lønn kaka ellevill øker bonusfest lønnsspillet FINANS FOKUS coachens tips: FRONTFAGET ARBEIDSGIVERNE KOMPETANSe LØNN BONUSVINNERE nummer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "lønn kaka ellevill øker bonusfest lønnsspillet FINANS FOKUS coachens tips: FRONTFAGET ARBEIDSGIVERNE KOMPETANSe LØNN BONUSVINNERE nummer 2 2014"

Transkript

1 lønn FINANS Magasin for Finansforbundet nummer coachens tips: slik får du høyere lønn ellevill eierne tar kaka bonusfest Det store lønnsforskjellene øker lønnsspillet LØNN FRONTFAGET YS BONUSVINNERE KOMPETANSe ARBEIDSGIVERNE

2 BI BANK OG FORSIKRING Faglig oppdatering for finansielle rådgivere For mer informasjon og påmelding: bi.no/afroppdatering BI Bank og Forsikring tilbyr nettbasert læringsmateriell knyttet til fagplanen for kompetanseoppdateringer Det består av disse integrerte elementene: Videoforelesninger Kompendier (PDF-format) Testspørsmål Årets kunnskapsquiz 2014 Fagansvarlig: Dag Jørgen Hveem. La dine ansatte gjennomgå e-læringen og ta årets kunnskapsquiz som en del av jevnlige kunnskapsoppdateringer definert av AFR. Ta kontakt for tilbud og demotilgang. BI Bank og Forsikring tilbyr en bred portefølje av kurs. Se mer på bi.no/bankogforsikring

3 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory Fortsetter skjevhetene, må rammene for frontfaget mykes opp. FINANS 08 EIERNE TAR LØNNSKAKA - Jeg skulle gjerne sett at eierne og ledelsen blir utfordret på samfunnsansvaret INNHOLD som ligger i å følge frontfagsmodellen, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse. Han har hatt hovedansvaret for en ny rapport om finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen. Konklusjonene er oppsiktsvekkende. 12 ELLEVILL BONUSFEST Mens det store flertall av ansatte må nøye seg med beskjedne bonusutbetalinger, har enkelte grupper fått store uttellinger. 16 DET STORE LØNNSSPILLET Mye står på spill i årets lønnsoppgjør. Nå kan du forskuttere resultatet og spille DET STORE LØNNSSPILLET. 18 LØNNSFORSKJELLENE ØKER - Får alle to prosent lønnsøkning, koster dette bransjen 250 millioner. Både i Nordea og i DNB utgjør bonusutbetalingene over en milliard, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman. 26 lunsjsamtalen - Jeg har sett eksempler der lønna har skilt med over for folk som utfører stort sett samme jobb. Da er det noe hårreisende galt, sier Aleksander Bergquist. 28 SLIK FÅR DU HØYERE LØNN - Ta en prat med lederen din minimum hvert kvartal for å sjekke at du leverer som forventet. Det trenger ikke ta mer enn 10 minutter, sier coach Christian Bratsberg. 34 FRYNSER I FRI FLYT - Finn ut hvilke goder som er viktige for deg, og få dem kontraktsfestet på papir i klart språk, er rådet fra advokat Ida Flaatten. Finansfokus 02/14 Magasin for Finansforbundet 15. årgang ISSN Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Sjur Frimand-Anda og Kari-Ann Johnsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Pål Adrian Hellman Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 4. mars Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: Tlf: 03040, faks: Design/trykk: Merkur-Trykk AS. Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik Tlf: Godkjent opplag: Forsidefoto: Coach Christian Bratsberg gir deg de beste rådene til hvordan du får høyere lønn. (Foto: Matias Østebø) 3

4 leder 300 prosent i bonus Rett etter påske starter årets tariffoppgjør mellom Finansforbundet og Finans Norge. Til dette lønnsoppgjøret har Samfunnsøkonomisk analyse laget en meget interessant rapport om finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen. Rapporten dokumenterer at lønnsforskjellene i finansnæringen blir større og større for hvert år som går. Men det er ikke de ansatte som er lønnsvinnerne, slik det blir framstilt i mediene. Etter mange gode år i finansnæringen har utbetalingene av bonus og overskuddsdeling eksplodert. Fra 2004 til 2012 har det vært en vekst i bonus og overskuddsdeling for "Direktører og banksjefer i alt" fra til per måned, det vil si nesten 300 prosent! Til sammenligning har bonuslønnen til ansatte i forhandlingsområdet kun økt med kroner per måned. Samtidig har arbeidstakernes andel av verdiskapingen sunket med 20 prosentpoeng. Stadig større andel av den enorme verdiskapingen går rett i lomma på eierne. De økte overskuddene i finansnæringen har ikke kommet de regulativlønte til gode. Faktum er at utviklingen i fastlønn for ansatte i regulativet, knapt er på linje med lønnsutviklingen for industriarbeidere. Ledere og såkalte frie yrkesgrupper i finansnæringen har en helt annen lønnsutvikling. I dag tjener banksjefer og direktører i forhandlingsområdet kroner i måneden i snitt. Avtalt månedslønn for heltidsansatte regulativlønte er kroner. Konfliktnivået i finansnæringen har vært lavt. De siste 30 årene har det vært to streiker, og det går ikke lang tid fra en streik er et faktum til regjeringen vedtar lov om tvungen lønnsnemnd. De ansatte er utrolig lojale mot sin bedrift og jobber hver dag for å skape best mulige resultater. Men hvor lenge vil denne dugnaden fortsette hvis de ansatte bare blir avspist med smuler fra de rikes bord? SVEIN ÅGE ERIKSEN Ansvarlig redaktør Facebook: Finansforbundet Tips: Finansfokus er medlem av Fagpressen og opplagskontrolleres årlig. Finansfokus redigeres etter Redaktørplakaten og pressens etiske rammeverk av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansfor bundets grunnsyn og formål. Artikler og synspunkter i Finansfokus uttrykker derfor ikke nødvendigvis Finansforbundets syn i enkelte spørsmål. KRONIKK Frontfag er ikke I den norske modellen for lønnsdannelse har vi to næringer: Frontfaget og resten. Poenget med frontfaget er å la den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv forhandle først, og la resultatet der sette et øvre tak for lønnsveksten i samfunnet. Tanken er at en bedrifts leder som konkurrerer med utlandet er villig til å øke lønna til de ansatte så lenge det lønner seg for bedriften, men ikke mer. Vi stoler på at bedriftslederne kjenner sine kunder og sine markeder godt nok til å vurdere dette. Konkurs spøkelset holder pisken som disiplinerer både arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Eksportbedriftene skal på denne måten ikke risikere at lønningene i skjermede næringer eller offentlig sektor, skal øke mer enn eksportnæringens tålegrense, og dermed konkurrere dem ut i kampen om kvalifisert arbeidskraft. En svakhet ved modellen er at den skaper store spenninger i den delen av næringslivet som er svært produktiv, men som ikke er en del av frontfaget. Finansnæringen er en slik næring. Lønnsveksten i finansnæringen er frikoblet fra produktivitetsveksten i næringen. Dette er et paradoks med tanke på at store deler av norsk finansnæring nettopp er svært konkurranseutsatt. Når norske finansbedrifter nå klarer seg godt i konkurransen med utlandet, kommer det ikke i stor nok grad de ansatte til gode. Siden år 2000 har verdiskapingen i finansnæringen økt med 187 prosent. Samtidig har lønnstakernes andel av inntektene gått ned fra 53 til 32,5 prosent. Noen hevder finansnæringen er for lønnsom. Det er lov å mene det. Men det skal allikevel begrunnes godt hvorfor arbeidstakernes andel av verdiskaping en skal være 20 prosent lavere enn den var i år 2000 og aksjonærenes andel tilsvarende mye høyere. Et fundament i frontfagsmodellen er at produktivitetsgevinster skal fordeles jevnt. Meningen var ikke å flytte produktivitetsgevinsten fra norske arbeidstakere til utenlandske aksjonærer. En slik handlemåte er bensin på bålet til de som ønsker å særbeskatte næringen. Da Odd Aukrust utviklet modellen på 60-tallet, var det som et svar på utfordringen: Hvordan lykkes en økonomi som på samme tid er både liten og åpen? Tanken var og er at de ansatte i tjenestenæringene, i bytte mot å si fra seg muligheten til å få lønnsvekst målt opp mot sin egen nærings produktivitetsvekst, skulle nyte godt av fordeler på makronivå. Fordeler som for handlingsinnflytelse, høy sysselsetting, reallønnsvekst, stabilt rentenivå og små forskjeller. Disse skulle komme som følge av at det store flertallet sluttet opp om modellen. I finansnæringen bruker bedrifter nå sin kraftige økte lønnsevne til å gi enkelte grupper ansatte en særlig høy lønnsvekst. Ledelsen velger selv ut Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. 4

5 forbundsleder Gull ved regnbuens ende valgfag hvilke grupper som skal nyte godt av dette. Disse store valgfagstilleggene til de få påvirker gjennomsnittet kraftig. Når kakens størrelse er gitt, og store deler av den er spist før man setter seg til bords, blir det vanskeligere for store grupper å se fordelene ved frontfagsmodellen. Det blir som om sykepleierne skulle få beskjed om at det ikke var penger igjen til lønnstillegg fordi overlegene fikk forsyne seg først av en felles pott. Blant den norske modellens adelsmerker er lavt konfliktnivå og høy organisasjonsgrad, små forskjeller og høy tariffdekningsgrad. Samtidig er disse ikke bare resultater av den norske modellen. De er forutsetninger for den. Det er stor oppslutning om frontfagsmodellen i Norge. Dersom dette skal vedvare også i framtiden er vi avhengige av at begge partene i arbeidslivet tar modellen på alvor, ikke bare arbeidstakerne. Den kraftige produktivitetsveksten i finansnæringen tilsier, slik Finansforbundets leder Pål Adrian Hellman sa til Finansavisen før jul, at forbundets medlemmer får en høyere lønnsvekst enn frontfaget. Dette kan næringen klare uten å øke kostnadene, det handler om profil. Frontfagsmodellens legi timitet står i fare hvis lønnsdannelsen i produktive næringer ikke holder tritt med inntekts økningene og følger av re elle forhandlinger på grunnlag av norske tariffavtaler. Det spinkes og spares med den ene hånden, med den andre øses det ut gylne gaver til ledere og eiere. Vi lever i en forgylt verden, hvor mediene villig beskriver finansnæringen som kostbar og grådig. Omdømmet er sårbart, og lojaliteten er stor. Vi som jobber i finans vil gjerne forsvare oss, men tiden er for lengst inne til å la lederne ta den jobben. Hva er det med ledere som ber om moderasjon når elven av gull tørker opp før den når de ansatte? I den offentlige debatten er det mange synspunkter om oss lånerentene er for høye og innskuddsrentene for lave. Reguleringer setter krav om evne til å klare oss gjennom Snart er det lønnsoppgjør. Det er rom for å tjene godt i finans. kriser. Børsene følger med, og hver tanke om nedbemanning sender kursene til værs. Tilsynet følger med og sikrer at lånefesten skal stoppe ved vorspielet. Aldri har overskuddene vært høyere. Bildet av finansnæringen forsterkes ved at sjefer dyttes ut av døren med fallskjermer av galaktiske størrelser. Omdømme? I Baltikum og India er det vekst for den norske finansnæringen mens arbeidsplasser i Norge forsvinner. Omdømme? Regjeringen legger seg ikke opp i om Bank 7 legger jobben til Utlandia og Industri 8 flytter administrasjonen til Langtvekkia. Kanskje Regjeringen ikke skal det, men den bør være rask med å fortelle oss hva vi skal jobbe med her på Bjerget. Skal jeg betale min skatt med glede, bør jeg helst ha en jobb å skatte av. Det var det med gullet. Snart er det lønnsoppgjør. Det er rom for å ha god lønn i Norge, det er rom for å tjene godt i finans. Vi som jobber her, vil gjerne fortsette med det. Det er flere på vei inn i næringen. Omdømmet om å jobbe her er bra. Lønn er for alle, belønning bør ikke bare være for de få. Tenk å være sjef for regnbuen Det finnes gull ved enden, vi har alle sett det! KJETIL STAALESEN spesialrådgiver i Finansforbundet PÅL ADRIAN HELLMAN Forbundsleder Mobil: Finansfokus 2-14

6 fakta er ansatt i forbundets tariffområde 59 milliarder kroner i eksport og import av finansielle tjenester kroner per måned er økningen i bonuslønn for ansatte i regulativet fra 2004 til er gjennomsnittlig avtalt lønn for regulativlønte FAKTA er gjennomsnittlig måneds LØNN for direktører og banksjefer 49% Kr 217% 187% økt verdiskaping i finansnæringen siden 2000 ansatte har universitetseller høgskoleutdanning økning i bankenes resultat før skatt

7 kroner er resultatet for foretakene i skadeforsikring gjennomsnittsalderen er 45 år per år er bonus til finans- MEKLERE i sparebanker OM lønn kroner per måned er ØKNINGEN i bonuslønn for ansatte utenfor regulativet fra 2004 til % 2% økning i bonus og OVERSKUDDSdeling fra 2004 til 2012 av total sysselsetting ARBEIDER i finansnæringen 30% jobber i forsikring, resten i bank ekspedisjonssteder for bank- og forsikring (eller 50 prosent færre ekspedisjonssteder) 6millioner NETTBANKavtaler i 2011 (Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse rapport nr : Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen). Alle tall gjelder 2012 med mindre annet er oppgitt. Finansfokus 2-14

8 ny rapport Eierne tar lønnskaka i finansnæringen gir en høy pris for finanstjenester i kombinasjon med en moderat lønnsvekst til de som følger frontfaget. Derfor etterlyser vi et langt sterkere engasjement fra myndighetens side for å hindre en sterk inntektsvekst til gratispassasjerene i frontfagsmodellen. For å bevare den norske modellen, anbefaler vi myndighetene å gjøre noe med konkurransesituasjonen og inntektsfordelingen i finansnæringen. Dersom myndighetene ikke gjør denne jobben, er det bedre at partene avviker fra frontfagsmodellen, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad. Vil du si at frontfagsmodellen er en tvangstrøye for lønnsutviklingen for Finansforbundets medlemmer? Ja, når ikke modellen leverer den inntektsfordelingen man forutsetter, kan det skape alvorlige problemer i samfunnet. For å få en god oppslutning om modellen, trenger vi sterke fagforeninger med reell forhandlingsmakt. Frontfaget forutsetter at alle grupper stiller opp i dugnaden, ikke bare arbeidstakerne, sier Roger Bjørnstad. Men er det ikke en selvfølge at finansnæring ens eiere og arbeidstakere med frie lønns dannelse, inkludert ledere, etterlever frontfagsmodellen? Den kan jo ikke bare gjelde de ansatte innenfor tariffområdet i finansnæringen? Frontfagsmodellen Frontfagsmodellen er basert på den såkalte Aukrust-modellen, som ble utformet av Utredningsutvalget for inntektsoppgjørene i 1966, bestående av Odd Aukrust (leder), Fritz C. Holte og Gerhard Stoltz. Utvalget bygget på ideen om at lønnsveksten i Norge må tilpasses hva konkurranseutsatt sektor over tid kan tåle. Dette betyr igjen at lønnsveksten i Norge ikke må være svært mye større enn hos våre handelspartnere i et langt perspektiv (5 20 år), fordi dette vil svekke konkurranseevnen til norsk industri. Den norske tarifforhandlingsmodellen har ivaretatt dette ved at avtaleområder med stort innslag av konkurranseutsatt virksomhet har gått inn i tariffoppgjøret først, derav betegnelsen frontfag. Utfallet av disse tariffoppgjørene har fungert som en veiledende norm for andre tariffområder som har forhandlet senere, samme år. Resultatet fra frontfagsforhandling ene vil i Norge være retningsgivende for hva som kan forventes oppnådd i forhandlinger, mekling, eller konflikt når det gjelder de øvrige overenskomstene. (Kilde: Wikipedia). Helt ferske 2013-tall viser at verdiskapingen i finansnæringen har økt med 250 prosent siden 2000, mens lønnstakernes andel av inntektene har gått ned fra 53 til 33 prosent. De regulativlønte er hardest rammet, og eierne tar mesteparten av lønnskaka. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: SVERRE JARILD En ny rapport konkluderer med at den sterke verdiskapingen i finansnæringen verken kommer store grupper ansatte eller kundene til gode. Rapporten er skrevet av Roger Bjørnstad og Bjørn Gran i Samfunnsøkonomisk analyse og professor Ragnar Nymoen ved Universitetet i Oslo på oppdrag for Finansforbundet. Den blir et viktig bidrag til årets tariffoppgjør som starter om kort tid. Historisk har frontfagsmodellen (se egen sak) regulert lønnsutviklingen for store grupper ansatte i finansnæringen. Lønns dannelsen i næringen er direkte koblet til utvikling en i konkurranseutsatt industri. Men for fr ie yrker og ledere i finansnæringen er lønns dannelsen et resultat av markeds situasjonen og konkurransesituasjonen i næringen. Dette har skapt enorme inntektsforskjeller innad i finansnæringen. Nå står hele systemet for lønnsdannelse i fare. NEI TIL GRATISPASSASJERER Innenfor finansnæringen er det gratispassasjerene i frontfagsmodellen som henter ut de største gevinstene. Gratispassasjerene er eierne og lønnstakere med fri lønnsdannelse, inkludert ledere. Dette kan de gjøre fordi lav konkurranse 8

9 Vi kan ikke ha gratispassasjerer. TAR KAKA: - Eierne tar en stadig større andel av verdiskapingen i finansnæringen på bekostning av de ansatte innenfor tariffområdet. Det kan ødelegge den norske modellen for inntektsoppgjørene, sier Roger Bjørnstad. Finansfokus 2-14

10 ny rapport MER ENN SMULER: Alle ansatte i finansnæringen må sikres like muligheter til å få sin rettmessige andel av verdiskapingen i næringen og ikke bare kakesmuler fra de rikes bord, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad. 10

11 Jeg skulle gjerne sett at eierne og ledelsen ble utfordret på samfunnsansvaret. Hvis de er enig i at også de har et samfunnsansvar, at de ønsker å bevare lønnsdannelsen og at de ser gevinster av den norske modellen, må det forplikte dem til å ha et system for lønnsdannelse som bygger opp under dette. Jeg opplever at det er stor enighet fra alle parter i finansnæring en om prinsippene i frontfagsmodellen, men det hjelper lite hvis moderasjon i inntektsoppgjørene bare gjelder for arbeidstakerne i tariffområdet. På denne bakgrunn foreslår rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse at utviklingen i lønningene til de lavest lønte, skal følge utviklingen i lønningen til de høyest lønte. JEVNERE INNTEKTSFORDELING Tror du den dagen kommer at eiere, ansatte i frie yrker og ledere, stiller opp på en jevnere inntektsfordeling i finansnæringen? Det er helt legitimt at frie grupper jobber for høyest mulig inntekt for seg selv. Kombinasjonen av høy inntektsvekst i næringen og moderasjon fra store grupper, gjør dem med stor forhandlingsmakt, til vinnere. Det er et samfunnsproblem som noen må ta tak i. Frontfagsmodellen kan ikke ha slike gratispassasjerer. Det vi må forvente, er at ledelsen og representanter for arbeidsgiverne erkjenner betydningen av frontfagsmodellen. Men det har ikke alltid vært samsvar mellom dette og de virkemidlene de legger inn for at den norske frontfagsmodellen skal bevares. Det må være samsvar mellom ord og handling. Men er det ikke rimelig at dem som skaper de beste resultatene i bedriftene, også får de høyeste lønningene? Alle står på skuldrene til hverandre i en organisasjon. Du produserer ikke noe alene. Hvis en produksjonsfaktor faller bort, kan du heller ikke levere til dine kunder. Tanken bak Rammene fra frontfaget må tidvis åpnes opp. Fortsetter skjevhetene ser jeg ikke annen mulighet enn at partene i tariffoppgjøret må bli enige om at rammene fra frontfaget mykes opp, fortsetter han. Konklusjonen i vår rapport kan også være en utfordring for fagforeningene. Vi peker på at konkurransesituasjonen i næringen er et problem. Lav konkurranse kan oppleves som en fordel for ansatte i næringen, og det vil ikke gagne medlemmene om overskuddet i næringen går ned. Derfor ser vi at fagforeninger ofte er villige til å beskytte næringer mot konkurranse. Her står eierne og fagforening ene skulder ved skulder, og forbrukerne blir taperne. Dette er et problem som konkurransemyndighetene må tak i, mener Roger Bjørnstad. den norske modellen er at inntektene skal fordeles på alle yrkesgrupper. Alle yrkesgrupper er like viktige som megleren, men de har bare en svakere forhandlingsposisjon. Ser du framtida lyst i møte når det gjelder medlemmenes muligheter til å ta del i verdiskapingen i næringen eller må vi ta til takke med frontfagsmodellen i årevis framover? Det er ikke frontfagsmodellen som er problemet. Den har vært en suksess. Modellen utfordres imidlertid av veksten innen superlønnsomme næringer. Jeg tror at noen av drivkreftene som har bidratt til utviklingen, som effektiviseringsgevinster fra ny teknologi, vil fortsette. Det vil fortsatt være grupper som er i en nedbemanningssituasjon. Det påvirker maktforholdene når inntektene skal fordeles. På den annen side er det veldig stor konsensus om den norske modellen, og vi har økt kunnskap etter finanskrisen om næringens rolle i samfunnet. Når det gjelder framtida er jeg alt i alt litt pessimistisk, men jeg håper selvsagt at alle ser poengene i rapporten, avslutter sjeføkonom Roger Bjørnstad. Les hele rapporten: https://www.finansforbundet.no/aktuelt/rapport-om-frontfagsmodellen/ Finansfokus 2-14

12 ny rapport Ellevill bonusfest Bonusutbetalingene i finansnæringen eksploderer. Vinnerne er finansmeklere i sparebankene. I 2012 kunne de plusse på kontoen med kroner mer per måned sammenlignet med hva de fikk i Men store grupper ansatte får liten eller ingen bonus. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN ILLUSTRASJON: TORA MARIE NORBERG, SVOVEL BONUSFEST IGJEN: Finansmeklere og markedsanalytikere i sparebankene er bonusvinnerne, men det store flertall av ansatte må nøye seg med beskjedne bonusutbetalinger. 12

13 Størst økning fikk 417 finansmeklere i sparebankene. Ferske tall i rapporten om finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen viser at lønnsforskjellene øker dramatisk. Men det er langt fra alle ansatte som får delta i bonusfesten. Det er store forskjeller på ansatte i og utenfor forhandlingsom rådet. I tillegg er det store sprik i bonusutbetalingene for de ulike yrkesgruppene. Fra 2004 til 2012 økte de gjennomsnittlige bonusutbetalingene innen hele finansnæringen med nesten kroner per måned. Men for de ansatte som er regulativlønte i næringen, økte bonusutbetalingen med vel kroner per måned. Dette betyr at det har vært en formidabel økning av bonusutbetalingene til de som er utenfor lønnsregulativet. Økningen har vært nesten kroner per måned. FINANSMEKLERNE TOPPER Det er de ansatte i sparebankene som har fått størst økning i bonus er, og det er her det er flest regulativlønte. Størst økning i bonus fikk 417 finansmeklere i sparebankene. De håvet inn kroner mer per år i bonus i 2012 enn i Men også 96 markedsanalytikere blir høyt verdsatt i sparebankene. De innkasserte kroner mer per år. I den andre enden av skalaen finner vi forsikringskonsulentene i sparebankene. De har opplevd en liten nedgang i bonusutbetalingene i perioden. Det samme er tilfelle for systemutviklere og programmerere i forsikringsvirksomhet samt sosialog siviløkonomer i forretningsbanker. Totalt har det vært en meget beskjeden økning i bonusutbetalingene innen forretnings banker og forsikringsselskaper. Økningen for disse to gruppene er på linje med det som er gitt i landet for øvrig og i industrien. 50 PROSENT ØKNING Det har vært en dramatisk økning i ut betalingene av bonus og overskuddsdeling. Økningen er på 50 prosent fra 2012 til 2013 og skyldes at finansnæringen har levert svært gode resultater, sier sjeføkonom Jan Pieter Groenhof i Finansforbundet. Men bonusfesten for noen få, påvirker størrelsen på de sentrale lønnstilleggene for mange. Den lokale lønnsveksten som skjer i bedriftene påvirker rammene for det sentrale tariffoppgjøret. De høye bonusutbetalingene fører til at finansnæringen som helhet blir lønnsvinnere. Teknisk beregningsutvalg (TBU) la nylig fram tall som viser at finansnæringen igjen var lønnsvinnere med en årslønnsvekst på 6,7 prosent. Høye lederlønninger og store bonusutbetalinger gir et ufullstendig bilde av den faktiske lønnsutviklingen i næring en. Til sammenligning var gjennomsnittlig lønnsvekst for alle arbeidstakere i Norge 3, 9 prosent. Finansforbundet har regnet ut at lønnsveksten for ansatte i finanssektoren er 5,0 prosent. Dette er lavere enn andre næringer. 3 Bonusvinnere Kroner per mnd. 1. Finansmeklere sparebanker Markedsanalytikere sp.bank Salgsrepresentanter sp.bank Bonustapere Kroner per mnd. 1. Systemutviklere og programmerere i forsikringsvirksomhet Sosial- og siviløkonomer i forretningsbanker Forsikringskonsulenter i sparebanker Tabellene viser bonus til utvalgte grupper heltidsansatte i bank- og forsikringsvirksomhet som er medlem av Finans Norge. Tallene viser endring i bonus per måned fra 2004 til (Kilde: Lønnsstatistikken, Statistisk sentralbyrå). Finansfokus 2-14

14 lønn Finans Norge: Bra lønnsvekst - Det har vært bra lønnsvekst i finansnæringen og i forhandlingsområdet bank og forsikring gjennom mange år, skriver direktør Jan Sverre Asker i Finans Norge i en mail til Finansfokus. Tekst: SJUR FRIMAND-ANDA Foto: CF-WESENBERG/KOLONIHAVEN Finansfokus ba Finans Norge om å kommentere resultatene i rapporten «Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen.» Finans Norge ønsket ikke å stille opp til intervju med henvisning til det kommende lønnsoppgjøret der mange av temaene i rapporten skal tas opp. Derfor besvarte Jan Asker spørsmålene via denne mailen: "Finans Norge takker for anledningen til å kommentere rapporten "Finansnæringens rolle i den norske frontfagsmodellen" i Finansfokus. Rapporten tar opp noen viktige temaer. Vi har tradisjon for en god dialog gjennom en årlig felles styrekonferanse og løpende samarbeid. I 2013 avsluttet vi et felles utvalgsarbeid om lønnsdannelsen i tariffområdet. Mange av temaene i rapporten egner seg best i forhand linger, samarbeidsmøter og utvalgsarbeid. I tillegg står vi rett foran VIKTIGE TEMAER: Rapporten om finansnæringens rolle tar opp viktige temaer, sier direktør Jan Sverre Asker i Finans Norge. årets tariffoppgjør, og vi skal gi vårt syn på frontfagsmodellen i en høringsuttalelse til NOU 2013:13 "Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi", som er på høring nå. Vi vil derfor nøye oss med å redegjøre kort for noen av våre standpunkter på lønnsdannelsen i tariffområdet. Det har vært bra lønnsvekst i finansnæringen og i forhandlingsområdet bank og forsikring gjennom mange år. Selskapene, og dermed medarbeiderne, har vært flinke til å ta i bruk ny teknologi og effektivisere driften, og til å utvikle produkter og tjenester. Samtidig har selskapene investert mye i kompetanseheving blant de ansatte. Dette har medvirket til høy produktivitetsvekst, og bra lønnsvekst. Modellen for lønnsdannelsen i forhandlingsområdet er utviklet i samarbeid mellom arbeidsgiversiden og Finansforbundet/LO gjennom en lang årrekke. Utgangspunktet for modellen er at begge parter anerkjenner at forhandlingsområdet forplikter seg til å følge frontfagsmodellen. I bank og forsikring skjer en del av lønnsdannelsen lokalt, for at lønnsdannelsen skal kunne tilpasses vilkårene i den enkelte bedrift. Arbeidsgiverne og representanter for arbeidstakerne har ansvaret for å forvalte modellen lokalt i henhold til bestemmelsene i tariffavtalen. Det innebærer blant annet at årlige individuelle tillegg fastsettes ut fra kjente kriterier (slik som dyktighet, særlige kvalifikasjoner og utdanning) og en grundig individuell vurdering. Dette skal dessuten drøftes med de tillitsvalgte. Arbeidsgiver må i sin lokale lønnspolitikk balansere en rekke hensyn til blant annet lønnsomhet, kostnader, rekruttering, fastholdelse, trivsel og motivasjon. Over tid har de sentrale tillegg alene gitt lønnsvekst nær prisvekst. Lokale tillegg kommer på toppen av dette. Mange mottar dessuten variabel lønn i tillegg til fastlønnen. Samlet sett har lønnsdannelsen i finansnæringen ført til bra lønnsvekst for de ansatte". 14

15 Generelle tillegg Sentrale forhandlinger mellom Finansforbundet og Finans Norge Arbeidsgiverområdet En prosentvis økning på alle trinn på 1,3 % per 1. mai En prosentvis økning på alle trinn på 1,2 % per 1. mai En prosentvis økning på alle trinn på 3,45 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr Gradert kronetillegg per 1. mai: Fra lønnstrinn 1 til og med trinn 18 kr Fra lønnstrinn 19 til og med trinn 30 kr Fra lønnstrinn 31 til og med trinn 45 kr over trinn 45: null En prosentvis økning på alle trinn på 2,5 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr En prosentvis økning på alle trinn på 1,1 % per 1. mai, dog ikke mindre enn En prosentvis økning på alle trinn på 1,5 % per 12. juni Et rent kronebeløp på alle trinn på kr 4 875,- per 1. mai En prosentvis økning på alle trinn på 3,5 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr Gradert kronetillegg per 1. mai: Fra lønnstrinn 1 37 kr Fra lønnstrinn kr En prosentvis økning på alle trinn på 1,4 % per 1. mai Fra lønnstrinn 1 til og med trinn 37: kr per 1. mai. Fra lønnstrinn 38 til og med trinn 76: 1,45 % per 1. mai En prosentvis økning på alle trinn på 1,85 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr En prosentvis økning på alle trinn på 0,6 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr ? KNALL START Markedets mest knallfantastiske bilforsikring! Det å skaffe seg bil behøver ikke bli så veldig dyrt. Er du under 30 år og medlem i Finansforbundet, får du opptil 32 % rabatt på bilforsikringen. Sjekk pris og bestill bilforsikring enkelt på og les mer på gjensidige.no/ysknallstart Finansfokus 2-14

16 SpeSial løn Det store s n p s Du vil gå av med pensjon men oppdager at bonusene ikke er pensjonsgivende. Glem Syden - skli ned. Du oppdager at din særlig uavhengige stilling gir deg lavere timelønn enn din kollega. Skli ned KR Du be og mo lønnst Klatre KR Du mottar bonus på kr ,-. Klatre opp i rakettfart! Finansforbundet forhandler lønn men du kan ikke glidning og overheng, og velger å stå over en omgang Du får tilbud fra en annen arbeidsgiver. Sjefen tilbyr deg høyre lønn for å bli. Livet smiler - klatre opp. Du får tilbud om videreutdanning, men blir syk og klarer ikke å gjennomføre. Rykk fire felt tilbake. Du får barn og tar foreldrepermisjon. Skli ned. Alternativt bruke fagforeningskortet og gå videre. Du m slutt Skli n start Du benytter deg av Finansforbundets lønnssamtalesjekk, og klarer å forhandle høyere lønn. Klatre opp.

17 i e ll t Klar for lønnsforhandlinger? Med fagforeningskortet i lomma kommer du raskere til målet om uhellet er ute. Finn frem en terning og noen brikker - og spill vårt spesiallagde Lønnsspill! TeksT: Kari-ann Johnsen IllusTrasjon: MediaMania/Kenneth Lauveng Din muntlige avtale om opprykk forsvant med sjefen. Skli ned. mål står AFR ttar fire rinn. opp Du mottar en usaklig oppsigelse. Flytt tilbake til start eller bruk fagforeningskortet og gå videre. ottar pakke. ed. Du takker ja til videreutdanning. Stå over ett kast, men investeringen betaler seg på sikt: antall øyne på terningen dobles i neste kast Du blir førtidspensjonert. Skli ned Til din forbløffelse oppdager du at du er tatt ut i streik. Stå over ett kast. Streiken fører frem og antall øyne på terningen dobles i neste kast. Du påtar deg jobben som tillitsvalgt. Både medlemmer og arbeidsgiver er fornøyd og du mottar et lønnstrinn. Klatre opp. FinansFokus 2-14

18 lønn Det er et tankekors at det kun er ganske få som får en stor del av bedriftens verdiskaping, en verdiskaping som hele bedriften har stått bak. Mange klarer ikke å ta inn over seg hvor store beløp det dreier seg om, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman. Tekst: BJØRG BUVIK Foto: THOMAS HAUGERSVEEN Lønnsforskjellene øker Rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse konkluderer med at myndighetene må ta grep for å stagnere de økende ulikhetene i inntektene i superlønnsomme næringer. Hittil har myndighetene hatt en tendens til å hindre arbeidstakere å ta del i gevinstene ved bruk av tvungen lønnsnemnd. Lønnsnemnda er en viktig del av frontfagmodellen, og nemnda har tillit. Dersom denne tilliten svekkes, svekkes frontfagsmodellen. Forbundsleder Pål Adrian Hellman kjenner rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse. Rapporten konkluderer med at tvungen lønnsnemnd hindrer store grupper i å ta del i bedriftens lønnsvekst. Arbeidsgiver krever moderasjon i lønnsoppgjøret for den organiserte delen av arbeidstakerne. Men effekten av moderasjon blir marginal når den bare skal gjelde for denne delen av arbeidsstokken, hevder han. STORE BONUSER Hellman understreker at finans er en næring med høy lønns- og overskuddsevne. Ansatte utenfor vårt tariffområde får den største delen av lønnsveksten i form av bonuser og overskuddsdeling. Jeg er i tvil om at store bonuser skaper den lojalitet som bedriftene er avhengig av. Trivsel, tilstede værelse og lojalitet er lønnsomt. Folk reagerer på de store bonusene med opp gitthet, og det skaper lett frustrasjon nedover i systemet, fastslår Hellman. Han understreker imidlertid at vi ikke er så sosialdemokratiske i dette landet, at alle skal få nøyaktig det samme. Men vi har kultur for en større likefordeling, og det er et sunt prinsipp. Det er likhetsprinsippet 18

19 som driver oss fremover. Det er sunt at det ikke er så store forskjeller mellom avlønning av ansatte og ledere som det er i mange andre land. MEST TIL FÅ Hellman tror at mange tåler at det er forskjeller, at noen tjener mer enn andre og at det er en forskjell på topp og bunn. Tankekorset er at det kun er ganske få som får en stor del av bedriftens verdiskaping, en verdiskaping som hele bedriften har stått bak. Og da snakker jeg i frontfaget. Et avvik fra frontfaget vil paradoksalt nok styrke frontfaget i forhold til alternativet. Poenget er at også frontfagets posisjon bygger på at tariffavtalene fortsetter som det viktigste reguleringsinstrumentet i arbeidslivet. Ansatte må merke at organisa sjonen sikrer lønnsutvikling for alle sine medlemmer. MER I FASTLØNN Bedriftene som har god lønnevne, bruker dette for å tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft. Skal bedriftene konkurrere om arbeidskraft er Det kan være en gunst for frontfagmodellen, at vi går ut over rammen. LAVERE UTBYTTE: Lavere aksjeutbytte til eierne medfører høyere aksjeverdi, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman. om de virkelig store bonusene. Det er uheldig at det gis mest til få. Mange klarer ikke å ta inn over seg hvor store beløp det dreier seg om. En mulig effekt av dette kan være kostnadsreduksjon som betyr færre ansatte, ifølge forbundslederen. Vi vet at ansatte er ekstremt lojale til egen bedrift. Lojalitet har en verdi. Hva betyr det for bedriften dersom de slutter? Bedriftskulturen kan lett skape et A- og B-lag. AVVIK FRA FRONTFAGET Bonuser ligger utenfor forbundets forhandlingsregime. Burde ikke rammene og prinsippene i frontfagmodellen også gjelde for finansansatte utenfor vårt forhandlings- og tariffområde? Hvis regjeringen ønsker å bruke frontfaget som referanse, bør den ha som mål at flest mulig av de ansatte er innenfor tariffområder. Jo færre vi forhandler for, jo mindre grunnlag er det for frontfagmodellen. Vi er en del av trepartssamarbeidet. For at dette ikke skal svekkes som konstruksjon, må vi sørge for at de gruppene som er innenfor frontfaget, er store nok, konstaterer Hellman. Når Finansforbundets lønnsoppgjør går ut over rammene som fastsettes i frontfaget, så kan det være gunstig for modellen. Forbundslederen fortsetter: Rapporten sier da også at i enkelte lønnsoppgjør for finans bør man operere med lønnstillegg som er større enn lønnen viktig, men det bør legges langt større vekt på fastlønnsprinsippet, ifølge Hellman. Det er forutsigbart og oppnåelig. Det er de samme arbeidstakerne som får den største delen av lønnsdannelsen i bedriften, så hvorfor ikke gå fastlønnsveien? spør han. LOKALT - SENTRALT Burde en større del av lønnsdannelsen gis sentralt? Sentrale oppgjør gir prosentvis ganske like tillegg for alle. Lokale tillegg gis mer individuelt, gjerne til dem som blir vurdert til å prestere ekstraordinært. Medlemmene ønsker både sentrale og lokale oppgjør. For en del år siden var det vanlig at en større andel av tilleggene ble gitt sentralt. Etter at avtalestrukturen ble endret på slutten av 1990-tallet, ble flere om råder desentralisert og Bedriftsavtaler ble etablert. Da YS arbeidslivsbarometer i fjor spurte om respondentene ønsket at mer av lønnen ble gitt lokalt eller at mer ble gitt sentralt, svarte de: JA. Svarene ga dermed ikke en indikasjon på noen ønsket retning, fordi de svarte at de ønsket mer lokalt OG sentralt. Det betyr at mange ikke ser sammenhengen lokalt og sentralt, selv om det ikke gjelder alle. Vi får neppe i pose og sekk, og mer sentralt betyr mindre lokalt. Vi må søke en balanse over tid. Slik det nå er, gis mye til enkelte grupper lokalt, og det blir mindre igjen til sentrale tillegg. Det som er sikkert, er at det ikke er de sentrale Finansfokus 2-14

20 lønn oppgjørene som er lønnsdrivere og som bærer de store kostnadene, understreker Hellman. Dette sier rapporten også. Så dersom vi skal ha søkelyset på kostnader, kan jeg argumentere godt og lenge for at sentrale oppgjør sikrer den beste lønnsutvikling. Får alle to prosent lønnsøkning, koster dette bransjen 250 millioner. Både i Nordea og i DNB utgjør bonusutbetalingene godt over en milliard. Dette er kostnadsperspektivet. Finansforbundet forhandler det store bildet, i de lokale oppgjørene må de tillitsvalgte vurdere sin egen bedrifts lønnsevne. Ledelsen styrer bonusen. Det som tas ut lokalt påvirker det sentrale oppgjøret, så lønnsoppgjør og forhandlinger er et felles ansvar. Det er ikke de sentrale oppgjørene som er lønnsdriverne. LOKALE FORHANDLINGER Forbundslederen er ganske sikker på at ledelsen lytter til tillitsvalgte, og at de har evne til å påvirke lokale forhandlinger. Tillitsvalgte må se på sin egen bedrifts lønnsevne og erkjenne at den er forskjellig fra bedrift til bedrift. Den største bekymringen handler kanskje ikke om lønn, men like mye om representativitet. I dag har vi tyngde både sentralt og lokalt. En økt medlemsoppslutning vil øke vår påvirkning ytterligere, sier han med et verve-incentivt smil. Han kommer med følgende oppskrift: I enkelte bedrifter deltar tillitsvalgte ved alle ansettelser. Sørg for å skaffe en oversikt over størrelsen på lønninger som gis. Ta ansvar for medlemmene, og sett deg inn i lønnsutviklingen deres. Lag statistikk. Det nytter ikke å komme med synsing, her må det facts til. Lag en lønnsrisikoanalyse: hvem får, alder, kjønn og hvor lenge siden siste lønnsjustering? UTFORDRER FRONTFAGET: - Vi hadde ikke oppnådd noe i lønnsoppgjøret i 2013 dersom vi hadde forholdt oss til frontfaget, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman KONKURRANSEN Det er hevdet at de økte inntektsandelene til eierne, skyldes svak konkurranse i bankmarkedet. Kommentar? Jeg er ikke bekymret for konkurransen. Kundene beveger seg, og vi har forbrukerportalen. Dersom noen hevder at det er for få kunder som beveger seg eller som sjekker tilbud fra andre, er dette et kundeanliggende og ikke en oppgave for næringen. Det er ikke riktig å skyve dette ansvaret over til bedriftene, avslutter han. 20

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger

Detaljer

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Viseadm. direktør Anne-Kari Bratten Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Lønnsdag 2009 Den norske modellen og trepartssamarbeidet Trepartssamarbeidet I Norge institusjonalisert gjennom bl.a.

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Hvilke strategier virker?

Hvilke strategier virker? Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016

PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016 PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016 Spesialrådgiver Roger Matberg Norsk økonomi Hvor peker pilene? Norsk økonomi Norge har store utfordringer knyttet kostnadsnivået i industrien. Lønnskostnadene i Norge

Detaljer

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger TEMASKRIV Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Sist oppdatert januar 2011 For de fleste av NITOs medlemmer avtales lønnen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker individuelt ved ansettelse. Den

Detaljer

BEREGNINGER MED LØNNSTALL. v/fagsjef Alexander A. Lange, Fagdag HR 22/10-15

BEREGNINGER MED LØNNSTALL. v/fagsjef Alexander A. Lange, Fagdag HR 22/10-15 BEREGNINGER MED LØNNSTALL v/fagsjef Alexander A. Lange, Fagdag HR 22/10-15 Hva er årets ramme? 2 Hva betyr det? Hvordan oppstår den? Hvordan forholde seg til den? Hvordan kan vi sammenligne? Årslønnsveksten

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Saksnummer: 11/604 Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Hele uttalelsen, datert 23.09.2011 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er ansatt i et offentlig etat X. A er

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Hovedbudskap (mangelen på) likelønn er to ting Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid Lønnsgapet 14,2

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet Kapittel 4 Arbeidsmarkedet 5 4.1 Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak Antall i tusen. Sesongjustert 1) 5 1 Registrerte ledige og arbeidsmarkedstiltak AKU-ledighet

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge

Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge Sandefjord, 12. juni 2014 Spesialrådgiver Karsten Kragh Langfeldt Stammespråket Ramma Årslønnsvekst Disponibel ramme Lønnsoverheng

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13 1 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 HANDLINGSPLAN OG LØNNSPOLITISKE UTFORDRINGER 2.1Målsetting for handlingsplan 2-1-1 Alternativ lønnsplassering 2.2Lønnspolitiske retningslinjer

Detaljer

Hvordan påvirke lønnsutviklingen?

Hvordan påvirke lønnsutviklingen? kunnskap gir vekst Hvordan påvirke lønnsutviklingen? FAPs seminar15. 16. mars 2012 v/frank O. Anthun Forskerforbundets lønnsstrategi Lønnsgapet skal fjernes. Lønnsutviklingen innen vår sektor skal være

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TARIFFOPPGJØRET 2012 DEBATTNOTAT Forord Til kommuner, fylkeskommuner og bedriftsmedlemmer Kjære medlem av KS! I 2012 står vi foran et hovedtariffoppgjør. Det betyr

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2009

Inntektspolitisk uttalelse 2009 Inntektspolitisk uttalelse 2009 Mellomoppgjøret 2009 gjennomføres i en tid med stor usikkerhet og lav økonomisk vekst både internasjonalt og i Norge. Dette må ikke påvirke de langsiktige utfordringene

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim.

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim. Tariffhefte- til inntekstoppgjøret 2008 1 Lederen Lønnsveksten i Norge påvirkes av mange faktorer. Som del av en global økonomi, blir vi stadig mer sårbar for svingninger i internasjonal økonomi og merker

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder. MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2014 Oslo kommune KRAV NR. 2 23. april 2014 kl. 10.00 2 Dette kravet erstatter Akademikernes krav nr. 1 Innledning Regjeringen har fornyelse og effektivisering av offentlig

Detaljer

MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III

MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III Bakgrunn for Holden III Lønnsoppgjørene og de påfølgende streikene i 2012 Partssammensatt gruppe med representanter fra alle hovedorganisasjonene og

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2011. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2011. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2011 KS tariffområde KRAV NR. 1 27. april 2011 kl. 12.00 Innledning Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i KS, kap. 4.A.4 Regulering 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011 Lokale forhandlinger Abelia 5. mai 2011 Før forhandlingene Lønnssystem/lønnsfastsettelse Lønnspolitikk Retningslinjer og vurderingskriterier De fire kriterier felles forståelse Informasjon Lønnsdata for

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Tariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007

Tariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Tariffoppgjøret 2007 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Reguleringsbestemmelsen for 2. avtaleår i staten 1.4.4 b): Partene er enige om at forhandlingene skal

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Publiseringsseminar, 27. oktober 2015 Senter for lønnsdannelse (Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo) Statistisk

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011

Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011 Dok. 1 27.04.11 1. Innledning Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Kommune (YS-K) redegjør

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN. Forhandlinger. Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN. Forhandlinger. Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter START INTRO GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Forhandlinger Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter Hovedtemaer 1. Forhandlinger eller drøftinger 2. Forhandlinger

Detaljer

Lokale lønnsforhandlinger

Lokale lønnsforhandlinger Håndbok Lokale lønnsforhandlinger Gjennomføring av lokale lønnsoppgjør og den personlige samtalen Lønnsbestemmelsen i overenskomsten for butikksjefer m.fl. og overenskomsten for daglig leder, diverse

Detaljer

ARBEIDSGIVERINFORMASJON NR 7 2014

ARBEIDSGIVERINFORMASJON NR 7 2014 Kontaktpersoner: Terje Hovet Tlf: 95 14 08 60 Iselin B. Seeberg Tlf: 95 21 85 69 Geir Engen Tlf. 95 19 90 67 Therese Korsmo Pedersen Tlf: 97 73 68 22 A. ENIGHET ETTER MEKLING I AVISBUDOPPGJØRET B. LUNSJSEMINAR

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo ,, 0104 dvs Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Nina-Merete Kristiansen Vår dato: 12.1 2.2012 Vår ref: 332769 Deres ret.: Medlemsnr.: Høring:

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret!

DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret! Handel og Kontor i Norge Svarsending 1030 0090 Oslo DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret! Tid for fellesskap og rettferdighet! Nå er det igjen klart for tariffoppgjør mellom

Detaljer

Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen

Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen Tariffavtaler avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

NHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer:

NHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer: TariffNytt Revisjon av Funksjonæravtalen NHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer: 5.7 Ny bestemmelse Tilgjengelighetsteknologi

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Strategikonferansene 2014

Strategikonferansene 2014 Strategikonferansene 2014 Utfordringer som vil prege oppgjøret i 2014 Sykelønn Økonomi Ny arbeidstidsordning i skolen KS Bedrift? Minstelønn/ garantilønn Lokale forhandlinger Resultat tariffoppgjøret 2014

Detaljer

Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper. 1. Hvem er du? 2. Hva er din alder?

Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper. 1. Hvem er du? 2. Hva er din alder? Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper 1. Hvem er du? 10 9 88.8% 7 5 4 3 1 11.2% 1 2 1 Kvinne 2 Mann Kvinne 11,2% Mann 88,8% N 169 2. Hva er din alder? 10 9 7 5 4 3 29.2% 38.7% 1 15.5%

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

MELLOMOPPGJØRET 2007. 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår

MELLOMOPPGJØRET 2007. 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår Vedtak LOs representantskapsmøte 27. februar MELLOMOPPGJØRET 2007 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår Før utløpet av første avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom NHO

Detaljer

Høringsuttalelse - Åpenhet om lønn - lønnsstatistikker og opplysningsplikt - forslag om endringer i diskrimineringslovverket

Høringsuttalelse - Åpenhet om lønn - lønnsstatistikker og opplysningsplikt - forslag om endringer i diskrimineringslovverket Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/elisabeth Vigerust Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/1667-5- CAS 11.12.2012 Høringsuttalelse - Åpenhet om lønn - lønnsstatistikker

Detaljer

Høringsnotat ÅPENHET OM LØNN: Forslag om lønnsstatistikker og opplysningsplikt i diskrimineringslovene

Høringsnotat ÅPENHET OM LØNN: Forslag om lønnsstatistikker og opplysningsplikt i diskrimineringslovene Høringsnotat ÅPENHET OM LØNN: Forslag om lønnsstatistikker og opplysningsplikt i diskrimineringslovene Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2 Innholdsfortegnelse 1 Oversikt over høringsnotatet

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen En brosjyre for enkeltmedlemmer Lønnsforhandlinger med sjefen 2 Lønnsforhandlinger med sjefen Denne brosjyren er for enkeltmedlemmer som forhandler lønn på egenhånd. Som enkeltmedlem har man ikke den fordelen

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2012 Oslo kommune KRAV NR. 1 13. april 2012 kl. 12.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave. Dette forutsetter en ansvarlig

Detaljer

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis Claus Jervell Likestilling- og diskrimineringsombudet Håndhever av diskrimineringslovverket Håndhever av aktivitets- og redegjørelsesplikten for

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4

Detaljer

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER Hvordan skape medarbeiderengasjement i SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER Dale Carnegie Training White Paper www.dalecarnegie.no Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. small_business_102914_wp_norway

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen

Detaljer

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007:

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007: Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007: Forventninger om lavere prisvekst og høyere lønnsvekst blant partene i arbeidslivet TNS Gallups Forventningsundersøkelse for 2. kvartal 2007 viser at det nå ventes

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. desember 2009 fra Selvhjelp for innvandrere og flyktninger på vegne av A. Ombudet har kommet med

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. september 2009 fra A. A hevder at han ble forskjellsbehandlet på grunn av språk

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD Nesodden kommune Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD NESODDEN KOMMUNE, SEPTEMBER 2010 LOKAL LØNNSPOLITIKK NESODDEN

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer