SKOGNÆRINGENS FRAMTID

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOGNÆRINGENS FRAMTID"

Transkript

1 TEMA KLIMA OG MILJØ KUBIKK er et magasin fra SB SKOG, Nygård&Mælum og Broberg Skogs til skogeiere i våre skogstrøk. SB SKOG, Nygård&Mælum og Broberg Skogs forvalter, drifter og skjøtter skog for alle typer skogeiere i alle skogstrøk i Sør-og Midt-Norge samt Värmland Utgiver: SB SKOG Redaktør: Trond Svanøe-Hafstad Redaksjonen: Jon Gultvedt, Vibeke Marnburg, Hilde Bringsli og Jannicke Fosheim Design, layout og tekst: Itera Gazette AS Forsidefoto: Istockimages Trykk og distribusjon: RK Grafisk Opplag: Redaksjonen ble avsluttet mai 2014 SB SKOG Fredensvoldvegen 2 Postboks Elverum Telefon: E-post: MILJØMERKET Trykksak KUBIKK ET MAGASIN FRA SB SKOG 1 14 SB SKOG, NYGÅRD&MÆLUM OG BROBERG SKOGS HOGGER OG OMSETTER EN MILLION KUBIKKMETER TØMMER. VI HAR FLERÅRIGE AVTALER MED SKOGSENTREPRENØRER. DETTE SIKRER EFFEKTIV OG MODERNE SKOGSDRIFT MED HØY KAPASITET. VI HAR SKOGFORVALTNING OG VIRKESFORSYNING SOM KJERNEVIRKSOMHET, OG TILBYR ALLE TJENESTER SOM HAR MED SKOGEN DIN Å GJØRE. HOGST TYNNING TØMMERKJØP SKOGKULTUR SKOGFORVALTNING VEILEDNING TEMA SKOGNÆRINGENS FRAMTID SIDE 6-12 EFFEKTIVISERER KJØRINGEN SIDE PORTRETTET GUNNAR OLOFSSON SIDE ET MAGASIN FRA SB SKOG

2 INNHOLD INNHOLD 1 14 SIDE 4: SØR FØLSTAD GÅRD / SIDE 5: LEDER, FRODE HJORTH SIDE 6: TROR PÅ TRE / SIDE 12: SISTE NYTT / SIDE 14: EFFEKTIVISERER KJØRINGEN / SIDE 16: MM KARTON FOLLACELL/ SIDE 20: GUNNAR OLOFSSON / SIDE 24: SITKAGRANEN / SIDE 25: SKOGSPETITEN / SIDE 26: TØMMERMARKEDET / SIDE 28: MOELVEN VAN SEVEREN AS / SIDE 29 OM SB SKOG / STERK LERK Lerk (europeisk) er i slekt med furufamilien, men skiller seg fra de fleste andre bartrær ved at nålene faller av om høsten. Trærne kan bli opp mot 50 meter, har vannrett utstående eller hengende grener med kongler. Kronen er bred og konisk. Lerken trives best i lunere strøk i Sør-, Vestog Nord-Norge, men angripes lett av soppsykdom. Veden er sterk, hard og glatt. I Norge blir den ofte langkroket, hvilket begrenser anvendelsen. Rettvokst virke kan imidlertid anvendes til konstruksjoner tilknyttet vann; bruer, båter og master, men også til bruk i vinduer, dører, møbler m.m. Kilde: Norsk nettleksikon Et nyttetre SKOGEIEREN I FOKUS SB SKOGS VISJON ER Å UTVIKLE KONKURRANSEN OG ØKE AKTIVITETEN I SKOGNÆRINGEN VED Å SETTE SKOGEIEREN I FOKUS! SB SKOGs forretningsidé er å organisere, lede og utvikle verdikjeden for tømmer fra skog til industri. Et godt samspill mellom våre kunder, leverandører og ansatte skal øke verdiskapingen og lønnsomheten for partene. Foto: Istockphoto Skogforvaltning og virkesforsyning Skogforvaltning og virkesforsyning er vår kjernevirksomhet. Vi forvalter, drifter og skjøtter skog for private og offentlige skogeiere i alle skogstrøk i Sør- og Midt-Norge. Vi er leverandør av råstoff til sagbruk, treforedlingsindustri og bio-energianlegg, i inn- og utland. Årlig avvirker vi, kjøper og selger en million kubikkmeter tømmer. Gjennom utvikling og nyskaping, i samarbeid med entreprenører, sikrer vi effektiv og rasjonell skogbehandling av høy kvalitet. ET MAGASIN FRA SB SKOG 3

3 SKOGEN MIN OLE ANDERS IVERSEN OG MARIT FØLSTAD IVERSEN LEDER FRODE HJORTH Tilbake til røttene Ole Anders Iversen (44) Marit Følstad Iversen (43) SKOGEIERE Familie: To sønner på 14 år Bosted: Sør Følstad gård, Mosvik Skogen: 2100 dekar Tresort: 99 prosent gran Levering til industrien: i årene 2000 og 2009: kubikkmeter, i 2013 ca kubikkmeter Mange har hatt glede av skogen til Ole Anders Iversen og Marit Følstad Iversen opp gjennom årene. Petter Northug er én av dem. I dag er skogen til glede for familien selv, turgåere og folk om søker fiskelykken. Bli med til Sør Følstad i Mosvik! tekst HILDE BRINGSLI/ANITA AALBY foto OLE MORTEN MELGÅRD Ekteparet Følstad Iversen flyttet til Sør Følstad gård i Ole Anders startet da et sagbruk ved gården som han drev frem til Marits onkel pensjonerte seg i Da var tiden inne for å ta over driften av både skog og gård. Skogsdrifta var de første årene manuell, men ble etter hvert ineffektiv, og Ole Anders valgte å gå over til maskindrift. I fjor leverte han ca kubikkmeter tømmer til industrien. Skog og kyr Mens Marit har sitt daglige virke som leder for regnskapsavdelingen i Inderøy kommune, bruker Ole Anders sine krefter i skogen og på gården. Selv om det er SB Skog som har hovedansvaret for å hugge og plante, er det er nok av oppgaver for Ole Anders også. Årlig hugger jeg et par hundre kubikk, mest fordi jeg trives med det og fordi det er en fin måte å holde seg i form på. Jeg jobber også med tynning, og vi planter noen tusen planter selv, forteller Ole Anders. I tillegg til skogen på 2100 dekar, jobber han med melkeproduksjon. Foreløpig produserer de ca liter melk på samdriftsfjøset, men med en ny melkerobot og etter hvert flere kyr, regner Ole Anders med at melkekvoten vil øke til liter. Skapt for rekreasjon Skogen handler om langt mer enn jobb og inntekter. Skogen på Sør Følstad er som skapt for rekreasjon, for familien selv, men også for lokalbefolkningen. Om sommeren er det mange som benytter seg av turterrenget hvor det er fine stier. Om vinteren er det gode skiforhold - én lysløype og én rundløype. Det var i disse skiløypene unge Petter Northug trente i og startet sin karriere. Ekteparets tvilling-gutter på 14 år er også aktive langrennsutøvere, og bruker løypene mye. Skiløypene har vært i skogen siden 1982, men området hvor det er plass for skileik kom til senere. Vi tok initiativ til å lage dette området, både på grunn av guttenes ski-interesse, men også fordi det er hyggelig å bidra til aktivitet i grenda. Nå er det mulighet for både skileik, fisking og skyting her, sier Marit og legger til: - I skogens fiskevann, som har flere eiere, kan den som ønsker fiske fra båter som vi låner ut gratis. Knyttet til skogen Det er ingen tvil om at familien Følstad Iversen er knyttet til naturen og skogen. Det var derfor de flyttet hit. Vi bruker naturen mye, og den opptar oss, sier Ole Anders som også er leder i hovedutvalg Natur i Inderøy kommune. - Før vi flyttet til Sør Følstad gård bodde vi i samme område, ikke langt unna, men jeg opplever at jeg har blitt sterkere knyttet til naturen nå. Jeg er veldig fornøyd med å være gårdbruker og trives godt med jobben. Det er variert og fritt. Det at jeg bestemmer over min egen arbeidstid gir mulighet til å være sammen med barna på morgenen, og at jeg kan stille opp for dem når det trengs. Jeg jobber mye, men synes likevel at jeg har stor frihet. Jeg trives godt med å være nær naturen, og jobben gjør det mulig å drive med noe som virkelig interesserer meg, sier Ole Anders. Selv om Marit ikke selv er gårdbruker, er hun glad for å kunne bo på familiegården. Det er veldig hyggelig at vi kan bo her, og at vi kan drive familiegården videre på denne måten. Alle i familien trives ute i naturen, og vi bruker området aktivt både til rekreasjon og idrett. Samarbeidet med SB Skog har familien bare godt å si om. Jeg er veldig fornøyd. Jeg er i utgangspunktet en samvirkemann, men synes det er viktig at det er konkurranse innen skogsdrift. Det er en fordel for alle. De tre siste årene har jeg kun samarbeidet med SB Skog, og det har vært veldig bra, sier Ole Anders Iversen. Livet etter Tofte I løpet av de siste to årene har behovet for norsk massevirke til treforedlingsindustrien i Norge blitt halvert på grunn av konkurser og nedlegginger. Da Södra Cell stengte fabrikken sin på Tofte i august i fjor, var bekymringen for avsetningsmulighetene for massevirke stor. I følge Södra Cell er det etterspørsel etter de produktene Tofte produserte, men ikke til norske kostnader. De mest pessimistiske scenarier for «livet etter Tofte» har heldigvis ikke slått til. Gjennom å etablere nye markedskanaler for massevirke i utlandet, opplever vi at tømmeret vårt fortsatt er etterspurt, til akseptable priser. Men det er viktig å ikke slå seg til ro med at markedssituasjonen for øyeblikket er grei. Det å basere seg på å være en marginalleverandør av tømmer til et konjunkturpreget marked i utlandet med dertil krevende logistikk, lang transport og valutasvingninger, innebærer risiko. Derfor mener vi at bransjen bør være spesielt opptatt av å sikre grunnlaget for den trebaserte industrien vi tross alt har igjen i Norge. Dette krever først og fremst at myndighetene gir tilfredsstillende rammevilkår der det er mulig. Vi kan for eksempel ikke leve med at konkurrenter i naboland har en betydelig mer effektiv infrastruktur enn oss selv. At det nå er åpnet for 24 meters vogntog med 60 tonn totalvekt på norske veier er et godt bidrag, men ikke nok når mange veier og bruer ikke tåler slike vogntog. D et er viktig at vi har et blikk for å sikre tømmerforsyning til de sagbrukene vi ønsker skal overleve i en tøff, internasjonal konkurranse. Bransjen selv må også ta et ansvar. Vårt eget bidrag vil først og fremst være å utvikle en så effektiv drift og logistikk som mulig, samt å ha et fokus på våre kunder i begge ender. Skogeiere må oppnå en rotnetto som motiverer til hogst, mens industrien må ha råvarekostnader den kan leve med. Sammen med våre skogsentreprenører har derfor vi satt i gang prosjektet «Mer effektiv tømmerforsyning». Gjennom bedre planlegging, trening og dyktiggjøring av den enkelte maskinkjører og riktig innstilling av maskiner, skal vi øke effektiviteten og redusere energiforbruket og CO2-utslippet. I vinter har vi sett mange eksempler på at lokale sagbrukstomter har vært tomme for tømmer, mens sagtømmer transporteres forbi fabrikkporten til fjernere markeder som i øyeblikket betaler bedre. Ikke nødvendigvis fordi prisen på trelast gir grunnlag for en høyrere pris, men fordi det er en temporær mangel på råstoff i regionen. Vi skal selvsagt ikke støtte opp om en industri som ikke vil klare seg i konkurransen. Men vi må også passe på at iveren etter å ta kortsiktige gevinster ikke overskygger de lange og strategiske valgene. Sagbruk er avhengig av kontinuerlig drift året igjennom, på samme måte som entreprenører og transportører er det. De som tvinges i kne på grunn av sviktende tømmertilgang, vil ikke reise seg igjen den dagen markedet for tømmer kommer i balanse og etterspørselen fra utenlandske kjøpere avtar. Det er viktig at vi har et blikk for å sikre tømmerforsyning til de sagbrukene vi ønsker skal overleve i en tøff, internasjonal konkurranse. Derfor selger SB Skog det aller meste av sagtømmeret på langsiktige avtaler til lokale bruk. 4 ET MAGASIN FRA SB SKOG ET MAGASIN FRA SB SKOG 5

4 TEMA SKOGNÆRINGENS FRAMTID TEMA SKOGNÆRINGENS FRAMTID TRO PÅ TRE Det var landbruket som dominerte nyhetsbildet i mai, men landbruksministeren er også ansvarlig for norsk skogbruk og legger føringer for næringens konkurransebetingelser i fremtiden. Midt oppi intense forhandlinger tok Sylvi Listhaug seg tid til å svare på Kubikks spørsmål. tekst JAN-SVERRE SYVERTSEN foto TOMAS MOSS Hva vil du si er de viktigste årsakene til at Norge skal satse på skogen og skogsindustri i fremtiden? Vi har et unikt og underutnyttet ressurspotensial i skogen, og vi har et råstoff i form av tømmer som er av svært høy kvalitet. Dette er en næring som er i fri konkurranse. Å satse på skogen kan generere inntekter og arbeidsplasser i distriktene. Har Norge noen fortrinn i europeisk sammenheng, når det kommer til forvaltning, avhending og produktifisering av skogen? Vi hogger under halvparten av tilveksten i skogen i Norge. Det er utvilsomt et ressursmessig potensial for økt avvirkning og ressursgrunnlaget er ikke noen begrensende faktor for vekst i skognæringen. Dette skiller Norge fra mange andre skogland, også i europeisk sammenheng. I Norge er det skogeiendommer og mange av disse er så små at de betyr lite for eiers økonomi. Da er det utfordrende å drive rasjonell skogdrift. Ved å fjerne priskontrollen, som regjeringen vil foreslå, kan man få økt omsetning av skogeiendommer og en mer rasjonell utnyttelse av skogen. Men vi har sterke kompetansemiljøer knyttet til foredling og produktutvikling knyttet til trefiber. Borregaard er et verdensledende bioraffineri, og et lysende eksempel på betydningen av kompetanse for innovativ produktutvikling med utgangspunkt i trefiberen. Innovasjon innenfor produktutvikling er åpenbart et fortrinn vi har overfor andre land. Utfordringen er ofte at det tar tid å gjøre nye produkter lønnsomme. Derfor er det viktig å satse på forskning og utvikling. Hva tror du er den viktigste enkeltfaktoren for å lykkes med skog og skogsindustri i fremtiden? Mennesker som vil noe og som ser mulighetene for kommersialisering og produksjon av treprodukter i Norge med tilstrekkelig lønnsomhet og konkurransekraft. Initiativene må komme fra næringen selv som har et betydelig ansvar for egen framtid. Det er viktig å ta grep om kostnadsreduksjoner, økt produktivitet og gjennom dette, evne til å tiltrekke seg kapital for nødvendig omstilling og nyinvesteringer. Kan det være aktuelt å samarbeide med for eksempel Sverige og Finland om FoU for å øke effekten og avkastningen på investerte midler på dette området samtidig som vi konkurrerer på like vilkår i markedet? Man må kunne forvente at relevante forskningsmiljøer samarbeider der dette gir forskningsgevinster. For øvrig blir det spennende å se hvilke konklusjoner SKOG22 trekker på dette området. Norsk geografi er en utfordring for skogbruket på stokkens første etappe i verdikjeden og vi konkurrerer ikke på like vilkår med for eksempel svenskene, som kan kjøre både lengre og tyngre laster. Bør det gjøres noe på dette området? Mer og bedre veier og jernbane er avgjørende grep for å styrke konkurranseevnen til norsk næringsliv, også for skognæringen. Det er et stort vedlike- holdsetterslep både på privat og offentlig infrastruktur. Det er åpnet for større tømmervogntog på veier som tåler dette og Samferdsels - myndighetene vil videre åpne for hyppigere oppdateringer av veilistene, slik at veistrekninger kan åpnes raskere for tømmervogntog etter at tåleevnen er sjekket. Det ligger an til at prøveordningen med modulvogntog vil bli permanent over sommeren. Dette vil være viktig også for transporten av flis- og treprodukter. Skogsveier og tømmerkaier er min hovedprioritering på infrastrukturområdet. Bevilgningen til skogsveier er økt med 30 prosent fra i fjor, til totalt 99 millioner kroner. Regjeringen har også bevilget 20 millioner kroner til videreutvikling av tømmerkaier langs kysten. Dette er målrettede tiltak for reduserte transportkostnader, for industriens virkesforsyning og konkurransekraft. I dag beskattes inntekt på skog på toppen av bøndenes ordinære inntekt. Kombinert med små marginer knyttet til avvirking av skog, fører dette til at både små og store skogeiere sitter igjen med relativt lite på bunnlinjen? Bør man se på disse skattereglene på nytt? Regjeringen satser på skogbruket. Det har vi vist gjennom økt veiutbygging og økte bevilgninger til skogsbilveier. I statsbudsjettet senker vi også personbeskatningen og selskapsskatten. Vi har tro på at lavere skatter vil styrke næringslivets konkurransegrunnlag og dermed bidra til Vi har et unikt og underutnyttet ressurspotensial i skogen, og vi har et råstoff i form av tømmer som er av svært høy kvalitet. Dette er en næring som er i fri konkurranse. Å satse på skogen kan generere inntekter og arbeidsplasser i distriktene, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. økt verdiskapning. I regjeringserklæringen er vi i tillegg klare på at vi ønsker å redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i skogbruket til ordinær kapitalbeskatning. Ellers har skogeierne i dag en meget gunstig skogfondsordning og skatteregler for øvrig som er innrettet for å påvirke bunnlinjen nettopp for å spare skatt. Bunnlinjen sier derfor ikke alt om lønnsomheten i skogbruket. Som kjent tilfaller ikke rentene fra skogeiernes skogfondskonti skogeieren selv, men trekkes inn av myndighetene. 30 prosent av disse rentene tildeles deretter skogeiersamvirket, begrunnet med at de driver informasjon og veiledning overfor skogeiere. SB Skog, som også driver informasjon og veiledning overfor skogeiere, oppfatter dette som en forfordeling av enkeltaktører og klart konkurransevridende. Det innebærer i praksis at sentralt inntrukne rentemidlene som SB Skog sine kunder bidrar med, tildeles SB Skog sine konkurrenter, og ingen ting til SB Skog. Er det aktuelt å se på disse reglene på nytt? 14 i forskrift om skogfond heter det at «Departementet eller den det gir fullmakt kan vidare bestemme at ein del av rentemidlane kvart år skal overførast til skogeigarforeiningar eller andre som driv aktiv skogfagleg rettleiing til skogeigarar.» Jeg oppfatter derfor ikke at reglene er til hinder for at også SB Skog og andre som driver veiledning om overfor skogeiere, kan søke om midler. 6 ET MAGASIN FRA SB SKOG ET MAGASIN FRA SB SKOG 7

5 TEMA SKOGNÆRINGENS FRAMTID TEMA SKOGNÆRINGENS FRAMTID Utenfor Karlstad ligger Skoghalls bruk, Stora Enso sin enorme væskekartongfabrikk, som et lysende eksempel på at nordisk fiber- og skogindustri har fremtiden foran seg. En strategisk riktig beslutning eller et «lykketreff» som de selv kaller det på begynnelsen av 80-tallet, har ført til at kartongfabrikken har blitt verdensledende i sin nisje. tekst JAN-SVERRE SYVERTSEN foto STORA ENSO Det er selvfølgelig mye mer enn et lykketreff at vi er der vi er i dag, sier sjef for teknologi og investering på Skoghalls bruk, Peter Olsson, for det kunne også ha gått den andre veien. I 1977 startet vi produksjon av kartong i tillegg til papir. I 1981 bestemte vi oss for å satse utelukkende på drikkekartong og i 1996 investerte vi nærmere fire milliarder kroner i det som fortsatt er verdens største drikkekartongmaskin. For Samtidig har denne nisjen i markedet vokst enormt. Velstandsutviklingen i verden har ført til et økt forbruk i drikkevarer som er nødt til å pakkes i noe. Bare tenk på Kina, når milliarder av mennesker begynner å kjøpe drikkevarene sine på kartong i butikken. Og fordi vi har utviklet et overlegent produkt og tatt investeringene i teknologi, maskiner og kompetanse, er det svært kostbart å ta opp konkurransen med oss. Nesten ikke til å fatte Det er stort i fysisk størrelse og i volum. Fotografer som kommer hit går nærmest i spinn, forteller Olsson, når de tar oversiktsbilder fra toppen av 10 etasjer høye maskiner, av dampen som driver over området, transportlinjen fra det nye renseriet eller av KM8, den nyeste kartongmaskinen som er nesten like lang som Eiffeltårnet. Entusiasmen er lett å forstå, for i et samfunn der stadig flere av oss sitter ved et skrivebord og produserer verdier på en skjerm, er det noe håndfast og virkelig over et flere kilometer langt og bredt område som ser ut som en blanding av et Mecano byggesett og et kjemieksperiment. oss er dette litt som oljen og fisken i Norge, og skogen er kanskje i enda større grad enn hos dere, en del av den nasjonale identiteten. I den ene enden putter du hvert år inn 2,3 millioner kubikkmeter stokk. Den blir deretter til flis og papirmasse som fores inn i de to enorme kartongmaskinene. Der bygges kartongen før ruller på mellom 50 og 60 tonn, nok til 2,5 millioner enliterskartonger, kommer ut på den andre siden. Hver døgn tilsvarer produksjonen 100 millioner av disse enliters-kartongene og hvert år lages det nok kartong til at rullene ville nådd rundt jorden 10 ganger. Hele tiden produserer Skoghalls sin egen energi og en del ekstra som blir til fjernvarme for Karlstads innbyggere. Og vannet som brukes i produksjonen renses i store bassenger før det slippes ut i Vänern og blir brukt på nytt. Paper Province Det er bare å se deg rundt, fortsetter direktøren som siden 1990 har vært med på å investere nærmere 10 milliarder kroner i produksjonsutstyr og forbedringer på fabrikken. Skog er viktig for Sverige. Både næringslivet og myndighetene har hatt fokus på å stimulere til utvikling, legge til rette for at vi skal være konkurransedyktige og ved å stimulere en tro på at dette er noe Sverige og svensk industri kan være ledende på i verden. For oss er dette litt som oljen og fisken i Norge og skogen er kanskje i enda større grad enn hos dere en del av den nasjonale identiteten. Det er ikke uten grunn at området rundt Karlstad kalles «The Paper Province». Her har vi fått testet ut økonomenes klusterteorier og nyter godt av samarbeidet med vårt eget Karlstad Reserach Center, fabrikken i Forshaga der vi legger belegg på en del av kartongen og store aktører innen maskinproduksjon, kjemisk industri og konsulenter i verdensklasse som har spesialisert seg på prosessforbedringer i papirindustrien. Til sammen blir dette et levende miljø som befrukter hverandre og sørger for at ingen hviler på gårsdagens suksess. Vanskelig å ta opp kampen Dette forspranget som Skoghalls bruk har Den største kartongmaskinen på Skoghalls bruk er nesten like lang som Eiffeltårnet. Fra papirmasse i den ene enden til ferdig kartong i den andre, tar det 3 minutter. Rullene veier mellom 50 og 50 tonn hver og rekker til 2,5 millioner 1-liters væskekartonger. 8 ET MAGASIN FRA SB SKOG ET MAGASIN FRA SB SKOG 9

6 TEMA SKOGNÆRINGENS FRAMTID TEMA I SKOGNÆRINGENS FRAMTID De ferdige rullene er 8 meter brede og kuttes ofte opp i mindre enheter. De støreste kundene er Elopak, Tetra Pak og SIG Combibloc. klart å skaffe seg, er også noe av forklaringen på hvorfor de beholder og styrker plassen som verdens ledende kartongprodusent. Vi er på en måte inne i en oppadgående spiral, helt omvendt av hva for eksempel papirprodusentene har opplevd de siste 10 årene. Det startet med satsingen på 80-tallet, men skyldes også i stor grad at vi har forsket frem en kartongkvalitet som det er få i verden som kan gjøre etter oss. Vi bygger kartongen lag på lag med to kvaliteter; en kjemisk og en mekanisk. Disse har forskjellig funksjonalitet som til sammen gjør det mulig å lage den kartongen vi kjenner fra butikken. Den er solid, samtidig som den er lett og den setter ikke smak. Men en ting er å utvikle et godt produkt, noe annet er å produsere det i konsistent kvalitet hver dag, hver uke gjennom hele året. Det er her de store kartongmaskinene kommer inn i bildet. Selv om de opprinnelig ble kjøpt inn i 1977 og 1996, har vi hele tiden jobbet med å gjøre dem enda bedre. Det er snakk om store investeringer og så mye tid at det nesten ikke lønner seg for andre fabrikker som ikke allerede har gjort grunninvesteringene, å ta opp kampen. Vi har selvfølgelig konkurranse, og den er hard i en bransje der marginene er lave, men det dukker ikke opp nye aktører fra en dag til en annen. Det gir oss et fortrinn som vi vet å utnytte til bli enda bedre, mener Olsson. Denne høsten er et godt eksempel på hvordan det skjer. En uke hvert år stopper hele produksjonen for at vi skal kunne gjennomføre vedlikehold og montere nytt utstyr. Jeg tør ikke tenke på hva det koster oss i rent produksjonstap, jeg vet bare at alternativet å ikke ta seg tid til dette ville blitt mye dyrere i lengden. Denne høsten skal vi gjøre mer enn vanlig, når vi forbedrer og øker masseproduksjonen i fiberlinjen. Fordi Stora Enso har tro på oss, får vi investere nesten en kvart milliard norske kroner i nytt utstyr og forbedringer. Ønsker nordisk suksess Ingen blir god alene, og for Skoghalls bruk er samarbeidet med leverandører og kunder noe av forklaringen på den oppadgående spiralen. Tetra Pak og Elopak, som kjøper mesteparten av drikkekartongen vi produserer, har vi jobbet med i så mange tiår, at vi på mange måter fungerer som én aktør når vi utvikler nye egenskaper eller kvaliteter som kundene våre ser behovet for i markedet. Men også når det gjelder leveranser av trevirke, er vi avhengig av gode relasjoner og forhandlinger som gjør at alle føler at de sitter igjen med noe av verdi. En av disse er selvfølgelig SB Skog, som leverer en del av det virke vi bruker gjennom et år. Og det er et viktig poeng for oss at ikke bare Sverige, men også Norge og Finland, har et sterkt skogbruk og en innovativ skogsindustri. Erfaringen fra The Paper Province viser at flere aktører sammen, stimulerer hverandre til utvikling og forbedringer. Og der bør det være en mulighet i Norden, ikke bare rundt Karlstad, avslutter en optimistisk Peter Olsson. SKOGHALLS BRUK I KARLSTAD Verdens største produsent av drikkekartong, eies av Stora Enso, sysselsetter 8000 Skoghalls omfatter også en fabrikk i Forshaga som videreforedler kartongen med belegg Stora Enso har også et forskningssenter i Karlstad Forbruker 2,3 millioner kubikkmeter tre hvert år Lager tonn drikkekartong i året, noe som tilsvarer ruller med kartong som du kan rulle 10 ganger rundt jorden Hver 6. drikkekartong i verden kommer fra Skoghalls bruk, hver hundrede er laget av tre levert av SB Skog 85 prosent av kartongen går til eksport, de største kundene er Elopak, Tetra Pak og SIG Combibloc Har siden 1990 investert 10 milliarder kroner i produksjons- og prosessutstyr og forbedringer Høsten 2014 brenner Skoghalls bruk av 240 millioner kroner i løpet av én uke på forbedring av sulfatproduksjonen Fakta Norske sagbruk er inne i en vanskelig periode, med høye priser på tømmer, lavere etterspørsel etter flis og dårligere rammebetingelser enn konkurrenter i andre land. tekst JAN-SVERRE SYVERTSEN foto JON MARTIN GULLIKSEN Det er utfordrende, sier Terje Brende, direktør for virke i Bergene Holm, men det skal ikke få hindre oss i å satse fremover. Jeg savner av og til kvae på hendene. Terje Brende serverer kaffe på avdelingskontoret til Bergene Holm på Fossum bruk i Bærum, der han jobber sammen med én kollega et par dager i uken. Brende kjøper inn en million kubikkmeter sagtømmer i året, og man skulle tro kvae var det siste han fikk for lite av. Det meste skjer jo på telefonen, over møtebordet eller på epost. Sammenliknet med for ti år siden, tilbringer jeg nesten ingen tid i skogen. Men dette er jo mye mer effektivt, og effektivisering har vært et viktig fokus for hele bransjen i mange år. Utfordringer i kø Det siste året har rett og slett var ganske utfordrende, forteller Brende, som forhandler med hver leverandør fire ganger gjennom året. Samtidig som det pågår en slags borgerkrig mellom selskapene som forvalter og feller alle vil bli store så etterspørselen fra utlandet har gått i været. Prisene vi må betale har selvfølgelig fulgt etter. Når du vet at 60 prosent av våre kostnader er innkjøp av stokken, så skjønner du også at det ikke skal så mye til før marginene ryker. Og selv om SB Skog ikke gjør som mange av de andre, nemlig eksporterer ut av landet, så skal jo de også betale skogeieren. Mitt budskap i den situasjonen er at det ikke lønner seg på lang sikt, bokstavelig talt, å glemme de norske sagbrukene. Den utenlandske etterspørselen kan snu på dagen en svensk storm og hele Europa har det de trenger. Og hvem skal da kjøpe norsk tømmer, hvis sagbrukene er blitt lagt ned i mellomtiden. For å gjøre vondt verre, har også etterspørselen etter flis sunket dramatisk det siste året. Med nedleggelsen av både Peterson, Follum og Tofte, forsvant kjøperne av mye av den flisen vi selger. Det dreier seg om en omsetning på rundt 150 millioner kroner i året, så det er ikke småpenger vi snakker om. Og for hver kilometer vi må transportere flisen, jo mindre verdt blir den for oss. Venter på start Men jeg har ikke lyst til å svartmale, sier Terje Brende etter å ha gitt det som faktisk er en nøktern beskrivelse av dagens markedsituasjon. Bergene Holm ble etablert som en familiebedrift i Akkurat nå er trelastprisene bedre enn på lenge, noe som gjør det lettere å håndtere den høye innkjøpsprisen på tømmer. Og vi satser i nedgangstider, blant annet på en kjempeinvestering i Åmli i Vest-Agder. Der holder vi akkurat på å kjøre inn Norges mest avanserte sag, en investering på 120 millioner kroner. Det kommer til å lønne seg fordi vi både kan øke volumet og effektivisere produksjonen. Og så har vi selvfølgelig fått med oss at Statkraft og Södra skal satse på biobrensel på Tofte. Det er gode nyheter og kan kanskje være med på å snu stemningen i skogbransjen. For vi er klare og det blir spennende å se om SKOG22 og anbefalingene der kan få fart på politikerne og bransjen, avslutter direktør for virke i Bergene Holm, Terje Brende. 10 ET MAGASIN FRA SB SKOG ET MAGASIN FRA SB SKOG 11

7 SISTE NYTT SISTE NYTT OM STATKRAFT Ny vekst i skogen Ny giv for Tofte Nytt selskap for fremtidig produksjon av biodrivstoff etableres på Tofte. Statkraft har kjøpt Södra Cell Tofte AS og inngått en intensjonsavtale om å danne et selskap for fremtidig produksjon av biodrivstoff basert på skogsråvare. tekst HILDE BRINGSLI foto TOMAS MOSS Biodrivstoff er et viktig bidrag for å nå målene om reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren. Statkraft ser på biodrivstoff som et interessant område innen fornybar energi. Jeg tror samarbeidet med Södra vil bli et godt fundament for utvikling av prosjektet, uttalte konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft i pressemeldingen som ble sendt ut 15. mai. Konsernsjef Lars Idermark i Södra ser fram til å forene de to selskapenes kompetanse. Södra følger med stor interesse teknologiutviklingen og de forretningsmuligheter som ligger i utnyttelse av skogsråstoff til industriell produksjon av klimanøytralt drivstoff. Vi har også god erfaring fra tidligere samarbeid med Statkraft og ser frem til å forene de to selskapenes kompetanse og erfaring i dette prosjektet. Intensjonsavtalen innebærer at Statkraft overtar alle aksjene i Södra Cell Tofte AS Statkraft er Europas største produsent av fornybar energi og det ledende kraftselskapet i Norge. Konsernet eier, produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme. Statkraft er en stor aktør i europeisk krafthandel og har 3700 medarbeidere i over 20 land. OM SÖDRA Södra er et konsern med en omfattende skogbruksvirksomhet og er en av de ledende produsentene av papirmasse, trevarer og bioenergi. Bedriften, som eies av sørsvenske skogseierene, har 3500 ansatte og omsetter for 17 milliarder kroner. Fakta og at Södra og Statkraft oppretter et nytt biodrivstoffselskap som skal eies 49 prosent av Södra og 51 prosent av Statkraft. Industriområdet på Tofte ligger godt til rette for en fremtidig biodrivstoffsatsing. Det har en etablert infrastruktur for å håndtere store mengder trevirke, og industriområdet ligger sentralt på Østlandet med en god dypvannskai for utskiping. Forsommer er tid for foryngelse og stell av ungskogarealene. Framtidig lønnsomhet og kvalitet i skogen sikres ved å etablere ny skog raskt etter avvirkning og sørge for at vi får en jevn og god foryngelse. Gjennom ungskogpleien former vi framtidsskogen og sikrer vekst og kvalitet. tekst TORKEL VINDEGG Ved ungskogpleie regulerer vi tettheten og treslagssammensetningen i ungskogen. Dette gjør vi ved å fjerne konkurrerende trær og sette igjen de beste stammene. Når framtidsstammene får god nok plass, vil de utvikle god krone og diameterveksten øker betraktelig. Slik vil tidlig ungskogpleie gi kortere omløpstid og bedre lønnsomhet ved tynning og sluttavvirkning. Ungskogpleie har størst effekt og utføres mest rasjonelt før trærne blir for høye. Mest rasjonell ungskogpleie utføres på trær mellom 1,3 og 4 meters høyde. Nyere forskning viser at det bør stå minst 200 stammer jevnt fordelt per dekar etter ungskogpleie. Det gir god vekst og kvalitetsutvikling slik at vi får høy verdi i gammelskogen. Skogfond og tilskudd gir lave kostnader Skogfondsordningen gir stor skatterabatt, og i mange områder er det i tillegg prosent tilskudd til ungskogpleie. Dette gjør at skogeier bare må dekke en liten del av kostnadene selv. Hvis ungskogpleien koster 500 kroner per dekar og det gis 30 prosent tilskudd vil en skogeier med marginalskatt på 38,4 prosent bare dekke 20 prosent av investeringen selv. UNGSKOGPLEIE Når det er utført ungskogpleie i rett tid blir det: Lettere å vurdere behov og effekt av tynning Et åpnere skogbilde som er triveligere å ferdes i Bedre virkeskvalitet Mindre utsatt for snø- og stormskader Ivaretatt krav til ressursutnyttelse og treslagssammensetning Kilde: Skogkurs Fakta SKOGSARBEIDER JAN OVE NARVERUD Jan Ove er ansatt som skogsarbeider og prosjektleder skogkulturoppdrag i Buskerud, Telemark og Vestfold. Jan Ove har solid bakgrunn som allsidig skogsarbeider og maskinfører fra tidligere og vi ønsker Jan Ove velkommen tilbake til SB Skog! SKOGSARBEIDER KJELL LANGFOSS Kjell er nyansatt skogsarbeider med base i Åbogen. Han var selvstendig næringsdrivende med rydding for Eidsiva i mange år før han begynte i SB Skog. Kjell er nøyaktig, ryddig og behersker de oppgaver som forventes av en solid skogskar. Han utfører alle typer arbeid knyttet til linjerydding, trefelling, skogkultur og hogst, og er arbeidsleder for de andre linjerydderne i regionen. DRIFTSJEF/TØMMERKJØPER GLENN IVAR DAMMEN Med base i Kongsvinger-Eidskog-regionen er Glenn ansvarlig for tømmerkjøp, skogsdrift og skogkultur i søndre deler av Hedmark og nordre deler av Akershus. Han er en utpreget sosial person med mange verv og roller i frivillige organisasjoner. Glenn er glad i bygda og skogen, og har bakgrunn fra ulike jobber i logistikk- og landbruksrelaterte næringer. ØKONOMISJEF ANNE KARIN WOLDMO Anne Karin er økonomisjef i SB Skog og ansvarlig for oppgaver knyttet til regnskapsførsel, inn- og utbetalinger og sørger for at rapportering blir utført til rett tid og med nødvendig presisjon. Med oppvekst på et småbruk i Sørskogbygda og som skogeier har hun god innsikt og et solid rotfeste i skogbruket. DRIFTSJEF/TØMMERKJØPER ARNE EGIL RETTERAASEN Arne Egil kjøper tømmer og organiserer skogsdrift og skogkultur i hele Glåmdalen. Som skogeier og tidligere skogsentreprenør har han betydelig innsikt i og kompetanse om operativt skogbruk. I tillegg har han en omfattende formell kompetanse. Dette gjør ham til en komplett rådgiver for skogeiere. SKOGKULTURLEDER FRANK RØNNINGEN Frank Rønningen fra Stor-Elvdal har inngått avtale med SB Skog hvor han i første omgang vil ha hovedfokus ungskogpleie og planting. Frank har lang fartstid i bransjen og sterk lokal tilknytning, han vil være en god samarbeidspartner for skogeierne. 12 ET MAGASIN FRA SB SKOG ET MAGASIN FRA SB SKOG 13

8 KURS FRA SB SKOG KURS FRA SB SKOG Effektiviserer kjøringen SB Skog har etablert prosjektet «Mer effektiv tømmerforsyning» i samarbeid med Skogbrukets Kursinstitutt, og tilbyr kurs i effektiv kjøring av skogsmaskin. SB Skog satser på gode resultater i form av økt produksjon og redusert drivstofforbruk blant sine skogsmaskinførere. tekst HILDE BRINGSLI foto OLE WALTER JACOBSEN Bjørnar Spiten (t.v.) er svært fornøyd med kurset «Mer effektiv tømmerforsyning» og instruktør Ole Bertil Reistad. Til tross for at han har jobbet som hogstmaskinfører i 14 år, er det fortsatt ting å lære. Når man jobber alene hele dagen er det ikke så lett å komme på forbedringer på egenhånd. Til tross for 34 års arbeid i skauen, mener lassbærer Roar Kristiansen at kurset gir innspill til forbedringer. Det forteller prosjektansvarlig i SB Skog og skogsjef Trond Svanøe-Hafstad. Som skogsmaskinfører jobber man alene mesteparten av dagen. Da kan det være vanskelig å komme på forbedringer og se muligheter for å gjøre ting på nye måter. Derfor tilbyr vi kurset RECO Rational Efficient Cost Optimization til våre skogsentreprenører. Dette skal bidra til at de organiserer arbeidet bedre, kjører mer effektivt, bruker mindre drivstoff, samtidig som de jobber roligere og mer rasjonelt, sier Svanøe-Hafstad. Forventede resultater Skogkurset er utviklet i Sverige, hvor studier viser at for en lassbærer vil det å «kjøre RECO» gi en gjennomsnittlig økning i produksjon på sju prosent, og tilsvarende sju prosent reduksjon i drivstofforbruket. SB Skog har forventninger til kurset. Tilbakemeldingene fra maskinførere i Norge, som har gjennomgått opplæringen, viser et redusert drivstofforbruk opp mot to liter i timen, forteller Svanøe-Hafstad. Han innrømmer at dette også er noe SB Skog gjør for egen del. Vår jobb er å sørge for at SB Skog tilrettelegger for at entreprenørene kan produsere optimalt. Tilbakemeldinger fra entreprenørene viser at SB Skog må forbedre egne planleggingsprosedyrer for at entreprenørene skal kunne oppnå dette, og derigjennom en mer effektiv tømmerforsyning. Dette tar vi tak i gjennom prosjektet, sier Svanøe-Hafstad. Redusere stressnivået En av kursdeltakerne som setter stor pris på kurset er Bjørnar Spiten. Til tross for at han har vært hogstmaskinfører i 14 år, er det fortsatt ting å lære, mener han. Det er veldig godt å få veiledning fra en erfaren instruktør som Ole Bertil Reistad. Jeg trenger tilbakemelding på den jobben jeg gjør, for når du jobber alene hele dagen er det ikke så lett å komme på forbedringer på egenhånd. Jeg trenger litt kritikk. Målet mitt er å jobbe mer effektivt og få gode bevegelser i maskinen, uten å stresse. I dag kjenner jeg litt på stressnivået i kroppen, sier Spiten, som er kjapp til å tilføye: Jeg har verdens beste jobb. Jeg har stor grad av frihet og jeg får lov til å være ensom ute i naturen. Det trives jeg med. En god læremester Det er ingen hvem som helst Spiten får veiledningen av. Ole Bertil Reistad har fagbrev som skogsmaskinfører og kjører selv til daglig hogstmaskin. Han er en av landets fremste og én av Skogkurs to instruktører i Norge som er utdannet for å lære opp andre skogsmaskinførere til å jobbe smartere. Reistad har vært instruktør for Skogkurs i RECO siden Det som er så fint er at hver dag, når skogsmaskinførerne setter i gang dagens arbeid, får de en «ny start» og mulighet til å gjøre god jobb. Det handler om å være rolig, ikke stresse og bruke tiden best mulig, sier Reistad som understreker at for dagens skogsarbeidere handler mye om teknikk og finjustering av maskiner, i tillegg til det som alltid har hatt betydning menneskelige egenskaper. Arbeid i tospann God kommunikasjon og godt samarbeid mellom hogstmaskinfører og lassbærer er viktig. De to maskinførerne tilrettelegger for hverandres effektivitet og sluttresultat. Spiten er for tiden i skogen med Roar Kristiansen, som også deltar på RECO-kurset. DETTE ER RECO Et praktisk kurs i økonomisk kjøring og reduksjon av drivstofforbruk Målgruppe: skogsmaskinførere, både hogstmaskin og lassbærer Kurset er utviklet av SKOG- FORSK i Sverige og består av én teori-dag innendørs og personlig oppfølging ute i maskinen I Norge tilbys RECO av Skogkurs, som har videreutviklet og tilpasset kurset for norske forhold Etter ca. et halvt år er det en oppfølgingsdag for repetisjon og videreutvikling av ferdighetene For å oppnå varig forbedring gjentas opplegget året etter Nyhet Kristiansen har jobbet i skauen i 34 år, og de ti siste som lassbærersjåfør, men til tross for lang fartstid ser han at det er rom for forbedring. Mitt mål er at krana skal gå enda bedre og at lossingen skal bli mer effektiv. Jeg synes derfor dette kurset er bra. Det er alltid noe å lære, avslutter Kristiansen. 14 ET MAGASIN FRA SB SKOG ET MAGASIN FRA SB SKOG 15

9 FOTOREPORTASJE MM KARTON FOLLACELL FOTOREPORTASJE MM KARTON FOLLACELL Virkessjef Olav Vold står ved fabrikktaket og skuer ut over flis- og tømmerlageret. Røyken som kommer ut fra pipa er ren vanndamp fra tørkeprosessen. FOLLAFOSS ER ET TETTSTED I VERRAN KOMMUNE I NORD-TRØNDELAG, MED CA. 400 INNBYGGERE. DEN STØRSTE ARBEIDSPLASSEN ER MM KARTON FOLLACELL AS SOM DRIVER TREMASSEPRODUKSJON VED VAKRE BEITSTADFJORDEN. BLI MED KUBIKK TIL DEN 105 ÅR GAMLE FOLLAFOSS-FABRIKKEN! MM KARTON FOLLACELL Produserer CTMP = Chemical Thermo-mechanical pulp, dvs kjemisk termomekanisk tremasse. MM Karon FollaCell er den eneste fabrikken i Norge som framstiller denne typen tremasse Produksjonen går 360 døgn i 2014 Totalt forbruk: fm3 industriflis og fm3 massevirke Strategien er å øke massevirkeandelen i årene framover 3-5 skipsanløp i uka med flis og virke inn ferdigvare ut til terminal i Amsterdam 50 ansatte tekst HILDE BRINGSLI foto TOMAS MOSS 16 ET MAGASIN FRA SB SKOG ET MAGASIN FRA SB SKOG 17

10 FOTOREPORTASJE MM KARTON FOLLACELL FOTOREPORTASJE MM KARTON FOLLACELL På Follafoss har det vært tresliperi og tremasseproduksjon siden De første årene lå fabrikken som en naturlig del av Follafoss sentrum, og det var fri ferdsel gjennom anlegget. Historien om Follafoss-fabrikken kunne endt i Da bestemte Södra Cell, som kjøpte anlegget av Norske skog i 2000, å legge ned virksomheten. Daværende fabrikksjef, i dag virkessjef, Olav Vold fikk oppgaven med å gjennomføre nedleggelsen og skulle bli igjen for å selge og rive anlegget. Men slik gikk det ikke. Mangeårig kunde av Follafoss, Østerriske Mayr-Melnhof Karton (MM), kom på banen og reddet virksomheten. Etter en lang prosess signerte MM Karton FollaCell en avtale med Sødra Cell juli 2013, og fra september 2013 var det igjen drift ved anlegget. Det er ikke hver dag en treforedlingsbedrift blir lagt ned for å gjenoppstå kort tid etter, så gleden var stor da de ansatte, som var på jobbjakt, kunne vende tilbake til sin gamle arbeidsplass. Av 50 oppsagte, kom hele 45 tilbake. Produksjonsrekord. Produksjonen på Follafoss går til videreforedling hos papirprodusenter, hovedsakelig i Europa og i stor grad til MM s egne fabrikker, men også noe til det fjerne Østen, som ingrediens i papir og emballasje, spesielt matemballasje. Tømmeret som bearbeides kommer fra Inn-Trøndelag, Fosen, Namdalen og Vestlandet, mens flis kommer fra Irland, Skottland, Danmark og Baltikum, samt noe lokalt. I år settes ny produksjonsrekord med tonn CTMP. Den gamle rekorden var på tonn. Men det stopper ikke her, det jobbes mot en utvidelse. Målet er å nå en produksjon tonn i løpet av 5-6 år. SB Skog vil i 2014 levere ca kubikk m 3 fordelt på lokalt tømmer og levert med båt. 18 ET MAGASIN FRA SB SKOG ET MAGASIN FRA SB SKOG 19

11 TEMA KLIMA OG MILJØ PORTRETTET GUNNAR OLOFSSON Gunnar Olofsson er svensken som leder arbeidet med SKOG22, den nasjonale skogstrategien, på oppdrag av den norske regjeringen. Han er mer enn gjennomsnittlig opptatt av nordisk trefiber, han tror at fisk kommer til å spise trær en gang i fremtiden og at veien dit går gjennom tung satsing på forskning og utvikling, gjerne i et samarbeid mellom Norge, Sverige og Finland. tekst JAN-SVERRE SYVERTSEN foto TINE POPPE GUNNAR OLOFSSON (58 ÅR) STYREVERV OG RÅDGIVER, LEDER SKOG22 FOR DEN NORSKE REGJERINGEN, TIDLIGERE CEO I SVEASKOG OG INLANDSINOVATION. Og bare for å gjøre det unna med en gang; i en tid preget av fabrikknedleggelser, mye frustrasjon, sagbruk som sliter med inntjeningen og store doser bekymring for skogsindustriens fremtid, hvor står Sveaskogs tidligere CEO? Mannen som så ofte han kan bytter ut Excel med skogsredskap for å jobbe i egen skog Først og fremst har jeg vokst opp med skog. På samme måte som mange nordmenn har et nært forhold til skogen, er den en viktig del av min identitet. Fra jeg var liten var jeg med faren min ut for å plante og rydde. Etter at de to brødrene mine og jeg arvet, har vi kjøpt mer skog og det er jo selvfølgelig fordi jeg tror på potensialet i skogen, både industrielt og i et langsiktig klimaperspektiv. I en verden der miljøutfordringene står i kø, sitter vi på store og viktige verdier. Og vi er unike her i Norden. Et kaldt klima gjør at de store beltene i den boreale skogen av gran og furu vokser sakte. Det gir en lang og sterk fiber i stokken som er spesielt godt egnet til papir og massive treprodukter og andre produkter som krever masse av høy kvalitet. Vi må la andre ta seg av lavkvalitetsproduktene og heller fokusere på for eksempel emballasje et produkt det blir mer og mer behov for i en verden der velstand og kjøpekraft øker nærmest fra måned til måned. Tror på en lang sommer Det er lett å bli revet med når Gunnar Olofsson blir engasjert. Kombinasjonen av merkantil bakgrunn og stor fagkunnskap, kontaktnett og erfaring fra mange deler av verdikjeden, er sannsynligvis en viktig grunn til at han nå er en av dem Sylvi Listhaug skal lytte til når hun, og regjeringen, utformer fremtidens politikk på dette området. Hvis hun lytter, skal det godt gjøres å ikke få tilbake litt av troen på «det grønne gullet». Det er mange som har vært pessimistiske på skogens vegne lenge, fortsetter Olofsson. Jeg sitter som styremedlem i Statskog og leste i den forbindelse en rapport som vi bestilte, der konsulentene skisserte tre fremtidsscenarier for norsk skogbruk og skogsindustri. Det ene het «Mørk vinternatt», det andre «Ny vår» og det tredje «Indian summer». Og det er vel liten tvil om at mange har følelsen av at vi har vært igjennom en lang vinter. Nedleggelsen av blant annet Peterson og Tofte vitner om at industrien sliter og norske sagbruk merker konsekvensene av en økonomisk smell som har rammet hele Europa. Er utdannet Jägmästare, tilsvarende en Master of Forestry Familie: Tre døtre og en kone Bosted: Sier selv Øst-Trøndelag, nærmere bestemt Östersund i Mellannorrland, i gangavstand fra skiterreng og bakker og med en flyplass innen rekkevidde Vokst opp i hus, men med gård og skog i slekten. Var ofte i fjøset og med ut for å plante eller tynne. Jobber også i dag i skogen så ofte han kan Begynte sin karriere i Skogsstyrelsen, så flere år i det privateide Pärsson Invest, deretter administrerende direktør i Sveaskog Har de siste årene bygget opp investeringsselskapet Inlandsinovation Leder i dag blant annet det regjeringsoppnevnte utvalget SKOG22 og sitter i styret i Statskog 20 ET MAGASIN FRA SB SKOG ET MAGASIN FRA SB SKOG 21

12 PORTRETTET GUNNAR OLOFSSON PORTRETTET GUNNAR OLOFSSON Men jeg tror på våren ikke bare fordi det er så fint utenfor vinduene her i dag men fordi tidspunktet for å satse faller sammen med en tverrpolitisk enighet om at skogen skal være viktig i fremtiden. Og all erfaring tilsier at hvis man bestemmer seg for å satse slik man har gjort både innen olje og havbruk i Norge så venter det resultater i den andre enden. Da er det ikke umulig at en ny vår fort kan bli til en Indian summer. Men vi må unngå å snakke skogen ned, slik vi kanskje har gjort i noen år nå. All erfaring tilsier at profetier har en lei tendens til å bli selvoppfyllende. Det er helt unødvendig på et område med et så stort potensial og så mange muligheter. Fra grønn til blå frakk Det var ingen selvfølge at Gunnar Olofsson i en alder av 58 år skulle være en av Nordens ledende næringslivsledere innen skogbruk og skogsindustri. Ta for eksempel oppveksten, nært på skogen i Offerdal, eller utdannelsen og tittelen Jägmästare den oser skog og mark, lange dager utendørs, svette og praktisk arbeid. Og etter en ungdom med stor interesse for natur og vitenskap, militæret og reserveoffiserutdannelse og til slutt fem år lange studier, som i realiteten ga ham det som i dag er en Master of Forestry, jobbet han for den svenske Skogsstyrelsen, med grønn frakk, som han sier, nært på forvaltningen av skogen, tilsyn og det praktiske. Etter fem år fikk jeg et tilbud som i realiteten gjorde at jeg byttet ut den grønne frakken med en blå; fra et stort, familieeid selskap i Jämtland som drev med alt fra skog og trelast, til omfattende bilsalg i Sverige og Norge. Jeg fikk ansvaret for skog og skogsindustri og dermed omfattende eksport, og det var nok årsaken til at jeg fikk tilbudet om først å bli skogsjef og så CEO i Sveaskog. Den viktigste oppgaven var å ta selskapet AssiDomän AB av børs, kjøpe det tilbake til den svenske staten og etablere Sveaskog. I jobben inngikk også oppdraget med å endre virksomheten fra å være en leverandør av virke til egen skogsindustri til å bli en stor, lønnsom og konkurranseutsatt markedsaktør. Så ledet jeg virksomheten, som er Europas største skogeiende selskap, i ti år, før jeg følte at tiden var kommet for å gjøre noe annet. Jeg fikk oppdraget med å etablere investeringsselskapet Inlandsinovation, noe av det samme som Investinor. Og i dag jobber jeg mer prosjektbasert, med forskjellige oppdrag og styrerepresentasjon, blant annet i Norge med SKOG22 og Statskog. SKOG22 en nasjonal strategi Kubikk treffer Gunnar Olofsson hos Innovasjon Norge, der han og SKOG22-sekreteriatet er lokalisert sentralt i Oslo. I dag har vi klart å samle statssekretærer fra flere forskjellige departementer for å gi dem en oppdatering på arbeidet vi holder på med. Det har jo kommet noen reaksjoner på at det er Landbruksdepartementet som holder i SKOG22, ikke Næringsdepartementet. Jeg tror eierskapet til denne prosessen er sterk på tvers av departementene. Problemstillingene vi jobber med hører hjemme i alt fra Næringsdepartementet, via Finansdepartementet og Statsministerens kontor, der de jobber med EU-spørsmål, til Landbruksdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Også Samferdselsdepartementet har en viktig rolle. Og ved å ha dialog på tvers av fagfeltene, har jeg stor tro på at vi skal klare å forankre denne nasjonale skogstrategien på en måte som gir et godt grunnlag for å bruke den i det videre arbeidet. Ett av budskapene Olofsson formidler til det politiske miljøet, er troen på fremtiden. Samtidig legger han ikke skjul på at vi står ovenfor stor utfordringer. De globale forbruksmønstrene er i endring, og det får konsekvenser for etterspørselen som akkurat nå er preget av den økonomiske tilbakegangen i Europa. Dette er ikke utelukkende en norsk utfordring, men en endring av etterspørsel på globalt nivå. Og selv om ikke jeg, eller noe andre for den sakens skyld, har noen fasit klar, er jeg veldig tydelig på at løsningen ikke ligger i større statlige overføringer eller økt støtte. Hele verdikjeden, fra skogen helt ut i det globale markedet på den andre siden, er nødt til få til en verdiskapning med det samme utgangspunktet som våre konkurrenter. Industrien er nødt til å investere i å utvikle nye produkter, samtidig som de går igjennom en modernisering. Norge er allerede ledende innen visse segmenter i denne sektoren, for eksempel innen tremekanisk industri og bioraffineri. Etterspørselen etter rent virke og foredlede produkter for eksempel systemhus og ferdigmoduler øker, på samme måte som De globale forbruksmønstrene er i endring, og det får konsekvenser for etterspørselen som akkurat nå er preget av den økonomiske tilbakegangen i Europa. for kartong, biokjemikalier og biodrivstoff. Staten har også ansvar Det betyr imidlertid ikke på noen som helst måte at staten ikke er nødt til å ta sin del av ansvaret for at vi skal ha norsk og nordisk skogbruk og industri, også i fremtiden, understreker Olofsson. Han har flere eksempler på områder der norske myndigheter allerede nå kan begynne å tenke igjennom nye løsninger. Vi har signalisert, i våre foreløpige anbefalinger, at skogen må få en større betydning for skogeieren. Da tenker vi særlig på den økonomiske avkastningen og det overskuddet en skogeier sitter igjen med etter en hogst. I Norge skattes denne inntekten på toppen av annen inntekt og resultatet er alt for ofte at det blir lite igjen. I både Sverige og Finland skattes disse inntektene på en måte som gjør at overskuddet både blir større, og enkelt kan pløyes tilbake i virksomheten i form av investeringer. Transport og infrastruktur er et annet viktig område der vi må ha liv til å peke på politikerne. Det er helt nødvendig å senke transportkostnadene for på den måten å bedre mulighetene for øke avvirkningen. På like vilkår Myndighetene må, gjennom sin politikk og sine tiltak, sørge for at norske skogeiere og norsk industri har de samme rammebetingelsene som konkurrentene de møter i markedet. Gjør de det, mener jeg bransjen har gode forutsetninger for å klare den neste etappen. Det handler om å styrke relasjonen mellom skogeierne og den første delen av verdikjeden, sagbrukene, der råvarene bør utvikles enda mer enn i dag. Vi må investere i den tremekaniske industrien, men også innen industri som fokuserer på masse- og fiberbaserte produkter som er unike for Norge og Norden. Borregaard er det beste eksemplet på dette i dag, men vi trenger flere. Og det er på dette området jeg ser potensialet i nye produkter. Den tradisjonelle skogindustrien har kunnskapen som trengs og evnen til å effektivisere seg. Samtidig klarer de å utvikle nye produkter innen tre, papir og forpakning og å forske frem helt nye produkter med biomasse fra skogen som råvare. For ikke lenge siden traff jeg forskere som jobbet med å utvikle fiskemat basert på biomasse. Det finnes også prosjekter som utforsker muligheten for å lage batterier av råstoff fra trær. Og dette er bare to, av mange eksempler. Forutsetningen for at dette skal skje, er blant annet en økt satsing på forskning og utvikling. Og selv om de nordiske landene må konkurrere seg imellom i markedet, er det ikke noe i veien for at denne FoU-virksomheten kan være et felles prosjekt, der alle land deltar og hver på sin måte bruker resultatene. Det er i det hele tatt mer som forener oss enn det som skiller oss, mener Olofsson, og argumenterer med at hver for seg er alle landene små i global sammenheng, men at vi sammen utgjør det som raskt kan bli en slagkraftig enhet med unik kompetanse på skog. Et annet område der vi imidlertid snart kommer til å skille oss fra naboene i øst, handler om strategi. Og det takket være svensken Gunnar Olofsson og SKOG22. Jeg ser at politikere og fagfolk i Sverige begynner å argumentere for at vi også trenger en nasjonal skogstrategi. Men foreløpig har dere eller kanskje jeg må si vi i Norge et forsprang, smiler han. 22 ET MAGASIN FRA SB SKOG ET MAGASIN FRA SB SKOG 23

13 KUNNSKAPENS TRE SITKAGRANEN Sitkagranen BARE ET TRE? Sitkagranen har i senere tid fått bred omtale i norske medier, og uenigheten mellom forskere, skogbrukere og naturvernere er tilsynetalende stor. Hva er det med dette treet? tekst ANITA AALBY foto ISTOCKPHOTO Sitkagran (Picea sitchensis) er en art i slekten gran i furufamilien. Treet har navnet sitt fra Sitka, den fjerde største byen i delstaten Alaska. Det vokser naturlig langs vestkysten av USA og Kanada, og finnes fra California i sør til Alaska i nord. Sitkagran er et etablert treslag i norsk skogbruk. Vi har hatt sitkagran i Norge siden slutten av 1800-tallet. Treslaget har vist seg velegnet på Vestlandet og i Nord-Norge fordi det trives godt i det fuktige kystklimaet, og det tåler vind og saltholdig luft bedre enn vanlig gran. Langs store deler av kysten i Norge er sitka det best egnede treslaget til tømmerproduksjon, forteller økolog Erik Faye-Schjøll, daglig leder i Skogselskapet i Rogaland. Effektive klimaplanter Sitkagran vokser raskt, og har en høyere volumproduksjon enn vanlig gran under samme vekstforhold. Det gjør sitkagranen til et økonomisk fordelaktig tre for kystens skogbrukere. Sitkagranen vokser dobbelt så fort som vanlig gran. Et plantefelt med sitkagran binder dobbelt så mye karbon som vanlig gran, og trærne er dermed effektive klimaplanter. Det er økonomisk fordelaktig for skogbrukeren med trær som vokser fort og som krever lite vedlikehold. Sitkagranen trenger ikke tynning, og en etablert bestand styrer seg selv frem til sluttavvikling, sier Faye-Schjøll. Det er faktorer rundt miljø- og naturvern som bidrar til den til tider opphetede diskusjonen om sitkagranen. Artsdatabanken har klassifisert sitkaen som artsfremmed, og anbefaler kontroll og reduksjon av bestanden i Norge. Noen mener sitkagranen sprer seg ukontrollert, og fortrenger stedlige arter. Det finnes om lag dekar sitkagran langs den norske kysten, og det meste av dette ble plantet på 60- og 70-tallet. I Danmark og Skottland er det mye mer sitkagran, men der er det ikke konflikter knyttet til disse trærne. Man kan ikke snakke om «ukontrollert» spredning av planter som når frøsettingsalder etter år. Nye trær er lette å se. Når sitkagranen forynger seg selv, sparer det skogbrukeren for mye arbeid. Den setter ikke rotskudd, og er enkel å kvitte seg med dersom man skulle ønske det. Med tanke på langsiktige klima- og miljøhensyn, og behovet for effektiv binding av karbon i atmosfæren, fremstår diskusjonen om sitkagranen som et mysterium for meg. Det er særlig beskyttelsen av kystlynghei som har fått naturvernere til å reagere på sitkagranen langs kysten, men Faye- Schjøll opplever denne problemstillingen som misforstått. Kystlynghei er menneskeskapt, og et resultat av tidligere tiders sultproblematikk langs kysten. Bøndene brant arealene sine og hadde dyr på beite som holdt vegetasjonen nede. Dette er ikke en realitet i dag. Utfordringen i dag er at flere av disse arealene bare står og gror igjen, for det meste med uproduktiv bjerk. Et plantefelt med sitkagran vil være bedre for både økonomien og klimaet, sier Faye-Schjøll. Svært godt virke I tillegg til å vokse dobbelt så fort som vanlig gran, har sitkagranen egenskaper som gjør den ettertraktet som trevirke. Sitkagran er et glimrende treslag med unike egenskaper, og det er godkjent konstruksjonsvirke i Norge. Sitkagran er treslaget med det beste styrke/vekt-forholdet vi kjenner til, og det brukes i stor stil i resten av Europa. Norge eksporterer sitkavirke til Europa til greie priser, men det er synd for Norge at samfunnet går glipp av verdiskapingen som foregår i foredlingsdelen av næringskjeden. Det er per i dag ikke tilstrekkelig mange sagbruk som kan foredle dette kvalitetsvirket i stor skala. Etter at en ny forskrift (Klima- og miljødepartementet 2012) for utsetting av utenlandske treslag trådte i kraft i 2012, er søknadsprosessen for å plante sitkagran blitt mer omfattende. Det bekymrer Faye-Schjøll. Sitkagranen er det treslaget som egner seg best langs store deler av den norske kysten, og det er miljømessig og økonomisk gunstig. I lys av dette, er det betenkelig at søknadsprosessen nå er så komplisert at mange skogbrukere i stedet planter vanlig gran som er mye mindre egnet. Det bidrar til mer arbeid og mindre lønnsomhet for skogbrukerne. Jeg mener vi i stedet kunne hatt en registreringsplikt for plantefelt med sitkagran. Slik får vi oversikt over bestandene, og myndighetene oppnår den kontrollen de ønsker. Langsiktig investering Skogbruk er en langsiktig investering, og det du planter høstes av barnebarna. I tidligere tider var tanker om barnebarnas velferd et viktig aspekt for skogbrukerne, men slik er det ikke nødvendigvis i dag. Mange skoger skjøttes ikke lenger fordi skogbrukerne ikke ser lønnsomheten i det, og de har en annen fulltidsjobb. Samtidig er det viktig at vi opprettholder skogen som klimaressurs, og under de forhold som råder langs kysten i Norge, er sitkagranen det treet som har den mest effektive fotosyntesen. Det bør derfor gjøres enklere for kystskogbrukere å plante sitkagran. Det vil lønne seg både for dem og resten av befolkningen. SKOGSPETITEN TROND WORMSTRAND Rotbløyte TROND WORMSTRAND ER SKRIBENT OG RÅDGIVER I FRAMTIDEN I VÅRE HENDER Tor og jeg har søkt ly under en grov grans vide skjørt. Vi har nettopp dusjet med klærne på. Tjernet vi sitter ved ligner en het kokeplate der vanndråper preller av. På stien vi kom seiler brune barnåler i små bekker. Vi lever på en vannstjerne, en blå planet, en gigantdråpe som spruter gjennom verdensrommet, sier Tor. Flott sagt, sier jeg, med dugg på brillene og vann sigende nedover en solbrent nakke. Det eviglange høytrykket ved Middelhavet er kjedelige, sier Tor. Anne drar meg hvert år med til Hellas og gjett hva vi gjør der? Solkremluktende vandrer vi under livløse himler medbragt vannflasker fra landsbyens butikk. Damen vi kjøper vann av blir aldri lei av å fortelle at hun hater sommerens tørke. Styrtregnet avtar. En svarttrost synger gyngende fra på toppen av en gran. Naturens stemme er alltid oppmuntrende, sier Tor, og vet du, akkurat nå kringkaster flere hundre tusen svarttrost-hanner budskapet sitt her i landet. Tenk hvilket mannskor, med et publikum av kritiske damer. Tor synger: Morning has broken, like the first morning. Blackbird has spoken, like the first bird. Vi henter termos og grovbrødskiver med brunost fra sekken og folder hendene rundt hver vår dampende kaffekopp. På Tors kopp står det skrevet: «Skikkelige menn veier over 100 kilo!». Skylaget sprekker, sola vinner og varmer. Tjernet var grått, nå virrer hvite bjørkestammer på den blå overflaten. En sommerfugl er på vingene igjen. Svarttrosten tar sangpause, daler ned fra treet, hopper rundt, og blar i løv fra i fjor. Vi ser en mark kjempe for livet i fuglens gule nebb. Regnvær er bare godt for én ting, sier jeg. Jeg kan med god samvittighet holde meg innendørs med blikket mot en bok, en skjerm eller mot kvistene i panelet over senga. Smaker ikke skogslufta best etter regn, sier Tor? Regn, dis og gråvær lukker dessuten skogen inne med tak og vegger og gjør at jeg blir mer oppmerksom på de nærmeste omgivelsene når jeg trasker langs sti og vei. Den skikkelige mannen, med forfedre nordfra, stabler seg på beina, stanger kapsen mot vått granbar, tar et magadrag og deklamerer: Koffør skal du klage i rægn? Du sku tenke som så: De e håp for kvert strå i rægn. Rægn e et sommartægn. (Arvid Hanssen) 24 ET MAGASIN FRA SB SKOG ET MAGASIN FRA SB SKOG 25

14 AKTUELT TØMMERMARKEDET AKTUELT TØMMERMARKEDET TØMMERMARKED I ENDRING I tiåret før 2007 var det svært stabile tømmerpriser med små endringer gjennom året, fra år til år. Vi ønsket oss bedre priser, men de var i alle fall forutsigbare og ga oss mulighet til å planlegge. De ga også skogeier trygghet for å gjøre riktig valg om når det skulle hogges, hva som skulle hogges og hvem det skulle selges til. tekst JON GULTVEDT foto OLE WALTER JACOBSEN Siden 2007 har prisene for både massevirke og sagtømmer vært i konstant endring. Tidvis har prisene for massevirke og sagtømmer endret seg likt og tidvis motsatt. Det er sagt slik om den generelle utviklingen i næringslivet; «Gjennomsnittlig tid mellom hver overraskelse i markedet blir stadig kortere». Slik er det blitt i skogbruket også. Mye av forklaringen til dette ligger i at fram til 2007 var det et mer nasjonalt marked for tømmer og trelast, i dag er dette markedet blitt 100 prosent internasjonalisert. Før 2007 importerte Norge 3-4 millioner massevirke, i dag eksporterer vi 2-3 millioner. Andelen svensk trelast inn i Norge øker, Prosent jan. 05 nov. 05 sep. 05 juli 05 mai 05 mars 05 jan. 06 nov. 06 sep. 06 juli 06 mai 06 mars 06 jan. 07 nov. 07 sep. 07 juli 07 mai 07 mars 07 samtidig som eksporten av trelast øker. Dette innebærer at vi selger tømmeret på en internasjonal arena. Konkurransedyktige vilkår Å bygge opp igjen nasjonal foredling av tømmerråstoffet sikrer vesentlig høyere nasjonal verdiskapning. Regional industri vil normalt også ha høyere betalingsevne over tid for tømmeret som følge av lavere transportkostnader. Men uansett om tømmeret selges til skogsindustri i nærområdet, til kontinentet eller til Østen, må det være til konkurransedyktige vilkår, både for skogeieren og for industrien. Det viktigste vi gjør for å sikre mest mulig penger jan. 08 nov. 08 sep. 08 juli 08 mai 08 mars 08 jan. 09 nov. 09 sep. 09 juli 09 mai 09 mars 09 jan. 10 nov. 10 sep. 10 juli 10 mai 10 mars 10 jan. 11 for tømmeret til skogeieren er å ha lavest mulig kostnader i hele verdikjeden. Vi har verdensmesterskap hver dag, og vi må være verdensmestre skal tømmeret i et høykostland være konkurransedyktige i et internasjonalt marked. Mye av treforedlingsindustrien har blitt lagt ned fordi vi ikke har vært konkurransedyktige nok. Det har ført til lavere priser til skogeieren for massevirke. Dagens prisnivå for massevirke er kommet ned på et konkurransedyktig nivå, men er også så lavt at det begrenser hogsten. Parallelt har sagtømmerprisene steget med ca. 25 prosent siste året. Mye av denne prisøkningen skyldes at det har vært for lite sag- nov. 01 sep. 11 juli 11 mai 11 mars 11 nov. 12 sep. 12 juli 12 mai 12 mars 12 Skurtømmer Gran slip Furu slip Energi Tømmer jan. 12 nov. 13 sep. 13 juli 13 mai 13 mars 13 jan. 13 mai 14 mars 14 jan. 14 tømmer på markedet i hele Nord-Europa. Bransjens utfordring ligger i at disse prisene ikke gir sagbrukene tilstrekkelig lønnsomhet til investering og fornyelse. Dette kan føre til at mulighetene for å gi en like god pris på sikt reduseres. Sykliske tømmerpriser Tømmerprisen er sykliske, det vil si at de går i bølger. Nå har vi en lav pris på massevirke og en høy pris på sagtømmeret. Vår vurdering er at dette vil jevnes noe ut på litt sikt. Det gjelder derfor å benytte muligheten som ligger i dagens marked. Vår oppfordring er å hogge bestand med stor andel sagtømmer. Det er ingen garantier for at dagens priser for sagtømmer vil holde seg over tid. Samtidig er det farlig å se seg blind på høye priser. Som skogeier er det viktig å sikre at størst mulig andel av tømmeret blir levert som en del av sagtømmeret. Uten å justere for kronekursen er tømmerprisen fra en gjennomsnittlig tømmerdrift i Hedmark i dag ca prosent høyere enn nivået for 2005 og Dette var år som vi oppfattet tømmerprisen til å være på «normalnivå». Dersom du i dag hogger områder med noe mer sagtømmer enn normalt, får du mer igjen for tømmeret i dag enn du ville fått de få månedene høsten 2007 med topp-priser. I en del regioner tar vi ut enkelte sortimenter som embavirke og kort og langt pallevirke. I enkelte områder mer enn halveres andelen massevirke. Mange av disse sortimentene hadde vi ikke tilgang til tidligere, men kommet som en følge økt salg til kontinentet. Dette øker gjennomsnittsverdien for tømmeret ytterligere. Viktig med høyt aktivitetsnivå I påvente av at det bygges ut ny skogsindustri i Norge og i nærområdene i Sverige er det viktig å holde et høyest mulig aktivitetsnivå i skogen, både innen hogst og innen skogkultur. Det er vårt beste bidrag for å legge forholdene til rette for ny industri. Når prisene samtidig er på et historisk toppnivå så skal du bruke de fine, lyse forsommerkveldene til å finne områder for hogst og skogkultur å ta med en av våre erfarne driftssjefer på befaring for å planlegge høstens drifter! 26 ET MAGASIN FRA SB SKOG ET MAGASIN FRA SB SKOG 27

15 HISTORIE MOELVEN VAN SEVEREN AS, NAMSOS OM SB SKOG ANSATTE OG AVDELINGER Moelven Van Severen er sagbruket, som i motsetning til svært mange andre i Namdalen, fortsatt er i drift. Da sagbruket ble etablert i 1849, omfattet det skogeiendommer og fire sagbruk i Namdalen, og var eid av Smith & Olsen. tekst HILDE BRINGSLI En krise i finansmarkedet førte til eierskifte i 1885, og virksomheten ble overtatt av et konsortium bestående av åtte belgiere, en hollender og en tysker. Med dette kom det belgiske Van Severen-navnet til Namsos. En krumtapp En av de to belgiske interessentene overtok etter hvert alle eierandelene i selskapet, og da han døde i 1879, ble selskapet overtatt av J.B Havig i Namsos. Havig var dyktig og drev virksomheten godt. Noen år etter hans død ble virksomheten overtatt av seks menn fra Østlandet, som raskt også kjøpte opp Juell & Gulbranson med trelastbruk og store skogeiendommer i Namsos. Dermed ble Van Severens virksomhet fordoblet. Etter hvert overtok selskapet andre skogindustrielle virksomheter i Namdalen og ble med det en krumtapp i strukturutviklingen av skogindustrien i distriktet. Kjøpt opp av Moelven I 1970 overtok Norske Skog hele 97 prosent av aksjene i Van Severen og med det var en ny epoke lagt. I årene ble hele trelastbruket flyttet og fornyet på industriområdet Tiendeholmen. I 1992 ble sagbruket totalfornyet. Endringer ble det også i 1997/98 da den trearbeidende industrien i Norske Skog ble utskilt som et egent selskap Forestia AS. I 1999 var Forestia Van Severen ett av landets største og mest moderne trelastbruk med en årlig omsetning på 212 millioner kroner og 136 ansatte. Ett år senere ble selskapet overtatt Moelven, som i 2001 inngikk samarbeid med finske Finnforest. Samarbeidet varte fram til 2007, da solgte finnene seg ut, og Moelven ble helnorsk. Sagbruk med høvleri Dagens virksomhet, Moelven Van Severen, består av sagbruk med høvleri. Skurlasten leveres internt til høvleriet og selges på FAKTA Moelven Van Severen AS ledes av Viggo Rasmussen. Denne «dirigentrollen» har han hatt i mer enn 20 år. Viggo er i tillegg aktivt med i næringsklyngene Skognæringa i Trøndelag og i Skognæringa Kyst. I alle sammenhenger maner han til samarbeid og at næringa må stå samlet for å oppnå de målene en har satt seg. det norske og internasjonale markedet. Ferdig bearbeidet trelast leveres til kunder langs norskekysten og til kunder i Midt-Norge. I dag er det det 65 ansatte på Moelven Van Severen. Omsetningen ligger på rundt 205 millioner og tømmerforbruket er på m3. SB SKOG PÅ SB SKOG utvikler konkurransen og øker aktiviteten i skognæringen ved å sette skogeieren i fokus! Vi organiserer, leder og utvikler verdikjeden for tømmer fra skog til industri. Skogforvaltning og virkesforsyning er vår kjernevirksomhet. Kundene våre er både offentlig og private skogeiere i alle skogstrøk i Sør- og Midt-Norge. SB SKOG ADMINISTRASJON FRODE HJORTH Adm. dir. Mobil: Dette er oss i tall: Omsetning: 600 mill. kr Driftsresultat: 4,3 mill. kr Salgsvolum: ca. 1,076 millioner m3 Markedsandel: ca. 11,4 prosent Visste du at? Vi gjennomførte mer enn 1300 skogsdrifter i 116 kommuner Vi har mer enn 50 dyktige entreprenørlag som løser skogsdriftene for våre kunder Med prosjektet «Mer effektiv tømmerforsyning» sørger vi for enda bedre planlegging, mer rasjonell skogsdrift, redusert dieselforbruk og redusert CO 2 utslipp Vi samhandler med fem transportselskap som har mer enn 120 transportører som kjører tømmer for oss ANNE KARIN WOLDMO Økonomisjef Mobil: JON GULTVEDT Markedssjef Akershus/Østfold Mobil: GUNN TORILL NILSEN Økonomikonsulent Mobil: Det ble kjørt ca tømmerlass med bil Vi skipet ut 20 båtlaster, de fleste på eksport til Sverige og Tyskland, samt til kunder langs kysten Vi har begynt å transportere tømmer selv på tog, 10 togsett Vi satte ut 1,750 millioner planter Vi drev ungskogpleie på dekar, noe som tilsvarende ca fotballbaner Vi er landets største linjerydder, med oppdrag over hele landet Vi har ryddet om lag 7000 km med kraftlinjetraseer Våre produkter og tjenester: Tømmersalg Skogsdrift; hogst og tynning Skogkultur; planting og ungskogpleie, markberedning Linjerydding Hos SB SKOG skal skogeieren være en kunde, ikke et medlem! Alle tall er basert på 2013 tall. BJARNE BERGERSEN Logistikkleder Mobil: NICKLAS AVÉN Tømmerkonsulent Mobil: ISAK HASSELVOLD IT/GIS-konsulent Mobil: ET MAGASIN FRA SB SKOG ET MAGASIN FRA SB SKOG 29

16 SB SKOG KONTAKTPERSONER TEMA KLIMA OG MILJØ Lurer du på noe i forbindelse med skogen din? Vil du snakke med noen som gir deg skikkelige svar, kommer med forslag til løsninger og hjelper deg videre? Finn vår medarbeider i ditt distrikt og ta kontakt. TRØNDELAG TROND SVANØE-HAFSTAD Skogsjef/MSK-leder Trøndelag Mobil: OLAV FJONE Trøndelag Mobil: TORE GRONGSTAD Trøndelag Mobil: EINAR MARKUS SJØMARK Trøndelag Mobil: ASBJØRN FLAAT Sverige Mobil: SOLØR / GLÅMDALEN ARNE G. FOSS Solør/Glåmdalen Mobil: MARTIN HANESTAD Solør/Glåmdalen Mobil: LARS-OLA SVENNEBYE Kongsvinger/Odalen Mobil: ARNE EGIL RETTERAASEN Solør/Glåmdalen Mobil: GLENN IVAR DAMMEN Glåmdalen Mobil: ØSTERDALEN GJERMUND NYLØKKEN Østerdalen Mobil: JOHN OLAV SUNDLI Østerdalen Mobil: ARNE LØKÅS Østerdalen Mobil: OSLOFJORDEN TORKEL VINDEGG Skogsjef Oslofjorden Mobil: ROGER RYPÅS Buskerud og Oppland Mobil: HANS JØRGEN AAS Buskerud og Telemark Mobil: JENS ANDREAS RANDEM Akershus/Østfold Mobil: GEIR SANDBERG Mobil: MORTEN ØDEMARK Mobil: E-post: SKOGRYDDING OG SKOGKULTUR KENNETH LANGSETHAGEN Avd. leder/skogrydding og skogkultur Mobil: NYGÅRD&MÆLUM ARNE G. FOSS Daglig leder/tømmerkjøper Mobil: SVERRE NYGAARD Tømmerkjøper Mobil: HALFDAN MÆLUM Tømmerkjøper Mobil: GRO BORG Økonomikonsulent Telefon: BROBERG SKOGS AB MATS BROBERG Vd / virkesinköpare +46(0) PER AAS Virkesinköpare/ Skogsvårdsansvarig +46(0) CONNY JONSSON Virkesinköpare +46 (0) KRISTINA HENRIKSSON Administration +46(0) MARKUS DANIELSSON Virkesinköpare +46 (0) LINDA JOHANSSON Administrasjon +46(0) BÖRJE BROBERG Transportansvarig +46(0) PATRIK AVERBORN Planeringsansvarig +45(0) foto: gettyimages.com 30 ET MAGASIN FRA SB SKOG ET MAGASIN FRA SB SKOG 31

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Arena Innlandet 30. August 2012 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

Norsk Skogforum - 2012. heading

Norsk Skogforum - 2012. heading Norsk Skogforum - 2012 heading Hva utfordrer Norsk treforedlingsindustri, hvilke strategiske trekk blir gjort og hva er konsekvensene for virkes-markedet? Agenda Borregaaard kort Utfordringer for norsk

Detaljer

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS «Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS Skognæringa samarbeider for økt aktivitet og verdiskaping Skognæringa i Trøndelag et samarbeidsforum

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Situasjonen for skog- og trenæringen Sett fra skogeierperspektiv Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status august 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk

Detaljer

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringas rammevilkår Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringa - Store muligheter Økt etterspørsel etter trevirke som

Detaljer

MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder?

MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder? MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder? Bjarne Hønningstad Dette er Moelven Gir folk gode rom Et av Skandinavias største tremekaniske konsern 52 operative enheter i Norge, Sverige og

Detaljer

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter.

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Hovedkonklusjoner fra prosjekt: Utfordringer og mulige tiltak for revitalisering av skognæringen i Norge Erling Bergsaker Skogforum 6. november 2014 Utgangspunkt

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Fra ord til handling. Østerdalskonferansen 2013 F O R E S T I A

Fra ord til handling. Østerdalskonferansen 2013 F O R E S T I A Fra ord til handling Østerdalskonferansen 2013 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite AB, Rundvik - Sverige Forestia AS, Grubhei

Detaljer

Soknabruket, Sokna. Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august. Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern:

Soknabruket, Sokna. Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august. Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern: Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august Soknabruket, Sokna Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern: Moelven er Norges største tremekaniske konsern. Det har 39 operative

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid»

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» «Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» Rune Johnsen, Kjeldstad Holding AS 20. august 2015 Agenda Innledende kommentarer Infrastrukturens betydning for skognæringa og skogsindustrien

Detaljer

Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013 Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status juni 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk Etterdønninger Dagmar

Detaljer

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven GÅ FOR SKOG skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven Skogoffensiven Hva Et samarbeid mellom fylkeskommunene i Innlandet basert på samarbeidet med fylkesmennene om Strategi for skogog tresektoren i

Detaljer

Skogen nok råvare for liten foredling. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Skogen nok råvare for liten foredling. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Skogen nok råvare for liten foredling Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Hva er resursen verd med og uten foredling? Andel hogstmoden skog Nivå årlig hogst ca 8,5 mill m 3 til industri +

Detaljer

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10.

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10. Tid Mandag 27. februar kl 11.30 12.15 Terje Gjengedal: Fornybarfamilien Kan flere former for fornybar energi fungere sammen på en komplementær måte uten å konkurrere? Og har bioenergien en tydelig plass

Detaljer

Skogforum Honne 5.11.2014

Skogforum Honne 5.11.2014 SKOG 22 Arbeidsgruppe Fiber Skogforum Honne 5.11.2014 Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS SKOG22 Arbeidsgruppe Fiber og bioraffineri Borregaard AS, Gudbrand Rødsrud Technology

Detaljer

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011 Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

SKOG22 www.skog22.no

SKOG22 www.skog22.no SKOG22 www.skog22.no SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen SKOG22 Bakgrunn for satsingen Fra Regjeringsplattformen SKOG22 Bakgrunn for satsingen Stabil avvirkning, ressurstilgangen

Detaljer

Skognæringa i Trøndelag

Skognæringa i Trøndelag Skognæringa i Trøndelag langsiktig verdiskaping Etableringskonferanse Skognæringsforum Nordland Fauske 9.-10. januar 2013 Skognæringa i Trøndelag Deltakere i Skognæringa i Trøndelag ALLSKOG Norskog SB

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Skog og tre skognæringens framtid 5. juni 213 av Rolf Røtnes 1.6.213 Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 197-212 5 4,5

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Velkommen til andelseiermøte

Velkommen til andelseiermøte Velkommen til andelseiermøte SAKLISTE Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Valg av møteleder. Valg av 2 andelseiere til å underskrive protokollen. Godkjenning av møteinnkalling

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet. Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015

Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet. Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015 Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015 Arbeidsprosessen Statskog har brukt både interne og eksterne ressurser i arbeidet

Detaljer

Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken

Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken Bakgrunn Den tradisjonelle treforedlingsindustrien møter økte utfordringer i markedene. Norske Skog besluttet i desember 2011 å nedlegge

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa Bakgrunn for SKOG22 SKOG22 ble først lansert i Meld. St. 39 (2012-2013) "Mangfold av vinnere", som ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg i

Detaljer

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer»

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Landbruksfaglig samling i Oppland «Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Øyer 16.10.2014 Olav Bjella Organisasjonssjef Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Utvalgets mandat Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov

Detaljer

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Mulighetene for å reise skogeierkapital Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

INNLEDNING SKOG ER VÅRT «GRØNNE GULL», OG EN MILJØVENNLIG ENERGIKILDE FOR FRAMTIDA. [ ] UTVIKLING AV POLITIKK

INNLEDNING SKOG ER VÅRT «GRØNNE GULL», OG EN MILJØVENNLIG ENERGIKILDE FOR FRAMTIDA. [ ] UTVIKLING AV POLITIKK INNLEDNING SKOG ER VÅRT «GRØNNE GULL», OG EN MILJØVENNLIG ENERGIKILDE FOR FRAMTIDA. [ ] UTVIKLING AV POLITIKK OG VIRKEMIDLER RETTET MOT SKOGBRUKET MÅ HA SOM OVERORDNET MÅL Å ØKE VERDISKAPINGEN I SKOGBRUKET

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012 Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole Skoleåret 2011/2012 Om kurset Gjennom samarbeidsprosjektet LENSA har Midtre Gauldal kommune i samarbeid med Midtre Gauldal skogeierlag, Støren ungdomsskole og

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppe SKOG Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppas sammensetning Nils Bøhn, Skogeierforbundet (leder) Erling Bergsaker, Norskog (sekretær) Frode Hjort, SB-Skog Øyvind Rognstad, Borregaard Tommy Berget,

Detaljer

Arbeiderpartiets svar til Skogpolitisk utfordring

Arbeiderpartiets svar til Skogpolitisk utfordring Arbeiderpartiets svar til Skogpolitisk utfordring Industripolitikk Verdikjedene knyttet til skog og tre er en av landets viktigste produksjoner. Verdikjeden sysselsetter rundt 30.000 personer og omsetter

Detaljer

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser Agder Bondelag Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon]

Detaljer

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Skogforum på Honne 1. November 2012 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Det enkle svaret tegn forsikring! SKOGBRAND FYLLER 100 ÅR I 2012! Selskapet

Detaljer

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum SØRLANDET ER EN VITAL LANDSDEL Vi har kompetansemiljøer som er verdensledende på sine

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS

Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS KAPITAL TIL SKOGINDUSTRI Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS Kapital er tilgjengelig i Norge, men gitt Krisestemning

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Erling Bergsaker NORSKOG

Erling Bergsaker NORSKOG Hvordan sikre FoUengasjement i skogbruket? Erling Bergsaker NORSKOG Tilnærming Hva er dagens ordninger? Hvordan er disse tilpasset hverandre og behovet? Hva bør gjøres for å bedre situasjonen? Hva har

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015

Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015 Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015 Ordfører og årsmøte, kjære alle sammen Det er fint å treffes til en viktig møtedag, og jeg ønsker hver enkelt av dere

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

«Treklyngen på Follum» v/ole Petter Løbben, utviklingssjef Treklyngen Holding AS

«Treklyngen på Follum» v/ole Petter Løbben, utviklingssjef Treklyngen Holding AS «Treklyngen på Follum» v/ole Petter Løbben, utviklingssjef Treklyngen Holding AS Østerdalskonferansen Elverum 7.mars 2013 29.juni overtok Viken Skog nedlagte Follum Fabrikker og etablerte Treklyngen; Mål:

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Å drive butikk i Lillehammer og Gudbrandsdalen utfordringer og muligheter

Å drive butikk i Lillehammer og Gudbrandsdalen utfordringer og muligheter Å drive butikk i Lillehammer og Gudbrandsdalen utfordringer og muligheter STOLT HISTORIE STERK UTVIKLING STORE MULIGHETER 28. august 2014 Audun Løhre Daglig Leder Dette er Gausdal Landhandleri i dag Dombås

Detaljer

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008 Informasjonsmøte for nye skogeiere Susendal 18. Mars 2008 AKTØRER I SKOGBRUKET Offentlige aktører Private aktører Fylkesmannen Landbrukskontoret Statskog Skogeierforbundet ALLSKOG Lokalt skogeierlag SKI

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

Hasås AS når naturen skal foredles

Hasås AS når naturen skal foredles Hasås AS når naturen skal foredles Hasås AS En produsent for store og små Yngvar Hasås Daglig leder - Når naturen skal foredles Vi skal se litt på: Hasås AS Historie Hvem er vi? Trelastmarkedet Innovasjon

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Paradigmeskifte i tømmermarkedet! - Hva kan vi forvente fremover?

Paradigmeskifte i tømmermarkedet! - Hva kan vi forvente fremover? 4 Paradigmeskifte i tømmermarkedet! - Hva kan vi forvente fremover? Av: Arne Rørå, NORSKOG arne.roraa@ norskog.no De siste 20 år har det norske tømmermarkedet vært gjenstand for omfattende endringer. I

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer