REGLEMENT FOR VEST-AGDER FYLKESTING

Transkript

1 REGLEMENT FOR VEST-AGDER FYLKESTING 1 VALG OG SAMMENSETNING VEDTATT AV FYLKESTINGET GJELDER FRA SIST ENDRET OKTOBER Fylkestinget består av 35 medlemmer med varamedlemmer, som velges av de stemmeberettigede innbyggere i fylket etter regler fastsatt i lov. 2. Endring i medlemstallet vedtas av fylkestinget selv i løpet av de første tre år av valgperioden, men med virkning fra kommende valgperiode. 3. Har medlemmer gyldig forfall til et møte i fylkestinget, skal fylkesordføreren uten opphold gis beskjed om dette med skriftlig melding om forfallsgrunnen. Varamedlemmer innkalles såvidt mulig i den nummerorden de er valgt. Fylkesordføreren innkaller også varamedlem når det er kjent at et medlem må fratre som ugild i en sak. 4. Et medlem som av lovlig grunn må forlate møtet under forhandlingene, melder straks fra til fylkesordføreren. Varamedlem trer inn i stedet. Kommer medlemmet tilbake, deltar varamedlemmet i møtet inntil pågående sak er ferdigbehandlet. 5. Dersom et medlem av fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlem inn i den nummerorden det er valgt. 6. Trer fylkesordføreren endelig ut av fylkestinget, skal det velges ny fylkesordfører blant fylkesutvalgets medlemmer. 2 FYLKESTINGETS ANSVARSOMRÅDE 1. Fylkestinget er det øverste organ for Vest-Agder fylkeskommune. Fylkestinget treffer vedtak på vegne av fylkeskommunen så langt annet ikke følger av lov eller delegasjonsvedtak. 2. Fylkestinget har det øverste tilsyn med den fylkeskommunale forvaltning, og kan forlange enhver sak lagt frem for seg til orientering eller avgjørelse. 3. Fylkestinget kan ikke delegere til andre bl.a. følgende saker: a) økonomiplanen og endringer i denne b) årsbudsjett og vesentlige endringer i rammene for dette c) sentrale økonomiske rapporter d) fylkesplan e) personalpolitiske mål o l f) innføring av parlamentarisme g) opprettelse/omorganisering/nedleggelse av faste politiske utvalg h) opprettelse av styrer i) reglementer (også vedrørende saksbehandlingen i folkevalgte organer) j) retningslinjer for ansattes møterett k) overdragelse av tariffavtalemyndighet

2 l) tilsetting av fylkesrådmann og fylkesrevisor m) ordning om åremål for ledende stillinger n) reglement for godtgjøring til folkevalgte o) pensjonsordning for folkevalgte p) regler for føring av møtebøker 3 FORBEREDELSE AV SAKER FOR FYLKESTINGET 1. I enhver sak som forelegges fylkestinget, skal det være utarbeidet en innstilling. 2. Innstillingen skal være ledsaget av forslag til vedtak; men dette kan unnlates når det gjelder valg. 3. I innstillingen skal økonomiske og administrative konsekvenser så langt som det er mulig, være klarlagt. Fylkesordføreren påser at enhver sak er forberedt på den nevnte måte, og skal, hvis så ikke er tilfelle, sende den tilbake til fornyet forberedelse. 4. Fylkesordføreren sørger for at innstillingen til fylkestinget blir gjort tilgjengelig digitalt. Møteinnkalling med innstillinger sendes til fylkestingets medlemmer og varamedlemmer, kontrollutvalg v/fylkesrevisor, fylkesrådmannen, etatssjefene - og ellers til dem som fylkesordføreren bestemmer. 4 ÅPNE ELLER LUKKEDE MØTER 1. Møter i Fylkestinget skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter kommunelovens Møtelederen skal etter anmodning gi tillatelse til å gjøre opptak av eller overføre lyd eller bilde fra åpne møter, såfremt dette ikke virker forstyrrende på gjennomføringen av møtet. 3. Fylkestinget kan vedta å behandle en sak for lukkede dører hvor hensynet til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier dette. Debatt om dette foregår for lukkede dører hvis fylkesordføreren krever det eller fylkestinget vedtar det. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører, jfr. lovhjemmel. 4. Når en sak behandles for lukkede dører etter kommunelovens 31, plikter de folkevalgte å bevare taushet om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt. 5 FASTSETTING AV MØTER, SAKSLISTE, INNKALLING, MØTELEDELSE 1. Møte i fylkestinget skal holdes på tid og sted som er vedtatt av fylkestinget eller fylkesutvalget, eller når fylkesordføreren finner det påkrevd, eller når minst 1/3 av medlemmene krever det. 2. Fylkesordføreren setter opp saksliste for det enkelte møte, og kunngjør fylkestingets samling samtidig som medlemmene innkalles. Kunngjøringen og innkallingen skal inneholde opplysninger om tid og sted for samlingens første møte, oversikt over de saker som skal behandles, og opplysninger om hvor saksdokumentene er lagt ut.

3 3. Innkalling til møtet skal sendes fylkestingets medlemmer og varamedlemmer minst åtte dager før samlingen. Innkallingen skal inneholde en oversikt over de saker som skal behandles og alle saksdokumentene. 4. Fylkesutvalgets innstilling til økonomiplan legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i fylkestinget. 5. Fylkesutvalgets innstilling til årsbudsjett skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 8 dager før den behandles i fylkestinget. 6. Sakslisten til møtet og andre dokumenter som ikke er unntatt fra offentlighet, skal være tilgjengelig for allmennheten. Møte som skal holdes for åpne dører, skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte. 7. Møte i Fylkestinget ledes av fylkesordføreren eller fylkets varaordfører. Har begge forfall, velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg. Dersom det ved slik valg blir stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning. 6 OPPROP, ÅPNING AV MØTET 1. Ved møtets åpning foretas navneopprop. Dersom halvdelen av medlemmene eller varamedlemmene er til stede (i konstituerende møte to tredeler), kan møtet erklæres satt. 2. I løpet av møtet kan ingen medlemmer forlate salen uten å melde fra til fylkesordføreren. 3. Medlemmer eller varamedlemmer som møter etter oppropet, kan ikke ta sete før de har meldt seg for fylkesordføreren. 7 INHABILITET 1. Den som er inhabil etter kommunelovens 40 nr. 3, eller som blir fritatt etter pkt. 4 i samme paragraf, må ikke ta del i behandlingen av vedkommende sak. 8 REKKEFØLGE OG FORM FOR BEHANDLING AV SAKENE, SAKSORDFØRER 1. Sakene behandles i den rekkefølge de er oppført i innkallingen til møtet, men fylkestinget kan vedta en annen rekkefølge. 2. Fylkestinget kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte saklisten. Det kan også treffe vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten, hvis ikke fylkesordfører eller en tredel av de møtende medlemmene motsetter seg dette. 3. Fylkestinget kan vedta å utsette behandlingen av en sak, også etter at saken er tatt til behandling. 4. Fylkesordføreren refererer sakene og viser til den innstilling som foreligger om saken. Har fylkesordføreren mottatt nye dokumenter i saken etter at innstillingen er avgitt, skal også disse refereres.

4 5. I de saker hvor det er oppnevnt saksordfører, redegjør denne innledningsvis for sakens tidligere behandling og flertallets innstilling. Saksordfører har inntil ti minutters taletid til sin redegjørelse. Dersom det også er oppnevnt saksordfører på vegne av mindretallet, får denne anledning til å redegjøre for mindretallets syn. 6. Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, bestemmer fylkesordføreren rekkefølgen. 7. Fylkesordføreren kan tillate replikkordskifte i tilknytning til siste talers innlegg, forutsatt at det ikke er satt strek. Det tillates inntil to replikker og svar, med taletid ett minutt. Fylkesordføreren skal påse at replikker ikke blir innlegg. 9 ORDNING AV DEBATTEN 1. Taleren skal rette sine ord til fylkesordføreren, ikke til forsamlingen. Taleren skal holde seg nøye til den sak eller til den del av saken som debatten gjelder. 2. Fornærmelig eller uhøvelig språkbruk overfor forsamlingen eller andre må ikke finne sted. Fylkesordføreren påser at dette overholdes. Bifalls- eller mishagsytringer er ikke tillatt. 3. Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser, skal fylkesordføreren kalle taleren til orden, om nødvendig to ganger. Retter taleren seg enda ikke etter reglementet, kan fylkesordføreren ta fra taleren ordet eller ved avstemming la fylkestinget avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra møtet. 10 FYLKESORDFØRERENS STILLING UNDER DEBATTEN 1. Fylkesordføreren må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å håndheve gjeldende reglement, eller for å rette misforståelser fra talerens side. 2. Vil fylkesordføreren ta del i debatten, må han tegne seg på talerlisten. Varaordføreren eller en møteleder som fylkestinget velger overtar ledelsen av forhandlingene i saken mens fylkesordføreren holder innlegg. 11 AVGRENSING OG AVSLUTNING AV DEBATTEN 1. Regler for taletid i fylkestingets debatt: Hvert partis hovedtaler får inntil fem minutters taletid hver per sak. I tillegg til taletiden for hovedtaler fra partigruppen kan hver av representantene få ordet til inntil tre minutters innlegg. Det er ingen begrensninger på antall innlegg per representant inntil strek er satt i saken. Hvis det er oppnevnt saksordfører har denne inntil ti minutters taletid til sin redegjørelse. Reglene om taletid kan fravikes hvis fylkestinget fatter vedtak om dette. 2. Når en sak synes å være tilstrekkelig belyst, kan fylkesordføreren fremme forslag om å sette strek. Etter at strek er satt kan nye talere ikke inntegnes på talerlisten. 3. Det kan ikke settes frem nye forslag etter at strek er satt. Dersom et fremsatt forslag trekkes etter at strek er satt, er det likevel adgang for andre til å fremme det trukne forslaget, slik at forslaget kommer til avstemning.

5 12 FORSLAG 1. Bare fylkestingets medlemmer og varamedlemmer som deltar i møtet kan sette frem forslag. 2. Forslag skal leveres skriftlig og i undertegnet stand til fylkesordføreren. Forslag kan framsettes muntlig dersom det går ut på hvem som skal velges eller ansattes, at den sak som behandles skal utsettes, oversendes til et annet fylkeskommunalt organ eller at innstillingen ikke skal vedtas. Fylkesordføreren refererer forslaget. 13 FORBEREDELSE TIL AVSTEMNING 1. Når debatten er slutt, tas saken opp til avstemning. Etter at saken er tatt opp til avstemning, må det ikke være mer debatt. 2. Bare de medlemmer og varamedlemmer som har inntatt sine plasser når saken tas opp til avstemning plikter å stemme. Ved valg og ved ansettelser er det adgang til å stemme blankt. 3. Ved skriftlig avstemning (valg og ansettelser) regnes blank stemmeseddel som avgitt stemme. 4. Fylkestinget avgjør avstemningsordningen etter forslag fra fylkesordfører. Er en sak oppdelt eller det foreligger flere forslag til avstemning, setter fylkesordføreren frem forslag om rekkefølgen for avstemningen eller om alternativ stemmegivning. 5. Det skal være anledning til å gi uttrykk for så vel prinsipale som subsidiære standpunkter under avstemninger. 6. Ved debatt om forslag til avstemningsordning skal fylkesordføreren nøye se til at talerne utelukkende holder seg til avstemningsspørsmålet. 7. Fylkesordføreren kan foreslå at det foretas prøveavstemning, som ikke er bindende for endelig avstemning i en sak. 8. Blir avstemningen oppdelt, bør det i alminnelighet stemmes foreløpig over hvert enkelt punkt. Til slutt - eventuelt også her etter prøveavstemning - stemmes det så over hele innstillingen. 14 AVSTEMNINGSMÅTEN 1. Avstemning kan gjennomføres på følgende måter: a) Ved stilltiende godkjenning, når ingen uttaler seg mot forslag fremsatt av fylkesordføreren med spørsmål om noen stemmer mot. b) Ved at fylkesordføreren oppfordrer de medlemmer som er mot et forslag til å gi stemmetegn. Når fylkesordføreren bestemmer det, eller et medlem krever det, holdes kontraprøve. c) Ved navneopprop med ja eller nei som svar. Oppropet foretas i den rekkefølge som fremgår av fylkestingets medlemsliste. Det bestemmes ved loddtrekning hvilket navn oppropet skal begynne med, og det fortsetter så i nummerorden.

6 Navneopprop brukes når: - fylkesordføreren bestemmer det - når et medlem krever det og en femdel stemmer for - når fylkesordføreren eller en femdel av medlemmene mener at utfallet av en stemmegivning etter pkt b (med etterfølgende kontraprøve) ikke med sikkerhet kan fastslås. Stemmegivning over om navneopprop skal brukes, skjer - uten forutgående ordskifte - på den måten som er nevnt under pkt b. d) Ved sedler uten underskrift. Denne avstemningsmåte kan bare brukes ved valg og ved ansettelse, dersom noe medlem av forsamlingen krever det. Når de avstemningsmåter som er nevnt under c. og d. blir brukt, oppnevner fylkesordføreren et tellekorps. 15 VEDTAKSFØRHET, STEMMEPLIKT, AVSTEMNING 1. Fylkestinget kan bare treffe vedtak når minst halvparten (konstituerende møte: to tredeler) av medlemmene har vært til stede under forhandlingene og avgitt stemme i vedkommende sak. 2. Vedtak fattes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis (to tredeler ved vedtak om innføring av parlamentarisme). 3. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg (loddtrekning) er fylkesordførerens stemme avgjørende. 4. Ved behandling av økonomiplan eller årsbudsjett stemmes det ved den endelige avstemning over forslag til økonomiplan eller årsbudsjett som helhet. Er det framsatt alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved første gangs avstemning, stemmes det deretter alternativt mellom de to forslag som fikk flest stemmer ved denne. 5. De møtende har plikt til å avgi stemme. Ved valg og ansettelse kan hvert enkelt medlem kreve skriftlig avstemning. En kort forklaring for stemmegivningen har man krav på å få vedlagt møteboken. 16 LOVLIGHETSKONTROLL 1. Tre eller flere medlemmer av fylkestinget kan sammen bringe avgjørelse truffet av folkevalgt organ eller den fylkeskommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Vedr. fremgangsmåte og behandling vises til kommunelovens 59.

7 17 INTERPELLASJONER 1. Utenom de saker som med innstilling er forelagt fylkestinget, kan hvert medlem av fylkestinget rette interpellasjoner til fylkesordføreren. 2. Hvis noen ønsker å benytte seg av denne rett, må det skriftlig meddeles fylkesordføreren innen 10 virkedager før møtet. 3. Fylkesordføreren sender kopi av interpellasjonen til medlemmene og de tre første varamedlemmene. 4. Interpellasjoner skal behandles etter sakene på den ordinære sakslisten. 5. Interpellasjoner besvares av fylkesordføreren. Fylkesordføreren kan likevel be fylkesrådmannen redegjøre for den saken som er reist. 6. Forslag som fremmes i tilknytning til interpellasjoner, kan ikke realitetsbehandles hvis fylkesordføreren eller en tredel av de møtende medlemmene motsetter seg dette. 7. Den som har anmeldt interpellasjonen, kan nytte inntil 15 minutter til å begrunne sin interpellasjon. Er ikke interpellanten til stede, kan et annet medlem av samme partigruppe i fylkestinget ta opp interpellasjonen som sin. 8. Fylkesordføreren eller den som anmodes om det, kan likeledes bruke inntil 15 minutter til sitt svar. For øvrig er det anledning for fylkestingets medlemmer til å delta i ordskiftet, men taletiden er begrenset til 5 minutter. 9. En interpellasjonsdebatt må ikke vare lenger enn 1 time pr. interpellasjon, om fylkestinget ikke gjør annet vedtak i hvert tilfelle. 18 SPØRSMÅL 1. Ethvert medlem kan rette spørsmål til fylkesordføreren i møtet både om politiske og om administrative forhold. 2. Slike spørsmål skal anmeldes skriftlig til fylkesordføreren innen 3 virkedager før det fylkestingsmøtet de ønskes besvart i. Spørsmål som meldes etter nevnte frist eller i møtet, kan ikke forlanges besvart i samme møte. 3. Fylkesordføreren sørger for at kopi av anmeldte spørsmål foreligger på medlemmenes bord ved begynnelsen av møtet. 4. Fylkesordfører refererer spørsmålets ordlyd ved begynnelsen av møtet, men spørsmålet behandles etter de saker som er ført opp på kartet. 5. Spørsmålet kan begrunnes, og taletiden begrenses da til 5 minutter. 6. Er ikke spørreren til stede, kan et annet medlem av fylkestinget ta opp spørsmålet som sitt. Hvis så ikke skjer, regnes spørsmålet som bortfalt.

8 7. Spørsmål besvares av fylkesordføreren. Fylkesordføreren kan likevel be fylkesrådmannen redegjøre for den saken som er reist. 8. Svarene bør gjøres korte, og det tillates ikke debatt i forbindelse med spørsmål av denne art. 9. Når spørsmålet er besvart, har spørreren lov til å stille ett tilleggsspørsmål. 10. Forslag som fremmes i tilknytning til spørsmål, kan ikke realitetsbehandles hvis fylkesordføreren eller en tredel av de møtende medlemmene motsetter seg dette. 19 UNGDOMMENS SPØRRETIME 1. Ungdommens fylkesutvalg har anledning til å stille fylkestingets medlemmer spørsmål i en spørretime. 2. Spørretimen har en ramme på inntil 2 timer. 3. Spørsmål oversendes fylkestingets medlemmer innen 2 uker før møtet. 4. Spørsmål kan rettes til spesifikke medlemmer eller åpent. 5. Spørretimen gjennomføres i fylkestinget årlig innen utgangen av april. 6. Bestemmelsene i 17 og 18 brukes så langt det er mulig for å styre debatten. 20 DEPUTASJONER 1. Utsendinger fra organisasjoner, grupper, sammenslutninger m.v. som vil møte for fylkestinget og uttale seg om en sak, skal melde fra om dette til fylkesordføreren i god tid før møtet, senest dagen før. 2. Fylkestinget avgjør om utsendingene skal tas imot. Dersom de blir mottatt, møtes de utenfor møtesalen av et utvalg av fylkestingets medlemmer. 3. Til utvalget oppnevnes minst 3 medlemmer, som bør representere forskjellige partigrupper. Hvis fylkesordføreren eller varaordføreren er medlem av utvalget, fungerer denne som utvalgets leder. Ellers velger utvalget selv leder. 4. Etter å ha hørt utsendingene og eventuelt mottatt deres fremstilling skriftlig, skal utvalgets leder meddele fylkestinget det som er fremført av utsendingene. 5. Fylkesordføreren skal gi ordet til utvalgets leder etter at behandlingen av sakene på dagsorden er ferdigbehandlet, dersom det er tatt opp en sak som ikke er ført opp på dagsorden. 6. Ved eventuell videre behandling i fylkestingets møte gjelder regler tilsvarende som for behandling av spørsmål, jfr. 18.

9 21 ORDEN I SALEN 1. Fylkesordføreren skal sørge for å opprettholde god orden i fylkestingets møtesal med tilstøtende rom, og skal påse at talerne ikke blir avbrutt eller forstyrret. 2. Hvis tilhørerne ved meningsytringer eller på annen måte forstyrrer forhandlingene, eller for øvrig opptrer slik at det strider mot god orden, kan fylkesordføreren vise ut vedkommende tilhører eller alle tilhørerne. 3. Dokumenter, tegninger, plakater e.l. må ikke være anbrakt eller deles ut i fylkestingets møtesal under møtene, med mindre fylkesordføreren eller fylkestinget samtykker i dette. 22 MØTEBOK 1. Det skal føres møtebok over forhandlingene i fylkestinget. 2. I møteboka føres inn opplysninger om innkallingen, og for hvert møte føres inn møtested og møtetid, fraværende medlemmer og møtende varamedlemmer. 3. Trer noen til eller fra forhandlingene, føres dette inn slik at en av boka sammenholdt med medlemsfortegnelsen kan se hvem som har tatt del i behandlingen av hver sak. 4. For øvrig føres det inn det som må til for å vise gangen i forhandlingene, og at vedtak gjøres etter rett framgangsmåte. 5. Sakene føres kronologisk, og slik at en kan se hva saken gjelder. Under hver sak føres det inn de forslag som er satt fram. Fylkesordføreren - eventuelt fylkestinget - avgjør om noen protokolltilførsel skal tillates. 6. Møteboka fra foregående fylkestingssamling legges frem for godkjenning i neste fylkestingssamling. Dette settes opp som første punkt på dagsorden. 7. Utskrift av møteboka sendes alle medlemmer og varamedlemmer. 23 MØTERETT 1. Fylkesrådmannen har møte- og talerett - personlig eller ved en av sine tjenestemenn - i fylkestingets møter. 2. Fylkesordføreren eller fylkestinget kan gi andre talerett i spesielle saker eller anledninger. 24 SEKRETÆRFUNKSJONEN 1. Fylkesrådmannen er sekretær for fylkestinget. Fylkesrådmannen kan bestemme om denne funksjonen skal ivaretas av andre.

10 25 TEMAMØTE 1. I tilknytning til fylkestingets samlinger, eller til andre tider, kan det arrangeres temamøte om spesielle saker. Temamøtet kan ikke være en del av fylkestingets formelle møte. 2. Fylkesutvalget eller fylkestinget bestemmer hvilke tema som skal være gjenstand for temamøte, og hvilken form og organisering som skal benyttes. 3. Fylkesordføreren har ansvaret for å arrangere og lede temamøter. 4. Andre enn de som har møte- og talerett i fylkestingets møter etter dette reglement, kan delta ved temamøter. 5. For avvikling av temamøte gjelder ellers dette reglements bestemmelser så langt det passer.