Lærebok og oppslagsverk Bjørnar S. Pedersen Bokmål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lærebok og oppslagsverk Bjørnar S. Pedersen Bokmål"

Transkript

1 Lærebok og oppslagsverk Bjørnar S. Pedersen Bokmål

2

3 Lærebok og oppslagsverk Bjørnar S. Pedersen Bokmål ISBN Trykt utgave: Digital utgave: Alle fotografier er tatt av forfatteren. Boka finner du på nettet:

4 Forord hele boka Denne boka er gratis og finnes i utgangspunktet bare på nettet (www.kursing.no/oo/boker.html). Den er utviklet med midler fra Utdanningsdirektoratet. Boka er lagt ut i dokumentformatene PDF og ODF. PDF kan ikke redigeres og egner seg for utskrift og lesing på skjerm. ODF kan redigeres og er den dokumenttypen som blant annet OpenOffice.org (OOo) bruker. På nettstedet ligger også øvingsdokumentene til oppgavene i boka og lenke til en diskusjon om boka på nettet. Boka kan lastes ned gratis og kopieres i så mange eksempler en ønsker. En kan også bruke deler av boka i egne dokument. Legg likevel merke til avgrensninger og plikter gitt i lisensvilkårene (Public Documentation License I kortversjon på norsk: Hvis du bruker deler av denne boka i ditt arbeid/dokument, skal: a) Det gå tydelig fram fra hvilken originaldokumentasjon du har kopiert fra. b) Arbeidet ditt skal gjøres offentlig tilgjengelig i redigerbar form under samme lisensvilkår som denne boka. Boka er bygd med to viktige mål: Du skal lære databruk generelt og ikke OOo spesielt. Vi lærer f.eks. å kjøre bil, ikke bare Volvo. Fra starten av skal du lære gode grunnteknikker som utgjør grunnlaget for å bli en god databruker. Takk til skoleelevene Eilif V. Sunde og Marit Hjelle for konstruktiv medvirkning. Molde, 27. september 2009 Bjørnar S. Pedersen tlf Undertegnede gir kurs, foredrag, brukerstøtte og lager maler i OOo over hele landet og mer til. Innhold hele boka A. Generell del...9 A.1. Innledning...13 A.2. Hva er OpenOffice.org?...14 A.3. Nytt fra versjon 2 til Side 4 av 361

5 A.4. Vesentlige forskjeller fra MS Office...16 A.5. Startfasen...17 A.6. Tekst...30 A.7. Tekst- og sideformateringer...38 A.8. Grafiske objekter...45 A.9. Innstillinger...58 A.10. OpenOffice.org i den store verden...64 A.11. Språkverktøy...70 A.12. Hyperlenker...82 A.13. Skrivebeskyttelse av dokumenter...84 A.14. Tilleggsprogram (extentions)...87 A.15. Maler...90 A.16. Vedlegg...91 B. Tekstbehandling med OOo Writer B.1. Innledning Writer...98 B.2. Vesentlige forskjeller fra MS Word...99 B.3. Tekstredigering B.4. Formateringer B.5. Tabeller B.6. Språkverktøy B.7. Grafiske objekter i tekstdokumenter B.8. Lengre dokument B.9. Utskrift B.10. Skjema B.11. Vedlegg C. Regneark med OOo Calc C.1. Innledning regneark C.2. Hva er regneark? C.3. Vesentlige forskjeller fra MS Excel C.4. Oppstartfasen C.5. Inndata C.6. Formateringer C.7. Formler C.8. Diagram C.9. Bruke arkene C.10. Utskrift av regneark C.11. Lister C.12. Vedlegg Side 5 av 361

6 D. Tegning med OpenOffice.org Draw D.1. Innledning D.2. Oppstartfasen D.3. 2D objekter og operasjoner D.4. Flere objekter samtidig D.5. Enkel bildebehandling D.6. Tekst D.7. Gjenbruk av objekter D.8. 3D objekter D.9. Vedlegg - Forslag til kurs E. Presentasjon med OOo Impress E.1. Innledning E.2. Vesentlige forskjeller fra MS PowerPoint E.3. Foredrag med presentasjon E.4. Oppstart E.5. Lysbilder E.6. Objekter E.7. Tilpasset animasjon E.8. Gjennomgående objekter og utseende E.9. Før og under framvisningen E.10. Vedlegg F. Formeleditor G. Vedlegg til hele boka G.1. Litteratur G.2. Nyttige nettadresser Side 6 av 361

7 Innledning til hele boka Hvordan kan ei bok være både lærebok og oppslagverk? Lærebøker lages jo etter spiralprinsippet der det samme emnet tas opp flere ganger med økende dybde. Oppslagsverk derimot behandler et emne ferdig der og da. Denne boka er bygd opp slik og med oppgaver etter hvert delemne. Stoff merket med bør du hoppe over ved første gjennomgang. For å bruke boka som lærebok må læreren lage en plan for hvilke emner og oppgaver som skal utføres i hvilken rekkefølge. På slutten av hver hoveddel (Generell del, Writer osv.) er det vist et eksempel kurs. Slike kursoppsett må selvfølgelig tilpasses deltakernes forutsetninger og behov samt andre rammer for kurset. Kursholder må også vurdere å lage egne oppgaver som er skreddersydd for sitt publikum. Referanse til oppskriftene kan oppgis som sidetall eller som stikkord. For de som kan en del Microsoft Office (Word, Excel og PowerPoint) vil det være nyttig å lese om forskjellene mellom OOo og MS Office. De generelle forskjellene er beskrevet i Generell del, mens de programspesifikke er beskrevet under hvert sitt program. Store deler av funksjonene i OOo går igjen i alle programmene; dette stoffet er forklart i «Generell del». Deretter kommer i rekkefølge de fire store programmene: Tekstbehandling med Writer, regneark med Calc, tegninger med Draw og presentasjoner med Impress. Til slutt beskrives den lille formeleditoren Math. Når du skal lære et program, må du altså først gå gjennom den generelle delen og så gå til kapitlene som handler om de spesifikke programmene. For hvert kapittel (program) er det egen innholdsliste og stikkordregister. Sistnevnte er med synonymer som gjør at du kan finne fram også med andre ord og uttrykk enn det som er brukt i boka. Det er viktig at du leser og forstår forklaringene og oppskriftene før du gjør oppgavene. Problemer kan du løse ved å finne svar tidligere i kapitlet eller boka. Oppskriftene er merket med OOo-ikonet. Oppgavene er merket med et beverikon. Bevere er kjent som hardtarbeidende som er en forutsetning for å bli en god databruker. Tekst i grått kan du hoppe over. Det er valgfrie alternativ. Det er viktig at du bruker programmet samtidig som du leser boka. Det meste blir klarere når en har programmet framfor seg, og med øving lærer du hvordan de ulike operasjonene fungerer. Vi har brukt OOo's egne dialogvindu i stedet for vinduer som er avhengig av operativsystemet (Windows, Linux. etc.) - (Figur A.56, side 61). Bruk av tastatur, mus og vindu var med i tilsvarende bok for versjon 2. Disse emnene utgjør et nødvendig grunnlag for bruk av OOo, men er ikke en del av OOo. De er derfor tatt ut av boka og lagt på nettet (http://www.kursing.no/oo/mus_tastatur_vinduer.odt). Side 7 av 361

8 Det samme gjelder hvordan du finner ønsket mappe avhengig av hvilket operativsystem du bruker. Det dokumentet finner du på Det finnes flere versjoner av OpenOffice som bl.a. Sun StarOffice, NeoOffice og OxygenOffice Professional. Disse inneholder en del ekstra muligheter og kan være verdt å forsøke. Oppskriftene i boka er bygd opp av både tekst i punkter og skjermklipp med til dels de samme punktene. På den måten skal det være enkelt for deg å finne fram på skjermen: Tabeller kan lages slik: 1. Plasser skrivemerket der tabellen skal inn. 2. Vel Tabell-menyen Set inn Tabell. 3. Velg hvor mange Kolonner du vil ha. 4. Velg tallet på Rader. 5. Velg OK til slutt for å lage tabellen Figur 14: Tabeller lager en ved å oppgi tallet på kolonner og rader. Figur A.1: Oppskriftene er med både tekst og figur. Noen steder er det vist til annen litteratur: Brukerveiledning for Generell del + Writer + Calc (http://www.kursing.no/oo/generell_writer_calc.pdf) Brukerveiledning for Draw og Impress (http://www.kursing.no/oo/draw_impress.pdf). Innføring i tekstbehandling med OpenOffice.org Writer (versjon 2) (http://www.kursing.no/oo/writer/). Side 8 av 361 A. Generell del

9 A. Generell del OpenOffice.org Writer Calc Hva er OOo? Startfasen Tekst Formateringer Grafiske objekt Innstillinger OOo i den store verden Språkverktøy Hyperlenker Tilleggsprogrammer Impress Av Bjørnar S. Pedersen Kapittel i boka Draw

10 Innholdsliste OOo Generell del A. Generell del...9 A.1. Innledning...13 A.2. Hva er OpenOffice.org?...14 A.3. Nytt fra versjon 2 til A.4. Vesentlige forskjeller fra MS Office...16 A.5. Startfasen...17 A.5.1. Nedlasting og installasjon av programmet...17 A.5.2. Start OOo...17 A.5.3. Nytt dokument...18 A.5.4. Brukergrensesnittet...19 A Menylinja...19 A Verktøylinjene...20 A Zoom...23 A.5.5. Angre og angre-angre...24 A.5.6. Lukke dokumentet/programmet...25 A.5.7. Lagre...25 A.5.8. Åpne OOo-dokument...28 A.6. Tekst...30 A.6.1. Skrive og redigere tekst...30 A Nyttige taster...30 A Spesialtegn...31 A.6.2. Merke tekst...32 A.6.3. Kopiere og flytte tekstområde...33 A.6.4. Slette tekst...34 A.6.5. Vise/skjule kontrolltegn...35 A.6.6. Slå sammen/dele opp avsnitt...36 A.7. Tekst- og sideformateringer...38 A.7.1. Tegnformatering...39 A.7.2. Avsnittsformateringer...42 A.7.3. Sideformateringer...44 A.8. Grafiske objekter...45 A.8.1. Bilde...46 A.8.2. Bildesamling (clipart)...50 A.8.3. Strektegninger...51 A.8.4. Tekstbokser...52 A.8.5. Skriftforming...54 Side 10 av 361 A. Generell del

11 A.8.6. Markeringsrektangel...55 A.8.7. Formatering av strektegninger og skriftforming...56 A Enkel formatering...56 A.9. Innstillinger...58 A.9.1. Dialogvinduet Innstillinger...58 A Tilpass hjelpeteksten...59 A Skalere brukergrensesnittet...60 A OOo sine dialogvinduer for åpning og lagring...61 A Standard dokumentplassering...62 A.9.2. Hvor er dokumentet lagret?...63 A.10. OpenOffice.org i den store verden...64 A Program og dokument...64 A Viktige valg...65 A Lagre som andre filtyper...66 A Åpne ikke OOo-dokument...67 A Sende dokumentet direkte...69 A.11. Språkverktøy...70 A Hvilke ordlister har jeg...70 A Installasjon av ordlister...71 A Velge språk...73 A Stavekontroll...75 A Autorettinger...77 A Søk og erstatt...80 A.12. Hyperlenker...82 A Hyperlenke til nettside...82 A Hyperlenke til punkter i dokument/nettside...83 A.13. Skrivebeskyttelse av dokumenter...84 A Skrivebeskytte dokumenter...84 A Gjøre skrivebeskyttet dokument skriveklart...85 A.14. Tilleggsprogram (extentions)...87 A.15. Maler...90 A.16. Vedlegg...91 A Eksempel på grunnkurs i OOo...91 A. Generell del Side 11 av 361

12 Side 12 av 361 A. Generell del

13 A.1. Innledning Her forklarer vi det som er felles for alle programmene delvis med unntak av databaseprogrammet. Gode kunnskaper om disse felles delene er nødvendig for effektiv bruk av hvert enkelt program. Writer og tekstdokumenter er brukt i eksemplene og oppgavene, men disse mulighetene og framgangsmåtene er likedanne i Calc, Impress og Draw. I avsnittet «Hva er OpenOffice.org» forklares kort programmene og dokumenttypene/formatene som programmene kan lage. I «Startfasen» viser vi hvordan du kan laste ned, installere og starte programmet. Her ser vi også på de viktigste skjermbildene (brukergrensesnittet) og åpning og lukking av dokumenter. «Tekst» forklarer hvordan du bør skrive og redigere tekst. «Tekst- og sideformateringer» viser hovedtypene av formatering; formatering av tegn, avsnitt og side. «Grafiske objekt» tar for seg bruk av fotografi, clipart (bildesamling), strektegninger og skriftforming. Under «Innstillinger» forklarer vi hvordan du kan stille inn OOo til å arbeide på en måte som passer deg. «OpenOffice.org i den store verden» viser hvordan du bør tenke og handle når dokumentene dine skal leses eller redigeres av andre. «Språkverktøy» viser installasjon av ordlister, stavekontroll og ulike teknikker for automatisk retting og fullføring av tekst. «Hyperlenker» forklarer hvordan du kan lage lenker til nettsider og dokument. Merk at alle programmene har flere funksjoner enn det som blir forklart i «Generell del». For eksempel er noen språkverktøy felles, mens noen bare fungerer i Writer. Sistnevnte forklares bare under Writer. Programmenes særegenheter behandles altså under hvert enkelt program. Merk at hvert emne behandles bare et sted, og da gjøres det ferdig der selv om det forutsetter teknikker som kommer senere i boka. Slike emner/oppgaver er merket med stjerne. Du bør hoppe over disse ved første gangs gjennomgåelse og gå tilbake etter å ha vært gjennom boka/heftet. A.1. Innledning Side 13 av 361

14 A.2. Hva er OpenOffice.org? OpenOffice.org (OOo) er ei profesjonell og gratis programpakke med seks programmer for såkalte «kontorformål». Av disse er Writer (tekstbehandling), Calc (regneark) og Impress (presentasjon) de mest brukte se tabellen under: Dokumenttyper Program som kan produseres Tekst Writer Filetternavn Kommentar Dokument Tilsvarer Microsoft Word.odt Nettsider Mal Hva kan ellers lages.ott.html -.odm - PDF, MS Word Hoveddokument For sammenkopling av flere tekstdokumenter Calc Regneark Tilsvarer Microsoft Excel.ods.ots PDF, MS Excel Impress Presentasjon Tilsvarer Microsoft PowerPoint.odp.otp PDF, MS PowerPoint Draw Tegning Godt vektorbasert tegneprogram Litt bildebehandling.odg.otg PDF, GIF, JPG, Flash etc. Math Matematiske uttrykk.odf - PDF.odb - ods Base Database Lager matematiske uttrykk (ikke utregninger) c= a b 2 2 Tilsvarer Microsoft Access Tabell A.1: OOo-programmene og hvilket dokumenter de kan lage. De hvite områdene er for videregående lesing. OOo kan brukes selv om det finnes andre kontorpakker (f.eks. Microsoft Office) på datamaskinen. OOo kan brukes på alle typer datamaskiner (blant annet PC og MAC) og under operativsystemene Windows, Linux og OS-X. En stor fordel med OOo er at dokumenttypen tillater at andre program kan åpne dokumentene feilfritt. Dokumenter laget med MS Word kan bare åpnes garantert feilfritt med MS Word og ingen andre program i alle fall pr. dato. Du kan lese mer om OOo på det norske nettstedet (http://no.openoffice.org/). Side 14 av 361 A. Generell del

15 a) Hvilket verktøy/program passer å bruke når (skriv gjerne svarene her): Du skal Skrive Presentere Tegne Regne Passende verktøy b) Hvilke programmer består programpakken OOo av? c) Hvilke dokumenttyper kan du lage med OOo Writer: d) Hvis du har Internett, gå til det norske nettstedet for OOo (no.openoffice.org) og les mer om OOo der. Les også noen spørsmål og svar på Forumet. A.3. Nytt fra versjon 2 til 3 De antatt viktigste endringene er som følger: Del/program Generelt Writer Calc Hva Side «Startsenter» 18 Oppfriskede ikoner 19 Kan åpne MS-Office 2007-dokument 67 Installasjon av ordlistene 71 Forbedret notat/merknad i tekstdokument 128 Sider ved siden av hverandre i tekstdokument med ny zoomkontroll 152 Maksimum kolonner pr. ark er økt fra 256 til Forbedret diagramfunksjon 233 Draw og Impress Forbedret beskjæringsfunksjon på bilder 281 Impress Ekte tabell i Impress 322 Tabell A.2: De viktigste endringene fra versjon 2 til 3. Les mer på A.3. Nytt fra versjon 2 til 3 Side 15 av 361

16 A.4. Vesentlige forskjeller fra MS Office OOo er veldig lik Microsoft Office (Word, Excel og PowerPoint) til og med versjon 2003 av denne. Kanskje så mye som 95 %. Men det er noen forskjeller som kan forstyrre deg mye hvis du ikke vet om de. Tabellen under viser de vesentligste forskjellene i vanlig bruk av OOo generelt. De programspesifikke forskjellene er beskrevet under hvert enkelt program. Forskjell Side Nedlasting og installasjon av programmet 17 Startsenteret 18 Zoom 23 Sideformateringer (sideoppsett) 44 Grafiske objekter 45 Innstillinger 58 Hvor er dokumentet lagret? 63 OpenOffice.org i den store verden (dokumentformater etc.) 64 Installasjon av ordlister 71 Tilleggsprogram (extentions) 87 Maler 90 Tegneprogram OOo Draw (MS Office har ikke noe tilsvarende) 251 Tabell A.3: Vesentlige forskjeller fra MS Office til OOo generelt. Side 16 av 361 A. Generell del

17 A.5. Startfasen Dette kapitlet er til en viss grad avhengig av hvilket operativsystem du har på maskinen (Linux, Windows eller OS-X for Mac). Her vises for Windows. Vi skal se på nedlasting og installasjon, starte OOo, opprette nytt dokument, brukergrensesnittet, angrefunksjonen, lukke, lagre og åpne dokumenter. A.5.1. Nedlasting og installasjon av programmet Programpakken kan lastes ned gratis fra Den kommer da i pakket utgave. Merk deg hvor den blir lagret. I Windows blir den som regel lagret på Skrivebordet. Filnavnet for OOo 3.1 bokmål under Windows kan det være «OOo_3.1.0_Win32Intel_install_nb.exe». Dobbelklikk fila du lastet ned. Den blir først pakket ut, og så går installasjonen stegvis. Klikk stort sette bare på knappen Neste. Du må akseptere lisensavtalen og legge inn din brukerinformasjon. Første gang du kjører programmet blir du bedt om å legge inn navnet ditt og registrere deg. Begge deler er frivillig, men anbefales. For at stavekontroll og enkelte andre språkverktøy skal fungere, må ordlistene installeres i tillegg. Se side 71. A.5.2. Start OOo Oppskrift - Starte OOo Writer I Linux eller på Mac er det flere ulike måter å starte OOo. I Windows kan du gjøre det slik: 1. Du kan starte OOo via Start Alle Programmer. (flytt musepekeren bare 3 vannrett og loddrett) Velg OpenOffice.org Velg program. Allerede nå kan det for noen lønne seg å se på A.9 Figur A.2: Starte et OOo-program. Innstillinger side 58. A.5. Startfasen Side 17 av 361

18 A.5.3. Nytt dokument Etter at du har startet et av OOo-programmene kan de andre programmene startes direkte fra det dokumentet du arbeider med. Oppskrift Nytt dokument 1. Velg Fil-menyen Ny. 2. Velg dokumenttype (det finnes flere alternativ enn du ser i figuren til høyre). 1 2 Når OOo er startet og ingen dokument er åpnet, vises «startsenteret»: Figur A.3: Nytt dokument. Velkommen til OpenOffice.org Lag et nytt dokument Figur A.4: «Startsenter» vises når OOo kjører og ingen dokumenter er åpne. Side 18 av 361 A. Generell del

19 A.5.4. Brukergrensesnittet De viktigste delene i OOo på skjermen er som vist under: Menylinja Verktøylinja Standard Verktøylinja Formatering Øvre, høyre hjørne av arket Toppmarg Venstre marg Navnet mitt er Skrivemerket (loddrett, blinkende strek) Øvre, høyre hjørne av området du kan skrive i (Arbeidsområdet). Zoom Statuslinja Figur A.5: De viktigste delene i OOo på skjermen. Vi ser nærmere på menylinja, verktøylinjene og zoom. A Menylinja Menylinja gir mange muligheter. Den brukes slik: 1. Klikk på ønsket meny i Menylinja. 2. Flytt musepekeren loddrett (ikke på skrå) ned til ønsket undermeny. 3. Hvis denne har en hvit trekant til høyre, får du opp flere valg ved å flytte musepekeren vannrett (ikke på skrå) til høyre. Hvis det er vanskelig å bruke musa, kan du også bruke piltastene her. 4. Klikk på ønsket valg Figur A.6: Bruk av menyen (se oppskrift forrige side). Flytt musepekeren bare vannrett og loddrett. A.5. Startfasen Side 19 av 361

20 A Verktøylinjene Verktøylinjene inneholder verktøy (knapper) som gjør det mulig å utføre ulike operasjoner på dokumentet ditt. I Figur A.5 ser du verktøylinja Standard (med knapper for nytt dokument, åpne, lagre osv.) og verktøylinja Formatering (med knapper for å endre utseende). Disse to verktøylinjene vises i utgangspunktet. Ulike program har til dels ulike verktøylinjer. Vi skal her se på: Verktøylinjene Standard og Formatering Vise/skjule verktøylinjer (du bør se mest mulig av dokumentet samtidig som du har det rette verktøyet lett tilgjengelig) Bruke knapper med flere valg Gjøre skjulte knapper synlige Velge ikke-synlige knapper Flytte og endre form på verktøylinjer Du kan i tillegg skreddersy/tilpasse verktøylinjene via Verktøy-menyen Tilpass, men det tar vi ikke opp her. Andre verktøylinjer som er beskrevet i Generell del: Bilde: Figur A.39, side 49. Tegning: Figur A.43, side 51. Egenskaper for tegneobjekter: Figur A.50, side 57. Verktøylinja Standard Hy pe rle nk e e gr La l se n e ut inn atp p rm ip m Kl Li Fo An gr e G jø ro m Ny t td Åp oku ne me do nt ku m Se en nd t Re dok um di g en Ek er te sp fil t Sk ort ri er Fo v ut dir ek rh te ån so St ds m av vis e PD A u - o s id F to g g en m ra Kl at m ip is p k m ut st atik av ko ek n on tro tro ll ll Denne verktøylinja er til en viss grad felles for OOo-programmene (se figuren under). I tillegg har hvert enkelt program ekstra muligheter ut fra sine særegenheter. For utvidet forklaring/tips på knappene i verktøylinja se A Tilpass hjelpeteksten, side 59. Figur A.7: Delen av verktøylinja Standard som er felles for OOo-programmene. Side 20 av 361 A. Generell del

21 Verktøylinja Formatering t rif k S s Ha lv Ku fet rs sk Un iv s rift de kr rs ift Ve tre ke n M stre t sk id ju ri Hø tstil ste ft r t y a t Bl reju vsn avs ok st it nit t kj ert t us a te vs rt ni av tt sn itt Sk rif t ty pe Denne verktøylinja er til en viss grad felles for OOo-programmene (se figuren under). I tillegg har vært enkelt program ekstra muligheter ut fra sine særegenheter. For utvidet forklaring/tips på knappene i verktøylinja se A Tilpass hjelpeteksten, side 59. e ls re r tø Figur A.8: Den delen av verktøylinja Formatering som er felles for OOo-programmene. Oppskrift - Vise/skjule verktøylinjene. 1. Velg Vis-menyen Verktøylinjer. 2. Verktøylinjene med hake (v) vises i OOo-vinduet. De uten v vises ikke. Et klikk på ei verktøylinje her skifter mellom hake og ikke hake. Altså: Hvis den vises, vil et klikk på den i figuren til høyre gjøre at den ikke vises og omvendt. 1 a) b) c) d) Start OOo Writer. Skjul verktøylinja Standard. Vis den igjen. Skjul verktøylinja Formatering. Vis den igjen. Skriv inn navnet på disse to verktøylinjene: Starten på verktøylinja 2 Navnet på verktøylinja e) Vis verktøylinja Tegning. Skjul den igjen. Figur A.9: Vise/skjule verktøylinjer. A.5. Startfasen Side 21 av 361

22 Oppskrift - Bruke knapper med flere valg Noen knapper, for eksempel Ny i verktøylinja Standard, har en liten, svart trekant på høyre side. Denne trekanten gir deg flere valg. Det sist brukte alternativet/ ikonet vil vises. Dermed vil utseendet på knappen endre seg ved bruk. 1. Velg den lille, svaret trekanten. 2. Da får du flere valg. Gjør dine valg. 1 2 a) Lag et nytt regnearkdokument. Figur A.10: Knapp med b) Tegn ikonet som nå vises på knappen Ny: svart trekant = flere valg. c) Lag et nytt tegnedokument.. d) Tegn ikonet som nå vises på knappen Ny: e) Lukk begge dokumentene uten å lagre. Oppskrift - Gjøre skjulte knapper synlige 1. I enden av verktøylinjene er det en liten svart trekant med spissen ned. 2. Velg denne og så Synlige knapper. 3. De med hake 1 framfor er synlige, de andre er usynlige. Et klikk på en knapp gjør 3 at den skifter mellom skjult 2 og synlig. Figur A.11: Gjør skjulte knapper synlige. a) Skriv navnet ditt i et tomt tekstdokument. b) Vis knappen Lagre som i verktøylinja Standard. c) Skjul den igjen. 1 Oppskrift - Velge ikke-synlige knapper 1. Hvis vinduet er for smalt til å vise hele verktøylinja, vil det på slutten av verktøylinja vises en» som innsirklet i figuren til høyre. 2. Et klikk på dette viser de skjulte knappene som du da kan velge. Side 22 av 361 Figur A.12: Tegnet» i enden av ei verktøylinje viser at det finnes knapper som ikke vises. A. Generell del

23 Oppskrift - Flytte og endre form på verktøylinjer 1. Hvis verktøylinja er plassert i en kant av OOovinduet, kan du flytte den ved å dra i den stiplete streken i starten på linja (se figuren til høyre). Verktøylinja kan da flyttes til andre kanter eller inn i selve dokumentvinduet. 2. I sistnevnte tilfelle blir den et vanlig vindu med standard metoder for å lukke og justere størrelse/form og plassering. 1 Figur A.13 Flytte verktøylinje med firedelt musepeker. 2 a) Bruk et tilfeldig tekstdokument. b) Flytt verktøylinja Formatering til nederst i vinduet. c) Flytt den opp igjen. A Zoom Figur A.14 Verktøylinja Bilde som et vanlig, eget vindu. Alt på skjermen blir vist gjennom «vinduer». Vinduet til et dokument er en slags kikkert som gjør at du kan zoome og på den måten velge mellom å se detaljer eller få oversikt. Endre zoom: 1. Høyreklikk %-tallet i Statuslinja nederst på skjermen. 2. Klikk på ønsket alternativ. «Hele siden» gjør at hele siden vises i vinduet. Writer har i tillegg en ekstra visning- og zoom-funksjon. 1 a) b) c) d) Åpne dokumentet «Formatering med stiler i OOo.odt». Skaler det til 50%. Skaler til «Hele siden». Skaler til 100%. 1 Figur A.15: Endre zoom via høyreklikk %-tallet. A.5. Startfasen Side 23 av 361

24 A.5.5. Angre og angre-angre I dataverden kan du som regel gjøre om igjen det du har gjort. Det kalles å angre. Du kan til og med angre på at du angret (gjøre om)! Oppskrift - Angre og gjøre om: Begge knappene finnes i verktøylinja Standard. 1. Angre: a) Hvis du vil angre det siste du gjorde, velg du knappen Angre. b) Hvis du vil angre flere av de siste handlingene du har gjort, 1a 2a kan du velge den lille, svarte trekanten på høyre side av 1b 2b knappen Angre. Klikk så langt ned i lista du vil angre. Alle handlingene t.o.m. denne angres. 2. Gjøre om: a) Hvis har angret noe, kan du gjøre også det om igjen (angre Figur A.16: Angre og gjør om. på at du angret) ved å velge knappen Gjør om. b) Hvis du vil gjøre om igjen flere av de siste handlingene du har gjort, kan du velge den lille, svarte trekanten på høyre side av knappen Gjør om. Klikk så langt ned i lista du vil gjøre om. Du kan angre nesten alt du har gjort, operasjoner i teksten, figurer, bilder, tabeller osv. Opprett et nytt tekstdokument. a) Skriv navnet ditt. b) Lag et nytt avsnitt og skriv navnet på kommunen din. c) Angre en gang. Hva skjedde? d) Angre en gang til. Hva skjedde da? e) Gjør om igjen (angre-angre). Hva skjedde da? f) Angre, i en eneste operasjon, alt du har gjort i dette dokumentet slik at det blir tomt. g) Lukk uten å lagre. Side 24 av 361 A. Generell del

25 A.5.6. Lukke dokumentet/programmet Du kan lukke bare dokumentet eller avslutte hele programmet (da blir også alle dokumenter som er åpnet med OOo, lukket). Hvis du skal fortsette å arbeide i OOo, bør du lukke bare dokumentet og ikke programmet. Da slipper du å bruke tid på å starte OOo på nytt. 1a Oppskrift - Lukke dokument/programmet 1b 1. Hvis bare ett OOo-dokument er åpent: a) Lukk programmet med knappen Lukk. b) Dokumentet kan lukkes med knappen Lukk 2a dokument. c) Startsenteret vises (Figur A.4, side 18). 2. Hvis flere OOo-dokument er åpne: a) Lukk programmet også nå med knappen Lukk. b) Dokumentet kan lukkes med Fil-menyen Lukk. 2b a) b) c) d) e) f) Figur A.17: Lukke programstart OOo. eller dokumentvindu. Lukk det tomme dokumentet uten å avslutte programmet. Lag et nytt tekstdokument, et nytt regnearkdokument og et nytt dokument for tegning. Lukk disse uten å lagre og uten å lukke/avslutte programmet. Opprett et tekstdokument. Avslutt programmet. A.5.7. Lagre Datamaskinen har et svært godt system for lagring. For å lagre dokumentet må en oppgi: Dokumentnavn. Dokumenttype (som regel kan du la det skje automatisk). Plassering (hvilken disk og hvilken mappe). Det er stor forskjell på første lagring av dokumentet og de påfølgende (se neste side). A.5. Startfasen Side 25 av 361

26 Oppskrift - Første lagring Se figuren neste side. 1. Velg Fil-menyen Lagre som eller knappen Lagre i verktøylinja Standard. 2. Du får opp dialogvinduet Lagre som. Her brukes en OOo-dialogvinduet, som er enklere enn Windowsvarianten (for denne innstillingen se punkt A.9.1.3, side 61). 3. Du får fire mulige valg for lagringssted: a) Forslag til lagringssted vises her (i dette tilfellet F:\Skole\Skjema). Hvis du skal lagre i denne mappa, hopper du til punkt 4 under. b) Hvis du skal lagre i standardmappa (for innstilling av standard mappe se punkt A.9.1.4, side 62), bør du velge den her c) d). Så hopper du til punkt 4 under. Hvis du skal lagre et annet sted enn nevnt i de to punkta over, må du finne ønsket mappe. Så hopper du til punkt 4 under. Hvis mappa ikke finnes, kan du opprette den ved hjelp av Lag ny mappe. Men du må først navigere til den mappa som skal bli «mamma» (opphavet) til den nye mappa. Så fortsetter du med punkt 4 under. 4. Allerede lagret dokumenter av den typen som programmet normalt lager, vises her. 5. Oppgi et dokumentnavn som fortell om innholdet i dokumentet. I dokumentnavnet kan du bruke mellomrom og alle bokstaver og tall. Spesialtegn som,.;/ etc. blir ikke godtatt. 6. Her kan du velge en annen filtype/dokumentformat enn den vanligste som er OpenDocument-tekst (.odt). Se punkt A.10.3, side Du bør la OOo legge til dokumentetternavnet. 8. Velg knappen Lagre når alt er klart for lagring. Du finner informasjon om digitale arkiv på Side 26 av 361 A. Generell del

27 2 3d 3a 3b (dokumenttype) Figur A.18: Bruk dialogvinduet Lagre som til første gangs lagring, eller ved påfølgende lagring med endring av lagringssted, dokumentnavn eller type. Se tekst forrige side. Oppskrift - Påfølgende lagringer Hvis dokumentet er lagret fra før, har du to alternativer: Lagre den siste versjonen over den forrige, som da forsvinner: De siste endringer er lagret. Velg knappen Lagre i verktøylinja Standard. De siste endringer er ikke lagret. Lagringen er OK når knappen Lagre blir grå (se figuren). Figur A.19: Lagret og ikke lagret. Lagre med nytt dokumentnavn og/eller ny plassering: Velg Fil-menyen Lagre som. Dialogvinduet Lagre kommer da opp, og du lagrer tilsvarende «Første lagring» (side 26). a) b) c) d) e) f) Start OOo Writer. Skriv «Lagring 1». Lagre dokumentet med filnavnet «Lagring 1». Endre tallet 1 til 2 i dokumentet, og lagre det med filnavnet «Lagring 2». Endre tallet til 3 og lagre over den forrige versjonen (ikke bruk Lagre som). Lukk dokumentet, men ikke programmet. A.5. Startfasen Side 27 av 361

28 A.5.8. Åpne OOo-dokument Her ser vi bare på hvordan du åpner OOo-dokumenter. For åpning av andre dokumenter i andre formater se punkt A OOo-dokumenter kan åpnes på flere måter. Her vises to av de, avhengig av om dokumentet nylig er brukt eller ikke: Oppskrift - Åpne nylig brukt dokument 1. Velg Filmenyen Nylig brukte dokument. 2. Velg ønsket dokument. 1 2 Figur A.20: Åpning av nylig brukt dokument. Oppskrift Åpne dokument som ikke er brukt nylig Se figuren neste side. 1. Velg knappen Åpne i verktøylinja Standard. 2. Du får opp dialogvinduet Åpne (se neste side). 3. Aktuell mappe vises her. Du har følgende valg avhengig av hvor dokumentet er: a) Hvis dokumentet er i aktuell mappe, hopper du til punkt 4 under. b) Hvis dokumentet finnes i standardmappa, klikker du knappen for denne. Så hopper du til punkt 4 under. c) Hvis dokumentet ikke finnes i aktuell mappe eller i standardmappa, må du finne mappa der Du finner informasjon om det digitale arkivet på dokumentet er. 4. Åpne dokumentet ved å: a) Dobbelklikke det eller b) Merke det og velge knappen Åpne. 5. Hvis du bare skal lese dokumentet, bør du sette en hake for Skrivebeskyttet før du åpner det (mer om skrivebeskyttelse på side 85). Side 28 av 361 A. Generell del

29 a) b) c) d) Åpne dokumentet «Snøfokk.odt». Lukk dette dokumentet, men ikke programmet. Åpne dokumentet «Magnesium.odt». Åpne dokumentet «Snøfokk.odt» på nytt via Fil-menyen Nylig brukte dokument. e) Lukk programmet c 3b 4a 4b 5 Figur A.21: Dialogvinduet Åpne. Se oppskrift forrige side. A.5. Startfasen Side 29 av 361

30 A.6. Tekst Vi skal her se på skriving og redigering av tekst samt tekstformatering. A.6.1. Skrive og redigere tekst For å kunne skrive og redigere (endre) tekst, må vi kunne bruke nyttige taster og spesialtegn, merke tekst, kopiere/flytte/slette tekstområde, vise/skjule kontrolltegn og slå sammen/dele opp avsnitt. A Nyttige taster For fullstendig bruk av tastaturet se Når du skriver og endrer vanlig tekst, er følgende nyttig og viktig: Du skal ha Skille mellom ord Tast Kommentar Bare ett mellomrom mellom ord: Mellomrom Eva Hansen Linjeskift inne i avsnitt Shift-tasten + Entertasten = mykt linjeskift (ikke nytt avsnitt) La normalt programmet selv skifte linje når linja er full Nytt punkt eller avsnitt Enter Enter-tasten skal ikke brukes for vanlig linjeskift Slette mot venstre Rettetast Fra der skrivemerket står Slette mot høyre Delete Fra der skrivemerket står Delete Tabell A.4: Nyttige taster og teknikker ved skriving. a) Opprett et nytt tekstdokument og skriv inn teksten nedenfor, merket med. La programmet selv skifte til ny linje, du skal altså ikke trykke Enter her. Linjeskiftene vil komme andre steder enn her fordi du bruker bredere side: «Stein drømmer at han er en panter som sniker seg rundt i jungelen. Han blir vekt av mor si og spiser en kjapp frokost. Så plukker han ut noen tilfeldige bøker og begynner på skoleveien. Mens Stein går, tenker han på panteren i jungelen. Slik kjennes det å være på skolen for han. Alltid på vakt og ut med klørne straks noe nærmer seg.» b) Plasser skrivemerket (ved hjelp av musa) mellom ø og m i ordet «drømmer» i første linje. c) Trykk to ganger på rettetasten. Hvilke bokstaver ble slettet? Ikke flytt skrivemerket. Side 30 av 361 A. Generell del

31 d) e) f) g) Tast Delete to ganger. Hvilke to bokstaver ble slettet? Hvilken tast brukes for å slette mot venstre? Hvilken tast brukes for å slette mot høyre? Lukk og lagre dokumentet med navnet «Nyttige taster». A Spesialtegn Dette er tegn som ikke finnes på tastaturet. De varierer med skrifttypen og er i tillegg gruppert i delmengder: greske, arabiske, valutategn, matematiske tegn osv. Figuren under gir et lite innblikk i mulighetene. Oppskrift - Sett inn spesialtegn Plasser skrivemerket der spesialtegnet skal settes inn. Velg Sett inn-menyen Spesialtegn. Velg Skrift. Velg eventuelt Delmengde. Velg ønsket tegn. Bekreft innsetting med OK Figur A.22: Spesialtegn. a) Bruk et tomt tekstdokument. b) Sett inn disse tegnene: ¾ c) Lagre dokumentet med navnet «Spesialtegn». A.6. Tekst Side 31 av 361

32 A.6.2. Merke tekst Det er nødvendig å kunne merke et tekstområde for å gi det annet utseende (formatere), flytte, kopiere eller slette det, sette inn hyperlenker osv. Det finnes mange gode teknikker for merking av tekst. Oppskrift - Merke tekst: Hva skal merkes Anbefalt teknikk Ett ord Dobbelklikk ordet En setning Tre raske klikk i setningen Ett avsnitt Fire raske klikk i avsnittet Flere sammenhengende linjer Dra oppover/nedover i venstre margen med venstre museknapp nede Mer tekst enn du ser i vinduet Shift-tasten + pilene på tastaturet, eventuelt Page up/down Tilfeldig område Dra med venstre musepeker nede eller hold Shift + flytt skrivemerket med piltastene eller Page Up eller Page Down Hele dokumentet Rediger-menyen Merk alt (eller Ctrl-A) Tabell A.5: Merke tekst. a) Åpne dokumentet «Bli god på ski.odt». Bruk teknikkene i tabellen over til å merke følgende tekst: i) Overskriften. ii) Den første setningen med vanlig skrift. iii) Det første avsnittet med vanlig skrift. iv) Begge de to første avsnittene. v) Det første og siste ordet i den vanlige teksten. vi) Hele dokumentet. vii) Lukk dokumentet. b) Åpne dokumentet «Formatering med stiler i OO.odt» og merk følgende: i) Side 1 og 2 samtidig (best å bruke Shift-tasten pluss pilene). ii) Side 3 og 4 samtidig. Side 32 av 361 A. Generell del

33 A.6.3. Kopiere og flytte tekstområde Når et tekstområde er merket, kan du flytte eller kopiere det. Oppskrift - Kopiere (flytte) tekstområde: 1. Merk tekstområdet (kan også gjøres i 4a 4b andre dokumenttyper som nettsider, regneark etc.). 2. Velg Rediger-menyen Kopier. (Hvis du skal flytte, velger du her 4b 1 Rediger-menyen Klipp ut). 3. Plasser skrivermerket der tekstområdet skal inn (i et dokument i OOo). 4. Lim inn kan gjøres på flere måter: 3 a) Kopiering av innhold med utseende og mulige hyperlenker gjør en ved å velge knappen Lim inn i Figur A.23: Bestem hva du vil lime inn. verktøylinja Standard. b) Kopiering av bare innhold uten utseende og eventuelle hyperlenker gjør en ved å velge den lille, svarte trekanten på høyre side av knappen Lim inn og deretter Uformatert tekst. Den innlimte teksten får da utseende som teksten over i dokumentet. Eventuelle hyperlenker blir også borte. Ved kopiering fra nettet anbefales Lim inn - Uformatert tekst. En unngår da alle kodene for hyperlenke, rammer, utseende osv. som ligger på nettsida. Slike koder kan i ekstreme tilfelle ødelegge dokumentet. Ved kopiering fra internett bør du bruke knappen Lim inn Uformatert tekst. A.6. Tekst Side 33 av 361

34 a) b) c) d) e) f) g) h) i) j) Åpne dokumentet «Bli god på ski.odt». Merk overskriften og kopier denne. Opprett et nytt tekstdokument (Fil-menyen Ny Tekstdokument). Trykk Enter tre ganger. Plasser skrivemerket øverst. Lim inn det kopierte tekstområdet (med utseende). Lim inn det kopierte tekstområdet en gang til under det forrige, men nå uten utseende (du kan lime det inn i det uendelige så lenge ikke noe annet er kopiert). Merk det øverste vanlige avsnittet i «Bli god på ski.odt». Kopier dette. Lim det inn med alle egenskaper (utseende og hyperlenker) nederst i dokumentet. Sørg for at det blir et eget avsnitt, altså ikke slått sammen med de andre. Lim det inn en gang til helt nederst, men nå bare med innhold og ikke noe annet. Lagre dokumentet med navnet «Kopier med og uten utseende». Hvis du har tilgang til Internett, kan du gå til og merke hele nettsida (gjerne med Ctrl + A). Kopier til et nytt dokument med og uten formatering. Skriv ned hva som er ulikt: A.6.4. Slette tekst Oppskrift - Slett tekst: 1. Hvis du skal slette noen få tegn, anbefales Rettetast og Delete (se Tabell A.4, side 30). 2. Hvis du skal slette et område med tekst, bør du merke det først og deretter trykke Delete (eller Rettetast). a) Åpne dokumentet «Bli god på ski.odt». Bruk merketeknikkene i Tabell A.5, side 32. b) Merk hele det første avsnittet og slett det. c) Slett overskriften tegn for tegn med Rettetast eller Delete. d) Angre på at du slettet overskriften. e) Merk hele overskriften og slett den mens den er merket. f) Angre på at du slettet overskriften. Side 34 av 361 A. Generell del

35 A.6.5. Vise/skjule kontrolltegn Du skriver også tegn som ikke vises direkte, men Mellomrom Avsnittskift som påvirker hvordan dokumentet blir seende ut. To slike tegn er mellomrom og avsnittskift. De kalles kontrolltegn og skrives Figur A.24: Mellomrom og Enter-tasten lager skjulte ikke ut. Det finnes også tegn. flere kontrolltegn. Når dokumentet ikke oppfører seg som du ønsker, bør du vise kontrolltegn. Det kan gi deg forklaringen og løsningen på problemet. Oppskrift - Vise /skjule kontrolltegn 1. Vis kontrolltegn ved å velge knappen Kontrolltegn langt til høyre i verktøylinja Standard. 2. Et klikk til på knappen Kontrolltegn skjuler kontrolltegna. a) Hvor mange mellomrom (prikker) er det i denne setningen: b) Opprett et nytt tekstdokument. Skriv inn setningen over, vis kontrolltegn og tell antall mellomrom. Skriv ned tallet: c) Hvor mange mellomrom skiller to ord fra hverandre? d) Tegn kontrolltegnet for avsnittskift: e) Lukk og lagre dokumentet med navnet «Kontrolltegn». f) Åpne dokumentet «Bli god på ski.odt». Gjør det skriveklart (side 85) og vis kontrolltegnene. Hvor mange avsnittskift er det i dette dokumentet? g) Skjul kontrolltegnene. h) Lukk dokumentet. A.6. Tekst Side 35 av 361

36 A.6.6. Slå sammen/dele opp avsnitt Et avsnitt er skilt fra neste avsnitt med avsnittskift ( ). Tasten Enter blir brukt for å lage nytt avsnitt eller dele et avsnitt. Oppskrift - Slå sammen avsnitt: 1. Plasser skrivemerket nederst og lengst bak i det øverste avsnittet (vis helst kontrolltegn). 2. Trykk tasten Slett mot høyre (Delete). Avsnittene blir slått sammen. 3. Sett inn et mellomrom for å skille setningene. 3 Et avsnitt skiller seg fra neste avsnitt med et merke for avsnittskift. 1 Du kan slå sammen avsnitt ved å fjerne avsnittskiftet og i stedet sette inn et mellomrom. 2 Et avsnitt skiller seg fra neste avsnitt med et merke for avsnittskift. Du kan slå sammen avsnitt ved å fjerne avsnittskiftet og i stedet sette inn et mellomrom. Figur A.25: Sammenslåing av to avsnitt. Oppskrift - Dele avsnitt 1. Plasser skrivemerket der avsnittet skal deles (vis helst kontrolltegn). 2. Trykk Enter-tasten. 3. Slett eventuelle overflødige mellomrom (sist i øverste avsnittet eller først i det nederste avsnittet). a) b) c) d) e) f) g) h) i) j) avsnitt 1 Åpne dokumentet «Bli god på ski.odt». Vis Kontrolltegn. Slå sammen de to øverste avsnittene (se bort fra overskriften). Husk mellomrom for å skille de to setningene som nå kom tett. Del opp igjen dette avsnittet til to avsnitt. Slå sammen de to avsnittene lengst nede. Del opp igjen til to avsnitt. Fjern overflødige mellomrom. Lag fem tomme linjer mellom de to avsnittene lengst nede ved å trykke Enter fem ganger. Slett disse fem tomme linjene uten å bruke Angre. Skjul kontrolltegn. Lukk og lagre dokumentet med navnet «Avsnittbehandling». Side 36 av 361 A. Generell del

37 avsnitt 2 a) Åpne dokumentet «Linjeskift.odt». b) Flytt setningen «Vi har hatt svært gode erfaringer med faget.» til rett framfor setningen som begynner med «Samtidig har faget flere..». c) Slett «uunngåelige nederlag». d) Vis Kontrolltegn så skal du se forklaringen på hvorfor endringene gjorde dokumentet rotete: Det er satt inn avsnittskift i enden av hver linje. e) Angre de to endringene fra a) og b). f) Fjern avsnittskiftene. Husk å sette inn mellomrom for å skille setninger. g) Gjør oppgavene a) og b) på nytt. Da skal dokumentet fremdeles se ryddig ut og være lett å lese (linjene skal bli værende omtrent like lange). h) Skjul kontrolltegn. i) Lukk og lagre dokumentet med navnet «Avsnitt og linjeskift». A.6. Tekst Side 37 av 361

38 A.7. Tekst- og sideformateringer Et leservennlig dokument har utforming og utseende som gjør det lett å lese. For eksempel er viktige tekstdeler framhevet med større skrift. Overskriften for dette avsnittet er formatert slik: Skrifttype Arial, størrelse 16, midtstilt og blå skrift på gråblå bakgrunn. I dataverden brukes ordet formatering om slik utforming/utseende. Vi skal se på formatering av de tre ulike dokumentelementene (se figuren under): Tegn (ned til et enkelt tegn) Avsnitt (teksten mellom to linjeskift) Side OOo sine Tekst programmer kan i tillegg formatere Avsnitt sine særegne elementer. Se kapitlene for hvert enkelt program. Lengre Side dokument bør/må formateres med Stiler (se B.8.1 Struktur og formatering med stiler, side 135). Figur A.26: Tre hovednivå av formatering: Tekst, avsnitt og side. Side 38 av 361 A. Generell del

39 A.7.1. Tegnf rmatering o Innhold før utseende! Det lønner seg å arbeide i denne rekkefølgen: De vanligste formateringene er skrifttype, størrelse, d 1. Lage innholdet effekter, farge og lo drett plassering. Du kan bruke verktøylinja Formatering som gir direkte 2. Merke tekst 3. Formatere teksten tilgang til noen tegnformateringer. Hvis du vil ha alle mulige tegnformateringer, må du bruke Formatmenyen. Hvert tegn eller ord kan formateres med tegnformatering som er den mest detaljerte formateringen. Oppskrift Tegnformatering med verktøylinja Formatering Fr am he vin g ør re l Ha se l Ku vfet rs Un iv de rs tre k Sk rif tfa rg e St Sk rif t na vn 1. Skriv teksten først. 2. Merk teksten du skal formatere. 3. Velg formatering fra verktøylinja Formatering, se figuren under. Knappene med flere valg er vist i : 3 Figur A.27: Tegnformatering med verktøylinja Formatering. A.7. Tekst- og sideformateringer Side 39 av 361

40 Husk at du skal skrive innholdet før du formaterer, og at du kan merke flere separate tekstområde med Ctrl-tasten nede. a) Skriv teksten under i et nytt dokument: «Når ved, bensin og mat blir forbrent, dannes karbondioksid, vann og energi. Bensin inneholder langt mer energi enn ved.» b) På ordet karbondioksid i teksten du skrev, skal du bruke skrifttypen Verdana og størrelse 14 punkt og ordet skal være blått og understreket. c) Fjern formateringene fra «karbondioksid» via Format-menyen Standardformatering. Merk ordet først. d) Angre siste operasjon slik at ordet «karbondioksid» får sitt nye utseende. e) Lagre dokumentet med navnet «Tegnformatering». Oppskrift Tegnformatering med formatmenyen Se figur neste side. 1. Merk teksten (kan være helt ned til et enkelt tegn) 2. Velg Format-menyen Tegn. Dialogvinduet Tegn vises. 3. I fanen (også kalt arkfane eller skilleark) Skrift kan du velge: a) Skrifttype b) Størrelse c) Skriftsnitt d) Språk (nyttig ved flere språk i samme dokument) 4. I fanen Skrifteffekter kan du velge: a) Understreking b) Skriftfarge c) Gjennomstreking d) Annet (effekter og relieff) 5. I fanen Posisjon kan du velge: a) Hevet skrift (f.eks. 10 m2) b) Senket skrift (f.eks. CO2) c) Rotering i 90 graders intervaller 6. Bekreft med OK. a) Bruk dokument «Tegnformateringer». b) Skriv nøyaktig følgende: «Forbrenning av bensin gir blant annet svovel, CO2 og H2O. Huset er på 100 m2.» c) Gjør de to knappene Heva skrift og Senka skrift synlige i verktøylinja Formatering (se Figur A.11, side 22). d) Bruk disse knappene når du på ny linje skriver «25 m3 med H2O». e) Lagre dokumentet med navnet «Tegnformatering». Side 40 av 361 A. Generell del

41 3 a b c d 4 a d b c 5 a b c 6 Figur A.28: Felles tegnformatering for OOo-programmene vises i rammer. Writer har to ekstra faner (hyperlenke og bakgrunn). Se tekst forrige side. A.7. Tekst- og sideformateringer Side 41 av 361

42 A.7.2. Avsnittsformateringer Et avsnitt er fra et manuelt linjeskift/avsnittskift til neste (kontrolltegn ). De vanligste formateringene for avsnitt er vannrett justering, loddrette avstander (over og under avsnittet), innrykk, linjeavstand (i avsnittet) og bakgrunnsfarge. Formatmenyen gir alle varianter av avsnittsformatering. Men du må klikke 1-2 ganger mer her enn ved å bruke verktøylinja Formatering. Oppskrift Avsnittsformatering med verktøylinja Formatering Bare vannrett justering og bakgrunnsfarge av avsnittsformateringene kan gjøres i alle programmene via verktøylinja Formatering (husk at hvert enkelt program har sine tilleggsmuligheter for avsnittsformatering særlig Writer). 1. Plasser skrivemerket i det avsnittet du vil formatere (du trenger ikke å merke hele avsnittet). Hvis det er flere avsnitt, må du merke minst et tegn i hvert avsnitt eller merke alt som skal formateres. 2. Velg en vannrett justering (venstrejustert, midtstilt, høyrejustert eller blokkjustert 3. eller Bakgrunnsfarge. t er rt t rt s 2 ju s t e te s t l e u tr ej sti kju ns øyr idt lok e V H M B Bakgrunnsfarge 3 Vannrett justering Figur A.29: Avsnittsformatering via verktøylinja Formatering. Oppskrift Avsnittsformatering med formatmenyen Se figur neste side. 1. Plasser skrivemerket i det avsnittet du vil formatere. Hvis det er flere avsnitt, må du merke minst et tegn i hvert avsnitt eller merke alt som skal formateres. 2. Velg Format-menyen Avsnitt. 3. Du får opp dialogboksen Avsnitt (se neste side). 4. Fanen Innrykk og avstand kan være den mest nyttige: a) I feltet Øverst oppgir du loddrett avstand (luft) over avsnitt. b) I feltet Nederst oppgir du loddrett avstand (luft) under avsnitt. c) Du kan også sette Linjeavstand som er avstand mellom linjene i avsnittet. 5. I fanen Justering kan du justere avsnitt horisontalt (venstre, midtstilt, høyre eller blokkjustert). 6. I fanen Tabulator kan du oppgi tabulatorverdiene. Som regel er tabell bedre enn tabulatorer. 7. Bekreft med OK. Side 42 av 361 A. Generell del

43 a 4b 4c 7 Avstand over avsnittet Linjeavstand (i avsnittet) Avstand under avsnittet 4a 4c 4b Konsentrasjon, samarbeid, kartlesing og fotstell er andre egenskaper som blir trenet. Her blir gutter mannfolk. De tar bare med det nødvendigste, bærer tunge sekker og vasser kalde elver i mørket. I lyset av moderne og lette hodelykter blir leiren bygd på en tørr haug, med bjørkeskogen som ly mot vinden som kommer i kast ned gjennom dalen. Figur A.30: Felles avsnittsformatering for de fire programmene er vist i rammer. Writer har også de andre fanene. Se tekst forrige side. a) Åpne dokumentet «Rypejakt bedre enn pc-spill.odt». b) Merk hele dokumentet. c) Vis Kontrolltegn. d) Sett avstand over og under avsnitt til 0,1 cm. e) Plasser skrivemerket i det nederste f) Lagre dokumentet med navnet avsnittet. Sett linjeavstand her til 1,5. «Loddrette avstander». A.7. Tekst- og sideformateringer Side 43 av 361

44 A.7.3. Sideformateringer Manuelle sideformatering kan bare gjøres via Formatmenyen. Sideformateringer via Stiler er mulig i Writer (side 144 og 147). Oppskrift 1. Velg Format-menyen Side. 2. Dialogvinduet Sidestil vises Velg fanen Side. 3 a) Velg et for3a håndsdefinert 3b Format (A3, A4, A5 3c osv.) eller... b) Skriv inn Bredde og Høyde 3d direkte. c) Velg Retning på siden. d) Bestem 6 margene. Figur A.31: Felles sideformateringer for de fire programmene er vist 4. Velg i rammer. De andre er bare for Writer. eventuelt Bakgrunn (farge eller bilde). 5. I fanene Topptekst og Bunntekst slår du av og på topp-/og bunntekst. 6. Bekreft dine valg med OK. Alle sidene i dokumentet blir i utgangspunktet like. Det er mulig å lage dokument med ulike sideformateringer som for eksempel en blanding av stående og liggende sideretning (se side 147). a) Åpne dokumentet «Fotturer.odt». b) Gjør om sidene til liggende A5 med lys, gul bakgrunn og alle marger lik 0,5 cm. c) Lagre dokumentet med navnet «Sideformatering». Side 44 av 361 A. Generell del

45 A.8. Grafiske objekter Bare tekst er kanskje ikke nok til å formidle budskapet ditt. I OOo kan du sette inn grafiske objekter som bilde/fotografi, clipart/figurer fra bildesamling, strektegninger, tekstbokser og skriftforming se figuren til høyre. Her forklarer vi bare om objekter og operasjoner som er felles for alle de fire programmene. Under hvert enkelt program kan det i tillegg være objekter og operasjoner som gjelder bare det programmet - det blir da forklart under hvert enkelt program. Vi ser på de fire grafiske objekttypene som er vist i figuren og i tilsvarende rekkefølge. Alle operasjoner for bilde blir forklart under avsnittet «Bilde» (neste side). Under Clipart er flere operasjoner lik de på bilder; det blir da bare vist til bildeoperasjonene. Slik er det også gjort i avsnittene om strektegninger og skriftforming. Figur A.32: Grafiske objekter ovenfra: Bilde, strektegning, clipart og skriftforming. A.8. Grafiske objekter Side 45 av 361

46 A.8.1. Bilde Vi forklarer hvordan du setter inn et bilde, endrer størrelse og form, flytter/kopierer og sletter det, gjenoppretter til opprinnelig størrelse og utfører enkel bildebehandling. Hvis du vil fjerne deler av et bilde og beholde bare et utsnitt, gjør du det enklest i Draw eller Impress (punkt D.5.4, side 281). Oppskrift - Sette inn fotografi 1. Sett skrivemerket ca. der bildet skal plasseres. 2. Velg Sett inn-menyen Bilde Fra fil. 3. Naviger til mappa der bildet ligger. 4. Velg ønsket bilde. 5. Hvis Lenke er på (hake her), blir ikke bildet fysisk satt inn i dokumentet. Hvis dokumentet senere blir flyttet til ei annen mappe uten at bildet følger med, vises ikke bildet. 6. Hvis Forhåndsvisning er på, vises bildet til høyre i dialogvinduet. 7. Velg Åpne når ønsket bilde er merket (eller dobbeltklikk bildet) Figur A.33: Sette inn bilde. a) Opprett et nytt tekstdokument. b) Sett inn to liggende fotografier (finnes i mappa med øvingsdokumentene). Sørg for at bildet blir forhåndsvist (se figuren over) før det blir satt inn i dokumentet. Hvis bildene blir liggende oppå hverandre, drar du det øverste bort med venstre musepeker nede (se neste side). c) Lukk og lagre dokumentet med navnet «To fotografi». Side 46 av 361 A. Generell del

47 Oppskrift Endre størrelse og form 1. Velg objektet slik at de åtte små, grønne 2b handtaka vises på kantene. 2. Dra ett av disse håndtakene (hold venstre musetast nede) til objektet får ønsket 2b 2a størrelse. Bilder kan bli kornete ved forstørring. a) Ved å dra håndtakene i hjørnet kan du 2a endre både bredde og høyde. Hvis du vil Figur A.34: Endre størrelse og beholde forholdet mellom de, holder du form. Shift-tasten nede mens du drar. b) Ved å dra i håndtakene på sidene krymper eller utvider du i den retningen du drar i. Forholdet mellom bredde og høyde blir endret. a) Åpne dokumentet «Rypejakt bedre enn PC-spill.odt». b) Lag det øverste bildet om lag halvparten så stort. Hold på forholdet mellom høyde og bredde ved å holde Shift-tasten nede mens du drar i et grønt hjørne. c) Endre bare bredden på det samme bildet uten å endre høyden. d) Endre høyden uten å endre bredden på bildet. e) Tilbakestill bildet til opprinnelig form og størrelse. f) Lukk og lagre dokumentet med navnet «Størrelse og form». Oppskrifter - Flytte, kopiere og slette Flytte Til en synlig plass: Klikk på objektet og dra det når musepekeren har form som ei firedelt pil. Hold venstre musetast nede til objektet er på ønsket plass. Til en ikke synlig plass: - Høyreklikk objektet og velg Klipp ut i hurtigmenyen. - Høyreklikk omtrent der objektet skal inn, og velg Lim inn fra hurtigmenyen. Figur A.35: Bildet flyttes. Kopiere 1. Høyreklikk objektet og velg Kopier i hurtigmenyen. 2. Høyreklikk omtrent der objektet skal inn og velg Lim inn fra hurtigmenyen. Slette 1. Klikk på objektet. 2. Trykk en av slettetastene på tastaturet (Rettetasten eller Delete). A.8. Grafiske objekter Side 47 av 361

48 a) b) c) d) e) f) Åpne dokumentet «Moro med snøblokker.odt». Bytt plassering for bildene på første side. Flytt det nåværende første bildet til helt sist i dokumentet. Kopier bildet av iglobyggingen til første side. Slett bildet av gutten med snøblokken som ligner en legokloss. Lukk og lagre dokumentet med navnet «Flytt, kopier og slett objekt». Oppskrift Over/under (rekkefølge) Når to eller flere objekt overlapper hverandre, kan du bestemme hvilket som skal fremst og lengst bak. 1. Høyreklikk på objektet. 2. Velg Still opp. 3. Velg verdi Figur A.36: Rekkefølgen på overlappende a) Åpne et nytt tekstdokument. objekter kan du bestemme med høyreklikk. b) Sett inn bilda «Bispen.JPG» og «Forside.JPG» slik at de overlapper delvis. c) Endre rekkefølge (over/under) på bildene. d) Endre rekkefølge på nytt. e) Sett også inn bildet «Skaala.JPG» delvis under de to andre bildene. f) Lag dokumentet omtrent som til høyre. g) Lukk og lagre dokumentet med navnet «Over-under». Figur A.37: Over og under for overlappende bilder/ figurer. Side 48 av 361 A. Generell del

49 Oppskrift - Enkel bildebehandling Med verktøylinja Bilde kan du utføre enkel bildebehandling: 1. Velg bildet. 2. Hvis verktøylinja Bilde ikke vises, kan du vise den via Vis-menyen Verktøylinjer. 3. Knappen Filter kan gi bildet spennende effekter ( figuren under). 4. Under Bildemodus kan du veksle mellom bl.a. farger og gråtoner. 5. Under Farge kan du endre farger, lysstyrke, kontrast og gamma (lysstyrke i punktene). Figur A.38: Filteret 6. Under Gjennomsiktighet kan du bestemme om du Kulltegning er brukt her. skal kunne se gjennom bildet og graden av gjennomsiktighet. 7. Du kan også speilvende bildet Bildemodus G Sp je ei nn lve om nd si e kt ig he t Figur A.39: Enkel bildebehandling med verktøylinja Bilde. A.8. Grafiske objekter Side 49 av 361

50 a) Bruk et tomt tekstdokument. Sett inn bildet «Bilde 12» fire ganger i hvert sitt hjørne. b) Sett på ulike filter som vist på figuren til høyre. c) Lagre dokumentet med navnet «Bildebehandling». A.8.2. Bildesamling (clipart) Original Kullltegning Det følger med en liten bildesamling (clipart) under installasjonen av OOo. I tillegg kan du laste ned og installere en bildesamling fra Internett (se «Nyttige nettadresser» side 348). 2b Der er det om lag 7000 figurer. Med unntak av hvordan de blir satt inn (se under), oppfører disse Gråtoner Mer lys og kontrast 2a figurene seg omtrent som bilde: Figur A.40: Bildeoppgave. Endre form og størrelse: Side 47. Flytte, kopiere og slette: Side For installasjon av Clipart se 47. Objekter - Galleri. Plassering over og under: Side 48. Enkel bildehandling: Side 49. Oppskrift - Sett inn clipart 1. Plasser skrivemerket der figuren skal inn 2. Velg Verktøy-menyen Galleri. 3. Velg Tema. 4. Velg ønsket figur. 5. Dra figuren inn i dokumentet. 6. Lukk galleriet ved å klikke Verktøy-menyen Galleri en gang til. Side 50 av Figur A.41: Innsetting av figur fra bildesamlingen. A. Generell del

51 a) Opprett et nytt tekstdokument. b) Sett inn minst fem ulike figurer fra bildesamlingen. Hvis de blir liggende oppå hverandre, drar du den øverste bort med venstre musepeker nede. c) Lukk galleriet. d) Lukk og lagre dokumentet med navnet Kantlinje «Bildesamling». Innmat A.8.3. Strektegninger Du kan sette inn alle typer strektegninger som du finner i verktøylinja Tegning (se figuren under). Merk at en tekstboks (side 52) er en type strektegning. Ei strektegning er bygd opp av ei kantlinje rundt et område/en «innmat», se figuren til høyre. Figur A.42: Strektegning og skriftforming er bygd opp av kantlinje og innmat. Sk rveoks Ku t b ks e Te ips gel l El tan k Re e nj Li lg Ve t rif g in rm fo Figur A.43: Verktøylinja Tegning: Felles strektegninger for alle OOo-programmene er innrammet. De andre finnes bare i Draw og Impress. Viktige operasjoner på strektegninger: Sett inn strektegning: Side 52. Endre form og størrelse: Side 47. Enkel formatering: Side 56. Flytte, kopiere og slette: Side 47. Detaljformatering: side 285 Plassering over og under: Side 48. Tabell A.6: Viktige operasjoner på strektegninger. A.8. Grafiske objekter Side 51 av 361

52 Oppskrift - Sette inn en strektegning 1. Velg figuren i verktøylinja Tegning, enten direkte eller via den lille, svarte trekanten til høyre for ønsket knapp. a) Dersom du valgte en knapp med flere valg, må du i tillegg velge figur i gruppa. Denne figuren vises i verktøylinja Tegning etterpå. 2. Slipp opp musetasten og flytt musepekeren inn i dokumentet. Musepekeren blir da et +tegn. 3. Lag figuren ved å dra diagonalt med venstre musetast nede. Hvis også du holder Shift-tasten nede, får du spesialutgave av figuren (f.eks. like lange sider, sirkel osv.). 4. Noen av objektene har en gul sirkel som du kan dra på for endre formen. 1a strektegninger 4 Bruk et tomt tekstdokument. a) Tegn et smilefjes. b) Gjør det om til sutrefjes (flytt gul sirkel). c) Lag en sirkel (ikke ellipse, som er avlang). d) Lag minst to figurer fra hver av de seks gruppene som du finner i verktøylinja Tegning. e) Lagre dokumentet med navnet «Strektegninger». Figur A.44: Lag strektegning. A.8.4. Tekstbokser En tekstboks er en strektegning med tekst. Tekstbokser lages med knappen i verktøylinja Tegning og på samme måte som strektegning (Figur A.44, side 52). Du kan også dobbeltklikke i en strektegning og skrive i denne. Tekstboks Min venn Oppskrift Endre tekstboks Tekstboksen kan endres på to måter: Teksten inne i boksen kan endres. Tekstredigering Selve boksen kan endres Tekstendringer starter med at du dobbeltklikker inne i selve teksten. Tekstboksen Formatering av teksten blir merket med grå, Figur A.45: Her kan du formatere eller endre skarvert ramme. teksten. Side 52 av 361 A. Generell del

53 2. Formatering av selve boksen (kantlinja og innmaten utenom teksten) gjør en ved å klikke på ramma rundt tekstboksen. Denne vises da med åtte grønne firkanter. Med verktøylinja Egenskaper for tegneobjekter kan du nå endre kantlinjene og området inne i tekstboksen. Formatere tekstboksen 2 Kantlinje rundt tekstboksen Området inne i tekstboksen Figur A.46: Endring av selve tekstboksen via verktøylinja Egenskaper for tegneobjekter. 3. Du kan plassere tekst via Høyreklikk Tekst. Dialogvinduet Tekst vises. a) Du kan tilpasse 3 bredden og/eller høyden på figuren a til teksten. b) Under Tekstforankring angir du grovplasb sering av c teksten. c) Avstand til kantlinjer er finjustering av plasseringen. Figur A.47: Plassering av tekst i tekstboks/strektegning. 4. I tillegg kan du plassere tekst med vanlig vannrett justering (venstre, midtstill osv.). a) Bruk dokumentet «Strektegninger» fra forrige oppgave. b) Lag omtrent tekstboksene som vist til høyre. c) Lagre dokumentet. A.8. Grafiske objekter OpenOffice.org Trekant Side 53 av 361

54 A.8.5. Skriftforming Skriftforming er tekst som går i bue eller på skrå. Det gir fine effekter som kan passe for eksempel på forsider. Oppskrift - Sette inn skriftforming 2 5 ys 4 k Sk riftf ri f o rm tf Li orm ing k/ u Va lik b nn ok re s Av tt j tavh m s ta us t øg el n er d lo d i n m g te gn 3 N 1. Plasser skrivemerket omtrent der skriftformingen skal inn. 2. Velg knappen Skriftforming, Galleri i verktøylinja Tegning. 3. Velg en Skriftforming (dobbelklikk). 4. Dobbelklikk teksten for å endre innhold. 5. Endre teksten til din tekst. 6. Klikk utenfor den formede teksten. Teksten har nå ditt innhold. 7. Verktøylinja Skriftforming vises. Bruk den til endring av utseende. a) Via knappen Skriftforming kan du endre skriftformingen. Tegnene i en skriftforming er strektegninger med innmat/fyll og kantlinjer rundt. Dermed kan en skriftforming også formateres som en strektegning se punkt A.8.7, side 56 Verktøylinja Teikning 7 7a 6 Figur A.48: Skriftforming Side 54 av 361 A. Generell del

55 skriftforming a) b) c) d) e) Bruk et tomt tekstdokument. Skriv hele navnet ditt som skriftforming, Favoritt 12 (se figuren forrige side). Endre skriftformingen til Favoritt 2. Endre teksten til navnet til en venn. Prøv flere skriftformer og Avstand mellom tegn. Du kan her få problemer med å merke objektet. Se i så fall teknikken med markeringsrektangel under. f) Lukk og lagre dokumentet med navnet «Skriftforming». A.8.6. Markeringsrektangel Du kan bruke markeringsrektangel for å velge/merke figurer: 1. Velg knappen Velg i verktøylinja Tegning. 2. Dra pila diagonalt over figuren du vil merke. Bare hvis hele figuren er innenfor markeringsrektangelet, merkes figuren. 2 1 Figur A.49: Bruk av markeringsrektangel for å velge en figur. A.8. Grafiske objekter Side 55 av 361

56 A.8.7. Formatering av strektegninger og skriftforming Du kan formatere kantlinjene og innmaten i strektegninger og skriftforming på flere måter: Enkel formatering via verktøylinja Egenskaper for tegneobjekter - som den kalles i Writer og Calc. I Impress og Draw heter verktøylinja Linje og fyll. Detaljert formatering via høyreklikk (D.3.4 Formatering av strektegninger og skriftforming, side 264) Du kan vise og skjule verktøylinjer via Vis Formatmenyen (litt tungvinn, ikke forklart her) menyen Verktøylinjer. A Enkel formatering Når du velger en strektegning eller skriftforming, endres verktøylinja Formatering slik at den passer til det valgte objektet. Oppskrift Formatering via verktøylinje Se figur neste side. 1. Merk objektet - som er bygd opp av: a) En kant rundt (Kantlinje) og b) Innmat/fyll. 2. Verktøylinja Egenskaper for tegneobjekter (Linje og fyll i Impress og Draw) erstatter verktøylinja Formatering (av tekst). 3. For Kantlinje kan du velge verdier for Linjestil, Linjebredde og Farge. 4. For Innmat/fyll kan du velge Områdestil og verdier (farger etc.). 5. Med knappen Område... kan du velge innmat/fyll og lage egne farger og fargeoverganger. 6. Med knappen Pilstil kan du velge ulike pilender. 7. Med knappen Linje... kan du detaljformatere linjer. a) Bruk dokumentet «Strektegninger.odt» som du lagde tidligere eller bruk et tomt dokument. b) Lag en femtakket, symmetrisk stjerne med svart kantlinje på 0,1 cm og lys blå innmat. c) Lagre dokumentet. Velg selv navn. Side 56 av 361 A. Generell del

57 1 3 2 Linjestil 7 1a Kantlinje Linjebredde 1b Farge 4 5 Innmat/fyll Områdestil/fyll Farge 6 Figur A.50: Når du har valgt en strektegning eller skriftforming, vises verktøylinja Egenskaper for tegneobjekt (Linje og fyll i Impress og Draw) med knapper for formatering av objektet i stedet for tekstformatering. Se tekst forrige side. A.8. Grafiske objekter Side 57 av 361

58 A.9. Innstillinger For at OOo skal arbeide optimalt for deg, kan og bør du sette noen innstillinger. Noen av disse gjelder generelt, mens andre gjelder for de enkelte programmene. Her forklarer vi bare de som gjelder for alle programmene. A.9.1. Dialogvinduet Innstillinger Endringer i dette dialogvinduet vil gjelde for det aktive dokumentet og for alle nye dokumenter. Det har ikke tilbakevirkende kraft, dvs. på tidligere dokumenter. Oppskrift - Innstillinger Velg Verktøy-menyen Innstillinger. Dialogvinduet Innstillinger vises. Velg for å klappe sammen ei grein. Velg + for å utvide ei grein. Hovedgrenene OpenOffice.org, Last inn/lagre og Språkinnstillinger gjelder for alle programmene. Velg ei undergruppe for å få tilgang til innstillingsalternativene for undergruppa. Sett egne innstillinger ved å oppgi verdier og/eller slå av/på. Programavhengige innstillinger kan endres her. Du får tilgang til Calc-, Draw- og Impress-innstillingene i de respektive programmene. Bekreft innstillingene med OK Figur A.51: Dialogvinduet Innstillinger Side 58 av 361 A. Generell del

59 Oppgave a) Bruk Writer og undersøk dialogvinduet Innstillinger. A Tilpass hjelpeteksten Når du peker (uten å klikke) på en knapp i verktøylinjene, får du et kortfattet tips i gult felt om hva denne knappen gjør. Når du kan lite OOo, er det en fordel med et utvidet tips (se figuren til høyre). I utgangspunktet vises vanlige tips. Du kan velge Utvidet tips. Figur A.52: Tips øverst og Utvidet tips nederst. Oppskrift - Vanlige tips utvidet tips 1. Velg Verktøy-menyen Innstillinger. 2. Hvis OpenOffice.org ikke er utvidet, kan den utvides ved å klikke tegnet Velg Generelt Utvidet tips vises når det er 3 en hake i ruta til venstre for Utvidet tips. Klikk der for å vise/ikke vise utvidet tips. Figur A.53: Slå på Utvidet tips 5. Bekreft med OK. 4 a) Pek på (uten å klikke) knappene i verktøylinja Standard. Les teksten som vises i gul ramme. Hvor mange knapper forstår du: b) Sett på utvidet tips. c) Pek på (uten å klikke) knappene i verktøylinja Standard. Les teksten som vises i gul ramme. Hvor mange knapper forstår du nå: d) Pek på (uten å klikke) knappene i verktøylinja Formatering. Les teksten som vises i gul ramme. Hvor mange knapper skjønner du: A.9. Innstillinger Side 59 av 361

60 A Skalere brukergrensesnittet Det er mulig å skalere brukergrensesnittet og endre ikonstørrelsen. Førstnevnte gjør at menyene og all forklarende tekst blir større. Sistnevnte gjør alle ikoner større. Ikoner er blant annet knappene i verktøylinjene. Når ikonene blir store, kan OOoFigur A.54: Store ikoner. vinduet bli for smalt til å vise alle knappene i verktøylinjene. For å vise skjulte knapper se Figur A.11, side 22. I sjeldne tilfeller kan du også miste knapper i dialogvinduer. Still i så fall brukergrensesnittet tilbake til utgangspunktet Oppskrift skalere brukergrensesnittet Velg Verktøymenyen Innstillinger. 2 Utvid greina OpenOffice.org 3 om den ikke allerede er 5 utvidet. Velg Vis. Velg Skalering. Figur A.55: Skalere brukergrensesnittet. 130% kan passe i en forsamling. Velg størrelse på knappene. a) b) c) d) Opprett et nytt tekstdokument og skriv navnet ditt. Velg 130% skalering på brukergrensesnittet og store ikon. Sett disse verdiene tilbake til det normale (100% og små ikon). Lukk dokumentet uten å lagre. Side 60 av 361 A. Generell del 4

61 A OOo sine dialogvinduer for åpning og lagring I utgangspunktet brukes operativsystemets vinduer til åpning og lagring. Du kan velge å bruke OOo sine egne vinduer til dette, slik det er gjort i denne boka. Oppskrift Velge OOo sine dialogvinduer for åpning og lagring Velg Verktøy-menyen Innstillinger. Utvid OpenOffice.org om det ikke er gjort allerede. Velg Generelt. Sett en hake for Bruk dialogvindu fra OpenOffice.org. Bekreft med OK Figur A.56: Valg av OOo-vindu for åpning og lagring. a) Sørg for at OOo sine dialogvinduer for åpning og lagring brukes. b) Opprett et nytt tekstdokument og skriv navnet ditt. c) Lagre dokumentet slik at du får opp OOo sitt Lagre-vindu. A.9. Innstillinger Side 61 av 361

62 A Standard dokumentplassering Ved å fortelle OOo standard plasseringen for dokumentene dine, sparer du mye tid. I utgangspunktet blir dokumentene åpnet og lagret derfra. Oppskrift 1. Velg Verktøy-menyen Innstillinger. 2. Dialogvinduet Innstillinger vises. a) Utvid OpenOffice.org om det ikke allerede er gjort. b) Velg Stier. c) Velg Mine dokumenter. d) Velg Rediger. 3. Dialogvinduet Velg sti vises. a) Naviger til ønsket mappe. b) Valgt mappe/sti vises. c) Bekreft med Velg. 4. Bekreft med OK (skjult i figuren under). 2 2a 2b 2c 3 3a 3a 2d 3b 3c Figur A.57: Endring av standard dokumentplassering. a) Finn ut og skriv ned hva som er standard dokumentplassering for deg på denne datamaskinen (disk + mappesti): b) Sett standard dokumentplassering til det som passer best for deg. Skriv det ned: Side 62 av 361 A. Generell del

63 Dokumentnevn = figurer Filtype = odg (tegnedokument) Stien/veien til dokumentet i en hierarkisk mappestruktur Dokumentets entydige adresse (også kalt URL) viser hvor dokumentet er lagret; både stasjon/disk, sti til mappen samt dokumentnavn og dokumenttype, se figuren til høyre. Denne adressen kan vises på skjermen. Disk = E A.9.2. Hvor er dokumentet lagret? Figur A.58: Eksempel på URL for et dokument. Oppskrift - Vis hvor dokumentet er plassert I verktøylinja Standard velger du knappen (eller ) helt til høyre. Velg synlige knapper. Sørg for at det er en hake ved Last inn URL. Dokumentadressen ser en helt til venstre i verktøylinja Standard Figur A.59: Dokumentadressen vises. a) Skriv navnet ditt i et tekstdokument. b) Lagre dokumentet i standardmappa (ikke velg en annen plassering). c) Vis knappen Last inn URL så du ser den entydige adressen til dokumentet - når det er lagret. d) Skriv ned hele denne adressen: A.9. Innstillinger Side 63 av 361

64 A.10. OpenOffice.org i den store verden A Program og dokument Det er stor forskjell på program og dokument. Program brukes for å lage og endre dokument (for eksempel teksten du skriver) slik traktoren blir brukt for å lage og endre åkrer og jorder. Figur A.60 viser hvordan ulike 1 2 program kan lagre og åpne ulike filtyper, : Program: Filtype: MS Office OOo Adobe Reader MS-dok. ODF PDF Figur A.60: Ulike program i forhold til de vanligste filtypene Forklaringer til figuren: 1. Med filtype mener en hvordan dokumentene blir lagret inne i datamaskinen: Filtype Betyr Hemmelig/åpen Kan dokumentet redigeres? MS Office Word-, Excel-, PowerPointdokumenter Hemmelig Ja ODF Open Document Format Åpen Ja PDF Portable Document Format Åpen Stort sett ikke Tabell A.7: Noen av egenskapene til aktuelle filtyper. 2. Programmet OOo Writer kan lagre i alle de tre filtypene. Men siden Microsoftdokumenter (MS-dok) er hemmelig oppbygd, kan dokumentet endres ved overføring fra OOo til Microsoft. I praksis gjelder det nesten bare kompliserte dokumenter. Dobbelpila mellom programmet OOo Writer og filtypen MS-dok. er prikket for å vise at noe kan gå galt i denne overføringa. 3. Programpakken OOo Writer kan åpne både MS- og ODF-dokumenter. 4. Dokument av typen PDF åpnes normalt med programmet Adobe Reader. PDF-dokument kan normalt ikke åpnes av programmene MS Office eller OOo. Men PDF-dok kan åpnes og redigeres i OOo Draw med en utvidelse (side 87). 1 Gjeld t.o.m. MS Office Versjon 2007 har en ny filtype. 2 Filtype kalles også filformat, dokumenttype og dokumentformat. Side 64 av 361 A. Generell del

65 a) b) c) d) e) Hvilke filtyper kan OOo lagre som? Hvilke filtyper kan MS Office lagre som? Hvilke filtyper kan OOo lese? Hvilke filtyper kan MS Office lese? Hvilke program kan åpne/lese PDF-dokument? A Viktige valg Hvis dokumentet ditt skal åpnes på andre datamaskiner, må du gjøre noen viktige valg når du lagrer dokumentet: 1. Hvis dokumentet bare skal leses, bør det lagres/eksporteres som PDF. 2. Hvis dokumentet skal endres, kan det lagres på to måter: a) Hvis OOo finnes eller skal installeres på den andre maskinen, lagrer du på vanlig måte (i ODF). b) Hvis bare MS Office skal brukes på den andre datamaskinen, må du lagre dokumentet som MS Office med de ulemper det medfører: (1) Du mister kontrollen over dokumentet ditt på den måten at det heretter kreves MS Office for garantert feilfri åpning og (2) dokumentet kan endres. a) Du lager et dokument som andre bare skal lese. Hvilke filtype bør velges? b) Du lager et dokument som andre skal arbeide videre med. Hva må du kontrollere før du velg filtype? c) Dokumentet skal endres på ved hjelp av MS Word. Hvilken filtype må du da lagre dokumentet som? d) Hvilke to ulemper kan en slik overføring fra OOo til MS Word medføre? A.10. OpenOffice.org i den store verden Side 65 av 361

66 A Lagre som andre filtyper Oppskrift - Lagre som PDF: 1. For å lage PDF uten valg, kan du velge knappen PDF i verktøylinja Standard 2. For å lage PDF med kontroll over PDFinnstillingene velger du Fil-menyen Lagre som PDF. Oppskrift - Lagre som MS Word: 1 Figur A.61: Lagre/eksportere som PDF Velg Fil-menyen Lagre som. Velg haken til høyre for Filtype (filtype). Velg Microsoft Word 97/2000/XP (.doc) eller andre MS dokumentversjoner: Du får en advarsel om mulig tap av data/endring i utseende. Les meldingen og velg Bruk gjeldende format. Du gir også fra deg kontrollen på dokumentet. 5. Bekreft med knappen Lagre Figur A.62: Dokumentet blir lagret som MS Word via feltet Filtype. Side 66 av A. Generell del

67 a) Åpne dokumentet «Moro med snøblokker.odt». b) Lagre det som PDF. Skriv ned hvor det blir lagret, og med dokumentnavn: c) Åpne PDF-versjonen av dokumentet med maskinens arkivprogram (f.eks. Windows Utforsker) eller programmet Adobe Reader. ODF PDF d) Sammenlign ODF- og PDF-versjonen av dokumentet ved å vise de i hvert sitt vindu ved siden av hverandre som vist i figuren til høyre: e) Lagre dokumentet «Moro med snøblokker.odt» Figur A.63: Sammenlign som MS Word. ODF- og PDF-versjonen. f) Åpne wordversjonen med OOo og sjekk om den ble lik ODF-versjonen. A Åpne ikke OOo-dokument OOo egner seg utmerket til å lese/åpne dokumenter som ikke er OOo-dokument. For eksempel blir enkle MS Word-dokument normalt åpnet feilfritt. Hvis det blir en feil, kan årsaken være at Word-dokumentet er dårlig bygd opp noe som ofte skjer når uerfarne brukere lager kompliserte dokument. Husk at et dokument kan se bra ut selv om det er dårlig bygd opp. Hovedårsaken til feil i overføringen er at Microsoft ikke vil fortelle hvordan MS Office-dokumentene er bygd opp. Det finnes eksempel på at OOo åpner ødelagte MS Word-dokument som MS Word ikke klarer å åpne selv. OOo kan også åpne MS DocX-dokument (versjon 2007). Dersom du har installert et tilleggsprogram (side 87) for PDF import, kan OOo Draw lese og redigere PDF-dokumenter. Se oppskrift på neste side. A.10. OpenOffice.org i den store verden Side 67 av 361

68 Oppskrift Åpne ikke OOo-dokument Velg Fil Åpne. Naviger til ønsket mappe. Sørg for Filtype = Alle filer. Filtypen vises i i kolonne for Type. Velg dokument Bekreft med knappen Åpne Figur A.64: Åpne ikke-ooo-dokumenter. Se tekst forrige side. Side 68 av 361 A. Generell del

69 a) Åpne MS Word-dokumentet «Internettkurs.doc» med OOo. Grovt sett ser dokumentet ut som under i Word - som det ble laget med. Sammenlign med skjermen din! Figur A.65: Dokumentet "Internettkurs.doc" åpnet i MS Word. A Sende dokumentet direkte Hvis datamaskinen har et eget e-postprogram (e-post via nettleseren er ikke godt nok), kan du sende dokumentet direkte fra OOo. Dokumentet blir da et vedlegg til e-posten. Du kan velge hva slags filtype dokumentet skal sendes som. Oppskrift - Send dokumentet direkte: 1. Velg Fil-menyen Send. 2. Velg filtype. 3. E-postprogrammet åpnes og en melding med 1 dokumentet som vedlegg kommer 2 til syne. 4. Gjør meldinga ferdig og send. Figur A.66: Sende dokumentet direkte fra OOo. a) Hvis datamaskinen har e-postprogram, send dokumentet som PDF til deg selv. Åpne vedlegget. b) Gjør det samme med dokumentet «Rypejakt bedre enn PC-spill.odt». A.10. OpenOffice.org i den store verden Side 69 av 361

70 A.11. Språkverktøy OOo inneholder flere verktøy som hjelper deg med språket. Noen er felles for alle de fire programmene, mens andre fungerer bare i ett av de. Merk at flere av språkverktøyene er koblet til et språk. Det betyr at noe vil fungere i et språk, men ikke i et annet. Vi ser på disse felles språkverktøya: Hvilke ordlister har jeg? Installere ordlister Velge språk Stavekontroll Autoretting Søk og erstatt I tillegg har Writer egne språkverktøy. A Hvilke ordlister har jeg De fleste av språkverktøyene krever at ordlistene for stavekontroll er installert. Du må altså kunne finne ut hvilke ordlister som er installert og eventuelt installere flere. Oppskrift - Hvilke ordlister er installert? Velg Verktøy Innstillinger Språkinnstillinger (plusstegnet) Språk. Klikk på haken (v) for Standardspråk for dokumenter og rull i lista som vises. Bare språk med ABC framfor har ordlista for språket er installert. Velg språk. 5. Bekreft med OK Figur A.67: Ordliste for stavekontrollen er installert om ABC-merket vises. Side 70 av 361 A. Generell del

71 a) Skriv ned de ordlistene (språkene) du kan ha interesse av og som er installert på den datamaskinen du bruker nå: 1 b) Kontroller at stavekontrollen fungerer ved å (1) slå på Automatisk stavekontroll og (2) skriv et ord feil. 2 Dette skal da få røde krøllstrek under seg: A Installasjon av ordlister Figur A.68: Ordlista er på plass om ukjente ord får rød understreking. Fra og med versjon 3.0 er ordlistene lagt i tilleggsprogrammer/moduler (Generelt om nedlasting og installasjon av tilleggsprogrammer finner du i punkt A.14 Tilleggsprogram, side 87). Disse er tilgjengelige på Internett. Ordlistene kan være for stavekontroll, orddeling og synonymer. For en del språk finnes bare ordlister for stavekontroll. Oppskrift Åpne OOo. Velg Verktøy-menyen Utvidelser. Du får opp dialogvinduet Utvidelser. Velg Hent flere utvidelser her... Du kommer til nettsida cid= Figur A.69: Dialogvinduet Utvidelser der noen utvidelser er installert fra før. A.11. Språkverktøy Side 71 av 361

72 6. Trykk på ordet «dictionary» under «Tags». 7. Du må nok bla noe for å finne ønsket ordliste. I skrivende stund er den norske ordliste på taxonomy/term/88?page= Fra lista som nå kommer opp laster du ned de tilleggene du vil ha, for eksempel norsk og Figur A.70: Del av nettsida engelsk stavekontroll. Gjør det ved å trykke på for programutvidelser. utvidinga og velge «get it». Lagre gjerne i egen mappe som du kaller OOo-utvidinger e.l. Merk deg uansett hvor den ble lagret. 9. Returner til OOo's Utvidelser. 10. Velg «Legg til...» og naviger deg fram til der du la programutvidelsene (ordbøkene) og velg én av de. Gjenta dette punktet for hver av modulene du vil installere. 11. Ved å velge en av modulene i dialogvinduet Utvidelser vil du når som helst kunne avinstallere eller skru av hver og en av modulene. 12. Avslutt OOo, avslutt OOo sin hurtigstarter og start OOo på nytt. 13. Velg språk (se Figur A.71, under). a) Installer ordlistene for et språk som ikke er installert (og som du helst har interesse for eller nytte av). b) Kontroller at disse ordlistene ble installert (se punkt A.11.1). Side 72 av 361 A. Generell del

73 A Velge språk Du kan bestemme et språk for hele dokumentet (under) eller oppgi ulike språk for hver sin tekstdel i samme dokumentet (neste side). Oppskrift - Velge språk for hele dokumentet 1. Velg Verktøy-menyen Innstillinger Språkinnstillinger Språk. 2. Klikk på haken (v) for Standardspråk for dokument og rull i lista som vises. 3. Språk med ABC framfor betyr at ordlista for stavekontroll på det språket er installert. Velg ønsket språk mellom de med ABC framfor. 4. Dette blir språket til det aktive dokumentet og alle nye dokument. 5. Bekreft med OK Figur A.71: Dokumentet bør ha et språk med ordliste installert. a) Åpne dokumentet «Spill og tenkemåter.odt». b) Skift språk til engelsk. Sett på fortløpende stavekontroll (side 75). Omtrent hvor mange ord er her kjente for OOo nå? A.11. Språkverktøy Side 73 av 361

74 Oppskrift - Ulike språk i samme dokument Et dokument kan inneholde ulike språk som for eksempel i ei glosebok eller ei tospråklig bok. 1. Skriv 3 teksten. 2. Merk teksten 4 som er på et annet språk. 3. Velg Formatmenyen Tegn Velg fanen Skrift. 5. Vis språ6 kene ved å klikke haken for Språk Velg språk mellom de Figur A.72: Ulike språk i samme dokument. med ABC framfor. 7. Bekreft med OK. a) b) c) d) e) f) g) h) Opprett et nytt tekstdokument. Skriv «Bil, snø, boat, car». Sett på fortløpende stavekontroll (side 75). Hvor mange feil er det: Oppgi at de engelske orda er på språket engelsk (Storbritannia). Hvor mange feil er det nå: Merk hvert av de fire ordene og angi språk for ordet. Noter antall feil nå: Lagre dokumentet med navnet «Ulike språk». Side 74 av 361 A. Generell del

75 A Stavekontroll Stavekontroll skjer ved at hvert ord i dokumentet blir kontrollert først mot hovedordlista i OOo og deretter mot din personlige ordliste. Hvis ordet ikke finnes i noen av disse ordlistene, Finnes ordet? Hovedordlista er ordet ukjent for OOo. branbil Det trenger likevel ikke Din personlige ordliste være skrivefeil. Stavekontroll er ikke Figur A.73: Stavekontrollen i arbeid. innholds- eller grammatikkontroll. Det betyr at følgende setning blir godtatt: «Mor og fra er foreldrene mine». 1 Du kan bruke fortløpende stavekontroll eller kjøre stavekontroll når du vil. 3 2 Oppskrift - Fortløpende stavekontroll 1. Slå på knappen Automatisk stavekontroll i verktøylinja Standard. 3a Den skal da være hvit og ikke grå. 2. Hvis OOo ikke kjenner til ordet, vises en rød strek under under ordet. 3b 3. Du kan da høyreklikke ordet og får 3c følgende alternativ: 3d a) Velg ett av de foreslåtte alternativene Figur A.74: Bruk av fortløpende som da erstatter ordet du har skrevet. stavekontroll. b) Velg dialogvinduet Stavekontroll (se egen oppskrift neste side). c) Hvis ordet er skrevet rett, bør du velge Legg til i ordlista Standard.dic (som er ei ordliste med de ordene du legger til etter hvert). Da vil OOo kjenne til ordet også i andre dokumenter og ikke gi rød strek. d) Du kan også velge Ignorer alle. Da blir ordet hverken rettet eller lagt til, bare oversett av stavekontrollen. a) b) c) d) Åpne dokumentet «Stavekontroll.odt». Sett på fortløpende (automatisk) stavekontroll. Gjør det du mener er rett med alle ordene som er ukjente (med rød strek). Rett også de om lag fem feilene som stavekontrollen ikke fant. Skriv ned hvilke feil det var: e) Lagre dokumentet med navnet «Fortløpende stavekontroll». A.11. Språkverktøy Side 75 av 361

76 Oppskrift - Stavekontroll når du vil 1. Plasser skrivemerket der du vil starte stavekontrollen eller merk området som skal stavekontrolleres. 2. Velg Verktøy-menyen Stavekontroll eller knappen for Stavekontroll i verktøylinja Standard. 3. Hvis et ord ikke finnes hverken i hovedordlista eller i din personlige ordliste, kjenner ikke OOo ordet og dialogvinduet Stavekontroll kommer opp. a) Det ukjente ordet vises med rød skrift. Du har da følgende fire valg: b) Hvis du vil at stavekontrollen skal overse ordet, velg du Ignorer nå/alltid. c) Hvis ordet er rett skrevet, kan du legge det til i egen ordliste ved å klikke på Legg til med den svarte trekanten. Heretter blir ordet kjent i OOo. d) Hvis ordet ikke er skrevet rett, kan du erstatte det med et av forslaga slik: i) Merk ønsket forslag. ii) Velg så Erstatt (erstatter bare på denne ene forekomsten av ordet) eller Erstatt alle (erstatter alle forekomster av ordet). Eller: e) Hvis ordet ikke er skrevet rett, kan du også endre ordet selv (manuelt): i) Klikk i feltet Ikke i ordlista og endre ordet der. ii) Velg Erstatt eller Erstatt alle. 4. Knappen Valg gir blant annet anledning til å redigere egen ordliste. 5. Velg Lukk når du vil avslutte stavekontrollen. 3 3a 3ei 3b 3c 3di 3dii 5 4 Figur A.75: Dialogvinduet Stavekontroll. Side 76 av 361 A. Generell del 3eii

77 Se oppskrift forrige side. a) Åpne dokumentet «Spill og tenkemåter.odt». b) Kjør stavekontroll på hele dokumentet med Verktøy-menyen Stavekontroll. c) Gjør det du mener er riktig med alle ukjente ord. d) Rett også de feilene som stavekontrollene ikke finner. Noter antallet: e) Lukk og lagre dokumentet med navnet «Stavekontroll når du vil». A Autorettinger Mens du skriver inn teksten eller redigerer den kan OOo automatisk erstatte både språkavhengige og språkuavhengige deler av teksten. Erstatte språkavhengige fraser OOo kan erstatte forkortinger med fullstendige ord og rette systematiske feilskrivinger til riktig skrivemåte. Du må selv fortelle OOo hva som skal erstattes med hva og hvilket språk dette skal gjelde for. Oppskrift - Autoretting 1. Velg Verktøy-menyen Autoretting. 2. Velg hvilket språk erstattingene skal gjelde for. 3. Velg fanen Erstatt. 4. Skriv inn teksten som skal erstattes i feltet Erstatt. 5. Skriv inn teksten som skal inn i stedet i feltet Erstatt med. 6. Velg knappen Ny slik at erstatningen blir lagt til i tabellen under. 7. Sletting av oppføring i erstatningstabellen gjør en slik: a) Velg oppføringa. b) Velg knappen Slett. 8. Bekreft med OK. Erstatningen 2 3 skjer når du har skrevet en tekst som 5 4 finnes i feltet 6 Erstatt, og du 7b deretter setter inn et tegn som 7a avslutter ordet f.eks. mellom8 rom eller punktum. Figur A.76: De fire programmene ha fire felles fane for Autoretting (innrammet). Fullføring av ord gjeld bare Writer. A.11. Språkverktøy Side 77 av 361

78 a) Legg inn følgende autorettinger: NRK Norsk Rikskringkasting OO OpenOffice.org ikek ikke helelr heller a) Test at disse autorettingene virker ved å skrive inn forkortingene etterfulgt av mellomrom. b) Skriv nøyaktig «NRK bør bruke OO som tekstbehandler» - altså med forkortinger og uten autorettinger. Tips: Sett inn mellomrommene før du skriver forkortingene, og flytt skrivemerket forbi mellomrommene etter at du har skrevet forkortingene. Da skjer ikke autoretting. c) Legg inn to andre autorettinger gjerne slike som retter systematiske skrivefeil hos deg. Oppskrift - Språkuavhengige innstillinger Noen språkinnstillinger er språkuavhengige. OOo kan ordne teksten etter tabellen under (se figur neste side). 1. Velg Verktøy-menyen Autoretting. 2. Velg fanen Innstillinger. Her ser du hvilke endringer OOo-programmet automatisk utfører mens du arbeider med teksten. a) Kolonnen [S] viser hva som skjer når du skriver teksten. b) Kolonnen [E] viser hva som skjer når du endrer teksten (etter at den er skrevet). c) Med erstatningstabell menes den tabellen du har laget under fanen Erstatt (Figur A.76, side 77). 3. Oppgi unntak fra Innstillinger under fanen Unntak. 4. Bekreft med OK. Side 78 av 361 A. Generell del

79 3 2 2c 2b 2a 4 Figur A.77: Språkuavhengige innstillinger for autokorrektur. Felles faner for alle fire programmene i rammer. Se tekst forrige side. a) b) c) d) Bruk et tomt tekstdokument. Skriv nøyaktig «OOo finner du på Fjern URL-gjenkjenning i fanen Innstillinger. Skriv en gang til nøyaktig «OOo finner du på Merk deg forskjellen nå i forhold til punkt b) over (på grunn av det du gjorde i punkt c) over). e) Lagre dokumentet med navnet «Språkinnstillinger». A.11. Språkverktøy Side 79 av 361

80 A Søk og erstatt Hvis du vil bytte ut et eller flere sammenhengende ord med et annet ord, kan du programmet gjøre det for deg i hele dokumentet. Med funksjonen Søk og erstatt kan du søke og/eller erstatte både tekstdeler og formateringer. Du kan velge mellom å søke på/erstatte bare en funnen forekomst, eller ved funn av flere forekomster erstatte alle på en gang. Se oppskrift neste side. Oppskrift - Søk og erstatt 1. Hvis bare en del av dokumentet skal gjennomsøkes, merker du dette/disse områda. Hvis hele dokumentet skal gjennomsøkes, plasserer du skrivemerket der du vil starte søket. 2. Velg Rediger-menyen Søk og Erstatt. 3. I feltet Søk etter skriver du inn teksten du skal søke etter (søketeksten). Søkefunksjonen gir i utgangspunktet treff også om søketeksten finnes som del av et ord. 5 a) Du kan avgrense søket 3 6 på to måter: Skill store og små bokstaver 7 4 Bare hele ord. 8 Hvis søketeksten skal erstattes av en annen 3a tekst (erstatt-teksten), skriv denne inn i feltet 9 Erstatt med. Søk finner neste Figur A.78: Søk og erstatt. forekomst av søkeordet. Søk etter alle finner alle forekomster av søkeordet og markerer disse. Du kan bla gjennom dokumentet og se markeringene. Erstatt finner første forekomst av søketeksten og erstatter denne med erstattteksten. Erstatt alle finner alle forekomster av søketeksten og erstatter disse med erstatt-teksten. Dette kan gi en del feil siden sammenhengen ikke trenger å passe med erstatt-teksten. Du bør sette på Skill store og små bokstaver og Bare hele ord når du skal bruke Erstatt alle. Knappen Flere valg gir avanserte muligheter for søk og erstatt. Side 80 av 361 A. Generell del

81 a) b) c) d) Åpne dokumentet «Moro med snøblokker.odt». Slå av fortløpende stavekontroll. Finn (søk etter) første forekomst av ordet «snøblokk» Søk etter alle forekomster av ordet «snøblokk». Hvor mange treff fikk du? Erstatt «iglo» med «inuitthus». Først bare det første stedet, så alle steder. Hvor mange ganger ble det erstattet den siste gangen? e) Sjekk at alle erstattingene ble vellykka/passer til teksten rundt. Hvor mange ble det ikke? f) Lagre dokumentet med navnet «Søk og erstatt». A.11. Språkverktøy Side 81 av 361

82 A.12. Hyperlenker Du kan lage hyperlenker til nettsider og dokument (regneark, tekstdokument, en annan presentasjon etc.) eller til et punkt i et dokument. Se Tabell A.8, side 83 for full oversikt over hva som lenkes til hva. A Hyperlenke til nettside Oppskrift - Lage hyperlenke Merk teksten/bildet som skal inneholde hyperlenken. Velg Sett inn-menyen Hyperlenke. Dialogboksen Hyperlenke vises. Velg Internett for å angi at du skal lenke til ei nettside. Pass på at Vev er valgt under Type hyperlenke. I feltet Mål kopierer du inn internettadressa fra adressefeltet i nettleseren (for eksempel Opera, Internett Explorer eller Mozilla Firefox). Du kan også skrive den inn med risiko for skrivefeil. 7. Feltet Tekst skal ha den samme teksten som den markerte teksten (i punkt 1 over). Av og til kommer nettadressa inn her. Korriger i så fall. 8. Velg knappen Bruk og deretter Lukk. 9. Lenken fungerer når du holder Ctrl-tasten nede og klikker på teksten/bildet med lenken. 1 OpenOffice i Norge Figur A.79: Innsetting av hyperlenke til nettside. Side 82 av 361 A. Generell del

83 a) Åpne dokumentet «Moro med snøblokker.odt». b) Lag en hyperlenke fra «Inuittene» (under det øverste bildet) til et nettsted, f.eks. «http://no.wikipedia.org/wiki/eskimoer». c) Sjekk at lenken fungerer. d) Lagre dokumentet med navnet «Hyperlenker.odt». Tabellen under viser hva som kan lenkes til hva: Lenke til Nettside Dokument Punkt i dokumentet E-post Tekst (se under) Ja Ja Ja Ja Bilde (se under) Ja Ja Ja Ja Bildedel (se «Brukerrettledning for Generell del + Writer + Calc» Ja Ja Ja Ja Lenke fra Tabell A.8: Hva kan lenkes til hva. A Hyperlenke til punkter i dokument/nettside Hvis du vil sende leseren til en overskrift, et bokmerke, en tabell, en figur etc. I et dokument, er det bedre å lage lenke direkte til dette punktet. Det er mulig ved å legge til tegnet # pluss navnet på punktet etter den vanlige lenken: I hyperlenken outline er det direkte lenke til punktet «Tegning» i dokumentet Kursbeskrivelser.html. A.12. Hyperlenker Side 83 av 361

84 A.13. Skrivebeskyttelse av dokumenter Du kan skrivebeskytte dokumenter slik at de bare kan leses og ikke redigeres. Hvis du f.eks. skal lage et dokument som elever skal arbeide videre med, bør du legge ut originalen skrivebeskyttet. Det er mulig å gjøre skrivebeskyttede dokumenter skriveklare. Du får da en kopi av originalen. A Skrivebeskytte dokumenter Oppskrift Skrivebeskytte dokument: Her vises hvordan du gjør det i Windows. Det er tilsvarende i andre operativsystemer. 1. Start Windows Utforsker (f.eks. ved å høyreklikke Startknappen og velg Utforsk). 2. Gå til ønsket mappe. 3. Høyreklikk dokumentet som skal skrivebeskyttes 4. og velg Egenskaper. Et dialogvindu for dokumentets egenskaper vises. 5. Sett en hake for Skrivebeskyttet. 6. Bekreft med OK Figur A.80: Skrivebeskyttelse av dokument via Windows Utforsker. Side 84 av 361 A. Generell del

85 A Gjøre skrivebeskyttet dokument skriveklart Du ser at dokumentet har skrivebeskyttelse ved at (se øverste del av figuren under): a) I verktøylinja a Standard er bare noen få knapper 1 b tilgjengelige c (klare). b) Hele verktøylinja Formatering er skjult (se verktøylinje, side 21). Et skrivebeskyttet dokument kan du blant annet: Lese Skrive ut Gjøre om til et nytt dokument med likt innhold som du kan skrive i (se oppskrift under). Oppskrift - Fra skrivebeskyttet til skriveklart: Velg knappen Rediger fil. 2. Hvis du får meldingen «Ingen tilgang til objektet», Figur A.81: Fra skrivebeskyttet til skriveklart dokument. velg du bare OK. 3. Les teksten og svar Ja på spørsmålet. 4. Du har fått en kopi som ikke er lagret og altså ikke har dokumentnavn. 5. Nå kan du arbeide videre med dokumentet og lagre det. A.13. Skrivebeskyttelse av dokumenter Side 85 av 361

86 a) b) c) d) Åpne dokumentet «Rypejakt bedre enn PC-spill.odt». Prøv å skrive navnet ditt øverst i dette dokumentet. Er det skrivebeskyttet? Svaret ditt: Skriv ned minst tre ting som viser at dokumentet er skrivebeskyttet: e) Skriv ned minst tre ting du kan gjøre med et skrivebeskyttet dokument: f) g) h) i) j) Gjør dokumentet skriveklart og lagre det med navnet «Skriveklart 1». Åpne dokumentet «Moro med snøblokker.odt». Gjør det mulig å skrive i det, og lagre det med navnet «Skriveklart 2». Skrivebeskytt et av dine dokumenter. Se oppskrift side 84. Åpne dokumentet i OOo. Sjekk at det er skrivebeskyttet. Side 86 av 361 A. Generell del

87 A.14. Tilleggsprogram (extentions) Du kan laste ned til dels svært nyttige tilleggsprogram, maler og ordlister som utvider din OOo. Nye slike legges av og til ut på nettet. Her er noen eksempler: Tilleggsprogram Forklaring Presentation Minimizer Minimaliserer filstørrelsen av presentasjoner ved å komprimere bilder og fjerne annen unødige plassbruk i filen. PDF Import Extension Importerer PDF-dokument til Draw eller Impress, der de kan redigeres (en tekstboks pr. linje). Ordlister På mange språk. I OOo 2.x: Fil Vegviser Installer ordbøker. Dokumentmaler Maler på ulike språk. Effektiviserer og kvalitetssikrer arbeid. Tabell A.9: Eksempler på tilleggsprogram for OOo. Oppskrift - Installere og administrere tilleggsprogram Se figur neste side. 1. Velg Verktøy-menyen Utvidelser. 2. Dialogvinduet Utvidelser kommer opp. a) De tilleggsprogrammene som du har installert, vises (her fem programmer). b) Du kan fjerne tilleggsprogram med Fjern. c) Du kan midlertidig skru av tilleggsprogram med Skru av. Etterpå heter denne knappen Skru på. d) Lenke til utvikler av tilleggsprogram kan vises. e) Du kan se etter oppdateringer f) Tilleggsprogram hentes fra nettet ved velge Hent flere utvidelser her Nettleseren går til nettstedet med tilleggsprogrammene. Finn ønsket tilleggsprogram og last det ned. For navigering og nedlasting på dette nettstedet se Figur A.84, side 89. Merk deg hvor tilleggsprogrammet lagres. Du må finne det igjen når du skal koble det til OOo (se under). 4. Returner til OOo og velg Legg til for å koble tilleggsprogrammet til OOo. 5. a) Merk filen du lastet ned og b) velg Åpne. 6. a) Avslutt OOo, b) avslutt hurtigstarteren via høyreklikk (i Windows finner du den som regel nederst til høyre på skjermen) og c) start OOo på nytt. 7. Den synlige koblingen fra OOo til tilleggsprogrammet varierer. Noen er egne verktøylinjer, andre er tillegg i menyene og andre bare fungerer. Se eksempel til høyre: A.14. Tilleggsprogram (extentions) 7 Figur A.82: Tilleggsprogrammet Krymp presentasjon vises som egen verktøylinje i OOo Impress. Side 87 av 361

88 2 d c b a OpenOffice f 4 3 e Internett OpenOffice 5a 5b Skrivebordet (i Windows) 6b 6b Figur A.83: Nedlasting og installasjon av tilleggsprogram. Se tekst forrige side. Side 88 av 361 A. Generell del

89 Oppskrift Finne og laste ned tilleggsprogram 1. Det forutsettes at du har kommet til nettstedet for tilleggsprogrammer. Her er mange programmer og nye kommer til. Noen tips for navigering og nedlasting: 2. Du kan velge ulike måter å finne fram på: Via a) Extensions (ulike grupperinger), via b) Search (søk) eller via c) Tags (emner). 3. De fleste av sidene har undersider som du kanskje må bla gjennom. 4. Når du har funnet ønsket tilleggsprogram, velger du Click here. 5. Du får opp en ny side der du velger Get it for nedlasting. Kontroller at operativsystemet er det samme som på din maskin. 6. Merk deg hvor tilleggsprogrammet lagres. Kanskje på «skrivebordet»? 1 2a 2b 4 2c 5 Figur A.84: Finne og laste ned tilleggsprogram fra nettet. A.14. Tilleggsprogram (extentions) Side 89 av 361

90 A.15. Maler Maler er et slags halvfabrikat som brukes til å lage nye dokumenter. Maler er utfylt med faste data og formateringer slik at du sparer mye arbeid og sikrer datakvaliteten ved å opprette dokumenter på grunnlag av dem. Du kan ha maler for tekstdokument, presentasjoner, regneark og tegning. Maler bør normalt være tilgjengelig for alle i bedriften. Du kan også lage private maler. Det er flere typer operasjoner omkring maler. IKT-personell bør lage og vedlikeholde malene, mens de andre bruker malene. Du kan opprette dokumenter fra maler via Fil-menyen Ny Maler og dokumenter. Les mer om maler i Brukerveiledningen for Generell del, Writer og Calc. (http://www.kursing.no/oo/generell_writer_calc.pdf): Lage maler Organisere maler Endre maler Figur A.85: Her kan du opprette et nytt dokument på grunnlag av en mal. Side 90 av 361 A. Generell del

91 A.16. Vedlegg A Eksempel på grunnkurs i OOo Varighet 3-7 timer avhengig av kursdeltakernes forutsetninger. Stoffvalg og oppgaver må tilpasses deltakernes behov og forutsetninger. Rekkefølge Emne Teori 1 Hva er OOo Punkt A.2 Side 15 2 Brukergrensesnittet Punkt A.5.4 unntatt stoff merket. Alle oppgaver. De merket er for de raske. 3 OOo i den store Punkt A.10 unntatt stoff verden merket. Alle oppgaver. De merket er for de raske. 4 Angre Punkt A.5.5. Alle oppgavene. 5 Skrivebeskyttet dokument Punkt A.13, side 84 Alle oppgavene. 6 Kontrolltegn Punkt A.6.5, side 35. Alle oppgavene. 7 Administrere avsnitt Punkt A.6.6, side 36. Alle oppgavene. 8 Merke tekst Punkt A.6.2, side 32. Alle oppgavene. 9 Grafiske objekter Punkt A.8.1, side 46. Alle oppgavene 10 Språkverktøy Punkt A.11 unntatt stoff merket. Alle oppgaver. De merket er for de raske. Tabell A.10: Eksempel på grunnkurs i OOo. A.16. Vedlegg Side 91 av 361

92 Stikkordregister for Generell del Access...14 Adobe Reader...64 Angre...24 Angre-angre...24 Automatisk stavekontroll...75 Autoretting...77, 78 Avslutte...25 Avsnitt...30, 36 Avsnittsformateringer...42 Avsnittskift...35 Avstand...42 Avstand mellom tegn...54, 55 Avstand til kantlinjer...53 Bane...62 Base...14 Bildebehandling...49 Bildemodus...49 Bildesamling...50 Blokkjustert...42 Bredde...44 Brukergrensesnittet...19, 60 Calc...14 Clipart...50 Database...14 Deletetasten...30 Delmengde...31 Detaljer...23 Dokument...64 Dokumentetternavn...14 Dokumentformat...26, 64 Dokumentnavn...26 Dokumentplassering...62 Dokumenttype...64 Draw...14 E-post...69 Effekter...39, 40 Egenskaper for tegneobjekter...56 Ellipse...51 Entertasten...30 Erstatningstabell...78 Erstatt...77 Excel...14 Extentions...87 Farge...39, 49, 56 Filetternavn...14 Filformat...64 Filter...49 Filtype...26, 64, 66, 69 Flytte...33, 47 Form...47 Formatering...20, 38, 56 Fortløpende stavekontroll...75 Fotografi...46 Fyll...56 Første lagring...26 Galleri...50 Gamma...49 Generelt...59 GIF...14 Gjennomsiktighet...49 Gjennomstreking...40 Gjøre om...24 Gul sirkel...52 Hemmelig...64 Hevet skrift...40 Hjelpeteksten...59 Hoveddokument...14 Html...14 Hyperlenke...82 Høyde...44 Høyrejustert...42 I den store verden...64 Impress...14 Innmat...51, 56

93 Innrykk...42 Innstillinger...58, 78 Installasjon...17 JPG...14 Justering...42 Kantlinje...51, 56 Katalog...62 Knapper med flere valg...22 Kontrast...49 Kontrolltegn...35 Kopiere...33, 47 Kurve...51 Lagre...25 Lagre som...66 Lagrevindu...61 Lagring...61 Last inn...58 Last inn URL...63 Liggende...44 Lim inn...33 Linje...51, 56 Linje og fyll...56 Linjeavstand...42 Linjebredde...56 Linjeskift...30 Linjestil...56 Lukke...25 Lysstyrke...49 Maler...14, 90 Mappe...8, 62 Markeringsrektangel...55 Matematiske uttrykk...14 Math...14 Mellomrom...30, 35 Menylinja...19 Merke...55 Merke tekst...32 Microsoft...64 Microsoftdokumenter...64 Midtstilt...42 MS Excel...14 MS PowerPoint...14 MS Word...14 Mål...82 Nederst...42 Nedlasting...17 Nettside...14, 82 Ny mappe...26 Nytt dokument...18 Objekt...45 Odb...14 ODF...14, 64 Odg...14 Odm...14 Odp...14 Ods...14 Odt...14, 26 Område...51, 56 Områdestil...56 Open Document Format...64 OpenDocument...26 Operativsystem...8 Ordlister...70 Otg...14 Otp...14 Ots...14 Ott...14 Over...48 Oversikt...23 Papirretning...44 PDF...14, 64, 69 Pilstil...56 Portable Document Format...64 Posisjon...40 PowerPoint...14 Presentasjon...14 Program...64 Påfølgende lagring...27 Redigere...30 Regneark...14 Rekkefølge...48 Rektangel...51

94 Retning...44 Rotering...40 Sende...69 Senket skrift...40 Sideformateringer...38, 44 Sidestil...44 Skalere...60 Skjule...35 Skjulte knapper...22 Skriftfarge...40 Skriftforming...54 Skriftsnitt...40 Skrifttype...39, 40 Skrivebeskyttelse av dokumenter...84 Skrivebordet...17 Skriveklar...85 Slette...34, 47 Slette mot høyre...30 Slette mot venstre...30 Speilvende...49 Spesialtegn...31 Språk...40, 73 Språkinnstillinger...58, 73 Språkverktøy...70 Standard...20 Standardformatering...40 Standardmappe...26 Startsenteret...18 Statuslinja...19 Stavekontroll...75 Sti...62 Stier...26 Strektegninger...51 Størrelse...39, 40, 47 Stående...44 Synlige knapper...63 Søk og erstatt ut...80 Tabulator...42 Tegn...40 Tegnavstand...55 Tegnformatering...39 Tegning...14 Tekst...14, 53 Tekstboks...51, 52 Tekstforankring...53 Tekstformatering...38 Tilleggsprogram...87 Tilpasse bredden...53 Tips...59 Uformatert tekst...33 Under (rekkefølge)...48 Understreking...40 URL...63 URL-gjenkjenning...79 Utvidelse...71, 87 Utvidet tips...59 Velge...55 Venstrejustert...42 Verktøylinja Bilde...49 Verktøylinja Egenskaper for tegneobjekter...53, 56 Verktøylinja Formatering...19, 20, 21, 39 Verktøylinja Linje og fyll...56 Verktøylinja Standard...19, 20 Verktøylinja Tegning...52 Verktøylinjene...20 Vev...82 Vise...35 Zoom...19, 23 Øverst...42 Åpen...64 Åpne...28, 67 Åpning...61 Word...14 Word-dokument...67 Writer...14

95 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3 Av Bjørnar S. Pedersen Kapittel i boka

96 Innholdsliste for Writer B. Tekstbehandling med OOo Writer B.1. Innledning Writer...98 B.2. Vesentlige forskjeller fra MS Word...99 B.3. Tekstredigering B.3.1. Flytte skrivemerket B.3.2. Merke tekst B.3.3. Fullføring av ord B.4. Formateringer B.4.1. Sidebrekking (sideskift) B.4.2. Topp- og bunntekst B.4.3. Lister B Enkel liste B Liste med underpunkt B.5. Tabeller B.5.1. Tabellens oppbygning B.5.2. Lage tabell B.5.3. Småtricks B.5.4. Tabellinnhold B Innhold B Formatere innholdet B.5.5. Verktøy for tabellarbeid B.5.6. Strukturen/skjelettet B Sett inn og slette rader/kolonner B Slå sammen og dele celler B Kolonnebredde B Formatering av kantlinjene B.5.7. Formler i tabeller B.5.8. Utelatte tabellfunksjoner B.6. Språkverktøy B.6.1. Notat/merknad B.6.2. Endringsforslag B.7. Grafiske objekter i tekstdokumenter B.7.1. Tekstbryting B.7.2. Forankring B.7.3. Detaljert bildeadministrasjon B.8. Lengre dokument B.8.1. Struktur og formatering med stiler B Bruke overskriftstiler B Sentralstyring av dokumentets utseende...138

97 B Etter en overskriftstil B Administrere dialogvinduet Stilbehandler B Stiltyper B Hvilke stiler formaterer hva? B Erstatte en stil med en annen B Skifte sideretning B Direkteformatering i forhold til stilformatering B.8.2. Navigering og dokumentstruktur B.8.3. Automatisk overskriftsnummerering B.8.4. Zoom og ulike visninger B.8.5. Innholdsliste B Lage innholdsliste B Hyperlenker i innholdslista B Formatering av innholdslista B Oppdatere, redigere og slette innholdslista B.8.6. Informative topp- og bunntekster B.8.7. Grafiske objekter og bildetekster B.8.8. Kryssreferanse B.8.9. Mer om lengre dokumenter B.9. Utskrift B.9.1. Spesifisert utskrift B.9.2. Brosjyre/hefte B.10. Skjema B.11. Vedlegg B Eksempel på grunnkurs i Writer B Eksempel på kurs i lange dokumenter med Writer...173

98 B.1. Innledning Writer Dette kapitlet om Writer bygger på «Generell del» (forrige kapittel) der du skal ha lært det grunnleggende om OOo. Her blir det spesielle for Writer forklart. Litt av dette er grunnleggende som å flytte skrivemerket, merke tekst og lage enkle lister og tabeller. Men det meste er videregående emner: «Språkverktøy» tar opp emner for samarbeid om dokument. «Grafiske objekter i tekstdokumenter» handler om samspillet mellom objekter og tekst. «Lengre dokument» er det store emnet med omtrent 25 sider. Her får du virkelig utnytte programmets enorme muligheter til å lage profesjonelle dokumenter på en effektiv og sikker måte. Det er ikke vanskelig, og du vil oppleve hvor enkelt det er å lage lange og flotte dokumenter. Du går fra å bruke programmet som en avansert skrivemaskin til å bli en profesjonell bruker. «Utskrift» viser hvordan du kan lage vanlige utskrifter og flotte hefte på en enkel måte. Merk at hvert emne behandles bare et sted, og da gjøres det ferdig der selv om det forutsetter teknikker som kommer senere i boka. Slike emner/oppgaver er merket med stjerne. Du bør hoppe over disse ved første gangs gjennomgåelse og gå tilbake etter å ha vært gjennom boka/heftet. I vedlegget er det eksempel på grunnkurs i Writer og kurs i lange dokumenter. Du finner hele boka i digital versjon på Etter at heftet «Generell del» ble trykket, er fletting og skjema tatt inn i tekstbehandlingsdelen. Delvis for å fylle opp med sider til ca. 96 sider som er en «trykkeristandard». For å bevare den opprinnelige sidenummerering er det ikke vanlig sidenummerering i disse vedleggene, men små bokstaver a, b, c osv Side 98 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

99 B.2. Vesentlige forskjeller fra MS Word Writer er veldig lik Microsoft Word til og med versjon Men det er noen forskjeller som kan forstyrre deg mye hvis du ikke vet om de. Tabellen under viser de vesentligste forskjellene i vanlig bruk av Writer. Se også generelle forskjeller side 16. Forskjell Side Fullføring av ord 101 Topp- og bunntekst 105 Lister 107 Småtricks i tabellarbeidet 113 Formler i tabeller 124 Grafiske objekter i tekstdokumenter 130 Formatering med stiler 135 Navigering og dokumentstruktur 149 Automatisk overskriftsnummerering 150 Zoom og ulike visninger 152 Innholdsliste 154 Informative topp- og bunntekster 161 Grafiske objekter og bildetekster 162 Brosjyre/hefte 170 Tabell B.1: De antatt vesentligste forskjellene mellom OOo Writer og MS Word. B.2. Vesentlige forskjeller fra MS Word Side 99 av 361

100 B.3. Tekstredigering Det meste er forklart i punkt A.6, side 30. Her følger det som er spesielt for Writer: Flytte skrivemerket Merke tekst Fullføring av ord Flytte til Tast Starten av linja Home Slutten av linja End B.3.1. Flytte skrivemerket Starten av dokumentet Ctrl + Home Du kan flytte skrivemerket ved å klikke med musa. Men noen flyttinger av skrivemerket er raskere og mer presise ved hjelp av tastaturet. Slutten av dokumentet Ctrl + End Flytte skrivemerket med tastaturet 1. Se tabellen til høyre og figuren nederst på sida. Ei linje ned Pil ned Ei linje opp Pil opp Ett tegn til høyre Pil høyre Ett tegn til venstre Pil venstre Ett vindu ned Page Down Ett vindu opp Page Up a) Åpne dokumentet «Moro med snøblokker.odt» og flytt skrivemerket Tabell B.2: Anbefalt flytting av ved hjelp av tastaturet til: skrivemerket. b) Slutten av dokumentet c) Starten av dokumentet. Starten av dokumentet: Ctrl + Home d) Starten av linje 3. e) Slutten av linje 3. f) Ei linje ned. g) Ei linje opp. Slutten av linja: h) To tegn til End venstre. i) Ett tegn til høyre. j) Lukk Starten av linja: dokumentet, Home men ikke OOo. Slutten av dokumentet: Ctrl + End Figur B.1: Effektiv og nøyaktig flytting av skrivemerket. Side 100 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

101 B.3.2. Merke tekst Det meste er forklart i punkt A.6.2, side 32. I Writer kan du i tillegg merke separate tekstområder samtidig med Ctrl-tasten nede: Hold Ctrl-tasten nede og dra over flere Separate område områder med venstre museknapp nede. a) Åpne dokumentet «Bli god på Tabell B.3: Merke adskilte tekstområde. ski.odt». b) Merk det første ordet i de tre første avsnittene. c) Merk det første og det siste avsnittet. Sett på blå tekst her. d) Lukk og lagre dokumentet med navnet «Merke tekst». B.3.3. Fullføring av ord OOo hjelper deg med å skrive lange ord (mer enn 10 tegn) som du har skrevet før. Når du har skrevet det tredje tegnet i ordet, får du opp et forslag til hele ordet - som svartmerka tekst på linja eller i gul ramme over ordet. Vi skal se på både bruken og administrasjon av denne funksjonen. Bruke Fullføring av ord 1. Skriv de tre første tegna i ordet Dersom du tidligere har skrevet et + Entertasten = Tuberkulose ord som er minst 10 tegn langt og Figur B.2: Trykk Enter-tasten for å godta begynner med de samme tre forslaget til fullføring av ord. tegnene, vises et forslag for hele ordet. Se figuren til høyre. 3. Du godtar forslaget ved å trykke Enter-tasten. 4. Hvis du ikke vil godta forslaget, fortsetter du bare å skrive. a) b) c) d) e) f) g) h) i) j) Bruk et nytt tekstdokument. Skriv «skrivevansker». Lag nytt avsnitt og skriv «skriveprogram» ved hjelp av Fullføring av ord. Lag nytt avsnitt og skriv «skrive», fulgt av et nytt avsnitt. Lag nytt avsnitt og skriv «supersonisk». Lag nytt avsnitt og skriv «supersonisk» ved hjelp av Fullføring av ord. Lag nytt avsnitt og skriv «superklasse» fulgt av et nytt avsnitt. Lag nytt avsnitt og skriv «superklasse». Lag nytt avsnitt og skriv «Dette er et skriveprogram for superklasser». Lagre dokumentet med dokumentnavnet «Fullføring av ord». B.3. Tekstredigering Side 101 av 361

102 Administrere Fullføring av ord Velg Verktøy-menyen Autoretting. Du får opp dialogvinduet Autoretting. Velg fanen Fullføring av ord. Slå av og på denne funksjonen med en hake for Fullføring av ord. Tipset kan vises mer anonymt med Vis tips over teksten: Da kommer tipset opp i gul ramme. 6. Bestem Minste ordlengde. 7. Ordene som kan autofullføres, vises som alfabetisk liste. De kan slettes. 8. Bekreft med OK Figur B.3: Administrasjon av funksjonen Fullføring av ord. a) b) c) d) e) f) g) Bruk dokumentet «Fullføring av ord» som du lagde i forrige oppgave. Slå av Fullføring av ord. Skriv «supersonisk». Slå på igjen Fullføring av ord og sett på Vis Tips over teksten. Skriv «supersonisk». Still inn Fullføring av ord slik at den passer for deg. Lagre dokumentet. Side 102 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

103 B.4. Formateringer Mye av tegn- og avsnittsformateringene for tekstdokument er forklart i A.7, side 38. Her vises viktige formateringer som er spesielle for Writer: Sidebrekking (sideskift) Topp- og bunntekst som er en type sideformatering (side 105). Lister som er en type avsnittsformatering (side 107). Se også formateringer av tabellinnholdet (side 114) og med stiler (side 135). B.4.1. Sidebrekking (sideskift) Sideskift på rett plass er viktig: Hvis det er mulig, bør setninger og tabeller ikke deles, illustrasjoner bør komme på samme side som tilhørende tekst osv. Flere metoder kan nyttes: Metode Kommentar Forskyve teksten nedover med Enter-tasten til sideskiftet kommer på rett plass. Gir sideskift på feil plass når du endrer teksten slik at den forskyv seg opp og ned. Kan lage store problemer! Sette inn manuelle sideskift med Ctrl-tasten + Enter-tasten Kan gi problem med formateringene nederst på sida framfor sideskiftet. Anbefales ikke. Sette inn sideskift via manuell avsnittsformatering. Passer ved tilfeldige sideskift. Se neste side. Sette inn sideskift via overskriftstiler. Passer når det skal være systematisk Se punkt B.8.1.8, side 147. sideskift, f.eks. ved alle nivå 1. Hindre sideskift inne i tabell: Høyreklikk i tabellen Tabell Tabeller bør ikke deles av sideskift. Tekstflyt Ikke Tillat at tabellen deles opp over sider og kolonner. Tabell B.4: Flere muligheter for sideskift. B.4. Formateringer Side 103 av 361

104 Sideskift via manuell avsnittsformatering Sett skrivemerket i avsnittet som skal øverst på neste side. Velg Format-menyen Avsnitt. Dialogvinduet Avsnitt vises. Velg fanen Tekstflyt. Under Skift setter du en hake for Sett inn. Bekreft med OK Figur B.4: Sideskift i avsnittsformateringen. a) Bruk dokumentet «Moro med snøblokker.odt». b) La det bli et sideskift for hver overskrift. Sjekk at det ikke er tomme linjer nederst på sidene. c) Lagre dokumentet med navnet «Sidebrekking.odt». Side 104 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

105 B.4.2. Topp- og bunntekst Topp- og bunntekst skal gjøre lengre dokument lettere å lese. Denne siden har: Toppteksten «.0» og Bunnteksten «side 105 av info om avsnittet». Innholdet i toppteksten er det samme i hele boka. Innholdet i bunn2 teksten endrer seg 3 noe. Bunntekst / topptekst 3a 1. Velg Format3b menyen Side. 2. Dialogvinduet Sidestil vises. 3. Velg fanen Bunntekst. a) Sett en hake for Vis bunntekst. b) Hvis venstre og høyre side skal ha ulik bunntekst, må du 3c fjerne haken ved Samme innhold 5c venstre/høyre. Deretter må du sette inn 4 I denne rammen settes bunnteksten inn. bunntekst for venstre-/ partallsider og høyresider hver Figur B.5: Vise og sette inn bunntekst. for seg. c) Bekreft med OK. Du kan forskyve 4. Feltet for bunntekst vises i grå ramme nederst på sida. innholdet i bunn-/ 5. Sett inn innhold: toppteksten med Tabulatortasten a) Sett skrivemerket i bunntekstområdet. (over Caps Lock). b) Skriv det du ønsker og/eller... c)... sett inn variabel informasjon ved hjelp av felter via Sett inn-menyen Felt. Det kan f.eks. være sidetall (sidenummer) antall sider osv. B.4. Formateringer Side 105 av 361

106 bunntekst a) b) c) d) Åpne dokumentet «Formatering med stiler i OOo.odt». Sett på visning av bunntekst. Sett inn sidetall (sidenummer) i bunnteksten som vist i punkt 5 c) over. Sannsynligvis vises sidetallet med grå bakgrunn som viser at tallet kommer fra et felt og endrer seg da automatisk. Den grå bakgrunnen blir ikke skrevet ut. Sjekk det ved å forhåndsvise dokumentet (Fil-menyen Forhåndsvis siden). e) Midtstill sidetallet ved å plassere skrivemerket til venstre for sidetallet og trykk Tabulatortasten. f) Skriv «Side» framfor sidetallet slik at bunnteksten på side 2 er på forma «Side 2». g) Sjekk at sidetallet er rett for hver side. h) Fjern bunnteksten: Fjern haken i punkt 1c. Du får opp dialogvinduet i figuren under og svarer Ja. i) Sett inn igjen den samme bunnteksten. j) Lagre dokumentet med navnet «Topp- og bunntekst». Fortsett med dokumentet fra oppgaven over: k) Sett på visning av topptekst. Figur B.6: Når topp-/bunnteksten ikke vises, l) Skriv inn «Kraftformatering» i forsvinner også innholdet i den. topptekstområdet. m) Midtstill denne. n) Sjekk at denne toppteksten finnes på alle sidene. o) Lagre dokumentet. Side 106 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

107 B.4.3. Lister Eksempel på enkle lister er: Punktliste: Nummerert liste: Svømming 1. Dataspill Fotball 2. Kortspill Håndball 3. Puslespill Tabell B.5: Enkel punktliste til og nummerert liste. Enkle lister har altså ikke underpunkt. B Enkel liste Lage enkel liste 1. Skriv punktene adskilt med avsnittskift (Enter-tasten). Sett også inn ei tom linje under punktlista. 2. Merk alle punktene. 3a 3b 3. Hvis du skal ha: Verktøylinja a) Nummerert liste, velg knappen Nummerering Formatering på/av i verktøylinja Formatering. Figur B.7: Nummerering b) Punktliste, velg knappen Punktmerking på/av i og Punktmerking skjer via verktøylinja Formatering. verktøylinja Formatering. Begge disse knappene er på/av-brytere. 4. Når skrivemerket er plassert i ei liste, vises normalt verktøylinja Punkt og nummerering. Dersom ikke, kan du vise den via Vis-menyen Verktøylinjer. a) For å endre rekkefølge på punktene bør du plassere 4 4a 4b skrivemerket i det punktet som skal flyttes og bruke 4c 5 knappene Flytt opp og Figur B.8: Verktøylinja Punkt og nummerering. Flytt ned. b) Knappen Start nummerering på nytt gjør at nummereringen starter på nytt, eller fortsetter fra lista over. c) 5. Underpunkt lager en best med knappen Ett nivå ned (les mer på side 109). Du kan detaljstyre listene via Format-menyen Punkt og nummerering. Her kan du blant annet bytte Punkttegn eller Nummereringstype (bokstaver, tall etc.). B.4. Formateringer Side 107 av 361

108 Oppgave 1 Sykkel a) Lag et nytt tekstdokument og skriv inn ordene «Sykkel», «Båt» og «Hus» med avsnittskift mellom - også etter det siste ordet. Båt b) Merk de tre ordene og sett på punktmerking. Bytt til nummerering. Hus c) Slå av nummerering. Sett på nummerering igjen. d) Flytt «Sykkel» ned ei linje med knappen Flytt ned i verktøylinja Punkt og nummerering. Hvilket tall står nå foran «Båt»? e) Sett inn «Bil» som punkt etter «Båt» ved å plassere skrivemerket bak «Båt», trykk så Enter og skriv Bil. Hvilket nummer har «Hus» nå: f) Sett inn ei linje uten nummer rett under «Sykkel» (bruk knappen Sett inn unummerert oppføring i verktøylinja Punkt og nummerering. Skriv teksten «Sykling er supert for helsa 1. Båt helt til du tryner uten hjelm». 2. Bil g) Under det siste punktet (Hus) skriver du «Etter denne lista 3. Sykkel kommer neste:» 4. Sykkel er.. h) Skriv inn de to punktene «Håndball» og «Fotball» som vist i 5. Hus figuren til høyre. Etter denne lista i) Sett skrivemerket i punktet «Håndball» og velg knappen kommer neste: Start nummereringa på nytt i verktøylinja Punkt og 1. Håndball nummerering. Klikk en gang til på denne knappen. Sørg for at lista ser ut som den til høyre. j) Lagre dokumentet med 2. Fotball Oppgave 2 a) Åpne dokumentet «Uryddige punkter.odt». b) Flytt teksten «øke problemløsning i samarbeid, som for eksempel parspill i Figur B.9: Flytt tekst. scrabble og geni» til rett framfor «Spille alene på datamaskinen som er nøytral...». Vis Kontrolltegn (i verktøylinja Standard). Da vil du se forklaringen på hvorfor endringene gjorde dokumentet rotete. c) Angre endringen fra oppgave b). d) Lag dokumentet korrekt: Linjeskift bare mellom punkter, ikke bruk tabulator eller strek, men knappen Punktmerking på/av. Sjekk at dokumentet ditt er slik med å vise kontrolltegn. e) Gjør endringen i oppgave a) på nytt. Dokumentet skal ha et ryddig utseende. f) Lagre dokumentet. Side 108 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

109 B Liste med underpunkt Båt Lister kan ha underpunkt som «Hus» har det i lista til høyre. Hus Lage liste med underpunkt Stue 1. Skriv inn punktene. 2. Merk hele lista og velg listetype (knappen Nummerering på/av Bad Figur B.10: Liste med underpunkt. eller Punktmerking på/av i verktøylinja Formatering. 3. Merk bare tekst som skal bli underpunkt. 4. Gjør disse om til underpunkt med knappen Ett nivå ned i verktøylinja Punkt og nummerering (se Figur B.8, side 107). Du kan endre punktsymbolene: 5. Sett skrivemerket i lista a c b e d f Figur B.11: Her velges små bokstaver som nummerering på nivå Velg Format-menyen - Punkter og nummerering. Da vises dialogvinduet Punkter og nummerering. a) Velg fanen Valg. B.4. Formateringer Side 109 av 361

110 b) Velg Nivå 2. c) Velg Nummerering. Her er små bokstaver valgt. d) I feltet Etter kan du oppgi hva som skal komme etter punktsymbolet. e) Her er forhåndsvisning av lista. f) Bekreft med OK. 7. Underpunktene er endret. a) Lag lista i Figur B.10 på forrige side. b) Flytt punktet Hus med underpunkt til over Båt. Sett skrivemerket i Hus og bruk knappen Ett nivå opp med underpunkt. c) Flytt punktet Hus med underpunkt til under Båt. Sett skrivemerket i Hus og bruk knappen Ett nivå ned med underpunkt. d) Endre nummereringen på nivå 2 til store bokstaver. e) Endre nummereringen på nivå 2 til tall. f) Endre nummereringen på nivå 1 til store bokstaver (via nivå Båt 1, se figuren på forrige side). Hus g) Lag lista som vist i Figur B.12: Plasser skrivemerket på Stue ønsket nivå i lista du har skrevet, og velg punkttegn i Bad fanene Punkttegn eller Bilde i dialogvinduet Punkter og nummerering (figuren under). Figur B.12: Lag denne lista. h) Prøv andre punkttegn både på nivå 1 og 2. i) Lukk og lagre dokumentet med dokumentnavnet «Lister med underpunkt». Figur B.13: I fanene Punkttegn og Bilde kan du velge ulike punkttegn. Side 110 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

111 B.5. Tabeller Tabeller er et utmerket verktøy for å presentere strukturert informasjon på en oversiktlig måte. Når du skal presentere ditt materiale i kolonner, er det som regel mye enklere å bruke tabeller enn tabulatorer. Vi skal se på: Tabellens oppbygning Lage tabell Noen små triks Innholdet Verktøy for tabellarbeid Strukturen/skjelettet Formler i tabeller Utelatte tabellfunksjoner Tabeller inneholder så mange funksjoner at vi ikke kan gå i detalj på alle. Se side 126 for flere muligheter enn det som beskrives her. B.5.1. Tabellens oppbygning Figuren under viser de viktigste elementene i en tabell. Legg spesielt merke til hva rader og kolonner er og at formler kan brukes til tallbehandling. Ei celle (ei rute) er krysningspunktet mellom en rad og en kolonne. Større celle sammenslått av flere mindre Kolonner er loddrette (her totalt 6 kolonner) Loddrett midtstilt i cella Rader er vannrette (her totalt 5 rader) Skrifta vridd 90 via tegnformatering Summene er beregnet med formler Figur B.14 De viktigste elementene i oppbygning av tabell B.5. Tabeller Side 111 av 361

112 B.5.2. Lage tabell Lage tabell 7 1. Sett skrivemerket der 3 tabellen skal inn. 2. Velg Tabell-menyen Sett 4 inn Tabell Velg antall Kolonner. 4. Velg antall Rader. 5. Hake ved Overskrift gjør at den øverste raden formateres med stilen Tabelloverskrift (mer om 6 stiler i punkt B.8.1, side 135). 6. Med Autoformatering kan du Figur B.15: Tabeller lager en ved å oppgi tall på velge blant ferdige kolonner og rader. tabellformateringer. 7. Velg OK for å lage tabellen. Du kan også lage en tabell med utgangspunkt i en tekst som du gjør om til en tabell via Tabell-menyen Gjør om. a) b) c) d) e) Opprett et nytt tekstdokument. Lag en tabell med tre kolonner og fire rader. Sett inn ei tom linje under tabellen. Lag en ny tabell nederst med fem kolonner og fire rader. Lukk og lagre dokumentet med navnet «ToTabeller». Side 112 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

113 B.5.3. Småtricks Tom linje over tabell øverst i dokument 1. Plasser skrivemerket helt øverst til venstre i tabellen. 2. Trykk Enter-tasten. Det blir satt inn et ei tom linje over tabellen. Merke ei celle 1. Trykk ned venstre musetast i den cella du vil merke og holde den nede til alle tre punktene i denne oppskriften er utført. 2. Dra inn i ei nabocelle. Begge cellene blir merket. 3. Dra tilbake til den opprinnelige cella. Bare denne blir merket. Flytte/kopiere tabell Figur B.16: Merke ei celle. 1. Velg hele tabellen via Tabell-menyen Velg Tabell. 2. Utfør ønsket operasjon: a) Flytt tabellen: Klipp ut og Lim inn. b) Kopier: Kopier og Lim inn. Slett3 tabell 1. Sett skrivemerket i tabellen. 2. Velg Tabell-menyen Slett Tabell. 3 Figur B.17: Slette tabell. a) Start med et tomt tekstdokument og sett inn en tabell på 4 kolonner og 5 rader helt øverst. b) Sett inn ei tom linje helt øverst i dokumentet over tabellen slik at den rykker ned ei linje. c) Vis Kontrolltegn for å kontrollere at det virkelig er ei tom linje over tabellen. d) I cella øverst til venstre skriver teksten «Bakgrunn». e) Sørg for at denne cella får en bakgrunnsfarge (se punkt B.5.5, side 116) f.eks. blek gul. Hele cella, ikke bare teksten, skal få denne bakgrunnsfargen. Da må du først merke hele cella som angitt over. f) Kopier tabellen slik at du får to like tabeller under hverandre med ei tom linje mellom. g) Slett den siste tabellen. Figur B.18: Tom linje h) Lagre dokumentet med navnet «Tabellsmåtricks». øverst og bakgrunnsfarge i hele cella. B.5. Tabeller Side 113 av 361

114 B.5.4. Tabellinnhold Innholdet i en tabell er det du skriver inn (tekst eller tall), bilde, tabell i tabell eller får regnet ut ved hjelp av formler (omtrent som i regneark). Innholdet kan selvfølgelig formateres med de vanlige teknikkene for formatering. B Innhold Skrive/sette inn innhold 3 1. Plasser skrivemerket i ønsket celle ved å klikke der. Figur B.19: 2. Sett inn ønsket element, f.eks. tekst. Hvis celleinnholdet Tallgjenkjenning kan blir for langt i forhold til cellebredden, økes antall linjer slås av/på. automatisk og kolonnebredden forblir uendret. 3. Hvis Tallgjenkjenning er på (se figuren over), tolkes en del inndata som tall, dato osv. Det kan medføre en viktig kontroll på og formatering av inndataene, men den automatikken kan også være uønsket. Tallgjenkjenning kan slås ved å høyreklikke tabellen. B Formatere innholdet Du kan formatere innholdet i tabellen på tre måter: Som vanlig tekstformatering (direkteformatering), se A.7 Tekst- og sideformateringer, side 38. Tabellinnholdet er i utgangspunktet formatert med stilene Tabelloverskrift (øverste raden) og Tabellinnhold (øvrige rader). Bruk av disse stilene gjør at alle tabellene i dokumentet får likt utseende på sitt innhold (se Bruke en stil, side 137). Anbefales framfor direkteformatering. Angi datatypen/tallformatet (om innholdet er tall, prosent, valuta, dato, tid, brøk, tekst osv.). Se oppskrift under. Figur B.20: Stilene Tabelloverskrift og Tabellinnhold bør brukes til formatering av innholdet i tabeller. Angi datatypen (tallformatet) Se figur neste side. 1. Klikk i ønsket celle/merk cellene. 2. Velg Tabell-menyen Tallformat. (I regneark får du tilsvarende dialogvindu via Format-menyen Celler Tall.) 3. Dialogvinduet Tallformat vises. 4. Velg Kategori (datatype). 5. Angi detaljer angående Format. 6. Angi andre detaljer via Innstillinger. 7. Forhåndsvisning. Side 114 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

115 8. Du kan angi språket her (hvilke ordlister teksten skal stavekontrolleres mot). F.eks. kan tabellen ha en kolonne med norske ord og en med engelske ord. 9. Bekreft med OK Figur B.21 Dialogboks for tallformatering (datatyper) i tabeller. Innholdet i denne varier med valgt kategori. Oppskriften starter på neste side. a) Bruk et tomt tekstdokument. Lag den grå delen av tabellen under på følgende måte: Innholdet i rad 2 skrives inn med Tallgjenkjenning av. Innholdet i rad 3 og 4 skrives inn med Tallgjenkjenning på. I cellene C4 og E4 skriver du bare inn tallet og angir etterpå at datatypen/tallformatet skal være som vist. A 1 B C D E Dato Beløp Tekst Prosent 2 Tallgjenkjenning av: Tallgjenkjenning på: 4 Datatypen angitt Bøker Bøker kr 2 000,00 Bøker 23,00% b) Endre formateringene av innholdet via stilene Tabelloverskrift og Tabellinnhold. c) Lagre dokumentet med navnet «Tabellinnhold». B.5. Tabeller Side 115 av 361

116 B.5.5. Verktøy for tabellarbeid Det finnes tre hovedverktøy for arbeid med tabeller: Tabellmenyen (under). Høyreklikk i tabellen (neste side). Verktøylinja Tabell (neste side). I tillegg kan du selvfølgelig bruke verktøy for tekstformatering. Tabell, rader, kolonner Tabell, rader, kolonner Tabell, rader, kolonner, celler Beskytter celler mot redigering Kolonnebredder og radhøyder Ved sideskift Tekst Tabell Enkle formler (miniregneark) Dato, valuta, prosent, brøk etc. Tabellgrensene synlig eller ikke på skjermen Horisontalt plassering, tekstflyt, bakgrunn... Figur B.22 Tabellmenyen med ekstra forklaringer Side 116 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

117 Samme som Tabell-menyen - Tabellegenskaper Dele en tabell i to tabeller Datatype: Dato, valuta, prosent, brøk etc. Dele, vertikal plassering av innhold Høyde, sett inn (f.eks. over), slett Bredde, sett inn (f.eks. til venstre), slett Tabelltekst, f.eks. under tabellen Tabellgrensene synlig eller ikke på skjermen Gjenkjenning av tall, datoer etc. Ta be ll (la g Ka ta nt be lin ll) je st il: Ty kk el s e et c. Ba kg ru nn Sl sf å sa arge De m (fo lc m rm el en le c O er pt el ke le im to r er m (k rå ol de.b ) re dd e og ra dh øy de ) Figur B.23 Høyreklikk i tabellen gir hurtigmeny. e rg fa r e j je lin lin t t n n Ka Ka m Su tt Se Ø M Ne Se Sl Sl A T S ve id et et uto abe ort tt rs te der t t f l i nn ra ko or leg er t ( n st d lo m pl (pl (p r ad as as la nn at ens ka se s e s s e un pe rin rin er de i r g g ng r ic ic i el el ce la la ll ) a) ) n in e nn lo ko r te et Figur B.24 Verktøylinja Tabell med ekstra forklaringer. B.5. Tabeller Side 117 av 361

118 B.5.6. Strukturen/skjelettet Med strukturen/skjelettet til tabellen menes rammeverket som bygger opp tabellen. Vi skal se på: Innsetting og sletting av rader og kolonner Slå sammen og dele celler Kolonnebredde Formatering av kantlinjene B Sett inn og slette rader/kolonner Sette inn rader og kolonner Tabellelement Hvor Til høyre Hvordan 1. Plasser skrivemerket i kolonnen som skal få en ny nabokolonne til høyre 2. Velg Kolonne Lengst til venstre Under 1. Sett skrivemerket i kolonnen lengst til venstre. 2. Velg Tabell-menyen Sett inn kolonner 3. Velg Posisjon = Før (se figuren ned til venstre). 1. Plasser skrivemerket i raden som skal få en ny naborad under. 2. Velg Rad Øverst i verktøylinja Tabell (punkt B.5.5). i verktøylinja Tabell (punkt B.5.5). 1. Sett skrivemerket i kolonnen lengst til venstre. 2. Velg Tabell-menyen Sett inn kolonner 3. Velg Posisjon = Før (punkt B.5.5). Tabell B.6: Sett inn rad/kolonne. 3 Figur B.25: Innsetting av kolonne lengst til venstre (Før). Side 118 av Figur B.26: Sett inn en rad helt til venstre. B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

119 Slette kolonne/rad Kolonne 1. Plasser skrivemerket i kolonnen som skal slettes. 2. Velg (se verktøylinja Tabell, punkt B.5.5). 1. Plasser skrivemerket i raden som skal slettes. Rad 2. Velg (verktøylinja Tabell, punkt B.5.5). a) Lag et nytt tekstdokument. b) Lag en tabell med fire kolonner og fire Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag rader, og skriv inn teksten som vist i tabellen til høyre: c) Sett inn en kolonne med overskrifta «Fredag». Ikke bry deg om kolonnebredden nå. Den skal vi justere senere (punkt B.5.6.3). d) Sett inn en kolonne for lørdag. e) Fjern kolonnen for lørdag. f) Sett inn en rad for timenummer lengst til venstre. g) Sett inn rader for time. h) Fjern raden for 7. time. Tabellen kan nå Time Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fred se omtrent slik ag ut: i) Lagre 1 dokumentet 2 med navnet «Timeplan». 3 Det skal brukes 4 videre. 5 6 B.5. Tabeller Side 119 av 361

120 B Slå sammen og dele celler Du kan dele eller slå sammen celler. Ei celle som er sammenslått kan ikke slås sammen med enda ei celle. I så fall må den først deles i sine opprinnelige celler før ny sammenslåing. Slå sammen celler 1. Merk cellene som skal slås sammen. 2. Velg knappen Slå sammen celler i verktøylinja Tabell. Dele celle 3 1. Plasser skrivemerket i cellen som skal deles. a 2. Velg knappen Del celle i verktøylinja Tabell. 3. Dialogvinduet Del celler vises: a) Velg antall nye celler. b) Velg Retning for deling c) Bekreft med OK. c b Figur B.27: Deling av celle. a) Bruk dokumentet «Timeplan» fra forrige oppgave. b) Slå sammen cellene for mandag time og for mandag time (Se timeplanen under). Du må først merke cellene og så velge knappen Slå sammen celler. c) Skriv inn fagene som vist i tabellen under. d) Sørg for midtstilt, loddrett justering (se verktøylinja Tabell punkt B.5.5) i cellene som er sammenslått, som vist i timeplanen under. e) Midtstill timenumrene i kolonnen «Time». Timeplanen skal nå se omtrent slik ut: f) Lagre og lukk dokumentet med navnet «Min timeplan». Du skal bruke denne timeplanen i neste oppgave. Figur B.28: KRL er nå erstattet med RLE. Side 120 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

121 B Kolonnebredde En fin og lesbar tabell har kolonnebredde som passer til innholdet. Kolonnebredden kan tilpasses manuelt eller automatisk: Automatisk kolonnebredde Se figuren til høyre. 1. Merk kolonnene som skal justeres. 2. Velg knappen Optimer i verktøylinja Tabell. 3. Velg knappen Beste kolonnebredde. 4. De merkede kolonnene får bredde som passer til innholdet. 2 Fo Fo Be Be 3 rd rd s te s t e el el ko ra rad kol lo d e hø on nn r y n er je v de e b re je nt dd vn e t 51 Manuell kolonnebredde Se figuren ned til høyre. 1. Pek på kolonneskillet til høyre for den kolonnen du skal endre bredden på. Musepekeren blir ei dobbeltpil. 2. Dra til venstre/høyre med venstre musetast nede. 4 Figur B.29: Finn automatisk beste kolonnebredde. 1 2 a) Åpne dokumentet «Min timeplan» fra forrige oppgave. b) Sørg for at kolonnen «Time» automatisk får beste kolonnebredde. c) Dra den ytre, høyre kanten på tabellen omtrent ut til Figur B.30: Manuell justerhøyre marg (du ser margene om linjalen vises: Vis- ing av kolonnebredde. menyen - Linjal). Sørg for at kolonnene med ukedager får like brede kolonner (knappen Fordel kolonner jevnt). Se tabellen lengst nede. d) Hvor mange kolonner har tabellen? e) Hvor mange rader har tabellen? f) Lagre dokumentet som skal brukes videre. B.5. Tabeller Side 121 av 361

122 B Formatering av kantlinjene I utgangspunktet har tabellene kantlinjer. Disse kan du endre, både tykkelse, farge, enkle/doble osv. Endre kantlinjene 2 1. Merk ønsket celleområde Velg knappen Kant4 linjer i verktøylinja Tabell. 3. Velg kantlinjetype Knappen øverst til Figur B.31: Kantlinjer. venstre gir ingen kantlinjer. 5. Knappen lengst nede til høyre gir kantlinjer i hele det merket området. 6. Resultatet ser du ved å klikke utenfor tabellen. 7. Du kan detaljformatere kantlinjene ved å høyreklikke i tabellen, velge Tabell, velge Kantlinjer: 7 Figur B.32: Detaljformatering av kantlinjer. Side 122 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

123 a) Fortsett med dokumentet «Min timeplan» fra forrige oppgave. b) Fjern alle kantlinjene i tabellen. Sjekk ved å klikke utenfor tabellen. Sett på kantlinjer bare ytterst i tabellen. c) Sett på kantlinjer under den øverste raden (Overskriftsraden). d) Sett kantlinjer til høyre i kolonnen «Time». e) Sett på kantlinjer under tredje timen (hele raden). Figur B.33: Tabellen skal bli omtrent slik etter siste oppgave. B.5. Tabeller Side 123 av 361

124 B.5.7. Formler i tabeller Skal du summere ei tallkolonne? Finnes snittet av en tallmengde? Beregne merverdiavgift (moms)? Hvis tallgrunnlaget finnes i en tabell, kan du enkelt lage formler som regner ut svaret. Du kan bruke både regnearter (pluss, minus osv.) og funksjoner nesten som i regneark. Sett inn en enkel formel 1. Velg den cella der svaret skal vises Trykk = på 3 tastaturet (som i regneark) eller Tabell-menyen Formel (F2). 3. Du får opp ei 4 6 Formellinje som du 9 bruker til å lage formelen. 4. Velg (klikk i) den cella du vil referere Figur B.34 Oppbygning av en formel. Kolonnebokstavene A, B, C... og radnummerne 1, 2, 3... er ikke synlige, men til (her B2). <B2> brukes som identifisering av cellene. settes inn i formelen. 5. Trykk ønsket operator (+-*/ etc) eller parentes på tastaturet. 6. Velg neste celle du vil referere til (her C2). <C2> settes inn i formelen. 7. For å avbryte formelinnskrivingen klikker du på Avbryt. 8. For å bruke formelen klikker du på knappen Bruk eller trykk Enter-tasten: a) Hvis du har referert til ei celle som ikke finnes, vises teksten ** Feil ved uttrykk **. b) Hvis du har forsøkt å utføre beregninger med ei celle som ikke inneholder tall, vises 0 eller teksten ** Feil ved uttrykk **. c) Hvis alt er i orden, vises det riktige svaret. 9. Hvis du plasserer (uten å klikke) musepekeren i ei celle med formel, vil formelen vises i gul ramme. 10.Du kan endre en formel ved å klikke på svaret og deretter F2. Du kan nå redigere formelen i Formellinja. a) Lag tabellen som vist i figuren over. b) Bruk formler til å beregne de tre summene. c) Lagre dokumentet med navnet «Formler». Side 124 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

125 Mer om formler Regnearter i formler: Pluss +, minus -, gange * dele /. Beskytte en formel: Høyreklikke i cella Celle Beskytte. Oppdatering av svar: Ved endringer i celler med bare tall (ikke formler) oppdateres svaret fra formelen automatisk når du klikker utenfor cellen som ble endret. Du må ikke trykke Enter-tasten etter endring av tall slik som i regneark fordi den gir bare et Avsnittskift i cellen. Du kan også bruke ferdige funksjoner i tabellformler for rask og korrekt utregning: Sum, statistiske funksjoner etc. Se oppskrift på funksjonen Gjennomsnitt under. Kopiering av formler kan gjøres hvis du først merker hele cella (se punkt B.5.3) og tar en kopi av den. a) b) c) d) Bruk dokumentet «Formler» fra forrige oppgave. Endre Pris pr. kg for epler til 25. Sjekk at sum epler og summene ble endret. Beskytt formlene. Sjekk at beskyttelsen fungerer. Lagre dokumentet. Funksjonen Gjennomsnitt 1. Velg den cella der svaret skal vises. =mean<b2:b3> 3 2. Trykk = på tastaturet (eller F2) 6 3. Du får opp ei formellinje som du bruker til å lage formelen Velg knappen Formel: Figur B.35 Bruk av funksjonen Gjennomsnitt 5. Velg Statistiske funksjoner Gjennomsnitt. 6. Dra over/merk tallmaterialet det skal beregnes gjennomsnitt av. 7. For å bruke formelen klikker du på knappen Bruk eller trykk Enter-tasten. B.5. Tabeller Side 125 av 361

126 a) b) c) d) Bruk dokumentet med «Formler» som du lagde i forrige oppgave. Sett inn, gjerne i rad 5, formler for gjennomsnittlig pris og vekt. Endre prisen på epler og antall kg bananer. Sjekk at gjennomsnittet ble endret. Lagre dokumentet. B.5.8. Utelatte tabellfunksjoner Som sagt innledningsvis i avsnittet om tabeller, må vi utelate en del av tabellfunksjonene her. Disse er listet opp i tabellen under inkludert tips. Hva Inngang Slå sammen to tabeller Plasser tabellen tettest mulig (fjern alle Avsnittskift mellom de) Plasser skrivemerket i ei tabellcelle Velg Tabell Slå sammen tabell. Dele tabell Tabell Del tabell. Slette en tabell Tabell-menyen Slett Tabell. Lage diagrammer fra tabellen Plasser skrivemerket i tabellen, Velg Sett inn Objekt Diagram. Hele tabellen brukes til diagram. Du kan ikke velge en del av den. I så fall må du bruke regneark. Tabeller i tabeller Tabell Sett inn Tabell. Tekstflyt rundt tabellen Sett tabellen i ei ramme (Sett inn Ramme). Tabelltekst Velg tabellen, Sett inn Bildetekst. Mal for nye tabeller Verktøy-menyen Innstillinger OpenOffice.Org Writer Tabell Sortere innholdet Merk ønskede celler, Tabell-menyen Sorter. Tabell B.7 Tabellfunksjoner som ikke er beskrevet i denne boka. Side 126 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

127 Figur B.36: Alle fortjener en hvil etter en lang arbeidsdag. B.5. Tabeller Side 127 av 361

128 B.6. Språkverktøy Det meste er forklart i A.11 Språkverktøy, side 70. Her ser vi bare på merknad (notat) og endringsforslag. Disse kan være gode språkverktøy ved samarbeid om eller retting av dokument. B.6.1. Notat/merknad Du kan sette inn notater/merknader der du gir kommentarer til innholdet på det angitte stedet i dokumentet. Sette inn og administrere merknader 1. Sett 3 skrivemerket 1 der merknader 4 skal settes inn Velg Sett inn6 menyen Merknad Merknaden vises i et grått Figur B.37: Administrasjon av en merknad. felt utenfor arket. 4. Skriv merknaden her. 5. Vis/skjul notat via Vis-menyen Merknad. 6. Merknader kan slettes via den svarte, lille trekanten. 7. Her kan du velge hvilke merknader du vil slette. 8. Utskrift skjer i utgangspunktet uten merknader, men de kan skrives ut (se punkt B.9.1). B.6.2. Endringsforslag Du kan foreslå endringer slik at både originalteksten og forslag til endringer vises. Etterpå kan hvert enkelt eller alle forslag godtas eller avvises. Denne funksjonen kalles også «rødblyant». Endringsforslag Se figur neste side. 1. Velg Rediger-menyen Endringer Start opptak. 2. Endringene dine vises nå med rød farge: a) Slettet tekst vises med gjennomstreking. b) Ny tekst vises med understreking. Ved å plassere musepekeren over en endret tekst, vil du se forfatter og tidspunkt for endringen. Side 128 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

129 3. For å godta eller avvise endringer, velg du Rediger-menyen Endringer Godta eller avvis. 4. Du kan så velge hvilken som helst slags endring. 5. Valgt endring eller alle endringer kan godtas eller avvises. 6. I fanen Filter kan du velge hvilket endringer du vil se ut fra bl.a. forfatter, tidsperiode og type endring. 2b 2a 3 6 Forfattar Figur B.38: Godta eller forkast forslag til endringer. Teksten starter på forrige side. a) Åpne dokumentet «Spill og tenkemåter.odt». b) Gjør endringene som vist i figuren til høyre. c) Godta forslag 1 og 3. Forkast resten. d) Slå av opptak av endringer. Slett ett ord. Da skal ikke dette ordet viset lenger. e) Lagre dokumentet med navnet «Opptak av endringer». B.6. Språkverktøy Figur B.39: Oppgave med endringsforslag. Side 129 av 361

130 B.7. Grafiske objekter i tekstdokumenter Det meste om grafiske objekt er forklart i A.8 Grafiske objekter, side 45. Her ser vi på tekstbryting, forankring og detaljert bildeadministrasjon. For bildetekster se punkt B.8.7, side B.7.1. Tekstbryting Tekstbryting er hvordan teksten brytes rundt bilder og andre objekter. Figur B.40: Tekstbryting via høyreklikk. Tekst rundt objekt 1. Høyreklikk objektet og velg Tekstbryting. 2. Velg type tekstbryting. Se eksempler i tabellen under: Eksempler Zevs sende han en Zevs sende han en tiger tiger som hjalp han som hjelpe han over elva Tigris. Han holdt fram mot over elva Tigris. Tekstbryting. Se figuren Ingen tekstbryting Tekstbryting på siden over. Kommentar Ingen tekst på linje med objektet. Zevs sende han en tiger som hjalp han over elva Tigris. Han holdt fram mot India og erobra lendet. Best tekstbryting Tekst bare på siden Tekst på begge sider av (høyre eller venstre) objektet. med mest plass. Tabell B.8: Tre ulike varianter av tekstbryting. a) Åpne dokumentet «Rypejakt bedre enn PC-spill.odt». b) Flytt det øverste bildet omtrent 1 cm om gangen til venstre (bruk øyemål) helt til det er i venstre kant av teksten. c) Flytt det samme bildet til om lag midt på sida, sett vannrett. d) Hva slags tekstbryting har dette bildet? e) Gi bildet tekstbryting = Ingen. Er det da tekst rundt bildet? f) Sett bildet om lag midt på sida. Gi bildet tekstbryting = Tekstbryting på siden. Er det da tekst rundt bildet? g) Lukk og lagre dokumentet med navnet «Tekstbryting». Side 130 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

131 B.7.2. Forankring Feste objekter i dokumentet 1. I utgangspunktet er objektet festet til det avsnittet det blir satt inn i. Når avsnittet blir flyttet på, følger objektet med. 2. Dersom du vil at objektet skal stå et bestemt sted på sida uansett teksten ellers, må du høyreklikke på objektet og velge Forankring = Til side Figur B.41: Hva skal objektet festes (forankres) til? a) Åpne dokumentet «Rypejakt bedre enn PC-spill.odt». b) Sett skrivemerket helt øverst og trykk Enter-tasten fem ganger. Flytter bildene seg nedover? c) Angre alle de fem trykkene på Enter-tasten. d) Forankre det øverste bildet til sida i stedet for til avsnitt. e) Sett skrivemerket helt øverst og trykk Enter-tasten fem ganger. Flytter bildene seg nedover nå? f) Flytta bildet lengst nede seg? Hvorfor? g) Angre de fem gangene du trykte Enter-tasten. h) Forankre det øverste bildet til avsnitt. Sett skrivemerket lengst oppe og trykk Enter-tasten fem ganger. Flytter bildene seg nedover nå? i) Lukk og lagre dokumentet med navnet «Forankring». B.7. Grafiske objekter i tekstdokumenter Side 131 av 361

132 B.7.3. Detaljert bildeadministrasjon På et bilde kan du utføre mange operasjoner som å beskjære bildet, angi luft mellom tekst og bildet, plassere bildet nøyaktig, sette på kantlinjer osv. Se oppskrift neste side. Side 132 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

133 Detaljert bildeadministrasjon 1. Høyreklikk bildet og velg Bilde Du får opp dialogvinduet Bilde. 3. Under fanen Type kan du oppgi: a) Størrelse, inkludert bildets opprinnelige størrelse. b) Anker (= Forankring, se punkt B.7.2). c) Posisjon i forhold til f.eks. marger, side, tekstområde etc. 4. Under Alternativer kan du bl.a. beskytte bildets posisjon og størrelse. 5. Under Tekstbryting kan du angi tekstbryting (se punkt B.7.1) og avstand (luft) mellom bildet og teksten. 6. Under Hyperlenke kan du oppgi en hyperlenke fra bildet til en nettadresse. Denne fungerer når du holder Ctrl-tasten nede. Se også A.12 Hyperlenker, side Under Bilde kan du speil vende bildet, b a loddrett eller vannrett. 8. Under Beskjær kan du bl.a. beskjære c bildet. Det er enklere i OOo Draw eller Impress Under KantFigur B.42: Detaljert bildeadministrasjon. linjer kan sette på kantlinjer eller skygge rundt bildet. a) Åpne dokumentet «Rypejakt bedre enn PC-spill.odt». b) Prøv alle teknikkene som er angitt i teksten og figuren over. Lagre dokumentet. B.7. Grafiske objekter i tekstdokumenter Side 133 av 361

134 B.8. Lengre dokument Lengre dokument kan være prosjektrapporter, hovedoppgaver, særemne, lærebøker osv. Typiske kjennetegn på slike er gjerne: Strukturen i dokumentet kommer Bilde/figurer med bildetekster tydelig fram via utseendet på Kryssreferanser som for eksempel overskriftene som gjerne kan være «se B.8.1, side 135» nummererte Skiftende stående/liggende sider Innholdsliste Stikkordregister Informativ topp- og bunntekster Informativ topptekst Automatisk nummerering H.3. Overskrifter Overskriftene: Stor skrift og ofte nummerert Kryssreferanse Figur H.5 Romsdalsalpane Illustrasjoner med nummer og bildetekst Informative bunntekster Figur B.43: Noen av kjennetegnene på et langt dokument. Effektiv og sikker utvikling av lange dokument krever helt andre teknikker enn korte dokumenter. Feil oppbygging av lange dokumenter kan medføre store tidstap og «håpløse» dokumenter. Mest mulig av innhold og utforming bør lages ved hjelp av automatikken i programmet. Her skal vi forklare hovedteknikkene for å utvikle lange dokumenter. De som til nå har brukt tekstbehandlingsprogram som en avansert skrivemaskin, vil med disse nye teknikkene kunne utvikle seg til dyktige tekstbehandler. Side 134 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

135 B.8.1. Struktur og formatering med stiler Formler Diagram Nivå 2 Calc Tabeller Formatering Writer Nivå 1 Lysbilde Impress OOo Animasjoner Tekst Draw Strektegninger Formatering Figur B.44: Eksempel på overskriftsnivåer ved hjelp av tankekart. Et lengre dokument er som regel strukturert (oppdelt) i ulike nivåer med overskrifter som viser nivåene. Se figurene over og til høyre. Overskrifter på nivå 1 bør ha ha større skrift enn på nivå 2 osv. I tillegg bruker en ofte nummerering av overskriftene, så leseren lettere forstår strukturen i dokumentet. Tallet på siffer/tegn viser da nivået. Du må fortelle programmet om strukturen i dokumentene dine. Det gjør du best ved bruk av Stiler. Utseende på de ulike overskriftsnivåene blir bestemt samtidig. Viktig i dette arbeidet er: Bruke overskriftsstiler Sentralstyring av dokumentets utseende Administrere dialogvinduet Stilbehandler Hvilken stil brukes? Bytte ut en stil med en annen Skiftende sideretning Direkteformatering i forhold til stilformatering B.8. Lengre dokument Figur B.45: Eksempel på strukturen i et dokument ved hjelp av overskrifter med nummerering og formatering. Se også figuren øverst. Side 135 av 361

136 B Bruke overskriftstiler I dokumenter med mange like formateringer som for eksempel flere overskrifter, vil direkteformateringer (se A.7 Tekst- og sideformateringer, side 38), gi mange ulemper. Det er tungvint, og medfører lett ulikt utseende på overskriftene. Likevel bruker de fleste dessverre slik direkte formatering. Den mest nyttige stilen heter Overskrift 1 og blir brukt til å formatere overskrifter på nivå 1. Figur B.46: Stilen Overskrift 1 er en samling Du kan se på stilen som en formateringsverdier som formaterer overskrifter samling formateringsverdier på nivå 1. med blant annet verdier for skrifttype, skriftstørrelse, skriftfarge, vannrett justering, bakgrunnsfarge, luft over og under overskriftene osv. Se også Figur B.48, side 139. Bruk av overskriftstiler gir mange fordeler: Sentralstyring av dokumentets utseende (punkt B.8.1.2, side 138) Direktenavigering til overskrifter i dokumentet (punkt B.8.2, side 149) Forenklet omstrukturering av dokumentet (punkt B.8.2, side 149) Mulighet for automatisk innholdsliste (punkt B.8.5, side 154) Hyperlenker (fra andre dokumenter) til overskrifter i dokumentet (A.12 Hyperlenker, side 82. Navigeringsvennlige PDF-dokumenter (overskriftene blir til bokmerker i PDF) Du må bare kunne bruke overskriftstiler! Side 136 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

137 Bruke en stil 1. Sett skrivemerket i ønsket overskrift. 2. Velg Format-menyen Stilbehandler ( eller tasten F11). 3. Dialogvinduet Stilbehandler vises. 4. Velg ønsket stiltype (her Avsnittstiler). 5. Velg Alle stiler. 6. Dobbelklikk ønsket stil (her Overskrift 1). 7. Da får overskrifta de formateringsverdiene som ligger i stilen (her Overskrift 1). 8. Gjenta punkt 1 og 5 for alle overskriftene på samme nivå Figur B.47: Bruk av stilen Overskrift 1. Denne oppgaven må du få til og lagre dokumentet etterpå! Det skal brukes i mange oppgaver utover. a) Åpne dokument «Ruteforklaringene.odt». b) Sett inn to sideskift (med Ctrl-tasten + Enter-tasten) rett før ordet «Skåla» i linje to. Overskriftene på nivå 1 skal være Skåla, Lauparen, Bispen, Skoften, Ræstadhornet og Bjørnen (navn på fjell i Møre og Romsdal). Bruk gjerne Ctrl-tasten for å merke alle samtidig. c) Der fjellnavnene står alene på ei linje, skal du formatere med stilen Overskrift 1. Hvis du ikke er fornøyd med utseendet (formateringen), ordner vi det senere. d) Under fjellene Skåla og Lauparen står ordene «Kjørebeskrivelse» og «Rutebeskrivelse» alene på egne linjer. Formater disse fire underoverskriftene med stilen Overskrift 2. e) Under «Bjørnen» skal overskriftene «Toppen» og «Eggen» være på nivå 2 (overskrift 2). f) Lagre dokumentet for bruk i flere oppgaver. B.8. Lengre dokument Side 137 av 361

138 B Sentralstyring av dokumentets utseende Ved å endre formateringsverdiene i en stil, endres alt som er formatert med den stilen altså en skikkelig sentralstyring av utseende! Du kan endre formateringsverdiene i stilene slik at for eksempel overskriftene får et annet (og bedre?) utseende. Det kan f.eks. være skrifttype, størrelse, skriftfarge, horisontal justering osv. Andre nyttige formateringsverdier er loddrett avstand mellom avsnitt og automatisk sideskift ved nytt kapittel. Vi ser alle disse. Med stiler sentralstyrer du store deler av dokumentets utseende! Endre skrifttype, størrelse, farge og horisontal justering Se figur neste side. 1. Vis dialogvinduet Stilbehandler (Format-menyen Stilbehandler). 2. Høyreklikk ønsket stil (her Overskrift 1) og velg Rediger. 3. Velg fanen Skrift. a) Velg ei Skrift. b) Velg et Skriftsnitt. c) Velg en Størrelse. d) Hvis skriftstørrelsen vises som %, kan du velge knappen Standard som gjør om til punkt (pt). 4. Velg fanen Justering. a) Velg ei innstilling. 5. Velg fanen Skrifteffekter. a) Velg en farge. 6. Velg eventuelt andre fane for andre formateringsverdier. 7. Bekreft valgene dine med OK. a) Bruk dokumentet «Ruteforklaringene.odt» som du lagde i forrige oppgave. b) Endre stilen Overskrift 1 slik tabellen under viser: Fane Endre verdiene til Skrift Skrift = Verdana, størrelse = 18, skriftsnitt = halvfeit Justering Justering = Midtstilt Skrifteffekter Farge = blå Bakgrunn Bakgrunnsfarge = blek gul Tabell B.9: Formateringsverdier for Overskrift 1. c) Sjekk at disse endringene gjeld alle overskriftene på nivå 1 i dokumentet. d) Endre stilen Overskrift 2 til det du synes passer. Denne må ha litt mindre skriftstørrelse enn Overskrift 1. Juster formateringsverdiene til det du synes passer best. e) Lagre dokumentet. Side 138 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

139 3 2 3a 3b 3c 4 4a 3d 5 6 5a 7 Figur B.48: Endring av stilen Overskrift 1. Se tekst på forrige side. B.8. Lengre dokument Side 139 av 361

140 Luft mellom avsnitt Mange bruker tomme linjer for å lage luft over og under overskrifter, avsnitt eller punkter. Men dette kan føre til problem med blant annet punktnummerering og sideskift. En bedre metode er å legge inn loddrette avstander via avsnittsstilene: 1. Høyreklikk ønsket stil og velg Rediger. 2. Velg fanen Innrykk og avstand. 3. Under Avstand velg du 2 Øverst for å angi avstand over avsnittet/ punktet og Nederst for å angi avstand under avsnittet/punktet. For avstander mellom avsnitt i vanlig tekst eller i ei punktliste kan verdier mellom 0,05 og 0,10 cm passe Bekreft med OK. Figur B.49: Lag avstand mellom avsnitt når brødteksten er formatert med stilen Standard. a) Bruk dokumentet «Ruteforklaringene.odt». b) Overskrifter på nivå 1 skal ha 0,2 cm luft over og 0,1 cm under. c) Overskrifter på nivå 2 skal ha 0,15 cm luft over og 0,1 cm under. d) Tekstavsnitt (i brødteksten) skal ha 0,05 cm luft over og under. e) Lagre dokumentet. Automatisk sideskift ved overskriftstil Sideskift på rett plass er viktig: Bilde og tilhørende tekst bør være på samme side, hvis mulig bør en tabell ikke deles av sideskift, større overskrifter bør ikke starte nede på siden osv. Flere metoder for sideskift er nevnt i punkt B.4.1, side 103. Her ser vi på hvordan kan lage automatiske sideskift ved overskriftstiler. Som regel er det mest aktuelt ved overskrifter på nivå 1. Men teknikken kan brukes på alle nivåer. Se figur neste side. 1. Velg Format-menyen Stilbehandler. 2. Dialogvinduet Stilbehandler vises. 3. Høyreklikk ønsket stil og velg Rediger. 4. Velg fanen Tekstflyt. 5. Sett en hake under Skift og til venstre for Sett inn. 6. Bekreft med OK. Side 140 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

141 Figur B.50: Sideskift i en overskriftstil. Se tekst forrige side. b) La det bli et sideskift for hver gang stilen Overskrift 1 blir brukt. Sjekk at det ble slik. c) Lagre dokumentet. B.8. Lengre dokument Side 141 av 361

142 B Etter en overskriftstil Når du trykker Enter-tasten etter en overskrift, får du ei ny linje og skal som regel ha brødtekst. Da er det vesentlig at stilen som formaterer denne teksten, er den som virkelig skal formatere brødteksten. Dette må du selv kontrollere ellers kan du få flere stiler som formaterer brødteksten. Merk at du kan erstatte en stil med en annen stil, se punkt B.8.1.7, side 146. Stil etter overskriftstil + Avsnittskift 1. Høyreklikk 2 ønsket 3 overskriftstil i dialogvinduet 4 Stilbehandler Du får opp dialogvinduet Avsnittstil: Overskrift #. 3. Velg fanen Behand5 ler. 4. Under Figur B.51: Hvilken formatering skal etterfølge overskriften? Neste stil må du velge den avsnittstilen du ønsker at skal formatere brødteksten. 5. Bekreft med OK. a) Bruk dokumentet «Ruteforklaringene.odt». b) Sørg for at alle overskriftstilene etterfølges av stilen Standard. c) Kontroller at dette stemmer ved å trykke Enter-tasten etter overskrifter på alle nivåer. d) Lagre dokumentet. Side 142 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

143 B Administrere dialogvinduet Stilbehandler Det finnes nesten 200 forhåndsdefinerte stiler i OOo. De er delt i fem ulike stiltyper. I tillegg kan du velge ulike visninger/filtre for for lettere å se de stilene du trenger. Du må altså kunne administrere dialogvinduet Stilbehandler (se figuren under). Oppskrift - Administrere Stilbehandler Ny stil fra utvalg Fyllformatmodus Listestiler Sidestiler Rammestiler Tegnstiler Ulike visninger Avsnittsstiler 1. Åpne dialogvinduet Stilbehandler via Format-menyen Stilbehandler. 2. Øverst i dialogvinduet er knappene for de fem stiltypene Avsnittstiler, Tegnstiler, Rammestiler, Sidestiler og Listestiler. Stiltypene varierer med programmet. 3. Knappen Fyllformatmodus gjør at du kan «male» med den valgte stilen, til du klikker på denne knappen en gang til. Den slås da av. 4. Knappen Ny stil fra utvalg lager en ny stil av den stiltypen du har 2 valgt Du kan velge ulike visninger nederst i dialogvinduet Stilbehandler. Klikk på den lille svarte trekanten for å velge visning: a) Hierarkisk (+ for utviding og for sammenklapping). b) Alle stiler (alfabetisk sortert). c) Brukte stiler (stilene som er i bruk i dokumentet). d) Selvvalgte (egendefinerte) 5 a stiler. b c a) Bruk dokumentet «Ruteforklaringene.odt». b) Vis dialogvinduet Stilbehandler. c) Velg hver enkelt av stiltypene, og Figur B.52: Dialogvinduet Stilbehandler. les hvilke stiler som er i hver gruppe/type. d) Velg Avsnittstiler. Velg visningen Brukte stiler. Denne visningen er nyttig når du har tatt i bruk de stilene du skal bruke i dokumentet. e) Gå gjennom de andre stiltypene med visningen Brukte stiler. f) Velg igjen visningen Alle stiler. B.8. Lengre dokument Side 143 av 361

144 B Stiltyper Foreløpig har vi bare sett på avsnittstiler som formaterer hele avsnitt. OOo tilbyr fem stiltyper (se også figuren på forrige side): Stiltyper Formaterer hva Anbefales brukt til bl.a. Avsnittsstiler Hele avsnitt Overskrifter, brødteksten, sitater, topp- og bunntekster Tegnstiler Samling av enkelttegn (f.eks. hyperlenke, uthevede ord) Ord som skal framheves Rammestiler «Administrasjon» av bilder og andre illustrasjoner: Kantlinjer, tekstbryting, Alle bilder/ illustrasjoner forankring etc. Sidestiler Hele sider Ved skiftende sideformat (f.eks. retning), sider uten bunn-/topptekst Listestiler Punktmerkede og nummererte liste Punktmerkede og nummererte lister Tabell B.10: OOo Writer tilbyr fem ulike stiltyper. Ved endring av sideretning må du bruke en sidestil, se punkt B.8.1.8, side 147. a) Tegnstiler: Åpne dokumentet «Bli god på ski.odt». Formater tre tilfeldige ord med tegnstilen Sterkt trykk. Endre denne stilen til grønn farge og understrekning. Alle tre ordene skal da endre utseende. Lukk og lagre dokumentet. b) Åpne et nytt dokument. 1. PC A PC c) Lag to nummererte lister: Ei for datautstyr 2. Skjerm B Skjerm og ei for skolefag som vist i venstre del 3. Videokanon C Videokanon av figuren til høyre. Formater (nummerer) begge med den samme listestilen, f.eks. 1. Geografi A Geografi Nummerering 1. Endre denne stilen slik 2. Matte B Matte at begge listene nummereres med A, B 3. Norsk C Norsk osv. i stedet for 1., 2. osv. Kanskje du må repetere lister punkt B.4.3, side 107 Figur B.53: Bruk en listestil til å spesielt? Lagre dokumentet med navnet formatere og endre disse listene. «Listestiler.odt». Side 144 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

145 B Hvilke stiler formaterer hva? Det kan være nyttig å vite hvilke stiler som formaterer de ulike delene av dokumentet ditt. Da kan du formatere ønsket dokumentdel/type via stilen. Hvilke stiler er i bruk: 1. Klikk i teksten/på det objektet du vil undersøke - for eksempel en overskrift eller den vanlige teksten. 2. Vis dialogvinduet Stilbehandler og velg den stiltypen du er interessert i. 3. Stilen som nyttes er merket med blå bakgrunnsfarge. Det kan være nyttig å vite hvilken stil som formaterer 1 de ulike delene av dokumentet ditt. Da kan du formatere ønska dokument del/type via stilen. 2 3 Figur B.54: Hvilke stil er i bruk? a) Bruk dokumentet «Ruteforklaringene.odt». b) Hvilken avsnittsstil formaterer den vanlige teksten (brødteksten) i det første avsnittet under overskrifta «Skåla»: c) Hvilken avsnittsstil formaterer den vanlige teksten (brødteksten) i det andre avsnittet under overskrifta «Skåla»: B.8. Lengre dokument Side 145 av 361

146 B Erstatte en stil med en annen Brødteksten bør formateres med bare en stil. Dersom flere stiler formaterer brødteksten, bør du ordne dokumentet slik at bare en stil nyttes på brødteksten. Den mest effektive og sikre metoden er å byte ut en stil med en annen. Oppskrift - Bytte ut stiler 1. Velg Rediger-menyen Søk og Erstatt. 2. Velg knappen Flere valg. 3. Sett en hake for Søk etter stiler. 4. I feltet Søk etter velg du stilen du vil 4 bytte ut. 5. I feltet Erstatt med velg du stilen du vil sette inn Erstatt alle går som regel bra nå. 7. Du får melding om hvor mange ganger stilen ble 2 erstattet. 8. Tallet på erstatninger vises. 9. Lukk vinduet a) Bruk dokumentet 8 «Ruteforklaringene.odt». Figur B.55: Bytte ut en stil med en annen. b) Du kan gi stiler som formaterer brødtekst i en godt synlig farge, f.eks. lys rød. Da vil du se om brødteksten er formatert med ulike stiler. c) Pass på at all brødteksten er formatert med bare en stil via Søk og Erstatt. Velg selv hvilken stil du vil bruke. d) Skriv ned hvilken avsnittsstil brødteksten nå er formatert med: Side 146 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

147 B Skifte sideretning I utgangspunktet er sideretningen stående, men du kan sette inn liggende sider. Først må du lage en sidestil for liggende side, og deretter lage et sideskift med denne stilen: 1a 1c 1b Oppskrift - Skifte sideretning 1e 1. Velg Format1d menyen Stilbehandler. a) Dialogvinduet Stilbehandler vises. b) Velg Sidestiler. c) Velg Ny stil fra utvalg. d) Gi stilen et navn, for eksempel «Liggende side». 1g e) Bekreft med OK. f) Høyreklikk den stilen du 1f laga og velg Rediger. g) Velg fanen Side. h) Velg retning = Liggende. 1h i) Bekreft med OK. Du har nå laget en sidestil for liggende side. Neste 3 operasjon er å lage et 3c sideskift med denne sidestilen: 2. Sett skrivemerket der 3a sideskiftet skal være. 3. Velg Sett inn-menyen Manuelt skift. a) Velg Sideskift. 3b b) Velg den stilen du lagde for liggende side. Figur B.56: Skiftende sideretning via sidestiler. c) Bekreft med OK. Da blir de resterende sidene som oppgitt i den sidestilen du valgte. Hvis du vil skifte tilbake til stående sider, gjør du punkt 2 over og velg sidestilen Standard. B.8. Lengre dokument Side 147 av 361

148 a) b) c) d) Bruk dokumentet «Ruteforklaringene.odt» som du har forbedret i flere oppgaver. Sørg for at de to siste sidene blir liggende. Lag den siste sida stående slik at bare den nest siste sida er liggende. Lagre dokumentet. B Direkteformatering i forhold til stilformatering Et tekstområde kan inneholde både direkteformateringer/manuelle formateringer (via verktøylinja Formatering eller Format-menyen) og stilformateringer. Direkteformateringene vil stort sett bestemme over stilformateringene. Uansett blir en slik blanding fort rotete. Et ryddig dokument har bare stilformateringer, kanskje med noen få direkteformateringer på spesielle steder som for eksempel framsida. Direkteformateringer kan enkelt fjernes slik at bare stilformateringene blir igjen. Merk at da forsvinner også eventuelle hyperlenker. Oppskrift - Fjerne direkteformatering: 1. Merk tekstområdet. 2. Velg Format-menyen Standardformatering. 3. Direkteformateringene og formateringer gjort med tegnstiler - fjernes og bare eventuelle formateringer med avsnittstilformateringer er igjen. 2 Figur B.57: Fjerning av direkteformatering. a) Åpne dokumentet «Fotturer.odt». Du skal altså skifte dokument fra forrige oppgave. Første side er ganske rotete med mange direkteformateringer og noen stilformateringer. b) Endre stilen Overskrift 1 til rød farge og gul bakgrunn. Hvorfor ble ikke overskrifta «Skåla» rød? c) Merk alt og fjern direkteformateringene i dokumentet. Da skal dokumentet bli ryddig. Hvilken farge er det nå på overskrifta «Skåla»?. d) Lukk og lagre dokumentet med navnet «Blandede formateringer». Side 148 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

149 B.8.2. Navigering og dokumentstruktur Når du har brukt overskriftstilene på overskriftene, kan du enkelt navigere i og omstrukturere dokumentet. Du bruker dialogvinduet Dokumentstruktur. Oppskrift - Bruke dialogvinduet Dokumentstruktur 1. Velg Rediger-menyen Dokumentstruktur. 2. Dialogvinduet Dokumentstruktur vises. 3. Du kan flytte og endre størrelse på dette vinduet som vanlig. 4. Navigering til et element skjer ved å: a) Vise ønsket element. Hvis det ikke vises, må du klikke +tegnet for elementtypen. b) Dobbelklikk elementet du vil navigere til. c) Velg hvor mange overskriftsnivå du skal se. 5. Navigering til et sidenummer gjør en ved å skrive inn sidenummer og vente et par sekund. 6. Omstrukturer 6b Med Flytt opp og Flytt 5 dokumentet ned kan du flytte heile ved å: avsnitt med innhold a) Merke og eventuelle under6c 4c overskriften avsnitt opp og ned i b) Flytte hele avsnitt med innhold opp eller ned med knappene Flytt opp og Flytt ned. Eventuelle underavsnitt følger med. c) Endre nivået på ei overskrift med knappene Flytt nivå opp og Flytt nivå ned. B.8. Lengre dokument dokumentet. 4b 6a 4a Med Flytt nivå opp og Flytt nivå ned kan du heve og senke nivået på avsnitt inkludert underavsnitt. Med Vis overskrifts nivå kan du velge hvor mange overskriftsnivå som skal visest her. Dobbeltklikk ei over skrift for å hoppe dit. Du kan også hoppe til andre element i dokumentet ved å først klikke +tegnet for elementtypen, og deretter dobbelklikke ønsket element. Figur B.58: Dialogvinduet Dokumentstruktur inneholder mange alternativ for navigering og omstrukturering. De viktigste er vist her. Side 149 av 361

150 a) Åpne din redigerte versjon av dokumentet «Ruteforklaringene.odt». Bruk dialogvinduet Dokumentstruktur til oppgavene under: b) Gå (naviger) til side 3. c) Gå (naviger) til side 1. d) Pass på at du ser alle overskriftene. e) Naviger til overskrifta lengst ned. f) Endre rekkefølge på de to øverste overskriftene på nivå 1. Sjekk at innholdet fulgte med. Hva skjedde med avsnittsnummereringene? g) Endre rekkefølgen tilbake til utgangspunktet. h) Senk nivået på den nest øverste hovedoverskriften et hakk (altså fra nivå 1 til nivå 2). Hva skjedde med avsnittsnummereringene? i) Gjør om igjen det du gjorde i oppgaven over slik at denne overskriften igjen blir på nivå 1. j) Lagre dokumentet. B.8.3. Automatisk overskriftsnummerering Når du har brukt overskriftsstilene på overskriftene, kan du få automatisk nummerering av overskriftene. Ved omstrukturering av dokumentet (for eksempel ved tillegg av nye overskrifter) blir overskriftsnummereringene automatisk oppdatert. Denne nummereringen blir også med i ei eventuell innholdsliste. Oppskrift - Automatisk overskriftsnummerering A. Skåla A.1. Slik kjører du: A.2. Ruta: B. Lauparen Figur B.59: Eksempel på nummerering. Se figur neste side. 1. Velg Verktøy-menyen Disposisjonsnummerering. 2. Du får opp dialogvinduet Nummerering av disposisjon. 3. Velg fanen Nummerering. a) Velg Nivå. b) Sjekk at Avsnittstilen har samme tallet som nivået (her er nivå 2 koplet til stilen Overskrift 2). c) Velg tall eller bokstav som nummerering. d) Hvis du vil at numrene på høyre nivå (lavere tall) skal vises, må du i feltet Vis undernivå skriver du samme tall som valgt i feltet Nivå. e) I feltet Etter kan du for eksempel sette inn et punktum og et mellomrom som skille mellom nummereringen og teksten. Side 150 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

151 f) I denne ruta får du en forhåndsvisning. 4. Under fanen Posisjon kan du oppgi posisjoner og avstander mellom marger, nummer og tekst. 5. Bekreft med OK a 3b 3c 3f 3d 3e 5 Figur B.60: Overskriftsnummerering pass på at du har samme tall alle de tre stedene som kurven på figuren viser. Teksten starter på forrige side. a) Åpne dokumentet «Ruteforklaringene.odt» - som du har arbeidet med tidligere. b) Pass på at alle overskrifter, uansett nivå, blir nummerert som i denne boka: Store bokstaver på nivå 1, bokstav + tall på nivå 2 osv.. c) Lagre dokumentet. B.8. Lengre dokument Side 151 av 361

152 B.8.4. Zoom og ulike visninger Zoomområdet er 20 % 600 %. Det gjør at du kan velge å se mange sider samtidig for å få oversikt eller å se detaljer i ekstrem stor størrelse som i figuren til høyre. Zoome og velge visning En side Sider i bredden Bokvisning Zoom ut Glidende zoom 100 % Zoom inn Du finner knappene for zooming og ulike visninger nederst til høyre i Writervinduet, se figuren under og neste side. 1. For å vise en side i bredden velger du En side. 2. Sider i bredden viser sidene i bredden så mange det er plass til ut fra valgt zoom. 3. Bokvisning viser to sider i bredden med partallsidene til venstre som oppslag i ei bok. Side én vises alene øverst til høyre. 4. Zoom ut gir mer oversikt. 5. Du kan også dra på knappen Glidene Figur B.61: 20 % zoom øverst og 600 zoom. % zoom nederst. 6. Et klikk på den lille, loddrette streken gir 100 % zoom uavhengig av en eller to siders visning. 7. Knappen zoom inn gir mer detaljer. 8. Tallet her viser graden av zoom. Høyreklikk her gir deg en del zoomalternativer Figur B.62: Zoom og visninger. Side 152 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

153 m zo o Si d en hv e u er n an de dr r e Bo kv is ni ng M s i an g de e n si av de hv r v er ed an dr e a) Bruk et langt dokument, f.eks. «Ruteforklaringene.odt». b) Vis det som oppslag i bok (Bokvisning). Sjekk at første side vises alene øverst til høyre. c) Zoom til 20 % for oversikt. d) Sett zoomen til 100% e) Zoom til 600 % for detaljer. Figur B.63: Ulike måter å se flere sider på i tillegg til zoom. B.8. Lengre dokument Side 153 av 361

154 B.8.5. Innholdsliste Programmet kan lage innholdslista for deg. Det krever at avsnittstilene Overskrift 1, 2, 3 osv. (se punkt B.8.1.1, side 136) er brukt til å formatere de overskriftene som skal med i innholdslista. Viktig i arbeidet med innholdsliste er: Lage den Oppdatere, redigere og slette den Hyperlenker i innholdslista Formatere den Figur B.64: Første del av ei innholdsliste. B Lage innholdsliste Lage innholdsliste Se figur neste side. Punktene i grått er valgfrie. 1. Sett skrivemerket der innholdslista skal plasseres. 2. Velg Sett inn-menyen Register og innholdslister Register og innholdslister. 3. Du får opp dialogvinduet Sett inn register/innholdsliste. 4. Velg fanen Register/innholdsliste. a) Kontroller at Type = Innholdsliste. b) I Tittelfeltet kan du endre overskriften på innholdslista. c) I utgangspunktet er innholdslista beskyttet mot manuelle endringer. Denne kan du fjerne. d) Du kan lage Innholdsliste for hele dokumentet eller bare for et kapittel. e) Du kan velge hvor mange nivåer som skal være med i innholdslista. Ofte er tre nok. 5. Under Oppføringer kan du sette inn hyperlenker i innholdslista. Se B.8.5.2, side Under Stiler kan du endre stilene som formaterer innholdslista. Se B.8.5.3, side Bekreft med OK. Hvis det innholdslista får grå bakgrunn, er det bare «feltskygge». Denne kommer ikke på utskrift. Side 154 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

155 b 4a 4c 4d 4e 7 Figur B.65: Slik lages innholdsliste. Se tekst forrige side. a) b) c) d) Bruk dokumentet «Ruteforklaringene.odt» - der du har brukt overskriftsstiler. Pass på at ruteforklaringene med «Skåla» starter på side 3 og at side 2 er tom. Sett inn innholdslista på side 2. Lagre dokumentet. B.8. Lengre dokument Side 155 av 361

156 B Hyperlenker i innholdslista I utgangspunktet er det ingen hyperlenker i innholdslista. Men lista kan lages med hyperlenker, slik at du kan klikke i denne for å navigere til ønsket overskrift. Du avgjør selv hvilke deler av innholdslista som skal inneholde hyperlenker: Hyperlenker i innholdslista Se figur neste side. 1. Hvis du allerede har laget innholdslista, høyreklikker du i denne og velger Rediger register/innholdsliste. 2. I dialogvinduet for å lage innholdslista (side 154) går du til fanen Oppføringer. 3. Nivå 1 (der du har brukt stilen Overskrift 1) med struktur og formatering vises med følgende felter (se figuren under): a) O# = Kapittelnummeret b) O = Teksten i overskrifta c) T = Tabulator ( høyrejusterer sidenummeret) d) # = Sidenummeret (ikke synlig i figuren). 4. Sett skrivemerket i den tomme boksen til venstre for det feltet som skal få hyperlenke. I dette eksempelet gjelder det teksten i overskrifta som har kode O. 5. Velg knappen Hyperlenke. 6. Koden LS (fritt oversatt: Lenke starter) blir satt inn. 7. Sett skrivemerket i den tomme boksen til høyre for det feltet som skal få hyperlenke, og velg knappen Hyperlenke på nytt. 8. Koden LA (fritt oversatt: Lenke avsluttes) blir satt inn. 9. Fjerning av slike koder gjør en ved å klikke på koden slik at den blir grå, og deretter trykke en slettetast på tastaturet. 10. (Hyperlenken kan gå over flere felt. Det er avhengig av hver kodene LS og LA blir plassert.) 11. Hvis alle nivåene skal ha samme type hyperlenke, velger du knappen Alle. 12. Hvis de ulike nivåene skal ha ulike hyperlenker, velger du ønsket nivå og setter deretter inn hyperlenken på ønsket måte. a) Bruk dokumentet «Ruteforklaringene.odt» - fra siste oppgave inkludert overskriftsstiler. b) Sørg for at innholdslista har hyperlenker i tekstdelen på alle nivå. c) Sjekk at hyperlenkene fungerer. d) Lagre dokumentet. Side 156 av 361 En hyperlenke følges ved å klikke på den samtidig som du holder Ctrltasten nede. B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

157 Del av innholdslista 3a 3b 3c Figur B.66: Innsetting av hyperlenker i innholdslista. Se tekst forrige side. B.8. Lengre dokument Side 157 av 361

158 B Formatering av innholdslista Du kan utføre følgende formateringer på ei innholdsliste: Endre skrifttype, størrelse, loddrette avstander etc. Sørge for at innholdslista starter på ny side. Dele i spalter. Endre bakgrunn. Da innholdslista som standard er beskyttet mot manuelle endringer, må alle formateringene gjøres via dialogvinduet Sett inn register/innholdsliste. Slike endringer blir der selv om innholdslista slettes eller oppdateres. Formatere innholdslista Se figur neste side. 1. Høyreklikk i innholdslista og velg Rediger register/innholdsliste. 2. Du får opp dialogvinduet Sett inn register/innholdsliste. 3. Du kan få en forhåndsvisning til venstre ved å velge Forhåndsvisning. 4. Under fanen Spalter kan du dele opp i spalter. 5. Under fanen Bakgrunn kan bruke en farge eller et bilde som bakgrunn. 6. Under fanen Stiler kan du endre stilene som formaterer innholdslista. a) I ruta Nivåer ser du hvilke avsnittsstiler som formaterer de ulike nivåene i innholdslista. Figuren viser bl.a. at nivå 1 formateres av stilen Innhold 1. b) I ruta Avsnittsstiler ser du alle avsnittsstilene i dokumentet. Du kan endre en stil her ved å merke stiler og velge knappen Rediger: i. Hvis du vil at innholdslista skal starte på ny side (sideskift), må du endre stilen Innholdsoverskrift da denne formaterer overskriften i innholdslista. Du skal endre tekstflyten (se Figur B.50, side 141) her. ii. Hvis du vil endre skrifttype, størrelse, loddrette avstand etc. velger du ønsket stil, f.eks. Innhold 1 for å endre formateringen av nivå 1 i innholdslista. Deretter endres stilen som vanlig (side 138). 7. Bekreft endringene med OK. Side 158 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

159 2 6 6a 4 5 6b 6bii 6bi 3 7 Figur B.67: Formatering av innholdslista. Teksten starter på forrige side a) Bruk fortsatt dokumentet «Ruteforklaringene.odt». I forrige oppgave satte du innholdsliste i dette dokumentet. b) Sørg for at innholdslista starter på ny side via stilen Innholdsoverskrift. c) Formater innholdslista som vist i tabellen under: Nivå Skrifttype Størrelse Luft over og under avsnitt (linjer) 1 Arial 10,5 pkt 0,1cm på begge 2 Arial 10 pkt 0,05 cm på begge Tabell B.11: Formatering av innholdslista. d) Lagre dokumentet. B.8. Lengre dokument Side 159 av 361

160 B Oppdatere, redigere og slette innholdslista Oppdatere, redigere og slette innholdslista 1. Høyreklikk i innholdslista og velg operasjon: a) Innholdslista blir oppdatert når du ber om det via Oppdater a register/innholdsliste. NB! Innholdslista oppdateres ikke ved åpning av b dokumentet. c b) Velg Rediger register/innholdsliste gjør at du får opp dialogvinduet som vist Figur B.68: Høyreklikk i innholdslista gir bl.a. disse i figuren til høyre. Der kan du gjøre dine alternativa. valg for innholdslista på nytt. c) Innholdslista kan ikke slettest på vanlig måte. Du må bruke Slett register/innholdsliste. Eventuelle formateringer av innholdslista blir tatt vare på slik at disse virker når ny innholdsliste for dokumentet blir laget. a) b) c) d) e) Bruk dokumentet «Ruteforklaringene.odt» fra forrige oppgave. Slette innholdslista. Sett den inn på nytt på samme stedet som tidligere. Sett inn to tomme sider fra side tre i dokumentet. På side fire setter du inn teksten «Glittertind» som skal formateres med stilen Overskrift 1. f) Oppdater innholdslista og kontroller at den stemmer. g) Lagre dokumentet. Side 160 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

161 B.8.6. Informative topp- og bunntekster Topp- og bunntekster er forklart tidligere på side 105. Full kontroll på topp- og bunntekster krever kunnskap om Sidestiler (punktene B og B.8.1.8). Unngå topp-/bunntekst på første side Du bør ikke ha topp-/bunntekst på første side: 1. Velg Format-menyen Stilbehandler. 2. Velg Sidestiler. 3. Sett skrivemerket på første side og dobbelklikk sidestilen Første side. a) Bruk fortsatt dokumentet «Ruteforklaringene.odt». Figur B.69: Stilen Første b) Sett inn sidenummer i bunnteksten inkludert tallet side er uten topp- og bunntekst. på sidenummer på forma «side X av Y». c) Sentrer bunnteksten (helst via avsnittstilen Bunntekst som formaterer bunnteksten. d) Sett inn «Ruteforklaringer» i toppteksten. e) Sentrer toppteksten. f) Unngå topp- og bunntekst på første side ved å bruke sidestilen Første side (se figuren til høyre): g) Tidligere skal du ha brukt en sidestil for liggende side. Denne må også omdefineres til å inneholde topp- og bunntekst. Sett inn de samme topp- og bunntekstene her som ellers i dokumentet. h) Lagre dokumentet. B.8. Lengre dokument Side 161 av 361

162 B.8.7. Grafiske objekter og bildetekster Bruk av grafiske objekter er forklart i A.8 Grafiske objekter, side 45. Objekter som bilder, figurer, tabeller, rammer, formler og lignende bør ha en bildetekst med en kort forklaring. Fortløpende nummerering kan være en del av bildeteksten. Slike bildetekster gjør det mulig med kryssreferanse (side 164) til grafiske objektene og automatiske lister over disse objektene. Først skal vi sette inn noen bilder (forklart i punkt A.8 Grafiske objekter, side 45). Deretter ser vi på bildetekster. Figur B.70: «Ulv i fåreklær» a) Bruk dokumentet «Ruteforklaringene.odt». b) Sett inn et bilde for hver tur. Navnet på bildefilene forteller hvilken tur bildet tilhører. Plasser bildene der du synes de passer best på sida. c) Bruk tekstbryting = «Best» på alle bildene. For tekstbryting se side 130. d) Endre bredden på bildene til om lag halve sidebredden. Behold forholdet mellom høgde og bredde. e) Bildet «Forside.jpg» skal være på forsida, litt under tittelen som skal være i skriftstørrelse 48, halvfet. f) Lagre dokumentet. Oppskrift - Sett inn bildetekst Se figur neste side. Punkt i grått er valgfrie. 1. Høyreklikk på bildet og velg Bildetekst. 2. I feltet Bildetekst skriver du bildeteksten. 3. Velg en forhåndsdefinert kategori (ingen, figur, tabell, tegning eller tekst). Du kan skrive over med din kategori etter at du har gjort denne oppskrifta. I så fall blir denne kategorien tilgjengelig i kategorilista for senere bildetekster i dokumentet. 4. Objektene kan nummereres i bildeteksten. Nummereringen skjer fortløpende innen forhåndsdefinerte kategorier (se punktet over) og blir oppdatert når bildet blir satt inn, skifter rekkefølge eller blir fjernet. Bilder som ikke har bildetekst, teller ikke med i nummereringen. Velg Nummereringsmåte: a) Hovedmåten velg en her: Ingen, arabiske, romertal, bokstaver etc. b) Via knappen Innstillinger kan du også inkludere kapittel eller avsnittnummeret i bildenummeret. Da starter bildenummereringa på 1 for hvert nye kapittel og kapittelnummeret (her en bokstav) blir sett inn som en del av bildenummeret Side 162 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

163 (se bildeteksten under hundebildet) a 5 9 4b 6 Figur B.71: Innsetting av bildetekst. Teksten starter på forrige side. 5. Skilletegnet mellom bildenummer og bildetekst kan endres. 6. Bildeteksten med dine valg blir 7 forhåndsvist nederst. 7. Når objektet får bildetekst, blir objektet plassert inne i ei ramme sammen med bildeteksten. Operasjoner på bildet som flytt, fjern, forankring, tekstbryting etc. må da gjøres på selve ramma og ikke bare objektet ved å klikke på rammekanten under bildeteksten. Se Figur 50: På toppen. figuren til høyre. Figur B.72: Hele rammen må merkes 8. For at alle rammene i dokumentet skal før flytting. se like ut, bør rammene formateres med rammestilen Ramme (side 144). 9. Du kan sørge for at bildetekst automatisk blir lagt til ved innsetting av objekt som ramme, bilde, tegning, tabell etc. 10. Bekreft valgene dine med OK. a) b) c) d) e) Bruk fortsatt dokumentet «Ruteforklaringene.odt». På bildet under «Skåla» setter du inn teksten «På toppen». På bildet under «Lauparen» setter du inn teksten «Utsikt mot sørøst». Flytt dette bildet med bildeteksten til ca. midt på sida. Lagre dokumentet. B.8. Lengre dokument Side 163 av 361

164 B.8.8. Kryssreferanse Et eksempel på kryssreferanser er «Se figur 5, side 13». Riktig laget (automatiske) kryssreferanser er viktige Se figur 5, fordi: side 13 De hjelper leseren til å hoppe til Figur 5 relevante steder i dokumentet: - I en papirutgave blir det gjort ved at for eksempel sidenummer, - Side 4 - Side 13 avsnittsnummer etc. er oppgitt. Figur B.73: Eksempel på kryssreferanse. - På skjermen kan det gjøres ved at kryssreferansene er hyperlenker både i ODF-dokumentet og i en eventuell PDF-versjon. Automatiske kryssreferanser letter arbeidet og kvalitetsikrer dokumentet. Manuelle kryssreferanser er nærmest håpløst å lage korrekte i et langt dokument. Kryssreferanser kan lages til overskrifter, bokmerker samt illustrasjoner, bilde og tabeller når disse har bildetekst. Oppskrift Lage kryssreferanse Se figur neste side. 1. Sett skrivemerket der kryssreferansen skal inn. 2. Velg Sett inn-menyen Kryssreferanse. 3. Velg fanen Referanse. 4. Dialogvinduet Felter vises. a) Velg Fanen Kryssreferanser. b) Velg Type (her Overskrifter). c) Velg ønsket Utvalg (her ei overskrift som må være formatert med en overskriftstil). d) I ruta Sett inn referanse til må du velge hva som skal oppgis i referansen. Med Side menes sidenummer, Kapittel betyr avsnittsnummer, Referanse er teksten i oveskrifta, Over/under fortell om tilpunktet finnes over (tidligere) eller under (senere) i dokumentet. e) Bekreft med Sett inn. f) Kryssreferansene settes inn i dokumentet med grå bakgrunnsfarge som viser at dette er felter. Forutsetter at Vis Feltskygge er på. Dette blir også en hyperlenke. g) Teksten som ikke vises med bakgrunn, er skrevet inn med tastaturet. h) Du kan sette inn flere kryssreferanser før du lukker vinduet med Lukk. Side 164 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

165 Merk at kryssreferanser normalt vises med grå bakgrunn på skjermen, for å vise at dette er data du ikke har skrevet inn. Denne bakgrunnen kommer ikke på utskriften. Kryssreferanser blir oppdatert når dokumentet blir åpnet, eller når du ber om det via Verktøy-menyen Oppdater. 4 a c b d e f h g Figur B.74: Innsetting av kryssreferanse til ei overskrift. Tekst forrige side. a) Bruk dokumentet «Ruteforklaringene.odt» der du har brukt overskriftstiler på overskriftene. b) Sett inn ei tom side bakerst. Her skal du legge inn kryssreferanser til de to første turene med både turnavn (teksten i overskrifta) og sidenummer. En av kryssreferanse kan da se slik ut: Se Lauparen, side 4. (Hjelpen får du i figuren over.) Verdiene med grå bakgrunn (som du ser etter at du har sett inn kryssreferansene) skal fungere som hyperlenker. c) Sett inn ei tom side før side 3 i dokumentet. d) Oppdater kryssreferansene via Verktøy-menyen Oppdater Oppdater alt. Sjekk at sidetalene har endret seg i kryssreferansene. e) Klikk på en kryssreferanse med Ctrl-tasten nede. Da skal denne fungere som ei hyperlenke. f) Lagre dokumentet. B.8. Lengre dokument Side 165 av 361

166 B.8.9. Mer om lengre dokumenter I tillegg til det som er nevnt, finnes det mer: Stikkordregister, figurliste, tabelliste og kilde-/referanseliste. Hoved- og deldokument, et utmerkede verktøy når flere skal lage hvert sitt kapittel i et større dokument. Det samme dokumentet i flere vindu for å se ulike deler av dokumentet samtidig. Hoved- og deldokumenter kan du lese mer om dette i den store brukerrettledningen for Writer. Lenken til den er Side 166 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

167 B.8. Lengre dokument Side 167 av 361

168 B.9. Utskrift Utskrift kan gjøres på flere måter: Enkel utskrift direkte med knappen Skriv ut Spesifisert utskrift. Brosjyre/hefte. i verktøylinja Standard. B.9.1. Spesifisert utskrift Oppskrift Spesifisert utskrift 1. Velg Fil-menyen Skriv ut. 3 6a 6b 6c Figur B.75: Dialogvinduet Skriv ut. 2. Du får opp dialogvinduet Skriv ut: 3. Velg skriver. 4. Velg Antall kopier inkludert eventuell sorteringsmåte. 5. En hake ved Sorter gjør at du får bunkene sortert. 6. Skriv ut ønsket del av dokumentet (Utskriftsområde): a) Alle sidene (Alle). b) Skriv ut bestemte sider (f.eks. 1-4, 6, 21-45). c) Skriv ut et merket område (Utvalg). Området må være merket før du velg Fil Skriv ut. 7. Egenskaper er skriveravhengig. Her kan du kanskje bestemme papirtype (vanlig, fotopapir osv.), farger/gråtoner, utskriftskvalitet, rekkefølge (for- eller baklengs), en-/tosidig utskrift etc. Side 168 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

169 8. Valg gir dialogvinduet Skrivervalg der du blant annet kan velge: a) Brosjyre (se mer i punkt B.9.2, side 170). b) Utskrift av Merknader. 8 b a Figur B.76: Skrivervalg/innstillinger. 9. Start utskriften med knappen OK (figuren på forrige side). a) Åpne dokumentet «Moro med snøblokker.odt». Skriv ut hele dokumentet. b) Hvis sidene kom i feil rekkefølge, skal du prøve å skifte til motsatt rekkefølge via Egenskaper, se figuren på forrige side. c) Lukk dokumentet uten å avslutte OOo. B.9. Utskrift Side 169 av 361

170 B.9.2. Brosjyre/hefte Med OOo kan du lage praktiske og fine brosjyrer, bursdagsinvitasjoner, hefte og faktisk bøker. Denne boka er laget med OOo. Oppskrift - Brosjyrer og hefte i A5-format på liggende A4-ark Se figuren neste side. 1. Oppgi sidene som stående A5 (Format-menyen - Side). 2. Velg Fil Skriv ut. 3. Oppgi at det er en brosjyre: Figur B.77: Eksempel på hefte i A5-format. a) Velg Knappen Valg. b) Sett en hake for Brosjyre. c) Bekreft med OK. 4. Ved utskrift må du oppgi at utskriften skal være på liggende A4-ark: a) Velg Egenskaper. NB! Dialogvinduet Egenskaper varierer med skriveren. b) Velg papirstørrelse A4 og retning liggende. 5. Hvis du bruker en tosidig skriver, bør du: a) Skrive ut på begge sider av arket og... b) Sørg for at arket blir snudd rett vei. Testskriv gjerne et par sider før du setter i gang hele utskriften. c) Etter utskrift er det bare å brette og stifte (med lang stiftemaskin). 6. Hvis du bare kan skrive ut på ene sida av arket, kan du etterpå bruke en kopimaskin som kopierer fra ensidig til tosidig. a) b) c) d) Åpne dokumentet «Ruteforklaringene.odt». Sideformatet er A5. Sett inn sidenummer nederst (se punkt B.4.2, side 105). Skriv dokumentet ut som brosjyre. Bruk tosidig utskrift om mulig. Elles bruker du ensidig utskrift og kopierer fra ensidig til tosidig om det er mulig. e) Lag invitasjon til bursdagen din. Den skal være på fire A5-sider. Opprett først et nytt tekstdokument. f) Lagre med dokumentnavnet «Bursdag». g) Skriv ut som brosjyre på liggende A4-ark. Side 170 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

171 4a 4b NB! Dette dialogvinduet er skriveravhengig. 3a 5a 5b 3c 3b Figur B.78: Utskrift av brosjyre i A5-format på liggende A4-ark. Se tekst forrige side. B.9. Utskrift Side 171 av 361

172 B.10. Skjema OOo Writer er et utmerket verktøy for å lage skjema som kan fylles ut på skjerm. Hvis du lager et skjema i formatet ODF, kan skjemaet fylles ut med OOo og lagres helt gratis. Hvis skjemaet er i PDF, må du ha programmet Adobe Acrobat for å lagre skjemaet med data. Dette programmet koster flere tusen kroner. Les mer om skjema i vedlegget. Figur B.79: Et skjema som er laget med OOo Writer. Side 172 av 361 B. Tekstbehandling med OOo Writer 3

173 B.11. Vedlegg B.11.1 Eksempel på grunnkurs B.11.2 Eksempel på kurs i lange dokumenter B.11.3 Fletting B.11.4 Skjema B Eksempel på grunnkurs i Writer Varighet 5-10 timer avhengig av kursdeltakernes forutsetninger. Stoffvalg og oppgaver må tilpasses deltakernes behov og forutsetninger. Rekkefølge Emne 1 Tekstredigering Punkt B.3 Alle oppgavene. 2 Lister Punkt B.4.3 Alle oppgavene. 3 Tabeller Punkt B.5 unntatt stoff merket. Alle oppgavene unntatt de merket med. 4 Språkverktøy Punkt B.6 Alle oppgavene. Teori Tabell B.12: Eksempel på grunnkurs i Writer. B Eksempel på kurs i lange dokumenter med Writer Varighet 5-10 timer avhengig av kursdeltakernes forutsetninger. Stoffvalg og oppgaver må tilpasses deltakernes behov og forutsetninger. Rekkefølge Emne Teori 1 Formateringer Punkt B.4 unntatt stoff merket. Alle oppgavene unntatt de merket med. 2 Grafiske objekter Punkt B.7 Alle oppgavene. 3 Lengre dokumenter Punkt B.8 Alle oppgavene. Tabell B.13: Eksempel på kurs i lange dokumenter med Writer. B.11. Vedlegg Side 173 av 361

174 Stikkordregister OOo Writer Alle stiler Alternativer Anker Autoretting Avsnittsnummerering Avsnittstiler...143, 144 Avstand Avvise Bakgrunn Bakgrunnsfarge Beskjære Beskytte...116, 125 Beste kolonnebredde Bildenummerering Bildetekst...126, 162 Brosjyre Brukte stiler Bunntekst...105, 106, 161 Celle...113, 120 Datatype Dele celle...116, 120 Dele tabell...116, 126 Diagram Direkteformatering Disposisjonsnummerering Dokumentstruktur Egenskaper...168, 170 End Endringsforslag Enkel liste Erstatt Erstatte Ett nivå ned...107, 109 Farger Flytt ned...107, 149 Flytt nivå ned Flytt nivå opp Flytt opp...107, 149 Flytte Forankring...131, 133 Forfatter Forfatter, Formatering...103, 114, 122, 135, 158 Formel Formel i tabell Fotopapir Fullføring av ord Funksjoner Fyllformatmodus Gjennomsnitt Gjør om...112, 116 Godta Grafiske objekter Gråtoner Hefte Hierarkisk Home Hurtigmeny Hyperlenke...133, 156 Innhold Innholdsliste Innstillinger Justering Kantlinje...117, 122, 133 Kategori Kolonne Kolonnebredde...117, 121 Kolonner Kopi Kryssreferanse Lengre dokument Lister Listestiler Loddrett...133

175 Luft Mal Manuell kolonnebredde Mellom avsnitt Merke Merke ei celle Merknad...128, 169 Midten Midtstilt Navigering Nederst Nivå Nivå Notat Nummerering...109, 150, 162 Nummereringstype Objekt...130, 162 Oppdatere...125, 160, 165 Oppføringer Opprinnelige størrelse Opptak Optimer...117, 121 Overskrift Overskriftsnummerering Overskriftstiler Papirstørrelse Plassering Posisjon...133, 151 Punkt og nummerering Punktmerking Punkttegn Rad...112, 118 Radhøyde Ramme Rammestil...143, 144, 163 Rapport Redigere Referanse Register Retning Sett inn...117, 118 Sidebrekking (sideskift) Sideretning Sideskift...140, 158 Sidestiler Sidestiler Skjelettet Skjema Skrifteffekter Skriftsnitt Skriv ut Skrivemerket Skrivervalg Skygge Slette...113, 117, 126, 160 Slå sammen...120, 126 Slå sammen celler Småtricks Sortere...117, 126 Spalter Speilvende Språk Språkverktøy Start nummerering på nytt Stiler Stiltyper Struktur...118, 135 Størrelse Tabell... Celle Gjennomsnitt Tabellgrenser Tabellinnhold Tabellmenyen Tabelloverskrift...114, 116 Tabelltekst Tallformat...114, 117 Tallgjenkjenning...114, 117 Tegnstiler...143, 144 Tekstbryting Tekstflyt Topptekst...105, 161

176 Tosidig Undernivå Underpunkt Unummerert oppføring Utskrift Utskriftskvalitet Utskriftsområde Vannrett Verktøylinja Punkt og nummerering..107 Verktøylinja Tabell Vise brukte stiler Visninger Øverst...117

177 C. Regneark med OOo Calc 3 SMS-bruk januar februar februar januar 0 Eva Per Line Hans Av Bjørnar S. Pedersen Kapittel i boka

178 Innholdsliste for Calc C. Regneark med OOo Calc C.1. Innledning regneark C.2. Hva er regneark? C.3. Vesentlige forskjeller fra MS Excel C.4. Oppstartfasen C.4.1. Nytt regneark C.4.2. Hovedskjermbildet C.5. Inndata C.5.1. Innskriving og endring C.5.2. Styring på inndata C Enkel styring av inndata C Utvidet kontroll på inndata C.5.3. Fargekoder C.5.4. Merke celleområde C.5.5. Slette, kopiere og flytte celleinnhold C.5.6. Autofyll C.5.7. Sorteringslister C.5.8. Merknader en ekstra dimensjon C.6. Formateringer C.6.1. Verktøy for direkteformatering C Verktøylinja Formatering C Formatmenyen C.6.2. Formatering av celleinnhold C.6.3. Strukturendringer C.6.4. Formatering av strukturen C Kolonnebredde C Radhøyde C Bakgrunnsfarge C Kantlinjer C Vise/skjule kolonner/rader C Linjeskift og orddeling i cella C.6.5. Sideformat inkludert topp- og bunntekst C Fanen Side C Topp- og bunntekst C.7. Formler C.7.1. Generelle forhold Side 178 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

179 C Cellereferanser C Operatorer C Utregningsrekkefølge og parenteser C.7.2. Arbeid med formler C Lage og endre en formel C.7.3. Feil i formler C Vise formler C Relative og absolutte cellereferanser C Formelkopiering C.7.4. Funksjoner C Funksjonen Hvis C.7.5. Tilpass verdi C.8. Diagram C.8.1. Diagramtyper C.8.2. Oppbygging av diagram C.8.3. Sett inn diagram C.8.4. Endre diagrammet C Ytre endringer C Indre endringer C Endre området for kildedataene C.9. Bruke arkene C.9.1. Flere ark C.10. Utskrift av regneark C Utskriftskontroll på forhånd C Hvilke deler av regnearket skal skrives ut C Sette i gang utskriften C.11. Lister C.12. Vedlegg C Fasit C Eksempel på grunnkurs i Calc C. Regneark med OOo Calc 3 Side 179 av 361

180 C.1. Innledning regneark Dette kapitlet om regnearkprogrammet OOo Calc bygger på «Generell del» der du skal ha lært det grunnleggende om OOo. Her blir det spesielle for Calc forklart. Både grunnleggende og videregående emner: Avsnittet «Inndata» forklarer hvordan du får regnearket til å oppfatte dine inndata på samme måte som deg. «Formateringer» viser hvordan du kan formatere både innhold og kantlinjene/cellestrukturen. Under «formler» ser vi på hvordan du bygger opp robuste formler og bruker noen enkle funksjoner. «Diagram» viser hvordan du lager et diagram ut fra et tallmateriale i regneark og finpusser diagrammet. «Bruk arkene» viser hvordan du organisere regnearket ditt i flere ark og hvordan du henter verdier fra et ark til et annet, «Utskrift av regneark» viser hvordan du kan lage gode utskrifter av regneark som går over flere sider. Du finner hele boka i digital versjon på Merk at hvert emne behandles bare et sted, og da gjøres det ferdig der selv om det forutsetter teknikker som kommer senere i boka. Slike emner/oppgaver er merket med stjerne. Du bør hoppe over disse ved første gangs gjennomgåelse og gå tilbake etter å ha vært gjennom boka/heftet. I vedlegget er det blant annet et eksempel til grunnkurs i Calc. C.2. Hva er regneark? Regneark er et utmerket verktøy som mange bruker for lite. Det egner seg svært godt til flere operasjoner: Systematisk dataregistrering. Tallbehandling i form av utregninger, budsjett, regnskap, statistikk og reiseregning. Lage diagram (som figuren til høyre) Administrere lister som adresseregister, 3000 utstyr, personell og datakjelder for fletting. Analyse av store datamengder som 2000 karakteroversikter, lønnsdata, befolkningsstatistikker etc I eksemplet på neste side brukes regneark 0 til å registrere utgifter til bil og båt, og få Bil Båt summen automatisk. Det viser en rekke Figur C.1 Et tallmateriale kan egenskaper ved regneark: enkelt presenteres grafisk a) Regnearket er oppdelt i kolonner og rader. Hver kolonne har egen kolonnebokstav (A, B, C osv). Hver rad er nummerert fortløpende med tall (radnummer). I krysningspunktene mellom disse er det celler (ruter). b) Ei celle er entydig identifisert med kolonnen og raden den tilhører, for eksempel Side 180 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

181 c) d) e) f) skjer summeringen i eksempelet (på neste side) i celle B4. Hver celle kan inneholde data der en del er direkte synlig, mens noe kan være skjult. Formelen for summering av beløpene er usynlig i normalvisning. Normalt er bare svaret synlig. Formateringer (utseende) kan gjøres på celleinnhold, cellebakgrunn og rutemønster. Datamaterialet kan også presenteres som diagram som blir oppdatert når grunnlaget blir endret. Innholdet kan grupperes på ulike ark. Kolonner Rader Celler Ark Celle B4 inneholder en formel (=B2+B3) for summering. Svaret er synlig mens formelen normalt er skjult. Figur C.2 Eksempel på oppbygning av regneark Eksemplet her er lite, men et regnearkdokument kan inneholde svært store datamengder. Hvert dokument kan inneholde opp til 256 ark. Hvert ark kan igjen ha opp til rader og 1024 kolonner. I teorien kan altså et dokument være sammensatt av over 16 milliarder celler! Regnearkdokument kan også koples sammen. I tillegg kan regneark utveksle data med databaser som kan inneholde langt større datamengder enn regneark. C.3. Vesentlige forskjeller fra MS Excel OOo Calc er veldig lik Microsoft Excel til og med versjon 2003 av denne. Men det er noen forskjeller som kan forstyrre deg mye hvis du ikke vet om de. Tabellen under viser de vesentligste forskjellene i vanlig bruk av Excel. Se også generelle forskjeller side 16. Forskjell Side Fargekoder 190 Merke ei celle 191 Indre endringer av diagram 236 Tabell C.1: De antatt vesentligste forskjellene mellom OOo Calc og MS Excel. C.3. Vesentlige forskjeller fra MS Excel Side 181 av 361

182 C.4. Oppstartfasen I oppstartfasen er det viktig å kunne: Opprette et nytt regneark Forstå og mestre hovedskjermbildet C.4.1. Nytt regneark Du kan lage et nytt regneark på to måter: Starte programmet OpenOffice.org Calc eller Hvis et OpenOffice-program kjører (vises på skjermen), kan Figur C.3: Oppretting av nytt regneark du velge Fil Ny Regneark, som vist på figuren til høyre. C.4.2. Hovedskjermbildet Hovedskjermbildet i Calc har mye til felles med hovedskjermbildet i Writer, men noen forskjeller er det siden regneark er en annen type program enn tekstbehandling (se figuren neste side): Oppskrift Hovedskjermbildet 5. Calc har en datameny i stedet for Tabellmenyen. 6. I verktøylinja Standard har Calc knapper for å sortere og lage diagram. 7. I verktøylinja Formatering har Calc knapper for formatering av tall. 8. Calc har verktøylinja Formellinje for redigering av celleinnhold (f.eks. formler). 9. Regnearket er oppdelt i kolonner og rader. Krysningspunktene kalles celler. 10. Regnearkdokument er oppdelte i ark. a) Start regnearkprogrammet Calc. b) Plasser markøren (gjerne med museklikk) i cellene A1, B2, E5, B9. c) Hvilken verktøylinje finnes bare i Calc og ikke de andre OO-programma? d) Hvilke tre knapper i verktøylinja Standard er spesielle for Calc? Pek på knappen så vises navnet eller en forklaring på hva knappen gjør. e) Hvilke knapper i verktøylinja Formatering er spesielle for Calc? f) Hvilken del av menyen er spesiell for Calc? Side 182 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

183 C.4. Oppstartfasen 4 6 Verktøylinja Formellinje Arkene brukes til å dele regnearket i logiske deler. Bokstavene angir kolonnenummer, og tallene angir radnummer. Disse brukes til å definere cellene i regnearket. Skrivemerket, som er markert med svart ramme rett over denne tekstboksen, står her i celle B2. 5 Menyen re te r So 2 am gr a Di 3 Tallformateringer Dette området kalles Inndatalinje og brukes til endring av celleinnhold. Verktøylinja Formatering Verktøylinja Standard 1 Hovedskjermbildet i Calc Figur C.4: Hovedskjermbildet i Calc. Side 183 av 361

184 C.5. Inndata For at regnearket skal kunne utføre utregninger, lage diagram, sortere lister osv., må alt av inndata være korrekt. Data kan komme fra innskriving, autofyll (side 194), formler (side 218) og databaser (ikke tema her). Vi ser her på: Innskrivning og endring Slette, flytte og kopiere celleinnhold Styring på inndata Autofyll Fargekoder Sorteringslister Merke celleområde Merknader C.5.1. Innskriving og endring Data skrives inn med tastatur, eller ved å kopiere inn. Innskriving: 1. Plasser skrivemerket i den cella der det skal plasseres data. 2. Skriv inn innholdet. 3. Hvis du tidligere i samme kolonne har skrevet noe som starter på det samme, vil Calc foreslå resten av celleinnholdet som vist i figuren til høyre. Du godtar forslaget ved å trykke Enter-tasten. Ellers skriver du bare videre. På denne måten minker risikoen for at du skriver samme verdi på ulike måter som for eksempel vhuset, veksth. osv. 4. Bekreft innskrivingen med Enter-tasten, eller ved å klikke i ei annen celle. Avbryt innskrivinga med Escape-tasten. Figur C.5: Calc foreslår ord som er skrevet før. Oppskrift endring av innholdet i ei celle: Endringer kan gjøres på to måter Endre hele innholdet: Skriv inn det nye innholdet direkte i cella. Endre deler av innholdet: Velg celle Klikk i Inndatalinja i verktøylinja Formellinje. 3. Gjør endringene. 4. Bekreft endringene med Enter-tasten eller Godta. 5. Avbryt endringene med Escape-tasten eller Avvis. Du kan også sette inn ulike objekter som bilde, figurer, spesialutforma tekst, tekstbokser etc. Se A.8 Grafiske objekter, side 45. Side 184 av Figur C.6: Endring av celleinnhold C. Regneark med OOo Calc 3

185 a) b) c) d) e) Start Calc. Begynn i celle A1. Skriv fornavnet ditt og bekreft innskrivningen. Endre innholdet i celle A1 til etternavnet ditt ved å skrive over. Endre innholdet i celle A1 til hele navnet ditt ved å endre innholdet (ikke skriv over). f) Lukk regnearket uten å lagre. Ikke avslutt programmet. Datatype Eksempel C.5.2. Styring på inndata Innholdet i cellene kan være av ulike datatyper (se tabellen til høyre). Korrekt datatype er avgjørende av to årsaker: Både brukeren og Calc-programmet skal forstå regnearket slik du ønsker. Ulike datatyper i utregninger kan føre til feil svar. For eksempel vil summering av kroner og dato gi feil. Se figuren nede til høyre. Hvis bare du skal bruke regnearket, er det som regel nok med enkel styring på inndata (neste side). Hvis flere skal bruke regnearket, bør/må du i tillegg bruke utvidet kontroll på inndata (side 188). Tall 314 Valuta kr 345,00 Prosent Dato 60,00% Klokkeslett Tekst 13:34 Andrea Tabell C.2: De vanligste datatypene i regneark kr 5,00 Tallet Datoen kr ,00 Tallet + datoen Figur C.7: Utregninger med ulike datatyper kan gi feil svar. C.5. Inndata Side 185 av 361

186 C Enkel styring av inndata Allerede ved innskrivning av data bør og kan du oppgi korrekte datatyper. Når du har stadfesta innskrivinga, prøver Calc å tolke det du har skrevet: Er det et tall, er det en dato osv? Denne tolkinga kan føre til at Calc endrer utseende på det du skreiv. Alle data som er tolka, vises med blå farge. Merk at Calc høyrejusterer alle datatyper med unnatak av datatypen tekst. Se tabellen under. Innskriving med datatype Du kan oppgi datatype samtidig som du skriver inn verdiene: Ønsket datatype Eksempel på hva du skriver Calc tolker og viser Kommentar Heiltal Skriv bare tallet uten mellomrom Desimaltall 12,1 12,1 I Norge er, desimaltegn. Valuta 12 kr kr 12,00 Skriv tallet og så kr. Prosent 25 % 25,00% Skriv tallet og så %. Dato I Norge er punktum skilletegn datoer. Dato Hvis du ikke oppgir årstall, setter Calc inn inneværende år. 13:34:00 Bruk : for å skille timer, minutt og sekund. Klokkeslett (timer13:34 minutt-sekund) Tekst Andrea Andrea Tekst blir venstrejustert i cella. Tabell C.3: Innskrivning med korrekt datatype er viktig. Hvis Calc sin tolking eller visning av inndata ikke samsvarer med din oppfatning, finnes det to mulige måter for justering: Endre datatypen, se C.6.2 Formatering av celleinnhold side 202. Hindre tolkning av inndata Mandag mandag? Januar januar? Navn på ukedager og måneder vil automatisk få liten forbokstav fordi de ligger inne i sorteringslistene med liten forbokstav. Du kan slå av denne omgjøringen via Verktøy-menyen Celleinnhold Autoinntasting av. Side 186 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

187 Hindre tolkning av inndata 1. Sett en apostrof (') først i cella. Figuren under viser hvor på tastaturet du finner apostrofen. Den forteller Calc at du er sjefen og at innholdet ikke skal tolkes. Se tabellen til høyre. 2. Innholdet blir presentert slik du skrev det med unntak av apostrofen. Slike inndata blir tekst, og kan da sjelden brukes i utregninger. Du bør altså være forsiktig med å bruke «apostrofmetoden». Apostrof Calc viser Du skriver ' (inneværende år) ' :30 * ' Enter Figur C.8: Apostrof i anledning til Entertasten. '8:30 08:30:00 8:30 Tabell C.4: Med og uten apostrof '. Sluttresultat a) Start Calc. b) Begynn i celle A1 og skriv inn dataene i tabellen til høyre i hver si celle under hverandre. Bruk ikke verktøylinjer eller menyer. I kolonnen B oppgir du datatypen til de ulike dataverdiene. c) Lagre dokumentet med navnet «Inndata». Datatype 444 Tall kr 12,00 25,00% 12, :34: Eva Nilsen 13: Tabell C.5: Oppgave med sluttresultat og datatype C.5. Inndata Side 187 av 361

188 C Utvidet kontroll på inndata Hvis andre, kanskje ukjente, skal bruke regnearket du lager, bør/må du lage utvidet kontroll på inndata. Det er to alternativ, og du bør bruke begge: Beskytte celler som ikke skal kunne endres, f.eks. formler og ledetekster. Hindre ulovlige datatyper og verdier. Dette blir ikke utdypet her, men inngangsbilletten er Data-menyen Gyldighet. Du kan verne celler mot endringer. For eksempel bør celler med ledetekster og formler ikke kunne endres. Du må passe på to variabler: Cellebeskyttelse og arkbeskyttelse. I utgangspunktet er cellene beskyttet og arket ikke. Sistnevnte overstyrer førstnevnte. Ergo kan du i utgangspunktet skrive i alle cellene. Se tabellen under: Utgangspunktet Ved bruk Cellene Alle celler er beskyttet mot endringer. Inndatacellene må være «ikke beskyttet». Arket Ingen ark er beskyttet. Beskyttet. Virkning Du kan skrive i alle cellene. Du kan bare skrive i celler som ikke er beskyttet. Tabell C.6: Vern av celler. Oppskrift - Beskytte celler mot endringer Se figur neste side. For å tillate innskriving i bare celler for inndata, må du gjøre to ting i denne rekkefølgen (se også tabellen over): 1. Oppgi at inndatacellene ikke skal være beskyttet: a) Merk inndatacellene. b) Velg Format-menyen Celler Fanen Cellebeskyttelse. c) Fjern haken ved Beskyttet. d) Bekreft med OK. 2. Verne arket: a) Velg Verktøy-menyen Beskytt dokument Ark. b) Du kan oppgi et passord. c) Bekreft med OK uansett om du bruker passord eller ikke. Side 188 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

189 1b 1c 2a 2b 2c Figur C.9: Cellebeskyttelse. Se tekst forrige side. a) Bruk et tomt regneark og skriv inn data som i tabellen til høyre. Summen skal da komme via formelen i celle B4. b) Sørg for at bare cellene B2 og B3 kan skrives i (ikke vernet). c) Test at du ikke kan skrive i andre celler. d) Opphev arkbeskyttelse slik at du igjen kan skrive i alle celler. e) Bytt ut Båt med Bil i celle A2. f) Sett igjen på arkbeskyttelse. Test at du ikke kan skrive i andre celler enn B2 og B3. g) Lagre regnearket med navnet «Cellebeskyttelse». C.5. Inndata A B 1 Ting Beløp 2 Båt Hus Sum =B2+B3 Side 189 av 361

190 C.5.3. Fargekoder Calc bruker tre farger for å oppgi hvor dataene stammer fra og datatypen: Farge Fargen betyr Svart Datatype = tekst. Ikke fra formel. Blå Tolket av Calc. Ikke datatypen tekst, men alle former for tall. Ikke fra formel. Grønn Dataverdier kommer fra en formel. Tabell C.7: Automatiske fargekoder. Figur C.10: Eksempel på de automatiske fargekodene. Oppskrift 1. Fargekodene kan en slå av via Vis-menyen Verdimerking for det aktive dokumentet. 2. Du kan slå av/på fargekodene for alle nye dokumenter: a) Velg Verktøy-menyen Innstillinger OpenOffice.org Calc b) Velg Vis c) Velg Verdimerking av/på. 2b 2c Figur C.11: Fargekoder (verdimerking) av/på 3. Du kan ikke endre disse fargekodene. Bare slå de av/på. a) Sett på verdimerking (fargekoder) for alle nye regnearkdokumenter. b) Lag et regneark (f.eks. det i Figur C.10) for å se om fargekodene vises. c) Lagre regnearket med navnet «Fargekoder». Side 190 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

191 C.5.4. Merke celleområde En del operasjoner utfører du mest effektivt og nøyaktig på hele celleområde i stedet for enkeltceller. Det kan være formatering, flytting, sortering osv. I noen tilfeller, som når en for eksempel skal lage diagram, må en merke ett eller flere celleområder først. Du kan merke ei celle, et celleområde (naboceller), separate celler (ikke naboceller) og hele kolonner/rader. Etter at du har merket ei eller flere celler, kan du utføre operasjoner som vil påvirke alle de merkede cellene. Oppskrift Merke ei celle 1. Pek på cella, trykk ned og hold nede venstre musetast. 2. Dra musepekeren inn i ei nabocelle. 3. Dra musepekeren tilbake til den opprinnelige cella og slipp opp først da. Da skal denne cella være svartmarkert Figur C.12: Merking av ei celle. Oppskrift Merke et område Et sammenhengende område: Hold venstre musetast nede mens du drar over ønskede celler. Du kan også holde Shift-tasten nede mens du bruker piltastene. Figur C.13: Merking av separate område. Oppskrift Merke separate celleområder Merk først det ene området som oppgitt i punktet over, hold så Ctrl-tasten nede mens du merker flere område (Figur C.13). 1 2 Oppskrift Merke kolonner 1. Merke en kolonne: Klikk på kolonnebokstaven. 2. Merke flere kolonner: Trykk ned venstre musetast på den første kolonnen du vil markere, og dra bortover i kolonnebokstavfeltet til du har markert ønskede kolonner (Figur C.14). Figur C.14: Hele kolonner er merket. Oppskrift Merke rader 1. Merke en rad: Velg ønsket radnummer. 2. Merke flere rader: Trykk ned venstre musetast på den første raden du vil markere, og dra nedover i radnummerkolonnen til du har merket ønskede rader. Du kan også merke enkeltrader med Ctrltasten nede. Se figuren til høyre. C.5. Inndata Figur C.15: Merking av hele rader. Side 191 av 361

192 a) b) c) d) e) f) SMS Start med et tomt regneark. Skriv inn verdiene i tabellen til høyre. Merk området f.o.m. B2 t.o.m. D5. Merk hele kolonne A. Merk kolonne A og C, men ikke B. Lagre dokumentet med navnet «Mobiltlfbruk». Du skal bruke det i mange oppgaver senere. Ringeminutter Eva Per Line Hans Tabell C.8: Bruk av mobiltlf i januar. C.5.5. Slette, kopiere og flytte celleinnhold Oppskrift - Slette innhold 1. Velg cella/merk det området du skal slette noe i. 2. Slett alt innhold i cella: Trykk på tasten som sletter mot venstre (rett over Enter-tasten). 3. Slett deler av innholdet: Trykk på Delete-tasten (den som sletter mot høyre): a) Velg det du vil slette. b) Bekreft med OK. Slett mot venstre 2 Delete Apostrof 3 * ' Slett mot høyre Enter 3b Figur C.16: Viktige taster. 3a Figur C.17: Sletting av enkeltdeler i cella. Side 192 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

193 Oppskrift - Kopiere celleinnhold 1. Velg cella/merk cellene som skal kopieres (her celle A1). 2. Velg Rediger-menyen Kopier eller knappen Kopier. 3. Velg stedet der kopien skal inn. Du kan her merke et område som er større enn det kopierte området. 4. Velg Rediger-menyen Lim inn eller knappen Lim inn. 5. Du kan også kopiere med Autofyll (side 194). Oppskrift - Flytte celleinnhold 1 3 Figur C.18: Du kan kopiere til flere celler samtidig. 1. Hvis du skal flytte innholdet i bare ei celle: a) Merk hele cella først (se Figur C.12, side 191). b) Bruk Dra-og-slipp-metoden om du skal flytte til et sted som du ser på skjermen. Elles må du bruke Klipp ut og Lim inn. 2. Hvis innholdet i flere celler skal flyttes: a) Merk de ønskede cellene. b) Bruk Dra-og-slepp metoden om du skal flytte til en stad du ser på skjermen. Elles må du bruke Klipp ut og Lim inn. Formler som refererer til celler som blir flytta, blir oppdatert når celleinnhold blir flytta, slik at de er korrekte også etter flyttinga uten at du gjør noe for det. Med Redigermenyen Lim inn utvalg kan du velge om du vil lime inn alt eller bare deler av innholdet. Du kan for eksempel lime inn svaret fra en formel i stedet for hele formelen. Figur C.19: Med Rediger-menyen Lim inn utvalg kan du velge om du vil lime inn alt eller bare deler av innholdet. C.5. Inndata Side 193 av 361

194 a) b) c) d) e) f) Bruk et tomt regneark. Skriv «Flytt meg!» i celle A1. Flytt innholdet i celle A1 til celle B3 ved å dra. Slett innholdet i celle B3 med tasten Slett mot venstre (se Figur C.5). Angre. Slett innholdet i celle B3 med tasten Slett mot høyre (se Figur C.5). Angre. Skriv inn navnet på de tre første ukedagene øverst i kolonne D. Flytt ukedagene til øverst i kolonne B. g) Kopier innholdet i celle B3 (der skal det stå «Onsdag») til celleområdet A5:E5 (det vil si at alle cellene f.o.m. A5 t.o.m. E5 skal inneholde «Onsdag»). h) Lagre regnearket med navnet «Slett, flytt og kopier». C.5.6. Autofyll Etter at du har skrevet inn innholdet i ei celle, kan du bruke autofyll for å legge inn data i nabocellene hvis innholdet i disse har en viss sammenheng med innholdet i originalcella. Metoden er raskt og nøyaktig. Resultatet kommer an på datatypen i originalcella som du ser i figuren ned til høyre. Autofyll kan også brukes til å lage dataserier med intervall (se figur på neste side). Se også sorteringslister (side 196). Oppskrift - Bruke autofyll Velg ei celle med innhold. 2. Plasser musepekeren på den forstørra firkanten (fyllhåndtaket) nederst til høyre i cella. Musepekeren blir 3 da et +tegn. 3. Dra fyllhåndtaket i den retningen du ønsker (opp/ned/høyre/venstre). 4a 4b 4c 4. Det som da skjer er avhengig av datatypen i originalcella: Figur C.20: Bruk av autofyll på ulike a) Hvis originalcella inneholder et element i ei sorteringsliste (side 196), vil de andre cellene bli utfylt datatyper. med element fra denne lista. b) Hvis celleinnholdet er tall eller dato, blir det lagd en dataserie med økende eller minkende verdi avhengig av i hvilken retning du drar fyllhåndtaket. Hvis du vil kopiere innholdet, holder du Ctrl-tasten mens du drar i fyllhåndtaket. c) Hvis celleinnholdet er tekst, blir innholdet kopiert. d) Hvis celleinnholdet er en formel/funksjon, blir formelen/funksjonen kopiert. Se C Formelkopiering side 225. Side 194 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

195 Oppskrift - Intervallserier via autofyll Du kan lage intervallserier (med faste hopp) ved hjelp av autofyll. Det kan for eksempel være en tallserie eller bare mandagsdatoer. 1. I to naboceller skriv du inn to verdier med det ønsket intervallet (forskjellen). 2. Merk begge cellene. 3. Dra fyllhåndtaket så langt du ønsker. De nye celleverdiene vises i gul ramme mens du drar Figur C.21: Autofyll kan brukes for å lage intervallserier. a) b) c) d) e) f) Bruk et tomt regneark. Skriv mandag i celle H8. Bruk autofyll for å sette inn navnet på resterende ukedager mot høyre. Bruk autofyll for å sette inn navnet på resterende ukedager mot venstre. Bruk autofyll for å sette inn navnet på resterende ukedager oppover. Bruk autofyll for å sette inn navnet på resterende ukedager nedover for to uker. g) Skriv inn «mai» i celle A1. h) Bruk autofyll nedover for å sette inn navnet på de andre månedene. Se side 186 for å beholde stor forbokstav. i) Skriv inn tallet 1 i celle B1 og datoen i celle j) Bruk autofyll på celle B1 og C1 samtidig nedover til og med rad 10. k) Skriv inn datoen for førstkommende mandag i celle E1. l) Skriv inn datoen for neste mandag (ei uke fram) i celle E2. m) Merk både celle E1 og E2. Bruk autofyll nedover for å sette inn datoene for i alt 10 mandager. n) Lagre regnearket med navnet «Autofyll». C.5. Inndata Side 195 av 361

196 C.5.7. Sorteringslister Sorteringslister er lister med elementer i rekkefølge som for eksempel ukedager og måneder. Disse listene følger med OOo. Andre kan du legge til selv. Slike lister er svært effektive for innsetting av data, samtidig som de sikrer datakvaliteten. Vi ser på hvordan du bruker, legger til, sletter og endrer sorteringslister. Oppskrift bruke sorteringsliste Se C.5.6 Bruke autofyll side 194. Oppskrift - Legge til sorteringsliste 1. Skriv inn listeelementene i hver si celle i regnearket. Sorter de 1-2 om ønskelig (Data-menyen - Sorter). 2. Merk elementene som skal være med i sorteringslista. 3. Velg Verktøy-menyen Innstillinger OpenOffice.org Calc Sorteringslister. 4. Feltet Kopier liste fra viser hvilket celleområde du har merket (i dette tilfellet fra og med A1 til og med A3). 5. Velg Kopier. 6. Elementene i det merkede området blir da satt inn under Lister og under Oppføringer. I feltet Oppføringer kan du redigere elementene, blant annet rette stavefeil. 7. Velg OK når du er ferdig. Denne lista er da tilgjengelig for alle regnearkdokumentene dine. Hvis den skal være tilgjengelig for flere personer, må den legges inn i en mal som er tilgjengelig for de andre Figur C.22: Sorteringsliste med de tre byene blir lagt til. Side 196 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

197 Oppskrift Slette og endre sorteringsliste Begge deler blir gjort i dialogvinduet Sorteringslister (se figuren nederst på forrige side). Sletting: Merk lista i boksen Lister, og velg knappen Slett. Endre gjør du i boksen Oppføringer. a) b) c) d) e) f) g) h) i) j) Lag ei sorteringsliste for skolene i kommunen din. Test at sorteringslista fungerer. Fjern en av skolene i sorteringslista for skoler. Test at sorteringslista fungerer med endringene. Lag ei sorteringsliste for fylka i Norge. Sorter de om ønskelig (Data-menyen Sorter). Test at sorteringslista fungerer. Lag ei sorteringsliste for verdensdelene. Test at sorteringslista fungerer. Lagre regnearket med navnet «Sorteringslister». Hvilke sorteringslister finnes i din versjon av Calc? Skriv her: C.5. Inndata Side 197 av 361

198 C.5.8. Merknader en ekstra dimensjon Merknader gir anledning til å sette inn korte tilleggsopplysninger i cella. Det kan for eksempel være forklaring til et tall. Du får da en dimensjon til i regnearket. Merknader vises med rød prikk øverst til høyre i cella. Figur C.23: Eksempel på bruk av Operasjoner i samband med merknader merknad. er: Sette inn en merknad Se merknad Endre merknad (innhold, plassering og formatering) Slette merknad Skrive ut merknader Oppskrift - Legg til merknader Velg den cella som skal få en merknad. 3 Velg Sett inn-menyen Merknad. 1 Skriv inn merknaden i den gule ramma. Bekreft ved å velge ei annen celle når du er ferdig. Avbryt med Escapetasten. Oppskrift Se merknad 1. En rød prikk øverst til høyre i cella viser at den 2 1 inneholder en merknad. 2. Når du plasserer musepekeren (du trenger ikke å trykke ned musetasten) i ei celle med rød prikk, får du se merknaden i et gult felt. Når du fjerner musepekeren fra cella, blir merknaden skjult. 3. Hvis du vil at merknaden skal vises hele tida uavhengig av hvor musepekeren er, må du høyreklikke i cella og velge Vis merknad. Merknaden vises til du slår av visningen via 3 høyreklikk og Vis merknad som er en av-/på-bryter. Side 198 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

199 Oppskrift Endre merknad Du kan endre innhold, plassering og formatering av en merknad: 1. Høyreklikk på cella med merknad og velg Vis 2 1 merknad. 2. Du kan nå: a) Dobbelklikke i merknaden og gjøre endringer både i innhold og formatering (utseende) av teksten. b) Flytte merknaden (tekstboksen) når musepekeren er firedelt. 3. Velg ei annen celle når du er ferdig. Oppskrift Slette merknad Slett alt innholdet via Endre merknad (se over). Da forsvinner også selve merknaden. Oppskrift - Skrive ut merknader Hvis merknaden vises fast på skjermen, vil den også kunne skrives ut. Se også punkt C.10.2 side 244. a) b) c) d) Lag regnearket som vist i Figur C.23, side 198med merknad. Sørg for at merknaden vises selv om du har valgt ei annen celle. Endre merknaden til «Tlf borte en halve dagen». Hvis du har anledning til å skrive ut, skriv ut nå. Da skal merknaden komme på utskrifta. e) Slett merknaden. Angre. f) Lagre regnearket med merknaden og kall det «Merknader». C.5. Inndata Side 199 av 361

200 C.6. Formateringer Hvordan regnearket ser ut (formatering) betyr mye for hvor lett det er å lese og forstå, så det lønner seg å gjøre en innsats med formateringen. I noen tilfelle kan faktisk resultatet se heilt feil ut om du har brukt feil formatering. Det gjelder for eksempel formatering av tall, datoer og klokkeslett. Det passer å dele formateringene i følgende grupper: Verktøy for manuell formatering Formatering av celleinnhold Strukturendringer Formatering av strukturen Sideformat inkludert topp- og bunntekst Formatering på vilkår (vilkårsformatering) er også mulig, men det blir ikke forklart her. Nesten alle bruker manuell formatering av regneark. Men særlig når regnearket blir omfattende, vil bruk av stiler for automatisert formatering gi store innsparinger i forhold til direkte formatering. Les mer om stiler i B.8.1 Struktur og formatering med stiler, side 135. C.6.1. Verktøy for direkteformatering Se også A.7 Tekst- og sideformateringer, side 38. Verktøy for direkteformatering av regneark er i tillegg: Verktøylinja Formatering Formatmenyen (neste side). Hurtigmeny via høyreklikk (gir ikke ekstra muligheter, men er raskere). il St er dl n ha be S l rre ø t se et iv rs lvf urs nde a H K U t ke rt e e rg e tfa arg rif f Sk nns ru kg Ba r je lin k k nt ry Ka nn k i k a re ry m m ør nn i St e ko ma dr ak m in b ko M ll ta bak at n ll m er Fj il ta llfor t ta gg rd Le da an t St en os Pr a t lu en Va m m sa å r Sl lle ce Horisontal plassering tt rif k S e yp Figur C.24: Verktøylinja Formatering her over to rader. Side 200 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

201 C Verktøylinja Formatering Denne inneholder de antatt mest brukte knappene for formatering (se figuren på forrige side). Her er knapper for formatering av både celleinnhold og struktur. C Formatmenyen Formatmenyen inneholder alle mulige formateringer av både celleinnholdet og selve strukturen (kantlinjer, bakgrunn etc.). Se figuren under. Den nedre delen av menyen handler om formatering av figurer, bilde etc. Dette er forklart i A.8 Grafiske objekter, side 45. Vi kommer tilbake til detaljer i denne menyen ved behov. Fjerne manuelle formateringer og hyperlenker Mange alternativ se bl.a. neste side. Oppgi radhøyde, skjule/vise rada. Oppgi kolonnebredde, skjule/vise kolonnen. Oppgi arknavn, skjule/vise arket. Slå sammen/dele opp celler. Sidestørrelse, topp- og bunntekst etc. Oppgi utskriftområde. Tegnformatering (f.eks. senket 2-tall i CO2). Avsnittformatering (f.eks. luft i cella) Varier mellom STORE og små bokstaver. Automatisert formatering. Formatering på vilkår. Formatering av figurer, bilde, tekstrammer etc. blir ikke forklart her. Se «Innføring i tekstbehandling med OpenOffice.org Writer» Figur C.25: Formatmenyen i Calc. Emner som ikke blir omtalt i denne boka, er vist med mindre skrift. Formatmenyen blir endret med dobbelklikk i et diagram (side 236). C.6. Formateringer Side 201 av 361

202 C.6.2. Formatering av celleinnhold Vi har allerede sett på de vanligste datatypene og innskriving av disse (side 185). Her ser vi på: Endring og finjustering av datatype. Tekstretning Utforming og utseende Plassering Oppskrift Endre og finjustere datatype Etter at du har skrevet inn data, kan du endre og finjustere datatypene: 1. Merk ønsket celle/område. Du har nå to alternativ: 2. Hurtigformatering via verktøylinja Formatering (side 201): Valuta, prosent, standard (rene tall) og hvor mange desimaler. Eller: 3. Alle formateringer via Format-menyen Celler fanen Tall. a) Velg en datatype (her kalt Kategori) b) Velg Innstillinga for valgte tallformat. For datatypen Tall kan du: i) Oppgi tallet på desimalplasser. ii) Vise negative tall i rødt. iii) Innledende nuller: Ved å oppgi 4 her, vil postnummer i Oslo vises med innledende nuller som for eksempel iv) Velge om et tusenskille skal vises (anbefalt ved tall på mer enn tre siffer). c) Forhåndsvisning av det du har valgt. d) Velg OK for å bekrefte. 3 a c b i ii iii iv dd Figur C.26: Spesifisering av datatypen. Side 202 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

203 a) Bruk et tomt regneark. b) Skriv inn og formater data 100% nøyaktig som oppgitt i venstre kolonne (med overskrift «Data») i figuren til høyre. Se også Tabell C.3, side 186. c) Skriv inn datoen i ei tom celle. d) Formater datoen som et tall. Hva står i cella da: e) Formater tilbake til dato. f) Lagre regnearket med navnet «Datatyper». Data Datatype/ kategori Kommentar Tall Tall med tusenskille 0205 Tall Postnummer med innledende Tall Postnummer med innledende Dato 2 siffer for år Dato 4 siffer for år 12:20 Tid Timer og minutt 23% Prosent Ingen desimaler Kr Valuta Tusenskille, ingen desimaler Tabell C.9: Lag denne tabellen i regneark. C.6. Formateringer Side 203 av 361

204 Oppskrift Utforming og utseende I tillegg til å oppgi datatype, kan du bestemme hvordan dokumentet skal se ut. Du kan velge skrifttype, størrelse, effekter osv. Disse formateringene gjelder for alt celleinnhold uansett datatype. Men fargekodene grønn og blå (side 190) kan ikke overstyres. 1. Merk cella/området som skal formateres. Du har nå to alternativ: 2. Hurtigformatering via verktøylinja Formatering (side 201): Skrifttype, størrelse, farge osv. Eller: 3. Alle formateringer via Format-menyen Celler Skrift og/eller Skrifteffekter. a) Velg Skrift: Skrifttype, størrelse, språk, skriftsnitt osv. b) Velg Skrifteffekter: Understreking, gjennomstreket, farge, relieff. c) Velg OK for å bekrefte. 3 a b c Figur C.27: Utseende på celleinnholdet. a) Bruk regnearket «Mobiltlf-bruk» - som du lagde i oppgaven på side 192. b) Utform personnavnene slik: - Skrifttype = Verdana, Skriftsnitt = Halvfeit, Størrelse = 12 - Farge = blå (via fanen Skrifteffekter). c) Lagre regnearket Side 204 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

205 januar februar februar Ved å endre retningen/vinkelen på innholdet kan du spare plass i bredden. For eksempel kan lange kolonneoverskrifter føre til mye tom plass i cellene under (i samme kolonne). 1. Merk cella/området som skal formateres. 2. Velg Format-menyen Celler. 3. Velg fanen Justering. a) Dra den blå flekken eller b) Oppgi gradtallet. c) Bekreft med OK. januar Oppskrift Retning på celleinnholdet Tabell C.10: Loddrett tekst sparer plass i bredden. 3 a b 1 c a) Bruk regnearket «Mobiltlf-bruk» - som du lagde i forrige oppgave. b) Sørg for at overskriftene i rad 1 vises loddrett som i figuren til høyre. c) Tilpass kolonnebreddene til innholdet (side 209). d) Lagre regnearket. C.6. Formateringer SMS Nils Eva Line Per Ringeminutt Figur C.28: Retning på celleinnholdet Side 205 av 361

206 Oppskrift Plassering i cella Innholdet kan plasseres på ni ulike stader i ei celle: 1. Merk cella/området som skal formateres. 2. Velg Format-menyen Celler. 3. Velg fanen Justering. a) Velg vannrett plassering. b) Velg loddrett plassering. c) De blå sirklene viser mulige posisjoner for innholdet i ei celle. d) Bekreft det du valgte med OK. 3 a b c d Figur C.29: Plassere celleinnhold vannrett og loddrett. Merk at oppgavene i avsnitt med bør gjøres etter at du har vært gjennom alt uten om regneark. a) Lag et regneark som vist i figuren til høyre (for sammenslåing av celler se Figur C.32, side 208. b) Sørg for at innholdet i den sammenslåtte cella blir midtstilt loddrett som i figuren til høyre: c) Lagre regnearket med navnet «Plassering i cella». Side 206 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

207 C.6.3. Strukturendringer Med strukturendringer mener vi innsetting og sletting av kolonner/rader og sammenslåing og oppdeling av celler. Innsetting og fjerning av kolonner og rader i område med celler som gir data til formler og funksjoner, kan gi feil i disse formlene/funksjonene. Kontroller derfor de formler/funksjoner dette eventuelt måtte vedrøre etter slike strukturendringer. Oppskrift - Sett inn kolonne 1. Høyreklikk bokstaven for den kolonnen som skal få en ny nabokolonne på sin høyre side. Hvis du skal sette inn flere kolonner, merker du like mange kolonner først og høyreklikker på en av de merkede kolonnebokstavene. 2. Velg Sett inn kolonner. 3. Nye kolonner setter en inn til høyre. Merk at ved innsetting av kolonner, kan formler bli feil. Sjekk derfor formlene etterpå. 1 2 Figur C.30: Sett inn kolonne. Oppskrift - Sett inn rad 1. Høyreklikk nummeret for den raden som skal få ei ny rad under seg. Hvis du skal sette inn flere rader, merker du like mange rader først og høyreklikker på et av de merkede radnumrene. 2. Velg Sett inn kolonner. 3. Nye kolonner setter en inn til høyre. 1 Merk at ved innsetting av rader, kan formler bli feil. Sjekk derfor formlene etterpå. Oppskrift - Slett kolonne 1. Høyreklikk bokstaven for den kolonnen som skal slettes. 2. Velg Slett kolonner. 2 Figur C.31: Slett kolonne. Oppskrift - Slett rad 1. Høyreklikk tallet for den raden som skal slettes. 2. Velg Slett rad. C.6. Formateringer Side 207 av 361

208 Oppskrift - Slå sammen celler 1. Merk cellene som skal slåes sammen (ingen av de må være slått sammen fra før). 2. Velg Format-menyen Slå sammen celler. 3. Hvis flere celler enn den første har innhold, får du spørsmål om innholdet av de andre cellene også skal være med i den sammenslåtte cella. Hvis du svarer Nei, kommer bare innholdet fra den første cella med i den sammenslåtte cella. 1 3 Figur C.32: Slå sammen celler. Oppskrift - Dele celle 1. Merk cella som skal deles ( må være ei sammenslått celle). 2. Velg Format-menyen og fjern haken ved Slå sammen celler (se figuren over). Side 208 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3 Nils Eva Line Per Ringeminutt SMS a) Bruk regnearket «Mobiltlf-bruk». b) Endre regnearket slik at det blir som i figuren til høyre. c) Lagre regnearket. januar

209 C.6.4. Formatering av strukturen De viktigste underpunktene her er: Kolonnebredde Radhøyde Bakgrunnsfarge Kantlinjer (enkle + detaljerte) Vise/skjule kolonner/rader Tekstbryting/linjeskift i cella C Kolonnebredde Oppskrift - Automatisk tilpasset innholdet Kolonnebredden kan tilpasses det lengste celleinnholdet i kolonnen: 1. Breddejustering for bare en kolonne: Dobbelklikk mellom kolonnebokstavene: 2. Breddejustering for flere kolonner samtidig: a) Merk kolonnene du vil endre bredden på (side 191). b) Dobbelklikk mellom to av de merkede kolonnebokstavene. 1/2b Figur C.33: Kolonnebredde. Oppskrift - Manuelt justert kolonnebredde 1. Merk kolonnene du vil endre bredden på (side 191). Du har nå flere alternativ: a) Dra kolonneskillet til venstre eller høyre (i stedet for å dobbelklikke på det) eller: b) Høyreklikk på bokstaven for kolonnen du vil justere. Velg så: - Kolonnebredde (manuelt se figuren til høyre) eller - Beste kolonnebredde. c) Format-menyen Kolonne Figur C.34: Her kan du skrive inn nøyaktig gir samme valg som ved kolonnebredde. høyreklikk. Se punktet over. a) Bruk regnearket «Mobiltlf-bruk». b) Sørg for at alle kolonnebreddene automatisk blir tilpassa innholdet. c) Lagre regnearket. C.6. Formateringer Side 209 av 361

210 C Radhøyde Radhøyden justerer du på tilsvarende måte som kolonnebredden se de to oppskriftene på forrige side. C Bakgrunnsfarge 2 Oppskrift - Bakgrunnsfarge 1. Merk de ønskede cellene. 2. Velg knappen Bakgrunnsfarge på verktøylinja Formatering. 3. Velg bakgrunnsfarge. 3 a) Åpne regnearket «Mobiltlf-bruk». b) La overskriftene (SMS og Ringeminutt) få bakgrunnsfargen bleikgul. c) La personene få bakgrunnsfargen grå 20%. d) Lagre regnearket. Figur C.35: Valg av bakgrunnsfarge. C Kantlinjer Du kan bruke en enkel metode eller mer detaljert. 2 Oppskrift Enkle kantlinjer Merk de ønskede cellene. Velg knappen Kantlinjer i verktøylinja Formatering. Dialogvinduet Kantlinjer vises. Velg en type kantlinje. Dialogvinduet kan lukkes med knappen X. Du kan arbeide videre uten å lukke dette vinduet. 3 Figur C.36: Valg av enkle kantlinjer. a) Bruk regnearket «Mobiltlf-bruk». b) Sett på enkle kantlinjer rundt alle celler med innhold. c) Sett på tykkere kantlinjer i ytre kanten av området med innhold (se oppskrift neste side). d) Lagre regnearket. Side 210 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

211 Oppskrift - Detaljerte kantlinjer Arbeid i denne rekkefølgja Du kan detaljstyre utseende på kantlinjene (se oppgave c) nederst på forrige side): 1. Merk de ønskede cellene. 2. Velg Format-menyen Celler. 3. Du får opp dialogvinduet Celleegenskaper og går til fanen Kantlinjer: a) Under Linjeoppsett kan du velge hvilke kantlinjer (i det merket området) du skal endre: i) Hvis de ytre kantlinjene skal være annerledes enn de indre, kan du velge knappen lengst til høyre (Ytre kantlinjer og uendra indre linjer). ii) I ruta Selvvalgt kan du detaljstyre utseende på kantlinjene enda mer: Ingen, som før, ny (klikk flere ganger på kantlinja i ruta Brukerdefinert). b) Tykkelse og bredde bestemmer du under Linje Stil. c) Farge bestemmer du under Linje Farge. d) Luft mellom kantlinjer og innhold lager du under Avstand til innholdet. e) I det nedre området av dialogvinduet kan du velge skygge inkludert avstand (størrelse) og farge. f) Bekreft og avslutt dialogen med OK. 3 i a d b ii c e f Figur C.37 Dialogboks for detaljerte kantlinjer og skygge C.6. Formateringer Side 211 av 361

212 C Vise/skjule kolonner/rader For å fokusere på det viktigste av innholdet, kan det av og til lønne seg å skjule noen kolonner og/eller rader. Skjulte kolonner/rader finnes fremdeles i regnearket, men vises ikke. Når en eller flere kolonnebokstaver mangler, betyr det at en eller flere kolonner er skjult. Det samme gjelder radnummer. Du kan selvsagt vise /ta fram igjen skjulte kolonner/rader. Oppskrift - Skjule kolonner 1. Merk kolonnen du vil skjule (side 191). 2. Velg Format-menyen Kolonne Skjul. 3. Den merkede kolonnen blir skjult. 4. En kraftigere strek mellom kolonnebokstavene vises for skjult kolonne/rad Figur C.38: Skjule kolonner. Oppskrift - Vise skjulte kolonner 1. Merk kolonnene på begge sider av den eller de skjulte kolonnen/e som skal vises. 2. Hvis kolonne A er skjult, må du klikke på ruta (ikke ei vanlig celle) øverst til venstre i krysningspunktet mellom kolonnebokstavene og radnumrene. 3. Velg Format-menyen Kolonne Vis. 1 2 Figur C.39: Vise kolonner. Oppskrift - Skjule/vise rader Gjør tilsvarende som for Skjule kolonner og Vis skjulte kolonner. Se de to oppskriftene over. a) b) c) d) e) f) g) Bruk regnearket «Deltakarliste» (øvingsfil fra nettet). Skjul kolonnen for kjønn. A Vis den igjen. 1 Namn Skjul raden for den første personen. 2 ANE Vis raden igjen. 3 ANE Vis den igjen. 4 ANN ELEN Skjul kolonnene for kjønn og postnummer. h) Lagre regnearket med navnet «Skjulte kolonner». Side 212 av 361 B Fødd C. Regneark med OOo Calc 3 C Poststad Hjelset Nordbyen Hjelset

213 C Linjeskift og orddeling i cella Hvis teksten blir upassende lang i ei celle, bør du vurdere et linjeskift i cella (se punkt 1 og 4 i figuren under): Oppskrift Linjeskift og orddeling 1. Velg ønsket celle (her A1). 2. Velg Format-menyen Celler. 3. I dialogvinduet Celleegenskaper velger du fanen Justering: a) Under Egenskaper haker du av for Bryt tekst automatisk. b) Du kan velge på Orddeling på. c) Velg OK. 4. Celleinnholdet vises med tekstbryting. 3 a) Bruk regnearket «Inndata». b) Skriv inn «Møre og Romsdal» i ei tom celle. c) Sørg for at b teksten c «Møre og Romsdal» brytes som i celle A3 øverst til høyre i figuren. Figur C.40: Linjeskift i cella. d) Lagre regnearket. C.6. Formateringer 1 4 d Side 213 av 361

214 C.6.5. Sideformat inkludert topp- og bunntekst Her kan du spesifisere det som har med sidene å gjøre i regnearket; stående/liggende ark, marger, topp- og bunntekst av/på, bakgrunnsfarge osv. Dialogvinduet for Sidestil er delt i sju faner (se figur neste side). Fanene Side og Bunntekst blir forklart under. Med fanen Ark kan du detaljstyre utskrifter, se side 244. De andre arkene er ikke så viktige og/eller enkle å bruke. C Fanen Side Oppskrift Fanen Side Se figur neste side. I fanen Side kan du bl.a. oppgi papirretning, papirstørrelse, sidekantlinjer og marger: 1. Velg Format-menyen Side. 2. Velg fanen Side. 3. Oppgi verdier. 4. Bekreft med OK. Side 214 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

215 i c et. tø Ka rrel se nt,r lin et je ni ro ng g,m sk yg ar ge ge r fo rh el e si da B fa unn rg te e, k s In innh t a v/ ns til old på, lin e ge tc. kan rf tli nj or er ut,b sk ak rif gr t un ns ns un r g ak b r, je. ge n i r tl tc a an d e : F ng. k a l i d å, nho si visn p / v in på s t a st, n ånd s n u h ek ek gr for pt ppt k i p Ba are To r to b fo e rg fa - V k. s se Pa pi rs fik ra g r le el Figur C.41: Sideformatering. Se tekst forrige side. a) Bruk regnearket «Deltakerliste». b) Sørg for at sideformatet blir liggende A4 med alle marger lik 1,5 cm. c) La siden få bakgrunnsfargen Blek gul. d) Lagre regnearket. C.6. Formateringer Side 215 av 361

216 C Topp- og bunntekst Utskrift av større regneark bør ha informative topp- og bunntekster. Nyttig informasjon i slike tekster er blant annet sidenummer, dato og filnavn, og kanskje navnet ditt. I stedet for statisk tekst bør du bruke «felt» når det er mulig. Innholdet i felt kommer fra maskinen/programmet og blir oppdatert etter hvert som du gjør endringer i regnearket. Det gjelder bl.a. sidenummer og filnavn. Utskrift av regneark blir ofte mer forståelige om de har topp- og/eller bunntekst. Oppskrift - Topp- og bunntekst Se figur neste side. 1. Velg Format-menyen Side. Du får opp dialogvinduet Sidestil. 2. Velg fanen Topptekst eller Bunntekst. De fungerer på samme måte. Her har vi valgt bunntekst: a) For at bunnteksten skal vises, må du sette hake for Vis bunntekst. b) Under knappen Mer gjør det mulig å gi topp- og bunnteksten kantlinjer og bakgrunn. c) Velg knappen Rediger for å oppgi innholdet i bunnteksten. 3. Dialogvinduet Bunntekst vises (når du bruker knappen Rediger): a) Sett inn informasjon ved å plassere skrivemerket på ønsket sted (venstre, midt på eller høyre). Statisk informasjon skriver du inn. b) Informasjon som ligger i dokumentet/datamaskinen ( f.eks. sidenummer, filnavn/tittel, dato osv.), bør du sette inn med felt ved å trykke på ønsket feltknapp (se piler). Slik informasjon vises med skygge som ikke vises på utskrift. Informasjonen via felt blir oppdatert når dokumentet blir endret. c) Med knappen Tekstattributter kan du kan formatere skrifta i topp- og bunnteksten. Formater gjerne disse tekstene til lita skrift som f.eks. Arial 8 pkt. for å skille de fra resten av regnearket. d) Bekreft med knappen OK (i vinduet Bunntekst). 4. Bekreft med knappen OK (i vinduet Sidestil: Standard). 5. Topp-/og eller bunnteksten vises i forhåndsvisning (Fil-menyen Forhåndsvis siden se side 242) og på utskrifter. a) Bruk regnearket «Mobiltlf-bruk». b) Sett inn bunntekst Dato Sidenummer X av Y - filnavnet. Bruk så langt som mulig felt slik at informasjonen automatisk blir oppdatert ved dokumentendringer. c) Sett inn navnet ditt midtstilt i toppteksten. d) Bruk forhåndsvisning for å sjekke at topp- og bunnteksten er riktig. e) Lagre regnearket. Side 216 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

217 2 a c b 4 3 d a Dato a Sidenr. a Ant. sider Tittel/ filnavn b c 5 Figur C.42: Innsetting av bunntekst. Topptekst blir gjort på samme måte. Se tekst forrige side. C.6. Formateringer Side 217 av 361

218 C.7. Formler En av de største fordelene med regneark er at du kan lage formler til å beregne svar. Hvis tallmaterialet endres, vil også svaret endres hvis formelen er riktig. Hvis for eksempel oljeprisen blir endret, skal det føre til tilsvarende endringer i statens budsjetter. Det kan skje automatisk via formler i regneark. Vi skal se på: Generelle forhold Arbeid med formler Funksjoner Feil i formler Tilpasse verdi C.7.1. Generelle forhold Først et eksempel der summen for bil og båt blir regnet ut av en formel: Celle B4 har ein bakenforliggende formel (=B2+B3) som vises i Inndatalinja. Den har også et ytre uttrykk som viser svaret (eller feilmelding) ut fra formelen. Figur C.43: Eksempel på en enkel formel. Summen for bil og båt blir regnet ut i celle A4 med formelen «=B2+B3». En formel er altså bygd opp av tre element: Tegnet = Cellereferanser (i eksempelet over er det B2 og B3) Operatorer (pluss, minus osv.) Utregningene i formlene følger reglene for utregningsrekkefølgen av tallene i matematiske uttrykk (side 219). For fargekoder se C.5.3 Fargekoder Kolonnebokstaver side 190). C Cellereferanser Følgende gjelder for cellereferanser: Cella si entydige adresse (referanse) er kolonnebokstaven og radnummeret, f.eks. B3. Det er likegyldig om kolonnebokstavene blir skrevet med små eller store bokstaver. Side 218 av 361 Radnummer B3 Figur C.44: Cellereferansen oppgir en med kolonnebokstaven fulgt av radnummeret. C. Regneark med OOo Calc 3

219 Kolonnebokstavene må alltid komme før radnummeret: B3 blir godtatt, men ikke 3B. Se også C side 223. C Operatorer Du kan bruke mange operatorer i formler. Tabellen under viser de vanligste i aritmetikk (tallregning). Operator Forklaring Eksempel = Er lik-tegnet. Alle formler starter alltid med = =3-2 + Addisjon (legge sammen, pluss) =3+2 - Subtraksjon (trekke fra, minus) =B3-B2 * Multiplikasjon (gange) =B4*A2 / Divisjon (dele) =30/6 ^ Potens (opphøyd i) =3^2 = 32 =3*3 Tabell C.11 De vanligste operatorene i tallregning. C Utregningsrekkefølge og parenteser Utregninger skjer fra venstre mot høyre etter visse regler (se tabellen under): Potenser regnes ut før ganging (multiplikasjon) og deling (divisjon). Pluss (addisjon) - og minusoperasjonene (subtraksjon) skjer til slutt. Parenteser overstyrer reglene for utregningsrekkefølgen. I formler må det være like mange venstreparenteser som høyreparenteser. Rekkefølge Regneart Eksempel 1 ^ Potens 3*62 2 */ Multiplikasjon og divisjon 3 +- Addisjon og subtraksjon Parenteser overstyrer reglene for utregningsrekkefølge. Mellomregning Svar 3*6*6 = 3* * * *(3+4) 2*7 14 Tabell C.12: Utregningsrekkefølge og overstyring med parenteser. C.7. Formler Side 219 av 361

220 Regn ut følgende matematiske uttrykk med mellomregninger. Skriv direkte i boka (ikke i et regneark). (Fasit på side 247): a) 3+4*5= b) 12-4/2= c) 3*4+5= d) (12-4)/2= e) 3*(4+5)= f) 3*42= g) 12/4-2= h) (3*4)2= C.7.2. Arbeid med formler Formlene må være rett oppbygd for at svaret skal bli korrekt. De bør lages slik at de trenger lite eller ingenting av vedlikehold. Et viktig tiltak er da å unngå tall direkte i formler. Hvis du har bruk for et tall i en formel, bør tallet legges i egen celle som formelen refererer til. Det kan f.eks. være merverdiavgifta (mva) som i dag er på 25 %. I tilfelle denne blir endret, bør ikke tallet ligge skjult i - En dataverdi en sted! formler. Da kan du få store problem med å oppdatere - Ikke tall i formler! regnearka dine. Husk også at for å få god datakvalitet ved endringer, må en dataverdi være lagret bare et sted. De viktigste operasjonene i arbeidet med formler er: Lage en formel Relativ og absolutt cellereferanse Endre en formel Formelkopiering Vise formler Skrive ut formler (se side 244) C Lage og endre en formel Oppskrift - Lage en formel Velg cella der svaret skal vises. 2. Tast =. 3. Oppgi cellereferansen (se Cellereferanser side 218). Du kan skrive den inn, men det er bedre å 1 klikke på cella du refererer til. Da blir referansen til cella satt inn i Figur C.45: Lag en formel. formelen. 4. Tast ønsket operator (se Operatorer side 219). 5. Parenteser kan brukes for å overstyre den normale utregningsrekkefølgen (se forrige side). 6. Punkt 3, 4 og 5 over kan gjentas. Side 220 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

221 7. Avbryt (forkast) formelredigeringen med knappen Avbryt eller Escape-tasten. 8. Bekreft (godta) formelen med knappen Godta eller med Enter-tasten. 9. Hvis formelen er rett, vises svaret. I motsett fall får du ei feilmelding, se Feil i formler under. a) Lag regnearket som vist i figuren til høyre. b) Sett inn formler som gir svarene for Person januar februar mars april Personsum personsummene og Eva månedsummene i Per alle grå felt som vist Line i tabellen til høyre. Hans De første svarene Månedsum 359 er oppgitt her. Formlene dine skal Figur C.46: Sett inn formler for summering i de grå gi de samme feltene. svarene i disse to cellene. c) Lagre regnearket med navnet «SMS-bruk». Oppskrift - Endre en formel Velg cella som inneholder formelen som skal endres. Klikk i Inndatalinja. 2-3 Endre formelen her. Bekreft eller avbryt. C.7.3. Feil i formler Du vil nok oppleve at det av og til blir feil i formler og funksjoner. Her er noen tips for diagnose og feilretting: Svar #DIV/0! Mulig feil Ikke lov å dividere med 0. Bokstaver (ikke tall) er brukt i formelen/funksjonen. Feil:508 Ulikt antall høyre- og venstreparenteser. ### Kolonnen er for smal til å vise resultatet (utvid kolonnen, side 209). Tabell C.13: Noen feilmeldinger ved feil i formler og funksjoner. a) Skriv inn dataverdiene i celle A1 og B1. Formelen i C1 skal være =A1*B1. b) Hvis #### vises, utvid kolonnen til den viser svaret. Lagre dokumentet. C.7. Formler Side 221 av 361

222 C Vise formler For å sjekke at formlene er riktige, kan du vise de på skjermen i stedet for å vise svarene: Oppskrift - vise formler Velg Verktøy-menyen Innstillinger. Utvid greina OpenOffice.org Calc ved å klikke på +tegnet og så på Vis. Sett en hake ved Formler. Bekreft og avslutt dialogen med OK. Formlene vises. Normalvisning (svar/verdier i stedet for formler) får du tilbake ved å fjerne haken i punkt Figur C.47: Vise formlene. Merk at sumformlene kan bygges på flere måter. 5 a) Lag et regneark som vist over. b) Vis formlene. Side 222 av 361 c) Vis svarene. d) Lagre med navnet «Skogplanting». C. Regneark med OOo Calc 3

223 C Relative og absolutte cellereferanser Gamle skattekart og moderne GPS (general positioning system) bruker to heilt ulike måter å oppgi en posisjon på: Relativ referanse (skattekart) Absolutt referanse (GPS) For å lage gode regneark på en effektiv og sikker måte, må du mestre begge typer referanser. Relativ cellereferanse (uten $) Gamle skattekart oppgir hvor mange steg i en retning, og så i en annen retning. Da er du heilt avhengig av utgangspunktet. En slik måte å vise til et punkt blir kalt relativ cellereferanse i regneark. I utgangspunktet er alle referanser relative i regneark. Skatten! 5 skritt 10 skritt Figur C.48: Relativ cellereferanse: 10 skritt mot øst og så 5 skritt mot nord. Du er her helt avhengig av rett utgangspunkt. Absolutt cellereferanse (med $) Hvis du får oppgitt GPS-posisjon (se figuren til høyre), er det et nøyaktig definert punkt uavhengig av utgangspunktet. I regneark blir det kalt absolutt cellereferanse. Når du viser til ei bestemt celle uansett hvor du ellers er i regnearket, bør du bruke absolutt cellereferanse. Dette minsker risikoen for feil. Et eksempel er vist i figuren under. Der er relativ cellereferanse koplet til kolonnen for Kjøpt. Absolutt cellereferanse er brukt til celle B7 der en finner pris pr eksemplar: Nord Posisjon for Glittertind Nord 61 39'04", Aust 8 33'23" Figur C.49: Absolutt cellereferanse uavhengig av utgangspunkt. C.7. Formler Absolutte cellereferanser Relative cellereferanser Figur C.50: Relativ referanse til tallet på kjøpte, og absolutt referanse til pris pr. eks. Du bruker $ for å opplyse regnearket om at referansen er absolutt i stedet for relativ. For å finne prisen, bruker du derfor $B$7 og ikke B7. Side 223 av 361

224 $ kan settes inn som vist i tabellen under: Lag $ med å holde tasten Alt Gr-tasten nede mens du gir tasten F4 et raskt trykk: Alt Gr + Snarvei med Shift + F4 (plasser først skrivemerket i cellereferansen her B2): B2 + 4 Shift $ + F4 $B$2 Tabell C.14: To måter å sette inn $-tegnet på. Feil bruk av disse to typene av cellereferanse kommer til syne blant annet når du kopierer formler (neste side). Du kan også lage cellereferanser som er en blanding av relative og absolutte cellereferanser. I $B5 er kolonnereferansen (til kolonne B) absolutt, mens radreferansen (til rad 5) er relativ. a) Lag et nytt regneark som vist i Figur C.50, side 223. Bruk både relativ og absolutt cellereferanse. b) Hvorfor er prisen plassert i egen celle? c) Endre prisen i celle B5 til 15 kr. Hvor mange tall ble da automatisk endret? d) Lagre regnearket med navnet «Absolutt cellereferanse». Side 224 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

225 C Formelkopiering I mange tilfeller vil du lage mer eller mindre like formler (se figuren under). Hvis den ene/første formelen er riktig oppbygd, bør du bruke en kopi av denne. Hvis formelen skal kopieres til nabocellene, er kopiering med autofyll anbefalt (side 194). Resultatet av formelkopieringa er helt avhengig av at du har brukt korrekte cellereferanser (se C Relative og absolutte celler side 223). I de to eksemplene under er formelen i celle C2 brukt som grunnlag for kopiering med autofyll. Eksemplet til venstre er feil oppbygd, mens det til høyre er rett: Feil Riktig Figur C.51: Kopiering (her med autofyll) av formler er avhengig av rett originalformel (her i celle C2). a) Lag regnearket til høyre. b) Forklar hvorfor er «Pris pr. eks.» plassert i egen celle: c) Sett inn formler som regner ut Sum kr for hver person (i de grå cellene). Bruk både absolutte Figur C.52: Sett inn formlene i og relative cellereferanser (se side 223) i fomlene. Lag formelen i celle C2 først og bruk de grå cellene med autofyll fra celle C2. Autofyll (side 194) til å kopiere formelen nedover. d) Endre Pris pr. eks. til 15 kr. Da skal alle formlene som bruker Pris. pr. eks., få endret svar. e) Lagre regnearket med navnet «Formelkopiering». C.7. Formler Side 225 av 361

226 C.7.4. Funksjoner Hvordan finne gjennomsnittet av en tallmengde? Da bruker du den statistiske funksjonen Gjennomsnitt som forenkler jobben. Funksjoner gir oss anledning til å lage formler som det ellers ikke ville være mulig å lage for de fleste av oss. Funksjonene, som det finnes flere hundre av, er delt inn i kategorier slik at du lettere kan finne funksjonen du treng (se figuren under). Merk kategorien Sist brukt, som viser funksjonene du sist brukte. Den gir som regel rask tilgang til ønsket funksjon. Funksjoner virker ved at du setter inn et eller flere dataområde i funksjonen som så sender ut svaret på Figur C.53: Veiviser trinn en for funksjonen Gjennomsnitt. «den andre sida». Datamaterialet Funksjonen Svaret Figur C.54 Slik virker funksjoner. Vi ser på tre funksjoner: Sum Gjennomsnitt Hvis Side 226 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

227 Oppskrift - Funksjonen Sum Denne blir brukt for å finne summen av innholdet i et eller flere celleområder: 1. Klikk i cella der svaret skal vises. 2. Velg knappen Summer i Formellinja (det er altså laga en snarvei til denne funksjonen og bare denne). 3. Calc foreslår som regel et område som skal 2 summerast. Når det står B2:E2, betyr 3 det fra og med B2 til og med E2. Forslaget vises også i blå ramme. Du godtar forslaget ved å 4 1 trykke Enter-tasten. Figur C.55: Funksjonen Sum. 4. Du kan endre det foreslåtte området ved å merke det området du ønsker i stedet. Det blir da vist med blå streker rundt. Trykk Enter-tasten når du er fornøyd eller Escape-tasten for å avbryte. a) Bruk regnearket «SMS-bruk». b) Slett alle formlene som regner ut summer. c) Bruk funksjonen Sum for å regne ut den første Personsum og den første Månedsum. Bruk autofyll (side 194) for å regne ut de resterende summene. d) Lagre regnearket. C.7. Formler Side 227 av 361

228 Oppskrift - Funksjonen Gjennomsnitt Denne funksjonen hjelper deg til å finne gjennomsnittet av et eller flere celleområde med tall. 1. Velg cella der svaret skal vises. 2. Velg Sett inn-menyen Funksjoner eller velg knappen f(x) i Formellinja. 3. Dialogvinduet Funksjonsveiviser kommer opp. Velg fanen Funksjoner. a) Velg Kategori = Statistisk. b) Velg funksjonen Gjennomsnitt. c) Velg Neste. d) Oppgi området det skal regnes gjennomsnitt av ved å dra over dette området. Det merket området vises i blå ramme. e) Sett det merket området inn i i feltet tall 1. f) Hvis flere områder skal være med i utregningen, setter du disse fortløpende inn i feltene tall 2, tall 3 osv. g) Bekreft med OK. h) Svaret vises i den cella du 2 valgte i punkt 1 over. 3d 1 3 a e b f c Figur C.56: Funksjonen Gjennomsnitt. Side 228 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3 g

229 Du skal bruke funksjoner for å beregne svarene i de grå feltene i tabellen under: a) Bruk regnearket «SMS-bruk». b) Finn gjennomsnittet for hver måned ved hjelp av funksjonen GJENNOMSNITT. c) Finn maksimum for hver måned ved hjelp av den statistiske funksjonen MAKS. d) Finn minimum for hver måned ved hjelp av den statistiske funksjonen MIN. e) Lagre regnearket. C Funksjonen Hvis En bank sier at du får rente avhengig av sparebeløp: Til og med kr gir 4% rente. Over gir 5 % rente (på hele beløpet). Vi skal lage et regneark som viser hvor mye du får i rentekroner ut fra sparebeløpet ditt. I regnearket blir oppsettet som vist i tabellen under. Legg merke til at grensetallet (her på kr) og rentesatsene er lagt i egen celle fordi formler ikke bør inneholde tall (punkt C.7.2 side 220).. A 1 Sparebeløp: B C D E kr ,00 Grense: kr ,00 2 Rente i %: Hvis sparebeløpet er større enn Grense (her i celle E1), så 5% rente, ellers 4% rente. Lav rente: 4,00% 3 Rente i kr: =B1*B2 Høy rente: 5,00% Tabell C.15: Regneark for utregning av rentekroner ved ulike renteprosenter. Regnearket forstår ikke norsk, så innholdet i celle B2 må oversettes til «regnearkspråket». Vi gjør det i tre trinn der vi går via «strukturert norsk» til «regnearkspråket»: 1. Hvis sparebeløpet er større enn Grense, så 5% rente, ellers 4% rente. 2. Hvis B1 > E1, så E3, ellers E1. 3. Hvis (B1>E1;E3;E2). Legg merke til at orda «så» og «ellers» begge er oversatt til ; i regnearkspråket. C.7. Formler Side 229 av 361

230 Regnearket vil da se ut som i tabellen over (foran). Referansene til cellene E1, E2 og E3 bør være absolutte (med $) fordi disse er på fast plass uansett hvor du ellers er i regnearket. A B C kr ,00 D Grense: E 1 Sparebeløp: kr ,00 2 Rente i %: =Hvis(B1>E1;E3;E2) Lav rente: 4,00% 3 Rente i kr: =B1*B2 Høy rente: 5,00% Tabell C.16: Regneark med logisk test (Hvis) for renteprosenten i celle B2. Du kan lage innholdet i celle B2 på to måter: Bruke funksjonsveiviseren (som vi gjorde for å finne gjennomsnittet i forrige oppskrift). Denne er anbefalt for begynnere. Se under. Skrive det inn fra tastaturet (for erfarne?). Oppskrift Funksjonsveiviseren Hvis Se figur neste side. 1. Plasser skrivemerket der svaret skal vises (her celle B2). 2. Velg Sett-inn-menyen Funksjoner eller Funksjonsveiviser f(x) i Formellinja. 3. Dialogvinduet Funksjonsveiviser vises. a) Velg fanen Funksjoner. c) Velg Funksjonen HVIS. b) Velg Kategori = Logisk. d) Velg Neste. e) I feltet Test setter du inn testen (her på om sparebeløpet i celle B1 er større enn grensa her i celle E1). f) I feltet Verdi_dersom_sann setter du inn hva som skjer testen er sann (slår til). g) I feltet Verdi_dersom_usann setter du inn hva som skjer dersom testen er usann (ikke slår til). h) Formelen vises. i) Resultatet vises. j) Bekreft og avslutt med OK. Merk at du i mange tilfelle må du bruke absolutt cellereferanser i funksjonen Hvis. I tabellen over vil funksjonen se slik ut dersom den er helt korrekt bygd opp: =HVIS(B1>$E$1;$E$3;$E$2). Grenseverdien og de ulike rentesatsene ligger jo i faste celler. Det er også mulig å gi cellene navn via Sett inn-menyen - Navn. Da vil formelbygging i mange tilfeller blir enklere. Hvis du bruker cellenavn, blir referansene automatisk absolutte. Side 230 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

231 2 1 3 a b c e f g i h d j Figur C.57: Funksjonsveiviseren for HVIS. Se tekst forrige side. a) Lag et regneark som i figuren over. b) Prøv med ulike verdier for sparebeløp: Øk med kr til og med kr. Merk eventuelle endringer i rente i % og rente i kr. c) Sett inn dataene til høyre i Ark2. Bonusen blir regnet ut slik: Salg på over 3000 gir 500 kr i bonus, ellers ingen bonus. d) Bruk funksjonen HVIS til å regne ut bonusen for hver person. Bonusen skal vises i de grå cellene. Hvis en ikke får bonus, skal det vises med 0. Lag funksjonen for den øvste selgeren først. Husk Figur C.58: Salg og bonus. absolutt cellereferanse til celler som ligger på fast sted. Bruk så Autofyll for å kopiere funksjonen til de andre selgerne. e) Lagre regnearket med navnet «Selgerbonus». C.7. Formler Side 231 av 361

232 C.7.5. Tilpass verdi Du kan også få regnearket til å regne baklengs. Et eksempel: Du har i banken og ønsker at dette skal bli kr i løpet av året - etter at rentene er lagt til. Hva må renta da være (i prosent)? Du kan gjøre det på flere måter. En måte er med Tilpass verdi: 1. Skriv inn utgangsverdien (her 9000). 2. Skriv inn formelen for utregning av summen 1 ved slutten av året. 3. Velg Verktøy-menyen Tilpass verdi Du får opp 4 dialogvinduet Tilpass verdi: c a) Sett ønsket a verdi i feltet «Til b verdien» (her 10000). b) I feltet «Ved å endre cellen» oppgir du hvilken celle som skal endres. c) Bekreft med OK Hvis tilpassingen lyktes, får du tilbud om å sette inn resultatet. Velg i så fall Ja Resultatet vises. Figur C.59: Tilpassing av verdi. a) Bruk et tomt regneark. b) Bruk Tilpass verdi til å regne ut hva renta må være for at kr skal vokse til kr på et år. Lag et fint oppsett med passende tekst. Skriv svaret her: c) Finn renta for at beløpet skal bli i løpet av et år. Skriv svaret her: Lagre regnearket med navnet «Tilpass verdi». Side 232 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

233 C.8. Diagram Diagram egner seg ofte bedre enn tabeller til å presentere tallmateriale: Diagram gir raskt et visuelt inntrykk av hovedpoenget. Vi skal se på: Diagramtyper Sette inn diagram Oppbygging av diagram Endre diagram C.8.1. Diagramtyper Calc tilbyr ni ulike diagramtyper. Flere av disse kan vises med 3Dutseende og i ulike former. Ikke alle diagramtyper passer i alle situasjoner. Prøv deg fram. Figur C.60: Diagramtyper. For å bruke egendefinert xakse, må du lage XY-diagram. C.8.2. Oppbygging av diagram Diagramtittel Y-akse Diagramvegg Diagramområde Vannrett rutenett Dataserie Figuren til høyre viser de viktigste elementene i et diagram: x-akse y-akse Diagramområde Diagramvegg Diagramtittel Forklaring Dataserier Vannrett rutenett Forklaring X-akse Figur C.61: Navn på elementene i et diagram vist med grå bakgrunn. C.8. Diagram Side 233 av 361

234 C.8.3. Sett inn diagram Oppskrift Sette inn diagram Se figur neste side. 1. Merk cellene som utgjør grunnlaget for diagrammet (kildedata). 2. Velg Sett inn-menyen Diagram. 3. Du får opp dialogvinduet Diagramveiviser Trinn 1. Diagramtype: a) Velg diagramtype. b) Velg undertype. c) Velg 3D-utseende eller ikke og eventuelt form. d) Velg Neste. 4. Du får opp dialogvinduet Diagramveiviser - Trinn 2. Dataområde. Som regel vil du bare velge Neste her. a) Her vises hvilket området som er aksene i diagrammet. grunnlaget for diagrammet. c) Du kan velge hva som er overb) Du kan skifte mellom dataserier i skrifter. rader og kolonner. Da skifter d) Velg Neste. 5. Du får opp dialogvinduet Diagramveiviser - Trinn 3. Dataserier. Som regel vil du bare velge Neste her. 6. Du får opp dialogvinduet Diagramveiviser - Trinn 4. Diagramelement. Her kan du: a) Skrive inn Navn (tittel). e) Velg om forklaringene skal vises, eventuelt hvor. b) Skrive inn Undertittel. f) Vise eller ikke vise rutenett på xc) Skrive inn forklaring til X-aksen. og eller y-aksen. d) Skrive inn forklaring til Y-aksen. g) Bekreft med Fullfør. a) Lag et diagram omtrent som vist her: b) Hvis diagrammet ikke blir som du vil, sletter du det og begynner på nytt. Endring av diagram er forklart fra side 236. c) Lagre regnearket med navnet «SMSbruk». Eva Per Line Hans januar februar mars SMS-bruk mars februar januar Per Eva Hans Line Figur C.62: Diagram fra dataene i figuren til til venstre. Figur C.63: SMS-bruk. Side 234 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

235 1 a 3 b c a 4 b c 5 a b e c 6 d f g Figur C.64: Diagramveiviseren. Se tekst forrige side. C.8. Diagram Side 235 av 361

236 C.8.4. Endre diagrammet Etter at diagrammet er laget, kan du tilpasse det på alle mulige måter. Vi kan dele disse endringene i tre typer: Ytre endringer Indre endringer Endring av området for kildedata C Ytre endringer Diagrammet er klart for ytre endringer når de grønne hendlene vises (figuren til høyre). Da kan du flytte, kopiere og slette samt endre størrelsen på det som på alle andre grafiske objekter. Du kommer til denne situasjonen ved å klikke en gang i diagrammet når det ikke er merket fra før. C Indre endringer Diagrammet er klart for indre endringer når de svarte hendlene og ei grå ramme rundt diagrammet vises (se figuren til høyre). Da kan du blant annet: endre diagramtypen endre formateringen av diagramelementer som farger, tekst, strektykkelse, akser osv vise/skjule/flytte element Du kommer til denne situasjonen ved å dobbelklikke i diagrammet. Du får da tre alternativ: Verktøylinja Formatering. Sett inn- og Format-menyen. Endre enkelte element via høyreklikk. Side 236 av 361 Figur C.65: Diagrammet er klart for ytre endringer når de grønne firkantene vises. Figur C.66: Diagrammet er klart for indre endringer når det er grå ramme rundt. C. Regneark med OOo Calc 3

237 t t Fo r et ne v /a in g på S A k ut a l /a v om er te at ks is k op t ps et t Va r nn te ru å tp kla r m ty ra Di ag Denne verktøylinja tilpasses diagramendringer (se figuren til høyre). Hvis knappen Skaler tekst er på (lys = på, mørk = av), blir størrelsen på teksten endret når størrelsen på diagrammet blir endret (ved ytre endring). pe Oppskrift - Verktøylinja Formatering Figur C.67: Verktøylinja formatering tilpasset indre diagramendringer. Oppskrift - Sett inn- og Format-menyen Li ne Ha ns Pe r Ev a Disse menyene (se figuren til høyre) tilpasses indre diagramendringer når du har dobbelklikket på diagrammet. Eksempel der verdiene på xaksen skal skråstilles 45 grader: 1. Dobbelklikk diagrammet. 2. Velg Format-menyen Akse X-akse. 3. Dialogvinduet X-akse vises. a) Velg fanen Overskrift. b) Roter teksten 45 grader enten ved å dra på den svarte flekken eller skrive gradetallet. c) Bekreft med OK. 2 Figur C.68: Sett inn- og Format-menyen er tilpasset indre diagramendringer. 3 a b Figur C.70: Skråstilte verdier på x-aksen. c Figur C.69: Rotering av teksten på x-aksen. C.8. Diagram Side 237 av 361

238 Oppskrift - Endre element via høyreklikk Du kan endre egenskapene til hvert objekt i diagrammet. 1. Dobbeltklikk diagrammet for indre endringer. 2. Objekter som inngår i en hierarkisk oppbygging, må du venstreklikke deg innover i strukturen for å nå tak i. 3. Høyreklikk objektet (her dataserien, dvs. linja som viser dataverdiene) og velg Objektegenskaper. 4. Et dialogvindu for valgte objekt vises. 5. I tittellinja på vinduet vises navnet på objektet du høyreklikka. a) Velg fane (her Område). b) Gjør endringene (her fargevalg). c) Bekreft med OK a 3 5b a 4c Figur C.71: Eksempel på endring av objektegenskaper via høyreklikk (hurtigmeny). Side 238 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

239 C Endre området for kildedataene Du kan endre området for kildedataene til diagrammet: Oppskrift 1. Merk området som utgjør kildedataene. 2. Dra dette området inn i diagrammet. 3. Dialogvinduet Endre område for kildedata vises. Som regel skal du bare velge OK her. 4. Diagrammet blir oppdatert med nye kildedata. 1 a) Bruk regnearket «SMSbruk». b) Endre diagrammet, som du lagde under i oppgaven på side 234, slik at det ikke inneholder Hans. c) Lagre regnearket. 2 SMS-bruk april mars 200 februar januar Eva Per Line Hans 3 SMS-bruk april mars 200 februar januar Eva Per Line Figur C.72: Endring av kildeområdet for diagrammet. C.8. Diagram Side 239 av 361

240 C.9. Bruke arkene For å systematisere og gruppere dataverdiene kan du bruke flere ark. Et lite eksempel: For å holde et lite privatregnskap, har vi gruppert utgiftene i mat og fornøyelse. Prinsippene er slik: 1. Vi bruker flere ark (her tre): Oppsummering a) Oppsummering (sum for mat og for fornøyelse overfører du hit og summerer.) b) Mat der en registrerer matutgiftene Mat Fornøyelse c) Fornøyelse der en registrerer disse utgiftene. Figur C.73: Utgiftene 2. Ved registrering av en ny utgift skal to ting skje til mat og automatisk: underholdning a) Summen i vedkommende ark blir oppdatert. overføres til b) I arket Oppsummering blir summen fra punktet over Oppsummering oppdatert, og den totale summen oppdateres. C.9.1. Flere ark Oppskrift flere ark For at regnearket skal fungere som beskrevet over, bør det bygges opp som følger (se figur neste side): 1. Gi arkene logiske navn (ikke nødvendig, men gjør regnearket mer forståelig): a) Høyreklikk et ark (nede til venstre i regnearkvinduet). b) Velg Endre navn på ark. c) Skriv inn det nye navnet og bekreft med OK. 2. Regnearkene «Mat» og «Fornøyelse» kan bygges opp slik: a) Velg vedkommende ark (med Shift-tasten nede kan du velge begge og skrive i begge samtidig). b) Skriv inn ledetekstene (her i rad 3). c) Sett inn en formel for summering av beløpene. Legg summen øverst i kolonnen for beløp siden arket Oppsummering må hente summene fra faste plasser/celler. Sørg for at formelen summerer mange rader nedover, så du slipper å oppdatere formelen for hver registrering. Vi anbefaler å bruke funksjonen Sum (side 227). 3. Arket Oppsummering bygger du opp slik: a) Skriv inn ledetekstene (her i kolonne A). b) Data fra andre ark henter en slik: i) Plasser skrivemerket der iv) Bekreft med Enter-tasten. svaret/verdien skal vises og skriv v) Formelen vil være på formen =. «=Arknavn.Celle», for eksempel ii) Velg arket der verdien ligger. =Mat.C1. iii) Velg cella der verdien ligger. c) Sett inn formelen for summering av mat og underholdning. Side 240 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

241 b b 1 3biii c b 2 a 3bii 3bv 3 a 3bi 3c 3bi Figur C.74: Bruk av flere ark med overføring av verdier mellom arkene (se pilene). Se tekst forrige side. a) Bygg opp et regneark som vist i figuren over. b) Sett inn tall som vist. c) Legg til to nye tall i både arket Mat og arket Fornøyelse. Da skal tallene i arket Oppsummering også endre seg. d) Lagre regnearket med navnet «Flere ark». C.9. Bruke arkene Side 241 av 361

242 C.10. Utskrift av regneark Gode utskrifter av regneark er ofte vanskeligere enn utskrift av tekstdokument. Hvis innholdet går over flere sider må du regne med en del tilpassinger før utskrifta er akseptabel. Dette arbeidet kan deles opp slik: Utskriftskontroll på forhånd Definere hvilke deler av celleinnholdet som skal skrives ut Sette i gang utskrifta C Utskriftskontroll på forhånd Du kan og bør kontrollere utskrifta på forhånd. Det er to metoder: Vanlig forhåndsvisning Forhåndsvisning og flytting av sideskift I tillegg kan du skrive til en pdf-driver i stedet for direkte til papir, for å spare både arbeid og papir. Da kan du se utskrifta på skjermen slik den blir på papiret. Dette forutsetter at en pdf-driver er installert. Oppskrift - Vanlig forhåndsvisning Vanlig forhåndsvisning gjør at du kan se hvordan utskrifta blir, side for side. Du kan da ikke redigere regnearket: 1. Velg Fil-menyen Forhåndsvis siden. 2. Bla med knappen Neste side. 3. Returner til normalvisning med knappen Lukk Forhåndsvisningen. 2 3 Figur C.75: Vanlig forhåndsvisning med utsnitt av figuren. Merk at du må velge knappen Neste side for å se neste side. Side 242 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

243 Oppskrift - Forhåndsvisning og flytting av sideskift Med denne metoden kan du både arbeide videre og samtidig se sideskiftene: 1. Velg Vis-menyen - Forhåndsvisning av sideskift. 2. Oppdelingen i sider vises på to måter: a) Sidenummer vises i grå skrift (størrelsen varierer med sideinnholdet). b) Sideskift vises med kraftig strek. 3. Du kan flytte sideskiftet vannrett eller loddrett når du har dobbelpil på en sideskiftstrek. 4. For å returnere til normalvisning velger du Vis-menyen Normal a 3 Side 2 2b Figur C.76: Forhåndsvisning og flytting av sideskift. a) b) c) d) e) f) g) h) i) j) k) Åpne regnearket «Deltakerliste». Forhåndsvis siden (f.eks. via Fil-menyen). Bla gjennom alle sidene. Noter tallet på sider: Lukk forhåndsvisningen. Velg forhåndsvisning av sideskift. Zoom slik at du ser alle sidene. Forsøk å flytte noen sideskift slik at du får færre sider. Velg normalvisning. Velg vanlig forhåndsvisning. Lukk forhåndsvisningen. Lukk uten å lagre. C.10. Utskrift av regneark Side 243 av 361

244 C Hvilke deler av regnearket skal skrives ut Her har du flere valg: Oppskrift Hva skal skrives ut 1. Hele regnearket slik det er på skjermen: Fil-menyen Skriv ut (Velg eventuelt skriver) OK. 2. Bare et visst område av regnearket: Merk området (side 191) Fil-menyen Skriv ut Utskriftsområde = Utvalg. 3. Innholdet med merknader: Vis merknadene på skjermen (side 198). Så vanlig utskrift. 4. Formler i stedet for svar (da bør du skrive ut med kolonnebokstaver og radnummer): a) Velg Format-menyen Side. Du får opp dialogvinduet Sidestil (under). b) Velg fanen Ark. c) Utskrift av kolonnebokstaver og radnummer gjør utskriften lettere å forstå. d) Du kan skrive ut formler i stedet for verdiene. e) Disse innstillingene blir slik for dette regnearket fram til du endrer de. f) Bekreft med OK. 4 a b c d f Figur C.77: Noen av mulighetene for utskrift. Side 244 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

245 Husk å bruke Utskriftskontroll på forhånd (side 242) før du skriv ut på papir. a) Bruk regnearket «SMS-bruk». b) Området omtrent som vist under skal skrives ut på et liggende A4 ark med formler (og kolonnebokstaver og radnummer). c) Lagre regnearket. Figur C.78: Omtrent slik skal utskriften være. Du kan ha bygd opp formlene med andre metoder enn sum-funksjonen som er brukt her. Du kan også ha plassert innholdet i andre celler enn vist her. C Sette i gang utskriften Dette gjør en på vanlig måte, enten med knappen Skriv ut i verktøylinja Standard, eller med Fil-menyen Skriv ut. C.10. Utskrift av regneark Side 245 av 361

246 C.11. Lister Regneark er et utmerket verktøy for å administrere og analysere lister som for eksempel materielloversikter, personalregister, elevdata, karakteroversikter, økonomiske data osv. Mange bruker tabeller i tekstdokument til lister, men slike tabeller er ikke på langt nær så funksjonelle som regneark. Lær mer om lister i vedlegget. Figur C.79: Eksempel på deltagerliste. Side 246 av 361 C. Regneark med OOo Calc 3

247 C.12. Vedlegg C Fasit For oppgavene på side 220. a) 3+4*5 = 3+20 = 23 b) 12-4/2 = 12-2 = 10 c) 3*4+5 = 12+5 = 17 d) (12-4)/2 = 8/2 = 4 e) 3*(4+5) = 3*9 = 27 f) 3*42 = 3*16 = 48 g) 12/4-2 = 3-2 = 1 h) (3*4)2 = 122 = 144 C Eksempel på grunnkurs i Calc Varighet 5-10 timer avhengig av kursdeltakernes forutsetninger. Stoffvalg og oppgaver må tilpasses deltakernes behov og forutsetninger. Rekkefølge Emne Teori 1 Oppstart Punkt C.4 Alle oppgavene. 2 Inndata Punkt C.5 unntatt stoff merket. Alle oppgavene unntatt de merket med. 3 Formatering Punkt C.6 unntatt stoff merket. Alle oppgavene unntatt de merket med. 4 Formler Punkt C.7 C.7.2 Alle oppgavene. 5 Diagram Punkt C.8 C Alle oppgavene. 6 Utskrift Punkt C.9 unntatt stoff merket. Alle oppgavene unntatt de merket med. Tabell C.17: Eksempel på grunnkurs i Calc. C.12. Vedlegg Side 247 av 361

248 Alfabetisk register for Calc Absolutt cellereferanse Addisjon Akse...236, 237 Apostrof Ark...181, 182, 240 Arkbeskyttelse Autofyll...194, 196, 225 Autoinntasting Avstand Bakgrunnsfarge Baklengsregning Beskyttelse Blå Brukergrensesnittet Bryt tekst Bunntekst Bytte rader og kolonner Celle...180, 182, 188 Cellebeskyttelse Celleegenskaper Celleinnhold Cellenavn Celleområde Cellereferanse Data fra andre ark Datameny Dataoverføring Dataserie Datatype...185, 202 Dato...186, 216 Dele Dele celle Desimaler Desimalplasser Desimaltall Diagram Diagramområde Diagramtittel Diagramtyper Diagramvegg Direkteformatering Divisjon Dokument Egendefinert x-akse C.5.1. Endre Diagram Element Formel Kategorier Fargekoder Feil i formel Felt Filnavn Flere ark Flytte Flytte celleinnhold Forhåndsvisning Forhåndsvisning av sideskift Forklaring Format-menyen Formatering...200, 237 Formatering... Celleinnhold Kantlinjer Struktur Formatmenyen Formel...218, 220, 244 Formelkopiering Formellinje Funksjoner Funksjonsveiviser Fyllhåndtaket Gange Gjennomsnitt...228

249 Gjennomstrekning Gradtallet Grunnkurs i Calc Grønn Gul ramme Heltall Hovedskjermbildet Hvis-funksjonen Høyde Indre endringer Inndata Inndatalinja...184, 221 Inndatastyring Innledende nuller Innskriving Intervallserier Justering...205, 206 Kantlinjer...210, 211 Kategori Kildedata...234, 239 Klokkeslett Kolonne Kolonnebokstav...180, 244 Kolonnebredde Kopiere Kopiere celleinnhold...193, 196, 197 Lim inn Lim inn utvalg Linjeoppsett Linjeskift Liste...196, 246 Loddrett plassering Logisk Logisk test Maksimum Marger Merke Merke celleområde Merknad Minimum Minus Multiplikasjon Måned Normalvisning Notat Nytt regneark Område Operator Oppføringer Orddeling Overskrift Papirretning Papirstørrelse Parentes Pdf-driver Pluss Potens Prosent...186, 202 Rad...182, 207 Radhøyde Radnummer...180, 244 Referanse Regneark Regnearkspråket Regnskap Relativ cellereferanse Relieff Retning Rotere Rute Rutenett Separate celleområder Sett inn Sett inn diagram Sett inn-menyen Side... Adresse Format Sidenummer Topptekst Sidekantlinjer Sideskift...243

250 Sist brukt Skaler tekst Skjule Skriftfarge Skriftsnitt Skriftstørrelse Skrifttype Skriv ut Skråstille Slette...192, 207 Slå sammen celler Sorteringslister Språk Standard Statistisk Strukturendring Strukturert norsk Størrelse Subtraksjon Sum Svart Tall Tekst Tekstattributter Test Tilpass verdi Tittel Tusenskille Understreking Utregningsrekkefølge Utseende Utskrift Utskriftskontroll Valuta...186, 202 Vannrett plassering Vannrett rutenett Verktøylinje... Formatering...182, 200, 237 Formellinje Standard Vern Vilkårsformatering Vise Vise formler X-akse...233, 237 XY-diagram Y-akse Ytre endringer ###...221

251 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3 Av Bjørnar S. Pedersen Kapittel i boka

252 Innhold for OOo Draw D. Tegning med OpenOffice.org Draw D.1. Innledning D.2. Oppstartfasen D.2.1. Administrere og bruke Sidefeltet D.2.2. Verktøylinjer D Verktøylinja Tegning D Verktøylinjer for formatering D.2.3. Innstillinger for Draw (D) D.3. 2D objekter og operasjoner D.3.1. Grunnfigurer D.3.2. Objekttyper og omforming D.3.3. Plassering og flytting av objekter D.3.4. Formatering av strektegninger og skriftforming D.3.5. Speile objekt D.3.6. Rotere objekt D.3.7. Overgangstoning (D) D.3.8. Bézierkurver D.3.9. Former D Forvrenge objekter (D) D.4. Flere objekter samtidig D.4.1. Merke flere objekter samtidig D.4.2. Gruppere objekter D.4.3. Plassere objekter i forhold til hverandre D Loddrett/vannrett innbyrdes plassering D Jevn fordeling av objekter D.4.4. Koble objekter D Flere festepunkter D.5. Enkel bildebehandling D.5.1. Endre det indre i bildet D.5.2. Gjennomsiktighet D.5.3. Bytte farger D.5.4. Beskjære bilde D.5.5. Gråtone, vannmerke eller svart-hvitt-bilde D.5.6. Filtre D.6. Tekst D.6.1. Detaljutforming av tekst Side 252 av 361 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3

253 D.7. Gjenbruk av objekter D.7.1. Overføre til galleriet D.7.2. Eksportere til andre bildeformater D.8. 3D objekter D D objekter direkte D D objekter fra 2D D.8.3. Rotere 2D til 3D-objekter D.8.4. Flette 3D-objekter D.8.5. Overflatens utseende D Enkel formatering D Avansert formatering D.8.6. Rotere 3D-objekter D.9. Vedlegg - Forslag til kurs D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3 Side 253 av 361

254 D.1. Innledning Tegneprogrammet OpenOffice.org Draw er et ganske avansert program. Det er vektorbasert som betyr at skalering (forminsking og forstørring) av tegninger ikke gir kvalitetstap. Programmet er lett å lære og har mange flotte effekter. Det har sin styrke på tegninger og tekst, men det har også nyttige teknikker for bildebehandling. Dette kapittelet dekker i tillegg til de grunnleggende teknikker å tegne rektangler, ellipser, sirkler, linjer mer avanserte figurer som 3D, forvridde former og en mengde annet. Behandling av bilder (fotografier) blir også viet plass. Deler av tegnemuligheten finnes i alle OOo-programmene. Disse er beskrevet i bokas første kapitel «Generell del». Mange av mulighetene i tegneprogrammet er meget nyttige og tilgjengelig i presentasjonsprogrammet OOo Impress. De få emnene som er merket (D) i overskriften, er bare tilgjengelig i Draw. Alt annet er også tilgjengelig i Impress. Merk at hvert emne behandles bare et sted, og da gjøres det ferdig der selv om det forutsetter teknikker som kommer senere i boka. Slike emner/oppgaver er merket med stjerne. Du bør hoppe over disse ved første gangs gjennomgåelse og gå tilbake etter å ha vært gjennom boka/heftet. I vedlegget er det gitt et forslag til begynnerkurs i OOo Draw. Deler av dokumentet er bygd på Olav Henriksbø sin brukerveiledning for OOo Draw versjon 1. Ellers vil jeg takke skoleelev Marit Hjelle for konstruktiv medvirkning. Selv om dette kapitlet beskriver tegneprogrammet grundig, finnes det mange flere muligheter som du bare kan finne ut ved å bruke programmet mye. Kopibeskyttelse: Public documentation license: Molde, Bjørnar S. Pedersen (Gir kurs, brukerstøtte og konsulentbistand i OOo i Skandinavia) D.2. Oppstartfasen Mesteparten er beskrevet i Generell del Oppstartfasen. Vi skal her se på det viktigste av det som er spesielt for Draw: Hovedskjermbildet Verktøylinjer spesielle for Draw Administrere og bruke Siderute Innstillinger for Draw Hovedskjermbildet Side 254 av 361 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3

255 Verktøylinja Tegning Sidefelt Arbeidsfelt Zoom Verktøylinja Linje og fyll Verktøylinja Standard Figur D.1: Hovedskjermbildet i Draw. Den nest øverste verktøylinja(her Linje og fyll) varierer med hvilken objekttype som er markert. Til venstre, i Sidefeltet, ser du miniatyrbilder av sidene. D.2. Oppstartfasen Side 255 av 361

256 D.2.1. Administrere og bruke Sidefeltet Du kan lage et flere siders dokument i Draw. Hver side kalles et lysbilde. Helt til venstre i hovedskjermbildet er det i utgangspunktet et vindu som heter Sidefelt (Sider), se forrige side. Sidefeltet er et nyttig redskap når du har to eller flere lysbilder. Du kan da gå til det lysbilde du ønsker, og du kan skifte rekkefølge her. Hvis du har bare ei side, kan de med fordel lukke Sidefeltet og få mer arbeidsplass på skjermen. Administrere Sidefeltet 1. Sidefeltet vises i utgangspunktet. 2. Du kan lukke det ved å klikke på X'et. 3. Den kan vises igjen ved å klikke på Vis-menyen Sidefelt. 3 2 Lysbilder 4 Bruke Sidefeltet 4. Gå til ønsket lysbilde ved å klikke på dette. Det aktive lysbildet får en sterkere markering rundt seg. 5. Bytt rekkefølge ved å dra lysbildet til ønsket plassering. 6. Du kan endre navn, kopiere, klippe ut eller slette et lysbilde ved å høyreklikke på det. 7. For å sette inn et nytt lysbilde (ark/side), velg Sett inn Lysbilde. d) e) f) g) h) i) j) Siderute 5 6 Figur D.2: Administrasjon og bruk av Sidefeltet. Bruk et tomt tegnedokument. Lukk Sidefeltet. Vis Sidefeltet. Gi lysbildet (sida) navnet «Strektegninger». Sett inn ei side/et lysbilde til. Endre rekkefølgen på de to sidene/lysbildene. Lagre dokumentet med navnet «Sidefelt». Side 256 av 361 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3

257 Verktøylinja Standard (som regel øverst) er lik den i Writer. Verktøylinja Tegning vises til høyre. Den inneholder mer enn den i Writer. Verktøylinja for formatering (som regel rett under verktøylinja Standard) varierer med hvilket objekt du har valgt, se neste side. Posisjon D.2.2. Verktøylinjer D Verktøylinja Tegning Fellesdelen av verktøylinja Tegning beskrevet i punkt A.8.3, side 51. For Draw og Impress er det ekstra muligheter (se figuren til høyre): Knapp Mer på side Linjer 268 Forbindelseslinjer 276 Piler - Festepunkter 277 Bildeeffekter 267 og 271 Juster 263 og 274 Posisjon Punkt A.8.1, Figur A.36 3D-innstillinger 290 Tabell D.1: Ekstramulighetene i verktøylinja Tegning i Draw og Impress. D Verktøylinjer for formatering Denne vil variere avhengig av objekttypen som er valgt. Se neste side. D.2. Oppstartfasen Figur D.3: Verktøylinja Tegning med markering av knapper som bare finnes i Draw og Impress. Side 257 av 361

258 Side 258 av 361 Navn Bilde Tekst Bilde Tekstformatering Geometrisk figur Linje og fyll Valgt objekttype Fi lte r (fo r bi ld L P bå inje ils t : de D iler lin eta j e lj e og r f pi o r le r er ) Li nj es til Li nj eb re d Fa rg e de nj dr in r) nn ge G je om si kt ig he ti % Sk yg g e /a v kj ) en at ) nm tet (in jek de o b rå dt m n O (ru e nj Li på Be s æ re O O O Sk m m m yg ef om rå rå rå ge ar d de de ge råd e: s s et D til til /fy /fy in eta ll ll n e lj e if rf ig or ur en r( en Li Bilde av verktøylinja us od itt, ) em v e ld t-h rk Bi var m e (s nn va Tabell D.2: Skiftende verktøylinje for formatering avhengig av valgt objekttype. D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3

259 D.2.3. Innstillinger for Draw (D) Du kan sette en del innstillinger for Draw slik at programmet arbeider slik du ønsker. Innstillingene gjelder for det aktive dokumentet og alle nye inntil du endrer innstillingene. Oppskrift Angi innstillinger for Draw Velg Verktøy-menyen Innstillinger. Dialogvinduet Innstillinger OpenOffice.org kommer opp. Utvid greina for OOo Draw. Under Generelt kan du bl.a. angi måleenhet og målestokk. Under Vis kan du bl.a. vise linjalene eller hjelpelinjer ved flytting. Under Rutenett kan du bl.a. angi at objekter skal feste seg til rutenettet, rutestørrelsen (oppløsningen) av punktene i rutenettet. 7. Under Skriv ut angir du ulike alternativer for utskrift Figur D.4: Innstillinger for OOo Draw. D.2. Oppstartfasen Side 259 av 361

260 a) Bruk et tomt tegnedokument. b) Sett inn et rektangel. Klikk på rektangelet. Hva kalles verktøylinja som vises for formatering nå: c) Sett inn et bilde (f.eks. fra mappa med øvingsdokumentene). Klikk på bildet. Hva kalles verktøylinja som vises for formatering nå: d) Sett inn en tekstboks og skriv navnet ditt der. Hva kalles verktøylinja som vises for formatering nå: e) Vis linjalene. f) Sett måleenheten til tommer. Omtrent hvor mange tommer bredt er arket: g) Sett måleenheten til cm. Omtrent hvor mange cm bredt er arket: h) Vis rutenettet. i) Fest objekter til rutenettet. j) Lag et rektangel. k) Flytt rektangelet. Det skal bare kunne flyttes innen rutene. l) Lag en sirkel. Flytt den slik at rektangelet og sirkelen har felles nedre kant. m) Sett på visning av Hjelpelinjer ved flytting. n) Flytt rektangelet nå. Da skal se både vannrette og loddrette hjelpelinjer. o) Slå av Vis rutenett. p) Slå av Fest til rutenett. q) Slå av visningen av Hjelpelinjer ved flytting. r) Flytt rektangelet nå. s) Lagre dokumentet med navnet «Innstillinger og verktøylinjer». Side 260 av 361 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3

261 D.3. 2D objekter og operasjoner Du kan lage omtrent alle tenkelige 2 dimensjonale strektegninger. Verktøylinja Tegning gir mange grunnfigurer. I tillegg kan du endre figurene med teknikker som omforming til andre objekttyper, speiling, rotering, overgangstoning, former, forvregning, bezierkurve og selvvalgte linjer og endepunkter. Vi ser først på grunnfigurene. Deretter på hva vi kan gjøre med de. D.3.1. Grunnfigurer Med verktøylinja Tegning (normalt nederst i vinduet) kan du lage grunnfigurene som vist i figuren under. Teknikkene er vist Generell del Strektegninger side 51. Figur D.5: 2 D strektegninger fra verktøylinja Tegning i tillegg til de generelle. a) Bruk et tomt tegnedokument. b) Tegn to figurer ut fra hver knapp (unntatt Forbindelseslinjer) med piler ut fra verktøylinja Tegning i figuren over. c) Tegn en idrettsbane kun med streken rundt. Best og enklest med knappen Enkle former Rektangel, avrundet. Dra så den gule knappen til overgangen mellom sving og langside. d) Lagre dokumentet med navnet «Grunnfigurer». D.3. 2D objekter og operasjoner Side 261 av 361

262 D.3.2. Objekttyper og omforming Et objekt kan opptre som kurve, mangekant, omriss, 3 D, 3 D dreieobjekt, bilde og metafil (et slags bilde). Disse objekttypene har ulike egenskaper som gjør dem nyttige i ulike sammenhenger, se tabellen nederst. De fleste objekter, både geometriske figurer, tekst og bilder kan gjøres om til de ulike objekttypene. Du kan endre objekttypen: Oppskrift - Omforming til andre objekttyper 1. Velg objektet som skal omformes. 2. Velg Endre-menyen Gjør om (eventuelt høyreklikk...). 3. Velg objekttype. 4. Se mulige objekttyper og egenskaper i tabellen under: 2 3 Figur D.6: Omgjøring til andre objekttyper. Tilgjengelig Objekttype verktøylinje (side 257) Fargeerstatning mulig (side 280) Ja, linjene forblir rette Linje og fyll Nei Omriss 3D 3Ddreieobjekt Eksempel Ja, buede linjer Kurve Mangekant Punktredigering (pkt. D.3.8) Nei Nei Bilde Linje og fyll Ja Nei Bilde Ja Nei Bilde Metafil Tabell D.3: Objekttyper med egenskaper og muligheter Side 262 av 361 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3

263 a) b) c) d) Bruk et tomt tegnedokument. Tegn et rektangel. Lag 7 kopier av rektangelet i tillegg til originalen. Gjør hver enkel kopi om til en annen objekttype (se tabellen forrige side). For hver ny objekttype skal du dra i et hjørne for å teste litt av egenskapene til den nye objekttypen. e) Skriv inne i objektet (dobbeltklikk objektet og skriv) hva slags type det er (kurve, mangekant osv.). f) Lagre dokumentet med navnet «Objekttyper». D.3.3. Plassering og flytting av objekter Det er mange muligheter for plassering av objekter: Flytte/plassere et objekt manuelt Flytte litt Justering vannrett og loddrett Rutenett eller hjelpelinjer Jevn fordeling Over/under hverandre Hvis du skal flytte flere objekter som hører sammen, bør du gruppere (side 272) de først. Oppskrift Flytte/plassere et objekt manuelt. Tre teknikker: 1. Med musa: Dra-og-slipp (se figuren til høyre): 2. Ved hjelp av piltastene kan objektet flyttes : a) Velg objektet som skal flyttes. b) Trykk på en av piltastene på tastaturet, opp, ned, til venstre eller til høyre. 3. Matematisk via Format-menyen Posisjon og størrelse. D.3. 2D objekter og operasjoner 1 2 Figur D.7: Flytte objekt. Side 263 av 361

264 D.3.4. Formatering av strektegninger og skriftforming Grunnleggende formatering er vist i A.8.7 Formatering av strektegninger og skriftforming, side 56. Her ser vi på detaljert formatering av strektegninger og skriftforming kan detaljformateres. Se figur neste side. 1. Høyreklikk på strektegninga eller skriftforminga. 2. Du får en hurtigmeny der vi ser på følgende seks alternativer: A. Dialogvinduet Linje Linje er kantlinja rundt objektet (utenfor innmaten). I dialogvinduet Linje er det fire faner: Linje: Der kan du velge Stil (sammenhengende, stiplet osv.), Bredde, Farge... Linjestiler: Her kan du lage dine egne linjestiler. Pilstiler: Her kan du laste inn pilstiler. B. Dialogvinduet Område Området er feltet innenfor kantlinja. Du kan sette på og detaljutforme Skygge. Du kan oppgi %-vis Gjennomsiktighet. Farger kan endres og nye kan legges på. Fargeoverganger kan endres og nye kan lages. Skravering kan endres og nye kan lages. Du kan bruke Bilde, også eget fotografi, som innmat. C. Dialogvinduet Tekst Her bestemmer du hvordan teksten skal være i forhold til figuren. OOo Husk at du kan skrive i strektegninger (og bilde). Under Tekst kan du oppgi Tekstforankring (hvor i figuren teksten skal være) og Avstand til kantlinjer. Under Tekstanimasjon kan du oppgi effekter som for eksempel rullende tekst. D. Dialogvinduet Posisjon og størrelse Her er tre faner: Under Posisjon og størrelse kan du bestemme objektstørrelsen og n sjo ulike måter å posisjonere objektet på. a ot Under Rotering kan du oppgi rotasjonsakse og vinkel (se side 267) R Skrå og hjørneradius (kan f.eks. brukes til å lage parallellogram med avrundede hjørner. E. Still opp Når flere overlappende objekt er merket, kan du bestemme rekkefølgen av de (øverst, nederst osv). Også beskrevet i Generell del Grafiske objekter. F. Justering Når flere objekt er merket, kan du bestemme innbyrdes posisjon og fordeling. For eksempel kan alle ha felles, nedre kantlinje og være vannrett fordelt med like avstander. (se mer på side 274) Side 264 av 361 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3

265 C 2 A 1 E F D B Figur D.8: Detaljutforming av strektegning og Skriftforming via Hurtigmenyen. Se tekst forrige side. D.3. 2D objekter og operasjoner Side 265 av 361

266 a) Start med et tomt dokument. b) Lag et rektangel. c) Sett kantlinjetykkelse = 0,1 cm, innmat/fyll = fargeovergang som vist opp til høyre. d) Lag en kopi og endre innmaten til skravering som vist til høyre. e) Lag en kopi og endre innmaten til en fargeovergang som du selv lager. f) Lag tre kopier til. Legg på egne egne fargeoverganger! g) Lagre dokumentet med navnet «Detaljert utforming». D.3.5. Speile objekt Hvis du lager figurer som er symmetriske om en akse, for eksempel et ansikt eller en sommerfugl, kan du tegne en halvdel, merke den og kopiere den. Deretter snur du originalen om en loddrett eller vannrett akse, for så å lime inn den kopierte halvdelen. Til slutt setter du de to symmetriske halvdelene nøyaktig sammen. Oppskrift Speile objekt Hvis du vil beholde originalen (uendret), må du kopiere den først. 1. Merk objektet som skal speiles. 2. Velg Endre-menyen Speil Loddrett eller vannrett (eventuelt høyreklikk...). 3. Objektet speilvendes på den måten du valgte Figur D.9: Vannrett speiling. a) Bruk et tomt tegnedokument. b) Sett inn et bilde og lag to kopier av dette. c) Speil den ene kopien vannrett og den andre loddrett. Side 266 av 361 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3

267 d) Lag sommerfuglen øverst til høyre på forrige side: Lag først den ene halvdelen ved hjelp av Bézierkurve (side 268), kopier denne, speil og sette sammen. e) Lagre dokumentet med navnet «Speiling». D.3.6. Rotere objekt Du kan rotere objekter. Hvis du skal lage en figur med objekter med faste vinkler, f.eks. et sykkelhjul med eiker, kan du rotere disse i faste intervaller slik at eikevinklene blir like overalt. Objekter kan også roteres fritt. Oppskrift Rotere objekt 1. Velg det objektet som skal roteres. 2. Velg knappen Bildeeffekter i verktøylinja Tegning. 3. Velg Roter. De grønne punktene blir røde. 4. Rotasjonsaksen vil komme til syne i midten av objektet. Plasser denne et annet sted dersom du ønsker å rotere objektet om et annet punkt. 5. Pek med venstre musetast på et av de røde punktene. Musepekeren får da en rotasjonsform. Roter objektet ved å dra et rødt punkt. 6. Med Shift-tasten nede roteres objektet i forhåndsbestemte intervaller. Vinkelen er angitt i innstillingene for Draw (side 259) Rutenett Festeposisjon Ved rotasjon Figur D.10: Rotasjon av objekt. a) b) c) d) e) Bruk et tomt tegnedokument. Lag et smilefjes. Roter det 45 grader med klokka. Roter det videre ca. 5 grader. Lag figuren til høyre (fire like lange streker, sentrert og med 45 graders vinkler). f) Utvid strekfiguren til et hjul: Lag en liten sirkel, en stor og en nesten stor. Sentrer disse sammen med strekene fra deloppgaven over. Den ytterste sirkelen må plasseres lengst bak osv. g) Lagre dokumentet med navnet «Rotasjon». D.3. 2D objekter og operasjoner Side 267 av 361

268 D.3.7. Overgangstoning (D) Med overgangstoning kan du lage flotte effekter. Det er mulig bare med 2D objekter av typen mangekant, omriss og kurve. Ikke med bilder eller 3D objekter. Objektet kan heller ikke være fylt med bilde eller fargeovergang. Merk at objektene grupperes ved overgangstoning. Oppskrift Overgangstoning 1. Lag de to ende-/ytterfigurene og merk begge. 2. Velg Rediger-menyen Overgangstoning. 3. Du får opp dialogvinduet Overgangstoning. 4. Velg antall Steg. 5. Bekreft med OK. 6. Du får et gruppert objekt som består 22 objekter. 7. De mellomliggende objektene er av typen kurve. Det ser du ved å løse opp gruppen a) Bruk et tomt 6 tegnedokument. b) Lag figuren vist øverst til høyre på sida. Figur D.11: Overgangstoning. c) Lag din egen overgangstoning. d) Lagre dokumentet med navnet «Overgangstoning». D.3.8. Bézierkurver En bézierkurve er en matematisk definert todimensjonal kurve som får form av en mengde punkter som kan flyttes hver for seg. Dermed kan du få svært god og presis kontroll over figurene du tegner. En slik kurve bør ikke ha flere punkter enn nødvendig da er den enklere å endre (se neste side). Side 268 av 361 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3 7

269 Oppskrift Lage en bézierkurve 1. Velg Kurve i verktøylinja Tegning (side 257) og velg den typen linje du ønsker å tegne. Du kan også omforme andre objekter til kurve for redigere de som bézierkurve (se side 262). 2. Plasser venstre museknapp der kurven skal starte, trykk den ned og og hold den nede mens du drar 2 musepekeren til den posisjonen du ønsker å 4 plassere neste punkt. 3. For hver bøy/knekk på kurven klikker du på venstre 3 musetast. Fortsett på samme måte til alle punkter er plassert Avslutt kurvetegningen med å dobbeltklikke der det siste punktet skal plasseres. Figur D.12: Tegning av kurve. a) b) c) d) Bruk et tomt tegnedokument. Lag omtrent kurven som er vist i figuren til høyre. Lag omtrent figuren (blå innmat) som er vist til høyre. Lagre dokument med navnet «Bezierkurver». Redigering av en bézierkurve D.3. 2D objekter og operasjoner 5e 5 1 5f H rn jø 5h t S ov ym er m e ga tr ng is k 5c S pu ett nk inn te r D el ku rv e Pu n kt er 3 u ep nk 2 F pu l ytt nk te r r t et te Sl unk p En bézierkurve kan redigeres meget elegant. 1. Velg objektet som må være av typen kurve (se side 262). 2. Sørg for at verktøylinja Rediger punkter vises. Knappen Punkter, lengst til venstre i denne verktøylinja, må være på (opplyst). Dessuten må blå hendler i stedet for grønne hendler være synlige. 3. Sett inn punkter gjør du ved å velge den knappen først og så merke hvor i figuren det nye punktet skal plasseres. 4. Du kan lukke en bézierkurve (koble sammen endepunktene) med knappen Lukk bézier. 5. Du kan endre på enkeltpunkter ved å velge punktet (fargen blir mørkegrønn) og deretter: 5a 5b G Je L til jør o vn Bé ukk ku om ver zie ga rv r e ng 5d 5g 4 Figur D.13: Redigering av bézierkurve. Side 269 av 361

270 a) b) c) d) e) f) Flytte punktet: Dra punktet. Slette punktet: Knappen Slett punkter. Klippe kurven: Knappen Del kurve. Veksle mellom rett linje og kurve (i punktet) med knappen Gjør om. Endre krumningen på begge sider av punktet ved å flytte et tangentpunktet. Endre krumning på den ene siden: Endre punktet til hjørnepunkt før du flytter tangentpunktet. g) Lage myk overgang med knappen Jevn overgang. - som også slår av Hjørnepunkt. h) Symmetrisk overgang gir like lange tangenter på begge sider av punktet. a) Bruk dokumentet «Bezierkurver» fra forrige oppgave. b) Tegn den øverste av de to «bilene» til høyre som en bézierkurve. Tegn gjerne større enn vist her. c) Rediger kurven slik at den blir omtrent som nederst. d) Lag en ¾ sirkel matematisk korrekt: Start med en sirkel, gjør om til kurve, del kurven (5c over), slett et punkt (5b over): e) Lagre dokumentet. D.3.9. Former I tillegg til de figurene du kan lage fra verktøylinja Tegning, kan du skape egne figurer ved å kombinere to eller flere figurer ved hjelp av Former. Dette fungerer både på geometriske figurer og bilder, men på sistnevnte kan resultatet bli noe annerledes enn ønsket. Prøv! Lage former 1. Lag to figurer (her et kvadrat og en 3a ellipse). 2. Sørg for at de overlapper mer eller mindre. Merk begge. 3. Velg Endre-menyen Former (eventuelt høyreklikk...) og velg et 1 3b av de tre alternativene: a) Slå sammen: Figurene summeres til en figur. b) Trekk fra: Resultatet blir den 3c nederste figuren (overfigur D.14: 3 ulike former /underliggende) minus de brukes for å lage figurer. øvrige. c) Snitt: Resultatet blir bare det som er felles for de markerte figurene. Side 270 av 361 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3

271 a) b) c) d) Bruk et tomt tegnedokument. Lag de tre figurene 3a, 3b og 3c som vist til høyre. Sett inn et bilde i et hjerte omtrent som vist øverst til høyre. Lagre dokumentet med navnet «Former». D Forvrenge objekter (D) Der er tre verktøy i OpenOffice.org Draw beregnet på å forvrenge objekter på ulike måter. Se demo under. Den beste måten å lære disse verktøyene ordentlig på er å eksperimentere og vurdere resultatene. Objektet må være av typen kurve. el irk t) s l i tt s ti Se krå (s Fo rv re n 1. Lag en 2 D strektegning. 2. Velg knappen Bildeeffekter i verktøylinja Tegning. 3. Velg en av de tre angitte knappene: a) Sett i sirkel (perspektiv). b) Sett i sirkel (skråstilt). c) Forvreng. 4. Hvis den opprinnelige strektegningen ikke er kurve, vil du få beskjed om at den først må gjøres om til kurve. Svar Ja. g Se (p tt er i s s p i rk e k el ti v ) Oppskrift 3a 3b 3c 3a 1 3b a) Bruk et tomt tegnedokument. b) Lag de tre figurene 3a, 3b og 3c som vist til høyre. c) Hva er den prinsipielle forskjellen mellom figur 3a og 3b (vi ser alle at de er ulik store og har ulik krumming)? Det er andre forskjeller også: 3c d) Lag minst fem ulike strektegninger som du hver Figur D.15: Forvrenge objekter. forvrenger på minst to ulike måter. e) Lagre dokumentet med navnet «Forvrenge». D.3. 2D objekter og operasjoner Side 271 av 361

272 D.4. Flere objekter samtidig Noen ganger er det best å arbeide på flere objekter samtidig. Vi skal se på: Merke flere objekter samtidig Gruppere objekter Koble objekter Plassere objekter i forhold til hverandre D.4.1. Merke flere objekter samtidig Oppskrift Merke flere objekter samtidig To metoder: Dra en ramme rundt objektene. Bare de objektene som er helt innenfor dette markeringsrektangelet, vil merkes. Se figuren til høyre. Figur D.16: Markerings Holde nede Shift-tasten mens du klikker på ett og rektangel brukes for å ett objekt. merke flere objekter samtidig. Merkingen oppheves ved å klikke utenfor objektet/gruppen. 8 grønne punkter vises. Nederst til venstre i Draw-vinduet står det hvor mange objekter/former du har merket: D.4.2. Gruppere objekter Hvis en figur består av to eller flere objekter, bør disse objektene grupperes slik at de oppfører seg som ett objekt. Dermed bevares innbyrdes plassering og størrelse. Uten gruppering kan du lett ødelegge figuren. Grupperingen kan når som helst løses opp. Du kan flytte og endre størrelsen på det grupperte objektet som om det er et objekt. Du kan også arbeide på enkeltdeler uten å løse opp grupperingen. Oppskrift Gruppere objekter 1. Merk objektene (se egen oppskrift over). 2. Velg Endre-menyen Grupper (eller høyreklikk et av objektene). 3. Du har nå ett objekt som består av flere «delobjekter». 4. Et objekt kan bestå av delobjekter i flere nivåer. Side 272 av Figur D.17: Gruppere objekter. D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3

273 Oppskrift Løse opp en gruppe 1. Merk gruppen. 2. Velg Endre-menyen Løs opp gruppe (eventuelt høyreklikk...). 1 2 Figur D.18: Løse opp gruppe. Oppskrift Endre delobjekter i en gruppe Du kan endre objekter i en gruppe uten å løse opp gruppen først. 1. Velg objektet (som består av delobjekter). 2. Velg Endre-menyen Gå inn i gruppe (eventuelt høyreklikk...). Eventuelle andre objekter i vinduet tones ned. 3. Velg det delobjektet du ønsker å endre. 4. Gjør endringene. 5. Velg Endre-menyen - Gå ut av gruppe Figur D.19: Redigering av delobjekt i gruppe. a) b) c) d) e) f) g) h) Bruk et tomt tegnedokument. Tegn et smilefjes og ei femtakket stjerne. Merk begge samtidig med et markeringsrektangel. Opphev merkingen. Merk begge ved å bruke Shift-tasten. Grupper objektene slik at de oppfører seg som et objekt. Flytt gruppen til et annet sted på siden. Endre innmaten på stjerna uten å løse opp gruppen først. i) Lagre dokumentet med navnet «Merke og gruppere». D.4. Flere objekter samtidig Side 273 av 361

274 D.4.3. Plassere objekter i forhold til hverandre Rotete plassering Flere objekter ved siden av hverandre eller over/under hverandre bør plasseres systematisk. Felles bunnlinje Du kan selvfølgelig flytte objektene og lik avstand manuelt, men det tar tid og blir sjelden Figur D.20: Ulike innbyrdes plasseringer helt nøyaktig. OOo gir mulighet for av flere objekter. matematisk innbyrdes plassering av flere objekter - på en lettvinn måte. Du kan angi plassering både ut fra loddrette eller vannrette linjer og ut fra innbyrdes avstand (fordeling). D Loddrett/vannrett innbyrdes plassering Oppskrift Justere objekters innbyrdes plassering loddrett/vannrett Marker et eller flere objekter. Velg Endre-menyen Justering (eventuelt høyreklikk...). Velg hvordan objektene skal justeres i forhold til hverandre. Det objektet som er lengst i den retningen du velger, blir liggende i ro mens de(t) andre forskyves. Hvis du f.eks. venstrejusterer to objekter, vil det som 3 allerede er lengst til venstre bli værende. De(t) andre flyttes like langt til venstre. Hvis bare et objekt er valgt, 3 3 plasseres det i forhold til margene. Figur D.21: Justere objekters innbyrdes plassering. Side 274 av 361 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3 3

275 D Jevn fordeling av objekter I en del situasjoner er det ønskelig at tre eller flere objekter fordeles jevnt (med lik avstand mellom objektene). Da bør du ikke flytte objektene manuelt, men bruke automatikken i programmet. Objektene som er plassert i ytterkant av de valgte objektene, for eksempel lengst til venstre og lengst til høyre, vil bli betraktet som grenser. Dette betyr at de ikke vil flytte seg når fordelingen skjer. Oppskrift Fordele objekter jevnt 1. Velg tre eller flere objekter som skal fordeles jevnt utover. 2. Velg Endre-menyen Fordeling (eventuelt høyreklikk...). Dialogvinduet Fordeling kommer opp. 3. Velg den fordelingen du ønsker (her Vannrett Avstand). 4. Hvis du skal ha lik loddrett avstand, velger du Loddrett Avstand. 5. Bekreft med OK Figur D.22: Jevn fordeling av objekter. a) b) c) d) Bruk dokumentet «Merke og gruppere» fra tidligere oppgave. Opphev eventuell gruppering. Sett inn en mindre femkant. Sørg for at alle tre objektene står like langt ned (felles nedre linje). e) Sørg for at midtstilles vannrett sett og at avstandene mellom de blir like store. f) Tegn to rektangler under hverandre. Sørg for at begge står like langt til venstre. g) Lagre dokumentet. D.4. Flere objekter samtidig Side 275 av 361

276 D.4.4. Koble objekter Du koble objekter sammen med forbindelseslinjer som følger med når et av objektene flyttes. Du fester linjene til kantene av objekter som skal henge sammen. Oppskrift Tegne en forbindelseslinje På forhånd må du vite hvilke to objekter du skal binde sammen. 1. Velg Forbindelseslinje i verktøylinja Tegning og velg den type forbindelseslinje som du ønsker å bruke. 2. Flytt musepekeren over det første objektet. Fire festepunkter vil da vises. Hold nede venstre museknapp på det festepunktet du ønsker å koble linja til. Du kan lage flere festepunkter selv, se neste side. 3. Dra linjen over til det andre objektet (med museknappen nede) Objektets festepunkter 1 kommer til syne. 5. Slipp opp musetasten over 4-5 ønsket festepunktet. 6. Du kan flytte knekken på forbindelselinja ved å dra den rød firkanten. 7. Hvis du flytter et objekt 6 som er knyttet sammen 7 med andre ved hjelp av forbindelselinjer, vil disse linjene følge med når Figur D.23: Bruk av forbindelseslinjer. objektet flyttes. 8. Forbindelseslinjer kan formateres som vanlige linjer (se A.8.7 Formatering av strektegninger og skriftforming, side 56). a) Bruk et tomt tegnedokument. Ledelsen b) Lag figuren til høyre med tre tekstbokser (verktøylinja Tegning Tekst) og to forbindelseslinjer (fra toppboksen til underboksene). Velg type forbindelseslinje som Avdeling 1 Avdeling 2 vist på figuren. c) Flytt tekstboksen for Avdeling 1. Da skal forbindelseslinja følge. d) Flytt tekstboksen for Ledelsen. Da skal begge pilene følge med. e) Sett inn to underavdelinger under Avdeling 1. Kall de Seksjon A og B. Bruk forbindelseslinjer til disse fra Avdeling 1. f) Lagre dokumentet med navnet «Forbindelseslinjer). Side 276 av 361 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3

277 D Flere festepunkter Strektegningene har innebygde festepunkter (som regel fire) for feste av forbindelseslinjer (se side 276). Du kan legge til flere festepunkter via verktøylinja Festepunkter. Kanskje du trenger festepunkter inne i objektet? Oppskrift Flere festepunkter Velg objektet som skal ha få flere festepunkter. Vis verktøylinja Festepunkter (Vis-menyen Verktøylinjer Festepunkter). Velg knappen Sett inn festepunkt slik at den er opplyst. Flytt musepekeren inn i det valgte objektet. Den får formen +. Klikk der festepunktet skal plasseres. Et lite kryss vises for festepunkt. Du kan nå sette de festepunktene du ønsker Du kan velge hvilke retning 2 (venstre, 4 høyre, opp, ned) for1 3 bindelseslinja 5 kan ha ut fra Figur D.24: Innsetting av ekstra festepunkter. festepunktet. 6. Forbindelseslinjer kan nå festes til dette nye festepunktet. 7. Festepunkter kan slettes og flyttes som vanlige, grafiske objekter. a) Bruk et tomt tegnedokument. b) Lag to sirkler og sett inn festepunkter omtrent i sentrum av begge. c) Lag en rett forbindelselinje mellom de to festepunktene du satte inn. d) Flytt den ene sirkelen for å sjekke at forbindelseslinja følger med. e) Lagre dokumentet med navnet «Festepunkter». D.4. Flere objekter samtidig Side 277 av 361

278 D.5. Enkel bildebehandling Li nj e O... m r Sk åde yg.. ge. Bi ld em od us Fa rg e Fi lte r Draw tilbyr enkel bildebehandling: Sette inn, flytte, skalere og slette bilder samt tekstbryting og forankring: Se Generell del, objekter. Endre det indre i bildet Gjennomsiktighet Bytte farger/gjennomsiktighet Beskjære bilde Gråtoner og r andre bildemodi om t jæ n k e n Filtre s t je h G i k t ig Be ilde Dette gjøres via s b verktøylinja Bilde: Figur D.25: Verktøylinja Bilde. D.5.1. Endre det indre i bildet Du kan endre fargebalansen, lysstyrken, kontrasten og gamma (lysstyrken i fargene) Oppskrift Endre det indre i bildet 1. Velg bilde. Verktøylinja Bilde vil da normalt vises. 2. Velg knappen Farge i verktøylinja Bilde. 3. Fargebalansen kan endres på rød, grønn og blå. 4. Lysstyrken angis her. 5. Kontrasten angis her. 6. Gamma (lysstyrken på fargene) angis her. 7. Resultatet er vist her Figur D.26: Endring av det indre i bildet. Side 278 av 361 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3 6

279 a) Bruk et tomt tegnedokument. b) Sett inn bildet «Bispen.jpg». c) Endre det indre i bildet som angitt : d) Lagre dokumentet med navnet «Bildebehandling». D.5.2. Gjennomsiktighet 2 Gjennomsiktigheten i et bildet angir hvor stor grad du ser gjennom bildet til laget under. Oppskrift Angi gjennomsiktighet 1 1. Velg bilde. 2. Angi prosent gjennomsiktig med knappen Gjennomsiktighet i verktøylinja Bilde. Figur D.27: Skiløperbildet er gjennomsiktig. a) Fortsett med dokumentet «Bildebehandling». b) Sett inn bildet «Goksøyra.jpg», lag det 40% gjennomsiktig og plasser det som vist: c) Lagre dokumentet. D.5. Enkel bildebehandling Side 279 av 361

280 D.5.3. Bytte farger Ett av de nyttigste verktøyene i Draw er fargeplukkeren. Med den kan du endre en bestemt farge overalt hvor den forekommer i bildet. Fargeplukkeren bytter farger eller gir gjennomsiktighet. Med dette verktøyet kan du også lage omrisset i logoer gjennomsiktig. Oppskrift Endre farger 1. Velg bildet eller figur. 2. Velg Verktøy1 menyen Fargeplukker for å vise Farge4 9 plukkervinduet. 3. Velg Fargeplukkerikonet Fargeplukkeren oppe i venstre virker bare på hjørne av Fargebilder. Hvis plukkervinduet. objektet er av 4. Velg fargen som en annen type, skal erstattes. 5 6 må det først 5. Legg inn gjøres om til toleransen, dvs. bilde via Endrehvor nøyaktig menyen Gjør fargetreffet skal om. være. Forhåndsinnstillingen er på 10% Velg den nye fargen eller gjennomsiktighet Hvis du ønsker å erstatte flere enn den første Figur D.28: Erstatte en farge med gjennomsiktighet (øverst) fargen, huk av i eller en annen farge (nederst). sjekk-boksen til venstre for neste kildefarge. Fargeplukkeren blir valgt, og du kan peke på den fargen du ønsker å erstatte, og klikke med museknappen. Fortsett med stegene 3 6 over til du har valgt alle fargene du ønsker. 8. Velg Erstatt. De nye fargene eller gjennomsiktigheten vises. Side 280 av 361 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3

281 a) Fortsett med dokumentet «Bildebehandling». b) Sett inn lyseblått rektangel med buskerudlogoen øverst. c) Gjør blåfargen om til brun og det lyse området rundt til gjennomsiktig som vist:: d) Lagre dokumentet. D.5.4. Beskjære bilde Du kan beskjære et bilde slik at du bare ser en del av bildet. Beskjæringen er ikke en fullstendig, men bare en tilsynelatende beskjæring. Gjennom beskjæringen lages det et vindu som viser den delen du har rammet inne, mens resten av bildet ikke skjæres bort, men skjules for øyet. Du kan hente fram igjen de beskjærte delene. Skal man ha en fullstendig beskjæring, må man ty til andre bildebehandlingsverktøy, som for eksempel Gimp eller Adobe Photoshop. Oppskrift Beskjære bilde 1. Velg bildet som skal beskjæres. 2. Velg knappen Beskjær bilde i verktøylinja Bilde. 3. Åtte punkter vises på bildekanten. 4. Flytt musepeker til et av disse punktene. Den får da formen. 5. Dra valgte punkt innover i bildet til ønsket posisjon og slipp opp musepekeren. 6. Gjør det samme med flere punkter hvis ønskelig. 7. Du kan hente fram igjen de beskjærte delene ved å dra punktene den andre veien Figur D.29: Beskjæring av bilde. a) b) c) d) Fortsett med dokumentet «Bildebehandling». Sett inn et bilde (eget eller fra øvingsdokumentene) og lag en kopi av bildet. Beskjær kopien på tre av kantene. Lagre dokumentet. D.5. Enkel bildebehandling Side 281 av 361

282 D.5.5. Gråtone, vannmerke eller svart-hvitt-bilde Ved hjelp av fire bildemodi kan du endre visningsmåten: Standard (bildet slik det er originalt) Gråtoner Svart-hvitt Vannmerke (lite synlig) Oppskrift Lage gråtonebilde, svarthvitt-bilde eller vannmerke 1. Velg et bilde, og verktøylinja Bilde for bilderedigering kommer til syne. 2. Velg Bildemodus og den verdien du ønsker. 3. Bilderaden under viser eksempler på disse effektene. 1 Figur D.30: Valg av bildemodus. Figur D.31: Fra venstre vises originalbildet, bildet i gråtoner, i svart-hvitt og som vannmerke. a) b) c) d) Fortsett med dokumentet «Bildebehandling». Sett inn bildet «Goksøyra.jpg» og lag tre kopier av bildet. Gjør om disse til gråtone, vannmerk og svart-hvitt. Lagre dokumentet. Side 282 av D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3

283 D.5.6. Filtre Du kan legge på ulike filtre på et bilde. Du kan velge mellom Snu, Gjøre jevnere, Gjøre skarpere, Fjern støy, Solarisering, Aldring, Plakateffekt, Popkunst, Kulltegning, Relieff og Mosaikk. Oppskrift Legge filter på bilde 1. Velg et bilde. 2. Velg knappen Filter i verktøylinja Bilde. 3. Velg et filter 4. Effekten vises (her er viste bare 3 av de 11 filtrene) Figur D.32: Filter på bilde. Originalen er øverst. Under vises fra venstre filtrene Snu, Solarisering og Kulltegning. a) b) c) d) Fortsett med dokumentet «Bildebehandling». Sett inn bildet «Goksøyra.jpg» og lag fem kopier av bildet. Sett ulike filtre på disse. Kulltegning er kanskje best? Lagre dokumentet. D.5. Enkel bildebehandling Side 283 av 361

284 D.6. Tekst I Draw kan du lage tekst i første omgang på disse to måtene som alle er beskrevet i Generell del: Tekstbokser (A.8.4 Tekstbokser, side 52) Skriftforming (A.8.5 Skriftforming, side 54) I tillegg kan tekster i Draw omformes til vektorobjekter (se side 262). Deretter kan du fylle hele teksten eller enkeltbokstaver med punktbilder, fargeoverganger eller skravering. Slik tekst kan ikke lenger redigeres. Men du kan endre hver enkelt bokstav; størrelsen, gjøre den bredere eller smalere, høyere eller kortere, på samme måte som med andre objekter (se punkt A.8.1 Bilde). Se eksempler i tabellen under. Teksten omformet til Eksempel Kommentar Kurve Mangekant Omriss 3D 3D dreieobjekt Bilde Metafil Se oppskrift neste side for denne teksten. Hvert enkelt tegn er nå et geometrisk objekt med kantlinje og innmat. Disse kan formateres hver for seg via verktøylinja Linje og fyll. Da disse figurene er vektorbasert kan objektene skaleres uten kvalitetstap. Bokstavene kan også skilles fra hverandre med Løs opp gruppe eller Gå inn i gruppe (for 3 D). Deretter kan du bruke punktredigering (D.3.8 Bézierkurver, side 268) på enkeltbokstaver. Det er brukt på første og siste bokstav i det øverste eksemplet. Ubrukelig Ikke kantlinje eller innmat. Fargeplukkeren kan brukes. Forstørring gir uklare bokstaver. Tabell D.4: Tekstformateringer etter at teksten er omformet (se side 262) til andre objekttyper enn tekst. Side 284 av 361 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3

285 D.6.1. Detaljutforming av tekst Her er et eksempel på detaljutforming av tekst med verktøy som er spesielle for Draw. Oppskrift Hvordan lage teksten i figuren under 1. Velg knappen Tekst i verktøylinja Tegning, skriv inn teksten og Velg 1 tekstboksen slik at du er de 8 grønne punktene rundt. 2. Velg Endre-menyen - Gjør om Til 2-3 omriss, kurve eller mangekant (eventuelt høyreklikk...). 3. Forstørr den til passe størrelse (dra et hjørne) Via verktøylinja Linje og fyll (punkt D.2.2.2, side 257) angir du: a) Linjestil = sammenhengende linje, 0,1cm med svart farge. 5 b) Områdestil/fyll = Fargen lys grønn. 5. Løs opp bokstavgruppen via Endre Løs opp gruppe (eventuelt høyreklikk...) Endre noen av bokstavene: a) Velg første bokstav. Områdestil/fyll være Bilde = Metall. Figur D.33: Detaljutforming av Høyreklikk bokstaven og sjekk at omformet tekst. Rediger punkter er på. Dra punktet nede til venstre på T-en til venstre. Du må kanskje zoome opp til % for å se punktet. b) Velg andre bokstav: Angi at denne skal Områdestil/fyll være Skravering = svart, -45 grader. c) Velg tredje bokstav: Forleng den ene greina i k'en som vist. d) Velg fjerde bokstav: Angi at for denne skal Områdestil/fyll være Fargeovergang = Rektangulær, rød/hvit. e) Velg siste bokstav: Angi at denne skal Områdestil/fyll være Farge = brun. Høyreklikk bokstaven bokstaven og sjekk at Rediger punkter er på. Dra punktet oppe til høyre på T-en litt på skrå opp. D.6. Tekst Side 285 av 361

286 D.7. Gjenbruk av objekter Når du har laget en flott tegning, bør du og andre kunne bruke denne også i andre dokumenter. Du har to muligheter for gjenbruk: Overføre objektet til galleriet Eksportere til et annet format. D.7.1. Overføre til galleriet Noen objekttyper (ikke alle) kan overføres til galleriet for gjenbruk derfra. Hvis galleriet ligger på en felles-tjener, kan andre bruke dine figurer. Objekter som overføres til galleriet, beholder sitt redigeringsvennlige format med alle muligheter som originalen. F.eks. kan du tegne et relé med indre festepunkter og overføre dette til galleriet. Når releet brukes i andre dokumenter, virker fortsatt festepunktene. Når du eksporterer til andre filformater vil slike muligheter forsvinne. Oppskrift Overføre til galleriet 1. Åpne galleriet (Verktøymenyen Galleri) og velg temaet der du vil kopiere inn ditt objekt. 2. Langklikk objektet til det blinker en gang (tar ca. 3 sekunder). Hold venstre museknapp nede hele tiden. 3. Dra objektet inn i galleriet. 3 a) Bruk et tomt dokument. b) Lag omtrent «den røde sola» under. c) Lag et tekstdokument. Sett inn figuren der via Galleriet. d) Lag en presentasjon. Sett inn figuren der via Galleriet. e) Lukk alle dokumentene uten å lagre. Side 286 av Figur D.34: Overføre figur til Galleriet. D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3

287 D.7.2. Eksportere til andre bildeformater Du kan eksportere bilder og tegninger til mange ulike bildeformater (dataspråk for beskrivelse av bilder). På den måten kan dine tegninger og figurer bli tilgjengelig også for andre programmer. De eksportformatene som er tilgjengelige, er Nettside, BMP, EMF, EPS, GIF, JPEG, MET, PBM, PCT, PGM, PNG, PPM, RAS, SVG, SVM, TIF, WMF, XPM (Se nærmere beskrivelse av de vanligste under). Velger du det første formatet, Nettside, blir du ledet gjennom en prosess ved hjelp av en veiviser. Resultatet av denne prosessen er en nettside, dvs. et dokument som kan leses av en nettleser og som kan publiseres på Internett. Filtype Beskrivelse og innstillinger ved eksporteringen GIF Graphics interchange format. Støtter 256 farger. Anbefalt for tegninger på Internett. Kan ha gjennomsiktig bakgrunn. JPG (JPEG) Joint photographic experiments group. Dette er det beste formatet for fotografier og andre skannede bilder. Bruk dette formatet dersom liten filstørrelse er viktig. Anbefalt format til bruk på Internett. PNG Portable network graphic. Dette formatet anbefales brukt på Internett, men det er ikke lesbart i alle nettlesere. SVG Scalable vector graphics. Vektorformatet er utmerket for å endre størrelse. Bildene blir lagret i XML-format. TIFF Tagged image file. Tapsfritt format, mye brukt av profesjonelle fotografer. Gir svært høy kvalitet og stor filstørrelse. Figur D.35: De vanligste bildeformatene. NB! Se først oppskrift neste side! a) Bruk dokumentet «Bildebehandling». b) Eksporter det ene bildet og bare det som GIF og som PNG. c) Lag et surt smilefjes med fargeovergang som inneholder noe rødt d) Eksporter denne figuren og bare den som GIF og som PNG.. e) Sett inn igjen alle figurene/bildene du har eksportert. Sammenlign med originalene. Hva finner du: f) Lagre dokumentet med «Eksporter». D.7. Gjenbruk av objekter Side 287 av 361

288 Oppskrift Eksportere figur (oppgaver forrige side!) Velg den figuren/figurdelen som du skal eksportere. Velg Fil-menyen Eksporter. Dialogvinduet Eksporter kommer opp. Bla deg fram til den mappa du vil lagre figuren i. Angi filnavn. Velg filtype (format) se tabellen på forrige side. Automatisk filetternavn anbefales sterkt (sikrere enn å skrive det selv). Hvis du bare ønsker å eksportere den markerte figuren/delen av figuren, må du hake av for Utvalg. Ellers får du med deg alle objektene på siden. Alternativet Utvalg er ikke tilgjengelig for filtypen Nettside. 9. Velg Eksporter. 10.For en del av eksportformatene vil der være ekstra innstillinger (avhengig av valgte format) å sette etter at du har klikket Eksporter Figur D.36: Eksportere figur til annet format. Side 288 av 361 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3 9

289 D.8. 3D objekter OpenOffice.org Draw gir deg mulighet til å lage flotte 3 dimensjonale objekter (3D). Du kan lage 3D objekter direkte, fra 2D eller rotere et 2D-objekt til 3D. Det er også mulig å flette 3D-objekter. Etterpå kan du kontrollere overflatens utseende samt endre størrelse og proporsjoner. 3D objekter flyttes og skaleres som 2D objekter. 3D objekter roteres noe annerledes enn 2D-objekter. D D objekter direkte Disse objekttypene er forhåndsdefinert: kube pyramide kule smultring sylinder skall kjegle halvkule Du kan lage disse objektene fra verktøylinja 3D-objekter. Etterpå kan du endre overflaten, størrelse og proporsjoner samt rotere og endre vinklene til 3D-objektet. 2 3 Py Sm Ha ra u lvk m lt r ul i d in e e g Sk l al 1. Vis verktøylinja 3D-objekter (via Vismenyen). 2. Velg ønsket 3D objekt i denne verktøylinja. 3. Tegn objektet i arbeidsområdet ved å klikke og holde venstre museknapp nede mens du drar ut figuren. Slipp deretter museknappen. I utgangspunktet får du en spesialutgave av objektet der f.eks. alle sidene er like lange. For å oppheve denne begrensningen, kan du holde Shift-tasten nede mens du drar ut objektet. Ku be Ku le Sy lin Kj der eg le Oppskrift Lage 3D-objekt direkte Figur D.37: 3D fra verktøylinja. a) Bruk et tomt tegnedokument. b) Lag alle åtte objektene du kan ut fra verktøylinja 3D-objekter. På annenhvert objekt holder du Shift-tasten nede mens du drar ut objektet for å unngå begrensninger i formen. c) Lagre dokumentet med navnet «3D-objekter». D.8. 3D objekter Side 289 av 361

290 D D objekter fra 2D Du kan lage 3D-objekter med 2D-objekter og 3D-effekter/innstillinger. Oppskrift Lage 3D-objekt fra 2D 1. Lag et 2D objekt. 2. Velg knappen 3D-effekt på/av til høyre i verktøylinja Tegning. 3. 2D-objektet omgjøres til 3D-objekt. 4. Verktøylinja 3D-innstillinger vises. Du kan nå endre 3D-objektet slik: a) Vipp opp (små steg) b) Vipp ned 2 c) Vipp til venstre 1 3 d) Vipp til høyre Vi p pp Vi til pp ve til ns hø tre yr e d op ne Fa rg e r Vi p Vi pp p ef fe k te r av /p å Dybde Retning Lyssettting Overflate Farge 3D e) f) g) h) i) 4 a) Bruk dokumentet «3Dobjekter». b) Sett inn ei tom side (Sett inn-menyen Lysbilde). c) Lag omtrent de tre figurene under. d) Lagre dokumentet. Dybde Retning Lyss etting Figur D.38: 3D-innstillinger. Side 290 av 361 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3 Ove rflate

291 D.8.3. Rotere 2D til 3D-objekter Du kan lage 3D-objekter ved å rotere et 2D-objekt om en akse. Som eksempel skal vi gjennomgå stegene for å lage en jo-jo. Oppskrift 2D-objekt roteres til 3D 1. Tegn en sirkelsektor (velg verktøylinja Tegning gruppen Enkle former knappen Sirkelsektor) Velg paien slik at de grønne hendlene vises. 3. Minske gapet på sektoren ved å dra det 1 gule punktet. 4. Roter objektet (se side 267) slik at gapet 5 er omtrent horisontalt. 5. Velg knappen I 3Ddreieobjekt i gruppen Effekter i verktøylinja 6 7 Tegning for å gjøre et 2D-objekt om til 3D ved å rotere det om en akse. 6. En akse legger seg loddrett i venstre kant av den valgte paien, samtidig med at paien 8 blir speilet om denne aksen. 7. Dra aksen litt til venstre slik at det blir Figur D.39: 2 roteres til 3D. et rom mellom de to symmetriske figurene. Dette gjøres for å få et hull i omdreiningslegemet, og er selvsagt ikke nødvendig dersom man ikke ønsker hull. 8. Velg en av paiene, og 3D-objektet blir laget. a) Bruk dokumentet «3D-objekter». Sett inn ei tom side. b) Lag en jo-jo. c) Lag ca. figuren til høyre. Bruk først knappen i verktøylinja Tegning for å lage kurven. Gjør den om til et 3D-dreieobjekt. d) Lagre dokumentet. D.8. 3D objekter Side 291 av 361

292 D.8.4. Flette 3D-objekter Du kan lage avanserte 3D-objekter ved å flette. Oppskrift Flette 3D-objekter 1. Lag de to 3D objektene som skal flettes. 2. Velg det objektet som skal vises fremst. Klipp ut dette (f.eks. Rediger2 menyen Klipp ut) Velg det objektet som skal vises i bakgrunnen. 4. Velg Endre-menyen Gå inn i gruppe (eventuelt høyreklikk...). 5 6 Eventuelle andre objekter på siden blir tonet ned. Du lager altså ei gruppe av de to 3-4 objektene som skal flettes. 5. Lim inn igjen det første Figur D.40: Flette 3D objekter. objektet. Dette kan være vanskelig å oppdage, men i dette tilfellet ser objektet ut som en diffus ring rundt kjegla. 6. Du er nå inne i gruppa og kan flytte et av objektene slik at de passer sammen. 7. For å komme ut av gruppa, kan du dobbeltklikke på et tomt sted på arket. 8. Nå oppfører de to flette objektene seg som ett objekt. 9. For å flytte det ene i forhold til det andre, kan du velge Endre-menyen Gå inn i gruppe (eventuelt høyreklikk...). a) Bruk dokumentet «3D-objekter». Sett inn ei tom side. b) Lag figurene til høyre: c) Lagre dokumentet. Side 292 av 361 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3

293 D.8.5. Overflatens utseende Du kan endre overflatens utseende på 3D-objekter enten på en enkel måte eller en avansert måte. D Enkel formatering Oppskrift Enkel formatering av overflaten 1. Velg objektet. 2. Verktøylinja Linje og fyll vises. 3. Du kan vise konturlinjene for 3D-objekter ved å velge Linjestil = Sammenhengende. Velger du i stedet Usynlig, vil objektet vises uten konturlinjer. 4. Du kan fjerne overflatefargen på et 3D-objekt ved å velge Usynlig i listeboksen for områdefyll. For at objektet da i det hele tatt skal kunne sees, må konturlinjene vises. Se ovenstående tips. 5. Du kan også bruke detaljert formatering, se side In ge n en dr in g 2 Fa rg eo ve rg an g L sa inje m st i m l= en he ng en de 4 5 Li O in nje Bi mrå ge fa ld d e e n rge (b = fy = ll ra bl nn å, ) Verktøylinja Linje og fyll. Figur D.41: Overflaten av 3D-objekter kan formateres med verktøylinja Linje og fyll samt via høyreklikk. a) Bruk dokumentet «3D-objekter». Sett inn ei tom side. b) Lag de fem kjeglene i figuren over med ulik overflate. c) Lagre dokumentet. D.8. 3D objekter Side 293 av 361

294 D Avansert formatering Der finnes en mengde egenskaper eller effekter å sette på 3D-objekter. Her kan nevnes belysning og skygge, avrundede eller rette kanter, farger og flere andre. Her vil vi peke på noen av mulighetene og hvilke verktøy som kan brukes for å sette slike egenskaper. Man lærer best ved å eksperimentere og prøve ut verktøyene selv. Oppskrift Avanserte egenskaper hos 3D-objekter 1 ri et i gg ng g r e le in re el n u g ria t m s g e s y y t o l k a e Sk M G Be Te r te a d el pp Ti ld O Høyreklikk objektet og velg 3D-effekter. 2. Dialogvinduet 3D-effekter kommer opp. 3. Du får fem hovedvalg: a) Geometri angir bl.a. hvor mange ruter du skal se på overflaten (forutsatt at strekene er satt på). 3c b) Skyggelegging c) Belysning: Her kan du angi lysfarge og plassering av lyskilden (dra kula). d) Teksturer e) Materiale: Her kan du velge ulike materialer på Figur D.42: Avanserte egenskaper til overflaten overflaten. av 3D-objektet. 4. Knappen Oppdater oppdaterer visningen i nedre del av dialogvinduet 3D-effekter. 5. Knappen Tildel oppdater visningen av objektet i dokumentet. a) Bruk dokumentet «3D-objekter». Sett inn ei tom side. b) Lag ei kule og vis strekene. Prøv de ulike avanserte teknikkene (oppskrift forrige side) for å formatere kula. Kanskje ikke alle teknikkene er tilgjengelige. c) Lagre dokumentet. Side 294 av 361 D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3

295 D.8.6. Rotere 3D-objekter 3D-objekter kan roteres som vanlige 2D-objekter. I tillegg de roteres slik at du kan velge hvilken retning du skal se de fra. Oppskrift Rotere 3D-objekt 1. Velg 3D-objektet. 2. I verktøylinja Tegning velger du 3 Bildeeffekter Roter. 3. Hvis du vil rotere 5a 1 vanlig, plasserer du musepekeren på et av de røde punktene 5b og drar dette. 4. Hvis du vil endre synsretningen til 4 objektet, flytter du den buede musepekeren 5c et stykke inn på objektet og drar derfra. 5. Her vises tre ulike 2 roteringer med ny synsvinkel: Figur D.43: Roter 3D-objektet for annen synsvinkel. a) Delvis nedenfra. b) Rett ovenfra. c) Delvis ovenfra. a) b) c) d) e) Bruk dokumentet «3D-objekter». Sett inn ei tom side. Lag ei kjegle. Lag tre kopier som du roter omtrent som vist i figuren over. Lag omtrent figurene til høyre: Lagre dokumentet. D.8. 3D objekter Side 295 av 361

296 D.9. Vedlegg - Forslag til kurs Rekkefølge Emne Teori 1 Oppstartfasen D.2 Oppstartfasen unntatt D.2.3 Innstillinger for Draw (D) Alle unntatt D.2.3 Innstillinger for Draw (D) 2 2D objekter og operasjoner Alt unntatt stoff merket Alle unntatt stoff merket 3 Flere objekter samtidig D.4 Flere objekter samtidig Alle 4 Oppstartfasen 2D objekter og operasjoner Flere objekter samtidig Alt tidligere stoff merket Alle tidligere oppgaver merket 5 Enkel Alt bildebehandling Alt 6 Tekst Alt Alt 7 3D objekter Alt Alt Tabell D.5: Forslag til kurs over 1-2 dager. De tre nederste emnene velges etter behov. Alfabetisk register for OOo Draw 2 D til 3 D D...262, 289 3D-dreieobjekt D-effekter...290, 294 3D-innstillinger D-objekter Avstand...264, 275 Belysning Bézierkurver Bilde Bildeeffekter Bildemodus Side 296 av 361 Bredde Bytte farge Del kurve Delobjekter Detaljutforming tekst Dybde Egne festepunkter Eksportere Endre farge Erstatte Farge...264, 290 Fargebalanse D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3

297 Fargeovergang Fargeplukker Festepunkter Filetternavn Filformater...286, 287 Filter Filtype Flette Forbindelseslinjer Fordeling...264, 275 Forvrenge objekter Galleriet Gamma Geometri GIF Gjenbruk Gjennomsiktighet...264, 278, 279, 280 Gjør om Gruppere Gråtone Gå inn i gruppe...273, 292 Gå ut av gruppe Halvkule Hjelpelinjer Hjørnepunkt Hjørneradius Innstillinger Jevn overgang JPG Justere Kjegle Knytte sammen Koble objekter Kontrast Kube Kule Kurve...262, 268 Linjal D.9. Vedlegg - Forslag til kurs Linjestil Loddrett...274, 275 Lukk bézier Lyssettting Lysstyrke Mangekant Markeringsrektangel Materiale Metafil Måleenhet Målestokk Objekttype Omformet Omforming Omriss Oppdater Overflate Overgangstoning Perspektiv Pilstil Plassere...263, 274 PNG Posisjon Pyramide Redigere punkter Retning Rotere Rotering Rutenett Sammenhengende Sett i sirkel Sett inn festepunkt Sett inn punkter Sidefeltet Sidelengs Siderute Skall Skravering Side 297 av 361

298 Skriv ut Skrå Skråstilt Skygge Skyggelegging Slett punkter Smultring Snu farger Steg Stiplet Størrelse Svart-hvitt-bilde Side 298 av 361 Sylinder Symmetrisk overgang Tekstanimasjon Tekstforankring Teksturer Tildel Typer Utvalg Vannmerke Vannrett...274, 275 Vipp D. Tegning med OpenOffice.org Draw 3

299 E. Presentasjon med OOo Impress 3 Av Bjørnar S. Pedersen Kapittel i boka

300 Innhold for OOo Impress E. Presentasjon med OOo Impress E.1. Innledning E.2. Vesentlige forskjeller fra MS PowerPoint E.3. Foredrag med presentasjon E.3.1. Generelt E.3.2. Et godt foredrag E.3.3. Elementene i en presentasjon E.4. Oppstart E.4.1. Ny presentasjon E.4.2. Hovedskjermbildet (brukergrensesnittet) E.5. Lysbilder E.5.1. Sett inn lysbilde E.5.2. Endre lysbildeoppsettet E.5.3. Lysbildeovergang E.5.4. Lysbildesortering E.6. Objekter E.6.1. Lister E.6.2. Diagram E.6.3. Tabeller E.6.4. Hyperlenker E.6.5. Video E.6.6. Lyd E.7. Tilpasset animasjon E.7.1. Legge til en tilpasset animasjon E.7.2. Endre eller fjerne en tilpasset animasjon E.7.3. Tidsrekkefølgen E.7.4. Punktanimasjon E.7.5. Objekt langs kurve E.8. Gjennomgående objekter og utseende E.8.1. Sentralstyre formateringene E.8.2. Gjennomgående informasjon E.9. Før og under framvisningen E.9.1. Krympe presentasjonen E.9.2. Notat/manuskript E.9.3. Støtteark til publikum Side 300 av 361 E. Presentasjon med OOo Impress 3

301 E.9.4. Tilpasset framvisning E.9.5. Innstillinger for lysbildeframvisningen E.9.6. Utskrift E.9.7. Under framvisningen E.10. Vedlegg E Eksempel på grunnkurs i OOo Impress E.1. Innledning Med OpenOffice.org Impress kan du lage svært gode presentasjoner. Presentasjonsprogrammer også OOo Impress er ganske enkle programmer, som er mye lettere å lære enn for eksempel videregående tekstbehandling og regneark. Målet med dette kapitlet er at du skal kunne lage gode presentasjoner på en effektiv måte. Vi forutsetter at du har lært det grunnleggende om OOo gjennom «Generell del» (det første kapitlet i boka). Her blir bare det spesielle for Impress forklart. Under «Foredrag med presentasjon» vises hvordan du bør planlegge for å framføre et godt foredrag og hvilke elementer som utgjør en presentasjon. I «Lysbilder» forklarer vi innsetting og administrasjon av lysbilder som er ryggraden i en presentasjon. «Objekter» viser hvilke objekter du kan sette inn i et lysbilde og hvilke operasjoner du kan gjøre på disse. I «Gjennomgående objekt og formateringer» finner du teknikker for å effektivisere og kvalitetssikre arbeidet ditt med presentasjoner. I «Før og under framvisningen» forklarer vi hva du kan og bør gjøre før framvisningen, samt de få alternativene du har mens du viser presentasjonen. Mesteparten av oppgavene handler om å lage en presentasjon om klimaendringer. Vi garanterer ikke at all informasjonen i den sammenhengen er korrekt. Merk at hvert emne behandles bare et sted, og da gjøres det ferdig der selv om det forutsetter teknikker som kommer senere i boka. Slike emner/oppgaver er merket med stjerne. Du bør hoppe over disse ved første gangs gjennomgåelse og gå tilbake etter å ha vært gjennom boka/heftet. I vedlegget er det vist et eksempel på kurs i OOo Impress. Du finner hele boka i digital versjon på E.1. Innledning Side 301 av 361

302 E.2. Vesentlige forskjeller fra MS PowerPoint Impress er veldig lik Microsoft PowerPoint til og med versjon 2003 av denne. Men det er noen forskjeller som kan fortstyrre deg mye hvis du ikke vet om de. Tabellen under viser de vesentligste forskjellene i vanlig bruk av Impress. Se også generelle forskjeller side 16. Forskjell Side uta 311 Lister 320 Tabeller 322 Objekt langs kurve 330 Tabell E.1: De antatt vesentligste forskjellene mellom OOo Impress og MS PowerPoint. Side 302 av 361 E. Presentasjon med OOo Impress 3

303 E.3. Foredrag med presentasjon E.3.1. Generelt Et foredrag med bare tale kan for mange være vanskelig å forstå. De fleste foredrag blir bedre ved å presentere budskapet slik at publikum kan motta det gjennom flere sanser særlig synssansen. Datateknologien har i mange år tilbudt programmer som kan synliggjøre viktige elementer i et foredrag. Disse programmene blir kalt presentasjonsprogram, og produktet kalles en presentasjon. En presentasjon vil som regel vises ved hjelp av en videokanon på et lerret (se bildet neste side). Her bruker vi programmet OOo Impress. Et annet presentasjonsprogram er MS PowerPoint. Men det koster penger, og programmet lagrer presentasjonene på en hemmelig måte som dermed hindrer at andre program kan åpne presentasjonene garantert feilfritt. E.3.2. Et godt foredrag Det er ditt ansvar å lage et godt foredrag og nå publikum med budskapet ditt. Husk f.eks. å trekke for gardinene så ikke dagslyset ødelegger presentasjonen! Andre råd for et godt foredrag: E Før foredraget Forbered deg godt ved å lage en god presentasjon med hjelp av presentasjonprogrammet. Bestem deg for et klart hovedbudskap. Grunngi påstandene dine med egne erfaringer, tall og statistikk, og ved å vise til andre kilder. Lag presentasjonen med stikkord, bilde, figurer og enkle diagram. Bruk gjerne hyperlenker til andre dokument og nettsider. Ikke legg inn for mange detaljer. Husk at du som foredragsholder i de fleste tilfeller vet langt mer enn publikummet ditt. Effekter bør brukes bare til å framheve spesielle forhold. I første omgang kan effekter virke flotte og imponerende, men i praksis kan de overskygge hovedbudskapet ditt. Lag enkle i stedet for kompliserte lysbilder. Ha noen ekstra lysbilder i bakhånd i tilfelle innspill fra publikum tar en annen retning enn planlagt. Sett på sted og dato slik at det ser ut som presentasjonen er spesiell for dette publikumet. Hold prøveforedrag for andre. Øv på tidsbruken. Skriv ut støtteark med miniatyrlysbilde som publikum kan notere på. E.3. Foredrag med presentasjon Side 303 av 361

304 - Kontroller at teknikken fungerer (en liten feil her vil spolere presentasjonen): Har PC'en nødvendig programvare for å vise presentasjonen? Går presentasjonen gjennom videokanonen og vises på lerretet? Dersom bildet blir rotete eller vises bare delvis på lerretet, kan årsaken være ulik oppløsning på PC'en og videokanonen. Hvis du bruker andre sin PC, pass på at denne har samme program og versjon som den du har laget presentasjonen med. Hvis du bruker din egen PC, bør du ha en kopi på en USB-brikke i tilfelle du får problem med PC'en. E Den store dagen Kom tidlig til lokalet og sjekk lysforhold, stoler, samarbeidet datamaskin videokanon, sikt for de som sitter bakerst, støy etc. I tillegg til lerretet bør du ha ei tavle/ flip-over slik at du kan skrive og tegne utenom presentasjonen. Bruk den eventuelle pausen før foredraget ditt til å kontrollere at alt er i orden. Ikke les fra manus. Det er bedre å forklare ut fra det du viser publikum. Hold øyekontakt med publikum. Skap gjerne dialog ved hjelp av spørsmål og svar (ikke forvent for mye her). Vær engasjert og vis at du virkelig er interessert i det du snakker om. Snakk klart og tydelig, og bruk pauser til å understreke viktige poeng. Hold deg til avtalt tid. Figur E.1: Foredrag med presentasjon. Side 304 av 361 E. Presentasjon med OOo Impress 3

305 E.3.3. Elementene i en presentasjon En presentasjon er bygd opp av en serie lysbilder. Overgangen mellom to lysbilder kalles lysbildeovergang. Et lysbilde kan bestå av ulike objekter som tekstboks, bilde, diagram, tabell, geometriske figurer, håndtegninger etc. Objektene i et lysbilde kan vises straks. Eller når du vil («tilpasset animasjon»). Presentasjon Lysbildeovergang Lysbilde 1 Objekter: - Tekstboks - Bilde - Diagram - Tabell - Figur - Video - Lyd - osv. Lysbildeovergang Lysbilde 2 For hvert objekt: Tilpasset animasjon Lysbildeovergang Hyperlenker til: - Nettsider - Regneark - Trykksaker - Video - osv. Figur E.2: Hovedelementene i en presentasjon. Figur E.3: Eksempel på lysbilde med to objekter: Tittel/overskrift og diagram. E.3. Foredrag med presentasjon Side 305 av 361

306 E.4. Oppstart Her ser vi på hvordan du oppretter en ny presentasjon, og deretter hva som vises på skjermen ved utvikling av presentasjonen (hovedskjermbildet). E.4.1. Ny presentasjon Oppskrift Oppretting av en ny presentasjon 1. Start OOo Impress (når et OOo-program kjører er det raskest å velge Filmenyen Ny Presentasjon). 2. Trinn 1 av 3 i Presentasjonsveiviseren vises. I trinn 1 kan du opprette den nye presentasjonen på to måter: a) Som en tom presentasjon. b) Fra mal (malen inneholder faste data og har et bestemt utseende). Det er en forutsetning at du valgte Tom presentasjon her. c) Velg Neste. 2 a b c Figur E.4: Trinn 1 av 3 i veiviseren for oppretting av ny presentasjon. 3. I trinn 2 er normalvalget bare Neste. Men du kan her oppgi om presentasjonen skal vises på annet enn skjerm. 4. I trinn 3 (se figur øverst på neste side) velger du: a) Lysbildeovergang (effekt og fart) for hele presentasjonen (denne overgangen kan endres senere, se side 315). b) Velg presentasjonstype. Med Standard er det ment manuell. Automatisk betyr at presentasjonen går automatisk. Dette kan du endre senere. c) Velg Lag for å lage den tomme presentasjonen. Fortsetter... Side 306 av 361 E. Presentasjon med OOo Impress 3

307 4 a b c Figur E.5: Trinn 3 av 3 i veiviseren oppretting av ny presentasjon. Se tekst forrige side. 5. Du får opp det første lysbildet og kan starte arbeidet med dette: 5 Figur E.6: Første lysbilde i presentasjonen. E.4. Oppstart Side 307 av 361

308 a) Opprett en ny presentasjon med følgende spesifikasjoner: - En tom presentasjon (ikke fra mal). - Visning på skjerm. - Lysbildeovergang der effekten er Avdekk mot høyre og farten er rask. - Presentasjonstype = Standard. - Lagre med dokumentnavn = «Min første presentasjon». - Lukk OOo Impress. b) Opprett en ny presentasjon med spesifikasjoner som i oppgaven over, med unntak av at presentasjonen skal kjøres automatisk. Lagre med dokumentnavn = «Automatisk presentasjon». E.4.2. Hovedskjermbildet (brukergrensesnittet) Hovedskjermbildet er delt i fem hoveddeler (se skissen under og figuren neste side): Menyen og verktøylinjer øverst. Lysbilderuta til venstre. Arbeidsflaten i midten. uta til høyre. Verktøylinja Tegning og Statuslinja nederst. Menyen og verktøylinjer Lysbilderuta Arbeidsflaten uta Verktøylinja Tegning pluss Statuslinja Tabell E.2: Skisse av hovedskjermbildet. Side 308 av 361 E. Presentasjon med OOo Impress 3

309 E.4. Oppstart Statuslinja Lysbilderuta viser en oversikt over lysbildene. Verktøylinja Tegning Her bygger du opp lysbildet med bilder, tekstbokser osv. + tilpassede animasjoner. Visningsmåter Verktøylinja Linje og fyll Verktøylinja Standard Menyen I uta vil en av disse fire oppgavene alltid være åpen. I denne vis ningen er alle klappet sammen for å gi oversikt. Figur E.7: Hovedskjermbildet i OOo Impress. Side 309 av 361

310 E Lysbilderuta Lysbilderuta viser lysbildene i miniatyr. Den passer til å: Velge lysbilde (ved å klikke på det). Gi lysbilde navn, slette eller kopiere det via høyreklikk. Oppskrift Administrasjon av lysbilderuta 3 2 Lysbilderuta 1. Skjule/vise Lysbilderuta med et klikk på den 1 prikka, loddrette streken i høyre kanten av Lysbilderuta. 2. Et klikk på krysset lukker 4 Lysbilderuta. 3. For å vise den igjen etter lukking må du velge Vismenyen Lysbilderute. 4. Bredden på Lysbilderuta kan du justere ved å dra skillelinja når musepekeren er ei dobbelpil. Figur E.8: Administrasjon av Lysbilderuta. 5. Lysbilderuta kan: a) Frigjøres ved å dra vinduet som lysbilderuta vises i. b) Deretter kan den festes igjen ved å holde Ctrl-tasten nede og dobbeltklikke i feltet under tittellinja i vinduet. a) Opprett en tom presentasjon ved å klikke direkte på knappen Lag i trinn 1 av presentasjonsveiviseren (side 306). b) Skjul (ikke lukk) Lysbilderuta via den prikka, loddrette streken. c) Vis igjen Lysbilderuta via den prikka, loddrette streken. d) Juster bredden ved å dra på skillelinja mellom Lysbilderuta og Arbeidsflaten. e) Lukk Lysbilderuta. f) Vis igjen Lysbilderuta. g) Lukk presentasjonen uten å lagre. Side 310 av 361 E. Presentasjon med OOo Impress 3

311 E uta Administrasjon av uta skjer for det meste på samme måte som for Lysbilderuta (se forrige side). Oppskrift Administrere uta 1. Skjule/vise uta med et klikk på den prikka, loddrette streken i venstre kant av uta. 2. Et klikk på krysset lukker uta. 3. For å vise den igjen etter lukking, må du velge Vis-menyen 3 ute. 4. Bredden på uta kan du justere ved å dra Vis-menyen (øvre del). skillelinja når musepekeren er ei dobbelpil. 5. uta kan: a) Frigjøres via Vis-menyen i uta. 2 b) Deretter kan den festes igjen via Vis-menyen i uta. uta bruker en mest til: 5a 5a Lysbildeoppsett (side 315). Lysbildeovergang (side 315). 1 Tabellutforming (side 322). Tilpasset animasjon (når og hvordan objekt skal komme inn i lysbildet) side a) Opprett en tom presentasjon ved å klikke direkte på Lagknappen i trinn 1 av Figur E.9: Administrasjon av uta. presentasjonsveiviseren. b) Skjul (ikke lukk) uta via den prikka, loddrette streken. c) Vis igjen uta via den prikka, loddrette streken. d) Juster bredden ved å dra på skillelinja mellom uta og Arbeidsflaten. e) Lukk uta. f) Vis igjen uta. g) Frigjør uta og plasser den omtrent midt i vinduet. h) Fest uta igjen. i) Lukk presentasjonen uten å lagre. E.4. Oppstart Side 311 av 361

312 E Arbeidsflaten Arbeidsflaten viser det valgte lysbildet. Oppskrift - Administrere Arbeidsflaten 1. Velg zoom ved å høyreklikke %-tallet i Statuslinja. Zoom til Hele siden gjør at du får se hele lysbildet. Når du arbeider med detaljer, kan det løne seg å zoome mye kanskje til 200 %. Du kan og zoome via Vis-menyen Skalering. 2. Loddrett og vannrett rulling. 3. Øke Arbeidsflaten ved å minske bredden til Lysbilderuta og uta. 4. Velg visningsmåter: Notat s. 335, Støtteark s. 336 og Lysbildesortering s Figur E.10: Administrasjon av Arbeidsflaten. a) b) c) d) e) Opprett en tom presentasjon. Zoom arbeidsflaten til 100 %. Bruk rullefeltene for å se alle hjørnene. Zoom den slik at du ser hele arbeidsflaten. Utvid arbeidsflaten med om lag en cm både til høyre og venstre. Lukk presentasjonen uten å lagre. Side 312 av 361 E. Presentasjon med OOo Impress 3

313 E Verktøylinjene Verktøylinjene er tidligere beskrevet generelt i punkt A.5.4.2, side 20. Følgende tillegg gjelder for Impress: 1. I verktøylinja Standard har knappene: a) Diagram (les mer på side 321). b) Vis rutenett (objekterer plasseres/feste i et rutenett). 2. Verktøylinja Egenskaper for tegneobjekter kalles nå Linje og fyll. 3. Verktøylinja Formatering kalles nå Tekstformatering - med følgende tillegg: a) Punktmerking på/av. Hvis skrivemerket står i b) Nivå opp/ned + Flytt opp/ned (les mer på side 320). tekst, vises verktøylinja c) Punktmerking og nummerering. Tekstformatering. Ellers 4. Verktøylinja Tegning er utvidet med: vises Linje og fyll. a) Linje som avslutter med pil. b) Forbindelselinje (mellom objekter via deres festepunkter). c) Punkter (for detaljendringer av kurver). d) Festepunkter (legge til festepunkter for forbindelseslinjer). 1a 2b a 4a 4b 3b 3c 4c 4d 4 Figur E.11: Verktøylinjene i OOo Impress. Knapper som avviker fra OOo generelt, er merket med avrundene rektangler. a) b) c) d) e) Opprett en tom presentasjon ved å klikke direkte på knappen Lag i trinn 1 av presentasjonsveiviseren (side 306). Vis bare de tre verktøylinjene Linje og fyll, Sirkler og ellipser samt Tegning. Du skal altså se tre verktøylinjer. Vis også verktøylinja Fargelinje. Vis bare verktøylinjene Standard, Tekstformatering og Tegning. Lukk presentasjon uten å lagre. E.4. Oppstart Side 313 av 361

314 E.5. Lysbilder Lysbildene utgjør ryggraden i presentasjonen (se punkt E.3.3, side 305). Et lysbilde inneholder objekter som bilde, tekst, diagram etc (se E.6 Objekt side 320. Aktuelle operasjoner på lysbilde er: Sette inn lysbilde, endre oppsettet, lysbildeovergang og lysbildesortering inkludert navnsetting. E.5.1. Sett inn lysbilde Oppskrift Sett inn lysbilde I Lysbilderuta merker du det lysbildet som det nye skal komme etter. Velg Sett inn-menyen Lysbilde. Lysbildet får navnet «Lysbilde nr.» og vises i Lysbilderuta. Velg et Oppsett (skjelett) som ligner mest mulig på det lysbildet du skal lage Figur E.12: Innsetting av nytt lysbilde. Side 314 av 361 E. Presentasjon med OOo Impress 3

315 E.5.2. Endre lysbildeoppsettet Hvis lysbildeoppsettet ikke passer til innholdet, bør du endre Oppsettet. Innholdet forsvinner ikke av den grunn. Oppskrift Endre lysbildeoppsettet Merk lysbildet i Lysbilderuta eller i visningen Lysbildesortering (side 318). 2. Velg Oppsett i uta. 3. Velg et oppsett som passer til lysbildeinnholdet. E.5.3. Lysbildeovergang Overgangen fra et lysbilde til et annet blir kalt Lysbildeovergang. En slik overgang består av overgangstype, fart og eventuelt lyd. Overgangen kan skje ved museklikk (når du kjører en presentasjon Figur E.13: Endre lysbildeoppsettet. manuelt) eller automatisk. Du kan også sette inn bakgrunnslyd for flere lysbilder. Oppskrift Lysbildeovergang Se figur neste side. 1. Velg det lysbildet du skal lage overgang til (ikke fra). Du kan merke flere lysbilder ved å holde Ctrl-tasten nede mens du klikker flere lysbilder. 2. Velg Lysbildeovergang i uta. Overlappende ut- og 3. Velg Effekt. inntoning av lysbilde får 4. Oppgi Fart. Du bør bruke fart = rask. en med lysbilde overgangen Ton jevn inn. 5. Oppgi Lyd. Som regel er Ingen lyd best. Men se Bakgrunnslyd side Oppgi hvordan du kommer til neste lysbilde (ved museklikk = manuelt). 7. Som regel er det best å bruke den samme lysbildeovergangen på alle lysbildene. 8. Du kan når som helst se lysbildeovergangen ved å velge Spill. 9. Du kan vise presentasjonen i vanlig framvisning ved å velge Lysbildeframvisning. E.5. Lysbilder Side 315 av 361

316 Figur E.14: Lysbildeovergang. Arbeidsflaten (i midten) er normalt mye større. Se tekst forrige side. Side 316 av 361 E. Presentasjon med OOo Impress 3

317 Oppskrift Bakgrunnslyd Bakgrunnslyd blir spilt fra det lysbildet den er satt inn i, og går til den er slutt eller en annen lyd overtar (for eksempel lyd i en tilpasset animasjon side 325). Bakgrunnslyden kan altså fortsette selv om du skifter lysbilde. 1. Velg lysbildet der lyden skal starte. 2. Velg Lysbildeovergang i uta. 3. Velg gjerne Annen lyd under Lysbildeovergang (pkt. 2 i figuren til høyre). 4. Velg lydfil (gjerne MP3). 5. Hvis lyden skal spilles om igjen når den er ferdig, velg du Spill i løkke til neste lyd Figur E.15: Bakgrunnslyd. a) Opprett en tom presentasjon ved å klikke direkte på knappen Lag i trinn 1 av presentasjonsveiviseren (se Figur E.37, side 339). b) Det første lysbildet skal ha Oppsett = Bare tittel. c) Skriv inn teksten «Klimaendringer» i tittelfeltet (tekstboksen øverst i lysbildet). d) Sett inn et lysbilde etter det første. Det skal inneholde ei punktliste. Velg Oppsett = Tittel, tekst. I tittelfeltet skriver du «Drivhuseffekten». Skriv inn punktene (mer om lister på side 320): Temperaturavvik Verkemåte Drivhusgasser a) Sett inn et lysbilde som nr. 3 i presentasjonen. Velg Oppsett = Tittel, diagram. Du bør ikke prøve å lage diagram nå. I tittelfeltet skriver du «Temperaturavvik». b) Oppgi at alle lysbildeovergangene i presentasjonen skal være Hjul med klokka, 8 eiker og rask. Oppgavene fortsetter på neste side... b-c d e Figur E.16: De tre første lysbildene. E.5. Lysbilder Side 317 av 361

318 c) Velg det først lysbildet ved å klikke på det i Lysbilderuta. Vis presentasjonen for å kontrollere at lysbildeovergangene ble riktige (Lysbildeframvisning-menyen Lysbildeframvisning. d) Oppgi at lysbildeovergangen fra det første til det andre bildet skal ha Effekt = Tørk mot høyre. Fart = middels. e) Vis igjen presentasjonen og sjekk at lysbildeovergangene ble ulike som oppgitt i oppgavene her. f) Sett inn melodien «Melodi1.mp3» som bakgrunnslyd for hele presentasjonen altså fra det første lysbildet. g) Lagre presentasjonen med navnet «Klimaendringer». E.5.4. Lysbildesortering Visningsmåten Lysbildesortering egner seg til å: Flytte lysbilde. Endre lysbildenavn, slette, kopiere og skjule/vise. E Flytte lysbilde Oppskrift 1. Velg visningsmåten Lysbildesortering. 2. Velg lysbildet som skal flyttes. 3. Dra lysbildet til ønsket posisjon (vist med tykk, svart, loddrett strek) Figur E.17: Flytte lysbilde via Lysbildesortering. Side 318 av 361 E. Presentasjon med OOo Impress 3

319 E Endre navn, slette, kopiere og skjule/vise Oppskrift 1. Velg visningsmåten Lysbildesortering Høyreklikk på ønsket lysbilde, og du får opp en hurtigmeny der de viktigste operasjonene er: a) Velg Slett lysbilde for å slette hele a lysbildet inkludert objekta. b b) Endre navn: I utgangspunktet får lysbildene fortløpende navn etter hvert 2 som de blir sette inn: Lysbilde 1, Lysbilde 2 osv. Det er en fordel med loc giske lysbildenavn som forteller hva lysbildet inneholder. Nyttig om du for d eksempel under en presentasjon skal hoppe til et annet bilde enn det neste Figur E.18: Hurtigmenyen på lysbilde (se punkt E.9.7). i visningen Lysbildesortering. c) Skjul/vise lysbildet: Med denne kan du skjule et lysbilde fra framvisningen uten å slette. Et skjult lysbilde er oppgitt med skråstrek over lysbildenummeret (i figuren over er lysbilde nr. 6 skjult). Et skjult lysbilde kan vises igjen senere. d) Velg Kopier for å kopiere hele lysbildet inkludert objektene. Lysbildet kan så limes inn også i andre presentasjoner. a) b) c) d) e) f) g) h) i) Åpne presentasjonen «Klimaendringer». Gi lysbilde nr. 2 navnet «Punktliste». Gi det siste lysbildet navnet «Diagram». Flytt det siste lysbildet fremst. Kopier det fremste lysbildet og plasser kopien lengst bak. Slett det fremste lysbildet. Vis presentasjonen (F5) fra det første lysbildet. Lysbilderuta i presentasjonen skal se omtrent ut som figureover: Lagre og lukk presentasjonen. E.5. Lysbilder Side 319 av 361

320 E.6. Objekter Se A.8 Grafiske objekter, side 45 som bilde, skriftforming, enkle strektegninger og bildesamling (clipart). Hyperlenker er også forklart i Generell del (A.12 Hyperlenker, side 82). Se veiledning Draw på nettet (http://www.kursing.no/oo/draw_impress.pdf) for blant annet operasjoner på flere objekter (gruppering, plassering etc.), forbindelseslinjer, organisasjonskart og mer avanserte tegninger. Her ser vi på objekter som er spesielle i Impress: Kapping av bilder, fargeendring, lister, diagram, tabeller, video og lyd. E.6.1. Lister Lister kan være en fin måte å presentere oversikter på. Du kan bruke mange ulike typer punkter eller nummereringer. I tillegg kan du bruke flere nivåer. Det lønner seg å velge et lysbildeoppsett som gir liste automatisk. Innholdet bør som ellers skrives inn før en arbeider med utseende (formateringene). Du kan bytte rekkefølge og nivå på en svært effektiv og sikker måte. Ei liste kan animeres slik at lista blir present punktvis (se ed side 329). /n d Oppskrift - Lage liste 1. Start helst med et nytt lysbilde. 2. Velg et lysbildeoppsett som inneholder punkter (her Tittel, tekst). Du kan også velge punkter i to spalter (oppsettet under). 3. Skriv inn punktene adskilt med avsnittskift (linjeskift). 4. Hvis det skal være underpunkter: a) Merk punktet og b) forskyv med knappen Ett nivå ned. 5. Du kan flytte punkter opp og ned med knappene Flytt opp og Flytt ned. 6. Hvis du vil skifte punkttegn: Side 320 av 361 tn Et ivå 4b op p ytt Fl p op e /n 5 3 4a Figur E.19: Lage liste. E. Presentasjon med OOo Impress 3 2

321 a) Gjennomgående i presentasjonen: Du bør gjøre det i bakgrunnen (se side 331) slik at du gjør endringene bare et sted mens resultatet kommer fram i alle lister i hele presentasjonen. b) I bare ei liste: Du merker lista og velg Format-menyen Punkt og nummerering fanen Punkttegn eller Bilde. Hvis du angrer på de nye punkttegnene, kan du tilbakestille med Format-menyen Standarformatering. a) Bruk presentasjonen "Klimaendringer". b) Velg lysbildet Punktliste. c) Utvid lista slik at den blir som i figuren til høyre. Enn så lenge trenger du ikke å senke tallene i de kjemiske formlene. Pass på at de kjemiske formlene kommer på nivå 2. d) Flytt punktet Politikk til over Karbonets kretsløp. e) Flytt det ned igjen (uten å angre). f) Bytt rekkefølge på de to drivhusgassene som er nevnt. g) Lagre presentasjonen. E.6.2. Diagram Oppskrift Kopiere diagram fra regneark til presentasjon Bruk av SMS Antall Diagram gir ofte et raskt og godt bilde av et datamateriale. Dette er spesielt viktig i en presentasjon. Du kan lage diagram i presentasjonen på to måter: 1. Lage diagrammet direkte i presentasjonen via et lysbilde med Oppsett = Tittel, diagram. 2. Lage diagrammet i regneark (OOo Calc) og kopiere det til presentasjonen mars februar januar Per Line Hans Eva Det er enklest å lage diagrammet i Figur E.20: Eksempel på stablet regneark og kopiere det til kolonnediagram. presentasjonen. 1. Lag diagrammet i regneark (C.8 Diagram, side 233). 2. Velg diagrammet og deretter Kopier (i Calc). 3. Velg det lysbildet diagrammet skal inn på (i Impress). 4. Velg Lim inn. E.6. Objekter Side 321 av 361

322 E.6.3. Tabeller Strukturert informasjon kan med fordel presenteres i tabeller. Oppskrift Opprette tabell med utseende 1. Under velger du Tabellutforming. 2. Velg en Stil. 3. Dialogvinduet Sett inn tabell vises. a) Velg hvor mange kolonner og rader tabellen skal ha. b) Bekreft med OK. 4. Skriv inn innholdet. 5. Velg alternativ for utseende. 3 a 1 4 b Figur E.21: Oppretting av tabell med utseende. Oppskrift - Endre tabellen Det er ingen tabellmeny i Impress. Du kan bruke verktøylinja Tabell (se B.5.5 Verktøy for tabellarbeid, side 116) eller høyreklikk på tabellkanten. Kolonnebredde: Se B Kolonnebredde, side 121. Bruke Tabellutforming som vist i figuren over. Side 322 av 361 E. Presentasjon med OOo Impress 3

323 a) Bruk presentasjonen «Klimaendringer». b) Sett inn et lysbilde bakerst med tabell. Gi lysbildet navnet «Gasser før og nå». c) I tittelfeltet (den øverste tekstboksen) skriver du «Drivhusgasser før og nå». d) Lag tabellen som vist til Figur E.22: Tabell med senket skrift i formler og høyre. Formater tallene i de midtstilt innhold både vannrett og loddrett. kjemiske formlene slik at de blir senket (via Format-menyen Tegn Posisjon Senket skrift). e) Lagre presentasjonen. E.6.4. Hyperlenker Du kan med fordel trekke inn andre dokument i presentasjonen. For eksempel kan det passe å ta opp et budsjett i regneark der du kan endre tall, nettsider kan vises oppdatert i nettleseren, fine publikasjoner i PDF vises best i Adobe Reader osv. Presentasjonen blir da mer levende og ekte enn om all Regnear Nettside PDF-dokument informasjon ligger i lysbilk dene. Ulempen er at du må passe Presentasjonen på at alle steder som du lenker til, er tilgjengelig under presentasjonen. For eksempel kan nettsider det er lenke Tekstdokument Punkt i tekstdokument til, være utilgjengelig når du trenger de. En god løsning da Figur E.23: Presentasjonen brukes som er å ha en kopi av nettsidene grunnstamme med hyperlenker til andre dokument og nettsider. i presentasjonen, og legge inn lenker fra disse kopisidene til de ekte nettsidene. Den beste måten å gå til andre dokument og nettsider, er ved hjelp av hyperlenke (figuren over). Frapunktet inneholder adressen til tilpunktet. Et klikk på frapunktet vil vise deg til tilpunktet om det altså er tilgjengelig. Hyperlenker er forklart i A.12 Hyperlenker side 82. a) Bruk presentasjonen «Klimaendringer». b) Velg lysbilde nr. 1. Lag ei hyperlenke fra tittelen til dokumentet «Klimaendringer Wikipedia.odt». E.6. Objekter Side 323 av 361

324 c) Velg lysbildet Punktliste. d) Lag ei hyperlenke fra punktet «Politikk» til nettsida «http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/klima.html?id=1307». e) Lag ei hyperlenke fra «Virkemåte» til videoen «Video». f) Lag ei hyperlenke fra punktet «I Norge» (må lages) til overskrifta «Konsekvenser for Norge» i dokumentet «Klimaendringer Wikipedia.odt». g) Kjør presentasjonen og test alle hyperlenkene. h) Lagre og lukk presentasjonen. E.6.5. Video Du kan sette inn video på to måter: Direkte i presentasjonen. Som egen fil med hyperlenke fra presentasjonen. Den vises i eget videoprogram over presentasjonen. Video direkte i presentasjonen Hvis Impress ikke støtter videoformatet, må du bruke hyperlenke. Tilpasset animasjon virker ikke på videoer. Altså vil avspilling av video starte straks lysbildet med video vises. Størrelsen på videovinduet kan ikke økes utover originalen. 1. Velg Sett inn-menyen Video og lyd. 2. Finn ønsket video og sett inn denne. E.6.6. Lyd Du kan sette inn lyd på tre måter: Som et lydobjekt i et lysbilde. Som egen fil med hyperlenke dit. Lyden vil da bli spilt av når du klikker på teksten/bildet med hyperlenken. Som bakgrunnslyd over flere lysbilde (se side 317). Lyd direkte i presentasjonen Hvis Impress ikke støtter lydformatet, må du bruke hyperlenke. Tilpasset animasjon fungerer ikke på lydobjekt. Altså vil avspilling av lyden starte straks lysbildet med lyd vises. Impress kan støtte MP3 via Java og egen MP3-plugin. 1. Velg Sett inn-menyen Video og lyd. 2. Finn ønsket lydfil og sett inn denne. a) Bruk presentasjonen «Klimaendringer». b) Sett inn et lysbilde lengst bak med oppsett = Bare tittel. Side 324 av 361 c) d) e) f) Sett inn videoen «Video». Sett inn lydfilen «Melodi2.wma». Kjør presentasjonen. Lagre og lukk presentasjonen. E. Presentasjon med OOo Impress 3

325 E.7. Tilpasset animasjon Du kan tildele et objekt en eller flere tilpassede animasjoner for å bestemme når og hvordan objektet skal komme inn i lysbildet, hvordan det flytter seg i lysbildet og hvordan det eventuelt skal ut av lysbildet. En tilpasset animasjon er satt sammen av fire elementer: Effekt, fart, retning og lyd. Hvis objektet ikke blir tildelt noen animasjon, vises det straks lysbildet blir vist altså uten forsinkelse. Tilpassede animasjoner skaper liv i presentasjonen og kan gjøre den spennende å følge, men spør deg selv om det fører til at budskapet kommer bedre fram. Du kan legge til, endre og fjerne en tilpasset animasjon. Når flere objekt i samme lysbildet er tildelt tilpasset animasjon, kan tidsrekkefølgen mellom animasjonene endres. Punktanimasjon er forklart på side 329. E.7.1. Legge til en tilpasset animasjon Oppskrift Legge til en tilpasset animasjon Se figur neste side. NB! Effekten «Blink en gang» fører til at objektet 1. Velg objekt. forsvinner fra visningen 2. Velg Tilpasset animasjon i uta. straks etter blinket. 3. Velg knappen Legg til. 4. Du får opp vinduet Tilpasset animasjon: a) I fanen Åpning angir du hvordan objektet skal komme inn i lysbildet (Effekt). Velg mellom mange alternativ - gruppert i Enkle, Spennende, Moderate og Spesielle. b) Du kan også velge effekter for Framheving, Avslutning og Bevegelser. (For bevegelse langs en kurve se E.7.5 Objekt langs kurve side 330.) c) Bekreft med OK. Vinduet blir lukket. 5. Her oppgir du hva som starter animasjonen (det normale er ved museklikk). 6. Du kan velge Retning. Som regel er det best at objektet kommer inn fra den siden det skal plasseres i lysbildet. 7. Lyd velger du fra Effektvalg: a) Velg fanen Effekt. b) Her kan du velge Ingen lyd, en lyd fra et utvalg eller annen lyd (f.eks. lastet ned fra nettet). c) Bekreft med OK. 8. Her velger du Fart. Rask er som regel best. 9. Når flere objekt i samme lysbilde skal animeres, oppgi tidsrekkefølgen her. Se detaljer på side 328. E.7. Tilpasset animasjon Side 325 av 361

326 4 a b c a 9 b c Figur E.24: Tilpasset animasjon. Se oppskrift forrige side. Side 326 av 361 E. Presentasjon med OOo Impress 3

327 E.7.2. Endre eller fjerne en tilpasset animasjon Det er mulig å endre eller fjerne en animasjon. Hvis du vil at objektet skal vises straks lysbildet vises, må objektet ikke ha noen animasjon. Du kan også komme til å legge inn flere animasjoner på samme objektet. Det er sjelden lurt. Da må du fjerne de(n) du ikke vil ha. Oppskrift Endre eller fjerne en tilpasset animasjon a) Velg animasjonen i uta. b) Hvis du skal endre, velger du Endre og gjør så endringene. c) Hvis du skal fjerne en animasjon, velger du Fjern. a) Bruk presentasjonen «Klimaendringer». b) Velg lysbilde nr. 1. c) Merk bildet og legg til en tilpasset animasjon på bilde. Velg Effekt = Kile og Fart = Rask. d) Kjør presentasjonen og avbryt etter det første lysbildet. e) Endre (ikke Legg til) den tilpassede animasjonen til Effekt = Persienner. f) Velg Retning = Vannrett. g) Fjern den tilpassede animasjonen i bildet. h) Kjør presentasjonen og avbryt etter det første lysbildet. i) Merk bildet igjen og legg til en tilpasset animasjon på bilde. Velg Effekt = Sjakkbrett og Retning = Ned. j) Eksperimenter med ulike effekter. k) Lagre og lukk presentasjonen Figur E.25: Endre/fjerne en tilpasset animasjon. E.7. Tilpasset animasjon Side 327 av 361

328 E.7.3. Tidsrekkefølgen Når flere objekter i det samme lysbildet har fått tilpassede animasjoner, må du bestemme i hvilken rekkefølge disse objektene skal komme inn i lysbildet. Oppskrift Styre tidsrekkefølga 1. Utvid Tilpasset animasjon i uta. 2. I den nedre delen vises animasjonene for valgte lysbilde i rekkefølge. Den øverste blir vist først. Velg den animasjonen du vil endre rekkefølgen på. 3. Velg pil opp eller ned Figur E.26: Endring av rekkefølgen objektene kommer inn i lysbildet på. a) Bruk presentasjonen «Klimaendringer». b) Velg lysbildet «Mer nedbør?». c) Sørg for at begge bildene har en tilpasset animasjon. d) Sørg for at det store bildet vises først. Prøvekjør! e) Kjør presentasjonen på dette lysbildet. f) Sørg for at det lille bildet vises først. Prøvekjør! g) Kjør presentasjonen på dette lysbildet. h) Legg til en tilpasset animasjon på tittelen (tekstboksen). i) Sørg for at denne kommer først ved framvisning. Kontroller at rekkefølgen er riktig og eventuelt juster den. j) Lagre og lukk presentasjonen. Side 328 av 361 E. Presentasjon med OOo Impress 3

329 E.7.4. Punktanimasjon Du kan la hele lista komme inn på en gang, eller punkt for punkt (punktanimasjon). Oppskrift - Punktanimasjon 1. Velg tekstboksen med lista. 2. Hvis tekstboksen ikke har en tilpasset animasjon, må du legge til en (side 325). 3. Velg deretter Effektvalg. 4. Dialogvinduet Effektvalg vises. a) Velg fanen Tekstanimasjon. b) Velg haken for Gruppetekst. c) Velg verdi: Som et objekt: Hele tekstboksen kommer inn animert. Alle avsnitt på en gang: Hele tekstboksen kommer inn animert. Ved avsnitt på første nivå: Hovedpunktene (inkludert underpunkt) kommer inn hver for seg. Ved avsnitt på andre nivå: Hovedpunkt og underpunkt kommer inn hver for seg. d) Bekreft med OK. 5. Du kan ikke endre en punktanimasjon. I så fall må du først slette effekten og legge den inn på nytt. 1 4 a 2 b c 3 d Figur E.27: Animasjon av punkt. E.7. Tilpasset animasjon Side 329 av 361

330 Bruk presentasjonen «Klimaendringer». Velg lysbildet «Punktliste». Sørg for at hele punktlista kommer inn ved museklikk (velg effekt selv i den tilpassede animasjonen). Animer lista slik at punktene på nivå en kommer inn ved museklikk. Da skal hele punktet Drivhusgasser komme inn med underpunkt. Animer lista slik at punktene også på nivå to kommer inn ved museklikk. Da skal alle punkta også underpunkt - komme inn hver for seg ved museklikk. Lagre og lukk presentasjonen. E.7.5. Objekt langs kurve Du kan få et objekt til å flytte seg langs en kurve. Det kan f.eks. brukes til animere et tog som kjører på jernbanen (kart med kurve for selve jernbanen). Oppskrift Flygende objekt Velg objektet Velg Tilpasset 5b animasjon og Legg til. 3. Velg Bevegelse og 3 kurve. Farten bør være (svært) 5 c langsom. 4. Tegn kurven a objektet skal bevege seg Figur E.28: Objekt langs kurve. langs. 5. Denne kurven kan glattes ut via verktøylinja Rediger punkt: a) Knappen Rediger punkt må være aktiv (lyst opp). b) Velg punktet du vil glatte ut. c) Velg knappen Jevn overgang. 1. Bruk presentasjonen «Klimaendringer». 2. Sett inn et lysbilde lengst bak med Oppsett = Bare tittel. Tittel = «Bane best?». 3. Sett inn bildene «Bergensbanen.gif» og «Tog.png». Animer at toget går fra Oslo til Bergen. Glatt ut kurven (jernbanen) i de verste hakkene og sett på toglyd. 4. Lagre og lukk presentasjonen. Side 330 av 361 E. Presentasjon med OOo Impress 3

331 E.8. Gjennomgående objekter og utseende For å effektivisere arbeidet og kvalitetssikre presentasjonen bør du: Sentralstyre formateringene (i stedet for å fikle med detaljer i hvert objekt og lysbilde). Sette inn gjennomgående informasjon et sted, som vises i alle lysbildene. Begge metodene utnytter et bakgrunnslysbilde. E.8.1. Sentralstyre formateringene De fleste formaterer teksten direkte i hvert enkeltobjekt/lysbilde. Det skaper både mye unødig arbeid, og risiko for ulike formateringer på samme type tekst. Det er bedre å sentralstyre formateringene. Oppskrift Sentralstyre formateringene 1. Velg Vis-menyen 2 Bakgrunn Hovedutforming for lysbilde. 4a 2. Dialogvinduet 5 Hovedutforming for 4a lysbilde vises. Det du gjør her vil vises på alle lysbildene Endre sidebakgrunnen via Format-menyen Side. Dialogvinduet 3 Sideoppsett vises: a) Velg fanen Bakgrunn. b) Oppgi Fyll (farge, fargeovergang, bilde). 3 c) Oppgi verdi. a d) Bekreft med OK. 4. Endre tekstformateringa slik: b a) Klikk i ønsket tekstnivå. b) Endre formateringene med verktøylinja Formatering eller Format-menyen c Tegn/Avsnitt. 5. Bakgrunnsobjekt som f.eks. en logo kan også settes inn her (detaljer side 332). 6. For å gå tilbake til normalvisning, gå til Lukk hovedutformingsvisning. Eller velg Vis-menyen Normal. Figur E.29: Sentralstyring av tekst- og sideformateringene. E.8. Gjennomgående objekter og utseende Side 331 av 361

332 E.8.2. Gjennomgående informasjon Bakgrunnsinformasjon som logo, bakgrunnsbilde, dato, bunntekst og lysbildenummer gjør det enklere å holde oversikt og orden på lysbildene både under utvikling av presentasjonen, og under framvisningen. Figur E.30: Eksempel på bakgrunnsinformasjon i lysbildene. Fra venstre logo, dato, bunntekst og lysbildenummer. Oppskrift Sette inn logo og/eller bakgrunnsbilde 1. Velg Vis-menyen Bakgrunn Hovedutforming for lysbilde. 2. Dialogvinduet Hovedutforming for lysbilde vises. Det du gjør her vil vises på alle lysbildene så lenge du ikke legger objekter over bakgrunnsinformasjonen: a) Logo settes inn som et bilde: Sett inn-menyen Bilde Fra fil. Du kan gjøre farger gjennomsiktig (punkt D.5.3, side 280). b) Eventuelt bakgrunnsbilde setter en også 2 inn som bilde: Sett inn-menyen Bilde a Fra fil. Dette bør være uten sterke Figur E.31: Logo satt inn øverst til høyre. farger og kontraster. 3. Lukk hovedutformingsvisning. Oppskrift Sette inn dato, bunntekst og lysbildenummer Se figur neste side. 1. Velg Vis-menyen Topp- og bunntekst. 2. Dialogvinduet Topptekst og bunntekst vises. a) Velg fanen Lysbilde. b) Her kan du sette inn dato og klokkeslett. Du kan velge fast eller variabel dato, dato- og tidsformatet og språk. c) Sett på og skriv inn eventuell bunntekst. d) Velg Lysbildenummer på/av (om lysbildenummeret skal vises eller ikke). e) Mange vil at lysbildenummer ikke vises på det første bildet. f) Velg helst Bruk på alle lysbilder. Vinduet lukkes. g) Her vises plasseringene / tekstboksene for dato, bunntekst og lysbildenummer. Du kan endre plasseringene via Vis-menyen Bakgrunn Hovedutforming for lysbilde. Side 332 av 361 E. Presentasjon med OOo Impress 3

333 2 a f b c d e g Figur E.32: Innsetting av bakgrunnsinformasjon. Oppskriften starter på forrige side. a) b) c) d) e) f) Bruk presentasjonen "Klimaendringer". Formater overskriftene på høyeste nivå til grønn farge og størrelse 50. Bruk fargeovergangen Kvadratisk/gulhvit som bakgrunn på alle sidene. Sett inn følgende elementer så det vises i alle lysbildene: Dato og klokkeslett (variabel), bunnteksten = "Klimaendringer" og lysbildenummer. Ikke vis denne informasjonen på det første lysbildet. Sett inn logoen «Igloo.gif» i nedre venstre hjørne. Hvis den dekker over annen bakgrunnsinformasjon, må du flytte på logoen. La den hvite fargen i logoen være gjennomsiktig (punkt D.5.3, side 280). E.8. Gjennomgående objekter og utseende Side 333 av 361

334 E.9. Før og under framvisningen Før framvisningen kan og bør du gjøre en del viktige tilpassinger: Vurdere å krympe presentasjonen Lag notat for din egen del men ikke les opp fra disse under framføringen. Utarbeid støtteark til publikum. Tilpass presentasjonen til publikum. Pass på innstillinger for lysbildeframvisningen. Hvis teknikken skulle svikte, er det en stor fordel å ha utskrift på lysark som kan brukes på overhead-prosjektor. E.9.1. Krympe presentasjonen Dersom du bruker mange bilder, kan presentasjonen bli så stor at fila blir uhåndterlig. Du kan bl.a. oppleve store forsinkelser ved kjøring av presentasjonen. Løsningen er å krympe fila. Krymping er ikke en del av OOo-pakken, men kan laste ned en programutvidelse for krymping (side 87) Før krymping Etter krymping Figur E.33: Tilleggsprogrammet "Krymp presentasjon" kan krympe store presentasjoner til 10% av originalen. Side 334 av 361 E. Presentasjon med OOo Impress 3

335 E.9.2. Notat/manuskript Når du holder foredraget, er det best om du klarer deg uten manuskript. Innholdet i lysbildene bør gi deg nok hjelp. Husk at en presentasjon alltid blir svekket om du er avhengig av manuskript. Hvis du likevel trenger manuskript, kan du lage dette for hvert enkelt lysbilde og skrive de ut på forhånd. Bare du vil se disse utskriftene. Publikum ser bare presentasjonen. Oppskrift Notat/manuskript for lysbilde Velg Visningsmåten Notater. 2. Plasser skrivemerket i ramma for notater og skriv teksten. 3. For å holde fram arbeidet med lysbildene, velger du Normal. På side 341 er det forklart hvordan du skriver ut notatene. Figur E.34: Innskriving av notat. a) Bruk presentasjonen "Klimaendringer". b) Skriv inn «Nevn også drivhusgassene KFK» som notat til lysbilde med punktlista. c) Skriv ut lysbilde nr. med notat på (punkt E.9.6, side 341). E.9. Før og under framvisningen Side 335 av 361

336 E.9.3. Støtteark til publikum Støtteark er ark med flere miniatyrbilde på hvert ark (se figuren til høyre og venstre delen av figuren under). Det kan være en fordel for publikum å få slike utdelt før foredraget, slik at de kan notere på rett plass. Oppskrift - Endre oppsett på støtteark: 1. Velg visningsmåten Figur E.35: Eksempel på støtteark. Støtteark. 2. Velg Oppsett i uta. 3. Velg et oppsett, for eksempel seks lysbilder per side Figur E.36: Oppsett for støtteark til publikum. På side 341 er det forklart hvordan du skriver ut støttearkene. a) Bruk presentasjonen "Klimaendringer". b) Skriv ut støtteark med fire lysbilder på hver side. Side 336 av 361 E. Presentasjon med OOo Impress 3

337 E.9.4. Tilpasset framvisning Presentasjonen skal gjerne brukes til ulike publikum. En gang kan det være politikere, en annen gang foreldre, tilsatte osv. Ikke alle lysbildene bør vises for alle, og lysbilderekkefølgen kan variere. Du bør altså tilpasse presentasjonen ut fra publikum. Flere metoder kan brukes: 1. Kopiere hele presentasjonen så du har ei fil per publikumstype. Så tilpasser du hver enkelt fil. 2. Tilpasning etter hvert: Ikke kopiere presentasjonen, men skjule/vise lysbilde (side 319) og endre rekkefølge (side 319) etter som det passer den aktuelle målgruppa. 3. Tilpassede framvisninger. Et grunnprinsipp i bruk Metode 1 (flere filer) gjør at du kan få problem med å oppdatere informasjon/lysbilde. Lysbildet som skal endres av data er at hver opplysning/dataverdi bør er kanskje i flere filer, og det kan være vanskelig å ha lagres bare et sted. Det oversikt. I verste fall risikerer du feilinformasjon til sparer tid ved opp publikum, og i tillegg får du unødig ekstraarbeid med å datering, og sikrer oppdatere flere steder. På den andre sida er metoden datakvaliteten. enkel, gir stor fleksibilitet og du unngår kanskje rot under presentasjonen. Denne metoden kan egne seg der du har bare et par varianter av presentasjonen. Metode 2 (tilpassing etter hvert) tar vare på prinsippet om at en dataverdi skal lagres bare et sted. Men det kan bli mye arbeid med tilpassinger før hver presentasjon. Metode 3 (tilpasset framvisninger ) er enkel, effektiv og Skal samme tar vare på prinsippet om at en dataverdi bør lagres bare presentasjonen vises i en stad. Tilpassede lysbildeframvisninger gjør at en mange varianter? Her er dataverdi (her et lysbilde) kan finnes bare et sted. For den optimale løsningen eksempel kan lysbildene 1, 3, 6, 2 og 14 (i nevnte som sikrer korrekt rekkefølge) utgjøre framvisningen for kundene, mens informasjon med et lysbildene 4, 1, 9 og 2 er framvisningen for politikere. En minimum av tidsbruk. endring av lysbilde 2 gjør du da bare på et sted, men virkningen kommer til syne i alle framvisningene som inneholder dette lysbildet. Når du lager en tilpasset lysbildeframvisning, er det bare de lysbildene du tar med i utvalget, som blir vist. Du kan ha flere tilpassede framvisninger i samme presentasjon, og på den måten tilpasse en presentasjon til flere sammenhenger/publikum. E.9. Før og under framvisningen Side 337 av 361

338 Oppskrift - Lage og vise en tilpasset lysbildeframvisning Se figur neste side. 1. Velg Lysbildeframvisning-menyen - Tilpasset lysbildeframvisning. 2. Lag ny ved å klikke på Ny. 3. Du får opp dialogvinduet Lag tilpasset lysbildeframvisning. a) Gi den tilpassede framvisningen et navn. b) Velg hvilke lysbilder som skal være med. Med Ctrl-tasten nede kan du merke flere lysbilder samtidig. c) Velg overflyttingsknappen. d) Det/de valgte lysbildet/bildene vises da i ruta for Valgte lysbilder. e) Du kan ta bort lysbilder fra den tilpassede framvisningen ved å velge overflyttingsknappen. f) Rekkefølgen på lysbildene kan styres ved å dra de opp eller ned. g) Bekreft med OK. 4. Den tilpasset framvisningen kan endres (redigeres) ved å merke den som i punkt 1 og bruke knappen Rediger. Du får da opp igjen dialogvinduet Lag tilpasset framvisning. 5. Vis ønsket framvisning ved å: Når du haker av for Bruk a) Merke det lysbildet framvisningen starter med. tilpasset framvising, vil alltid den valgte, tilpassede b) Sette hake ved Bruk tilpasset framvisning. framvisningen vises uansett c) Klikke på framvisningen og deretter hvordan du starter framvisingen Startknappen. også når du starter via d) Velg Start for å starte framvisningen. Lysbildeframvisning-menyen Lysbildeframvisning. 6. Knappen Slett tar bort den valgte tilpasset framvisningen. Men alle lysbildene med innhold eksisterer likevel videre. 7. Klikk Lukk for å avslutte arbeidet med tilpassede framvisninger. Side 338 av 361 E. Presentasjon med OOo Impress 3

339 b 7 5a 3 a g c d b f e Figur E.37: Tilpasset framvisning. Se oppskrift forrige side. a) Lag en tilpasset framvisning som du kaller «Publikum», sammensatt av lysbildene i nevnte rekkefølge. b) Vis denne tilpassede framvisningen og kontroller at den er riktig. c) Lag en tilpasset framvisning som du kaller «Politikere», som er satt sammen av lysbildene i nevnte rekkefølge. d) Vis denne tilpasset framvisningen og kontroller at den er riktig. e) Endre framvisningen «Politikere» slik at den viser lysbildene f) Vis hele framvisningen f.o.m. det første lysbildet. Husk å slå av Bruk tilpasset lysbildeframvisning først. E.9. Før og under framvisningen Side 339 av 361

340 E.9.5. Innstillinger for lysbildeframvisningen Du kan gjøre en del innstillinger av presentasjonen som for eksempel hvilket lysbilde som skal vises, hvor stort vindu presentasjonen skal vises i etc: Oppskrift Innstillinger for lysbildeframvisningen 1. Velg Lysbildeframvisning-menyen Innstillinger for lysbildeframvisning. 2. Dialogvinduet Lysbildevisning vises. a) Under Område kan du velge hvilke deler av presentasjonen som skal vises: Hvis du velger Alle lysbilder, starter framvisningen med det valgte lysbildet. For å vise alle lysbildene må altså det første lysbildet være valgt. Valget Tilpasset lysbildeframvisning er bare tilgjengelig om dette er valgt i punkt 5a i figuren på forrige side. b) Under Type kan du velge hvordan presentasjonen skal vises: Standard betyr at framvisningen tar hele skjermen og blir kjørt manuelt framover ved museklikk. Vindu betyr også at framvisningen blir kjørt manuelt, men at den går i sitt eget vindu uten nødvendigvis å ta hele skjermen. c) Under Innstillinger kan du også velge at vinduet Dokumentstruktur (Figur E.41, side 342) vises under kjøring. Da kan du når som helst gå til hva som helst av lysbildene. d) Bekreft dine valg med OK. 2 d a c b Figur E.38: Innstilling av lysbildeframvisningen. Side 340 av 361 E. Presentasjon med OOo Impress 3

341 E.9.6. Utskrift Du kan skrive ut hele eller ulike deler av presentasjonen avhengig av formål. Oppskrift Skrive ut 1. Velg Fil-menyen - Skriv ut på menylinja. 2. I dialogboksen Skriv ut kan du gjøre ulike valg: a) Hvilken skriver du vil bruke. b) Det innholdet du vil skrive ut (lysbildene med innhold, notatene/manuskriptet ditt, støtteark for publikum). c) Hvilke sider (lysbilder) om du ikke vil skrive ut hele presentasjonen. d) Skriveravhengige egenskaper (arktype, svart/hvitt eller farge, kvaliteten på utskrifta etc). e) Du kan spesifisere utskriften ytterligere med knappen Valg (farger eller ikke, tilpasning til sidestørrelse, dato, klokkeslett etc.) nederst til venstre. f) Start utskriften med OK. 2 a d b c e f Figur E.39: Utskrift. E.9. Før og under framvisningen Side 341 av 361

342 E.9.7. Under framvisningen En lysbildeframvisning er visning av lysbildene i ei fil, inkludert overganger mellom lysbildene og eventuelle tilpassede animasjoner som er tilordnet objektene. Framvisningen kan kjøres slik du stilte den inn (side 340). Under en framvisning kan du styre flere egenskaper. Du kan bla framover og bakover, starte på nytt eller la det hele gå automatisk. Du kan når som helst avbryte en framvisning ved å trykke Escapetasten (Esc) på tastaturet. Oppskrift Kjøre framvisningen: 1. Velg det lysbildet du vil starte presentasjonen 2 med. 2. Velg Lysbildeframvisning-menyen Figur E.40: Oppstart av Lysbildeframvisning (eller tasten F5). framvisningen. 3. For å avbryte framvisningen trykker du Escapetasten For å navigere til et tilfeldig bilde, trykker du a tastene Ctrl + Shift + F5. Dialogvinduet Dokumentstruktur vises (se figuren til høyre). a) Du kan navigere med knappene til første, forrige, neste og siste lysbilde. b) Gå til et bestemt lysbilde ved å dobbelklikke på dette. 5. Venstreklikk med musa på lysbildet for å fortsette presentasjonen. b 6. Hvis du klikker på en hyperlenke, vil sida eller dokumentet hyperlenken er knytt opp mot, åpne seg. Når du lukker måldokumentet/sida, returner du til presentasjonen på det punktet der du gikk ut. Figur E.41: Navigering via Dokumentstruktur. a) b) c) d) Bruk presentasjonen "Klimaendringer". Kjør den fra lysbilde 1 og helt ferdig. Ved lysbilde 2 skal du hoppe direkte til lysbilde 5. Avbryt etter det. Kjør presentasjonen fra lysbilde 3. Avbryt etter lysbilde 4. Side 342 av 361 E. Presentasjon med OOo Impress 3

343 E.10. Vedlegg E Eksempel på grunnkurs i OOo Impress Varighet 5-10 timer avhengig av kursdeltakernes forutsetninger. Stoffvalg og oppgaver må selvfølgelig tilpasses deltakernes behov og forutsetninger. Rekkefølge Emne Teori 1 Oppstart Punkt E.4 Alle oppgavene. 2 Lysbilde Punkt E.5 unntatt stoff merket. Alle oppgavene unntatt de merket med. 3 Objekter Punkt E.6 unntatt stoff merket. Alle oppgavene unntatt de merket med. 4 Tilpasset animasjon Punkt E.7 unntatt stoff merket. Alle oppgavene unntatt de merket med. 5 Gjennomgående objekter Punkt E.4 og utseende 6 Før og under framvisningen Alle oppgavene. Punkt E.9 unntatt stoff merket. Alle oppgavene unntatt de merket med. Tabell E.3: Eksempel på grunnkurs i OOo Impress. Alfabetisk register for OOo Impress Animasjon...305, 325 Arbeidsflate Automatisk Avslutning Bakgrunn Bakgrunnsbilde Bakgrunnslyd Beskjære bilde Bevegelser Brukergrensesnittet Bunntekst Dato E.10. Vedlegg Diagram Dokumentstruktur Effektvalg...325, 329 Egendefinert framvisning Elementene Endre Ett nivå ned Festepunkter Filstørrelse Fjerne Flygende objekt Flytt ned...313, 320 Side 343 av 361

344 Flytt opp...313, 320 Flytte lysbilde Forbindelselinje Formatering Framvisning Gjennomgående informasjon Grunnkurs Impress Gruppetekst Hovedskjermbildet Hovedutformingsvisning Hyperlenker Innstillinger Inntoning Jevn overgang Kopiere lysbilde Krympe presentasjon Kurve Linje og fyll Liste Lyd...324, 325 Lysbilde Lysbildenavn Lysbildenummer Lysbildeoppsett...311, 315 Lysbildeovergang...305, 306, 311, 315 Lysbilderuta Lysbildesortering Mal Manuskript MP , 324 Navn Nivå ned Nivå opp Notat Objekter...305, 320 uta Oppsett Oppstart Side 344 av 361 Overgang Pil Presentasjon Presentasjonstype Presentasjonsveiviseren Punktanimasjon Punkter Punktmerking Rediger punkt Redusere filstørrelsen Rekkefølge...325, 328 Rutenett Råd Sentralstyre Sett inn lysbilde Skalering Skjule lysbilde Skriv ut Slett lysbilde Standard Standarformatering Statuslinja Støtteark Tabell Tekstanimasjon Tekstformatering...313, 331 Tidsrekkefølge...325, 328 Tilbakestille Tilpasset animasjon...305, 311, 325 Tilpasset framvisning Tips Underpunkt Utskrift Uttoning Velge lysbilde Verktøylinja Tegning Verktøylinja Tekstformatering Verktøylinjene i Impress E. Presentasjon med OOo Impress 3

345 Video Vise lysbilde E.10. Vedlegg Visningsmåter Side 345 av 361

346 F. Formeleditor I OOo finnes det et program for å lage matematiske uttrykk. Det kan som andre matematiske skriveverktøy (editorer), ikke utføre beregninger. I stedet er det skreddersydd for å utforme matematiske uttrykk. Oppskrift - Lage matematiske uttrykk 1. Plasser skrivemerket der det matematiske uttrykket skal inn (f.eks. i et tekstdokument). 2. Velg Sett inn Objekt Formel. 3. Da kommer en egen ramme til syne nederst i OOo-vinduet. Her bygges det mate4 matiske uttrykket opp. c= a 2 b 2 Figur F.1: Utregning av hypotenusen i en rettvinklet trekant. 4. Hvis ikke dialogvinduet 5bi Utvalg vises, slår du det på med Vis5c menyen Utvalg. 5. Uttrykket bygges opp 5bii med to teknikker: a) Tall og bokstaver skrives direkte inn i det nederste vinduet. b) Alle andre elementer 3 hentes fra vinduet 5biii 5a Utvalg: i) I den øvre delen av Figur F.2: Formeleditoren i bruk. vinduet velger du objektgruppe. ii) Den nedre delen viser de ulike mulighetene i den valgte objektgruppa. Velg den muligheten du ønsker. I eksempelet er brøkstrek valgt. iii) Da settes (<?> over <?>) inn på valgt plass. <?> skal så byttes ut med bokstav(er), tall eller andre uttrykk. c) Visningen av det matematiske uttrykket oppdateres etter hver operasjon. 6. Du forlater den matematiske editoren ved å klikke i dokumentet utenfor vinduene Kommandoer og Utvalg. 7. Dobbeltklikk det matematiske uttrykket for å redigere det. Side 346 av 361 F. Formeleditor

347 Oppskrift - Endre formateringen av matematiske uttrykk Størrelsen og detaljer for utseende av det matematiske uttrykket kan endres slik: 1. Dobbeltklikk uttrykket. 2. Bruk formatmenyen (ikke egen verktøylinje). Oppskrift - Flytte et matematisk uttrykk 1. Objektet er i utgangspunkt forankret som et tegn altså det oppfører seg som et tegn. 2. Hvis du vil flytte det fritt, må du forankre det som avsnitt først. Se Forankring, side Deretter kan du flytte det rundt som hvilket som helst bilde. 3 3 Figur F.3: Formatmenyen for matematiske uttrykk. a) Lag et tekstdokument med innhold omtrent som under: b) c) d) e) Forankre dette objektet til avsnitt slik at du kan flytte det rundt. Plasser objektet etter tur i alle fire hjørnene av arket. Endre skriftstørrelsen til 14 pt. Sett også inn ligningen for beregning av sidene i en rettvinklet trekant (se forrige side). b± b 2 4ac f) Sett inn lingningen for løsningen av 2. gradsligninger: x= g) Lagre dokumentet med navnet «Formeleditor». 2a F. Formeleditor Side 347 av 361

348 G. Vedlegg til hele boka G.1. Litteratur Brukerveiledning for Generell del + Writer + Calc 2.1, Bjørnar S. Pedersen, Brukerveiledning for Draw og Impress 2.3, Bjørnar S. Pedersen, Innføring i tekstbehandling med OpenOffice.org Writer, Bjørnar S. Pedersen, ISBN OpenOffice.org 2 Guidebook, Solveig Haugland, ISBN G.2. Nyttige nettadresser Innhold Adresse OpenOffice i Norge (nedlasting av programmet, nyhet etc.): Diskusjonsforum (spørsmål og svar): Diskusjonsforum på engelsk: Clipart (bildesamling): Nyttige dokumenter (brukermanualer, artikler etc.): %20dokumenter.html Gratis hjelp for skoler, studenter, elever og lærerer: Bildebehandlingsprogrammet GIMP: Side 348 av 361 G. Vedlegg til hele boka

349 - Stikkordregister Stikkordregister for hele boka 2 D til 3 D D...262, 289 3D-dreieobjekt D-effekter...290, 294 3D-innstillinger D-objekter Absolutt cellereferanse Access...14 Addisjon Adobe Reader...64 Akse...236, 237 Alle stiler Alternativer Angre...24 Angre-angre...24 Animasjon...305, 325 Anker Apostrof Arbeidsflate Ark...181, 182, 240 Arkbeskyttelse Autofyll...194, 196, 225 Autoinntasting Automatisk Automatisk stavekontroll...75 Autoretting...77, 78, 102 Avslutning Avslutte...25 Avsnitt...30, 36 Avsnittsformateringer...42 Avsnittskift...35 Avsnittsnummerering Avsnittstiler...143, 144 Avstand...42, 133, 211, 264, 275 Avstand mellom tegn...54, 55 Avstand til kantlinjer...53 Avvise Bakgrunn...158, 331 Bakgrunnsbilde Bakgrunnsfarge...117, 210 Bakgrunnslyd Baklengsregning Bane...62 Base...14 Belysning Beskjære Beskjære bilde Beskytte...116, 125 Beskyttelse Beste kolonnebredde Bevegelser Bézierkurver Bilde Bildebehandling...49 Bildeeffekter Bildemodus...49, 282 Bildenummerering Bildesamling...50 Bildetekst...126, 162 Blokkjustert...42 Blå Bredde...44, 264 Brosjyre Brukergrensesnittet...19, 60, 182, 308 Brukte stiler Bryt tekst Bunntekst...105, 106, 161, 216, 332 Bytte farge Bytte rader og kolonner Calc...14 Side 349 av 361

350 - Stikkordregister Celle...113, 120, 180, 182, 188 Cellebeskyttelse Celleegenskaper Celleinnhold Cellenavn Celleområde Cellereferanse Clipart...50 Data fra andre ark Database...14 Datameny Dataoverføring Dataserie Datatype...117, 185, 202 Dato...186, 216, 332 Del kurve Dele Dele celle...116, 120, 208 Dele tabell...116, 126 Deletetasten...30 Delmengde...31 Delobjekter Desimaler Desimalplasser Desimaltall Detaljer...23 Detaljutforming tekst Diagram...126, 233, 321 Diagramområde Diagramtittel Diagramtyper Diagramvegg Direkteformatering...148, 200 Disposisjonsnummerering Divisjon Dokument...64, 186 Dokumentetternavn...14 Side 350 av 361 Dokumentformat...26, 64 Dokumentnavn...26 Dokumentplassering...62 Dokumentstruktur...149, 342 Dokumenttype...64 Draw...14 Dybde E-post...69 Effekter...39, 40 Effektvalg...325, 329 Egendefinert framvisning Egendefinert x-akse Egenskaper...168, 170 Egenskaper for tegneobjekter...56 Egne festepunkter Eksportere Elementene Ellipse...51 End Endre...184, 327 Endre... Diagram Element Formel Kategorier Endre farge Endringsforslag Enkel liste Entertasten...30 Erstatningstabell...78 Erstatt...77, 146 Erstatte...146, 280 Ett nivå ned...107, 109, 320 Excel...14 Extentions...87 Farge...39, 49, 56, 264, 290 Fargebalanse...278

351 - Stikkordregister Fargekoder Fargeovergang Fargeplukker Farger Feil i formel Felt Festepunkter...276, 313 Filetternavn...14, 288 Filformat...64 Filformater...286, 287 Filnavn Filstørrelse Filter...49, 283 Filtype...26, 64, 66, 69, 288 Fjerne Flere ark Flette Flygende objekt Flytt ned...107, 149, 313, 320 Flytt nivå ned Flytt nivå opp Flytt opp...107, 149, 313, 320 Flytte...33, 47, 100, 193 Flytte celleinnhold Flytte lysbilde Forankring...131, 133 Forbindelselinje Forbindelseslinjer Fordeling...264, 275 Forfatter Forfatter, Forhåndsvisning Forhåndsvisning av sideskift Forklaring Form...47 Format-menyen Formatering...20, 38, 56, 103, 114, 122, 135, 158, 200, 237, 331, 347 Formatering... Celleinnhold Kantlinjer Struktur Formatmenyen Formel...124, 218, 220, 244, 346 Formel i tabell Formeleditor Formelkopiering Formellinje Fortløpende stavekontroll...75 Forvrenge objekter Fotografi...46 Fotopapir Framvisning Fullføring av ord Funksjoner...125, 226 Funksjonsveiviser Fyll...56 Fyllformatmodus Fyllhåndtaket Første lagring...26 Galleri...50 Galleriet Gamma...49, 278 Gange Generelt...59 Geometri GIF...14, 287 Gjenbruk Gjennomgående informasjon Gjennomsiktighet49, 264, 278, 279, 280 Gjennomsnitt...125, 228 Gjennomstreking...40 Gjennomstrekning Gjør om...112, 116, 262 Gjøre om...24 Side 351 av 361

352 - Stikkordregister Godta Gradtallet Grafiske objekter Grunnkurs i Calc Grunnkurs Impress Gruppere Gruppetekst Grønn Gråtone Gråtoner Gul ramme Gul sirkel...52 Gå inn i gruppe...273, 292 Gå ut av gruppe Halvkule Hefte Heltall Hemmelig...64 Hevet skrift...40 Hierarkisk Hjelpelinjer Hjelpeteksten...59 Hjørnepunkt Hjørneradius Home Hoveddokument...14 Hovedskjermbildet...182, 308 Hovedutformingsvisning Html...14 Hurtigmeny Hvis-funksjonen Hyperlenke...82, 133, 156 Hyperlenker Høyde...44, 210 Høyrejustert...42 I den store verden...64 Impress...14 Side 352 av 361 Indre endringer Inndata Inndatalinja...184, 221 Inndatastyring Innhold Innholdsliste Innledende nuller Innmat...51, 56 Innrykk...42 Innskriving Innstillinger...58, 78, 114, 259, 340 Inntoning Installasjon...17 Intervallserier Jevn overgang...270, 330 JPG...14, 287 Justere Justering...42, 138, 205, 206 Kantlinje...51, 56, 117, 122, 133 Kantlinjer...210, 211 Katalog...62 Kategori...114, 202 Kildedata...234, 239 Kjegle Klokkeslett Knapper med flere valg...22 Knytte sammen Koble objekter Kolonne...118, 207 Kolonnebokstav...180, 244 Kolonnebredde...117, 121, 209 Kolonner Kontrast...49, 278 Kontrolltegn...35 Kopi Kopiere...33, 47, 193 Kopiere celleinnhold...193, 196, 197

353 - Stikkordregister Kopiere lysbilde Krympe presentasjon Kryssreferanse Kube Kule Kurve...51, 262, 268, 330 Lagre...25 Lagre som...66 Lagrevindu...61 Lagring...61 Last inn...58 Last inn URL...63 Lengre dokument Liggende...44 Lim inn...33, 193 Lim inn utvalg Linjal Linje...51, 56 Linje og fyll...56, 313 Linjeavstand...42 Linjebredde...56 Linjeoppsett Linjeskift...30, 213 Linjestil...56, 264 Lisensvilkår...4 Liste...196, 246, 320 Lister Listestiler Loddrett...133, 274, 275 Loddrett plassering Logisk Logisk test Luft Lukk bézier Lukke...25 Lyd...324, 325 Lysbilde Lysbildenavn Lysbildenummer Lysbildeoppsett...311, 315 Lysbildeovergang...305, 306, 311, 315 Lysbilderuta Lysbildesortering Lyssettting Lysstyrke...49, 278 Maksimum Mal...126, 306 Maler...14, 90 Mangekant Manuell kolonnebredde Manuskript Mappe...8, 62 Marger Markeringsrektangel Markeringsrektangel...55 Matematiske skriveverktøy Matematiske uttrykk...14 Materiale Math...14 Mellom avsnitt Mellomrom...30, 35 Menylinja...19 Merke...55, 101, 191 Merke celleområde Merke ei celle Merke tekst...32 Merknad...128, 169, 198 Metafil Microsoft...64 Microsoftdokumenter...64 Midten Midtstilt...42, 117 Minimum Minus Side 353 av 361

354 - Stikkordregister MP , 324 MS Excel...14 MS PowerPoint...14 MS Word...14 Multiplikasjon Mus...7 Mål...82 Måleenhet Målestokk Måned Navigering Navn Nederst...42, 117 Nedlasting...17 Nettside...14, 82 Nivå Nivå Nivå ned Nivå opp Normalvisning Notat...128, 198, 335 Nummerering...109, 150, 162 Nummereringstype Ny mappe...26 Nytt dokument...18 Nytt regneark Objekt...45, 130, 162 Objekter...305, 320 Objekttype Odb...14 ODF...14, 64 Odg...14 Odm...14 Odp...14 Ods...14 Odt...14, 26 Omformet Side 354 av 361 Omforming Omriss Område...51, 56, 239 Områdestil...56 Open Document Format...64 OpenDocument...26 Operativsystem...8 Operator Oppdater Oppdatere...125, 160, 165 Oppføringer Oppføringer uta Opprinnelige størrelse Oppsett Oppstart Opptak Optimer...117, 121 Orddeling Ordlister...70 Otg...14 Otp...14 Ots...14 Ott...14 Over...48 Overflate Overgang Overgangstoning Oversikt...23 Overskrift Overskrift Overskriftsnummerering Overskriftstiler Papirretning...44, 214 Papirstørrelse...170, 214 Parentes PDF...14, 64, 69

355 - Stikkordregister Pdf-driver Perspektiv Pil Pilstil...56, 264 Plassere...263, 274 Plassering Pluss PNG Portable Document Format...64 Posisjon...40, 133, 151, 264 Potens PowerPoint...14 Presentasjon...14, 299 Presentasjonstype Presentasjonsveiviseren Program...64 Prosent...186, 202 Public Documentation License...4 Punkt og nummerering Punktanimasjon Punkter Punktmerking...107, 313 Punkttegn Pyramide Påfølgende lagring...27 Rad...112, 118, 182, 207 Radhøyde...117, 210 Radnummer...180, 244 Ramme Rammestil...143, 144, 163 Rapport Rediger punkt Redigere...30, 160 Redigere punkter Redusere filstørrelsen Referanse...164, 218 Register Regneark...14, 177 Regnearkspråket Regnskap Rekkefølge...48, 325, 328 Rektangel...51 Relativ cellereferanse Relieff Retning...44, 170, 205, 290 Rotere...237, 291 Rotering...40, 264 Rute Rutenett...233, 259, 313 Råd Sammenhengende Sende...69 Senket skrift...40 Sentralstyre Separate celleområder Sett i sirkel Sett inn...117, 118, 207 Sett inn diagram Sett inn festepunkt Sett inn lysbilde Sett inn punkter Sett inn-menyen Side... Adresse Format Sidenummer Topptekst Sidebrekking (sideskift) Sidefeltet Sideformateringer...38, 44 Sidekantlinjer Sidelengs Sideretning Siderute Side 355 av 361

356 - Stikkordregister Sideskift...140, 158, 243 Sidestil...44 Sidestiler Sidestiler Sist brukt Skaler tekst Skalere...60 Skalering Skall Skjelettet Skjema Skjule...35, 212 Skjule lysbilde Skjulte knapper...22 Skravering Skrifteffekter Skriftfarge...40, 204 Skriftforming...54 Skriftsnitt...40, 138, 204 Skriftstørrelse Skrifttype...39, 40, 204 Skriv ut...168, 242, 259, 341 Skrivebeskyttelse av dokumenter...84 Skrivebordet...17 Skriveklar...85 Skrivemerket Skrivervalg Skrå Skråstille Skråstilt Skygge...133, 264 Skyggelegging Slett lysbilde Slett punkter Slette...34, 47, 113, 117, 126, 160, 192, 207 Slette mot høyre...30 Slette mot venstre...30 Side 356 av 361 Slå sammen...120, 126 Slå sammen celler...116, 208 Smultring Småtricks Snu farger Sortere...117, 126 Sorteringslister Spalter Speilvende...49 Speilvende Spesialtegn...31 Språk...40, 73, 115, 204 Språkinnstillinger...58, 73 Språkverktøy...70, 128 Standard...20, 182, 306 Standardformatering...40 Standardmappe...26 Standarformatering Start nummerering på nytt Startsenteret...18 Statistisk Statuslinja...19, 308 Stavekontroll...75 Steg Sti...62 Stier...26 Stiler Stiltyper Stiplet Strektegninger...51 Struktur...118, 135 Strukturendring Strukturert norsk Størrelse...39, 40, 47, 138, 204, 264 Støtteark Stående...44 Subtraksjon...219

357 - Stikkordregister Sum Svart Svart-hvitt-bilde Sylinder Symmetrisk overgang Synlige knapper...63 Søk og erstatt ut...80 Tabell Tabell... Celle Gjennomsnitt Tabellgrenser Tabellinnhold Tabellmenyen Tabelloverskrift...114, 116 Tabelltekst Tabulator...42 Tall Tallformat...114, 117 Tallgjenkjenning...114, 117 Tastatur...7 Tegn...40 Tegnavstand...55 Tegnformatering...39 Tegning...14 Tegnstiler...143, 144 Tekst...14, 53, 186 Tekstanimasjon Tekstanimasjon Tekstattributter Tekstboks...51, 52 Tekstbryting Tekstflyt Tekstforankring...53, 264 Tekstformatering...38, 313, 331 Teksturer Test Tidsrekkefølge...325, 328 Tilbakestille Tildel Tilleggsprogram...87 Tilpass verdi Tilpasse bredden...53 Tilpasset animasjon...305, 311, 325 Tilpasset framvisning Tips...59, 303 Tittel Topptekst...105, 161 Tosidig Tusenskille Typer Uformatert tekst...33 Under (rekkefølge)...48 Undernivå Underpunkt...109, 320 Understreking...40, 204 Unummerert oppføring URL...63 URL-gjenkjenning...79 Utregningsrekkefølge Utseende Utskrift...168, 242, 341 Utskriftskontroll Utskriftskvalitet Utskriftsområde Uttoning Utvalg Utvidelse...71, 87 Utvidet tips...59 Valuta...186, 202 Vannmerke Vannrett...133, 274, 275 Vannrett plassering Vannrett rutenett Side 357 av 361

358 - Stikkordregister Velge...55 Velge lysbilde Venstrejustert...42 Verktøylinja Bilde...49 Verktøylinja Egenskaper for tegneobjekter...53, 56 Verktøylinja Formatering...19, 20, 21, 39 Verktøylinja Linje og fyll...56 Verktøylinja Punkt og nummerering..107 Verktøylinja Standard...19, 20 Verktøylinja Tabell Verktøylinja Tegning...52, 313 Verktøylinja Tekstformatering Verktøylinje... Formatering...182, 200, 237 Formellinje Standard Verktøylinjene...20 Verktøylinjene i Impress Vern Vev...82 Video Side 358 av 361 Vilkårsformatering Vindu...7 Vipp Vise...35, 212 Vise brukte stiler Vise formler Vise lysbilde Visninger Visningsmåter X-akse...233, 237 XY-diagram Y-akse Ytre endringer Zoom...19, 23 Øverst...42, 117 Åpen...64 Åpne...28, 67 Åpning...61 ### Word...14 Word-dokument...67 Writer...14

359

360

361 OpenOffice.org er framtiden: Den profesjonelle programpakken er fullt på høyde med sine konkurrenter. Den bruker et dokumentformat som tillater at andre programmer åpner dine dokumenter garantert feilfritt. Dokumentene dine bindes altså ikke til en programleverandør. Den gjør at du kan velge mellom operativsystemer som Linux, Windows eller Max OS. Den er og forblir gratis. Denne boka kan brukes som en enkel eller solid innføring i OpenOffice.org. Den kan også brukes som et oppslagsverk via innholdsfortegnelser samt stikkordregister med synonymer. ISBN

Lærebok og oppslagsverk Bjørnar S. Pedersen Bokmål

Lærebok og oppslagsverk Bjørnar S. Pedersen Bokmål OpenOffice.org 3 Lærebok og oppslagsverk Bjørnar S. Pedersen Bokmål ISBN Trykt utgave: Digital utgave: 978-82-997659-8-5 978-82-997659-9-2 Forord Denne boka er gratis og finnes i utgangspunktet bare på

Detaljer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer Bruk av OpenOffice.org 3 Writer OpenOffice.org 3 er et gratis og bra alternativ til Microsoft Office (Word, Excel, Power Point osv.). 1 Oppstart av OpenOffice.org Trykk på Start etterfulgt av Programmer

Detaljer

Profesjonelle trykksaker med OpenOffice 2.0

Profesjonelle trykksaker med OpenOffice 2.0 Profesjonelle trykksaker med OpenOffice 2.0 I informasjonssamfunnet er det en hard kamp om å nå målgruppene. Det er som regel ikke nok med enkle A4 ark stiftet sammen. Fine trykksaker er ofte nødvendig,

Detaljer

OpenOffice.org Tekstbehandling

OpenOffice.org Tekstbehandling OpenOffice.org Tekstbehandling Bjarne Jullum Side 1 Tittel: OpenOffice.org Writer Ide Bjarne Jullum Tekst: Bjarne Jullum Illustrasjoner: Bjarne Jullum Layout: Bjarne Jullum Konsulentfirma Bjarne Jullum

Detaljer

Fasit teorioppgaver. Kapittel 1: Bli kjent med Word. Oppstart. Maksimering. Hva skjer ved oppstart av Word?

Fasit teorioppgaver. Kapittel 1: Bli kjent med Word. Oppstart. Maksimering. Hva skjer ved oppstart av Word? OK Fasit teorioppgaver Kapittel 1: Bli kjent med Word Oppstart Hva skjer ved oppstart av Word? Det sist brukte dokumentet åpnes automatisk Et nytt tomt dokument åpnes Ingen dokumenter åpnes Maksimering

Detaljer

C.9.7 Hoved- og deldokumenter

C.9.7 Hoved- og deldokumenter OpenOffice.org C Tekstbehandling med OpenOffice.org Writer.X C.9.7 Hoved- og deldokumenter Store dokumenter kan bygges opp av deldokumenter som f.eks. kan tilsvare kapitler i det store dokumentet (hoveddokumentet).

Detaljer

Utvikling av PDF-skjema med OOo

Utvikling av PDF-skjema med OOo Utvikling av PDF-skjema med OOo med OpenOffice.org 2.0 Brukerveiledning laget av www.kursing.no i samarbeid med Møre og Romsdal fylke. Illustrasjon 1: PDF-skjema laget med OpenOffice.org Writer OpenOffice.org

Detaljer

Filbehandling og grunnleggende tekstbehandling

Filbehandling og grunnleggende tekstbehandling Filbehandling og grunnleggende tekstbehandling Første samling Irene Beyer Log Høsten 2012 IKT for tospråklig bachelor Grunnleggende ferdigheter i LK06 «Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig

Detaljer

Gjeldende fra 01.08.2006 1. trinn. Mål / elevene skal kunne:

Gjeldende fra 01.08.2006 1. trinn. Mål / elevene skal kunne: Gjeldende fra 01.08.2006 1. trinn starte og slå av en PC, starte programmer via STARTmenyen og via ikoner på skrivebordet, samt avslutte programmer og slå av maskinen benytte musa til å navigere i et program

Detaljer

Presentasjon. Datakortets modul 6 avgrenser ferdigheter i praktisk bruk av presentasjonsverktøy. Stadig flere ser mulighetene som ligger i

Presentasjon. Datakortets modul 6 avgrenser ferdigheter i praktisk bruk av presentasjonsverktøy. Stadig flere ser mulighetene som ligger i 92 Datakortets modul 6 avgrenser ferdigheter i praktisk bruk av presentasjonsverktøy. Stadig flere ser mulighetene som ligger i Presentasjon presentasjonsverktøyet PowerPoint når det gjelder presentasjon

Detaljer

Office 2013. Kort oversikt over de viktigste nyhetene

Office 2013. Kort oversikt over de viktigste nyhetene Office 2013 Kort oversikt over de viktigste nyhetene For oversikt over alle nyhetene i et program, klikk? på tittellinjen og velg emnet «Hva er nytt» fra Hjelp-vinduet Generelt Office 2013 har fått et

Detaljer

SymWriter: R6 Innstillinger, preferanser og verktøylinjer

SymWriter: R6 Innstillinger, preferanser og verktøylinjer SymWriter: R6 Innstillinger, preferanser og verktøylinjer Innhold R6.1 Startinnstillinger og utseende...3 R6.2 Tekst og bilder...................................................4 R6.3 Tale og staving...5

Detaljer

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan.

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan. I denne timen skal dere få en innføring i skriveprogrammet vi har på skolen, Writer. De aller fleste av dere er vel mest vant til Word, og Writer ser litt annerledes ut, men har stort sett de samme funksjonene

Detaljer

Veiledning til OpenOffice. Tekstbehandling 2

Veiledning til OpenOffice. Tekstbehandling 2 Veiledning til OpenOffice Tekstbehandling 2 Innføring i OpenOffice.org Writer Grunnskolen i Nittedal Tekstbehandling 2 Når du er ferdig med heftet skal du kunne: Klippe og lime tekst Midtstille, høyre

Detaljer

Windows XP. Skrivebord

Windows XP. Skrivebord Windows XP En datamaskin må ha et operativsystem for å kunne virke. Det er operativsystemet som sørger for at de forskjellige enhetene, som enheter som sentralenhet, skjerm, tastatur, mus og skriver arbeider

Detaljer

2009 Thomas Haugland Rudfoss. PowerPoint 2007 En rask introduksjon

2009 Thomas Haugland Rudfoss. PowerPoint 2007 En rask introduksjon PowerPoint 007 En rask introduksjon Agenda PowerPoint vinduet PowerPoint vinduet Office Knappen Ny, åpne og lagre presentasjoner Skrive ut lysbilder, støtteark og notatark Egenskaper for presentasjonen

Detaljer

Datakunnskap: - utskrift: finne rett skriver skrive ut. Tekstbehandling: - endre tekstutseende: skrifttype og skriftfarge - stavekontroll.

Datakunnskap: - utskrift: finne rett skriver skrive ut. Tekstbehandling: - endre tekstutseende: skrifttype og skriftfarge - stavekontroll. Ikt- plan for Kirkeskolen 1.trinn Datakunnskap: - starte opp pc - logge seg på skolens nettverk med brukernavn og eget passord - skrivebordet, bli kjent med symbolene på dataskjermen - finne rett program

Detaljer

Hurtigstartveiledning

Hurtigstartveiledning Hurtigstartveiledning Microsoft Word 2013 har et annet utseende enn tidligere versjoner, så vi laget denne veiledningen for å minimere læringskurven. Verktøylinjen for hurtigtilgang Kommandoene her vises

Detaljer

Microsoft. fra Word 2003

Microsoft. fra Word 2003 I denne veiledningen Microsoft Microsoft Word 2010 ser helt annerledes ut enn Word 2003, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre for

Detaljer

Bytte til PowerPoint 2010

Bytte til PowerPoint 2010 I denne veiledningen Microsoft PowerPoint 2010 ser helt annerledes ut enn PowerPoint 2003, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre

Detaljer

Brukerveiledning for Lingdys 3.5

Brukerveiledning for Lingdys 3.5 Brukerveiledning for Lingdys 3.5 3.5.120.0 Lingit AS Brukerveiledning for Lingdys 3.5 Innhold Hva er LingDys?...1 Installasjon...2 Installasjon fra CD...2 Oppdatering til ny versjon eller nyinstallasjon

Detaljer

Grunnleggende. Excel

Grunnleggende. Excel Grunnleggende Excel Grunnleggende begreper Regneark: Basert på gamle bokføringsbilag, men med mange automatiske funksjoner som gjør utregninger enklere å utføre og oppdatere Rad: horisontal (overskrift

Detaljer

Introduksjon til Office 2007

Introduksjon til Office 2007 Introduksjon til Office 2007 Av Kjetil Berglund 2009 Bidragsytere: Kjetil Hammershaug og Håkon Mælum for Læringsteamet i Oppland Fylkeskommune 1 Innhold Introduksjon til Office 2007... 1 Brukergrensesnitt...

Detaljer

PowerPoint. Kurs i grunnleggende bruk av PowerPoint 2003. Kursopplegg laget av: Bjørn Roger Rasmussen http://www.brr.no/

PowerPoint. Kurs i grunnleggende bruk av PowerPoint 2003. Kursopplegg laget av: Bjørn Roger Rasmussen http://www.brr.no/ PowerPoint Kurs i grunnleggende bruk av PowerPoint 2003. Kursopplegg laget av: Bjørn Roger Rasmussen http://www.brr.no/ Presentasjon av kursholder http://www.brr.no/ Tidsplan Planlagt tidsbruk: Kl. 09.00

Detaljer

Bytte til Excel 2010

Bytte til Excel 2010 I denne veiledningen Microsoft Excel 2010 ser helt annerledes ut enn Excel 2003, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre for å lære

Detaljer

www.kristiansund.no/supportweb

www.kristiansund.no/supportweb Målsetting Dette kursheftet viser de grunnleggende nyhetene i Microsoft Office 2007. Det kan brukes som et grunnkurs, men er ment for deg som allerede har brukt Office fra før. Følgende blir gjennomgått:

Detaljer

Grunnkurs i. Windows Utforsker. Nordre Land kommune IKT-avdelingen

Grunnkurs i. Windows Utforsker. Nordre Land kommune IKT-avdelingen Grunnkurs i Windows Utforsker Nordre Land kommune IKT-avdelingen - 2 - Fil- og mappehåndtering med Windows Utforsker Innholdsfortegnelse Introduksjon...- 3 - Generelt om filbehandling...- 3 - Filbehandling...-

Detaljer

Etter å ha gjennomgått dette «kurset», bør du ha fått et innblikk i hva et regneark er, og

Etter å ha gjennomgått dette «kurset», bør du ha fått et innblikk i hva et regneark er, og Ei innføring i Calc 1 Innledning Etter å ha gjennomgått dette «kurset», bør du ha fått et innblikk i hva et regneark er, og noe av hva det kan brukes til. OpenOffice Calc er brukt som mønster her, men

Detaljer

Oversikt over hurtigtaster i Windows XP, Microsoft Office og OpenOffice

Oversikt over hurtigtaster i Windows XP, Microsoft Office og OpenOffice Oversikt over hurtigtaster i Windows XP, Microsoft Office og OpenOffice Generelle hurtigtaster (Norsk og engelsk) Klippe ut Slette CTRL+X DEL Slett det valgte elementet permanent, uten å gå veien om papirkurven

Detaljer

OpenOffice.org Regneark

OpenOffice.org Regneark OpenOffice.org Regneark Bjarne Jullum Side 1 Tittel: OpenOffice.org Calc Ide Bjarne Jullum Tekst: Bjarne Jullum Illustrasjoner: Bjarne Jullum Layout: Bjarne Jullum Konsulentfirma Bjarne Jullum Postboks

Detaljer

Perspektivtegning med Paint

Perspektivtegning med Paint Perspektivtegning med Paint Hvis du bruker Microsoft Windows, har du tilgang til programmet Paint. Paint finner du som regel ved å velge Start, Alle programmer og Tilbehør. Med Paint kan du bl.a. lage

Detaljer

IKT-PLAN FOR VAULEN SKOLE

IKT-PLAN FOR VAULEN SKOLE IKT-PLAN FOR VAULEN SKOLE FAGPLAN MED KONKRETE LÆRINGSMÅL FOR ELEVENE 1. klasse Kriterier Jeg kan Generell datakunnskap 1. Kunne navnet på pc-ens deler. Jeg kan peke på tastaturet, skjermen, datamaskinen

Detaljer

Brukerveiledning mal for masteroppgaver ved Høgskolen i Hedmark

Brukerveiledning mal for masteroppgaver ved Høgskolen i Hedmark Brukerveiledning mal for masteroppgaver ved Høgskolen i Hedmark 1. Kontakt spørsmål og svar Dette er en generell veiledning for oppgaveskriving for de som bruker Microsoft Word. Veiledningen er særlig

Detaljer

Datakortet a.s 14.11.2006

Datakortet a.s 14.11.2006 Introduksjon Kunnskapsløftet har definert bruk av elektroniske hjelpemidler i de fleste fag i løpet av den 10 årige grunnskolen og i den videregående utdanningen. I tillegg er mer og mer informasjon tilgjengelig

Detaljer

JEG KAN.. 1.trinn. IT-plan for elever ved Rørvik skole

JEG KAN.. 1.trinn. IT-plan for elever ved Rørvik skole 1.trinn Jeg kan peke på: Tastaturet Skjermen Datamaskinen Musa Jeg kan slå på og av datamaskinen på riktig måte. Jeg kan trykke på start og logge på og av. Jeg kan starte et program ved hjelp av startmenyen.

Detaljer

PowerPoint for deg som kan litt fra før

PowerPoint for deg som kan litt fra før 2010 PowerPoint for deg som kan litt fra før 27.10.2010 Innhold Introduksjon... 2 Kapittel 1 Fanen Hjem... 3 Kapittel 2 Fanen Sett inn... 9 Kapittel 3 Fanen Utforming... 20 Kapittel 4 Fanen Animasjoner...

Detaljer

SkanRead hjelp. SkanRead 2.0. MikroVerkstedet as

SkanRead hjelp. SkanRead 2.0. MikroVerkstedet as SkanRead hjelp SkanRead 2.0 MikroVerkstedet as SkanRead hjelp: SkanRead 2.0 MikroVerkstedet as Ophavsret 2011 MikroVerkstedet as Indholdsfortegnelse Forord... v 1. Slik gjør du!... 1 2. SkanRead i CD-ORD

Detaljer

OpenOffice.org Presentasjon

OpenOffice.org Presentasjon OpenOffice.org Presentasjon Bjarne Jullum Side 1 Tittel: OpenOffice.org Impress Ide Bjarne Jullum Tekst: Bjarne Jullum Illustrasjoner: Bjarne Jullum Layout: Bjarne Jullum Konsulentfirma Bjarne Jullum Postboks

Detaljer

LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING. Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006

LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING. Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006 LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006 23 32 75 00 23 32 75 01 post@bojo.no http://www.bojo.no Innhold Innhold...2 1. Om

Detaljer

TASTAVEDEN SKOLE Bruk av PC i skolen

TASTAVEDEN SKOLE Bruk av PC i skolen Finn læringsgleden, velg Tastaveden! TASTAVEDEN SKOLE Bruk av PC i skolen 2. utkast: 2009 1 Innhold Bruk av PC i skolesammenheng...3 Struktur og orden...3 Mapper...3 Lagre arbeidet i Word...4 Oversiktlig

Detaljer

Bytte til OneNote 2010

Bytte til OneNote 2010 I denne veiledningen Microsoft OneNote 2010 ser helt annerledes ut enn OneNote 2007, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre for å

Detaljer

Rapportmodulen i Extensor 05

Rapportmodulen i Extensor 05 Rapportmodulen i Extensor 05 [Oppdatert 13.6.2012 av Daniel Gjestvang] Extensor 05 inneholder egen rapporteringsmodul som muliggjør at virksomheten kan lage sine egne rapporter ut fra alle registrerte

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

WordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging:

WordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging: Brukerveiledning WordPress Sist oppdatert: 26.02.2014 Kjære kunde Her er en liten guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging - s.1 Kontrollpanel

Detaljer

Generelt om Rapporter

Generelt om Rapporter Generelt om Rapporter Sist oppdatert: 26.03.12 Rapportoversikten Valg av rapport Avslutt rapport Tilbake til rapportoversikten Bestillingsbildet Periode Utvalg Valg av personer Slik får du frem rapporten

Detaljer

Microsoft Office 2013

Microsoft Office 2013 Samlebok for Microsoft Office 2013 INNHOLD: Microsoft Word 2013 Microsoft Excel 2013 Microsoft PowerPoint 2013 Microsoft Outlook 2013 ISBN: 978-82-477-2235-0 JOBB SMART OG EFFEKTIVT! En komplett samlebok

Detaljer

BRUK AV TEKSTEDITOREN

BRUK AV TEKSTEDITOREN Dynamisk Internett-publisering med DM Web BRUK AV TEKSTEDITOREN BRUKERVEILEDNING 2007 Datamann AS er Brukermanualen er utarbeidet av Datamann AS Postboks 74 9551 ØKSFJORD Telefon 78 45 95 00 Telefaks 78

Detaljer

Kjenner du alle funksjonene på tastaturet?

Kjenner du alle funksjonene på tastaturet? Kjenner du alle funksjonene på tastaturet? Guide: Tastaturet Av Bjørn André Hagen 30. Januar 2008 17:45 Kilde: Tastatur layout Et tastatur har mange knapper man ikke bruker hver dag, vi skal prøve å forklare

Detaljer

GeoGebra. brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals

GeoGebra. brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals GeoGebra brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals Innhold Hva er GeoGebra?... 2 Hvilken nytte har elevene av å bruke GeoGebra?... 2 Hvor finner vi GeoGebra?... 2 Oppbyggingen av programmet...

Detaljer

Brukerveiledning WordPress. Innlogging:

Brukerveiledning WordPress. Innlogging: Brukerveiledning WordPress Her er en liten guide for hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging Lage en side Lage et innlegg Innlogging: For å logge

Detaljer

www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.

www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn. Webansvarlig ETF håndball Ver.02 / 2012 Geir Vold-webredaktør http://www.eidsvold-turn.no Hvordan formatere et bilde som skal inn på websiden.... 3 Hvordan beskjære et bilde... 3 Ingressbilder... 5 Brødtekstbilder...

Detaljer

Hurtigstartveiledning

Hurtigstartveiledning Hurtigstartveiledning Microsoft Publisher 2013 har et annet utseende enn tidligere versjoner, så vi laget denne veiledningen for å minimere læringskurven. Verktøylinjen for hurtigtilgang Legg til favorittkommandoene

Detaljer

Hurtigtaster MS Excel

Hurtigtaster MS Excel Hurtigtaster som brukes i kombinasjon med CTRL-tasten TAST CTRL+SKIFT+( CTRL+SKIFT+) CTRL+SKIFT+& CTRL+SKIFT_ CTRL+SKIFT+~ CTRL+SKIFT+$ CTRL+SKIFT+% CTRL+SKIFT+^ CTRL+SKIFT+# CTRL+SKIFT+@ CTRL+SKIFT+!

Detaljer

Formelverktøy, bildeverktøy og tegneverktøy: 1MB

Formelverktøy, bildeverktøy og tegneverktøy: 1MB 07/05/16 1/6 Formelverktøy, bildeverktøy og tegneverktøy: 1MB Formelverktøy, bildeverktøy og tegneverktøy: 1MB Formelverktøyet Formelverktøyet gir deg mulighet til å skrive og endre formler slik at de

Detaljer

Komme i gang. Skrift o Pass på størrelsen Den må være lesbar o Ikke alt for mye farger Bilder o De bør ha noe med presentasjonen å gjøre

Komme i gang. Skrift o Pass på størrelsen Den må være lesbar o Ikke alt for mye farger Bilder o De bør ha noe med presentasjonen å gjøre PowerPoint 3 1 2 1. Her vil alle lysbildene våre dukke opp. Hver gang vi legger til et nytt lysbilde, så vil vi få en ny firkant som representerer det lysbildet i denne listen. Dersom vi vil endre rekkefølge

Detaljer

Hurtigstartveiledning

Hurtigstartveiledning Hurtigstartveiledning Microsoft PowerPoint 2013 ser annerledes ut enn tidligere versjoner, så vi har laget denne veiledningen for å hjelpe deg med å redusere læringskurven. Finne det du trenger Klikk en

Detaljer

WordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging

WordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging Brukerveiledning WordPress Sist oppdatert: 07.01.2015 Kjære kunde Her er en liten guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging - s.1 Kontrollpanel

Detaljer

Start med å åpne programmet ved å trykke på ikonet GIMP 2 på skjermen eller under startmenyen.

Start med å åpne programmet ved å trykke på ikonet GIMP 2 på skjermen eller under startmenyen. 1 Tegne i GIMP Det er flere måter å tegne på i Gimp. Man kan bruke frihåndstegning, og man kan bruke utvalgsverktøy. Man kan også hente opp bilder som kan manipuleres med ulike verktøy. Åpne Gimp Start

Detaljer

Hurtigtaster, Microsoft Excel 97

Hurtigtaster, Microsoft Excel 97 Hurtigtaster, Microsoft Excel 97 Skrive inn data ved hjelp av hurtigtaster Fullføre innskrivingen av data i en celle Avbryte innskrivingen av data i en celle Gjenta den siste handlingen Starte en ny linje

Detaljer

OpenOffice.org. Hva er Ooo Dokumentformatet Funksjonalitet Fordeler Utfordringer. Datapedagog Bjørnar S. Pedersen, Molde www.kursing.no. kursing.

OpenOffice.org. Hva er Ooo Dokumentformatet Funksjonalitet Fordeler Utfordringer. Datapedagog Bjørnar S. Pedersen, Molde www.kursing.no. kursing. OpenOffice.org Hva er Ooo Dokumentformatet Funksjonalitet Fordeler Utfordringer Datapedagog Bjørnar S. Pedersen, Molde www.kursing.no 1 Hva er OO.org? kursing.no Program Hva gjør det Kommentar Wri ter

Detaljer

Behandling av dokumenter i Microsoft Word. En rask innføring

Behandling av dokumenter i Microsoft Word. En rask innføring Behandling av dokumenter i Microsoft Word En rask innføring Forord Denne guiden er utformet av Orakeltjenesten ved Dragvoll som en enkel innføring i grunnleggende funksjoner i Word for å hjelpe studenter

Detaljer

POLITISKE SAKSDOKUMENTER:

POLITISKE SAKSDOKUMENTER: POLITISKE SAKSDOKUMENTER: FRA PAPIR TIL PC Installasjons- og brukerveiledning Sunndal kommune Side 1 of 20 Side 2 of 20 Innholdsfortegnelse 1 Laste ned PDF-XChange Viewer...5 2 Installere PDF-XChange Viewer...6

Detaljer

Tema: Fronterdokument

Tema: Fronterdokument Tema: Fronterdokument Fronter 91 Dette heftet er produsert av Fronter as www.fronter.com Heftet kan kun kopieres eller distribueres elektronisk ifølge kontrakt eller avtale med Nytt i volum 91 av dette

Detaljer

13/02/2008. Veiledning RoofCon Viewer

13/02/2008. Veiledning RoofCon Viewer Veiledning RoofCon Viewer Innhold Veiledning RoofCon Viewer... 1 Innhold... 2 Installasjon... 3 Marker objekt... 3 Zoom... 3 Mål avstand... 3 Verktøyfelt og Tegnealternativ... 4 Lager... 5 3D... 6 Forhåndsgranske...

Detaljer

Manual for innlegging av standard sideinnhold og nyheter via «backend»

Manual for innlegging av standard sideinnhold og nyheter via «backend» Manual for innlegging av standard sideinnhold og nyheter via «backend» 23.3.2006 Utarbeidet av: 2 Innlogging og beskrivelse av hovedelement i «backend» For å få tilgang til redigeringsmodul velges følgende

Detaljer

Hva er TegnBehandler?

Hva er TegnBehandler? Hva er TegnBehandler? TegnBehandler er et program som er utviklet for tegnspråkanalyse, men det kan også brukes til annen type arbeid hvor man vil analysere video og knytte kommentarer til videoen (MarteMeo,

Detaljer

DIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE 2008-2010

DIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE 2008-2010 DIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE 2008-2010 HVA SKAL VI LÆRE PÅ DE ULIKE TRINN? TRINN: MÅL: ANSVARLIG: 1 Dataregler lån og bruk av skolens utstyr Starte opp en PC Skal sammen med lærer kunne logge seg

Detaljer

KOMME I GANG 2. Logge på 2. I redigeringsvinduet 3 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 5

KOMME I GANG 2. Logge på 2. I redigeringsvinduet 3 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 5 Innhold KOMME I GANG 2 Logge på 2 I redigeringsvinduet 3 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 5 Lukk 6 Ny 6 Flytt opp/ Flytt ned 6 Klipp 7 Kopier 7 Lim inn (krysspubliser, ny,

Detaljer

Kom godt i gang med. IntoWords. mikrov.no

Kom godt i gang med. IntoWords. mikrov.no Kom godt i gang med IntoWords Innhold IntoWords 4 Les opp/stopp 4 Stemmehastighet 4 Del 5 Pdf-opplesning 5 Opplesning av markert tekst 6 Ordlisten 6 Profiler 7 Dokumenter 8 Hjelp 9 Innstillinger 9 Opplesning

Detaljer

Memoz brukerveiledning

Memoz brukerveiledning Memoz brukerveiledning http://memoz.hib.no Pålogging...1 Oversikt...2 Profilside...2 Inne i en memoz...3 Legg til ting...3 Tekstboks...3 Rediger og flytte på en boks...4 Bildeboks...5 Videoboks...7 HTML-boks...7

Detaljer

Enkle funksjonsbeskrivelser for PDF Pro Office

Enkle funksjonsbeskrivelser for PDF Pro Office Enkle funksjonsbeskrivelser for PDF Pro Office Åpning av filer: Velg mappeikonet på verktøylinjen øverst, du vil da få opp browseren. Velg dokumentet du ønsker og velg knappen åpne. Dokumentet som du har

Detaljer

ebeam Edge består av en elektronisk penn (sender), mottaker, programvare og USB kabel. USB kabelen kobles til i mottakeren.

ebeam Edge består av en elektronisk penn (sender), mottaker, programvare og USB kabel. USB kabelen kobles til i mottakeren. ebeam Edge består av en elektronisk penn (sender), mottaker, programvare og USB kabel. USB kabelen kobles til i mottakeren. + + Eller last ned her: www.osnes.no/nedlasting/ebeam.html ebeam mottakeren festes

Detaljer

Kurs i MS Powerpoint. Kurset bygger på fagplan for Datakortet

Kurs i MS Powerpoint. Kurset bygger på fagplan for Datakortet Kurs i MS Powerpoint Kurset bygger på fagplan for Datakortet Kurset i Word, Excel og Powerpoint er utviklet for bruk sammen med nettstedet: www.digitalkompetanse.net/public På nettstedet finner du instruksjonsvideoer

Detaljer

Generell brukerveiledning for Elevportalen

Generell brukerveiledning for Elevportalen Generell brukerveiledning for Elevportalen Denne elevportalen er best egnet i nettleseren Internett Explorer. Dersom du opplever kompatibilitets-problemer kan det skyldes at du bruker en annen nettleser.

Detaljer

8 - Rapporter i M-STAS

8 - Rapporter i M-STAS 8 - Rapporter i M-STAS Innledning Denne brukerveiledningen tar sikte på å gi deg en generell innføring i hvordan du henter ut rapporter fra M-STAS. Selv om rapportene er forskjellige med hensyn til innhold

Detaljer

Veiledning og oppgaver til OpenOffice Calc. Regneark 1. Grunnskolen i Nittedal

Veiledning og oppgaver til OpenOffice Calc. Regneark 1. Grunnskolen i Nittedal Veiledning og oppgaver til OpenOffice Calc Regneark 1 Grunnskolen i Nittedal Regneark 1 Når du er ferdig med heftet skal du kunne: Vite hva et regneark er. Oppstart og avslutning av OpenOffice Calc. Flytting

Detaljer

Brukerveiledning for Lingright 3.8

Brukerveiledning for Lingright 3.8 Brukerveiledning for Lingright 3.8 3.8.869.0 Lingit AS Brukerveiledning for Lingright 3.8 Innhold Hva er Lingright?...1 Installasjon...3 Installasjon fra CD...3 Oppdatering til ny versjon eller nyinstallasjon

Detaljer

BRUKERVEILEDNING AMESTO DOCARC DATO: 26.03.14

BRUKERVEILEDNING AMESTO DOCARC DATO: 26.03.14 BRUKERVEILEDNING AMESTO DOCARC DATO: 26.03.14 Innhold 1. Generelt... 3 2. DocArc Admin... 5 2.1 Rettigheter... 5 2.2 Definer ny strukturmal... 5 2.2.1 Opprett struktur... 5 2.2.2 Legg til mapper og undermapper...

Detaljer

OpenOffice.org Tegning

OpenOffice.org Tegning OpenOffice.org Tegning Bjarne Jullum Side 1 Tittel: OpenOffice.org Draw Ide Bjarne Jullum Tekst: Bjarne Jullum Illustrasjoner: Bjarne Jullum Layout: Bjarne Jullum Konsulentfirma Bjarne Jullum Postboks

Detaljer

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Versjon 1.0 Rakkestad, 26.03.2014 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 2. Installasjon og oppgradering... 3 2.1 Nedlasting... 3 2.2 Oppdatering av operativsystem

Detaljer

Næringsregner på PC n versjon 1.1.0

Næringsregner på PC n versjon 1.1.0 Laget av Innhold: Introduksjon 2 Næringsregner på PC n 2 Næringstabell 2 Statistikk 2 Hvem passer programmet for? 2 Bruk av programmet 3 Innlogging av forskjellige brukere 3 Hovedprogramet har 3 felt 4

Detaljer

Uansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel.

Uansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel. Velkommen som bruker av nettbaserte håndbøker fra Hovedorganisasjonen Virke. Våre nettbaserte håndbøker kan tilpasses din virksomhet. De er redigerbare, samtidig blir de automatisk oppdatert med nye lover

Detaljer

Brukerveiledning for Lingdys 3.8

Brukerveiledning for Lingdys 3.8 Brukerveiledning for Lingdys 3.8 3.8.869.0 Lingit AS Brukerveiledning for Lingdys 3.8 Innhold Hva er Lingdys?...1 Installasjon...3 Installasjon fra CD...3 Oppdatering til ny versjon eller nyinstallasjon

Detaljer

Brukermanual for nettpublisering. frivilligsentral.no

Brukermanual for nettpublisering. frivilligsentral.no Brukermanual for nettpublisering frivilligsentral.no Innholdsfortegnelse Introduksjon 3 1 - Innlogging 4 1.1 - Logge inn 4 1.1 - Logge ut 4 2 - Grensesnitt 5 2.1 - Menyfelt 5 2.2-3 - Opprette, lagre og

Detaljer

La oss begynne med de aller mest elementære hurtigtastene som fungerer i nesten alle programmer og som det er svært hendig å kunne.

La oss begynne med de aller mest elementære hurtigtastene som fungerer i nesten alle programmer og som det er svært hendig å kunne. De mest elementære hurtigtastene i Windows 7+: La oss begynne med de aller mest elementære hurtigtastene som fungerer i nesten alle programmer og som det er svært hendig å kunne. [Ctrl] + C (Copy) Gir

Detaljer

En enkel lærerveiledning

En enkel lærerveiledning En enkel lærerveiledning ~ 1 ~ Innhold INNLEDNING... 3 Hva?... 3 Hvorfor?... 3 INN- og UTLOGGING... 4 Innlogging... 4 Utlogging... 5 Lærerinnlogging/-utlogging... 5 OUTLOOK / EPOST... 6 Skrive epost...

Detaljer

Se gjennom hele veiledningen før du setter i gang (alle 8 sidene).

Se gjennom hele veiledningen før du setter i gang (alle 8 sidene). Medisinsk bibliotek skriver ut postere for prosjekter knyttet til SSHF. Vi tar imot utskriftsklare filer i PowerPoint eller PDF. Vi tilbyr ikke korrekturlesning, men kontakter dere om noe i oppsettet ser

Detaljer

KF Lokal personalhåndbok - brukerveiledning for redaktør

KF Lokal personalhåndbok - brukerveiledning for redaktør KF Lokal personalhåndbok - brukerveiledning for redaktør Innhold 1. KF Lokal personalhåndbok og KF Infoserie... 2 2 Din rolle - Redaktør... 4 3 Skriv lokal tekst... 4 4 Lag lenker i lokal tekst... 6 5.

Detaljer

Tegneprogram Journeyman Scratch PDF

Tegneprogram Journeyman Scratch PDF Tegneprogram Journeyman Scratch PDF Introduksjon I dette prosjektet lager vi et tegneprogram slik at du etterpå kan lage din egen kunst. Du kan tegne med forskjellige farger, bruke viskelær, lage stempler

Detaljer

Dette eksemplet forutsetter at du allerede har gjennomgått Kom i gang med tavler 1.

Dette eksemplet forutsetter at du allerede har gjennomgått Kom i gang med tavler 1. Kom i gang 2: En sekvens av tavler for strukturert skriving En sekvens av tavler for strukturert skriving I dette eksemplet vil vi lage et miljø for å bygge setninger ved hjelp av et strukturert sett med

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Veiledning for Krets- og gruppesider.

Veiledning for Krets- og gruppesider. Veiledning for Krets- og gruppesider. For å hjelpe grupper og kretser som ønsker å komme på nett, men ennå ikke er det, tilbyr nå forbundet grupper og kretser egne nettsider. Nettsiden til gruppe og krets

Detaljer

Geometra. Brukermanual. Telefon: 64831920

Geometra. Brukermanual. Telefon: 64831920 Geometra Brukermanual Telefon: 64831920 Innhold GENERELT...3 Hva er Geometra?...3 Om PDF tegninger...3 KOM I GANG!...5 Start programvaren og logg inn...5 Grunnleggende funksjoner:...6 Lag et prosjekt,

Detaljer

Hvordan slette midlertidige filer i Java kontrollpanel

Hvordan slette midlertidige filer i Java kontrollpanel Hvordan slette midlertidige filer i Java kontrollpanel For Windows XP 1. Lukk Internet Explorer eller andre nettlesere 2. Klikk på Start Innstillinger Kontrollpanel: 3. Et nytt vindu vises, finn Java/Java

Detaljer

Hurtigveiledning Exacqvision

Hurtigveiledning Exacqvision Hurtigveiledning Exacqvision Live Søk Eksport Navn Hurtigveiledning ExacqVision Dato Sept. 11 Versjon 1.0 Innhold Generelt om ExacqVision... 3 Live... 4 PTZ kontroll og Digital PTZ i sanntidsbilde... 5

Detaljer

Word 2010 Lange dokumenter

Word 2010 Lange dokumenter Word 2010 Lange dokumenter Mastergradsstudenter Magnus Haug Avdeling for IT Microsoft Word 2010 Officeproduktene har felles utforming grensesnitt Begreper Bånd, kategorier, grupper og dialogboksvelger

Detaljer

Kurs i MS Word 2003 Kurset bygger på fagplan for Datakortet

Kurs i MS Word 2003 Kurset bygger på fagplan for Datakortet Kurs i MS Word 2003 Kurset bygger på fagplan for Datakortet Kurset i Word, Excel og Powerpoint er utviklet for bruk sammen med nettstedet: www.digitalkompetanse.net/public På nettstedet finner du instruksjonsvideoer

Detaljer

Macintosh PowerMac, system Mac OS 8.1-9.2.2 og Classic Mode 64 Mb RAM Millioner av farger (24 bit)

Macintosh PowerMac, system Mac OS 8.1-9.2.2 og Classic Mode 64 Mb RAM Millioner av farger (24 bit) N å e r d e t e n k e l t å k o m m e i g a n g m e d v å r t n y e h e i s d e s i g n p r o g r a m! H e i s d e s i g n p r o g rammet passer alle typer heiser og heisfabrikat, både nyproduksjon og

Detaljer

Hurtigstartveiledning

Hurtigstartveiledning Hurtigstartveiledning Microsoft Excel 2013 har et annet utseende enn tidligere versjoner, så vi laget denne veiledningen for å minimere læringskurven. Legge til kommandoer på verktøylinjen for hurtigtilgang

Detaljer