Menighetsblad for Feda, Kvinesdal og Fjotland - Nr. 6 julen årgang

Transkript

1 Menighetsblad for Feda, Kvinesdal og Fjotland - Nr. 6 julen årgang

2 VI ER FORSKJELLIGE Reidulf K. Ljøkjell F R A P R E S T E N S P E N N 2 Når jeg skriver dette er det midt i julestria og midt i forberedelsene av mange ulike oppgaver. Det er mange oppgaver og treffpunkt som jeg ser fram til og som jeg gleder meg til! For litt over ett år siden begynte jeg som sokneprest i Feda og Fjotland og har vært igjennom de faste oppgavene som ligger til stillingen. De som er ute i arbeidslivet vet at det krever sin mann og sin kvinne å være i ny jobb, særlig det første året da alt er nytt. Samtidig er det spennende med å være ny også, det er da vi opplever arbeidsplassen, oppgavene og kulturen med nye øyne. Rutiner er gode å ha, det er godt å slippe å måtte bruke alle de kreftene man har hver gang det er en oppgave som skal løses. Noen oppgaver og noen situasjoner har vi behov for har blitt en rutine for oss. Vi mennesker er forskjellige. Kanskje er du en person som elsker rutiner og som ikke liker at alt for enhver pris må endre på hele tiden. Andre igjen går fortere lei og trenger at det stadig må skje noe nytt og stiller spørsmål ved måten ting blir gjort på. Jeg tenker at det er godt vi mennesker er forskjellige og at vi både tenker, arbeider og føler forskjellig. Ja det kan være krevende å være forskjellig, men du verden så spennende! Det er også nødvendig at vi er ulike som mennesker. Det hadde rett ut sagt blitt utrolig kjedelig om alle var like - eller det kunne også ha blitt bare kaos. Eyvind Skeie har skrevet en salme som en av organistene våre, Galib Mammadov har skrevet melodien til (874 i den nye salmeboka vers 3): «Det finnes en venn som elsker de små, en strime av lys der mørket er nå. Så stille vi går til Gud med vårt savn, for endeløs stor er himmelens favn.» La oss tillate hverandre å være ulike, hjelpe hverandre til å være den vi er. For det er sant som Eyvind Skeie uttrykker det i salmen: «for endeløs stor er himmelens favn.» Vi blir rikere som samfunn, som kirke og som enkeltmennesker når vi gir hverandre plass til å være seg selv/oss selv. Vi lever i en tid da det er et stort konformitetspress! Reklamen forteller oss hva vi skal kjøpe, hvordan vi skal kle oss og hva som er viktig. Det er lett å tro at tingene vi eier definerer hvem vi er, men da tror jeg at det også er lett å miste seg selv. La oss dyrke det gode i hverandre, la oss løfte fram det vi har av evner og ressurser, men da må vi også tåle at vi er forskjellige!

3 Biskopens julehilsen Betyr vi noe? Betyr vi noe som mennesker? Det er et grunnleggende spørsmål. Historien om Maria og Josef som vandrer til Betlehem og Jesusbarnet som blir født i en stall, er en vakker fortelling. Den tåler å gjentas gang på gang. Ingen jul uten den fortellingen. Men den er også noe mer enn en tradisjon og en god fortelling: Den er Guds svar på spørsmålet mennesker til alle tider har stilt: «Betyr vi noe for Gud?» Juleevangeliet viser meg hvor langt Gud var villig til å gå for å vise sin kjærlighet mot oss mennesker. Vi tror at Jesus var til før verden ble skapt. Han var fra evighet sammen med Gud Fader og Den Hellige Ånd. Julenatt forlater Jesus sin trone i himmelen, og kommer inn i vår verden. Som det står i en gammel hymne i det nye testamentet. «Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv.» (Fil 2,7f) Gud blir som en av oss. Han fødes ikke i et palass, men i en stall. Det er de fattige gjeterne, de med et litt frynsete rykte som først får høre nyheten av englene. Noen dager gammel blir han flyktning og må rømme til Egypt. Han lever slik vi gjør med både gleder og sorger. I julesangen «En krybbe var vuggen» synger vi om denne veien han gikk ned til oss. Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik Men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik. Nedstigningen stopper ikke der. Jesus gikk lenger enn å stige ned fra himmelen. Han som selv er Gud, var villig til å ofre mer. Han gikk så langt det er mulig å gå. Til slutt dør han frivillig på et kors. Korset var ikke resultatet av at Jesus ble misforstått, men det var hele tiden Hans plan. Det går en linje: «Fra krybben til korset, gikk veien for deg.» Men det er en viktig side til ved denne fortellingen vi må få med oss for at vi skal forstå dybden og konsekvensene. Englene forteller til hyrdene på marken: «Se, jeg kommer med bud om en stor glede, en glede for hele folket. I dag er det født dere en Frelser. Han er Messias, Herren.» Fortellingen sier meg at: Jesus ikke bare viste at han var villig til å fornedre seg, den viser oss at han gjorde det for hver minste lille skapnings skyld, det vil si også for min skyld. Jesu ble fattig for at jeg skulle bli rik. Slik åpnet han porten til himlen for oss. Så enkelt og stille kom Gud til vår jord Så høyt er jeg elsket av Jesus min bror. Julehøytiden feirer vi til minne om Guds svar på spørsmålet: Betyr vi noe? Jeg ønsker dere en velsignet julehøytid! Stein Reinertsen

4 Småplukk side fra 4 vårt fuglebrett Nytt utstyr i kirkene Kirkene har fått en kraftig oppjustering på varme, lyd og bildevisning i høst. Nytt varmestyringsanlegg er montert. Kirkene i Feda og Kvinesdal har fått nye pro - sjektorer, slik at sanger og liturgi nå kan vises direkte på kirkeveggen. Også lyd ut - styret er fornyet. Dette er ting som folk vil merke på en positiv måte, selv om en nok må regne med litt innkjøringsproblemer. Diakonen er fast ansatt Flere lurte på om diakonen skulle flytte da diakonstillingen i høst ble lyst ledig i Agder. Grunnen var at Espen Gya hadde permisjon fra 1.april, og dermed var Lene Lovise Holgersen bare midlertidig ansatt. Etter en pliktig utlysningsrunde er hun nå fast ansatt som diakon i Kvinesdal, Feda og Fjotland. Frivillige søkes Mange muligheter ligger åpne og venter på noen som kan tenke seg å ta et tak sammen med dagens ledere. Turbo - klubben trenger friske hender, og det er behov for flere kirkeverter. Diakonen har ønsket flere medarbeidere, og konfirmant - ar beidet likeså. Det er behov for villige hender flere steder, så meld inn til kirkekontoret eller ansatte om du kan være med og bidra. Visste du at Bibelen finnes på lyd? KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte) har lest inn hele den nye Bibelen fra Bibelselskapet (Bibel 2011). Lydbibelen er lest inn av Frank Tangen, Nils Ole Oftebro, Birgitte Bjørnstad Sæbø og Magne Bruteig. Lydbibelen finnes på digikort og mp3 For mer informasjon: Kvinesdal Minnefond Det vil fortsatt selges minnekort i Kvinesdal, men nå vil de selges på Kirkekontoret og Menighetssenteret. Minnekorta koster 100 kroner, og midlene som kommer inn vil brukes på tiltak på livets side. I stedet for blomster som visner etter noen dager kan en kjøpe minnekort som en kan ta fram og lese på ny. Tidligere ble minnekorta solgt i Kvinesdal Sparebank, og banken takkes for god service gjennom mange år. Skal du til Knaben? Dersom du skal feire jul eller nyttår på Knaben er du velkommen til julesamling på Knaben kapell julaften kl Også ved årsskiftet blir det samling i kapellet med musikk, sang og nyttårs - betraktninger. Velkommen til kapellet nyttårsaften kl Fikk du sist nummer av Treklang? Redaksjonen har fått inn mange klager på at folk ikke fikk sist nummer av Treklang, hvor det var fokus på diakoni (Treklang nr. 5). Dette beklager vi, og klage på omdelingen er levert til Posten. Det er lagt ut ekstra blader av Treklang i kirkene, slik at de som ikke har fått bladet kan ta med seg et eksemplar i juletiden. Vi oppfordrer folk som ikke får Treklang til å ta kontakt til Kirkekontoret. 4

5 En julesang jeg er glad i DENNE GANGEN VED MARGRETHE FRANK STENVIK Jeg våger meg på å ta fram den engelske sangen «Mary Did you know». Teksten er av Mark Lowry, mens melodien er skrevet av Buddy Greene Mary Did you know Mary, did you know that your Baby boy would one day walk on water? Mary, did you know that your Baby boy would save our sons and daughters? Did you know that your Baby boy has come to make you new? This child that you delivered will soon deliver you. Mary did you know that your Baby Boy will give sight to a blind man? Mary did you know that your Baby Boy will calm the storm with his hand? Did you know that your Baby Boy has walked where angels trod? When you kiss your little Baby you kissed the face of God? Mary did you know The blind will see. The deaf will hear. The dead will live again. The lame will leap. The dumb will speak the praises of the Lamb! Mary did you know that your Baby Boy is Lord of all creation? Mary did you know that your Baby Boy would one day rule the nations? Did you know that your Baby Boy is Heaven s perfect Lamb? The sleeping child you re holding is the Great, I Am! Som mamma til tre flotte barn, tenker jeg av og til på hva fremtiden rommer for dem. Hvilke muligheter vil åpne seg, vil de nå sitt fulle potensiale? Jeg drømmer om et godt liv for dem, og ønsker at de skal lykkes. Av og til prøver jeg å sette meg inn i Marias sted. Hun må ha vært mildt sagt undrende til dette som hendte med henne. Våget hun å drømme, hadde hun store forhåpninger for sitt lille barn? Skjønte hun at noe stort var i ferd med å skje? Visste hun at når hun kysset sin lille gutt, så kysset hun Guds ansikt? Jeg synes denne sangen rommer så mye mer enn julen. Det er plass til hele Jesus og evangeliet i noen små vers. Det lille sovende barnet i Marias armer, er Himmelens perfekte lam, Underfull, Herrenes Herre og Kongenes Konge, Selveste, Jeg Er! Margrethe Frank Stenvik 5

6 Tema-torsdager på Huset en suksess som videreføres Treklang har tatt en prat med leder for Tematorsdagene, Ole Gunnar Sæbø, for å ta et lite tilbakeblikk og høre om videre planer for disse temakveldene som har blitt så populære. I oktober var Sylfest Lomheim kveldens taler, mens Joachim Stoss var gjest i november. Formålet for Tematorsdagene Opptakten til det hele var å skape liv og røre i det nye Huset på Feda. Ole Gunnar påpeker at fokuset har vært å skape et åpent breddetilbud med aktuelle temaer, slik at dørene blir åpne og terskelen lav. Temaene har vært spent over et stort felt, og målgruppa har vært Folk flest. Ønsket har vært å ha en aktuell vinkling, gjerne med lokal profil der det er Ole Gunnar Sæbø (på talerstolen) takker Arne Stakkeland, Sylfest Lomheim og Paul Daasvand for deres bidrag under Tematorsdagen i oktober. mulig i temavalg og gjester. Innhold og program er en slags mellomting av Kirkeakademi og kulturkveld. Det sosiale samværet er litt som på Sjømannskirkevis med nystekte vafler og gode kveldstanker med på veien. - Det virker som dette har truffet, sier Ole Gunnar, og legger til: Det overordnede har vært at når folk kommer

7 skal også livets ord lyde, - til vei - ledning og håp. Det er ekstra gøy at folk har tatt og tar turen fra hele Lister regionen til disse kveldene! Oppmøtet har samlet sett vært over all forventning. På det meste har Husets kapasitet nærmest blitt sprengt. Tematorsdagene har med sitt konsept lykkes i å sette Feda litt på kartet, og skapt en god PR og goodwill for - Huset og de øvrige aktivitetene der. Nye tema for 2014 Ole Gunnar forteller glad at gruppa som utarbeider Tematorsdagene bobler over av gode ideer om mulige temaer. Han vil ikke røpe for mye, men sier at Fylkesmann Anne Kristin Olsen kommer i januar. Hun vil ha en artig vinkling på sitt innlegg med Mitt liv som mann. I februar kommer Roar Jensen og deler fra arbeidet innen fiskeoppdrett. Arne og Helge Klungland, som er tvillinger og forskere, vil på Tema - Sylfest Lomheim kåserte om språk og kommunikasjon.. torsdagen i mars ta for seg genetikk, - arv og miljø. Så her er mye spennende å få med seg framover! Nærmere info om dato og innhold kan lese på fedahuset.com. Treklang synes opplegget er flott, og ønsker lykke til videre med Tematorsdagene som kommer! Elisabeth A. Overå Koret Schola Vocalis gledet det fullsatte Huset med flott sang

8 Lærer norsk over en kopp kaffe Diakonenarbeidet har dradd i gang et veldig spennende kurs i norsk hverdagsspråk for nyinnflytta i bygda. Treklang bad henne skrive om dette. Hver tirsdag møter ivrige deltakere opp på «Huset» på Feda for å bli bedre i norsk. Marit Granlund har sammen med en gjeng frivillige startet opp gratis norskkurs for fremmedspråklige. «Målet er å gi mennesker en tilhørighet til «Huset», det diakonale arbeidet i menigheten samt en mulighet til å lære språk,» forteller hun. Tilbudet startet opp i høst og har hatt et godt oppmøte. Det kommer mellom 15 og 20 deltakere hver gang, og vi er fem til seks frivillige fra Feda som har ansvar for kurset, sier Granlund. Hun ble utfordret av lederne av Menighetsrådet og Diakoniutvalget på Feda om å starte et norskkurs. Alia og Nazim vektlegger at det er viktig for dem å komme seg ut, få øvd på norsk språk og treffe andre. «Det ser ut til å være et stort behov hos mange å få delta på et slikt tilbud. Folk kommer helt fra Flekkefjord og Farsund for å delta,» forteller den ivrige pensjonerte rektoren. Også i Kvinesdal er det i regi av det diakonale arbeidet ønskelig å få til et tilsvarende tilbud på Menighets - senteret. Tilbudet er ment å være lavterskel og gratis for deltagerne der fokus skal være på å få brukt og øvd opp norsk dagligtale. Mange fremmedspråklige er ivrige etter å lære mer og bedre norsk og har lyst å praktisere språket i en mer uformell setting enn på skolebenken. Det er viktig at språk får utvikle seg på en arena der man naturlig kan få prate En glad gjeng samles hver tirsdag på Feda for å trene på norsk språk, drikke kaffe og bli bedre kjent. 8

9 sammen og bli kjent med nye mennesker. Derfor blir det lagt stor vekt på det sosiale og at man har det gøy sammen. Kurset starter med en times undervisning, etterpå er det tid til kaffe, kaker og å slå av en prat der nye fer - digheter kan testes ut. 27. november gjestet Marit Granlund Menighetssenteret og underviste en god gjeng oppmøtte i norsk hverdagsspråk. Neste gang er 11. desember og da står julegrøt på menyen. «Jeg synes dette tilbudet er veldig bra,» sier Alia fra Ukraina. Hun har bodd i Norge i ett år og to måneder sammen med mann og to barn. Mannen Nazim er fra Afghanistan og kan prate en del norsk, men forstår ikke så mye. Alia derimot forstår en del, men synes det er vanskelig å komme i gang med å prate. Norskkurset er med på å senke terskelen for å tørre å si noe. Her kan man få øvd i en trygg ramme og samtidig få hjelp dersom det er noe man ikke forstår. Paret øver på ord og utrykk hjemme, men glemmer fort når de ikke har noen å praktisere språket sammen med. «Vi lærer fortere og husker bedre når vi får noen å snakke med,» understreker Nazim. Både han og kona håper derfor at kurset vil fortsette etter jul også i Kvinesdal og flere av deltakerne gir klart uttrykk for at dette er noe de ønsker å delta på helst hver dag! Marit Granlund engasjerte deltakerne på Menighetssenteret i Kvinesdal i å forstå norske ord og høflighetsutrykk. Det er diakonen som organiserer tilbudet i Kvinesdal, men for å kunne videreføre tilbudet er vi avhengige av flere frivillige medarbeidere som kan tenke seg å sette av en eller to kvelder i måneden til å delta og være «samtalepartner» for deltakerne. Mange tror kanskje de må være lærere eller ha en sterk menighetstilknytning for å kunne delta, men det stemmer ikke. Det viktigste er å komme og prate sammen. Og så er det veldig sosialt! Samlingene er en spennende mulighet til å engasjere seg og bli kjent med nye mennesker i lokalsamfunnet. Målet er å etter hvert også få til et samarbeid mellom flere lokale aktører i Kvinesdal som kan bidra med ressurser. Alle som ønsker å være med er hjertelig velkommen til å ta kontakt med diakon Lene Lovise Holgersen i Kvinesdal ( ) eller Marit Granlund på Feda (mob ). Her er det plass til liten og stor! Lene Lovise Holgersen 9

10 Med sagespon og matte i hodet og med hjerte for mennesker! Kjell Eivind Stokkeland er en typisk kvindøl: Født og oppvokst Over There med røttene sine i Kvinesdal sitter nå med dobbelt statsborgerskap og slår av en prat med Treklangs utsendte en lørdags ettermiddag i Trestokken Snekkerverksted på Storekvina. Det er lett støv i luften og en fresemaskin snurrer alene inne på det store verkstedet overalt er det en fantastisk duft av tre og så denne mannen, for hvem det hele begynte som en hobby for 26 år siden... Nå ser han på det som en hobby i utvikling! Kjell Eivind: Jeg er privilegert som fikk lov å kjøpe disse flotte lokaler. Her kan jeg boltre meg, skape, utvikle har uante muligheter i forhold til på låven hjemme. Kjell Eivind var i ungdommen utdannet bioingeniør, men har senere tatt høy utdan - ning innen matematikk og IT. Han er gift med Solveig, og sammen har de 4 barn. Alle er nå ute av «redet». Treklang: Er det ikke stort, dette med å se barna sine treffe gode valg, finne en vei i livet, velge hva de vil...? Kjell Eivind: Jo, det er vel noe alle foreldre tenker på, om ungene tar gode valg. Kjell Eivind inviterer til en befaring rundt i de store flotte lokaler eller produksjons - haller det skal uten tvil både investeringskapasitet, forretningside, visjon, kompetanse og et utviklet talent for organisering for å fylle disse rammer. Selv ser Kjell Eivind på alt dette som et redskap for et bakenforliggende ønske om å skape noe for fremtiden, og kanskje gi noe til de som sliter. Kjell Eivind: Det er egentlig slik at innenfor disse vegger opplever vi av og til større ting enn vi selv kan få til. Kjell Eivind trekker frem en rekke eksempler på hvordan de rette folk krysser Trestokkens dørstokk til rette tid og at både de og han får hjelp i en kortere eller lengre periode. Også om hvordan nødvendig utstyr til produk - sjonen finner veien til ham på nesten merkverdig vis. Kjell Eivind er ikke den som bruker for store ord, men her kommer han inn på at det nok er En som drar i trådene og legger til det som ingen hadde kommet på eller kunne forutse. Treklang: Hva er det med tre som er så fascinerende utover duften? Kjell Eivind: Det er jo det at jeg er oppvokst med tre, far min var byggmester og jeg var med ham overalt så snart det var mulig. Tre er fantastisk å jobbe med! Det er jo et levende materiale! Treklang: Hva er det som produseres på Trestokken? Kjell Eivind: Vi produserer hagemøbler og alle slags trevarer for utsmykking av hus, og driver

11 med vedproduksjon. Men nå skal vi også begynne å dreie søyler. Vi er åpne for alle slags produksjoner. Når vi får noen gode ideer eller ser noe interessant tegner vi selv og setter i produksjon. Med de nye datastyrte maskinene har vi fått ubeskrivelige muligheter. Treklang: Men dette, sier du, er jo bare en hobby hva er jobben din då? Kjell Eivind: Jeg driver med nettbasert videreutdanning av lærere i matematikk på Høgskolen i Telemark. Jeg sitter oftest hjemme eller på Storekvina. Jeg kan faktisk forelese hjemmefra... men så har vi noen samlinger hvert semester på Notodden. Jeg er veldig opptatt av motivasjonen for matematikk og hvordan matematikken legges frem for elevene. Treklang: Tenker du da på den pedagogiske fremlegging? Kjell Eivind: Ja, jeg underviser den konkrete og helt praktiske tilnærmingen. Blant annet: hvilke problemer kan en elev få og hvordan hjelper vi? Selve lærerrollen i praksis. Vi kaller dette Matematikkdidaktikk. Kjell Eivind forteller hvordan det hele tiden svirrer tall og geometri i hodet. Fritida brukes gjerne til SUDOKU, KAKURO eller EXCEL. Det gir en fin avkobling i en travel hverdag. Treklang: Er det plass til troen på Gud i en verden som mest handler om matematikk? Kjell Eivind: Matematikk og tro er ikke to motsetninger. Tvert imot. Matematikken syns jeg er et guds gitt redskap til å beskrive verdenen rundt oss. Den kan hjelpe oss å forstå ting som skjer. Matematikken har også fått mye fra religioner. Selv om andre religioner har mye større innslag av matematikk så kan vi finne spennende ting i Bibelen. f.eks: Kanskje den eldste nedskrevne approksimeringa av tallet Pi (3,14) finner vi i 1.Kongebok Ellers er det mange kjente problemer i sannsynlighetsregningen som er beskrevet for Jødene. Interessant er det også at korset som «form» er faktisk veldig sentralt i forholdet mellom ulike dimensjoner. (Kjell Eivind demonstrerer dette med papir og kartonger utover pulten). Treklang: Tilbake til familien Stokkeland, hva står på menyen julekveld? Kjell Eivind: Pinnekjøtt! Det er vi begge vokst opp med. Solveigs oldemor innførte tradisjonen med hvit saus som lages av kraften fra pinnekjøttet den bifaller også jeg! I år blir svigermor 80 år, så da er vi 35 stk som samles på julaften og dagene deretter. Vi har rett og slett leid Menighetssentret for å få plass til alle! Jeg må trekke frem Menighetssentret og det arbeid som gjøres der. Jeg syns det er så fantastisk at i Menighetssentret har så mange mennesker fått en oppgave i menigheten. Vi har fått en arbeidsplass der vi kan gjøre noe sammen. Dette er stort! Treklang takker for praten med Kjell Eivind om Trestokken, matematikken, korset og familien. Idet jeg svinger ut fra Trestokken, dukker en gammel salme opp i tankene: «Har hånd du lagt på Herrens plog, så se deg ei tilbake!» Trestokken er nok kommet for å bli, de flotte rammer som Kjell Eivind hadde en bedrift og noen drømmer å legge i, er blitt redskap for trevareproduksjon og hjelp til mennesker som sliter en periode i sitt liv og så har noen lagt sin velsignelse til. Tekst: Merete Breimoen Foto: Privat 11

12 Lars Emanuel Egeland: TRUA MI Hver morgen og kveld er det viktig å be og lese i Bibelen. Jeg følger en bibelplan som heter Logos. I løpet av noen år gjennomgås hele Bibelen. I tillegg går vi gjennom søndagens tekst i kirka. Jeg vokste opp midt i Neset og var 5 måneder da freden kom. Oldefar min, Ånen Tjørnhom, var lærer og kirkesanger flere steder i heimbygda i årene 1873 til Han fikk kjøpt eiendommen der lensmannskontoret er nå. I året 1900 kjøpte han eiendommen, 60 meter fra kirkedøra. Etter han overtok bestefar min Lars Rafoss. Han hadde husmøter på Rafoss og fortsatte med det i Neset før han satte i gang arbeidet med Salem i Faret på begynnelsen av 30-tallet. For meg er det viktig med et fast holdepunkt i livet. Det var spennende å vokse opp i Neset. Med tre bakerier, to slakterier, kafeer, mange butikker, skole i kommunelokalet og Kvinaruta, var det litt av et liv i sentrum. Noen få hadde biler. Enkelte hadde moped, en sykkel, hest eller kom med Kvinaruta. De fleste luffa. Vi kunne leke og sparke fotball midt i veien, bl.a. ved inngangen til kirkegården. Det var da en granhekk rundt hele kirkeområdet. Vi hadde mål mellom to søppelbøtter ved porten. Det var viktig å skyte lågt, for vi ønska at ballen skulle treffe mål og lande i gran - hekken og ikke på kirkegården. I oppveksten var det nokså vanlig at alle gikk på søndagsskolen. Salve, Ludvig og Lars Egeland sammen med Torvald Kvinlaug var trufaste lærere. Jeg hadde også Kvinlaug i flere år på skolen. Han hadde Ordet i si makt og inspirerte oss unge. Noe viktig ble sådd i våre barnehjerter. Skal noe spire, må Ordet først bli sådd. Det er viktig. Jeg husker at i det siste året på søndagsskolen syntes jeg det var litt flaut. Jeg gikk inntil husveggene til Nico. Så sprang jeg fort på skrå over veien og videre opp Bedehusbakken til søndagsskolen. Men en dag var jeg for gammel til søndagsskolen. Hva nå? Det var unaturlig for en ung tenåring å sette seg sammen med de gamle på bedehuset og bli som dem, syntes jeg. Jeg savna vel et skikkelig ungdomsarbeid der en kunne komme og gå. Som ungdom er det interessant å oppleve litt av hvert. Det gikk mange filmer på gamle Losjen. Det kunne være tøffe og spennende cowboy-filmer med Roy Rodgers og andre store stjerner. Kjærlighetsfilmer med flotte kvinnelige filmstjerner var det lett å forelske seg i. Mange gikk på Folkets hus og andre danselokaler om lørdagskveldene. Der var det av og til litt spetakkel, men de fleste oppførte seg bra. Det var liksom ikke så mye annet å finne på for ungdommen en lørdagskveld. Ja, selvsagt var det spennende å gå på de mange basarene på bedehuset. De som satt på galleriet eller sto i ganga, tok mest lodd. Liknes ca

13 Hvor jeg enn hadde vært eller om jeg la meg tidlig eller langt på natt, var det viktig alltid å lese min Bibel og folde mine hender og be. Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. Dette er et viktig og troverdig løfte som jeg stoler på. Jeg har vært med i flere bibelgrupper og har hatt mye igjen for det. Nå samles vi hos Åse Skiftun i Prestegarden. Der er det mange rom, og i det største har vi bibelgruppe. Det er bare å komme. Gi beskjed, så er det bare å stige på til god mat og Det gode budskap. Vi tar for oss kommende søndagens tekst. Jeg har vært lærer i 40 år. Nå er jeg pensjonist. Som pensjonist fyller jeg dagene med mye forskjellig. Det er flott å ha noe meningsfylt å gjøre. Ofte blir det for mye. Men vi må ha tid til å gi ei hjelpende hånd til dem som trenger det og møte våre medmennesker med smil og vennlighet og gjerne slå av en prat. Jeg tenker mye over livet. Det er mye å undre seg over. Jeg har mye å takke for. Men livet er ikke bare en dans på roser. Det skjer mye vondt. Noen blir sjuke i unge år, ulykker skjer, det er krig og elendighet. Mye er uforståelig, og vi lurer på hvor Gud er oppi alt dette. I Salmenes bok i GT er det mye visdom. Gud er allmektig og har skapt alt. Han får all takk og ære, og han kan gi trygghet. Men vi finner også klagesalmer der folk var i stor nød. Det er mange eksempler på det. Bibelen forteller hvor vi skal gå både i sorg og glede: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper Salme 121. Mye er uforståelig. Det er noe som hører denne verden til. Bibelen er veldig troverdig. Nå ser vi i et speil. En dag skal vi se Gud ansikt til ansikt. Guds tanker er større enn våre tanker. Vi forstår ikke alt nå. I dag vil vi gjerne ha svar på alt med det samme. Mange vender Gud ryggen. Det er trist. For meg er det viktig å beholde trua. Da jeg gikk på lærerskolen, skreiv jeg særoppgave om Augustin. Les gjerne litt om han. Jeg syntes det var spennende. Han fant på litt av hvert før han ga seg over til Gud. Han skreiv bl.a.: Mitt hjerte er urolig til det finner hvile i deg. Det er mye jeg ikke forstår. Men jeg kan ikke slå meg til ro med det. Når jeg satser på Bibelens budskap, har jeg mine grunner til det. Jeg tror at alt det skapte vitner om en fantastisk Skaper. Det kan ikke ha blitt til av seg selv. Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn, altså sønn til han som er allmektig og har skapt alt. Jesus døde for vår synd. Deretter tror jeg at han stod opp fra de døde. Alt tyder på det. Oppstandelsen er noe helt enestående i historien. Så lenge det er liv, er det håp, pleier vi å si. Det må vel bety at uten liv er det intet håp. Tenk så fantastisk om vi kunne leve bestandig. Bibelen forteller at vi kan vinne Det evige liv. Du kan få det gratis. Kornet blir sådd i jorda, dør og får nytt liv. Slik forteller Bibelen at det samme skjer med oss mennesker. Vi kan altså etter døden stå opp til et evig liv ved å følge Jesus. I Johannes 6.kapittel står det at Jesus holdt en streng tale og mange trakk seg unna. Jesus spurte de tolv om de ville forlate ham. Simon Peter svarte: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige. Jesus er vårt eneste håp. Det er noe å satse på. Lars Emanuel Egeland Liknes ca 1942

14 Jul i en setning «Kirken bruker så mange ord!» sukker noen. I menighetene våre er det i denne søte juletid mange andakter og taler. Det gjelder å finne den virkeligheten som de mange orda vil vise oss. Kanskje kan julens budskap samles i en setning? Treklang har utfordret biskop, prost, prestene og noen sentrale personer i menighetene våre på hva julens budskap vil si oss. De er bedt om å formulere en enkelt setning som setter ord på julebudskapet. Stein Reinertsen, biskop i Agder og Telemark. «For meg handler julen om at vi betyr så mye for Gud at han kom ned til oss for å vinne vårt hjerte.» Anders Mathias Larsen, fing. Prost i Lister. «For meg handler julens budskap om den Allmektige, Usynlige, Evige og Hellige Gud som blir menneske og gir avkall på alt for å gi alle som tror del i fullkommen tilgivelse, glede og evig liv.» Rune Edvardsen, leder i Troens Bevis Julen for meg: Den symboliserer livet ved at barnet som skulle bære alles problemer og mangler på seg ble født og gjennomførte det. Derfor er det mye kraft i Glade Jul. Gleden er vår: En frelser er født. Ronny Nielsen, leder i Kirkelig Fellesråd For meg er julens viktigste budskap til oss mennesker, fortellingen om Guds store kjærlighet for oss alle. 14

15 Marit Homme, leder i Fjotland sokneråd Julen ei melding om glede og kjær - leik for alle menneske i heile verda! Åse Tønnesen Sæbø, leder i Feda menighetsråd «Julen er Guds gave til oss!» Odd Terje Breimoen, leder i Kvinesdal menighetsråd Kjernen i julebudskapet er det samme for meg som det var for hyrdene på marken: Gleden i ordene: I dag er der født dere en frelser, som er Messias, Herren. Sverre Eftestøl, organist i Kvinesdal «Jol er å bli teken imot slik ein er.» Leiv Gunnar Skiftun, sokneprest i Kvinesdal «Gud har blitt en av oss, og har flyttet til Kvinesdal vi kan møte ham her!» Lene Lovise Holgersen, diakon i Kvinesdal I julen viser Gud sin kjærlighet og sårbarhet ved at han kom som et lite barn midt i blant oss, samtidig er Jesus vår konge og den som var lovet å skulle komme for å frelse oss og innby til fellesskap med seg. Per Øistein Rogstad, kirkeverge i Kvinesdal «For meg er det viktigste med julen at vi feirer dette: «Gud ble menneske.» Reidulf Krossli Ljøkjell, sokneprest i Feda og Fjotland «For meg handler julen om at Gud vil ha fellesskap med oss, men av det følger også en utfordring til oss om å skape gode fellesskap med plass for alle!» 15

16 Kyrkjeorgelet som vart bryllaupsgåve Blant organistane i Fjotland kyrkje og Netlandsnes kapell finn vi Maria Knaben. Få kjenner til at ho av eigne penger kjøpte eit orgel som ho ville gi til kapellet på Netlandsnes. Før så skjedde vart hennar teneste på orgelkrakken avslutta. Då gav ho orgelet som gåve til Nils og Astrid Ro då dei gifta seg. Maria Knaben ( ) vaks opp i Laget. Ho fekk eit annleis liv enn dei fleste, for ho hadde ein hofteskade då ho vart født. I dag ville nok dette ha vore ei enkel sak å ordna, men den gongen førte det til at ho i mange samanhangar vart sett litt på sidelinja. Likevel var ho med dei andre borna i alt som hende noko som viser viljestyrken hennar. Det var stor interesse for musikk i barndomsheimen hennar. Foreldra kjøpte også eit trøorgel som vart flittig brukt. For det meste var Maria sjølvlært. Systera hennar, Inga, hadde lært å spela. Då ho sat og øvde følgde Maria grundig med. Etterpå teikna ho orgeltangentane på eit papir og sette seg for seg sjølv på loftet og «tørrtrena», og slik lærte ho seg å spela. Då ho ei tid budde hos ein bror i Bergen, så fekk ho under - visning i å spela kyrkjeorgel. Etter det var kyrkjeorgelet ein av hennar største gleder. Før krigen kom ho til Risnes. Seinare budde ho ei tid på Mygland, før enn gode bygdefolk på dugnad sette opp eit lite hus til henne ved Fjotlandvatnet. Ho hadde fått seg ein strikkemaskin, og livnærte seg med å strikka. Ennå kan ein sjå det vesle huset der Maria strikka for folk. I tillegg fekk ho seg stilling som organist, og folk kan ennå minnast Maria der ho sat og spelte i den raude vesten sin. Det var presten Smith-Øvland som engasjerte henne til organist, og i mange år hadde ho trufast teneste på orgelkrakken. Ho sat på med presten når han skulle ha gudsteneste. Ho hadde eit nært forhold til prestefamilien, og etter at ho slutta som organist flytta ho nærare til dei og hjalp til. Men orgelet på Netlandsnes var i dårlig stand. Difor bestemte Maria seg for å kjøpa nytt orgel til kapellet der. Men før orgelet kom på plass hadde det vore presteskifte, og tenesta hennar som organist vart avslutta. Då gav ho i staden orgelet som bryllaupsgåve til Astrid og Nils Ro. Dei har teke godt vare på orgelet, og då Treklang var på besøk vart det spela på orgelet ho hadde kjøpt. Maria Knaben gjorde ei trufast teneste dei åra ho var organist i Fjotland. Det er grunn til å løfte henne fram blant dei mange som har hatt si teneste i kyrkjelydane våre. Leiv Gunnar Skiftun 16

17 Kirketjener Merete Breimoen: «Jeg ønsker å tjene kirken» «Navnet på den stillingen avslører det som var min hensikt med å søke jobben: Jeg ønsker å være en kirkens tjener. Der jeg kan legge til rette for at mennesker kan møte Gud med sin glede og sin sorg. Og finne et felleskap med bærekraft.» Merete Breimoen begynte som kirketjener i Kvinesdal kirke 1. september. Likevel er hun ikke ny i kirken: I åra var hun tilsatt som klokker i lønnet stilling, og etter den tid har hun hatt tjeneste i det frivillige klokkerkorpset. Merete er født og oppvokst på Fyn i Danmark, og var fra barnsben av knyttet til folkekirken der. Etter hvert kom hun med i en pinsemenighet. Da hun så ble kjent med Odd Terje Breimoen og flyttet til Kvinesdal, så ble det derfor naturlig at Kirken i Dalen ble hennes åndelige hjem. Etter hvert ble det naturlig å finne tilbake til den lutherske kirke, og i år 2000 meldte hun derfor overgang til Kvinesdal menighet. Gjennom mange år har hun nå vært med i redaksjonen av menighetsbladet Treklang. «Jeg er et menighetsmenneske og har hjertet mitt i kirka!» understreker Merete. «Jeg brenner for at alle gene - rasjoner skal kjenne seg hjemme og oppleve seg velkommen i kirka. Jeg søkte stillingen fordi jeg ønsket å være mer med på alt det flotte som skjer i menigheten. Nå lå mulighetene til rette for å søke dette arbeidet, og jeg synes det er stort å kunne ha min tjeneste i et arbeid som hjertet mitt brenner for. Fungerer ikke alt det praktiske, så fungerer ingenting! Hun forteller at oppgavene er omfattende og mange. Med en stillingsressurs på 30% strekker ikke tiden til, og hun er glad for at kirkevergen arbeider for å utvide stillingen. Det budskapet som kirken for - midler har mennesker levd på og dødd på. Merete forteller at hun elsker de gamle orda. Hun er glad i salmer og veldig glad i Brorson. Salmen «Mitt hjerte alltid vanker» er hennes favoritt. Og hun understreker: «Ordet om korset blir aldri umoderne, Det står over alle trender,» Merete er takknemlig over å få være en del av kirken og å ha fått i oppgave å være kirkens tjener. Treklang ønsker henne til lykke med en viktig oppgave. Leiv Gunnar Skiftun 17

18 Nye nettsidene for menighetene i Kvinesdal I sommer ble nettsiden til menighetene i Kvinesdal oppgradert. Med ny utforming og enklere oppdatering, så håper vi at nettstedet vil være aktuelt. Menighetene har hatt nettsider i mer enn 10 år. I år har vi valgt å gjøre en større omlegging, for å gjøre sidene lettere tilgjengelige. Nettsidene er utviklet og tilrettelagt av Frode Aagedal med webverktøyet word - press. Han står også for utformingen. Som lokalkirke er vi opptatt av å 18 være synlige også på internett, og vi håper at nettsidene blir brukt. Nettsidene er ment som et supple - ment til andre informasjonskanaler som f. eks. Treklang. Hovedmenyen Den nye Hovedmenyen viser vei til blant annet kirker, kirkegårder, råd og utvalg, Treklang og Livets gang. På nettsidene finnes et kontaktskjema og telefon- og e-postliste til alle tilsatte i kirka. Nede på forsiden er det lenker til «Huset» på Feda, Menighets - senteret, Liknes bedehus og Kvinlog bedehus. Helt nederst ligger dagens bibelord som hentes automatisk fra Kalender På forsiden ligger det en kalender med oversikt over guds - tjenester og andre

19 arrangement i kirkene, ved å klikke på «se hele kalenderen» får du opp alle arrangementene som ligger ute. Nyheter Det ligger fast fire nyheter på for siden, eldre nyheter er tilgjengelig ved å klikke på «nyhetsarkiv». Målet er at det skal komme minst en nyhet i uka, noen uker blir det flere - andre kanskje ingen. Menighetene har enda ikke opprettet egen gruppe på face book, men det er mulig å trykke på liker knapp på alle nyheter og sider, slik at de kommer opp på din facebookprofil. Livets gang Livets gang er et samlebegrep for de store hendelsene i livet: Dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Dersom du skal melde inn en dåp, kan du gå inn på disse sidene, og finne skjemaet for innmelding til dåp. Det fylles ut på nettet, og sendes direkte inn til oss digitalt. Et til - svarende skjema finnes også for vigsel. For neste års konfirmanter vil vi lage til et innmeldingsskjema på samme måte. Under gravferd kan du også komme inn å søke på gravlagte på alle kirkegårdene i kommunen. Du får opp navn på avdøde, og dato for fødsel, død og gravferd. Råd og utvalg Under råd og utvalg står det litt om hver av menighetene og fellesrådet. Blant annet ligger det årsmeldinger og møtebøker fra menighetsrådene. Treklang Menighetsbladet Treklang er tilgjengelig i pdf-format. Foreløpig har vi lagt ut alle bladene fra 2011 og fram til nå. Vi håpar folk finn fram på nettsidene våre. Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger, både ris og ros. Per Øistein Rogstad Endring i staben av kyrkjetenarar Netlandsnes kapell: Oddveig Netland slutta i haust som kyrkjetenar i Netlandsnes kapell etter meir enn 20 års teneste. Der har ho gjort ein fantastisk innsats, m.a. med å laga til kyrkjekaffiar i særklasse. Førebels har vi ikkje fått tilsett ny kyrkjetenar i Netlandsnes, noko som vi håpar blir klart ganske snart. Feda kirke: 10. desember takkar Brigitte Köhler av som kyrkjetenar i Feda kyrkje, ho har hatt ulike stillingar i fellesrådet sidan Vi takkar begge to for tenesta. Sylvi Vatland overtar som kyrkjetenar i Feda. Ho har arbeidd ved kyrkjekontoret i halv stilling sidan 2006, og ho held fram med begge stillingane. som til saman er 65 %. Fjotland kyrkje: I Fjotland kyrkje er Msghna Mana og kona Tsegeroman Zeru engasjerte som kyrkjetenar og reinhaldar. Her vil ting bli avklart i løpet av

20 Konfirmanter våren 2014 I september startet et nytt kull konfirmanter på sin konfirmanttid. Våren 2014 står 46 ungdommer til konfirmasjon i Kvinesdal kirke. Feda menighet har 9 konfirmanter, mens Fjotland har 11 unge som deltar i årets kurs. Opplegget har en time ukentlig undervisning i kirke eller tilstøtende lokaler. Noen uker samles konfirmantene i private hjem til samtalegrupper. Reidulf Ljøkjell leder årets kurs i alle menighetene. I Kvinesdal er det tre undervisningsgrupper. I tillegg til Ljøkjell deltar Leiv Gunnar Skiftun og Raymond Olsen som konfirmantlærere. Vi oppfordrer folk til å ta godt imot konfirmantene når de som en del av opplegget kommer til kirken, og vi ønsker de unge lykke til med konfirmantåret. Bruk gjerne listen med navn på årets konfirmanter som forbønnsliste. Kvinesdal kirke 4.mai Svein Inge Kvinlog Beckstrøm Tommy Eftestøl Bjelland Arne Johan Dugan Anna Linnea Dugan Rebekka Røgenes Frestad Renathe Bjørnevåg Gyland Rebecca Årli Hunsbedt Martin Rødland Jansen Elisa Johnsen Richard Lunde Kristiansen Alexander Egeland Lervik Christina Dugan Lyding Birger Moen Mathias Hansen Netland Norunn Lervik Nielsen Kim Sivert Jakobsen Omdal Leander William Ridley Sander Risnes Sandra Rosseland Jan Eftestad Røgenes Christer Skaar Martine Svendsen Kvinesdal kirke 11. MAI: Karima Abdullrahim Sanna Kristine Solberg Brandt Ståle Breimoen Ngun za hlei par Cinzah Ivar Stormoen Eftestøl Arne Holmen Fjotland Ben Reiersen Gilbertson Mathias Gjemlestad Ingrid Helene Gullestad Sine Lindestad Hamar Thea Sol Angelica Aamodt Jakobsen Inge Konsmo Odd Inge Kvinlaug Karoline Haddeland Lorentzen Ann Cecilie Lund Kristian Aamodt Lyding Maria Toften Paulsen Thomas Rostøl Benjamin Røyland Elias Røynestad Thomas Tekle Lisa Sneldal Thoresen Ole Tom Tønnessen Bendikte Modal Øysæd Feda kirke 11. mai kl 1100: Jim André Egeland Andreas Omland Fjellstad Mathias Fredriksen Kristian Frestad Julie Galdal Mari Anne Skårva Haugland Karen Regine Larsen Ranveig Nielsen Anne Christina Van Den Hooven Netlandsnes kapell 29. mai kl Anders Eftestøl Gerd Elisabeth Engeldal Henriksen Martine Tønnessen Netland Kine Bergeslien Røiseland Fjotland kyrkje 8. juni kl Oddvar Harbakk Rita Eiesland Holen Kim Eric Homstøl Jarl Ansgar Harbakk Mygland Oddbjørn Røyland Henning Stakkeland Benjamin Stensland Stakkeland