FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Transkript

1 UNVERSTETET AGDER Griad E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS Fyikk/Kjei LÆRER: Fyikk : Per Henrik Hogad Grehe Lehrann Klaer: Dao:.. Ekaenid, fra-il: Ekaenogaen beår a følgende Anall ider: 6 inkl. foride / edlegg Anall ogaer: 5 Anall edlegg: Tillae hjeleidler er: Kalkulaor Forelaling: Hogad / Haugan / Gyldendal

2 FYS Fyikk/Kjei Ua ekaen Ta dine egne forueninger hi du finner uklarheer/angler i ogaeee! Poeng å her deae: Og Poeng a b a b c d a b 4 a b c d 5 a b Su 4 Poengene ier ek-fordelingen for de enkele del-ørålene. Ved karakereing eklegge elfølgelig i illegg en oalurdering, bl.a. en urdering a i hilken grad kandidaen har kunnkaer innenfor de ulike orådene gi i ogaeee. Lykke il!

3 Fyikk. En arikkel beeger eg lang en re linje x-aken og aerer oijonen x = ed haigheen = 5. / ed iden =. Akelerajonen a o funkjon a iden er gi ed: hor a A A. a Bee arikkelen haighe eer. ekunder. b Bee arikkelen oijon eer. ekunder.. Legee å figur. nedenfor il enre er aena a o aie ylindre ed radiene R = c og R = c. De aenae legee kan roere frikjonfri o en fa horional ake gjenno ylinderenere noral å airlane. Rund den yre ylinderen er de ikle en nor. denne noren irker den konane krafen K = 45 N loddre nedoer. Legee er orinnelig i ro. Eer. er inkelhaigheen 9. rad/. a Tegn inn de yre krefene o irker å den aenae ylinderen i fig. b Finn legee inkelakelerajon. c Hilke regheoen har legee? d Rund den indre ylinderen er de ikle en nor og i den ene enden a denne noren henger en ae å 4. kg e fig.. Legee arer igjen fra ro og krafen K er fora lik 45 N. Beregn inkelakelerajonen il den aenae ylinderen i figur.. Tyngdeakelerajonen g ee il g = 9.8 /. Fig. Fig.

4 . a Vi enker o en lydbølge o i en gi oijon gir lydinenieen.5-4 W/. Bee lydniåe i decibel arende il denne lydinenieen. Lydinenieen for nedre høregrene er. - W/. b Med hilken fakor å rykkaliuden i en lydbølge øke for a lydniåe kal øke ed 5 decibel? denne ogaen kan du benye a lydinenieen er roorjonal ed kadrae a rykkaliuden.

5 Kjei 4. a Vi Vi har følgende grunnoff: 5 Mg,agneiu. Forklar u fra den beliggenhe i eriodeyee o egenkaer og o obygging eleenærarikler. b Hilken bindingye finner i ello agneiuaoene og hilke egenkaer gir dee? c Ha ene ed elekronegaiie? Forklar hor i eriodeyee i finner de in elekronegaie grunnoffene. d Tegn Lewi rukurene for Mg og F. Vi ha o kjer ed elekronene i yere kall når die reagerer ed herandre. Hilken ye forbindele er de o danne? Skri forel for forbindelen og e nan å. Vil forbindelen o danne lede elekrik rø i fa for? Begrunn are. 5. Vi har følgende reakjonlikning: Mg + HCl MgCl + H a De er danne,5 kg MgCl. Hor ange gra alyre, HCl, gikk ed? Konenrajonen a alyren ar,4 ol/l. Ha er H for,4 ol/l HCl? Hor ange illilier a denne løningen ble bruk? b Vi har 5, lier a alyreløningen ed konenrajonen,4 ol/l igjen o re. Hor ange gra CaOH kaliuhydrokid, går ed il å nøyraliere dee? Reakjonen Mg + HCl MgCl + H er en redokreakjon. Ha kjer under redokreakjoner? Hilke off er de o blir okider og hilke off er de o blir reduer her?

6 Løning:. a Haigheen beee ed inegrajon a akelerajonen. A a A A d A Ad d a b Haighe er definer o den idderiere a oijonen. Poijonen finne derfor ed å inegrere haigheen. A A d A d

7 . a Yre krefer å den aenae ylinderen: K Krafen å den aenae ylinderen fra nora å den yre ylinderen. G S Tyngden a den aenae ylinderen krafen å jorda å ylinderen. T Krafen å den aenae ylinderen fraden horionale aken. Vekoruen a K, G S og T er lik nullekor iden yee aeener er i ro. b Konan kraf K gir konan inkel-akelerajon. Vi kan derfor benye roajon-ligningene ed konan inkelakelerajon c Benyer definijon a krafoen og krafoenloen RK RK 45N..kg d R K R S S g a a R RK gr R Definijon a krafoen Krafoenloen Newon.lo ålodde Tangeniellakelerajon 45N 4.kg9.8.kg 4.kg.7

8 . a W W b. iuden øke ed en fakor rykkal å øke ed en lydbølge kal i For a lydniåe k k