PROSJEKT SMITTEVERN I SYKEHJEM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKT SMITTEVERN I SYKEHJEM"

Transkript

1 PROSJEKT SMITTEVERN I SYKEHJEM Gunn Vottestad: Blå time Gunn Vottestad/ Bono Rapport ved prosjektleder Hilde Isaksen, Smittevernsenteret, AMS, UNN HF. Juni 2011

2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG BAKGRUNN FOR PROSJEKTET INKLUSJONSGRUNNLAG OG BEGREPSAVKLARINGER Inklusjonsgrunnlag Begrepsavklaringer GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Styringsgruppe Prosjekt tittel Inkludering i prosjektet Etablering av kontakt med utvalgte kommuner Evaluering av prosjektet GJENNOMFØRTE AKTIVITETER I PROSJEKTPERIODEN EVALUERING Grafisk fremstilling av evaluering gitt hovedsakelig av avdelingssykepleiere, fagsykepleiere, smittevernkontakter Synspunkter fra enhetsledere og kommuneoverleger/ smittevernleger AKTIVITETER SOM BØR INNGÅ I EN FRAMTIDIG MODELL Fagdager Undervisning på sykehjemmene Telefonrådgivning Smittevern Nytt Smittevernkontakter Etablering av eget nettsted Diskusjonsforum pr e-post Befaring på sykehjem

3 7.9 Deltakelse i nasjonal infeksjonsovervåking Faglige innspill ved nybygg Infeksjonskontrollprogram (IKP) STYRINGSGRUPPAS ANBEFALINGER VEDLEGG Vedlegg 1: Funksjonsbeskrivelse Vedlegg 2: Prosjektprotokoll Vedlegg 3: Evalueringsskjema Vedlegg 4: Spørsmålstilling til enhetsledere og kommuneoverleger/ smittevernleger Vedlegg 6: Eksempel på nyhetsbrevet Smittevern Nytt Rapporten er tilgjengelig på 3

4 1 SAMMENDRAG Etter anbefaling i Helse Nords smittevernplan for ble det i 2009 opprettet to prosjektstillinger for hygienesykepleiere som skulle arbeide ut mot kommunehelsetjenesten. Stillingene er finansiert av Helse Nord og ble organisatorisk plassert ved smittevernenhetene ved UNN Tromsø og NLSH Bodø. Forut for prosjektet ble det utført en kartlegging av behovet for smittevernfaglig bistand til kommunehelsetjenesten. Se rapporten Modeller for faglig bistand innen smittevern til kommunehelsetjenesten i Nord-Norge, 2008, av Jorun Støvne Pettersen. Denne har vært et viktig bakgrunnsmateriale. Prosjekt Smittevern i sykehjem beskriver prosjektet som har vært gjennomført ved Smittevernsenteret i UNN HF. I prosjektperioden har 7 av 31 kommuner i UNN HF s lokalsykehusområde har vært inkludert, noe som utgjør 20 sykehjem. Ulike aktiviteter har vært prøvd ut; fagsamlinger, undervisning, telefonveiledning, nyhetsbrev, etablering av smittevernkontakter, nettsted, web basert diskusjonsforum og befaring. Det har også vært fokus på utarbeiding av infeksjonskontrollprogram og på infeksjonsovervåking. Ordningen blir godt evaluert av deltakerne. Tilbudet har vært gratis for kommunene i prosjektperioden. I utgangspunktet var intensjonen at det i prosjektperioden skulle utredes fremtidige finansieringsmodeller. Dette ble ikke aktuelt ettersom Helse Nord har bevilget midler til faste stillinger. Hvorvidt en viss medfinansiering fra kommunene må til for å sikre tilstrekkelige driftsmidler i framtida er foreløpig uklart. Styringsgruppa anbefaler at en hygienesykepleier for kommunehelsetjenesten tildeles oppgaver som samsvarer med det som er utprøvd i prosjektet. Fagsamlinger, nyhetsbrev, samt tilgjengelighet på telefon og e-post har vært viktige suksessfaktorer og ordning med smittevernkontakter har gitt god kontinuitet. I tillegg blir det viktig å oppnå tettere samarbeid med enhetsledere og kommuneoverleger/ smittevernleger for å bidra til å få løst oppgaver på systemnivå, spesielt arbeidet med infeksjonskontrollprogram. Dersom et større geografisk område skal innlemmes i ordningen må man vurdere å opprette nye stillingshjemler tilknyttet Helse Finnmark HF og Helgelandssykehuset HF. En hygienesykepleierstilling dedikert til kommunehelsetjenesten med tilknytning til fagmiljøet i UNN HF er et godt samhandlingstiltak mellom ulike nivå helsetjenesten. 4

5 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET I forskrift om smittevern i helsetjenesten av 2005, heter det: Det regionale helseforetaket skal sørge for at det utarbeides tilbud om nødvendig smittevernbistand til kommunale institusjoner som omfattes av forskriften innen helseregionen, dersom kommunen ønsker det. I 2007 ble det i regi av Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN) utført en kartlegging av behov for smittevernfaglig bistand i kommunehelsetjenesten i Nord- Norge. En av konklusjonene var at behovet for smittevernfaglig bistand fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten antas å øke de kommende årene. Det må derfor etableres et mer forpliktende samarbeid mellom nivåene gjennom avtaler som beskriver innhold og omfang. Se rapporten Modeller for faglig bistand innen smittevern til kommunehelsetjenesten i Nord-Norge v/ prosjektleder Jorun Støvne Pettersen, Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN). Mars 2008 I Smittevernplan Helse Nord gis følgende anbefalinger: Følgende tiltak anbefales i planperiode : 1. Etablere 4 tidsavgrensede prosjektstillinger for hygienesykepleiere som skal arbeide mot kommunehelsetjenesten. Ansvar: Helse Nord i samarbeid med KORSN. 2. Utvikle intensive kurs for å gjøre nyansatte hygienesykepleiere i stand til å arbeide mot kommunene i det enkelte bostedsområdet. Ansvar: KORSN 3. Etablere modeller for strukturert sykehushygienisk bistand til kommunale helseinstitusjoner. Ansvar: KORSN og Helse Nord. 4. Under forutsetning av at det etableres midlertidige hygienesykepleierstillinger rettet mot kommunehelsetjenesten (KHT), utarbeide en plan for å yte nødvendig smittevernfaglig bistand til KHT i bostedsområdet. Ansvar: Hvert HF i samarbeid med KHT i bostedsområdet. 5. Evaluere forsøksordningen med hygienesykepleiere rettet mot KHT slik at det kan etableres akseptable finansieringsordninger for helseforetakene og kommunene. Målet er at smittevernfaglig bistand skal bli tilnærmet selvfinansierende og varig. Ansvar: KORSN, Helse Nord og KHT. Helse Nord RHF opprettet i 2009 to prosjektstillinger. Disse ble organisatorisk plassert ved smittevernenhetene ved UNN Tromsø og NLSH Bodø. Prosjektet i UNN Tromsø og NLSH Bodø er å anse som to separate prosjekter. Denne rapporten omhandler bare prosjektet som har vært gjennomført ved UNN Tromsø. Rapporten beskriver de erfaringene som er gjort i løpet av prosjektperioden. Det er også tatt med synspunkter fra representanter i de deltakende kommunene. Avslutningsvis gis anbefalinger fra prosjektleder og styringsgruppa. 5

6 Punkt 5 i anbefalingene vedrørende finansieringsordninger er ikke berørt i rapporten. Dette fordi Helse Nord i løpet av prosjektperioden har besluttet å tildele midler til faste stillinger. Dersom det i fortsettelsen også vil følge tilstrekkelige driftsmidler med stillingen vil man langt på vei kunne unngå medfinansiering fra kommunene. I smittevernplanen heter det at ordningen skal gjelde kommunehelsetjenesten i bostedsområdet. I prosjektperioden har 7 av 31 kommuner i UNN HFs lokalsykehusområde vært inkludert. Ved en overgang til fast ordning betyr det at 24 nye kommuner skal inkluderes. Det er til sammen 56 sykehjem i lokalsykehusområdet, og i tillegg omsorgsboliger. Dersom ordningen i framtida skal omfatte hele helseregionen må det vurderes om de to bevilgende stillingene er tilstrekkelig. 3 INKLUSJONSGRUNNLAG OG BEGREPSAVKLARINGER 3.1 Inklusjonsgrunnlag Forskrift om smittevern i helsetjenesten gjelder for sykehjem eller boform med heldøgns omsorg og pleie jf kommunehelsetjenesteloven 1-3- andre ledd nr 6. Det er de tjenestene som omfattes av denne forskriften som helseforetaket er forpliktet til å ha et tilbud til. Forskriften gjelder ikke for hjemmetjeneste eller omsorgsboliger/ boog servicesentre som er betjent av hjemmetjenesten til tross for at disse gir et tilbud gjennom hele døgnet og kan ha relativt hjelpetrengende beboere. Disse reguleres av et annet lovverk. Grensegangene kan likevel fortone seg uklare. Invitasjonen til å delta i prosjektet gikk til institusjoner som pr definisjon er sykehjem. 3.2 Begrepsavklaringer Sykehjem I denne rapporten brukes begrepet sykehjem om de institusjonene som er med i prosjektet. I virkeligheten blir det brukt mange andre benevnelser enn sykehjem; Sykehjem og sevicesenter, Bo- og kultursenter, Bo- og aktivitetssenter, Bo- og eldresenter, Eldresenter og sykehjem, Omsorgssenter, Syke- og aldersheim, Sykeog bygdeheim, Bokollektiv. En av institusjonene som er med i prosjektet er ikke omfattet av forskriften, men vil for enkelthetsskyld også bli benevnt som sykehjem. Enhetsleder Øverste faglige og administrative leder for sykehjem blir i rapporten benevnt som enhetsleder selv om det brukes ulike titler i de ulike kommunene; PRO-sjef, PLO-sjef, Virksomhetsleder og Pleie- og omsorgsfaglig rådgiver Avdelingssykepleier Det som tradisjonelt har blitt kalt avdelingsleder eller avdelingssykepleier blir i denne rapporten benevnt som avdelingssykepleier, og gjelder for alle som er ledere på dette 6

7 nivået selv om de har andre titler som: Soneleder, Fagleder, Bogruppekoordinator og Avdelingsleder. Smittevernkontakter Smittevernkontakter defineres som et verv gitt til en ansatt ved sykehjemmet/ avdelingen som ivaretar delegerte oppgaver innen smittevern. Ordningen er mye benyttet i sykehus og i kommunehelsetjenesten og bidrar til å avlaste ledere. Hovedkontakter Etter ønske fra prosjektleder ble det oppnevnt en eller flere hovedkontakter for prosjektleder i hver kommune. Disse har bidratt i organisering av aktiviteter lokalt. Hovedkontaktene er avdelingssykepleiere, fagsykepleiere eller smittevernkontakter. Smittevernlege Når det gjelder lege med ansvar for smittevern er det enten slik at kommuneoverlege har ansvaret for smittevern i sin kommune eller så har en av de øvrige legene i kommunen fått denne oppgaven. I denne rapporten blir lege med ansvar for smittevern benevnt som kommuneoverlege/ smittevernlege. 4 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Prosjektleder tiltrådte i stillingen april Smittevernsenteret UNN Tromsø organiserte opplæring for nytilsatte og relevante nasjonale kurs ble valgt ut. Prosjektlederne i Tromsø og Bodø hadde felles hospitering hos hygienesykepleiere for kommunehelsetjenesten i Østfold og i Sogn og Fjordane. Retningsgivende for prosjektleders arbeid har vært funksjonsbeskrivelse og prosjektprotokoll. Funksjonsbeskrivelse og prosjektprotokoll - se vedlegg 1 og Styringsgruppe Styringsgruppa ble etablert i august Den har bestått av: Leder for styringsgruppa: Guri Albriktsen, Hygienesykepleier og leder ved Smittevernsenteret UNN Tromsø Prosjektrådgiver: Jorun Støvne Pettersen, Prosjektleder for forprosjektet og Klinikksjef ved Rehabiliteringsklinikken UNN HF Det var planlagt å ha med smittevernlege fra Tromsø kommune, men dette viste seg vanskelig. Prosjektleder gjorde et forsøk på å få med sykepleier fra Kroken Undervisningssykehjem. Undervisningssykehjemmet kunne ikke prioritere dette denne perioden, og det ble ikke gjort flere forsøk på rekruttering. Det har i løpet av prosjektperioden vært avholdt 13 møter i styringsgruppa. 7

8 Faglige veiledere har vært smittevernoverlege Torni Myrbakk og helsesøster i smittevern for ansatte Solbritt Karlsson, Smittevernsenteret UNN HF. 4.2 Prosjekt tittel Innledningsvis ble prosjektets kalt Smittevernbistand til sykehjem i tråd med begrepene i Helse Nords smittevernplan. Det var ikke helt uproblematisk å benytte bistandsbegrepet i denne sammenhengen. På et av de første møtene med representanter fra kommunehelsetjenesten var det en av deltakerne som bemerket at begrepet blir assosiert med u-hjelp. Prosjektets navn ble endret til prosjekt Smittevern i sykehjem. 4.3 Inkludering i prosjektet Primo mai 2009 ble det sendt ut en invitasjon om å delta i prosjektet, stilet til rådmenn og kommuneoverleger/ smittevernleger i alle 31 kommunene i UNN HFs lokalsykehusområde, med kopi til administrative ledere på sykehjem. 11 kommuner responderte på henvendelsen. Sju kommuner ga tilbakemelding om at de ønsket å delta; Nordreisa, Tromsø, Målselv, Salangen, Lenvik, Evenes og Harstad. Alle disse ble inkludert med 20 institusjoner; 19 sykehjem og et bo- og aktivitetssenter. 4.4 Etablering av kontakt med utvalgte kommuner Alle kommunene som ble inkludert fikk besøk av prosjektleder for nærmere presentasjon av prosjektet. En av hensiktene var å få prosjektet forankret i ledelsen og hos kommuneoverlege/ smittevernlege. I 6 av 7 kommuner stilte kommunoverelege/ smittevernlege og i 6 kommuner var enhetsledere representert på første møte. Enhetsleder og kommuneoverleger/ smittevernleger har i varierende grad vært aktive parter underveis i prosjektet. Besøket ga prosjektleder et innblikk i hvordan sykehjemmene tenkte seg smittevernarbeidet fremover. Utgangspunktet var noe ulikt. Noen kommuner hadde før prosjektet startet hatt stort fokus på smittevern; noen hadde utarbeidet infeksjonskontrollprogram, andre hadde nedsatt tverrfaglig smitteverngruppe og planlagt kampanje. Besøket ga en påminnelse om at det foregår satsing på mange områder samtidig. De fleste hadde et eller flere prosjekter på dagsorden, det dreide seg om alt fra kompetanseheving innen demensomsorg og redusering av legemiddelbruk til innføring av nye datasystemer. Det var lagt opp til at prosjektleder fikk omvisning på sykehjemmene i forbindelse med besøket. Dette skulle ikke være noen systematisk kartlegging av forhold som har betydning for smittevern, men en måte å bli kjent med sykehjemmene på. Inntrykket var at det jevnt over er en del å hente på justeringer og implementering av grunnleggende rutiner, hvilket er i tråd med mange av deltakernes egne tilbakemeldinger. Dette er ikke uvesentlig ettersom etterlevelse av grunnleggende rutiner er avgjørende for et godt smittevern. Det var gjennomgående at etterlevelse av noen av nasjonale anbefalinger kom i konflikt med forsøk på å spare penger. 8

9 Noen av institusjonene hadde større utfordringer relatert til bygningsmessige forhold. F.eks nedslitte kjøkken, uhensiktsmessig innredet vaskerom eller løsninger der rent lager og skyllerom er i samme lokalitet. I tillegg til at det var viktig med en forankring i sykehjemmenes faglige og administrative ledelse, var det også avgjørende å få etablert tidlig kontakt med det utøvende nivået. Det ble arrangert et kick-off seminar høsten Seminaret var ment for personer som kunne utgjøre en kontinuitet gjennom hele prosjektperioden; kommuneoverleger/smittevernleger, enhetsledere, avdelingssykepleiere, fagsykepleiere og smittevernkontakter. For at terskelen for deltakelse skulle være lav, fikk deltakende kommuner tilbud om å få dekket reiseutgiftene - i tillegg til at seminaret var gratis. Alle kommunene var representert, med 18 av 20 institusjoner. Til sammen var det 40 deltakere. Mange av disse har vært delaktige i prosjektet hele perioden. 4.5 Evaluering av prosjektet Evaluering fra deltakerne i prosjektet ble gjennomført via spørreskjema i tre omganger: 1. På siste fagdag april 2011 fikk deltakerne anledning til å fylle ut spørreskjema. 33 av 44 deltakere leverte. 2. Det samme skjemaet ble deretter sendt ut til 46 personer: De som hadde vært involvert i prosjektet tidligere, men ikke deltok på fagsamlingen, samt alle avdelingssyklepleiere ved de inkluderte sykehjemmene. Bare 10 av disse svarte på henvendelsen. Til sammen er det 43 besvarelser som er grunnlag for evalueringer som omtales i kap 6 og 7. Det utgjør en svarprosent på 48 % kommuneoverleger/smittevernleger og 16 enhetsledere ble bedt om å svare på fem åpne spørsmål som ble tilsendt elektronisk. Av disse var det 13 som besvarte spørsmålene, noe som gir en svarprosent på 52%. Tilbakemeldingene omtales i kap 6.2. Til tross for relativt lav svarprosent er det to hensyn som er sikret: De som burde få anledning til å uttale seg har fått det, og flertallet av de som har vært mest involvert har besvart evalueringsskjemaet. Usikkerhetsmomenter: Av de innleverte skjemaene er det flere som bare er delvis utfylte. Det varierer hvorvidt deltakernes bedømminger bygger på erfaringer de har gjort seg eller på en vurdering av tenkt nytteeffekt. Evalueringsskjema og Spørsmålsskjema finnes i vedlegg 3 og 4 9

10 5 GJENNOMFØRTE AKTIVITETER I PROSJEKTPERIODEN Prosjektet har i stor grad gått ut på at prosjektleder inntok en rolle som hygienesykepleier for de involverte sykehjemmene. Flere aktiviteter har vært forsøkt og vil bli beskrevet i dette kapitelet. Av aktiviteter som kan listes opp er det nærliggende å begynne med fagdagene. Disse kan sies å ha blitt en viktig bærebjelke og en suksessfaktor i prosjektet. Det siste punktet som tas opp er etablering av infeksjonskontrollprogram. Dette har vært, og er fortsatt, en av de store utfordringene i smittevernarbeidet for noen av kommunene. Fagdager I prosjektperioden har det vært avviklet fire fagsamlinger: November 2009: Kick-off seminar: Tema: Infeksjoner hos gamle, infeksjonsforebygging, infeksjonsregistrering og internkontroll. Anledning til å bli kjent med øvrige deltakere vektlagt. Mars 2010: Fagdag Tema: Mikrobiologi, desinfeksjonsrom November 2010: Fagdag Tema: Aktuelle infeksjonssykdommer i sykehjem, prevalensundersøkelse April 2011: Fagdag Tema: Smittevern for ansatte Se vedlegg 5: Program for fagsamlingene Det har vært mellom 35 og 50 deltakere på fagdagene. Målgruppen for fagdagene har vært ledere, fagkonsulenter og personell som har verv som smittevernkontakter (eller annen relevant rolle). Intensjonen har ikke vært å rekruttere flest mulig, men gi et tilbud til personer som har en rolle i forhold til smittevern og som også har kunnet utgjøre en kontinuitet gjennom prosjektet. Undervisning på sykehjemmene Alle institusjonene som deltar har hatt stående tilbud om at prosjektleder kan ha undervisning lokalt på institusjonene. Prosjektleder foreslo temaet basale smittevernrutiner som første undervisning. Samtlige har benyttet seg av dette. Noen har også bedt om undervisning i forhold til andre temaer og dette er innfridd. Telefonveiledning Prosjektet innebærer et tilbud om å ta kontakt pr telefon. Kommunene har fått oppgitt prosjektleders mobilnummer i tillegg til telefon på kontor, samt e-postadresse. 10

11 Nyhetsbrev: Smittevern Nytt Fra begynnelsen av 2010 har deltakende sykehjem mottatt et månedlig skriv som blir kalt Smittevern Nytt Dette blir utarbeidet av prosjektleder i samarbeid med hygienesykepleierne i UNN HF og prosjektleder ved NLSH Bodø. Se vedlegg 6: Eksempel på nyhetsbrevet Smittevern Nytt Smittevernarbeid gjennom smittevernkontakter Noen sykehjem hadde smittevernkontakter før prosjektet startet. De som ikke hadde det, ble oppmuntret til å opprette slike verv, og de har gjort det. Det varierer hvorvidt man har en pr sykehjem eller en pr avdeling. Nettsted På et tidlig tidspunkt ble presentasjon av prosjektet lagt i en av underfanene til internettsiden til Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN) Programmet til de to første fagdagene ble lagt ut med link til en del av foredragene. Web basert diskusjonsforum Etter ønske på kick-off seminaret la prosjektleder til rette for faglige diskusjoner pr e- post for smittevernkontakter og prosjektets hovedkontakter. Befaring Dette har ikke vært et vidt annonsert tilbud ettersom prosjektleder selv har vært ny i fagfeltet og heller ikke innehar kompetanse innen fagrevisjon. Det har i samarbeid med hygienesykepleier med revisjonskompetanse vært gitt som et tilbud til to av sykehjemmene; i forhold til desinfeksjonsrom og isolat. Infeksjonsovervåking; Deltakelse i prevalensundersøkelse Smittevernforskriften fordrer at det foreligger et system for infeksjonsovervåking. Ved å delta i de nasjonale prevalensundersøkelsene av infeksjoner oppstått i sykehjem innfris dette kravet (registrering av infeksjoner en gitt dato). I prosjektperioden har det vært forsøkt å stimulere til deltakelse. Deltakelsen økte i prosjektperioden fra 3 av 20 aktuelle institusjoner høsten 2009, til 12 av 20 våren Hygienesykepleier har fått tildelt en superbrukerrolle av Folkehelseinstituttet, noe som innebærer tilgang til resultatene fra de sykehjemmene som har gitt tillatelse til dette. Innspill ved nybygg Ved nybygging eller ombygginger bør man kunne søke råd hos smittevernpersonell på lik linje med andre faglige rådgivere. I prosjektperioden har dette vært benyttet bare ved en anledning. 11

12 Infeksjonskontrollprogram (IKP) Sykehjemmene omfattes av Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner, og er pålagt å ha et infeksjonskontrollprogram (IKP). Utgangspunktet for de 7 kommunene som har deltatt i prosjektet var at tre kommuner hadde utarbeidet et IKP, en kommune hadde som målsetting å få godkjent et av flere eksisterende IKP for hele kommunen, en kommune hadde påbegynt prosessen og to kommuner hadde ikke startet. Dette bildet har ikke endret seg vesentlig ved prosjektets avslutning. Styringsgruppa har hatt en klar formening om at prosjektleder ikke skulle påta seg arbeidet med å utarbeide IKP for kommunene, men heller utarbeide et forslag til en mal. Denne er påbegynt, men ikke sluttført. 6 EVALUERING I grafen under illustreres deltakernes synspunkter, hovedsaklig representert ved avdelingssykepleiere, fagsykepleiere, smittevernkontakter. Evalueringen fra deltakerne er en del av grunnlaget for de vurderingene i kap Grafisk fremstilling av evaluering Deltakerne er blitt bedt om å score for nytteverdi på en skala fra 1 10, der 10 er maks verdi. Grafen viser gjennomsnittsverdi for de ulike aktiviteter som ble gjennomført i prosjektet. Deltakernes evaluering av prosjektets aktiviteter Gjennomsnittsscore (hvor 10 er maks verdi) Fagdager Undervisning på sykehjem Telefonisk veiledning Nyhetsbrev Nytte av smittevernkontakter Bruk av fagside på internett "KORSN" Web-basert diskusjonsforum Befaring Nytte av prevalensregistrering Rådgivning ved nybygg Prosjektet har bidratt til større smittevernfokus Aktiviteter i prosjektet 12

13 6.2 Synspunkter fra enhetsledere og kommuneoverleger/ smittevernleger Enhetsledere og kommuneoverleger/ smittevernleger mottok fire åpne spørsmål der de ble bedt om å uttale seg om prosjektets nytteverdi, hva de anser som viktig i smittevernarbeidet i framtida og om hygienesykepleiers rolle.13 av 25 responderte. Her gjengis hovedtrekkene i svarene. I hvilken grad har du opplevd at prosjekt Smittevern i sykehjem har vært nyttig for din kommune eller den institusjonen du har ansvar for? På dette spørsmålet ble det gitt fem svaralternativer: I svært liten grad. I noen grad. I stor grad. I svært stor grad. Vet ikke. Flertallet av besvarelsene oppgir at prosjektet i stor grad har vært nyttig (9), de øvrige oppgir at det i noen grad har vært nyttig (3). En oppgir vet ikke. På hvilken måte har prosjektet vært nyttig? Det som går igjen i besvarelsene er at økt fokus på smittevern og en økt bevisstgjøring har hatt betydning. Spesielt nevnes bevissthet i forhold til eget infeksjonskontrollprogram /egne rutiner, og det å ta i bruk disse. Faglige aktiviteter som tilbud om kurs, undervisning, samt faglig støtte i utarbeiding av rutiner og planer blir også trukket frem som nyttig. Hva vil du si er de viktigste innsatsområdene framover når det gjelder smittevern i din kommune eller den institusjonen du har ansvar for? Flere av svarene går i retning av at man ønsker å få på plass infeksjonskontrollprogram og prosedyrer. Noen aktuelle temaer oppgis; Plan i forhold til MRSA, rutiner når personalet har vært i utlandet, mathygiene, rutiner ved ulike sykdommer slik som diare/oppkast, samt grunnleggende hygiene. Satsing på opplæring og undervisning innen smittevern blir trukket frem, samt oppdatering når man står overfor nye utfordringer innen smittevern. Hvordan ser du for deg at hygienesykepleier for kommunehelsetjenesten i UNN HF kan være en samarbeidspartner? I besvarelsene blir det fremholdt at det er viktig å ha noen å henvende seg til ved behov for veiledning. Erfaringsutveksling mellom nivåene i helsetjenesten er et viktig moment i samarbeidet, og som en uttrykker: det er de samme pasientene. Kurs som omhandler smittevern blir ønsket av de fleste, enten i form av konferanser eller som kurs lokalt på sykehjemmene. Bruk av videokonferanse blir også nevnt som en mulighet. Ut over det er det litt spredte budskap: Kvalitetssikre smittevernarbeid ved institusjonsutbrudd og prosedyrer etc. 13

14 Bevisstgjøre institusjonens ledelse. Det må også være en fast sykepleier med ansvar for smittevern i hver kommune Fint å kunne ta kontakt når det er noe vi lurer på. Både i den daglige drift men også med tanke på f eks planlegging av ombygging/nybygg Være en støtte når nye typer bakterier og infeksjoner som dukker opp med jevne mellomrom og et personale som reiser mye 7 AKTIVITETER SOM BØR INNGÅ I EN FRAMTIDIG MODELL Hovedhensikten med prosjektet har vært å etablere modeller for strukturert sykehushygienisk bistand til sykehjem. I dette kapitlet vurderes innholdet i stillingen ved å drøfte de ulike aktivitetene som har vært aktuelle. Deltakernes synspunkter er tatt med i vurderingen. 7.1 Fagdager Hensikten med fagdagene har vært å gi faglig påfyll og inspirasjon til å komme videre med eget infeksjonskontrollprogram, samt kunne dra veksel på hverandres erfaringer. Intensjonene har langt på vei lyktes. På to av fagdagene har det vært lagt opp til gruppearbeid på tvers av kommunene. Ut over det har deltakerne har vært aktive og kommet med kommentarer og stilt spørsmål i plenum. Alle fagdagene har vært godt evaluert. Stikkord fra evalueringen: Gir nyttig kunnskap, inspirasjon og økt fokus på smittevern Godt utbytte av å møtes. Dele erfaringer med andre institusjoner. Lært mye. Ønsket om kontinuitet i deltakelse har vært oppnådd. Sykehjem som i liten grad har hatt kapasitet til å benytte seg av andre tilbud i prosjektet har likevel prioritert fagdagene. Målgruppe for fagdagene har primært vært ledere, smittevernkontakter og fagsykepleiere. På kick-off seminaret ble også kommuneoverlegene/ smittevernlegene definert som målgruppe. Ingen av dem møtte. I forkant av de øvrige fagdagene har disse mottatt programmet. På fagdagen i november 2010 ble det gjort et forsøk på å invitere med tilsynslegene ettersom tema kunne synes å være aktuelle for disse. Tre leger møtte opp, men tilbakemeldingen var at fagdagen hadde begrenset relevans for dem. Enhetsledere har i liten grad møtt på fagdagene. Når det gjelder avdelingssykepleiere har det variert fra sykehjem til sykehjem hvorvidt disse har vært godt representert. Det er behov en justering mht målgruppe for bedre å involvere de som har det overordnede ansvaret for smittevernet og som har systemansvaret, spesielt enhetsledere og kommuneoverleger/smittevernleger. Det bør også være mulig å inkludere tilsynsleger selv om disse ikke ivaretar et systemansvar for smittevern. Uten dette er det vanskelig å komme videre når det gjelder 14

15 infeksjonskontrollprogram, systemer for infeksjonsovervåking, fokus på antibiotikabruk etc. Alternativene kan være ulike arrangement for ulike målgrupper eller en tilpasning av programmet for en bredere målegruppe. 7.2 Undervisning på sykehjemmene Som nevnt takket alle sykehjemmene ja til undervisning om basale smittevernrutiner, men relativt få har tatt initiativ til undervisning lokalt ut over dette. Det kan være flere årsaker til det; Det er trolig lettere å bli introdusert for et gitt tema enn å måtte definere dette selv. Et annet moment er at det kan være en utfordring å få organisert undervisning lokalt. Tema gir seg selv dersom man opplever utbrudd av smittsom sykdom. Disse situasjonene har vært gitt høy prioritet. Erfaringen med å dra ut på sykehjemmene for å undervise har vært forskjellig fra gang til gang, både når det gjelder organisering, oppmøte og tilstedeværelse av leder. Prosjektleder har opplevd alt fra at ingen møtte på undervisning til at det har vært fulle hus og stort engasjement. Et godt eksempel er to sykehjem som gikk sammen om å arrangere fagsamling lokalt. Samme undervisningsopplegg ble gjentatt i to økter og personalet var fordelt på disse to øktene. Det var deltakere pr økt. Generelt blir undervisning på eget sykehjem godt evaluert av deltakerne. En av kommentarene er: Flott å kunne bruke ekstern underviser i hygiene, som har direkte tilknytning til fagfeltet For prosjektleder har undervisning lokalt gitt bedre kjennskap til de enkelte sykehjemmene. I undervisningen har det vært forsøkt å ta utgangspunkt i sykehjemmenes eget infeksjonskontrollprogram, dersom dette eksisterer. Det er et viktig bidrag til å innfri kommunenes ønske om bedre implementering av infeksjonskontrollprogrammet. Undervisning ved bruk av videokonferanse har ikke vært utprøvd. I prosjektperioden har det vært et ønske å komme ut i kommunene, og det har følgelig ikke vært gjort store anstrengelser for å få til aktiviteter pr videokonferanse. Ved en overgang til fast ordning vil dette kunne endre seg. Særlig er det relevant med tanke på enkeltforelesninger. Noen av deltakerne har gitt en bedømming av hva de tenker seg er nytteverdien av fagsamlinger pr videokonferanse. Det varierer hvorvidt man er familiær med dette fra før og hvorvidt man har fasiliteter lett tilgjengelig eller ikke. Deltakerne er jevnt over positive til å prøve dette, men noen kommenterer går i retning av at det ikke bør erstatte fagdagene og direkte kontakt. Det gjenstår å gi denne tilnærmingsmåten en sjanse. 15

16 7.3 Telefonrådgivning Telefonrådgiving har vært mest benyttet i situasjoner med utbrudd av smittsomme sykdommer i sykehjem, slik som Norovirus og MRSA (Meticillin resistente gule stafylokokker), men også ved andre spørsmål som vedrører daglig rutiner. Det gis positiv evaluering av tilbudet. En kommentar fra evalueringen er: Lett å få kontakt pr telefon. Får gode råd og tips Det er i utgangspunktet ingen fare for kapasitetsproblemer ved å lansere dette som et tilbud ved en overgang til flere kommuner. Oftest er det ikke akutte problemstillinger som blir meldt, hvilket gjør at man kan ringe tilbake ved anledning. Noen har i tillegg benyttet seg av e-post og stilt sine spørsmål der. Dette er ikke tatt med i evalueringen, men sett fra prosjektleders ståsted er dette en gunstig måte å bli kontaktet på. 7.4 Smittevern Nytt Intensjonen med nyhetsbrevet er å formidle lett tilgjengelig fagstoff, som kan brukes som oppslag eller som grunnlag for å initiere faglige diskusjoner. Det har vært lagt stor vekt på å ha godt faglig belegg for det som står i Smittevern Nytt, i den forstand er det både arbeidskrevende og lærerikt for de som forfatter skrivet. Det har ikke vært gitt nevneverdig tilbakemelding underveis, men evalueringene viser at flertallet av deltakerne har satt pris på å motta Smittevern Nytt, lest det, brukt det som oppslag eller satt det inn i perm. I evalueringen gis kommentarer som Kortfattet og viktig informasjon som også kan henges opp til info i avdelingene. Flotte og aktuelle nyhetsbrev. Bra å få påfyll og drypp. En føyer til at det er usikkert om det blir lest av de ansatte. I perioder der det ikke har vært lagt opp til andre treffpunkter har Smittevern Nytt fungert som et bindeledd mellom prosjektleder og de som deltar i prosjektet. 7.5 Smittevernkontakter Ordningen med smittevernkontakter er ennå ikke kjent for alle. Det kan tyde på at smittevernkontaktene ikke blir gitt eller ikke inntar en like tydelig rolle alle steder. Flere av deltakerne kommenterer at det blir satt av lite tid til vervet. Ut over det oppgis nytteverdien av å ha smittevernkontakter som stor. En kommenterer: Fått rutiner og ting på plass slik at vi i dag vet hva vi skal gjøre om noe skjer En fallgruve med ordningen kan være at ansvarsforholdene blir uklare. Det er derfor viktig å fastholde at det er leder som har ansvaret for smittevernet og at ordningen kan bidra til at lederne har noen med særskilt kompetanse og interesse å delegere oppgaver til. Prosjektleder utarbeidet forslag til funksjonsbeskrivelse for vervet. Noen få har tatt denne i bruk. De fleste som besvarer evalueringen kjenner ikke til denne. 16

17 Fordelen for prosjektet er at man ikke har gjort seg helt avhengig av lederne for å ha en kontinuitet gjennom prosjektperioden, men det er viktig at man ikke lager et system på siden av ledelseslinjene. 7.6 Etablering av eget nettsted Arbeidet med nettstedet har ikke fått høy prioritet. Dette beror på et inntrykk av at mange av de involverte i liten grad benytter data i arbeidshverdagen. Det meldte seg også en diskusjon om hvorvidt prosjektet var presentert på riktig plass; KORSN eller Smittevernsenteret ved UNN HF. Tilbakemeldingene fra de som har besvart evalueringene bekrefter at det er mange som ikke har oppsøkt nettstedet. Bare 11 av 43 kjenner til nettsiden. Noen av de som hadde brukt siden var svært positive, mens en av kommentarene beskriver noe av forbedringsbehovet som prosjektleder erkjenner: Siden er ikke helt lett å finne fram på. Program for fagdagen i dag fant jeg ikke. Ellers mye nyttig Dette er en viktig påminnelse om at et nettsted må være anvendelig og oppdatert dersom det skal ha verdi. 7.7 Diskusjonsforum pr e-post Tilbudet ble lite benyttet og døde hen. En av årsakene kan være at ikke alle smittevernkontakter har hatt tilgang på e-post gjennom arbeid, noe som har vært betydelig forbedret underveis. Det er mange som ikke er familiær med å diskutere fag på denne måten, og det er naturlig at man vegrer seg når man strengt tatt ikke kjenner alle mottakerne. Dette er det tiltaket deltakerne gir lavest score i evalueringen. Det fruktbare med denne typen erfaringsutveksling kan være at man gir hverandre nyttige tips og gode råd. Men det kan også være noen betenkeligheter knyttet til dette; dersom råd fra andre ikke er forankret i oppdaterte faglige anbefalinger kan man komme skjevt ut. Denne type erfaringsutveksling fordrer derfor at hygienesykepleier og evt kommuneoverlege/ smittevernlege er aktive parter. 7.8 Befaring på sykehjem Selv om det ikke er mange av deltakerne som har erfart befaring, er det mange som evaluerer tiltaket som nyttig. To av dem som har erfart dette kommenterer det slik: Befaring gjør at man er ekstra oppmerksom. Det gir også konstruktiv tilbakemelding/ bekreftelse. Flott å få tilbakemelding, tips og råd Dette kan være en konstruktiv måte å arbeide på dersom det er sykehjemmene selv som tar initiativet. Det er et poeng at det ikke må oppfattes som et tilsyn. Et slikt tilbud kan gjøre det lettere for sykehjemmene å vurdere om det er behov for justeringer. Det vil også gi trening i å identifisere kritiske punkter, noe man forventes å gjøre når man skal utarbeide eller revidere infeksjonskontrollprogram. Hvorvidt det skal stilles krav til at hygienesykepleier er autorisert fagrevisor avhenger trolig av 17

18 hvilket begrep man benytter og hvilken prosedyre man følger. Ved befaring må hygienesykepleier ha med seg en annen fagperson, og så fremt det er mulig kan man søke bistand hos hygienesykepleier med revisorkompetanse. 7.9 Deltakelse i nasjonal infeksjonsovervåking Tatt i betraktning den lave deltakelsen de siste årene, var det overraskende at over halvparten av deltakerne oppga at de hadde erfaring med prevalensundersøkelse. De som hadde erfaring med dette tenderte til å gi høyt score for nytteverdi. En kommenterer slik: Får fokus på hva akkurat vi må bli bedre på. En meget spennende undersøkelse som vi alltid deltar på. Resultatet blir alltid tatt opp på ledermøter og sykepleiermøter Å delta i prevalensundersøkelsene er av betydning for å få riktige tall i nasjonal sammenheng. For den enkelte institusjon kan deltakelse bidra til å sette fokus på smittevern. Det må tas forbehold om at resultatene ved små enheter ikke alltid gjenspeiler virkeligheten på en god måte. Ved å delta over tid vil man likevel få en viss pekepinn om situasjonen. Å registrere infeksjoner over tid (insidensundersøkelse) kan ha større nytteverdi for det enkelte sykehjem. Denne registreringsmetoden gir et godt bilde av virkeligheten, men fordrer mer innsats. Folkehelseinstituttet er i ferd med å utarbeide et verktøy som sykehjemmene kan få tilgang til Faglige innspill ved nybygg Generelt har det vist seg viktig at smittevern blir diskutert tidlig i planleggingsfasen i byggeprosesser. Vi ser eksempler på ferdige bygg med uhensiktsmessige løsninger, og det er gjerne kostbart å endre i etterkant. Bare ved en anledning har prosjektleder fått en byggetegning til vurdering, og erfarte også da at det er bare rom for svært små justeringer såpass langt uti prosessen. Selv om ikke deltakerne har hatt erfaring med dette har de blitt spurt om tenkt nytteverdi, og denne angis som høy. Når det foreligger byggeplaner bør det være en oppgave for hygienesykepleier å bidra med innspill på lik linje med andre faglige rådgivere. Dette forutsetter at kommunene henvender seg til hygienesykepleier. Det er ikke alltid like opplagt for de som setter ned arbeidsgrupper at smittevernpersonell har en plass. Det er derfor viktig å profilere dette som et tilbud Infeksjonskontrollprogram (IKP) Noen av utfordringene for de deltakende kommunene er at IKP fortsatt mangler, er utdatert, eller ikke er tilstrekkelig implementert. Spørsmålet om hvordan hygienesykepleier skal bidra til å få på plass IKP for sykehjemmene og ha et system for revidering av disse er fortsatt ubesvart. På 18

19 evalueringsskjemaene ble det stilt spørsmål om hva rollen til hygienesykepleier bør være når det gjelder IKP. Det ble gitt tre svaralternativer som ble scoret omtrent likt: - Hygienesykepleier utarbeider en mal for IKP - Hygienesykepleier veileder de som er i gang med arbeidet - Hygienesykepleier arrangerer fagsamlinger for de som skal utarbeide IKP En mal eksisterer allerede i Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta utgitt av Folkehelseinstituttet. Det var derfor viktig å lage en mal som er i samsvar med denne og som kan være et supplement. En slik mal er påbegynt men foreløpig ikke presentert for kommunene. Intensjonene er å sluttføre dette arbeidet og kunne presentere et verktøy egnet både for utarbeiding av IKP og revidering av eksisterende IKP. Det er særlig når det gjelder arbeidet med IKP at det blir viktig å få etablert en tettere dialog med et beslutningstagende nivå, som kan beslutte når en slik prosess kan prioriteres og hvem som skal gjøre dette. Hygienesykepleier kan bidra med veiledning til de som får delegert oppgaven med å utarbeide et IKP. Det er i så måte positivt at en av kommunene har invitert med hygienesykepleier som veileder i en arbeidsgruppe som skal start opp til høsten. Fra prosjektleders ståsted er det et savn at ikke UNN HFs infeksjonskontrollprogram ikke lenger er tilgjengelig for kommunehelsetjenesten. Slik det er nå hentes inspirasjon fra andre fylker som har lagt ut IKP for kommunehelsetjenesten på internett. Selv om sykehusets IKP ikke kan kopieres til å gjelde kommunene er det mange momenter som kan brukes og det vil gjøre jobben for kommunene enklere. Ikke minst vil man oppnå at det er samsvar med det som er gjeldene i og utenfor sykehus i samme helseregion. I sin tur letter dette arbeidet for hygienesykepleier for kommunehelsetjenesten. 8 STYRINGSGRUPPAS ANBEFALINGER Styringsgruppa slutter seg til Helse Nords avgjørelse om at stillinger som hygienesykepleiere for kommunehelsetjenesten finansieres av Helse Nord, og har sin organisatoriske plassering ved Smittevernenhetene ved UNN Tromsø og NLSH Bodø. Dersom hele helsereginen skal inkluderes i framtida må det bevilges flere stillinger. Jevnlige fagsamlinger, utsending av nyhetsbrev og tilgjengelighet for rådgivning pr telefon har vært viktige suksesskriterier. Definerte kontaktpersoner og smittevernkontakter i sykehjemmene har bidratt til god kontinuitet. I store trekk er anbefalingen at en hygienesykepleierstilling dedikert til kommunehelsetjenesten kan utøves tilnærmelsesvis slik det har vært gjort i prosjektperioden. Det største behovet 19

20 for justering er å øke bidraget for å få løst oppgaver på systemnivå, noe som fordrer større involvering av enhetsledere og kommuneoverleger/ smittevernleger. Konkrete anbefalinger: Fagdager bør arrangeres en gang pr halvår slik som i prosjektperioden. Fagdagene bør fortsatt være gratis for kommunene forutsatt at det følger et driftsbudsjett som tillater det. Hvis ikke bør kursavgiften være så lav som mulig. Program og målgruppe justeres/ utvides etter behov. Undervisning lokalt bør bestå som tilbud og være gratis for kommunene dersom driftsbudsjettet tillater det. Det bør stilles strengere krav til kommunene om å organisere dette tilbudet slik at oppmøte sikres og nytteverdien blir optimal. Det bør også vurderes om det skal være et krav om at en eller flere av de med lederansvar introduserer undervisningen og helst er til stede. Tilbud om faglig veiledning pr telefon eller e-post bør være en selvfølgelig del av det videre tilbudet. Nyhetsbrevet Smittevern Nytt bør sendes ut som en faglig inspirasjon og sikring av et jevnlig kontaktpunkt. Ordningen med smittevernkontakter bør fortsette. Lederne må alltid involveres. Et nettsted som er kjent og oppdatert har et potensial og bør gis atskillig høyere prioritet i fortsettelsen Etablering av diskusjonsforum er et tiltak som ikke bør prioriteres i første rekke ettersom det har usikker nytteverdi og samtidig fordrer stor innsats. Det bør profileres at hygienesykepleier tilbyr befaring og innspill ved nybygg. Det samme gjelder et tilbud som ikke er nevnt; veiledning ved innkjøp av utstyr som vedrører smittevern. Hygienesykepleier bør også i fortsettelsen bidra til å holde oppe fokus på infeksjonsovervåking gjennom veiledning i deltakelse i nasjonale prevalensog insidensundersøkelser. En mal for IKP bør tilbys kommunehelsetjenesten og hygienesykepleier bør bistå kommuner som ønsker veiledning i arbeidet med IKP. 20

21 9 VEDLEGG Vedlegg 1: Funksjonsbeskrivelse Funksjonsbeskrivelse til prosjektstilling ved Smittevernsenteret UNN Tromsø Sykepleier i smittevern i kommunehelsetjenesten. Funksjon Stillingen innebærer å gi sykepleiefaglig råd og veiledning innen smittevern til sykehjem og helseinstitusjoner i kommunehelsetjenesten som driver heldøgns omsorg og pleie, i henhold til Smittevernforskriften 1-2 og veilederen. Stillingsbenevnelse Sykepleier i smittevern. Dersom kandidaten har videreutdanning innen smittevern og hygiene, vil benevnelsen være hygienesykepleier i kommunehelsetjenesten. Formelle krav Norsk autorisasjon som sykepleier Bred klinisk erfaring, gjerne også erfaring fra sykehjem/kommunehelsetjenesten Tilleggskompetanse (vektlegges uten at dette er ett krav) Undervisningserfaring Erfaring med infeksjonspasienter Erfaring fra prosjekt-/kvalitetsarbeid Administrativ utdanning/erfaring Gode datakunnskaper (Word, Excel, PowerPoint) Annet Det vil bli utarbeidet en opplæringsplan for sykepleier i smittevern. Det må påregnes hospitering hos helsearbeidere andre steder i landet med tilsvarende funksjon for å tilegne seg nødvendig kompetanse. Hvis behov/ønskelig, bistå i ulike utvalg og komiteer vedrørende kommunale institusjoner når det gjelder infeksjonsforebyggende tiltak/spørsmål Sykepleier skal skrive årsrapport og en sluttrapport med evaluering av prosjektet. Kopi sendes til aktuelle kommuneleger, smittevernleger, institusjonens ledere og rådmannen. Det taes forbehold om endringer i funksjonsbeskrivelsen underveis i prosjektet Ved eventuell fast ansettelse etter prosjektperioden, må kandidaten påregne å ta videreutdanning som hygienesykepleier. Ansvar Den ansatte plikter å overholde gjeldende regelverk og myndighetskrav for smittevern i helseinstitusjoner samt taushetsplikten 11 og straffelovens 144. Plassering i organisasjonen Sykepleier i smittevern er tilknyttet Smittevernsenteret som er en seksjon under Avdeling for mikrobiologi og smittevern ved UNN Tromsø. Administrativt og sykepleiefaglig tilknyttet seksjonsleder ved Smittevernsenteret. Medisinskfaglig tilknyttet smittevernlegen (-ene) ved Smittevernsenteret. 21

22 Rapporteringsvei Administrative, driftsmessige og sykepleiefaglige forhold i prosjektperioden rapporteres til seksjonsleder ved Smittevernsenteret. Medisinskfaglige forhold rapporteres til smittevernlegen (-ene), aktuelle tilsynslege og kommunal smittevernlege/kommuneoverlege. Mandat for prosjektperioden Sykepleier skal i prosjektperioden være faglig rådgiver og veileder for helsepersonell, beboere og pårørende i smittevernfaglige spørsmål i sykehjem herunder forebygging og overvåking av helsetjenesterelaterte infeksjoner. Sykepleier i smittevern skal etablere kontakt og samarbeide med institusjonens ledelse, tilsynslege, sykepleietjenesten, kommunal smittevernlege og kommuneoverlegen. Vedkommende skal etablere kontakt og samarbeid med sykepleier i smittevern ved NLSH Bodø. Arbeidet skal utføres i henhold til gjeldende lover og forskrifter, nasjonale veiledere om smittevern i helseinstitusjoner, regional smittevernplan og kommunale smittevernplaner. I prosjektperioden skal arbeidet planlegges og utføres med tanke på at funksjonen kan bli en fast etablert ordning hvor det skal inngås avtaler om selvfinansierende bistand innen smittevern til kommunale helseinstitusjoner mellom kommunene og Smittevernsenteret. Prosjektet skal begrenses til utvalgte kommuner og sykehjem i Troms. Arbeidsoppgaver i prosjektperioden Rapporten Modeller for faglig bistand innen smittevern til kommunehelsetjenesten i Nord-Norge ligger til grunn for dette arbeidet. Utarbeide en prosjektprotokoll/prosjektbeskrivelse med fremdriftsplan. Være rådgiver og veileder i infeksjonsforebyggende saker overfor institusjonens ansatte og ledelse. Utarbeide/tilpasse veiledende mal for infeksjonskontrollprogram i sykehjem. Bistå ved utarbeidelse og implementering av lokalt infeksjonskontrollprogram (IKP) i sykehjem der slikt ikke er etablert. Bistå ved oppdatering av IKP ved helseinstitusjoner som allerede har IKP. Bistå ved undervisning i infeksjonsforebygging inkludert kurs. Være rådgiver ved utbrudd av smittsom sykdom ift oppklaring, begrensende tiltak og sanering av smitte. Svare på spørsmål i smittevern fra kommunehelsetjenesten ved behov. Bidra til etablering av infeksjonsregistrering i sykehjem, såkalt prevalensregistrering, som utføres 2 pr år etter mal fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt samt opplæring i bruk av registreringsdata (infeksjonsforebygging). Være veileder i etablering av smittevernkontakter. Bistå ved innkjøp av utstyr, oppussing, ombygging og nybygg som kan ha betydning for smittevernarbeidet. Holde seg faglig oppdatert ved selv å delta på kurs og konferanser vedrørende smittevern. 22

23 Vedlegg 2: Prosjektprotokoll PROSJEKTPROTOKOLL SMITTEVERN I SYKEHJEM APRIL 2009 JUNI 2011 Gunn Vottestad: Blå time Gunn Vottestad/ Bono Det regionale helseforetaket skal sørge for at det utarbeides tilbud om nødvendig smittevernbistand til kommunale institusjoner som omfattes av forskriften innen helseregionen, dersom kommunen ønsker det. Fra forskrift om smittevern i helsetjenesten Hilde Isaksen

24 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET I forskrift om smittevern i helsetjenesten av 2005, heter det: Det regionale helseforetaket skal sørge for at det utarbeides tilbud om nødvendig smittevernbistand til kommunale institusjoner som omfattes av forskriften innen helseregionen, dersom kommunen ønsker det. Se Forskrift om smittevern i helsetjenesten, 2005 I 2007 ble det i regi av Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN) utført en kartlegging av behov for smittevernfaglig bistand i kommunehelsetjenesten i Nord-Norge. En av konklusjonene var at behovet for smittevernfaglig bistand fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten antas å øke de kommende årene. Det må derfor etableres et mer forpliktende samarbeid mellom nivåene gjennom avtaler som beskriver innhold og omfang. Se rapporten Modeller for faglig bistand innen smittevern til kommunehelsetjenesten i Nord-Norge v/ prosjektleder Jorunn Støvne Pettersen, Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN). Mars 2008 I Smittevernplan Helse Nord er smittevernbistand til kommunale institusjoner prioritert. Helse Nord RHF har i 2009 opprettet to prosjektstillinger; sykepleiere i smittevern, som skal etablere modeller for strukturert sykehushygienisk bistand til sykehjem. Sykepleier i smittevern vil være lokalisert ved smittevernenhetene ved UNN Tromsø og NLSH Bodø og jobbe utadrettet mot kommunehelsetjenesten. Se Smitevernplan , Helse Nord. PROBLEMSTILLING 1) Innhold og omfang i samarbeidet: Erfaringer gjennom prosjektperioden skal legge grunnlag for å skissere fremtidig innhold og omfang i et forpliktende samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste. Hvordan skal rollen til hygienesykepleier/sykepleier i smittevern for kommunehelsetjenesten utøves i vår landsdel? UNN s lokalsykehusormråde har 31 kommuner og store avstander. 2) Finansiering: Hvilke modeller for fremtidig finansiering kan være mulig/ hensiktsmessig? MOMENTER I ARBEIDET/ EVALUERINGSGRUNNLAG: - Fokus på smittevern og kompetanseheving - Undervisning/ kurs/veiledning - Fokus på prevalensregistreringene - Bistå i videreutvikling/ implementering av IKP - Nettverk - Etablering av smittevernkontakter/ kontaktnett disse - Faglige aktiviteter for smittevernkontakter - Informasjon til smittevernkontakter - Videokonferanse som hjelpemiddel - Samordningsgevinster; F.eks ved revidering av IKP 24

25 I utgangspunktet var det nærliggende å se på muligheter for mer samarbeid mellom institusjoner/ kommuner som har felles smittevernlege. Det som trolig vil bli enda mer aktuelt er å ta høyde for organiseringen med helsekommuner i kjølvannet av samhandlingsreformen. - Veiledning og tilgjengelighet tilgjengelighet - Ved spørsmål og ved utbrudd. - Bistå ved innkjøp av utstyr, oppussing, ombygging og nybygg som kan ha betydning for smittevernarbeidet. - Finne kursen for fremtidig samarbeidsform Se vedlegg: Funksjonsbeskrivelse til prosjektstilling ved Smittevernsenteret UNN Tromsø Sykepleier i smittevern i kommunehelsetjenesten METODE Kvalitativ tilnærming, beslektet med aksjonsforskning i og med at prosjektleder skal inneha en aktiv rolle som veileder og bidra til ny praksis ved å initiere faglige nettverk. Besøk/ omvisning ved alle institusjonene så tidlig som mulig. Dette kan ha verdi i forhold å bli kjent med likheter og forskjeller i rammebetingelser og i praksis. Se vedlegg: Eksempel på kartleggingsskjema fra hygienesykepleier for kommunehelsetjenesten i Førde. Evaluering mot slutten av perioden vil gi et bilde av gjennomført aktivitet og kommunehelsetjenestens opplevelse av nytteverdi. UTVALG Alle 31 kommuner i UNN HF s lokalsykehusområde fikk invitasjon via rådmann og kommuneoverlege/ smittevernlege. Samtlige brev sendes via kommunens postmottak med kopi til administrative ledere av sykehjem.. Utsendelse uke 19/ 2009 med svarfrist uke 24/ Tilbakemelding til kommunene uke 26/ Se vedlagte brev. I utgangspunktet var det tenkt at omlag 5 kommuner skulle inkluderes i prosjektet. Det var ikke oppgitt noen inklusjonskriterier. 7 kommuner meldte sin interesse meldte sin interesse med noe ulik begrunnelse. I samråd med seksjonsleder besluttet vi at alle disse skulle inkluderes. I tillegg har en kommune (Sørreisa) fått utsatt svarfrist til august 09. De øvrige kommunene er Nordreisa, Tromsø, Målselv, Salangen, Lenvik, Harstad og Evenes. Utvalget synes å være representativt i forhold til de utfordringene vi må regne med; store geografiske avstander, ulik organisering i de forskjellige kommunene, ulik tilgang på fasiliteter som for eksempel videokonferanseutstyr og ulikhet mht hvor langt man er kommet med smittevernarbeid og utvikling av IKP. I tillegg vil det vise seg om det er forskjell i tilnærminga til større kommuner som Tromsø og distriktskommuner. Se vedlegg: Oversikt over kommunene 25

26 Det er lagt vekt på at prosjektet skal ha en forankring på rådmannsnivå og hos kommuneoverlege/ smittevernlege. Ledere og ansatte i sykehjemmene vil bli de nærmeste samarbeidspartnerne underveis. Helseavdelingen hos Fylkesmannen i Troms og Nordland orienteres om prosjektet. Se vedlegg: Brev av TIDSPLAN Tidsrammen er 2 år: Dette er en hovedskisse som ikke er utfyllende. 2. kvartal 2009: Egen opplæring, hospitering og kurs. Invitasjon til kommunene. Utvelgelse av kommuner. 3. kvartal 2009: Etablere styringsgruppe. Orientering om prosjektet til rådmenn Utreise/ møter med sentrale aktører i alle utvalgte kommuner. Påbegynne omvisning på institusjonene Påbegynne undervisningsoppdrag 4. kvartal 2009: Imøtekomme behov for undervisning Arrangere felleskurs for smittevernkontakter og ledere. Erfaringsutveksling pr e-post. Nyhetsbrev til smittevernkontakter 1. kvartal 2010: Forts. undervisning, og informasjon pr e-post Sende ut forslag til funksjonsbeskrivelse for smittevernkontakter 2. kvartal 2010: Besøk/undervisning til alle kommunene som er inkludert i prosjektet. 3. kvartal 2010: Nytt kurs for smittevernkontakter og ledere 4. kvartal 2010: Utsending av evaluering 1. kvartal 2011: Besøk/undervisning til alle kommunene som er inkludert i prosjektet. 2. kvartal 2011: Evaluering og sluttrapport 26

27 PROSJEKTORGANISERING Prosjektleder er ansatt ved Smittevernsenteret ved Avdeling for mikrobiologi og smittevern ved UNN, Tromsø. Rapporterer til nærmeste overordnede; seksjonsleder ved Smittevernsenteret. Styringsgruppe etableres og skal begynne å virke fra høsten Skal bestå av Guri Albriktsen, nærmeste overordnede, Glenn Severinsen, smittevernlege i Tromsø kommune og Jorunn Støvne Pettersen, tidligere prosjektansvarlig ved KORSN og klinikksjef ved Rehabiliteringsklinikken. Smittevernlege ved UNN, Tromsø, Torni Myrbakk og helesesøster i smittevern for ansatte, Solbritt Karlsson er faglige veiledere. I tillegg inviteres en eller flere av kommunelegene. I de enkelte kommunene opprettes kontaktpersoner og arbeidsgrupper. Se vedlegg: Organisasjonskart BUDSJETT Prosjektmidlene blir plassert ved eget kostnadssted ved KORSN Budsjettet skal dekke lønn til prosjektleder, opplæring/kurs/konferanser for prosjektleder, evt utstyr, litteratur, samt drift/ tjenestereiser. PUBLIKASJON Rapport etter endt prosjekt vil gå til Helse Nord, seksjonsleder ved Smittevernsenteret, avdelingsleder, KORSN, styringsgruppe og deltakende kommuner. Det må vurderes om denne rapporten også skal til alle kommunene som var invitert, eller disse skal få annen orientering. Rapporten skal inneholde: - Bakgrunn for prosjektet - Utvalg - Beskrivelse av gjennomført aktivitet/ resultater - Evaluering av nytteverdi - Forslag om fremtidig organisering - Evt forslag til fremtidig finansiering LITTERATUR - Forskrift om smittevern i helsetjenesten, Modeller for faglig bistand innen smittevern til kommunehelsetjenesten i Nord- Norge v/ prosjektleder Jorunn Støvne Pettersen, Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN). Mars Smitevernplan , Helse Nord. 27

28 Vedlegg 3: Evalueringsskjema 28

29 29

30 30

31 31

32 Vedlegg 4: Spørsmålstilling til enhetsledere og kommuneoverleger/ smittevernleger 1. I hvilken grad har du opplevd at prosjekt Smittevern i sykehjem har vært nyttig for din kommune eller den institusjonen du har ansvar for? Svaralternativer: I svært liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Vet ikke 2. På hvilken måte har prosjektet vært nyttig? 3. Hva vil du si er de viktigste innsatsområdene framover når det gjelder smittevern i din kommune eller den institusjonen du har ansvar for? 4. Hvordan ser du for deg at hygienesykepleier for kommunehelsetjenesten i UNN HF kan være en samarbeidspartner? 5. Andre kommentarer: 32

33 Vedlegg 5: Program for fagsamlingene 33

34 34

35 35

36 36

37 Vedlegg 6: Eksempel på nyhetsbrevet Smittevern Nytt 37

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner Fagdag Folkehelseinstituttet 20.september 2018 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Innhold Infeksjonskontrollprogram

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Erfaring fra fylker og kommuner med store avstander

Erfaring fra fylker og kommuner med store avstander Erfaring fra fylker og kommuner med store avstander Elin Hansen Rådgiver i smittevern for kommunehelsetjenesten Nordlandssykehuset Bodø Smittevernplan Helse Nord 2008 2011: Etablere modeller for strukturert

Detaljer

Modell Nord. Bakgrunn Kjennetegn ved Helse Nords modell Fordeler og ulemper Veien videre

Modell Nord. Bakgrunn Kjennetegn ved Helse Nords modell Fordeler og ulemper Veien videre Modell Nord Hilde Isaksen, smittevernsykepleier for kommunehelsetjenesten, UNN HF Kirsten Gravningen, regional smittevernoverlege, Kompetansesenter i smittevern Helse Nord Smittevernforum 21. oktober 2016

Detaljer

Smittevernvisitter et infeksjonsforebyggende tiltak?

Smittevernvisitter et infeksjonsforebyggende tiltak? HELSE OG SOSIAL AVDELING Smittevernvisitter et infeksjonsforebyggende tiltak? Nina Skåra, fagkoordinator for smittevern, Kristiansand kommune Kristiansand 2019 Innbyggere 92 359 11 sykehjem/omsorgssentre

Detaljer

Møtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd

Møtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Møtesaksnummer 43/09 Saksnummer 09/41 Dato 25. august 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for

Detaljer

Smittevern og infeksjonskontroll

Smittevern og infeksjonskontroll Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

Tuberkulosekontrollprogram for Helse Nord

Tuberkulosekontrollprogram for Helse Nord Møtedato: 22. februar 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Raymond Dokmo/Hanne H. Haukland Bodø, 10.2.2017 Styresak 14-2017 Smittevernplan 2016-2020 og Tuberkulosekontrollprogram 2016-2020 for Helse

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2018 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten Skjervøy kommune Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten 01.04.09 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold

Detaljer

Regionalt kompetansesenter Smittevern Helse Nord RHF

Regionalt kompetansesenter Smittevern Helse Nord RHF Blå time Gunn Vottestad / BONO 2007 1 Sammendrag...3 2 Definisjoner...4 3 Myndighetskrav som regulerer smittevern i helsetjenesten...5 4 Innledning...6 4.1 Kommunehelsetjenesten i Nord-Norge... 6 4.2 Bakgrunn

Detaljer

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Fra samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Østfold (SØ) og kommunene i Østfold: 2. Verdigrunnlag, formål og virkeområde

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT. Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN. Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER. Verdal

PROSJEKTRAPPORT. Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN. Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER. Verdal PROSJEKTRAPPORT Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER wenche.sagvold.kluken@verdal.kommune.no 74048200 e-post telefon Verdal

Detaljer

Tuberkulosekoordinator Funksjon og samarbeid. Innlegg på Regional samling for smittevernpersonell i Helse Vest 30.Mai 2018

Tuberkulosekoordinator Funksjon og samarbeid. Innlegg på Regional samling for smittevernpersonell i Helse Vest 30.Mai 2018 Tuberkulosekoordinator Funksjon og samarbeid Innlegg på Regional samling for smittevernpersonell i Helse Vest 30.Mai 2018 Agenda Tuberkulosekoordinator (TBK) rolle / funksjon Helse Vest organisering og

Detaljer

RASK VESTFOLD 12. februar

RASK VESTFOLD 12. februar RASK VESTFOLD 12. februar Infeksjonsforebyggende arbeid Sykepleier Signy Holum Smittevernseksjonen SiV Tønsberg Smittevernseksjonen hvem er vi? Smittevernoverlege Maria Vandbakk-Rüther Tuberkulosekoordinator

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Rapport - Tromsø kommunes evaluering av Atferdsretta tiltak på barnetrinnet

Rapport - Tromsø kommunes evaluering av Atferdsretta tiltak på barnetrinnet Rapport - Tromsø kommunes evaluering av Atferdsretta tiltak på barnetrinnet 1 Januar 2009 1- Innledning Atferdsretta tiltak for barnetrinnet ble vedtatt som prosjekt i sak 15/2007. Prosjektet ble vedtatt

Detaljer

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for Ambulerende sykepleieteam mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Godkjent av Dato Merknad Somatikkforum Ahus og bydeler 28.8.2014 SU Ahus og

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Marit Langli, avdelingsleder Vaksinasjon og smittevernkontoret i Trondheim kommune Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Foto: Carl Erik Eriksson Agenda Lov og forskrift

Detaljer

Nord-Norge og Helse Nord RHF

Nord-Norge og Helse Nord RHF Møtedato: 14. desember 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Oddvar Larsen, 75 51 29 00 Dato: 2.12.2011 Styresak 151-2011 Samarbeidsavtale mellom kommunene i Nord-Norge og Helse Nord RHF Bakgrunn og sammendrag Helse

Detaljer

Del 1 - Generell informasjon

Del 1 - Generell informasjon Evaluering av NOIS Det overordnede målet med Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) er å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt har siden

Detaljer

Sluttrapport: Den siste fasen av livet

Sluttrapport: Den siste fasen av livet Sluttrapport: Den siste fasen av livet Prosjektnummer: 2012/3/0360 Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side:

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side: SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16326 Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side: Erfaringsformidlere i undervisning av helsepersonell Søkerorganisasjon: og Forord Rapporten

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen?

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 52 svar Vis alle svar Publiser analytics amsaetra@gmail.com Rediger dette skjemaet Sammendrag Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 17,6

Detaljer

RHABU. Regional fagkonferanse. Ledig stilling i RHABU NYHETSBREV. Nr. 2 2013 Desember

RHABU. Regional fagkonferanse. Ledig stilling i RHABU NYHETSBREV. Nr. 2 2013 Desember NYHETSBREV RHABU Nr. 2 2013 Desember Regional fagkonferanse Nåer programmet for vår regionale fagkonferanse (nesten) klart. I tillegg til spennende plenumsforelesninger har vi over 20 bidrag til de parallelle

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Smittevernplan og infeksjonskontrollprogram, et nødvendig onde eller nyttige arbeidsredskaper? Dagfinn Haarr smittevernlege

Smittevernplan og infeksjonskontrollprogram, et nødvendig onde eller nyttige arbeidsredskaper? Dagfinn Haarr smittevernlege Smittevernplan og infeksjonskontrollprogram, et nødvendig onde eller nyttige arbeidsredskaper? Dagfinn Haarr smittevernlege Smittevern og regelverk - regelverk i bøtter og spann! tips: www.lovdata.no

Detaljer

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018 Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring

Detaljer

Evaluering. Ung i jobb

Evaluering. Ung i jobb Evaluering 01 Ung i jobb TRONDHEIM KOMMUNE Enhet for service og internkontroll 700 Trondheim RAPPORT Rapport-tittel: Evaluering Ung i jobb 01 Bestiller: Personaltjenesten v/tone Solberg Dato: 16.9.01 Antall

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern

Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern med det formål å redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner 2019 2023 Smittevernforum Sola 15.er 2019 Andreas SkulbergSmittevernforum

Detaljer

Oversendelse av informasjon - smittevernet ved Rovik bo- og aktivitetssenter

Oversendelse av informasjon - smittevernet ved Rovik bo- og aktivitetssenter Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 4001 STAVANGER Sandnes, 21.09.2012 Deres ref: 2012/7652 Vår ref: 201105313-5 Saksbehandler SIGENGE Arkiv: E: G16 Oversendelse av informasjon - smittevernet ved Rovik

Detaljer

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Rådmannen. Serviceerklæring for sykehjem i helse- og velferdssenter

Rådmannen. Serviceerklæring for sykehjem i helse- og velferdssenter Rådmannen Serviceerklæring for sykehjem i helse- og velferdssenter Trondheim kommune tilbyr i dag heldøgns omsorgstjenester på sykehjem og i omsorgsboliger som er tilknyttet helse og velferdssenteret.

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar

Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar Det viktig å poengtere at roller og ansvar i planlegging og gjennomføring bør være avklart før man starter selve planleggingen. Derfor innleder denne veilederen

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt. Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter Nasjonalt topplederprogram Randi Hansen Vikhammer vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Barne- og ungdomsklinikken består

Detaljer

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt - Norge Kristiansund 20 21 april - 2010 Regional nettverkssamling for USH og UHT Foto: Geir Hageskal Etablering av FoU nettverk Trondheim kommune Bakgrunn

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Høringssvar Smittevernplan og Tuberkulosekontrollprogram Helse Nord

Høringssvar Smittevernplan og Tuberkulosekontrollprogram Helse Nord Til Helse Nord postmottak@helse-nord.no Deres ref: Geir Tollåli Vår ref: Anne G. Olsen Dato: 22.08.2016 Høringssvar Smittevernplan 2016-2020 og Tuberkulosekontrollprogram 2016-2020 Helse Nord To arbeidsgrupper

Detaljer

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT Tilrettelegge for meldingsutveksling mellom Skien kommune og Klosterhagen legekontor 18. juni 2008 Innhold. 1.0 Sammendrag s. 3 2.0 Gjennomføring s. 3 3.0 Målrealisering s. 3

Detaljer

Rapport Gjemnes kommune 2018:

Rapport Gjemnes kommune 2018: Rapport Gjemnes kommune 2018: Brukertilfredshet blant brukere av hjemmesykepleie og praktisk bistand i Gjemnes kommune 2018 Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant brukere

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Demensfyrtårn 2011 USH Troms

Demensfyrtårn 2011 USH Troms Demensfyrtårn 2011 USH Troms Ressursavdelinger for pasienter med endret adferd og demenssykdom. Bakgrunn Demensfyrtårn i Tromsø Prosjektperioden 2007-2010 skulle tre utviklingssentre ha et særskilt ansvar

Detaljer

Hva er et team? 18.03.2014. Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team?

Hva er et team? 18.03.2014. Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 2 http://www.youtube.com/watch?v=ne6mdcdyuwy 3 Hva er et team? Ulike team En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver Deler ansvar

Detaljer

Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015.

Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015. Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015. 1.0 Beskrivelse av prosessen 1.1. Bakgrunn for deltagelse, kommunenes tidligere erfaring med HKV Råde kommune bestemte i 2012

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun Kvalitet i eldreomsorg helsetun BAKGRUNN 1 Revisjon Midt-Norge har fått i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av kvalitet i eldreomsorg og hjemmetjenesten. I Plan for forvaltningsrevisjon er

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

Epilepsi - informatørene

Epilepsi - informatørene Epilepsi - informatørene Sluttrapport NORSK EPILEPSIFORBUND Epilepsi - informatørene Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Epilepsiforbundet ønsket å opprette en sentral likepersonstjeneste for foredragsvirksomhet.

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet? Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving innovasjon (vår 2013)» Av 59 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 19 svar i perioden 7-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema vi e-post,

Detaljer

Fra medikamentskrin til LCP og

Fra medikamentskrin til LCP og Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin

Detaljer

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune Verdal kommune Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i

Detaljer

Samlet årsmelding fra fylkeslagene.

Samlet årsmelding fra fylkeslagene. 01.08.2011 Samlet årsmelding fra fylkeslagene. Dette er en sammenstilling av informasjon som er kommet inn gjennom et skjema som fylkeslagene ble bedt om å fylle ut, og som rapporterer om forskjellige

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09. Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering

Detaljer

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.

Detaljer

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 071-2019 Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje E. Hansen Dato dok: 07.08.2019 Møtedato: 29.08.2019 Vår ref: 2019/5956 Vedlegg (t): Innstilling til vedtak:

Detaljer

Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene. Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger

Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene. Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger Bakgrunn Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten (revidert utgave tredde

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE SANDNES 21.12.12 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn for prosjektet:...

Detaljer

Organisering av lærlinger i Helse Nord

Organisering av lærlinger i Helse Nord Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove C. Kristensen, 75 51 29 00 Bodø, 7.12.2012 Styresak 153-2012 Organisering av lærlinger i Helse Nord Formål/sammendrag I prosjektplanen

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere

Detaljer

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling

Detaljer

Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder. Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune

Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder. Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune Spørsmål 1. Hvilken nytte har du hatt av å delta i fagnettverket? 2. Hvilken nytte har

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT Samspill Oppdal kommune April 2009 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 3 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson

Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson Forord Yngre mennesker med Parkinsons sykdom er en gruppe som ofte blir glemt. De er ikke så mange, men de skal leve med denne alvorlige sykdommen lenge.

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen. 1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

Foreldremøter for foreldre med rusproblemer.

Foreldremøter for foreldre med rusproblemer. Foreldremøter for foreldre med rusproblemer. Forord I 2014 fikk Voksne for Barn prosjektmidler fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering til å gjennomføre et prosjekt med å gjennomføre Foreldremøter til foreldre

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen Motivasjonsprosjekt for kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland, Lødingen og Øksnes Sluttrapport Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen 1. SAMMENDRAG Prosjektet Motivasjonsløftet

Detaljer

Antibiotikastyring i kommunene:

Antibiotikastyring i kommunene: Antibiotikastyring i kommunene: med piloter og avtaler som inngangsbillett til bistand Regionalt smittevernmøte HSØ 6. februar 2017, Soria Moria, Oslo Smittevernoverlege Jon Birger Haug AGENDA 1. Bakgrunn

Detaljer

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten.

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten. Forskrift om smittevern i helsetjenesten Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2005 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 4-7 og 7-11, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell» 1 Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM 9502 «Undervisningsfilmer for helsepersonell» Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp i samarbeid med Kreftforeningen 2 Forord Rapporten beskriver arbeidet

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018 Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske

Detaljer

Sluttrapport: Lokale forandringsagenter

Sluttrapport: Lokale forandringsagenter Sluttrapport: Lokale forandringsagenter (Illustrasjonsfoto fra www.morguefile.com) Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2009/1/0421 Prosjektnavn: Søkerorganisasjon: Prosjektleder: Lokale forandringsagenter

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer