09/10. Kurskatalog videregående skole. Praksisnære fagkurs for lærere i den videregående skolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "09/10. Kurskatalog videregående skole. Praksisnære fagkurs for lærere i den videregående skolen"

Transkript

1 09/10 Kurskatalog videregående skole Praksisnære fagkurs for lærere i den videregående skolen

2 Velkommen til en ny kurssesong! Årets kurskatalog er et produkt av mange menneskers arbeid. Vi i BroAschehoug har i samarbeid med dedikerte og interesserte lærere, redaktører og kurskonsulenter satt sammen et tilbud som vi håper oppleves som relevant og interessant. Stadig flere finner veien til våre kurs. Gode tilbakemeldinger fra tidligere kursdeltagere gjør oss trygge på at kursene våre har den kvalitet og det innhold som lærerne forventer. Vi er stolte av å presentere et bredt utvalg kurs og kunnskapsrike, dyktige kursholdere. Årets fagkurs Skoleåret 2009/2010 utvider vi tilbudet vårt og tilbyr kurs innen flere fagområder. Religion og etikk, sosialkunnskap, mediefag og sosiologi og sosialantropologi er alle nye fag i vår kursportefølje. PC-kursene knyttet til fagene norsk, engelsk og naturfag er også nye av året. Vi har hatt stor suksess med våre fagkurs innen matematikk, naturfag, spansk og helse- og sosialfag, og viderefører derfor tilbudene innen disse fagene. Grunntanken i vårt kurskonsept er å utvikle fagkurs som oppleves som praksisnære og relevante. Du får en hel dag viet engelskspråklig indisk litteratur og film, og du tas med på en reise i den norske sakprosaens historie. På norskkursene får du også se nærmere på postmodernistiske uttrykk, og i historie diskuterer vi invasjonen i Afghanistan i 1979 kontrafaktisk. Du får prøve deg på maskelaging i helse- og sosialfag, og i naturfag demonstreres forsøk på stråling og helse gjennom blant annet testing av solkremer. På religionskursene diskuterer vi hvordan religionspluralisme påvirker Norge i dag, og i samfunnsfagene får du blant mye annet et innblikk i Norges rolle i nordområdene og blir bedre kjent med det forunderlige menneskerettighetsåret Nye konsepter Skoleåret 2009/2010 arrangerer vi to konferanser. Den første holdes i november, og temaet er vurdering i videregående skole. Den andre holdes i januar og er en skolelederkonferanse der vi ser på trender og relasjoner i offentlig ledelse. Nytt av året er også vårt tilbud om kompetansegivende videreutdanning i vurdering og veiledning, utviklet i samarbeid med University College Nordjylland. Videre har vi utviklet et veiledningskonsept der vi tilbyr kurs i vurderingskompetanse og vurderingskultur for alle skolens lærere og ledere. Dette systemet kaller vi KIS kvalitetsvurdering i skolen. BroAschehoug en ny organisasjon Aschehoug Etterutdanning og Bro Kompetanseutvikling er slått sammen til én enhet, og vårt nye navn er BroAschehoug. På kan du lese mer om vårt totale tilbud. Vi gleder oss til å presentere årets kurs og ønsker dere velkommen til ny kurssesong! Hulda Marie Røhne Orskaug Fagansvarlig BroAschehoug 2

3 Innhold Samfunnsfag, historie, politikk og menneskerettigheter 4 Norge lite land, stort hav Bør stater undertegne menneskerettighetskonvensjoner? 1948 det forunderlige menneskerettighetsåret Historie et verdenshistorisk vendepunkt? I lovens navn! Historie en ufarlig fortelling? Historie og filosofi 6 Demokratiet i klem mellom høyre og venstre? Liberalismens mangfold en historisk gjennomgang 7 Frihet i opplysningstiden Kvifor filosofi? Mediefag 8 Bildespråk muligheter og begrensninger Sosiale nettarenaer 9 Nyttige nettressurser Opphavsrett og lisensiering Den nye TV-virkeligheten Naturfag og matematikk 10 Energi for fremtiden Datalogging i naturfag 11 Digitale verktøy i matematikk GeoGebra Sosiologi og sosialantropologi 12 Flerkulturell forvirring Klasser og klassebegrepet Sosialkunnskap 13 Det gode liv lykke og lykkebegrepet Trøblete ungdomsgrupper og kriminelle gjenger Religion og etikk 14 Variasjon i religionsundervisningen Religionspluralisme og spenninger mellom religioner 15 Livssynsmangfoldet i Norge Kjønn og religion Religion og menneskerettigheter Engelsk 16 Skriveopplæring, grammatikk og formverk Å forstå Nord-Irland 17 Indisk litteratur og kultur Slumdog Millionaire 18 Sammensatte tekster En ny tid med Obama? Spansk 19 vamos a viajar Norsk 20 Tekstformidling og oversettelse Opplesningsteknikk og dramatisering 21 Nynorsk kvalitetslitteratur Hva er postmodernisme? 22 Samtalesjangeren i klasserommet Sakprosaens plass i vidaregåande skule Helse- og sosialfag 23 Hva kan jeg gjøre bedre, lærer? Kroppen som kunnskapsområde Digital kompetanse 24 Norsk, Engelsk, Språkfag og samfunnsfag, Samfunnsfag, Realfag, Naturfag, Design og håndverk Kursoppleggene i denne katalogen kan arrangeres på bestilling. En fullstendig oversikt over våre kurstilbud finner du på 3

4 BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Samfunnsfag, historie, politikk og menneskerettigheter Samfunnsfag, historie, politikk og menneskerettigheter Det er bare landkrabber som tror at havet skiller nasjonene Ukjent Har Norge makt til å sette krav bak sine interesser i nordområdene? Hvilken motivasjon har stater for å undertegne menneskerettighetskonvensjoner, og hva skjedde det forunderlige menneskerettighetsåret 1948? Henrik Thune, Andreas Føllesdal og Bernt Hagtvet, alle eksperter innen sine felt, reflekterer rundt disse spørsmålene og setter fokus på temaer som berører flere av læreplanenes hovedområder. Norge lite land, stort hav Bør stater undertegne menneskerettighet s- konvensjoner? det forunderlige menneskerettig hetsåret Har Norge makt til å sette krav bak sine interesser? Nordområdene blir stadig mer interessante for mektige land, selskaper og organisasjoner. Henrik Thune, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), tar utgangspunkt i ulike former for makt og belyser hvordan internasjonale aktører i verdenssamfunnet bruker makt. Henrik Thune Forsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt Lunsj Hvilken motivasjon har stater for å undertegne menneskerettighetskonvensjoner? Hvilken effekt har disse konvensjonene på statene som undertegner dem? Dette er to sentrale spørsmål kurset berører for å kaste lys over menneskerettighetsfeltet og utviklingen av demokratiet og politikken. Professor i politisk filosofi og lærebokforfatter Andreas Føllesdal er forskningsleder ved Norsk senter for menneskerettigheter og skal i perioden 09/10 være med på et forskningsprosjekt som skal ta for seg om stater bør undertegne menneskerettighetskonvensjoner. Andreas Føllesdal Forskningsleder, Norsk senter for menneskerettigheter Professor Bernt Hagtvet setter fokus på menneskerettighetsåret Hva var årsakene til og motivasjonen bak hendelsene dette året? Hvilke konsekvenser har Verdenserklæringen om Menneskerettighetene fått for utviklingen i internasjonal politikk og maktforhold? Bernt Hagtvet Professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo 4 STED Oslo Dato Informasjon om påmelding finner du på Kursavgift: kr 1690,-. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist.

5 BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Historie Historie Historien vil behandle meg pent, for jeg akter å skrive den Winston Churchill Denne kursdagen berører læreplanens hovedområder historieforståelse og metoder og samfunn og mennesker i tid. Vi ser nærmere på hvilke politiske virkemidler den norske bondebefolkningen hadde overfor øvrigheten, og diskuterer kontrafaktisk den sovjetiske invasjonen av Afghanistan. Vi ser også på hvordan historie kan brukes for å skape eller fortsterke en felles identitet et verdenshistorisk vendepunkt? * I dette foredraget setter historiker Stein Tønnesson fokus på den sovjetiske invasjonen av Afghanistan i desember Kursholder diskuterer kontrafaktisk hva det ville hatt å si for verdens senere utvikling om sovjetledelsen ikke hadde besluttet seg for invasjon. Stein Tønnesson er fredsforsker og var direktør for Institutt for fredsforskning (PRIO) I høst kommer hans bok om utbruddet av krigen i Indokina i 1946: Vietnam 1946: How the War Began. Stein Tønnesson Historiker og fredsforsker * Tønnessons foredrag vil ikke bli holdt i Trondheim. Følg med på kursveven.no for mer informasjon om kurset i Trondheim Lunsj I lovens navn! Historie en ufarlig fortelling? Fogdevold, urimelige skattekrav og militærtjeneste var noen av sakene som kunne føre til protestaksjoner og politiske initiativ i bondebefolkningen. Magne Njåstad, historiker ved NTNU, ser nærmere på hvilke politiske virkemidler bondebefolkningen i Norge hadde til disposisjon overfor øvrigheten i perioden De kollektive aksjonsformene i Norge settes inn i et europeisk perspektiv. Magne Njåstad Postdoc. i historie, NTNU Ola Svein Stugu setter i dette foredraget fokus på læreplanmålene som berører historiebevissthet. Han drøfter hvordan historie bevisst brukes i politiske sammenhenger, og hvordan historie brukes for å skape eller forsterke en felles identitet. Kursholder tar utgangspunkt i historiske eksempler og viser hvordan historie er mer enn en passiv fortelling om fortiden. Stugu er professor i historie og leder for studieprogrammet i kulturminneforvaltning ved NTNU. Ola Svein Stugu Professor i historie, NTNU STED Oslo Trondheim Dato Informasjon om påmelding finner du på Kursavgift: kr 1690,-. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 5

6 BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Historie og filosofi Historie og filosofi Demokratiet må ikke gå så langt at man i familien stemmer over hvem som er faren Willy Brandt Vi tilbyr to kursdager for lærere som underviser i programfaget historie og filosofi. Første kursdag åpner med demokrati som tema og drøfter blant annet motsetningene mellom liberalistisk frihet og politisk deltagelse. Dagen fortsetter med en forelesning om liberalistisk mangfold sett i et historisk perspektiv. Andre kursdag bygger på læreplanens hovedområder opplysningstid og perspektiver og eksistens og mening. Dag 1 Demokratiet i klem mellom høyre og venstre? Kursholder vil, med utgangspunkt i Thranebevegelsens og Chartistbevegelsens kamp for politiske reformer og allmenn stemmerett, drøfte motsetningen mellom liberalistisk frihet og politisk deltagelse. I ettertid har bevegelsene blitt tolket inn i en sosialistisk tankegang og til dels stemplet som opprørske, men bevegelsene var verken sosialistiske eller liberalistiske. Kursholder viser hvordan demokratisk praksis og tankegang kommer i klem mellom bevegelser preget av dikotomiserende tenkning. Foredragsholder vil knytte an til dagens debatt. Mona Ringvej Postdoc. i historie, Universitetet i Oslo Lunsj Liberalismens mangfold en historisk gjennomgang Lars Fr. H. Svendsen er førsteamanuensis i filosofi ved UiB, forfatter og ivrig deltager i den offentlige samtalen omkring filosofiske spørsmål og problemstillinger. I år kommer han med boken Liberalisme. På dette kurset presenterer Svendsen liberalismens historie fra 1600-tallet og frem til i dag i et bredt filosofihistorisk og realhistorisk perspektiv. Er det fortsatt mulig å betrakte liberalismen som én idétradisjon, eller er den etter hvert blitt oppløst i et utall liberalismer uten samlende idéer? Lars Fr. H. Svendsen Førsteamanuensis i filosofi, Universitetet i Bergen 6

7 BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Historie og filosofi Dag 2 Frihet i opplysningstiden Borgerrollen tar form frihet også for kvinnene? Kursholder diskuterer de didaktiske spørsmålene knyttet til formidling av filosofihistorien med utgangspunkt i opplysningstiden. Det trekkes linjer fra Lock og Rousseau til Constant. Kursholder vil se på politikk, filosofi og erfaringene fra revolusjonen, samt fokusere på spørsmål om suverenitet og utviklingen av borgerrollen. Hilde Sandvik vil også drøfte hva frihetsidealet betydde for tenkning omkring kjønn. Hilde Sandvik Førsteamanuensis i historie, Universitetet i Oslo Lunsj Kvifor filosofi? Gunnar Skirbekk, professor i filosofi ved UiB og forfattar av blant anna læreboka Filosofihistorie, vil ta for seg spørsmål om kva som gjer filosofi viktig i eit pluralistisk kunnskapssamfunn. Han diskuterer kva som er forholdet mellom filosofi og historie i ein didaktisk samanheng, kva som er spesielt ved filosofi, og korleis læraren kan møte dei fagdidaktiske utfordringane. Gunnar Skirbekk Professor em. i filosofi, Universitetet i Bergen STED Oslo Dag Dag Informasjon om påmelding finner du på Kursavgift: kr 1690,- per kursdag. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 7

8 BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Mediefag Mediefag Kommunikasjon er fransk, og betyr tåke Ukjent Hvilken betydning har nye sosiale nettarenaer som Facebook, Nettby og Biip fått for enkeltindividet og for sosiale strukturer? På årets kurs i mediefag ser vi blant annet på dette og på TV-mediets kulturelle og samfunnsmessige betydning i den digitale tidsalder. Kursene gir innføring i grunnleggende montasjeteori og tips til gode digitale verktøy i arbeidet med teorioppgaver, research og produksjon. Vi ser også på hvordan elevene lovlig kan hente bilder og lyd fra nettet, helt gratis. Vi har satt sammen to kursdager som tar opp sentrale hovedområder i læreplanene. Kursene er utviklet med tanke på undervisning i medier og kommunikasjon og i medie- og informasjonskunnskap. Dag 1 Bildespråk muligheter og begrensninger Audun Bjerknes har mangeårig erfaring som regissør og klipper av dokumentarfilmer og TV-serier. Kurset er praktisk rettet og viser produksjonsformer som kan brukes direkte i undervisning i mediefagene på videregående skole. Bjerknes fokuserer på bruk av bilde og lyd i ulike formater i medieundervisningen, som filmfortelling og digital fortelling. Kursholder presenterer grunnleggende montasjeteori og ser på hvordan disse prinsippene gjør det mulig å uttrykke ideer på ulike nivåer innen mediefag. Hvilke unike fortellermuligheter oppstår ved kombinasjonen av bilde og lyd? Audun Bjerknes Medielærer, Bjørnholt skole Lunsj Sosiale nettarenaer Kurset gir en innføring i hva nettsamfunnene betyr for enkeltindividet og for sosiale strukturer. Til tross for at blogger og nettsamfunn er relativt nye mediearenaer, har de raskt fått en sentral sosial posisjon i samfunnet. Hvilken funksjon har denne typen kommunikasjon utover det rent sosiale og private? Forventningene er store til hvordan sosiale medier kan demokratisere samfunnet eller bidra til innovasjon og nyskaping i så vel offentlige som private organisasjoner. Kurset vil derfor avsluttes med en kort innføring i sosiale nettarenaers potensielle samfunnsbetydning. Marika Lüders Forsker, SINTEF IKT 8

9 BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Mediefag Dag 2 Gratis samarbeidsverktøy på nett Opphavsrett og lisensiering Kursholder presenterer og demonstrerer ulike Google-verktøy elevene kan bruke når de jobber med teorioppgaver, research og produksjon. Disse verktøyene lar seg kombinere med skolens læringsplattform og gir elevene en god fleksibilitet i arbeidet. Kurset er praktisk rettet og gir konkrete tips om bruk av de digitale verktøyene. Trude Løvskar Medieviter, Høgskolen i Bergen De fleste som driver med medieproduksjon, vil ha behov for å låne bilder eller musikk av andre. Hvor kan vi finne materiale som vi har lov til å bruke uten å betale for det? Kursholder beskriver hvilke regler som gjelder for bruk av andres åndsverk, opphavsrett og lisensiering. Kursholder demonstrerer Creative Commons (CC) og gir tips om hvor vi kan finne CC-lisensiert materiale, og hvordan vi selv kan gi våre produksjoner CC-lisens. Trude Løvskar Medieviter, Høgskolen i Bergen Lunsj Den nye TVvirkeligheten Formålet med kurset er å belyse sentrale tendenser i TV-mediets utvikling gjennom de siste tiår. Et hovedfokus er TV-mediets kulturelle og samfunnsmessige betydning i den digitale tidsalder, sett i lys av internasjonal forskning og relevante casestudier. Kurset gir innsikt i hovedtendenser innen konvergens mellom TV og digitale e-plattformer, som mobiltelefon og Internett. Førsteamanuensis Gunn Enli legger vekt på måten publikumsdeltagelse og interaktivitet blir en stadig mer sentral del av seeropplevelsen. Gunn Enli Førsteamanuensis i medier og kommunikasjon, Universitet i Oslo STED Oslo Trondheim Dag Dag Informasjon om påmelding finner du på Kursavgift: kr 1690,- per kursdag. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 9

10 BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Naturfag Naturfag Jeg er interessert i fremtiden, for det er der jeg skal tilbringe resten av mitt liv Charles Kettering Bli med på spennende forsøk innen elektrolyse og datalogging. På dette kurset fokuserer vi på energi for fremtiden og legger spesiell vekt på elektrokjemi. Etter lunsj blir det en praksisnær økt om bruk av datalogging, en ypperlig metode for å øke elevenes digitale kompetanse. Kursdagen er høyaktuell for lærere som underviser i naturfag på Vg1. Energi for fremtiden Forsøk med datalogging Håvard Karoliussen har holdt en rekke realfagskurs for lærere i videregående skole innenfor fagområdet fornybar energi og brenselceller. På dette kurset belyser han hvilke sentrale kjemikunnskaper elevene må ha for å kunne forstå elektrokjemi og elektrolyse. Han viser eksempler på hvordan man på en enkel måte kan presentere stoffet for elever på Vg1. Kursholder gjennomgår blant annet redoksreaksjoner og batterier og demonstrerer praktiske øvelser i galvanisk element og elektrolyse. Kurset vil veksle mellom foredrag og praktiske øvelser. Håvard Karoliussen Førsteamanuensis, Høgskolen i Sør-Trøndelag Lunsj Energi for fremtiden (forts.) Hvilke nye muligheter gir datalogging for overvåking av solformørkelse og økosystem over lengre tid? Hvordan kan man ved hjelp av bevegelsessensorer utforske elevgruppens evne til lek og bevegelse? Hvordan bruke UV-sensorer og måling av radioaktivitet til forsøk på stråling og helse, for eksempel ved testing av solkremer? Kurset veksler mellom foredrag, demonstrasjoner og erfaringsutveksling i plenum. Kurset gir tips om hvordan disse temaene kan tilpasses egen undervisning. Anders Rekaa har over ti års erfaring med datalogging og har holdt en rekke kurs for lærere i videregående skole. Anders Rekaa Lektor, Kirkeparken videregående skole STED Oslo Bergen Skien Dato Informasjon om påmelding finner du på Kursavgift: kr 1690,-. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 10

11 BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Matematikk Matematikk En halv er, tænk nu hvor aparte, to tredjedele af tre kvarte Piet Hein Hvordan forstå digital kompetanse i matematikk? Første del av dette kurset vil gi en oversikt over ulike digitale verktøy som er aktuelle i matematikkundervisningen i videregående skole. Andre del fokuserer på pedagogisk bruk av det dynamiske programmet GeoGebra. Bruk av ulike digitale verktøy i matematikkundervisningen Med utgangspunkt i læreplanen vil Anders Sanne vise eksempler på ulike digitale verktøy som er aktuelle i matematikkundervisningen. Målet med dette kurset er å gi bedre oversikt over hvilke verktøy som finnes, og hvilke pedagogiske muligheter og utfordringer disse gir. Det vil bli vist eksempler på bruk av dynamisk programvare, symbolbehandlende verktøy og regneark. Hvordan forstå digital kompetanse i matematikk? Hva skjer med skriving av matematikk for hånd? Kursholder vil drøfte forholdet mellom penn og papir og digitale verktøy særskilt. Anders Sanne Universitetslektor, lærerutdanningen NTNU Lunsj Pedagogisk og praktisk bruk av GeoGebra Etter lunsj presenterer Odd Heir praktisk og pedagogisk bruk av det dynamiske programmet GeoGebra. Med dette programmet kan man blant annet lage konstruksjoner med punkter, vektorer, segmenter, linjer og kjeglesnitt. Kursholder Odd Heir ble våren 2009 tildelt Holmboeprisen, en minnepris etablert av Norsk matematikkråd, til fremme for god undervisning i matematikk. På dette kurset byr han på eksempler fra geometri og funksjonslære. Odd Heir Lektor, Oslo handelsgymnasium STED Oslo Bergen Skien Dato Informasjon om påmelding finner du på Kursavgift: kr 1690,-. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 11

12 BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Sosiologi og sosialantropologi Sosiologi og sosialantropologi Kultur er å si den sannhet man har sett med sine egne øyne og formulert ved sin egen tanke Jens Bjørneboe Begreper gir ikke bare en beskrivelse av verden, de gir også en retning til vår forståelse av verden. På dette kurset setter sosialantropolog Thorgeir Storesund Kolshus søkelys på begrepsbruken knyttet til flerkulturalitet og det flerkulturelle samfunn. Sosiolog Jon Rogstad fokuserer på den dagsaktuelle diskusjonen som pågår i det sosiologiske fagmiljøet om klasser og det kulturelle klassebegrepet. Han spør om klassebegrepet er relevant for å forstå problematikken knyttet til integrasjon av etniske minoriteter. Emnene denne dagen er knyttet til hovedområdene kulturforståelse og fordeling av goder i læreplanen. Flerkulturell forvirring Begreper gir ikke bare en beskrivelse av verden, de gir også en retning til vår forståelse av verden. Derfor blir fremstillingen av fenomenet flerkulturalitet, slik man stadig oftere møter det i det offentlige ordskifte, problematisk. Enda mer problematisk er forestillingen om individer som flerkulturelle, ettersom dette implisitt skaper en annen kategori, de énkulturelle. Dette gir grobunn for en forståelse av annerledeshet som nærmest blir selvoppfyllende, og flerkulturalitetsbegrepet kan derfor sies å skape den situasjonen det var ment å beskrive. Med utgangspunkt i antropologisk teori, forankret i eksempler fra nære og fjerne virkeligheter både i historisk og geografisk forstand, vil de logiske konsekvensene av begrepsbruk på ville veier påpekes og utfordres i samspill med deltagerne. Thorgeir Storesund Kolshus Dr. polit. i sosialantropologi, Kulturstudier AS Lunsj Klasser og klassebegrepet Jon Rogstad belyser ulike forståelser av klasse og teorier om klassenes betydning. Sentralt i kurset er hvorvidt klasse er relevant for å forstå problematikken knyttet til integrasjon av etniske minoriteter. I tillegg vil kursholder diskutere alternative forståelser av minoritetenes situasjon. Hvilken betydning har landet man opprinnelig kommer fra, og hvor avgjørende er egentlig botid, språkkunnskaper og kjennskap til norsk samfunnsliv for integrasjonsprosjektet i Norge? Hva hvis mange nye borgere ønsker å bo i segregerte boområder og med verdisystemer som bryter med tradisjonelle norske standarder? Jon Rogstad Dr.polit. i sosiologi 12 STED Oslo Bergen Dato Informasjon om påmelding finner du på Kursavgift: kr 1690,-. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist.

13 BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Sosialkunnskap Sosialkunnskap Kunsten å være lykkelig består i at man gjør sine gleder enkle Kinesisk ordtak Sentrale områder fra læreplanen i sosialkunnskap, som velferdsforskjeller og sosiale problemer, er i fokus på denne kursdagen. I første del av kurset drøftes og belyses problemstillinger rundt det gode liv og lykkebegrepet. I andre del av kurset blir utfordringene knyttet til trøblete ungdomsgrupper og kriminelle gjenger drøftet og belyst. Det gode liv lykke og lykkebegrepet Norge og andre rike land blir stadig rikere, men likevel stiger ikke befolkningens lykkenivå. Hva kan dette skyldes? Hvilken rolle spiller for eksempel økende økonomisk ulikhet og mer tid foran TVskjermen? Kan det være økende frykt for kriminalitet, eller nedgang i religiøsitet, som slår negativt ut? Den prisbelønte forfatteren Ottar Hellevik drøfter denne problemstillingen og ser på hvilken betydning impulsene som mottas i ungdomstiden, har for utviklingen av et individs verdier, og hva dette har å si for muligheten til å oppleve tilfredshet og lykke senere i livet. Ottar Hellevik Professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo Lunsj Trøblete ungdomsgrupper og kriminelle gjenger Hva særpreger ungdommer som velger å være med i trøblete grupper og kriminelle gjenger? Hva er motivene for å bli med? Hvilke mekanismer opprettholder gruppene, og hva hindrer at medlemmer kommer seg ut? Ragnhild Bjørnebekk presenterer internasjonal forskning og egen norsk forskning på fagfeltet. Hun har i mange år arbeidet klinisk med ungdom ute av kontroll, ved siden av forskerarbeidet. Ragnhild Bjørnebekk Forsker, Politihøgskolen i Oslo STED Bergen Oslo Dato Informasjon om påmelding finner du på Kursavgift: kr 1690,-. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 13

14 BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Religion og etikk Religion og etikk Behold spørsmålet mens du leter etter svaret. Behold svaret mens du prøver troen. Behold troen når du finner igjen spørsmålet Ukjent Hvordan utvikler religions- og livssynsmangfoldet seg i Norge, og er religions- og livssynsmangfold en utfordring for demokratiet? På hvilken måte virker pluraliseringen av det norske samfunnet inn på nordmenns forhold til religion? Fagkursene i religion og etikk setter blant annet fokus på disse spørsmålene. De tar også opp ulike religioners syn på kjønn og kjønnsroller og personlig frihet versus religioners etiske rammeverk. Kursdagene er satt sammen med tanke på læreplanmålene som omhandler livssynsmangfold og religion, kjønn og kjønnsroller. Dag 1 Variert undervisning i religion og etikk Religionspluralisme og spenninger mellom religioner Hvordan legge til rette for variert og elevaktiv undervisning i religion og etikk? I Kunnskapsløftet og Læringsplakaten understrekes kravet om tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter, men hvordan kommer dette til uttrykk i læreplanen for religion og etikk? Kursholder svarer på spørsmålet gjennom å gi eksempler på varierte arbeidsmåter i faget. Eksemplene knyttes til erfaringer med religion og etikk i et flerkulturelt klasserom. Kari G. Håkonsen Repstad har vært med på å skrive læreplanen i religion og etikk og har skrevet flere lærebøker for den videregående skolen. Kari G. Håkonsen Repstad Universitetslektor, Universitetet i Agder Lunsj Hvordan kan demokratiske samfunn håndtere mangfold og spenninger mellom ulike religioner og livssyn? Kursholder presenterer teorier og modeller for pluralistiske samfunn og diskuterer ulike forståelser av religionens plass i slike samfunn. I dagens offentlige debatt diskuteres særlig mulige konflikter som følge av islams økende betydning i Vesten. Kursholder drøfter hvordan muslimer i denne debatten kan bli sett på som de andre og som en trussel for det norske eller vestlige vi. Debatten synliggjør behovet for at elevene øves i å se mangfold og konflikt som elementer av alle religioner. Peder Nustad trekker veksler på erfaringer han har gjort seg som formidler av holocaust til elever med minoritetsbakgrunn. Peder Nustad Høgskolelektor, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter 14

15 BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Religion og etikk Dag 2 Livssynsmangfoldet i Norge Kjønn og religion (Oslo) Religion og menneskerettigheter (Bergen) Hvordan virker pluraliseringen av det norske samfunnet inn på nordmenns forhold til religion? Øker oppslutningen om ikke-kristne religioner? Blir kirkemedlemmer mer og mer sekulære, med løsere bånd til kirken og en mer diffus religiøs tro? Ida Marie Høeg tar utgangspunkt i kompetansemålet elevene skal kunne presentere hovedtrekk ved religions- og livssynsmangfoldet i lokalsamfunnet og storsamfunnet i Norge. Hun peker på de konsekvenser og utfordringer som livssynsmangfold medfører for samfunn, skole og undervisning. Ida Marie Høeg Cand.philol., Stiftelsen Kirkeforskning Lunsj Ulike religioners syn på kjønn og kjønnsroller er i læreplanen for religion og etikk formulert som kompetansemål. Dr. polit. Inger Furseth vil bruke empiriske undersøkelser til å reflektere rundt kjønn og kjønnsroller i forskjellige religioner. Furseth er forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning og professor II ved Menighetsfakultetet. Hun arbeider innenfor fagfeltet religionssosiologi med vekt på kjønn og religion, religionsmangfold og sosiale og religiøse bevegelser. Inger Furseth Dr.polit., Stiftelsen Kirkeforskning Konflikten mellom menneskerettslige og religiøse prinsipper synliggjøres ofte gjennom religiøse forsøk på å regulere kjønn og kjønnsroller. Kursholder problematiserer den enkelte religions spesifikke etikk, sett i lys av menneskerettighetene som internasjonalt forpliktende retningslinjer. Dag Øistein Endsjø underviser i religion og menneskerettigheter ved Universitetet i Bergen. Dag Øistein Endsjø Førsteamanuensis i religionsvitenskap, Universitetet i Bergen STED Oslo Bergen Dag Dag Informasjon om påmelding finner du på Kursavgift: kr 1690,- per kursdag. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 15

16 BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Engelsk Engelsk Mitt lykkeligste øyeblikk var da en mann sa til meg: Jeg har lest alle bøkene Deres, og behøvde ikke en eneste gang å slå opp i ordboken Ernest Hemingway Hvilken rolle spiller historiske myter i kampen om Nord-Irlands fremtid? Hva er situasjonen i amerikansk politikk ett år etter Obama? Denne kursrekken henter emner fra flere deler av den engelskspråklige verden. I tillegg til historie og politikk i Nord-Irland og USA, får du én dag fylt med indisk litteratur, film og kultur. Det blir også demonstrasjon av treningsmetoder som fungerer i skriveoppplæring og innlæring av formverk og struktur i engelskfaget, samt en økt om multimodalitet og sammensatte tekster. Kursene tar opp sentrale emner i læreplanen i engelsk som fellesfag og vi har valgt ut emner som er aktuelle også for programfagene på Vg2 og Vg3. Dag 1 Skriveopplæring treningsmetoder som fungerer Kl Grammatikk og formverk Å forstå Nord-Irland Hvilke krav stilles til elevene med tanke på skriveopplæring i engelsk, og hvilke opplæringsmetoder fungerer på dette området? Desmond McGarrighan beskriver hvordan skriveopplæring kan gjøres lystbetont for elevene og kommer med konkrete tips og metoder for hvordan elevene kan få økt sjangerbevissthet. I tillegg ser han på hvordan writing frames kan hjelpe elevene med å bygge opp en god tekst, og hvordan læreren kan jobbe med vurdering av og tilbakemelding på elevtekster. Desmond McGarrighan Høgskolelektor, Høgskolen i Bergen Lunsj Læreplanen krever at elevene skal kunne bruke relevant og presis terminologi for å beskrive språkets formverk og strukturer. Kursholder drøfter hva som kan forventes av språklig innsikt og terminologi på de ulike trinnene, og viser hvordan engelsklæreren kan bygge opp språkundervisningen med god progresjon gjennom det treårige løpet. Han gir også tips om gode metoder som fungerer ved innlæring av formverk og struktur i engelskfaget. Desmond McGarrighan Høgskolelektor, Høgskolen i Bergen De siste 30 årene har deler av Nord-Irland sett ut som en krigssone, og Nord-Irland-ekspert Jan Erik Mustad diskuterer argumenter fra de forskjellige sidene av konflikten. Det blir analyse av historiske myter som finnes i forbindelse med konflikten, og vi ser på hvilken rolle disse mytene spiller i maktkampen om provinsens fremtid. Hovedvekten av presentasjonen vil omhandle perioden , men situasjonen i dag og aktuelle scenarioer for fremtiden vil også bli diskutert. Jan Erik Mustad Universitetslektor, Universitetet i Agder

17 BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Engelsk Dag 2 India i dag indisk kultur, verdier og opplevelser Slumdog Millionaire og andre filmer om India Hva rører seg i indisk kulturliv akkurat nå? På bakgrunn av Arjun Appadurais Modernity at Large: Cultural Dimensions of Globalisation (1996) og Amartya Sens The Argumentative Indian: Writings on Indian Culture, History and Identity (2005) fokuserer Ulla Rahbek på den kulturelle effekten av globalisering og mega-byer, sekularisme og demokrati, migrasjon, modernitet og tradisjon. Hva forteller disse opplevelsene oss om India og indisk kultur akkurat nå? Hun byr i tillegg på et pedagogisk opplegg basert på en helt ny engelskspråklig indisk novelle, Manjula Padmanabhans Feast (2009). Pedagogisk materiale vil bli utdelt på kursdagen, men ikke novellen. Denne kan i forkant av kurset lastes ned gratis fra tidsskriftet Tehelka (vol. 6, Issue 1, 10 January 2009) på Ulla Rahbek Førsteamanuensis, Københavns Universitet Lunsj India i dag indisk kultur, verdier og opplevelser (forts.) Noman Mubashir presenterer og diskuterer den britiskproduserte filmen Slumdog Millionaire. Hvordan og hvorfor har filmen fått svært forskjellig mottagelse i India og i Vesten? Hva kan filmen fortelle oss om sosiale forhold og samfunnsforhold i India, og hvordan utgjør Slumdog Millionaire en kontrast til filmer fra den indiske filmindustrien, Bollywood? Kursholder viser hvordan boka bak Slumdog Millionaire, Q&A, kan brukes i undervisningen sammen med filmen. Mubashir kommer også med konkrete tips til andre filmer som kan egne seg i engelskundervisningen og diskuterer filmer både fra den engelske, amerikanske og indiske filmindustrien. De har alle det til felles at de handler om indisk levesett og kultur enten i Vesten eller i India. Noman Mubashir Journalist og programleder, NRK 17

18 BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Engelsk Dag 3 Multimodalitet og sammensatte tekster Læreplanen inneholder kompetansemål som omhandler bruk av teknisk og matematisk informasjon i kommunikasjon, samt det å kunne produsere tekster med sammensatt innhold digitalt. Hvordan skal dette realiseres i klasserommet og på andre læringsarenaer? Andreas Lund ser blant annet på forskjellige læringsressurser og bruk av elevens egenkompetanse for faglig utvikling og motivasjon. I tillegg får kursdeltagerne se gode eksempler på elevproduksjoner og undervisningsopplegg. Kurset har en praktisk tilnærming der relevant teori trekkes inn for å se læreplanmålene i et generelt læringsperspektiv. Andreas Lund Postdoktor, InterMedia Lunsj USA og verden en ny tid med Obama? På hvilken måte markerte valget i 2008 et tidsskille og et skifte på sentrale områder i amerikansk politikk? Professor Ole O. Moen analyserer situasjonen ett år etter at Obama overtok som president. Han legger vekt på symbolske, kulturelle og politiske aspekter, både innenriks og utenriks. Ole O. Moen Professor i Nord-Amerikastudier, Universitetet i Oslo STED Oslo Skien Tromsø Bergen Dag Dag Dag Informasjon om påmelding finner du på Kursavgift: kr 1690,- for én kursdag og kr 4470,- for alle tre kursdagene. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist.

19 BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Spansk Spansk Jeg snakker spansk til Gud, italiensk til kvinner, fransk til menn og tysk til min hest Karl V vamos a viajar. Ya sea con la escuela, con sus familias, con amigos, y a veces para estudiar; nuestros alumnos viajan a países hispanohablantes. Cómo se preparan para viajar?, qué experiencias les esperan?, qué situaciones prácticas van a vivir?, qué nos cuentan al volver? Vamos a viajar es un curso que está elaborado tomando en cuenta los dos aspectos importantísimos en el aprendizaje de una lengua: el aspecto cultural y el aspecto lingüístico. El objetivo del curso es que al final del día el profesor o profesora de español tenga en sus manos un programa completo a utilizar directamente en clase, ya sea en su totalidad o parcialmente. Muchos de los elementos del curso ya han sido utilizados en clase por la expositora y sus colegas con mucho éxito; a los alumnos les encanta! Haciendo tareas y ejercicios prácticos, trabajaremos con las 5 habilidades establecidas por el plan de aprendizaje de lenguas extranjeras (Læreplan for fremmedspråk): habilidad verbal, habilidad de lectura, habilidad escrita, habilidad numérica y habilidad digital. Antes de viajar Durante el viaje Al volver del viaje En esta primera parte veremos aspectos culturales y aspectos prácticos relacionados con el viaje. Veremos fragmentos de películas cuyo tema es el viaje (roadmovie), haremos nuestros planes de viaje y prepararemos nuestras maletas o mochilas. Lucy Hermoza Rigal Lærebokforfatter, Nordstrand videregående skole Almuerzo Lugares interesantes, deportes de aventura, restaurantes, tiendas, monedas diferentes, nuevos amigos En esta segunda parte nos enfocaremos en las situaciones prácticas que vivimos cuando estamos de viaje. Lucy Hermoza Rigal Lærebokforfatter, Nordstrand videregående skole Cuando volvemos de un viaje abrimos nuestras maletas y tenemos mucho que contar. Esta última parte es un recuento de vivencias y experiencias culturales, y quizá también tengamos ganas de invitar a nuestros nuevos amigos a visitarnos en Noruega? Lucy Hermoza Rigal Lærebokforfatter, Nordstrand videregående skole STED Oslo Bergen Dato Informasjon om påmelding finner du på Kursavgift: kr 1690,-. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Påmeldingsfrist er én måned før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 19

20 BroAschehoug Kompetanseutvikling videregående skole Norsk Norsk Språket er som ei elv i stadig rørsle, frå strid straum til stillare strekkjer Ukjent Årets tre kursdager i norsk har nær tilknytning til læreplanen og spenner vidt; skuespiller Morten Røhrt byr på metodiske grep for høytlesing og dramatisering, og Arne Engelstad ser nærmere på postmodernistiske uttrykk. Ove Eide geleider deg gjennom sakprosaens historie fra Ludvig Holberg til Mads Gilbert, og Janne Karin Støylen viser deg snarveien til den nye, gode nynorske litteraturen. Per Qvale spør om det er mulig å oversette uten å miste forfatterens stemme, og Kirsti Magelssen gir deg den gode samtalen. Vi gleder oss til en spennende kursrekke. Dag 1 Hvordan ta vare på forfatterens stemme når teksten oversettes? Opplesningsteknikk og dramatisering hvordan sette sammen et litterært program? Læreplanen for Vg2 krever at eleven skal kunne vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer. Per Qvale vil belyse og diskutere problemområder ved oversettelse. Hvordan overføre kulturelle og språklige særegenheter, og hvordan forholde seg til ordspill, idiomer og syntaks? Er det mulig å ta vare på verkets språklige identitet, og hvordan unngå oversetterisk standardnorsk? Per Qvale Mag.art. og oversetter Lunsj Skuespiller Morten Røhrt har lang erfaring som oppleser og har i en årrekke undervist i tekst og språkstil ved Statens teaterhøgskole. På dette kurset byr han på metodiske grep for å veilede elevene til å bli dyktigere i høytlesning og i enkle dramatiseringer. Kurset tar sikte på å øke deltagernes evne til å se ulike muligheter i et tekstutdrag. Kursholder demonstrerer praktiske øvelser som gir muligheter for større spenst og variasjon i språket ved opplesning. Sammensetning, oppbygning og fremføring av litterært program blir belyst og diskutert. Morten Røhrt Skuespiller 20

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen Akersveien 4, 0177 O Tlf: 23 29 25 00 Årsplan: Norsk 2016 2017 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? Sist oppdatert 21.01.13/LM Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? SSBs mediebarometeret 2011 (Vaage): 92% har tilgang til Internett Medietilsynets rapport 70% av barna har tilgang

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl hva er Sandvika vgs? Sandvika er en moderne videregående skole som satser på elever som virkelig har lyst til å få noe positivt ut av skolegangen. Først og fremst gjelder det kunnskaper og ferdigheter

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

Invitasjon. En god start. - norsk, matematikk og engelsk 1. 2. trinn. Oslo Bergen Stavanger Trondheim Tønsberg Kristiansand Tromsø Fredrikstad

Invitasjon. En god start. - norsk, matematikk og engelsk 1. 2. trinn. Oslo Bergen Stavanger Trondheim Tønsberg Kristiansand Tromsø Fredrikstad En god start - norsk, matematikk og engelsk 1. 2. trinn Invitasjon Oslo Bergen Stavanger Trondheim Tønsberg Kristiansand Tromsø Fredrikstad NORSK Kursinnhold Reviderte læreplaner i norskfaget, med økt

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand Kursinvitasjon En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Program En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn 09.30-10.00 Registrering

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for 5.-10. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". ENGELSK

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole 2016-2017 SENTRALE KOMPETANSEMÅL ELEVENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst LÆRERENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst Lærerens bok, Nye Kontekst Oppgaver, Nye Kontekst,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Realfag Invitasjon Gyldendals realfagsdager 2015 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Om foredragene mandag 20. april Boknytt Sigma-forfatterne Forfatterne presenterer nye Sigma R2 og Sigma S2. Vi vil

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon Fag: Norsk Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17 Period e Kompetansemål 1+2 lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Grunnlegge

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015

Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Studiet er rettet mot lærere som underviser engelsk i ungdomsskolen, og som har mindre enn 60 sp i faget.

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 33- UKE 35 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13

Detaljer

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: KAVI, HOBE Læreverk: Nye kontekst 8-10 (Gyldendal) Tids rom Kompetansemål Eleven skal kunne: Tema/Læringsmål: 34 Bli kjent og skape relasjoner gjennom

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet [Godkjent SU-fakultetet, dato] NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2017/2018 Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse. Studiet gir oppdatert

Detaljer

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3 ÅRSPLAN Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3 FORDYPNING I ENGELSK Formål med faget Fordypning i engelsk bygger på det samme faglige grunnlaget

Detaljer

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Elevene vil: Finne ut på egen hånd At læreren skal vise vei At læreren skal være engasjert At de skal få bruke sin kreativitet,

Detaljer

Videregående skole 2015-2016

Videregående skole 2015-2016 Videregående skole 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til videregående skole på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015 Årsplan engelsk fordypning 014/015 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 014/015 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Lærebok: Måns Bodemar On the Move2, Cappelen Damm, Bromseth og Mydland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt

Detaljer

Sandefjordskolen. Kjennetegn for måloppnåelse: sammenligne like tekster på engelsk og norsk og kunne identifisere forskjeller i betydning

Sandefjordskolen. Kjennetegn for måloppnåelse: sammenligne like tekster på engelsk og norsk og kunne identifisere forskjeller i betydning Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33 - UKE 35 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Ingar Mikal Halse, Jon Magne Sønstabø, Arve Hovland, Linda Mork Knudsen. Artikkelen beskriver gjennomføring Forskningskampanjen

Detaljer

En profil av spansklærere i norsk skole (II): Hva mener lærerne?

En profil av spansklærere i norsk skole (II): Hva mener lærerne? En profil av spansklærere i norsk skole (II): Hva mener lærerne? Debora Carrai Stipendiat Høgskolen i Østfold ILS/Universitetet i Oslo debora.carrai@hiof.no Kravene som stilles til lærerne Regjeringen

Detaljer

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse Årsplan i norsk 9. trinn 2016-2017 Lærere: Lena, Julie, Lasse Kompetansemål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Muntlig kommunikasjon 1. Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt. Profetene i GT Filosofi og etikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Presentere noen Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kap 1 (s 623) Muntlig aktivitet betydningsfulle

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

ÅRSPLAN 9. trinn, 2014-2015

ÅRSPLAN 9. trinn, 2014-2015 ÅRSPLAN 9. trinn, 2014-2015 Fag: Fordypning i engelsk Lærer: Ina Hernar Læreverk: On the Move 2 Formål med faget Fordypning i engelsk bygger på det samme faglige grunnlaget som engelskfaget skal legge

Detaljer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Læreplanmål: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SPR3009, SPR3011, SPR3013 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Fag: Internasjonal engelsk

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

KOMPETANSEKATALOG del I 2000 / 2001

KOMPETANSEKATALOG del I 2000 / 2001 1 Lesing Grunnleggjande lese- og skriveopplæring med fokusering på førebygging av lese- og skrivevanskar. Leseverkutstilling som viser noko av utviklinga av lese- og skriveopplæringa det siste hundreåret.

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring 2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring Emnekode: 2GLSM19 Studiepoeng: 30 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Se generell beskrivelse av studiet Læringsutbytte MATEMATIKK

Detaljer