grunnskolen Kvalitetsmelding for

Transkript

1 grunnskolen Kvalitetsmelding for i Bergen 2011

2 2 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2011

3 Innhold Forord...5 Innledning KVALITETSUTVIKLING OG STYRING TILPASSET OPPLÆRING ANSATTE I GRUNNSKOLEN I BERGEN ELEVENES LÆRINGS- OG ARBEIDSMILJØ MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER FYSISK MILJØ REALFAG LESING DIGITAL KOMPETANSE OG LÆRING SKOLEFRITIDSORDNINGEN Kilder KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

4 4 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2011

5 Forord Kvalitet i skolen Fremtidens kunnskapsmål dannes ut fra det vi vet om dagens kunnskapsnivå. Utdanningsløpet er som en lang skolevei. Dersom vi aldri løfter blikket for å se hvor vi er på veien, vil vi aldri nå dit vi satte kursen mot. Kvalitetsutviklingsplanen «Sammen for kvalitet» er den helhetlige planen som danner grunnlaget for hvilken skole vi ønsker oss i Bergen. Her sier vi hvilke særlige områder vi ønsker å satse på i tiden fremover; lesing, regning og kommunikasjon. Kvalitetsutviklingsplanen angir retningen vi styrer mot, mens kvalitetsmeldingen er kartet vi måler etter. Kvalitetsmeldingen 2011 forteller oss således hva som er status i dag og med det hvilket utgangspunkt vi har for å nå målene i Kvalitetsutviklingsplanen. Kvalitetsmeldingen er en årlig tilstandsrapport, som viser både styrkene og utfordringene vi har i bergensskolen. I år igjen scorer elevene i Bergen høyest på grunnskolepoeng av alle storbyene. Vi forbedrer stadig lesekunnskapene, men vi ser enda ikke den fremgangen vi har jobbet for innenfor regning. Det satses stort på å forbedre elevenes regnekunnskaper. Å øke satsingen på et område betyr ikke at man lykkes umiddelbart. Kun gjennom kontinuerlige tilstandsrapporter som kvalitetsmeldingen, får vi som skoleeiere svar på om vi har lykkes. For å gi leserne bred innsikt i resultatene som presenteres, benytter vi oss av tellinger og fortellinger. Rene tallfremstillinger av statistikk må ofte tolkes for å gi mening. Heldigvis har lærere og rektorer bidratt med fortellinger om hvordan skolene arbeider med satsingsområdene i skolehverdagen. Vi håper at kvalitetsmeldingen blir et nyttig verktøy som kan danne grunnlag for debatt og forståelse. Målet er at kunnskap om skolen, gir oss muligheten til å skape mer kunnskap i skolen. Bergen, februar 2012 HARALD VICTOR HOVE Byråd for barnehage og skole KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

6 6 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2011

7 Innledning Bystyret i Bergen vedtok i 2004 at det hvert år skal legges frem en kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen. Senere har Stortinget vedtatt at alle kommuner skal legge fram en årlig tilstandsrapport om kvalitet i grunnskoleopplæringen, jf. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen. Rapporten skal minimum omhandle læringsresultater og læringsmiljø. Kvalitetsmeldingen for Bergensskolen er mer omfattende enn en tilstandsrapport og har som målsetting å gi en grundig beskrivelse av tilstanden i grunnskolen i Bergen. Meldingen skal synliggjøre både tellinger og fortellinger fra skolehverdagen og legger grunnlaget for en årlig debatt i bystyret om Bergensskolens innhold, kvalitet og utfordringer. Årets melding Årets melding beskriver tilstand og utfordringer innenfor det som over flere år har vært de tre hovedsatsingsområdene i Bergensskolen: lesing, realfag og digital læring. I tillegg omhandler meldingen tilpasset opplæring, elevenes lærings og arbeidsmiljø, minoritetsspråklige elever, fysisk miljø og skolefritidsordningen. Alle kapitlene i kvalitetsmeldingen avsluttes med en praksisfortelling fra en skole i Bergen - I PRAKSIS - Dette er gjort både for å belyse det aktuelle tema sett fra en skoles ståsted, men også for å synliggjøre hvordan skolene systematisk arbeider innenfor de enkelte områdene for å bedre innhold og kvalitet i elevenes opplæringstilbud. Bilder i meldingen Bildene i Kvalitetsmelding for bergensskolen 2011 er tatt av elever på 7. trinn ved Ulsetskogen skole og 9. trinn ved Garnes ungdomsskole. Dette er andre gang vi illustrerer en kvalitetsmelding med bilder som elever har tatt fra sin skolehverdag. Flotte elevbidrag og god interesse fra skolene, gjorde at vi også denne gang inviterte bergensskolen til å bli med på fotoprosjektet. Elevenes oppdrag har vært å ta bilder av hverdagen på skolen; bilder som viser ulike læringssituasjoner, aktiviteter og andre glimt fra skolen. Det er ikke stilt krav til fotoerfaring eller at elevene skulle gjennomgå opplæring i fotografering. Skolene som ble med har fått to digitale kamera hver. Ulsetskogen skole Garnes ungdomsskole ble valgt ut, og fotograferingen ble gjort i noen uker i november Byrådsavdelingen har plukket ut et variert utvalg av bildene elevene har tatt. Bildene fra Ulsetskogen skole er tatt av Dina Fossodale, Johanne Taule Nordli og Ulrikke Sletten på 7. trinn. Trinnet hadde jobbet med visuell kommunikasjon i perioden før fotoprosjektet, og skolen synes derfor det var naturlig at det var elever fra dette trinnet som fikk tilbudet om å ta bilder til kvalitetsmeldingen. Jentene som fikk oppdraget har interesse for- og en del tidligere erfaring med fotografering, både gjennom kurs og fotografering på fritiden. De har vært rundt i ulike klasser slik at bildevariasjonen skulle bli størst mulig. På Garnes ungdomsskole har Anita Schütz Segbø, Hannah Fleten og Therese Ljones på 9. trinn hatt KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

8 oppdraget med å ta bilder. Alle er spesielt interesserte i fotografering og tente på oppdraget. For å få variasjon i bildematerialet kontaktet avdelingsleder Ådnamarka skole og Garnes barneskule, som var positive til at ungdomsskoleelevene kom på besøk for å ta bilder. Jentene fikk deretter ansvaret for å gjøre avtaler om tidspunkt for fotografering på disse skolene og på sin egen skole. Å ivareta eventuelle reservasjoner mot fotografering har vært en viktig forutsetning som måtte være på plass innen elevene startet fotograferingen på skolene. Datagrunnlag Kvalitetsmeldingen bygger på et bredt datagrunnlag: z Elevundersøkelsen våren 2011 z Erfaringer og inntrykk fra fagoppfølgingen våren 2011 z Nasjonale prøver og kartleggingsprøver fra 2011 z Data og analyser fra storby-samarbeidet i 2010 (ASSS) z GSI - Grunnskolens informasjonssystem z Skoleporten (nettjeneste fra Utdanningsdirektoratet som presenterer data om grunnopplæringen) z Resultater fra nasjonal og internasjonal forskning og undersøkelser Meldingen bygger både på data fra skoleåret 2010/2011 og fra høsten Dette er gjort fordi ulike grunnlagsdata representerer ulike perioder, noen dekker et skoleår og andre et kalenderår. En fullstendig oversikt over kilder fremkommer bakerst i kildehenvisningen. Meldingen har ingen vedlegg. For mer detaljerte resultater og data når det gjelder for eksempel nasjonale prøver eller elevundersøkelsen så finnes dette på Skoleporten som er et nasjonalt nettsted. I skoleporten kan en se resultatene fra de enkelte skolene i Bergen når det gjelder ressursbruk, læringsmiljø og læringsutbytte. Mange har bidratt Til sammen er det mange som har bidratt i utarbeidelsen av meldingen. I tillegg til elevene som har tatt bilder er det 18 personer som har vært med å utarbeide tekstene til de ulike kapitlene og praksisfortellingene. Alt fra lærere og rektorer til fagpersoner i Fagavdeling for barnehage og skole og planleggere i avdeling for Strategi og utredning. På den måten håper vi at meldingen skal favne vidt og vise både kvaliteten og bredden i alt det gode arbeidet som gjøres i Bergensskolen. ANNE-MARIT PRESTERUD kommunaldirektør Byrådsavdeling for barnehage og skole 8 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2011

9 1. KVALITETSUTVIKLING OG STYRING fakta Vellykket elev- og foreldremedvirkning i fagoppfølgingen i 2011 Lederoppfølgingen er styrket på flere nivå: ledelse tettere på Dialogen i kvalitetsutviklingssystemet er styrket Helhetlig system for kvalitetsutvikling Det å presentere en årlig kvalitetsmelding der tilstand og utfordringer i Bergensskolen synliggjøres er bare et av flere viktige ledd i det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling som er utviklet i Byrådsavdeling for barnehage og skole. Den overordnede målsettingen med system for kvalitetsutvikling er at det skal støtte arbeidet mot det som er visjonen for bergensskolen kompetanse for alle i mulighetenes skole. Det vil si at et system for kvalitetsutvikling til syvende og sist skal være med å gjøre en forskjell for den enkelte elev. Helhetlig system for kvalitetsutvikling skal sikre sammenhengen mellom kvalitetsutvikling og vurdering, og sikre sammenheng mellom ulike rutiner og tiltak på de ulike nivåene i organisasjonen. Systemet skal bidra til kommunikasjon mellom alle nivåene i byrådsavdelingen: mellom administrasjon og skole og mellom politisk og administrativt nivå, og det skal bidra til å utvikle analyse- og vurderingskompetanse i alle ledd - fra politikere til lærere. KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

10 Systemet skal være en integrert del av byrådsavdelingens aktiviteter, og ikke noe som kommer i tillegg til andre strukturer eller systemer. De ulike formelle elementene i systemet er etablert, men det er noe ulikt i hvilken grad alle fungerer etter forutsetningene. I dette kapittelet vil status for de enkelte elementene i systemet bli nærmere beskrevet. Byrådsavdeling for barnehage og skole organisasjon En forutsetning for å forstå hvordan det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling fungerer er å kjenne til de ulike nivåene i byrådsavdelingen og hvordan organisasjonen er bygd opp: Byråd Politisk rådgiver Kommunaldirektør Fagavdeling barnehage og skole - Seksjon skole - Seksjon barnehage Områdeledere Politisk sekretariat - Fellesadministrasjon - Strategi og utredning - Økonomi 66 barnehager 81 grunnskoler Byomfattende tjenester Bergen voksenopplæring Nygård skole Hålandsdalen leirskole Syns- og audiopedagogisk tjeneste (SAPT) 6 oppveksttun 8 PPT-kontor Plan for kvalitetsutvikling Plan for kvalitetsutvikling er 4. årig og angir satsingsområder for bergensskolen. Gjeldende plan for kvalitetsutvikling ble utarbeidet i 2006 og vedtatt av bystyret i Bystyresak 23/07. Høsten 2011 har Byrådsavdeling for barnehage og skole arbeidet med å utarbeide en ny kvalitetsutviklingsplan som skal tre i kraft fra skoleåret 2012/2013. Den nye kvalitetsutviklingsplanen Sammen for kvalitet behandles av bystyret våren Planen bygger på nasjonale føringer og statusrapport om tilstanden i bergensskolen og fastsetter noen få, stabile satsingsområder for en 4 års periode og strategier for utvikling av disse. Samtidig peker planen på utvalgte områder for pedagogisk arbeid som skal støtte satsingsområdene og angir retning for utvikling av organisasjon og ledelse i bergensskolen. Balansert målstyring (BMS) Balansert målstyring (BMS) er en metode som brukes for å vise på en enkel måte hva som er virksomhetens visjon, strategi og mål og for å synliggjøre prestasjoner og resultater. For å forenkle datainnsamling og presentasjon, brukes datasystemet Styringskortet/ Corporater, der mål og innsamlete data presenteres som indikatorer i et styringskort. Styringskortet inneholder de strategiske målene Byrådsavdeling for barnehage og skole (BBS) velger å styre mot innenfor 4 perspektiver: brukere, medarbeidere, arbeidsprosesser og økonomi. 10 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2011

11 I BBS har en kommet langt i å ta i bruk styringskortet som verktøy sammenlignet med andre avdelinger i kommunen. Særlig har styringskortet vært aktivt i bruk som kommunikasjonskanal mellom skolene/skolelederne og nivå 1, og styringskortet viser seg her som et nyttig og mangfoldig verktøy. Styringskortet har blitt et sted der alle tellinger om skolene samles: resultater fra nasjonale prøver, kartleggingsprøver, elevundersøkelsen mm. Her skal også skolenes handlingsplaner ligge. I handlingsplanene konkretiseres målene og rektor fyller ut hva skolen konkret gjør for å nå målene. Sammen med fortellingene som fremkommer gjennom fagoppfølgingen av skolene er styringskortet et verktøy som er i bruk for å analysere/ gi informasjon om kvalitetstilstanden ved den enkelte skole Samtidig er det utfordringer knyttet til bruk av styringskortet. Det er vanskelig å sette realistiske målsettinger knyttet til enkelte av indikatorene, noe som kan gjøre det vanskelig for enhetene å forholde seg til grenseverdiene som gir de ulike fargene på trafikklysene som skal signalisere om skolen er på rett vei eller om det er grunn for å sette inn ekstra tiltak for å nå målene. Det er heller ikke fullstendig samsvar mellom hvilke indikatorer og mål som er i bruk i styringskortet, kvalitetsstandardene som brukes i fagoppfølgingen, handlingsplanene for skolene og målene som hvert år formuleres i økonomiplanen. Enkelte mål i styringskortet gjenfinnes for eksempel ikke som mål i økonomiplanen - og omvendt. Det er derfor et behov for at indikatorer og mål samordnes i større grad enn tilfellet er i dag. Kvalitetsportal Byrådsavdelingen arbeider med å tilrettelegge en nettbasert kvalitetsportal der resultater fra de enkelte skolene og bergensskolen samlet skal presenteres. Målet med kvalitetsportalen er at skoler, skoleeiere, foreldre, elever, media og andre interesserte enkelt skal kunne få tilgang til relevante nøkkeltall for bergensskolen. Fagoppfølging Fagoppfølgingen er et redskap for kontroll og oppfølging av prosess og resultater ved skolene. Det er de politisk vedtatte satsingsområdene som har vært tema for oppfølgingen som skjer en gang i året. På det årlige fagoppfølgingsmøtet deltar to medarbeidere fra fagavdelingen 1, områdeleder i bydelen og de av skolens personale som rektor har valgt ut. På møtet drøftes og analyseres kvalitetstilstanden ved den enkelte skole opp mot gitte kvalitetsstandarder. Skolene blir i forkant bedt om legge frem dokumentasjon angående standarder. Dette betyr at skolen har ansvar for å legge frem egne dokumenter og bidra med sine fortellinger for å belyse skolens kvalitetstilstand. Fagavdelingen har ansvar for å samle inn og presentere skolens tellinger. Analysen av kvalitetstilstanden i møtet bygger derfor både på fagavdelingens innhentete dokumentasjon og på skolenes fremlagte dokumentasjon i form av planer og praksisfortellinger. Møtet munner ut i en vurderingskonklusjon der skolens sterke sider og skolens områder til forbedring påpekes. Det er en forutsetning at både skolens representanter og fagoppfølgerne kan stille seg bak konklusjonene. Alle skoler skal etter fagoppfølgingsmøtet gi melding til fagavdelingen om hvordan skolen tar grep for å forbedre kvalitet med utgangspunkt i vurderingskonklusjonene. I denne sammenhengen tilbyr fagavdelingen støtte og hjelp til kvalitetsutvikling. Denne støtten blir gjerne omtalt som porteføljen. Våren 2011 ble fagoppfølgingen evaluert. Evalueringen viste at fagoppfølgingen har blitt godt mottatt i bergensskolen og at deltakerne på fagoppfølgingsmøtet mener møtet med vurderingskonklusjon gir et realistisk bilde av skolenes kvalitative ståsted og et godt utgangspunkt for skolen for videre arbeid. Samtidig viser evalueringen at fagoppfølgingen har gitt ny og utvidet kunnskap til skoleeier om skolene, skapt et nytt samhandlingsrom for administrasjon og skole som har bidratt til kunnskapsutviklende prosesser og gjort at administrativ skoleeier har kommet tettere på skolene. Evalueringen pekte også på enkelte utfordringer, blant annet knyttet til etterspørring av ledelsesstrategier, om vurderingskon- 1 Fagavdelingen er Fagvdeling barnehage og skole, som er en avdeling på nivå 1 i Byrådsavdeling for barnehage og skole. Fagavdelingen har ansvar for utviklingsarbeid og forvaltning innenfor feltene barnehage og skole. KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

12 klusjonene i større grad bør utfordre skolene og behovet for transformering av kunnskap fra fagoppfølgingen til politisk skoleeier. Fagoppfølgingen med sine tellinger og fortellinger har vist seg å være et nyttig verktøy for kvalitetsanalyse og -vurdering for både skoler og skoleeier. Våren 2011 startet en derfor også opp med kvalitetsoppfølging i de kommunale barnehagene, etter modell fra fagoppfølgingen i skolene men bearbeidet tilpasset barnehagenes egenart. Fokus i kvalitetsoppfølgingen for barnehagene er språk og relasjonskompetanse. Sist i dette kapittelet følger det en praksisfortelling fra et fagoppfølgingsmøte på en skole våren Foreldre og elever deltok på fagoppfølgingen i 2011 På fagoppfølgingsmøtene våren 2011 ble både elever og foreldre invitert inn for å drøfte det nye temaet som ble tatt inn i fagoppfølgingen våren 2011: sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø. FAU på alle skolene ble invitert til å stille på fagoppfølgingsmøtet med to representanter og fikk på forhånd tilsendt spørsmål de ble bedt om å drøfte i FAU, samt kommentere spørsmålene skriftlig i forkant av møtet slik at foredrenes synspunkter kunne være en del av den skriftlige dokumentasjonen (fortellingene) skolen brakte med seg inn i møtet. Problemstillingene foreldrene drøftet gikk blant annet på hvordan foreldrene opplevde at skolen jobbet med sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø og hvordan foresatte kan bli enda mer engasjert i dette arbeidet. I forbindelse med evalueringen av fagoppfølgingen ble også representanter fra FAU intervjuet om deres opplevelse av å være med på fagoppfølgingen. Representantene fra FAU ga uttrykk for at de satte pris på å bli invitert inn i møtet, og de var positive til å delta med innspill på temaet sosial kompetanse fordi dette var et område der foreldrene mente kunne bidra. Samarbeidet med skolen rundt fagoppfølgingen trakk de frem som positivt og godt og foreldrene mente det var viktig at kvaliteten på skolene drøftes og vurderes gjennom fagoppfølgingen. Foreldrene opplevde at de ulike aktørene i møtet var godt forberedt til møtet, møteformen ble opplevd som god, og foreldrene syntes vurderingskonklusjonen var dekkende i forhold til innholdet i selve møtet. De mente også at de fikk bedre innblikk i skolen sitt arbeid gjennom å delta på fagoppfølgingen og at fagoppfølgingen hjelper skolen til å holde fokus og å utvikle seg videre. Elevene som var med på fagoppfølgingsmøtene fikk gjennom deltakelsen god forståelse for hensikten med fagoppfølgingen. På de fleste skolene hadde de grundige forberedelser i elevråd og i de enkelte klassene for å drøfte bestillingen til møtet. Elevene opplevde fagoppfølgingsmøtet som positivt, selv om mange ga uttrykk for at de hadde gruet seg litt og var litt usikre på hva de gikk til. Elevene opplevde og å bli lyttet til og tatt på alvor under møtet, og at de fikk tid til å legge frem sitt syn. De var selvbevisste i den forstand at de mente de hadde noe å tilføre på dette området som ikke de voksne på skolen hadde forutsetninger for å ha kunnskaper om. Som de selv uttrykte det: det finnes ting lærerne ikke får med seg som elevene ser. Mange av elevene som var med ga videre uttrykk for at de opplevde å ha fått mer kunnskap om skolen sin, og at de hadde fått mer innblikk i hvordan de voksne på skolen tenkte og jobbet med temaet sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø. Ved å invitere inn foreldre og elever ble det oppnådd en bredere involvering i analysen av skolens kvalitetstilstand på området sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø, og dermed i arbeidet for å forbedre praksis. Fagoppfølgingsmøtene viste at dette temaet var særlig egnet for medvirkning fra foreldre og elever. Lederoppfølging Gjennom lederoppfølgingen presiseres samarbeidet mellom beslutningsnivåene i kommunen dvs. mellom byrådsavdeling og den enkelte resultatenhetsleder. De siste to årene har det skjedd viktige endringer i ledelsesstrukturen i bergensskolen gjennom innføring av ny ledelsesmodell i bergensskolen. Alle bergensskolene ledes nå av lederteam med rektor og avdelingsleder(e) og gjennom lederutvi- 12 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2011

13 klingsprogrammet har det vært en stor satsing i 2011 på både å øke kompetansen hos skolelederne samt å gi økt rom for pedagogisk og faglig ledelse i bergensskolen. 2 Lederutviklingsprogrammet har hatt læringsledelse som hovedfokus og har skapt nye og konkrete områder for oppfølging. Samtidig har områdeleder erstattet tidligere oppvekstrådgiver, og har fått en annen stillingsinstruks og et annet mandat: 8 områdeledere har nå ansvar for gjennomføring av ledersamtaler, skriver under lederavtalene, og har ansvar for oppfølging og kvalitetssikring av enhetene gjennom enhetenes lederskap. Det innebærer en tett på ledelse både av enhetsleder, men også av enhetsleders lederteam. Områdelederne har også blitt samlokalisert med Fagavdelingen. Dette har gitt større mulighet for tettere samhandling områdeledere imellom, og dermed flere møteplasser og større mulighet for å kvalitetssikre likere praksis gjennom en tettere dialog om oppfølging av skolene. Den nye ledelsesmodellen har også gitt områdeleder utvidet mandat og fullmakt til å etterspørre skolenes kvalitetsutvikling. Områdeleders rolle i den nye ledelsesmodellen har derfor skapt et møtepunkt mellom fag og ledelse og skapt en ny arena for læringsledelse som styrker overgangene i helhetlig system for kvalitetsutvikling. Enhetens plan for kvalitetsutvikling/strategisk plan Den enkelte skoles plan for kvalitetsutvikling har frem til i dag ikke hatt en felles mal, og planene de enkelte skolene har laget har vært svært ulike i form og innhold. Det har nå blitt laget en felles mal for denne som har fått betegnelsen skolens strategiske plan. Dette skal være en langsiktig plan som følger en 4. årig rullering i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling. Planen skal synliggjøre hvordan hver enkelt skole ivaretar forpliktelsen overfor felles satsingsområder, og den skal vise skolens lokalt prioriterte tiltak. Skolens strategiske plan skal utarbeides i forståelse med områdeleder. Kvalitetsmeldingen Kvalitetsmeldingen er en tilstandsrapport som legges frem for bystyret årlig og gir en tilbakemelding i forhold til satsingsområdene, slik at bystyret som skoleeier kan gjøre kompetente valg for veien videre for bergensskolen. I forbindelse med kvalitetsmeldingen utarbeides det en politisk sak der retningen for bergensskolen som er formulert i Plan for kvalitetsutvikling eventuelt kan justeres. Mer overlapping styrker helhetlig system for kvalitetsutvikling En av forutsetningene som det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling er bygget på er et prinsipp om overlapping. Det vil si at for at systemet skal fungere forutsetter det god kommunikasjon mellom aktørene på de forskjellige nivåene i organisasjonen. I praksis betyr det at det må finnes felles møteplasser - og foregå kunnskapsflyt og erfaringsdeling - på tvers av ulike nivåer og funksjoner i organisasjonen. Systemet forutsetter at det i tillegg etableres arenaer for analyse, refleksjon og prioritering der aktørene møtes på tvers av posisjoner. 3 På noen områder er slike arenaer etablert og har skapt tillit - for eksempel gjennom lederoppfølgingen og fagoppfølgingen: z Områdeledere har fått en mer tydelig rolle i oppfølging av skolene og lederteamene, noe som har knyttet områdene fag og ledelse sterkere sammen z Skoleledernes oppfølging av lærere, blant annet gjennom skolevandring, bringer ledelsen tett på praksis og bidrar til utvikling av skolens pedagogiske praksis (omtales nærmere i kapittel 3) z Fagoppfølgingen er en vellykket og tydelig en arena for dialog, analyse og refleksjon, der representanter for ulike nivå i organisasjonen møtes. Nå er dette leddet ytterligere styrket med at også elever og foreldre deltar her Det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling er derfor styrket mht overlapping - aktører møtes på arenaer på tvers av posisjoner og nivåer, noe som knytter strategisk og operativt nivå tettere sammen og som igjen bidrar til styrket kvalitetsutvikling av bergensskolen. 2 Se mer om lederutviklingsprogrammet i kapittel 3: Ansatte i grunnskolen i Bergen. 3 Hansen/Presterud (2011) Sammen for kvalitet. Artikkel som kommer i en bok som publiseres i forbindelse med Skoletinget i mai 2012 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

14 På andre områder igjen er kontaktpunktene og møteplassene i mindre grad virkeliggjort - det er for eksempel utfordringer når det gjelder administrativ og politisk behandling av kvalitetsmeldingen der det er svakheter i kommunikasjonen mellom fag og politikk når meldingen behandles. # # Utfordringer Samordne mål i styringskortet med mål i handlingsplan, kvalitetsstandarder og årsmål i budsjettet Skape møteplasser mellom fag og politikk 14 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2011

15 ! I PRAKSIS Kvaliteten under lupen Det er tidlig morgen på Lone skule i Arna. Rektor Lars Håbrekke sjekker videokanonen. Snart skal skolens arbeid og kvalitet under lupen. Kommunens fagoppfølgingsteam er på vei. Hva gjør skolen godt, hva kan den bli bedre på og hvordan skal skolen arbeide for å bli enda bedre? Det er sentrale spørsmål fagoppfølgingen skal gi svar på. Fagoppfølgingen er et samarbeid mellom den enkelte skole og skoleeier, representert ved fagoppfølgingsteam fra fagavdelingen i Byrådsavdeling for barnehage og skole. Sammen analyserer de kvaliteten på skolens arbeid innen satsingsområdene realfag, lesing og digital læring, i tillegg til skolens psykososiale læringsmiljø. Fra Nøstet til Lone Janneke Tangen og Ole Ekroll har koblet til pc-ene sine på møterommet på Lone skule. Denne dagen har fagoppfølgingsteamet tatt turen fra hovedkvarteret på Nøstet. Programmet for det årlige heldagsmøtet er nøye planlagt og forberedt. Tangen og Ekroll satt seg inn i skolens fagplaner, prøveresultater, kartlegginger, elevundersøkelse, ordensregler, tiltaksplan mot mobbing og rapporter fra tidligere fagoppfølginger. All dokumentasjon er samlet i en felles database som både skolen og fagoppfølgingsteamet har tilgang til. Den gir et godt grunnlag og utgangspunkt for dialogmøtet med rektor Håbrekke, avdelingsleder Merete Nissen og deres medspillere. Lærere som arbeider spesielt med matematikk, digital læring, naturfag og lesing bidrar med sin kunnskap og erfaring. Møtedagen er inndelt i bolker på rundt en time, og i tur og orden blir de ulike satsingsområdene gjennomgått. Kikkehull Først på dagsorden står sosial kompetanse og skolens psykososiale læringsmiljø, eller sagt på en annen måte: hva skal til for å trives og ha det bra på Lone skule. Dette tema er nytt i årets fagoppfølging og det er laget en faglig standard, slik det er gjort for samtlige områder som gjennomgås. En faglig standard er en ønsket kvalitetstilstand som alle skolene i Bergen skal jobbe etter, forklarer Ekroll. Vi fra fagoppfølgingen har undersøkelser og tall om skolen. Vi ser inn på skolen med et kikkehull og nå skal dere som kjenner skolen få ordet, sier Janneke Tangen. Elevrådsrepresentantene Benedicte Arnetvedt Tvedt og Preben Ringheim Risnes forteller om hvordan de opplever skolehverdagen, vennskap blant elevene og miljøet på Lone skule. Elevrepresentantene er godt forberedt og har mange innspill til hvordan de kan bidra til et godt skolemiljø. Lærer Torhild Garmanslund forteller om skolens antimobbeprogram, og foreldrenes syn blir formidlet av KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

16 representanter fra FAU (Foreldrerådets arbeidsutvalg). Refleksjon Etter 45 minutters ivrig notering er fagoppfølger Ole Ekroll klar til å oppsummere. I fellesskap skal det så lages en konklusjon for skolens videre arbeid og mulig samarbeid med fagavdelingen. Deretter er det tid for en pause, før skolens arbeid med lesing skal gjennomgås. - Fagoppfølgingen har hjulpet oss til å bli mer reflektert over vår egen praksis. Det er positivt at skolens resultater kan bli brukt på denne måten ikke for å rangere, men for å se hva vi bør gjøre noe med, sier rektor Lars Håbrekke. Oppfølging hele året Etter det årlige heldagsmøtet legger fagoppfølgingsteamet og skolen sammen en plan for hvordan skolen bør arbeide videre og mulige forbedringstiltak. Det lages også skreddersydde opplegg tilpasset den enkelte skole, og her kan fagavdelingen eller andre samarbeidspartnere tilby støtte. Fagavdelingen er også et støtteapparat for skolene gjennom hele året. På Lone skule står lesing aller øverst på prioriteringslisten. - Fagavdelingen har vært en ressurs og støttet oss i arbeidet vårt for å heve skolens kompetanse på lesing. Det har vært veldig positivt å trekke dem inn i prosessene våre, sier rektor Lars Håbrekke. Utvikling og kontroll Fagdirektør for barnehage og skole, Odd Harald Hundvin, påpeker at både kontroll og utvikling er viktige elementer i fagoppfølgingen. - Som skoleeier må vi vite hva skolene gjør, og samtidig hjelpe dem og legge til rette for videre utvikling. Et brevtilsyn kan aldri overta for fagoppfølgingen. Disse heldagsmøtene er viktige. Vi har kun tellingene og må ut i skolene for å få fortellingene, sier Hundvin. 4 SYNNØVE AAS informasjonsrådgiver 4 Denne praksisfortellingen ble publisert i Bergenseren nr KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2011

17 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

18 2. TILPASSET OPPLÆRING FAKTA Videreutvikling av vurderingspraksisen Leselos innkjøpt til bruk i bergensskolen Forskjell mellom gutter og jenters læringsutbytte Bergensskolen har høyest grunnskolepoeng av storbyene Visjonen for Bergensskolen er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole». Visjonen indikerer at alle elever skal få tilpasset opplæring. Det betyr at den enkelte elev skal få læringsmål som han eller hun faktisk kan klare å nå. Læreren må derfor kjenne elevens kompetanse og bruke oppgaver og/eller prøver for å kartlegge denne. Elever som får altfor vanskelige utfordringer, vil oppleve at de ikke mestrer. Tilpasning kan skje ved at læreren gir elevene oppgaver av forskjellig vanskelighetsgrad eller oppgaver hvor læringsmålene er differensiert. Tilpasset opplæring innebærer likeverd, inkludering, demokratiforståelse og en aksept for mangfold og variasjon som opplæringen bør inneholde. Tilpasset opplæring Læring skjer i stor grad i fellesskap og samhandling med andre. Gjennom valg av strategier og tiltak som omfatter bl.a. organiseringsformer, ressursutnyttelse, samhandlingsmåter, fordeling av roller og ansvar og kommunikasjonsformer, skal skolen gi elevene et tilpasset opplæringstilbud som både stiller krav og forventninger ut fra den enkelte elevs forutsetning for å lære, samtidig som det gir en opplevelse av mestring. Å videreutvikle lærernes evne til klasseledelse for å kunne gi god veiledning og vurdering, å fange opp at en elev har behov for hjelp når det oppstår et problem, og å ha et godt samarbeid hjem-skole er sentralt i dette arbeidet. Elevenes totale læringsutbytte er skolens viktigste målsetting. Praksisfortellingen fra Apeltun skole i slutten av dette kapitlet er et eksempel på noe av det som gjøres i bergensskolen for å legge til rette for tilpasset opplæring. Faglig veiledning og vurdering Lærerens tilbakemelding til elevene er en av de faktorene som har størst betydning for eleven sitt læringsutbytte. Det er et sentralt virkemiddel for tilpasset opplæring. Temaet «vurdering» omfatter både vurdering av den enkelte elev med perspektiver på vurdering for læring og vurdering av læring. Læreren må ha god kjennskap til elevene for at veiledningen/vurderingen skal bli så realistisk og tilpasset som mulig. I tillegg til veiledning og vurdering i det daglige arbeidet, har elevene minst en gang hvert halvår rett til en samtale med kontaktlæreren om sin utvikling. Det gir eleven mulighet til å utvikle selvinnsikt som igjen gir mulighet til aktivt å bidra til egen og fellesskapets læring. I Bergen kommune har enkeltskoler og bydeler i løpet av skoleåret deltatt på ulike kurs og samlinger for å få faglige bidrag til eget arbeid med vurdering. Elevvurdering inngår i flere pågående pedagogiske program som Leselos og Regnelos. Disse programmene har som mål å bidra til at elevene aktivt deltar i sin egen læringsprosess alene og sammen med andre, slik at de «blir betre i stand til å reflektere over og vurdere eige arbeid og eigen framgang, og kunne samtale om eiga læring med lærar og foreldre/føresatte.» (Stortingsmelding nr ). Skolens vurderingspraksis er og tatt inn som element i de faglige standardene som brukes i fagoppfølgingen. Dermed blir vurdering et tema i drøftingen av kvalitetstilstanden ved alle skolene og fagavdelingen veileder skolene i ettertid hvis skolene har behov for det. Det legges vekt på hjelp til utvikling av vurdering i lokale fagplaner og veiledning til kriterieutvikling og metodehjelp. 18 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2011

19 Elevvurdering er tatt inn som en del av skolenes handlingsplaner, og det tas opp i ledersamtalene mellom rektor og områdelederne. Elevundersøkelsen viser i hvilken grad elevene opplever at de får god veiledning. Indeksen «faglig veiledning» i elevundersøkelsen inkluderer i hvor stor grad elevene opplever at de får vite hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skalaen er 1-5 der høy verdi betyr positivt resultat. Det er små forskjeller mellom de største byene. Trinn 7 Trinn 10 Bergen Stavanger Oslo Trondheim Bergen Stavanger Oslo Trondheim Faglig veiledning 3,4 3,4 3,5 3,3 3,1 3,3 3,2 3,0 Det er en stor utfordring å få til en enhetlig vurderingspraksis i bergensskolen. Bevisst bruk av vurderingsverktøy som er til rådighet på læringsplattformen itslearning, er en mulighet og en utfordring for skoler og lærere fordi den digitale kompetansen varierer. Faglig veiledning skal bl.a. gi elevene mestringstro og motivasjon for skolearbeid. Elever på barnetrinnet har høyere motivasjon for å lære enn elever på ungdomstrinnet, og jenter er mer motivert for å gjøre skolearbeid enn guttene. På 5. trinn er 69,9 % av guttene helt enig eller litt enig at de «liker å gjøre skolearbeid», mens 82,0 % av jentene er helt enig eller litt enig i det. Tilsvarende tall for 10. trinn er 35,7 % for guttene og 40,3 % for jentene. Det er en utfordring å tilpasse opplæringen slik at motivasjonen forbedres for guttene generelt og for elever på ungdomstrinnet. PÅSTAND: Jeg liker å gjøre skolearbeid. Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig Litt uenig Helt uenig 5. trinn gutt/mann 22,83 % 47,24 % 18,50 % 5,51 % 5,91 % 5. trinn jente/kvinne 33,20 % 48,80 % 12,80 % trinn gutt/mann 13,15 % 48,00 % 20,06 % 10,13 % 8,67 % 7. trinn jente/kvinne 16,96 % 49,13 % 22,35 % 7,51 % 4,05 % 10. trinn gutt/mann 6,20 % 29,49 % 26,28 % 19,76 % 18,27 % 10. trinn jente/kvinne 7,48 % 32,77 % 31,61 % 16,54 % 11,59 % Kilde: Elevundersøkelsen Tidlig innsats Flest mulig elever skal ivaretas i den ordinære grunnopplæringen gjennom tilpasset opplæring. Elever med behov for støtte og hjelp skal fanges opp gjennom tidlig innsats. «Tidlig innsats» betyr både innsats på et tidlig tidspunkt i barn og ungdoms liv, og innsats når problemer oppstår eller avdekkes om det er i førskolealder, grunnskoleopplæringen eller i voksen alder. Spesialundervisning Når eleven ikke får utbytte av ordinær undervisning, gis et tilbud om spesialundervisning. Ut fra en sakkyndig vurdering utført av pedagogisk psykologisk tjeneste gjøres det et vedtak om spesialundervisning. Behovet for spesialundervisning er knyttet både til den enkelte elevs læreforutsetninger og skolens læringsmiljø. Antall elever som mottar spesialundervisning i Bergen er forholdsvis lavt, men det øker i likhet med landet forøvrig. Det er en utfordring. Økningen er imidlertid noe mindre enn i de fleste andre storbykommunene. Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning er også forholdsvis lavt i Bergen. KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

20 Andel elever som får spesialundervisning + andel elever ved spesialskoler Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning Bergen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 6,8 % 7,2 % 6,1 % 8,9 % Skoleåret ble nærmere 2400 elever i bergensskolen meldt til PPT for utredning. Av disse ble 1933 elever tilrådd spesialundervisning. Det tilsvarer 6,8 % av elevene. På nasjonalt nivå var det i skoleåret ,4 % av alle elever som fikk spesialundervisning. Prosentandelen øker med trinnene. Det er flest vedtak på 10. trinn på ungdomstrinnet (11,7 %), og færrest på 1. trinn (4,3 %). Også bergensskolen har flere vedtak om spesialundervisning på 10. trinn (9,82 %) enn på 1. trinn ( 4,1 %) i skoleåret I Bergen kommune får 2,4 % av barna i barnehagen spesialpedagogisk hjelp. Strategier for tidlig innsats Byrådet har høsten 2011 utarbeidet en strategi for tidlig innsats der målsettingen er å styrke barnehagenes og skolenes arbeid med tettere og mer systematisk oppfølging av barn og unge tidlig i læringsløpet for å redusere behovet for spesialundervisning senere. Det er avsatt 6,5 mill. kr. til et pilotprosjekt i Prosjektet skal være rettet mot barn i alderen 4-8 år, hvor målsettingen er å styrke samarbeidet og å sikre sammenhengen i overgangen mellom barnehager og skoler. I forbindelse med dette prosjektet inviterte byrådsavdelingen for barnehage og skole pedagoger som underviser på trinn høsten 2011 sammen med pedagoger for de eldste barna i barnehagene til en 2-dagers samling. Alternative opplæringstilbud Bergen kommune har flere ulike alternative opplæringstilbud for elever med spesielle behov. Alle elever har i utgangspunktet rett til opplæring ut fra egne forutsetninger på sin nærskole. Det kan likevel i enkelte tilfeller være aktuelt å organisere egne tiltak. På ungdomstrinnet er det organisert ulike tiltak for elever som trenger et tilbud en til to dager i uken. Her er fokus på mestring, samspill og skolefag. Skolene i Arna, Fana, Bergenhus og Årstad har fått tildelt ressurser til å organisere tilbud knyttet til egen skole. I Fyllingsdalen samarbeider de to ungdomsskolene om tilbudet Feltskolen. Alle skolene kan benytte seg av tilbud som Posidriv, A-opp, Motivasjon og mestring og Alvøen-prosjektet. Disse er knyttet til de to alternative skolene Godvik og Alrekstad. Alrekstad og Godvik skoler har tidligere i hovedsak hatt heltidsplasser for elever på ungdomstrinnet med omfattende samspillsvansker. Fra høsten 2011 brukes 6 plasser ved hver skole til korttids- og deltidstilbud rettet også mot elever på barnetrinnet. Målet er å komme i gang med tiltak på et tidligere tidspunkt for å forebygge mer alvorlige vansker på ungdomstrinnet. Fra høsten 2011 er internatet på Alrekstad nedlagt. Det er opprettet et sosialpedagogisk tilbud på ettermiddagstid ved både Alrekstad og Godvik skoler Reiselærertjenesten som er knyttet til de to alternative skolene, skal bistå nærskolene i forbindelse med elever med samspillvansker slik at de mestrer deltakelse i sin ordinære klasse. Reiselærerne benytter også ulike arenaer utenfor nærskolen for å bygge opp elevenes selvfølelse og relasjonskompetanse. Tilbudet Motpol som er rettet mot jenter drives av reiselærertjenesten. Alrekstad og Godvik har fra høsten 2011 utvidet sin utadrettede virksomhet ved å tilby barneskolene korttids- og deltidsstiltak for elever/klasser som har behov for støtte i arbeidet med klassemiljø/samspill. Det er gjort vedtak om etablering av kompetansesenter for barn og unge med samhandlingsvansker. Senteret skal samhandle med nærskolene gjennom veiledning, støtte og oppfølging for å utvikle stabile, trygge og inkluderende læringsmiljøer. Kompetansesenteret skal legge vekt på å være utadrettet og arbeide systematisk mot skolene med forebyggende tiltak. 20 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2011

21 Bergen kommune har en skole for elever med utviklingshemming/store lærevansker - Tveiterås skole. Det finnes i tillegg avdelinger for denne gruppen elever knyttet til flere skoler i de ulike bydelene. Det er Loddefjord skole, Sandgotna skole, Kalvatræet skole, Åstveit skole, Nordnes skole, Rothaugen skole, Hop skole, Ytrebygda skole og Landås skole. Disse avdelingene varierer i antall fra 6 til ca. 40. Skolen samarbeider med ulike etater i tverrfaglige team. Her diskuteres skolens læringsmiljø og systematiske arbeid i forhold til skolens spesialundervisning/ tilpassede opplæring til elever med spesielle behov. På møtene skal de ulike etatene sammen med skolen dele kunnskap, reflektere sammen og gi råd, slik at barn og unge får tilbud om rask, helhetlig og riktig hjelp. Tiltak på ungdomstrinnet SNU-prosjektet er et treårig prosjekt for kvalitetsutvikling i ungdomsskolen, med særlig vekt på skoler i områder med levekårsutfordringer. Forkortelsen SNU står for skole, næringsliv og utdanningsinstitusjoner, og prosjektets intensjon er å øke elevenes motivasjon for læring og videre utdanning og å øke læringsutbyttet generelt. Prosjektet legger opp til et samarbeid mellom ungdomsskole, næringsliv og aktuelle utdanningsinstitusjoner. De sentrale tiltakene innen SNU-prosjektet er forsterket fagoppfølging, utprøving av intensivopplæring ved overgang fra barneskole til ungdomsskole (tidlig innsats), ekstra støtte gjennom tettere oppfølging og økt fokus på karriereveiledning, blant annet gjennom et utvidet tilbud om utprøving i arbeidslivet. SNU-prosjektet er nå godt i gang på åtte skoler. Det er imidlertid for tidlig å si noe om effekten av tiltakene. Våren 2011 startet prosjektet Ny Giv på åtte ungdomsskoler som et tilbud om intensivundervisning på 10.trinn. Det er et tre-årig prosjekt som har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Det legges vekt på å øke elevenes motivasjon for læring, gi dem tro på at de kan lære og å gi elevene gode læringsstrategier. 113 elever fikk tilbud om å delta i Ny GIV intensivopplæring, herav var det 99 som takket ja. 11 elever sluttet i løpet av våren. Totalt gjennomførte 88 elever intensivundervisningen. Bakgrunnen for prosjektet er at mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og for svake faglige prestasjoner til å kunne gjennomføre en ordinær videregående opplæring. Karakterene til dem som deltok i Bergen økte gjennomsnittlig med 15 %. Antall elever som ikke har vurderingsgrunnlag ble redusert betraktelig. Sammen med uttalelser fra foreldrene, kan det antyde at tilbudet økte motivasjon og innsats for skolearbeidet generelt. Fra våren 2012 skal tilbudet om Ny Giv omfatte alle skoler med ungdomstrinn i Bergen kommune. Minoritetsspråklige elever Nyankomne elever har ekstra store utfordringer ved at de både skal lære et nytt språk og følge opplæringen på sitt alderstrinn. I Bergen gis det et ett-årig tilbud for elever fra trinn som går det første året i norsk skole. Tilbudet gis ved Nygård skole som er en sentral mottaksskole. Elevene og foreldrene/ foresatte kan velge om de vil ta imot tilbudet eller ikke. Målsettingen med tilbudet er at de får en opplæring i norsk for raskest mulig å kunne følge ordinær opplæring på sitt trinn. Til og med skoleåret hadde Nygård skole ansvaret for å ta imot og kartlegge den enkelte elevs behov for et innføringstilbud. Fra høsten 2012 er det nærskolen som skal ta imot nyankomne minoritetsspråklige elever og kartlegge behovet for opplæring. Voksenopplæring Opplæringsloven 4 gir voksne rett til grunnskoleopplæring. Tilbudet er gratis. Bergen voksenopplæring er Bergen kommune sin skole for opplæring av voksne. De elevene som mottar opplæring på årsbasis, mottar opplæring knyttet til basisfagene i grunnskole for voksne, norsk, matematikk og samfunnsfag i tillegg til norskinnlæring for fremmedspråklige. KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

22 Videre gir skolen rehabilterende og habiliterende opplæring til voksne med opplæringsbehov i grunnleggende ferdigheter. Dette gjelder f.eks. lesing, skriving, grunnleggende matematikk, forskjellige kommunikasjonsferdigheter, synspedagogisk trening, mobilitet og punktskrift for blinde, tegnspråk og hjelpemiddelopplæring bl.a. dataverktøy for synshemmede. I tillegg til de lovpålagte oppgavene Bergen voksenopplæring utfører på vegne av Bergen kommune, har skolen etablert tilleggstjenester. Dette er for eksempel salg av synspedagogiske tjenester til omlandskommuner og spesialpedagogiske/logopediske tiltak i forhold til barnehagebarn og grunnskolebarn i Bergen. I løpet av forrige skoleår hadde Bergen voksenopplæring mellom 250 og 300 elever, i overkant av 100 er elever med opplæringstilbud hele skoleåret, mens de resterende er deltakere som begynner og avslutter sin opplæring i løpet av hele året. Forvaltning av skolens ressurser Økonomi Bergen kommune ligger under gjennomsnittet for ressurstildeling per elev når en sammenligner skolene i ASSS-kommunene, og Bergen har også i flere år hatt større gruppestørrelser enn de andre storbyene unntatt Oslo. Det er ikke lovfestet noe tall for lærertetthet, men departementet sendte i høst ut til høring et lovforslag om å tallfeste lærertettheten og for å sikre at klassene/gruppene ikke blir for store. Netto driftsutgifter i kroner til grunnskoleundervisning ( ), konsern per elev Gjennomsnittlig elevtall per gruppe, årstrinn Bergen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS ,0 15,5 14,7 16,1 Den enkelte skole har ansvar for forvaltning av skolens ulike ressurser slik at de kan gi elevene en god tilpasset opplæring. Faktorer som er viktige for en god forvaltning og strategisk bruk av skolens ressurser er bruken/fordelingen av og disponeringen av de ansatte, organisering av elevene i fleksible grupper, å sikre høy kompetanse hos ansatte og vurdering av innkjøp. Bergen kommune har gode innkjøpsavtaler. Personalmessige ressurser - timeplanlegging Det er stor enighet om at stabile grupper eller klasser er bra for elevenes læring og behov for sosial tilhørighet. Opplæringsloven sier at størrelsene på elevgruppene skal være pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlige. Å ha små grupper for de yngste er et uttrykk for tidlig innsats, og det kan være viktig for hvordan elevene lykkes seinere i skoleløpet. Men elevene er en sammensatt gruppe, så for deler av opplæringa kan elevene med fordel deles i fleksible grupper etter behov uansett trinn. God kommunikasjon og godt samarbeid mellom skolens ansatte på ulike nivå, evne til klasseledelse og god vurdering/veiledning av elevene, er grunnlaget for å få dette til. En viktig forutsetning for å ha ansatte med høy faglig og pedagogisk kompetanse er å bruke ressurser på en kontinuerlig etter- og videreutdanning. Bergen kommune har i egen regi og i samarbeid med departementet gitt tilbud om etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere. Innkjøp av undervisningsprogram og undervisningsmidler Fagoppfølgingen har vist at mange lærere mangler verktøy/strategier for hvordan de kan planlegge undervisningen for å inkludere alle elevene. Fagavdelingen har derfor en bevisst strategi for å utvikle lærernes register og dermed skape større forståelse for hva tilpasset opplæring er og hvordan den skal drives. I den forbindelse har Bergen kommune kjøpt programmet Leselos. Skoleåret 2011/2012 har 33 skoler startet opp med dette programmet. Det er utarbeidet rutiner for skolering av alle lærer 22 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2011

23 og ledere på de skolene som deltar i Leselos. Gode erfaringer med programmet Leselos har medført at bergensskolen er i gang med å utvikle et nytt program - Regnelos - etter samme mal som Leselos. Elevenes læringsutbytte styrkes ved å bruke praksisnære, hverdagslige og relevante læringsaktiviteter. Gode læreprosesser fremmer utviklingen av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Bergensskolen har gjennom NORM-prosjektet lagt til rette for gode rammefaktorer for læreprosesser i realfag som fremmer elevenes Nysgjerrighet, Opplevelser, Refleksjon og Mestring. Det er avsatt midler til utstyr og kompetanseheving til skolene. Dette kan også sees på som en bestemt norm (=standard) for hvordan tilpasset opplæring skal gjennomføres. Realfag har vært satsingsområde i Bergen kommune i tre år, og sentralt har det vært kjøpt inn mye undervisningsutstyr for å undervise etter «Hands on» prinsippet. Det er metoder som bygger på ulike lærinsgsstrategier. Byrådet har lagt fram en ny strategi for hvordan realfagsprosjektet skal videreføres i neste 4-års periode. Resultater - Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Utviklingen i grunnskolepoeng Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Bergen 41,0 41,1 41,3 41,2 Oslo 40,2 40,5 40,9 40,5 Stavanger 39,9 39,6 40,4 39,8 Trondheim 39,8 39,9 39,8 40,2 Resultatene i tabellen over viser at Bergen de siste fire årene har hatt de høyeste grunnskolepoengene av storbyene. Det er positivt. Tabellen under viser at jenter og gutter får samme eksamensresultat i matematikk, men jentene gjør det bedre enn guttene i alle andre fag. Det er en utfordring. KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN

24 Samarbeid hjem-skole Foreldrene/de foresatte har hovedansvaret for sine barn, og de har stor betydning for barnas motivasjon og læringsutbytte. Opplæringsloven sier at kontaktlærer skal ha minst to strukturerte og planlagte samtaler med foreldre/foresatte i løpet av et skoleår. Samtalene skal omhandle elevens trivsel, arbeid og utvikling i forhold til kompetansemålene. I møtene avklares ansvar, roller og forventinger til hverandre om samarbeidet om elevens læring faglig og sosialt. Det gir et godt grunnlag for tilpasset opplæring for elevene. I et samfunn i rask utvikling, kan det være vanskelig å være foreldre. Noen bydeler og noen skoler tilbyr foreldrekurs for å styrke foreldre/foresattes rolle. Laksevåg bydel tilbyr foreldrekurset COPE (Community Parent Education) til alle foreldre/foresatte på 1. trinn. Fyllingsdalen bydel og deler av Laksevåg bydel tilbyr foreldreveiledningsprogrammet PMTO (Parent Management Training Oregon) til enkeltelevers foreldre/foresatte. Disse programmene bygger på det samme grunnlaget som blant annet PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling) og ART (Aggression Replacement Training). Det gjør at sammen legger disse programmene et godt grunnlag for konkret og konstruktivt samarbeid. Det er en utfordring at denne type tilbud ikke tilbys foreldre i alle bydelene. Bergen kommune har siden høsten 2007 hatt et forsøk med kommunalt foreldreutvalg, BKFU. Målsettingen med utvalget var å videreutvikle og sikre et godt samarbeid hjem-skole. Høsten 2011 startet en evaluering av ordningen. # # Utfordringer Å øke kompetansen i vurdering generelt og gjennom bruk av itslearning Å tilpasse undervisningen for å øke elevenes trivsel og motivasjon for læring på ungdomstrinnet, slik at flere kan starte og fullføre en ordinær videregående opplæring Å hindre at antall elever som har behov for spesialundervisning øker Å ha kontinuerlig fokus på foreldresamarbeid i alle bydelene 24 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN 2011