IKT-plan. for. skolane i Sør-Aurdal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IKT-plan. for. skolane i Sør-Aurdal kommune"

Transkript

1 IKT-plan for skolane i Sør-Aurdal kommune Planperiode

2 Innhald 1. Innleiing.. s Informasjon s Skoleeigar/kommunen sin rolle... s Formål med planen. s Framstilling av den digitale utviklinga.. s Arbeid med planen.. s Digital kompetanse. s Utvikling av digital kompetanse på skolane i Sør-Aurdal s Kunnskapsløftet - den nye læreplanen.... s Pedagogiske opplegg.. s Plan for dei ulike trinna.. s Kompetansebehov for lærarane... s IKT-utstyr i skolane. s Situasjonen hausten 2005 s Behova framover s Maskinar/utstyr.. s Anna utstyr. s Programvare s Vedlikehald/driftsutgifter s Data-ansvarleg.s Kostnadsoverslag. s Oppsummering.... s. 14 IKT-plan for skolane i Sør-Aurdal Side 2

3 1. Innleiing 1.1 Informasjon I merknad til k-sak ba kommunestyret rådmannen utarbeide IKT-plan for skolane i tråd med "Program for digital kompetanse " og nye læreplanar. IKT-planen er utforma etter dei krav og retningslinjer som ligg i sentrale styringsdokument. Det stillast krav til ein omfattande satsing på IKT i skolen frå departementet sin side både i Læreplanen L97, "Program for digital kompetanse ", St.meld.nr.30 "Kultur for læring" og "Kunnskapsløftet" - den nye læreplanen som trer i kraft frå skoleåret 2006/2007. Den tekniske utviklinga innan IKT har akselerert veldig, og alle blir langt meir involverte i den digitale kvardagen både heime, på jobb og i læringssituasjonen. Den digitale utviklinga er ikkje lenger framandgjerande teknologi, men på ulike måtar innvevd i kvardagen. Etter fleire år med prosjekt og utprøvingar viser resultata både internasjonalt og nasjonalt at IKT-bruk gir betre læringsutbytte for elevane. Utdannings- og forskningsdepartementet meiner derfor at det er nødvendig å vidareføre og vidareutvikle IKT-satsinga i skoleverket. I første omgang skal det skje gjennom UFDs femårige programsatsing Program for digital kompetanse ". Programmet har følgjande fire hovudmål: skal norske utdanningsinstitusjonar ha tilgang til infrastruktur og tenester av høg kvalitet. Læringsarenaene skal ha teknisk utstyr og nettsamanheng med tilstrekkeleg bandbredde. Utvikling og bruk av IKT i læringsarbeidet skal støttast av sikre og kostnadseffektive driftsløysningar skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringa på alle nivå. Alle lærande, i og utanfor skolar og universitet/høgskolar, skal kunne utnytte IKT på ein sikker, fortruleg og kreativ måte for å utvikle dei kunnskapar og ferdigheiter dei treng for å kunne vere fullverdige deltakarar i samfunnet skal det norske utdanningssystemet være blant dei fremste i verda når det gjeld utvikling og pedagogisk bruk av IKT i undervisning og læring skal IKT vere eit integrert verkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning, basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer læring og nyskaping. Programmet har 4 satsingsområde: infrastruktur kompetanseutvikling digitale læringsressursar, læreplanar og arbeidsformer forskning og utvikling (FoU) Satsingsområda må sjåast i samanheng og alle områda er like viktige. 1.2 Skoleeigar/kommunen sin rolle Skoleeigar/kommunen har ein vesentleg del av ansvaret for å realisere programmet sin visjon og mål når det gjeld grunnopplæringa, og har eit spesielt ansvar for satsingsområda infrastruktur og kompetanseutvikling. I "Program for digital kompetanse " stillast det følgjande viktige krav til skoleeigar/kommunen: Kommunen skal utvikle forpliktande strategiar og planar for bruk av IKT i undervisning og læring. Planane må koplast til kommunen sine overordna IKT-planar. Kommunen har eit hovudansvar for kompetanse- og kvalitetsutvikling knytt til IKT i opplæringa. Når det gjeld infrastruktur og kompetanseutvikling, må kommunen leggje til rette for at skolane kan realisere pedagogiske mål i læreplanane. Arbeidet med IKT brukt ved eksamen og vurdering trappast opp. Kommunen har ansvar for at forholda ved den enkelte skole leggjast til rette for gjennomføring av eksamen med IKT. IKT-plan for skolane i Sør-Aurdal Side 3

4 1.3 Formål med planen Planen har to hovudformål. 1. Gi politikarane eit vedtaksgrunnlag i budsjettarbeidet. Det blir derfor gitt ei framstilling av dei utfordringane som kommunen har i forhold til å følgje opp den digitale utviklinga i skolane i Sør-Aurdal. 2. Gi skolane eit overordna dokument for arbeidet med digital kompetanse i skolen. Dei pedagogiske utfordringane som er knytt til den nye læreplanen og til gjennomføringa av dei nasjonale prøvane, elevinspektørane, eksamen mm. 1.4 Framstilling av den digitale utviklinga Endringar i elevane sin læringspraksis er målet for den digitale utviklinga i skolen. Digital kompetanse kan definerast som ein grunnleggjande ferdigheit i å bruke programvare, søkje, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon frå digitale kjelder. I følgje tilstandsrapportar frå skolesektoren dei siste åra ser det ut til at bruk av IKT i læringsarbeidet har auka. Dei samme rapportane viser også at det er store forskjellar i bruken av IKT. Det er store forskjellar frå kommune til kommune, frå skole til skole og frå lærar til lærar når det gjeld pedagogisk bruk av IKT. Når ein ser at tilgangen på infrastruktur som PC-ar og driftsløysingar i skolane varierer, vil dette til saman kunne føre til at det oppstår digitale skille. For å motvirke tendensen til digitale skille er skoleeigarane pålagt å utarbeide lokale planar for digital kompetanse. Dette betyr at den nasjonale planen Program for digital kompetanse konkretiserast i ein lokal plan. Den lokale planen vil sjå på status for infrastruktur og dataløysingar og nødvendige oppgraderingar. Utfordringar i forhold til dette er også å få til tenlege driftsløysingar. Planen tar også for seg kompetanseutvikling. Kompetanse handlar om nødvendig kompetanse hos lærarane, men det handlar primært om den kompetansen elevane skal ha når dei går ut av grunnskolen. Elevane sin kompetanse vil i vesentleg grad bli behandla i den delen som har hovudvekt på skolen sin bruk av IKT i læringsarbeidet. 1.5 Arbeid med planen Det blei sett ned ei arbeidsgruppe for å lage IKT-plan for skolane i Sør-Aurdal kommune. Arbeidsgruppa har bestått av Georg Dokken, Bagn skule Ole-Petter Andersen, Reinli skule Mona Midtmoen, Sør-Aurdal ungdomsskole Unni Røhr, Sør-Aurdal kommune Utdanningsforbundet har fått invitasjon og informasjon. Mandatet for gruppa var å utarbeide IKT-plan for skolane i Sør-Aurdal kommune. I utgangspunktet var tidsperspektivet å gjere planen ferdig innan september 2005, men arbeidet med planen var tidkrevjande og tidspunktet vart sett ut til desember Planen har tre hovudfokus: Del 1: IKT i skolane eit grunnlagsdokument for pedagogisk arbeid i skolen. Del 2: Kompetansebehov for lærarane Del 3: IKT-utstyr i skolane situasjonen hausten 2005 og behova framover. Til dette vert det utarbeida eit kostnadsoverslag. IKT-plan for skolane i Sør-Aurdal Side 4

5 2. Digital kompetanse Digital kompetanse vil i tida framover vere ein grunnleggjande kunnskap ein treng for å delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv. Grunnopplæringa vil derfor bli sentral i utviklinga av elevane sin digitale kompetanse. IKT skal vere ein naturleg del i det daglege arbeidet innanfor alle fagområde. Å kunne bruke digitale verktøy er ein av dei grunnleggjande ferdigheitene i Kunnskapsløftet (den nye læreplanen frå hausten 2006). I følgje St.meld.nr.30 Kultur for læring er digital kompetanse summen av enkle IKT-ferdigheiter, som det å lese, skrive og rekne, og meir avanserte ferdigheiter som sikrar ein kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og media. IKT-ferdigheiter omfattar det å ta i bruk programvare, søkje, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon frå ulike digitale kjelder, mens den kritiske og kreative evna også fordrar evna til evaluering, kjeldekritikk, fortolking og analyse av digitale sjangrar og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed sjåast på som ein svært samansett kompetanse. 2.1 Utvikling av digital kompetanse på skolane i Sør-Aurdal Sør-Aurdal kommune starta eit prosjekt innan IKT i januar 2004: -prosjektet. -programmet er ein læringsplattform. Formålet med -prosjektet er å gi skolane (elevar og lærarar) eit hjelpemiddel i det daglege arbeidet. Programmet vil gi moglegheiter til å utvikle nye læringsstrategiar/metodar gjennom IKT. Dataprogrammet kan brukast som eit verktøy til prosessorientert skriving, kommunikasjon mellom elevar, lærarar og foreldre, og som kommunikasjon og idéutveksling mellom skolane. 2.2 Kunnskapsløftet - den nye læreplanen I Kunnskapsløftet blir det lagt stor vekt på elevane sine grunnleggjande ferdigheiter: å kunne uttrykkje seg munnleg å kunne lese å kunne rekne å kunne uttrykkje seg skriftleg å kunne bruke digitale verktøy I læreplanane i Kunnskapsløftet ligg følgjande utfordringar i å kunne bruke digitale verktøy i dei ulike faga: Norsk:Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å meistre nye tekstformer og uttrykk. Dette opnar nye læringsarenaer og gir nye moglegheiter i lese- og skriveopplæringa, i produksjon, komponering og redigering av tekstar. I denne samanhengen er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kjelder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevane sine ferdigheiter innan kommunikasjon og presentasjonar. Matematikk: Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat. Engelsk: Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir moglegheit for autentisk bruk av språket og opnar for fleire læringsarenaer for faget. Engelskspråkleg kompetanse er i mange tilfelle ein forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kjeldekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale område i digitale samanhengar som også inngår i engelskfaget. Mat og helse: Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjer det mogleg å søkje etter informasjon, samanlikne og vurdere næringsinnhald og presentere fagleg innhald. IKT-plan for skolane i Sør-Aurdal Side 5

6 Kunst og handverk: Å kunne bruke digitale verktøy i kunst og handverk er viktig for å søkje informasjon og for sjølv å produsere informasjon i tekst og bilete. Produksjon av digitale bilete står sentralt i elevane sitt arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne samanhengen inngår haldningar til kjeldekritikk, personvern og kjennskap til reglar om opphavsrett. Multimedier inngår i presentasjon av eigne og andre sitt arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale verkemidlar er avgjerande for bevisst kommunikasjon. Musikk: Å kunne bruke digitale verktøy i musikk dreier seg om utvikling av musikkteknologisk kompetanse knytt både til lytting, musisering og komponering. I musikkfaget inngår blant anna bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å setje saman og manipulere lyd til eigne komposisjonar. I denne samanhengen inngår også kjennskap til kjeldekritikk og kunnskap om opphavsrett knytt til slik bruk av musikk. Kroppsøving: Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving er viktig når ein skal hente inn informasjon for å planleggje aktivitetar, dokumentere og rapportere. KRL: Å kunne bruke digitale verktøy i KRL er ein hjelp til å utforske religionar og livssyn for å finne ulike presentasjonar og perspektiv. Ein viktig ferdigheit er å kunne bruke digitalt tilgjengeleg materiale, som bilete, tekstar, musikk og film på måtar som foreiner kreativitet med kjeldekritisk medvit. Digitale medier gir nye moglegheiter for kommunikasjon og dialog om religionar og livssyn. Desse mediene gir også moglegheiter for brei tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillingar. Naturfag: Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne bruke slike verktøy til utforsking, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levandegjere og visualisere naturfaglege problemstillingar er digitale animasjonar, simuleringar og spel gode hjelpemiddel. Kritisk vurdering av nettbasert naturfagleg informasjon styrkjer arbeidet med faget. Dei digitale kommunikasjonssystema gir moglegheiter for å drøfte naturfaglege problemstillingar. Samfunnsfag: Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. Digitale ferdigheiter vil óg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land. Framandspråk 2 og 3: Å kunne bruke digitale verktøy i framandspråk 2 og 3 bidreg til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjonar gjennom moglegheiter for møte med autentisk språk og bruk av språket i autentiske kommunikasjonssituasjonar. Kjeldekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale område i digitale samanhengar som også inngår i framandspråk. IKT-plan for skolane i Sør-Aurdal Side 6

7 3. Pedagogiske opplegg 3.1 Plan for dei ulike trinna Trinn Elevane skal Forslag til programvare 1.trinn Bli kjend med datamaskinen i klasserommet: Leikeprogram logge datamaskinen på/av (læringsplattform) bli kjend med datamusa og tastaturet øve på å slå opp og finne, og bla seg fram for å sjå på bilete kunne leike på datamaskin 2.trinn Teikne, skrive og leike på datamaskin Bli litt kjend på tastaturet Finne og starte tekstbehandlingsprogram Skrive enkle ord Øve på å skrive ut Øve på å lagre og finne att dokument Lære uttrykka: piltastar, enter, mellomromstast, home/end, tastatur, skjerm, mus, PC/datamaskin Øve på addisjon og subtraksjon gjennom leik og spel 3.trinn Øve på tastaturet Skriveopplegg: Øve på å skrive med store og små bokstavar. Lage overskrifter. Skrive av ein tekst frå ei bok. Skrive eigen tekst Øve på å setje inn bilete i ein tekst Lese tekst på datamaskin Opne nytt dokument, lukke og lagre dette på eige område Lære å bruke passord for tilgang til (skolen sitt nett) og sikkerheita rundt dette Lage side om seg sjølv på Øve på å teikne figurar mm og lagre desse på eige område Arbeide med pedagogisk programvare som gir trening innan addisjon og subtraksjon med relevante talstorleikar og tiarovergangar Teikneprogram: Paint Tekstbehandlingsprogram: Leikeprogram Rekneprogram: Mons og Marte 2 minutter Drillpro (læringsplattform) Pedagogisk programvare: Gratis programvare frå Læremiddelsenteret. Mange fine sider på nettet, sjå på gruble.net Paint IKT-plan for skolane i Sør-Aurdal Side 7

8 4.trinn Øve på å bruke tastaturet aktivt Øve på å skrive store og små bokstavar, punktum Øve på å kopiere, klippe og lime Øve på å redigere skrivefeil Øve på å endre skrivestorleik/type Øve på å markere tekst: feit, understreka og kursiv Øve på å midtstille tekst Øve på å setje inn bilete og endre storleiken i teksten Skrive eigne tekstar Lage overskrifter, avskrift frå annan tekst Skrive ut og lagre på eige område Øve på å opne fellesområde på trinnet og eigne dokument Øve på å lage tabell innan tekstbehandlingsprogram Øve på å lage enkle diagram innan rekneark Bruke pedagogisk programvare for å øve på dei 4 rekneartane Lære enkel biletebehandling Skrive artikkel m/bilete i Prøve å søkje etter bilete/aktuelle tema på Internett 5.trinn Generelt: Elevane skal bruke IKT der det er relevant i faget. Søkje informasjon med tilknyting til læreverk og tema/prosjekt. Lære om nettvett og chatting. Fagleg: Lære tekstbehandling i tilknyting til skriving av eigne tekstar og øve på tastaturbruk Systematisere dokumenta sine Lære å sende og motta e-post Lære å sende e-post med vedlegg Repetere all tekstbehandling frå 2.-4.trinn Lære å halde orden på verktøylinjene Lære å setje inn bilete frå nettet, og endre storleik og format Øve på å søkje på Internett. Bruke definerte emneportalar og nettstad. Øve på å søkje etter fagstoff på Internett til bruk til t.d. prosjekt. Bli kjend med og bruke pedagogisk programvare for å utvikle engelske språkforståing. Lage artiklar til skolen sin heimeside på Lære å bruke kalkulator på datamaskin Tastaturtrening: Touch eller bruke program på Internett Rekneark: Calc/Excel Biletebehandling: XN-view/The GIMP Den flygande Matten Internett: Fire-fox Explorer Opera Mozilla Tastaturtrening: Touch eller bruke program på Internett Skolepost.. Rekneark: Calc/Excel Den flygande Matten Biletebehandling: XN-view/The GIMP Internett: Fire-fox Explorer Opera Mozilla IKT-plan for skolane i Sør-Aurdal Side 8

9 Lære skanning av bilete Lære litt om datamaskinen sin oppbygging: server, nettverk, prosessor, router osv. Lære litt om Internett si historie. 6.trinn Kunne bruke tekstbehandlingsprogrammet som skrivereiskap, produsere eigne tekstar Lære biletebehandling Sende og motta e-post, evt. ha kontakt med venskapsklasse i anna land Lære om opphavsrett og kjeldehenvising Lage skoleavis i Søkje informasjon med tilknyting til læreverk og tema/prosjekt Lære kva rekneark er, bli kjend med skjermbiletet, skrive inn tekst og tal, og lære å summere kolonner. Bruke pedagogisk programvare for å øve på dei 4 rekneartane. Hente informasjon på Internett frå engelskspråklege sider. Finne relevant informasjon på Internett Lære å vere kjeldekritiske Lære seg å bruke informasjonsteknologi på ein fornuftig og nyttig måte Lære litt om datavirus, korleis datamaskinen kan få det og korleis ein kan verne maskinen mot det Lære litt om datakriminalitet/hacking/nettvett, kva andre kan gjere med din maskin, og korleis du kan verne maskinen Lære litt om datamaskinen sin historikk 7.trinn Beherske og kjenne tastaturet Kunne lage sitt eige mappesystem og bruke det Lære ulike lagringsmetodar: lagre/lagre som og lagringsmediar: harddisk, diskett, minnepenn Kunne bygge opp artiklar og setje inn bilete Arbeide med bilete henta frå nettet, og lage eigne bilete. Bli kjend med ulike typar presentasjonsverktøy Øve på å bruke rekneark Lære å setje inn formlar Lære å lage eit enkelt budsjett Lære å bruke grafar og diagram som illustrerer oppgåver Lage eit prosjektarbeid der dei brukar fleire av programma dei har lært om, t.d. word, powerpoint, excel mm. Søkje på Internett etter relevant stoff Leggje ut tema/prosjektarbeid på skolen sine Tastaturtrening: Touch eller bruke program på Internett Rekneark: Calc/Excel Den flygande Matten Chefrens Pyramide Biletebehandling: XN-view/The GIMP Internett: Fire-fox Explorer Opera Mozilla Tastaturtrening: Touch eller bruke program på Internett Powerpoint/Impress Rekneark: Calc/Excel Den flygande Matten Chefrens Pyramide IKT-plan for skolane i Sør-Aurdal Side 9

10 8.trinn heimesider Bruke kjeldehenvising i presentasjonen ved tema/prosjektarbeid Skrive tekstar/dikt på engelsk Bruke engelsk stavekontroll eller ordbok Bli kjend med engelskspråklege sider på Internett Lære meir om biletebehandling: justering, lys, kontrast Lære å komponere og gjere lydopptak ved hjelp digitale verktøy Generelt: Det er viktig å sikre kunnskapane frå barnetrinnet. Eleven skal ha oversikt og kontroll over eige digitalt arbeid, og evne til å byggje opp ein fornuftig fil- /mappestruktur på sitt eige område. Av/på-logging med eigen brukaridentitet. Eleven har ansvar for det han har på sitt heimeområde. Fagleg: Bruke touch-metoden på tastaturet Repetisjon av elementære tekstbehandlingsmetodar og nokre hurtigtastar. Bruk av tekstbehandling i prosessorientert skrivearbeid. Arbeid med kjeldekritikk i høve til informasjonstilgangen. Korleis byggje opp fornuftige søkjekriterium. Lære grunnleggjande teknikkar for bruk av eit presentasjonsprogram. Lære grunnleggjande bruk av rekneark: adressering, formlar/formelkopiering/formelutskrift, diagram, formatering av tekst og tal Lære å lage geometriske figurar og mønstre Søkje etter informasjon innan tema i naturfag Kunne finne og lese tekstar i aktuelle språk på Internett Lære å bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og setje saman eigne komposisjonar Lære å bruke ulike funksjonar i biletebehandlingsprogram Lære å teikne biletemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak Clue-ordbøker (engelsk) Biletebehandling: XN-view/The GIMP Cool-edit Touch Tekstbehandlingsprogram: Powerpoint/Impress Rekneark: Excel/Calc Chefrens Pyramide Pedagogiske program i ulike fag The GIMP IKT-plan for skolane i Sør-Aurdal Side 10

11 9.trinn 10.trinn Generelt: Styrkje kunnskapen som er opparbeida gjennom tidlegare år ved å integrere verktøy og læring Fagleg: Bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eige arbeid Bruke tekstar henta frå Internett og massemedier på ein kritisk måte, drøfte tekstane og referere til kjeldene Bruk av rekneark: lære å bruke sektordiagram/histogram, sortering og opptelling av data Bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og setje saman eigne komposisjonar Lære å bruke ulike funksjonar i biletebehandlingsprogram Lære å teikne biletemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak Generelt: Styrkje kunnskapen som er opparbeida gjennom tidlegare år ved å integrere verktøy og læring Fagleg: Bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eige arbeid Bruke tekstar henta frå Internett og massemedier på ein kritisk måte, drøfte tekstane og referere til kjeldene Bruk av rekneark til: sparing, lån, renter, budsjett og rekneskap lære å bruke konstant cellereferanse, formlar, vekst/reduksjon, sannsynlegheit; bruk av randomfunksjon Eksperimentering med grafar og funksjonar Analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og utrekningar Bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og setje saman eigne komposisjonar Bruke ulike funksjonar i biletebehandlingsprogram Teikne biletemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak Førebu databruk til eksamen Touch Tekstbehandlingsprogram: Rekneark: Excel Chefrens Pyramide Cheops Pyradime Pedagogiske program i ulike fag The GIMP Touch Tekstbehandlingsprogram: Rekneark: Excel Chefrens Pyramide Cheops Pyradime Pedagogiske program i ulike fag The GIMP Kommentar: Planen ser ut til å vere noko tynn på 9. og 10.trinn, men det er viktig at dei grunnleggjande kunnskapane er innlært, og at elevane har komne over fasen "bruke for å lære". Dermed relaterast bruken av IKT meir i dei enkelte faga og større prosjekt. Det er viktig at skolen og IKT-plan for skolane i Sør-Aurdal Side 11

12 dei enkelte faglærarane legg til rette for at elevane kan vidareutvikle sin kompetanse gjennom arbeidet sitt på desse trinna sjølv om spesifikke læringsmål er sett opp i mindre grad enn på tidlegare trinn. Det er også viktig å bruke digitale verktøy innan dei fleste faga. 4. Kompetansebehov for lærarane Lærarane skal vere aktive brukarar av IKT i det daglege arbeidet. Alle skal kunne bruke tekstbehandling, rekneark,, biletebehandling, presentasjonsverktøy, e-post, Internett og aktuelle pedagogiske program. IKT har i fleire år vore satsingsområde for skolane. Grunnleggjande kurs innan datakunnskap og dei mest brukte dataprogramma har vore gjennomført i Sør-Aurdal, og det har også vore arrangert kurs innan bruk av IKT i skolen i Valdresregionen. Behov for kompetanseheving er framleis stort for ein del av lærarane. Utviklinga innan digital kompetanse er rask, og det vil stadig vere behov for kurs og opplæring. Digital kompetanse er eit av satsingsområda i Strategisk plan for kompetanseutvikling for skolane i Valdresregionen og i den lokale planen for skolane i Sør-Aurdal. Aktuelle tema innan digital kompetanse er metodikk og pedagogisk bruk av IKT. I Sør-Aurdal er det behov for kurs/opplæring innan presentasjonsprogram,, bileteprogram/ biletebehandling, animasjonsfilm, rekneark, utforskar og aktuelle pedagogiske program. Det er viktig at skolane registrerer kva for behov lærarane har slik at kompetansen kan bli betre på kvar skole. Kursopplegg bør haldast kvar år framover og også nettverksmøte for å utveksle erfaringar og drøfte problemstillingar. 5. IKT-utstyr i skolane 5.1 Situasjonen hausten 2005 Skolane slit mykje med gamalt utstyr. Ein del av maskinane er kopla til nettverk, andre ikkje. Nokre av skolane brukar også trådlaust nettverk som kan vere ustabilt. Alle skolane er kopla til breiband. Lærarane har tilgang til datamaskinar, men det er behov for fleire. Slik som situasjonen er nå, må PC ane ofte haldast vedlike, eit arbeid det brukast mykje tid på. Kvar skole har sett av 2 t/v (ca 8% stilling) for data-ansvarlege; for alle skolane 10 t/v, ca.40% stilling tilsaman. Dei data-ansvarlege på skolane har ulik kompetanse og erfaringar. 5.2 Behova framover Skolane har store behov for fornying av datamaskinar og anna digitalt utstyr t.d. nye skrivarar, skanner, digitale kamera, videokamera, videoprosjektor, dvd-brennar, bærebare PC'ar til elevar og lærarar, programvare. Elevar kan ha behov for spesialtilpassa utstyr og program. Eit anna stort behov er data-ansvarleg for alle skolane som kan drifte det tekniske systemet. På skolane har dei ikkje god nok kunnskap som gjeld alle dei tekniske problema. 5.3 Maskinar/utstyr Eit robust, driftssikkert og godt tilpassa datasystem er svært viktig i skolen. Datamaskinane blir nå eit av dei viktigaste hjelpemiddel og arbeidsverktøy på skolen for både lærarane og elevane. Det er mange firma som tilbyr kjøp av utstyr - nytt og brukt - til skolane. Val av samarbeidspartnar/leverandør bør mellom anna byggje på følgjande krav: Dei fleste maskinane på skolane skal vere kopla i nett og vere utstyrt med multimedia. Maskinane skal vere kopla opp mot ein server som enten ligg lokalt på kvar skole eller felles for alle skolane. IKT-plan for skolane i Sør-Aurdal Side 12

13 Mest aktuelt er å ha 1-2 fellesserverar for alle skolane og tynnklientar(enkle datamaskinar) tilkopla serveren. Utvikling av programvare for undervisning viser at multimedia er ein viktig bestanddel. Plassering av IKT-utstyr vil variere noko frå skole til skole avhengig av skolen sin storleik, bygningane, skolen sine behov og pedagogiske løysingar som skolen tilbyr, men generelt kan planen bli følgjande: Kvart klasserom bør ha minst 2 maskinar med tilgang til skrivar Kvart grupperom bør ha minst 1 maskin med tilgang til skrivar Kvar skole skal ha datarom med maskinar i nettverk med deling av ekstrautstyr som skrivar, skanner mm. Små skolar: 8 10 maskinar, store skolar: 15 maskinar Biblioteket på skolen bør ha frå 1-4 PC-arbeidsplassar alt etter storleik på gruppene/årstrinna og kor biblioteket ligg i høve til datarommet På arbeidsrommet bør lærarane ha kvar sin datamaskin, gjerne bærbar PC. Maskinane må vere tilkopla passande skrivar. Alle klasserom, datarom og lærarrom skal ha tilgang til Internett. Innan nettsystemet må lærarar og elevar vere skilde frå kvarandre. 5.4 Anna utstyr Andre behov skolane har innan datautstyr er skrivarar (sort/kvit eller farger), skanner, cd-brennar, DVD-brennar, digitalt fotoapparat, digitalt videokamera, videoprosjektorar. Om ein skal satse på full kabling på skolane eller trådlaus kommunikasjon vil variere frå skole til skole. Dette vil bli vurdert av ein dataekspert. 5.5 Programvare Windows har vore operativsystemet som har blitt brukt til nå, men det har blitt utvikla fleire nye operativsystem. Eit av dei er Linux-programmet. Linux er eit rimeleg program, kan evt. lastast ned gratis frå Internett. Det har mange gode eigenskaper, men i høve til bruk av pedagogiske program kan det oppstå problem. Det vil derfor vere aktuelt å fortsetje med Windows. Skoleverket kan få rimelege kjøpsavtaler også for dette programmet. Innan standard programvare kan det også vere fleire aktuelle program, t.d. Microsoft Office eller Open Office. Open Office kan lastast ned frå Internett utan kostnader og kan vere aktuelt å bruke. For å sikre tryggleiken innan skolane sitt datasystem, bør det opprettast brannmur og bruke antivirusprogram. Innan antivirusprogram er det også fleire val. Dette må vurderast av datafirma og data-ansvarleg. I tillegg til investeringar i maskinvare og standard programvare vil skolane ha behov for pedagogisk programvare. Skolane kan laste ned ein god del pedagogisk programvare frå Internett, men må også kjøpe ein del. Ressursar til pedagogisk programvare bør leggjast inn i skolane sine budsjett. 5.6 Vedlikehald/driftsutgifter Datasystemet må stadig følgjast opp innan serversystemet, kabling/trådlaust nett, operativsystemet, brannmur, antivirusprogram, standardprogram og tekniske problem med datamaskinane. Det må derfor setjast av årleg midlar til vedlikehald, drift og oppgradering av systemet. 5.7 Data-ansvarleg Ved bruk av samla ressursar frå kvar skole blir det tilsett ein data-ansvarleg, t.d. i 40% stilling. Vedkommande skal ha ansvar for vedlikehald og oppgradering av nettverket, datasystema og datamaskinane på alle skolane. Felles server for alle skolane eller server på kvar skole vil også vere ansvar innan denne stillinga. Data-ansvarleg må derfor ha god kontakt og samarbeid med skolane. Skolanes data-ansvarlege bør også samarbeide med kommunens data-ansvarlege. IKT-plan for skolane i Sør-Aurdal Side 13

14 Kvar skole bør ha ein kontaktperson som kan teste og forklare problem som har oppstått. Lærarane bør sjølve kunne ordne opp i små detaljar som t.d. å skifte blekkpatroner. 6. Kostnadsoverslag Ein del av datautstyret som er på skolane i dag, kan vere i bruk i tida framover, men det er mykje som må fornyast. Å setje opp eit detaljert kostnadsoverslag er ikkje mogleg da det er mange detaljar som ikkje er kjend før det er gjort avtale med firma og prosessen blir sett i gang. Det er derfor viktig å ta kontakt med eit firma eller ein dataekspert som kan vurdere og kome med forslag til opplegg for skolane i Sør-Aurdal. Det blir derfor bare sett opp eit førebels utkast. System med 100 komplette klientar/arbeidsplassar: serverar (nye), ferdig installert og konfigurert PC'ar, skjermar, mus/tastatur - inkl. lisensar - inkl. pedagogisk programvarepakke I tillegg kjem: Installasjonarbeid Anna utstyr: bærbare PC'ar - videoprosjektor - skrivar - skanner - cd-brennar - DVD-brennar - digitale kamera Etter utkastet til kostnadsoverslaget bør Sør-Aurdal kommune setje av omlag kr i 4 år framover til investeringar innan IKT for skolane i Sør-Aurdal. I tillegg bør det setjast av ressursar til vedlikehald og driftsutgiftar. Ressursar til pedagogisk programvare bør takast med i skolane sine budsjett innan læremiddel. Kostnader til kurs for lærarane blir dekka innan ressursar til kompetanseutvikling. 7. Oppsummering Etter vedtak av planen må kvar skole registrere kva for datautstyr som er aktuelt å bruke framover og kva for behov skolen har for nytt utstyr, tekniske opplegg mm. i åra framover. Når skoleansvarleg har fått oversikt over skolane sin behov, må det takast kontakt med ein datakonsulent/leverandør som kan gi forslag til løysingar av dei teknisk behova, utstyr, programvare. Det må deretter setjast opp ein tidsplan for fornying av datautstyret på skolane. IKT-plan for skolane i Sør-Aurdal Side 14

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

IKT FAGPLAN FOR LILLEAKER SKOLE JANUAR 2015

IKT FAGPLAN FOR LILLEAKER SKOLE JANUAR 2015 IKT FAGPLAN FOR LILLEAKER SKOLE JANUAR 2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Forord... 3 3 1. trinn... 4 3.1 Organisering... 4 3.2 Grunnleggende dataopplæring... 4 3.3 Generelle datakunnskaper...

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN

OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN GJEMNES KOMMUNE Avdeling for skole og barnehage PLAN FOR IKT i OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN Vedtatt av Gjemnes kommunestyre den, 29.05.07, sak 28 1 1. Innleiing Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Detaljer

IKT-plan for Nesoddtangen skole

IKT-plan for Nesoddtangen skole IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter

Detaljer

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem

Detaljer

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: 8A og 8B Grunnleggende ferdigheter i faget: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber

Detaljer

1.utkast. Bergen kommune

1.utkast. Bergen kommune 1.utkast Bergen kommune Kaland, 15.02.2011 Innhold 1. Innledning s. 3 2. Elev- og læringssyn s. 4 3. Hvilke digitale ferdigheter skal vi arbeide med på de ulike trinn s. 6 3.1 1. og 2. trinn s. 6 3.2 3.

Detaljer

Kompetansemål i Kunnskapsløftet.

Kompetansemål i Kunnskapsløftet. Kompetansemål i Kunnskapsløftet. IKT relaterte kompetansemål i nye læreplaner på ulike trinn. Fag Trinn Utstyr/programvare Norsk Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer

Detaljer

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune KOMMUNE 3. SEPTEMBER 2013 1 Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 - Eit verdival www.vaga.kommune.no Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune Fakta om Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 Oppland

Detaljer

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Framlegg til kva ein bør kunne på kvart trinn. Høyringsutkast 2011

Framlegg til kva ein bør kunne på kvart trinn. Høyringsutkast 2011 Framlegg til kva ein bør kunne på kvart trinn. Høyringsutkast 2011 MÅLARK fr 1.trinn Namn: I dag har eg øvd på å: dat dat dat Dette greier eg åleine den: Lgge på maskina Bruke tastatur Skrive rd g setningar

Detaljer

Datakunnskap: - utskrift: finne rett skriver skrive ut. Tekstbehandling: - endre tekstutseende: skrifttype og skriftfarge - stavekontroll.

Datakunnskap: - utskrift: finne rett skriver skrive ut. Tekstbehandling: - endre tekstutseende: skrifttype og skriftfarge - stavekontroll. Ikt- plan for Kirkeskolen 1.trinn Datakunnskap: - starte opp pc - logge seg på skolens nettverk med brukernavn og eget passord - skrivebordet, bli kjent med symbolene på dataskjermen - finne rett program

Detaljer

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole Plan for digital kompetanse Kringlebotn skole 2013/2014 Kompetansemål etter 2. trinn: Bruk av datamaskinen: Elevene bruker datamaskinen til tekstskriving og bruk av ulike nettressurser. Elevene får sitt

Detaljer

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE.

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. KOMPETANSEMÅL Etter 10.trinn skal elevane kunna:. Gje ei oversikt over lokalt næringsliv. Klargjera eigne interesser, anlegg og verdiar som føresetnad for sjølvstendige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

IKT - PLAN FOR HARALDSVANG SKOLE 2009-2012

IKT - PLAN FOR HARALDSVANG SKOLE 2009-2012 IKT - PLAN FOR HARALDSVANG SKOLE 2009-2012 Overordnet mål: Bruke dataprogrammer mest mulig og best mulig der det er hensiktsmessig. Våre elever skal følge seg trygge på data når de går ut av 10.klasse.

Detaljer

IKT-PLAN FOR VAULEN SKOLE

IKT-PLAN FOR VAULEN SKOLE IKT-PLAN FOR VAULEN SKOLE FAGPLAN MED KONKRETE LÆRINGSMÅL FOR ELEVENE 1. klasse Kriterier Jeg kan Generell datakunnskap 1. Kunne navnet på pc-ens deler. Jeg kan peke på tastaturet, skjermen, datamaskinen

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Internt notat. Deres ref.: ArkivsakID: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: 13/739 KLEING - 13/5564 A20, 064 19.06.2013

Sør-Aurdal kommune Internt notat. Deres ref.: ArkivsakID: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: 13/739 KLEING - 13/5564 A20, 064 19.06.2013 Sør-Aurdal kommune Internt notat Deres ref.: ArkivsakID: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: 13/739 KLEING - 13/5564 A20, 064 19.06.2013 INDIVIDUELL IKT-PLAN FOR GRUNNSKULANE I VALDRES ELEVENS NAMN: 1.TRINN EMNE:

Detaljer

Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling

Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling 1 Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling og visse konsekvensar:... 6 Ulike roller i Fronter...

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett 34 behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningane samanlikne og rekne om mellom heile

Detaljer

Programområde for dataelektronikarfaget - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for dataelektronikarfaget - læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for dataelektronikarfaget - læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

IKT-plan for Li skole. 1. trinn

IKT-plan for Li skole. 1. trinn IKT-plan for Li skole 1. trinn Kunne slå på/av maskin. Kunne logge seg på/av maskin (med felles passord). Lek med tastatur og mus for å bli kjent med bokstavene og tallene 0-9. Tekstskaping på pc. Eks.

Detaljer

Digital kompetanse. Kjartan Bjorøy Høgskulen i Volda

Digital kompetanse. Kjartan Bjorøy Høgskulen i Volda Digital kompetanse Høgskulen i Volda Digital dømmekraft Elevene skal kunne: 10-klasse: Bruke tekster hentet fra bibliotek. Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune

IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald IKT-reglement for Møre og Romsdal fylkeskommune... 1 1 Formål... 2 2 Virkeområde... 2 3 Rettar og pliktar... 2 4 Generelle reglar for god bruk av

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Grunntall 2a og 2b, Bakke og Bakke Ressursperm og nettsted Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet,

Detaljer

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,

Detaljer

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett 34 Tal og algebra behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningane samanlikne og rekne

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. MATEMATIKK 8. KLASSE ÅRSPLAN Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE 34 35 36 Kapittel 1 Naturlige tall Primtall Faktorisering Hoderegning Tall og algebra punkt: 1, 2, 3 og 4 37 38 Tall og tallforståelse

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: - Ressursperm - Grunntall 2a + 2b - CD-rom Forfattere: Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke Grunnleggende

Detaljer

EVALUERING 2011-2012

EVALUERING 2011-2012 Kommune: Balestrand Side 1 Overordna utviklingstiltak Satsingsområde Mål Tiltak (kva) Strategi (korleis) Evaluering Oppvekstsenteret som arena for utvikling av sosial kompetanse. Skape eit mobbefritt oppvekstmiljø

Detaljer

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Prinsipp for IKT- opplæringen

Prinsipp for IKT- opplæringen 1 Prinsipp for Dagens samfunn stiller krav til digitale ferdigheter hos elevene. På Eidsvåg skole ser vi det derfor som viktig at opplæringen av digitale ferdigheter følger en systematisk plan fra 1. til

Detaljer

DIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE 2008-2010

DIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE 2008-2010 DIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE 2008-2010 HVA SKAL VI LÆRE PÅ DE ULIKE TRINN? TRINN: MÅL: ANSVARLIG: 1 Dataregler lån og bruk av skolens utstyr Starte opp en PC Skal sammen med lærer kunne logge seg

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

PC-ORDNINGA I DEN VIDAREGÅANDE SKULEN

PC-ORDNINGA I DEN VIDAREGÅANDE SKULEN PC-ORDNINGA I DEN VIDAREGÅANDE SKULEN Kva er PC-ordninga? PC-ordninga kjem frå at alle elevar ved dei vidaregåande skulane skal ha kvar sin berbare PC, til bruk i undervisninga. PC-ordninga går ut på at

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Plan for Digital læring - Haukås skole, 2014-2015

Plan for Digital læring - Haukås skole, 2014-2015 Plan for Digital læring - Haukås skole, 2014-2015 Plan for digital læring ved Haukås skole Bergen Kommune, skoleåret 2014-2015 Planen forutsetter: At elevene bygger videre på de ferdigheter og kunnskaper

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga

Detaljer

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy

Detaljer

IKT HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I BØMLO 2007-2010

IKT HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I BØMLO 2007-2010 IKT HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I BØMLO 2007-2010 Vedteken i Utval for levekår 26.10.2006 Vedteken i Kommunestyret 13.11.2006 INNHALD 1 Innleiing... 2 1.1 Sentrale dokument... 2 2 Overordna målsetjingar...

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

PROGRAMOMRÅDE FOR BLOMSTERDEKORATØR LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG2

PROGRAMOMRÅDE FOR BLOMSTERDEKORATØR LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG2 PROGRAMOMRÅDE FOR BLOMSTERDEKORATØR LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Kompetanse- og opplæringsplan

Kompetanse- og opplæringsplan Fræna vidaregåande skole Kompetanse- og opplæringsplan K a p PERIODEN 2006 2010 Innleiing Kompetanseplana avspeglar ein skole i rask endring, og kor mange føler at arbeidssituasjonen er ustabil og usikker.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 33 og 34 Tre på rad kap.1 Finna stoff til eigne skrive- og biblioteket og internett.

Detaljer

Virksomhetens overordnede mål

Virksomhetens overordnede mål IKT plan for Hafslundsøy skole 2015-2018 Virksomhetens overordnede mål Mål IKT-ferdigheter har fått status som basiskompetanse eller nøkkelkompetanse i dagens samfunn og skole. IKT er ikke et eget fag

Detaljer

STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I FOLKEBIBLIOTEK O G SKULEBIBLIOTEK I HORDALAND 2011-2015

STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I FOLKEBIBLIOTEK O G SKULEBIBLIOTEK I HORDALAND 2011-2015 B B I B L I O T E K M E D D U G L E I K F O R F R A M T I D A STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I FOLKEBIBLIOTEK O G SKULEBIBLIOTEK I HORDALAND 2011-2015 Grafisk design og layout:a2g Grafisk, Hild F. Aase.

Detaljer

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Årsplan i matematikk for 10. trinn Årsplan i matematikk for 10. trinn Uke 34-40 Geometri undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar Begreper. Utregning

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016

Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016 Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016 Klasse: 8a b Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faglærarar: Solveig Skeidsvoll Frode Waardal Hovudkjelder: Frå Saga til CD, læreverk frå Forlaget Fag Kultur

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Gjeldende fra 01.08.2006 1. trinn. Mål / elevene skal kunne:

Gjeldende fra 01.08.2006 1. trinn. Mål / elevene skal kunne: Gjeldende fra 01.08.2006 1. trinn starte og slå av en PC, starte programmer via STARTmenyen og via ikoner på skrivebordet, samt avslutte programmer og slå av maskinen benytte musa til å navigere i et program

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

LEKSEPLAN FOR 8. TRINN veke 17-18

LEKSEPLAN FOR 8. TRINN veke 17-18 LEKSEPLAN FOR 8. TRINN veke 17-18 Fag Kompetansemål L-06 Norsk Engelsk Matematikk Gjere greie for nokre kjenneteikn ved hovudgrupper av talemål i Noreg, og diskutere haldningar til ulike talemål og til

Detaljer

Læreplan i visuelle kunstfag - felles programfag i studieførebuande utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag

Læreplan i visuelle kunstfag - felles programfag i studieførebuande utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag Læreplan i visuelle kunstfag - felles programfag i studieførebuande utdanningsprogram, programområde for Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Revidert veiledning til matematikk fellesfag. May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.

Revidert veiledning til matematikk fellesfag. May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14. Revidert veiledning til matematikk fellesfag May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.oktober 2013 Hvorfor ny veiledning Revidert læreplan matematikk fellesfag

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne ÅRPLN I MFUNNFG FOR 4. TRINN 20132014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-rne U G U T E P T. MÅL (K06) TEM RBEIDFORM VURDERING Personvern Underveisvurderin Følgje enkle reglar for personvern når ein Lære

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Vekeplan for 3.trinn. Informasjon til eleven og heimen

Vekeplan for 3.trinn. Informasjon til eleven og heimen Hordabø Skule Nordbøvegen 1 5937 Bøvågen Tlf. 56346270. Vekeplan for 3.trinn Veke 20 11. - 15. mai Ein kan ikkje alltid få det slik som ein vil. FAG Norsk Matematikk LÆRINGSMÅL Kunna bruka punktum og stor

Detaljer

JEG KAN.. 1.trinn. IT-plan for elever ved Rørvik skole

JEG KAN.. 1.trinn. IT-plan for elever ved Rørvik skole 1.trinn Jeg kan peke på: Tastaturet Skjermen Datamaskinen Musa Jeg kan slå på og av datamaskinen på riktig måte. Jeg kan trykke på start og logge på og av. Jeg kan starte et program ved hjelp av startmenyen.

Detaljer

Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena

Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena Skolen i digital utvikling Skolelederkonferansen på Lillestrøm 6. desember 2007 Nina Bølgan Førskolelærerutdanningen Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

DIGITAL KOMPETANSEPLAN

DIGITAL KOMPETANSEPLAN DIGITAL KOMPETANSEPLAN Vedtatt 08.01.2009 1 1. HVEM OMHANDLER PLANEN 1.1 Planen omhandler alle som har sin arbeidsplass på Vikhammeråsen grendaskole; lærere, førstesekretær, SFO-personale og elevene, samt

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Årsplan mat og helse 7. trinn

Årsplan mat og helse 7. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

LÆREPLAN / INVESTERINGSPLAN

LÆREPLAN / INVESTERINGSPLAN 1 06/632-1 IKT grunnskole LÆREPLAN / INVESTERINGSPLAN Vedtatt i kommunestyret som sak 66/06 i møte den 26/09-06 2 INNHOLD 1. Visjon... 3 1.1 Mål... 3 1.1.1 Delmål... 3 2. IKT i fagene i ny læreplan...

Detaljer

IKT-PLAN FOR HUNDSUND GRENDESENTER UNGDOMSSKOLEN

IKT-PLAN FOR HUNDSUND GRENDESENTER UNGDOMSSKOLEN IKT-PLAN FOR HUNDSUND GRENDESENTER UNGDOMSSKOLEN SKOLEÅRET 2009/2010 Innledning Digital kompetanse er blitt et nøkkelbegrep i norsk utdanningspolitikk de siste årene. Med Kunnskapsløftet ble digitale ferdigheter

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer