Ny 132 kv kraftledning Hubakken transformatorstasjon Åfjord sentralnettstasjon

Transkript

1 MILJØ-, TRANSPORT OG ANLEGGSPLAN (MTA) Ny 132 kv kraftledning Hubakken transformatorstasjon Åfjord sentralnettstasjon OPPDRAGSGIVER TrønderEnergi Nett (TEN) EMNE DATO / REVISJON: 8. mai 2017 / 01 DOKUMENTKODE: RIM-RAP-002

2 132 kv Hubakken-Åfjord multiconsult.no 1 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. Forside: Mørrevatnet mot Åfjord sentralnettstasjon, eksisterende 66 kv og ryddegate opp fra vatnet særlig synlig Foto: Ørjan W. Jenssen, Multiconsult AS RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 2 av 45

3 RAPPORT OPPDRAG MTA 132 kv Hubakken-Åfjord DOKUMENTKODE RIM-RAP-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER TrønderEnergi Nett (TEN) AS OPPDRAGSLEDER Trine Riseth KONTAKTPERSON Olaf Mikkelsen UTARBEIDET AV Trine Riseth, Ørjan W. Jenssen KOORDINATER ANSVARLIG ENHET 3084 Naturressurser GNR./BNR./SNR. SAMMENDRAG TrønderEnergi Nett (TEN) har fått konsesjon fra NVE til å bygge en 132 kv linje mellom Hubakken transformatorstasjon og Åfjord sentralnettsstasjon (tidligere Storheia trafo), med tilhørende elektriske anlegg, jf. anleggskonsesjon av 7. november Eksisterende 66 kv på samme strekning skal rives. NVE har stilt vilkår om at det utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) som skal godkjennes av NVE før anleggsstart. Denne MTA skal beskrive viktige forhold knyttet til ytre miljø langs linjetraseen som det må tas hensyn til under bygging og drift av anlegget. Planen inneholder også teknisk detaljplan for anlegget. TrønderEnergi Nett (TEN) er konsesjonær og byggherre for prosjektet. MTA-planen inngår som en del av anbudsgrunnlaget med entreprenør. Planen er utarbeidet på norsk MTA med suppleringer ØWJ MTA til gjennomgang TEN ØWJ TRI ØWJ REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sjøfartsgata 3, Postboks Steinkjer Tlf multiconsult.no NO MVA

4 132 Hubakken trafo Storheia trafo multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forord Nærmere om saksgang for MTA Innledning Lokalisering og eksisterende situasjon Konsesjon og tiltakshavere... 8 Konsesjonsvilkår Anleggskonsesjonens vilkår... 9 Flom- og skredfare Status for andre planer og tillatelser Plan- og bygningsloven Kulturminneloven Naturmangfoldloven Forurensningsloven Havne- og farvannsloven Vegloven Motorferdselloven Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder Grunneiere og rettighetshavere Andre forhold Framdriftsplan Planprosessen Beskrivelse av tiltak og arealbruk kv kraftledning, luftledning kv kraftledning, jordkabel Utvidelse av Hubakken trafo Installasjoner i Åfjord sentralnettstasjon Veier og baseplasser Sanering av 66 kv kraftledning mellom Hubakken trafo og Åfjord sentralnettstasjon Endret arealbruk ift. konsesjon og reguleringsplan, avklaringer Andre endringer ift. konsesjonen Konsekvensutredninger og fagrapporter Terrenginngrep og istandsetting Permanente anlegg Midlertidige anlegg Skogrydding Målsetning Generelle krav Konsesjonskrav Rydde- og skjøtselsplan for skog Vegetasjonsskjermer Hogst for atkomst til linjetraseene Oppfølging og tiltak i anleggs- og driftsfasen Naturmangfold Datagrunnlag Kjente naturmangfoldverdier Vurdering av anleggets berøring av naturmangfoldverdier Konsesjonsvilkår Oppfølging/tiltak i anleggs- og driftsfasen Kulturminner og kulturmiljø Datagrunnlag Områdebeskrivelse Vurdering av anleggets berøring med kulturminner Konsesjonsvilkår Målsetning Status for 9-undersøkelser Generelle krav RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 4 av 45

5 132 Hubakken trafo Storheia trafo multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 7.8 Oppfølging/tiltak i anleggs- og driftsfasen Transport Målsetning Generelle krav Kjøretøy Transportruter Offentlig og privat bilvei Bruk av helikopter Avbøtende tiltak ift. anleggstrafikk Andre virkninger for miljø og samfunn Friluftsliv - GJENSTÅR Datagrunnlag Områdebeskrivelse Målsetning Generelle krav... Error! Bookmark not defined. Landbruk - GJENSTÅR Datagrunnlag Områdebeskrivelse Konsesjonsvilkår Oppfølging/tiltak i anleggs- og driftsfasen Reindrift Datagrunnlag Områdebeskrivelse Konsesjonsvilkår Oppfølging/tiltak i anleggs- og driftsfasen Drikkevannsforsyning Datagrunnlag Områdebeskrivelse Konsesjonsvilkår Oppfølging/tiltak i anleggs- og driftsfasen Håndtering av avfall For- og etterundersøkelser Frist for istandsetting Prosjekttilpasset kontrollplan Om prosjekttilpasset kontrollplan Oppsummering av tiltak punkter i kontrollplanen Vedlegg RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 5 av 45

6 1 Forord 1 Forord 1.1 Ny 132 kv kraftledning fra Hubakken transformatorstasjon til Åfjord sentralnettstasjon (tidligere kalt Storheia transformatorstasjon) i Åfjord kommune omfattes av anleggskonsesjon av 7. november Konsesjonen gir tillatelse til bygging og drift av kraftledningen innenfor nærmere rammer som framgår av tabell 1. Eksisterende 66 kv på samme strekning skal rives. Konsesjon til riving framgår som vilkår i anleggskonsesjonen for ny kraftledning. Krav til innhold i en MTA er gitt i NVE veileder Formålet med MTA er å sikre at utbyggjar og entreprenør under bygging og drift av anlegget tek omsyn til miljøinformasjon som er kome fram i konsesjonsutgreiingene og krav sett i konsesjonen. I veilederen står det at planen skal inneholde «ei skildring av arealbruken og alle dei fysiske konsekvensane bygging av anlegget har for natur og miljø. Transportløysing i anleggsfasen skal skildrast.» MTA skal godkjennes av NVE før anleggsarbeidet tar til. Normal saksbehandlingstid er inntil 3 måneder. Evt. høring samt normalt en befaring på barmark før godkjenning påvirker også saksbehandlingstiden. Arealbruken som detaljeres i MTA skal være i samsvar med ytre rammer satt i konsesjonsvedtaket, men kan angi mindre justeringer. Slike endringer skal beskrives, herunder hvordan de er avklart med kommune, parter og interesser, som grunnlag for NVEs vurdering og evt. godkjenning gjennom behandlingen av MTA. Denne MTA er utarbeidet iht. dialog med berørt kommune, grunneiere og andre rettighetshavere. Konsesjonæren har ansvaret for at godkjent MTA etterleves. Det er anbefalt at godkjent MTA legges til grunn for utforming av kontrakter med hoved- og underentreprenører. 1.2 Nærmere om saksgang for MTA MTA skal alltid utformes i samarbeid med berørte kommuner og særlig berørte interesser slik det framgår av konsesjonsvedtaket. Dersom MTA ikke medfører endret arealbruk ift. konsesjonsvedtaket, vil høring normalt ikke være aktuelt. I større eller konfliktfylte saker kan det likevel være aktuelt med en samrådsrunde med berørt kommune der konsesjonær og NVE redegjør for gjennomføring og oppfølging av planene. Mindre avvik med arealbruk avklart i konsesjon kan utløse behov for en forenklet høring av berørte parter i regi av NVE. Vesentlige endringer i arealbruk ift. konsesjonen vil normalt utløse behov for ny konsesjonsbehandling med tilhørende formell høring. NVEs vedtak om godkjenning av MTA er et enkeltvedtak som kan påklages av partene og andre med rettslig klageinteresse. Klagerett for andre enn konsesjonæren gjelder imidlertid bare der MTA avviker fra arealbruk allerede avklart i konsesjonsvedtaket RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 6 av 45

7 132 kv kraftledning Hubakken trafo Åfjord sentralnettstasjon 2 Innledning 2.1 Lokalisering og eksisterende situasjon multiconsult.no 2 Innledning Figur 1. Lokalisering og oversiktskart RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 7 av 45

8 2 Innledning Det går i dag en 66 kv kraftledning fra Hubakken transformatorstasjon videre sørover forbi planlagt Åfjord sentralnettstasjon. Denne ledningen har for lite kapasitet til de kommende vindkraftutbyggingene på Fosen, der Harbaksfjellet vindkraftverk og Kvenndalsfjellet vindkraftverk skal knyttes til sentralnettet via TENs regionalnettslinje fra Hubakken. TEN er som regionalnettsansvarlig gitt konsesjon til å bygge ny 132 kv mellom Hubakken transformatorstasjon og ny Åfjord sentralnettstasjon. Dagens 66 kv skal rives, rivingstillatelsen til dette framgår som vilkår i konsesjonen. 2.2 Konsesjon og tiltakshavere Konsesjonær Navn: TrønderEnergi Nett AS (TEN) Tlf: Kommune Fylke Konsesjonens navn Konsesjonens innhold Kontaktperson: Sigurd Aamodt Tlf: Åfjord Sør-Trøndelag Anleggskonsesjon for 132 kv Hubakken-Åfjord, datert NVE ref , Konsesjonen gir TEN tillatelse til å bygge og drive en ny 9,5 km lang 132 kv kraftoverføring fra Hubakken til Åfjord transformatorstasjon, bestående av ca. 2,1 km dublert jordkabel med minimum tverrsnitt 800 mm 2 Hubakken-Mælan ca. 2,0 km luftledning minimum Al Mælan-Mørre, H-master i kompositt og mørke traverser i aluminium eller stål ca. 5,6 km luftledning minimum Al Mørre-Åfjord, stålmaster som har vertikalt lineoppheng Konsesjonen gir TEN tillatelse til å bygge og drive i Hubakken transformatorstasjon: en transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 132/22 kv utvidelse av bygningen med 20 m2 til totalt 222,2 m 2 3 stk. 132 kv bryterfelt nødvendig høyspenningsanlegg Konsesjonen gir TEN tillatelse til å bygge og drive i Åfjord transformatorstasjon: 3 stk. 132 kv bryterfelt en transformator med ytelse 70 MVA og omsetning 132/66 kv 3 stk. 66 kv bryterfelt en transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 66/22 kv 5 stk. 22 kv bryterfelt bygg for kontrollanlegg og 22 kv bryterfelt nødvendig høyspenningsanlegg Konsesjonen gir også rett til midlertidig bygging og drift av: en mobil transformator med ytelse 15 MVA og omsetning 66/22 kv i Hubakken transformator et 66 kv bryterfelt i Åfjord transformatorstasjon nødvendig høyspenningsanlegg TEN gis i tillegg tillatelser til utvidelse av eksisterende trafo (SF 6-anlegg) på Hubakken med 3 stk. 132 kv bryterfelt og 2 stk. 132/22 kv 20 MVA transformatorer samt nødvendige høyspent apparatanlegg. Hubakken trafo vil samle linjene fra Harbaksfjellet vkv. og Kvenndalsfjellet vkv RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 8 av 45

9 2 Innledning Tiltakets navn Organisasjonsnr kv kraftledning fra Hubakken transformatorstasjon til Åfjord sentralnettstasjon Adresse Kontaktinformasjon byggefase Postboks 9480 Sluppen 7496 Trondheim Kontaktperson: Sigurd Aamodt Tlf: Prosjektleder byggefasen: Sigurd Aamodt Tlf: Byggeleder: Christian Hafsmo Tlf: Fagkompetanse miljø og landskap: Jon Anders Krokann Tlf: Konsesjonsvilkår Anleggskonsesjonens vilkår Tabell 1: Konsesjonsvilkår. Vilkår Vilkårets innhold Status Trasé Hubakken- Åfjord Utforming Hubakken trafo Utforming Åfjord trafo Mobil trafo Hubakken Kraftoverføringen skal bygges i trasé jf. kart merket 132 kv Hubakken transformatorstasjon-åfjord transformatorstasjon av dato Utvidelsen av Hubakken trafo skal i hovedsak bygges som vist på «skisse utvidelse Hubakken» vedlagt anleggskonsesjonen Kontrollanlegget skal i hovedsak utformes som vist i «Kontrollhus TEN, vindkraft Storheia» vedlagt anleggskonsesjonen Plassering av den mobile transformatoren i Hubakken framkommer av kart merket «vedlegg 4 kartskisse» vedlagt anleggskonsesjonen 1. Varighet Inntil Fornyelse Fortsatt drift skal omsøkes senest 6 mnd. før konsesjonen utløper. Ikke ønske om fornyelse skal meldes med samme frist. 3. Bygging Anlegget skal være ferdigstilt, bygget iht. konsesjonen og idriftsatt innen Konsesjonen bortfaller dersom fristen for ferdigstillelse, bygging og idriftsettelse ikke overholdes. 4. Drift Konsesjonæren skal stå for driften og plikter å gjøre seg kjent med de til enhver tid gjeldende regler for driften. Bytte av driftsansvarlig selskap krever overføring av konsesjon. Skille mellom eierskap og drift krever også godkjenning fra NVE. Godkjenning kan gis etter søknad. 5. Nedleggelse Nedleggelse mens konsesjonen løper skal omsøkes til NVE. Nedleggelse kan ikke skje før vedtak om Konsesjonskartet er gjengitt i figur 2. Det lages en separat MTA og innsendelse til NVE for Hubakken trafo. Utforming i Åfjord sentralnettstasjon inngår i Statnetts MTA. Det lages en separat MTA og innsendelse til NVE for Hubakken trafo RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 9 av 45

10 2 Innledning riving er fattet. 6. Endring av NVE kan fastsette nye vilkår for anlegget dersom det konsesjon foreligger sterke samfunnsmessige interesser. 7. Tilbakekall av Konsesjonen kan trekkes tilbake dersom konsesjon konsesjonæren tas under konkursbehandling, innleder gjeldsforhandling, eller på annen måte blir ute av stand til å oppfylle sine plikter etter konsesjonen. 8. Overtredelse Ved overtredelse av konsesjonen eller dens vilkår av konsesjonen kan NVE bruke de til enhver tid gjeldende eller reaksjonsmidler. NVE kan også i slike tilfeller på konsesjonsvilkår ethvert tidspunkt pålegge stans i bygging. 9. Miljø-, Anlegget skal bygges, drives, vedlikeholdes og transport- og nedlegges iht. en MTA som utarbeides av anleggsplan konsesjonæren og godkjennes av NVE før (MTA) anleggsstart. Planen skal utarbeides iht. NVEs veileder. TEN skal utarbeide planen i kontakt med berørt kommune, grunneiere og andre rettighetshavere. Planen skal gjøres kjent for entreprenører. Konsesjonæren har ansvaret for at planen følges. Anlegget skal til enhver tid holdes i tilfredsstillende driftsmessig stand iht. MTA og evt. andre vilkår/planer. Konsesjonæren skal foreta en forsvarlig opprydding og istandsetting av anleggsområdene, som skal være ferdig senest to år etter at anlegget eller deler av anlegget er satt i drift. Tilsyn er tillagt NVE. Utgifter ved godkjenning av planen og til tilsyn dekkes av konsesjonæren. Ved behov for planer etter andre vilkår, kan disse inkluderes i MTA. Konsesjonæren skal avklare undersøkelses-plikten etter kml. 9 før MTA blir godkjent. Ut over det som står i veilederen skal MTA spesielt beskrive og drøfte hvordan og når anleggsarbeidet for legging av kabelen over Stordalselva skal gjennomføres. 10. Kabel over Kabelen over utløpet av Stordalselva skal legges i Stordalselva perioden 1. desember-1. april og uten avbrudd for å ikke forstyrre oppgang av fisk og smoltutvandringen. Kabelen skal legges i brakkvannssonen slik at elvemusling ikke berøres. 11. Trasérydding Skogrydding skal begrenses så langt det vurderes hensiktsmessig for å dempe direkte innsyn til traseen og ivareta naturmangfoldet. Gjensetting bør prioriteres der traseen krysser prioriterte naturtyper, der det er satt vilkår om kamuflerende tiltak og i krysningspunkter med vei og merkede turstier. Gjennomføring av skogrydding skal omtales i MTA. 12. Riving av Eksisterende 66 kv Hubakken-Åfjord Se kapittel og 10. Se kapittel 4.6. Se kapittel 5.3 Skogrydding og kapittel 6 Naturmangfold RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 10 av 45

11 2 Innledning eksisterende anlegg transformatorstasjon skal saneres, jf. energilovforskriften 3-4 d. Alle synlige konstruksjoner skal fjernes. Ved riving skal TEN gjøre en tilstandsvurdering av representative anleggsdeler og komponenter som gir et bilde av tilstanden på de anlegg som saneres. En oppsummerende rapport skal sendes NVE. 13. Kart NVE skal oversendes et kart på papir og digitalt som viser 132 kv Hubakken-Åfjord [og et som viser 132 kv Straum-Hofstad] med tilhørende transformatorstasjoner og koblingsanlegg. Kartene skal også oversendes digitalt. 14. Samarbeid mellom konsesjonærer på Fosen og Namdalen Annet TEN skal koordinere sine forberedelser til investeringsbeslutning med andre vindkraft- og kraftledningsaktører i regionen. Punkt 1 [Straum trafo] og 2 [Hubakken trafo] i anleggskonsesjon [samlekonsesjon for Fosen] bortfaller ved idriftsettelse. Dvs. Statnett SF, Fosen Vind AS og Sarepta Energi AS RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 11 av 45

12 2 Innledning Figur 2. Konsesjonskart RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 12 av 45

13 2 Innledning 2.4 Flom- og skredfare Selv om byggteknisk forskrift (TEK 10) ikke gjelder for tiltaket (se kapittel 2.5.1) er det fornuftig å ha gjort en vurdering av tiltakets sikkerhet mot naturpåkjenninger som flom, stormflo, skred mv. Dette gjelder spesielt for plassering av trafo og koblingsstasjoner. Som figur 3 viser, ligger de to transformatorstasjonene utenfor aktsomhetsområder for skred. Deler av eksisterende og ny linje går i skredutsatte områder, spesielt gjelder dette langs vestsida av Mørrivatnet. Håndtering av risiko for skred skal inngå som et særskilt tema i utbyggers og entreprenørers SHA-plan med risikovurdering. Det framgår ellers av NVE Atlas at linjetraseen også går gjennom aktsomhetsområder for flom, for jord- og flomskred og et par områder med kjent kvikkleireforekomst. Disse risikoene må også behandles i SHA-plan med risikovurdering RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 13 av 45

14 132 kv kraftledning Hubakken trafo Åfjord sentralnettstasjon multiconsult.no 2 Innledning Figur 3. Aktsomhetskart for snøskred og steinsprang. WMS-tjeneste fra NVE RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 14 av 45

15 2 Innledning 2.5 Status for andre planer og tillatelser Plan- og bygningsloven Anlegg for overføring og omforming av elektrisk energi med anleggskonsesjon er unntatt fra planog bygningsloven med unntak av lovens kapitler 2 (kartgrunnlag) og 14 (konsekvensutredninger), jf. pbl Tiltakets forhold til gjeldende plan er dermed irrelevant og byggesak er ikke et tema. Byggteknisk forskrift (TEK 10) gjelder heller ikke for slike tiltak. En annen sak er at det ut i fra sikkerhetsmessige grunner og hensyn til omgivelsene vil være fornuftig i størst mulig grad å oppfylle krav i TEK 10 så langt de passer. Kommunedelplan for Åfjord sentrum har regulert deler av linje-/kabeltraseen. Figuren under viser utsnitt fra planen. Figur 4. Utsnitt fra kommunedelplan Åfjord sentrum, vedtatt RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 15 av 45

16 2 Innledning Kulturminneloven Tiltaket er per dato ikke endelig avklart mhp. kulturminnelovens 9. Sametinget har ikke merknader, og med bakgrunn i tidligere dialog forventes det tilsvarende klarering fra NTNU Vitenskapsmuseet. Fylkeskommunen vil gjennomføre arkeologisk registrering for en del av jordkabeltraseen nær et freda kulturminne, men har ellers ikke merknader. Se nærmere omtale i kapittel Naturmangfoldloven Den konsesjonsgitte traseen berører ikke verneområder, utvalgte naturtyper eller funksjonsområder for prioriterte arter. En forekomst av den viktige naturtypen kystgranskog berøres, men denne naturtypen er ikke en «utvalgt naturtype» med særskilt beskyttelse etter naturmangfoldloven. Forholdet til naturtypeområder for kystgranskog og andre naturverdier, bl.a. elvemusling, omtales nærmere i kapittel Forurensningsloven Med mulig unntak for kommunal tillatelse til avløpsvann fra anleggsrigg vil det ikke bli nødvendig med særskilte utslippstillatelser etter forurensningsloven. Søl eller større utslipp av olje og drivstoff kan få negative miljøkonsekvenser. Dette skal ivaretas gjennom tiltak for forebygging og aksjonering ved akutt forurensning. Alt avfall skal samles inn og leveres godkjente mottak. Se nærmere omtale i kapittel Havne- og farvannsloven Tiltaket omfattes av havne- og farvannslovens 27 hva gjelder kabel i sjø og luftspenn over sjø. Åfjord kommune er myndighet etter loven for de berørte sjøarealene. Det må innhentes tillatelse fra kommunen som havnemyndighet for tiltakene Vegloven Det skal ikke etableres nye avkjørsler til offentlig veg eller endres bruk av eksisterende avkjørsler, jf. veglovas 40. Ny 132 kv kraftledning skal krysse fv. 50 i kabel, fv. 715 fire-fem ganger i luftspenn og fv. 51 en gang i luftspenn. Særskilte tillatelse fra regionvegkontoret må innhentes i den grad det er påkrevd, jf. veglovas 29, 30 og Motorferdselloven Kraftverk og kraftlinjer regnes som «offentlige anlegg» etter motorferdsellovens 4 første ledd bokstav e, uavhengig av hvem som bygger dem. Bruk av motorkjøretøy på barmark og snøføre samt bruk av luftfartøy (helikopter) er etter nevnte bestemmelse tillatt uten særskilt tillatelse for nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift. Miljødirektoratet har uttalt at den direkte hjemmelen gjelder fra MTA (energilovkonsesjoner) eller detaljplan miljø og landskap (vassdragskonsesjoner) er godkjent av NVE. NVE åpner for enkeltgodkjenning av tiltak forut for komplett MTA, som også utløser den direkte hjemmelen til motorferdsel. Alternativt må før slik godkjenning innhentes særskilt tillatelse/dispensasjon fra kommunen RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 16 av 45

17 2 Innledning Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder Kravet om rapportering omfatter utenfor tettbygd strøk alle konstruksjoner med en høyde over bakken eller vannet på 15 meter eller mer. I tettbygd strøk omfattes en høyde på 30 m eller mer. Alle luftfartshinder skal rapporteres til Kartverket, som fører Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL), senest 30 dager før oppføringen starter. Kravet om merking omfatter permanente konstruksjoner med en høyde på 60 m eller mer, for luftledninger begrenset til luftspenn der over 100 m sammenhengende lengde er over slik høyde. Luftfartstilsynet kan etter en konkret vurdering utvide merkekravene også for andre objekter. Den nye 132 kv kraftledningen fra Hubakken trafo til Åfjord sentralnettstasjon vil utløse krav til rapportering for større deler av strekningen, men ikke krav om merking Grunneiere og rettighetshavere Den nye 132 kv kraftledningen fra Hubakken til Åfjord berører ca. 20 grunneiendommer. Grunneierne er orientert om prosjektet ved skriftlig orientering og møter. Olje- og energidepartementet har gitt samtykke til forhåndstiltredelse i vedtak den 14. april I samarbeid med grunneiernes advokat er det utarbeidet erstatningsforutsetninger og avtaleforutsetninger. Grunn og skog i linjetraseen er registrert av ekstern skogsakkyndig. Ut fra dette vil det bli utarbeidet avtaleforslag med erstatningstilbud til den enkelte grunneier. Avtaletilbudene vil bli sendt i løpet av sommeren De grunneierne som ikke aksepterer avtaletilbudet, vil få sin sak behandlet ved rettslig skjønn, foreløpig berammet til oktober Andre forhold Verna vassdrag Norddalselva (135/2) ble vernet i 1973 og ligger i verneplan for vassdrag Verneplan I. Vassdraget ligger i Åfjord kommune, og har utløp ved tettstedet Årnes. Vernegrunnlaget er den kystnære beliggenhet på Fosen, der vassdragets elver, vann og myrer er viktige deler av et attraktivt og variert landskap. Stort naturmangfold er knyttet til elveløpsform, geomorfologi, botanikk, landfauna og vannfauna, og friluftsliv er viktig bruk i vassdraget. Figur 5. Utløpet av Norddalselva i Årnes med nedbørsfeltet skravert RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 17 av 45

18 2 Innledning Linje og kabel vil ikke komme i berøring med nedbørsfeltet, men ved kryssing av elvemunningen har det vært viktig å minimere inngrep i terreng og vegetasjon. Det forventes at vassdragets nedre del ligger i Klasse 1 (RPRs forslag til klasseinndeling), der «inngrep som er til skade for pedagogiske verdier, friluftslivsverdier, herunder fiske og framkommelighet i og langs vannstrengen, eller opplevelsesverdier, bør unngås». Rydding av kantskog i strandsonen omtales i kapittel 5.3 Skogrydding. 2.6 Framdriftsplan Tabell 2. Framdriftsplan. Milepæl Tidspunkt Oppstart skogrydding 1. juni 2017 Oppstart 132 kv kabling Hubakken trafo - Melan Q Oppstart 132 kv linjebygging Melan Åfjord Q trafo Ferdigstilling inkludert opprydding 30. september 2019 Invitere NVE på tilsyn September 2017, 2018, 2019 Innsending ferdigrapport til NVE Januar RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 18 av 45

19 3 Planprosessen 3 Planprosessen Tabell 3. Dokumentasjon av planprosess, jamfør krav om involvering. Berørt part/interesse Type involvering Dato Åfjord kommune Kontinuerlig dialog med kommunen, spesielt mht. koordinering av 132 kv kabling ved Årnes sentrum. Egen avtale om forlengelse av 132 kv kabel Grunneiere iht. konsesjon Reindrifta Kulturminnemyndighetene ved Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK), Sametinget og NTNU Vitenskapsmuseet Nye berørte etter endringer fra konsesjon Brev samt møter. Et 3. møte skal gjennomføres før sommeren Ikke vært behov for spesifikk dialog i etterkant av høring av konsesjonssøknad og Skriftlig dokumentasjon STFK Ingen - - Sametinget NTNU (ventes snart) RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 19 av 45

20 4 Beskrivelse av tiltak og arealbruk 4 Beskrivelse av tiltak og arealbruk Tabell 4. Grunnlagsdata for anlegget. Komponent Lengde nett-trasé Endelig utbyggingsløsning 9,7 km 2,3 km 2,9 km 4,5 km Spenningsnivå 132 kv 132 kv Tverrsnitt Mastetype Spenningsnivå mv. i Hubakken transformatorstasjon Midlertidige anlegg Spenningsnivå og effekt i Åfjord transformatorstasjon Som angitt i konsesjonen Som angitt i konsesjonen Inngår i egen MTA for Hubakken trafo Mobil trafo inngår i egen MTA for Hubakken trafo. Bryterfelt i Åfjord trafo inngår i Statnetts MTA. Inngår i Statnetts MTA for Åfjord transformatorstasjon Konsesjonsgitt utbyggingsløsning Ca. 9,5 km kraftoverføring, bestående av ca. 2,1 km jordkabel Hubakken-Melan ca. 2,0 km luftlinje Melan-Mørre ca. 5,6 km luftlinje Mørre-Åfjord trafo Jordkabel minimum 800 mm 2 Luftline Al Kompositt H-master med mørke traverser i aluminimum eller stål fra Melan til Mørre, stålmaster med vertikalt lineoppheng fra Mørre til Åfjord trafo 1 stk. 132/22 kv 25 MVA transformator 3 stk. 132 kv bryterfelt Nødvendig høyspent apparatanlegg Utvidelse av bygningen med 20 m 2 1 stk. 66/22 kv 15 MVA mobil transformator i Hubakken trafo 1 stk. 66 kv bryterfelt i Åfjord trafo 3 stk. 132 kv bryterfelt 1 stk. 132/66 kv 70 MVA transformator 3 stk. 66 kv bryterfelt 1 stk. 66/22 kv 25 MVA transformator 5 stk. 22 kv bryterfelt Bygg for kontrollanlegg og 22 kv bryterfelt Nødvendig høyspenningsanlegg kv kraftledning, luftledning De 39 prosjekterte mastene fordeler seg som følger: 17 komposittmaster fra Melan til Mørre (M1-M17) 21 stålmaster fra Mørre til Åfjord trafo (M18-M39) Generell masteutforming for komposittmast og stålmast framgår av figurene under. Komposittmaster bygges med bardunering i vinkler mv., mens stålmaster bygges helt uten bardunering RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 20 av 45

21 4 Beskrivelse av tiltak og arealbruk Figur 6. Eksempel på utforming av kompositt H-mast. Kryssavstivning (en X i metall mellom bena) og/eller bardunering kan bli aktuelt på noen mastepunkt. Figur 7. Eksempel på utforming av stålmast RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 21 av 45

22 4 Beskrivelse av tiltak og arealbruk Uttransport av master og materiell er omtalt i kapitlet om transport. Masteplassering, linjetrasé og spesielle anleggsområder for mastemontering framgår av detaljplankart i vedlegg kv kraftledning, jordkabel Fra Hubakken trafo og til Pålhammaren/Melan legges kraftoverføringen som jordkabel. Ca. 225 meter (horisontalt) legges i trekkerør som bores og dras inn i løsmasser under kryssingen av elv/sjø ved utløpet av Stordalselva i Årnes/Åfjord sentrum. Det er ikke behov for landfester fordi kabelen fortsetter i jordgrøft på begge sider av elv/sjø og dermed blir godt innfestet. Nord for elva og til Hubakken trafo legges 132 kv-kablene i felles grøft med ny 22 kv, sør for elva og til Melan i grøft uten 22 kv. Kablene skal i utgangspunktet legges ved siden av hverandre i ett plan, men der det evt. er nødvendig med en smalere framføring vil en legging i to plan bli brukt. Se figurer under. Sør for elva vil grøft i ett plan bli noe smalere når 22 kv kabel utgår, mens en evt. utlegging i to plan vil ha uendret bredde fordi denne defineres av 132 kv-kablene i nederste plan. Kabeltraseen for 132 kv framgår på detaljplankart i vedlegg. Figur 8. Snitt kabelgrøft i 2 plan, med 2 sett á 3 stk. 132 kv kabler, 1 stk. 22 kv kabel, 2-3 stk. fiberrør og 1 stk. 125 mm reserve kabelrør. Figur 9. Snitt kabelgrøft i 1 plan, med 2 sett á 3 stk. 132 kv kabler, 1 stk. 22 kv kabel, 2-3 stk. fiberrør og 1 stk. 125 mm reserve kabelrør RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 22 av 45

23 4 Beskrivelse av tiltak og arealbruk Midlertidig arealbruk ved kabellegging er omtalt i kapittel 5.2, transport i kapittel Utvidelse av Hubakken trafo Dette vil bli beskrevet på et senere tidspunkt i en egen MTA. 4.4 Installasjoner i Åfjord sentralnettstasjon TENs konsesjonsgitte permanente og midlertidige installasjoner i Åfjord sentralnettstasjon inngår i Statnetts MTA for Åfjord sentralnettstasjon. 4.5 Veier og baseplasser Det skal ikke bygges nye veier eller andre tilhørende anlegg i konsesjonærens regi i forbindelse med ny 132 kv Hubakken-Åfjord. Åfjord kommune har et ønske om å bygge en veiatkomst vest for Åsmundvatnet, og kabeltraseen er planlagt slik at den vil ligge langs siden av en slik veiatkomst på deler av kabelstrekningen. Det ser i skrivende stund ut til at denne kommunale veien vil realiseres først etter at kabelen er lagt. Midlertidige baseplasser er omtalt i kapittel 5.2. Bruk av eksisterende veinett og kjøring i terrenget framgår i kapittel 8 og på detaljplankart i vedlegg. 4.6 Sanering av 66 kv kraftledning mellom Hubakken trafo og Åfjord sentralnettstasjon Totalt 71 tremaster (og en «bukk» på portalbygget til Mørre kraftverk) fordelt på en 9,2 km lang luftlinjetrasé med eksisterende 66 kv skal demonteres mellom Hubakken trafostasjon og Åfjord sentralnettstasjon. Mellom Melan og Hubakken trafo er mastene dobbeltkurs med 66 og 22 kv. Saneringen innebærer at alle synlige konstruksjoner (master, liner, barduner etc.) blir fjernet. Mastene må være ferdig revet innen byggingen av ny 132 kv linje Hubakken-Åfjord kan påbegynnes. Eksisterende 66 kv kraftledning består i all hovedsak av kreosotimpregnerte trestolper med tretraverser og glassisolatorer. I forbindelse med vedlikehold av ledningen er enkelte tretraverser byttet ut med aluminium- eller ståltraverser. Enkelte kjeder har blitt byttet fra glass til komposittisolatorer. Ledningen har mange forskjellige mastetyper, herav nevnes H, H3, 3A og 2A. Noen vinkelmaster er bardunerte og andre vinkelmaster er montert med strever. Det er også noen kabelmaster. Ved demontering: skal alt materiell fjernes tillates det å kappe stolper under terreng (min. 20 cm, gjenfylles) skal stedlige masser benyttes til tildekking tillates bardunbolter i fjell kappet i terrenghøyde (ingen skarpe kuttflater) skal bardunbolter i jord kappes under terreng (min. 20 cm) og gjenfylles av endeavslutninger mot kabelendemaster skal kabler kappes/blindes og graves ned ved endemastene skal demonterte liner spoles opp skal også evt. materiellrester etter tidligere ledningsmontasje og vedlikehold langs linja tas med og fjernes på samme måte som øvrig materiell RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 23 av 45

24 4 Beskrivelse av tiltak og arealbruk skal alt demontert materiell sorteres og leveres til godkjent mottak Arbeidet medfører begrensete inngrep i marka, men en god del transport. Terrenget langs vestsiden av Mørrivatnet er særlig bratt og ufremkommelig, og rivningsarbeidet på denne strekningen krever bruk av båt/lekter. Transport er nærmere omtalt i kapittel 8, se også detaljplankart i vedlegg. 4.7 Endret arealbruk ift. konsesjon og reguleringsplan, avklaringer Det er ingen endringer i permanent og midlertidig arealbruk fra siste konsesjonsendringssøknad og gjeldende konsesjon. 4.8 Andre endringer ift. konsesjonen Konsesjon Endring Begrunnelse, avklaringer Kabel over Stordalselva skal iht. konsesjonens vilkår 10 legges i perioden og uten avbrudd av hensyn til opp- og nedvandring av fisk. Kabelen skal legges i brakkvannssonen slik at elvemusling ikke berøres. Kabler ønskes lagt høsten 2017 ved løsmasseboring under elv/sjø. [Kabeltraseene ligger utenfor areal for elvemusling.] Av hensyn til tidsplanen er det nødvendig å få på plass elvekrysninger med 22 og 132 kv kabler høsten Ved løsmasseboring unngås direkte inngrep i elvebunnen og oppvirvling som kan påvirke opp- og nedvandring av fisk. Ved en slik bytte av metode mener konsesjonær det er forsvarlig å gi unntak for vilkåret om tidsvindu i konsesjonen, som tar utgangspunkt i mudring/nedgraving. 4.9 Konsekvensutredninger og fagrapporter Statkraft, Sarepta, TrønderEnergi, Samordnet nettilknytning av vindkraftverk sør for Roan (Harbaksfjellet, Kvenndalsfjellet, Storheia, Roan), Åfjord og Roan kommuner. Konsesjonssøknad. 94 s. Statkraft, Sarepta og TrønderEnergi, Samordnet nettilknytning av fire vindkraftverk sør for Roan, tilleggsøknad for nye traséalternativer, tilleggsutredninger. 82 s RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 24 av 45

25 5 Terrenginngrep og istandsetting 5.1 Permanente anlegg 5 Terrenginngrep og istandsetting Komposittmaster monteres som hovedregel ved nedsprenging/nedgraving av fundamentrør for hvert stolpebein. Fundamentrørene flukter med bakken. Mastene settes senere ferdig monterte ned i disse fra helikopter. Berørt terreng skal tilbakeføres helt inn til fundamentrør/stolpefot. 5.2 Midlertidige anlegg Stålmaster monteres også ferdig monterte, men på bolter som enten er gyset fast i borete hull i fjellet eller inngår i mer opparbeidete, støpte fundamenter der grunnforholdene er dårlige. Fundamentets høyde skal ikke overstige 50 cm over bakkenivå. Berørt terreng skal tilbakeføres, men ikke helt inntil fundamentet siden dette erfaringsmessig gir økt fare for korrosjon. Jordkabel legges på land i kabelgrøft, jf. grøftetverrsnitt i figur 8 og 9. I tillegg til en grøftebredde på 2-3 meter i overkant, legges det opp en voll med grøftemasser på en side av grøfta og det blir en kjøretrasé for gravemaskin mv. langs den andre grøftekanten. Hele det berørte arealet skal tilbakeføres. Under elva legges kablene i nedborete PE vannrør. For luftlinjebyggingen planlegges det brukt 1 rigg-/monteringsområde for master. Videre vinsj- /trommelplass ved 3 master: endemastene og ved M17 (sørligste komposittmast). For jordkabelen planlegges det 4 kabellengder, noe som medfører 2 plasser for vinsjing/tromling/kabelskjøting mellom endene ved Hubakken trafo og M1 på Melan. Det trengs også 2 riggplasser for løsmasseboring av kabelen under elv/sjø, den på nordsida ved Frønes fungerer også som plass for vinsjing/tromling/skjøting. Tabell 5. Midlertidige anleggsområder, oversikt og håndtering etter bruk. Navn Type Arealbruk i dag Tiltak Mørreaunet/ved Rigg-/montering Innmark Ingen Mørrevatnet M1 Vinsj-/trommelplass line og Utmark Evt. opparbeiding fjernes kabel M17 Vinsj-/trommelplass line Utmark Evt. opparbeiding fjernes M39 Vinsj-/trommelplass line Opparbeidet Ingen veikant Hubakken trafo Vinsj-/trommelplass kabel Opparbeidet tomt Ingen S for Monstadvegen Vinsj-/trommelplass kabel Utmark Evt. opparbeiding fjernes (fv. 50) S for Vinsj-/trommelplass kabel Innmark Evt. opparbeiding fjernes Åsmundvatnet Furuholmen Bore-/vinsjeplass kabel Utmark Evt. opparbeiding fjernes sjøkant Vorpa sjøkant Bore-/vinsjplass kabel Utmark Evt. opparbeiding fjernes Atkomsttraseer for transport er nærmere omtalt i kapittel 8, skogrydding omtales i kapittel RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 25 av 45

26 5 Terrenginngrep og istandsetting Tabell 6. Tiltak for å avbøte skader fra terrenginngrep. Tiltak Ansvarlig Frist Terrengskader ved transport skal forebygges, jf. kapittel 8. Entreprenør Løpende Entreprenøren har kontraktsfestet krav om at anleggs- og riggområder, herunder atkomstveier, istandsettes mest mulig i tråd med opprinnelig tilstand før området forlates. Ved avslutning av operasjoner som skogrydding og mastefundamentering skal området og terrengskader (minimum 30 cm dybde sammenhengende over 10 meters lengde) snarest mulig istandsettes, og da senest innen 3 måneder med mindre annet er særskilt avtalt med byggherren. Ved graving av kabelgrøfter over innmark skal matjordlaget ikke fjernes i kjøretrasé langs grøfta. Ved graving av kabelgrøft i utmark kan det gjøres mindre planeringstiltak for å sikre atkomst langs grøfta. Slike punktinngrep skal søkes tilbakeført, se under. Der det ikke er bart fjell ved mastefundamentering skal vekstlag/toppjord legges til side før inngrep og legges tilbake omkring mastefundamentet (men ikke helt inntil fundamentbolter for stålmaster) for å sikre rask og naturlig revegetering. I områder utsatt for erosjon/utvasking eller med større kjøreskader skal ekstra tiltak som tilføring av ekstra jord eller forsiktig gjødsling vurderes. Tilsåing skal primært unngås, skal evt. skje med en egnet frøblanding hva gjelder arter, høydetyper og proveniens, og skal forhåndsklareres med byggherre. Byggherre skal godkjenne at anleggsskadene er tilfredsstillende istandsatt. Dette skal foreligge før entreprenørens sluttoppgjør. Entreprenør Entreprenør Entreprenør Byggherre 3 mnd. etter avsluttet arbeid Løpende Løpende Før sluttoppgjør 5.3 Skogrydding Målsetning Anleggsarbeidet skal gjennomføres ut fra følgende føringer: Generelle krav skogryddingen skal utføres i tråd med gitte konsesjonsbestemmelser skogryddingen skal gjennomføres med begrensede ulemper for jordbruk, skogbruk og reindrift det skal tas særlig hensyn til viktige naturtyper og kantsoner (langs vann og vassdrag, myr, stier, veier, kulturlandskap og bebyggelse) vegetasjonsrydding skal ikke foretas ut over det planlagte omfang Skogryddingen skal utføres så skånsomt som mulig, og sent- og lavtvoksende vegetasjon skal søkes spart. Beiteplanter for hjortevilt (ROS-artene rogn, osp og selje) skal spares og evt. toppkappes i linjetraseen. Stående døde trær og trær med reirfunksjon under sikkerhetshøyden skal stå igjen RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 26 av 45

27 5 Terrenginngrep og istandsetting Ved hogst skal entreprenør sørge for at eksisterende turstier, skiløyper, vassdrag og åpne grøfter ryddes for hogstavfall umiddelbart etter hogst, evt. istandsettes. Nyttbart virke skal transporteres til bilvei, såframt slik transport ikke vil medføre fare for vesentlige terrengskader Konsesjonskrav Konsesjonskrav nr. 11 «Trasérydding» krever begrenset skogrydding så langt det vurderes hensiktsmessig for å dempe direkte innsyn til traseen og ivareta naturmangfoldet. Gjensetting skal særlig vurderes gjennom prioriterte naturtyper, der det evt. er satt vilkår om kamuflerende tiltak (ikke gitt slike vilkår her) og ved kryssing av vei og merka turstier Rydde- og skjøtselsplan for skog Linjetraseen skal som hovedregel ryddes i et 25 m bredt belte. Den eksisterende ryddegata for dagens 66 kv er m bred. Særlige hensyn langs traseen framgår på detaljplankart i vedlegg. Langs traseen vil vedlikeholdsrydding skje med 5-8 års intervaller. Rydding og skjøtsel av skog omkring en utvidet Hubakken transformatorstasjon inngår i egen MTA for Hubakken. Skogskjøtsel omkring Åfjord sentralnettstasjon inngår i Statnetts MTA Vegetasjonsskjermer Det er ikke definert egne arealer for vegetasjonsskjermer Hogst for atkomst til linjetraseene På detaljplankart i vedlegg er det angitt aktuelle atkomsttraseer til mastepunkt for ny 132 kv og til mastepunkt på eksisterende 66 kv som skal rives. Det kan i noen grad bli nødvendig med begrenset hogst/plukkhogst av trær for å muliggjøre atkomst på enkelte deler av disse traseene Oppfølging og tiltak i anleggs- og driftsfasen Tabell 7. Tiltak for å avbøte skader ved rydding av skog. Tiltak Ansvarlig Frist Transport se kapittel 8. Hogstentreprenør Løpende Hogst og transport skal skje skånsomt slik at skader på gjenstående trær blir minst mulig, og slik at faren for jorderosjon reduseres. Vegetasjon skal søkes beholdt i kantsoner i linjetraseen mot vassdrag, stier, veier og bebyggelse. Der ryddebeltet for luftlinje krysser vassdrag skal et vegetasjonsbelte på noen meters bredde langs vassdraget med buskvegetasjon inntil 3 m høyde bevares (dersom slik vegetasjon fins) på begge sider av vassdraget. I arealet avgrenset som naturtypen kystgranskog, jf. detaljplankart i vedlegg, skal det tas følgende særlige hensyn: Ryddebeltet skal reduseres fra 25 m til maksimalt 20 meters bredde Ingen bakketransport utenom nødvendig atkomst tilknyttet skogrydding og fundamentarbeid på M32 og M33. Hogstentreprenør Hogstentreprenør Hogstentreprenør Linjeentreprenør Løpende Løpende Løpende RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 27 av 45

28 5 Terrenginngrep og istandsetting Sakte- og lavtvoksende vegetasjon, eks. einer og vier, skal spares så langt det er mulig. Stående døde trær og trær med reirhull under sikkerhetshøyden skal stå igjen, alternativt kappes i sikkerhetshøyden (høgstubbing) såframt det er forenlig med SHA-krav. Ved hogst skal eksisterende turstier, skiløyper og åpne grøfter ryddes for hogstavfall umiddelbart etter hogst Hogstavfall brukes som kjøreunderlag og/eller spres i ryddebeltet for rask nedbrytning I områder hvor det praktisk mulig å frakte nyttbart virke til bilvei kappes virket og fraktes til bilvei. På forhånd utvalgte lunningsplasser skal benyttes. Byggherre skal varsles slik at aktuell grunneier kan få beskjed om at virke kan hentes. I områder hvor terreng eller avstand gjør at frakt av nyttbart virke til bilvei ikke er praktisk mulig, skal virket kvistes, kappes i 2 m lengder og legges slik at det ikke er til hinder for anleggsvirksomheten eller allmenn ferdsel. Etter avtale med grunneier kan virket lunnes slik at grunneier selv kan transportere det ut. Hogstentreprenør Hogstentreprenør Hogstentreprenør Hogstentreprenør Hogstentreprenør Hogstentreprenør Løpende Løpende Løpende Løpende Før avsluttet hogst Før avsluttet hogst RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 28 av 45

29 6 Naturmangfold 6.1 Datagrunnlag 6 Naturmangfold Informasjonen i dette kapitlet er basert på følgende kilder: Samordnet nettilknytning av vindkraftverk sør for Roan. Naturmiljø og biologisk mangfold». ASK rådgivning. Husby, M., Eriksen, A., Kroglund, R. T., Østerås, T. R og Østnes, J. E Fosen vindkraft 1. Status for svartand, storlom, smålom, hønsehauk og hubro før bygging av vindkraftverk og kraftledninger. Høgskolen i Nord-Trøndelag, Utredning nr s. U.off.data fra Fylkesmannen og Artsobservasjoner i 2014 i forbindelse med rapporten over Naturbase per 6. april Kjente naturmangfoldverdier Traseen Hubakken-Storheia/Åfjord sentralnettstasjon berører landskapsregionene Fjordbygdene på Møre og i Trøndelag og Lågfjellet i Sør-Norge. Området domineres av harde, sure bergarter. Det er mye bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke og myrer. I lavereliggende områder er det mer løsmasser av morene og fjord-/havavsetninger. Det meste av tiltaket ligger skogsområder. Noen jordbruksområder og et boligområde blir også berørt. Klimaet er oseanisk med milde vintre, relativt lave sommer-temperaturer og mye nedbør ( mm/år). Tabell 6 og kart i figur 10 viser kjente (offentlig tilgjengelige) naturverdier nær linjetraseene. Data unntatt offentlighet er kort omtalt etter tabellen. Tabell 8. Beskrivelse av objekter i Naturbase nær linjetraseer Hubakken-Åfjord. Naturtype deles i utvalgte og viktige naturtyper (kun sistnevnte finnes her), arter i særlig stor forvaltningsinteresse (SS) og stor forvaltningsinteresse (S). Objektene framgår på oversiktskart under og på detaljplankart i vedlegg. Nr. i Naturtype Arter stor Beskrivelse figur forv.int. 1 Viktig, B Åsmundvatnet, naturtype poller, verdi B 2 SS S Vannrikse (VU sårbar) og dvergfalk (LC livskraftig, ansvarsart). Gulspurv (NT nær truet). Punktregistrering i/ved Åsmundvatnet 3 Viktig, B Hubekken nedre del, naturtype viktig bekkedrag, verdi B 4 SS Vipe (EN sterkt truet) og storspove (VU sårbar), områderegistrering SV for Åsmundvatnet 5 Viktig, B Frønes sør, naturtype brakkvannsdelta, verdi B 6 SS Elvemusling (VU sårbar, ansvarsart), områderegistrering i Stordalselva 7 Viktig, B Åfjorden, naturtype sterke tidevannsstrømmer, verdi B 8 SS Gråsisik (LC livskraftig, ansvarsart) og gråspett (LC livskraftig), punktregistrering ved Stordalselva 9 Viktig, B Svalan, naturtype strandeng og strandsump, verdi B 10 SS Elvemusling (VU sårbar, ansvarsart), områderegistrering i Arnvikelva 11 SS S Svartbak (LC livskraftig, ansvarsart) Fiskemåke (NT nær truet), punktregistrering ved Kvennabakken 12 SS Elvemusling (VU sårbar, ansvarsart), områderegistrering i Mørrielva 13 SS Laks (LC livskraftig, ansvarsart), punktregistrering i Mørrivatnet 14 SS Rognelundlav (NT nær truet), trønderflekklav (VU sårbar, ansvarsart) og gullprikklav (VU sårbar), punktregistrering i RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 29 av 45

30 6 Naturmangfold Mørrivatnet (skal være litt lenger sør i naturtypen) 15 SS Trønderflekklav (VU sårbar, ansvarsart), punktregistrering i Mørivatnet kystgranskog 16 SS Trønderflakklav (VU sårbar, ansvarsart), gullprikklav (VU sårbar) og rognelundlav (NT nær truet), punktregistrering i Mørivatnet kystgranskog 17 SS Gullprikklav (VU sårbar), punktregistrering i Mørivatnet kystgranskog 18 S Gubbeskjegg (NT nær truet), punktregistrering i Mørivatnet kystgranskog 19 Viktig, B Mørivatnet, naturtype kystgranskog, verdi B 20 S Hare (NT nær truet), områderegistrering i Garrabrekklia 21 Viktig, A Garrabrekklia, naturtype kystgranskog, verdi A Data fra HiNTs forundersøkelser på hubro, hønsehauk, storlom, smålom og svartand i området i 2014 viser én påvist hekkeplass for hønsehauk i nærområdet til linjetraseene. Mørrivatnet er for øvrig et mulig/tidligere kjent hekkevatn for smålom, men det ble ikke observert fugl her i Data unntatt offentlighet fra Fylkesmannen/Naturbase viser én kjent hekkeplass for vandrefalk nær linjetraseene. 6.3 Vurdering av anleggets berøring av naturmangfoldverdier Oversikten foran viser at ny 132 kv/eksisterende 66 kv passerer spesielt to områder med viktige naturverdier: strekningen Åsmundvatnet-Stordalselva og gjennom kystgranskogen opp fra Mørrivatnet. Forbi Åsmundvatnet vil 3 stk. 66/22 kv mastepunkt i vannkanten bli revet, ryddegata som i stor grad følger vannkanten vil få gro igjen og høyspentlinjer i to vertikalplan over utløpet av vatnet vil bli borte. Dette er svært positive endringer for sumpskog og fugleliv i og rundt Åsmundvatnet. Ny kabeltrasé planlegges lengre bort fra vannkanten og vil ikke direkte berøre kantsonen rundt vatnet. Kabeltraseen må graves over Hubekken, som i sin helhet inngår i viktige naturtyper samt har sjøørret. Det må ryddes skog i en ny trasé over Hubekken og forbi Åsmundvatnet, ved siden av dagens ryddegate, men på sikt er ikke kraftledningen til hinder for at begge ryddegatene får gro igjen. Planene om en kommunal vei kan imidlertid medføre en permanent åpen ryddegate langs kabeltraseen her. Forbi Åsmundvatnet vil kabelen følge eksisterende ryddegate over åker og åkerholme ned mot utløpet av samløpet av Norddalselva og Stordalselva. Dette er et strandengpreget område nesten uten trær. Kantvegetasjon er heller ikke framhevet som viktig i naturtypene som dekker krysningsområdet. Den valgte metoden med løsmasseboring av kablene gjør at man unngår mudring og mulige negative effekter på opp- og nedvandring av laks og sjøørret i anleggsperioden. Krysningspunktet ligger nedstrøms områdene med elvemusling i vassdraget. Visuelt unngår man luftspenn over elveutløpet slik det er i dag, jf. kommunens engasjement og økonomiske bidrag til kabling for å sikre dette. Dette vil også fjerne kollisjonsfaren for vannfugl som lommer, ender og svaner som gjerne trekker hyppig opp og ned vassdrag på næringssøk RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 30 av 45

31 132 kv kraftledning Hubakken trafo Åfjord sentralnettstasjon multiconsult.no 6 Naturmangfold Figur 10. Naturmangfoldverdier Hubakken-Åfjord. WMS av naturtyper og arter av stor forvaltningsinteresse fra Naturbase. Nr. viser til beskrivelse i tabell RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 31 av 45

32 6 Naturmangfold Transportkryssing av de elvemuslingsførende vassdragene Arnvikelva og Mørrielva er omtalt i kapitlet om transport. Gjennom kystgranskogen ved Mørrivatnet skal ny 132 kv bygges i etablert ryddegate etter dagens 66 kv. Dagens ryddebelte er m bred. Nytt ryddebelte skal som hovedregel være 25 meter. Av hensyn til naturtypen reduseres ryddebeltet gjennom denne til 20 meter. Den kjente hekkeplassen for hønsehauk ligger så langt unna linjetraseene at det ikke vurderes som nødvendig med noen særskilt hensynssone for å ivareta denne. For å ivareta den registrerte hekkeplassen for vandrefalk gis det en grovplassert anbefaling om tidsmessig styring av anleggsvirksomheten. 6.4 Konsesjonsvilkår Konsesjonen setter i punkt 9 vilkår om at krysningen av Stordalselva skal beskrives nærmere i MTA, Punkt 10 sier at kabel over elva skal legges i perioden og uten avbrudd for å ikke forstyrre opp- og nedvandring av fisk i vassdraget. Kabelen skal legges i brakkvannssonen slik at elvemusling ikke berøres. Punkt 11 sier at skogrydding skal begrenses så langt det vurderes hensiktsmessig, gjensetting prioriteres der traseen krysser prioriterte naturtyper, der det er satt vilkår om kamuflerende tiltak, og i krysningspunkt med vei og merka turstier. Gjennomføring av skogrydding skal omtales i MTA. 6.5 Oppfølging/tiltak i anleggs- og driftsfasen Krysning av Stordalselva er omtalt i kapittel 4.3, 4.8 og 5.1. Begrenset skogrydding gjennom berørte viktige naturtyper samt generelle hensyn til naturverdier i kantsoner langs vassdrag mv. er implementert i planen for skogrydding, se kapittel 5.3. Det er lagt inn en helikoptersone i detaljplanen for å sikre sårbare arter. Det er ellers gitt noen anbefalinger om tidsrom for gjennomføring hvor geografiske avgrensinger ikke er aktuelle. Tabell 9. Tiltak for å ivareta kjente naturverdier. Tiltak Ansvarlig Frist Transport og anleggsarbeid over Hubekken (utløpet av Åsmundvatnet) skal om mulig legges til vinteren, perioden Transport og anleggsarbeid langs Mørrifjorden skal om mulig legges utenfor den mest sårbare hekketida 15. mars-1. juli. Over Hubekken skal bredden på ryddebelte og anleggsområde minimeres slik at bekken og kantvegetasjonen blir minst mulig påvirket. Inngrepsgrense over bekken skal merkes i felt av TENs miljøkoordinator. Entreprenør Utbygger Entreprenør Utbygger Utbygger Entreprenør Vurderes i detaljert anleggsplan Vurderes i detaljert anleggsplan Før hogst på stedet RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 32 av 45

33 7 Kulturminner og kulturmiljø 7.1 Datagrunnlag 7.2 Områdebeskrivelse Askeladden (Riksantikvarens kartdatabase) 7 Kulturminner og kulturmiljø Kontakt med kulturminnemyndighetene (Sør-Trøndelag fylkeskommune, Sametinget og NTNU Vitenskapsmuseet) Området for linjetraseen mellom Hubakken og Åfjord sentralnettstasjon er et kystnært kulturlandskap med mange registrerte kulturminner. Nærliggende kulturminner er omtalt i tabell 8 og vist på kartet i figur 11 under. Kjente kulturminner framgår også på detaljplankart i vedlegg. Tabell 10. Oversikt over nærliggende, kjente kulturminner. Nr. henviser til nr. på kart i figur 11. Nr. Navn Beskrivelse Frønes Automatisk fredet, bosetning-aktivitetsområde, 9 enkeltminner innenfor lokaliteten Frønes Uavklart, arkeologisk minne, 1 løsfunn. Tidligere to gravhauger på stedet som er fjernet Furuholmen Uavklart, arkeologisk minne, 1 løsfunn (skafthulløks) Vorpa Automatisk fredet, gravminne, 1 enkeltminne (gravhaug) Nauståkeren Uavklart, arkeologisk minne, 3 enkeltminner. Gravfelt, funn av 2 sverd, kniv, skjoldbule Svebakken Uavklart, bosetning-aktivitetsområde, 1 enkeltminne (hustuft) Kuhammarvegen Ikke fredet, veganlegg. Verneverdig veg fra 1941 og 1970, representativ for område som krevde store sprengningsarbeider Mørre Automatisk fredet, gravminne, 1 enkeltminne (gravhaug) Mørre Uavklart, gravminne, fjernet samling med gravhauger. 7.3 Vurdering av anleggets berøring med kulturminner Av kjente kulturminner er det kun lokaliteten som blir direkte berørt av jordkabeltraseen slik den i skrivende stund foreligger. Kabeltraseen vil bli justert i samråd med fylkeskommunen slik at den går utenfor kulturminnet med sikringssone. Den justerte jordkabeltraseen nær dette kulturminnet vil bli undersøkt av fylkeskommunen med prøvestikk sommeren De andre kjente kulturminnene ligger slik til at de ikke vil bli berørt av anlegget eller atkomstveier. Det er opplagt et potensial for funn av hittil ukjente kulturminner i anleggstraseen, særlig for jordkabelstrekningen. 7.4 Konsesjonsvilkår Det framgår av konsesjonens vilkår 9 om MTA at konsesjonæren skal avklare undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 før MTA blir godkjent. 7.5 Målsetning Inngrep i freda kulturminner og kulturmiljø skal unngås RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 33 av 45

34 132 kv kraftledning Hubakken trafo Åfjord sentralnettstasjon multiconsult.no 7 Kulturminner og kulturmiljø Figur 11. Kjente kulturminner. WMS fra Askeladden RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 34 av 45

35 7 Kulturminner og kulturmiljø 7.6 Status for 9-undersøkelser Oppsummert er ikke kulturminnelovens 9 oppfylt for prosjektet, men forventes endelig avklart i løpet av sommeren. Alle de tre berørte kulturminnemyndighetene er oversendt en kartbladserie med inntegnet ny jordkabeltrasé, nye mastepunkt, mastepunkt som skal fjernes, riggområder for løsmasseboring (punkt) og planlagte atkomsttraseer. Fylkeskommunen har bedt om og fått digitale kartdata av samme. Sametinget har i e-post av svart at man ikke har merknader til planene. Nærmeste samiske kulturminne er en mulig samisk grav nær sørøstenden av Mørrivatnet, men det er liten fare for at tiltaket skal komme i berøring med dette. NTNU Vitenskapsmuseet har tidligere ( ) svart at man ikke kjenner til kulturminner under vann i dette området, og ikke har merknader til de foreløpige planene (før detaljprosjektering). Museet ba imidlertid om ny underrettelse ved endringer, og har foreløpig ikke svart på den tilsendte, detaljerte utbyggingsløsningen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har i e-post av oversendt varsel om arkeologisk registrering for ett område, der jordkabeltraseen går like vest for det freda kulturminnet Frønes. Fylkeskommunen skriver om øvrige del av tiltaket: «Når det gjelder de øvrige tiltakene er det vår vurdering at mesteparten av tiltakene er av beskjeden karakter og potensialet for konflikt med arkeologiske funn så lite at vi velger å henvise til den generelle aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8. Dersom det under arbeidet i marka skulle komme fram noe som kan være et fredet kulturminne, ber vi om at arbeidet stanses og at Sør-Trøndelag fylkeskommune blir varslet. Denne anmodningen må formidles til de som skal foreta de konkrete arbeidene i marka.» 7.7 Generelle krav Det skal utvises stor forsiktighet i områder med freda kulturminner/kulturmiljøer. Transport, lagring av materiell og opphold av personell skal foregå slik at kulturminner og kulturmiljø ikke skades. Det skal ved graving av jordkabeltrasé og stolpepunkt være bevissthet omkring muligheten for funn av kulturminner og stanseplikten. 7.8 Oppfølging/tiltak i anleggs- og driftsfasen Tiltak Ansvarlig Frist Transport og inngrep i kjente, automatisk freda kulturminner inklusive deres 5 m sikringssone skal unngås. Dette skal sikres ved merking i felt av alle nærliggende kulturminner før anleggsarbeid igangsettes i nærheten. Dersom det under arbeidet påtreffes noe som kan være et hittil ukjent, automatisk fredet kulturminne, skal arbeidet stanses straks på dette stedet og byggherren umiddelbart varsles. Byggherren varsler kulturminnemyndighetene. Entreprenøren må godta evt. justeringer som pålegges av kulturminnemyndighetene. Entreprenør Byggherre Entreprenør Byggherre Før anleggsstart nær (ca. 50 m) et kulturminne Umiddelbart ved funn RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 35 av 45

36 8 Transport 8.1 Målsetning 8 Transport All anleggstransport skal foregå så skånsomt som mulig for omgivelsene og ikke medføre fare for ferdsel i området. Jorderosjon, kjøreskader og vannforurensning skal i størst mulig grad unngås, og unødige støyplager for omgivelsene skal unngås. 8.2 Generelle krav Byggherren er ansvarlig for avtaler med grunneiere for bruk av veier, transportruter og baseplasser. Kartlagte traktorveier og kjørespor og aktuelle kjøretraseer på barmarksføre framgår av detaljplankart i vedlegg. Traseene kan brukes av entreprenør til nødvendig transport både på barmark og vinterføre. Atkomsttraseene er tegnet inn basert på topografisk kart og flybilder. Atkomsttraseene er ikke detaljgått, og kan derfor tilpasses litt av entreprenør ved første gangs bruk dersom forholdene på stedet krever det. Se mer spesifikke tiltak i tabell sist i kapitlet. Ved skogrydding kan klausuleringsbeltet langs linjetraseen benyttes til transport. Spesielle krav til skogrydding framgår i kapittel 5.3. Der det ikke er egne transportruter inn til mastepunkt, kan transport med terrenggående kjøretøy foregå innenfor klausuleringsbeltet langs linjetraseen med mindre annet framgår på detaljplankart i vedlegg. 8.3 Kjøretøy Aktuelle kjøretøy for transport og montering av stolper og kabler vil være: Beltegående gravemaskin, størrelse tilpasset oppgaven Muskeg eller lignende beltegående transportmaskin Selvgående borerigg, evt. borerigg på graver / traktor Standard 4- og 6-hjulinger Snøscooter Helikopter Skogrydding vil skje motormanuelt med skogstraktor e.l. i områder med lite ryddebehov/dårlig skog. Ved stort ryddebehov/større arealer med fullvokst skog kan skogsmaskin og lassbærer bli aktuelt. 8.4 Transportruter Godkjente transportruter er oppdelt som følger: Båt. Grovt angitt for nødvendig båttransport på Mørrivatnet. Dårlig bilvei. Opparbeidet bilvei ved Garrabrekka, men framgår foreløpig ikke som etablert bilvei på topografisk kart. Per mars 2017 ikke i tilstrekkelig stand for lave personbiler. Traktorvei. Opparbeidet i noen/ulik grad, eksempelvis ved langsgående grøfting. Kjørespor. Eksisterende kjørespor i terreng, men ikke opparbeidet med grøfter e.l. Innmark. Atkomst over innmark. Om mulig brukes åkerkant eller synlig avlingsvei RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 36 av 45

37 8 Transport Terreng. Urørt terreng, ikke spesielt bratt. Noe rydding av trær kan være påkrevd. Rigg- / monteringsplass o Mye av transporten vil skje fra rigg - / monteringsplass o Planlagt lokalisering er ved Mørreaunet ved Mørrevatnet Ved evt. behov for avvik fra de forhåndskartlagte transportrutene skal entreprenør avklare dette med byggherre. Byggherre ivaretar kontakten med grunneier Offentlig og privat bilvei Åpen bilvei er ikke særskilt synliggjort i kartet siden den framkommer på det topografiske bakgrunnskartet. 8.5 Bruk av helikopter Helikopter vil bli benyttet for uttransport av stolper fra lager-/rigg-/monteringsplass til stolpepunkt. Byggherre (evt. entreprenør etter avtale) sørger for avtale med grunneier om landing med helikopter på baseplass for mastemontering og helikopterbruk. Entreprenør plikter å innhente evt. andre nødvendige tillatelser for helikopterbruk. Entreprenør står også ansvarlig for at helikopterbruk utføres i henhold til MTA og for evt. ulemper eller skader som måtte oppstå. Det er i denne MTA ikke funnet nødvendig med særskilt angitte flyforbudssoner. Det forutsettes at flyging skjer fra riggplass og korteste vei langs linjetraseen. (Helikopterlandingsplasser ved anleggsvirksomhet er iht. forskrift om konsesjon for landingsplasser, BSL E nr. 1 d, unntatt fra konsesjonsplikt såframt landingsplassen ikke benyttes i mer enn ett år. To plasser innenfor 1 km regnes i denne sammenheng som samme landingsplass. Luftfartstilsynet kan likevel kreve konsesjon dersom støy- eller flysikkerhetsmessige hensyn tilsier det.) 8.6 Avbøtende tiltak ift. anleggstrafikk Tiltak Ansvarlig Frist Terrengskader skal forebygges og utbedres, jf. kapittel 5 Entreprenør Løpende Områder og barmarkstraseer som kan brukes framgår av Entreprenør Løpende detaljplankart i vedlegg. Ved skogrydding og linestrekk kan klausuleringsbeltet langs linjetraseen brukes til transport. På skikkelig vinterføre kan det ved behov, og forutsatt at det Entreprenør Løpende ikke gir terrengskader eller økt behov for rydding av skog, også brukes andre atkomsttraseer. Som hovedregel skal atkomstene for barmark også benyttes på vinterføre. Dersom entreprenør finner at en trasé ikke kan brukes, mens Entreprenør Løpende andre som ikke framgår på kartene er bedre, skal byggherre kontaktes. Byggherre avklarer endret bruk med grunneier og evt. NVE etter behov. Endret trasé skal ikke tas i bruk før det er gitt aksept fra byggherre. Dersom entreprenør finner at en trasé krever hogst ut over Entreprenør Løpende spredt plukkhogst, eller skjæring/fylling over kortere strekninger, skal byggherre kontaktes. Byggherre avklarer etter behov med grunneier og NVE. Slike inngrep skal ikke RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 37 av 45

38 8 Transport igangsettes før det er gitt aksept fra byggherre. Skjæringer/fyllinger skal tilbakeføres. Kryssing av Arnvikelva skal pga. elvemuslingsforekomst kun skje på eksisterende, faste krysningspunkt. Ved kjøring over vassdrag skal kantene ved behov forsterkes på egnet måte for å forebygge terrengskader. Slike krysningspunkt skal om nødvendig merkes (for å sikre at det ikke kjøres andre steder). På vei/traktorvei hvor det ikke er avtalt at byggherre kan stenge veien for allmenn/ikke avtalt ferdsel, skal bruk ikke være til vesentlig ulempe for andres ferdsel. Alle grinder skal lukkes etter passering i tida når husdyr normalt er på beite. Mulighet for lokale restriksjoner pga. vårløsning eller lignende må påregnes. Ved helikopterbruk skal flyging skje fra riggplass og langs linjetraseen, evt. over åpent vann/sjø. Entreprenør Entreprenør Entreprenør Entreprenør Entreprenør Entreprenør Løpende Løpende Løpende Løpende Løpende Løpende RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 38 av 45

39 9 Andre virkninger for miljø og samfunn 9 Andre virkninger for miljø og samfunn 9.1 Friluftsliv Datagrunnlag Informasjonen er hentet fra følgende kilder: Områdebeskrivelse Naturbase per Tiltaket berører ikke statlig sikra friluftslivsområder. Tiltaket berører ett kartlagt friluftslivområde, «Åsmundvatnet/Frønes» som er et viktig nærturterreng for bebyggelsen i Årnes/Monstad. Området inkluderer Brannåsen, Solbakkan friluftsområde, Åsmundvatnet og fjellknattene Svartflauget og Jovikfjellet langs sørsida av Monstadbukta. Solbakkan er tilrettelagt med gapahuk, toalett og sti derfra til Yolo treningssenter. Eksisterende 66 kv luftledning og ny 132 kv jordkabel krysser området vest for Åsmundvatnet (berører ikke merka sti) Målsetning Nærområder til anlegget skal fortsatt være attraktive for friluftslivsaktiviteter Vurdering/tiltak For det berørte friluftslivsområdet vil endringen fra luftlinje til jordkabel på sikt gi området et mer naturlikt preg. Relevante tiltak som også vil tilgodese friluftslivsverdiene er angitt i kapitlene 5 Terrenginngrep og istandsetting, 6 Naturmangfold og 8 Transport. 9.2 Landbruk Datagrunnlag Informasjonen er hentet fra følgende: Samordnet nettilknytning av vindkraftverk sør for Roan. Landbruk og annen arealbruk. Februar 2008, ASK Rådgivning. AR5-data fra NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi per Områdebeskrivelse Primærnæringene i Åfjord kommune sysselsetter om lag 19 prosent av innbyggerne, noe som er høyt for Sør-Trøndelag fylke. Fiske og havbruk utgjør en viktig del av næringen. De største og viktigste jordbruksarealene i kommunen ligger i Norddalen og Stordalen og spredd langs kyststripa. Husdyrholdet består av melkekyr, annet storfe og sau. Landbruket i Åfjord er bygget opp omkring melkeproduksjon, og Åfjord har fortsatt en del heltidsbønder. De viktigste områdene for skogbruksnæringen er lokalisert i området rundt Åfjord tettsted og i Norddalen og Stordalen. Kommune har over dekar skog, mesteparten er barskog og ca. 5 % er lauvskog. Ca. 20 % av skogen har høy bonitet. Deler av jordkabel og luftledning krysser innmark og utmarksbeite. Midlertidig rigg- /monteringsplass for master planlegges lagt på dyrket mark etter avtale med grunneier RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 39 av 45

40 9 Andre virkninger for miljø og samfunn Kraftledninger vil bare i begrenset grad påvirke utnyttelsen av dyrka mark. En del eksisterende 66 kv master vil forsvinne fra dyrka mark, mens nye 132 kv master er plassert enten i utmark eller i åkerkant. Ressursgrunnlaget for skogbruket vil ved direkte hogst og båndlegging/varig ryddebelte i større grad enn for jordbruket bli påvirket av kraftledningen. Det vil bli et ryddebelte på 25 meters bredde for luftledningen i bestander av naturlig skog og i plantefelt så lenge kraftledningen består. Kraftledningen kan i tillegg medføre omlegging av skogsbilveier og lunningsplasser. Tidligere erfaringer tilsier at det oppstår få konflikter mellom utmarksbeite og kraftledningen i driftsfasen. I anleggsfasen kan derimot støy og menneskelige forstyrrelser føre til at beitedyra forlater områdene rundt anleggsområdet. De største ulempene vil kunne oppstå like etter at dyra er sluppet på beite og under sankingen om høsten. Noe produktiv skog av høy bonitet vil bli berørt av kraftledningens ryddegate. Berørt skog er taksert av kompetent tredjepart Konsesjonsvilkår Ut over vilkår 11 om begrenset skogrydding er det ikke gitt vilkår i konsesjonen med hensyn på landbruksinteresser Oppfølging/tiltak i anleggs- og driftsfasen Tabell 11. Tiltak for å ivareta landbruksinteresser. Tiltak Ansvarlig Frist Det skal tas hensyn til jordbruk og husdyr på beite. Muligheten for lokale begrensninger må påregnes. Anleggsområder og byggegroper skal sikres mot skader på husdyr og mennesker. Eksisterende gjerder eller andre stengsler for husdyr skal opprettholdes under anleggsarbeidet. Evt. skader påført slike anlegg må repareres umiddelbart. Alle skader som følge av anleggsarbeid på innmark skal utbedres før området forlates, og bekostes av aktuell entreprenør. Entreprenør Entreprenør Entreprenør Entreprenør Løpende Løpende Løpende Før området forlates 9.3 Reindrift Datagrunnlag Informasjonen er hentet fra følgende litteratur: Fagrapport reindrift. Konsekvenser av vindkraft- og ledningsprosjekter på Fosen. 3. mars Ask Rådgivning AS og SWECO Grøner Samlede virkninger for reindrift av prioriterte vindkraftprosjekter på Fosen. Statkraft Development, Sarepta Energi, Statnett. August ASK rådgivning. Reindriftskart fra NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi per 7. april RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 40 av 45

41 9 Andre virkninger for miljø og samfunn Områdebeskrivelse Fosen reinbeitedistrikt har et fastsatt høyeste reintall på 2100 rein i vårflokk (før kalving). Distriktet er delt i to driftsgrupper, driftsgruppe nord og driftsgruppe sør, som er like store i antall rein og driver atskilt fra hverandre hele året. Hele distriktet er et typisk helårsområde hvor det ikke er markerte grenser mellom de sesongbetingede beiteområdene. Det er i utgangspunktet sommerbeitene som er begrensende for reintallet. Tilgjengeligheten av vinterbeitene kan imidlertid tidvis være begrenset av ising, noe som vil påvirke driftsmønsteret for hvert år. Det er små arealer som er betegnet som kalvingsland. Disse arealene er derfor spesielt verdifulle, og simler og kalver er følsomme for forstyrrelser i disse områdene. Eksisterende 66 kv og ny 132 kv Hubakken-Åfjord ligger innenfor den formelle distriktsgrensa til Fosen reinbeitedistrikt. Linja ligger inntil arealer brukt av driftsgruppe sør. Linjetraseene langs dalbotnen og fjorden ligger imidlertid utenfor alle avgrensa beiteområder slik de framkommer på kart fra reindriftsforvaltningen/nibio, og krysser ikke drivings- eller trekkleier. Den planlagte utskiftingen av 66 kv med 132 kv vil derfor ikke ha særlige konsekvenser for reindrifta i området, om man ser bort ifra mulige forstyrrelser fra helikopterbruk i anleggsfasen Konsesjonsvilkår Det er ingen særskilte konsesjonsvilkår for å ivareta reindrifta Oppfølging/tiltak i anleggs- og driftsfasen Linja ligger i randsonen av reindriftas bruksområder. Arbeid med helikopter kan tenkes å fortrenge rein fra beite de ellers ville brukt. Konflikt med reindriftsutøvernes aktive driving og samling av rein anses på bakgrunn av reindriftskartet som lite trolig. God informasjon ses derfor som viktigste tiltak. Tabell 12. Tiltak for å ivareta reindriftsinteresser. Tiltak Ansvarlig Frist Informere Sørgruppen om når og hvor anleggsarbeidene vil foregå. Vurdere tilpasninger dersom det meldes som ønskelig fra reindriftas side. Byggherre Før anleggsstart RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 41 av 45

42 132 kv kraftledning Hubakken trafo Åfjord sentralnettstasjon multiconsult.no 9 Andre virkninger for miljø og samfunn Figur 12: Reindriftas arealbruk. Kartdata fra det offentlige reindriftskartet (NIBIO) RIM-RAP mai 2017 / 01 Side 42 av 45