ÅRSPLAN 2015 / 2016 SVANVIKEN BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN 2015 / 2016 SVANVIKEN BARNEHAGE Visjon: Barnet i fokus. Verdier: Barnet skal møtes med respekt, aksept, tillit og tiltro. Ved alle handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barnekonvensjonen Livet er en gave - å leve er å pakke opp gaven 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: Forside Innholdsfortegnelse Forord Lov om barnehager Rammeplan for barnehager Tilvenning Reggio Emilia- filosofien Barns medvirkning Mål: Øke barnas sosiale ferdigheter og kompetanse Lek Satsingsområde: Språkstimulering Grønne tanker glade barn Samarbeid barnehage / skole Klubben Rosaruss Turer Trafikk Måltider - kosthold Arrangementer, markeringer, møteplasser Dagsrytme Rutinesituasjoner side 1 side 2 side 2 side 3 side 3 side 3 side 4 side 4 side 6 side 7 side 9 side 11 side 12 side 12 side 13 side 14 side 14 side 15 side 16 side 17 side 18 FORORD. Barnehagen er gjennom lov om barnehager pålagt å utarbeide årsplan for driften. For å sikre foreldre reell medvirkning, skal barnehagens samarbeidsutvalg fastsette årsplan for den pedagogiske virksomheten. Årsplanenes funksjoner: Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen. Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier og politikere, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Årsplanen bygges på Rammeplanen for barnehager, kommunens eventuelle retningslinjer for lokal tilpasning av planen. Årsplanen skal ikke være mer detaljert enn at den kan tilpasses den enkelte barnegruppe. 2

3 Årsplanen ble fastsatt i samarbeidsutvalget den LOV OM BARNEHAGER. Formålsparagrafen vektlegger verdier som er samlende i et samfunn som preges av kulturelt og religiøst mangfold. Den sier også hva barn skal få oppleve å lære i barnehagen og stiller krav til barnehagens møte med barna. Begrepet oppdragelse er erstattet med danning, som er et videre begrep. Med danning menes det som skjer i barnets samspill med omgivelsene. Danning er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon og som foregår hele livet. RAMMEPLAN FOR BARNEHAGER. Rammeplanen redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Rammeplanen beskriver 7 fagområder som er sentrale for opplevelse, utforsking og læring. Fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst. Kropp, bevegelse og helse. Kunst, kultur og kreativitet. Natur, miljø og teknikk. Etikk, religion og filosofi. Nærmiljø og samfunn. Antall, rom og form. Viser til Rammeplanen for mer informasjon om fagområdene, for- barnehagen TILVENNING. Mamma og pappa er viktigst for barnet. Tilknytning til foreldrene danner den viktigste rammen rundt barnas utvikling. Ved barnehagestart blir barnet adskilt fra sin primære tilknytningsperson ved avlevering om morgenen og kanskje i 7-8 timer. Da er det viktig at barnet knytter seg til de voksne i barnehagen. Hvis ikke vil barnet kjenne seg utilpass og stresset gjennom hele barnehagedagen. Barnet trenger en eller flere sekundære tilknytningspersoner i barnehagen. Det er viktig å gi barnet tid til å finne trygghet før det begynner for fullt. Noen trenger lenger tid enn andre. Dette må justeres etter barnets behov. Vi i barnehagen må møte barna med omsorg, trøst, ømhet og latter. Dette bidrar til psykisk helse, og summen av erfaringer gjennom de første leveårene former i stor grad hvem de blir og hva de mestrer som voksne (jfr. Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad) 3

4 REGGIO EMILIA FILOSOFIEN. Reggio- Emilia filosofien innebærer et syn på barn, kunnskap og læring som tar utgangspunkt i barnas erfaringer, tanker og teorier. Vi observerer barnegruppa, samtidig som vi jobber med å gi barna nye impulser og inspirasjon. Barna skal få utforske og erfare ut fra egne interesser, mens vi løfter frem barnas nysgjerrighet, kreativitet og egne ideer. Kommunikasjon er et viktig nøkkelord i denne måten å jobbe på. For de yngste barna vil observasjon, samspill, og refleksjon over kroppsspråk og mimikk kunne fortelle oss mye om hva de er opptatte av. Reggio- Emilia dreier seg om å være oppriktig nysgjerrig på og lyttende til det barn tenker og gjør i hverdagen. Vi skal ikke komme med svarene, men stille spørsmål og fundere sammen med barnet. BARNS MEDVIRKNING. Barns medvirkning er å ta barns meninger og tanker på alvor. Det dreier seg om å påvirke egen hverdag, og demokratiske prosesser i en barnegruppe. Medvirkning er respekt og tillit til barnas ferdigheter. Dette betyr ikke at barna selv skal bestemme, men at de voksne lytter og ser barnas initiativ, Vi ser hva de kan og hva de vil, men også hva de har behov for. Det er de voksnes oppgave å gjøre fornuftige valg rundt dette. «Hvordan barn opplever møtet med andre, vil påvirke barns oppfatninger av seg selv. Personalet må møte barn på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro» (Rammeplanen). 4

5 Barns medvirkning forutsetter voksne som utøver lyttende pedagogikk. Vi observerer og reflekterer over det vi ser og det vi gjør sammen med barna. Svanviken barnehage har siden høsten 2008 jobbet inspirert fra Reggio- Emilia filosofien, som dreier seg nettopp om dette. De tre pedagoger: Barnet, den voksne og det fysiske rom er en viktig del av denne filosofien: 1. BARNET. Barn tilegner seg kunnskap, ferdighet og verdier gjennom lek. De undrer seg og filosoferer rundt det meste, og når de bare får tid nok, finner de ofte gode svar og løsninger selv. Det må legges til rette for å kunne fordype seg i opplevelser sammen med de andre. På denne måten kan barna få anledning til å tenke nytt omkring noe de allerede vet. Vi må se barnet som en ressurs for egen og andres utvikling. 2. DE VOKSNE. De voksne skal støtte og oppmuntre barna til og selv utforske og erfare. Dette gjelder ikke bare i prosjektarbeid, men og i hverdagen generelt. Vi må reflektere over hva barna trenger hjelp til, og hva de gjennom veiledning og oppmuntring kan klare selv. Dette er sentralt for barnas selvfølelse og selvtillit. De voksne skal legge til rette for at barnet kan fordype seg i tema og prosjekter, men må være bevisst og gjøre hensiktsmessige valg i forhold til hva man velger å løfte frem. Lyttende pedagogikk forutsetter voksne som kontinuerlig reflekterer over og ser barns initiativ, hensikt og kompetanse. Når vi «lytter» til barna, ender det ofte opp i store eller små prosjekter. Å jobbe med prosjekter stimulerer barn og voksne til å belyse et tema på mange ulike måter. Målet med et prosjekt er å gi barna økt kunnskap, kreativ tenkning og å finne løsninger. 5

6 Samtidig vil de også lære noe om samarbeid med andre. De deler sin kunnskap, og hjelper hverandre fram. Prosjektet avsluttes når barnas interesse avtar, eller de har lyst å gjøre noe nytt. 3. DET FYSISKE ROM. Barnas læring skjer i samspill mellom barnet, den voksne, og inspirasjon fra omgivelsene. Vi har fleksible rom, som stadig er i endring ut ifra interesser og behov i barnegruppa. Barnehagens rom skal innby til kreativitet, utforskning, lek og samspill. Vi ønsker å tilby et variert lekemateriale og lekemiljø. Pedagogisk dokumentasjon er et verktøy i arbeid med lyttende pedagogikk, og er en viktig del av våre rom. En dokumentasjon kan brukes for å finne veien videre i et prosjekt, og kan hjelpe oss å se ting med nye øyne. En pedagogisk dokumentasjon åpner opp for refleksjon blant personalet, og gir oss innsikt i hvordan barn lærer og hva de tenker. På denne måten kan vi lettere legge til rette for videre utvikling. Dokumentasjon handler om å synliggjøre praksis ved bruk av foto, notater av hva barna sier, egne refleksjoner og utstillinger av barnas ulike uttrykksformer. Vi opplever og de pedagogiske dokumentasjonene som viktige arenaer for gode samtaler og samspill. Felles opplevelser, og det å skape noe sammen styrker gruppefølelsen og den sosiale kompetansen til hvert enkelt barn. Når lyset blir grønt kan du gå. Når lyset blir rødt må du stå. Men hva gjør du så, hvis lykten blir blå med lilla og rosa prikker på? Mål: Øke barnas sosiale ferdigheter og kompetanse Noe av det viktigste barn lærer seg, er hvordan de skal forholde seg til andre. Sosial kompetanse er å kunne samhandle positivt og uttrykkes og tilegnes gjennom samspill. Arbeid med å styrke barns selvfølelse er her sentralt. Lek med jevnaldrende har stor betydning for barns sosiale utvikling. Dette gjør barnehagen til en viktig arena for læring og etablering av vennskap. Vi anser vennskap som en viktig del av barnas sosiale kompetanse. Vi vil at alle barn skal oppleve gode vennerelasjoner og ta del i et positivt fellesskap Sentralt i arbeidet med sosial kompetanse er og omsorg og empati. Omsorg i barnehagen handler om relasjoner mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. De 6

7 voksne må gi barna den nærhet og omsorg de har behov for, og legge til rette for barns egen utøvelse av empati og omsorg. Vi må jobbe aktivt med å styrke barnas oppmerksomhet overfor hverandre og deres evne til å kunne sette seg inn i andres situasjon. Vi må hjelpe barna til å sette ord på og bli kjent med sine følelser og opplevelser. Dette dreier seg om evnen til medfølelse og evne til å se andres perspektiv og oppfatninger. Empati er en egenskap som må stimuleres for å utvikles. Empati er å forstå hvordan det er å gå i den andres sko, samtidig som du vet at de ikke er dine. Szalita Barna er selv aktører som bidrar til egen og andres læring. Kvaliteten på hvordan den voksne møter barna, vil være avgjørende for kvaliteten på barns læring og utvikling. Sosial kompetanse er viktig for å oppleve trygghet og forutsigbarhet. Det er foreldrenes og personalets ansvar å være gode rollemodeller. LEK: Doktorlek Leken er barnas viktigste uttrykksform og fremmer utvikling på alle områder. Leken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barnas oppvekstmiljø. Barnehagehverdagen skal 7

8 være preget av gode følelsesmessige opplevelser og leken bør romme mye latter, glede og humor. Gjennom leken får barna prøve ut erfaringer, bearbeide opplevelser og utvikle tanker. I leken utløses barnas naturlige spontanitet, fantasi, nysgjerrighet og skapertrang. Leken er barnas undring, forskning, læring og bearbeidelse av virkeligheten. Leken er gjennomgående gjennom hele barnehagetiden, og den har størst plass i barnehagedagen. Rolleleken er spesielt viktig for at barn skal tilegne seg kompetanse både sosialt og språklig. Barna må tilpasse seg hverandre, ta språklig initiativ og gi gode svar for at leken skal utvikle seg. Å delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Personalet skal være tilstedeværende, lyttende og tilgjengelige for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre dem. Barnas vennskap og medvirkning i hverdagen vektlegges. Dagsrytmen vår gir rom for mye frilek og mange muligheter for rollelek. Vi bør gi barn tilgang på et bredt spekter av materiale som stimulerer til lek og utforsking, som et grunnlag for læring. Ulike former for lek stimulerer ulike sider ved språkutviklingen. Vi legger til rette for variert lek både inne og ute. Gjennom leken samspiller og kommuniserer barna med hverandre og de utvikler grunnleggende begreper som farger, antall, rom og form, og de lærer å forstå kroppsspråket til andre mennesker. Et av menneskets høyeste ønsker er å bli hørt og lyttet til. 8

9 SATSINGSOMRÅDE: SPRÅKUTVIKLING. Mål: Å stimulere og tilrettelegge for barns språkutvikling. GODE SAMTALER: En god samtale med barn kan foregå hvor som helst, når som helst og om hva som helst. De voksne skal være observerende, aktivt lyttende, ta imot innholdet i det barna vil formidle, bekrefte og anerkjenne det barna er opptatt av. Ved å samtale tilegner barna seg etter hvert en god samtalekompetanse. De lærer seg turtaking i samtalen og de kan holde fast og videreføre et tema. Hverdagssituasjonene i barnehagen er en viktig arena for å skape gode samtaler. Barnehagelærerne vil ha samtale med barnet i forkant av foreldresamtalene om hvordan barnet har det i barnehagen. Det vil være utgangspunktet for samtalen. RIM, REGLER, DIKT OG SANG: I barnehagen bruker vi mye sanger, rim og regler. Dette er positivt for språkutviklingen fordi vi gjentar og bruker de samme tekstene om og om igjen, det gir oss sanseinntrykk og estetiske opplevelser. Lek med språk gir glede over ord, rytme, bevegelse og alle kan være med. FORTELLING OG HØYTLESNING: Barna møter fortellinger gjennom eventyr, bøker, filmer og gjennom samtaler med andre barn og voksne. På den måten får barna formidlet egne erfaringer og opplevelser. Gode fortellinger bygger opp fortellerkompetansen og barna lærer å fortelle selv. I barnehagen legger vi vekt på muntlige fortellinger hver dag. Gjennom barnelitteraturen får barna erfaringer med språk som er mer komplekst enn deres eget språk. Barn tilegner seg kunnskaper og erfaringer gjennom bøker. For å skape engasjement og refleksjon hos barna, er det viktig med en motiverende og tilstedeværende voksen som er en god rollemodell. Barnas ordforråd utvikles gjennom rike erfaringer med høytlesning. Samtaler om det vi leser øker forståelsen hos barna. For å sikre dette har vi lesegrupper med mindre grupper av barn flere ganger i uken. Vi ønsker å bidra til å skape gode lesestunder hjemme, derfor har vi et utvalg av bøker som vi gjerne låner ut på hver avdeling. Vi låner også bøker på Eide bibliotek, noe vi også oppfordrer foreldrene å gjøre. FORSKNING VISER AT DAGLIG HØYTLESNING TIL BARNA ØKER DERES PASSIVE ORDFORRÅD MEST. SAMTIDIG BIDRAR DET TIL FOREBYGGING AV LESE- OG SKRIVEVANSKER. 9

10 UTFORSKING AV SKRIFTSPRÅKET: Barnehagen skal fremme barnas lese- og skriveutvikling. Dette gjør vi i spontane og tilrettelagte situasjoner der barn og voksne undrer seg og samtaler om bokstaver og tall. Gjennom møter med bokstaver og tall i omgivelsene, kan barna bli fortrolige med disse symbolene. Bøker og lekemateriell som spill, puslespill, male- og skrivesaker, er lett tilgjengelige i barnehagen. Vi har ulike pedagogiske metoder som stimulerer til språkutvikling og sosial kompetanse: SNAKKEPAKKEN stimulerer barnas språkutvikling. GRØNNE TANKER GLADE BARN gir barna mulighet til å øke sin sosiale kompetanse. SNAKKEPAKKEN. Snakkepakken gir økt fokus og bevissthet rundt språk og hva det er fornuftig å legge vekt på i språkstimuleringen. Den består av ulike eventyr og konkreter, dyr, frukt, farger og former i ulike størrelser. Ved å bruke Snakkepakken får barna stimulert grunnleggende grammatikk, matematikk, rim, former, motsetninger, rekkefølger, mønstre, dobbeltord og overbegrep på en leken og lystbetont måte. 10

11 GRØNNE TANKER GLADE BARN. Å møte seg selv og andre med høflighet, positive forventninger, raushet og respekt fremmer trivsel, læring og helse. I barnehagen bruker vi programmet «Grønne tanker glade barn» for å hjelpe barna til å utvikle et godt språk for følelser, og for kommunikasjon også om sterke følelser og vanskelige situasjoner. Materiellet brukes i samlingsstunder, samtaler, lesestunder og i lek med barna, gruppevis og en- til- en. Barna lærer om følelser og «røde og grønne tanker» og blir kjent med tenkebamsene Rød og Grønn. Barna øver på å gi seg selv og hverandre støtte og trøst når noe blir litt vanskelig eller skummelt, og på følelseshåndtering. Det er startet en videreutvikling av digitalisert materiell, med basis i «Grønne tanker glade barn» på den digitale læringsportalen Salaby. Det fungerer på PC/Mac, og kan være fint som en igangsetter for samtaler, se og- gronne VI ANBEFALER FORELDRENE TIL Å BRUKE DETTE HJEMME! «Grønne tanker glade barn» er laget av psykologspesialist Solfrid Raknes i samarbeid med en bredt sammensatt referansegruppe. IPAD: På alle avdelingene har barna tilgang på Pad som de kan bruke i ulike pedagogiske sammenhenger. 11

12 SAMARBEID BARNEHAGE SKOLE Kap.5.1. Rammeplan for barnehagens innhold: Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Første skoledag er en viktig merkedag i et barns liv. Det er viktig å legge til rette for at alle barn får en god start på skolen. Eide kommune har utarbeidet en plan / prosedyre for overgangen barnehage / skole som vi vil følge. Barnehage og skole er ulike læringsarenaer, men barna må få oppleve at det er en kontinuitet i læringsløpet. Fagområdene i rammeplanen er i stor grad de samme som barna senere vil møte i skolen. Barnehagen og skolen har det til felles at de er sentrale institusjoner i barns liv. Felles opplevelser mellom institusjonene er med på å trygge overgangen for barna. KLUBBEN: Vi har klubb en gang i uken for de barna som går siste året i barnehagen. Her får barna mulighet til å undre seg, tegne, fargelegge og løse oppgaver i sitt eget tempo. Barna inspirerer og oppmuntrer hverandre, og de har fine samtaler rundt det de holder på med. Vi benytter det pedagogiske verktøyet Trampoline som er tilpasset 5- åringene i barnehagen. 12

13 TRAMPOLINE: (Janne Hals). Trampoline er et praktisk verktøy for 5- åringene i barnehagen som er utarbeidet i henhold til Rammeplan for barnehagen. Det vil gi barna en felles kunnskapsmessig plattform innen ulike temaer som de vil møte i skolen. Trampoline er et aktivitetshefte med mange praktiske oppgaver, mye lek og moro. Arbeidsmetodene tar hensyn til at barna fortsatt går i barnehagen og er på ulike ståsteder i utviklingen. Trampoline er delt inn i 11 deler som er: Meg selv. Mønster. Former. Måling. Tall. Plassering. Sortering. Stavelser. Rim. Symboler. Bokstaver. Disse delene er også knyttet nært opp til de temaene som står nevnt i planen for «Overgang mellom barnehage og skole ROSARUSS. Mål: Ha det morsomt sammen bli godt kjent og trygge på hverandre før skolestart. Bidra til å lage avis læring, språk/ kommunikasjon, etikk, kreativitet. Intervjuer med barna om tema som de er opptatt av, blir samlet i avisa som en dokumentasjon på aktivitetene siste året før skolestart. Russetiden avsluttes med tur til Gamle Kvernes bygdemuseum på Kvernes. Pengene fra salget av avisa går til russeturen. Ut på tur for å selge russeaviser! 13

14 TURER. Svanviken barnehage ligger i et naturskjønt område med mye flott natur på alle kanter. På turer i nærmiljøet får barna oppleve en fellesskapsfølelse, noe som igjen kan gi grunnlag for gode samtaler og undring blant barn og voksne. I tillegg får de god trening i koordinasjon og balanse. Aktiviteter utendørs øker barnas motorikk, styrke og utholdenhet. Ingen andre miljøer gir like gode sansemotoriske utfordringer som naturen. Naturen er derfor en arena for utvikling på mange områder. Ut på tur! Oi, en gravemaskin!! TRAFIKK. Opplegg for Gul- Grønn og Blåstua: Tarkus barnas trafikkvenn, er et trafikkpedagogisk opplegg for barnehagen. Overgangen fra å bli passet på til å bli en selvstendig trafikant tar mange år og krever veiledning og støtte. Tarkus er en hånddukke til bruk i samlingsstunden, et beltedyr som er opptatt av trafikk. Et pedagogisk verktøy som har ni belter på ryggen, men når han kjører bil har han ti. Da kaller han seg for et bilbeltedyr. Nysgjerrig, undrende og tålmodig er han en naturlig deltager i samlingsstunden når trafikk står på dagsordenen. Trafikkopplæring for små barn må foregå på mange plan, det handler om å utvikle både kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Kunnskap må bygges opp gradvis for å bli oppmerksom på å takle trafikkens utfordringer og farer. Gjennom Tarkus og vennene hans blir trafikkopplæringa lystbetont og morsom for både barn og voksne. 14

15 MÅLTIDER KOSTHOLD. Barnehagen er en pedagogisk og helsefremmende institusjon. Arbeid med helse, måltider, kosthold og hygiene er nedfelt i barnehageloven, rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og forskrift for miljøretta helsevern i barnehager og skoler. Vi legger til rette for to faste måltider hver dag. Det blir satt av god tid slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat. Vi legger til rette for frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme. De voksne tar aktivt del i måltidet sammen med barna. Vi legger til rette for et fungerende og trivelig spisemiljø. Vi sørger for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat. Vi ivaretar måltidets pedagogiske funksjon. Vi tilbyr variert mat med varierte smaksopplevelser. Drikke til måltidene er melk eller vann. Vann er tørstedrikk mellom måltidene. De fleste markeringer og feiringer gjennomføres med servering av sunn mat og drikke.. 15

16 ARRANGEMENTER, MARKERINGER OG MØTEPLASSER: Hva: Når: For hvem: Barnehageårets første September Foresatte / foreldrene foreldremøte Treffpunkt for 5- åringene. September For 5- åringene i Svanviken og Eide barnehager. Høsttreff for årets førsteklasser i barnehagen. Oktober Førsteklasse og 5- åringene i barnehagen. Refleksaksjon Oktober 5- åringene Advents- foreldremøte i Mandag 30. november Foresatte/ foreldre og barnehagen personalet. Luciamarkering Fredag 11. desember Alle Nissefest med nissegrøt Desember Alle barna Foreldremøte Januar/februar Foresatte / foreldrene Skidag Når/hvis snøen kommer, Alle barna jan./feb./mars... Karneval og fastelavn Februar Alle barna Samenes nasjonaldag 16. februar Alle Treffpunkt for 6- åringene. Mars For 6- åringene i Svanviken og Eide barnehager. Markering av den nasjonale Mars Alle barnehagedagen Dugnad i barnehagen April/mai Foresatte / foreldrene / personalet og barna 17. mai- fest Fredag 13. mai Alle Klassevise treff for 6- åringene på skolen Mai Alle 6- åringene Besøk fra Eide brannvesen Mai/juni For 5- åringene. Sommerfest Juni Alle barn med familier. 6- åringene besøker SFO Juni 6- åringene. 16

17 DAGSRYTME AVDELINGER 0-6 ÅR: TID: Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl INNHOLD: Barnehagen åpner. Tidligbase på Blåstua. Frilek / aktiviteter / frokost for de som ønsker det. Temaarbeid Smøremåltid. Påkledning etter måltidet. Utetid Vi går inn. Matpakke / frukt. Hvilestund/lesestund/spillegrupper. Barna velger selv det de ønsker å være med på. Soving tilpasses hvert enkelt barn. Frilek / aktiviteter. Utetid vår, sommer og høst. Barnehagen stenger. Alle barna skal være hentet. Det serveres varm mat en gang pr. uke. DAGSRYTME AVDELING 0 2 ÅR: TID: INNHOLD: Kl Barnehagen åpner. Kl Frokost, frilek. Kl Påkledning, utetid Kl Vi går inn, bleieskift / håndvask Kl Smøremåltid eller varmt måltid Kl Hviletid. Kl Matpakke, frukt, bleieskift Kl Frilek, henting Kl Barnehagen stenger. Alle barna skal være hentet. Det kan være endringer i dagsrytmen. Noen situasjoner gjentar seg hver dag til cirka faste tider, f.eks. måltidene, av- og påkledning, rydding osv. Hviletidene/soving tilpasses hvert enkelt barn. 17

18 RUTINESITUASJONENE ER MED Å SKAPE: Trygghet, fordi de kjente gjentagelsene gjør sitt til at barna vet hva en barnehagedag inneholder. Gode vaner, håndvask før maten, etter toalettbesøk, rydde etter lek.. Selvstendighet, ved at barnet får den tiden de trenger i situasjonene, for å få mulighet til å mestre selv. Tidsbegrep, ved stadig gjentagelser får barna en oppfatning av tiden, for eksempel før» vi spiser, «etter» frokost osv. Rutinesituasjonene er gode læresituasjoner for barna. Den gjensidige kontakten som oppstår mellom barn og voksne, gir situasjonen stor verdi, med mye omsorg. 18