FORORD. Drammen,~bseptember 1986.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORORD. Drammen,~bseptember 1986."

Transkript

1

2

3 FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Buskerud fylke. Prosjektene som behandles er ikke omtalt l St. meld. 63 ( ) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå i en ajourføring av Samlet plan i Del I i rapporten redegjør for mulig utbygging av fallet i Sævreelvi l kommunene Flå og Nes. Prosjektet er vurdert i tre alternativer, AI B og C. I rapportens Del Il er det foretatt en vurdering aven mulig utbygging av fallet i Sandåni i Nes kommune. Kapittel 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdenes verdi/bruk for de ulike brukerinteresser ved en eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene vil en understreke at disse er foreløpige og har skjedd ut fra en isolert vurdering av det aktuelle område. Den foreløpige vurderingen vil kunne endres når prosjektene senere skal sammenholdes med andre prosjekter i Samlet plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet plan-medarbeideren i Buskerud fylke, Anders J. Horgen. En rekke fagrnedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidrags listen bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurderingen av prosjektet i Samlet plan for vassdrag. Drammen,~bseptember 1986.

4 INNHOLDSFORTEGNELSE, DEL I Forord Fortegnelse over kartbilag Side: 1. SÆVREELVI. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Naturgrunnlag Samfunn og samfunnsutvikling BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Vanntemperatur og isforhold Naturvern Friluftsliv Vilt og jakt Ferskvannsfisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport VANNKRAFTPROSJEKTET Utbyggingsplaner i Sævreelvi Hydrologi - Reguleringsanlegg Vannveier Kraftstasjon Anleggsveger. Tipper. Anleggskraft Innpassning i produksjonssystemet Kostnader pr

5 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN Virkninger for naturmiljøet Naturvern Friluftsliv Vilt og jakt Ferskvannsfisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jord og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport Regional Økonomi OPPSUMMERING Utbyggingsplan Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-6. KILDER 6-1

6 Fortegnelse over kartbilag Tema KARTBILAG NR Utbyggingsplan, oversikt 3.1. A Utbyggingsplan, inntaksområde 3.1. A. 2 Lengdeprofil 3.2.A Bosetting/kommunegrenser Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vil t og jakt 4 Ferskvannsfisk og fiske 5 Vannforsyning 6 Vern mot forurensing 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift, Flom- og erosjonssikring 9 Is/vanntemperatur/klima 10 Alle bilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.1.A, 3.1.A A som følger etter kapittel 3. For de fleste prosjekter blir det ikke laget temakart for alle brukerinteresser.

7 SÆVREELVI - NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1. Naturgrunnlag Beliggenhet Utbyggingsprosjektet omfatter Sævreelvi som er et sidevassdrag til Hallingdalselva, sør for tettstedet Bromma. NedbØrfeltet til Sævreelvi og sidegrenen SvangtjØrnåi befinner seg i kommunene Flå og Nes og dekker store deler av områdene mellom Hallingdalselva og kommunegrensene mot Sigdal og Nore og Uvdal. Mot øst grenser vassdraget mot Stamnselvi og GrØslandelvi, mens nabovassdraget mot nord er Sandåni, hvor det også er utredet et Samlet plan - prosjekt. Sævreelvi har utløp til Hallingdalselva ved Bergshagen i Nes kommune Geologi Berggrunnsgeologi NedbØrfeltene tilhører det store sørnorske grunnfjellområdet og bergartene er hovedsakelig sure og lite næringsrike. Berggrunnen i Sævreelvis felt består for det meste av dypbergarter som granitt og granodioritt. I nord forekommer områder med harde kvartsitter og kvartsskifere. Geomorfologi/storformer Dalsiden fra hoveddalen til platået er ikke like jevnt bratt og tydelig U-formet som i flere andre deler av Hallingdal. Terrenget i dalsiden er heller jevnt stigende og storkupert, delvis med dypt nedskårne elver. På høyden i nord ligger et gryteformet daldrag med bølgende landskapsformer. SØr for Svangtjernåi er landskapet åpent, med et svakt utformet og meget vidt daldrag som hovedkomponent. Mot vest reises snaufjellet markert og noen steder bratt, mot nye platålignende områder på de høyeste delene. Kvartærgeologi LØsavsetningene består for det meste av morene av vekslende tykkelse. Langs elvene og nær hovedelva finnes elvemateriale. Stedvis finnes områder med bart fjell eller med sparsomt dekke av løsmasser. De åpne elvedalene er rike på myrer, som ofte er oppstykket av små morenerygger.

8 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Klima Området som reguleringen omfatter har innlandsklima med relativt kalde vintre og varme somre. IfØlge værstasjon Nesbyen kan sommertemperaturen komme opp i over 35 grader C og vintertemperaturen under -35 grader C. Laveste temperatur er fra 1914 på -38,0 grader C i januar. Normalt er januar kaldeste måned og juli varmeste. Videre har Nesbyen ca. 190 dager pr. år hvor minimumstemperaturen er under O grader C, og ca. 75 dager under -10 grader C. NedbØren varierer noe innenfor området. Stasjonen i Nesbyen i nord-vest har f.eks. normalt 480 mm nedbør pr. år, mens nedbørstasjonen Gulsvik IV i sør-øst har 760 mm pr. år. Vanligvis har juli måned mest nedbør og mars minst. Hydrologiske forhold NedbØrfeltet for Sævreelvi har et areal på tjl sammen ca. 84 km 2, hvorav SvangtjØrnåis delnedbørfelt utgjør ca. 42 km. Like før utløpet i Hallingdalsilva får Sævreelvi tilløp fra Purkebekken, med et nedbørfelt på ca. 2 km. Store deler av nedbørfeltet befinner seg i høydelaget fra 750 til 950 m o.h. HØyeste og laveste punkt l nedbørfeltet befinner seg på henholdsvis ca og 150 m o.h. I disse områdene er det et spesifikt avløp på ca. 17 1/sek./km 2 som j gir en midlere vannføring ved utløpet av Sævreelvi på ca. 1,5 m {sek., inkludert avløpet fra Purkebekken. I Sævreelvis delnedbørfelt ligger Helgesetvatn, som har et areal på ca. 700 daa. ForØvrig er det en del myrområder i dette delnedbørfeltet. I nedbør- feltet for Svantjørnåi er det en rekke skogsvann, bl.a. øyvatn, Buvatn, Imlevatn, Langevatn og Holmevatn. Arealene for disse vannene er i størrelsesorden daa. Øvre del av Hallingdalselva er sterkt utnyttet til kraftproduksjon. Ovenfor Bergshagen er det utb~gd magasiner med en samlet reguleringskapasitet på ca mill. m, tilsvarende ca. 45 % av årlig, midlere avrenning. Bortsett fra magasinene lenger opp i dalføret er Hallingdalselva uregulert forbi utløpet av Sævreelvi og det er en forholdsvis jevn vannføring i hovedvassdraget. Limnologi Berggrunnen i Sævreelvis nedbørfelt tilhører grunnfjellsområdet og består hovedsaskelig av sure, tungt nedbrytbare dypbergarter. Surhetsgraden i vassddraget befinner seg vanligvis på ca. 6,0 men kan gå ned mot 5,5 under snøsmeltingen. Alle skogsvannene i vassdraget må regnes som næringsfattige. Det foregår en del turisme og landbruksvirksomhet i nedbørfeltet, men vassdraget er forholdsvis lite preget av forurensningstilførsler. Heller ikke i den nedre delen er det grunn til å anta at Sævreelvi er nevneverdig forurenset.

9 Vegetasjon området strekker seg gjennom skogbeltet og opp i snaufjellet - over en gradient på ca m. Opp til tregrensa er feltet kledd med fattig til middels rik granskog. Furuskog finnes bare sparsomt og på tørre steder. Tregrensa markeres ved et glissent bjørkeskogbelte, med graninnblanding langt opp. De trebare områdene domineres av nøysomme heisamfunn. Myrene i feltet er overveiende fattige til middels næringsrike, og er stort sett knyttet til elveløpene. SØr i området finnes myrområder med spesielle kvaliteter. Nedre deler av nedbørfeltet inneholder større partier med dyrka mark Arealfordeling Prosjektet berører kommunene Flå og Nes. Arealfordelingen i de to kommunene går frem av den etterfølgende tabell: Tabell 1.1. Arealfordeling i kommunene, km 2 Flå Nes Tot. areal 692,4 816,7 Landareal 658,2 781,0 Vann 34,2 35,7 Jordbruksareal 6,0 15,0 Produktiv skog 256,0 325,0 Fjell, impediment, annet areal 396,2 441, Samfunn og samfunnsutvikling Befolkning, sysselsetting og kommunikasjon Det meste av anleggsvirksomheten vil foregå i Nes kommune, men det er også et mindre anlegg ved Helgesetvatn i Flå. Til dagpendlingsområdet regnes kommunene Flå, Nes, Gol og KrØdsherad. I tillegg vil en del spesialarbeidere m.v. måtte hentes utenfra. Som fellesbetegnelse på kommunene i dagpendlingsområdet brukes heretter "regionen". Alle kommuene i regionen befinner seg i Buskerud fylke. De fleste av kommunene i dette området har en negativ, naturlig tilvekst i folketallet, men innflytting gjør at samtlige kommuner har hatt Økning i befolkningen i løpet av de siste årene. Gol har i tillegg en positiv, naturlig tilvekst. På bakgrunn av naturlig tilvekst og samme flyttetendens som i de siste tre år har SSB utarbeidet prognoser for folketallet i kommunene fram til år Prognosene går ut på en fortsatt kraftig befolkningsøkning i KrØdsherad og Gol, mens en regner med mindre vekst i folketallet i Nes og nedgang i Flå.

10 1-4 Tabell 1.2. Folketallet i kommunene pr og framskriving av folketallet, fordelt på aldersklasser. Beregnet etter naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år Kommune Tot Tot Tot Flå Nes Gol KrØdsherad Regionen Fylket Kilde: SSB. Det meste av befolkningen i regionen bor i spredt bebyggelse. Kommuneadministrasjonene befinner seg i tettstedene Flå, Nesbyen, Gol, og Noresund. Det er i tillegg en rekke mindre tettsteder i disse kommunene. Det er gode kommunikasjoner i området, med riksveg 7 og jernbane gjennom Hallingdal Næringsliv og sysselsetting Tabell 1.3. Yrkesaktive menn og kvinner, 16 år og over, 1980 (og 1970) Kommune Menn Kvinner Totalt Flå 324 ( 382) ) 462 ( 490) Nes 857 ( 833) ) 1356 ( 1136) Gol 1089 (1030) ) 1733 (1425) KrØdsherad 570 ( 556) } 874 ( 782) Regionen 3410 (3357) 1889 (1258) 5299 (4615) Fylket (57714) (24561) (82275) Tabell 1.4. Yrkesaktive, prosentvis fordeling i næringsgrupper, 1980 (og 1970) Kommune Primær- Bergv. Bygg/ Vareh. Transp. Off/priv. næring indust- anlegg m.m. tjeneste Flå 15 ( 33) 15 ( 10) 28 (24) Nes 13 (24) 18 ( 13) 17 (20) 6 ( 5 ) 14 ( 11 ) 8 ( 12) 7 ( 10) 27 ( 14) 30 (21 ) ( 1 1, Gol 15 (26) 11 ( 13 ) 16 ( 17) 15 7 ( 7, 'le (')h \ \ I I, I \ I I.JV \ L..J I KrØdsherad 15 (35 ) 33 (20) 12 ( 13) 6 ( 6) 6 ( 7) 28 ( 18 ) Fylket 6 (11) 28 (34) 10 ( 9) 14 (13) 8 ( 9) 33 (22)

11 1-5 Kilde: Folke- og boligtellingene 1970 og 1980, SSB Kommunale ressurser Tabell 1.5. Kommuneregnskaper 1981 Flå Nes Gol KrØdsherad Fylket Folketall Skatter og alm. avgift Skatteutjamn. Overf. til undervisn. Driftsinn.* Driftsutg. ** Utg. nybygg/ nye anlegg** Lånegjeld O Renter/avdr. i % av skatter og skatteutgj. % tilskudd undervisning Kilde: SSB * Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift Tabell 1.5. viser at de fleste av kommunene har skatteinntekter omtrent på størrelse med gjennomsnittet for fylket, mens skatteinntektene pr. innbygger er vesentlig lavere i KrØdsherad. For kommunene Flå og KrØdsherad, som begge har et ganske stort flateinnhold og lav befolkningstetthet, er driftsutgiftene pr. innbygger også forholdsvis store. Disse kommunenes Økonomi er nokså anstrengt.

12 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0. Vanntemperatur- og isforhold Dagens isforhold Det foreligger ingen direkte opplysninger, men en antar at isforholdene stabiliseres ganske tidlig på vinteren, med bra og brukbar is for vanlig trafikk der fallet ikke er stort. på typiske strykstrekninger islegger elva seg ved at det bygges opp tversgående bunnisdammer som demmer opp vannet, hastigheten blir mindre og islegging kan foregå. Senere skjærer vannet seg gjennom isdammene, vannet tappes ut, isen faller ned over strømdraget og det blir åpne råker. Isforholdene er likevel vanligvis stabile resten av vinteren på grunn av at det er balanse mellom falloppvarming og avkjøling. Bruk av isen En kjenner ikke til om isen er brukt til trafikk. Der fallet er moderat antas imidlertid isforholdene å være så gode at isen uten problem kan brukes der terrenget ellers tillater dette Naturvern områdets egenart Topografisk er området avvekslende og består aven dalside med delvis dypt nedskårne elver, mykt kupert platå med slake dalfører og kraftige fjellterreng i vest og sørvest. LØsmassene består av morene. Deler av området er kvartærgeologisk interessant. I Sævreelvas løp har vannet formet en canyon-liknende nedskjæring i deler av dalsida. NedbØrfeltet inneholder særlig mange og varierte moreneformer. Området mellom Buvatn og Imlevatn utmerker seg med mange morenerygger. Det samme gjelder områdene nord for Helgesetvatn. NedbØrfeltet strekker seg gjennom skogbeltet opp i snaufjellet på de høyeste nutene. De trebare områdene er kledd med nøysomme heisamfunn. Skogen er fattig til middels rik. BjØrkeskogbeltet er glissent og usammenhengende, muligens påvirket av beiting. Myrene er hovedsakelig fattige til interrnediære, - og her er flere interessante myrområder. Elvesystemet er variert og i hovedsak typisk for regionen. I et velavgrenset landskapsrom og i veksling med myrer og trebevokste fastmarksholmer ligger Buvatn, Imlevatn og Langvatn bundet sammen av bekker og elver. Mot vest avgrenses området av relativt kraftige bergknauser. Landskapet er noe preget av hyttebygging, delvis knyttet til gamle setervoller, men er likevel avvekslende og særpreget. I det hele tatt er nedbørfeltet preget av kulturinngrep i forbindelse med landbruk, turisme (hyttebygging) og samferdsel. Det finnes likevel såpass mange spesielle verdier knyttet til variasjonen i landskapsformene, instruktiv kvartærgeologi og interessant vegetasjon, at nedbørfeltet i høydene over ca. 600 m o.h. bør oppfattes som landskapsmessig særpreget. Verneverdige og interessante områder og forekomster Terrenget nord for Helgesetvatn er preget av svært interessante rogenmorener. SØr for Helgesetvatn opptrer spylerenner. Området har trolig verdi som typeområde. Ref: Kristiansen, K. & Sollid, J.L. 1984

13 2-2 Svangtjørnmyran er et mellomrikt flatmyrkompleks, som har partier med fattigere nedbørsmyrer. Myrområdet har størst verdi som et tidligere slåttemyrområde av "flommyrtypen". Flere høyløer står fremdeles igjen på myrflata - etter at myra tidligere ble slått. Området har også verdi for Euglelivetog myrene har fått karakteristikk "nasjonalt verneverdig spesialområde" i Utkast til verneplan for myrer i Buskerud. Svangtjørnmyran ble fredet ved Kgl. res. den 20. juni 1986, under navnet Svangtjørnmyran naturreservat. Helgesetvatn - Flentenområdet vurderes også vernet i forbindelse med Utkast til verneplan for myrer i Buskerud. Myrområdene i tilknytning til Helgesetvatn domineres av bakkemyrer med forekomster av overflommingsmyrer og flatmyrer. Store deler av terrenget er myrdekt. Myrene er ensartede og plantelivet er ikke sjeldent, men typisk for regionen. Området er registrert som verneverdig i forbindelse med myrregistreringer i Buskerud. Det har verdi som typeområde og regional verneverdi. Både Svangtjørnmyran og Helgesetvatn - Flentenmyrene inneholder forekomster av den sjeldne arten huldrestarr. Referanseområder Områdene ved Helgesetvatn egner seg som ekskurs jons lokaliteter for undervisning ved skoler og universiteter. De har sentral beliggenhet og lett adkomst ved vei. Partier av Svangtjørnmyran har tidligere vært slått. Myrene er et verdifullt referanseområde for videre vegetasjonsutvikling. Vurdering i regional og nasjonal sammenheng Naturgeografisk tilhører området region 33 b, Buskerud og Opplands barskoger, men grenser inn mot fjellmassivet Norefjell. Svangtjørnmyran naturreservat har nasjonale verneverdier. Områdene i tilknytning til Helgesetvatn har verneverdi på grunnlag av geofaglige forhold og interessante myrområder. De mange kvaliteter av naturfaglig karakter gir området høy verdi Eor naturvern Friluftsliv områdets egnethet for friluftsliv NedbØrfeltet ligger i høydelag ca ca m O.h. Topografisk er området avvekslende og består av bratt dalside med delvis dypt nedskårne elver, mykt kupert platå med slake dalfører og kraftig fjellterreng i vest og sørvest. Veksling mellom myrer og trebevokste fastmarksholmer gir deler av nedbørfeltet et småkupert preg. Vegetasjonen er fattig til middels krevende. Granskog og fjellbjørkeskog dominerer skoglandskapet. Myrer opptrer hyppig og myrområder ved Helgesetvatn og Svangtjørnmyran er verneverdige. Flere mellomstore og små vann myker opp terrenget som gjennomløpes av flere elver og bekker. Elvene flyter stille i høyden Eor så å grave seg dypt ned mot dalen. Kulturlandskapet er preget av landbruk og turisme. En hovedvei og flere skogsbilveier går gjennom området. Området inneholder flere landskapsmessige særtrekk som gir

14 2-3 deler av det et særpreg i forhold til resten av regionen. Opplevelsesverdien i området er meget stor. NedbØrfeltet er er en del av et større, sammenhengende friluftsområde som strekker seg fra Norefjell/Gråfjell i sør til Rukkedal i nord. Området har god tilgjengelighet via fylkesvegen Eggedal-Bromma og flere private veger. ForØvrig er området for en del preget av hyttebygging. Store deler av nedbørfeltet har imidlertid høy grad av uberørthet. Området er meget godt egnet for turgåing både sommer og vinter, videre for bærsanking og sportsfiske. De mange vannene gir grunnlag for enkelte vannbaserte aktiviteter som badeliv og padling. Potensialet for friluftsliver stort. Dagens bruk Det er i alt ca. 250 hytter i området. Disse er fordelt på 5-6 hyttefelt og spredt utbygging. Flå kommune har godkjent generalplan som forutsetter at arealene øst og nord for Helgesetvatn kan vurderes so~ utbyggingsareal for hytter. Ved Flentenseter det er avsatt arealer for turistbedrifter og alpinanlegg. Nes kommune har ikke generalplan for utmarksarealene. Området nyttes i en viss utstrekning som dagsturområde for den faste bosetting i Flå, Nes og Sigdal, samt feriebefolkningen innen området og av folk fra Haglebuområdet, sør for Helgavatn. Totalt anslås feriebefolkningen til personer. Bruken er i hovedsak rettet mot turgåing både sommer og vinter, bærsanking, sportsfiske og noe badeliv. Det er en rekke merkede stier/ løyper i området og hovednettet har forbindelse til Hardangervidda, Norefjell/Gråfjell og til områdene mot Rukkedal. Hallingnatten nord-vest i nedbørfeltet er et attraktivt turrnål. Vurdering Området har meget høy opplevelsesverdi. Tilgjengeligheten via fylkesvegen Eggedal-Bromma og enkelte private veger gjør området godt tilgjengelig. For den faste bosetting i tilstøtende kommuner og deler av Nedre Buskerud har området regional verdi for friluftslivet. Feriebefolkningen i Haglebuområdet har sterke interesser i området. NedbØrfeltet er del av et større friluftsområde som strekker seg fra Norefjell/Gråfjell i sør til Rukkedal i nord. Ski- og fotturer er viktigste aktivitet og har stort potensiale. Området er godt dekket av løypenett. Området er godt egnet for sportsfiske, bærsanking og noe badeliv. Samlet har området meget stor verdi for friluftslivet Vilt og jakt Generelt Det dyreliv en finner i det aktuelle området er normalt for høyereliggende barskog, fjellbjørkeskog og snaufjell på Østlandet. De ornitologiske forekomster i tilknytning til de planlagte regulerte vann vurderes til å være sparsomme. Jaktmulighetene utnyttes for det meste fullt ut, bortsett fra på villrein hvor det ikke er åpnet for jakt ennå.

15 2-4 Dette forventes imidlertid å skje i nær framtid. Representativitet NedbØrfeltet kan sies å ha viltforekomster som er representative for regionen, men verdien forringes av de mange hyttene og andre naturinngrep i området. Referanseverdi Området vurderes til å være mindre velegnet som referanseområde for forskning, undervisning og ressursovervåking. Produksjons- og bruksverdi Området har en middels viltproduksjon som for en del arters vedkommende gir grunnlag for næringsutnyttelse. Bruksverdien vurderes til å være middels Ferskvannsfisk og fiske Generelt I Sævreelvvassdraget er reine ørretvann mest vanlig. I Helgesetvatn finnes det også røye og abbor. Ørretbestanden er god i de fleste vann. Holme- vatn har en tett bestand. RØye- og abborbestanden i Helgesetvatn varierer fra tett til god. I elvene er det lite fisk i de nedre deler. størrelsen og kvaliteten på ørreten er stort sett meget god. Vanlig fangststørrelse i fjellvatna er gram. Kilosfisk er vanlig forekommende ørreten har rød kjøttfarge og er normalt ganske feit. I Holmevatn, Helgesetvatn og Svangtjørn er størrelsen på ørreten gram og av god kvalitet. Den stasjonære elveørreten i vassdraget er noe mindre. Selv om røya og abboren i Helgesetvatn ikke blir så stor ( gram) er kvaliteten god. Gytemulighetene for alle fiskearter i vassdraget er gode. I nedre del av elvene Sævreelvi og Svangtjørnåi er fiskeproduksjonen liten. Representativitet Artene ørret, røye og abbor forekommer i vassdraget. Reine ørretvann er mest vanlig. I elver og bekker forekommer ørret (t Ørekyte). I høyereliggende vassdrag i regionen er reine ørretvassdrag mest vanlig, eventuelt i kombinasjon med sik, røye og abbor. Vassdraget viser typiske variasjoner m.h.t. temperatur og vannkvalitet.

16 2-5 Referanseverdi Det har vært utført fiskeribiologiske undersøkelser i flere vann i vassdraget. Fysisk-kjemiske undersøkelser er også foretatt i deler av vassdraget. Vassdraget er aven viss størrelse og helt uberørt av reguleringer og tekniske inngrep. Vassdraget har verdi som framtidig referanseområde. Produksjonsverdi Produksjonen av fisk er meget god i mesteparten av vassdraget. Kvalitativt er også produksjonen meget god og den gir grunnlag for en større utnyttelse til sportsfiske, garnfiske og rekreasjon. Ved å sette ut fisk kan produksjonen Økes noe i enkelte vann og bekker. Bruksverdi Vassdraget ligger sentralt til i Hallingdal som er et populært turistområde på Østlandet. Det blir solgt fiskekort for stangfiske og sportsfiskeinteressen er god. Garnfiske er viktig for mange grunneiere. Bruken kan Økes noe i et par vann hvor fiskebestanden er for tett ved å foreta tynningsfiske Vannforsyning I de Øvre delene av nedbørfeltet for Sævreelvi/Svangtjørnåi er det utbygd ganske betydelige hyttekonsentrasjoner, ofte i tilknytning til den opprinnelige seterbebyggelsen. En del av setrene benyttes fortsatt til vanlig jordbruksdrift, med husdyrhold og utmarksslått m.v. Disse konsentrasjonene av fritidsbebyggelse og seterlag finnes særlig i nedbørfeltet for SvangtjØrnåi, men det er også en god del slik bebyggelse i delnedbørfeltet for Sævreelvi, ovenfor samløpet mellom de to elvene. Bebyggelsen i disse områdene vil ha forholdsvis kort brukstid og det er stort sett bebyggelse uten innlagt vann. Behovet for drikkevann vil følgelig være beskjedent, sett i forhold til omfanget av bebyggelsen. De eksisterende vannforsyningsanlegg består for det meste av enkle brønner i nærheten av vassdragene, eventuelt direkte inntak fra bekker og vann i disse områdene. Ved samløpet mellom de to elvene finnes det noen få hus i spredt bebyggelse og det er også noen bolighus og et sagbruk ved utløpet av Sævreelvi. Denne bebyggelsen har vannforsyning fra brønner og grunnboringer, som for en del er plassert i nærheten av Sævreelvi. Det foreligger ikke planer om utbygging av felles vannforsyningsanlegg for disse områdene Vern mot forurensning De mange hyttene og seterbebyggelsen i de Øvre delene av nedbørfeltet for Sævreelvi/SvangtjØrnåi fører trolig til en del utslipp av avløpsvann, men det er foreløpig ikke registrert merkbare forurensningsvirkninger og vannene i de mest utbygde delene av SvangtjØrnåis delnedbørfelt kan foreløpig karakteriseres som næringsfattige. Ved videre utbygging og eventuell sanitær

17 2-6 standardheving, med innlegging av vann i hytter og annen bebyggelse l området, kan det imidlertid oppstå merkbare forurensningsvirkninger l en del av disse bekkene og vannene. Bebyggelsen lenger ned langs Sævreelvi fører muligens til en viss forurensningsbelastning på vassdraget, men her er det forholdsvis stor vannføring og elva har sterkt fall ned mot hovedvassdraget, slik at det er vanskelig å registrere eventuelle forurensningsvirkninger Kulturminnevern Området generelt Dette fjellområdet mellom Numedal og Hallingdal er spesielt interessant når det gjelder å belyse utmarksressursenes betydning i yngre jernalder. Området kan også ha vært utnyttet lenger tilbake i tid og det er f.eks. muligheter for å finne boplasser etter fangstfolk i steinalderen. Ved Haglebuvatn rett sør for prosjektområdet er det funnet en rikt utstyrt grav fra Merovingertid, ca, 700 e.kr. Her var det bl.a. våpenutstyr og smedverktøy. Utmarksressurser, kanskje spesielt jernutvinning, må være bakgrunnen for den bosetning en slik rik grav reflekterer. Det er opplysninger om slaggfunn i området og kanskje har jernvinna vært kombinert med jakt og tamdyrhold. En må regne med å finne kulturminner som kan belyse bruken av utmarksressurser i jernalder og middelalder og den varierende betydning disse ressurser har hatt. Området er lite berørt av moderne teknologi, mens det er foretatt vannkraftutbygging l nedbørfeltene mot vest. Fjellområdet er i nyere tid preget aven omfattende seterdrift, med mye verdifull bebyggelse på enkeltsetre og setergrender som kan ha en historie tilbake til jernalderen. Ved vannene ligger endel naust og båtskjul, mens setrene ligger et stykke fra vannene. I moderne tid er området blitt sterkt preget aven omfattende hyttebebyggelse og veibygging. Ved Svangtjørn er det registrert et myrslåttområde med laftede løer, dels stående - dels i ruiner. Vurdering Området har et viktig kunnskapspotensiale av regional betydning. Kulturminnebestanden er til dels nær knyttet til vassdraget, topografisk og visuelt. At det er lite berørt av moderne teknologi gir det stor pedagogisk verdi og opplevelsesverdi.

18 Jordbruk og skogbruk Tabell 2.1. Næringsmessig oversikt Driftsenheter > 5 dekar Jordbruksareal, daa Prod. barskog, daa Prod. lauvskog, daf Skogsavvirkning, m Storfe, antall Sau og lam, antall Vanningsanlegg r antall Areal som kan vannes med eksisterende anlegg, daa. Nettoinntekt landbruket: Over 90 % (antall bruk) % (antall bruk) Nes Flå Tallene i tabellen er hentet fra landbrukstellinga Jordbruksarealet i kommunene er lokalisert til elveavsetningene langs Hallingdalselva, samt i de nedre deler av sidedalene. Arealene nyttes hovedsakelig til forproduksjon for tradisjonelt husdyrhold og stølsdrift/dyrking i fjellet inngår fortsatt i produksjonen for en del gårder. I utbyggingsområdet er det sterk utnyttelse av fjellarealene i forbindelse med stølsdrift/beite. SvangtjØrnåni går gjennom Øygardane der det drives intensivt husdyrhold. Utviklingsmuligheter Dyrkingsarealene ved hovedbrukene er svært begrensede og for det meste utnyttet allerede. I fjellet finnes imidlertid store registrerte dyrkingsmuligheter for de som eier rettighetene. Øket produktivitet kan oppnås med anlegg av kunstig vanning. Utbygginsområdet er preget av årviss forsommertørke. Skogbruk De produktive skogarealer i utbyggingsområdet er av høy og middels bonitet. Produksjonen er av stor betydning i distriktet og utgjør for mange hovedbeskjeftigelsen på bruket. Utviklingsmuligheter Avvirking og aktivitet i skogen vil kunne Økes ved utbygging av veinettet Reindrift Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området.

19 Erosjon og flomsikring En er ikke kjent med spesielle flom- og erosjonsproblemer l til de berørte vassdrag. tilknytning Transport Det er ingen vesentlige transportinteresser l i det berørte området. tilknytning til vassdraget

20 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 UTBYGNINGSPLANER I SÆVREELVI 3.1.A Sævreelvi er en sideelv til Hallingdalselva i Drammensvassdraget. En bielv til Sævreelvi. Svangtjørnåi. løper inn ved Åmot, ca. 2,5 km fra Hallingdalselva. Nedbørsfeltet ligger hovedsakelig i Nes Kommune, med om lag 30% inne i Flå kommune i syd. Det utnyttede feltet er på 70,6 km 2 Midlere vassføring er på 1,2 mj/s. Kraftstasjonen er tenkt plassert i dagen helt nede ved Hallingdalselva ca. 1,5 km syd for riksvegens kryssing med. Sævreelvi. Det er ikke foretatt vasskraftutbygging i disse deler av vassdraget tidligere, men helt nede ved utløpet i Hallingdalselva har muligens vannet tidligere blitt utnyttet ved et sagbruk. Kraftverksprosjekter Alt. A Bilag 3.1.A Oversiktskart Bilag 3.1.A2 Inntaksområde A 8 9 S Æ V R E E L V I K RAF T V E R K Utbyggingens hoveddata: Installert effekt 10,0 MW Kraf'tproduksj on 3 4, O GWh *) Utbygningskostnad 55,2 mill. kr. (l, 62kr/kWh) *) (Statistisk prisgrunnlag pr ) *) Omfanget av etablerte magasiner påvirker både kraftproduksjonen og utbygningskostnadene. Dersom ingen magasiner etableres får kraftverket større svingninger i kraftproduksjon /driftstid. Utbygningsprisen synker med ca. 1,9 mill. kr., mens kraftproduksjonen synker med ca. 4,3 GWh. (Reguleringene har m.a.o. en utbygningspris på ca. 0,44 kr/kwh).

21 3-3 Kraftstasjonen plasseres ved Hallingdalselva, like nord for Rauk. Ettersom det er sterke verneinteresser forbundet med Svangtjern og omkringliggende myrer, legges alle bygningsaktiviteter på østsiden av veien, nedenfor det naturlige utløpet fra Svangtjern. Som inntaksbasseng tenkes da benyttet et mindre tjern, beliggende ca. 200 m nordøst for brustedet. Vatn fra Svangtjernåne overføres dit via en terskel med inntak og nedgravd rørgate. Vatn fra Sævreåne overføres likeledes direkte til dette tjernet via en terskel og nedgravd rørga te.. Tjernet renskes opp, og det etableres en' mindre dam ved utløpet. Fra inntaket går en 400 m boret sjakt ned på tunnelen som er drevet 3070 m inn fra riksvegen ved Høgrauk-fjellet. Driftsvassvegen avsluttes med et 370 m langt stålrør fra en betongplugg 300 m inne i fjellet, ned til stasjonen. Røret krysser under riksvegen i kulvert/ grøft ned til stasjonen. Avløpet går ut i en lone ved siden av Hallingdalselva, og derfra videre ut i elva. Kraftverket utnytter et brutto fall på 490 mme110m inntaket og Hallingdalselva. Det finnes ingen store reguleringsmuligheter i feltet. Det er derfor ønskelig å benytte flere vatn. Noen av disse kan evt. bare benyttes som "flomdempningsmagasiner" ; dvs. at vatnene bare reguleres 1-2 ganger i året; umiddelbart før vårflommen, og evt. umiddelbart før høstflommen. Isflatene vil da ligge uforandret til sent på vinteren før de tappes ned, og vatnene vil raskt fylles opp under snesmeltingen. Vatnene vil så kunne stå med naturlig vannstand hele sommeren, før de evt. tappes ned sent på høsten, like før høstflommen.

22 3-4 3.l.B,e For å gjøre denne reviderte rapporten uavhengig av 1. utgave av april -84, gjentas her kort alternativene B og C. 3.1.B Kraftverksprosjekter Alt. B Dette al ternati vet går ut på å dele fallet i to, med to separate kraftverk. Løsningen ville kunne egne seg godt for en trinnvis utbygging. Det nederste kraftverket ville få sitt utløp i fjellet ved Kjerringvika. Stasjonen i fjell, med kort tunnel og sjakt opp til dam og inntak på kote 360. Det ovenforliggende kraftverk ville fått sitt inntak i Svangtjern (som Alt.A), men med nedgravd rørgate ned til Sævreelvi med stasjon og utløp på ca. kote 365. Dette ville gi: Alt.B1 Alt.B2 Brutto fallhøyde (m) Nedbørsfelt (km 2 ) 82 70,6 Driftsvassveier sjakt/tunnel rør Driftsvassveier (m) Installasjon (MW) 4,6 5,6 Årsproduksjon (GWh) 15,6 18,6 Utbygningskostnad (mill.kr.) 34,1 31,0 Utbygningspris (kr/kwh) 2,19 1,67 Den totale utbygningspris blir høyere enn for alt.a. (1,90 kr/kwh i -82 nivå) Alternativet er følgelig ikke beskrevet i detalj.

23 3-5 3.l.C Kraftverksprosjekter Alt.C Dette alternativet er i prinsipp likt med alt. B, med enkel te endringer. Det øverste kraftverket blir identisk med alternativ B, men utløpet legges på kote 385. Det nedre får inntak på kote 385 og en annen tunnel trace. Utløpet i Hallingdalselva blir på samme sted som for alternativ A. Dette ville gi: Alt.Cl Alt.C2 Brutto fallhøyde (m) Nedbørsfelt (km 2 ) 82 70,6 Driftsvassveier sjakt/tunnel rør Driftsvassveier (m) Installasjon. (MW) 5,4 5,2 Åraproduksjon (GWh) 18,3 17,2 Utbygningskostnad (mill.kr.) 39,3 29,7 Utbygningspris (kr/kwh) 2,]5 1,72 Den totale utbygningspris blir høyere enn for alt.a. (1,94 kr/kwh i -82 nivå) Alternativet er følgelig ikke beskrevet i detalj. 3.2 HYDROLOGI - REGULERINGSANLEGG Vassmerker Det finnes ingen vassmerker i Sævreel vi-vassdraget. Vassmerke 1736, Hølera, som ligger på den andre siden av Hallingdalen og som har omtrent samme topografi og geogra- fiske orientering. er benyttet som referanse ved fastleggelse av avløpsdata for Sævreelvi/Svangtjørnåni. Vassmerkets nedslagsfelt er på 79 dataserie fra km 2 Det er benyttet

24 Før regulering Etter regulering Magasin Areal NV HRV LRV Volum (mill. ml ) km 2 Demn. Senkn Sum øyvatnet 0, ,4 0,4 0,8 Buvatnet 0, ,3 0,3 0,6 Imlevatn 0, ,2 0,2 0,4 Langevatn 0, ,23 0,22 0,45 Holmevatn 0, ,23 0,22 0,45 Helgevatn 0, ,7 0,7 1,4, Sum 4,1 Merk:. Kotehøyder antatt (fra kart) De to øvrige større vatn, Nedre øyvatnet 0,15km 2, og My tet jern 0,2km 2, kan evt. også reguleres i tillegg eller istedetfor enkelte av de ovenstående. * ) *) Verdi av magasinene: se pkt Nedbørsfelt - Avløp Feltets navn Inntak Areal Spes. Midlere avløp m.o.h. km 2 avløp I/s/km 2 m 3 Is mill.m J lår Svangtjern ,1 16,0,626 19,73 Overføring av Sævreåni ,5 18,0,567 19,88 Sum 70,6 1,193 37,61 Restfelt Sævreelvi 13,4 13,5,18 5,7 Merk: Al ternativene B og C ville sammenligningsvis utnytte hhv. 82 km 2 og 79,8 km 2 av feltet.

25 Bilag 3.2.A Profil av vassdraget med beskrivelse av vassføringen etter utbygging. De regulerte vatnene i feltet kan nedtappes utpå vårparten slik at vårflommen reduseres noe. Med fulle magasiner hele sommeren vil vannføringen være som normalt. Helgevatn og noen av vatnene i Svangtjernåi bør også kunne benyttes til flomdempningsmagasin~r om sommeren. Svangtjern vil bli uberørt av inngrep, og utløpet herfra vil være naturlig. Nedenfor Svangtjern overføres lavvassføringen til inntakstjernet. Elvestrekningen fra terskelen nedover til Hallingdalselva får derfor bare lokalt tilsig i perioder med liten vassføring. (O til 7,6% av normalvassføring). Utbyggingen vil påvirke de største flommene i bare liten grad. 3.3 VASSVEIER Overføringer Det er ingen overføringer i feltet Driftsvassveier Fra - til Type Lengde Tverrsn. Falltap Inntak-trykktunnel Sjakt-trykkrør Trykktunnel-kraftst. sjakt tunnel stålrør (Fall tap ved Q ak. kn d) m s.vl.r.gra (m) I I (m/l00m) ø980mm 0,84 min.tv.sn. 0,00 ølooomm! 0,46 i

26 Fallhøyder Overvann maks/min kote Undervann " " Brutto fall, middel (m) Sævreelvi kraftverk 639/ Netto fall (middel), sommer (m) 487 Netto fall (middel), vinter (m) KRAFTSTASJON Teknisk beskrivelse Kraftstasjonen plasseres i dagen like nedenfor riksveg 7, om lag 1,5 km syd for Sævreånes utløp i Hallingdalselva. Adkomsten blir via en sidevei fra riksvegen, lengde ca. 100 m. Kraftstasjonen tilknyttes eksisterende høyspentlinje som passerer like over stasjonen. Fra inntaket går en 400 m lang boret sjakt ned til *) tunnelen som drives 3070 m. Fra en betongplugg 300 m inne i stasjonen. tunnelen løper et trykkrør 370 m ned til Det innstalleres et 2-stråle peltonaggregat med maksimal slukeevne 2,4 m 3 10 MW. /s, og maksimal ydelse ca. Svingesjakt kan opprettes i fjellet ved Høgrauk. Vannhastighetene blir lave, og sjakt eller svingekammer kan sansynligvis unngås. Kraftverkets brukstid blir 3400 timer/år. Inntaksmagasin og inntak etableres i et lite tjern 200 m nordøst for utløpet av Svangtjern. Svangtjern med omkringliggende myrer blir således ikke berørt.

27 3-9 Inntakstjernet får overføringer fra Svangtjernåne nedenfor utløpet fra Svangtjern, og fra Sævreåne på kote 673. Overføringene etableres ved terskler og nedgravde rørledninger på hhv. 150 m og 950 m. (Diametre 700 mm og 500 mm)." Inntakstjernet er for lite til å ha noen magasinvirkning og fungerer bare som utjevningsmagasin. Overføringene blir derfor utformet slik at det maksimalt overføres en viss andel fra hvert av delfeltene. Overføringen fra Svangtjernåne må ta ca. 1,5 m 3 /s, mens overføringen fra Sævreåne må kunne ta ca. 1,0 m 3 /s for at magasinet i Helgevatn skal kunne utnyttes i lavvassperioder Det forutsettes at kraftverkene kjøres uten restriksjoner, med optimal utnyttelse av tilsigene ~~E~i~~~i~~~~~~~_!~E_EE~~~~~j~~~~ Beregningene er utført manuelt på basis av tilsiget beregnet under pkt Som avrenningsdata, med magasinkurver, er benyttet data for VM 1736, Hølervatn. Disse er korrigert for spesifikk avrenning, feltstørreise og magasin-%. Verdi av magasinene: Felt/Avløp Tapt vann (mill.m 3 ) GWh tapt * ) km 2 /m. m 3 Magasin Mag.=O Diff. produksjon øyvatnet 3,9 2,1 0,1 0,73 0,63 0,71 Buvatnet 11,3 6,4 1,43 2,14 0,71 0,80 Imlevatn 11,9 5,6 1,45 1,95 0,50 0,57 Langevann 2,6 1,2 O 0,4 0,40 0,45 Holmevann 1,9 0,9 O 0,3 0,30 0,34 Helgevann 5,8 3,5 O 1,24 1,24 1,40 *)Tapstallene er kun retningsgivende. Med restriksjoner på magasinkjøringen blir tallene lavere. på den annen side vil flere magasiner i feltet kunne samvirke, slik at differansene kan bli høyere.

28 Data for kraftverket (uten restriksjoner) Sævreelv kraftverk 1.0 TILLØPSDATA Nedbørsfelt (km 2 ) Midlere tilløp inkl. flomtap ved inntakene (mill. m 3 /GWh) Magasin (mill. m 3 /%) 70,6 37,6/50,2 _4,1/10,9 2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallhøyde (m) Midlere energiekvivalent (kwh/ml) ytelse ved midl. fallhøyde (MW) Slukeevne ved ",,( ml / s) Brukstid (timer) 490 1,16 9,8 2, PRODUKSJON Midlere vinterproduksjon (GWh/år) Midlere sommerproduksjon ( " ) Midlere produksjon pr. år ( " ) 14,2 19,8 34,0 4.0 UTBYGNINGSKOSTNAD *} Utbygningskostnad inkl. 7% rente i byggetiden (kostnadsnivå statistisk grunnlag). (mill. kr} Utbygningskostnad (kr/kwh) Kostnadsklasse Byggetid (ca. år) 55,2 1,62 Il 13 2,0

29 3 -Il ANLEGGSVEGER. TIPPER. ANLEGGSKRAFT. Anleggsveger Det er ikke nødvendig med vesentlige anleggsveger på noen av arbeidsstedenehda det eksisterer vei forbi alle større arbeidsplasser. Adkomst til kraftstasjonen må lages ved at det bygges ca. 100 m veg fra riksvegen. Avløpskanalen tenkes utgravd i eksisterende, nesten igjengrodde vannløp. Det går vei like forbi inntaket. Oppdemningene øverst i fei tet er forutsatt bygget uten at det etableres veiforbindelse dit. Det går imidlertid vei i rimelig nærhet av de fleste vatnene. Øvrige transportanlegg. Det er regnet med å benytte vintertransport (snescooter ) inn til reguleringsmagasinene der det ikke er veiforbindelse når disse skal åpnes/stenges. noe som bare vil skje. et fåtall ggr. pr år. Tipper Mengdene av tippmasser avhenger av hvilket tunneltverrsnitt entreprenøren benytter. Minimumstverrsni tt er i alle tilfelle mer enn tilstrekkelig. Tippmasser fra tunnelen forutsettes å kunne fylles ut i lonen der kraftverket har sitt utløp. Dersom det kjøres jord på fyllingen vil flere mål dyrket mark kunne opparbeides. Massene vil muligens kunne nyttes av Statens Vegvesen til utfyllinger/ utbedringer av riksvegen, f.eks. ved Kjerringvika 1,7 km lengre nord. Massene utgjør om lag ml (løse). Anleggskraft Anleggskraft fra lokaltforsyningsnett benyttes om mulig. Forøvrig brukes diselaggregater. ' INNPASNING I PRODUKSJONSSYSTEMET. LINJETILKNYTNING. ~nnpasning i produksjonssystemet Kraftproduksjonen innpasses i Nes kommunes forsyningssystem og bør skje i samarbeid med distriktet forøvrig. Linjetilknytning Kraftverket tilknyttes eksisterende linje som passerer over kraftstasjonen.

30 ~~~!~~3~E_EE~_l~l~_~~_iZ~_~~~!~_~_~Zi~~!~3~~1 i~!~!~~!~~~_e~~~~~~~~!~~l Sævreelv kraftverk mill.kr _ l l. Reguleringsanlegg: øyvatnet, Buvatnet, Imlev. Langev. Holmev. Helgev. 1,5 2. Overføringsanlegg: Svangtj.åne - Sævr'ee l v - Inntakstjern Inntakstjern 1,4 3. Driftsvassveier: Dam m/inntak i Tjern 400 m sjakt Ø980mm 3070 m tunnel 1,3 1,0 14,4 Btg.plugg, trykkrør itunn. 2,9 Trykkrør i graft u. Rv. Avløp, kanalisering 0,9 0, Kraftstasjon, bygningsmessig Kraftstasjon, maskin og el. 1,2 15,0 6, li Transportani. Anl.kraft. Rigg Terskler, landskapspleie Uforutsett Investeringsavgift (8%, 10% av pkt. 5) Planlegging, Administrasjon Erstatninger Finansieringsutgifter 0,3 1,6 0,4 3,4 3,9 1,8 0,4 3,6 Sum utbygningskostnader Kostnadsklasse Il B (kr/kwh) 55,2 1,62

31 _I \..., I,,~.., I s +~ o 4 3 Drammensvassdraget B 9 S Æ V R E E L V B I L A G O V E R S :J _ l.a KTSKAIl.:1.\_

32 , 921. /6 I ~< I / -, -.,-o.::: 150 m overføring fra Svangtjernåne (Ø7-800mm) inntak nedenfor Svangtj. Målestokk 1:5000

33 "' M.O.H '="='" øyvatnet -t-.1.u:;l~ n.øyvatnet Buvatn +927 Normal vassføring - dempet flomvassf. 0-7% av norm. I Bekk fra Imlev t og Rudstadvt Langevatnet +905 dempet flom Ul <:» z c;1 ~ ~!SI 600 Overføring fra Sævreåne til Svangtjørn ~ Z»0 z H \ 400 på +675 t 5 \ \ \ \ \ \ \ \ " Helgevt Bekker: -Krysskob k Åmot +395 (Alternativer: ) Utløp alt.b2,c2) Inntak alt.bl,c1) Ul?il <: ~ trj trj L' <:,-i [ " 200 km fra Hallingdalselva'f~H:"/," k"i: \~~y ~ 4 2 O ".', I I,,~t> ; Hallingdalselva +148» Normal vassf. dempet ftq~ 0-1~% av no~malvassf. J,"fI.4 i, ' dempet flom" LEN G D f. P fl O F I L E fl I S Æ V fl E E L'V log S V 1\ N G T J ø fl N Å T

34 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN I kap. 3 er det redegjort for tre alternative måter for utbygging av fallet i Sævreelvi. Disse alternativene går i hovedsak ut på forskjellige løsninger når det gjelder oppdeling av fallet i flere kraftstasjoner m.v. Ved vurderingen i Samlet plan har en tatt utgangspunkt i Alternativ A, men det er også vurdert to nye alternativer, B og C. Alternativ B omfatter de samme reguleringer som i Alternativ A, men med flytting av inntaket nedenfor Svangtjørn, som ikke blir regulert ved dette alternativet. Alternativ C har samme inntakssted som Alternativ B, men uten de foreslåtte reguleringer av Helgesetvatn, 0yvatn, Buvatn, Imlevatn, Langevatn og Holmevatn Virkninger for naturmiljøet Arealkonsekvenser I Alternativ A og B forutsettes Helgesetvatn i Sævreelvis delnedbørfelt regulert med 1,0 m oppdemming og 1,0 m senking. Videre er det foreslått å regulere 0yvatn, Buvatn, Imlevatn, Langevatn og Holmevatn i SvangtjØrnåis felt på tilsvarende måte. Svangtjørn er foreslått som inntaksmagasin for kraftverket i Alternativ A, med en samlet reguleringshøyde på 1,0 m. Disse vannene er forholdsvis små, med et areal som varierer fra ca. 200 til ca. 700 daa. Tilsammen dekker de påtenkte reguleringsmagasin et areal på ca daa, før utbygging. Det er svært flate områder rundt de fleste av disse vannene, til dels med store myrområder i strandsonene og de nærmeste arealene. I slikt terreng vil selv en oppdemming på 1,0 m få ganske betydelige, arealmessige konsekvenser og det er rimelig å anta at de foreslåtte reguleringer i Alternativ A og B vil føre til en Økning av vannenes areal på %. Dette vil i så fall føre til at tilsammen daa beitemark og myr blir neddemt. De fleste av de foreslåtte magasinene befinner seg i SvangtjØrnåis nedbørfelt og i dette området vil forholdsvis store arealer bli berørt av regulingstiltakene. Ved en utbygging etter Alternativ C vil de arealmessige konsekvensene bli helt ubetydelige. Hydrologiske endringer De foreslåtte reguleringsmagasiner er stort sett små i forhold til de aktuelle nedbørfelt, slik at vannene raskt fylles opp i snøsmeltingen om våren og kan holdes fulle i sommerhalvåret. For Helgesetvatn og 0yvatn er de lokale nedbørfeltene forholdsvis mindre, men magasinkapasiteten vil allikevel ikke utgjøre mer enn omtrent halvparten av årlig avrenning i disse feltene. En kan følgelig gå ut fra at også Helgesetvatn og 0yvatn vil bli fylt opp i løpet av vårflommen i de fleste år. I perioder med lite snø og nedbør tidlig på året kan det ta noe lenger tid utover sommeren før disse magasinene blir fylt opp og dette vil føre til at utløpsbekkene blir tørrlagte i kortere eller lengre perioder. Disse bekkene får imidlertid raskt tilløp fra uregulerte felt utenfor de aktuelle magasinområdene, slik at det bare er forholdsvis små vassdragsavsnitt som blir særlig berørt av slik tørrlegging. For Sævreelvi og SvangtjØrnåi mellom magasinene og inntakene vil det i henhold til Alternativ A og B generelt bli noe lavere vannføring enn

35 4-2 vanlig i vårflommen og en viss Økning i vintervannføringen. Forøvrig vil vannføringen i de enkelte deler av vassdraget bli lite påvirket. En utbygging etter Alternativ C vil ikke påvirke vannføringen i vassdragene ovenfor de planlagte inntak. Nedenfor inntakene ved kote 675 i Sævreelvi og i SvangtjØrn for SvangtjØrnåi vil elvene stort sett bli tørrlagte med unntak av flomperiod[ne. Sævreelvi/SvangtjØrnåi vil få et uregulert restfelt på ca. 6,7 km, samt tilløp fra Purkebekken, med et nedbørfelt på ca. 2,0 km 2. Disse restfeltene befinner seg imidlertid i områder med lav avløpsintensitet og med sterkt fall ned mot hovedvassdraget, for en stor del med fjell i dagen. Det er derfor mest sannsynlig at det ikke vil bli noen avrenning fra disse restfeltene i nedbørfattige perioder om sommeren. Med de klimatiske forhold som er i disse områdene vil følgelig nedre del av Sævreelvi bli tørrlagt i store deler av sommerhalvåret, når kraftverket er i drift. Dette gjelder for samtlige tre alternativ. Endringer i vanntemperatur- og isforhold Konsekvenser for vanntemperaturen Reguleringen vil føre til forholdsvis små konsekvenser for vanntemperaturforholdene, spesielt om sommer og spesielt dersom det blir overflateavløp fra magasinene. Dette fordi magasinene er så små. Foregår tappingen fra lag under LRV, blir temperaturen i tappevannet litt lavere, i størrelsesorden 0-2 grader C, avhengig av vindomrøringen. Om vinteren blir tappevannet noe varmere enn i uregulert tilstand og tappedypet vil også da influere i samme grad som om sommeren, men endringene i temperaturen går den andre retningen. En utbygging etter Alternativ C vil ikke få konsekvenser for vanntemperaturen ovenfor inntakene. Konsekvenser for isforholdene Endringene i isforholdene vil være størst på ~trekningen nedover fra magasinene. Her vil elva gå åpen og lengden på den isfrie strekningen vil avhenge av temperaturen på tappevannet. Derfor fører et dypvannsutslipp til lengre åpen elvestrekning enn et overflateutslipp. Ved dypvannsutslipp kan elva anslagsvis gå åpen 1-3 km nedover fra utslippet og ved overflateutslipp 0-1 km. På magasinene vil isen sprekke opp der strendene er bratte og/eller ujevne og dette kan vanskeliggjøre trafikk til og fra sjøen. Utenom dette vil isen på magasinene bli lite påvirket dersom magasinene blir tappet jevnt ned. En utbygging etter Alternativ C vil ikke få konsekvenser for isforholdene i disse sidevassdragene. Utbyggingen vil ikke ha merkbar innflytelse på isforholdene i Hallingdalselva. Dersom magasinene skulle tømmes og fylles flere ganger i løpet av vinteren, kan dette føre til til dels store avløpsvansker og isproblem i elveleiet. Dette vil også influere sterkere på isforholdene i magasinet i negativ retning, med overvann og tendens til landråker. Lokale klimaendringer Magasinene Alle magasin har en reguleringshøyde på 2 m. Med så små

36 4-3 reguleringshøyder regner vi ikke med klimaendringer ved disse hverken sommer eller vinter. Elvestrekningene Isleggingen er avhengig av tapperutinene og i de mest ugunstige tilfellene der utslippene ikke er overflateutslipp, vil man om vinteren kunne få åpent vann 1-3 km nedenfor utslippet. Dette kan bety åpne elvestrekninger mellom de 5 magasinene i nordvest og åpen elvestrekning mellom Helgesetvatn og Bruhaugen i Alternativ A og B. på disse strekningene vil det bli Økt sannsynlighet for frostrøyk og høyere lufttemperatur om vinteren. TØrrleggingen av Sævreelvi nedenfor inntaket på kote 675 og i SvangtjØrn vil resultere i mindre luftfuktighet nedenfor inntakene. Resttilsiget til disse vil islegges hurtigere om høsten. Eventuell virkning av den mindre luftfuktigheten vil bety mest i den dypt nedskårne V-dalen hvor Sævreelvi går. Temperaturmessig regner vi med at tørrleggingen vil få forholdsvis liten betydning. En noe Økt lufttemperatur i området langs nedre del av Sævreelvi på sommertid kan bliresultatet. Dette gjelder for samtlige alternativ. Kraftverket Ved utløpet i Hallingdalselva vil det nødvendigvis bli noe åpent vann om vinteren og det må påregnes større muligheter for frostrøyk og høyere lufttemperatur. Siden riksvei 7 gjennom Hallingdal vil gå nær kraftverket ved Rauk, kan det ikke utelukkes en mulig Økning av rimdannelse på veien. For øvrig må virkningen her sees i sammenheng med andre reguleringsplaner i dette området Naturvern Verdiendring i vassdraget Vassdraget ligger i et verdifullt naturområde, som på forhånd er betydelig kulturpåvirket i enkelte deler. En utbygging vil bety en ytterligere uheldig påvirkning. Tre utbyggingsalternativer bedømmes her. Alle medfører redusert vannføring i den siste delen av elveleiene ned mot bygda. Alternativ A og B har magasiner i Imlevatn, Buvatn, Langevatn, Holmevatn, Helgesetvatn og øyvatn. Dette medfører en manipulering med vannføringen i Svangtjørnåi, fram til inntaksmagasinet. Alternativ A har inntaksmagasin i SvangtjØrn, som ligger innenfor Svangtjørnmyran naturreservat, mens alternativ B har inntaksdam i et elvetjern nedstrøms naturreservatet. Alternativ C har ingen reguleringer og har inntaksmagasin nedstrøms Svangtjørnmyran naturreservat. Alternativ A medfører inngrep i de vesentligste av vannene i feltet. Inntaksmagasin i Svangtjørn strider mot fredningsbestemmelsene for Svangtjørnmyran naturreservat, som setter forbud mot alle tiltak som kan endre de naturlige vekstvilkår i området. Manipulering av vannføringen oppstrøms Svangtjørn vil også påvirke myrene, som har fått sitt preg gjennom periodevise oversvømmelser. Det må også pekes på faren for skjemmende erosjon i elveløpene. Regulering av Helgesetvatn kan muligens påvirke

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side: Forord Fortegnelse over kartbilag 1. GRØSLANDELVI. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN - 1. 2.3 Vilt og jakt 2-3

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side: Forord Fortegnelse over kartbilag 1. GRØSLANDELVI. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN - 1. 2.3 Vilt og jakt 2-3 FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Buskerud fylke. Prosjektet som behandles er ikke omtalt i St. meld. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå

Detaljer

TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF

TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Oslo, 5. januar 2018 TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET

Detaljer

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring

Detaljer

Endring av søknad etter befaring

Endring av søknad etter befaring Minikraft A/S org nr: 984410875 Pb 33 Tlf: 75 15 70 10 8638 Storforshei epost: post@minikraft.no NVE Konsesjonsavdelingen nve@nve.no Dato: 14.07.2015 Vår ref: Alf Arne Eide Deres ref: 201300170, Sørdalselva

Detaljer

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

Drammen, 2!.I() 1986.

Drammen, 2!.I() 1986. FORORD Denne vassdrags rapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Buskerud fylke. Prosjektet som behandles er ikke omtalt i st. meld. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag, men vil

Detaljer

Deres ref: Vår ref. NVE saksnummer Dato:

Deres ref: Vår ref. NVE saksnummer Dato: HØRINGSUTTALE ST-SAK 30/17 Til Norges Vassdrags- og energidirektorat Pb. 5091 Majorstuen 0301 OSLO Deres ref: Vår ref. NVE saksnummer 201406675 Dato: 30.11.2017 Konsesjonssøknad Onarheim Kraftverk, Hellandsvassdraget

Detaljer

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE Søknad om planendring August 2017 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO 22. august 2017 Søknad om planendring for bygging av Bergselvi

Detaljer

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016 NVE - Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Floodeløkka 1 3915 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 DERES REF. /DATO.: VÅR REF.: DOKUMENTNR.:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:

Detaljer

vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold

vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold OPPDRAGSRAPPORT 1-87 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

Detaljer

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Odda kommune i Hordaland Konsesjonssøknad Side i av i Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /17. Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /17. Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 21.03.2017 28/17 Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring Fylkesrådet

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune

Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/521-2 Saksbehandler Berit Weiby Gregersen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 04.04.2017 Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune 1. FORSLAG

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

GRØA VASSDRAGET I SUNNDAL. Virkninger av en planlagt kraftutbygging på vannternperatur- og isforhold

GRØA VASSDRAGET I SUNNDAL. Virkninger av en planlagt kraftutbygging på vannternperatur- og isforhold NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING GRØA VASSDRAGET I SUNNDAL Virkninger av en planlagt kraftutbygging på vannternperatur- og isforhold OPPDRAGSRAPPORT 9-81.

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

Melding om å bygge Harbakk mikrokraftverk i sidebekk til Lygnavassdraget, Hægebostad kommune i Vest-agder fylke

Melding om å bygge Harbakk mikrokraftverk i sidebekk til Lygnavassdraget, Hægebostad kommune i Vest-agder fylke Melding om å bygge Harbakk mikrokraftverk i sidebekk til Lygnavassdraget, Hægebostad kommune i Vest-agder fylke Kraftverket skal plasseres på Gysland, gnr 1, bnr 4 i en sidebekk til Lygna, vassdragsnr

Detaljer

)amla plan - -, - Flyvatn (57.5) 1859.1-851. ~) Buskerud fylke. 043 Drammensvassdraget Flya. Vassdragsrapport. forvassdrag.

)amla plan - -, - Flyvatn (57.5) 1859.1-851. ~) Buskerud fylke. 043 Drammensvassdraget Flya. Vassdragsrapport. forvassdrag. > - :!, )amla plan forvassdrag. Vassdragsrapport Buskerud fylke Hemsedal kommune Oppland fylke Nord-Aurdal kommune Vestre Slidre kommune - -, \ \ -..-, '" '-..- "- HeIm 118.61 (867.5 865.51 -- ~ -"v"".,.!~

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

Snåasen tjïelte/snåsa kommune Snåasen tjïelte/snåsa kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 17/3584 Saksbehandler: Per Gjellan Dato: 14.06.2017 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Snåsa formannskap 13.06.2017 118/17 Vedlagte dokumenter:

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Vedlegg 6. Storelva kraftverk i Talvik i Alta Kommune Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til

Detaljer

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10901/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10886/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Dato: 1.9.2015 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Kart

Detaljer

Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning

Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Fagervollan kraftverk II og III i Rana 2 Kort om søker HelgelandsKraft AS er et offentlig eid aksjeselskap med 14 kommuner som aksjonærer. Selskapet

Detaljer

Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt

Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt NVE Innsendt dato: 01.08.2013 Referansenummer: LVCSRN Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt 9 kontrollspørsmål 1. Ligger tiltaket i verna vassdrag? 2. Planlegges tiltaket med reguleringsmagasin?

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Supplement til rapport " Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi"

Supplement til rapport  Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi NOTAT Notat nr.: 1 Oppdragsnr.: 5114507 Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Til: Trondheim kommune Fra: Norconsult ved Nina

Detaljer

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side

Detaljer

Opo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018

Opo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018 16.02.2018 Opo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018 Agenda Tiltaket Konsekvenser Oppsummering 16.02.2018 2 N moh 90 2 km Storelva Sandvinvatnet Opo Sørfjorden 0 16.02.2018 høy vannstand erosjon Tiltaksbeskrivelse

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

Blåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak

Blåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak Blåfall AS Postboks 61 1324 LYSAKER Att: Åsmund Ellingsen Vår dato: 19.12.2014 Vår ref.: 200702303-129 Arkiv: 312 Saksbehandler: Deres dato: Helén Nathalie Liebig-Larsen Deres ref.: Tlf. 22959895 Blåfall

Detaljer

TILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK

TILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK TILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK Dette dokumentet er en oppdatering, og et tillegg til endrede avsnitt i konsesjonssøknad for Mårberget kraftverk. Der ikke annet er nevnt, gjelder den

Detaljer

Klassifisering av trykkrør

Klassifisering av trykkrør Klassifisering av trykkrør i ht forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg 4. Gjelder både eksisterende og planlagte anlegg. Det skal fylles ut ett skjema for hvert rør. Skjemaet besvares så komplett

Detaljer

Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk

Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo 28.10.2018 Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk Fallrettseierne på Hofoss ønsker å utnytte vannfallet, Mjølnerudfallet i Skasåa

Detaljer

NTE Energi AS - Søknad om tillatelse til bygging av Ekorndalselva kraftverk i Namsos kommune. Høringsuttalelse.

NTE Energi AS - Søknad om tillatelse til bygging av Ekorndalselva kraftverk i Namsos kommune. Høringsuttalelse. Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 200806751-7 ksk/rmo 12/15453-6 Geir Rannem 19.02.2013 NTE Energi AS - Søknad om

Detaljer

\7ad)C!t. )arnlezt plan ----... '} Oppland fylke Nord-Aurdal kommune. 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen. \ ssdragsrapport. forvassdrag. ~ r ...

\7ad)C!t. )arnlezt plan ----... '} Oppland fylke Nord-Aurdal kommune. 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen. \ ssdragsrapport. forvassdrag. ~ r ... )arnlezt plan forvassdrag. \ ssdragsrapport Oppland fylke Nord-Aurdal kommune... ----... '} '""" '\ ( I ~ r l ~, 50 VADSET 4,4... \7ad)C!t ---\ J,.---, \1 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen )amlat pi-an

Detaljer

Etter at deponiet er avsluttet vil en få et dominerende høydebrekk som går i nord-sørlig retning. Deler av arealet vil få en brattere utforming.

Etter at deponiet er avsluttet vil en få et dominerende høydebrekk som går i nord-sørlig retning. Deler av arealet vil få en brattere utforming. Estimering av endret avrenning fra deponiområdet på Salte Innledning Det foreligger planer om etablering av et massedeponi på et areal på Salte. Endret arealbruk og endret topografi av området kan medføre

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Overflatehydrologiske forhold. Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur. Kart

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Buskerud fylke. Nore og Uvdal kommune. Nore og Uvdal. o 5 10km. 073 Numedalslågen. Uvdal" Uvdal I Odden

Buskerud fylke. Nore og Uvdal kommune. Nore og Uvdal. o 5 10km. 073 Numedalslågen. Uvdal Uvdal I Odden j j Buskerud fylke Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal N 4 ' o 5 10km,!, I,,!, 073 Numedalslågen Uvdal" Uvdal I Odden ISBN 82-7243-236-6 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG BUSKERUD FYLKE VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT

Detaljer

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10892/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

BLÅFALL AS BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE

BLÅFALL AS BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE BLÅFALL AS BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE Foto fra området hvor avløpskanal vil møte Bergselvi, stasjonsområdet i bakgrunnen. PLANENDRINGSSØKNAD (BYGGE ETT ANLEGG SAMMENSATT

Detaljer

1. INNLEDNING 3 Hensikt 3 Planstatus 3 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD PLANPROSESS 4 Innkomne merknader 4

1. INNLEDNING 3 Hensikt 3 Planstatus 3 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD PLANPROSESS 4 Innkomne merknader 4 Planforslag, beskrivelse og bestemmelser Reguleringsplan for Gravikstrøm, del av gnr: 109, bnr 6, Øygardsgrend, Nore og Uvdal kommune. Desember 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 Hensikt 3 Planstatus

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel

Innspill til kommuneplanens arealdel DBC arkitektur AS Hans A. Tandberg Utvikling i Tverrlia området 24.09.2012 Innspill til kommuneplanens arealdel HR 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 KONTAKTINFORMASJON... 3 2 FORSLAGSSTILLER...

Detaljer

Merknader til høringsuttalelser for Straume kraftverk.

Merknader til høringsuttalelser for Straume kraftverk. Merknader til høringsuttalelser for Straume kraftverk. Det er i søknaden nemd tre alternativer for utbygging, og NJFF-Aust-Agder meiner alternativ 3 utan regulering er det som gjer minst endringar i naturen

Detaljer

Oppdragsgiver. Prosjekt. Notat nr

Oppdragsgiver. Prosjekt. Notat nr 1 Området Dyregrendi er et eksisterende hyttefelt som ligger sentralt til på Hovden og som i gjeldende kommuneplan er avsatt til eksisterende fritidsbebyggelse. (se fig. 1 og 2) Fig. 1 Dagens bebyggelse.

Detaljer

Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging. Av JAN ÅGE HABBERSTAD

Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging. Av JAN ÅGE HABBERSTAD :M^^ Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging Av JAN ÅGE HABBERSTAD. ff \ f 1 ( '" ''' ' v \ "Hir ^ Planlegging av kraftutbygging i Garbergelva har pågått, siden 1914. Trondheim Elektrishetsverk

Detaljer

Innspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna.

Innspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna. Nordland fylkeskommune Plan og Miljø Fylkeshuset 8048 Bodø Innspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna. INNHOLD: 1. Presentasjon av Unikraft 2. Svartvasselva 3. Litjvasselva 4. Kart Svartvasselva

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk

Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk -14 REVIDERT NOTAT Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk Bakgrunn: Istad Kraft AS søker om konsesjon for planlagte Malme og Røshol kraftverk i Fræna kommune i Møre og Romsdal fylke.

Detaljer

Kleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1.

Kleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1. HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1 SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 2 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med

Detaljer

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 26.09.2016 2016/3109-33144/2016 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 11.10.2016 UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED

Detaljer

Prioriterte miljøtema

Prioriterte miljøtema Prioritet Nr. Navn 1 025-026 Vassdrags: Sira- og Kvinavassdraget med nedslagsfelt Konsesjon i vassdraget Prioritert (+påvirket) vassdragsavsnitt i vannområde Prioriterte miljøtema Flere Begge vassdraga

Detaljer

DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE

DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE VERDI LANDSKAPETS VERDI liten middels stor Torvmyr som er vurdert som viktig naturtype på Radøy. Myra har vært torvtak for Øygarden, som den gang eide myra. Nordre del av myra

Detaljer

1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi...

1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi... Oppdragsgiver: Gjøvik Kommune Oppdrag: 534737 Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Dato: 2014-07-03 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: OVERVANN, GRUNNVANN I PLANOMRÅDET INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Bergsfjord utviklingslag Postboks Bergsfjord epost: Klage på vassdragskonsesjon gitt til Ymber AS

Bergsfjord utviklingslag Postboks Bergsfjord epost: Klage på vassdragskonsesjon gitt til Ymber AS Bergsfjord utviklingslag Postboks 1048 9580 Bergsfjord epost: info@land.no 2018-01-04 Olje- og energidepartementet c/o NVE epost: nve@nve.no Klage på vassdragskonsesjon gitt til Ymber AS 04.12.2017 ref

Detaljer

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre Vevelstad kommune Arkiv: S01 Arkivsaksnr: 2015/2438-4 Saksbehandler: Bjørnar Aarstrand Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap 16.03.2016 59/2016 Vevelstad kommunestyre 04.05.2016

Detaljer

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området. Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor

Detaljer

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10876/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 RØYDLANDBEKKEN -

Detaljer

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012 Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter Informasjonsmøte 19. mars 2012 Dagsorden Hva er en kommunedelplan? Informere om planarbeidet: Ulike hensyn, begrensninger og muligheter Prosessen videre Hva

Detaljer

VEDLEGG 8. Hydrologirapport. Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS. (Vassdragsnr. 181.

VEDLEGG 8. Hydrologirapport. Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS. (Vassdragsnr. 181. VEDLEGG 8 Hydrologirapport Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS (Vassdragsnr. 181.1) Side 1 av 23 Margrete Jørgensensv 8 9406 Harstad Tlf 948 70 730 Epost. edgar@hetek.no

Detaljer

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk ca. 18 km øst for Fauske, jf. figur 1. Kraftverket vil utnytte et fall på 180 m og produsere ca. 9,4

Detaljer

UTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNADER FOR FEM SMÅKRAFTVERK I ÅSERAL

UTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNADER FOR FEM SMÅKRAFTVERK I ÅSERAL Arkivsak-dok. 10/01013-7 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 31.05.2017 Fylkesutvalget 06.06.2017 UTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNADER FOR FEM SMÅKRAFTVERK

Detaljer

VEDLEGG X: Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold

VEDLEGG X: Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold Røneid kraftverk : Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold Dette skjema er ei omarbeidd utgåve av skjema på www.nve.no 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av Røneid kraftverk

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18 Arkivsak-dok. 18/05210-2 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 30.05.2018 Fylkesutvalget 05.06.2018 88/18 HØRING AV BYGGING AV TVERRÅNA OG SKUÅNA

Detaljer

Tillegg til Søknad om konsesjon etter vannressurslovens 8 for uttak av vann til settefiskproduksjon fra Leivatnet (innsjønr 1260)

Tillegg til Søknad om konsesjon etter vannressurslovens 8 for uttak av vann til settefiskproduksjon fra Leivatnet (innsjønr 1260) Tillegg til Søknad om konsesjon etter vannressurslovens 8 for uttak av vann til settefiskproduksjon fra Leivatnet (innsjønr 1260) Risør kommune Aust-Agder fylke Juni 2016 Konsesjonssøknad 1 SAMMENDRAG

Detaljer

Nytt sykehus i Nedre Buskerud

Nytt sykehus i Nedre Buskerud Nytt sykehus i Nedre Buskerud En forberedende arealstudie for en mulig fremtidig fylkessykehusplassering på Ytterkollen i Nedre Eiker kommune Nedre Eiker kommune Virksomhet Samfunnsutvikling Geodataavdelingen

Detaljer

Høie mikro kraftverk. Vedlegg

Høie mikro kraftverk. Vedlegg Høie mikro kraftverk. Vedlegg Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av

Detaljer

Skinnelåna kraftverk, Eigersund/Bjerkreim kommune, Rogaland fylke

Skinnelåna kraftverk, Eigersund/Bjerkreim kommune, Rogaland fylke Norges vassdrag- og energidirektorat Att: Martine Sjøvold Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Småkraft AS Postboks 7050, 5020 Bergen Telefon: 55 12 73 20 Telefax: 55 12 73 21 www.smaakraft,no Org.nr.: NO984

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

BLÅFALL AS STØLSDALSELVA KRAFTVERK JONDAL KOMMUNE, HORDALAND FYLKE

BLÅFALL AS STØLSDALSELVA KRAFTVERK JONDAL KOMMUNE, HORDALAND FYLKE BLÅFALL AS STØLSDALSELVA KRAFTVERK JONDAL KOMMUNE, HORDALAND FYLKE Foto fra stasjonsområdet og avløpskanal. PLANENDRINGSSØKNAD (INSTALLASJON AV AGGREGAT 2 I KRAFTSTASJON) Mars 2016 Norges vassdrags og

Detaljer

Hunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:

Hunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger: Hunnselva Det 23,5 km lange Hunnselvvassdraget ligger i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land og Gran. Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørfeltet strekker seg fra Lygna

Detaljer

NOTAT utvidelse av planområde tilhørende PLANPROGRAM for Detaljregulering av Sokna Sokndal kommune

NOTAT utvidelse av planområde tilhørende PLANPROGRAM for Detaljregulering av Sokna Sokndal kommune NOTAT utvidelse av planområde tilhørende PLANPROGRAM for Detaljregulering av Sokna Sokndal kommune Datert: 04.04.2017 1 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for notatet Elva Sokna renner gjennom tettstedet Hauge

Detaljer

KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE

KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE Søknad om konsesjon.kommentarer til justeringer etter høringsrunden. Høgseterelva kraftverk 1 NVE Konsesjons og tilsynsavdelingen Postboks 5091

Detaljer

Uttalelse til revisjon av konsesjonsvilkår for regulering av Uste Hallingdalsvassdraget i Hol, Ål, Gol, Nes og Nore og Uvdal kommuner

Uttalelse til revisjon av konsesjonsvilkår for regulering av Uste Hallingdalsvassdraget i Hol, Ål, Gol, Nes og Nore og Uvdal kommuner Vår dato: 18.09.2018 Vår referanse: 2018/3239 Arkivnr.: 560 Deres referanse: 22.05.2018 Saksbehandler: Erik Garnås Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innvalgstelefon:

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

Detaljer

Revidert håndbok N200

Revidert håndbok N200 Revidert håndbok N200 Nytt regelverk for vannhåndtering Joakim Sellevold, Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet Nytt regelverk - N200 (juli, 2018) Bakgrunn Endringer fra tidligere N200 Ny veiledning V240

Detaljer

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 07.01.2013 2012/3848-289/2013 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 22.01.2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN

REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN Vedtatt i Nordre Land kommunestyre i sak 22/05 den 10.05.2005. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR R8 NYLEN I NORDRE LAND KOMMUNE 1 REGULERINGSFORMÅL DATO 10.05.05 Pbl. 25, 1.ledd

Detaljer

Høring. Altin Kraft AS - Søknad om tillatelse til å bygge Rapfossan kraftverk i Namdalseid kommune

Høring. Altin Kraft AS - Søknad om tillatelse til å bygge Rapfossan kraftverk i Namdalseid kommune Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/7286-2 Saksbehandler: Gunvor Aursjø Saksframlegg Høring. Altin Kraft AS - Søknad om tillatelse til å bygge Rapfossan kraftverk i Namdalseid kommune Utvalg Utvalgssak

Detaljer