ÅRSMELDING OG ÅRSREKNESKAP 2007

Transkript

1 ÅRSMELDING OG ÅRSREKNESKAP 2007 Hardanger folkemuseum Agatunet Ingebrigt Vik museum Voss folkemuseum Hardanger fartøyvernsenter Kunsthuset Kabuso Granvin bygdemuseum Kvam bygdemuseum

2 2 3 Forord 2007 var første heile driftsår for det konsoliderte Hardanger og Voss museum. Museet består av institusjonane Agatunet, Hardanger fartøyvernsenter, Hardanger folkemuseum, Kvam bygdemuseum, Ingebrigt Vik museet, Granvin bygdemuseum og Kabuso. Frå 2008 inngår også Voss folkemuseum i eininga. Sjølv om også 2007 var eit år som i stor grad bar preg av konsolidering m.a. ved forhandlingar med Voss og skifte av namn så ber årsmeldinga bod om eit høgt aktivitetsnivå både når det gjeld utstillingar, tilskipingar og undervisningsopplegg. Her er eit stort spenn i aktiviteten, frå dei små og lokale arrangement til Damien Hirst Livet, Døden og Kjærleiken, som var ei hending som fekk merksemd også ut over landegrensene. Styret er oppteken av å vidareutvikla museet og skapa ny aktivitet, og har initiert prosjekta Norsk jordskiftesenter i tilknyting til Agatunet og Over bekken. Sistnemnde har som føremål å få til ei større utviding av Hardanger fartøyvernsenter. Første byggjesteg på utvidinga av administrasjonsbygget på Hardanger folkemuseum kom godt i gang, og ein har teke viktige steg mot å få MF Folgefonn heim att til Hardanger. Hardanger og Voss museum er med ca 69 årsverk, åtte institusjonar og ein omsetnad på i overkant av 40 mill kr eit stort museum også i landssamanheng. Museet er skildra som den største kultursatsinga i regionen nokon gong, og har ambisjonar i samsvar med dette. Museeet skal syna at det er mogeleg å samarbeida innanfor ein mangslungen region og over eit breitt fagfelt og at eit slikt samarbeid kan gje resultat. Meldinga syner at det har vore eit godt arbeidsår rundt om, og styre og administrasjon nyttar høvet til å takka dei tilsette for innsatsen. Me vil og takka sponsorar og andre medspelarar for eit godt samarbeid i året som gjekk. God lesnad! Hardanger og Voss, 23. april 2008 Innhald 2 Forord Samandrag Hardanger og Voss museum felles Innleiing Aktiviteten i meldingsåret Personalet, HMT Økonomi Hardanger fartøyvernsenter Bygg og anlegg Fartøyvern Ungdomsavdelinga Museumsavdelinga Hardanger folkemuseum Samlingsforvaltning, undervisning og formidling Kulturminnevern og -samarbeid Agatunet Opningstider, utstillingar og arrangement Besøkstal Norsk jordskiftesenter Kunsthuset Kabuso Ingebrigt Vik museet, Kvam bygdemuseum Ingebrigt Vik museum Kvam bygdemuseum Granvin bygdemuseum 20 Resultatrekneskap, Hardanger og Voss museum 22 Balanse, stiftinga Hardanger og Voss museum 24 Notar til årsrekneskap for Revisjonsmelding Oversikt over institusjonane

3 Samandrag Hardanger og Voss museum omfattar institusjonane Agatunet, Hardanger fartøyvernsenter, Hardanger folkemuseum, Kvam bygdemuseum, Ingebrikt Vik museet, Granvin bygdemuseum og kunsthuset Kabuso. Frå 1. januar 2008 går i tillegg Voss folkemuseum inn i eininga. Hardanger og Voss museum har vore gjennom store omleggingar i konsolideringsprosessen. Også i 2007 la konsolideringa beslag på mykje ressursar, først og fremst gjennom forhandlingane med den nye institusjonen Voss folkemuseum. Hardanger og Voss museum har stor geografisk spreiing, og institusjonane har stor tematisk breidde. I tillegg til kulturhistoriske museum omfattar Hardanger og Voss museum eit nasjonalt fartøyvernsenter som også driv sosialpedagogisk ungdomsarbeid, eit av dei få reine skulpturmusea i landet, og eit kunst- og kultursenter. Museet har og ei større samling av lav (Havaas-samlinga), og er regionsmuseum for dei sju Hardangerkommunane og Voss kommune. Styret ser det som viktig å vidareutvikla museet og skapa ny aktivitet. Arbeidet med å etablera eit Norsk jordskiftesenter i tilknyting til Agatunet, som i hovudsak er finansiert av Landbruksdepartementet, har hatt god utvikling i meldingsåret. Prosjektet Over bekken, med føremål ei større utviding av Hardanger fartøyvernsenter, vart initiert i Første byggjesteg på utvidinga av administrasjonsbygget på Hardanger folkemuseum kom godt i gang, der ein i samarbeid med Hordaland fylkeskommune arbeider med å få til eit pilotprosjekt på universell utforming. Museet deltek aktivt i både fylkesdekkande og nasjonale nettverk. Nasjonalt er museet med i nettverk for bygningshandverk, nettverk for musikk- og instrumentsamlingar og i nettverk for kulturlandskap. Styret har i tillegg vedteke at Hardanger Museum skal arbeida for å ta nettverksansvar for museum som eig og driv antikvariske fartøy. Det vert og samarbeida godt med dei to andre nasjonale fartøyvernsentra gjennom Fartøyvernsentrenes fellesråd. Styret har ein ambisjon om at forsking skal verta ein større del av museumsverksemda. Museet har i meldingsåret hatt to pågåande forskingsprosjekt knytt til Hardanger fartøyvernsenter; båtbygging i Saltdal og til kravellteknikk. Museet har i 2007 også utvikla eit ABMU-støtta samtidsdokumentasjonsprosjekt knytt til dei store endringane på samferdslesektoren i regionen i samband med bygging av Hardangerbrua. Heimføringa av MF Folgefonn, ei av landets første bilferjer, ser ein for seg vil vera sentral i dette prosjektet, både som historisk dokumentasjon og som arena for formidling. Hardanger og Voss museum har utvikling og profesjonalisering som ein av sine hovudstrategiar, med mål å frigjera og samordna faglege og administrative krefter. Aktiviteten i meldingsåret framleis preg av at museet er ein organisasjon i endring. Utjamning av løns- og arbeidsvilkår mellom institusjonane har vore ei stor og dels krevjande oppgåve i året som gjekk. Museet er ein etter måten stor organisasjon og arbeidsgjevar, og det er grunnleggande å vidareutvikla økonomiske og administrative styringsverkty. Utarbeiding av nye og felles system for økonomiforvaltning og løns- og personalarbeid har prioritet, og styret meiner at museet har hatt og har god kvalitet og framdrift i desse prosessane. Styret legg no til grunn at museet no har funne si endelege form og vil frametter leggja vekt på å utarbeida strategidokument, visuell profil og nettsider. Styret legg vekt på å driva museet i samsvar med statlege krav til drift og økonomistyring. Museet gjekk i 2007 likevel med eit større underskot. Dette var knytt til drifta av ungdomsavdelinga (det sosialpedagogiske arbeidet), og var ein direkte konsekvens av at Bufetat i 2007 gjennomførte ein anbodsrunde og derfor heldt attende utplasseringar av ungdom. Andbodsrunden og forhandlingane resulterte i at Hardanger fartøyvernsenter fekk fornya kontrakt med Bufetat, og belegget har no teke seg opp att. Styret har vedteke ein plan for inndekking av underskotet. Denne planen er godkjent av departementet og får i liten grad innverknad på det faglege arbeidet. Museet sine samlingar er ei viktig kjelde til kunnskap om regionen. Styret har styrka ressursane med sikte på betra katalogisering, sikring og bevaring av samlingane. Her er likevel store utfordringar frametter, og samlingsforvaltning er eit prioritert område. Hordaland fylkeskommune har gjennom sine initiativ og ved å ta ansvar for innføring av det digitale forvaltningsprogrammet PRIMUS gjeve dette arbeidet eit godt grunnlag. Museet deltek i desse prosessane og har som ambisjon å få digitalisert samlingane for nettbasert publisering. Hardanger og Voss museum har eit stort og krevjande anlegg med administrasjonsbygg, antikvariske bygningssamlingar, faste og flytande kaiar, fartøy, grøntareal m.m. Status når det gjeld bygningsvedlikehald varierer, men det meste er i tilfredsstillande stand. Det har likevel vore naudsynt å setta i verk strakstiltak i Agatunet for å sikra somme av bygningane, og ein har sperra av deler av museumsområdet grunna usikra helletak. Med m.a. fire fartøy og 137 antikvariske bygg vil det kontinuerleg vera eit formidabelt behov for økonomiske og personellmessige ressursar for drift og vedlikehald. Med dagens budsjettrammer vil det i overskueleg framtid vera eit etterslep på bygningsvedlikehaldet. Museet har også i 2007 hatt stor aktivitet på dei ulike institusjonane når det gjeld utstillingar, konsertar, arrangement og undervisningsopplegg. Styret legg vekt på å oppfylla dei ambisjonar som ligg i Hordaland fylkeskommune sin fylkesdelplan for museum, som understrekar på museet sine roller som samfunnsaktør, samfunnsminne og møtestad. Samordning av det museums- og undervisningsfaglege arbeidet er formalisert på tvers av institusjonane, og det er eit siktemål å utarbeida planar for dei ulike sidene av den museumsfaglege verksemda. Hardanger og Voss museum har som mål å halda eit høgt fagleg nivå innanfor formidling av kunst og kultur, tilgjengeleggjera samlingar og betre utnytta potensialet i museet sine ulike arenaer for formidling. Det er i meldingsåret initiert og gjennomført ulike prosjekt, mellom anna vart eit digitalt dokumentasjonsprosjekt på Hardingfela så godt som ferdigstilla i meldingsåret. Opningstidene på museet sine avdelingar er godt tilpassa publikum sine behov og medverkar til eit stabilt og mangfaldig tilbod i regionen. Museet sine samlingar er tilgjengelege for ålmenta, men her er også utfordringar i høve universell utforming. Alle museet sine avdelingar legg vekt på formidling til barn og unge og på å ta aktivt del i arbeidet med Den kulturelle skulesekken. Ein vil og peika på Hardanger maritime leirskule, knytt til seglejakta Mathilde, som eit svært viktig tilbod overfor skuleborn. Ein legg vekt på å oppretthalda og styrka det lokale engasjementet m.a. gjennom lokale museumslag og venelag. Styret har i samband med Mangfaldsåret 2008 løyvd midlar til ein museums-staffett mellom Hardanger og Voss museum sine institusjonar. Planen er at ein over ein periode skal ha helgearrangement med mangfalds-tematikk på dei ulike institusjonane. Ved fartøyvernsenteret skal det i tillegg gjennomførast ei utstilling om Romani-folket på sjøen, og det vil i tilknyting til dette verta gjennomført arrangement med faglege og kulturelle innslag. Arbeidet med den immaterielle kulturarven er gjennom Hardanger og Voss museum si satsing på handlingsboren kunnskap eit prioritert område. Dette er knytt til kunnskap som museumsgjenstand, direkte relatert til museet sin kompetanse innanfor faga bygningshandverkar, småbåtbyggjar, reipslagar, smed, skipstømrar, bestmann og felemakar (haringfele). Programmet skal medverka til å styrka etablerte handverkarstillingar og vidareutvikla kompetanse, dokumentasjon og formidling. Det er i tillegg til det løpande handverksarbeidet på fartøy og bygningssamlingar i meldingsåret initiert og gjennomført nærare definerte prosjekt, mellom anna dokumentasjonsprosjekt på tradisjonshandverk (småbåtbygging), restaureringsprosjekt på bygningssamlingane (helletak), modellbygging med siktemål formidling (skutemodell), og essesveising. Om lag 1/3 av dei tilsette i museet er kvinner, særleg handverkarfaga er mannsdominerte. Det vert i rekrutteringspolitikken lagt vekt på å fremja likestilling. Verksemda forureinar ikkje det ytre miljø.

4 HARDANGER OG VOSS MUSEUM, FELLES 1.1 INNLEIING Museumsreforma har utspring i stortingsmeldingane Kjelder til kunnskap og oppleving, og Kulturpolitikk fram mot Eit utgangspunkt var trongen for opprydding i museumslandskapet. Det er no fem år sidan starten på reformarbeidet, og rundt 800 sjølvstendige museum er redusert til drygt 100 konsoliderte einingar. Museumsreforma skal, ved omstrukturering og økonomisk stimulans, leggje grunnlaget for berekraftige fagmiljø som inngår i nasjonale nettverk. Samstundes er det eit mål at dei konsoliderte einingane skal vidareføra og styrkja det lokale engasjementet og den lokale deltakinga i kulturvernet. Styret handsama i saker i 5 møte. Lars Djupevåg har vore leiar av styret, Kjellaug Holm nestleiar. Som konsekvens av konsolideringa med Voss Dei nasjonale målsettingane er vidareført i Fylkesdelplan for museum , der målsettingane ved sidan av ny struktur er knytt til musea som samfunnsaktørar, som samfunnsminne og som møtestader. Museumsreforma er skildra som den største forenklings- og moderniseringsprosessen under Kultur- og kyrkjedepartementet sitt ansvarsområde. Og det har vore ein krevjande prosess lokalt. Hardanger og Voss museum er blant dei musea som har vore gjennom store endringar, også i Frå og med 2008 legg ein imidlertid til grunn at museet sitt omfang er avklara, både når det gjeld institusjonar og geografisk område, og at arbeidet med fagleg utvikling igjen kan gjevast prioritet. 1.2 STYRET OG RÅDET, HARDANGER OG VOSS MUSEUM Styret Hardanger og Voss museum folkemuseum vedtok styret at Hardangerrådet sin styrerepresentant skulle vika plass for ny styremedlem frå Voss folkemuseum. Styremedlem Varamedlem Oppnevnt av Lars R. Djupevåg, leiar Astrid Selsvold Kvam herad Kjellaug Holm, nestleiar Magnar Lussand Hordaland fylkeskommune Jon Steinar Skeie Kari Vambheim Hardanger folkemuseum Torbjørn Kaarbø Klaus Rasmussen Hardanger fartøyvernsenter Torleiv Ljones Borghild Storaas Ones Hardanger fartøyvernsenter Jan Gunnar Strand Astrid Dale Vindal Agatunet/Granvin bygdem. Solfrid Borge Hilde Gjester Hoel Hardangerrådet Mai M. Aksnes Peter H. Hansen, 1. vara Dei tilsette Alf Storaas Elizabeth Gjessing, 2. vara Dei tilsette Anne Lise B. Eriksen, 1. ekstra Heidi Richardson, 2. ekstra Dei tilsette Dei tilsette Hardanger og Voss museum sitt råd har 16 medlemmer. Føremålet med rådet er å sikra lokal forankring, fagleg breidde, god kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom det konsoliderte museet, dei einskilde museumsstyra og kommunane i Hardanger Rådet, Hardanger og Voss museum og Voss. Det er helde eit rådsmøte i meldingsåret, der rådet m.a. fekk ein presentasjon av formidlingsopplegget for skulane i regionen og handsama årsmelding og rekneskap. Rådsmedlem: Varamedlem Oppnevnt av Sigmund Olsnes, leiar Oddvar Brakestad Hordaland fylkeskommune Olav Seim, nestleiar Jan Ivar Rødland Granvin herad Ola B. Hereid Knut Johan Medhus Eidfjord kommune Toralv Mikkelsen Hilde Gjester Hoel Odda kommune Jon Olav Heggseth Bjørn Inge Aarsand Ulvik herad Solfrid Borge Kjetil Kvalvik Ullensvang herad John Skogseth Sigrid Brattabø Handegard Jondal kommune Astrid Selsvold Lars Djupevåg Kvam herad Lars Brekke Svein Medås Granvin Bygdemuseum Sjur K. Jaastad Margrethe Langfeldt Hardanger Folkemuseum Martha Rykkje Inger Lægreid Hardanger Folkemuseum Martin Vik Vara ikkje oppnemnt Ingebrigt Vik Museum Arne Julsrud Berg Signe Aarhus Hardanger fartøyvernsenter Victor Normann Ågot Valle Hardanger fartøyvernsenter Erling Aga Vally Karlstrøm Agatunet Dagfinn Vik Vara ikkje oppnemnt Kvam bygdemuseum

5 AKTIVITETEN I MELDINGSÅRET 1.5 ØKONOMI Aktiviteten i Hardanger og Voss museum var også i 2007 prega av konsolidering. Særleg to saker var gjengangarar for styre og administrasjon; konsolidering med Voss folkemuseum og utjamning av løns- og arbeidsforhold. Det siste har vore knytt til utjamning av pausetider. Tingingane med Voss folkemuseum har vore krevjande men kostruktive, og Voss folkemuseum går frå 1. januar 2008 inn i konsolideringa på lik line med dei øvrige institusjonane. I september endra museet namn frå Hardanger museum til Hardanger og Voss museum. Styret legg no til grunn at museet har funne si endelege form, og arbeidet med å utvikla ein felles grafisk profil (logo) og nettsider har no prioritet. Det er også sett i gang ein prosess for utvikla felles strategiar for det nye museet. 1.4 PERSONALE, HMT Styret er oppteken av å vidareutvikla museet og skapa ny aktivitet, og har initiert prosjekta Norsk jordskiftesenter i tilknyting til Agatunet, som har hatt god utvikling i meldingsåret, og Over bekken, som har som føremål å få til ei større utviding av Hardanger fartøyvernsenter. Første byggjesteg på utvidinga av administrasjonsbygget på Hardanger folkemuseum kom godt i gang, og ein har teke viktige steg mot å få MF Folgefonn heim att til Hardanger. Det er eit mål at museumsverksenda har eit solid ankerfeste i forsking. Styret har vedteke at Hardanger og Voss museum skal gjennomføra eit samtidsdokumentasjonsprosjekt på dei store endringane i samferdslemønsteret i regionen, først og fremst knytt til Hardangerbrua. Heimføringa av MF Folgefonn ser ein for seg vil vera sentral i dette prosjektet, både som historisk dokumentasjon og ein arena for formidling. Hausten 2006 tok museet i bruk nytt rekneskapssystem av typen Navision, drifta av Kvam Rekneskapskontor. Det har teke uventa lang tid å tilpasse dette systemet våre behov og heller ikkje i 2007 har me kunna nytta dette systemet fullgodt. Rekneskapen for 2007 gjekk samla med kr i underskot. Hovudårsaka er at ungdomsavdeling ved HFS gjekk med eit underskot, sjå avsnittet om HFS. Kabuso sin rekneskap synte eit overskot på om lag kr, først og fremst som følgje av disposisjonsfond på kr vart inntektsført i samband med overføringa av Kabuso frå fylkeskommunen 1.5. Underskot skal i utgangspunktet dekkast gjennom overføringar frå fri eigenkapital eller over driftsbudsjettet for komande år. Hardanger og Voss museum sin driftsmodell, der drifsansvar og driftsmiddel er overført til HVM medan eigedomar og gjenstandar m.m. tilhøyrer eigarstyra, gjer at opptent eigenkapital ligg att i eigarstiftinga. Dette får som konsekvens at HVM ikkje har ein eigenkapital som gjer stiftinga i stand til å handtera eit underskot i den storleik det her er tale om. I.o.m. at eigarstyret ikkje har særleg likviditet var det heller ikkje aktuelt å overføra kapital frå Stiftinga Hardanger fartøyvernsenter til Stiftinga Hardanger og Voss museum (dette kunne eventuelt vore handtert som eit lån). Underskotet må difor dekkast over drifta, og departementet har godkjent inndekking over inntil tre år. Balansen syner at museet har ein negativ eigenkapital på kr. Det er gjennomført pro et contra oppgjer mellom det konsoliderte museet og eigarstyra. Driftsmiddel vert overført Hardanger og Voss museum vederlagsfritt. Hardanger og Voss museum skal dekka gjelda til eigarstyra, mot å disponera dei pantsette objekta. Eigedom og museumsgjenstandar er i eigarstyra sitt eige. Styret stadfestar fortsatt drift ved museet. Hardanger og Voss museum har som ambisjon å framstå som ein profesjonell arbeidsgjevar. Styret vedtok i 2007 og oppretta stilling som personalkonsulent. Denne vart finansiert med fellesmidlar og over HFS sitt budsjett og har kontorstad HFS. Alle tilsette har medlemsskap i Ytre Hardanger bedriftshelseteneste. Arbeidet med å etablera eit sams arbeidsmiljøutval for det nye stormuseet starta i Lokale lønsforhandlingar vart for andre år gjennomført felles for alle tilsette. Det vart oppnådd protokoll lokalt med alle organisasjonane. Det vart også semje i spørsmålet om fordeling av lokal løns-pott for Hardanger fartøyvernsenter og lønsutjamning for Hardanger museum, men særleg spørsmålet om utjamning av pausetider var ei utfordring å få på plass. Sjukefråværet ved fartøyvernsenteret i 2007 var på 5,5 %, mot 8,5 % året før. Ved Hardanger folkemuseum og Agatunet var det 2,7%. Om lag 1/3 av dei tilsette er kvinner, særleg handverkarfaga er mannsdominerte. Hardanger og Voss museum har framleis ei stor oppgåve i å utarbeida ein sams personalpolitikk for verksemda. Spreiing på ulike fagområde og over eit stort geografisk område gjer dette til ei særleg utfordring. Ein meiner likevel å ha kome eit stykke på veg i meldingsåret, og er innstilt på også i fortsettinga å gje dette arbeidet prioritet.

6 HARDANGER FARTØYVERNSENTER Hardanger Fartøyvernsenter (HFS) er eit nasjonalt senter for fartøyvern, med drift av museumsfartøy og eit spesialmuseum for båt- og fartøykulturen som sentrale oppgåver. Hardanger Fartøyvernsenter skal 2.1 BYGG OG ANLEGG HFS sitt anlegg er gradvis utbygd sidan starten i Reguleringsplanen for Norheimsund Vest gir HFS moglegheit til å ta i bruk eit nytt stort utviklingsareal på ICA-tomta. Dette har ført til etablering av eit forprosjekt kalla Over bekken som skal greia ut vidare utvikling på det regulerte området. Kvam herad og Hardangerrådet gav til saman kr i støtte til driva sosialpedagogisk arbeid tufta på båt- og fartøytradisjonane, retta i hovudsak mot vanskelegstilt ungdom. prosjektet som for alvor kjem i gang i Kvam Herad har innløyst eit areal frå ein av naboane på om lag 250 m2 som vil bli stilt til HFS sin disposisjon. Området skal nyttast til oppstillingsplass for konteinarar etc. Det blir jobba med finansiering av tiltaket som vonleg vil bli gjennomført vinteren Dei to fartøyvernkonsulentstillingane er finansiert av Riksantikvaren for å utføra fellestenester. Dette skal medverka til at sentra kan fungera som kompetansesenter for restaurering og vedlikehald av fartøy, inkludert arbeid knytt til dokumentasjon, forsking, fagleg rådgjeving m.m. Storparten av desse tenestene blir utført av konsulentane, men også verftsformann, basar og båtbyggjarar gjer arbeid på dette feltet. HFS utfører og konsulentoppdrag, og konsulentane følgjer opp fartøyprosjekta med dokumentasjon og rapportproduksjon. Fagmagasinet Fartøyvern vart i 2007 gitt ut med fartøyvernkonsulent Karsten Mæhl som redaktør. Fjordabåtseminaret i 2007 valde å fokusere på vedlikehald av trefartøy, med fokus på maling og overflatehandsaming. Kravellprosjektet kom nesten i mål i 2007, all tekst er klar og det er avtale om bokutgiving i samarbeid med Norsk Sjøfartsmuseum i I 2007 sette HFS i gang med ei intern kursrekke, ei vidareutdanning i antikvarisk arbeid for handverkarane. Målet er å få eit fagleg løft, introdusere fartøyvernfaget for nye handverkarar og formalisere fagopplegget. 2.2 FARTØYVERN Fartøyvernarbeidet er spesialisert mot istandsetting av tre- og stålfartøy som Riksantikvaren har gitt status som verneverdige skip. Fartøyeigarane er som regel stiftingar eller museum, finansieringa er normalt basert på stønad frå Riksantikvaren, heilt eller delvis. Effektivitet, godt handverk med høgt antikvarisk nivå og god økonomistyring er førande for oppdraga HFS tek på seg, noko som har gitt senteret eit godt omdøme. Aktivitetsnivået på avdelinga har vore jamn og god gjennom heile året, med 16 større og mindre oppdrag på fartøy. Dei fleste oppdraga har vore utført på fartøy som har kome til senteret i Norheimsund, det har vore færre oppdrag andre stadar i landet, noko som også er ei ønska utvikling. Av utførte oppdrag kan nemnast D/S Hestmanden, M/Y Tysso, M/S Bilfergen, D/S Stord, D/S Børøysund, Brørvikskuto, seglgaleas Svanhild, M/S Atløy og M/B Svalis. Hardanger Fartøyvernsenter takkar alle fartøyeigarar for oppdrag og samarbeid i Fagopplæring er ein sentral del av arbeidet på fartøyvernavdelinga. I 2007 hadde avdelinga inntil fire lærlingar. Ein lærling gjennomførde fagprøve i Det er bra interesse for læreplassane, særleg frå utanlandske kandidatar. Utan eit offentleg skuletilbod ligg det eit ekstra stort opplæringsansvar på verksemdene, det er von om at ny båtbyggjarline kan komma på plass frå hausten Samarbeidet med dei andre to fartøyvernsentra er formalisert i Fartøyernsentrenes fellesråd. Rådet har som mål å utvikla og heva det faglege nivået på fartøyvernet i Noreg. Rådsarbeidet er formalisert ved å etablere ein ambulerande funksjon som rådsleiar. I 2007/2008 er dagleg leiar ved Hardanger Fartøyvernsenter Geir Madsen rådsleiar. I 2007 har rådet hatt tre møter, mykje tid er brukt på å førebu og gjennomføra politisk arbeid for å betra rammevilkåra til dei tre nasjonale fartøyvernsentra. Andre arbeidsfelt er felles tiltak for kompetanseheving, utøving av fellestenester og formidlingsarbeid.

7 UNGDOMSAVDELINGA 2.4 MUSEUMSAVDELINGA I 2007 har ungdomsavdelinga gjennomført anbodsrundar med Barne- og Familieetaten region vest og med Barne- og Familiedirektoratet. Hardanger Fartøyvernsenter vert rekna som ein privat barnevernsinstitusjon og må difor gjennomføra anbodsrundar for å få avtalar med barnevernet om plassering av ungdom. Begge anbodsrundane førte til kontraktar for alle tiltaksplassane, men med den risikoen at det ikkje blir betalt for ubrukte plassar. I forhandlingsperioden var det stillstand i plasseringa av ungdom, samstundes som nokre av ungdommane i tiltaket vårt slutta. Dette førte til eit stort underskot for ungdomsavdelinga og HFS i 2007, og ein vurderte permittering av medarbeidarar. Situasjonen betra seg mot slutten av året ved at nye ungdommar blei plassert i tiltaket. Personalstoda på avdelinga har vore krevjande dei siste åra. Mykje ekstravakter og behov for utlufting av ungdommar har bl.a. gjort det vanskeleg å følgje oppsett turnus. Permisjonar og medarbeidarar som sluttar har gitt oss utfordringar og mykje arbeid med rekruttering. I mai tok avdelingsleiar Olav Bolstad initiativ til leiarskifte som førte til at han og nestleiar Terje Langeland bytta stillingar frå 1. september. To instruktørar ved ELO (dagtilbodet) sa opp stillingane sine, noko som har gitt utfordringar i høve kontinuiteten og kvaliteten på ELO. Gjennom året har tre buttiltak slutta og det er inngått avtalar med to nye. Avdelinga har hatt ei ungdomsgruppe med mange utfordringar og problem. Me har diverre sett oss nøydt til å sei opp plasseringar for to ungdommar på grunn av fysisk utagering og uønska åtferd. Trenden med meir kompleks og større problematikk for ungdommar som vert plassert i institusjon av barnevernet i Noreg ser ut til å vedvara. Det har vore mange og ulike utfordringar for avdelinga i Ein har likevel klart å ha eit godt og sterkt fokus på ungdommane, som har hatt eit kvalitativt og innhaldsrikt tilbod. Som høgdepunkt kan nemnast tur til Shetland med Vikingen og tokt med Mathilde frå Rørvik til Ålesund i august. Personalet har strekt seg langt og gjort stor innsats for at ungdommane i tiltaket skal ha positiv vekst og utvikling. I tillegg til dei meir tradisjonelle museumsoppgåvene har museumsavdelinga på HFS ei omfattande verksemd med drift av verneverdige fartøy, maritim leirskule og handverksaktivitet knytt til produksjon av klinkbygde båtar og reipslaging. HFS hadde besøkande i 2007, som er om lag som i I 2007 utvida ein opningstida ved å starte sommarsesongen i mai, fire veker tidlegare enn vi har gjort før. Opningsarrangement blei kombinert med eit nasjonalt smedtreff der det blei vist mykje spanande smedaktivitet for store og små. I kafeen var det ei fotokunstutstilling med Ingrid Jordal, på reiparbana ei vandreutstilling med kystkulturelle tekster frå Ivar Åsen senteret og ei sjølvprodusert spikke-inspirasjonsutstilling. HFS er eit levande museum der gjestene får sjå utføring av fleire maritime handverk i verkstadar og på båtane. I sesongen vert det engasjert flinke studentar til å utføre mykje av det praktiske arbeidet rundt publikumsaktiviteten. HFS si museumsamling er i hovudsak knytt til dei fire verneverdige fartøya og til ivaretaking av handverkskunnskap. Målet er å verne fartøya gjennom aktiv drift og formidling. Ut over dette har HFS berre ei lita gjenstandsamling. Fokuset er ikkje på materielle samlingar men på innsamling og vidareføring av immateriell kunnskap. Gjennom utøving av verneverdige handverk vert kunnskap halden i hevd. HFS var også sist år aktiv som del av Kvam Herad sin kulturelle skulesekk. Ein gjennomførte undervisningsprogram med tema reipslagning for 8. klasse, forming i tre (spikking) for 2. klasse, roing med tradisjonelle robåtar for 6. klasse, og fartøyvernarbeid for 10. klasse. Gjennom året gjennomføre avdelinga i tillegg fleire arrangement retta mot born og unge. Segljakta Mathilde gjennomførte også i 2007 åtte veker museumstokt, finansiert av Hordaland fylkeskommune, der båten blir nytta til ulike kulturarrangement. Vårsesongen vart det gjennomført eit program i Norhordaland med fylkesmusikkarane. Haustprogrammet var knytt til vandreutstillinga frå Ivar Aasen tunet og eit sjølvutvikla skriveinspirasjonstokt for skulane i Hardanger. Dette vart utvikla og gjennomført i samarbeid med Hardanger Folkemuseum. Hardanger Maritime Leirskule er eit samarbeid med Kvam herad knytt til segljakta Mathilde. Også dette året var alle dei 12 toktvekene selde og me kunne observera glade og kunnskapsrike skuleungar som gjekk i land etter fem døger til sjøs. Sommarsesongen til Mathilde blir seld til opne vekestokt for grupper og/eller einskildpersonar. Salet av slike tokt er krevjande men årets tokt til Lofoten var populære og belegget godt. M/Y Faun har vist seg å vera vanskeleg å selja som turbåt, og har for det meste lagt til utstilling. Dette kan skyldast at båten berre har sertifikat for 12 passasjerar og kan bli litt eksklusiv med innleidd skipper. M/K Vikingen er ungdomsavdelinga sin båt, dei ser til båten og brukar den på nokre sommarturar, mellom anna til Shetland i Småbåt har hatt god aktivitet og omsetnad. Verkstaden deltok saman med reipslagarverkstaden på båtmessa Sjøen for alle i Oslo. I 2007 starta vi opp eit dokumentasjonsprosjekt knytt til båtbyggjarkunnskap i fjorden. Prosjektet er delfinansiert av Hardanger og Voss museum sine fellesmidlar og har resultert i eit stort intervju, foto og film materiale i tillegg til den overførte handlingsborne kunnskapen som berre kan overføres gjennom praksisbasert erfaring. Reipslageriet har hatt eit spesielt år då reipslagaren har vore i svangerskapspermisjon store deler av året. Ved hjelp av vikar og lærlingen sin aktivitet har ein likevel klart å levere tau til faste kundar. På hausten gjennomførte vi eit dokumentasjonsprosjekt på ei reiparbane i Kristiansund i samarbeid med Norsk Handverksutvikling. Dokumentasjonen var knytt til utdrivarteknologi, og har gitt oss mange tankar om vidare utvikling av vår eigen reiparbane. Reipslagaren vår deltok også på Kystens Landsstemne og Risør trebåtfestival. Hausten 2007 var HFS vertskap for eit nasjonalt seminar med tema formilding gjennom handling i regi av Noregs Museumsforbund sin seksjon for formidling. I 2007 utarbeidet HFS i samarbeid mec kollegaer i Hardanger og Voss museum, eit samtidsdokumentasjonsprosjekt knytt til bygginga av Hardangerbrua.

8 HARDANGER FOLKEMUSEUM Hardanger folkemuseum har, for utan utstillings- og administrasjonsbygget, museumstuna på Utne, Bu og Skredhaugen, i tillegg til skifabrikk og bustadhus på Samlingane tel kring gjenstandar, foto, fagbibliotek, privatarkiv og folkemusikkarkiv med over 8000 folkemusikkopptak. Store deler av samlingane står permanent i museumstuna. Registrering pågår kontinuerleg. Det har vore gjort førebuingar for å konvertera registreringane til Primus-programmet og samordna samlingsforvaltinga i Hardanger og Voss Museum. Fleire undervisningsopplegg er gjennomført innanfor den kulturelle skulesekken. Eit opplegg på arkitektur og byggeskikk i Hardanger fram til ca 1900 er utarbeidd i Agatunet på førespurnad frå Odda kommune. Eit undervisningsopplegg om mellomalderen er gjennomført på Hardanger folkemuseum. I samarbeid med Hardanger folkemusikksamling er det utarbeidd eit undervisningsopplegg om hardingfela. I tillegg er det gjennomført mindre opplegg kring Ingunn van Etten si utstilling og Hardangerutstillinga. Innanfor den kulturelle skulesekken var det og gjennomført Litteraturtokt og skriveverkstad med SJ Mathilde. Toktet vart eit tilbod frå det nyskipa Hardanger museum til Den kulturelle skulesekken og tok utgangspunkt i den litterære utstillinga Songen om Kysten. Elles har fleire utdanningsinstitusjonar vitja museet. Hardanger folkehøgskule har fast vitjing ved skulestart, og Folkekunstakademiet i Rauland vitja museet med ulike temagrupper og brukar gjenstandsmateriale frå museet i oppgåver. Geografisk institutt ved UiB vitjar museet under sin årlege Hardangerekskursjon. Museet har hatt ei rekkje arrangement i På Poesidagen 26. august vart det lagt ned ei dikttavle med dikt av Kolbein Falkeid i diktarstien i museumstunet. Den faste folkemusikk-utstillinga var i 2007 nyoppussa og utvida. Ny utstilling Hardangerbunaden, Frå fortidas folkedrakt til bunaden i dag opna i april med foredrag av Bjørn Sverre Hol Haugen, bunadsparade og demonstrasjon av skautafelling, metallkniplingar og fletting av sokkeband. Utne. Ca besøkte muset i 2007, av desse 448 skulelevar på undervisningsopplegg. Billettintektene auka med kr i 2007, til kr SAMLINGSFORVALTNING, UNDERVISNING OG FORMIDLING Museumstuna på Utne, Skredhaugen og Bu har bygningar frå 1200-talet og fram til Husa syner innreiing og husbunad slik det var vanleg på gardane gjennom mellomalderen og framover til 1900-talet. Her vert formidla byggeskikk, handverk, materialbruk og dei ulike sidene ved livet i Hardanger både i kvardag og fest. Det vart gjennomført følgjande utstillingar i 2007: Ingunn van Etten, salsutstilling med måleri og skulptur, med avduking av skulptur på kaien på Utne. Hardangerutstillinga Salsutstilling med Oddvar Torsheim, Ingun Redalen White, Kjersti Lund og Ylve Thon Knutsen 30.juni- 31.august Utstillinga TRESKURD i Nilsastova, Skredhaugen. Administrasjonsbygget på Utne med kontor, verkstad, utstillingssal og konsersal er reist som to bygningar i to periodar, omkring 1974 og Taket over eldste del har hatt lekkasje i fleire år, og det har ikkje blitt løyva midlar til å reparera dette. I 2005 vart det laga ei skisse på eit takoppbygg som ville føra til auka areal samtidig som me fekk taklekkasjen reparert. Museet fekk nok tilskot til dette til at me kunne gå i gang med arbeidet, med den føresetnad at museet si bygningavdeling med handverkarar og arkitekt tilførte stor eigeninnsats. Bygningsvernkonsulent Anne Lise Brask Eriksen har laga utbyggingsplan og har teikna takprosjektet, føreteke berekningar og utarbeida kostnadsoverslag. Arbeidet starta i november, museet sine handverkarar har vore med på arbeidet saman med Håkon Kvestad sine folk. Første bolk er å få tett tak. Dette arbeidet må utførast i vinterhalvåret sidan tilkomst gjennom tunet må vera stengt når arbeid på taket vert gjennomført. Arbeidet med å få tett tak starta i november og skal vera ferdig mars I 2007 løyvde Hordaland fylkeskommune til heis i samband med det nye takoppbygget. Fylkeskommunen samarbeider med Hardanger folkemuseum om eit pilotprosjekt ved museet om universell utforming. 3.2 KULTURMINNEVERN OG -SAMARBEID Museet har ei stilling som bygningsvernkonsulent i samarbeid med fylkeskommunen. Ordninga gir museet eit regionalt rådgjevingsansvar i bygningsvernsaker. Museet yter rettleiingstenester m.a. i samband med restaurering og vedlikehald av bygningar og ved utarbeiding av søknadar. I nokre tilfelle har heile bygningsavdelinga delteke i oppdrag i regionen. Sidan 2004 har bygningsvernkonsulentane i Hordaland undersøkt tilstanden på freda hus i fylket, eit arbeid som no er i sluttfasen. Det er elles laga rapportar på 4.0 AGATUNET Deler av tunet vart av sikkerheitsgrunnar avsperra på vårparten Det fall ned ei helle frå Jakobstova, og det var uvisst korleis tilstanden var på ein del andre helletak. Det er utført naudsynt vedlikehaldsarbeid på nordre del av Ådnesløo. Tilbygget på nedsida er sikra mot sig, deler av konstruksjonane utskifta og helletaket vart teke av og lagt oppatt. Nordre del av taket på løa er gått over, helletaket er sikra og friskmeldt. Arbeidet er av Agatunet sin handverkar saman med handverkarane frå Hardanger folkemuseum Tunet var ope 12. mai-19. august, opningstida var dagleg kl med omvising kvar heile time. Elles ope etter avtale. Det vart i samband med opning av tunet opna kunstutstilling med Siri Kaland, Kjell Pahr-Iversen, Cecilie Sveeum og Barbro Raen Tommasen. 2. juni opna det utstilling med foto av Elisabeth Emmerhoff. Av konsertar hadde me blant anna tre konsertar i samband med Hardanger Musikkfest. Konserten med Andrea Rice kunne solgt to fulle hus. Det var og ein diverse bygg i Hardanger, og fagleg og administrativt samarbeid med Herand Sag. Museet har delteke både i fylkesdekkande og nasjonale nettverk, på temasamlingar, kurs og dokumentasjonsprosjekt. Det er etablert fylkesdekkande nettverk for museumsformidlarane og for bygningsvern. Nasjonalt er museet med i nettverk for bygningshandverk og for musikk og instrumentsamlingar. etter prinsippet om prosessuell restaurering. Arbeidet vart utført. Det har og vore utført mindre arbeid og vedlikehald på fleire av bygningane, og det har vore ein del planlegging i samband med vedlikehald og det føreståande brannsikringsarbeidet. Det vart kjøpt inn nytt 80m2 stålstillas og 50 m brannslange. 4.1 OPNINGSTIDER, UTSTILLINGAR OG ARRANGEMENT konsert med songaren Kim Andre Rysstad og Rannveig Djønne på toradar. Ved begge dei to sistnemnde konsertane hadde tunet open kafe med skjenkeløyve. 2 juni var det gudsteneste i Agatunet med to barnedåpar.

9 BESØKSTAL 5.0 KUNSTHUSET KABUSO Det var i besøkjande, mot i Nedgangen er ikkje så dramatisk som den kan sjå ut til. I 2006 hadde Agatunet store arrangement fyrste halvår med opp mot 200 gjester. Det at pinsen i 2006 kom i juni og var svært godt ver og besøk, spelar og inn. Tala viser likevel at det er trong for å styrka marknadsinnsatsen. 4.3 NORSK JORDSKIFTESENTER NORSK JORDSKIFTESENTER skal vere eit nasjonalt kompetansesenter for eigedomsrelatert kunnskap og formidling av dette til grupper med interesser forankra i eigedom og eigedomsutforming. Senteret skal vere eit serviceorgan og ha som primær oppgåve å formidle slik kunnskap som har aktualitet og nytte for dei som deltek i den samfunnmessige forvaltinga av eigedomsverdiar i brei forstand. Senteret siktar seg mot alle med eigedomsrelaterte interesser knytt til si yrkes- og profesjonsutøving. Som serviceorgan for desse gruppene skal NJS tilby kurs-, seminar- og konferansetenester på regulær basis. Konkret har prosjektarbeidet vore konsentrert på desse områda: Inngått intensjonsavtale om overtaking av bygning: Arbeidet med oppteikning og måling av bygning og areal starta tidleg i 2008, og takstmann er engasjert for å fastsetje verdi. Arbeidet vert fylgd opp med arkitektoniske løysningar, og strategi for innløysing, investeringar og finansiering. Dokumentasjonsarbeid: Prosjektet har engasjert M. Langnes for å dokumentere og illustrera jordskiftehistoria for Hardanger. Han skal produsera eit bokverk om norsk jordskiftehistorie, og avtalen inneber at Hardanger og Agagarden får ein sentral plass der. Bokverket skal vere ferdig Ein del av besøket var barnehagar, skular, studentgrupper og forskarar. Tunet har og vore brukt til spesielle private arrangement og det har vore journalistvitjingar. Kunstutstillingane stengde samstundes med sommarsesongen. Avslutningsdagen vart kombinert med aktivitetsdag saman med Folgefonn Husflidslag. hausten 2009, og ein eigen Hardangerrapport kjem hausten Dette arbeidet vert eit viktig fagleg fundament for NJS. Etablering av samlingar om jordskifte og eigedomsforvaltning: Tiltaket er i ein kartleggingsfase, og prosjektet er i kontakt med ulike instansar med tanke på å samle inn gjenstandar som har interesse for ein slik tematisk utstilling/ samling. Arkiv og bibliotek under planlegging. Oppretting av relasjonar til potensielle samarbeidspartnarar/brukarar: Siktmål er å orientere mål og innhald mot desse sine behov, og å sikre senteret ein stabil og solid brukarportefølje. Det er gjort viktig arbeid med å definera mål og innhald i prosjektet. Utfordringa frametter vert å spesifisera ein strategi for å sikre driftssida. NJS bør som minimum ha ein stab på fire-fem tilsette, og dette vil krevje eit omfattande driftsøkonomisk grunnlag. Samla disponerar prosjektet kr. i tilskot. Innan er det brukt ca kr. Av dei attverande er kr bundne opp til godtgjersle for jordskiftehistoria når denne er ferdig. Dei største utgiftene er løn, kjøp av tenester (jordskiftehistoria) og programvare og kurs (arkitektprogram). Kabuso er Hordaland fylkeskommune sin tusenårsstad. Tusenårsstaden skal vera eit senter der kunstog kulturytringar vert formidla på profesjonelt nivå, og der kunsten kan fungera som ein dialog mellom Noreg og verda ute. Besøkstalet i 2007 var 12465, der 5603 løyste billett. Born og konsertpublikum går gratis. Det er ein liten nedgang i besøket frå året før, men på grunn av oppgraderingsarbeid på bygget hadde me i 2007 vel ein månad kortare opningstid enn i Det vart arrangert 42 konsertar m.m, mellom anna matinékonsertar i sommarmånadene i samarbeid med Edvard Grieg Museum Troldhaugen og kakaokonsertar i samarbeid med kulturskulane i Hordaland. Konsertsalen har og vore leigd ut for konsertar, konferansar og liknande. Det vart produsert tre kunstutstillingar: Mons Breidvik - Speglingar (i samarbeid med Bergen Kunstmuseum), Damien Hirst Livet, døden og kjærleiken (i samarbeid med Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst), Tina Modotti & Edward Weston - Mexico (i samarbeid med Hordaland Internasjonale Fylkesgalleri 3,14). I tillegg var det tre prosjektutstillingar i foajeen: Silje Solvi Foto og video, Christine Hoem Vovne bilete, Kurt Johannesen Fyrste minne. Ved alle utstillingar vert det lagt vekt på å tilby omvising. Å kommunisera utstillingane godt prøver ein å gjera til eit varemerke for Kabuso. Kabuso står og for omvisingar i Ingebrigt Vik Museum. Det meste av året har me vist filmen Han skapte liv om Ingebrigt Vik i konsertsalen. Formidling mot skular og barnehagar er ei hovudsatsing for Kabuso. Det er særleg born og unge frå Kvam som nyttar seg av tilbodet, men her har også vore besøk frå skular i andre delar av Hordaland. Det har og vore fleire grupper frå Kunsthøgskulen i Bergen. Heimesidene er den viktigaste marknadsføringskanalen til Kabuso, saman med jungeltelegrafen og annonsering i aviser og tidsskrift. Det er lagt ned relativt mykje ressursar i marknadsføring. Av økonomiske årsaker er likevel fleire arrangement berre annonsert i lokalavisa. Institusjonen har hatt bra gjennomslag i media, men har erfart at det må jobbast knallhardt for å få dekning i media utanfor Hardanger. Mannskapssituasjonen har vore noko skiftande i Fagleg leiar har hatt permisjon frå si stilling frå juni, og denne jobben har blitt fordelt på tre personar. Vinteren 2006 gjennomførte staben ein studietur til Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Bergen Kunstmuseum og Haugesund Billedgalleri. Det økonomiske handlingsrommet er knapt. Det har vore naudsynt å finansiera noko av det som skal vera vanleg drift med prosjektstøtte. Kabuso har hatt mindre midlar å driva for i 2007 enn året før, sidan me då hadde med oss ubrukte midlar frå tidlegare år. Budsjettet til fagleg arbeid er også redusert som følgje av at Kabuso på line med dei andre institusjonane i Hardanger og Voss museum har måtta bidra med ressursar til administrasjon. I januar og februar vart det utført ei rekkje betringstiltak i bygget, særleg knytt til lydforhold. Det har i løpet av året også vore mange rundar på det tekniske anlegget, som har vist seg vanskeleg å få til å fungera optimalt. Det er inngått ein driftsavtale med Kantek AS om vedlikehald/ettersyn av det tekniske anlegget. Parken mellom Kabuso og Ingebrigt Vik Museum vart ferdigstilt våren 2007, og offisielt opna av fylkesordføraren 3. september.

10 INGEBRIGT VIK MUSEET, KVAM BYGDEMUSEUM 7.0 GRANVIN BYGDEMUSEUM 6.1 INGEBRIGT VIK MUSEUM Ingebrigt Vik museum husar livsverket til bilethoggaren Ingebrigt Vik, og er eitt av dei få reine skulpturmusea i landet. Den permanente utstillinga viser om lag 100 skulpturar i gips, bronse og marmor. Lekkasjen i taket over nybygget har vist seg vanskeleg å tetta, noko som naturleg nok begrensar kva som er råd å framføra inne i salen. Utstillinga framstår ved 6.2 KVAM BYGDEMUSEUM Kvam bygdemuseum er eit friluftsmuseum skipa i Nokre av museet sine bygningar har vore flytta fleire gonger før dei midt på 1990-talet vart flytta til nedsida av vegen gjennom tunet på Storeteigen i Øystese. Lemstova og møbelverkstaden på Storeteigen utgjer i dag òg ein del av museet. Kvam bygdemuseum viser utvikling i byggeskikk i frå ca 1660 og fram til ca Desse institusjonane er i Kvam herad sitt eige og er styrt av museumsavdelinga i heradet. Forholdet mellom Hardanger og Voss museum og Kvam herad er så langt ikkje avklara. Hardanger og Voss museum har overteke driftsansvaret for institusjonane, men Kvam herad disponerer fortsatt budsjett for drift og vedlikehald og har arbeidsgjevaransvar for den kommunale museumsstyraren. Det skal etter samarbeidsavtala mellom Kvam herad og Hardanger og Voss museum utarbeidast ei særavtale gjeldande arbeidsgjevartilhøvet for museumsstyrar, men denne er så langt ikkje komen på plass. Styret ser det som viktig at ei avklaring av ansvarsforholdet mellom heradet og museet snarast kjem på plass. utgangen av 2007 ikkje som presentabel, arbeidet med å utbetra denne og det å få tett tak er ei hovudoppgåve frametter. Det er innført felles billett for Ingebrigt Vik museum og Kabuso. Det vart i 2007 seld 5133 billettar. Filmen om Ingebrigt Vik har blitt vist i salen på Kabuso. I 2007 har museet vore ope for barnehagar og skuleklassar. Sjydnahaugen barnehage har hatt Storeteigen som sin base vinteren igjennom. Til saman 195 ungar har vore innom museet. Samlinga etter Mons Breidvik er ein del av Kvam bygdemuseum, og store delar av samlinga er i løpet av året modernisert i form nye rammer på kunstverka. I tida mars-mai 2007 skipa museet i samarbeid med Kabuso ei utstilling av Mons Breidvik sine verk. Også Borgstova i Vikøy prestegard er ein del av Kvam bygdemuseum. Denne har vore open, her har ein hatt faste bakedagar kvar onsdag gjennom heile sommaren, og 150 menneske har vore innom. Hardanger og Voss museum saman med Kvam herad gjennomførte i oktober ei synfaring av bygningsmassen til Kvam bygdemuseum. Denne er i variabel stand. På Storeteigen er det eit visst behov for stell og ytre vedlikehald. Om Borgstova i Vikøy skriv bygningsvernkonsulenten i ein rapport frå mars at denne er i dårleg forfatning, med m.a. kraftig mitangrep og algevekst. Det er trong for større tiltak på bygningen. Hardanger og Voss museum inngjekk i 2007 avtale med Granvin herad om drifta av bygdetunet i Granvin. Denne legg i store trekk opp til å vidareføra drifta av museet som i dag, i kommunal regi. Avtala legg vekt på heradet sitt ønske om fortsatt å ha hand om drifta. Det aktive venelaget ønska for sitt arbeid også i fortsettinga å forholda seg til heradet. Museumsfagleg standard skal tryggast gjennom årlege tilsyn av bygningar m.m. Det skal utarbeidast ein drifts- og vedlikehaldsplan for tunet. Venelaget Bygdatunets Vener står for mykje av det praktiske arbeidet i bygdatunet, dvs. vedlikehald av bygningar og anna førefallande arbeid. Dei arrangerer dugnader med rydding i tunet, hjelper til med oppvarming og låsing ved alle typar arrangement. Museet er ope med omvisar 4 dagar i veka frå midten av juni til slutten av august. Det var ettermiddagsveitler kvar torsdag i juli månad med aktivitetar og underhaldning for store og små. Lag og organisasjonar i bygda sto for sal av kaffi og vafler. Inntektene har gått til Bygdatunets Vener, som nyttar midlane til vedlikehald av bygningar o.a. I 2007 har det vore ein liten ettermiddagskonsert torsdaga i juli månad, m.a. med elevar frå kulturskulen. Mange møtte opp for å høyre på konsertane, spesielt eldre folk. Det er fritt tilgjenge desse torsdagane. I 2006 fekk Bygdatunets Vener tilskot på til å flytta skulehuset som i si tid sto i Folkedal. Huset vart flytt inn i tunet i 2006 og i 2007 har det føregjenge arbeid med å leggja tak, måla huset utvendig, kobla til straum og innreie huset. Huset er no på det næraste attendeført slik det sto som skulehus i Folkedal. Granvin Fiskarlag har søkt om å få byggje ein kopi av det gamle klekkeriet på Nesheim, samt setje i stand kjerveita i elva like ved. Avtale mellom Granvin herad/granvin bygdemuseum, Granvin Fiskarlag og Hardanger Museum er no på plass. Granvin herad har løyst inn areal, slik at arbeidet kan ta til. Granvin bygdemuseum har i år fått fleire store gåver. I november fekk Granvin bygdemuseum overta trekkspelsamlinga etter Arnvid Lillegraven. Samlinga inneheld om lag 50 trekkspel m.m og er ei av dei største i Norge. Inntill Museet kan stilla eigna lokale i Bygdatunet er samlinga lagra i eit lokale eigd av Granvin Næringsbygg AS. Granvin bygdemuseum har søkt om middlar til registrering/ katalogisering av samlinga som me vonar vil verta utført i løpet av 2008.

11 20 21 RESULTATREKNESKAP STIFTINGA HARDANGER OG VOSS MUSEUM Note Driftsinntekter og driftskostnadar Eigeninntekter Offentlege tilskot Varekostnad Lønnskostnad Avskrivingar Andre driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnadar Andre finansinntekter Andre finanskostnadar Resultat av finanspostar Ordinært resultat Årsresultat Overføringar/disponeringar Dekka av anna eigenkapital Overført udekka tap Rekneskap Hardanger og Voss Museum 2007 Hardanger Hardanger Kvam Voss HVM Agatunet Granvin 1) Folkemuseum Fartøyverns. Herad 2) Kabuso Folkemuseum 3) Museum Sum Driftsinntekter Eigeninntekter Offentlege tilskot Sum driftsinntekter Driftskostnadar Varekostnad Lønskostand Avskrivingar Andre driftskostnadar Påløpte prosjektkostn offentlege refusjonar Sum driftskostnadar DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Leigekostnader (finans) Finansresultat RESULTAT ) Granvin bygdemuseum. Rekneskapen skal etter avtale berre omfatta vidareformidla stats- og fylkestilskot 2) Omfattar einingane Ingebrigt Vik museum og Kvam bygdemuseum. Rekneskapen omfattar berre vidareformidling av stats- og fylkestilskot 3) Drifta av Voss folkemuseum var i 2007 ikkje overdregen til HVM. Rekneskapen omfattar derfor berre vidareformidling av stats- og fylkestilskot