, og man kan kjøpe både hamburgere og spaghetti selv om det ofte er med egne vrier, slik som teriyaki-burger. Men dette crossover-kjøkkenet er langtfra Allez cuisine! Mye kan sies om japansk mat det er ikke alt som faller i smak for vestlige ganer. Men litt fusion kan man unne seg. Tekst: Sten McNeil Ånnerud nytt. Allerede på 1600-tallet ble det «importert» nye matretter fra Portugal. Blant disse rettene er tempura, som blir ansett som noe genuint japansk. Også brødet kommer fra Portugal. Det heter «pan» på japansk, «pão» på portugisisk og panko, de japanske brødsmulene, har gått sin seiersgang nær sagt verden rundt. Imidlertid er det likevel trolig sushi som er den japanske matretten flest kjenner. Det er egentlig en samlebetegnelse for flere retter, som nigiri-sushi (risbiter med rå fisk på) og maki-sushi (ruller med fyllet inni). Sushi betyr ikke, som mange tror, «rå fisk», men derimot «sur ris». Risen blir smaksatt med eddik og sukker og brukt i sushi. Jeg liker både rå fisk og sur ris, men av og til synes jeg at risen kan bli litt for mye når jeg vil ha noe lett og friskt. Isteden lager jeg en salat. Wasabi er viktig i sushi, her bruker jeg den i en majones. (Pisk en eggeplomme med håndmikser og ha i oljen mens du pisker fort. Fortsett til det blir tykt det tar ca. seks minutter og bruk ca. 3 dl olje. Smak til med eddik, salt, pepper, sitron og wasabi etter smak. Eller bland wasabi i ferdig majones.) Finsnitt litt kål og gulrøtter og bland det med en god eddik for eksempel en risvineddik. Finriv litt frisk ingefær og ha i. Skjær laks av beste kvalitet (Salma eller tilsvarende) i tynne skiver og ha oppå. Ha på soyasaus, og deretter litt wasabimajones. Rist litt sesamfrø og ha på til slutt. Spis med pinner og drikk sake til! TEMA: japan 26 Pegasus nr. 25 mars Pegasus nr. 25 mars 27

15 INVENTORY Alt du trenger og litt til tekst: Trygve Bernhardt Moen Haaland Illustrasjon: Produktfoto 15,74 $ 14,94 $ 29,99 $ «Ser etter japansk kjæreste»- t-skjorte Hvis du skulle bli fristet til å prøve mer av det TEMA: dommedag Idag er vi alle leger Du lurer kanskje litt på hvorfor det er så mange i Japan som går med munnbind. Vel, det svarer vi ikke på her, men er det noen som muligens har blitt syke, så er det greit om noen kommer med førstehjelp. Med en litt rustikk sekk med førstehjelpsymbolet kan også du være en god sanitetssoldat i krigen vi kaller livet. Vintage Red Cross Medic Bag. Amazon.com, $ 14,49 Redningen for våte netter Selv om du kanskje ikke befinner deg Bergen, så har du nok opplevd regn. Og det er ikke så gøy å være våt når du ikke har planlagt det. Med denne paraplyen som har et skaft formet som på et godt gammeldags samuraisverd kan du holde deg selv tørr og dette bladet tørrere. Ikke la vann krenke din ære - bekjemp regnet. Samurai Sword Handle Umbrella. Thinkgeek. com, $ 29,99 Japan har å by på, for eksempel Japanske jenter og gutter, er denne t-skjorten noe for deg. Vi gjør oppmerksom på at den avbildede t-skjorten etterlyser en kjæreste av det kvinnelige kjønn, men det finnes tilsvarende for de som er ute etter en mannlig partner. Livet er kort få deg en japansk kjæreste. Looking for a japanese girlfriend - Thinkgeek. com, $ $ 39,59 $ 120 $ Linselus Når japanere ikke er i Japan, tar de bilder. Derfor skulle det bare mangle at ikke vi også foreslår noe du kan kjøpe for å gjøre bildetaking enda bedre, slik at du kan føle deg litt japansk også. Dette er en liten linse som gjør at du får en macrolinse. Det vil si: Du kan ta enda bedre bilder av deg selv i speilet på badet. Macro Lens Band. Photojojo.com, $ Pegasus nr. 25 mars Fjernstyrt live-pac-man Det er kanskje ingen overraskelse at vi nevner noe av det Japan er mest kjent for, nemlig dataspill. Paku Paku som det er kjent som i den fjerne østen, eller Pac-Man her i det ganske land, er et ikon for spillkulturen for mange. Har fjernsynet ditt kortslutta, er ikke det noen unnskyldning for å ikke ta del i hyllesten av den lille gule ballen med kjeften så stor. Paladone RC Pac-Man and Ghost Racers. Amazon.com, $ 39,95 Omfavn japansk kultur bokstavelig talt Japansk «hug-pillows» har blitt kjent på internettet som selve symbolet på den japanske otaku-nerden, ekstremnerder som ifølge stereotypen holder seg innendørs og kun pleier sosiale relasjoner via internett. Nå kan også du eie dette symbolet på et av det japanske samfunnets problemer de blir fort utsolgt, så ikke nøl, men bestill i dag. Yozora Mikazuki Hug Pillow - jlist.com, $ 120 Voksne snakker mye om tidsbruk og avhengighet. Det er på tide at de som spiller forteller hvor skapet skal stå. Hyperion, i samarbeid med Medietilsynet, gir gamere selv en sjanse til å vise deres syn på storspilling. Når ble det å spille et problem? Hva synes du om hvordan spilling fremstilles i media? Er problemspilling et reelt problem, eller er det bare bestemor som ikke forstår den nye generasjonen? Dette er en konkurranse om å gi gamere et talerør om hva de egentlig holder på med. Er man spillavhengig eller bare veldig engasjert? Skriv en tekst, lag en film, lag spilldemo eller noe annet for å vise din side av saken, og du kan vinne store premier. KAN SPILLING BLI ET PROBLEM - HVEM ER I SÅ FALL PROBLEMSPILLEREN? LES MER PÅ N4F.NO FRIST: 1. JULI Pegasus nr. 25 mars 29

16 en naturlig følge av dette har norske militære styrker utvidet sitt repertoar til å inkludere digital konflikt, og i sommer ble cyber-forsvaret lansert. Fra den høyeste fjelltopp til det ytterste nes Med dagens teknologiske nivå kan man se for seg at hele cyberforsvaret kan drives fra et kontor i Oslo, men dette kan Sundseth avkrefte. «Organisasjonen skal ikke bare sitte på et kontor og beskytte nettverkene, vi drifter dem også. Vi har radar- og radiostasjoner på de høyeste fjelltoppene og ute på det ytterste nes, derfor må de også ha kompetansen til å være ute en vinternatt. Vi har også soldater i Afghanistan.» «Absolutt sikkerhet finnes ikke», erklærer Sundseth. Det militære har delt opp truslene som kommer fra nettet i tre kategorier. De første to er kriminelle og aktivister, i Norge har man avverget forsøk fra kriminelle på å skaffe informasjon som kan selges. Den andre gruppen, som har fått stadig mer oppmerksomhet i mediene det siste året er aktivist-grupper som anonymous. I følge Sundseth kjennetegnes aktivistgruppene av at de kan mønstre et stort antall mennesker, men mangler tålmodighet. De velger gjerne et mål og hamrer løs, og erklærer seier etter en ukes tid. Disse to gruppene genererer bakgrunnsstøy som den siste og farligste gruppen, nasjonalstater, bruker for å skjule sine aktiviteter. Stuxnet Hacker-angrep rettet mot Irans atomprogram i Angrepet er det mest sofistikerte som hittil har blitt foretatt, og bakmennene har aldri blitt avslørt. Viruset infiltrerte datamaskinene som kontrollerte sentrifugene som ble brukt i prosessen for å anrike uran og la inn en liten, nesten umerkelig feil som gjorde at sentrifugene vibrerte seg selv i stykker.graden av planlegging og forarbeid som kreves for å utføre et slikt angrep gjør det usannsynlig at noen andre enn en profesjonell avdeling styrt av en nasjonalstat kunne utført det. Israel og USA er ansett som de mest sannsynlige bakmennene, men som en kan forvente av et godt koordinert cyber-angrep har angrepets kilde vært umulig å spore. Cyberforsvaret Cyber-rommet er et operativt domene som det militære må operere i på linje med land, luft, sjø og nå også i rommet. Ordene kunne kommet fra en science-fiction roman, men de tilhører generalmajor Roar Sundseth, sjefen for det nyopprettede Cyber-forsvaret. Tekst: Eirik Lysenstøen Illustrasjon: Shutterstock data Begrep som cyber-krig, cyber-angrep og lignende har blitt stadig mer vanlige å se i norske medier. Nett-kriminalitet og svindel har bare økt siden nettet ble først tatt i bruk, og aktivist-grupper som anonymous tar i stadig større grad i bruk nettet som sin arena. Samfunnet er på godt og vondt blitt preget av at nesten samtlige datamaskiner, telefoner og nettbrett er koblet opp til hverandre. Som Krig i eteren Moderne militære organisasjoner kan ha mange tusen kloke hoder som sitter og arbeider med å gjennomføre og motvirke aktivitet rettet mot statlige og private organisasjoner, og de siste årene har det amerikanske militære fem-doblet sitt cyber-budsjett. Nasjonalstater har tålmodigheten, pengene og utstyret som kreves for å gjennomføre operasjoner som stuxnet (se faktaboks) som kriminelle og aktivister mangler. I følge Sundseth holder nasjonalstater foreløpig tilbake fordi man har problemer med å se den fulle effekten av operasjoner på nettet, men denne dimensjonen blir stadig viktigere, også i konvensjonelle militære operasjoner. Absolutt sikkerhet finnes ikke 30 Pegasus nr. 25 mars Pegasus nr. 25 mars 31

17 Inkludering på svensk Spennende konferanse med fokus på mangfold. Tekst og foto: Erlend Sand Bruer Foto: Johannes Axner laiv «Vi skal leka kurra gjömma! Alla samlas här!» En av de svenske arrangørene av Prolog samler raskt en liten gjeng unge tenåringer rundt seg og sender dem av gårde rundt i lokalet for å leke gjemsel. Klokka er elleve om kvelden, og jeg sitter i en sofa, sliten etter en lang konferansedag. Og nå begynner altså en haug med unger å løpe skrikende rundt. Dette er en annerledes konferanse enn de jeg er vant med. Alle aldersgrupper og laivkulturer er med. Mange av de yngste er med i Camelot, en laivforening som bruker rollespill som sosialt samlingspunkt og skoleringsverktøy i Svenska Kyrkan. Det er en god porsjon rollespill-hipstere her som kommer for å arrangere og diskutere minimalistiske laiver. Jeg har også møtt eldre laivere som har vært med på fantasylaiv siden 80-tallet, og som kommer for å lære bort kunsthåndverk eller diskutere fantasy-slag. På prolog er det et mylder av programpunkter relatert til levende rollespill. Det arrangeres flere små laiver. Mange av dem er såkalte «blackbox-laiver». Dette er spill arrangert i en blackbox et rom med mørke vegger, ingen innredning og teaterbelysning. Men det ble også arrangert en Vampirelaiv i den lokale kirken, et severdig bygg fra 1400-tallet. Det arrangeres også workshops, programpunkter hvor deltakerne er aktivt med og gjør noe. Det var workshops med så ulike temaer som å sy «påsmössar» (poseluer), å spille et annet kjønn og å synge episke sanger på laiv. I tillegg er det en jevn strøm av foredrag i en forelesningssal alle foredragene er forøvrig lagt ut på nett og ymse små «övrigt»-programpunkter, for eksempel gjenforeninger etter tidligere laiver. Punktene spenner vidt, men selv om deltakerne kommer fra ulike laiv-verdener er stemningen likevel god. Policyen om at man alltid skal ha en ledig stol når man sitter og snakker sammen fungerer bra, og det er ikke noe problem å slå seg ned hvor man vil og bli med i samtalen. Alt i alt er dette en festival hvor arrangørene har satset kraftig på inkludering. Både inkludering av ulike laivkulturer og av de mange ulike gruppene som har laiv som hobby. Kort sagt: Prolog later til å ta på alvor at det ikke bare er ølglade heteroseksuelle hvite middelklassemenn som liker rollespill. Nørdfeminisme I Sverige har feministbevegelsen alltid stått sterkt. De fleste deltakerne jeg møtte på identifiserte seg også som feminister, og en av programpunktene på Prolog var om «nørdfeminisme». Den svenske laiveren og pedagogen Josefin Westborg holdt et foredrag som introduserte Prologs deltakere til begreper innen nørdfeminismen. Riktignok var det mange i den stappfulle salen som knapt trengte noen introduksjon til emnet; nørdfeminisme har blitt et kjent begrep i den svenske laiv-verdenen, og det er vanligvis mer avanserte diskusjoner om emnet på Prolog. Denne gangen var det imidlertid en rask gjennomgang av sentrale begreper, og det slo meg hvor tydelig kjønnsdelingen i nerdefiksjon ofte er. Westborg fortalte om da hun var på sin første laiv, et Vampire-spill og ble satt i rollen som hore. Rollen ble etter noen få timers spill leid ut til en eller annen vampyr, noe som resulterte i en i følge Westborg ganske klein scene. Westborg viste bilder fra sin laivkarriere og fortalte om andres opplevelser, både av å bli satt i typiske kvinneroller og av å møte fordommer. En av grunnen til at nerdefeminismen har blitt en bevegelse er et ønske om at kvinner skal kunne spille på samme premisser som menn og ikke plasseres i kjønnsstereotype roller. Det florerer med historier om at kvinnelige laivere har blitt plassert som horer, tjenere, sexy krigere eller andre roller typiske for kvinner i nerdefiksjonen. Med min bakgrunn som norsk bordrollespiller kjente jeg igjen mange av historiene bordrollespill var ikke kjent som noen jentehobby da jeg startet å spille, for å si det forsiktig. De få jentene vi spilte med merket nok godt at de ikke var gutter. Etnisitet og laiv Eva Wei og Anna Erlandsson holdt et annet velbesøkt foredrag på Prolog om å spille laiv med synlig minoritetsbakgrunn. Både norsk og svensk laiv består for det meste av deltakere som er hvite i huden jeg har for eksempel dessverre aldri møtt noen med annen farge på en laiv. Jeg ble overrasket over hva de hadde å fortelle. Erlandson er mørk i huden, og det er et stadig problem at andre spillere in-laiv spør henne hvor rollen kommer fra. Ofte har hun spilt roller som kommer fra «andre siden av det store havet», men nå og da har hun hatt lyst til å spille en vanlig landsbyboer. Det har vist seg vanskelig. Wei fortalte om å hele tiden måtte legge ut om sitt slektstre, hvor hun var fra, hvor foreldrene var fra og hvorfor de flyttet. Hun spurte seg om hvorfor ikke laiv, av alle hobbyer, kunne tilby et sted hvor de som ser annerledes ut ikke behandles annerledes? Foredragsholderne ga noen tips til hva arrangører kan gjøre for å gjøre arrangementene mer inkluderende. Det slo meg hvor tydelig kjønnsdelingen i nerdefiksjon ofte er. 32 Pegasus nr. 25 mars Pegasus nr. 25 mars 33

18 Milkshake og veganmat Det serveres ingen alkohol i konferansens lokaler, og personer som har drukket bes holde seg unna festivalen. Deltakerne får hver dag frokost, middag og lunsj alt vegetarisk eller vegansk. Så er det også en hel del mindreårige deltakere på Prolog, og flere av de voksne deltakerne er «nykterister» - avholds. Noen gikk riktignok for å ta seg en dram på hotellet etter konferansen var over, men det virket som de fleste ble igjen i konferanselokalene etter programmet var over og lekte, danset eller snakke sammen i beleilig plasserte sofagrupper. Det var faktisk litt underlig å være et sted hvor det var såpass stor bevissthet rundt mulige barrierer til deltakelse. Klart det ikke var perfekt jeg var for eksempel vitne til at en rullestolbruker ikke fikk stolen gjennom den oppmerkede veien til matsalen. Jeg så heller ikke mange flere med synlig minoritetsbakgrunn enn de som holdt foredrag om det. Men kanskje har de store norske spillfestivalene noe å lære av Prolog kanskje man må starte med å gjøre arrangementene så åpne som mulig hvis man ønsker å rekruttere personer med en litt annen bakgrunn enn vi selv har. om prolog Prolog er en svensk laivkonferanse som arrangeres hvert år i Västerås, i år mars. Målet er å vise frem og utvikle laiv i Sverige. Rundt 300 deltakere samles for å spille korte laiver, prate om laiv og delta på workshops. Tittelen «prolog» henspiller på at deltakerne skriver prologen til det kommende laivåret. Bordrollespill var ikke kjent som noen jentehobby da jeg startet å spille, for å si det forsiktig. norges største spillfestival Spill, konkurranser og cosplay Game of Thrones-pub Spillkonkurranser med store premier (se Alle typer spill! (PS, Xbox, brettspill, kortspill, rollespill osv.) Sogn Videregående skole 21. til 24. juni 34 Pegasus nr. 25 mars spillfestival Pegasus nr. 25 mars 35

19 På fritiden skorter det ikke på ting å holde på med, elevene har et eget teknologiutvalg som får tilgang på utstyr til å bygge tekniske ting som varierer fra datamaskiner til droner som de senere har benyttet seg av på øvelser. Får de godkjent et prosjekt stiller skolen med pengene som kreves for å gjennomføre det. Et annet utvalg arrangerer idretts-aktiviteter, som blant annet ordnet det slik at flere av elevene fikk gått birkebeineren, og et eget utvalg arrangerer sosiale aktiviteter. Faktaboks: Forsvarets Ingeniørhøgskole har utdannet elever siden Elevene går på skolen i 3 år og får en bachelorgrad og blir ingeniører. Etter fullført utdanningsløp avtjener elevene 3 år med plikttjeneste som kan være i alle forsvarets våpengrener. Elevene får også opplæring som ledere og blir i løpet av tiden i forsvaret offiserer. En fullt funksjonell drone gjøres klar til bruk. En skole utenom det vanlige «Vi utdanner ikke hackere som sådan, men stuxnet er pensum her på skolen, sammen med en rekke andre cyber-operasjoner.» Sier Roger Johnsen, skolesjef på forsvarets ingeniørhøgskole som årlig utdanner 40 elever til tjeneste i cyber-forsvaret. Tekst: Eirik Lysenstøen. Foto: Daniel Nordby, Forsvarets Ingeniørhøgskole utdanning Lillehammer er mest kjent for OL i 1994, tvserien lillyhammer og høyskolen med mange elever, men det finnes også en annen skole der grønnkledde elever klargjøres til å forsvare den nye digitale fronten. Johnsen legger ikke skjul på at det er viktig at de som ønsker å bli elever mestrer realfag, men han legger også vekt på at de må ha gode sosiale evner og være i stand til å klare de fysiske testene på opptaket. Bite kraftig i fra seg Høyteknologisk utstyr som droner og de nye F-35 flyene Norge har bestilt har forandret måten kamphandlinger foregår, og ifølge Johnsen er det viktigere enn noengang å ha kvalifiserte mennesker til å bruke de høyteknologiske våpensystemene. «Det er nettopp igjennom å bruke denne teknologien at en liten millitær organisasjon som forsvaret er kan bite kraftig fra seg. Det gjør oss også veldig fleksible slik at vi også kan brukes i ulike former for utenlandsoperasjoner.» Godt miljø «En student hos oss bor på skolen, så kameratene og leksehjelpen er rett over gangen», forklarer Johnsen. Elevene får tett oppfølging, og selv om de sjonglerer studiefag med øvelser, ledertrening og sågar får opplæring i takt og tone later det til at det fungerer. Mens høyskoler og universiteter i hele landet sliter med at studentene ikke fullfører utdanningene sine og ihvertfall ikke på normert tid! Anslår Johnsen at omtrent 90% av elevene deres fullfører utdanningen. 36 Pegasus nr. 25 mars Pegasus nr. 25 mars 37

20 Dette vil nemleg seie at om lag åtte prosent av norsk ungdom mellom tolv og sytten år lid av ein avhengnad som visstnok skal vere like skadeleg som av narkotika. Spelavhengighet Tekst: Øyvind Osdal bilde: shutterstock spill Ein ting kan slåast fast med det fyrste: dataspelavhengnad er ikkje eit samfunnsproblem i dag undersøkinga til NOVA slår fast at eit fåtal unge har problem med skulegang og livet forøvrig, samtidig som dei spelar mykje dataspel (dette er definert som meir enn to timar dagleg av NOVA). Det vart likevel ikkje funne ein samanheng mellom desse faktorane. Trass i dette vert behandlingssenteret Bergensklinikken nytta som premissleverandør i debatten om spelavhengnad i dag. Hovedpremisset som vert levert er at dataspelavhengnad Å tenkje positivt rundt dette nye mediet er alle tende med. kan likestillast med td. rusavhengnad. Tek ein utgangspunkt i NOVA-rapporten merkar ein at dette vert ei urimeleg samanlikning. Dette vil nemleg seie at om lag åtte prosent av norsk ungdom mellom tolv og sytten år lid av ein avhengnad som visstnok skal vere like skadeleg som av narkotika. Dette medfører behandlingsmetoder som i nær sagt alle andre samanhengar hadde vore ineffektive; oftast reduksjon og restriksjon av speletider. dette fører til at ein får ei storslått behandling av symptom, ikkje årsak. Bergensklinikken sin sjølvinnrømde mangel på erfaring på feltet kan teikne på at dei utfører behandlinga slik rett og slett fordi det er det som er gangen når ein er avhengig. Men her er det ein ting dei ikkje har fått med seg: dataspel er ikkje eit rusmiddel på nokon annan måte enn læringsmeistring er det. At ekstrem bruk av dataspel kan leggje grunn for ein vanskeleg livssituasjon, skal sjølvsagt ikkje betvilast. Spørsmålet er berre om ein skal sjå på dette som eit symptom eller som ei årsak. Det er sjølvsagt fort gjort for forskarar eller foreldre å konkludere med at spelinga er problemet dersom ein ikkje er van med det sjølv. Dette kan ein samanlikne med behandlinga jazz, rock og farge-tv fekk når det fyrst kom på bana som nye kulturelle merkesteinar i løpet av det førre århundret. Dette anser uansett ikkje me som er vande med dataspel som eit veldig stort problem. Svært lite tyder på at dei som i dag vert ansedde som dataspelavhengige fungerer heilt normalt i dei fleste andre sider av samfunnet, anten det er på skule eller i arbeid. Fleire offentlege figurar kombinerer aktiv dataspeling i ein skala Bergensklinikken ville ha kalla skadeleg utan at dette har hatt nokon vidare innverknad på arbeidet deira. Eit døme på slike personar er Mikal Kvamsdal, generalsekretær i Unge Venstre, som har stått fram som dataspelentusiast. Men slik det er i dag skal det ganske mykje velvilje til for å finne fleire negative sider av dette nye kulturelle fenomenet. Interaktiviteten fører til større læringsvinst i skulekvardagen, bruk av dataspel medfører i mange tilfelle breiare teknologisk kompetanse, og trass i at valdelege dataspel har vorte enda meir utbreidde i løpet av dei siste ti åra har studier vore eintydige: om det finst ein relasjon mellom dataspel og valdsbruk, er det at valdsbruk er på veg ned. Dette temaet har det nemleg vorte stille om den siste tida. Etter eit kraftig fokus i forskinga på vald relatert til dataspel dei siste ti åra, anser ein i dag dette som over; ein finn ingen samanhang. Dersom den negative trenden no skal halde fram med at dette fokuset skal overførast til spelavhengigheit, kan det umogleg vere noko anna enn til hinder for eit medium som kjem til å verte nytta uansett. Eit styrka fokus på dette mediet - som er, og kjem til å halde fram å vere, revolusjonerande nett på grunn av interaktiviteten - burde heller gå i positiv retning. Utføring av forsøk på integrasjon av dette mediet i skule og arbeidsliv kan bere frukter, og di tidlegare, di betre. Det at om lag sytti prosent av norsk ungdom i dag har minst ein overfladisk kjennskap til mediet, gir også eintydige signal om at dette er noko folk er opne for. Kort sagt: dataspel er komne for å bli, og skal ein gjere dei til syndebukk for samfunnsproblem tek ein to risikoar ein rett og slett ikkje har råd til å ta i dag. Den eine er at ein vender eit blindt auge til dei som faktisk har problem med dette, men som i dag vert behandla som om dei skulle vere junkiar. Den andre risikoen - ein som påverkar heile samfunnet - er at ein skal falle bakom med alle vinstane dataspel kan gi. Å tenkje positivt rundt dette nye mediet er alle tende med, industri som skule. Framtida ventar ikkje på luddittar; tenk heller nytt. 38 Pegasus nr. 25 mars Pegasus nr. 25 mars 39